Innkalling av Formannskapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling av Formannskapet"

Transkript

1 OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 18:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf , sms til eller per epost til Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. Sakliste Saknr Tittel 059/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 060/15 Godkjenning av møtebok 061/15 Referatsaker og meldingar 062/15 Val av stad for skuleutbygging for Hauge - Valestrand 8. juni 2015 Kari Foseid Aakre ordførar Bente Skjerping sekretær

2 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 059/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1875 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste vert godkjent. Saksopplysningar: Innkalling med saksliste er send ut.

3 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 060/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1875 Godkjenning av møtebok 32T Protokoll - Formannskapet Møtebok frå vert godkjend. Saksopplysningar: Møteprotokoll er send ut til godkjenning.

4 OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:50 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Jarle Skeidsvoll KRF Varaordførar Jørgen Martin Sandal SP Medlem Ingemar Tepstad H Medlem Berit Moslett Borge H Medlem Forfall meldt frå medlem Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Eli Hole AP Medlem Ragnar Tyssebotn FRP Medlem Frammøtte varamedlemmer Parti Erstatter medlem Øyvind Litland AP Kari Foseid Aakre Johannes Bysheim AP Eli Hole Hildegunn Mo FRP Ragnar Tyssebotn Følgjande frå administrasjonen møtte: Rådmannen og utvalssekretæren Sakliste Saknr Tittel 047/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 048/15 Godkjenning av møtebok 049/15 Referatsaker og meldingar 050/15 Økonomirapportering pr 1. tertial /15 Revidert budsjett /15 Økonomiplan /15 Ny vurdering av kommunalt vedtak om fri skuleskyss

5 054/15 Vedtak av planprogram til kommuneplanen sin samfunnsdel planid /15 Vedtak om oppstart av prosjekt for kartlegging og verdisetting av friluftsområde i Osterøy kommune 056/15 Forvaltningsrevisjon - vedlikehald av kommunale bygg. Plan for oppfølging. 057/15 Søknad om salsløyve for drikk med inntil 4,7% alkoholinnhald i samband med eigarskifte 058/15 Førebuing av generalforsamlingar - Osterøy Aktiv AS og Osterøy Utbygging AS I ordføraren sitt fråver vart møtet leia av varaordførar Jarle Skeidsvoll

6 047/15: Godkjenning av innkalling og sakliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent FORMANNSKAPET Det var ikkje merknader til innkalling og saksliste. FS - 047/15 VEDTAK: Innkalling og sakliste vert godkjent /15: Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møtebok frå vert godkjend FORMANNSKAPET Møteprotokoll frå vart delt ut i møtet Det var ikkje merknader til utsend møteprotokoll. FS - 048/15 VEDTAK: Møtebok frå vert godkjend /15: Referatsaker og meldingar Rådmannen sitt framlegg: Referatsakene vert tekne til vitande.

7 FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 049/15 VEDTAK: Referatsakene vert tekne til vitande /15: Økonomirapportering pr 1. tertial 2015 Rådmannen sitt framlegg: Samla avviksprognose for Osterøy kommune for året 2015 vert av rådmannen sett til kr 0 i avvik ved årets slutt. Økonomirapport pr 1. tertial vert teken til vitande FORMANNSKAPET Rådmannen orienterte kort økonomisituasjonen så langt, og endringar i inntekter og utgifter. Rådmannen legg til grunn prognose kr 0 i avvik ved årslutt AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 050/15 VEDTAK: "Økonomirapport pr 1. tertial vert teken til vitande."

8 051/15: Revidert budsjett 2015 Rådmannen sitt framlegg: Skriv inn forslag her FORMANNSKAPET Rådmannen gjorde slikt framlegg. "Saka vert trekt frå sakslista til dette møtet." Formannskapet slutta seg til framlegget. FS - 051/15 VEDTAK: Saka vart trekt frå sakslista /15: Økonomiplan Rådmannen sitt framlegg: Skriv inn forslag her FORMANNSKAPET Ass. rådmann orienterte om folketalsutviklinga i kommunen og framskriving av denne. Vidare om utdanningsnivå og sysselsette fordelt på ulike næringar. Rådmannen orienterte kort om inntektsføresetnader, kort om framlagt kommuneproposisjon og konsekvensar av endringar og om kommunereforma og arbeidet med denne. Rådmannen vil leggja fram ein førebels rapport til heradsstyret i junimøtet Det vart ikkje gjort vedtak i tilknyting til orienteringane. Formannskapet kjem tilbake til behandling av økonomiplanen og innstilling til heradsstyret i neste møte. Saksdokumenta vert sende ut fredag eller måndag

9 FS - 041/15 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka FORMANNSKAPET Ordføraren gjorde slikt framlegg: "Framlegg til Økonomiplan for vert å leggja fram for heradsstyret til behandling og vedtak." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg med slik endring som foreslått i møtet - samrøystes vedteke FS - 052/15 VEDTAK: "Framlegg til Økonomiplan for vert å leggja fram for heradsstyret til behandling og vedtak." /15: Ny vurdering av kommunalt vedtak om fri skuleskyss Rådmannen sitt framlegg: Vegstrekkja Øvre Mjelde Haus skule vert rekna som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg for dei yngste elevane i 1. 4.trinn. Elevane i desse årstrinna vil få fri skuleskyss. Vedtaket vert lagt inn som tillegg til vedtaket om særleg vanskeleg eller farleg skuleveg frå i FS-065/13. Vegstrekkja Vikne Haus skule vert rekna som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg for elevane i 1.-7.trinn. Elevane i desse årskulla vil få fri skuleskyss. Vedtaket vert lagt inn som endring til vedtaket om særleg vanskeleg eller farleg skuleveg frå i FS-065/13. Vedtak for vegstrekkja Hauge Valestrand vert uendra. Klager på på vedtak om fri skuleskyss vert i ettertid lagt fram for politisk handsaming.

10 KOMITE FOR OPPVEKST, IDRETT OG KULTUR Leiar gjorde slikt felles framlegg om endring og tillegg: "Med bakgrunn i ROS-analysen for strekninga Hauge - Valestrand vert det gjeve fri skuleskyss for born som bur meir enn 1,4 km langs fv. 567 (rett sør-aust for bensinstasjonen) frå avkjøringa til skulen på Valestrand. Rådmannen må leggja fram ei sak for komiteen hausten 2015 med ny samla gjennomgang av kva vegstrekkje som skal vurderast som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg." AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg med slik endring som foreslått i møtet vart samrøystes vedteke. KOIK - 015/15 VEDTAK: Vegstrekkja Øvre Mjelde Haus skule vert rekna som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg for dei yngste elevane i 1. 4.trinn. Elevane i desse årstrinna vil få fri skuleskyss. Vedtaket vert lagt inn som tillegg til vedtaket om særleg vanskeleg eller farleg skuleveg frå i FS-065/13. Vegstrekkja Vikne Haus skule vert rekna som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg for elevane i 1.-7.trinn. Elevane i desse årskulla vil få fri skuleskyss. Vedtaket vert lagt inn som endring til vedtaket om særleg vanskeleg eller farleg skuleveg frå i FS-065/13. Hauge Valestrand: fri skuleskyss for born som bur meir enn 1,4 km langs fv. 567 (rett sør-aust for bensinstasjonen) frå avkjøringa til skulen på Valestrand Klager på på vedtak om fri skuleskyss vert i ettertid lagt fram for politisk handsaming. Rådmannen må leggja fram ei sak for komiteen hausten 2015 med ny samla gjennomgang av kva vegstrekkje som skal vurderast som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg."

11 FORMANNSKAPET AVRØYSTING Alternativ avrøysting Rådmannen sitt framlegg - 0 røyster KOIK sitt framlegg - samrøystes (2AP,2H,1KRF, 1FRP,1SP) FS - 053/15 VEDTAK: Vegstrekkja Øvre Mjelde Haus skule vert rekna som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg for dei yngste elevane i 1. 4.trinn. Elevane i desse årstrinna vil få fri skuleskyss. Vedtaket vert lagt inn som tillegg til vedtaket om særleg vanskeleg eller farleg skuleveg frå i FS-065/13. Vegstrekkja Vikne Haus skule vert rekna som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg for elevane i 1.-7.trinn. Elevane i desse årskulla vil få fri skuleskyss. Vedtaket vert lagt inn som endring til vedtaket om særleg vanskeleg eller farleg skuleveg frå i FS-065/13. Hauge Valestrand: fri skuleskyss for born som bur meir enn 1,4 km langs fv. 567 (rett sør-aust for bensinstasjonen) frå avkjøringa til skulen på Valestrand Klager på på vedtak om fri skuleskyss vert i ettertid lagt fram for politisk handsaming. Rådmannen må leggja fram ei sak for komiteen hausten 2015 med ny samla gjennomgang av kva vegstrekkje som skal vurderast som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg." /15: Vedtak av planprogram til kommuneplanen sin samfunnsdel planid Rådmannen sitt framlegg: Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel planid vert vedteke jf. Plan-og bygningslova

12 FORMANNSKAPET AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 054/15 VEDTAK: "Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel planid vert vedteke jf. Plan-og bygningslova " /15: Vedtak om oppstart av prosjekt for kartlegging og verdisetting av friluftsområde i Osterøy kommune Rådmannen sitt framlegg: Formannskapet vedtek at Osterøy kommune startar opp prosjekt for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i tråd med saksframlegget FORMANNSKAPET Referansegruppa - innspel om å ta med idrettslag AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 055/15 VEDTAK: "Osterøy kommune startar opp prosjekt for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i tråd med saksframlegget."

13 056/15: Forvaltningsrevisjon - vedlikehald av kommunale bygg. Plan for oppfølging. Rådmannen sitt framlegg: Skriv inn forslag her "Framdrift som skissert i rådmannen si vurdering vert teken til vitande." FORMANNSKAPET "Framdrift som skissert i rådmannen si vurdering vert teken til vitande." Til møtet vart følgjande dokument delte ut - kommunale bygg - vedlikehaldsbehov oversikt kommunale eigedomar - tilstandsrapport kommunale bygg AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 056/15 VEDTAK: "Framdrift som skissert i rådmannen si vurdering vert teken til vitande."

14 057/15: Søknad om salsløyve for drikk med inntil 4,7% alkoholinnhald i samband med eigarskifte Rådmannen sitt framlegg: Innstilling til vedtak i heradsstyret: I medhald av alkohollova 1-4a, 1-4b, 1-6, 1-7, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 3-1, andre ledd og 3-7 vert det gjeve salsløyve for drikk med inntil 4,7% alkoholinnhald (gruppe 1) for følgjande verksemder: Løyvehavar Salsstad Styrar og stedfortredar for løyvet Norsk Butikkdrift AS, Rimi, Lonevåg Styrar: Camilla Lohne, f org.nr Stedfortredar: Bente Lone, f Løyveperiode: Sal- og utlevering av alkholhaldig drikk gruppe 1 kan skje i butikken si opningstid, då avgrensa til tida mellom kl kl på kvardagar og kl kl på dagar før sun- og heilagdagar med unntak for dagen før Kristi Himmelfartsdag, 1. mai og 17.mai, jfr. alkohollova 3-7. Løyvehavarar, styrarar og stedfortredarar vert godkjende FORMANNSKAPET Ved behandlinga vart det stilt spørsmål om oppgitt styrar og stedfortredar er korrekt. Rådmannen avklarar dette før heradsstyret si behandling AVRØYSTING Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd Tilrådinga vart gjort med atterhald om at det er oppgitt rett styrar og stedfortredar for løyvet.

15 FS - 057/15 VEDTAK: Innstilling til vedtak i heradsstyret: I medhald av alkohollova 1-4a, 1-4b, 1-6, 1-7, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 3-1, andre ledd og 3-7 vert det gjeve salsløyve for drikk med inntil 4,7% alkoholinnhald (gruppe 1) for følgjande verksemder: Løyvehavar Salsstad Styrar og stedfortredar for løyvet Norsk Butikkdrift AS, Rimi, Lonevåg Styrar: Camilla Lohne, f org.nr Stedfortredar: Bente Lone, f Løyveperiode: Sal- og utlevering av alkholhaldig drikk gruppe 1 kan skje i butikken si opningstid, då avgrensa til tida mellom kl kl på kvardagar og kl kl på dagar før sun- og heilagdagar med unntak for dagen før Kristi Himmelfartsdag, 1. mai og 17.mai, jfr. alkohollova 3-7. Løyvehavarar, styrarar og stedfortredarar vert godkjende /15: Førebuing av generalforsamlingar - Osterøy Aktiv AS og Osterøy Utbygging AS Rådmannen sitt framlegg: Rådmannen gjer ikkje framlegg FORMANNSKAPET Osterøy Aktiv AS Val Ordføraren gjorde slikt framlegg (i samsvar med tilråding frå Valnemnda): "Vara Nina Brattholmen Nyheim, ny." Osterøy Utbygging AS Attval av styremedlemmer, varamedlemmer, leiar og nestleiar.

16 AVRØYSTING Framlegga vart samrøystes tilrådd. FS - 058/15 VEDTAK: Tilråding til val på generalforsamlinga "Osterøy Aktiv AS - Nina Brattholmen Nyheim, vara - ny. Osterøy Utbygging AS - Jarle Skeidsvoll, medlem - attval m/vara Kåre Stokken - attval, Ragnar J. Tyssebotnen, medlem - attval m/vara Sigmund Faugstad - attval, Kjellaug Hartveit, medlem, attval m/vara Jørgen Martin Sandal, attval. Leiar Jarle Skeidsvoll, attval. Nestleiar Veronica Ahmer, attval." Orientering Påminning om ekstra formannskapsmøte 10. juni og påmeldingsfrist for arrangement i Osterøyhallen same dag Til å skriva under møteprotokollen saman med ordføraren vart desse valde: Jørgen Martin Sandal og Ingemar Tepstad Lonevåg, Bente Skjerping Utvalssekretær Jarle Skeidsvoll Jørgen Martin Sandal Ingemar Tepstad Fung. ordførar

17 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 061/15 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Bente Skjerping 15/1875 Referatsaker og meldingar Underliggjande saker: Saksnummer Tittel 1 VS Finansiering av pr Saksnummer Tittel 2 Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Saksnummer Tittel 3 Høyring - Planprogram kompetanse og arbeidskraft "Referatsakene vert tekne til vitande." Saksopplysningar:

18 Fra: Ingvild Hjelmtveit Sendt: 2. juni :07 Til: Si-Radmenn Emne: VS: Finansiering av private barnehager - høring Vidaresender denne meldinga som kom i dag. Kanskje ikkje så aktuelt for dykk med berre kommunale barnehagar, men for Meland sin del er dette ei viktig høyring. Helsing Ingvild Fra: Siri Westgård Sendt: 2. juni :59 Til: e.no; ru en.kommune.no; haugsd ne.no; mmune.no; Ingvild Hjelmtveit; dal.kommune.no; Margret Kopi: Regiondirektører og daglige ledere Emne: Finansiering av private barnehager - høring Til sentralt og fylkesvise RU Jeg viser til artikkel på ks.no om høring om ny finansieringsmodell for private barnehager. KS oppfordrer rådmennene til å legge til rette for at kommunene svarer på denne høringen. KS vil selv legge opp til politisk behandling av vårt høringssvar i hovedstyremøtet 22.6, og publisere vårt høringssvar i etterkant av møtet på ks.no. Utdanningsdirektoratet har lagt opp til at høringene besvares elektronisk, med ja/nei enten/eller knapper og mulighet for utfyllende kommentarer til valgene. Det aller viktigste spørsmålet i høringen er hvorvidt kommunene og andre høringsinstanser vil anbefale en finansieringsmodell som bygger på dagens prinsipp om rammefinansiering (dvs at tilskudd til private barnehager bestemmes ut fra hver enkelt kommunes utgifter til egne barnehager), eller en pålagt nasjonal sats med mulighet for lokale justeringer ut fra forskjeller i bemanning. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) argumenterer aktivt for sistnevnte løsning. På grunn av de kjente administrative utfordringene med dokumentasjon av dagens tilskuddsordning, er det grunn til å tro at flere vil peke på fordelene ved en nasjonal sats. Fra KS sin side har vi imidlertid vært svært opptatt av de overordnede hensyn til lokaldemokrati og rammestyring av kommunesektoren. En påtvunget nasjonal sats for finansiering av private barnehager vil bryte med dette, i en stor og viktig

19 sektor i kommunene. I det høringssvar administrasjonen legger fram til hovedstyret vil vi derfor anbefale hovedstyret å velge alternativet med rammestyring framfor nasjonal sats, og heller i kommentar til svar presisere at en nasjonal sats som er valgfri for den enkelte kommune kan kombineres med fortsatt rammefinansiering som hovedmodell. Dersom dette blir hovedsvaret fra kommunesektoren i høringen, vil de overordnede prinsipper om rammestyring som kommunene tradisjonelt ønsker, bli ivaretatt. Uavhengig av hvilken finansieringsmodell som blir valgt, må skjevhetene i kompensasjonen for pensjon rettes opp. Dette vil også framkomme i høringssvaret KS sender. Denne eposten kan med fordel sendes videre til alle rådmenn og rådmannsnettverk i fylket, slik at alle rådmenn er kjent med høringen og den prosessen som KS legger opp til ved besvarelse av høringen. Ta kontakt med Katrine Stegenborg Teigen eller dersom dere har spørsmål knyttet til denne saken. Med vennlig hilsen Helge Eide Områdedirektør interessepolitikk Executive Director Epost Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

20 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling /3445 Høring finansiering av private barnehager INGEN MERKNADER TIL HØRINGEN 1. OM HØRINGEN 1.1. HØRINGSNOTATET INNLEDNING Utdanningsdirektoratet viser til Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev 19-14: Utredning av modeller for finansiering av ikke-kommunale barnehager og utarbeidelse av tilhørende forskrifter. Departementet har gitt direktoratet i oppdrag å utrede en finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering, og en finansieringsmodell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Utdanningsdirektoratet legger derfor frem høringsnotat om forslag til to alternative modeller for finansiering av private barnehager, med tilhørende forskrifter. Den ene finansieringsmodellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens finansieringsmodell. Den andre finansieringsmodellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Det skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene, som justeres i kommunene med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. Vi har tidligere og i forbindelse med forskriftsarbeidet vært i kontakt med bl.a. fylkesmenn, KS og PBL (Private Barnehagers Landsforbund), som har kommet med innspill til arbeidet. Vi har også hatt kontakt med Kunnskapsdepartementet i prosessen. Kunnskapsdepartementet fastsetter endelig forskrift etter den offentlige høringsrunden. Vi tar sikte på at forskriften trer i kraft januar 2016, men dette avgjøres endelig av departementet INNSPILL Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn uttalelser til oss. Det viktigste

21 spørsmålet vi ønsker innspill på er hvilken av de to alternative finansieringsmodellene som bør innføres. Frist for høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 20. august PRIVATE BARNEHAGER Dagens forskrift omhandler tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Dette omfatter private, statlige og fylkeskommunale barnehager. Av disse barnehagene er det imidlertid mindre enn 20 barnehager som er statlige eller fylkeskommunale. Vi omtaler derfor alle ikke-kommunale barnehager som private barnehager, selv om statlige og fylkeskommunale barnehager også omfattes av regelverket HØRINGSNOTATET VIDERE Videre i del 1 presenterer vi bakgrunnsinformasjon som er relevant for å forstå begge forslagene til nye finansieringsmodeller. I del 2 gjør vi rede for hensyn som kan være avgjørende ved valg av finansieringsmodell. I del 3 presenterer vi de vurderingene som vil være like for begge modellene, bl.a. pensjon, kapitaltilskudd og refusjon mellom kommuner. I del 4 presenteres en videreutvikling av dagens finansieringsmodell. Forslag til forskrift med merknader til denne modellen ligger vedlagt høringen. Del 5 inneholder forslag til en finansieringsmodell som baserer seg på nasjonale satser med lokale justeringer. Forslag til forskrift med merknader til denne modellen ligger vedlagt høringen. I del 6 drøfter vi økonomiske og administrative konsekvenser GJELDENDE RETT Barnehageloven 14 angir kommunens plikt til å finansiere ikke-kommunale barnehager. Hovedformålet med finansieringsmodellen er likeverdig behandling av kommunale barnehager og ikke-kommunale barnehager innenfor den enkelte kommune, jf. 14 tredje ledd. Det følger av lovens 14 at kommunen skal gi godkjente ikke-kommunale barnehager tilskudd hvis de søkte om godkjenning før sektoren ble rammefinansiert 1. januar 2011, og at kommunen kan yte tilskudd dersom barnehagen søkte godkjenning senere. Gir kommunen tilskudd, skal den gi tilskudd til både drifts- og kapitalkostnader etter forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager (forskrift om tilskudd til barnehager) 4 og 5. Det følger av forskriften 8 at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal beregnes ut fra kommunens to år gamle regnskap. Det betyr at kommunens utgifter knyttet til egne barnehager er beregningsgrunnlaget for tilskudd til de private barnehagene i kommunen to år etter. Både tilskuddet til drift og tilskuddet til kapital baserer seg på kommunens to år gamle regnskap. Tilskuddet til driftskostnader beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, jf. forskriften 4. Kommunens pensjonskostnader er en del av beregningsgrunnlaget for driftstilskudd. Kommunen gir i tillegg et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Hvis kommunen ikke har egne kommunale barnehager, skal den benytte nasjonale gjennomsnittssatser. Når det gjelder tilskuddet til kapitalkostnader, kan kommunen velge om den vil beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager eller om den vil benytte nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd, jf. forskriften 5. Forskriften stiller krav om at kommunen skal dokumentere og begrunne at alle relevante kostnader i de kommunale barnehagene er tatt med i beregningen, se 2, jf. 4 og 5. Disse bestemmelsene om begrunnelsesplikt samsvarer med forvaltningslovens regler om kommunens utrednings- og informasjonsplikt KUNNSKAPSGRUNNLAGET

22 I arbeidet med forslag til forskrifter har vi brukt rapporter levert av Senter for økonomisk forskning (SØF), Telemarksforsking (TF) og PricewaterhouseCoopers (PwC). SØF leverte rapporten «Tilskudd til ikke-kommunale barnehager: Kommunenes praktisering av forskrift om likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager» (SØF-rapport nr. 05/12) til Utdanningsdirektoratet i desember Bakgrunnen for dette var overgangen til rammefinansiering av barnehagene fra 1. januar 2011 og innføring av ny forskrift. Rapporten omhandler offentlige tilskudd til private barnehager i perioden , kommunenes praktisering av forskriften og tilskudd og ressursbruk knyttet til barn med nedsatt funksjonsevne. I forbindelse med arbeidet med oppdragsbrev 23-13, utlyste Utdanningsdirektoratet et oppdrag om å vurdere tilskuddet til dekning av kapitalkostnader, håndteringen av kommunens pensjonsutgifter/pensjonskostnader i tilskuddsberegningen og finansieringen av åpne barnehager. Telemarksforsking fikk oppdraget og leverte sin rapport, TF-rapport nr. 333 (2014), til Utdanningsdirektoratet 21. februar Rapporten ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. I forbindelse med arbeidet med oppdragsbrev 19-14, utlyste Utdanningsdirektoratet et oppdrag om å utrede en finansieringsmodell som baseres på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering, utrede om kommunen kan beregne pensjonsutgifter for de barnehageansatte som gruppe og gjøre en helhetlig sammenligning av modellene og konsekvensvurdering. I forslagene til finansieringsmodell skulle leverandør ta høyde for skjevhetene i kapital og pensjon. PwC fikk dette oppdraget og leverte sin rapport (heretter kalt PwC-rapporten) til Utdanningsdirektoratet 22. januar I tillegg til dette leverte PwC også en rapport (heretter kalt PwCs andre rapport) 18. februar der konsekvensene av en modell med nasjonal sats vises mer detaljert. Begge rapportene er publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider. 2. VALG AV FINANSIERINGSMODELL Utdanningsdirektoratet legger frem to alternative forslag til finansieringsmodeller i høringsnotatet her. Den ene finansieringsmodellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens finansieringsmodell, men med enkelte endringer blant annet på pensjon og kapital. Den andre finansieringsmodellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Det skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene, som justeres i kommunene med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. Det sentrale spørsmålet i denne høringen er hvilken av de to alternative finansieringsmodellene som bør innføres. Valget av finansieringsmodell kan blant annet påvirke eierstrukturen i barnehagesektoren og i hvilken grad hensynene bak rammefinansiering ivaretas. Under vil disse virkningene drøftes RAMMEFINANSIERING De to finansieringsmodellene må forholde seg til rammefinansieringen på lik linje med for eksempel skole og pleie og omsorg. Nedenfor viser vi hvordan finansieringsmodellene vil påvirke hensynene bak rammefinansieringen. På bakgrunn av dette presenterer vi første bakgrunnen for dagens finansieringssystem i punkt og hensynene bak rammefinansieringen i punkt Så sammenligner vi dagens modell og forslaget til ny finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen i punkt Deretter gjør vi rede for rammefinansieringens plass i den planlagte kommunereformen og hvordan vi antar at kommunereformen vil påvirke finansieringsmodellene i punkt 2.1.4, før vi oppsummerer i punkt BAKGRUNNEN FOR DAGENS FINANSIERINGSSYSTEM Et av målene i Barnehageforliket i 2003 var full økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager, jf. Innst.S. nr. 250 ( ). Det ble i Barnehageforliket lagt opp til en trinnvis innfasing av

23 likeverdig behandling. Fra 1. mai 2004 fikk kommunen plikt til å finansiere private barnehager, og fra 1. august 2005 fikk alle private barnehager rett til et offentlig tilskudd på minst 85 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottok i offentlig finansiering. Siden barnehage er en kommunal tjeneste ble det vurdert som hensiktsmessig med en bestemmelse som gir private barnehager rett til en andel av den enkelte kommunes finansiering av egne barnehager. Det ble i den forbindelse lagt vekt på at det bør være en sammenheng innad i kommunen mellom kostnadssituasjonen i kommunale og private barnehager. Et annet argument for å basere tilskuddet på utgiftene i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune var at det ville stimulere kommunene til å effektivisere driften av egne barnehager. I kommuneproposisjonen for 2009 ble det varslet at det øremerkede tilskuddet til barnehager skulle innlemmes i inntektssystemet fra 1. januar 2011, jf. St.prp. nr. 57 ( ) Kommuneproposisjonen Øremerkede tilskudd er alle statlige overføringer til kommunene bortsett fra rammeoverføringene gjennom inntektssystemet. Øremerkede tilskudd er overføringer som skal brukes til spesielle formål i kommunene. Hovedhensikten med slike tilskudd er at kommunene skal produsere mer av de tjenestene som omfattes av tilskuddet, enn de ville ha gjort hvis midlene ble gitt som rammeoverføring. Innlemmingen av de øremerkede tilskuddene ble vurdert på bakgrunn av følgende kriterier i kommuneproposisjonen: Er det et sterkt nasjonalt ønske om å bygge ut den aktuelle tjenesten? Er målene med tilskuddet nådd? Er tilskuddsordningen knyttet til en tidsavgrenset plan? Finansierer tilskuddet tjenester kun et fåtall kommuner har ansvaret for? Står de administrative kostnadene i forhold til det som oppnås med tilskuddet? Vil en eventuell innlemming føre til uønsket svekkelse av den aktuelle tjenesten Benyttes andre styringsmidler? Er det eventuelt planer om dette? På bakgrunn av innføring av rett til barnehageplass ble innført (kommunalt ansvar, jf. barnehageloven 12a), at målet om full barnehagedekning var nådd og framtidig finansiering av private barnehager, ble det vurdert at det var hensiktsmessig å innlemme de øremerkede tilskuddene til barnehager i rammen. Følgende tilskudd ble derfor innlemmet i inntektssystemet 1. januar 2011: Kap. 231,60 Driftstilskudd til barnehager Kap. 231,62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Kap. 231, 65 Skjønnsmidler til barnehagene Innlemmingen i rammen innebærer at finansieringen av både kommunale og private barnehager er en del av inntektssystemet. Det er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunenes kostnader og forskjeller i skatteinntektene. Omfordelingen som følge av denne utjevningen blir utført i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningen er begrunnet med at demografiske, geografiske og sosiale forhold, gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene i liten grad kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er sammensatt av flere sektorspesifikke delkostnadsnøkler, herunder barnehagenøkkelen, som har ulik vekting i den samlede kostnadsnøkkelen. I delkostnadsnøkkelen for barnehager fanges variasjoner i etterspørselen etter barnehageplass i kommunen opp av kriteriene barn 2 5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og utdanningsnivå. Kriteriet barn 1 år uten kontantstøtte erstattet i 2013 kriteriet barn 1-2 år uten kontantstøtte som følge av at kontantstøtten for toåringer ble fjernet fra august Midlene som fordeles i inntektssystemet er frie midler. Det betyr at kommunens inntekter fra skatt, rammetilskudd og momskompensasjon kan brukes fritt etter kommunens egne prioriteringer innenfor gitte lover og regler. Kommunens plikt til å tilby plass til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen etter barnehageloven 8 andre ledd, jf. 12a, setter føringer for kommunens bruk av rammetilskudd. Det skyldes at kommunen må bruke en viss andel av de frie midlene for å sikre at retten til

24 barnehageplass innfris for det enkelte rettighetsbarn bosatt i kommunen. Barnehageloven 14 tredje ledd pålegger kommunene å finansiere ikke-kommunale barnehager som oppfyller vilkårene etter første og andre ledd i samsvar med forskrift om tildeling av tilskudd til barnehager. Dette setter i likhet med 8 andre ledd, jf. 12a føringer for kommunens bruk av rammetilskuddet. Barnehageloven 14 og forskriften er nærmere omtalt under punkt 1.2 gjeldende rett HENSYNENE BAK RAMMEFINANSIERING Rammefinansiering gjennom inntektssystemet, er som vist ovenfor hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Den sentrale begrunnelsen for rammefinansiering, er at det gir rom for lokale løsninger og medvirker til kommunalt tilpasset ressursbruk. Rammefinansiering av kommunesektoren er et viktig bidrag for å bygge opp under det lokale selvstyret [1]. Rammefinansiering fører til at det lokale tjenestetilbudet blir gjenstand for lokalpolitiske prioriteringer. Dette både ansvarliggjør og myndiggjør lokale politikere. Dersom en for stor andel av kommunesektorens inntekter er bundet til sektorspesifikke oppgaver, er det i realiteten Stortinget som gjør prioriteringer knyttet til de lokale oppgavene. Den økonomiske dimensjonen ved det lokale selvstyret bygger på en vurdering av at det lokale forvaltningsnivået har god innsikt i lokale forhold. Dette bidrar til at kommunene produserer riktige og gode tjenester til lavest mulig kostnad. Gjennom nærhet til innbyggerne har kommunesektoren bedre forutsetninger enn staten til å fange opp befolkningens behov og ønsker. Det er imidlertid viktig at kommunesektoren evner å prioritere både ut fra lokale behov og i henhold til nasjonale overordnede velferdspolitiske målsetninger. Finansiering av kommunale oppgaver gjennom skatteinntekter og rammetilskudd (frie inntekter) gir den mest kostnadseffektive utnyttelsen av ressursene [2]. Dersom en kommune effektiviserer en del av tjenesteområdet sitt, vil gevinsten forbli i kommunen. Rammefinansiering stimulerer derfor til effektiv ressursutnyttelse slik at kommunene tilbyr mest mulig tjenester for hver krone. Lokalpolitikerne gis mulighet til selv å vurdere hvilke behov innbyggerne har, og å bestemme hvordan kommunens samlede oppgaver skal løses. Nærhet til beslutningsprosessen gir også innbyggerne mulighet til å påvirke tjenestetilbudet og prioriteringene lokalt. Rammefinansiering er både lokalt og sentralt mindre administrativt krevende enn for eksempel øremerkede tilskudd. Dette betyr at pengene i større grad kan gå til de tjenester de er tiltenkt, og ikke til rapportering og administrasjon. En annen viktig begrunnelse for rammefinansiering er å gi kommunesektoren forutsigbare inntektsrammer ved planlegging av kommunale tjenester og annen aktivitet SAMMENLIGNING AV HENSYNENE BAK RAMMEFINANSIERING MED DAGENS MODELL OG FORSLAGET TIL NY FINANSIERINGSMODELL Her vurderer vi i hvilken grad dagens finansieringsmodell og forslaget til ny finansieringsmodell samsvarer med hensynene bak rammefinansiering. I dag skal kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens drift- og kapitalkostnader i egne barnehager etter forskrift om tilskudd til barnehager 4 og 5. Disse kostnadene fremgår av kommunens to år gamle regnskap. Kommunestyrets prioriteringer er avgjørende for hvordan kommunens samlede barnehagetilbud skal være. Kommunebudsjettet og kommuneregnskapet viser disse prioriteringene, og kommuneregnskapet er grunnlaget for tilskuddsberegningen til private barnehager. Det betyr at kommunepolitikerne har ansvar for og mulighet til å påvirke barnehagetilbudet gjennom kommunebudsjettet. Samtidig må politikerne ta hensyn til hvilke behov og ønsker kommunens innbyggere har for kommunens samlede barnehagetilbud. Vi mener derfor at dagens finansieringsmodell i det vesentlige samsvarer med hensynene bak rammefinansieringen. I forslaget til ny finansieringsmodell av de private barnehagene skal driftstilskuddssatsen beregnes ut fra en nasjonal sats. Den nasjonale satsen fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittet av driftskostnadene i de kommunale barnehagene i alle landets kommuner. I tillegg skal kommunen gjøre en lokal justering basert på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift den enkelte kommunes egne barnehager.

25 Ved bruk av nasjonal sats vil kommunestyrets prioriteringer i utgangspunktet ikke påvirke hvordan kommunens samlede barnehagetilbud skal være, fordi det er driftskostnadene i alle landets kommuner som danner grunnlaget for tilskuddet til de private barnehagene. Den lokale justeringen gjøres imidlertid med utgangspunkt i bemanningstettheten og arbeidsgiveravgift i de kommunale barnehagene. Ifølge PwC utgjør lønn (eksklusiv sosiale utgifter) 86 prosent av utgifter i barnehager.[3] Andre utgifter i barnehagen utgjør 14 prosent. Det innebærer at kommunestyrets prioriteringer i kommunebudsjettet til en viss grad vil påvirke tilskuddssatsen til de private barnehagene, men ikke i like stor grad som det dagens finansieringsmodell gjør. Det fører til at det lokale samlede barnehagetilbudet i mindre grad blir gjenstand for lokalpolitiske prioriteringer, og behovene og ønskene til kommunens innbyggere får mindre virkning, sammenlignet med dagens finansieringsmodell. En følge av at satsen fastsettes nasjonalt er at kommunens innsikt i lokale forhold får mindre betydning for tilskuddsberegningen enn etter dagens modell. Det kan bidra til at kommunen i mindre grad får mulighet til å produsere et riktig og godt barnehagetilbud til lavest mulig kostnad i kommunen ved bruk av nasjonal sats med lokal justering i forhold til dagens modell. Utdanningsdirektoratet mener på bakgrunn av vurderingene ovenfor at en tilskuddsberegning basert på nasjonal sats med lokal justering samsvarer i mindre grad med hensynene bak rammefinansieringen enn det dagens finansieringsmodell gjør KOMMUNEREFORM OG RAMMEFINANSIERING I punktet her gjør vi rede for rammefinansieringens plass i den planlagte kommunereformen og hvordan vi antar at kommunereformen vil påvirke finansieringen av private barnehager. I Sundvolden-erklæringen står det at det skal gjennomføres en kommunereform. Videre er det enighet i regjeringen vil foreta «en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.»[4] I Innst. 300 S ( ) omtales kommunereformen nærmere: Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning.[5] Regjeringen har som mål at reformen skal gi gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrket lokaldemokrati. Rammene for arbeidet med kommunesammenslåingen er videre presisert slik: Rammestyring er et av hovedprinsippene for statens styring av kommunesektoren. Rammestyring er en forutsetning for at kommunene skal ha et handlingsrom, slik at de kan fungere som lokale demokratier som kan gjøre lokale og individuelle tilpasninger av tjenestene og foreta egne veivalg. Ved overføring av nye oppgaver til mer robuste kommuner vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til grunn. Departementet legger i det videre arbeidet til grunn at færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Stortingsmeldingen om nye oppgaver til kommunene vil presentere eksempler på hvordan den statlige styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres.[6]

26 Rammefinansiering er også førende for Vi slutter ut fra dette at hensynene bak rammefinansieringen gjør seg minst like sterkt gjeldende etter at kommunereformen er gjennomført. Det betyr at de samme forhold som beskrevet under punkt gjør seg gjeldende etter gjennomført kommunereform OPPSUMMERING OM RAMMEFINANSIERING Utdanningsdirektoratet mener at en tilskuddsberegning basert på nasjonal sats med lokal justering samsvarer i mindre grad enn dagens finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen: lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Disse hensynene gjør seg også gjeldende etter at kommunereformen er gjennomført PÅVIRKNING AV EIERSTRUKTUR I dag er omtrent halvparten av barnehagene i Norge private barnehager. Forsetter vi med dagens modell, vil neppe eierstrukturen påvirkes i vesentlig grad, sammenlignet med i dag. Med en helt ny modell basert på nasjonal sats, er det mer sannsynlig med endringer av eierstrukturen. I det følgende vurderer vi først hvordan en finansieringsmodell basert på nasjonal sats kan påvirke eierstrukturen i den enkelte kommune, før vi vurderer grad av påvirkning av eierstruktur på landsbasis EIERSTRUKTUR I DEN ENKELTE KOMMUNE Bruk av nasjonal sats for finansiering av private barnehager kan føre til ulik finansiering av private og kommunale barnehager: En kommunal og en privat barnehage som ligger på samme sted og har likt antall barn og lik fordeling av barn over og under tre år kan ha forskjellige økonomiske rammer. Hvis tilskuddsgrunnlaget til de private barnehagene baseres på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager, og ikke kostnadene i den kommunen der den private barnehagen er lokalisert, kan det få følgende utslag: I kommuner med høyt utgiftsbehov for barnehage, god økonomi eller vilje til å prioritere barnehage, kan den kommunale barnehagen ha bedre økonomiske vilkår enn den private barnehagen. I kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov, trang økonomi eller liten vilje til å prioritere barnehage, kan den private barnehagen ha bedre vilkår enn den kommunale barnehage. Hvor store utslag dette får i den enkelte kommune, er imidlertid avhengig av hvordan den lokale justeringen slår ut. Videre kan en finansieringsmodell basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager føre til at det kan være økonomisk mulig å drive private barnehager, som kommunen selv ikke finner det forsvarlig å drive videre. Samtidig vil det være andre kommuner hvor det ikke er mulig å drive private barnehager, selv om kommunen ønsker private barnehager. Finansieringssystemet vil ikke virke helt nøytralt overfor kommunene med hensyn til eierskap. Det er ikke likegyldig for en kommunes samlede inntekter og kostnader om barn går i private eller kommunale barnehager. I kommuner der den nasjonale satsen er lavere enn kommunens egne utgifter til barnehage per barn, kan det være lønnsomt å virke til at private barnehager blir etablert på bekostning av kommunale barnehager. I andre kommuner der den nasjonale satsen er høyere enn kommunens egne utgifter til barnehage per barn, kan det være lønnsomt for kommunen at det ikke etableres private barnehager EIERSTRUKTUR PÅ LANDSBASIS Ovenfor forklarte vi hvordan ny finansieringsmodell kan påvirke eierstrukturen i den enkelte kommune. Her beskriver vi mulige årsaker til at ny finansieringsmodell kan påvirke eierstrukturen på landsbasis. I dag eier kommunene omtrent halvparten av barnehagene i Norge, mens den andre halvparten er eid av private aktører. PwC vurderer at «[d]et at den forenklede modellen antas å gi en noe jevnere tilskuddsutmåling fra kommune

27 til kommune enn i dag, vil isolert sett gi større forutsigbarhet og noe likere driftsvilkår for private barnehager på tvers av kommunegrensene».[7] Et tilskudd basert på landsgjennomsnittet for utgifter i kommunale barnehager hindrer at det oppstår store forskjeller i tilskudd til de private barnehagene i ulike deler av landet, og det gir en viss trygghet for at det ikke skjer store endringer i tilskuddsgrunnlaget fra ett år til et annet. At det ikke skjer store endringer i tilskuddsgrunnlaget fra år til år gir private barnehagene en forutsigbarhet omkring sine inntekter, noe som kan bidra til etablering av private barnehager i den enkelte kommune. Om endringer i barnehagestrukturen skriver PwC følgende: «Vi tror ikke at det blir en vesentlig forskjell i barnehagestrukturen hvorvidt det innføres forenklet modell eller ikke. Dette vil selvsagt være avhengig av hvor godt modellen treffer i forhold til gjeldende tilskuddsnivå.»[8] I de ni case-kommunene som PwC bruker, er det imidlertid avvik mellom dagens tilskuddssats og sats justert for bemanningstetthet og pedagogtetthet i samtlige av disse kommunene. Avviket fra dagens sats varierer her fra en økning for barn over tre år på kroner til en reduksjon på kroner [9] Avviket mellom satsene er noe mindre i case-kommunene hvis det ikke gjøres justering for pedagogtetthet. I PwCs andre rapport har de vurdert forskjellen i sats for den enkelte kommune og et anslag av forskjellen i sats i snitt vil utgjøre på landsbasis basert på de 145 kommunene der PBL har barnehager. Ettersom vi foreslår at nasjonal sats inkluderer Oslo, vil satsen for 80 prosent av kommunene i undersøkelsen variere mellom en reduksjon på 5,6 prosent og en økning på 8,7 prosent.[10] Derfor blir det trolig avvik mellom dagens sats og ny justert sats i en god del kommuner, uten at vi med sikkerhet kan si noe om hvor mange kommuner dette vil gjelde. Det er imidlertid en god indikasjon på at forslaget til ny finansieringsmodell vil påvirke eierstrukturen, men vi vet ikke med sikkerhet omfanget av dette OPPSUMMERING Mye tyder på at eierstrukturen både på landsbasis og i enkelte kommuner vil påvirkes ved overgang fra å beregne tilskuddssatsene ut fra kommunens egne utgifter til bruk av nasjonal sats med lokal justering. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å kunne si noe konkret om hvilket omfang og grad dette kommer til å få ANDRE KONSEKVENSER Ovenfor har vi gjort en sammenligning av hensynene bak rammefinansiering med dagens modell og forslaget til ny finansieringsmodell med kriteriene for rammefinansiering og redegjort for hvordan ny finansieringsmodell kan påvirke eierstrukturen. I punktet her ønsker vi å belyse andre konsekvenser ved en overgang fra å beregne tilskuddet ut fra kommunens egne utgifter til nasjonal sats. Mange av forholdene som ligger til grunn for vurderingene ovenfor gjentas nedenfor, men med formål å belyse andre konsekvenser. I dag er om lag halvparten av barnehagene i Norge private barnehager og halvparten kommunale barnehager. Det betyr at begge barnehagetyper er et potensielt tilbud for de fleste barn med rett til barnehageplass etter barnehageloven 12a. Kommunen har ansvaret for å tilby barnehageplass innenfor kommunegrensen. Derfor er hensynet til likebehandling i finansiering av kommunale og private barnehager innenfor kommunegrensen viktig for at kvaliteten på tilbudet innenfor kommunegrensen blir noenlunde likt. Hvis kommunens egne barnehager finansieres gjennom kommunebudsjettet, mens de private barnehagene finansieres med nasjonal sats, kan det føre til økte forskjeller i kvaliteten på tilbudet innenfor kommunen. For eksempel kan kvaliteten på tilbudet i kommunale barnehager bli høyere enn i private barnehager innenfor en kommune, hvis kommunen har vilje og økonomi til å prioritere egne barnehager. Etter dagens modell kan kommunen bruke kommuneregnskapet for å regulere nivået på kommunens samlede barnehagetilbud ut fra lokale ønsker og behov i kommunen. En finansieringsmodell basert på nasjonal sats med lokal justering kan føre til at det blir økonomisk mulig å drive private barnehager, som kommunen selv ikke finner det forsvarlig å drive videre. Samtidig vil det være andre kommuner hvor det ikke er mulig å drive private barnehager, selv om kommunen ønsker private barnehager. I sistnevnte tilfelle må kommunen finansiere de private barnehagene utenfor det vanlige tilskuddsregelverket. Samlet kan dette føre til en dyr og ineffektiv barnehagestruktur.

28 Dagens tilskuddsmodell sikrer ikke at barnehagesektoren blir prioritert av kommunen når det gjelder ressursbruk, utover at kommunen har plikt til å tilby barnehageplass til rettighetsbarn i tråd med barnehageloven. Det kan bety at de prioriteringene som gjøres lokalt ikke er i overensstemmelse med overordnede nasjonale mål. En nasjonal sats med lokal justering kan bidra til å sikre at overordnede nasjonal mål møtes i private barnehager. Hvis kommunen får mindre utgifter til barnehager fordi den nasjonale satsen er lavere enn kommunens egne utgifter til barnehager per barn, kan det i ytterste fall føre til at kommunen vurderer det som lønnsomt for kommunen å bidra til at private barnehager blir etablert på bekostning av kommunale barnehager, uten at kommunen foretar en grundig vurdering av andre måter å gjøre egen barnehagedrift lønnsom og effektiv. Det kan føre til kommunen prioriterer å etablere private barnehager fremfor å gjøre andre endringer i kommunens barnehagestruktur, slik at barnehagestrukturen kan bli unødvendig dyr, og ikke samsvarer med borgernes ønsker og behov. En annen følge av at kommunen velger å stimulere til at private barnehager blir etablert i kommunen på bekostning av kommunale barnehager, er at det gjør kommunen sårbar for nedleggelser av private barnehager. Kommunen risikerer at den ikke klarer å oppfylle plikten den har til å tilby barnehageplass etter barnehageloven 8 andre ledd, jf. 12a. Kommunene kan imidlertid ikke lastes for å tilpasse seg de rammevilkårene de er gitt. Hvis det blir store forskjeller i de økonomiske rammevilkår mellom private og kommunale barnehager i samme kommune, kan det oppleves som urimelig for de kommunale og private barnehagene som kommer dårligst ut. Innføring av bemanningsnorm I Sundvolden-erklæringen står det at Regjeringen vil innføre en bemanningsnorm i barnehagene innen Vi ønsker derfor å redegjøre kort om hvilke utslag en innføring av bemanningsnorm kan få for finansieringen av private barnehager. En bemanningsnorm innebærer at alle barnehager må oppfylle et minstekrav om et visst antall ansatte i barnehagen ut fra hvor mange barn barnehagen har. Det vil trolig påvirke finansieringen til private barnehager ved bruk av både dagens modell med bruk av kommunens to år gamle regnskap og forslaget til ny finansieringsmodell med nasjonal sats med lokal justering. Når det gjelder dagens modell, vil en bemanningsnorm føre til at kostnadene i kommunale barnehager øker og at kostnadene mellom kommunene blir jevnere enn det er i dag. Det vil også føre til at tilskuddet til private barnehager øker og blir jevnere mellom kommunene. Hvis forslag til ny finansieringsmodell legges til grunn, vil innføring av bemanningsnorm føre til at den nasjonale satsen trolig øker som følge av at kostnadene i kommunale barnehager øker. Den lokale justeringen innebærer at kommunens ansatte sammenlignes med antallet barn i barnehagen. Ved innføring av bemanningsnorm vil det føre til at den lokale justeringen blir mer lik over hele landet, med unntak for de tilfeller hvor kommunen har bedre bemanning enn normen. Dermed vil betydningen av den lokale justeringen reduseres sammenlignet med dagens fravær av krav til bemanning OPPSUMMERING AV VALG AV FINANSIERINGSMODELL Ovenfor har vi vurdert hvordan valget av finansieringsmodell kan påvirke eierstrukturen i barnehagesektoren og i hvilken grad hensynene bak rammefinansiering ivaretas, samt andre konsekvenser. Vi legger etter dette frem to forslag til finansieringsmodeller.? Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Begrunn hvorfor. VELG ETT ALTERNATIV Videreføring av dagens modell

29 Nasjonal sats med lokal justering 4 LEGG TIL KOMMENTAR 3. FELLES ENDRINGER FOR BEGGE FINANSIERINGSMODELLENE Videre under presenteres endringer sammenlignet med dagens regelverk som vi foreslår uavhengig av om det blir en modell som er en videreutvikling av dagens modell eller om det blir en ny modell med nasjonal sats. Først presenteres pensjon og kapital, før vi drøfter andre emner: familiebarnehager, åpne barnehager, årlig fastsettelse av sats, refusjon mellom kommuner og økning av minimumssats SAMMENHENGEN MELLOM PENSJON OG KAPITAL Det er særlig to deler av tilskuddsberegningen som bidrar til skjevheter i dagens finansiering av private barnehager: kapitaltilskuddet og pensjonsdelen av driftstilskuddet. Tilskuddet som beregnes ut fra drifts- og kapitalkostnader i kommunale barnehager, går ikke til dekning av bestemte kostnader i private barnehager. For en del private barnehager har de faktiske kapitalkostnader vært høyere enn kapitaltilskuddet fra kommunen, mens driftskostnadene i en del private barnehager har vært lavere enn driftstilskuddet. Det innebærer at noen av disse barnehagene har brukt deler av driftstilskuddet til kapitalkostnader som overstiger det de mottar i kapitaltilskudd. Som følge av skjevheten i finansieringen, mener vi at endringer drifts- og kapitaltilskuddet til private barnehager må gjøres samtidig PENSJON Driftstilskuddet til private barnehager beregnes utfra driftskostnadene i kommunens egne barnehager. Driftskostnadene omfatter også kommunens pensjonsutgifter. En del private barnehager har imidlertid lavere pensjonsutgifter sammenlignet med kommunene. Vi vurderer her hvordan driftstilskuddet kan beregnes for å gjøre det mer treffsikkert når det gjelder de private barnehagenes pensjonsutgifter enn det er i dag. Vi presenterer gjeldende rett under punkt Uttrekk av kommunens pensjonsutgifter og prosentpåslag behandles i punkt og søknadsordning i punkt Endelig redegjør vi for vår anbefaling i punkt GJELDENDE RETT Som nevnt ovenfor, skal driftstilskuddet til private barnehager beregnes på bakgrunn av kommunens gjennomsnittlige driftskostnader i egne kommunale barnehager, jf. dagens forskrift 4. Kommunens pensjonsutgifter er også del av beregningsgrunnlaget for driftstilskudd. Beregningen av kommunens pensjonsutgifter skal baseres på kommunens faktiske pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. De fleste ansatte i kommunene omfattes av offentlige pensjonsordninger, som for eksempel KLP. Hvis kommunen har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte, betyr det at de barnehageansatte og andre ansatte i kommunen inngår i samme risikofellesskap. Kommunen kan ikke beregne pensjonsutgiftene ut fra en antatt pensjonspremie for ansatte i kommunale barnehager, jf. forskriften UTTREKK AV KOMMUNENS PENSJONSUTGIFTER OG PROSENTPÅSLAG

30 Selv om både kommunene og flertallet av de private barnehagene har ytelsesbasert pensjon for sine ansatte, er det betydelige forskjeller mellom pensjonsordningene i kommunene og de private barnehagene. I den kommunale tjenestepensjonen oppreguleres både aktivt ansatte, tidligere ansatte som har gått over i en annen jobb i privat sektor, og personer som har blitt pensjonister, som fører til at den samlede pensjonspremien blir høyere i den kommunale ordningen enn i ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor. Videre har den kommunale pensjonsordningen levealdersjustering. Pensjonspremiene blir ikke utjevnet for ansatte i private barnehager, som innebærer at det blir større variasjon i samlet pensjonspremie i prosent av pensjonsgivende lønn mellom de enkelte private barnehagene, enn det som er tilfellet fra kommune til kommune i kommunale pensjonsordningen. For nærmere beskrivelse av forskjellene viser vil til PwC-rapporten [11]. De betydelige forskjellene mellom pensjonsordningene i kommunene og de private barnehagene gjør at en tilskuddsberegning basert på kommunens pensjonsutgifter er lite treffsikker når det gjelder de private barnehagenes pensjonsutgifter. En måte å gjøre driftstilskuddet mer presist enn det er i dag, er å trekke ut kommunens pensjonsutgifter og legge på et sjablongtillegg som tar hensyn til private barnehagers faktiske pensjonsutgifter. Et uttrekk av kommunens pensjonsutgifter i beregningen av driftstilskuddet fører til at de forhold som gjør at pensjonskostnadene i de kommunale barnehagene per i dag er høyere enn i et flertall av de private barnehagene, ikke påvirker tilskuddet til de private barnehagene. Dette gjelder særlig at den kommunale tjenestepensjonen oppregulerer både aktivt ansatte, ansatte med oppsatte rettigheter, samt pensjonister. Samtidig vil eventuelle fremtidige endringer i den kommunale pensjonen heller ikke påvirke tilskuddet til private barnehager. Etter at kommunens pensjonsutgifter er trukket ut av beregningsgrunnlaget må dette erstattes av et prosentpåslag. Vi mener at påslaget skal beregnes ut fra brutto lønnskostnadene i de kommunale barnehagene fratrukket utgiftene til pensjon og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiftene. Det samsvarer med utgangspunktet om at det er kommunens to år gamle regnskap som skal ligge til grunn for tilskuddsberegningen til private barnehager. Kommunen skal så legge til arbeidsgiveravgift på summen påslaget utgjør. Grunnlaget for fastsettelsen av prosentpåslaget (sjablongtillegg) Når vi vurderer hvor stor størrelsen på prosentpåslaget skal være, tar vi hensyn til at formålet med en endring av beregningen av driftstilskuddet er å gjøre det mer treffsikkert når det gjelder de private barnehagens pensjonsutgifter enn det er i dag. Om fastsettelsen av sjablongtillegget skriver PwC at fremskrivningene av premienivået i 2015 viser at et sjablongtillegg på åtte prosent er for lavt.[12] Det fremgår at av de 165 barnehagene som inngår i datasettet som PwC har brukt, ville bare ni prosent av disse fått dekket sine brutto premieutgifter i Et finansieringssystem med et sjablongtillegg innebærer at den enkelte private barnehagens faktiske pensjonsutgifter ikke påvirker beregningen av tilskuddet til denne. Alle private barnehager som har utgifter under og opp til sjablongen vil få dekket sine pensjonsutgifter, mens barnehager som har høyere kostnader enn sjablongen ikke får dekket sine pensjonsutgifter fullt ut. Det betyr at i fastsettelsen av prosentpåslaget må det tas hensyn til hvor treffsikkert det skal være, og hvor mange barnehager det er ønskelig at pensjonspåslaget som skal omfatte. Desto høyere sjablongen settes, jo større sannsynlighet er det for det blir større avvik mellom tilskuddet og pensjonsutgiftene til de barnehagene som har lavest utgifter. PwC illustrerer konsekvensene av ulike nivåer på sjablongtillegget ut fra premieprognosene for 2015, og antar at fordelingen av premienivåer for de 165 PBL-barnehagene er representative for omtrent 80 prosent av de private barnehagene som har tariffestet ytelsesbasert pensjon. Det gir følgende resultater når det gjelder nivået på sjablongtillegg og andel barnehager som antas å få dekket sine brutto pensjonsutgifter. Hvis sjablongen fastsettes til tolv prosent vil 62 prosent av barnehagene få dekket sine pensjonsutgifter i Tretten prosent favner 70 prosent, fjorten prosent omfatter 78 prosent, mens femten prosent dekker 88 prosent av barnehagene. Om nivået på sjablongen og utgiftsdekning skriver PwC følgende:

31 Andelene er noe avrundet og er selvsagt beheftet med usikkerhet og basert på diverse forutsetninger. Likevel bør de være svært relevante for å foreta en velbegrunnet vurdering. Etter vår oppfatning bør en komme opp i utgiftsdekning for om lag 80 % av alle ikke-kommunale barnehager for å kunne gjennomføre en overgang til et evt. sjablongtillegg uten alt for store administrative merutgifter for både barnehager og kommuner. I så fall indikerer tallene i tabellen at et sjablongtillegg i 2016 bør ligge på om 14 %, altså hele 6 prosentpoeng høyere enn det Telemarksforsking foreslå for ca. ett år siden. Forskjellen skyldes i første rekke den store premieøkningen som det nå er tatt høyde for, samt en forventning om lav eller ingen bruk av premiefond.[13] Vi mener at pensjonspåslaget bør sikre at dagens eierstruktur ikke påvirkes vesentlig, og foreslår i likhet med PwC at prosentpåslaget settes til om lag 14 prosent i denne omgang. Formålet med prosentpåslaget er å gi en utgiftsdekning for en viss ønsket andel av de private barnehagene, og vi mener derfor at påslaget må kunne justeres for å ta høyde for eventuelle premieendringer for de private barnehagene i fremtiden. Endringen av prosentpåslaget gjøres i forskrift. Etter dette foreslår vi at kommunen skal gi et påslag på fjorten prosent av totale lønnskostnader fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Videre skal kommunen legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget SØKNADSORDNING FOR PENSJONSUTGIFTER En del private barnehager får ikke dekket sine pensjonsutgifter med et prosentpåslag på 14 prosent. For eksempel vil ansatte i menighetsbarnehager tilsluttet Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon fortsatt ha en pensjonsordning basert på reglene for offentlig tjenestepensjon for sine ansatte, siden ansatte i disse barnehagene tidligere var kommunalt ansatte. For at barnehager som i dag har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det prosentpåslaget utgjør i sum ikke skal bli urimelig hardt rammet av omleggingen av pensjon, mener vi at det bør vurderes en sikkerhetsventil for disse barnehagene. Vi vil derfor høre om det bør innføres en søknadsordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter. Denne ordningen vil bare gjelde for barnehager som har særlig høye pensjonsutgifter innen Barnehagen må også fortsatt ha særlig høye pensjonsutgifter etter 2015 for å omfattes av ordningen. Vi foreslår at kommunen gjør en skjønnsmessig vurdering av om det bør gis økt tilskudd etter søknad fra den private barnehagen. I vurderingen må kommunen se på barnehagens faktiske pensjonsutgifter, og vurdere om disse er så høye at de i det vesentlige ikke dekkes av påslaget. Hvis barnehagen drift svekkes vesentlig som følge av omleggingen av pensjonsberegningen, taler det for at barnehagens faktiske pensjonsutgifter er så høye at de ikke dekkes i det vesentlige av påslaget. Dette vil gjelde på samme måte for både regnskapsmodellen og nasjonal sats-modellen. Utfordringer med å innføre en søknadsordning Utdanningsdirektoratet ser flere utfordringer ved en eventuell søknadsordning om pensjon. En slik søknadsordning vil kunne føre til en økning i antall klagesaker, og således innebære en økt administrativ byrde for kommunene og fylkesmennene. Dette er i strid med ønsket om å forenkle forskriften. Vårt forslag om et pensjonspåslag på tilskuddet stammer blant annet fra en anerkjennelse av vanskelighetene knyttet til å lage en helt presis pensjonsordning. Et pensjonspåslag anses som presist nok, og det vil også gjøre tilskuddsberegningen enklere for kommuner. Det er vanskelig å anbefale en søknadsordning basert på en bestemt utregning, siden vi mener det er for få sammenlignbare faktorer i private barnehagers tilskudd til pensjon og barnehagens faktiske pensjonsutgifter. På samme måte er det vanskelig å sammenligne reelle pensjonsutgifter i kommunen med reelle pensjonsutgifter i private barnehager. Det er årsaken til at vi kun foreslår en søknadsordning basert på en skjønnsmessig vurdering.

32 Vi ser utfordringer knyttet til en slik skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil det kunne anføres at den ikke gir kommunene et insentiv til å tildele økt tilskudd etter søknad. På den andre siden er det et kommunalt ansvar å tilby barnehageplass, og kommunen har ingen interesse av at barnehager må stenge grunnet dårlig økonomi som en følge av barnehagens pensjonsordning DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter på en viss prosent av totale lønnskostnader, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Videre skal kommunen legge til arbeidsgiveravgift på påslaget. Vi foreslår at prosentpåslaget fastsettes til 14 prosent i forskrift. I tillegg foreslår vi at det vurderes en skjønnsbasert søknadsordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter innen 2015.? Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR? Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Begrunn hvorfor. Vi ønsker også innspill på andre måter å organisere en eventuell søknadsordning for pensjonsutgifter på. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 3.3. KAPITALKOSTNADER De private barnehagenes kapitalkostnader varierer, og i mange tilfeller er det lite samsvar mellom kapitaltilskuddet og den enkelte barnehages kapitalkostnader. Nedenfor vurderer vi derfor endringer i beregningen av kapitaltilskuddet med formål om å gjøre det mer treffsikkert enn det er i dag. Vi gjør rede for gjeldende rett i punkt 3.3.1, før vi vurderer hva som skal være kommunens beregningsgrunnlag for kapitaltilskudd i punkt Så skriver vi om gradering av kapitaltilskudd i punkt 3.3.3, før vi i punkt drøfter hvilke forhold som bør utløse økt kapitaltilskudd. Endelig oppsummerer vi anbefalingene våre i punkt GJELDENDE RETT Kommunen skal gi godkjente private barnehager tilskudd basert på kapitalkostnader i kommunale barnehager, jf. forskrift om tilskudd til barnehager 5. Kommunen kan velge om den vil beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil bruke nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd. Kommunen står fritt til å vurdere dette fra år til år. Kommuner som ikke

33 har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal bruke nasjonale gjennomsnittsatser. Dagens nasjonale sats tar ikke hensyn til den private barnehagens faktiske kapitalkostnader. Kommunen kan gi mer tilskudd enn det som følger av de nasjonale satsene, dersom det viser seg at kapitalkostnadene er høyere i en eller flere private barnehager i denne kommunen KOMMUNENS BEREGNINGSGRUNNLAG NASJONAL SATS ELLER EGEN BEREGNING Det er komplisert for kommunen å beregne tilskuddet ut fra egne kapitalkostnader, og Telemarksforsking mener at dette trolig er en viktig årsak til at mange kommuner velger å basere tilskuddet på nasjonal sats i stedet for egne beregninger. Dette innebærer at hvis adgangen til å velge en beregning ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager fjernes, vil kommuner som har gjort dette, få mindre administrasjon ved bruk av nasjonal sats. Telemarksforsking påpeker at kapitalkostnadselementet bare utgjør 4,88 prosent av totale kostnader per barn i Det lave tallet betyr at en kommune med eksempelvis 25 % høyere eller lavere kapitalkostnader enn den nasjonale satsen, bare vil få en endring i tilskuddet per barn på 1,22 %. Det kan dermed bli mye administrasjon med beregningen, som vil gi veldig små faktiske utslag i kroner og øre. Tre av fire kommuner som har tilsvarende barnehager i sin kommune, valgte uansett å bruke den nasjonale satsen for både 2011 og Fordi flertallet av kommunene allerede bruker nasjonal sats etter dagens regelverk, antar vi at en overgang til kun å bruke nasjonal sats vil være uproblematisk for de fleste kommunene. Utdanningsdirektoratet mener at argumentene presentert over, taler for at kommunen kun skal bruke nasjonal sats i beregningen av kapitaltilskudd til private barnehager. Vi er av den oppfatning at det er uheldig å beholde et dobbelt system med både nasjonal sats og mulighet for kommunal beregning av kapitalsats Direktoratets forslag Utdanningsdirektoratet anbefaler at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats per plass og oppholdstime fastsatt i forskrift. Dette ligger til grunn for den videre vurderingen.? Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR GRADERING AV KAPITALTILSKUDDET UT FRA ÅRSKLASSER PwC vurderer at en mulig måte å dele inn tilskuddet på, er å ta utgangspunkt i gjennomsnittlige kapitalkostnader for det enkelte byggeår. Nyere barnehager har gjennomgående høyere kapitalkostnader enn eldre barnehager. PwC ser at et årlig kapitaltilskudd trolig vil gi en noe mer rettferdig kapitaltilskuddssats enn dagens sats for spesielt de nyeste private barnehagene. De eldste barnehagene ville imidlertid i et slikt system få

34 lavere kapitaltilskuddssatser enn dagens gjennomsnittlige sats. ( ) Forslaget til Telemarksforsking innebærer at de eldste barnehagene får en finansiering lik gjennomsnittlig kapitalkostnad for nye og gamle barnehager, og eldre barnehager med lave kapitalkostnader vil få en finansiell buffer som gir rom for oppgraderinger og større vedlikehold etter hvert som dette oppstår. Vi mener at dette blir den mest rettferdige måten å gjøre dette på, og ikke minst en modell som er mer forenklet enn et system som også skal dekke oppgraderinger. Selv om tilskuddet blir mindre presist for de nyeste barnehagene, er også disse årlige satsene basert på gjennomsnitt.[14] Telemarksforsking foreslår å beregne gjennomsnittlig kapitalkostnad for grupperte treårsklasser, og å gi gradert kapitaltilskudd ut fra dette. Hvilke utslag et gradert kapitaltilskudd utgjør basert på tall til og med 2012 er beskrevet i TF-rapporten på side 64. PwC har laget en illustrasjonsberegning med aldersfremskrivning for årene 2013, 2014 og 2015 på side 32 i deres rapport. Nyeste årsklasse blir og vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad er kroner per plass for disse barnehagene. Deretter kommer perioden , med et vektet gjennomsnitt på kroner per plass. Perioden har et vektet gjennomsnitt på kroner per plass. For perioden før 2007 er det vektede gjennomsnittet kroner per plass. Det betyr at de private barnehagene som kvalifiserer til årsklasse får høyest kapitaltilskudd, mens barnehagene som kvalifiserer til årsklassen før 2007 får minimumstilskuddet på kroner per plass. Minimumstilskuddet tilsvarer en gjennomsnittlig kapitalkostnad for nye og gamle barnehager. Hvilket år som vil være grensen for minimumstilskuddet vil endres for hvert år tabellen for kapitaltilskudd oppdateres. Vi understreker at disse satsene er eksempler, og at eventuelle satser for de ulike årene innenfor årsklassene skal fastsettes av departementet i forskrift. PwC er enig med Telemarksforsking i at kapitalkostnad skal beregnes likt for tre år. Vi er i det vesentlige enige med PwCs vurderinger ovenfor, og vil derfor ikke foreslå at det gjøres graderinger per år. Ved å beregne kapitaltilskuddet likt for tre år unngår man kraftige svingninger i kapitaltilskuddet mellom enkeltår. Treårsgruppene fremgår av tabellen i forskriftsbestemmelsen. Ved å la de eldste barnehagene få en finansiering lik gjennomsnittlig kapitalkostnad for nye og gamle barnehager, vil eldre barnehager med lave faktiske kapitalkostnader få en finansiell buffer som gir rom for oppgraderinger og større vedlikehold etter hvert som behovet for dette oppstår. Dette er en mer fleksibel og gradvis måte å finansiere kapitalkostnadene til barnehagene på, sammenlignet med hvis de først fikk stadig lavere kapitaltilskudd per år og deretter brått ble løftet opp til samme nivå som en nybygd barnehage på et gitt tidspunkt hvor det antas at barnehagebygget er totalt nedslitt. Selve beregningen av nasjonal sats for kapitalkostnad følger i utgangspunktet de samme forutsetningene som beregningen av nasjonal sats i Vi mener at størrelsen på satsene og måten satsen beregnes på bør vurderes fortløpende Direktoratets forslag Utdanningsdirektoratet foreslår at kapitaltilskuddet gis likt for tre år.? Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR

35 HVILKE FORHOLD BØR UTLØSE ØKT KAPITALTILSKUDD? Over foreslår vi at det skal beregnes nasjonale gjennomsnittlige kapitalkostnader for grupperte treårsklasser, og at det skal gis gradert kapitaltilskudd ut fra dette. Det er altså avgjørende for størrelsen på tilskuddet hvilket år barnehagen blir plassert i. I punktet her behandles derfor spørsmålet om hva som avgjør hvilket år de private barnehagene blir plassert i. Formålet er å finne en ordning som plasserer den enkelte barnehage i det året som samsvarer i størst mulig grad med barnehagens faktiske kapitalkostnader. Vi har vurdert at organisasjonens etableringsår ikke er en god metode for å avgjøre hvilket år de private barnehagene blir plassert i. Under har vi nærmere vurdert barnehagens byggeår og faktiske kapitalkostnader sammen med godkjenning. Barnehagens byggeår Telemarksforsking foreslår at kapitaltilskuddet kan beregnes ut fra barnehagebyggenes alder. Telemarksforsking skriver følgende om dette i sin rapport: En innføring av en ny modell som baserer seg på bygningers alder, vil i så fall kreve en engangsinvestering for kommunene i å samle inn denne type informasjon og gjøre denne operativ. Når denne engangsjobben er gjort, vil det imidlertid være en relativt enkel sak å innføre en ny standard om å legge inn informasjon om byggets alder for alle nyetablerte barnehager som en del av grunnlaget for tilskuddsutmåling.[15] Kommunen kan per i dag ikke innhente barnehagens byggeår i årsregnskapsskjema eller årsmeldingsskjema. Det finnes ikke et komplett register over barnehagebyggenes alder som kan brukes for å plassere barnehagebyggene i riktig år. En mulighet for å finne ut barnehagebyggets alder kan være ferdigattester. Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, jf. plan- og bygningsloven første ledd. Kommunen fatter vedtak om ferdigattest for tiltaket, og det er derfor datert. Det fører til at det er enkelt å plassere de private barnehagene i årene som utløser økt kapitaltilskudd med bruk av ferdigattesten for barnehagen. Ferdigattest utstedes til tiltak som krever søknad og er regulert av 20-1 første ledd bokstav a) til m). Dette er alt fra oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller bygg til plassering av skilt- og reklameinnretninger. Reglene om ferdigattest er ikke lagd med formål å beregne kapitaltilskuddet til private barnehager. Det taler mot å legge ferdigattesten til grunn i beregningen av kapitaltilskuddet. Hvis ferdigattester i plan- og bygningslovens forstand legges ubetinget til grunn for å finne ut byggets alder, vil det føre til at fasadeendringer, oppføring av innhengning mot vegg og anlegg av landingsplass bestemmer hvilket år barnehagen skal plasseres i. Ferdigattesten sier imidlertid ikke noe direkte om barnehagens faktiske kapitalkostnader, fordi ferdigattesten kun beskriver hvilket tiltak det er gitt tillatelse til. Derfor mener vi at ferdigattesten ikke er egnet til å plassere barnehagene i riktig år når det gjelder økt kapitaltilskudd. Direktoratet er imidlertid kjent med at enkelte kommuner, bl.a. Oslo kommune, har en ordning med differensiert kapitaltilskudd basert på byggeår. De private barnehagenes faktiske kapitalkostnader og godkjenning En måte å plassere de private barnehagene i årene for kapitaltilskudd er å ta utgangspunkt i når barnehagene får økte kapitalkostnader. For at barnehagen skal bli plassert i et bestemt år i tabellen, altså et år som gir høyere kapitaltilskudd, forutsetter det at barnehagen har fått økte kapitalkostnader i dette året. Dermed vil det bli større samsvar mellom kapitaltilskuddet og den enkelte private barnehages faktiske kapitalkostnader enn det er i dag. Samtidig vil det ikke være avgjørende om økningen av kapitalkostnadene skyldes at barnehagebygget er nytt, at gamle bygg er renovert eller at eksisterende bygg har fått tilbygg med denne løsningen.

36 Størrelsen på økningen Vi mener imidlertid ikke at enhver økning i barnehagens kapitalkostnader utover minimumstilskuddet skal utløse krav om å bli plassert i året som utløser høyere kapitaltilskudd. I noen tilfeller vil minimumstilskuddet være tilstrekkelig til å dekke barnehagenes kapitalkostnader også etter økningen. Alle barnehager som har krav på tilskudd, har krav på minimumstilskuddet for kapital. Dermed vil eldre barnehager med lavere faktiske kapitalkostnader enn minimumstilskuddet få en finansiell buffer som gir rom for oppgraderinger og større vedlikehold etter hvert som dette oppstår. Mindre økninger i barnehagens faktiske kapitalutgifter vil da kunne dekkes av denne bufferen. Vi foreslår at økningen av barnehagens kapitalkostnader må føre til at barnehagens samlede kapitalkostnader per plass blir vesentlig høyere sammenlignet med minimumstilskuddet per plass, for at barnehagen kvalifiserer til å motta høyere kapitaltilskudd. Følgen er at hvis en barnehage for eksempel bygger nytt bygg i 2015, og kapitalkostnadene per plass blir kroner , vil dette trolig kvalifisere til vesentlig økning sammenlignet med minimumstilskuddet på kroner Dette er fordi barnehagenes nye kapitalkostnader nærmer seg satsen for 2015 av hva som gis i kapitaltilskudd. Overstiger kapitalkostnadene satsen for tabellåret, taler dette enda sterkere for at økningen i kapitalkostnader er vesentlig. Dokumentasjon Etter vårt forslag har de private barnehagene i utgangspunktet krav på minimumsstilskuddet. Vi mener at det er de private barnehagene som må fremlegge dokumentasjon på at de har vesentlig høyere kapitalkostnader sammenlignet med minimumstilskuddet. Dette kan typisk være den private barnehagens regnskap, faktura, bankutskrifter og lignende. Vi gjør oppmerksom på at feilrapportering som kan føre til tilbakebetaling av tilskudd etter forskriften, også omfatter tilfeller hvor private barnehager oppgir høyere kapitalkostnader enn de faktisk har. Godkjenning Vi ønsker også å sikre at barnehagens økte kapitalkostnader skyldes faktiske forhold med barnehagens lokaler. Slik at det for eksempel er nye bygg, totalrenoveringer av gamle bygg og lignende som er årsaken til at kapitalkostnadene til barnehagen øker, og dermed danner grunnlag for at barnehagen blir plassert i riktig år i tabellen i forskriften. Dersom det gjøres endringer av barnehagens lokaler enten i eksisterende lokaler eller i anskaffelse av nye lokaler, innebærer det at barnehagen må godkjennes etter barnehageloven 10. Derfor mener vi at det skal være krav om at barnehagen har en godkjenning fra et av årene i tabellen for at barnehagen skal få høyere kapitaltilskudd i tillegg til krav om vesentlig økning av kapitalkostnadene omtalt ovenfor. Typisk kan en barnehage ha en godkjenning fra ett av årene i tabellen, for eksempel Hvis barnehagen søker om økt tilskuddssats i 2015 og har vesentlig økte kapitalkostnader, betyr det at barnehagen blir plassert i år 2010 i tabellen som følge av at godkjenningen er fra I utkastet til tabell gir godkjenningsåret 2010 i 2015 et tilskudd på kroner I 2016 er barnehagen fremdeles plassert i 2010 i tabellen. Men tilskuddet kan endres som følge av at satsen for 2010 endres hvert år. Det er imidlertid mange tilfeller som øker kapitalkostnadene til barnehagene uten at det nødvendigvis er krav om ny godkjenning av barnehagen etter 10. Muligheten barnehager vil ha til å spare opp kapitaltilskudd som en buffer for mindre oppgraderinger kan føre til at mange barnehager får dekket sine kostnader. I tillegg vil de fleste renoveringer som fører til vesentlig økte kapitalkostnader, som bygging av nye bygg, totalrenoveringer og lignende uansett kreve godkjenning. Derfor mener vi at det bør stilles krav om godkjenning for at en barnehage skal få høyere kapitaltilskudd. Dette innebærer samtidig at kommunen i forbindelse med en eventuell godkjenning må vurdere om barnehagen skal få tilskudd etter barnehageloven 14 andre ledd. Dette sikrer lokalt selvstyre, kostnadseffektivitet og prioriteringseffektivitet. Barnehage og kommune må snakke sammen på forhånd, slik at barnehagetilbudet i kommunen blir beste mulig ut fra hensynene nedfelt i barnehageloven DIREKTORATETS FORSLAG

37 Utdanningsdirektoratet anbefaler at kommunen skal gi kapitaltilskudd til godkjente private barnehager per heltidsplass ut fra minimumssatsen. Alle private barnehager er garantert minimumstilskuddet. Hvis barnehagen har vesentlig høyere kapitalkostnader enn minimumssatsen og godkjenning fra kommunen som etter forskrift gir høyere kapitaltilskudd, skal barnehagen få tilskuddssats tilsvarende sats i godkjenningsåret som fastsatt i forskrift.? Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Begrunn hvorfor. VELG ETT ALTERNATIV Godkjenningsår Byggeår 4 LEGG TIL KOMMENTAR 3.4. FAMILIEBARNEHAGER Som en del av en helhetlig gjennomgang av finansieringsmodellen, er det naturlig også å drøfte hvordan familiebarnehager skal finansieres. Vi foreslår endringer for å forenkle tilskuddsberegningen og for å gjøre nasjonal sats mer treffsikker GJELDENDE RETT I dag finansieres private familiebarnehager i det vesentlige på samme måte som ordinære private barnehager. Kommuner som har både kommunale og private familiebarnehager, skal gi tilskudd til driftskostnader basert på kostnadsnivået i kommunens egne familiebarnehager. Det fastsettes også årlig nasjonale satser av departementet. Er det kun private familiebarnehager i kommunen, beregnes tilskuddet til den private barnehagen ut fra nasjonale satser. I driftstilskuddet skilles det mellom små og store barn, på samme måte som for ordinære barnehager. Når det gjelder kapitalkostnader for familiebarnehager, kan kommunen velge om den vil beregne egen sats eller om den vil bruke nasjonal sats for kapitaltilskudd KOMMUNAL SATSBEREGNING ELLER NASJONAL SATS Spørsmålet er om det bør være kommunens egne kostnader eller nasjonale satser som er grunnlaget for drifts- og kapitaltilskuddet til private familiebarnehager. I 2013 var det kun 10 kommuner som hadde både kommunale og private familiebarnehager. Flere av kommunene som var i denne situasjonen, påpekte at det var ressurskrevende å måtte beregne egne satser for driftstilskudd. Behovet for å forenkle tilskuddsberegningen og redusere administrasjonsarbeidet i kommunene er sentralt når dagens finansieringssystem skal endres. Direktoratet legger stor vekt på at det er svært få kommuner som har både kommunale og private familiebarnehager og dermed må beregne egen driftstilskuddssats. De øvrige kommunene hadde enten ikke private familiebarnehager eller brukte nasjonal sats fordi de ikke hadde kommunale familiebarnehager. Vi vurderer at det ikke er hensiktsmessig at kommunen skal beregne egen driftstilskuddssats for familiebarnehager, og legger blant annet vekt på at dagens regel gjelder svært få kommuner og krever mer tid og ressurser i kommunen enn å benytte nasjonal sats. Vi foreslår at kommunen

38 i stedet skal bruke nasjonal sats for driftstilskudd til familiebarnehager. Dette innebærer at det vil bli mindre samsvar innad i kommunen mellom tilskuddet til kommunale og private familiebarnehager, men at grunnlaget for tilskudd vil bli det samme i alle private familiebarnehager i landet. Når det gjelder kapitaltilskuddet, velger få kommuner å beregne egen kapitalsats. Av hensyn til forenkling av regelverket og mindre administrasjon i kommunene, foreslår vi også her at kommunen skal bruke nasjonal sats BEREGNING AV NASJONAL SATS Ved beregning av nasjonal sats for driftstilskudd til familiebarnehager bruker man i dag personalkostnader basert på gjennomsnittlig bemanning i private barnehager, men med kommunalt lønnsnivå og 30 prosent tillegg for sosiale kostnader.[16] PwC foreslår i hovedsak å videreføre dagens beregning av nasjonal sats og at det tas utgangspunktet i satsene fra 2014, som så lønns- og prisjusteres årlig. De anbefaler likevel å nedjustere påslaget for sosiale utgifter fra 30 til 20 prosent. Bakgrunnen er at pensjonsutgiftene i private familiebarnehagene i snitt er lave. Det er blant annet fordi kravet i OTP-loven til obligatorisk tjenestepensjon ikke gjelder for mindre familiebarnehager. I PwCs utvalg på 519 private familiebarnehager er det 178 barnehager med null i pensjonsutgift. 93,6 prosent har lavere enn fem prosent.[17] Ifølge PwCs beregninger vil en nedjustering til 20 prosent tillegg for sosiale kostnader gi en sats som dekker om lag 6 prosent pensjon i kommuner med 14,1 prosent arbeidsgiveravgift. Til sammenligning tilsvarer dagens påslag på 30 prosent en pensjonsprosent på om lag 16 prosent. Direktoratet er enig i de vurderingene som PwC har gjort om hvordan nasjonal sats for familiebarnehager skal beregnes. Vi har inntrykk av at dagens beregningsmåte i hovedsak er god. Endringen som PwC foreslår, vil gjøre at beregningen blir mer treffsikker ved at man i større grad tar hensyn til nivået på de private familiebarnehagenes pensjonskostnader. Vi mener derfor at dette er et godt utgangspunkt for beregningen fremover. I tillegg foreslår Utdanningsdirektoratet at endelig sats i den enkelte kommune fastsettes på bakgrunn av arbeidsgiveravgiftsonen til denne kommunen, I beregningen som PwC foreslår legges det til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1prosent for alle kommuner. Vi mener i stedet at det er den reelle arbeidsgiveravgiften som skal legges til grunn. Dette vil gjøre tilskuddet mer treffsikkert. Forslaget vil innebære en forenkling av tilskuddsberegningen til private familiebarnehager for de få kommunene som har både private og kommunale familiebarnehager. Direktoratet er usikker på hvor store de økonomiske konsekvensene vil være for disse barnehagene, men tilskuddet vil gå noe ned hvis kommunen har hatt en høyere sats enn den nasjonale satsen DIREKTORATETS FORSLAG Direktoratet foreslår at kommunen skal bruke nasjonal sats for både drifts- og kapitaltilskudd for familiebarnehager. Direktoratet anbefaler at de nasjonale satsene for driftstilskudd og kapitaltilskudd for familiebarnehager beregnes som i dag, men slik at påslaget for sosiale kostnader i satsen for drift reduseres fra 30 til 20 prosent og at satsen fastsettes endelig på bakgrunn av arbeidsgiveravgiften i kommunen.? Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR

39 3.5. ÅPNE BARNEHAGER I drøftelsen om åpne barnehager har vi tatt utgangspunktet i vårt tidligere utkast til høringsnotat, TF-rapport nr. 333 og vurderingene i PwC-rapporten fra januar 2015 i vår vurdering av finansieringen av private åpne barnehager. I punkt presenterer vi gjeldende rett. Deretter drøfter vi videreføring av finansieringsordning for åpne barnehager og bruk av nasjonal sats i punkt 3.5.2, og regulering i forskrift i punkt I skriver vi om rapportering av barnetall og barnetall som grunnlag for tilskudd. Endelig oppsummer vi vårt forslag i punkt GJELDENDE RETT I dag finansieres godkjente private åpne barnehager i det vesentlige på samme måte som private ordinære barnehager. I kommuner med både kommunale og private barnehager skal kommunen gi tilskudd til driftsog kapitalkostnader basert på kostnadsnivået i kommunens egne åpne barnehager. Er det kun private åpne barnehager i kommunen, beregnes tilskuddet til den private barnehagen ut fra nasjonale satser. I motsetning til for ordinære barnehager og familiebarnehager, tar tilskuddet utgangspunkt i hvor mange barn som potensielt kan være til stede samtidig i den åpne barnehagen. Dette er det samme som det antallet barn det er plass til innenfor godkjenningen, jf. barnehageloven 10. Hvor mange barn som kan være til stede samtidig, må fastsettes ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet er vesentlig lavere enn dette, skal kommunen legge et lavere barnetall til grunn ved beregning av tilskudd VIDEREFØRING AV FINANSIERINGSORDNING FOR ÅPNE BARNEHAGER ELLER KUN NASJONAL SATS Når det gjelder dagens finansieringsmodell, beskriver Telemarksforsking vanskelighetene knyttet til å få et tilstrekkelig godt datagrunnlag for å beregne tilskuddssatsene. Dette problemet gjør seg gjeldende både for en løsning med nasjonale satser og kommunalt tilskudd. Problemene dreier seg om store variasjoner, både i de forskjellige åpne barnehagenes barnetall, areal, bemanning og totale kostnader. Det lave antallet barnehager av denne typen gjør det også vanskelig å få et godt datagrunnlag å utmåle tilskudd etter. Det dårlige datagrunnlaget fører igjen til at det er vanskelig å lage en tilstrekkelig enkel og presis tilskuddsmodell. PwC foreslår primært og sekundært følgende løsning: PwC foreslår primært at det fastsettes en nasjonal minimumssats som differensieres seg på antall godkjente plasser, og at det utarbeides klare retningslinjer på hva som menes med minimumstilbud, krav til telling og dokumentasjonsplikt. Det bør i tillegg innføres mulighet for lokale justeringer med tilleggsbevilgninger til de åpne barnehagene som har et særskilt tilbud ut over minimumstilbudet. På den måten vil kommunen måtte synliggjøre den rollen den åpne barnehagen skal ha i blant annet integreringspolitikken. Sekundært foreslås det å videreføre dagens satser, men innføre en generell lønns- og deflatorjustering basert på dagens satser. Det bør videre være valgfritt for kommunene om de beregner egen sats eller benytter nasjonal sats. Per i dag foreligger det ikke klare retningslinjer for hvordan dette skal gjøres. Det vil være urimelig dersom det kommunale tilbudet blir veldig ulikt det private tilbudet.[18] Utdanningsdirektoratet synes at det er utfordrende å finne en beregningsmåte som gjør tilskuddet til private åpne barnehager mer presist enn det er i dag, samtidig som den skal være enkel å håndtere. Hovedårsaken er, som Telemarksforsking påpeker, at tilbudet i barnehagene er svært ulikt og at forskjellene i kostnader skyldes andre forhold enn antall barn og oppholdstid.

40 Vi har i vårt arbeid med åpne barnehager lagt vekt på at det er under 100 private åpne barnehager som har krav på finansiering etter dagens forskrift. Tilskuddsberegningen bør derfor være enkel å administrere for kommunene, samtidig som barnehagene bør få tilstrekkelig og treffsikker finansering. Ifølge BASIL var det i kommuner som hadde åpne barnehager, og kun ni av kommunene hadde både kommunale og private åpne barnehager og måtte beregne egen sats. Det betyr at 77 kommuner brukte nasjonal sats. Direktoratet vurderer at det ikke er hensiktsmessig at kommunen skal beregne egen sats for åpne barnehager. Vi legger blant annet vekt på at de fleste kommunene allerede gir tilskudd basert på nasjonal sats, og at å regne ut egen sats krever mer tid og ressurser i kommunen enn å benytte nasjonal sats. Vi foreslår at kommunen i stedet for å beregne egne satser skal bruke nasjonal sats, uavhengig av om den har egne åpne barnehager. Bruk av nasjonal sats innebærer at det vil bli mindre samsvar innad i kommunen mellom tilskuddet til kommunale og private åpne barnehager, men at grunnlaget for tilskudd vil bli det samme i alle private åpne barnehager i landet. Nasjonal sats for åpne barnehager er i dag i stor grad basert på kostnadene i de private åpne barnehagene, men med kommunalt lønnsnivå ved beregning av personalkostnadene. Selv om det er utfordringer knyttet til å få et godt datagrunnlag for beregningen av satsen, kan nasjonal sats være et godt utgangspunkt for å gi barnehagene et rimelig nivå på tilskuddet. For å gjøre tilskuddet mer treffsikkert, foreslår Utdanningsdirektoratet at endelig sats i den enkelte kommune fastsettes på bakgrunn av arbeidsgiveravgiftsonen til denne kommunen, på samme måte som vi foreslår for familiebarnehager. I beregningen som PwC foreslår legges det til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent for alle kommuner. Vi mener i stedet at det er den reelle arbeidsgiveravgiften som skal legges til grunn. Det er imidlertid viktig å huske at kommunen uansett har mulighet til å gi ekstra tilskudd til private åpne barnehager som for eksempel gir barna og foreldrene et mer omfattende tilbud og derfor har behov for mer finansiering enn tilskuddet dekker. På bakgrunn av dette foreslår direktoratet at tilskuddet til åpne barnehager skal baseres på nasjonal sats REGULERING I FORSKRIFT Beregningen av tilskudd til åpne barnehager er ikke særskilt regulert i dagens forskrift, men følger i hovedsak reglene for ordinære barnehager og familiebarnehager. Hvordan barnehagene nærmere skal rapportere og hvilket barnetall som skal legges til grunn ved tildelingen følger ikke av forskriften, men av rundskriv og veiledning til årsmeldingsskjemaet. Vi mener at det er viktig av hensyn til de private barnehagenes rettssikkerhet at reguleringen av tilskuddsberegningen forskriftsfestes. Vi foreslår derfor at kommunens finansieringsplikt overfor private åpne barnehager reguleres i en egen bestemmelse, se 8 i forslaget til videreutvikling av dagens modell i punkt 4.14 og 5 i forslaget til nasjonal sats-modell i punkt Hvilket barnetall som barnehagene skal rapportere, reguleres i henholdsvis 12 femte ledd og 7 femte ledd i de to forslagene RAPPORTERING AV BARNETALL OG BARNETALL SOM GRUNNLAG FOR TILSKUDD Dagens forskrift 7 gjelder barnehagenes årlige rapportering av antall barn, barnas alder og oppholdstid i årsmeldingsskjemaet i BASIL. Ordlyden omtaler ikke åpne barnehager spesielt. I rundskriv Udir står det følgende: Barnehageeier i åpne barnehager skal rapportere om antall barn som kan være tilstede samtidig i barnehagen og barnehagens ukentlige åpningstid etter 7. Dersom det over tid viser seg at fremmøtet i den åpne barnehagen er vesentlig lavere enn dette, skal et lavere barnetall legges til grunn ved beregning av tilskudd.

41 Utgangspunktet for tildelingen av tilskudd til åpne barnehager er med andre ord det antallet barn det er plass til innenfor godkjenningen, og ikke antall barn som har barnehageplass og faktisk går i barnehagen. Hvis det viser seg at antallet barn som bruker barnehagen over tid er vesentlig lavere enn det barnehagen er godkjent for, kan det være rimelig at barnehagen får tilskudd basert på et lavere barnetall. På den andre siden kan barnehagen ha like store personalkostnader selv om barnetallet er noe lavere i en periode. Kommuner med private åpne barnehager bør derfor kunne fastsette egne rapporteringstidspunkt for rapportering av barn i åpne barnehager. Utdanningsdirektoratet vurderer at det er hensiktsmessig å videreføre dagens regel om hvilket barnetall som danner grunnlag for tilskudd til private barnehager, men foreslår at regelen skal fremgå av forskriften. Vi mener også at kommuner med private åpne barnehager fremdeles skal ha mulighet til å fastsette egne rapporteringstidspunkter av barn i åpne barnehager, for eksempel ved å registrere faktisk antall barn som er til stede over en representativ periode. Vi har lagt vekt på at regelen skal være enkel, samtidig som at kommunen fremdeles har mulighet til å bruke et mer treffsikkert barnetall når barnetallet er vesentlig lavere DIREKTORATETS FORSLAG Tilskuddet til private åpne barnehager skal baseres på nasjonal sats. Satsen skal skille mellom barnehager med åpningstid mellom 6 og 15 timer per uke og barnehager med åpningstid over 15 timer per uke. Satsen er felles for drift og kapital og felles for barn under og over tre år. Vi foreslår at dagens regler om rapportering av barnetall og hvilket barnetall som danner grunnlag for tilskudd i åpne barnehager, forskriftsfestes. Innholdet er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett.? Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 3.6. ÅRLIG FASTSETTELSE AV SATS I dag er det departementet som fastsetter nasjonale satser. Under vurderer vi hvordan nasjonale satser bør fastsettes og publiseres i fremtiden. Etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav c er en forskrift «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer». Vi mener at den årlige endringen av sats faller inn under denne ordlyden. Vi mener at den nasjonale satsen for private barnehager, og at det skal gjøres en lokal justering, skal fremgå direkte av forskriften. Vi mener at nasjonal sats bør fastsettes årlig i en endringsforskrift til forskrift om tilskudd til barnehager. Dersom det foretas vesentlige endringer i hvordan satsen beregnes eller det er andre viktige endringer, må dette sendes på høring. En forskriftsendring med en høring vil sikre at saken blir godt nok opplyst og vil dessuten sikre en demokratisk prosess. Direktoratet viser i denne anledning til forvaltningslovens 37, 4. ledd bokstav c), som gir anledning til å unnta en endring fra høring, dersom det kan anses som «åpenbart unødvendig». Dersom det kun er mindre justeringer som foretas, og som ikke bygger på endringer i beregningsmodell eller andre større endringer, mener direktoratet at slike endringer kan unntas høring på dette grunnlaget. Typisk vil dette gjelde for eksempel ren indeksregulering eller tilsvarende oppdatering av faktiske kostnadstall. PwC antar at det bør være mulig å publisere nasjonal sats per 1. september hvert år.[19] Hvis et forslag til

42 sats er klar til dette tidspunktet, vil det være tilstrekkelig tid til å gjennomføre en høringsrunde og å fastsette en forskriftsendring som kan tre i kraft fra nyttår DIREKTORATETS FORSLAG Direktoratet foreslår at de nasjonale satsene fastsettes årlig i forskrift om tilskudd til barnehager REFUSJON GJELDENDE RETT Kommunen skal tilby plass til alle barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen etter barnehageloven 12a. I noen tilfeller benytter kommunens barn barnehageplass i private barnehager i andre kommuner. Det er kommunen der den private barnehagen ligger som gir tilskudd for plassene i barnehagen, så lenge barna som tas opp omfattes av barnehagens opptakskriterier. Dette gjelder også barn fra andre kommuner I tilfeller der hjemkommunen (kommunen som plikter å tilby plass) sin plikt oppfylles av andre kommuner, og det er rimelig at barnets hjemkommune kompenserer vertskommunen (kommunen der barnet går i barnehage) for dette. Retten til refusjon reguleres i dagens forskrift BOSATT ELLER FOLKEREGISTRERT ADRESSE I tilfeller der et barn ikke er folkeregistrert i samme kommune som de faktisk bor i, oppstår spørsmålet om det er kommunen der barnet faktisk bor eller kommunen der barnet er folkeregistrert som skal være refusjonspliktig. I dag er det kommunen der barnet faktisk bor som har plikt til å tilby barnet plass etter barnehageloven 12a og som må betale refusjon etter forskriften hvis barnet går i privat barnehage i en annen kommune. Barnet er «bosatt» etter barnehageloven 12a og forskriften 11 der det faktisk bor, uavhengig av om barnet er folkeregistrert der eller i en annen kommune. Dette innebærer at plikten til å betale refusjon per i dag er koblet til kommunen som har plikt til å tilby plass. Det er imidlertid kommunen der barnet er folkeregistrert som mottar pengene i rammetilskuddet.[20] Dagens løsning er rimelig i de fleste tilfeller fordi de fleste barn er folkeregistrert i samme kommune som de faktisk er bosatt. Dagens løsning får imidlertid andre utslag i tilfeller der barnet er folkeregistrert i en annen kommune enn der barnet faktisk bor. Det kan være tilfellet for eksempel hvis foreldrene studerer, og ikke plikter å endre folkeregistrert adresse til studiekommunen. Refusjonsregelen kan dermed særlig slå uheldig ut for studiekommuner fordi de kan få høye kostnader for barn de ikke er finansiert for, uten at de får refusjon. Kommunen der barnet er folkeregistrert har derimot fått tilskudd for barnet, men må verken tilby plass eller refundere for kostnader. Et annet uheldig utslag av dagens regel er hvis barnet går i barnehage i kommunen der det er folkeregistrert i stedet for i kommunen der det faktisk bor. I slike tilfeller må sistnevnte kommune faktisk gi refusjon til kommunen som allerede har mottatt finansering for barnet gjennom rammen. Disse problemene unngås hvis refusjonskravet i stedet skal rettes mot kommunen hvor barnet er folkeregistrert. Hvis den folkeregistrerte adressen anses som barnets bosted, vil refusjonsregelen bli enklere å administrere siden folkeregistrert adresse uten videre kan legges til grunn. Utdanningsdirektoratet har også mottatt innspill fra fylkesmenn og kommuner om at denne forenklingen er ønsket, og ser behovet for å fjerne uheldige utslag av dagens regel som beskrevet over. Vi foreslår derfor at refusjonsregelen endres slik at det er kommunen der barnet er folkeregistrert som skal betale refusjon til vertskommunen. Refusjonsplikten vil da gjelde for kommunen som har mottatt finansering for barnet. Dette vil som regel også være kommunen som plikter å tilby barnet plass etter barnehageloven 12a, med unntak av tilfellene der folkeregistrert kommune og kommunen der barnet faktisk bor ikke er den samme. Utdanningsdirektoratet vil påpeke at det ikke er noe i veien for at det brukes ulike definisjoner for hvor barnet bor i barnehageloven 12a og en forskriftsbestemmelse om refusjon, da det er ulike hensyn bak bestemmelsene. Den foreslåtte endringen vil ikke innvirke noe på bestemmelsen i barnehageloven 12a.

43 DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår å videreføre en refusjonsbestemmelse. Vi foreslår imidlertid at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig. Dette er ikke alltid den samme kommunen som barnet faktisk er bosatt i.? Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 3.8. ØKNING AV MINIMUMSSATS I dag skal private barnehager få minimum 98 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager får i tilskudd, se dagens forskrift 3 andre ledd. Det var i utgangspunktet utenfor oppdragsbrevet å vurdere endringer i denne satsen, men på grunn av de økonomiske konsekvensene av de andre endringene vi foreslår, mener vi at det også er relevant å vurdere størrelsen på satsen. Da forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager trådte i kraft i 2011, var minimumssatsen 88 prosent. Det har siden da vært et vedvarende politisk ønske om på sikt å heve satsen opp til 100 prosent. Satsen har blitt hevet flere ganger og er i dag på 98 prosent. Effekten av å heve minimumssatsen fra 98 prosent til 100 prosent vil for de private barnehagene være i størrelsesorden 320 millioner kroner, se punkt Konsekvensene av forslagene til ny finansieringsmodell vil innebære at private barnehager får i størrelsesorden 360 til 560 millioner mindre i tilskudd. Se del 6 for mer om de administrative og økonomiske konsekvensene av nye modeller. Utdanningsdirektoratet mener at det vil være hensiktsmessig å heve minimumssatsen til 100 prosent samtidig med at det innføres en ny forskrift om tilskudd til barnehager. Dette gjør at konsekvensene av at tilskuddet totalt sett går ned, blir mindre for private barnehager. For å sikre at tilskuddet til private barnehage ikke varierer unødig mye fra år til år, mener vi at minimumssatsen bør heves til 100 prosent fra Rent praktisk vil dette gjøres ved at bestemmelsen om minimumssats ikke videreføres DIREKTORATETS FORSLAG Vi foreslår ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats. Dette vil i praksis være det samme som å sette minimumssatsen til 100 prosent.? Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Begrunn hvorfor? Ø JA NEI VET IKKE

44 4 LEGG TIL KOMMENTAR 4. VIDEREFØRING AV DAGENS MODELL 4.1. INNLEDNING I delen her presenter vi en videreutvikling av dagens finansieringsmodell, som tar utgangspunkt i drifts- og kapitalkostnadene i den enkelte kommune. Formålet med forslagene nedenfor er forenkling og treffsikkerhet i tilskuddsberegningen. Videre i del 4 vurderer vi formål og virkeområdebestemmelse i punkt 4.2, begrepet «ordinær drift» i punkt 4.3, kravet til forsvarlig saksbehandling av kommunen i punkt 4.4, «25-prosent regelen» i punkt 4.5, midlertidige barnehagelokaler i punkt 4.6, kommunens adgang til å gi ekstra tilskudd i punkt 4.7, vedtak om sats i punkt 4.8, og vilkår drøftes i punkt 4.9. I punkt 4.10 drøftes telling og rapportering av barn, klage i punkt 4.11, og bestemmelse for kommunesammenslåing i punkt FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE Forskrift om tilskudd til barnehager 1 inneholder forskriftens formåls- og virkeområdebestemmelse. Formålet er å «sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd». Bestemmelsens andre ledd fastslår at forskriftens virkeområde er tildelingen av tilskudd til godkjente private barnehager etter barnehageloven 14 første og andre ledd. Formålet om likeverdig behandling følger av barnehageloven 14 tredje ledd. Hvis kommunen følger reglene i forskriften, er kravet til likeverdig behandling i 14 tredje ledd oppfylt. Forskriften skal kun sørge for at tildelingen følger reglene inntatt i forskriften. Derfor er det unødvendig med en formålsangivelse i forskriften. Utdanningsdirektoratet mener at den nye forskriftens virkeområde følger av ny bestemmelse om «Vedtak om kommunalt tilskudd» i vårt forslag til forskrift 1. Det er derfor unødvendig å opprettholde dagens ordning med virkeområde i en egen bestemmelse DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde.? Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 4.3. ORDINÆR DRIFT I forskrift om tilskudd til barnehager 3 første ledd står det i dag at det kommunale tilskuddet som private

45 barnehager mottar «skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling». Med «ordinær drift» menes drifts-, kapital-, og administrasjonskostnader, jf. første ledd andre punktum. Slik det er i dag er «ordinær drift» et samlebegrep for drifts-, kapital-, og administrasjonskostnader. De stedene i dagens forskriftstekst hvor det henvises til ordinær drift, kan betegnelsen tas ut uten at det vil føre til noen realitetsendring. Det vil fortsatt være de samme kostnadene som skal tas med i beregningen av driftstilskuddet og kapitaltilskuddet, og de samme kostnadene som skal holdes utenfor. Utdanningsdirektoratet har opplevd at begrepet «ordinær drift» gis betydning utover at det er et samlebegrep for drift-, kapital-, og administrasjonskostnader, og at det varierer en god del hva som legges i begrepet. Vi mener at begrepet derfor ikke er oppklarende, men heller bidrar til å øke risikoen for feil i tilskuddsberegningen DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre begrepet «ordinær drift» fra dagens 3 første ledd i ny forskrift.? Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 4.4. KRAVET TIL FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV KOMMUNEN Kommunens «dokumentasjonsplikt» står i forskrift om tildeling av tilskudd til barnehager 2, 4 og 5. Kravet er et utslag av kravet til forsvarlig saksbehandling i forvaltningsloven, og går ikke lenger enn forvaltningsloven. Vurderingstemaene i forskriften er derfor de samme som etter forvaltningsloven. Det betyr at kravet til begrunnelse og innhold i forvaltningsloven 24 og 25 gjelder for tilskuddsberegningen, og det samme gjør bestemmelsene i 17 og 18 om kommunens utrednings- og informasjonsplikt og retten til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Det er uheldig hvis en henvisning til en «dokumentasjonsplikt» fører til at kommuner og private barnehager foretar andre vurderinger enn de skal etter forvaltningsloven. I tillegg er det som kalles «dokumentasjonsplikten», omtalt i tre forskjellige bestemmelser i dagens forskrift. Dette kan føre til at omfanget av plikten blir uklar for brukerne. Samtidig mener Utdanningsdirektoratet at det er positivt med en bestemmelse i forskriften som synliggjør kommunens plikt til å begrunne sine vedtak etter forvaltningsloven, da dette kan være en påminnelse til kommunene som kan bidra til å sikre barnehagenes rett etter forvaltningsloven. Ved å fjerne henvisningene til «dokumentasjonsplikten», tydeliggjør vi at det er vurderingstemaene som følger av forvaltningsloven som er relevante for anvendelse av denne bestemmelsen DIREKTORATETS FORSLAG: Vi foreslår å beholde én bestemmelse som tydeliggjør kommunens plikt til å møte kravet om forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven.

46 ? Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 4.5. BARNEHAGER MED HØYE DRIFTSKOSTNADER - 25 PROSENT-REGELEN DAGENS MODELL Dagens forskrift 4 første ledd fjerde punktum lyder: «Kommunale barnehager med driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen.» Dette omtales i det følgende som 25 prosent-regelen. Regelen i forskriften 4 første ledd skal sikre at kommunale barnehager med særskilt høye driftskostnader kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Kostnader til kapital skal holdes utenfor ved beregning av hvilke barnehager som har kostnader som er minst 25 prosent over det gjennomsnittlige kostnadsnivået. Alle barnehager skal inngå i beregningen av gjennomsnittet, også de barnehagene som på grunn av 25 prosentregelen blir holdt utenfor i tilskuddsberegningen FORDELER OG ULEMPER MED 25 PROSENT-REGELEN Likebehandling kan være et argument som taler både for og mot å beholde 25 prosent-regelen. På den ene siden kan det hevdes at de private barnehagene bør likebehandles med kommunale barnehager som drives på samme vilkår, og at de spesielt dyre kommunale barnehagene som ikke kan drives på samme vilkår, derfor bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Dette kan for eksempel dreie seg om barnehager med en spesiell beliggenhet, eller barnehager der kommunen kan regulere bemanning og tilbud etter behovet for å sikre at det alltid tilbys full barnehagedekning. Ettersom kommunen har plikt til å tilby barnehageplasser etter barnehageloven 12a, vil den ikke alltid ha mulighet til å velge bort å drive dyre barnehager, mens dette er et reelt valg for private aktører. På den andre siden skal kommunen gi tilskuddet til de private barnehagene basert på kostnader i egne barnehager og de private barnehager skal ha samme muligheter til å drive barnehager, også barnehager med for eksempel ukurant beliggenhet. Dette taler mot at kommunen skal kunne holde barnehager utenfor. Vi mener at det er viktig at private skal ha samme muligheter til å drive barnehager, og samlet sett mener vi derfor det er mest i tråd med likebehandling å fjerne 25 prosent-regelen PRAKTISK BETYDNING Utdanningsdirektoratet har ikke full oversikt over bruken av 25 prosent-regelen i norske kommuner, og vi er derfor noe usikre på hvor utbredt bruken av bestemmelsen er. Slik regelen er utformet antar vi at den sjelden kommer til anvendelse, og at den ikke gir stort utslag på tilskuddsnivået i de tilfellene den anvendes. I store kommuner med mange kommunale barnehager, må det være en god del barnehager som holdes utenfor, før det vil påvirke tilskuddet i særlig grad. Hvis kommunen har få barnehager, må barnehagene som holdes utenfor beregningen være svært mye dyrere enn de øvrige som er med i beregningen, for å kunne holdes utenfor. Det skyldes at barnehagene som holdes utenfor tilskuddsberegningen skal tas med i kommunens beregning av gjennomsnittet. Vi tror ikke at dette så ofte vil være tilfelle. Utdanningsdirektoratet mener at bestemmelsen har begrenset praktisk betydning og dette taler for ikke å videreføre bestemmelsen.

47 DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre 25 prosent-regelen.? Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 4.6. MIDLERTIDIGE BARNEHAGELOKALER Når kommunen beregner tilskuddet til private barnehager etter dagens forskrift, holdes alle inntekter, kostnader og barnetallet til barnehager i midlertidige lokaler utenfor tilskuddsberegningen. Dette fremgår av direktoratets rundskriv til forskrift om tilskudd til barnehager. Midlertidige lokaler er ikke et begrep som brukes i forskriften eller barnehageloven for øvrig. Frem til og med 2011 ble det gitt særskilt tilskudd til barnehager i midlertidige lokaler. Formålet med tilskuddet var å øke kapasiteten i barnehagesektoren og bidra til at kommunene kunne oppfylle retten til barnehageplass. Tilskuddet gjaldt bare nyopprettede barnehageplasser der barnehagen brukte midlertidige lokaler før de permanente lokalene var ferdige. I kommuner ble utgifter ved etablering og rivning ført som driftsutgifter som følge av byggenes begrensede levetid. Driftsutgiftene kunne derfor være høye i slike barnehager, og det var rimelig at kommunen kunne holde dette utenfor tilskuddsberegningen. Sektoren er nå i stor grad utbygd og behovet for en særskilt regulering av midlertidige plasser i tilskuddssammenheng er mindre i dag. Det taler mot å videreføre en regel om dette. Godkjenning etter barnehageloven 10 skiller ikke på om kommunen ønsker å bruke bygget midlertidig eller varig. Det innebærer at alle godkjente barnehager må oppfylle barnehagelovens krav til lokaler, uavhengig av om kommunen definerer bygget som midlertidig eller ikke. Det er derfor vanskelig å se hvorfor disse barnehagene ikke skal behandles på samme måte som andre barnehager i tilskuddssammenheng DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler. Disse barnehagene skal være med i kommunens tilskuddsberegning på samme måte som andre barnehager.? Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE

48 4 LEGG TIL KOMMENTAR 4.7. EKSTRA TILSKUDD DAGENS MODELL I forskriften 5 femte ledd er det presisert at «[k]ommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager med høye kapitalkostnader». Bakgrunnen for bestemmelsen er at det kan være store variasjoner i kapitalkostnader mellom barnehager. Derfor er det synliggjort at det er mulig å gi ekstra tilskudd til private barnehager med høye kapitalkostnader. Hvis kommunen gir ekstra tilskudd, må den tilrettelegge saksbehandlingen slik at forvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper følges og ivaretas. Kommunen må sørge for at krav til saklighet, rimelighet og likebehandling følges i hvert tilfelle. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at forskriften ikke regulerer likebehandling mellom de ulike private barnehagene FORDELER OG ULEMPER MED SYNLIGGJØRING Regelen i 5 femte ledd er en synliggjøring av kommunens mulighet til å gi kapitaltilskudd utover minimum. Det kan være positivt at denne muligheten er synliggjort i forskriften for kommuner som ikke vet at de har denne muligheten. En ulempe med bestemmelsen slik den står i dag, er at den kan skape et inntrykk av at den er noe annet enn kommunens alminnelige adgang til å gi bevilgninger utover det som følger av lov eller forskrift. Den kan gi inntrykk av at ekstra bevilgninger til kapitalkostnader skal følge andre regler enn de som gjelder for andre bevilgninger. Videre forutsetter Utdanningsdirektoratet at den nye måten å beregne kapitaltilskudd på er mer treffsikker, og at det derfor vil være færre tilfeller der kommuner vil gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader. Derfor blir behovet for synliggjøringen av denne muligheten mindre enn den er i dag DIREKTORATETS FORSLAG Direktoratet foreslår at regelen ikke videreføres. Dette innebærer ingen realitetsendring, ettersom kommunen fortsatt kan gi ekstra bevilgninger til private barnehager, både til kapitalkostnader og driftskostnader, så lenge dette følger alminnelige forvaltningsrettslige regler.? Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 4.8. VEDTAK OM SATS Etter dagens forskrift skal kommunen uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd etter at barnetallet i de private barnehagene er klart, jf. forskriften 8.

49 TIDSPUNKT FOR VEDTAK Det tidligste tidspunktet en kommune kan beregne satsene til private barnehager, vil være i forbindelse med fastsettelsen av kommuneregnskapet for to år gamle regnskap. Det vil si at det tidligste tidspunktet satsene for eksempelvis 2016 kan beregnes, er ved avleggelsen av årsregnskapet for 2014, som er på våren/sommeren På grunn av ferietid kan det være problematisk for noen kommuner å få gjort dette før senere på høsten. Skal det innføres krav til et tidspunkt for vedtakelse av tilskuddssatser, mener direktoratet at fristen for dette bør settes til 31. oktober året før tilskuddsåret. Dette vil gi en hensiktsmessig balanse mellom at kommunen får tid til å beregne og vedta satsene og at forutberegneligheten for de private barnehagene sikres. Det er en fordel å sette fristen så tidlig at eventuelle klagesaker på selve satsene i størst mulig grad kan behandles før tilskuddstildelingen. Kommunen kan ikke velge hva satsen til de private barnehagene skal være i budsjettet, og det bør derfor ikke være et stort problem at satsene skal være fastsatt før budsjettbehandlingen er ferdig. Hvis fristen settes til 31. oktober, vil kommunal deflator være publisert, men nasjonale satser og nivået for foreldrebetaling vil ikke nødvendigvis være klare. Vi antar imidlertid at det i hovedsak vil være uproblematisk. Dersom en privat barnehage klager, vil det som oftest være på kommunens satsberegning. Dessuten vil de private barnehagene fortsatt ha klagerett på vedtaket om tildeling av tilskudd til den enkelte private barnehage. Det er imidlertid nødvendig at det fremgår av vedtaket til kommunen at satsen vil reguleres med endelig sats for foreldrebetaling når dette foreligger ENKELTVEDTAK OG KLAGERETT Kravene i forvaltningsloven vil gjelde fullt ut for vedtak etter forslaget til ny forskrift. Når kommunen vedtar lokale satser, er dette et vedtak etter forvaltningsloven. Vedtaket om sats er svært viktig for private barnehager. Det er fastsettelsen av sats som byr på de største utfordringene for kommunene og som det oftest klages på. De andre elementene av tilskuddet, som for eksempel barnetallet i den enkelte barnehage, er mindre problematiske. Vi mener at for å ivareta rettssikkerhet og forutberegnelighet, er det behov for å gi alle private barnehager rettighetene som gjelder enkeltvedtak, særlig klageadgang ved fastsettelsen av satsen. Derfor bør alle slike vedtak om sats behandles som enkeltvedtak. Når barnehagen senere kan klage på selve tildelingsvedtaket, vil forhåpentligvis uenighetene om beregningen av satsene allerede være avgjort. Vi vurderer derfor at en klageadgang allerede på vedtak om fastsettelse av sats, vil bidra til at klagebehandlingen knyttet til tilskudd til private barnehager kan bli avsluttet på et tidligere tidspunkt enn i dag. Videre er det viktig at eventuell klagesaksbehandling av vedtak om sats følger de samme reglene som ved tildeling av tilskudd. Vi foreslår derfor at de private barnehagene skal ha klagerett til fylkesmannen også på vedtaket om sats DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår at det stilles krav om at kommunen må vedta satser for driftstilskudd innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Dersom kommunen skal bruke nasjonal sats for driftstilskudd, må det fattes vedtak om dette innen samme dato. Skal kommunen beregne satsen selv, må den justeres med foreldrebetaling når vedtak om tilskudd fattes i tilskuddsåret. Vi foreslår også at det gis klagerett til fylkesmannen på vedtak om satser for driftstilskudd.? Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Begrunn hvorfor.

50 Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR? Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 4.9. VILKÅR Det følger av dagens forskrift 9 at kommunen «kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd». Det fremgår av rundskriv Udir at bestemmelsen kun er ment å være en synliggjøring av den ulovfestede vilkårslæren. En grunnleggende forutsetning for å anvende vilkårslæren er at vedtaket som treffes er et begunstigende vedtak som den private part ikke har krav på etter lov eller forskrift. Kommunen kan derfor kun stille vilkår etter 9 dersom den gir mer tilskudd enn den er pliktig til etter forskriften, og da kun for det som overstiger plikten. Dersom man leser dagens forskriftstekst etter sin ordlyd, kan den forstås som at den gir hjemmel for kommunen til å stille vilkår for hele tilskuddet. Dette har ført til noe usikkerhet i kommunene om hvordan barnehagemyndigheten kan stille lovlige vilkår ved tildeling av tilskudd. Fordi kommunen i dag kun kan stille vilkår til den delen av tilskuddet som går utover tilskuddet kommunen plikter å gi etter forskriften, er kommunens adgang til å styre bruken av tilskuddet gjennom vilkår svært begrenset DIREKTORATETS FORSLAG Vi er av den oppfatning at bestemmelsen bidrar til å skape usikkerhet om adgangen til vilkårsstillelse, og foreslår ikke å videreføre bestemmelsen i ny forskrift. Kommunens adgang til å stille vilkår vil fremdeles følge av den ulovfestede vilkårslæren.? Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR TELLING OG RAPPORTERING AV BARN

51 GJELDENDE RETT Barnehageeiere, både kommunale og private, rapporterer inn barnetallet i sin barnehage som en del av årsmeldingsrapporteringen per 15. desember hvert år. Rapporteringen skjer i rapporteringsløsningen BASIL (Barnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning). For at kommunen skal kunne fastsette tilskuddssatser, må kommunen i tillegg til to år gamle årsregnskap, ha et barnetall for de kommunale barnehagene i regnskapsåret. Årsaken er at kommunen skal finne ut hvor mye en heltidsplass i de kommunale barnehagene kostet i regnskapsåret. Normalt bruker kommunen et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene fra året før regnskapsåret og fra regnskapsåret. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Dette tar hensyn til at den største endringen i barnetallet normalt skjer ved nytt barnehageopptak i august. I tillegg kan kommunen ha egne telletidspunkter gjennom året, se mer om dette under punkt Tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Hvis kommunen har egne rapporteringstidspunkter eller det skjer «store aktivitetsendringer» i tilskuddsåret, jf. forskriften 7 andre ledd, jf. 3 fjerde ledd, skal kommunen beregne tilskuddet på nytt. Det nye tilskuddet får virkning fremover til neste rapportering eller store aktivitetsendring LIKE RAPPORTERINGSTIDSPUNKT Her drøfter vi om det skal stilles krav til samme telletidspunkter i både kommunale og private barnehager. Vi har fått enkelte henvendelser med ønske om like telle- og rapporteringstidspunkter eller spørsmål om å vurdere dette. Tellinger i kommunale barnehager og rapporteringer i private barnehager har ulikt formål. Formålet med tellinger av barn i kommunale barnehager er at kommunen skal finne ut hvor mye en heltidsplass i de kommunale barnehagene kostet i regnskapsåret. Dette brukes i tilskuddsberegningen til de private barnehagene i tilskuddsåret, som er to år etter regnskapsåret. Formålet med rapportering av barn i private barnehager er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar høyde for endringer i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. De private barnehagene får tilskudd for barnetallet på rapporteringstidspunktet og frem til neste rapporteringstidspunkt eller til de selv rapporterer om «store aktivitetsendringer». På den måten sikrer rapporteringene at private barnehager i størst mulig grad får tilskudd for det antallet barn som til enhver tid faktisk går i barnehagen. Det har vært pekt på at kommuner kan velge tidspunkt for tellinger i egne barnehager rett etter store økninger i barnetallet, som for eksempel rett etter et ekstra opptak, men ikke ha tilsvarende rapporteringstidspunkt for private barnehager. Hvis det er tilfelle vil fremtidig tilskuddssats kunne bli lavere pga. høyt barnetall i kommunale barnehager, mens private barnehager kan gå glipp av tilskudd for barn som faktisk går i barnehagen. Utdanningsdirektoratet har ikke inntrykk av at dette er en utbredt praksis. I tillegg skal private barnehager melde fra ved «store aktivitetsendringer» og barnehagen vil i verste fall gå glipp av tilskudd for barn den tar opp hvis dette ikke utgjør en stor aktivitetsendring. Hvis kommunen har ekstra opptak, vil kommunen ofte være interessert i at private barnehager tar opp barn i løpet av året og vil finne rapporteringstidspunkter som gir de private insentiv til dette. Til tross for at telling i kommunale barnehager og rapportering i private barnehager tjener ulike formål, er enkelte av den oppfatning at disse tidspunktene bør være sammenfallende. Selv om en kommune kan ha legitim grunn til å ha ulike rapporteringstidspunkter for kommunale og private barnehager, for eksempel fordi en kommunal barnehage starter opp eller legger ned, vil normalt svingningene i barnetall skje på omtrent samme tidspunkter i private og kommunale barnehager. For private barnehager kan det oppleves som mer rettferdig og som en ekstra sikkerhet at det er like rapporteringstidspunkt. Vi mener at private barnehager vil ivaretas bedre gjennom andre regler som for eksempel «store aktivitetsendringer» enn gjennom like rapporteringstidspunkt. Like rapporteringstidspunkt i private og kommunale barnehager ville innebære en innskrenking av kommunens valgfrihet og noe økt rapporteringsbyrde. Vi mener at det ikke bør stilles krav til like rapporteringstidspunkt.

52 Direktoratets forslag Utdanningsdirektoratet foreslår ikke at det skal stilles krav til like rapporteringstidspunkt.? Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR TELLING AV BARN I KOMMUNALE BARNEHAGER For at kommunen skal kunne fastsette tilskuddssatser må kommunen i tillegg til to år gamle årsregnskap, ha et barnetall for regnskapsåret. Årsaken er at kommunen skal finne ut hvor mye en heltidsplass i de kommunale barnehagene kostet i regnskapsåret. Satsene for driftstilskudd skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Kommunen må ta hensyn til at det skjer flere endringer i barnehagene gjennom året, spesielt ved oppstart av nytt barnehageår i august. Barnehageeiere, både kommunale og private, rapporterer inn barnetallet i sin barnehage som en del av årsmeldingsrapporteringen per 15. desember hvert år. Rapporteringen skjer i BASIL. Barnetallet for regnskapsåret er klart før kommuneregnskapet er endelig. Årsmeldingen fra regnskapsåret gir opplysninger om hvor mange barn det er i kommunens egne barnehager per 15. desember det aktuelle året. Ved å bruke kun dette barnetallet, er det fare for at det ikke er samsvar mellom kommunens kostnader og antallet oppholdstimer i de kommunale barnehagene. For å fange opp eventuelle endringer i oppholdstimene gjennom regnskapsåret, vil et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger gi et bedre bilde av aktiviteten i de kommunale barnehagene gjennom regnskapsåret. Dette gjennomsnittet vil i større grad samsvare med kostnadene over et helt år. Barnehagene er pålagt å levere årsmelding hvert år. Det innebærer at en beregning av et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger ikke utgjør ekstraarbeid av betydning for kommunene. Vi mener at vektingen bør være 7/12 vekt på årsmeldingen fra året før regnskapsåret, og 5/12 vekt på årsmeldingen fra regnskapsåret, da dette tar hensyn til at de fleste endringer skjer ved oppstart av nytt barnehageår i august. Dette er en videreføring av dagens praksis. Direktoratet foreslår at en beregning av heltidsplasser synliggjøres i forskriften. En svakhet med å bruke et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger er at årsmeldingen fra året før regnskapsåret ikke fanger opp alle endringer i barnetallet. Dette kan gi uheldig utslag i satsberegningen ved bruk av et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene. Hvis kommunen mener at et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene ikke viser den faktiske aktiviteten i de kommunale barnehagene gjennom året, kan kommunene beregne gjennomsnittlig barnetall gjennom å ha egne tellinger. Dette vil for eksempel fange opp at antallet heltidsplasser økes eller reduseres i årets sju første måneder, noe bruk av et vektet gjennomsnitt av årsmeldinger ikke gjør i samme grad. Årsaken er at årsmeldingen fra året før regnskapsåret fanger opp antallet heltidsplasser per 15. desember, og ikke at det skjer endringer i barnehagen i regnskapsårets sju første måneder. Hovedopptaket skjer innen utgangen av august. Årsmeldingen i regnskapsåret fanger derfor i det vesentlige opp endringer i antallet heltidsplasser i årets fem siste måneder. Uavhengig av hvordan kommunen beregner barnegruppen i egne barnehager, er det viktig at beregningen fanger opp at de fleste endringer i de kommunale barnehagene skjer ved oppstart av nytt barnehageår i august. Derfor foreslår direktoratet at barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i

53 tellinger gjort i regnskapsårets sju første måneder. I tellingene gjennomført i årets fem siste måneder, regnes barn som fyller tre år som over tre år. Barnetallet fra tellinger i regnskapsårets sju første måneder gjelder fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut juli i regnskapsåret. Barnetallet fra tellinger i regnskapsårets fem siste måneder gjelder fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut året. For å sikre de private barnehagene forutberegnelighet i finansieringen og redusere den administrative byrden for kommunene, foreslår direktoratet kun to måter å beregne gjennomsnittlig barnetall på Direktoratets forslag Direktoratet foreslår at kommunen kan beregne gjennomsnittlig barnetall ved å bruke enten et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger eller egne tellinger.? Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR? Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR RAPPORTERING AV BARN I PRIVATE BARNEHAGER Direktoratet foreslår en videreføring av ordningen hvor tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Dette er en ordning både kommunene og de private barnehagene er vel kjent med. Samtidig videreføres adgangen for kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokale retningslinjer. Intensjonen med denne rapporteringen er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar høyde for endringer i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. Bestemmelsen om at «store aktivitetsendringer» i private barnehager utløser endringer i tilskuddet til de private barnehagene, videreføres også. Kommunen skal fastsette én tilskuddssats for småbarnsplass og én for storbarnsplass. Med småbarnsplass menes barnehageplass for barn under tre år, og med storbarnsplass menes barnehageplass for barn over tre år. Antallet plasser og fordelingen av små- og storbarnsplasser i de private barnehagene fastsettes med utgangspunkt i barnetallet i årsmeldingen fra året før tilskuddsåret. I årsmeldingen blir barn registrert etter fødselsår. Barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som barn under tre år i årsmeldingsskjemaet året før tilskuddsåret, og utløser tilskudd for småbarnsplass for resten av tilskuddsåret. Selv om disse barna fyller tre år i tilskuddsåret, betyr det at disse barna blir registrert med småbarnsplass i tilskuddsåret. Ved egne rapporteringer og «store aktivitetsendringer» er det viktig å sikre en viss stabilitet i fordelingen mellom antallet små- og storbarnsplasser i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. Direktoratet

54 mener derfor at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som over eller under tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder eller årets fem siste måneder. Dette innebærer at hvis en privat barnehage rapporterer en treåring i årets sju første måneder, utløser dette sats for småbarnsplass. Blir en treåring rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette sats for storbarnsplass resten av året. Dette tar høyde for at de fleste endringene i barnehagen normalt skjer ved opptak i oppstart av nytt barnehageår, og vil ikke forrykke fordelingen mellom små- og storbarnsplasser. Dette er en videreføring av gjeldende praksis Direktoratets forslag Direktoratet foreslår en videreføring av ordningen om at tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Vi foreslår også en videreføring av adgangen for kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokale retningslinjer, og at «store aktivitetsendringer» utløser ny utmåling av tilskuddet. Endelig foreslår vi at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder.? Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR? Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR KLAGE Klage er i dagens forskrift regulert i forskriften 12. Bestemmelsen gir eier av privat barnehage rett til å påklage vedtaket om tildelingen av kommunalt tilskudd til fylkesmannen. En avgjørelse om tildeling av tilskudd kan få store konsekvenser for eier av en privat barnehage. Tilskuddet setter premissene for barnehagedriften gjennom tilskuddsåret, samtidig som det har betydning for hvilket barnehagetilbud den enkelte barnehage kan tilby barna. En overprøvingsadgang gir rettssikkerhetsgaranti for eiere av private barnehager og bidrar til legitimitet til kommunen som tildelingsorgan (barnehagemyndighet). Utdanningsdirektoratet foreslår derfor å videreføre adgangen til å påklage vedtaket om tildelingen av kommunalt tilskudd til fylkesmannen. For å sikre like rettigheter ved vedtaket om sats, mener direktoratet at fylkesmannen skal være klageinstans også på vedtaket om sats. Se for øvrig vår vurdering i punkt 3.8 om hvorfor det bør være mulig å klage

55 allerede på kommunens sats. I forslaget til forskrift foreslår vi at kommunen for ordinære barnehager skal gi et påslag for pensjonsutgifter på 14 prosent, og at barnehager med vesentlig høyere pensjonsutgifter etter søknad kan få økt påslag for pensjon, se punkt Også for kapitaltilskudd til ordinære barnehager foreslår vi en søknadsordning, slik at barnehagen på nærmere vilkår kan få høyere kapitaltilskudd enn minimumssatsen, se punkt Avhengig av når barnehagen søker og kommunens behandlingstid, kan kommunen avgjøre søknaden om økt tilskudd etter forslagets 4 andre ledd (pensjon) eller 6 andre ledd (kapital) enten i det ordinære vedtaket om tildeling av tilskudd til barnehagen etter forslagets 1 eller i et eget vedtak. Dette vedtaket vil være et enkeltvedtak, og vi foreslår at fylkesmannen skal være klageinstans også her. Endelig mener vi at kommunens vedtak om tilbakebetaling av tilskudd skal kunne påklages til fylkesmannen, ettersom et slikt vedtak vil være svært inngripende for den private barnehagen. Dette gjelder kun vedtak om tilbakebetaling som skyldes feil fra barnehagen DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår at det gis klagerett til fylkesmannen på vedtak om sats, vedtak om tilskudd og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd. Fylkesmannen skal være klageinstans også for vedtak etter 4 andre ledd og 6 andre ledd.? Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR KOMMUNESAMMENSLÅING I Innst. 300 S ( ) omtales kommunereformen nærmere. Her står det under punkt Mål for reformen at «[k]ommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner.» I dag beregnes tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap og barnetallet i kommunens barnehager. Når kommuner slås sammen blir det spørsmål om hvordan tilskuddsberegningen skal gjøres for den nye kommunen, fordi den nye kommunen ikke har et to år gammelt regnskap eller barnetall fra kommunens barnehager to år tilbake i tid. Den nye kommunen vil først ha et regnskap og barnetall som kan brukes til tilskuddsberegning to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. Derfor mener vi at de tidligere kommunenes regnskap og barnetall skal være grunnlaget for tilskuddsberegningen for barnehagene i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. Etter dette skal den nye kommunens regnskap og barnetall brukes i tilskuddsberegningen DIREKTORATETS FORSLAG Vi foreslår at de tidligere kommunenes regnskap og barnetall skal være grunnlaget for tilskuddsberegningen for barnehagene i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført.? Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing?

56 Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR? Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 4 LEGG TIL KOMMENTAR 5. NASJONAL SATS 5.1. INNLEDNING Modellen vi foreslår for finansiering av private barnehager som presenteres i denne delen er en nasjonal sats med lokal justering i den enkelte kommune. Modellen innebærer i korte trekk følgende: Det fastsettes en nasjonal sats i forskrift om tilskudd til barnehager som alle kommuner skal bruke som utgangspunkt for tilskuddsberegningen. Satsen tar utgangspunkt i gjennomsnittlige kostnader i kommunale barnehager på landsbasis. Den enkelte kommune justerer satsen for bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. Den nasjonale satsen skal årlig regnes ut på nytt for kommende år. Endringer i satsen vil innebære en forskriftsendring som skal sendes ut på alminnelig høring. Den nasjonale satsen er en sats for driftstilskudd til private barnehager. Modellen med nasjonal sats forutsetter at kommunene i tillegg utbetaler kapitaltilskudd til private barnehager, slik dette er gjort rede for i punkt 3.3. En viktig del av beregningen av en nasjonal sats for driftstilskudd vil være kostnader knyttet til pensjon. Pensjon drøftes nærmere i punkt 3.2. Videre i del 5 drøftes gjeldende rett i punkt 5.2, dagens nasjonale sats i punkt 5.3, foreslåtte endringer fra dagens beregning i punkt 5.4, mens lokale justeringer drøftes i punkt 5.5. Rapportering av barn i private barnehager drøftes i punkt 5.6, kravet til forsvarlig saksbehandling av kommunen i punkt 5.7, klage i punkt 5.8, fratrekk for annen offentlig økonomisk støtte i punkt 5.9 og telletidspunkt i punkt Kommunesammenslåing drøftes i punkt GJELDENDE RETT I dag er det den enkelte kommunens kostnader som danner grunnlaget for beregningen av tilskuddet til private barnehager. Utgangspunktet for beregningen er kommunens to år gamle regnskap. Private barnehager får minimum 98 prosent av det kommunen bruker per barn i egne kommunale barnehager, se forskriften 3. Det skilles mellom ordinære-, åpne- og familiebarnehager. I tillegg til dette fastsettes det årlig nasjonale satser for hver av disse tre typene barnehager. Kommuner som ikke har kommunale barnehager av en av typene, bruker nasjonal sats når den utmåler tilskuddet til denne typen private barnehager, se forskriften 4 fjerde ledd. Det store flertallet av kommunene fastsetter egne satser for ordinære barnehager.

57 5.3. NASJONAL SATS I dag beregnes tilskuddet til private barnehager med utgangspunkt i kommunens to år gamle regnskap. En annen måte å beregne tilskuddet på er å ta utgangspunkt i en nasjonal sats. PwC foreslår at dette gjøres ved å ta utgangspunkt i hvordan nasjonal sats beregnes i dag. Det er Telemarksforsking som har foretatt disse årlige beregningene for direktoratet siden Nasjonale satser beregnes ut fra kostnader i kommunale barnehager og KOSTRA danner grunnlaget for beregningene. I PwC-rapporten forslås det at dagens beregning av nasjonal sats i hovedsak videreføres som utgangspunkt, før lokal justering. Det forslås imidlertid enkelte endringer i måten nasjonal sats beregnes på for at den bedre skal bli mer presis, se mer om dette under. Det vises til TF-rapport nr. 322 (2013), publisert på Telemarksforskings nettsider, for en mer detaljert gjennomgang av hvordan beregningen gjøres, og til PwC-rapporten side 17 følgende for en mer detaljert fremstilling av endringene som foreslås. Utdanningsdirektoratet mener at dagens metode for å beregne nasjonal sats vil gi et godt utgangspunkt for en fremtidig modell med nasjonal sats. Metoden som brukes i dag, gir et godt anslag på nasjonale gjennomsnittlige kostnader i kommunale barnehager DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet anbefaler at det beregnes nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats.? Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 5.4. ENDRINGER FRA DAGENS BEREGNING ENDRINGER I BEREGNINGSMETODEN Det forslås enkelte endringer i måten nasjonal sats beregnes på for ordinære barnehager for at den skal bli mer presis enn den er i dag: Det bør tas hensyn til kostnader knyttet til lærlinger ved beregningen. Det bør foretas en ny beregning av administrasjonspåslaget, og den kan økes til for eksempel 4,3 prosent. 2 prosent -fratrekket knyttet til barnehagemyndighet bør vurderes nærmere. Det gjøres fratrekk for ikke-økonomisk støtte til private barnehager. Direktoratet mener som sagt at utgangspunktet for nasjonal sats bør være det samme som det er i dag. Vi mener imidlertid at det fortløpende bør foretas vurderinger av dette utgangspunktet, og der man mener at tilpasninger i utregningen gir et mer riktig resultat, bør man gjøre disse tilpasningene. Vi mener derfor at endringene i satsberegningen som PwC foreslår som utgangspunkt bør implementeres fra

58 neste satsberegning, og fortløpende vurderes EGEN SATS FOR OSLO PwC foreslår at det beregnes en egen sats for Oslo. Hvilke kommuner som ligger i beregningen av nasjonal sats, får betydning for tilskuddssatsen. Utgiftsnivået i Oslo ligger høyere enn landet for øvrig, og det anbefales derfor at det utarbeides egen nasjonal sats basert på gjennomsnitt i alle bydeler i Oslo. Som vi ser av beregningene, vil det for noen av casekommunene bli en mer treffsikker sats når Oslo er med i gjennomsnittet og for andre, når Oslo ikke er med i gjennomsnittet. Vi antar at det for majoriteten blir mest korrekt å bruke gjennomsnitt uten Oslo og anbefaler derfor dette.[21] I PwCs andre rapport påpekes det at dersom Oslo holdes utenfor satsberegningen blir konsekvensen for de 145 kommunene de har vurdert at «[i] 50 % av kommunene varierer satsen mellom en reduksjon på 3,5 % og en økning på 3,7 %. I 80 % av kommunene varierer satsen mellom en reduksjon på 7 % og en økning på 7,1 %.»[22] Hvis Oslo tas med i beregningen, får 80 % av kommunene en ny sats som varierer mellom en reduksjon på 5,6 prosent og en økning på 8,7 prosent.[23] Vi mener at en nasjonal sats bør beregnes på bakgrunn av alle landets kommuner, også Oslo. Vi mener ikke at avviket mellom sats med og uten Oslo er tilstrekkelig til å begrunne en egen sats for Oslo. Også andre kommuner kan være interessert i å beregne egen sats, og vi mener at dette ikke vil være i samsvar med målsetningen om forenkling ved nasjonal sats DIREKTORATETS FORSLAG Vi anbefaler metoden som PwC skisserer brukes som utgangspunkt for beregningen av nasjonal sats, men at dette utgangspunktet vurderes fortløpende. Vi anbefaler ikke en egen sats for Oslo.? Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 5.5. LOKAL JUSTERING En nasjonal sats tar ikke hensyn til lokale forhold i kommunen som påvirker tilskuddsfastsettelsen. For at kommunen skal kunne påvirke tilskuddet til de private og for at det skal være likere økonomiske forutsetninger for å drive private og kommunale barnehager i den enkelte kommune, må vi vurdere lokal justering av satsen. PwC har vurdert forskjellige typer kostnadsdrivere som kan brukes som lokale kostnadsdrivere. Dette presenteres og vurderes under BEMANNINGSTETTHET

59 PwC påpeker at av alle kostnader i barnehagen utgjør personalkostnader ca. 86 prosent.[24] Ettersom personalkostnader er den suverent største kostnadsdriveren i barnehager, er det naturlig at det er den sentrale faktoren i lokal justering ARBEIDSGIVERAVGIFT PwC anbefaler at arbeidsgiveravgift brukes til lokal justering. Alle informantene er enige i at det bør justeres for differensiert arbeidsgiveravgift, siden det er ulike arbeidsgiveravgiftssatser i de forskjellige kommunene. Dette kan enkelt løses ved at det i modellen legges inn kommunenummer som inneholder en kobling mellom kommunenummer og arbeidsgiveravgiftssatsen.[25] PEDAGOGTETTHET PwC vurderer om pedagogtetthet bør brukes til lokal justering, og oppsummerer faktoren slik: I forbindelse med beregninger på disse faktorene i casekommunene, ser vi at pedagogandel/tetthet gjør små utslag i tilskuddssatsen. Vi ser også at det er flere av kommunene som har store endringer fra år til år. Dette kan tyde på at det ligger enkelte feil i de innrapporterte årsverkene.[26] Grunnen til at pedagogtettheten får små utslag, er trolig fordi pedagogtettheten ikke varierer så mye. Dette igjen henger sammen med at det er regulert nasjonalt KOMMUNESTØRRELSE OG BARNEHAGESTØRRELSE PwC gjør følgende vurderinger om kommunestørrelse og barnehagestørrelse: Vi antar at når det justeres for bemanningstettheten, vil det i praksis også bli justert for størstedelen av de momentene som er omtalt over vedrørende barnehagestørrelse. ( ) Variasjonen i tilskuddssatser etter kommunestørrelse har trolig en sammenheng med blant annet geografi og spredt bosetting. Til en viss grad vil det tas hensyn til dette i inntektssystemet og gjennom bemanningstettheten. Er årsaken til varierende satser feil i de lokale beregningene, vil en ny forenklet modell medføre at satsene ikke blir fullt så varierende som det kan se ut til at de er i dag i de minste kommunene.[27] PwC anbefaler ikke å bruke kommunestørrelse og barnehagestørrelse som en faktor ved lokal justering INNTEKTSNIVÅ Selv om PwC påpeker at det er sannsynlig at kommuner som har et høyere inntektsnivå også har et høyere utgiftsnivå, finner de ikke noen sammenheng mellom hvilken inntektsgruppe kommunene hører inn under og tilskuddssatsen til barnehager. PwC mener at inntektsnivå derfor ikke er aktuelt som lokal justering.[28]

60 LØNNSNIVÅ Om lønnsnivå skriver PwC blant annet følgende: Flere av informantene er opptatt av at man bør justere for ulikt lønnsnivå kommunene imellom. Kommunene følger den samme Hovedtariffavtalen, men enkelte bykommuner og kommuner som ligger nær bykommuner, har valgt å ligge over tariff og har derfor et høyere lønnsnivå enn gjennomsnittet i kommune-norge.[29] Det er imidlertid problematisk at det ikke finnes tilstrekkelig god statistikk til å kunne bruke dette som til lokal justering. PwC ender derfor ikke opp med å anbefale dette, men trekker frem at det kan være aktuelt i fremtiden hvis man får tilstrekkelig god statistikk. Samlet sett anbefaler PwC at det kun foretas en lokal justering basert på kommunenes bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift DIREKTORATETS VURDERING Utdanningsdirektoratet mener at det er fornuftig å foreta lokale justeringer basert på bemanningstetthet, ettersom bemanning er den klart største kostnadsdriveren på ca. 86 prosent. Arbeidsgiveravgift vil variere mellom kommuner og nivået på den vil direkte påvirke kostnadene til kommunen. Dessuten er den er lett å finne og bruke for kommunene. Øvrige faktorer påvirker satsen i liten grad, særlig sammenlignet med bemanningstetthet. Flere av faktorene trekker heller ikke entydig i én retning. Direktoratet mener at det vil være tilstrekkelig presist å ha en lokal justering med bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift, særlig med tanke på at bemanning utgjør ca. 86 prosent av kostnadene til barnehager. Resultatet av å ha med kun to faktorer er at det blir ganske enkelt for kommunene å foreta den lokale justeringen. Vi mener at enkel administrasjon for kommunene er sentralt dersom det skal innføres en ny finansieringsmodell med nasjonal sats. Vi mener at lokal justering basert på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift er enkelt og tilstrekkelig presist. Utdanningsdirektoratet ønsker at kommuner så enkelt som mulig skal kunne foreta utregningen av hva satsen blir i den enkelte kommune. Utdanningsdirektoratet vil derfor vurdere å publisere regneark som kommuner kan benytte, der de lokale justeringene enkelt kan legges inn. Vi vil også vurdere å publisere en mer detaljert forklaring av regnearket og av hvordan nasjonal sats skal beregnes DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet anbefaler at det foretas en lokal justering av den nasjonale satsen basert på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen.? Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR

61 5.6. RAPPORTERING AV BARN I PRIVATE BARNEHAGER Med nasjonal sats blir det fortsatt nødvendig med rapportering av barn i private barnehager. Direktoratet foreslår en videreføring av ordningen hvor tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Dette er en ordning både kommunene og de private barnehagene er vel kjent med. Rapporteringen danner grunnlag for utmåling av tilskudd til de private barnehagene. Samtidig videreføres adgangen for kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokale retningslinjer. Intensjonen med denne rapporteringen er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar høyde for endringer i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. Bestemmelsen om at «store aktivitetsendringer» i private barnehager utløser endringer i tilskuddet til de private barnehagene, videreføres også. Kommunen skal fastsette én tilskuddssats for småbarnsplass og én for storbarnsplass. Med småbarnsplass menes barnehageplass for barn under tre år, og med storbarnsplass menes barnehageplass for barn over tre år. Antallet plasser, og fordelingen av små- og storbarnsplasser i de private barnehagene, fastsettes med utgangspunkt i barnetallet i årsmeldingen fra året før tilskuddsåret. I årsmeldingen blir barn registrert etter fødselsår. Barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som barn under tre år i årsmeldingsskjemaet året før tilskuddsåret, og utløser tilskudd for småbarnsplass for resten av tilskuddsåret. Selv om disse barna fyller tre år i tilskuddsåret, betyr det at disse barna blir registrert med småbarnsplass i tilskuddsåret. Ved egne rapporteringer og «store aktivitetsendringer» er det viktig å sikre en viss stabilitet i fordelingen mellom antallet små- og storbarnsplasser i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. Direktoratet mener derfor at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som over eller under tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder. Dette innebærer at hvis en privat barnehage rapporterer en treåring i årets sju første måneder, utløser dette sats for småbarnsplass. Blir en treåring rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette sats for storbarnsplass resten av året. Dette tar høyde for at de fleste endringene i barnehagen normalt skjer ved opptak i oppstart av nytt barnehageår, og vil ikke forrykke fordelingen mellom små- og storbarnsplasser. Dette er en videreføring av gjeldende praksis.? Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 5.7. KRAVET TIL FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV KOMMUNEN I dagens forskrift henvises det til kommunens «dokumentasjonsplikt». Under vurderer vi om dette bør videreføres i en forskrift med nasjonal sats. Det følger av rundskriv Udir (under merknad til dagens 2) at det som i dagens forskrift kalles kommunens «dokumentasjonsplikt», er et utslag av kravet til forsvarlig saksbehandling i forvaltningsloven. Vurderingstemaene vil derfor være de samme etter forvaltningsloven og forskriften. Kravet til begrunnelse, og begrunnelsens innhold følger av forvaltningsloven 24 og 25. I tillegg er forvaltningsloven 17 og 18 viktige, siden disse bestemmelsene regulerer kommunens utrednings- og informasjonsplikt, og den private barnehagens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter.

62 PwC skriver følgende om hva kommunene skal gjøre ved beregningen av tilskudd etter nasjonal satsmodellen: «Jobben er å gå inn i BASIL, vurdere bemaningstettheten [ ]beregne gjennomsnittet og sette det tallet inn i excelarket. Dersom kommunen bruker det samme nøkkeltallet som ligger i BASIL, blir det ingen krav til dokumentasjon.»[30] Direktoratet vil poengtere at kommuner må oppfylle kravene etter forvaltningsloven, uavhengig av hvor de henter tallene sine fra. Kravene til begrunnelse følger forvaltningsloven, og det er ikke aktuelt å gjøre unntak fra dette, heller ikke der kommunen bruker tall fra BASIL. Når vi nå har fastslått at forvaltningsloven gjelder for kommunen i alle tilfeller, er det et spørsmål om dette bør synliggjøres i forskriftsteksten. Det er uheldig hvis en henvisning til en «dokumentasjonsplikt» fører til at kommuner og private barnehager foretar andre vurderinger enn de skal etter forvaltningsloven. I tillegg er det som kalles dokumentasjonsplikten omtalt i tre forskjellige bestemmelser i dagens forskrift. Dette kan føre til at omfanget av plikten blir uklar for brukerne. Ved en modell med nasjonal sats blir det færre forhold der kommunen må ivareta kravene til begrunnelse. Det vil derfor være et mindre behov enn i dag for å synliggjøre kommunens krav etter forvaltningsloven DIREKTORATETS FORSLAG Vi foreslår ikke å videreføre en bestemmelse som synliggjør kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven.? Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 5.8. KLAGE Etter forskriften 12 har eier av privat barnehage rett til å påklage vedtaket om tildelingen av kommunalt tilskudd til fylkesmannen. Klagen skal rettes til kommunen. En avgjørelse om tildeling av tilskudd kan få store konsekvenser for eier av en privat barnehage. Tilskuddet setter premissene for barnehagedriften gjennom tilskuddsåret, samtidig som det har betydning for hvilket barnehagetilbud den enkelte barnehage kan tilby barna. En overprøvingsadgang gir rettssikkerhetsgaranti for eiere av private barnehager og bidrar til legitimitet til kommunen som tildelingsorgan (barnehagemyndighet). Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at fylkesmannen er klageinstans for vedtaket om tildelingen av kommunalt tilskudd til den enkelte barnehage. I forslaget til forskrift foreslår vi en søknadsordning der ordinære barnehager på nærmere vilkår skal få økt tilskudd på grunn av høye pensjonsutgifter, se 2 tredje ledd. Også for kapitaltilskudd til ordinære barnehager foreslår vi en søknadsordning, slik at barnehagen på nærmere vilkår kan få høyere kapitaltilskudd enn minimumssatsen, se 3 andre ledd. Avhengig av når barnehagen søker og kommunens behandlingstid, kan kommunen avgjøre søknaden om økt tilskudd enten i det ordinære vedtaket om tildeling av tilskudd til barnehagen etter forslagets 1 eller i et eget vedtak. Dette vedtaket vil være et enkeltvedtak, og vi foreslår at fylkesmannen skal være klageinstans også her. Vi mener også at kommunens vedtak om tilbakebetaling av tilskudd, skal kunne påklages til fylkesmannen,

63 ettersom et slikt vedtak vil være svært inngripende for den private barnehagen DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår at det gis klagerett til fylkesmannen på vedtak om tilskudd og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd. Fylkesmannen skal være klageinstans også for vedtak etter 2 tredje ledd (pensjon) og 3 andre ledd (kapital).? Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 5.9. FRATREKK FOR OFFENTLIG ØKONOMISK STØTTE Det følger av dagens forskrift 3 første ledd at «[d]et kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling.» Før tilskuddet utbetales av kommunen gjøres det fratrekk for offentlig støtte som dekker deler av kostnadene. PwC foreslår at det i tilskuddsberegningen skal gjøres fratrekk for ikke-økonomisk støtte til private barnehager.[31] Utdanningsdirektoratet mener at det bør gjøres fratrekk tilsvarende det andre offentlig tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drift-, administrasjon- og kapitalkostnader. Indirekte økonomisk støtte kan for eksempel være at barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie av kommunen. Selv om indirekte støtte er det mest praktiske, mener vi at det som unntas må være noe videre definert enn ikke-økonomisk støtte, og det avgjørende må være om det er finansiert av det offentlige DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår at det gjøres fratrekk tilsvarende det andre offentlig tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drift-, administrasjon- og kapitalkostnader.? Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR TELLETIDSPUNKT For at kommunene skal få et tall for bemanningstetthet, må de telle barn og ansatte i kommunale

64 barnehager. Barnehageeiere, både kommunale og private, rapporterer inn barnetallet i sin barnehage som en del av årsmeldingsrapporteringen per 15. desember hvert år. Rapporteringen skjer i rapporteringsløsningen BASIL. I dag er hovedregelen at barnetallet som legges til grunn for kommunale barnehager, er et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene fra året før regnskapsåret og fra regnskapsåret. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Dette fanger opp at det kan skje endringer i barnegruppen ved hovedopptaket på høsten og at treåringer ofte flytte opp fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling. Dette er en enkel og lett gjennomførbar metode for å finne barnetallet i kommunale barnehager, ettersom årsmeldingene uansett skal leveres. Direktoratet mener at denne metoden normalt vil gjenspeile barnetallet godt og at det derfor er en tilstrekkelig nøyaktig metode for å finne barnetallet i kommunale barnehager. Det vil normalt ikke være store svingninger i bemanningen gjennom året. Men dersom det skjer store endringer i kommunens barnehager, som at det opprettes eller legges ned barnehager, er det grunn til å tro at det vil være en sammenheng mellom svingninger i barnetallet og personalet. Dette vil fanges opp ved at antallet ansatte telles på samme tidspunkt som barnetallet og vektes på samme måte. Hvis ikke det er svingninger i bemanningen, vil ikke vektingen påvirke dette på noen uheldig måte For å finne det nasjonale tallet for bemanningstetthet brukes det antallet barn og antallet ansatte i alle landets kommunale barnehager. Tallene vektes på samme måte som det gjøres i den enkelte kommune, 7/12 5/ DIREKTORATETS FORSLAG Utdanningsdirektoratet foreslår at bemanningstettheten i kommunen finnes ved at barnegruppen og ansatte i årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Det brukes samme metode for å finne det nasjonale tallet for bemanningstetthet.? Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR KOMMUNESAMMENSLÅING I Innst. 300 S ( ) omtales kommunereformen nærmere. Her står det at «[k]ommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner».[32] Ved bruk av nasjonal sats skal kommunen justere satsen med bruk av bemanningstettheten to år tilbake i tid. Den nye kommunen vil først ha grunnlag for å beregne bemanningstettet to år etter at kommunesammenslåing er gjennomført. Av den grunn legger vi til grunn at bemanningstettheten i de tidligere kommunene skal være grunnlaget for den lokale justeringen av nasjonal sats i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført DIREKTORATETS FORSLAG

65 Vi foreslår en overgangsbestemmelse der bemanningstettheten i de tidligere kommunene skal være grunnlaget for den lokale justeringen av nasjonal sats i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført.? Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Begrunn hvorfor. Ø JA NEI VET IKKE 4 LEGG TIL KOMMENTAR 6. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER I denne delen av høringsnotatet vil vi drøfte de økonomiske og administrative konsekvensene av de to alternative finansieringsmodellene ØKONOMISKE KONSEKVENSER Under påpeker vi de økonomiske konsekvensene av nye forskriftsmodeller. De største økonomiske konsekvensene, som følge av endringer på minimumssats, kapitaltilskudd og pensjonsberegning, antas beløpsmessig å være omtrent like for begge modellene. Eventuelle andre økonomiske konsekvenser av modellene er beskjedne sammenlignet med disse eller de er usikre. Spesielt konsekvensene som er beskrevet under pensjon kan få økonomiske utslag, men hvor store disse er, er vanskelig å tallfeste.? Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 4 LEGG TIL KOMMENTAR ØKNING AV MINIMUMSSATS TIL 100 PROSENT I dag er minimumsstilskuddet kommuner skal gi til private barnehager 98 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager får i tilskudd. En del private barnehager har i dag 100 prosent. Vi foreslår at minimumssatsen økes fra 98 prosent til 100 prosent. PwC anslår at denne endringen isolert sett vil føre til at private barnehager får ca. 165 millioner kroner mer i tilskudd.[33] Vi mener at dette anslaget er for lavt. Med utgangspunkt i tall fra Telemarksforsking, har vi beregnet at tilskuddet til de private barnehagene vil øke med om lag 320 millioner kroner. Deler av kompensasjonen for økt grad av likeverdig behandling har kommunene allerede fått gjennom finansieringen av nye barnehageplasser i perioden Kunnskapsdepartementet vil sammen med KS gjennomgå kostnadsberegningen av full likeverdig behandling. Endringer i kapitaltilskuddet Vi foreslår endringer i måten kapitaltilskuddet beregnes og foreslår at dette skal gis ut fra nasjonal sats, uavhengig av modell. Endringen vil medføre at private barnehager får ca. 240 millioner kroner (2015-kroner) mer i kapitaltilskudd.[34] Det tilsvarer om lag 250 mill. kroner i 2016-priser. Selv om vi forslår andre vilkår for høyere kapitaltilskudd enn det PwC forslår, antar vi at tilskuddet vil treffe ganske likt og at de de økonomiske konsekvensene i hovedsak blir like ENDRINGER PENSJON

66 Vi foreslår endringer i måten pensjonselementet i tilskuddet skal beregnes. Effekten av dette er usikker, både fordi tallene i seg selv er usikre og fordi vi foreslår at størrelsen på pensjonspåslaget må vurderes årlig. Basert på tallene fra PwCs andre rapport, kan vi imidlertid anslå at samlet vil private barnehager få i størrelsesorden 400 til 600 millioner kroner mindre i tilskudd med endringene i pensjon.[35] Effekten vil bli mindre jo flere barnehager som søker om, og får innvilget, høyere påslag enn satsen. Da vi er usikre på omfanget av søknadsordningen, kan vi ikke sikkert anslå effekten av dette. Imidlertid anslår vi på usikkert grunnlag at fem til ti prosent av barnehagene vil søke og at samlet kostnad av en søknadsordning vil være størrelsesorden 20 til 60 millioner kroner ENDRINGER FAMILIEBARNEHAGER OG ÅPNE BARNEHAGER Utdanningsdirektoratet forslår endringer i beregningsmetoden for tilskuddet til private familiebarnehager. Reduksjonen i påslaget for sosiale kostnader til familiebarnehager vil føre til at tilskuddet til private familiebarnehager vil gå ned med ca. 56 millioner kroner (2015-kroner)[36]. Det tilsvarer 58 millioner kroner i 2016-priser. Det vil også få beskjedne økonomiske konsekvenser at endelig tilskudd til familiebarnehager og åpne barnehager skal fastsettes på bakgrunn av den enkelte kommunes arbeidsgiveravgift. Vi anslår en ytterligere innsparing for kommunene på ca. 4 millioner kroner ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Under drøfter vi administrative konsekvenser av de nye forskriftsmodellene. Vi omtaler først administrative konsekvenser som vil være like for begge modellene, deretter konsekvenser av en eventuell endring av dagens modell og til slutt konsekvenser av en eventuell nasjonal sats-modell. Konsekvenser for eierstrukturen og forholdet til rammefinansiering er beskrevet i del 2.? Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 4 LEGG TIL KOMMENTAR ENDRINGER I KAPITALTILSKUDDET For de kommunene som i dag bruker nasjonal sats ved fastsettelse av kapitaltilskuddet, vil endringen innebære litt mer administrasjon enn det dagens ordning gjør. De kommunene som i dag beregner tilskuddet selv, vil få noe mindre administrasjon. Det vil innebære litt administrasjon når private barnehager søker om å plasseres i et nytt godkjenningsår. I en overgangsperiode kan det innebære noe mer administrasjon for alle kommuner når det skal fastslås hvilket år som skal legges til grunn for private barnehagers tilskudd ENDRINGER PENSJON Selve beregningen av pensjonspåslaget vil ikke medføre særlig mer eller mindre administrasjon enn det som gjøres i dag. En søknadsordning for private barnehager med vesentlig høyere pensjonsutgifter enn sjablongen, vil medføre noe administrasjon for kommunene. Dersom det blir mange klagesaker på søknader, vil dette innebære administrasjon for kommuner og fylkesmenn DAGENS MODELL De administrative konsekvenser av endringene som gjøres i dagens modell, vil være at kommuner skal bruke nasjonal sats for åpne barnehager og familiebarnehager. Dette vil medføre mindre valgfrihet og mindre administrasjon for de kommunene de gjelder. Det forslås også et tidspunkt på høsten for fastsettelse av vedtak om sats og klagerett på denne. Dette vil medføre noe administrasjon for kommunene.

67 NASJONAL SATS-MODELL Vi antar at det vil bli mindre administrasjon for kommuner og private barnehager ved en eventuell omlegging til en modell med nasjonal sats. Lokal justering, fastsettelse av kapitaltilskudd og ev. behandlinger av søknader om økt pensjonspåslag må fortsatt gjøres av den enkelte kommune, men øvrige beregninger vil i hovedsak gjøres sentralt. I kommuner der det er utfordrende å få tak i tilstrekkelig kompetanse på feltet, vil nasjonal sats kunne bli mindre administrativt krevende både for kommunen og for de private barnehagene. 7. FOTNOTER 1. St.prp. nr. 67 ( ) s Prop. 124 S ( ), Kommuneproposisjonen 2011 s PwC-rapporten side Sundvollen-erklæringen (2013), politisk plattform for regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, side Innst. 300 S ( ) punkt Innst. 300 S ( ) punkt PwC-rapporten side PwC-rapporten side PwC-rapporten side PwCs andre rapport side PwC-rapporten side PwC-rapporten side 64 og tabell 17 på side PwC-rapporten side PwC-rapporten side TF-rapport nr. 333 side Se PwC-rapporten side 35, som legger til grunn beregningsmetoden i TF-rapport nr. 322 «Kostnader i barnehager i 2012 og nasjonale satser for 2014». 17. Se PwC-rapporten punkt 2.9 og PwC-rapporten side PwC-rapporten side Se Kunnskapsdepartementets tidligere rundskriv F-05/2011 til forskriften 11, der departementet beskriver at rammetilskuddet til kommunen utmåles blant annet etter antall barn i barnehagealder i kommunen. 21. PwC-rapporten side PwCs andre rapport side PwCs andre rapport side PwC-rapporten side PwC-rapporten side PwC-rapporten side PwC-rapporten side PwC-rapporten side PwC-rapporten side PwC-rapporten side PwC-rapporten side Innst. 300 S ( ) punkt PwC-rapporten side PwC-rapporten side 71.

68 35. PwCs andre rapport side 6 og oppfølging i ettertid. 36. PwC-rapporten side 76.? Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Se vedlegg. 4 LEGG TIL KOMMENTAR Vennlig hilsen Anne-Marie Bechmann Hansen divisjonsdirektør Einar Simonsen Plahter avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. VEDLEGG: adagen finansieringsmodell - forskriftsforslag.pdf afinansieringsmodell nasjonal sats - forskriftsforslag.pdf aliste over høringsinstanser.pdf 4 LEGG TIL GENERELL KOMMENTAR LAGRE OG SEND INN LAGRE UTKAST s VIDERESEND T» Om direktoratet» Kontaktinformasjon» Tlf: » Bruk av informasjonskapsler Ansvarlig redaktør: Helge Lund

69 Fra: Fosby Geir Sendt: 29. april :40 Til: Haug Anne Svanaug Kopi: Fosby Geir Emne: Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Vedlegg: Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen.pdf Se vedlagte saksdokumenter. Denne e-posten er sendt på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vennligst ikke svar direkte til mottaker, men bruk dersom du har behov for å svare på denne e-posten, eller har andre henvendelser til departementet.

70 Statsråden Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 15/ Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Vi er i gang med en kommunereform som skal gi større og mer robuste kommuner. Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene diskuterer hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Samtidig med kommunereformen vil den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven holde frem. Det skal velges nye kommunestyrer høsten De har ett år på seg til å utarbeide en ny kommunal planstrategi. Det er viktig at planstrategiarbeidet blir sett i sammenheng med kommunereformen. Jeg vil i dette brevet gi råd om hvordan kommunene kan forholde seg til planstrategiarbeidet i kommunereformperioden, men vil understreke at kommunene selv velger fremgangsmåte ut fra lokale behov og prioriteringer. Hovedløp i kommunereformen Kommunereformen ble satt i gang i 2014 og varer frem til nasjonale vedtak er fattet, innen 1. januar I denne perioden legger departementet opp til to ulike løp: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslåing i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Disse sammenslåingene kan tre i kraft fra 1. januar Det legges opp til at øvrige kommuner gjør vedtak om sammenslåing innen 30. juni Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Departementet legger til grunn at sammenslåingene vil iverksettes senest fra 1. januar Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

71 Om kommunal planstrategi I plan- og bygningsloven 10-1 stilles det krav om at kommunestyret minst én gang hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Det vil ofte være hensiktsmessig at forberedelser og oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi skjer før nytt kommunestyre konstitueres. I planstrategien skal kommunestyret som et minimum ta stilling til om kommuneplanen skal revideres i valgperioden, eller om den skal videreføres uten endringer. Planstrategien bør også omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling. Dette omfatter bl.a. langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Den kommunale planstrategien er imidlertid ikke en plan, men vil gi grunnlag for arbeidet med mål og strategier i den videre planleggingen. Planstrategien bør inneholde en beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer kommunen står overfor, både som samfunn og organisasjon, i de kommende årene. På bakgrunn av denne beskrivelsen, skal planstrategien ta stilling til hvilke planer (dvs. alt fra kommuneplan til ulike sektorplaner) som må utarbeides eller rulleres for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er også en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Dette kan gjelde både innenfor samfunnsplanlegging, arealplanlegging og tjenesteyting. Flere kommuner kan gå sammen om å utarbeide felles planstrategi, som vedtas i hvert kommunestyre. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. Forslag til vedtak av kommunal planstrategi skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det går videre frem av loven at kommunen bør legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen av kommunal planstrategi. Det er også et krav at kommunen i arbeidet med kommunal planstrategi innhenter synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Det vises for øvrig til veileder T-1494 Kommunal planstrategi, som kan lastes ned her: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/kommunal-planstrategi/id652436/ Kommunal planstrategi og kommunereformen Etter kommunevalget høsten 2015, skal kommunene vedta kommunal planstrategi senest i løpet av høsten Mange kommuner vil dermed starte opp arbeid med ny planstrategi våren Arbeidet med ny planstrategi og arbeidet med kommunereformen vil dermed, helt eller delvis, sammenfalle i tid, og bør ses i sammenheng. Kommunereformen vil medføre vesentlig endrede forutsetninger for den kommunale planleggingen, både når det gjelder samfunnsplanleggingen, arealplanleggingen og planleggingen av tjenestene. Den kommunale planstrategien vil derfor være et viktig verktøy for å vurdere hvilke planoppgaver som blir nødvendige å prioritere i lys av de forestående sammenslåingene. Side 2

72 Jeg vil understreke at planleggingen skal tilpasses behovet i den enkelte kommune, og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette gjelder også for arbeidet med kommunal planstrategi. Det er likevel klart at nye, større kommuner i en periode vil ha et stort behov for å utarbeide nye planer som er tilpasset de nye forutsetningene. Planstrategien vil være viktig for å avklare disse behovene og sikre de riktige prioriteringene. Selv om arbeidet med planstrategi kan gjøres enkelt, er det derfor viktig at de nødvendige avklaringene blir gjort. Kommuner som gjør vedtak om sammenslåing høsten 2015 For kommuner som gjør vedtak om sammenslåing innen 31. desember 2015, og som skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2018, bør det vurderes å utarbeide en felles planstrategi for de kommunene som skal slå seg sammen. Dette er nyttig av flere årsaker, blant annet for å: - få en felles oversikt over hvilke planer som gjelder i de ulike kommunene, - planlegge hvordan kommunenes plansystemer skal sys sammen til ett, felles system etter sammenslåingen, - vurdere hvilke nye planer det er behov for i den nye kommunen, - vurdere om det skal startes opp felles planarbeid før kommunesammenslåingen trer i kraft (interkommunal planlegging). Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for en eventuell felles planstrategi kan starte tidlig. Samtidig bør det formelle arbeidet med en felles planstrategi ikke igangsettes før det er klart hvilke kommuner som skal slå seg sammen. Hovedpoenget bør uansett være at planstrategiarbeidet samkjøres i størst mulig grad, og at den gode dialogen opprettholdes. For kommuner som utarbeider og vedtar felles planstrategi høsten 2016, vil det ikke være behov for å vedta ny planstrategi etter konstituering av nytt, felles kommunestyre høsten En felles planstrategi bør derfor utarbeides slik at den dekker den nye kommunens behov frem til det skal utarbeides ny planstrategi etter kommunestyrevalget i Etter forrige kommunevalg var det noen kommuner som utarbeidet felles planstrategi. De har dermed erfaring i å samarbeide om utfordringer på tvers av kommunegrensene gjennom dette verktøyet. Disse erfaringene kan komme til nytte i forbindelse med kommunereformen. Noen eksempler på kommuner som har utarbeidet felles planstrategi: - Holmestrand, Hof og Re kommuner i Vestfold (også samarbeid om kommuneplan). - Moss, Rygge, Råde og Våler kommuner i Østfold (også samarbeid om kommuneplan). - Felles planstrategi for Sunnfjord Flora, Naustdal, Førde, Jølster og Gaular kommuner i Sogn og Fjordane (i tillegg til planstrategi for den enkelte kommune). - Askim og Eidsberg kommuner i Østfold. - Rømskog, Marker og Aremark kommuner i Østfold (også samarbeid om kommuneplan). Kommuner som gjør vedtak om sammenslåing våren 2016 For kommuner som gjør vedtak om sammenslåing innen 30. juni 2016, og som skal kunne tre i kraft senest fra 1. januar 2020, vil det være nyttig å drøfte planstrategiarbeidet mellom de kommunene som kan være aktuelle for sammenslåing. Kommunene bør samkjøre prosessene der det er naturlig, og åpne for å dele informasjon med sine nabokommuner. Side 3

73 Arbeidet med planstrategien og arbeidet med kommunereformen bygger i stor grad på de samme drøftingene av utviklingstrekk og utfordringer i kommunene. Dermed ligger det et stort potensial i å se disse to prosessene i sammenheng. Felles prosesselementer og utviklingstemaer er blant annet medvirkning, kartlegging og tilstandsvurdering av f.eks. tilbud innen utdannelse og helse, tilrettelegging av gode oppvekstvilkår, attraktivitet, sentrumsutvikling, bosetting og verdiskaping/sysselsetting. For kommuner som vurderer å slå seg sammen, vil det være nyttig å samarbeide om et felles kunnskapsgrunnlag som drøfter utviklingstrekk og utfordringer for de berørte kommunene. Dette vil komme til nytte både i drøftingen om kommunesammenslåing og i arbeidet med planstrategi. Et felles utfordringsdokument kan tas inn i den enkelte kommunes planstrategi. Dette kan være en praktisk og nyttig tilnærming for kommuner som er i en sammenslåingsprosess. Omfanget av et slikt dokument og graden av samarbeid vil imidlertid avhenge av når kommunene fatter vedtak om sammenslåing og av ressurshensyn. En felles planstrategi for kommuner som gjør vedtak om sammenslåing våren 2016, vil som hovedregel ikke være på plass før etter konstituering av nytt kommunestyre høsten 2019 (ev. 2018). Det kan for noen kommuner likevel være aktuelt å utarbeide felles planstrategi allerede nå. Dette er nærmere omtalt under overskriften Kommuner som gjør vedtak om sammenslåing høsten 2015 ovenfor. Medvirkning i arbeidet med planstrategi og kommunereform Ett av målene med kommunereformen er å styrke lokaldemokratiet og legge til rette for et positivt og bredt engasjement om kommunenes fremtidige organisering og oppgaver. Kravet til innbyggermedvirkning ved kommunesammenslåing fremgår av inndelingslova 10. Kommunene avgjør selv hvordan dette skal gjøres, men departementet har utarbeidet et opplegg som kan benyttes, se kommunereform.no. Plansystemet er et egnet og velkjent redskap for å sikre åpenhet og medvirkning i politiske prosesser. Det vil derfor være nyttig å ta i bruk erfaringene fra planprosesser i arbeidet med å involvere og engasjere befolkningen i kommunereformprosessen. Kommunenes planleggere sitter på en medvirkningskompetanse som kan være riktig å ta i bruk i disse prosessene. Arbeidet med kommunal planstrategi vil kunne være en egnet arena for medvirkning og allmenn debatt om kommunens utfordringer, også om temaer som ellers hører inn under kommunereformen. Innbyggermedvirkning i arbeidet med kommunal planstrategi kan da benyttes som en del av grunnlaget i kommunereformen. Innspill og kunnskap som kommer opp i forbindelse med kommunereformarbeidet, kan på sin side være et verdifullt grunnlag for planstrategiarbeidet. Det er derfor viktig at medvirkning om kommunereform og kommunal planstrategi ses i sammenheng. I veileder H-2302 B Medvirkning i planlegging er det en oversikt med en rekke ulike metoder for innbyggermedvirkning. Kommunene kan med fordel benytte disse metodene også i arbeidet med kommunereformen. Veilederen kan lastes ned her: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/h-2302-b-medvirkning-i-planlegging/id764244/ Side 4

74 Forholdet til regional planstrategi I plan- og bygningsloven 7-1 stilles det krav om at også fylkeskommunene minst én gang hver valgperiode, og senest innen etter år etter konstituering, utarbeider en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Gjennom de regionale planstrategiene skal planaktørene forplikte seg til å ta stilling til hva som er de viktigste utfordringene i en region, og hvilke regionale planer som skal prioriteres i den kommende valgperioden for å møte disse utfordringene. Det vil her være naturlig å drøfte aktuelle kommune- og fylkessammenslåinger, og hvilke konsekvenser dette kan få for regionen. Regional planstrategi skal også inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Utarbeidelse av kommunale og regionale planstrategier foregår parallelt. Det er viktig at disse prosessene ses i sammenheng. Dette må ivaretas gjennom fylkeskommunenes veiledningsrolle overfor kommunene, og ved at kommunene deltar i arbeidet med utarbeidelsen av de regionale planstrategiene. Forholdet til nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen, etter loven, hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging. Nye nasjonale forventninger vil foreligge innen 1. juli i år. Disse skal legges til grunn for de kommunale og regionale planstrategiene. Med hilsen Jan Tore Sanner Kopi: Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Distriktssenteret Ogndalsvegen STEINKJER Side 5

75 Fra: Kathrin Jakobsen Sendt: 3. juni :14 Til: 'NAV arbeidslivssenter Hordaland'; Postmottak Regionrådet; Askøy kommune; Austevoll kommune; Post Austrheim; Bergen kommune; Bømlo kommune; Eidfjord kommune; Etne kommune; Postmottak Fedje; Fitjar kommune; Fjell kommune; Fusa kommune; Granvin kommune; Jondal kommune; Kvam kommune; Kvinnherad kommune; Postmottak Lindås; Post Masfjorden kommune; Postmottak Meland; Postmottak Modalen; Odda kommune; Os kommune; Post Osterøy; Postmottak Radøy; Samnanger kommune; Stord kommune; Sund kommune; Sveio kommune; Tysnes kommune; Ullensvang herad; Ulvik kommune; Postmottak Vaksdal; Voss kommune; Øygarden kommune Kopi: Agnete Wiborg Emne: Høyring - Planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft - Korrigering Vedlegg: Planprogram kompetanse og arbeidskraft høyringsforslagk.pdf; Høyringsliste.docx Viser til tidlegare utsendt informasjon om høyring av forslag til planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Det ble dessverre oppgitt feil e-postadresse for innsending av høyringsuttale. Den riktige e-post adressen er Hugs å merke det med saksnr. 2014/ Nedenfor finn du korrigert informasjon om høyringsprosessen. Venleg helsing Kathrin Jakobsen Leiar Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Leiar Internasjonale tenester Regionalavdelinga Tlf: Mob: HØYRING

76 Høyring av forslag til planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft Fylkesutvalet vedtok i møte at forslag til planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft vert sendt på høyring og offentleg ettersyn i minimum seks veker etter plan- og bygningslova 4-1 og 8-3. Høyringsfristen er sett til 13.juli. Planprogrammet skal danne grunnlaget og setje rammer for planprosessen i høve til formål, organisering, medverknad og behov for utgreiingar. Programmet foreslår tre plantema: Dimensjonering Endring og omstilling- nye krav til kompetanse Utdanningsval og rekruttering Hordaland fylkeskommune ber om at høyringspartane særleg vurderer formål, plantema og det ein ønskjer å oppnå med planen. På bakgrunn av høyringsinnspela vert det utarbeidd eit endeleg planprogram som vert lagt fram for fylkesutvalet til vedtak. Forslag til planprogram og høyringsinstansar er lagt ved e-posten. Høyringsinnspel og merknader til forslag til planprogram kan sendast på to måtar: 1. På e-post til merk med saksnr. 2014/ I brev til: Hordaland fylkeskommune Regionalavdelinga Postboks Bergen Merk med saksnr. 2014/17126 Adressa til nettsida for planen er Lenke til politisk sak Politisk sak PS 148/2015 Høyringsfrist: 13. juli 2015 Kontaktperson

77 Seniorrådgjevar Agnete Wiborg: E-post:

78 Høyringsforslag Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft Forsidetittel(arial 40) Forsideundertittel(arial 22)

79 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 1 1

80 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 2 Innhald Innhald Innleiing Bakgrunn Føremål med planen Føringar for planen Nasjonale føringar og prosessar Regionale føringar Verknader av planen Plantema Dimensjonering av utdanningstilbod Endring og omstilling nye krav til kompetanse Utdanningsval og utdannings- og karriererettleiing Behov for utgreiingar og analysar Planprosess Organisering og deltakarar Politisk handsaming Framdrift

81 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 3 1.Innleiing Samfunnet og arbeidslivet blir stadig meir komplekst og arbeidsmarknaden endrar seg raskare enn før og stiller høge krav til kunnskap og omstillingsevne, både for den enkelte og for verksemder. Hordaland er eit fylke i sterk vekst, men veksten er ujamt fordelt. Samstundes er arbeids- og næringslivet utsett for konjunktursvingingar og auka konkurranse som rammar ulikt. Næringsstrukturen er i endring med vekst i kompetansekrevjande og meir arbeidsintensive verksemder. Offentleg sektor er under press på grunn av folketalsendringar og aldersstruktur og auka krav til tenester frå befolkninga og frå statleg hold. For å kunne handtere desse utfordringane, er tilgang på rett kompetanse og tilstrekkeleg arbeidskraft ei sentral utfordring. Dette gjeld både i dei delane av fylke som er i vekst og i dei delane som får færre innbyggjarar. Utvikling av kompetanse er også avgjerande for den enkelte for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. Samstundes skjer det endringar som påverkar kva for arbeidskraft og kompetanse som vert etterspurd. Dette utfordrar utdanningsinstitusjonane og krev auka samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning. Alle regionale planar skal ifølgje plan- og bygningslova ha eit planprogram. Planprogrammet skal utdjupe føremålet med planarbeidet, fastsetje organisering, opplegg for medverknad og framdriftsplan. Planprogrammet dannar grunnlaget og rammene for det vidare arbeidet med planen og skal avklare kva for utgreiingar og analysar som er naudsynt for å gjennomføre planarbeidet Bakgrunn I regional planstrategi for Hordaland er det vedtatt at arbeidet med regional plan for kompetanse og arbeidskraft skal startast opp. I planstrategien for Hordaland er planutfordringane omtalt slik: Tilgang på rett kompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft er ei hovudutfordring for Hordaland. Både i dei delane av fylket som veks kraftig og i dei delane som kjempar mot stagnasjon er dette ein viktig tematikk. Utdanningssystem og arbeidsmarknad må sjåast i samanheng for å sikre eit robust fundament for vidare utvikling. Planen må sjå på korleis ein kan oppnå ei robust forsyning av arbeidskraft til næringsliv og offentlig sektor. Næringslivet så vel som offentleg sektor endrast mot meir kompetansearbeidsplassar. Hordaland må ta del i denne utviklinga og skape arbeidsplassar som kan halde på kompetansen, kombinert med eit utdanningssystem som støtter næringslivet i regionen. Som eit ledd i arbeidet med planen må det lagast langsiktige scenario for behov for arbeidskraft i Hordaland. Utdanningssystemet må integrerast i planlegginga. Planen vil også ta opp inkludering i arbeidslivet, arbeidsinnvandring og problematikk knytt til utstøyting frå utdanning og arbeidsliv. Planen vil ha eit perspektiv mot Planen har delvis overlappande tema med Regional næringsplan og Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Avgrensing mot desse planane vil måtte skje i arbeidet med planprogrammet. 3

82 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 4 Regional planstrategi for Hordaland slår fast at det skal startast ein prosess med å utarbeide ein regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Hovudspørsmålet planen skal ta opp, er om vi er godt nok rusta for å dekke framtidas behov for kompetanse og særleg korleis utforminga, innrettinga og dimensjoneringa av utdanningstilbodet kan handtere framtidas utfordringar i arbeids- og samfunnsliv. 2. Føremål med planen Føremålet med planen er bidra til å sikre robust forsyning av arbeidskraft og framtidsretta kompetanse til arbeids- og samfunnsliv med utgangspunkt i utdanningssystemet. Hovudfokuset blir derfor retta mot samanhengen mellom arbeidsliv og utdanning og utfordringar som har betyding for at arbeidslivet opplever problem med tilgang på tilstrekkeleg og rett kompetanse. Kompetanse dreier seg ikkje berre om å tileigne seg kunnskap, men også om ferdigheiter til å kunne bruke kunnskap i ein samanheng for å løyse oppgåver. Dette inkluderer teknisk kompetanse, kompetanse om sosial samhandling og kognitiv kompetanse/analytiske evner. Eit sentralt mål for planen blir å avklare kva for utfordringar ein vil rette særleg innsats inn mot, og korleis innsatsen skal vere. Arbeidet med regional plan for kompetanse og arbeidskraft gir Hordaland fylkeskommune og andre aktørar på utdanningsfeltet høve til å vurdere meir forpliktande samarbeid og sjå verkemidla til dei ulike utdanningsområda i samanheng for å nå felles samfunnsmål. Det er derfor viktig å sikre dialog og samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar, arbeidslivet og andre sentrale aktørar i Hordaland. I løpet av prosessen med å utforme planprogrammet, har det skjedd endringar arbeidslivet og i etterspurnaden etter arbeidskraft. Eit sentral føremål er derfor å utforme ein plan som kan vere dynamisk og kunne handtere slike endringar i framtida. 3. Føringar for planen 3.1 Nasjonale føringar og prosessar St. meld.nr. 44 ( ) Utdanningslinja Meldinga legg vekt på at kompetansebehovet i eit framtidsretta arbeidsliv vil krevje meir formell kompetanse og at arbeidstakarane må tileigne seg ny kunnskap gjennom heile karrieren. For å styrke tilgang til denne kompetansen, blir det framheva at ein må vidareutvikle eit fleksibelt utdanningssystem som bidrar til den kompetanse arbeidslivet etterspør og til sosial utjamning og tar vare på befolkningas samla talent. NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Utgreiinga er opptatt av at det blir satt i verk ulike tiltak for at fleire skal gjennomføre fagutdanning. For å bidra til raskare omstilling, blir det pekt på behov for å utvikle nye tilbod og leggje til rette for betre overgangar mellom utdanningsnivå og fleksible løp i fagopplæringa. Det blir foreslått å etablere arenaer for samarbeid mellom skole og 4

83 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 5 arbeidsliv som grunnlag for kompetanseutvikling og utforming av nye utdanningstilbod. Utredninga peiker også på behovet for å heve kvaliteten på rådgjeving og karriererettleiing og på fag- og yrkesopplæringa. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis Meldinga tar for seg tiltak for å styrke utdanning og forsking på det helse- og sosialfaglige området med utgangspunkt i befolkningas behov for helse- og velferdstenester. Meldinga skal leggje grunnlag for ein heilskapleg politikk på området. Målet er kunnskapsbaserte tenester som setter brukarane i sentrum og bidrar til betre helse og velferd for heile befolkninga. NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Utgreiinga peiker på at geografisk skeivfordeling av kompetansearbeidsplassar vil vere ein dempar på nasjonal økonomisk vekst. For å skape og rekruttere til kompetansearbeidsplassar i heile landet, er ein heilskapleg og koordinert politikkutforming naudsynt. Utredninga peiker på følgjande innsatsområde: - Robuste arbeidsmarknader - Fleire kompetansearbeidsplassar - Styrka rekruttering til heile landet - Regional kunnskapsinfrastruktur - Omstilling av jobbar, menneske, bedrifter og stader Meld. St.18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter I meldinga blir det sagt at forskingspolitikken skal rettast inn mot fem strategiske mål: - Løysingar på globale utfordringar, særleg innan miljø, klima, hav, matsikkerheit og energi - God helse, mindre helseforskjellar og helsetenester av høg kvalitet - Forskingsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøving i velferdstenestene - Eit kunnskapsbasert næringsliv i heile landet - Næringsutvikling innan områda mat, marin, maritim, reiseliv, energi, bioteknologi, IKT og nye materialar/nanoteknologi Meld. St.20 ( ) «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen». Meldinga er samla rundt tre hovudområde; ein inkluderande fellesskole, grunnopplæring for framtidas samfunn og fleksibilitet og relevans i vidaregåande opplæring. Innan vidaregåande opplæring er ein opptatt av at opplæringa skal vere eit godt grunnlag for livslang læring, at det skal vere fleksibilitet i utdanningsprogramma og at opplæringa skal gi relevant kompetanse. Langtidsplan for forsking og høyere utdanning Meld. St. 7 ( ) Planen framhevar at kunnskap og kompetanse er blant dei viktigaste innsatsfaktorane i samfunnet. Dei tre overordna måla er å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne, løyse store samfunnsutfordringar og utvikle fagmiljø med framifrå kvalitet. NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Utgreiinga beskriv fagskuleutdanninga si utydelege plass i utdanningssystemet og konkluderer mellom anna med at det må etablerast ein heilskapleg utdanningspolitikk for fagskulane. Det må opprettast høvelege overgangar mellom fagskule og høgskule, og 5

84 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 6 fagskulen sin status må hevast. Utvalet føreslår eit skifte frå fylkeskommunal til statleg eigarskap. NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Utgreiinga beskriv teknologiutvikling, globalisering, kulturelt mangfald og demokrati, klima og miljø og den raske utviklinga i kunnskapssamfunnet som sentrale trekk ved samfunnsutviklinga. Sentrale kompetanser for aktiv deltaking i arbeids- og samfunnsliv i framtida vil derfor vere fagovergripande som evne til å lære, kritisk tenking, kommunikasjon og samarbeid, kulturell kompetanse, kreativitet og innovasjon, medborgerskap, digital kompetanse og fagspesifikk kompetanse. Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitetsog høyskolesektoren Måla med strukturreforma er Utdanning og forsking av høg kvalitet Robuste fagmiljø God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet Regional utvikling Verdsleiande fagmiljø Effektiv ressursbruk Meldinga peikar på utfordringar særlig knytt til små, sårbare forskingsmiljø og mange spreidde, små utdanningstilbod med sviktande rekruttering. Ut frå ein kritisk vurdering av kvalitet vil regjerings slå saman ei rekke institusjonar. Regjeringa vil vidareføre hovudtrekka i dagens finansieringssystem med ein forholdsvis stor basiskomponent og resultatindikatorar på utvalde områder. OECD Skills Strategy Action Report 2014 Rapporten peiker på at mangel på nasjonal samordning avgrensar mogelegheitene til å utforme fleksible løysingar tilpassa ein regional kontekst. Rapporten presenterer fem key actions for å handtere utfordringar knytt til utvikling av kompetanse på nasjonalt nivå: - Lage ein kompetansestrategi for Norge som inkluderer ein felles departemental tilnærming - Etablere ein handlingsplan for livslang utdanning og opplæring - Styrke bandet mellom kompetanseutvikling og økonomisk vekst - Styrke insentiva for å ta korttidsstillingar - Utvikle eit samanhengande system for karriererettleiing Det er oppretta eit ekspertutval om karrierevegleiing som skal levere hovudinnstilling våren Arbeidet med den nasjonale kompetansestrategien blir lagt fram i Regionale føringar Regional næringsplan Hovudstrategiar: 1) Meir entreprenørskap og innovasjon, 2) Fleire med relevant kompetanse - Auke talet på personar som tek fagbrev, med særskilt fokus på etterspurte fagutdanningar 6

85 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 7 - Auke talet på lærlingplassar innan fagområde som er etterspurte av næringslivet - Etablering av nye næringsretta studietilbod innan høgare utdanning - Auke talet på personar med forskarkompetanse i næringslivet 3) Ein velfungerande Bergensregion og attraktive regionale senter. Regional forskingsstrategi Målsettinga for strategien er at privat og offentlig sektor i aukande grad aktivt utviklar og nyttar forskingsbasert kunnskap som grunnlag for auka verdiskaping og betre oppgåveløysing. Det inneber at den forskingsbaserte kompetansen og aktiviteten i privat og offentleg sektor må aukast. Regional plan for attraktive senter- senterstruktur, tenester og handel Føremålet er å etablere ein robust og føreseieleg struktur for å sikre attraktive senter og balansert utvikling i Hordaland fylke. Hovudtema for planen er : - Attraktive sentrumsområde - Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod - Handel og kjøpesenter - Transport Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland Planen skal bidra til arbeid som fører til fleire gode levekår i befolkninga og til utjamning av sosial helseskilnader. Hovudtema for planen er: - Lokalsamfunn, nærmiljø og bustadar - Oppvekst og læring - Arbeid og arbeidsplassen - Aktivitet og sosial deltaking Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune Skolebruksplanen sitt formål er å fastsetjing skole- og tilbodsstruktur i Hordaland. Planen legg opp til at det blir færre og større skolar. Dokumentet er ein sektorplan og ikkje ein regional plan etter plan- og bygningslova. 3.3 Verknader av planen Planen skal liggje til grunn for regionale organ si verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i fylket, jf. plan- og bygningslova 8-2. Planen skal ha eit perspektiv fram mot

86 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 8 4. Plantema Hovudutfordringa for planen er at delar av offentleg og privat sektor opplever at dei ikkje får tilstrekkeleg arbeidskraft med riktig kompetanse. Sentrale spørsmål er kvifor det er mangel på denne typen arbeidskraft, kva dei regionale aktørane kan bidra med for å løyse dette problemet, og kva for utfordringar det er mest hensiktsmessig å prioritere i planen ut frå ansvarsområda og ressursane til dei regionale aktørane. Samstundes er det ei utfordring å få pålitelege prognosar på kva slags kompetanse og arbeidskraft som kjem til å bli etterspurt dei kommande åra på grunn av konjunkturendringar, endringar i arbeidslivet og usikkerheit om kva utdanningar dei unge kjem til å velje. Eit sentralt mål for planarbeidet er derfor å få utvikle fleksible ordningar og system gjennom samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeidsmarknaden som kan handtere slike endringar og samstundes utvikle utdanningsløp som er meir uavhengige av konjunkturar. Det blir allereie gjort ein stor innsats innan både arbeidsliv og utdanningssektoren av ulike aktørar på regionalt og nasjonalt nivå for å sikre tilstrekkeleg arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette arbeidet må samordnast, og handlingsrommet for dei regionale aktørane klargjerast Dimensjonering av utdanningstilbod Ein føresetnad for å få tilstrekkeleg arbeidskraft, er at det er tilstrekkeleg med opplærings- og studieplassar ut frå det arbeidsmarknaden etterspør, og at det rekrutterast nok kandidatar som gjennomfører opplæringsløpet. Den regionale arbeidsmarknaden rekrutterer i stor grad arbeidskraft som er utdanna i regionen, men også i andre delar av landet og i utlandet. Utfordringar Ei grunnleggjande utfordring for dimensjonering er å få ei påliteleg oversikt over arbeidslivet sitt framtidige behov for, og etterspurnad etter arbeidskraft. Det er også ei utfordring at det ikkje alltid er samsvar mellom det kompetansebehovet ulike deler av arbeidslivet rapporterer om på eit tidspunkt og den arbeidskrafta dei etterspør seinare. På grunn av konjunkturendringar har mange verksemder problem med å kunne vite kva arbeidskraft dei vil trenge om til dømes 4-5 år som kan vere den tida som er naudsynt for å utdanne arbeidskrafta. Det kan også vere ein utfordring at arbeidsgivarar ikkje alltid har tilstrekkelig kunnskap om kva kompetanse ulike kandidatar har og kva slags kompetanse som kunne vore nyttig for deira verksemd. Utfordringane knytt til dimensjonering, varierer også mellom utdanningsnivå og typar. Vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring er delt opp i studiespesialiserande studieprogram og yrkesfaglige studieprogram. Offentleg sektor er ikkje den einaste tilbydaren innan dei studiespesialiserande programma. Her er det også private aktørar som tilbyr studieplassar. Dette har betyding for dimensjoneringa mellom yrkesfag og studiespesialisering. Innan fagopplæring er utfordringane knytt til dimensjonering av utdanningstilbod relativt komplekse. Det er forskjellar mellom fagområda, i tillegg kommer den geografiske 8

87 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 9 dimensjonen knytt til plassering av opplæringa og lærlingplassar kor kopling til det lokale arbeidslivet er viktig. Ei sentral utfordring er å finne ein balanse mellom elevanes ønskjer og arbeidslivet sine behov som grunnlag for dimensjonering av opplæring og lærlingplassar. Det er fordi elevanes ønskjer og val ikkje alltid er i samsvar med tilbodet av lærlingplassar og etterspurnad etter arbeidskraft. Mangel på lærlingplassar innan visse fag har innverknad på gjennomføring av fagutdanninga. Samstundes manglar nokre verksemder lærlingar til enkelte fag på nokre stadar. Dessutan kan verksemder velje å ikkje tilby lærlingplass til elevar på grunn av karakterar og/eller fråvær. Kostnadar knytt til enkelte opplæringstilbod påverkar også oppretting av opplæringstilbod. Ei anna utfordring er at mange elevar vel påbygging til studiespesialiserande og ikkje klarer å gjennomføre. I tillegg er det ei utfordring at det er ei markert kjønnsdeling i rekruttering til ulike yrkesfag som også er kopla til ulikheiter i arbeidsmarknaden når det gjeld lønn og stillingsprosent. Dei yrkesfaglege utdanningstilboda er også viktige for kvalifisering av vaksne som er i eller har erfaring frå arbeidslivet. Utfordringar er å få til føremålstenlege og fleksible opplegg for kvalifisering og få arbeidsgjevarar til å leggje til rette for at arbeidstakarane kan gjennomføre utdanninga. Fagskuleutdanning Fylkeskommunane har ansvar for å gi fagskuleutdanning som imøtekjem lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Fagskuleutdanningar er korte yrkesretta utdanningar på minimum eit halvt til to år i omfang og byggjer på fullført vidaregåande utdanning eller tilsvarande realkompetanse. Det vert gjeve fagskuleutdanning innan mellom anna helsefag, tekniske og maritime fag. Fagskular har ei nær kopling til relevant næringsliv og leverer derfor i stor grad kompetanse innan næringar som etterspør utdanninga. Mange som tar fagskoleutdanning er vaksne og er også i arbeid. Innan tekniske og maritime fag er søkinga til fagskuleutdanning god, og søkjartala har auka i Hordaland dei siste åra. Dei tekniske fagskuleutdanningane er svært etterspurt i næringslivet. Dagens finansieringsordning for teknisk fagskuleutdanning skapar ein ufrivillig stagnasjon i tilbodet og påverkar mogelegheita til å dimensjonere etter det lokale og regionale kompetansebehovet i Hordaland. Helsefagskuleutdanningane gir ikkje same utteljing i høve til løn og stillingsavansement som dei tekniske fagskuleutdanningane. Utdanningane er viktige for kommunane som har behov for meir spesialisert kompetanse ut frå Kompetanseløftet 2015 og Samhandlingsreforma. Utfordringa for dimensjonering av helsefagskuleutdanningane er å rekruttera nok studentar og å få arbeidsgjevar til å leggje til rette for at arbeidstakarar kan ta utdanninga. Høgare utdanning Høgskular og særleg universitet, har ansvar for nasjonale utdanningar med nasjonale rammevilkår og finansieringsordningar. Høgskular har eit større ansvar for å tilpasse utdanningar til regionale forhold. Utdanningstilboda er også påverka av institusjonane sine strategiske satsingar, talet på søkjarar og kapasitet og tilgang på lærekrefter. Endringar i dimensjonering av grunnutdanningar tar tid, mens endringar i etter- og vidareutdanningstilbod er meir fleksible. 9

88 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 10 Årsakene til at arbeidsmarknaden opplever at det ikkje er tilgjenge på tilstrekkeleg og kompetent arbeidskraft, er samansette og varierer mellom ulike utdanningar. Årsakene kan vere tal på studieplassar, tal på studentar som søkjer studiane, at ferdige kandidatane reiser bort frå regionen etter avslutta utdanning eller at arbeidsgivarar ikkje har tilstrekkelig kunnskap om kva kompetanse ulike kandidatar har og kva slags kompetanse som ville vore nyttig for deira verksemd. Kva som er etterspurt arbeidskraft vil variere i åra som kjem og er resultat av eit samspel mellom konjunkturar og kor mange med den etterspurte kompetansen som er tilgjengelege. Rekruttering til ulike utdanningar blir også påverka av konjunkturar. Etterspurnaden etter arbeidskraft med høgare utdanning har i stor grad auka i takt med tilbodet 1, men for nokre utdanningsgrupper, slik som ingeniørar, har etterspurnaden inntil nyleg vore større enn tilbodet. Innan offentleg sektor kan ein i større grad føresjå etterspurnaden etter arbeidskraft ut frå demografiske forhold. Vi veit for eksempel at det vil vere eit auka behov for lærarar og førskulelærarar i mange kommunar i Hordaland i framtida på bakgrunn av demografiske forhold, dagens rekruttering til utdanningane og alderssamansettinga blant lærarar og førskulelærarar. Kva ønskjer ein å oppnå i planarbeidet Betre samsvar i yrkesopplæring mellom studieplassar, lærlingplassar og arbeidslivet sine behov Sikre betre rammevilkår for fagskoleutdanningane Betre dialog og samarbeid mellom arbeidsliv og høgare utdanningsinstitusjonar om etterspørsel og tilbod av kompetanse som grunnlag for dimensjonering av utdanningstilbod Endring og omstilling nye krav til kompetanse Arbeidslivet er i kontinuerleg endring. Når planprogrammet skrivast, er det stagnasjon i veksten som har prega etterspurnaden etter arbeidskraft dei siste åra. Arbeidslivet endrar også innhald. Mange av dei som no er i utdanning, vil gå inn jobbar som ikkje finst i dag. Og folk som er i arbeid, må omstille seg til nye oppgåver eller jobbar. Livslang læring blir sentralt ettersom arbeidskrafta heile tida må tilpasse seg endringane. Teknologiutvikling, globalisering og utfordringar knytt til kulturelt mangfald og demokrati, klima og miljø og den raske utviklinga i kunnskapssamfunnet har verknad for kva kompetanse som vil bli etterspurd. Forsking og forskingsbasert kunnskap blir i aukande grad også relevant for arbeidslivet i privat og offentlig sektor. Utfordringar Både arbeidsliv og utdanningssektoren vil ha behov for meir og ny kompetanse og for meir samarbeid for å handtere framtidas utfordringar. Samstundes kan det vere ei utfordring å halde på kompetansen lokalt i ulike delar av regionen i tider med konjunkturnedgang. For å 1 Ryssevik, J. m.fl. (2011) Kompetanse 2020: Universitetsutdanningenes synlighet og relevans og samfunnets behov. Ideas2evidence Rapport 4 10

89 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 11 handtere desse utfordringane, vil det være viktig å få til meir fleksibilitet og flyt i utdanningssystemet og betre samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjonar. Utvikling av innhaldet i, organisering og gjennomføring av nye utdanningstilbod vil vere sentralt for at arbeidskrafta betre skal kunne tilpasse seg endra krav frå arbeidslivet. For å utvikle slike utdanningstilbod, er ei utfordring å utvikle ordningar og møteplasser mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjonane for dialog om framtidas kompetansebehov, gi arbeidslivet kunnskap om kva ulike utdanningar gir av kompetanse og for å utvikle meir samarbeid om gjennomføring av utdanningstilbod. Dette kan dreie seg blant anna om å legge til rette for meir praksis i utdanningane, utveksle fagpersonale mellom arbeidsliv og utdanningssektoren og organisere utdanningstilbod gjennom å legge til rette for kvalifisering på arbeidsplassen. Ei anna utfordring er korleis ein kan gjennomføre utdanningar meir fleksibelt til dømes ved bruk av desentraliserte tilbod, samlingsbaserte tilbod eller e-læring. Forholdet mellom korleis ein skal utforme grunnutdanningar, kva som skal vere spesialiserte etter- og vidareutdanningar, og korleis ulike utdannings- og kvalifiseringsløp skal utformas og organiserast, vil vere sentrale problemstillingar. Utdanningssektoren består av ulike utdanningsinstitusjonar og utdanningsløp. Arbeidslivet etterspør i aukande grad kompetanse som koplar yrkesutdanning og høgare utdanning. Fagskoleutdanningar er eksempel på fleksible utdanningstilbod som er tilpassa etterspurnaden i arbeidslivet og kan gi desentralisert tilbod. Det er viktig å sjå nærare på kva utfordringar og mogelegheiter som er knytt til utdanningsvegen frå fagutdanning til høgskoleog universitetsutdanning, den såkalla y-vegen og andre meir fleksible utdanningsløp. Ei utfordring i denne samanheng er korleis ein kan utvikle kvalifiseringstilbod til arbeidskraft som ønskjer, og/eller har behov for omstilling. Kva ønskjer ein å oppnå i planarbeidet Betre samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningssektoren om behov for, og utvikling av utdanningstilbod Betre samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningssektoren om gjennomføring av utdanningsopplegg på ulike nivå Få til føremålstenlege overgangar mellom ulike utdanningsnivå/-typar 4.3. Utdanningsval og utdannings- og karriererettleiing Dei unge sine utdanningsval er sentrale for kva for kompetanse som blir tilgjengeleg for arbeidsmarknaden. Derfor er det viktig å rette søkelyset mot forhold som har betyding for kunnskapen dei får om utdannings- og yrkesmogelegheiter og faktorar som har innverknad på vala dei gjer. Samstundes er det viktig å ikkje sjå på vala som endelege, men heller noko ein må gjere fleire gangar i yrkeskarrieren. Mange vaksne har også behov for å få kunnskap om utdannings- og yrkesmogelegheiter som grunnlag for vidare kvalifisering. Utfordringar Mange unge har lite eller inga direkte erfaring frå arbeidslivet før dei skal gjere utdanningsval som har stor innverknad på yrkesvalet deira. Dei veit også lite om kva ulike utdanningar inneber, og ikkje alle veit kva dei vil. Samstundes viser studiar at sosial bakgrunn, foreldre 11

90 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 12 og venar og den lokale konteksten har stor innverknad på vala 2. Eit spørsmål er derfor kor mykje, og på kva måte, utdanningssystemet gjennom opplæringa, rådgiving og karriererettleiing kan bidra til at dei unge gjer val som blir riktige for dei sjølve og for arbeidslivet. Rådgiving er også viktig for vaksne som ønskjer vidare kvalifisering eller endring i si yrkeskarriere og vil derfor også inkludere rådgiving knytt til etter- og vidareutdanning. Rådgivingstenesta og karriererettleiing i utdanningssystemet er under utvikling, men kompetansen og kvaliteten er varierande. Det er også ulike aktørar som driv med rådgiving og karriererettleiing på ulike utdanningsnivå. Ikkje berre rådgivarar, men også lærarar har betyding for dei unge sin utdanningsval. Val av utdanning skjer ikkje ein gong for alle, derfor vil det også vere naudsynt å få rettleiing og kunnskap om arbeidslivet meir gjennomgåande i heile utdannings- og yrkeskarrieren. Utfordringar er knytt til korleis ein kan få til ein betre struktur og samordning av rådgiving/rettleiing mellom ulike nivå og korleis ein kan nå vaksne som treng rettleiing for å komme vidare i sin yrkeskarriere. Fråfall frå vidaregåande opplæring er ei sentral utfordring. Ein stor del av fråfallet er knytt til låge karakterar frå grunnskulen, og dermed til manglande grunnlag for å kunne gjennomføre vidaregåande opplæring. Samstundes dreier noko av det registrerte fråfallet seg om feilval. Ei utfordring er å legge til rette for at nye val kan bli betre for den enkelte og for arbeidslivet. Dette gjeld også vaksne som ønskjer vidare kvalifisering. Kva ønskjer ein å oppnå i planarbeidet Utvikle og betre kvaliteten på, og organiseringa av, rådgiving og rettleiing på ulike utdanningsnivå Utvikle samarbeid på tvers av utdanningsnivå for å gi betre grunnlag for å velje utdanning/vidare utdanning og yrke Legge betre til rette for mogelegheit for nye val og omval av utdanning 2 Holen, S. (2014) Utdanningsvalg i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Arbeidsnotat 6/2014, NIFU 12

91 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune Behov for utgreiingar og analysar Ut frå dei utvalde temaa, vil det vere behov for analysar og utgreiingar for å få eit betre grunnlag for å peike ut satsingsområde for planen. Følgjande analysar, utgreiingar og kartleggingar kan vere relevante for planarbeidet: Analyse av korleis bedrifter vurderer behov for arbeidskraft og kompetanse, kva dei etterspør, kva dei veit om kompetansen til potensielle arbeidstakarar, og korleis dei rekrutterer den kompetansen dei treng. Kartlegge noverande og framtidige behov for og etterspurnad etter arbeidskraft i Hordaland Kartlegge forholdet mellom opplæringstilbod, lærlingplassar og rekruttering og gjennomføring innan vidaregåande opplæring, og korleis konjunktursvingingar har påverka dette. Kartlegge forholdet mellom opplæringstilbod, tal på studieplassar og rekruttering/gjennomføring innan etterspurde utdanningar i høgare utdanning og fagskoleutdanning, og korleis konjunktursvingingar har påverka dette. Kartlegge statlege og andre føringar og insitament for studieplassar og utdanningstilbod barrierar og handlingsrom for institusjonane Kartlegge innhald i og organisering av rådgjeving om utdannings- og yrkesval på ulike utdanningsnivå og kva slags koplingar det er mellom nivåa. Kartlegge tilgrensande arbeid og prosessar i vidaregåande opplæring, fagskuleutdanning og høgare utdanning knytt til utvalde plantema Kartlegge arenaer for samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar og arbeidsliv. 13

92 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune Planprosess 6.1. Organisering og deltakarar Styringsgruppe: Politisk deltaking, Fylkestinget, leiar Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen LO NHO Yrkesopplæringsnemnda Hardangerrådet Regionrådet Vest Bergen kommune Arbeidsgruppe (administrativ) Universitet i Bergen Høgskolen i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Stiftelsen Høgskolen i Hardanger NHO LO Bergen næringsråd KS NAV Ansvar for planen og sekretariat: Regionalavdelinga og Opplæringsavdelinga Regionalt næringsforum vil bli konsultert i prosessen. Temagrupper: Temagrupper vert oppnemnt av arbeidsgruppa etter behov. Dei tre hovudtemaa for planen legg grunnlaget for oppretting av grupper knytt til meir spesifikke tema. Mandat styringsgruppe Oppgåvene til styringsgruppa er knytt til praktisk gjennomføring av planarbeidet i tråd med planprogrammet, drøfting av vegval og alternativ, og førebuing av innspel til politisk handsaming. Styringsgruppa inviterer til og deltek i medverknadsarrangement og eksterne politiske arrangement. Gruppa gir råd om endring av framdrift til politiske organ og oppretting av undergrupper. Mandat arbeidsgruppe Arbeidsgruppa følgjer det praktiske planarbeidet tett, fordeler oppgåver og deltek i arbeidet med kompetanse og ressursar etter avtale. Arbeidsgruppa utformar utkast til plan og gir innspel til tolking av planprogrammet til styringsgruppa. Arbeidsgruppa vert oppløyst etter drøfting av høyringsresultat. Arbeidsgruppa har konsultasjonsmøte med relevante organisasjonar og opprettar temagrupper etter behov og gjennomfører seminar for relevante tema. 14

93 Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft Hordaland fylkeskommune 15 Mandat temagrupper Temagruppene arbeider innanfor avgrensa oppgåver i planarbeidet og leverer faglege innspel til arbeidsgruppa. Temagruppene vert tidsavgrensa ved oppretting og vert avvikla når oppgåva er avslutta. 6.2 Politisk handsaming Fylkestinget vedtek den endelege planen etter høyringsrunden på bakgrunn av innstilling frå Fylkesutvalet. Fylkesutvalet vedtek høyringsforslag til plan og innstiller til Fylkestinget om vedtak av plan på bakgrunn av handsaming i andre fagutval og innstilling frå fylkesrådmannen. Fylkesutvalet vert jamleg orientert om framdrifta i planarbeidet og kan gjere endringar i framdriftsplanen. Fylkesrådmannen gir innstilling til alle politiske utval på bakgrunn av arbeidet i styringsgruppa for planarbeidet. 6.3 Framdrift Etter at planprogrammet er vedtatt i Fylkesutvalet startar planarbeidet formelt. Planprosessen har fire fasar; kunnskapsinnhenting som går parallelt med utforming av planforslag, høyringsfase og vedtaksfase. Endeleg vedtak for planen i Fylkestinget er planlagt august År Månad S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A Vedtak planprogram Etablere arbeidsgrupper Utgreiingsfase Utforme planforslag Førstegongs handsaming Høyring Slutthandsaming Vedtak plan 15

94 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 020/15 Komite for oppvekst, idrett og kultur PS /15 Formannskapet PS /15 Heradsstyret PS Saksbehandlar ArkivsakID Odd Ivar Øvregård 14/4190 Val av stad for skuleutbygging for Hauge - Valestrand 32T _Rapportutkast_ _Rapportutkast Skuleinnspel gruppe 2 Skuleinnspel gruppe 3 FAU HAUGE _ GENERELT Skuleinnspel gruppe 1 Innstilling til heradsstyret: «Osterøy heradstyre vel utbygging og utvikling av Valestrand skule som løysing for framtidig skulestad for området Hauge Valestrand.» Saksopplysningar: Bakgrunn I samband med endra skulestruktur vedtok heradsyret at det skulle gjerast ei eiga vurdering av framtidig lokalisering av skulen for området Hauge Valestrand. Rådmannen har etter ein anbodsrunde fått Norconsult AS til å lage ein rapport med vurdering av aktuelle løysingar for lokalisering. Denne rapporten er utarbeid på grunnlag av dialog med foreldre, leiar av skulane og representantar for tilsette. Norconsult konkluderer med at fire aktuelle tomter/løysingar. Desse er i prioritert rekkefølje: 1. Valestrand 2. Viborgsrinden 3. Elvikaskogen 4. Haugaviksleitet Det er ikkje kome fram andre alternativ.

95 Vurdering Det er viktig for Osterøy kommune å kome i gang med skuleutbygging i Hauge Valestrandområdet raskt. Dette av tre grunnar. For det første for å ta ut resten av innsparingspotensialet ved å få legge ned Hauge skule. For det andre for å få ei god løysing for heimane og barna ved at barn av ulik alder i familiane går på same skule. For det tredje er det trong for å utvide kapasiteten for å løyse dagens situasjon ved Valestrand skule og møte den venta folketilveksten som kjem. Rapporten frå Norconsult AS gir ei god oversikt og systematiserer informasjonen og vurderingane på ein god måte. Rådmannen legg dette til grunn som saksgrunnlag der det ikkje konkret er vurdert andre tilhøve. Rådmannen legg og ved referat frå arbeidsmøte mellom foreldre, tilsette og skuleleiing. FRAMDRIFT. Rådmannen legg opp til at det einaste som vert vedteke i denne omgang er val av stad for skulen. Tilbakemeldingane viser at det er ønskjeleg å gjere det no. FAU Hauge peikar likevel på at einskilde tilhøve burde/skulle vore avklara før val av stad. Det viktigaste momentet i denne samanheng er områdeutvikling for Hauge Valestrand. I noverande kommuneplan er det definert at i dette området er Valestrand senterområde. Endring av dette vert ikkje avklara før ny kommuneplan er handsama. Endeleg handsaming av denne vert truleg ikkje før i 2017/2018. Det er derfor ikkje aktuelt å vente. Ein viser også til referat frå gruppearbeidet som peika på at det hadde vore ein fordel med avklaring av utvikling av områdesenter. I referat frå gruppearbeid vert det likevel presisert at saka må avklarast no før sommaren. I denne samanheng vil ein peike på at val av skulestad berre er ein avgrensa del i dette med senterutvikling. Andre tilhøve som handel og sørvis er truleg vel så viktige. Det er skulestad som er ønskt vedteke no slik at utgreiingsarbeidet for løysingar kan kome i gang fort. Norconsult AS har i utgangspunktet berre utgreia stadar som er aktuelle og vurdert trulege kostnader. GJENNOMGANG AV DEI ULIKE ALTERNATIVA 1. VALESTRAND. Valestrand er tilrådd som beste alternativ. Sjølv utan omsyn til det økonomiske omsyn er denne løysinga rangert høgst frå konsulentane. Rådmannen tilrår også dette alternativet. Det er likevel fleire problemstillingar som må avklarast. Det må sjølvsagt utarbeidast detaljregulering for området. Der er det viktig å finne løysingar som er tilfredstillande når det gjeld parkering, tilkomst/trafikkavvikling, universell utforming og spørsmål om framtidig utviding. Rådmannen ser, slik det er kommentert frå ei av foreldregruppene, at dette truleg kan løysast. Det avgjerande tilhøve er kostnadane ved prosjektet. Denne løysinga er nær 100 millionar billigare enn dei andre. Med dei økonomiske rammene Osterøy kommune har og truleg vil ha i mange år

96 framover er dette i realiteten det einaste moglege alternative. For at dette skal verte eit optimalt alternativ må det til mykje planleggingsarbeid. Viktig vert det også at ein tidleg søkje samarbeid med andre partar som er sentrale i utvikling av eit funksjonelt aktivitetsområde knytt til skulesenteret. Dette er til døme idrettslag og anna friviljug arbeid. 2. VIBORGSRINDEN Dette området må også detaljregulerast. Då området ikkje er utbygd i dag er det lettare å finne gode løysingar. Største utfordringa for alternativet, utanom kostnadane, er tilkomst når det gjeld gang og sykkelveg. Det kan såleis verte ein vesentleg meirkostnad for kommunen dersom gang og sykkelveg til området vert eit rekkeføljekrav. Delar av kostnadane for gang og sykkelveg vert då kommunale sjølv om dette er ein fylkeskommunal veg. Desse kostnadane kjem då i tillegg til dei kostnadane som er vist i utgreiingane. Det vert vist til generell vurdering når det gjeld utvikling av senterfunksjon. Vidare vert det vist til kommentar frå FAU Hauge. 3. ELVIKASKOGEN Dette området må også detaljregulerast. I tillegg må det også til omregulering av arealet eller handsaming av ein dispensasjonssøknad. Når det vedkjem sentrumsutvikling viser ein til generell kommentar. 4. HAUGAVIKSLEITET Dette er i det området der noverande Hauge skule og Hauge barnehage er lokalisert. Dette området må også detaljregulerast. I tillegg må det også til omregulering av arealet eller handsaming av ein dispensasjonssøknad. Når det vedkjem sentrumsutvikling viser ein til generell kommentar. Dette området ser ikkje ut til å vere godt eigna av fleire grunnar og kjem dårleg ut på vurderinga. Rådmannen er samd og trur dette området kan nyttast betre til t.d. utvikling av eit område for fleire barnehageavdelingar. Folkehelse Miljø

97 Økonomi Konklusjon Norconsult AS har kome med ein konklusjon på grunnlag av ein prosess der det i stor grad er kriterier som er utarbeid i arbeidsmøte med foreldre, skuleleiing og tilsette i tillegg til generelle kriterier som er lagt til grunn. Rådmannen har i tillegg vurdert alternativa sjølvstendig og tilrår berre eitt alternativ. Dette er grunna i at dette alternativet gir ei god løysing i seg sjølv og er etter konsulentane sin vektting det beste alternativet også når ein ser bort frå økonomi. Dei økonomiske konse-kvensane ved val av andre alternativ vil vere meirkostnader opp mot 100 millionar. Dette vil ha negative konsekvensar for drift av skulesektoren. Ved dagens rentenivå samt nedbetaling av lån vil andre løysingar truleg redusere driftsmidlane for sektoren med vel 5 millionar årleg. Ein viktig tilleggsvinst er at dette alternativet i folkehelseperspektiv legg til rette for at flest born kan gå til skulen. Rådmannen rår til at heradstyre vel utbygging og utvikling av Valestrand skule som løysing for framtidig skuleløysing for området Hauge Valestrand.

98 Osterøy kommune Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport frå arbeid med vurdering av lokaliseringsområde for ny barneskule Oppdragsnr.:

99 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport frå arbeid med vurdering av lokaliserings-område for ny barneskule Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Korrigert rapportutkast oversendt til oppdragsgjevar koh ts koh Rapportutkast oversendt til oppdragsgjevar koh ts koh Rev. Dato: 2.mai 2015 Omtale: Rapport med utført eigenkontroll og KS Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrer Norconsult. Dokumentet må berre nyttast til det formål som framgår i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 2 av 39

100 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport frå arbeid med vurdering av lokaliserings-område for ny barneskule Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Innhald Samandrag 4 1 Bakgrunn Vedtak og mandat Kreativ dugnad 7 2 Dimensjonerande rammer Bygningsareal og uteareal, genelt Samla behov for tomteareal (ny frittståande skuletomt/bygg) 10 3 Måloppnåing. Kriterier for god skulelokalisering Kort avstand frå bymiljøa God funksjonalitet for skule i området Låge miljøkonsekvensar av utbygging Posiitive miljøfaktoar (pedagogisk) Stette god bygde- og tetstadutvikling Enkel gjennomføing Låge kostnader Oppsummerande figur, med famlegg til vekting 12 4 Vurdering av aktuelle skuleområde A. Valestrand B. Elvikaskogen C. Viborgsrinden D. Haugsviksleitet 29 5 Kostnader Økonomiske føresetnader Investeringsbehov 36 6 Drøfting. Rangering Oppsummering. Metode. Samanlikning mellom alternativ. Skiljekriterier Vår rangering 39 n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 3 av 39

101 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport frå arbeid med vurdering av lokaliserings-område for ny barneskule Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Samandrag Gjennom vedtatt skulebruksplan for Osterøy er det bestemt at kommunen skal byggje ein ny barneskule for 400 ungar i området mellom Valestrand og Hauge. Rådmannen lyste ut eit oppdrag med lokaliseringsprosess for arbeidet. Norconsult as fekk oppdraget. Oppdraget vart under vegs utvida med ein Kreativ dugnad, lagt til 16. april Dugnaden ga gode innspel som er søkt innarbeida i denne rapporten Dugnaden har eigen rapport i vedlegg 1. Dei dimensjonerande rammene for ein ny skule er gitt i kapittel 2. Her er skuleområdet inkludert bygg, opphalds- og leikeareal, parkering, veg og bussoppstilling er angitt til 25, da.. I kapittel 3 er kriterier for god skulelokalisering lista opp. Det er tatt utgangspunkt i kriterier vi har erfaring med som konsulentar. De kriteriene deltakarane kom fram til på Kreativ dugnad var i stor grad like. Viktige kriterier som kom fram der er lagt til. Både konsulenten sitt forarbeid og Kreativ dugnad peiker i hovudsak ut fire aktuelle tomtar, og det er desse som er vurdert i rapporten. Desse er: A. Valestand (dagens skule) B. Elvikaskogen (vel 1 km nordvest for Valestrand) C. Viborgsrinden (ved sjukeheimen på Hauge) D. Haugsviksleitet (ved dagens Hauge skule) Det er utan tvil fire aktuell område for skuleetablering som er vurdert. Dagens skuletomt i Valestrand ligg sentralt og har god forankring i nærområdet. Skulen kan utvidast. Det viktigaste ankepunktet er at ein må få til ein forbetra trafikksituasjon, noko som i ein viss grad kan røre ved dyrkamark. Elvikaskogen er som namnet seier eit skogvokst område vel ein km frå Valestrand, som i og for seg «avsluttar» Valestrand mot nordaust. Området ligg om lag 1 km frå Valestrand sentrum, men med få bustader i næraste naboområde. Området krev kommuneplanendring. Topografien gjer at det er middels krevjande å opparbeide tomten, men her er bra med plass. Viborgsrinden nordvest for sjukeheimen på Hauge er sett av i kommuneplanen. Tomten er lett å bygge på. Området ligg 3 km frå Valestrand og har få eller n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 4 av 39

102 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport frå arbeid med vurdering av lokaliserings-område for ny barneskule Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: ingen hus omkring. Utbygging her kan vere positivt for bebuarane på sjukeheimen. Kan vere noko vindutsett. Haugviksleitet nedanfor Hauge skule er i hovudsak lagt nedanfor skråninga, på flatare areal, for å unngå heller bratt veg opp. I overkant av 4 km frå Valestrand. Området har god forankring i bygda, friluftsterreng og bygdemiljø rundt seg. Utbygging krev kommuneplanendring av LNF-areal. For å få oversikt over summen av vurderingane som er gjort med vekting av kriterium og av måloppnåing for kvart område - for kvart kriterium - er det nytta ein kvantifisering med vekt og poeng på ein skala frå 1 6. Denne er forklart i kapittel 6. I konsulenten sin drøfting og rangering går det fram at det er kostnad, avstand og bygdeutvikling som er dei viktigaste skiljekriterier. Men det er og skilnader spesielt i kor lett tomtane er å opparbeide, og i nokre av miljøverknadene. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 5 av 39

103 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 1 Bakgrunn Gjennom vedtak av Skulebruksplanen, er det blitt avgjort at det skal vere ein felles barneskule for denne del av kommunen, lagt til strekninga Valestrand Hauge. Rådmannen lyste ut eit oppdrag med lokaliseringsprosess for arbeidet. Norconsult as fekk oppdraget. 1.1 VEDTAK OG MANDAT Arbeidet på dette stadiet skal omfatte (mandat gitt av kommunen): Utgreie framtidig lokalisering av skulesenter (nærskule) for Valestrand / Hauge lokalisert mellom rundkøyringa på Hauge og Valestrand. Utgreiinga skal ta omsyn til tilhøve som reisetid for elevane, regional utvikling, topografi og lokalt klima og andre tilhøve som konsulent finn ønskjeleg. Dei gamle skulekrinsane Hamre og Hjellvik ( innanfor nærskuleprinsippet ) skal vere i grunnlaget for den nye skulen. Det skal vere dialog med foreldre og andre partar i prosessen. Dialogen vert tilrettelagt av kommunen. Vidare skal det vurderast i kva grad det er mogleg å gradere opp noverande Valestrand skule. Skulesenteret skal romme inntil 400 elevar og SFO Kostnadsrekne grovt evt aktuelle nye/nytt skulesenter samt oppgradering av eksisterande skule. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 6 av 39

104 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 1.2 KREATIV DUGNAD, LONEVÅG 16. APRIL Osterøy kommune gjennomførte kreativ dugnad 16 april Deltakarane var frå FAU og skuleadministrasjonen. Rådmannen innleia, og konsulent leia dugnaden vidare. Mål for Kreativ dugnad i denne samanhengen var å: Bli kjend med kvarandre og dei vurderingane vi har om saka Få gode innspel til kriterier for skulelokalisering generelt Få framlegg til nye, spanande lokaliseringar Få ei viss "siling" av alternativ - gjennom at kvar gruppe peiker på sine beste alternativ Kreativ dugnad er oppsummert i rapport, vedlegg 1. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 7 av 39

105 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 2 Dimensjonerande rammer 2.1 BYGNINGSAREAL OG UTEAREAL, GENERELT (Kjelde: Framlegg til arealnorm i rapport: Strukturutgreiing på barnesteget, Norconsult 2013) I tabellen til høgre er det synt arealrammene som vart skildra i Norconsult si skulestrukturutgreiing i Merk at desse arealvurderingane er tufta på ein brutto/netto ( b/n) - faktor på 1,30 som er ein låg faktor. Dette signaliserer at kommunen ynskjer nøkterne arealrammer i nye skuleanlegg tilpassa den økonomiske røynda til kommunen. Framlegg til arealnorm syner at ein barneskule med 400 elevar bør disponere eit samla bruttoareal (inkl. idrettsareal) på om lag m 2 BTA. Til kroppsøvingsfaget er det behov for ein gymnastikksal med 350 m 2 NTA. Uteområde Det ligg ikkje føre eigne statlege arealkrav for storleiken på skulane sine uteområde. Rapporten «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler», tinga av Sosial- og helsedirektoratet i 2003, kjem med tilrådingar om kor store skulane sine uteareal bør vere. Tilrådingane i denne rapporten er ikkje vidareført i lover eller forskrifter, slik at lokal godkjenningsmynde (kommuneoverlegen/miljøretta helsevern) kan nytte skjønn i høve storleiken på skulane sine uteområde. Framlegg til arealnormer for uteområda var meint å gjelde for nye skuleanlegg. Bakgrunnen for at den tilrådde arealnorma ikkje vart implementert i nasjonale forskrifter, skuldast at den vanskeleg let seg gjennomføre i kommunane. Knappheit på areal er ikkje berre eit SKOLETYPE: B400 Pr.elev GENERELT LÆRINGSAREAL: GENERELLE LÆRINGSAREAL ,00 ELEVGARDEROBER/TOALETT 320 0,80 SFO-BASE, INKL. KONTOR OG LAGER 80 0,20 SUM GENERELT LÆRINGSAREAL: ,00 SPESIELT LÆRINGSAREAL: SKOLEKJØKEN 100 0,25 MEDIATEK/BIBLIOTEK 100 0,25 NATURFAG 80 0,20 MUSIKK 120 0,30 KUNST OG HÅNDVERK 200 0,50 SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL 600 1,50 PERSONAL- OG ADMINISTRASJON ADMINISTRASJON (INKL SFO-LEDER) 100 0,25 LÆRERARBEIDSPLASSER M/STØTTEFUNKSJONER 240 0,60 MØTEROM 45 0,11 PERSONALROM 55 0,14 PERSONALGARDEROBER/TOALETT 48 0,12 SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL 488 1,22 ANDRE FUNKSJONER: KANTINE 120 0,30 HELSE/PPT/LOGOPED 30 0,08 DRIFT OG LAGER 100 0,25 SUM ANDRE FUNKSJONER 250 0,63 SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal ,35 SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor) 1, ,85 IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM) 350 0,88 SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal ,22 SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/N faktor) : 1, ,99 I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m. HJELPESTØRRELSER: B400 MAKSIMALT ELEVTALL 400 LÆRERE OG ANDRE ANSATTE (BRUKES IKKE I BEREGN) 36 LÆRERE (BRUKES IKKE I BEREGNINGENE) 31 Paralleller 2 Faktor beregning lærere: elevtall/13,1 barneskole, elevtall/12,9 kombskole, elevtall/12,7 usk n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 8 av 39

106 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: byfenomen også mindre kommunar har utfordringar med å finne sentrumsnære, store tomter med gode kvalitetar til offentlege føremål. Framlegg til arealnorm for uteareal (Sosial- og helsedirektoratet 2003) Minimumskrav på 50 m 2 netto uteareal per elev. Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca m 2 Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca m 2 Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca m 2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m 2. Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler Sosial- og helsedirektoratet Kravene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg: For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i skolenes nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområder etter plan- og bygningsloven. Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler Sosial- og helsedirektoratet Ein ny B400 skule på Osterøy, bør i følgje den statlege tilrådinga over, disponere eit uteområde på m 2 eller 17,5 daa. Nye skular over 300 elevar bør minimum disponere eit uteområde på 15,0 daa. Vidare bør det påreknast 0,25 daa pr. elev som kjem i tillegg til dei 300 elevane over. Ein barneskule for 400 elevar gjev 2,5 daa i tillegg til dei 15,0 daa totalt 17,5 daa. Tomtearealet til sjølve skulebygningen vil avhenge av etasjeløysingane i bygningen, men denne rapporten legg til grunn eit overflateareal for skulebygning med om lag m 2. Trafikkareal I tillegg bør det avsetjast om lag m 2 som trafikkareal (vegsystem, parkering, gangvegar, mv) n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 9 av 39

107 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 2.2 SAMLA BEHOV FOR TOMTEAREAL (NY FRITTSTÅANDE SKULETOMT/BYGG) Tabell 1: Arealbehov - tomtestorleik AREALKATEGORIAR ESTIMERT BEHOV 400 elevar Skulebygget (over 1. etg.) m 2 Uteområde m 2 (statleg tilråding) Trafikkareal m 2 SAMLA MAX. BEHOV - TOMTEAREAL m 2 Dersom Osterøy kommune legg til grunn tilrådingane om bygnings- og uteareal ovanfor må tomtene stette eit samla arealbehov på m2 (25,6 daa) for ein skule dimensjonert for 400 elevar. Det vert lagt til grunn at ny framtidig skuletomt til ny frittståande barneskule (ikkje eksisterande skule) bør dimensjonerast med eit samla areal på m 2. Merk at dei statlege tilrådingane i høve uteareal skil mellom eksisterande og nye skuleanlegg. Arealvurderingane over er tufta på at «fotavtrykket» frå skulebygget er m 2 BTA ved ein etasje. I illustrasjonane i denne analysen har vi nytta to etasjar som halverer fotavtrykket. Kravet til uteområde vil også vere avhengig av korleis skulen organiserer friminutta. Dei statlege tilrådingane over tek utgangspunkt i at alle elevane (400) er ute samstundes. I dag er det vanleg at dei ulike årsstega følgjer eigne timeplanar med ulike tidspunkt for friminutt. Slik organisering vil kunne redusere behovet for uteareal. Korleis uteområdet er tilrettelagt og tilpassa ulike målgrupper kan vera vel så viktig som sjølve storleiken på arealet. Kvalitet på uteområdet er truleg minst like viktig som storleiken på utearealet. Det er Miljøretta Helsevern lokalt som er godkjenningsinstans i høve storleiken på uteområdet. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 10 av 39

108 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 3 Måloppnåing. Kriterier for god skulelokalisering. For å drøfte kor eigna dei ulike tomtealternativa på strekninga Valestrand-Hauge er for ny B400-skule, har vi definert sju hovud-kriterium for måloppnåing. Fleire har underkriterier, og dette er oppsummerte i ein figur på slutten av kapitlet. I kva grad det enkelte tomtealternativt oppfyller eller utfordrar kriteria vert drøfta i kapittel 4. Kriteria er utarbeidd etter eigen erfaring, tilpassa og justert etter innspela i idédugnaden. I gjennomgangen av lokaliseringsområda i kap. 4 kan ein sjå korleis dei er nytta. 3.1 KORT AVSTAND FRÅ BUMILJØA Reiseavstand frå (dei største konsentrasjonar av bumiljø i høve til Kommuneplanen) 3.2 GOD FUNKSJONALITET FOR SKULE I OMRÅDET Tilkomsttilhøve (buss, gang-sykkelveg, varelevering, parkering ) Utvidingsmogelegheiter Stor nok for å etablere idrettsbane ved skulen Stor nok for å etablere gode uteområde Varierte nærområde/naturområde for leik og opphald Lokalklimatiske tilhøve (sol, vind, kaldluftsig, temperatur) Eigna for å etablere eit godt universelt utforma (UU) anlegg Ikkje-støyutsett plassering Eigna for god landskapstilpassing 3.3 LÅGE MILJØKONSEKVENSAR AV UTBYGGING Endra tilhøve for trafikktryggleik i nærområdet Støy for naboar Forringa utsikt for naboar Avgang av dyrkamark Avgang av viktige naturkvalitetar Endra tilhøve for friluftsliv og leik Transportarbeid bil/buss Behov for større terrengarbeid 3.4 POSITIVE MILJØFAKTORAR (PEDAGOGISK) Moglege synergiar i høve til nabolag Areal i nærleiken som kan nyttast i undervisning (natur, kultur, friluftsliv) n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 11 av 39

109 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 3.5 STETTE GOD BYGDE- OG TETTSTADSUTVIKLING Bygdeidentitet Bruk av skuleområde og -anlegg utanom skuletid 3.6 ENKEL GJENNOMFØRING Bindingar og avhengnad, til dømes til eksisterande idrettsanlegg Bruk av eksisterande bygningsmasse Planavklaring 3.7 LÅGE KOSTNADER Prosjektkostnad; bygning, tilrettelegging (regulering, rekkefølgekrav, trafikk, uteanlegg) 3.8 OPPSUMMERANDE FIGUR MED FRAMLEGG TIL VEKTING Vekting frå 1 6, der 6 er høgst. Sjå kapittel 6 for omtale av metode for vekting m.m. 1: AVSTAND FRÅ BUMILJØ. Vekt: 6 2. FUNKSJONALITET AV OMRÅDET. Vekt: 4 3. LÅGE MILJØKONSEKVENSAR. Vekt: 4 4. POSITIVE MILJØFAKTORAR. Vekt: 4 5. BYGDEUTVIKLNG. Vekt: 5 6. GJENNOMFØRING. Vekt: 3 7. KOSTNADER. Vekt: 6 n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 12 av 39

110 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4 Vurdering av aktuelle skuleområde. For å drøfte kor eigna dei ulike tomtealternativa på strekninga Valestrand-Hauge er for ny B400-skule, har vi definert sju hovud-kriterium for god måloppnåing, sjå kapittel 3. I kva grad det einskilde tomtealternativ oppfyller eller utfordrar kriteriene, vert drøfta i dette kapittelet. Arbeidet med skulelokaliseringa er på eit overordna nivå, og målet med arbeidet er å vurdere dei aktuelle tomtealternativa mot kvarandre slik at ein har eit objektivt grunnlag for å gjere val av tomtelokalitet for ny skule på strekninga Valestrand- Hauge. Tomteområda er ikkje synfart i detalj, og det er ikkje utarbeidd detaljerte skisser for plassering av skuleanlegg og idrettsanlegg. Artsmangfald og naturkvalitetar er heller ikkje registrerte som del av arbeidet. For opplysningar om markslag og naturkvalitetar er Arealressurskart og Naturbase nytta. For opplysningar om planstatus er Braplan nytta. Det er gjennomført synfaring på tomtene 25. mars og 18. mai Mellom vår eigen vurdering på synfaring, i møte med kommunen, og i vurderingane som kom fram på den kreative dugnaden er det tilsynelatande semje om at dei følgjande fire lokalitetane er aktuelle og representative, sjølv om ein eventuelt - i ein meir detaljert fase - skulle velje ei tomt med ein noko annleis avgrensing. Det er fire aktuelle lokalitetar som er vurderte, sjå kartet under: Valestrand Elvikaskogen Viborgsrinden Haugsviksleitet n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 13 av 39

111 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Fig. Utdrag av kommuneplanen sin arealdel for området. Lokaliseringsområda er synt med omtrentlege rammer. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 14 av 39

112 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4.1 A. VALESTRAND Fig. Frå dagens skule Skildring av tomteområdet Alternativ Valestrand er det eksisterande skuleområdet. Tomtearealet er for det meste areal som er sett av til undervisning i områdereguleringsplan for Valestrand. Tomta ligg på ei høgde over Valestrandfossen, i god kontakt med busetnaden i området. I tilknyting til skuletomta ligg det eit idrettsanlegg (fotballbane). Skuletomta grenser til dyrka mark og ein gard i aktiv drift i nord, fylkesvegen i vest, eksisterande bustader og idrettsanlegget i sør. Tilkomst til området er frå fv 567. Tilkomsten er bratt, ca. 1:7, medan krav til universelt tilgjenge er maksimum 1:20. Det er ikkje tilfredsstillande parkeringsanlegg sjølv for dagens bruk av området. Det er ikkje oppstillingsplass for bussar ved eksisterande skule, men det ei busslomme er etablert nede ved Fylkesvegen. Dyrkamarka nord for skulen, på gnr. 137 bnr. 6, vert nytta som akebakke om vinteren. Tilhøve til overordna plan Framlegget til områdereguleringsplan for Valestrand, høyringsutkast av , syner det aktuelle tomteområdet som føremål Bygningar og anlegg, undervisning, offentleg føremål BU01 med krav om detaljregulering. Sør-aust for skuleområdet ligg eit areal nytta som offentleg idrettsanlegg (fotballbane). Områdereguleringsplanen har rekkefølgekrav om VA-rammeplan og detaljreguleringsplan for skuletomta. Detaljreguleringsplanen skal omfatte parkeringsareal for skule og idrettsanlegg samt løysing for kollektivreisande skuleborn. Kollektivløysinga skal fortrinnsvis ha tilknyting til fv 567. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 15 av 39

113 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: I områdeplanen vert ei utviding av idrettsanlegget mot sør-aust konsekvensutgreidd, planen er negativ til slik utbygging. Områdeplanen viser omriss av nytt bygningsvolum for ny skule vest for eksisterande skulebygningar. Områdeplanen tek ikkje opp til diskusjon dei vanskelege tilhøva for tilkomst og parkering for skulen, men syner til at det er sett krav til detaljregulering av området og at ein føreset at det skal avsettast areal til parkering og tilfredsstillande tilhøve for buss innanfor området som er vist som område for undervisning i planen. Vurdering av området i høve kriteria for lokalisering Fig. Idrettsanlegget Funksjonalitet av tomt Valestrand er den lokaliteten der det er flest bustader nær skulen. Det bur nesten dobbelt så mange på Valestrand som på Hauge. Dette tyder at ein lokalisering på Valestrand vil gje kortare skuleveg og kortare reisetid for fleire elevar enn dei andre lokalitetane. Tilkomsttilhøva ved skulen er problematiske. Det er trongt og bratt ved skulen, og det er vanskeleg å løyse ein universelt utforma tilkomst utan å ta i bruk dyrka mark. Det er mogleg å etablere ein fullgod, ny parkeringsløysing ved skulen, både for bil og sykkel, vest for den eksisterande skulen. Derimot er det ikkje plass nok til å etablere busshaldeplass for 3 bussar nede mot fv 567 på det arealet som er sett av til eksisterande skuletomt. Om ein skal få til ei løysing med busshaldeplass/kollektivterminal ved fylkesvegen må ein truleg ta i bruk dyrka mark. Tomta på Valestrand har utvidingsmoglegheiter om ein til dømes tar i bruk nordre delen av idrettsbanen til skuleføremål, og flytter idrettsbanen mot sør-aust. Det aktuelle arealet for utviding har status som LNF-område. Nær skulen er det varierte nærområde og naturområde som er godt eigna til leik og opphald, areala ligger lunt til og tomta har gode soltilhøve. Plassering av tomta er ikkje støyutsett. Tomta er eigna for n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 16 av 39

114 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: god landskapstilpassing av framtidig skulebygning og idrettsanlegg. Om idrettsanlegget vert flytta vidare sør-austover vil det få ein fin plassering i eit naturleg amfi. Soldiagram for området syner at det har mykje sol, berre midt på vinteren er her litt lite sol: Vinter: 21. des. kl Sommar: 21. juni. kl juni. kl Vår- og høstjamndøger 21. mars/september. kl mars/september. kl mars/september. kl Miljøkonsekvensar av utbygging I Valestrand er det utfordringar knytt til biltrafikken som køyrer gjennom sentrale deler av sentrumsområdet. Dagleg reiser ca. 800 personar, 20 bussar og 550 personbilar gjennom sentrum av di dei skal med ferja. Ei utbygging av Valestand skule vil føre med seg meir trafikk i området. Det vil vere naudsynt å etablere eit nytt parkeringsanlegg og ein trafikksikker tilkomst (fortau) frå fylkesvegen opp til skulen. Det vil og vere naudsynt å etablere betre tilhøve for skulebussar, ved skulen. Det er nyleg etablert gode tilhøve for fotgjengarar i området, med fortau langs fylkesvegen frå Valestrand til Småland. Eksisterande bustadfelt vest for skulen er ikkje særleg støyutsett for aktivitetar på skuletomta, men dei næraste 8-10 bustadhusa vil nok likevel merke endringar i støytilhøva om skulen vert bygd ut til 400 elevar. Utbygging av skulen vil ikkje forringe utsikt for naboane. Det vil truleg vere naudsynt å ta noko dyrka mark langs med fv 567 om ein skal få etablert ei god løysing for busshaldeplass/kollektivterminal ved skulen. Om ein flyttar idrettsplassen mot sør-aust vil ein ta i bruk eit landbruksområde som i dag i liten grad ser ut til å vere i bruk til beite, men som er del av eit heilskapleg grøntdrag. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 17 av 39

115 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Utbygging av skule og idrettsanlegg vil gje betre tilhøve for leik i området, og i liten grad endre tilhøva for å kunne drive med friluftsliv. Av dei fire aktuelle lokalitetane er Valestrand truleg den som gjer transportarbeidet for bil og buss minst av di lokaliseringa er i nærleiken av eksisterande sentra og bustadfelt. Nå er det likevel slik at dei fleste av bustadfelta på Valestrand er godt etablerte, og det er grunn til å tru at alderssamansettinga i felta kan vere slik at det ikkje er like mange born pr eining i skulealder i desse felta som i nye felt som til dømes på Loftås. Bygging av skule på tomta vil ikkje generere store terrengarbeid med mye sprenging eller masseutskifting av myr. Positive miljøfaktorar (pedagogisk) Plassering av ny skule for 400 elevar på Valestrand vil kunne gje gode pedagogiske synergiar i høve til nabolag. Dette av di det her er ein eksisterande tettstad med kulturliv, næringsliv og bustader. Nærleiken til Bullahuset og vassdraget nedstrøms Kringastemma er særeigne kvalitetar som kan nyttast i undervisninga. Lokalisering som stetter god bygde- og tettstadutvikling Lokalisering av ny skule på Valestrand vil bygge opp under Valestrandsfossen sine fleirsidige funksjonar. Lokaliseringa vil bygge opp under og styrke identitet, kvalitet og kvantitet. Det er lett å sjå for seg at skuleanlegget vil bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda. Skuleanlegget vil og ha god plassering i høve til leik, opphald og idrettsaktivitetar for born og unge frå bustadområda kring skulen. Det er liten variasjon i aktivitetar og møteplassar for barn og unge i Valestrand i dag. Idrettsbana vert nytta av barn og unge opp til 18 års alder, ballbinge vert nytta av born i 1-7 klasse. Ungdom som ikkje er idrettsinteressert verkar å ha lite tilbod i bygda, bygging av ny skule kan ha fokus på å gje born og unge eit betre og meir allsidig tilbod. Gjennomføring Det er mogleg å bygge ut skulen sjølv om ein ikkje flytter idrettsanlegget. Deler av eksisterande bygningsmasse vil kunne nyttast som del av ny skule, andre deler av bygningsmassen kan med fordel byggjast om. Plassering av skulen på Valestrand er avklart i overordna plan, dette gjer gjennomføringa enklare og raskare, men det er også her krav om detaljregulering. Det vil vere naudsynt med planavklaring i høve bussoppstilling/kollektivterminal ved fv 567. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 18 av 39

116 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 19 av 39

117 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4.2 B. ELVIKASKOGEN Fig. Elvikaskogen sett ifrå Loftås-feltet Skildring av tomteområdet Lokaliseringsalternativ Elvikaskogen ligg ca 1 km aust for sentrumsområdet i Valestrand, på ein høgderygg nord for Fv 567. Tomtealternativet ligg i eit område kor det er tett skog, både gran og blandingsskog. Arealressurskart syner at det er skog med særs høg bonitet, lauvskog, på jorddekka fastmark i området. Jordekka fastmark vil her seie at meir enn 50% av arealet har større jorddjupne enn 30 cm. Tilkomst til området er enklast å etablere frå sør, direkte frå fv 567. Eit vassmetta søkk går inn i terrenget frå fylkesvegen og nordover. Tilkomstveg, trafikkareal for buss, og parkering kan plasserast i dette søkket. Det er då også mogleg å få til ei sanering av eksisterande trafikkfarleg avkøyring til nokre få bustader (2-3) i området. Tilkomst frå nord er og mogleg, men det vil gje mykje lenger veg frå skulen til bustadsområda på Valestrandfossen og Loftås, i tillegg krev det store tiltak til for utbetring av eksisterande veg 366 mot Raknes (vegutviding og fortau). Tilhøve til overordna plan Lokaliteten på Elvikaskogen er vist som LNF-område i kommuneplan for Osterøy for perioden vedteke av heradsstyret Vurdering av området i høve kriteria for lokalisering n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 20 av 39

118 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Avstand til bumiljø. Funksjonalitet av tomt Tomta ligg i sykkelavstand frå Valestrand og Loftås. Det er ein del høgdeforskjell som gjer området mindre tilgjengeleg enn om arealet var flatt. Tilkomst-tilhøva til tomta frå aust er gode om ein kan få etablert avkøyring frå Fv567. Det er fortau fram til mogleg avkøyring, både frå Valestrand og Loftås. Det er tett med skog på tomta, og det kan difor vere noko vanskeleg å sjå kor store eigna areal som er i området. Kartgrunnlaget syner at det er mogleg å finne store nok areal til ny skule og eventuelle utvidingar, det er og store nok areal til å få til ein tilkomstveg som er universelt utforma. Areal for idrettsanlegg kan truleg plasserast nord-vest for areal avsett til parkeringsplass. Tomte-området er stort nok til å etablere gode uteområde ved skulen: Det er truleg ikkje så mykje av naturmarka som er eigna for leik og opphald etter at skogen i området er hogd. Mye av areala må opparbeidast, tilsåast og plantast til på ny. Uteområda nær skuletomta er ikkje særleg varierte i høve til vegetasjon og natur. Området ligg utsett til for vind, høgdedraget er eksponert for vindar frå både nord-vest og sør-vest. Idrettsanlegget kan bli liggande noko meir skjerma. Skuletomta har ei solrik plassering. Soldiagram for området syner at det er mykje sol: Vinter: 21. des. kl Sommar: 21. juni. kl juni. kl Vår- og høstjamndøger 21. mars/september. kl mars/september. kl mars/september. kl Topografisk er dette den tomta som det vil vere mest krevjande å bygge ut. Ei utbygging her vil føre med seg middels store terrengendringar, og det kan vere utfordrande å få til god landskapstilpassing av vegar og bygningar. Plasseringa er ikkje støyutsett. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 21 av 39

119 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Miljøkonsekvensar av utbygging Det vil bli endra tilhøve for trafikktryggleik i området ved at skuleelevar som kjem til skulen med sykkel eller til fots vil måtte krysse Fv567 ved tilkomsten til skulen. Skuleanlegget vil føre med seg endringar i høve støy og utsikt for 2-4 nabohus. Det vil ikkje vere avgang av dyrka mark i dette tomtealternativet, heller ikkje avgang av viktige naturkvalitetar (ref naturbase). Derimot er det høg bonitet skog på arealet. Alternativet vil gje auke i tilgjengelege areal for leik ved at eit utilgjengeleg skogområde vert tatt i bruk. Transportarbeid for bil og buss vil vere større enn for alternativ Valestrand, men truleg mindre enn for alternativ Haugsviksleitet. Utbygging av tomta vil føre med seg mellomstore terrengendringar, her vil vere trong for masseutskifting av myrmassar for tilkomstveg, parkering og busshaldeplass. Det vil og vere trong for sprenging og planering av eit større areal for å få plassert skulebygningane. Fig. Elvikaskogen sett frå sør Positive miljøfaktorar (pedagogisk) Plassering av ny skule for 400 elevar på Elvikskogen vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve nærleik til Valestrandsfossen. Lokaliseringa vil og ligge i nærleiken til Bullahuset og vassdraget nedstrøms Kringastemma. Lokaliseringa er likevel ikkje så god som på Valestrand av di det her er både lenger veg og mindre trafikksikker veg fram til skulen. Dette vil kunne gjere det meir vanskeleg å ta med ein skuleklasse på tur til Bullahuset eller andre stader, utan å nytte buss. Naturmarka som ligg nær til skulen er ikkje særleg variert, og kan i mindre grad synes eigna for undervisning enn på Valestrand og Viborgsrinden. Lokalisering som stetter god bygde- og tettstadutvikling Tomtealternativet ligg nær Valestrandsfossen og Loftås, men truleg så langt frå bustadområda og tettstaden at dei fleste vaksne vil nytte bil når dei skal til skulen. Lokaliseringa vil nok gje synergiar i høve nabolaget, men skulen vil truleg i mindre grad styrke Valestand sin identitet enn om den låg nærare tettstaden. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 22 av 39

120 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Skuleanlegget vil nok bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje optimal i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då ingen bur nær ved skulen. Gjennomføring Plassering av skule i Elvikaskogen er ikkje avklart i overordna plan (kommuneplan), noko som skapar uvisse i høve til gjennomføring, særleg i høve til LNF-status (Landbruk, natur og friluftsområde) i planen. Det vil og vere naudsynt å avklare avkøyring frå fylkesvegen, og kryssing av fylkesvegen, nærare. Alternativet har uvisse i høve gjennomføring, fleire tilhøve må utgreiast, spesielt tilkomst, djupne på myr, vass-sig ved mogleg tilkomstveg, terreng-tilhøve for veg opp til skulen og kva utfylling som krevst for idrettsanlegg. Den føreslåtte tilkomstvegen vil gje kostnader i høve til handtering av overvatn. Grunntilhøva må utgreiast nærare for å få oversikt over kostnadene. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 23 av 39

121 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4.3 C. VIBORGSRINDEN Fig. Typisk situasjon frå høgste rinden i området Skildring av tomteområdet Lokaliseringsalternativ Viborgsrinden ligg som nabo til Osterøytunet, den nye sjukeheimen for kommunen som sto ferdig i Sjukeheimen har 66 plassar og eit bufelleskap med 16 husvære, Like bortafor sjukeheimen ligg Haugatun, med 15 eldrebustader, som var ny i Tomta ligg nord-vest for sjukeheimen, på høgdedraget mellom Hannisdalselva og Fv 567. Tomtearealet er gamal beitemark prega av gjengroing. Tilgjengeleg areal er stort og relativt flatt. Arealressurskart syner at det er innmarksbeite på jorddekka fastmark i området. Beitemarksymbolet på kartet tyder at arealet ikkje kan haustast maskinelt, og at minst 50% av arealet er dekt av grasarter eller beitetålande urter. Fastmarksymbolet viser at minst 50% av arealet har meir enn 30 cm jord-djupne til fjell. Tilkomst til Viborgsrinden er i kommunedelplan for området vist via næringsområdet (Osterøy næringspark) på Haugemyrane. Eldrebustadene Haugatun er plasserte så nær den framtidige tilkomstvegen (som er vist i kommunedelplanen), at ein bør vurdere andre løysingar for tilkomst til Viborgsrinden. Eit alternativ for tilkomst er direkte frå fv 567. For å ikkje auke talet på avkøyringar frå fylkesvegen, kan ein ta bort den austre avkøyringa ved sjukeheimen og erstatte den med ei avkøyring mot skuletomta. Då kan ein etablere parkeringsareal og bussparkering/kollektivterminal mellom sjukeheimen og fylkesvegen. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 24 av 39

122 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Tilhøve til overordna plan Området er omfatta av Kommunedelplan for Hauge Hauge har tradisjonelt vore ei jordbruksbygd, men kommunedelplanen har som mål å utnytte potensialet for vidare vekst i området innanfor vedtatt senterstruktur i kommuneplanen. I planen er det lagt til rette for utvikling av eit senterområde på Haugemyrane, og det er lagt til rette for vidare busetting innanfor Hauge-området. I tillegg til det nyleg planlagde bustadområdet på Loftås er det opna for utviding og fortetting av eksisterande bustadområde på Hauge og Kleiveland. Loftås er under utbygging, og ferdig utbygd vert dette eit av dei største bustadfelta på Osterøy. Skuletomta på Viborgsrinden er i kommunedelplanen sett av til framtidig offentleg byggeområde O2 med krav om utarbeiding av bebyggelsesplan (detaljregulering). Nord-vest for område O2, på Hallandsflatane, er det i kommuneplanen sett av eit område G2 med føremål framtidig tenesteyting. Det området er i kommuneplanen tiltenkt ny gravplass. Kommunedelplan for Hauge syner framtidig fortau/g-s veg langs Fv 567 frå Kringastemma til Hauge skule. Når denne vert bygd vil det vere samanhengande fortau/g-s veg på heile strekninga frå Valestrand til Hauge skule. Vurdering av området i høve kriteria for lokalisering Avstand frå bumiljø. Funksjonalitet av tomt Tomta ligger nær utbyggingsområda på Loftås, og det er mogleg å etablere eit gangvegdrag som ikkje går langs bilvegen men krysser marka og Hannisdalselva og går mellom Loftås og skuleområdet. Det er allereie eit turvegnett i dette området (ref turvegkart frå kommunedelplanen). Folkestien er eit tilrettelagt løypenett innafor Hauge-området. Løypenettet ligg i hovudssak på austsida av fylkesvegen, men det er og ei løype langs Hannisdalselva som er av nyare dato. Elva har vore ein mykje brukt badeplass og er ei elv med god bestand av bekkeaure. Tilkomst-tilhøva frå bustadområda på Hauge er dårlege i dag i og med at det ikkje er fortau langs fylkesvegen. Tomteområdet er stort og relativt flatt, og ligg på ein lav rygg langs Fylkesveg 567. På grunn av arealet sin storleik kan ein få til gode løysingar for parkering, buss og varelevering på tomta. Det er og mogleg å etablere fortau eller gang- og sykkelveg langs Fylkesvegen slik det er vist i kommunedelplanen. Tomta er så stor at her er gode utvidingsmoglegheiter både for framtidig skule og idrettsanlegg. Det er og enkelt å få til gode uteområde for leik og opphald på tomta, nærområdet er variert med gamal beitemark og elva, dette gjev moglegheiter for undervisning i friluftsliv i nærområdet til skulen. Dei lokalklimatiske tilhøva er ikkje av dei beste, området ligg relativt ope til. Arealet er noko vindutsett både i høve vindar frå nord-vest og sør-vest. Her er av same grunn gode soltilhøve. Topografien er godt eigna for utbyggingsføremål, tomta er såpass slak at her er enkelt å få til eit godt universelt utforma anlegg, både i høve tilkomst og uteanlegg. Plasseringa er nær fylkesvegen og difor noko utsett for støy frå biltrafikk på vegen. Det er mogleg å få til god landskapstilpassing av skulebygningar på tomta. Bygningane bør ikkje ha meir enn to etasjar av di dei vil ligge noko eksponert. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 25 av 39

123 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Soldiagram for området syner at det har mykje sol. 21. jun Vinter: 21. des. kl Sommar: 21. juni. kl juni. kl Vår- og høstjamndøger 21. mars/september. kl mars/september. kl mars/september. kl Miljøkonsekvensar av utbygging Det må truleg byggast fortau langs Fylkesvegen frå Småland til Hauge før skulen vert tatt i bruk. Trafikktryggleiken vil bli endra for dei av skuleelevane som kjem til skulen med sykkel eller til fots, og må krysse fv567. Transportarbeid for bil og buss vil vere større i dette alternativet enn for Valestrand alternativet, truleg på same nivå som alternativet Haugsviksleitet. Skuleanlegget vil føre med seg endringar i høve støy for sjukeheimen, men det er mogleg å legge til rette for ei utbygging som i liten grad får slike konsekvensar. Ein vil kunne sjå det nye skuleanlegget frå fleire av bustadene i nærleiken, men på så lang avstand at dette ikkje kan sjåast på som negativt. Skuleanlegget vil truleg ikkje ta utsikten frå nokre av naboane. Det vil ikkje vere avgang av dyrka mark i dette tomtealternativet, men jordbruksareal definert som innmarksbeite vert omdisponert til skuleføremål. Arealressurskart syner to steingardar som går gjennom området, dei representerer kulturkvalitetar ein bør forsøke å integrere i det nye skuleanlegget. Det er ikkje registrert andre viktige naturkvalitetar i området (ref naturbase). Utbygging av tomta vil ikkje føre med seg store terrengendringar. Truleg vil det vere naudsynt med noko masseutskifting for parkeringsareal og busshaldeplass Utbygging av skule og idrettsanlegg vil gje betre tilhøve for leik i området. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 26 av 39

124 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Fig. Sjukeheimen Positive miljøfaktorar (pedagogisk) Plassering av ein ny skule for 400 elevar på Viborgsrinden vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve nærleik til Osterøytunet og Hannisdalselva. Desse ligg i trafikksikker nærleik til ein eventuell skule. Også nærleiken til kulturlandskapet i området er positiv for undervisning i natur og friluftsliv. Her er enkelt å ta med elevane på tur utan å måtte nytte buss. Turvegar og variert naturmark vil ligge nært skulen. Lokalisering som stetter god bygde- og tettstadutvikling Tomtealternativet ligg litt i utkanten av utbyggingsområda på Hauge, men ein ny skule her vil styrke utviklinga av Haugebygda. Lokaliseringa vil stette framtidig utbygging av bustader i området, spesielt på Loftås. Lokaliseringa vil gje synergiar i høve nabolaget, og bidra til å oppretthalde Haugebygda sin identitet. Hauge har i dag skule på Hauge aust. Om denne skulen vert nedlagt og elevane overførte til ein ny skule på Valestrand, vil dette vere negativt for bygda i høve identitet og tilbod. Skule på Viborgsrinden vil oppretthalde desse funksjonane, og innarbeidde aktivitetar vil enkelt kunne overførast til den nye skulen. Skuleanlegget vil kunne bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje optimal i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då det er få bustader nær ved skulen, jamvel om plasseringa vil vere god i høve til Loftås og framtidig utbygging der. Dei som veks opp i dette området vil kunne nå skule-området på gangvegar gjennom naturmarka med kryssing av Hannisdalselva. Dei fleste vaksne som skal til skulen på kveldstid vil truleg nytte bil då det er få bustader i nær tilknyting til tomta. Gjennomføring Plassering av skule på Viborgsrinden er avklart i overordna plan (kommunedelplan), noko som styrker dette tomtealternativet. I kommunedelplanen er det krav om utarbeiding av reguleringsplan for byggeområda som er avmerka på plankartet, mellom anna det framtidige skuleområdet. Spesielt tilkomst til tomta er det naudsynt å avklare seinare. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 27 av 39

125 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 28 av 39

126 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4.4 D. HAUGSVIKSLEITET Fig. Frå dagens skule Skildring av tomteområdet Lokaliseringsalternativet Haugsviksleitet ligg sentralt i Haugebygda. Lokaliseringsområdet vi føreslår går frå noverande skule og barnehage, sørover/nedover med det gamle ungdomshuset Framhall. Arealet er for det meste nokså flatt, men terrenget stig noko mot nord. Arealet er for det meste dyrka mark og beite, i tillegg til areal der det har stått ein gamal driftsbygning og eit bustadhus. Noko av området har og preg av næringsområde med gamle brakker. Tomta er avgrensa av eksisterande barnehage i nord og ny Fv 567 mot Lonevåg i sør og aust. Mot vest grenser tomta til dyrka mark og ein gard i aktiv drift. Tilkomstveg til eksisterande barnehage, Hauge skule, Framhall og nokre bustader går gjennom området. Det meste av tomta er eit gamalt småbruk som står til nedfall. Kommunen har nyleg overtatt denne eigedomen. Tilhøve til overordna plan Området er omfatta av Kommunedelplan for Hauge På Hauge aust er det i kommunedelplanen sett av eit areal for framtidig barnehage sør for Hauge skule. Det er og sett av eit areal for framtidig kollektivterminal med tilknyting til ny Fv 567 mot Lonevåg. Både barnehagen og kollektivterminalen er no bygd. Det aktuelle tomteområdet har planstatus som LNF-område i kommunedelplanen. Kommunedelplan for Hauge syner framtidig fortau/g-s veg langs fv 567 frå Kringstemma til Hauge skule. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 29 av 39

127 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Vurdering av området i høve kriteria for lokalisering Avstand til bustadmiljø. Funksjonalitet av tomt Fig. Hovudområde nedanfor barnehagen I kommunesamanheng ligg området sentralt i høve til Valestrand, Lonevåg og Haus, som er dei tre største tettstadene i kommunen. Det var grunnen til at Hauge skule vart bygd her i Staden vart vald etter at vegane frå alle utkantane i krinsen var nøye oppmåla, dette var den einaste staden bygdefolket kunne semjast om (ref. Osterøy sogelag). Området ligg sentralt på Hauge nær eksisterande skule og barnehage. Det er ikkje alt for mange bustader i nærleiken, dei fleste elevane ved ein framtidig skule må køyre til skulen med buss. Avstanden frå dei nye tomteområda på Loftås og Valestrand er for lang (og trafikkfarleg) til at elevane vil kunne gå eller sykle. Det er nokre bustader i nær tilknyting til skulen, både på Klubbelia, Kollhaugen og Haugsviksleitet. Tilkomst til området er på eksisterande tilkomstvegveg, ca. 300 meter frå fv 567. Tilkomstvegen har god standard, men er utan gs-veg/fortau fram til tomta. Det er etablert ein kollektivterminal nedanfor skuletomta, mot fylkesvegen. Området ligg på eigedomen gnr. 4 bnr. 4. Etter normtala er det for lite tilgjengeleg uteopphaldsareal innanfor tomta. Det er problematisk at tilkomstveg til eksisterande bustader og barnehage går gjennom området. Mangel på uteareal kan løysast ved å nytte eksisterande skule og utearealet der for nokre skuletrinn. For å få eit større samanhengande uteopphaldsareal ved den nye skulen kan ein flytte tilkomstvegen mot aust. Om det skal etablerast idrettsbane ved skulen kan denne leggast på austsida av tilkomstvegen, det vi då vere ei ulempe at elevane må krysse tilkomstvegen. Det er lite utvidingsmoglegheiter på tomta utan å ta i bruk dyrka mark på nærliggande gardsbruk i sør. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 30 av 39

128 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Soldiagram for området syner at det har mykje sol. Berre midtvinters har den søre del av området lite sol. Vinter: 21. des. kl Sommar: 21. juni. kl juni. kl Vår- og høstjamndøger 21. mars/september. kl mars/ september kl mars/ september. kl Det er varierte naturområde i tilknyting til skulen, i naturområda nord og vest for eksisterande skule. Det er gode lokalklimatiske tilhøve på tomta som ligg skjerma for vind frå nord-vest, og nokså skjerma frå vind frå sør-vest. Soltilhøva er nokså gode, men den nye skulebygningen kan komme til å skygge ein del for sol frå vest. Det er eigna topografi på tomta, arealet er flatt og lett å bygge ut, tomta er dermed i seg sjølv eigna for å få til eit godt universelt utforma anlegg, men om ein skal nytte eksisterande skule vil det ikkje vere mogleg å få til universelt utforma tilkomst opp til denne bygningen. Stigninga opp frå kollektivterminalen til tomta er i dag for bratt, noko som kan løysast ved at det vert bygd ein undergang under tilkomstvegen. Plasseringa av skulen er ikkje støyutsett, med den delen av tomta som ligg nærast fv567 har noko støy frå biltrafikken. Tomta er mindre godt eigna for god landskapstilpassing av ny skule då den nye skulen vil vere så stor og elevane så mange at skulen vil vere ute av skala i høve til eksisterande skule, bustader, barnehage, ungdomshus og gardsbruk i kulturlandskapet. Miljøkonsekvensar av utbygging Skulen vil i liten grad endre tilhøva for trafikktryggleiken i området så framt det vert etablert fortau/g-s veg langs tilkomstvegen og så framt det vert bygd undergang under tilkomstvegen for elevane som kjem med buss. Dei fleste av elevane vil truleg komme til skulen med buss og vil gå opp til skulen frå eksisterande kollektivterminal. Skuleanlegget vil generere noko støy for naboane, dette gjeld 8-10 bustadhus som vil få endra støytilhøve. Den nye skulen vil kunne bli plassert lavt i terrenget og vil i liten grad føre til forringa utsikt for naboar. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 31 av 39

129 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Delar av arealet på tomta er på arealressurskartet vist som dyrka mark på fastmark der minst 50 % av arealet har minst 30 cm jorddjupne over fjell. Noko av arealet er og vist som fastmark som ikkje er jordbruksareal. Det er ikkje andre viktige naturkvaliteter på tomta. Lokaliseringa vil føre til endra tilhøve for opphald og leik i området ved at eit utligjengeleg jordbruksareal/steintipp vert tilrettelagt for desse føremåla. Transportarbeid for bil og buss vil truleg vere større enn for både Valestrand og Elvikaskogen. Det er ikkje trong for større terrengarbeid ved bygging av skule på tomta. Positive miljøfaktorar (pedagogisk) Plassering av ny skule for 400 elevar på Haugsviksleitet vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve nærleik til barnehagen. Også nærleiken til kulturlandskapet i området er positiv for undervisning i natur og friluftsliv. Her er enkelt å ta med elevane på tur utan å måtte nytte buss. Turvegar og variert naturmark vil ligge nært skulen. Lokalisering som stetter god bygde- og tettstadutvikling Haugsviksleitet ligg sentralt i høve til Valestrand, Lonevåg og Haus som er dei tre største tettstadene i kommunen. Tomtealternativet ligg og sentralt på Hauge, ein ny skule her vil styrke utviklinga av Haugebygda. Lokaliseringa vil bidra til å oppretthalde Haugebygda sin identitet. Om eksisterande skule på Hauge vert nedlagt og elevane overførte til ny skule på Valestrand vil dette vere et tap for bygda i høve identitet og tilbod. Skuleanlegget vil bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje optimal i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då det er få bustader nær ved skulen. Dei fleste vaksne som skal til skulen på kveldstid vil truleg nytte bil då det er få bustader i nær tilknyting til tomta. Gjennomføring Plassering av skule i Haugsviksleitet er ikkje avklart i overordna plan (kommuneplan), dette skapar uvisse i høve gjennomføring, alternativet bygger og ned dyrka mark. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 32 av 39

130 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 33 av 39

131 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 5 Kostnader 5.1 ØKONOMISKE FØRESETNADER Kalkylane i denne utgreiinga tek utgangspunkt i ei tre-deling av kostnadene med skuleanlegg og utomhusarbeider innafor skuletomta og infrastrukturtiltak utafor sjølve skuletomta. Alle prisar er inkludert mva. 1. Skulebygget (innafor tomta) I alle alternativ, utanom eksisterande Valestrand skule, vert det nybygg tufta på tilrådd arealnorm i skulestrukturutgreiinga på barnesteget frå 2013 med om lag m 2 BTA (inkl. gymnastikk). Det er valt å nytte prosjektkostnadar pr. m 2 BTA som inkl. infrastruktur og grunnarbeid innanfor skuletomta. Nybygg / tilbygg pr. m 2 BTA Kr inkl. mva. Oppussing pr. m 2 BTA Kr inkl. mva. Rive- og saneringskostnader pr. m 2 BTA Kr inkl. mva. (Dei to siste kulepunkta over - gjeld kun for Valestrand skule) I kalkylen er det medrekna dei kostnadskomponentar som ligg inne i standard kontoplan for byggjeprosjekt: rigg og drift bygning vvs elektro sterkstraum elektro svakstraum andre installasjonar (heis) utomhusarbeider VA-arbeider innanfor skuletomta generelle kostnader (honorar, gebyr mm) mva Det er ikkje rekna med marginar og reserver, inventar og kostnader til tomtekjøp. Merk at kommunen får mva. kompensasjon på skulebygginvesteringar. Laust innbu og utstyr er heller ikkje medrekna i prisføresetnadane over. Oslo kommune nyttar kr pr elev til innkjøp av laust utstyr ved nye skular som hovudregel ved kostnadsfastsetjing. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 34 av 39

132 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Prosjektkostnad pr. m 2 er eit overslagstal, bygd på erfaringar frå andre byggjeprosjekt, og på budsjettering av skulebyggprosjekt i andre kommunar, samt kalkylane frå Norconsult si skulestrukturutgreiing på barnesteget i Kostnaden med nybygg / tilbygg (kr pr. m 2 ), vil etter vår erfaringmessig kunne inkludere noko opparbeiding av fysiske tiltak utomhus og fast inventar. 2. Opphaldsareal utomhus (innafor skuletomta) I denne kategorien er det estimert kostnadane til interne vegar, leikeflater med tilrettelagt utstyr, og anleggsgartnararbeid. Kostnadene vurderer etablering av ulike typar leikeplassutstyr, flater til ballspel (fotball, basketball, volleyball, mv) og soner tilrettelagte for aldersspesifikke aktivitetar. Det er nytta kr pr. m 2 uteareal for dei areala som krev tilrettelegging og opparbeiding. Lokaliseringsalternativa er vurdert til å ha ulik behov for tilrettelegging av opphalds- og uteareal til elevane. A. Valestrand Kunstgrasbana (68mx105 m) er allereie opparbeidd og kan nyttast av elevane i friminutta. Dette er ei aktivitetsflate med om lag m 2 kunststoffdekke. Det er difor minst behov for opparbeiding av utearela ved denne skulen. B. Elvikaskogen Lokaliseringa har trong for å opparbeide delvis mykje av opphalds- og uteareal til elevane. Noko kan stå att som naturområde og uberørte tilgjengelege uteområder. C. Viborgsrinden Lokaliseringa er vurdert til å ha tilgjengelege naturområder som ikkje har trong for like stor grad av opparbeiding. Det inneberer at det er mindre behov for å opparbeida opphalds- og utearealet til elevane ved dette lokaliseringsalternativet. D. Haugsviksleitet Lokaliseringa vil ha trong for å opparbeide delvis mykje av tomta. 3. Infrastruktur utafor skuletomta Denne kostnadskomponenten gjeld opparbeiding av vegar inklusiv VA-anlegg, parkeringsanlegg, avkøyrsle frå hovudveg med busslommer / parkering for av og påstigning av elevane. Kostnaden vert vurdert etter løpemeter på veg og VA-anlegg og flatearealet som må opparbeidast for å sikre løysingar til buss og parkering. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 35 av 39

133 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 5.2 INVESTERINGSBEHOV Alternative skulelokaliseringar Areal pr. mai 2015 Tiltak skuleanlegget Arealbehov Elevar Nybygg Oppussing Riving / sanering Tiltak Utomhusarbeider (m2) Tiltak Infrastruktur (utafor skuletomta) Veg / VA (løpemeter) P-plass + Buss Lokaliseringsalternativ Valestrand Lokaliseringsalternativ Elvikaskogen Lokaliseringsalternativ Viborgsrinden Lokaliseringsalternativ Haugviksleitet Alternative skulelokaliseringar Areal pr. Nybygg mai 2015 Investeringskostnader Tiltak skuleanlegget Tiltak Samla Riving / Oppussing Utomhusarb Infrastruktur Utomhusarbeider Infrastruktur Riving / Investeringskostnad Arealbehov Elevar Nybygg Oppussing Parkering + (m2) Sanering eider Veg inkl. VAsanering Buss Tiltak Infrastruktur (utafor skuletomta) Veg / VA (løpemeter) P-plass + Buss Lokaliseringsalternativ Valestrand 90,02 mill 300 0,8 mill ,2 mill 400 3, mill 29,5 300 mill 700 7,5 mill 121, mill Lokaliseringsalternativ Elvikaskogen 172,8 mill , mill 24,7 - mill 13,8 - mill 219, mill Lokaliseringsalternativ Viborgsrinden 172,8 mill , mill 11,3 - mill -7,1 mill 197, mill Lokaliseringsalternativ Haugviksleitet 172,8 mill , mill 8,3 - mill -3,1 mill 192, mill Merknad til kostnadsvurderinga for Valestrand skule - nybyggbehovet Kostnadsvurderinga i denne analysen skil seg frå Norconsult sine tidligare utrekningar i rapport om alternativ organisering av barneskulane på Osterøy frå I kostnadsvurderinga over er heile det frittståande «gymnastikkbygget» ( ca. 700 m 2 BTA) ved Valestrand skule sanert og erstatta som nybygg. Dette bygget vart vidareført i førre rapport. Fleire elevar (50) aukar også behovet for nybyggarealet i denne analysen. Nybyggprisen er prisjustert sidan førre kostnadsvurdering. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 36 av 39

134 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 6 DRØFTING, RANGERING 6.1 METODE. OPPSUMMERING. SAMANLIKNING MELLOM ALTERNATIV. SKILJEKRITERIER. Metode for samanlikning Vi har i samanlikninga nytta kriterier/mål som omtala i kap. 3. For å få få ei samla vurdering, og for at lesaren skal få god innsikt i denne har vi nytta ein kvantitativ metode i tre steg - som støtte*. - Steg 1: Kriteria har fått verdisetjing frå 1 til 6, der 1 er lågaste og 6 er høgst verdi: Nr. og kortform Kriterie Vekt 1. Avstand Avstand til bustader 6 2. Funksjon Funksjonalitet av tomt 5 3. Låge miljøverkn. Låge miljøverknader 4 4. Pos. miljøfakt. Positive miljøfaktorar 4 5. Bygdeutvikling Stette god bygde- og tettstedsutvikling 5 6. Gjennomføring Gjennomføring 3 7. Kostnad Kostnader 6 Tab 1. Vekting av kriteria ut ifrå skjøn. Poeng frå 1-6, der 6 er høgste vekt. * Det er viktig at dette kun er ei støtte for dei val ein skal foreta. Metoden erstattar ikkje heilskapeleg klokskap om kva som er best for skulen og for bygda. Metoden opnar for at lesaren (nettopp) kan vurdere andre kriterier som betre dekkande, kan vektlegge kriteia annleis, og til sist vurdere lokaliseringsalternativa på andre måtar (gje andre poeng, sagt med denne metoden sine ord!). n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 37 av 39

135 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: - Steg 2: Deretter er kvart lokaliseringsområde vurdert i høve til kvart av kriteria/måla, og gitt poeng frå 1 til 6, sjå tabell under. Alt. Namn 1 Avstand 2 Funksjon 3. Låge miljøverkn 4. Pos. miljøfakt. 5. Bygdeutv.. 6. Gjennomf 7. Kost A Valestrand B Elvikaskogen C Viborgsrinden D Haugaviksleitet Tab 2. Poeng-gjeving for lokaliseringsalternativa i høve til kriteriene.poeng frå 1-6, der 6 er høgste. - Steg 3: På basis av poenga gitt i tabellen over rekner systemet ut vekta poeng/måloppnåing, der poengskåre for måloppnåing er mulitiplisert med den vekta kriteriumet har fått. Vektinga tek altså omsyn til vekt av kriteriet og aukar skilnaden mellom dei. Alt. Namn 1 Avstand 2 Funksjon 3. Låge miljøverkn 4. Pos. miljøfakt. 5. Bygdeutv.. 6. Gjennomf 7. Kost A Valestrand B Elvikaskogen C Viborgsrinden D Haugaviksleitet Tab.3 Vekta poeng-gjeving for lokaliseringsalternativa = poeng frå forrige tabell, multiplisert med vekten av kriteriet. Døme: 1. 3 poeng for kriterie nr. 6 Kostnad (som er vekta høgt, vekt 6) gir 18 poeng. 6 poeng for same kriterie gir 36 poeng (som altså er maksimalt vekta poeng) poeng for kriterium 3 Gjennomføring (som er vekta middels/lågt, vekt 3) gir 9 poeng, medan 6 poeng for same kriterium gir 18 poeng. Oppsummerande vurdering av lokaliseringsområda - A Valestrand Valestrand har høgst måloppnåing på kriteriet avstand til bumiljø og desidert høgst (måloppnåing) på kostnader, høg på positive miljøfaktorar, middels på funksjonalitet av tomt og låge miljøverknader. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 38 av 39

136 Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: - B Elvikaskogen Elvikaskogen har middels høg måloppnåing på avstand og på funksjonalitet av tomt, middels på bygdeutvikling og avstand frå bumiljø. Elvikaskogen treng kommuneplanendring, men får elles god måloppnåing på gjennomføring. - C Viborgsrinden Viborgsrinden har høgst måloppnåing på gjennomføring og på låge miljøkonsekvensar, middels på kriteriet avstand, middels på positive miljøkonsekvensar. - D Haugviksleitet Haugviksleitet har saman med Valestrand høg måloppnåing med omsyn til tettstadutvikling. Høg måloppnåing for gjennomføring. Elles middels eller låg måloppnåing. Skiljekriterier Skiljekriteriene er først og fremst kostnader - Valestrand har mykje lågare kostnader enn dei tre andre, og deretter kriteriet avstand frå bustadkonsentrasjonar. For tettstadsutvikling og positive miljøfaktorar er Valestrand og Haugsviksleitet høgst. Dei meir «jomfruelege» lokaliseringsalternativa Elvikaskogen og Viborgsrinden har høgst måloppnåing på funksjonalitet av tomt. 6.2 VÅR RANGERING ER UT FRÅ DETTE SLIK: Alt. Namn Rangering A Valestrand 1 C Viborgsrinden 2 B Elvikaskogen 3 D Haugaviksleitet 4 Måloppnåinga er høgare for A Valestrand og vi vil tilrå dette alternativet som lokaliseringsløysing dersom trafikktilhøva vert løyst. Dersom ein ikkje ønsker alternativ A er skilnadene mellom dei tre andre mindre, og det er vanskelig å gje ei tilråding her utan at ein har laga meir detaljerte studiar, inkludert synfaring, registrering og meir detaljerte teknisk/økonomiske kalkyler. Alt. D Haugaviksleitet har lågast måloppnåing og vi vil ikkje tilrå dette som eit framtidig lokaliseringsalternativ for kommunen. n:\515\03\ \5 arbeidsdokumenter\52 rapport\ _rapportutkast_skulelokalisering valestrand til oppdragsgjevar.docx Side 39 av 39

137 Vedlegg 1 Osterøy kommune Skulelokalisering Valestrand - Hauge Kreativ dugnad 16. april 2015, Lonevåg Oppdragsnr.:

Høring finansiering av private barnehager

Høring finansiering av private barnehager Vår saksbehandler Juridisk avdeling 2 Frist for uttalelse 20.08.2015 Publisert dato 22.05.2015 Vår referanse 2015/3445 Høring finansiering av private barnehager 1. Om høringen 1.1. Høringsnotatet 1.1.1.

Detaljer

Iløring - finansiering av private barnehager Side 1 av 58 VAR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTAI ELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE

Iløring - finansiering av private barnehager Side 1 av 58 VAR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTAI ELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Iløring - finansiering av private barnehager Side 1 av 58 % Utdanningsdirektoratct VAR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTAI ELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling 2 20.08.2015 22.05.2015 2015/3445

Detaljer

Høring finansiering av private barnehager

Høring finansiering av private barnehager VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling 2 20.08.2015 22.05.2015 2015/3445 Høring finansiering av private barnehager INGEN MERKNADER TIL HØRINGEN 1. OM HØRINGEN

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 18.06.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 18.06.2015 Namsos kommune Barnehagekontoret Saksmappe: 2015/4217-2 Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Høring om finansiering av private Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 18.06.2015

Detaljer

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2 Page 1 of 5 Utdanningsdirektoratet Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Rune Natrud 15/829-2 Høring - finansiering av private barnehager Høringssvar fra Trøgstad kommune Vedlagt følger vedtak. Vennlig

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 05.02.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 15:00 kl. 17:00 Til stades Medlemmer: Berit Moslett Borge, Eli Hole, Ingemar

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: A10/&13 Saksmappe: 2015/2483-0 Saksbehandler: Gro Toft Ødegård Dato: 29.07.2015 Saksframlegg Høring - finansiering av private barnehager Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 84/15

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hå kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: wape@ha.kommune.no Innsendt av: Waldemar Pettersen Innsenders e-post:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet på e-post sek@ringerike.kommune.no Etter 10. august kan forfall meldes på tlf. 32 11 74 81.

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet på e-post sek@ringerike.kommune.no Etter 10. august kan forfall meldes på tlf. 32 11 74 81. Ringerike kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedkomiteen for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.08.2015 Tid: 16:00 Gyldig forfall meldes til sekretariatet på e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sarpsborg kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: egl@sarpsborg.com Innsendt av: Elisabeth Grønberg Langvik

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 10:00 kl. 12:35 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar

Detaljer

Møteprotokoll for Heradsstyret

Møteprotokoll for Heradsstyret OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Heradsstyret Møtedato: 18.06.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 16:00 kl. 19:40 Møtedeltakarar Parti Rolle Kari Foseid Aakre AP Ordførar Øyvind

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 23.04.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - Heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:40 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Trygge Barnehager as/fus barnehagene Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eli@tryggebarnehager.no Innsendt av:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Namsos Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Manuelt bekreftet av saksbehandler. Innsendt via: john.saur@namsos.kommune.no Innsendt av: John

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 27.08.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 kl. 15:20 Møtedeltakarar Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stokke Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: elisabeth.joranlid@stokke.kommune.no Innsendt av: Elisabeth Jøranlid

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 21.01.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:10 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 18.08.2015 Tidspunkt: 17:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sandefjord kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kerstin.skofteland@sandefjord.kommune.no Innsendt av: Kerstin

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Høring - finansiering av private barnehager

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Høring - finansiering av private barnehager Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.08.2015 Sak: 185/15 Tittel: Saksprotokoll - Høring - finansiering av private barnehager Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/25573 Vedtak: Formannskapet avgir

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Høring om finansiering av private barnehager

Høring om finansiering av private barnehager Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Melhus kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: monica.bjornbeth@melhus.kommune.no Innsendt av: Monica Bjørnbeth

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Gråkallen barneahage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: post@graakallenbarnehage.no Innsendt av: Bente

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2015/2117-0 Saksbehandler: Trond Are Anti. Svar på høring - Finansiering av private barnehager

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2015/2117-0 Saksbehandler: Trond Are Anti. Svar på høring - Finansiering av private barnehager Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2015/2117-0 Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 20.08.2015 Svar på høring - Finansiering

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - TYNSET KOMMUNE Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: mariann.hagen@tynset.kommune.no Innsendt av: Mariann Hagen

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Svelvik kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kjetil.dalheim@svelvik.kommune.no Innsendt av: Kjetil Dalheim

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Randaberg kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ajbl@randaberg.kommune.no Innsendt av: Anne-Jorunn Bjørkum

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Segelbergan barnehage, Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: post@segelberganbarnehage.no Innsendt av: Siri

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Tromsø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: monica.johansen@tromso.kommune.no Innsendt av: Monica Johansen

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rauma kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: mette.rye@rauma.kommune.no Innsendt av: Mette Rye Innsenders

Detaljer

Hva saken gjelder: Fra og med 1. januar 2011 ble finansieringen av både kommunale og ikke-kommunale barnehager en del av inntektssystemet.

Hva saken gjelder: Fra og med 1. januar 2011 ble finansieringen av både kommunale og ikke-kommunale barnehager en del av inntektssystemet. Byrådssak 243/15 1 Høringsuttalelse til finansiering av private barnehager LRS ESARK-03-201500012-38 Hva saken gjelder: Fra og med 1. januar 2011 ble finansieringen av både kommunale og ikke-kommunale

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 22.10.2014 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Villa Snøringsmoen Montessoribarnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: astrid.schmidt@ulna.no Innsendt

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ålesund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: astrid.ous.larsen@alesund.kommune.no Innsendt av: Astrid

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rakkerungan barnehagedrift AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: gaardsbarnehagen@gmail.com Innsendt av:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Arendal Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: tone.trydal@arendal.kommune.no Innsendt av: Tone Fjeldstrøm Trydal

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Steinerbarnehagene i Norge Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: styreleder@steinerbarnehage.no Innsendt

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Unio Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ao@unio.no Innsendt av: Åshild Olaussen Innsenders e-post: ao@unio.no

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bergen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: laila.samset@bergen.kommune.no Innsendt av: Laila Samset Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fanatunet barnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: post@fanatunet.no Innsendt av: Kari Hage Innsenders

Detaljer

Svar på spørsmålene i høringen

Svar på spørsmålene i høringen Svar på spørsmålene i høringen Generell kommentar fra Stavanger kommune Stavanger kommune stiller seg kritisk til at en kompleks og tidkrevende høring som dette publiseres så tett på sommerferien og med

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Haugesund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: maren.elise.monclair.pedersen@haugesund.kommune.no Innsendt

Detaljer

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA 1.1.2016 Dagsamling Førde 10.11.2015 Seniorrådgiver Per Arne Sandvold 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Soria Moria barnehage1 A/S, Soria Moria barnehage, Hisøy A/S, Soria Moria barnehage, Arendal A/S Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fylkesmannen i Oslo og Akershus Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: fmoafbu@fylkesmannen.no Innsendt av: Fakra

Detaljer

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval

Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval OSTERØY KOMMUNE Møteprotokoll for Plan- og kommunalteknisk utval Møtedato: 18.02.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 kl. 14:45 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Øyvind Litland

Detaljer

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 06.04.2016 Formannskapet Kommunestyret RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hoppensprett Feiring Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Innsendt av: Unni Norsted Innsenders e-post: unni@hoppensprett.no Innsendt dato:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bergsvingen barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: grybo@hotmail.no Innsendt av: Gry Borgaas Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Torp Høymyr Barnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: torp.hoymyr@barnehage.no Innsendt av: Berit Saur

Detaljer

behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager.

behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Saksbehandler: Arve Bjørndahl Vår dato: 14.10.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/6078 Deres referanse: Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Høringsnotat om forslag til endringer i forskrift om likeverdig

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Høgskolen i Bergen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: agda@hib.no Innsendt av: Anne Gro Dalland Innsenders e-post:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sjiraffen Barnehage A/S Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: post@sjiraffen.no Innsendt av: Susanne Kvist Farbrot

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sørholtet Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: styrer@sorholtet.no Innsendt av: Marit Edseth, Sørholtet

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Steinerbarnehagen Bukkene Bruse Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: bukkenebruse@steinerbarnehage.no Innsendt

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Larvik kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: hilde.merete.plocinski@larvik.kommune.no Innsendt av:

Detaljer

NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE

NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA 1.1.2016 Fagsamling Trondheim 16.juni 2015 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 48/14 Behandling: Innstillingen enstemmig

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hakkebakkeskogen Familiebarnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: raymond@familiebarnehage.no Innsendt

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Formannskapet behandlet saken den 26.01.2015, saksnr. 3/15 Behandling: Nilsen (Ap) og Alsaker (KrF) stilte

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Innkalling av Valnemnd

Innkalling av Valnemnd OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Valnemnd Møtedato: 09.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus Møtetid: kl. 19:00 Eventuelle forfall må meldast til per tlf. 41587200, sms til eller per epost til Varamedlemmer møter

Detaljer

Dagens finansieringsmodell - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager 1 Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet

Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet FLORA KOMMUNE Innkalling til Arbeidsmiljøutvalet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 12:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Oddenskogen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: post@oddenskogen.no Innsendt av: Gunn Malmstrøm Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - småbarnforeldrenes barnehage SA, Vårres barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: vaarres@barnehage.no Innsendt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Camilla Storøy Hermansen MEDL KRF Kjell Runde MEDL FOLK/SP Margaret Leinebø MEDL H Per Kristian Furø MEDL AP

MØTEPROTOKOLL. Forfall: Camilla Storøy Hermansen MEDL KRF Kjell Runde MEDL FOLK/SP Margaret Leinebø MEDL H Per Kristian Furø MEDL AP MØTEPROTOKOLL Utval: Stad: Formannskapet Herøy rådhus, Formannskapssalen Dato: 03.02.2015 Tid: 13:30 15:30 Medlemer som møtte: Arnulf Goksøyr Leder H Tor-Sindre Steinsvik Medlem H Ann-Kathrin (Tine) Storøy

Detaljer

Tlf.: 61324032 Mobil: 91668373 E-post: mette.gronmyr@lunner.kommune.no

Tlf.: 61324032 Mobil: 91668373 E-post: mette.gronmyr@lunner.kommune.no Fra: Mette Grønmyr [/O=LUNNER KOMMUNE/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=MHAE79] Til: Post [/O=LUNNER KOMMUNE/OU=EXCHANGE ADMINISTRATIVE GROUP (FYDIBOHF23SPDLT)/CN=RECIPIENTS/CN=Poste26]

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rissa kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: finn.yngvar.benestad@rissa.kommune.no Innsendt av: Finn Yngvar

Detaljer

NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE

NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA 1.1.2016 Kommuneøkonomiseminar 9.april 2015 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ski kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: ketil.aldrin@ski.kommune.no Innsendt av: Ketil Aldrin Innsenders

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Orientering om status for drift av barnehager i Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270 Arkivref: 2011/1065 - /223 Saksordfører:

Detaljer

HØRING finansiering av private barnehager fra Askim kommune

HØRING finansiering av private barnehager fra Askim kommune HØRING finansiering av private barnehager fra Askim kommune Spørsmål 1 6 er behandlet politisk og bystyret vedtok enstemmig Askim kommunes uttalelse på disse spørsmålene i sak 55/15. Øvrige spørsmål er

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Masfjorden kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 18.09.2014 Møtestad: Møtetid: 08:00-09:00 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Karstein Totland, ordførar H Ordførar Lene Hansen Kvamsdal H Medlem

Detaljer

Oslo kommune Bystyret

Oslo kommune Bystyret Oslo kommune Bystyret [15/01577-2] Sak 240 Oslo kommunes høringssvar på Utdanningsdirektoratets to forslag til finansieringsmodell for private barnehager - Byrådssak 170 av 06.08.2015 Sendt til byrådet.

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Nes, Akershus Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: stine.hofseth@nes-ak.kommune.no Innsendt av: Stine Hofseth Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Lund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: peggy@lund.kommune.no Innsendt av: Peggy Gursli Innsenders

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur

Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: 04.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: 13:30 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping

Detaljer

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: 17.6.2015 Møtetid: Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 12/15-14/15

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: 17.6.2015 Møtetid: Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 12/15-14/15 Kontrollutvalet i Møtebok Møtedato: 17.6.2015 Møtetid: Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 12/15-14/15 Følgjande medlemer møtte Olav Grøttebø Guri Olsen Siv Rysjedal Anders Haugen Parti Forfall

Detaljer

Finansiering av private barnehager. Høring finansiering av private barnehager

Finansiering av private barnehager. Høring finansiering av private barnehager Finansiering av private barnehager Høring finansiering av private barnehager Utdanningsforbundets politikk Alle barn skal ha likeverdig tilbud uavhengig av bosted og eier av barnehagen Pengene må komme

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Halden kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsten.mellingseter@halden.kommune.no Innsendt av: Kirsten

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtestad: rådhuset Møtedato: 22.10.2009 Kl: 16.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtestad: rådhuset Møtedato: 22.10.2009 Kl: 16.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtestad: rådhuset Møtedato: 22.10.2009 Kl: 16.30-18.30 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Olafur Erling Nesse Inga Midttun Rådmann Vidar Roseth Sekretær

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE Oppvekstutvalget

RAKKESTAD KOMMUNE Oppvekstutvalget RAKKESTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING Møtedato/sted: 07.02.2012 Kirkeng skole kl: 19.00 SAKLISTE: Godkjenning av protokoll 1/12 ETABLERING AV REFUSJONSORDNING MELLOM KOMMUNENE I INDRE ØSTFOLD FOR BARN SOM GÅR

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 25.02.2015 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 10:00-14:00 Saksnr. 14/15 og 15/15 er brukt ved ei feilregistrering og går ut. Frammøtte medlemmer

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 13.05.2014 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00 11:30 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar

Detaljer

Møteprotokoll Formannskapet

Møteprotokoll Formannskapet AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 24.06.2014 Møtestad: Kommunehuset - Børilden Møtetid: 09:00-11:00 Sak 144/14 er ikkje offentleg og sakspapir vart delt ut i møte Frammøtte medlemmer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Medlemer som møtte: Camilla Storøy Medlem KRF Kjell Runde Medlem FOLK/SP Arnulf Goksøyr Leder H Karly Ingunn Teige Medlem FRP

MØTEPROTOKOLL. Medlemer som møtte: Camilla Storøy Medlem KRF Kjell Runde Medlem FOLK/SP Arnulf Goksøyr Leder H Karly Ingunn Teige Medlem FRP MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Stad: Herøy rådhus, Formannskapssalen Dato: 13.10.2015 Tid: 13:30 15:30 Medlemer som møtte: Camilla Storøy Medlem KRF Kjell Runde Medlem FOLK/SP Arnulf Goksøyr Leder

Detaljer