SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV ELEKTRONISK TINGLYSING Utarbeidet for Kartverket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV ELEKTRONISK TINGLYSING Utarbeidet for Kartverket"

Transkript

1 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV ELEKTRONISK TINGLYSING Utarbeidet for Kartverket

2 Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5ZX ISBN ISSN Interne koder EBO/EJO/MKN/CBA/pil Dato for ferdigstilling 5. juni 2013 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Stavanger Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: Web: Org.nr: Copyright 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

3 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for Kartverket ( Mottakeren ) i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren. Pöyry kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Pöyry baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene.

4 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV GEVINSTER OG KOSTNADER ALTERNATIVE TEKNOLOGISKE LØSNINGER Fire alternative løsninger Forutsetninger om løsningsalternativene Vurderinger av alternativene SENTRALE FORUTSETNINGER FOR NÅVERDIBEREGNINGENE Tidsbesparelser ved elektronisk innsending og saksbehandling Besparelser ved færre feil i innsendte dokumenter Kortere periode med mellomfinansiering Portobesparelser Lønnsnivåer og lønnsvekst Vekst i antall tinglysinger NÅVERDIBEREGNINGER Ny egenutviklet løsning Andel elektronisk tinglysing Resultater Regina Andel elektronisk tinglysing Resultater IKKE-VERDSATTE EFFEKTER Samfunnsøkonomiske kostnader ved overtallighet Raskere tinglysing Enklere rapportering statistikkuttak Synergier mellom datasystem Oppsummering FØLSOMHETSANALYSE SAMMENFATTENDE VURDERINGER VIRKEMIDLER FOR GRAD AV ELEKTRONISK TINGLYSING... 41

5 10 VEIEN VIDERE REFERANSER VEDLEGG 1: BEREGNINGER AV BESPARELSER VED ELEKTRONISK TINGLYSING VEDLEGG 2: SAMMENHENGEN MELLOM ANTALL TINGLYSINGER OG BNP... 51

6 SAMMENDRAG Resymé Etablering av et system for elektronisk tinglysing i Kartverket av dokumenter for fast eiendom og borettslagsandeler har svært høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Spart tid til manuell saksbehandling og dokumenthåndtering i Kartverket og hos innsendere av tinglysingsdokumenter (finansinstitusjoner og eiendomsmeglere) utgjør den største andelen av gevinstene. Vårt punktanslag er en samfunnsøkonomisk lønnsomhet (netto nåverdi) ved en nyutviklet løsning basert på dagens pilotversjon av Regina på 1,7 mrd. kr. Et alternativ med helt ny egenutvikling fra bunnen av har en nåverdi på drøyt 1,3 milliarder kr. En ny egenutviklet løsning kan muligens ha strategiske og langsiktige tekniske fordeler. Med det informasjonstilfang vi har hatt tilgjengelig, er det likevel vår vurdering at en nyutviklet løsning basert på dagens pilotversjon av Regina er det mest fordelaktige alternativet. Bakgrunn Kartverket startet overtakelsen av ansvaret for tinglysing i fast eiendom i mars 2004 fra domstolene. Fra oktober 2007 hadde Kartverket ansvaret for all tinglysing i fast eiendom. Tinglysing i borettslagsandeler var en ny oppgave som ble lagt til Kartverket fra juli Historisk har tinglysning foregått ved at innsender sender fysiske papirdokumenter til Kartverket der dokumentene blir behandlet. Digitalisering av tinglysningsprosessen antas å gi store besparelser og gevinster både i Kartverket og hos innsenderne. I 2007 ble det etablert en pilotversjon for elektronisk innsending av pantedokumenter og elektronisk saksbehandling for en del av sakene, og i 2012 ble drøyt 20 prosent av Kartverkets mottatte rettsstiftelser innsendt elektronisk. Elektronisk tinglysning i stor skala krever imidlertid omfattende investeringer og tiltak. I 2008 ble det gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av full elektronisk tinglysning. En rekke forhold er endret siden den gang. Problemstilling Denne rapporten er en samfunnsøkonomisk analyse av ulike tiltak for storskala elektronisk tinglysing med utgangspunkt i situasjonen i To alternative veier for framtidig IKT-løsning peker seg ut De to alternativene er en helt ny videreutvikling i regi av Kartverket og en videreutvikling av dagens pilotversjon til et løsningsalternativ kalt Regina 2.0. De senere års utvikling av pilotløsningen basert på Regina har ført til at det etter vår vurdering nå synes å være marginale forskjeller teknologisk og funksjonelt mellom de to alternativene. Videreutvikling av tinglysningssystemet ved prosessendringer eller lovendringer synes også å kunne gjennomføres i begge løsningene. Denne konklusjonen forutsetter at Kartverket sørger for grundig og god kvalitet på kravspesifikasjonen, planleggingen, styringen, ressurstildelingen og øvrig belastning av organisasjon gjennom utviklingsperioden og implementeringsprosessen. Med Regina 2.0 vil også utenforstående interessenter (banker, applikasjonsleverandører, systemintegratorer og informasjonsleverandører, etc.) sannsynligvis kunne gjøre tilpasninger som vil fremstå som langsiktige i teknisk og økonomisk forstand. 1

7 Høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved egenutvikling For ny egenutviklet løsning forutsetter vi at første tidspunkt med elektronisk innsending av tinglysingsdokumenter med nytt system er i andre halvår Levetiden i nåverdiberegningen er satt til 15 år fra og med første hele driftsår (2018). I nåverdiberegningen tas det således hensyn til effekter til og med Hovedtrekk ved nåverdiberegningen for ny egenutviklet løsning er vist i tabell A. Tabell A Hovedresultater i samfunnsøkonomisk analyse av elektronisk tinglysing. Alternativ med ny egenutvikling. Mill kr. i faste 2012-priser Tidsgevinst, Kartverket Tidsgevinst, utsteder Portobesparelser hos Kartverket Portobesparelser hos Utsteder Kortere mellomfinansieringer Færre feil Investerings- og driftskostnader hos Kartverket Investerings- og driftskostnader hos utsteder Skattekostnader Sum betalingsstrøm i mill Diskonteringsfaktor Neddiskontert betalingsstrøm i mill. Netto Nåverdi Merknad: Endringer i forhold til videreføring av dagens pilotløsning. Diskonteringsrente 4 prosent. Nåverdien er beregnet til drøyt 1,3 milliarder kroner. Vi forutsetter at andelen av elektronisk innsendte tinglysingsdokumenter øker fra dagens knapt 21 prosent til den stabiliserer seg på 79 prosent i løpet av en fireårsperiode etter implementering. Vi legger til grunn at det bare er elektronisk saksbehandling innenfor hjemmelsovergang, pantedokumenter, slettinger og utlegg. Med våre forutsetninger finner vi at tidsgevinster hos innsendere av tinglysingsdokumenter og i Kartverket er de største samfunnsøkonomiske gevinstene. Disse gevinstene utgjør mer enn halvparten av de samlede gevinstene når andelen av tinglysingene har stabilisert seg i Lavere kostnader og tidligere gevinstrealisering ved Regina 2.0 Regina-løsningen basert på nåværende pilot må antas å kunne utvikles på en teknisk plattform nært opp til DIFIs retningslinjer for IKT-utvikling i Staten, og med en teknisk funksjonalitet som gjør at løsningen får en teknisk og økonomisk levetid på høyde med ny egenutvikling. Løsningen vil kunne utvikles til en lavere forventet kostnad enn ved ny egenutvikling. I tillegg fører en kortere utviklingsperiode til at gevinstrealiseringen kan begynne mer enn to år tidligere enn ved ny egenutvikling. Ved at Regina 2.0 bygger på en eksisterende gjennomgående IKT-løsning vil man kunne få stor grad av gevinstrealisering allerede etter ett år. På bakgrunn av at vi ikke har funnet grunn til å anta at denne løsningen vil ha påviselig kortere teknisk eller økonomisk levetid enn ny egenutvikling, er nåverdiberegningen av løsningsalternativet med Regina 2.0 også basert på effekter fram til

8 Vi har lagt til grunn samme tidsforløp og langsiktige nivå på andelen av tinglysingsdokumenter som behandles elektronisk som for ny egenutvikling. Våre forutsetninger knyttet til andelen elektronisk for de to løsningsalternativene er vist i Figur A. Figur A: Forutsatt andel av innsendte tinglysingsdokumenter som behandles elektronisk med henholdsvis Regina 2.0 og ny egenutvikling. Prosent Kilde: Pöyry Høyest nåverdi ved Regina 2.0 Nåverdien ved Regina 2.0 er beregnet til 1,7 milliarder kroner, omtrent 380 millioner kroner høyere enn ved ny egenutvikling. Nåverdiberegningen av løsningsalternativet med Regina 2.0 er vist i tabell B. Tabell B Nåverdiberegning av elektronisk tinglysing. Alternativ Regina 2.0. Mill kr. i faste 2012-priser Tidsgevinst, Kartverket Tidsgevinst, utsteder Portobesparelser hos Kartverket Portobesparelser hos Utsteder Kortere mellomfinansieringer Færre feil Investerings- og driftskostnader hos Kartverket Investerings- og driftskostnader hos utsteder Skattekostnader Sum betalingsstrøm i mill Diskonteringsfaktor Neddiskontert betalingsstrøm i mill. Netto Nåverdi

9 Den høyere nåverdien kommer altså av tidligere gevinstrealisering og lavere investeringskostnader ved Regina-løsningen enn ved ny egenutvikling. Forskjeller mellom løsningsalternativene som ikke er verdsatt Det vil kunne være noe større synergier og strategiske fordeler ved egenutvikling enn ved Regina, samt muligens noen ytterligere netto gevinster etter utløpet av vår analyseperiode (2032), men vi har ikke kunnet tallfeste disse. Basert på den informasjon vi har hatt tilgjengelig, anser vi disse forskjellene som marginale. Behov for færre ansatte innen manuell tinglysing vil redusere behovet for ansatte i Kartverket og kan medføre behov for nedbemanning. Omfanget av nedbemanning kan imidlertid begrenses fordi det kan tilrettelegges for naturlig avgang og omfordeling av ansatte til nye oppgaver. Reduksjonen i antall ansatte i Kartverket kan videre gi noe redusert sysselsettingsnivå i berørte regioner. Siden overgangen til elektronisk tinglysning kommer raskere ved Regina 2.0-løsningen, vil også sysselsettingsreduksjonen og omstillingsbehovene i Kartverket komme raskere, og dermed kunne bli noe mer krevende for Kartverket, ved dette løsningsalternativet. Regina 2.0 synes samlet sett å være mest fordelaktig Ved vurderingen av løsningsalternativene må sentrale beslutningstakere vekte sammen de økonomiske og markedsmessige fordelene ved Regina 2.0, mot Reginas evne til å tilfredsstille behovene som settes av hensynet til digitalisering og standardisering i staten samt perspektivet for langsiktighet for Kartverkets IKT-utvikling. I sin selvdeklarasjon for IKT-utvikling sier Kartverket at det skal være en sterk bidragsyter for digitaliseringen av det offentlige. Spørsmålet er hvor sterkt man skal vektlegge disse mulige kvalitative og ikke prissatte forskjellene mellom løsningsalternativene, mot en nåverdi som er 380 millioner kroner høyere ved Regina 2.0 enn ved ny egenutvikling. Siden Regina 2.0 antas å være bare marginalt teknisk og funksjonelt svakere enn ny egenutvikling, er det med den informasjon vi har hatt tilgjengelig vår vurdering at gevinstene ved Regina 2.0 er så store at denne løsningen fremstår som den mest fordelaktige. Det er imidlertid krevende å vurdere forskjeller i de kvalitative egenskapene ved de to løsningsalternativene. En noe dypere gjennomgang kan eventuelt gjennomføres for å undersøke om Regina 2.0 skiller seg vesentlig fra ny egenutvikling når det gjelder å tilpasse seg Statens standarder for IKT utvikling. Usikkerhet Både investeringskostnadene og nytteeffektene er usikre. Erfaringsmessig er det betydelige kostnadsoverskridelser og utsettelser i store IKT-prosjekter. Vi har justert opp foreliggende anslag for kostnader og investeringsperioder for de ulike prosjektalternativene for å ta høyde for dette. Våre anslag er derfor å tolke som forventningsrette anslag, der det er innbakt en anslått sannsynlighet for kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Kartverkets tidsgevinster er beregnet på grunnlag av nye tidsmålinger fra Tidsgevinstene hos utstederne er det større usikkerhet knyttet til. Selv om vi har gjennomført flere intervju med banker og eiendomsmeglere, har vi ikke fått gode anslag for de tidsgevinstene som kan oppnås ved elektronisk behandling og innsending av tinglysingsdokumenter. Vi har derfor benyttet anslag fra en samfunnsøkonomisk analyse av elektronisk tinglysning fra Basert på intervjuene anser vi likevel at disse anslagene virker fornuftige og iallfall ikke overvurdert. 4

10 Vi har gjennomført en rekke følsomhetsanalyser av nåverdien ved egenutviklet løsning, basert på alternative anslag på prosjektets levetid, diskonteringsrenten, størrelsen på tidsgevinstene og andre parametere. Laveste og høyeste verdi på nåverdien i følsomhetsanalysene for ny egenutvikling er i størrelsesorden 0,5 milliarder lavere og 0,5 milliarder høyere enn punktanslaget. Det er selvsagt mulig å konstruere en kombinasjon av forutsetninger fra følsomhetsanalysen som ville kunne gi en negativ netto nåverdi, men vi anser det svært lite sannsynlig at en slik kombinasjon av forutsetninger vil forekomme samtidig. Samlet sett framstår elektronisk tinglysing med en meget høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet, også tatt høyde for usikkerhet i prosjektet. Virkemidler for grad av elektronisk tinglysing Anslagene for andelen av tinglysingene som sendes inn og behandles elektronisk er basert på at aktørene selv finner det lønnsomt og hensiktsmessig å bruke de elektroniske løsningene. I rapporten drøftes hvorvidt det er hensiktsmessig for myndighetene å prøve å påvirke denne andelen gjennom bruk av økonomiske incentiver eller ulike former for plikt for utstederne av tinglysingsdokumenter til å benytte elektroniske innsendingsløsninger. Selv om våre anslag for utviklingen i andelen elektronisk innsendte dokumenter, som bygger på slik frivillighet, vil gi svært store samfunnsøkonomiske gevinster ved at profesjonelle brukere vil se seg tjent med en slik overgang, er det argumenter for at Kartverket bør stimulere til bruk av elektroniske løsninger utover dette. Grunnen er at de samfunnsøkonomiske gevinstene ved at innsenderne går over på elektronisk innsending i mange tilfeller er høyere enn den privatøkonomiske gevinsten for disse innsenderne. Vi mener en forsiktig bruk av økonomiske incentiver, i tillegg til informasjons- og påvirkningskampanjer, vil være tilstrekkelig til å sikre høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Innføring av pliktig elektronisk tinglysing for visse typer tinglysingsdokumenter kan også være hensiktsmessig, men man kan da risikere at enkelte brukere opplever problemer og ulemper. I tillegg til at det kan gi uønsket oppmerksomhet for Kartverket, har dette også en samfunnsøkonomisk kostnad. 5

11 1 INNLEDNING Kartverket skal på vegne av staten tinglyse alle innkomne dokumenter med forhold knyttet til tinglysing i fast eiendom og borettslagsandeler. All tinglysing i fast eiendom foregår ved Kartverkets hovedkontor på Hønefoss. Tinglysing av borettslagsandeler foregår i en egen avdeling i Ullensvang, Hardanger. Et felles kundesenter for spørsmål og veiledning knyttet til tinglysing av fast eiendom og borettslagsandeler er også lokalisert i Ullensvang. Tinglysing er av stor betydning for at finansmarkedet og eiendomsmarkedet skal fungere godt. Tinglysing gir rettsvern for den som slutter en avtale med eieren av en fast eiendom og/eller borettslagandel. Avtaler som er tinglyst er vernet mot tredjepart, der tidspunktet ved tinglysing har betydning for prioriteringen av rettigheter. I dag foregår manuell tinglysing ved at innsender sender fysiske dokumenter til Kartverket der dokumentene blir behandlet i en prosess som tar fire dager. Dag 1 blir posten åpnet og dokumentene journalført, dag 2 registreres dokumentene av saksbehandler A, dag 3 blir dokumentene konferert (kvalitetssikret) av en saksbehandler B og dag 4 blir originalen sendt tilbake til innsender. Dette er en ressurskrevende prosess. Innføring av elektroniske dokumenter var et sentralt premiss for sentraliseringen av tinglysing i fast eiendom. Tingrettene benyttet hvert sitt registreringssystem, og ved overføringen av tinglysning til Kartverket fantes det 87 tinglysingsdatabaser ved 83 tingretter. Det ble i 2007 igangsatt en pilotløsning for elektronisk tinglysing. Den hadde i 2012 omtrent 45 brukere, i hovedsak banker. I 2012 ble det tinglyst drøyt 1,5 millioner rettsstiftelser for fast eiendom og borettslagsandeler. Av disse ble i underkant av 21 prosent innsendt elektronisk via pilotløsningen, jf. Tabell

12 Tabell 1.1 Nøkkeltall for tinglysinger i 2012 Antall totalt Antall gjennom pilot Andel gjennom pilot Fast eiendom Hjemmelsovergang Pantedokumenter % Slettinger % Utlegg % Registrering Pantefrafall Annet Borett Hjemmelsovergang Pantedokumenter % Slettinger % Utlegg % Annet Sum Fast eiendom % Sum Borett % Sum alle % Merknad: Antall tinglysinger avrundet til nærmeste Kilde: Kartverket Pilotløsningen for elektronisk tinglysning kan benyttes i to versjoner, en versjon med papirinnsending av tinglysingsgjenparten, og en versjon der hjemmelshaver/ektefelle signerer med BankID. Kartverkets gevinst ved gjenpartsinnsending i posten blir at man slipper journalføring og registrering. Ved versjonen med flersignaturløsning importeres dokumentene elektronisk, og de fleste blir også viderebehandlet elektronisk. Om lag 13 prosent av dokumentene ble i 2012 både elektronisk innsendt og elektronisk viderebehandlet, mens de resterende ca 7 prosentene ble elektronisk innsendt og manuelt viderebehandlet. Pilotløsningen som er iverksatt anses som vellykket, men har tekniske begrensinger, og det anses at elektronisk tinglysing i stor skala ikke vil være mulig innenfor denne løsningen. Fra november 2011 til mai 2012 gjennomførte Kartverket en analyse av alternative løsninger for elektronisk tinglysing i framtiden (Kartverket, 2012). Rapporten anbefalte at Kartverket skal utvikle en ny og spesielt tilrettelagt løsning for elektronisk tinglysing. I en slik løsning gis innsender mulighet til å sende tinglysingsdokumenter til tinglysing i en helautomatisk prosess med elektronisk ID, signeringsløsninger, fakturaløsning, integrert saksbehandlerklient, publikumsportal og grensesnitt mot eksterne fagsystemer (banker, eiendomsmeglere etc.) og offentlige registre. I 2008 ble det utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av Kartverket i samarbeid med Senter for statlig økonomistyring (SSØ) 1, jf. Kartverket (2008). Analysen konkluderte med 1 Nå Direktoratet for økonomistyring (DFØ). 7

13 at elektronisk tinglysing ville gi samfunnsøkonomiske gevinster som langt overgikk investerings- og driftskostnadene ved denne tinglysingsprosessen. Forutsetningene for et prosjekt om å investere i en fullelektronisk tinglysingsløsning er siden den gang er betydelig endret. Viktige endringer er blant annet at det nå er et helt nytt konsept for elektronisk tinglysing, og at dagens situasjon med i underkant av 21 prosents elektronisk innsending via pilotløsningen nå utgjør basisalternativet som en ny versjon av elektronisk tinglysing skal sammenlignes med. Man er dessuten kommet vesentlig lengre enn i 2008 med elektroniske signaturløsninger, i tillegg til at Kartverket våren 2013 har gjennomført nye tidsstudier av manuell tinglysning. Det er derfor nødvendig med en ny samfunnsøkonomisk analyse. 8

14 2 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE AV GEVINSTER OG KOSTNADER En samfunnsøkonomisk analyse er en måte å systematisere informasjon om nytte- og kostnadsvirkninger av et offentlig tiltak på, som grunnlag for å ta en beslutning. Hensikten er å finne ut om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, samt å kunne rangere ulike lønnsomme tiltak. Til forskjell fra bedriftsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger som har fokus på virksomhetens eget overskudd, er målet i det samfunnsøkonomiske perspektivet å bruke ressursene slik at velferden eller den samfunnsøkonomiske nytten blir høyest mulig. En samfunnsøkonomisk analyse vil normalt bygge på mange av de samme elementene som en bedriftsøkonomisk analyse, men med viktige modifikasjoner. En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse innebærer ikke bare en vurdering av de økonomiske virkningene for den statlige virksomheten selv, ei heller bare de statsfinansielle virkningene. Også for eksempel tids-, material- og portobesparelser hos brukere utenfor virksomheten av et elektronisk kommunikasjonssystem skal regnes med, uavhengig av om dette fører til gevinster for den statlige virksomheten. Også økt brukertilfredshet som følge av bedre tilgjengelighet og raskere saksbehandling er en relevant virkning, selv om det kanskje ikke er mulig å tallfeste den. Alt som påvirker ressursbruken eller velferden til noen i samfunnet skal regnes med. Hovedprinsippet er at alle nytte- og kostnadsvirkninger verdsettes i kroner så langt det lar seg gjøre, og virkninger som ikke lar seg verdsette i kroner, beskrives og vurderes kvalitativt 2. Den samfunnsøkonomiske analysen innebærer i dette tilfellet å beregne (nåverdien av) framtidige endringer i nytte- og kostnadskomponenter som følge av at det gjennomføres et prosjekt for elektronisk tinglysing, sammenlignet med basisalternativet (en videreføring av dagens løsning). De viktigste gruppene som vil erfare endringer i nytte- og kostnader, er Kartverket selv, banker/meglere og andre formidlere samt sluttbrukerne de personer og bedrifter som skal ha tinglyst og registrert dokumenter. Dessuten er både formidlere og enkeltpersoner/bedrifter generelt, potensielle brukere av informasjon om tinglyste objekter. Disse gruppene vil også kunne oppleve nytteendringer ved elektronisk tinglysing, spesielt med tanke på mer informasjon i sann tid. Viktige nyttevirkninger ved elektronisk tinglysing er blant annet knyttet til: Redusert tidsbruk og direkte kostnader (bl. a. porto) i Kartverket Redusert tidsbruk og kostnader (bl. a. porto) hos banker, meglere og andre utstedere av tinglysingsdokumenter og for sluttkundene. Økt mulighet til elektronisk kontroll og sikring av riktig informasjon Økt mulighet for krysstabulering mellom forskjellige system Større grad av «selvbetjening» Tidligere prioritet/bedre sikring av pant Mindre behov for mellomfinansiering Raskere tilbakemelding ved mangler Synergier ved integrering i egne fagsystem hos banker og andre formidlere 2 De to første avsnittene er basert på SSØ (2006). 9

15 Viktige kostnadseffekter ved elektronisk tinglysing er: IKT-kostnader til utvikling, integrering og drift/vedlikehold, hos Kartverket og private aktører Mulig økt tidsbruk hos formidlere og sluttbrukere i en overgangsfase Tidsbesparelser De viktigste samfunnsøkonomiske gevinstene ved elektronisk tinglysing er tidsbesparelser hos Kartverket og hos aktører som skal tinglyse dokumenter. I henhold til retningslinjene i veilederne for samfunnsøkonomiske analyser av offentlige tiltak (Finansdepartementet, 2005 og SSØ (2006, 2010), skal spart tid verdsettes til lønnskostnadene (per timeverk eller årsverk) for det personell hvis arbeidstid frigis. Det antas da at deres produktivitet reflekteres i lønnskostnadene, og at de vil utføre annet arbeid. Det er naturlig å ta utgangspunkt i faktisk timelønn eller årslønn for relevant personell i Kartverket og i banker/meglerforetak som blir berørt av tidsbesparelser. I tillegg til utbetalt lønn, kommer arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Dessuten vil sparte årsverk kunne gi opphav til ytterligere besparelser knyttet til redusert kontorareal, PC-utstyr samt andre sosiale kostnader enn pensjonskostnader. Det foreligger ikke detaljerte beregninger av hvilke påslag på utbetalt lønn som ivaretar disse kostnadene. Vi velger skjønnsmessig å legge til grunn et påslag på 50 prosent (arbeidsgiveravgift, forsikringer, pensjonskostnader, kontorarbeidsplass etc.), slik at samfunnsøkonomisk gevinst ved en tidsbesparelse på ett årsverk, er årslønn multiplisert med 1,5 3. Investerings- og driftskostnader I henhold til de overordnede prinsippene i veilederne skal de samfunnsøkonomiske kostnadene omfatte alle bedriftsøkonomiske investerings- og driftskostnader som kan henføres til prosjektet/tiltaket, i dette tilfellet prosjektet elektronisk tinglysing. Dette er merkostnader i forhold til basisalternativet, som i dette tilfellet er en videreføring av dagens situasjon med en blanding av manuell tinglysing og Pilotløsningen for elektronisk tinglysing. Ikke bare kostnader for Kartverket, men også kostnader for banker, meglere og andre, for eksempel ved å anskaffe og implementere endrede eller nye datasystemer skal regnes med på kostnadssiden. Andre effekter Flere andre effekter er vanskeligere å prise, slik som den samfunnsøkonomiske verdien av mindre behov for mellomfinansiering, tidsbruken for brukerne eller verdien av at tinglysingsobjektet gis tidligere prioritet ved elektronisk tinglysing. Vi vil så langt vi finner det faglig forsvarlig innen rammene av prosjektet søke å gjennomføre en prissetting av andre komponenter enn spart tid. Der vi ikke finner grunnlag for å verdsette effektene, vil vi foreta en kvalitativ vurdering av størrelsen på effektene, og benytte den anbefalte plussminusmetoden i Håndboken fra SSØ en metode med + er og - er, for å gi et inntrykk av størrelsen på effektene. Skattekostnad Offentlige prosjekter finansieres i stor grad via offentlige bevilgninger. Det betyr at det offentlige nå eller i framtiden vil ha til disposisjon mindre ressurser enn dersom prosjektet ikke ble gjennomført. Det kan innebære enten høyere skatter eller reduserte offentlige utgifter til andre formål nå eller i framtiden. Økte skatter påfører økonomien kostnader, 3 Å multiplisere med en faktor på 1,5 er i samsvar med regneeksempel i SSØs veileder om samfunnsøkonomisk analyse av IKT-prosjekter (SSØ, 2006), s

16 dels gjennom innkrevingskostnader og dels gjennom uheldige vridninger i samfunnets ressursbruk som følge av skatter. For eksempel kan økt skattenivå påvirke det samlede arbeidstilbudet. I henhold til retningslinjene skal kostnadssiden derfor inkludere en kostnad ved skattefinansiering (Finansdepartementet, 2005). Denne skattekostnaden skal beregnes som 20 prosent av den økningen i offentlig sektors underskudd (økte utgifter fratrukket eventuelle økte inntekter) som antas å inntreffe som følge av prosjektet. Økningen i de offentlige utgiftene er i seg selv ikke en samfunnsøkonomisk kostnad, men en omfordeling mellom offentlig og privat sektor. Usikkerhet og risiko Risiko og usikkerhet er sentrale elementer i en samfunnsøkonomisk analyse. Både investerings- og driftskostnader er usikre, og det samme er tidsgevinstene og andre gevinster. I anslagene på de årlige kostnader og gevinster skal det i henhold til veilederne ligge forventningsrette anslag. Det vil for eksempel for investeringene innebære at det det skal være tatt høyde for muligheten for en kostnadsoverskridelse i forhold til anslag som baserer seg på at det ikke oppstår uforutsette problemer i investeringsprosessen. I samfunnsøkonomiske analyser av offentlige tiltak skilles det mellom såkalt systematisk og usystematisk risiko. Systematisk risiko er risiko som er felles for alle statlige prosjekter som følge av konjunkturvariasjoner. Denne risikoen, som Staten ikke kan diversifisere seg bort fra (spre risikoen ved å gjennomføre et stort antall prosjekter), skal ivaretas gjennom et risikotillegg i kalkulasjonsrenten. Usystematisk risiko er risiko som følge av usikre forhold som er spesifikke for det aktuelle. Staten kan i prinsippet diversifisere seg bort fra den sistnevnte typen risiko, siden Staten gjennomfører et stort antall prosjekter. Usystematisk risiko skal således i prinsippet være ivaretatt gjennom bruk av forventede verdier for alle nytte- og kostnadskomponenter. I praksis vil det likevel være urimelig å legge til grunn for enkeltvirksomheter (her: Kartverket) å se bort fra den prosjektspesifikke risikoen siden Staten samlet sett kan diversifisere bort all risiko. Det gjør det relevant også å vurdere usystematisk (prosjektspesifikk) risiko 4. Derfor anbefaler veilederne at usikkerheten synliggjøres gjennom følsomhetsanalyser. Hensikten er å undersøke hvor følsomme resultatene er for endringer i forutsetningene. Det kan således være grunn for en statlig virksomhet å velge et tiltak med lavere netto nåverdi enn et annet tiltak, dersom usikkerheten er betraktelig lavere. Diskonteringsrenten skal ifølge veilederen bestå av en risikofri rente på 2 prosent pluss et risikotillegg. Risikotillegget skal reflektere relevant risiko i det aktuelle tiltaket. Den relevante risikoen i denne sammenheng er den systematiske risikoen. Størrelsen på denne avhenger av graden av konjunkturfølsomhet i etterspørselen. Det innebærer at jo mer konjunkturfølsom etterspørselen er, desto høyere vil risikotillegget være. Ifølge Finansdepartementet (2005) og SSØ (2010), skal risikotillegget normalt være 2 prosent, gitt at det ikke utføres særskilte analyser. Det innebærer at diskonteringsrenten skal være 4 prosent for prosjekter med normal risiko, og vi legger i utgangspunktet dette til grunn i analysen. Det foregår en faglig debatt om nivået på diskonteringsrenten, jf. NOU (2012), og det er som nevnt også åpning i veilederne for at det gjennomføres prosjektspesifikke analyser av risikotillegget. Risikotillegget skal være høyere desto større samvariasjon det er mellom den årlige nytteverdien av prosjektet og nasjonalinntekten. I en nylig gjennomført analyse har TØI/Dovre (2012) i en KS1-rapport av et investeringsprogram innenfor samferdsel i Bergensregionen Regionpakke Bergen analysert den systematiske risikoen og konkludert med at diskonteringsrenten i det aktuelle transportprosjektet bør være så lav som 2,2 prosent. 4 Jf. også SSØ (2006), kap 7. 11

17 Resultatet i den analysen innebærer at avkastningen i svært liten grad samvarierer med konjunkturene. Dette resultatet kan selvsagt ikke overføres direkte til tilfellet med elektronisk tinglysing, og det ligger utenfor dette prosjektets ramme å gjennomføre en egen analyse av samvariasjonen mellom for eksempel antall tinglysinger og nasjonalinntekten. Resultatet kan imidlertid ses som en indikasjon på at 4 prosents realrente ikke trenger å være den eneste mulige forutsetningen i analysen. Generelt må det antas å være en ikke helt ubetydelig samvariasjon mellom tidsgevinstene ved elektronisk tinglysing og konjunkturene. Grunnen er at det er grunn til å tro at antall boligtransaksjoner og dermed antall tinglysinger er høyere i oppgangskonjunkturer enn i nedgangskonjunkturer, og det forhold at tidsgevinstene er proporsjonale med antall tinglysinger. Men med nåværende kunnskapsgrunnlag anser vi ikke at vi har godt grunnlag for noe annet enn å ta utgangspunkt i den generelle anbefalingen om 4 prosents diskonteringsrente, og å foreta følsomhetsanalyse med alternative satser for diskonteringsrenten. Analyseperiode (levetid) Siden investeringene kommer tidlig og nyttevirkningene kommer senere i analyseperioden, er lengden på analyseperioden sentral for netto nåverdi. Et slikt forløp for kostnader og nytteeffekter innebærer at prosjektet framstår mer lønnsomt desto lengre levetiden settes (jo lengre analyseperioden er). Veilederne i samfunnsøkonomiske analyser gir ikke noen konkret føring på antall år som skal settes som levetiden. Ifølge SSØ (2010) bør følgende retningslinjer være med på å påvirke valg av analyseperiode: Dersom tiltaket gjelder en sektor eller bransje der det pågår store teknologiske endringer eller der markedsforholdene på andre måter endrer seg raskt, kan dette trekke i retning av relativt kort analyseperiode. Dersom tiltaket er en større reform, eller en del av en større reform eller et sett av tiltak, bør normalt analyseperioden kunne settes lengre enn for mindre, enkeltstående tiltak. For IKT-prosjekter varierer analyseperioden gjerne mellom 5 og 15 år (SSØ, 2010). Vi legger til grunn en analyseperiode fram til 2032 for alle løsningsalternativer. Levetidsforutsetningene drøftes nærmere i kapittel 3. Det innebærer en levetid på drøyt 15 år fra alternativet med ny egenutvikling settes i drift i andre halvår Det gir en periode på 19 år fra første investeringsår (2014) til siste år med gevinstrealisering (2032) for alle løsningsalternativ. 12

18 3 ALTERNATIVE TEKNOLOGISKE LØSNINGER 3.1 FIRE ALTERNATIVE LØSNINGER Kartverket har gjennomført et forprosjekt der ulike løsninger for å realisere elektronisk tinglysing internt i Kartverket blir vurdert (Kartverket, 2012). Vi har gått gjennom løsningene på et overordnet og kvalitativt nivå og på grunnlag av den informasjon som har vært tilgjengelig fra Kartverket og Norsk Eiendomsinformasjon, intervju med IKT-leverandører, generelle erfaringer fra lignende prosjekter, Statens retningslinjer for IKT-utvikling innen offentlig forvaltning samt Kartverkets selvdeklarasjon for IKT-utvikling basert på retningslinjer fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Vi har også vurdert omfanget av nødvendige systemtilpasninger hos interessenter som f.eks. banker, systemleverandører, meglere etc. Til slutt har vi lagt til grunn vår egen kunnskap og erfaringer med utvikling og implementering av virksomhetskritiske løsninger og system, og risikobedømming av prosjektalternativ. Utgangspunktet er de løsningskonsept som er valgt av Kartverket. Vi ser at det også kan være kombinasjoner mellom disse som kan være aktuelle å gjennomføre, og peker spesielt på en nyutvikling basert på pilotversjonen av Regina med en rask delimplementering av elektronisk innsending utover dagens pilotløsning. Det vil være naturlig for Kartverket selv å vurdere utsetting av utviklingsarbeidet helt eller delvis til ekstern leverandør. De fire alternative løsningskonseptene i Kartverkets rapport er: Ny egenutvikling Videreutvikling av dagens pilotløsning basert på Norsk Eiendomsinformasjons løsning «Regina 2.0» Utvikling basert på ekstern løsning med ekstern drift Utvikling basert på ekstern løsning med intern drift Graden av automatikk antas å være den samme i alle løsningene. Ny egenutvikling En ny egenutviklet løsning vil være basert på egen kontroll av domenemodell, databasemodell og tilhørende IKT-arkitektur. Domenemodellen karakteriseres som en åpen, komplett og navigerbar arkitektur som benyttes internt og som kan gjøres tilgjengelig for eksterne system. Løsningen utvikles skalerbar, modulært oppbygd og tjenesteorientert, noe som betyr at endringer og tilpasninger etc. vil kunne gjøres fleksibelt og med relativt beskjeden ressursinnsats. En slik tilnærming vil styrke løsningens tilpasning for bruk over internett. Denne forvaltningsløsningen vil bli bygd over samme lest som matrikkelen, som er en av Kartverkets sentrale databaser over eiendommer i Norge. Det innebærer at mulighetene til å tilpasse seg endringer i regelverk, prosesser og interoperabilitet vil være gode. Miljøene for IKT-drift og -vedlikehold i Kartverket vil med dette alternativet kunne oppnå synergier seg imellom og være skalerbare. Løsningen vil bestå av saksbehandling med brukertilpasset grensesnitt, Web Service grensesnitt for system-til-system integrasjon også for eksterne, elektronisk signering, mottaks- og valideringskontroll, integrasjon mot eksterne registre og matrikkelen, tinglysingsløsning med rutiner for saksbehandling og tjenester (automatisk eller manuelt), konverteringsløsning for eksisterende grunnbokdatabase og en publikumsportal tilpasset offentlige tjenester på nett. 13

19 Videreutvikle dagens pilot (Regina 2.0) Dette alternativet innebærer at en ny e-tinglysingsløsning bygger på den pilotløsningen (Regina) som allerede er i drift i dag. Vi omtaler den, som i Kartverket (2012), som Regina 2.0. En tidligere versjon av denne løsningen er beskrevet i en rapport fra Norsk Eiendomsinformasjon, med deltakelse også fra Kartverket (Norsk Eiendomsinformasjon, 2008). En videreutvikling basert på Regina innebærer at dagens pilotløsning med elektronisk dokumentserver beholdes og bygges videre ut til en skalerbar løsning som kan ivareta all dialog med ekstern innsender med alle bilag, fullmakter, støttedokumenter etc. som er nødvendig for elektronisk tinglysing. Dokumentserver ivaretar også elektronisk signaturløsning, valideringer og annen tilgjengeliggjøring av dokumenter, informasjon etc. fra Tinglysingsmyndigheten. Dagens dokumentløsning flyttes til Kartverkets IKT-miljø. Den nye dokumentserveren håndterer distribusjon til eksisterende fagsystem. Til tross for at Regina i dag har en egen database (IBM-Db 2), vil Regina 2.0 likevel medføre en ny databaseløsning basert på Kartverkets standard (Oracle). En ny løsning basert på Regina 2.0 vil bli tilpasset Kartverkets utviklingsverktøy og driftsmiljø og retningslinjene fra Difi så langt det er mulig og riktig. Et siste ledd i løsningen vil være en publikumsløsning som vil bli koordinert med Altinn og Brønnøysundregistrene. Gjennom de senere år er dagens pilotløsning et langt stykke på vei tilpasset kravene til en fremtidig løsning slik som beskrevet i under alternativet «ny egenutvikling». Det innebærer at ressursbruken ved dette alternativet blir lavere enn angitt i rapporten fra Ekstern løsning (intern drift)/ekstern løsning (ekstern drift) Ekstern løsning er basert på den danske tinglysingsløsningen som ble lansert høsten Løsningen leverer formularer og har en elektronisk tinglysingsmodul, en internportal for domstolstyrelsens saksbehandlere, database med handlinger, en web portal for publikum, web-tjenester for integrasjon mot banker, meglere og andre profesjonelle brukere samt grensesnitt mot definerte 3-parts-system. Løsningen er modulbasert, noe som gir stor grad av fleksibilitet for endringer og tilpasninger. Løsningen er i hovedsak bygd på anerkjente arkitekturprinsipper og tekniske løsninger, selv om enkelte av disse kan virke kompliserende ved en tilpasning til Kartverkets arkitektur. Løsningen er heller ikke utviklet for transport av databaser til distributører (slik som vi har i Norge). Den danske løsningen driftes i sin helhet av eksternt selskap. Ekstern løsning tilpasset interndrift i Kartverket vil kunne kreve noe mer tilpasning til driftsløsningen enn ved ekstern drift av løsningen. Risikovurderinger Erfaringsmessig forekommer det ofte kostnads- og tidsoverskridelser i store IKTprosjekter. I analyser av utvidelser av Altinn økte kostnadsestimatene dramatisk etter som tiden gikk. Den mest sannsynlige kostnaden økte til det dobbelte fra en analyse som ble gjort i 2008 til den analysen som ble gjort i 2010, jf. Brønnøysundregistrene (2010). Også antatt tidspunkt for ferdigstillelse var utsatt. Ved implementeringen av elektronisk tinglysing i Danmark var det opprinnelige investeringsanslaget på 200 millioner danske kroner. Den endelige investeringen ble 67 millioner dyrere enn forventet (33 prosent) (Kartverket, 2012). Den danske tinglysningsløsningen ble også forsinket med 1 ½ år. På denne bakgrunn har vi i våre forutsetninger gjort skjønnsmessige anslag for påregnelige tids- og kostnadsoverskridelser i forhold til anslag basert på at ikke uforutsette problemer oppstår. Vi har således lagt til grunn at de grunnleggende kostnadsanslagene som er gjort av Kartverket for ny egenutvikling og for utvikling basert på ekstern løsning fremdeles kan forsvares. Våre erfaringer tilsier imidlertid at utvikling basert på ekstern løsning er beheftet med særlig stor usikkerhet knyttet til tid og kostnad. Derfor har vi ikke 14

20 kunnet ettergå estimatene for utvikling basert på eksterne løsninger for utviklingskostnadene. Krav til prosjektgjennomføring Som forutsetning og krav for et godt gjennomført prosjekt legger vi til grunn at Kartverket klarerer tydelig i forkant av prosjektet rollene som henholdsvis premissgiver, bestiller og leverandørrollen, ettersom vi forstår at Kartverket vil kunne bekle samtlige roller. Kompetanse hentet fra andre miljø enn Kartverkets må integreres i Kartverkets prosjektteam. Vi forutsetter at det utarbeides en entydig og klar kravspesifikasjon som tar opp i seg helheten i prosjektet, med andre ord elektroniske dokument og graden av elektronisk saksbehandling. Vi anser kravspesifikasjonen som en svært viktig forutsetning for et vellykket prosjekt for levering på tid og kostnad. Den bør være klart omforent før utviklingen starter og må være det styrende dokumentet gjennom prosjektperioden. Om denne forutsetningen ikke oppfylles er risikoen for kostnadsavvik og tidsavvik svært stor og med store følger. Alternativet for ny egenutvikling er i så fall mest utsatt. Vi har videre lagt til grunn at styringsmodellen og rollen til styringsgruppen er klart og entydig definert med gitt mandat, og at styringsgruppen har en sammensetning som favner fagkompetanse og ledelse på en god måte. Vi anbefaler også at det etableres en referansegruppe som konsulteres regelmessig. Gjennom våre samtaler med interessenter har det tydelig fremkommet et ønske fra disse om å bli involvert i prosessen på et så tidlig tidspunkt som mulig for å kunne tilrettelegge for egenutvikling. Dette gjelder for banker, systemleverandører for meglersystem og for systemintegratorer etc. Vi anser det sistnevnte som viktig for en raskest og best mulig implementering av løsningen og påpeker at det også har betydning for kostnadene. Vi registrerer at Kartverket for tiden planlegger for både utvikling og implementering av nye store virksomhetskritiske system og løsninger som nytt ERP system og nytt prissystem, i tillegg til at man altså vurderer nytt elektronisk tinglysingssystem. Vår erfaring er at slike parallelle prosesser vil være en stor belastning for så vel IKT-enheten, personell og ledelse i Kartverket, noe som kan øke risikoen for både kostnads- og tidssprekk. Kartverket bør nøye planlegge rekkefølgen og ressursbruken ved innføring av flere parallelle IKT-løsninger som vil ha systemmessige integrasjonskonsekvenser. Vi antar at Kartverket isolert sett kan utvikle ny e-tinglysingsløsning med tydelige definerte systemgrensesnitt basert på egne dedikerte ressurser og ressurser tilgjengeliggjort fra Norsk Eiendomsinformasjon. 3.2 FORUTSETNINGER OM LØSNINGSALTERNATIVENE Nedenfor presenteres våre forutsetninger om ressursbruk, tidsbruk og levetider for de ulike løsningsalternativene. Basert på Kartverket (2012) og våre egne vurderinger er våre forutsetninger om kostnader og tid for gjennomføring av de alternative løsningene vist i Tabell 3.1 nedenfor. 15

Brukermøte i tinglysingen 24. mars 2015. Status og veien videre

Brukermøte i tinglysingen 24. mars 2015. Status og veien videre Brukermøte i tinglysingen 24. mars 2015 Status og veien videre 1 Viktigste testperiode i eiendoms-norge Eiendoms-Norges viktigste testperiode er nå i gang, og Kartverket er et steg videre på det som skal

Detaljer

Brukermøte i e-tinglysingsprosjektet, 19. januar 2016

Brukermøte i e-tinglysingsprosjektet, 19. januar 2016 Brukermøte Kartverket, 19. januar 2016 Program for dagen 10.00 10.10 Velkommen Turid Ellingsen, direktør 10.10 10.40 Gevinstrealisering Turid Ellingsen, direktør 10.40 11.40 Status i forhold til utvikling

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Prosjektet E-tinglysing

Prosjektet E-tinglysing Prosjektet E-tinglysing Prosjektmål Prosjektet har følgende overordnede prosjektmål: Utvikle et helhetlig fagsystem for elektronisk tinglysing i fast eiendom og borettslagsandeler, slik at de vanligste

Detaljer

Systematisk usikkerhet

Systematisk usikkerhet Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Systematisk usikkerhet Basert på et utkast utarbeidet under ledelse av Dovre International AS Versjon

Detaljer

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kursdagene 2010, NTNU 6. januar, 2010 1 Hvorfor ITS? Intelligente transportsystemer (ITS) kan benyttes til å realisere

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 23.11.2015 15/153533 15/245258 Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet 01.12.2015

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: www.nhh.no 1 NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser: Fokus på tilrådninger og virkninger for langsiktige investeringer innenfor samferdsel DFØ-seminar 12. desember 2012 Kåre P. Hagen Professor em. NHH

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Elektronisk tinglysing. GeoForum, 6. desember 2016 Jan Olav Knutsen

Elektronisk tinglysing. GeoForum, 6. desember 2016 Jan Olav Knutsen Elektronisk tinglysing GeoForum, 6. desember 2016 Jan Olav Knutsen Prosjektmål Prosjektet har følgende overordnede prosjektmål:.. Fagsystemet skal utvikles i samarbeid med brukerne slik at minst: 50 %

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy.

Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy. Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy. Agresso Brukerkonferanse 08 Direktør Marianne Andreassen 22.09.2008 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering ved elektronisk tinglysing (etinglysing)

Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering ved elektronisk tinglysing (etinglysing) Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering ved elektronisk tinglysing (etinglysing) Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunnen for analysen... 2 1.2 Metode

Detaljer

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal

Detaljer

Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn

Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn BRØNNØYSUNDREGISTRENE Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn Altinn Gevinstrealisering 12/1/2009 1 Bakgrunn I forbindelse med satsingen i Altinn som en felles offentlig løsning, er Brønnøysundregistrene

Detaljer

Dokumenter som skal inngå i en melding kan opprettes og signeres uavhengig av hverandre.

Dokumenter som skal inngå i en melding kan opprettes og signeres uavhengig av hverandre. Systembeskrivelse for eksterne aktører Med milepæl 3 gir Kartverket neste innblikk i den kommende løsningen for elektronisk tinglysing. Milepæl 3 gir eksterne aktører mulighet til å få innsikt i grensesnitt

Detaljer

Enhetsregisteret Utviklingsplan 2016 Første halvår

Enhetsregisteret Utviklingsplan 2016 Første halvår Enhetsregisteret Utviklingsplan 2016 Første halvår Endringer i denne versjon Tiltaket felles løsning for «Innrapportering for frivillig sektor» er ferdig utviklet og er tatt ut av planen. Tiltaket «Løsning

Detaljer

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal

Detaljer

E-tinglysing Bits konferanse «Privat- offentlig samarbeid om digitalisering»

E-tinglysing Bits konferanse «Privat- offentlig samarbeid om digitalisering» E-tinglysing Bits konferanse «Privat- offentlig samarbeid om digitalisering» 30. september 2016 Juridisk direktør Jens Christian Leonthin Elektronisk tinglysing 2017 Dette innebærer: - nytt internt saksbehandlingssystem

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata. Møte med Difi og Vivento 10/2 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata. Møte med Difi og Vivento 10/2 2015 Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata Møte med Difi og Vivento 10/2 2015 Agenda Oslo Economics mandat Viktige deler i den samfunnsøkonomiske analysen Status i dag

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 11.1 Årlige innbetalinger 600 000 - utbetalinger til variable kostnader 350 000 - utbetalinger til betalbare faste kostnader 50 000 Årlig innbetalingsoverskudd

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 036-2016 PASIENTREISER UTEN REKVISISJON FREMTIDIG ORGANISERING ETTER INNFØRING AV NY LØSNING MINE PASIENTREISER Forslag

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen,

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Avtale med Norsk Helsenett. Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit

Avtale med Norsk Helsenett. Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit Avtale med Norsk Helsenett Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit Bakgrunn Jan 2009 Oppdragsdok.H else Midt Norge Nov 2010 Programdirektiv for teknisk gruppe April 2011 Oppstartsmøte Des 2011 Sak

Detaljer

Håndtering og sammenstilling av usikkerhet i nyttekostnadsanalyser

Håndtering og sammenstilling av usikkerhet i nyttekostnadsanalyser Sammendrag: Håndtering og sammenstilling av usikkerhet i nyttekostnadsanalyser TØI rapport 1443/2015 Forfattere: Paal Brevik Wangsness, Kenneth Løvold Rødseth og Harald Minken Oslo 2015 93 sider Usikkerhet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015

Saksframlegg. Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 38-2015 Statusrapportering prosjekt Mine pasientreiser per 30.04.15 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 22/01/15 SAK NR 08-2015 Gjennomføringsfase prosjekt Oppgjørskontroll Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR

Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR Anskaffelse av verktøy for virksomhetsstyring ved Politihøgskolen - BAR Nøkkeltall for PHS Bakgrunn prosjektet og organisering av prosjektet Nødvendige avklaringer Behovsforespørsel Anskaffelse Erfaringer

Detaljer

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid

Agenda. Mulige gevinster ved å samarbeide om løsninger. Tjenesteorientert arkitektur for UH sektoren. Kontekst for arkitekturarbeid Arkitekturarbeide ved NTNU Carl-Fredrik Sørensen og Ole Langfeldt Arkitekter NTNU IT Agenda Kontekst for arkitekturarbeid IKT i UH-sektoren DIFI Arkitekturprinsipper Arkitektur i dag Trender i tiden Arkitektur

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Nordisk statsregnskapssjefmøte Island 2011 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Ekonomistyrelsen i varje land 11.10.2011 Senter for statlig

Detaljer

automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett

automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett CyberSearchMe automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett «Få full oversikt over all informasjon om kandidaten på internett uten i det hele tatt å tenke på googling» 24 timer i døgnet 365 dager

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bakgrunn Alle Norges fylkeskommuner og Oslo kommune har gått sammen om anskaffelse av nytt skoleadministrativt system. Vigo IKS er en sammenslutning av fylkeskommunene

Detaljer

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 SAK NR 53-2016 Halvårlig risikovurdering, Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS per

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid Side 1 Senter for statlig økonomistyring Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Reidar Bruli Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/1231-3 Styrke IKT-området i DA Direktørens sakssammendrag: Det er to grunner for å styrke IKT-området i

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse Tormod Reiersen, Skattedirektoratet Per Arne Paulsen, Skattedirektoratet Anders Berset, Skattedirektoratet I 2012 gjennomførte Skatteetaten

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Arkitektur og standardisering

Arkitektur og standardisering Prosjektmandat Hovedprosjekt Arkitektur og standardisering 2016-2018 Vedtatt i rådmannsutvalget 30.10.15 (Satsningsområde 6 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

ehandlingsplan for Bergensregionen 2012 ekommunestrategi for Bergensregionen 2012 Bedre tjenester for brukerne

ehandlingsplan for Bergensregionen 2012 ekommunestrategi for Bergensregionen 2012 Bedre tjenester for brukerne ehandlingsplan for Bergensregionen 2012 ekommunestrategi for Bergensregionen 2012 Bedre for brukerne Januar R E G I O N R Å D E T B E R G E N S R E G I O N E N Innledning Bergensregionens ekommunestrategi

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser Bakgrunn Prosjekt: Metodeutvikling for nytte-kostnadsanalyser av nasjonale databaser, med utprøving på nasjonal

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger

Detaljer

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene Notat Prosjekt: Til: Kopi: Fra: Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Fylkeskommunene Prosjektledere Visma Flyt Skole Vigo IKS v/brynjulf Bøen, daglig leder Dato: 7. desember 2015 Sak: Status

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 27/10/11 SAK NR Budsjettestimat for Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 27/10/11 SAK NR Budsjettestimat for Forslag til vedtak: Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre: Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 27/10/11 SAK NR 058-2012 Budsjettestimat for 2012 Forslag til vedtak: Styret tar saken om budsjettestimat

Detaljer

Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester

Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Standarder for publisering av nettleserbaserte tjenester Standardiseringsrådsmøte #2 2015 21.05.2015 Rådets tidligere beslutning På septembermøte ønsket rådet at HTML ble gjort til anbefalt standard for

Detaljer

Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial) i annen offentlig virksomhet

Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial) i annen offentlig virksomhet Medfinansieringsordningen Vedlegg til gevinstrealiseringsplan Virksomheter underlagt Samferdselsdepartementet Kontaktperson: Departementsråd Villa Kulild Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial)

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Prosjekt E-skjema fase 3. Kundeinformasjon

Prosjekt E-skjema fase 3. Kundeinformasjon Prosjekt E-skjema fase 3 Kundeinformasjon 03.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda Bakgrunn En løsning for eksterne Gevinster Løsningen i hovedtrekk Krav og kostnader Informasjon og utrulling

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

// NOTAT. Arbeids og velferdsdirektørens innledning

// NOTAT. Arbeids og velferdsdirektørens innledning Arbeids og velferdsdirektørens innledning 2.2.15. // NOTAT Komitéleder, takk for invitasjonen til høringen. Jeg håper komitéen gjennom forrige høring, statsrådens brev av 19.12.14. og dagens høring får

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Plan for implementering av valgt budsjettløsning ved Sørlandet sykehus. Nasjonalt topplederprogram. Annlaug Øygarden Brekke

Utviklingsprosjekt: Plan for implementering av valgt budsjettløsning ved Sørlandet sykehus. Nasjonalt topplederprogram. Annlaug Øygarden Brekke Utviklingsprosjekt: Plan for implementering av valgt budsjettløsning ved Sørlandet sykehus Nasjonalt topplederprogram Annlaug Øygarden Brekke Kristiansand april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 1

Felles begrepsapparat KS 1 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 1 Versjon 1.0, datert 11.3.2008 Innhold 1. Bakgrunn, og bruk av veilederen

Detaljer

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi?

Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? Hvordan håndtere gevinster ved innføring av ny teknologi? : Prosjekt Digital Innsikt Gardermoen, 6. november 2013 Aleksander Øines, Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter

Detaljer

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt 2 400 000 Over 2,4 millioner nordmenn bruker allerede BankID daglig i nettbanken nordmenn kan bruke BankID på ditt nettsted BankID installert på ditt nettsted

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering

Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering Krav til bruk av LCC ved beslutninger om investering Irene Tanke, fagsjef Byrådsavdeling for finans Oslo en by i sterk vekst Forventet befolkningsvekst fra 650 000 innbyggere til over 800 000 innen 2030

Detaljer

Notat til AD-møtet. Saken legges frem av (navn/tittel)

Notat til AD-møtet. Saken legges frem av (navn/tittel) Notat til AD-møtet Til : AD-møtet 15.november 2010 Fra : Leder av nasjonal styringsgruppe Steinar Marthinsen Dato : 15. november 2010 Saksbehandlende RHF: Helse Sør- Type sak (Orienteringssak, Drøftingssak,

Detaljer

MARINE HARVEST NORWAY AS - AVKLARING VEDR. FORMÅLET OG DELVIS AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIKLINGSTILLATELSER

MARINE HARVEST NORWAY AS - AVKLARING VEDR. FORMÅLET OG DELVIS AVSLAG PÅ SØKNAD OM UTVIKLINGSTILLATELSER Marine Harvest Norway As Saksbehandler: Aksnes/Skjetne Postboks 4102 Sandviken Telefon: 99691466 / 48124810 Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen 5835 BERGEN Vår referanse: 16/1948 Deres referanse: Vår

Detaljer

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Kom i gang med e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Hva er e-handel Hvorfor e-handel HVA ER E-HANDEL Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal

Detaljer

Styret tar status for IKT-arbeidet for realisering av målbildene for IKT frem mot nytt østfoldsykehus til orientering.

Styret tar status for IKT-arbeidet for realisering av målbildene for IKT frem mot nytt østfoldsykehus til orientering. STYREMØTE 16. desember 2013 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 12/1242 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer ved realisering

Detaljer

Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger

Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger Harald Minken TØI Innlegg på Virkes samferdselskonferanse 20. november 2014 Disposisjon 1. Hvorfor vi bør bry oss om

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Vedrørende vedtak om nedleggelse av Ekerhovd skole

Vedrørende vedtak om nedleggelse av Ekerhovd skole Fjell kommunestyre Fjell rådhus Straume Postboks 184 5342 Straume Bergen, 17. mars 2014 Vedrørende vedtak om nedleggelse av Ekerhovd skole 1 OPPSUMMERING Den 20. juni 2013 fattet kommunestyret vedtak om

Detaljer

Systemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver

Systemer i UH-sektoren. 31. Oktober 2012 Tromsø. Alf Hansen Seniorrådgiver Systemer i UH-sektoren 31. Oktober 2012 Tromsø Alf Hansen Seniorrådgiver 1. Innledning Agenda 2. Systemer i forhold til viktige prosesser i UH-sektoren: PBO-prosessen (Plan budsjett og oppfølging) BTB

Detaljer

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Anne Guro Nøkleby, Kartverket Dagens modell for FKBforvaltning FKB-data oppdateres primært i lokale kommunale originaler (dels

Detaljer

Gjelder fra 1. januar 2010 (oppdatert 2016)

Gjelder fra 1. januar 2010 (oppdatert 2016) DFØ mål og strategi 2 Gjelder fra 1. januar 2010 (oppdatert 2016) Virksomhetsidéen tydeliggjør hvilken rolle vi spiller og hvilken arena vi opererer på. Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan skal DFØ,

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Kom i gang med e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Agenda Hva er e-handel Hvorfor e-handel HVA ER E-HANDEL Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske

Detaljer

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Agenda Anskaffelse av et felles skoleadministrativt system (SAS) Bakgrunn Forstudie Gjennomført arbeid Funn Analyserte alternativer Anbefaling Veien videre

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 19.04.2016 SAKSHANDSAMAR: Synnøve Teigelid SAKA GJELD: Pasientreiser uten rekvisisjon fremtidig organisering etter innføring av ny løsning

Detaljer