Bak denne døren: Ankesak om avgifter etter forbruk sak i Høyesterett, side 8

Transkript

1 Nr Utgitt av Ensliges Landsforbund interesseorganisasjon for enkeltmennesket Bak denne døren: Ankesak om avgifter etter forbruk sak i Høyesterett, side 8

2 Lederen har ordet: Utgiver: Ensliges Landsforbund Pb Rodeløkka, 0502 OSLO Telefon , Telefaks Besøksadresse: Dynekilgata 15 Rosenhoff, 0569 OSLO Forsidefoto: Leif Skandsen Bankgiro: Konto for kontingent: Annonser og stoff: Neste nummer av bladet er 30. november 2012 Frist for stoff: 7. november 2012 Redaktør: ELs hovedstyreleder Marie Synnes 8 Ankesak til Høyesterett Holdninger er det viktigste Redaksjonskomitè: Anna Måge, Agnes Husbyn og Elsebeth Bache Redaksjonen forbeholder seg retten til å velge hvilke bidrag som blir gjengitt. Artikler og bidrag kan bli redigert. Kopiering av stoff må kun skje etter avtale. Hvis bladet siteres må det være tydelig kildehenvisning. Design og layout: Sirius Design, Bente R. Hestholm bente.hestholm@gmail.com Trykk: Merkur-Trykk As NORDISK MILJØMERKING 241 Trykkeri Boligkonferanse 10 Litt om skalttelegging av pensjonister Respekt Alle forventer vi respekt, det er ikke alltid enslige får det. Skattefradrag for vår gruppe er noe som, blant annet, ville gi den nødvendige offentlige aksept av ensliges vanskelige økonomiske situasjon. Par har naturlig tyngde i mange sammenhenger. Enslige må ofte slite for å bli oppfattet som likeverdige. Å bli vurdert som det enkeltindividet vi alle er, blir viktigere i en tid der det er vanlig å gå inn og ut av ulik sivil stand. kravet fra Finanstilsynet med egenandelskrav på 15 % på boliglån. Enslige må derfor leve i en trang leilighet, og har ofte ikke råd til det en gang. For å nærme seg et mer rettferdig system for 1-personshushold sammenholdt med flerpersonshushold, er det nødvendig å innføre et fastledd på statlige og kommunale avgifter, som skal tilsvare en persons forbruk. Ut over dette betales det for forbruk og overskytende mengde etter måling. Likeverd/ inkludering Hvorfor forbinder så mange begrepet enslig med noe negativt/ stusslig? Likeverd, inkludering, og å bry seg om er svært viktige faktorer i samfunnet. Har vi ikke evne til å innse at ordet enslig betegner noe så legalt som sivil status? Marie Synnes Hovedstyreleder Ensliges Landsforbund Leder: Marie Synnes, Rådstugt. 1 A, 6003 ÅLESUND. Tlf: /Mob: Epost: m-synn@online.no HOVEDSTYRET Styremedlem: Ella Lien, Gydas vei 28, 0363 OSLO. Tlf: /Mob: Epost: ellalien@online.no Økonomisk rettferdighet Levekår og miljø i dagens samfunn er lagt til rette for par-samfunnet. To lommebøker åpner dørene par og familier får rabatter på reiseforsikringer og charterturer hvor er rabattene til enslige? Par med to inntekter har råd til fritidsaktiviteter mange enslige ikke kan tenke på engang. Solidaritet Det er mangel på solidaritet både på den materielle og den følelsesmessige siden som gjør seg gjeldende. Noen sier de har det så bra at de ikke bryr seg om noen tusenlapper i avgiftslette. Vi bør være klar over at for noen kan dette likevel ha betydning. Nestleder: Agnes Husbyn, Dynekilgata 15, 0569 OSLO. Tlf: /Mob: Epost: agnehus@online.no Styremedlem: Hogne Hatlegjerde, Askergata 2, 0475 OSLO. Tlf: /Mob: Epost: hognehatle@online.no Styremedlem: Embjørg Haugen, Kristoffer Uppdalsvei 25, 7024 TRONDHEIM. Tlf: /Mob: Epost: embjo@online.no Styremedlem: Anna Måge, Postboks 220, 4303 SANDNES. Tlf: / Mob: Epost: anna@maage.no Styremedlem: Kirsten Breivik, Astrids gate 49, 1706 SARPSBORG. Tlf: /Mob: Epost: kirsten.breivik@getmail.no 1. varamedlem: Wera Ebeltoft, Lykkensborgveien 29, leil. 39, 4841 ARENDAL. Tlf: varamedlem: Elly K. Stenbeck, Etterstadkroken 7 A, 0659 OSLO. Tlf: varamedlem: Oddbjørg Espeset, Sunde, 6800 FØRDE Tlf: En lommebok: En som bor alene har mye mindre å rutte med enn de som er to. Den store gruppen enslige har uforholdsmessig høye boutgifter, sammenholdt med flerpersonshushold. Selv ikke de svakeste gruppene er helt fritatt for skatt. Enslige lånesøkere får ofte ikke nok boliglån til å kjøpe leilighet, og må spare i mange år for å få kjøpt seg et eget hjem. Spesielt vanskelig er det nå med det nye Politisk vilje Det er ikke et politisk parti som legger opp til virkelig solidaritet og fordeling av godene. På spørsmålet om de ville forandre noe i politikken sin, for å hindre at enslige, til de grader, subsidierer de som bor sammen, svarte ikke partiene i den rød/ grønne regjeringen på det i det hele tatt. Større solidaritet med 1-inntektshushold ser ut til å være tabu i de fleste partiprogrammene. Marie Synnes 2 - Ensliges Landsforbund - 3/2012 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 3 Interesseorganisasjon for

3 Boligbygging et politisk ansvar Av Håkon Haugli, Arbeiderpartiets boligpolitiske talsperson Norsk boligpolitikk har vært vellykket. De fleste bor godt i Norge. Boligstandarden er høy og de fleste eier sin egen bolig. De siste årene har imidlertid boligprisene steget kraftig. Det er blitt vanskeligere for mange særlig for unge å etablere seg i egen bolig. Arbeiderpartiets stortingsgruppe er urolig over denne utviklingen. Hovedproblemet i dagens boligmarked er at det bygges for få boliger i pressområder. Prisveksten er blant annet et resultat av at etterspørselen over tid har vært større enn tilbudet. Det må være et overordnet politisk ansvar å sørge for stabilt nivå på boligforsyningen. Mens nasjonale og lokale myndigheter står ansvarlige for andre sentrale velferdsgoder arbeid, utdanning, helsetjenester, barnehager, eldreomsorg er det ingen som har et tydelig ansvar for boligforsyning. Dette er ikke holdbart. Arbeiderpartiet mener det er en sentral politisk oppgave å bidra til at det bygges nok boliger. Norge har i dag et av Europas minst regulerte boligmarkeder. Det er et paradoks at vi i et land hvor mye annet er regulert, ikke har en tydeligere politisk ansvarsplassering av det å sikre folk flest et sted å bo. Økende befolkningsvekst Det bor nå 5 millioner mennesker i Norge, og befolkningen vokser raskt. Prognosesenteret beregner behovet for nye boliger hvert år til ca De siste årene har boligbyggingen ligget langt under dette nivået. Boligknapphet i kombinasjon med et lavt rentenivå, høye lønninger og god tilgang på kreditt har gitt stort prispress i boligmarkedet. På få år er boligprisene økt betydelig. Det er ulike boligutfordringer i ulike deler av landet. Enkelte steder er boligmarkedet slik at prisen på en nybygd bolig er mindre enn byggekostnadene. Andre steder opplever folk boligknapphet og jevnt økende priser. Boligutfordringene er størst i pressområdene, særlig i Osloregionen. Men også i og rundt andre storbyer som Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen er prisveksten sterk. Husstander er forskjellige og derfor må det bygges med kvalitet både for enslige og for store familier. Det er viktig med variert bebyggelse, også i pressområdene. Særlig i de store byene er det mange husholdninger med en person og tilbudet på boligmarkedet må gjenspeile dette. Prisvekst Prisveksten vi har sett de siste årene har gitt en sterk økning i folks boligformuer, men gjør det samtidig vanskeligere for ungdom å etablere seg, særlig for de som ikke får noe økonomisk hjelp fra foreldre. Dette gjør at flere har en økonomisk ustabil bosituasjon, og kan over tid bidra til at personer med alminnelige inntekter presses ut av byområder. Vi frykter en utvikling hvor arbeidstakere innenfor samfunnskritiske områder som helse, politi, brann og skole ikke vil ha råd til å bo i akseptabel avstand fra der de skal jobbe. Bedring av infrastruktur gjør større arealer tilgjengelig for pendling. Aksen jobb-hjem er avgjørende for hvordan boligbygging vil Håkon Haugli utvikle seg. Det må legges til rette for økt boligbygging rundt kollektivknutepunktene, og boligbygging må sees i sammenheng med utvikling av transportløsninger. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok i 2011 at staten skal bidra til raskere og mer omfattende utbygging av kollektivinfrastruktur i de største byene. Selv om mange eier sin egen bolig i Norge vil flere utleieboliger avhjelpe det generelle markedet og dempe prisveksten. For mange er leid bolig en god løsning, ikke minst for ungdom og de som er i en tidlig fase av yrkeslivet. Det norske leiemarkedet er lite og preget av lite profesjonalitet. Et godt fungerende leiemarked øker mobiliteten i samfunnet. Boligsosiale virkemidler Gjennom de siste årene er det boligsosiale arbeidet styrket vesentlig. Regjeringen har forenklet og styrket bostøtten, aldri før har så mange mottatt startlån gjennom Husbanken, og det er nå mer enn kommunale utleieboliger i Norge. Den boligsosiale innsatsen må fortsette, men det er nå tid for å ta grep i den brede boligpolitikken den som angår alle. Arbeiderpartiets boligutvalg foreslår 35 tiltak for hvordan man skal få opp takten på boligbyggingen i Norge. Her er noen av forslagene. 1. ØKT BOLIGFORSYNING BYGGE FLERE BOLIGER Egen boligminister. Bedre statlig samordning. Rikspolitiske retningslinjer for tilstrekkelig boligforsyning i områder med vekstpress. Hensynet til økt boligbygging må vektes tyngre ved konflikt med andre interesser.. Lovpålagte boligplaner i kommunene. Plan for fornyelse og fortetting av eksisterende boligmasse må inngå i boligplanen. Etablere låneordninger for strategiske tomtekjøp i kommunene. 2. RASKERE OG ENKLERE REGU- LERING OG SAKSBEHANDLING Gjennomgå regelverket med siktemål å fjerne hindre for økt boligbygging. Ved endringer i Plan- og bygningsloven (PBL) og tilhørende forskrifter må det utredes hvilke konsekvenser endringen har for bygging av nye boliger. Elektronisk plan- og byggesaksbehandling. Raskere igangsetting på byggeklare tomter. 3. SENKE TERSKELEN FOR ETABLERING I EGEN BOLIG Husbankens låneramme må styrkes kraftig. Flere må få startlån. Informasjon om ordningen med startlån må nå ut til flere. Utvide Husbankens tilskuddsordninger. Gjennomføre en bred vurdering av virkemidler for å legge til rette for at unge skal få gode muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet, inklusive en vurdering av en utvidelse av BSU. 4. FLERE UTLEIEBOLIGER, UTVIKLE LEIEMARKEDET Doble antall nye studentboliger hvert år. Legge til rette for bygging og etablering av utleieboliger og ungdomsboliger i regi av boligbyggelag, stiftelser, ideelle organisasjoner og private. Samarbeid mellom Ensliges Landsforbunds BBL (ELBO) og AS Casa Eiendom Støtte etablering av en nasjonal leieboerforening gjennom offentlig støtte. Profesjonalisert leiemarked. 5. STYRKE KOMPETANSEN OM BOLIG OG I BYGGEBRANSJEN Styrke boligforskningen. Egne forskningsmidler. Fremme innovasjon, bruken av offentlige byggemodeller (BIM) og satsning på flere lærlinger gjennom skjerpede krav i anbud, innkjøp og kontrahering når offentlige myndigheter er avtalepart. Sørge for mer oppmerksomhet om Y-veien (yrkesfaglig vei til ingeniør) for å sikre økt rekruttering til byggebransjen. Det er sjelden det finnes noen quick-fix i politikken, selv om det kan være fristende å tenke sånn. Slik er det heller ikke i boligpolitikken. Noen av forslagene Arbeiderpartiets boligutvalg har kommet med kan gjennomføres raskt, annet vil ta lengre tid. Regjeringen skal legge fram en boligmelding ved årsskiftet. For Arbeiderpartiet ligger målet fast: alle skal kunne bo godt og trygt, i gode boliger, i gode bomiljøer. ELBO har inngått samarbeidsavtale med Casa Eiendom. Casa har drevet eiendomsmegling i Stor-Oslo i over 25 år. Medarbeiderne er utdannede eiendomsmeglere med lang og bred erfaring i salg av alle typer boliger. Det sikrer den beste oppfølging og service til ELBO-medlemmer. Av Ragna Nova For å gi våre medlemmer best mulig service har ELBO inngått en samarbeidsavtale med AS Casa Eiendom. Avtalen gir medlemmer rabatt på provisjon, visning eller markedspakke. I et eiendomsmarked som har forandret seg vesentlig, og der ELBO har vært en liten aktør med bare omsetning av tilknyttede boliger, har boligbyggelaget kommet til en løsning som kombinerer den særlige kompetansen knyttet til omsetning av borettslagsleiligheter med en bred markedserfaring. Omsetning av borettslagsleiligheter integreres med omsetning av boliger for øvrig. Casa Eiendom Casa ble etablert i 1985 og omsetter alle typer boliger i Oslo og Akershus. Meglerne er opptatt av kvalitet i alle ledd, og står selv på visninger. Selskapet er eiet av Gunnar M. Henriksen MNEF. Marianne Tveter MNEF er oppgjørsansvarlig i selskapet. Kontoret ligger sentralt på Adamstuen. Adressen er Ullevålsveien 107 B. Tlf Les mer om Casa og hvordan du kan kontakte firmaet, klikk: Ensliges Landsforbund - 3/2012 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 5

4 «Ordføreren», vår felles venn! Beregning av vann- og avløpsavgifter Ankesak til Høyesterett Av Agnes Husbyn (utflyttet til Oslo i 1953) Av Agnes Husbyn Jeg velger min hjemkommune, Stjørdal, der også Hegra i dag er innlemmet, til et intervju med en av landets ordførere: Johan Arnt Elverum, 74 år, bedriftsøkonom, valgt inn første gang for Sp i 1999, senere gjenvalgt, og igjen i Storkommunen Stjørdal er størst i innbyggertall i landet blant kommuner der Sp har ordføreren! Kommunale avgifter gjorde meg interessert i å stille noen spørsmål: En tabell over vann-, avløp-, renovasjons-, og feieravgifter for 2011 viser at Stjørdal kommune har kr ,- i årlig avgift og ligger i det høyere sjiktet, prismessig. Har ordføreren noe syn for at de som forbruker mindre av vann, avløp og renovasjon, skal betale mindre? Er ordningen i Stjørdal beregnet etter areal, etter et abonnementssystem, eller etter en todelt modell med fastdel og målt forbruk? - De avgiftene du referer til er vann, avløp og renovasjon. Men vi har ikke eiendomsskatt, noe som så og si alle bykommuner i landet har. Det gjelder også Nord-Trøndelag. Skatten ligger stort sett mellom kr og kr for en bolig av middels størrelse. Dette betyr at samlet ligger nok Stjørdal blant de laveste i landet skatte- og avgiftsmessig. Stjørdal har et tilbud om vannmålere til alle husholdninger. Det betyr at enslige som har lavt forbruk, kan redusere både vann- og avløpsavgiften betydelig. Ordinært beregnes avgiften etter areal på boligen. Men en kan installere vannmålere. Avgiftssystemet for vann og avløp er basert på selvkost etter et regnskap som kontrolleres av fylkesmannen. Rimelige boligtilbud Jeg mener å ha lest at kommunen har stilt rimelige tomter til disposisjon for å bygge rimeligere boliger for førstgangssøkere, både familier og aleneboende. Dette er i så fall et foregangseksempel og vel verd å høre mer om? Hvor stort omfang, og hvor sentralt i kommunen? Kostnad per m 2? - Stjørdal har i særlig grad lagt til rette for rimelige tilbud til ungdom. Det bygges nå ut et prosjekt på Geving på 17 boliger. Tilsammen er det nok bygd ca. 50 boliger over en del år. De er bygd delvis i sentrum og delvis i bygdesentra våre. Tomtekostnaden på det siste prosjektet er under kr ,- for en tomt på ca. 400 m 2. Disse boligene som er på ca. 120 m 2 boligareal koster i underkant av 2 mill. kr. Boliger for eldre «De eldres boligspareklubb»? Litt om virkingen av denne ordningen? Tomtemuligheter? - «De Eldres Boligspareklubb» i Stjørdal har bygd en del boliger. Dette er relativt billige boliger med gunstig finansiering. Kommunen prøver å legge til rette med tomter. Ellers har kommunen de siste årene tatt opp betydelige såkalte Startlån i Husbanken til videre utlån til boligbygging. For 2012 er beløpet på hele 60 mill. kr. Disse lånene vil også enslige kunne dra nytte av. Sluttspørsmål Hva ved Senterpartiets politikk mener Ordføreren at enslige i kommunen og landet Ordfører Johan Arnt Elverum (Sp), Stjørdal kommune. for øvrig, skal feste lit til? (Ingen grupper heller ikke enslige går med skylapper og omfavner våre egne interesser. Vi ser på helheten i samfunnet og ønsker å bli inkludert bedre.) - Jeg mener at enslige så vel som alle andre kan feste lit til Senterpartiets politikk generelt. Så ser Senterpartiet at enslige kan komme urettmessig ut i forhold til familier særlig når det gjelder avgifter, skattespørsmål, prioritering av kommunale tilbud osv. Det er spørsmål også Senterpartiet arbeider med, uten at jeg kan gå i detalj på det nå. Personlig kommentar Ordfører Johan Arnt Elverum er en likandes kar, lett å nå fram til og lett å kommunisere med. Det er derfor ikke uventet at hans kandidatur som ordfører har veid sterkt ved valgsamarbeid de siste årene. Fakta, opplysende statistikk Under lenka Befolkningsstatistikk/Familier og husholdninger det oppgitt for Stjørdal kommune per : Totalt privathusholdninger, hvorav 32,9 % eller 2974, er 1-personshusholdninger. Det kan nevnes at % andelen 1-personshusholdninger er 36,0 for Steinkjer, 35,2 for Levanger og 27,3 for Malvik. Den er 34,7 for Nord-Trøndelag, 40,8 for Sør Trøndelag og 39,7 som landsgjennomsnitt. Egil Astad i Sandnes kommune har vunnet frem i Høyesterett med avvist ankesak overfor sin kommune. Saken gjelder beregning av fastledd på vann/avløp beregnet etter areal i stedet for etter målt forbruk. Saken kommer opp i Høyesterett i løpet av høsten. Partshjelp fra EL EL s hovedstyre vedtok å gå inn med en støtteerklæring til saken for å få belyst bedre om fastledd på avgifter følger forskriftene fra vann- og kloakkavgiftsloven. EL søkte derfor hjelp hos advokat Torstein Burkeland for å få belyst saken gjennom et prosess-skriv. Slik medvirkning kalles «Partshjelp», og EL avgjør selv den økonomiske rammen for organisasjonens del. Nedenfor er hentet redigerte utdrag fra advokat Burkelands skriv av 4. juni 2012: «Problemstillingen i saken er om Sandnes kommune har hjemmel for å beregne den faste delen av det årlige vann- og avløpsgebyret ved å legge bruksarealet til den ankende parts bolig til grunn for Fakta Forskjellen på betaling etter areal og målt forbruk i Stjørdal: (kommunen kun brukt som eksempel på ordinær praksis). Tabellen viser avgifter (vann/avløp) beregnet etter areal. Vann og avløp årsavgifter Vedtatt i kommunestyret sak 95/11 med ikrafttredelse fra Boliger uten vannmåler: Pr. hytte, leilighet over 75 m 2 Vann Kloakk Fastavgift 420,00 425,00 Forbruksavgift 2 100, ,50 Sum 2 520, ,50 Totalavgift på bolig over 75 m 2 uten måler, blir kr ,- (inkl. 25 % mva). Dette beskriver vann/avløpsavgift for person som bor alene i et hus med f.eks. to etasjer. beregningen. En slik beregning følger utvilsomt av kommunens egen forskrift. Spørsmålet er imidlertid om vass- og kloakksavgiftsloven 3 jfr. 2 med tilhørende forskrifts 16-4 medfører at en slik bestemmelse ikke er tillatt. Etter den alminnelige forståelse av ordlyden i forskriftens 16-4 er det slik denne side ser det, ikke anledning til å fastsette at den faste delen av årsgebyret på denne måten. At den variable delen av årsgebyret kan stipuleres ut i fra boligens størrelse følger slik denne side ser det av forskriftens 16-4 første ledd 3. pkt. 3. Nevnte ordlyd menes imidlertid ikke å skulle tolkes dithen at den faste delen også kan variere ut i fra størrelsen på boligen. - Det fører for langt å referere hele innholdet i den juridiske uttalelsen, vi tar med noen få utdrag til i direkte sitater: «At husstander med ett eller få medlemmer normalt har lavere vannforbruk enn husstander med flere medlemmer, er klart. Ofte kan avviket i faktisk vannforbruk være betydelig. Som eksempel Legg inn vannmåler! kan nevnes en aleneboende pensjonist sammenholdt med en stor barnefamilie. Størrelsen på boligen i antall kvadratmeter kan imidlertid ofte være lik eller tilsvarende. Ikke sjelden har boligen til den aleneboende tidligere tjent som familiebolig. Ved en fastdel av årsgebyret beregnet etter bruksarealet på boligen, vil dette medføre at aleneboende og husstander med få medlemmer betaler mer for faktisk forbruk enn større husstander. En slik konsekvens menes å stride mot formålet bak bestemmelsene. Det vil også kunne gi svært urimelig utslag.» Så langt sitatene fra adv. Burkelands skriv. Egil Astad i Sandnes har gjennom en årrekke gått inn for å belyse at regelverket for vann- og avløpsavgifter beregnes urimelig i forhold til faktisk forbruk. Han har alltid oppdatert EL med synspunkter på dette. Det er imidlertid første gang at saken blir prøvd som ankesak i Høyesterett. Det står igjen å se om resultatet av dommen kan virke rettferdig for en gangs skyld når det gjelder å fjerne «merutgifter for aleneboende»! Med vannmåler, vil 1 person som vanligvis bruker ca. 50 m 3 /årlig, måtte betale: 50 * (8, ,00) = kr 21,40 pr m 3 = kr 1.070,00 + fast kr kr. 425,- = kr 1.915,- Årlig spart kr ,- ved å kreve vann/kloakk-avgift etter måling Dette er en modell og et regelverk som svært mange kommuner bruker. Det er ikke mening skapt i at det skal gå an! Alle som bor alene, bør legge inn godkjent vannmåler v/rørlegger. Da vil de tjene inn vannmåleren i løpet av et års tid? Bygget på innhentet utregning ved hjelp av Egil Astad, Sandnes. OBS! Gjennom denne sammenligningen går EL videre med saken! 6 - Ensliges Landsforbund - 3/2012 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 7

5 Generalsekretæren har ordet: Dyrt å bo alene? Fremskrittspartiet med EL-initiativ Møte med Stortingskomitéen for FrP At det hver måned er dyrere å møte alle utgifter i en husholdning med kun én inntekt, er vel noe alle kan være enige i. Men når Ensliges Landsforbund gjør politikere og andre oppmerksom på at det er et skrikende behov for rettferdighet og fordeling, blir alt straks mye vanskeligere. På Statens institutt for forbruksforsknings (SIFOs) hjemmeside finnes et referansebudsjett. Budsjettet blir oppdatert hvert år. Det viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Det oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte. SIFOs referansebudsjett SIFOs Referansebudsjett er et eksempel og viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning. Budsjettet omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler o.l. og utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l. Kriterier og forutsetninger Referansebudsjettet skal i hovedsak dekke: daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter et vareutvalg knyttet til vanlige funksjoner i et hushold innkjøp av alle varer over disk. Budsjettet bygger ikke på utstrakt bruk av tilbud og salgsvarer. Referansebudsjettet omfatter ikke utgifter til: bolig, strøm og andre boutgifter tobakk og alkohol helsetjenester kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser feriereiser feiring av begivenheter, gaver uteliv Jeg har sett på utgiftene per måned for noen aldersgrupper, som i hovedsak er utgifter til mat og klær. Det er litt forskjell på mann og kvinne samt aldersgruppe, se tabell. I tillegg kommer de løpende utgiftene til bolig, strøm, kommunale avgifter, TV-lisens, telefon, avis og forsikring. Parhushold Enehushold Kvinne år kr Kvinne + 66 år kr Mann år kr Mann + 66 år kr Kvinne og mann år kr kr Kvinne og mann + 66 år kr kr Kvinne Mann Gjennomsnitt år kr kr kr år kr kr kr Utgifter for aleneboende Med et forsiktig utgangspunkt i utgiftsnivået i det sentrale Østlandsområdet, har vi beregnet oss frem til at disse tilleggsutgiftene til sammen utgjør kr ,- pr. måned. Når vi legger de to nevnte beløp sammen, kommer vi frem til samlede utgifter på ca. kr pr. måned. Dette er hva en aleneboende må dekke med sin inntekt. Elsebeth Bache, generalsekretær i EL. Utgifter parhushold For en husholdning bestående av to personer, vil situasjonen straks bli en annen. Gjennomsnittlige utgifter til mat og klær for parhushold er kr pr. måned. Hvis vi legger til boutgiftene på kr pr. måned, får vi en samlet utgift på kr pr. måned. Pr. person utgjør dette kr pr. måned. Sammenligning Mens den aleneboendes drifts- og boutgifter utgjør kr pr. måned, utgjør kostnadene til en person i parhusholdningen kr pr. måned. I eksempelet er det tatt utgangspunkt i samme bolig og levestandard. Utgiftene blir altså kr høyere for den som bor alene, sammenlignet med hver av partene i to-inntektshusholdning! Kompensasjon I vårt samfunn, med gigantoverføringer til barnefamiliene, stilles det straks spørsmål når vi, på vegne av landets ca voksne aleneboende, ber om kompensasjon for aleneboendes økonomiske merbelastning på så godt som alle områder i samfunnet. I tillegg til det som er nevnt ovenfor, kan vi som stikkord nevne for eksempel enkeltromstillegg på hoteller både innenlands og utenlandsturer skjevhetene er totalt sett enda større enn ovenstående eksempel viser. Fra politisk hold møter vi, med et par hederlige unntak, krav om at forslag om kompensasjoner/særordninger som vi fremsetter, må vurderes, diskuteres og behovsprøves i minste detalj. Hittil har man for det meste Johnny Dolve, leder av Kragerø FrP, skrev til Ensliges Landsforbund i mars Han etterlyser konstruktive politiske forslag vedr. enslige i samtlige partiprogrammer. Som enslig selv, føler han på kroppen hvordan situasjonen slår ut på skatteseddelen. Han mener at uretten skinner gjennom over hele feltet som gjelder økonomi. Derfor tar han initiativ til å få utformet en enkel og folkelig politikk på området. heller ikke vært villig til å la byråkratiet utrede relevante ordninger Det er så vanskelig å finne plass for den aleneboende i offentlige budsjetter, er kommentaren. Fullt så vanskelig var det tydeligvis ikke da det såkalte barnehave-forliket var en realitet. Da en journalist spurte kulturministeren om hvor pengene skulle tas fra, svarte hun opprømt at det burde ikke være noe problem, det skulle man nok alltids skaffe penger til. Rettferdighet for alle Er det noe rart at Ensliges Landsforbund, som er en interesseorganisasjon for enkeltmennesket, og som arbeider for å bedre aleneboendes kår, etter hvert begynner å lure på hva det er som driver våre politikere til nærmest systematisk å neglisjere denne gruppen. Det snakkes ofte om rettferdighet og likhet for alle, men i praksis skjer det ingen ting, i alle fall ikke for gruppen aleneboende! Dersom man er redd for at noen skal misbruke en slik ordning, så straff ikke det Dette førte til at EL den fikk invitasjon til å møte et utvalg av stortingsgruppen i FrP. Ledelsen i EL ved Marie Synnes og Agnes Husbyn møtte Solveig Horne, stortingsrepresentant og medlem av Familie- og kulturkomitéen, og Thomas Jacobsson, politisk rådgiver for FrP, Familie- og kultur. Videre, Kristian Norheim, fylkesleder i Telemark FrP og daglig leder av FrPs internasjonale sekretariat på Stortinget, han var mannen som hadde innkalt til møtet, men fikk selv forfall. EL prioriterte å belyse boligpolitikken per i dag med alle nye myndighetskrav og problemer som disse medfører. Når det gjelder boligøkonomi, betyr avgiftssystemene med like fastledd, så vidt mye for aleneboende, at det forverrer situasjonen. Skattesystemet, med blant annet formuesfradrag, ble tatt opp spesielt. FrP-representantene stusset over at formuesbeskatningen ikke er knyttet til verdien av like eiendommer, men er fradragsberettiget etter antall personer som står som eiere av boligen (individbeskattet) og med dobbelt fradrag for to. Dette merket de seg som spesielt nok til å ta opp med sitt eget parti! Videre ville de ta kontakt med Per Sandberg, leder av FrPs programkomité vedr. ELs brev til politiske partier av mars store og ærlige flertall med ikke å etablere den. Det oppdages fra tid til annen misbruk av ulike tilskudd og overføringer det viktige er da at det blir reagert så det svir. Vi ser det som en selvfølge at et skattefradrag som kompensasjon for merutgiftene ved å bo alene, omfattes av en fornuftig inntektsbegrensning. Når vi så gang på gang opp gjennom årene fra politisk hold har fått høre at kompensasjonstiltak for enslige blir så alt for dyrt, synes vi det rent fordelingsmessig er underlig at de samme politikere finner det nødvendig for samfunnet å utbetale for eksempel barnetrygd og kontantstøtte til millionærer! Nå er det på tide at vi blir hørt og forstått, og gledelig er det at flere partier gir uttrykk for at de vil arbeide aktivt for å rette opp skjevhetene Vi snakker faktisk om en ren økonomisk diskriminering av enslige/aleneboende i dagens Norge. Men løfter er vel og bra, men de gir ikke Vi minnet også om at leder Siv Jensen som enslig selv burde oppfordres til å omtale aleneboendes situasjon i fjernsyn/media i tiden fremover. Fra vår organisasjons side hadde møtet i Stortinget nå, til hensikt å vekke engasjement for ELs saker i program og profilering (v/frp) foran stortingsvalget Konklusjon Vi følte lydhørhet og interesse for våre argumenter, og vilje til å følge opp! Med den bakgrunn gikk vi optimistisk ut fra møtet med representanter i FrPs stortingsgruppe! Oslo, Ensliges Landsforbund Marie Synnes /s/ leder mer å leve av dersom de ikke blir fulgt opp i praksis! Tone Mellum vår medarbeider gjennom 8 år, søker nye utfordringer. Tones siste arbeidsdag hos oss var den 31. august Vi ønsker henne lykke til i den nye jobben. EL,EL Oslo og ELBO 8 - Ensliges Landsforbund - 2/2012 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 9

6 Litt om skattlegging av pensjonsinntekter Av Øystein Frogner, styremedlem i LRE Skatt for enkeltpersoner bør uttrykkes i tall, ikke i forklaringer. For det enkelte menneske er det naturlig å tenke i kronebeløp. Finansdepartementet og politikere tenker i milliarder kroner. Derfor bærer det ofte galt av sted hvis den enkelte skatteyter prøver å finne ut av hvordan nye skattelover og regler vil påvirke ens egen økonomiske situasjon, hvis man legger politikernes utsagn til grunn. I 2010 fikk vi en Pensjonsreform, og en Skattereform for pensjonsinntekter. Den skattemessige virkningen for en rekke enkeltmennesker har vist seg å være til dels svært annerledes enn det man kunne få inntrykk av ved å lese det som ble publisert fra regjeringen, og som var underlag for disse reformene. Inntektsgrupper av pensjonister Eksempelvis presenterte regjeringen (dvs. finansministeren) en oversikt som viste hvilke inntektsgrupper av pensjonister som ville få skatteøkninger og hvilke som ville få skattelette. Når man går dette utsagn nærmere etter i sømmene, så viser det seg at skatteøkningen for pensjoner over kroner er dobbelt så høye som det Finansdepartementet ga inntrykk av. For den som har lavere pensjoner kombinert med at man har gjeldsrenter, kan situasjonen bli virkelig ille. På Skatteetatens sider på internett ligger det enkle beregningsprogrammer for skatt. Det er bare å logge seg på, f.eks. kalle seg selv NN, oppgi et fødselsår og pensjonsinntekt. Systemet regner da raskt ut hvor stor skatten blir. Her er en tabell som viser hvordan skatten har utviklet seg for en singel alderspensjonist fra 2010 til Alle beløp er i 1000 kroner. Det er forutsatt null i andre inntekter, null formue og ingen gjeldsrenter. Systemet tillater imidlertid at man taster inn tall for dette dersom man ønsker et mere nyansert bilde for seg selv. Spesielt viktig er det for den som har en pensjon under kroner og som har gjeldsrenter. Taster man inn gjeldsrentene får man nemlig et helt annerledes og svært ugunstig bilde av utviklingen. Eksempelvis vil en singel person med kroner i pensjon i stedet for å få en skattelette på ca kroner få en skatteøkning på ca kroner, hvis man da ikke er så heldig å få en «overgangsløsning» med en varighet på tre år. Her må den enkelte være obs og ta initiativ! NB! Det sier seg selv at dette er spesielt ugunstig for en pensjonist som har måttet skaffe seg gjeld for å flytte inn i ny bolig. Årsaken til denne utvikling skyldes at den såkalte regel om skattebegrensning for folk med lav skatteevne er fjernet for vanlige alderspensjonister. Pensjon Skatt ,9 41,4 58,7 74,2 89,7 105,2 124,6 Skatt ,8 37,0 56,4 75,7 95,0 114,4 136,3 Endring -2,1-4,4-2,3 +1,5 +5,3 +9,2 +11,7 «Mot normalt» Politikere flest liker ikke den form for oppstillinger som er vist ovenfor. De vil heller ha et «helhetsbilde», med mange forskjellige faktorer: Uføretrygd, AFPprivat, AFP-offentlig, overgang fra uføretrygd til alderspensjon, formue, lønnsinntekter, finansielle inntekter, sivilstand. Av hele denne grøten skapes en slags gjennomsnittspensjonist eller normalpensjonist, som ikke eksisterer i virkelighetens verden. Vi blir alle «mot normalt». Basert på denne form for tenkning kan politiske partier f.eks. si at «med vårt opplegg ville ingen inntektsgrupper av pensjonister fått skatteøkning». Og det er muligens riktig, rent statistisk sett. Problemet er bare at innenfor hver gruppe finnes det mange som vil få skatteøkning, og mange som vil få skattelette. Dette er ujevnt fordelt. Inntektsgruppen i milliarder kroner går i null, men hva hjelper det for den enkelte som får skatteøkning i kroner? Øystein Frogner Helst vil regjering og stortingspolitikere unngå å diskutere skatt av pensjonsinn- tekter. Kort sagt så er kreativiteten stor i våre politiske partier når det gjelder å utrykke seg på makro-nivå (i milliarder kroner), og gi skinn av at dette også gjelder på mikro-nivå, i kroner for det enkelte individ. Pass derfor godt på ikke å la deg lure av begrepet inntektsgrupper, og tro at det som gjelder for gruppen også gjelder for deg, selv om du statistisk sett tilhører denne gruppen. Ting man kan finne ut av selv Bruk en eller annen skattekalkulator på nettet, gjerne skatteetatens eget program. Tast inn dataene og se virkningen. Dette går stort sett greit hvis du har enkle inntektsforhold: vanlig alderspensjon, AFP, lønn, formue, finansielle inntekter og utgifter. Har du uføretrygd kombinert med overgang til alderstrygd, kan det bli mere komplisert. Er du heldig kan du få råd og veiledning på ditt lokale likningskontor, Vi er Ensliges Landsforbunds hovedbankforbindelse og skreddersyr løsninger for hver enkelt kunde. Ta kontakt med Anne eller Knut for gratis rådgivning og gode tilbud på sparing, lån, forsikring og pensjonsplanlegging. Tlf men ikke regn med at kunnskapsnivået om alle våre lover og regler er spesielt høyt her. Det er forståelig. Selv folk som har jobbet med pensjoner i årevis har problemer, og kaller hele reformen for et stort stykke uoversiktlig lappeteppe. Dette lappeteppet må vi nok leve med noen år fremover, men som påpekt ovenfor: Hvis ikke din inntektssituasjon er av det kompliserte slaget, går det stort Pensjonister og enslige våkn opp! Vi har hverken forhandlingsrett eller streikerett! Men vi har stemmerett, og vi vil bli hørt!! Er dere klar over hvordan vi behandles av våre regjerende politikere? Dere merker det på skatteseddelen og på avgiftene for strøm og vann. Urettferdighet er prinsippet vi behandles etter det finner vi oss ikke lenger i! Dessverre er det ikke lett for oss vanlige mennesker å forstå hvorfor dette faller så galt ut. Det vil vi nå gjøre noe med. Landsforeningen Rettferdighet for de Eldre inviterer til orienteringsmøte om Pensjons- og skattereformen samtidig som Ensliges Landsforbund vil fremlegge sine krav til en riktigere bolig- og avgiftspolitikk. Anne Skjærdalen Autorisert finansiell rådgiver a.skjaerdalen@totenbanken.no sett greit å finne ut av hva Skattereformen innebærer for deg. Men tro aldri at du kan basere deg på generelle politiske utsagn som underlag for å anslå din egen skatteutvikling. Et tankekors I forbindelse med introduksjon av Pensjonsreformen uttalte regjeringen bl.a. at den var laget med tanke på å gi trauste arbeidende mennesker, «livets slitere», Møt opp og la oss vise dem at vi er mange som nå krever vår rett til rettferdig behandling og til å bli hørt! Husk det er valg i Gratis adgang. Velkommen! Knut Eskild Autorisert finansiell rådgiver k.eskild@totenbanken.no Møtet finner sted: Maritim Hotell, Storgt. 17 i Tønsberg Dato og tidspunkt: Tirsdag 18. september, kl Arr: Landsforeningen Rettferdighet for de Eldre og Ensliges Landsforbund. bedre pensjonsvilkår. Svært mange av dagens pensjonister som har gode pensjoner (over kroner) har nettopp vært «livets slitere». Derfor er det et paradoks at det er disse som nå får store skatteøkninger av sin opptjente pensjon. Kanskje regjeringen tror at hvis du har en god pensjon, så er du heller ikke en «livets sliter». Regjeringen har i så fall mange oppfatninger om virkeligheten som ikke stemmer med virkeligheten Ensliges Landsforbund - 2/2012 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 11

7 Elsertifikater en støtteordning for fornybar strøm Fra 1. januar 2012 betaler norske strømkunder for elsertifikater over strømregningen. Pengene skal stimulere til økte investeringer i produksjon av fornybar strøm. Av Arne Søiland, senior kommunikasjonsrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat Verden trenger mer strøm produsert fra fornybare energikilder som ikke fører til klimautslipp. I Norge produseres riktignok det aller meste av strømmen fra vann, og nå etter hvert også vind, som begge deler er fornybare energikilder. Slik er det ikke i resten av verden, der mye av strømmen kommer fra fossilt brensel som olje, gass og kull. Også i Norge kan fornybar strøm erstatte fossilt brensel som fører til CO2-utslipp, for eksempel ved at flere av oss kjører elektriske biler. Mer fornybar strøm kan også gi Norge en enda bedre og mer stabil kraftforsyning, og legge forholdene til rette for økt verdiskapning rundt omkring i landet. Mange europeiske land bygger ut vindkraft. Norsk vannkraft kan gi stabil strømforsyning når det ikke blåser. Ikke engang i vannkraftlandet Norge er all strømmen fornybar. I perioder med lite nedbør må vi importere strøm fra utlandet. Inngår i strømprisen For å stimulere til økt produksjon av fornybar strøm, vedtok Stortinget sommeren 2011 Lov om elsertifikater. Denne loven gjør at kraftprodusenter som investerer i fornybar energi, kan få såkalte elsertifikater. Elsertifikatene kan selges, og de gjør det derfor mer lønnsomt å investere i produksjonen av fornybar strøm. Når lønnsomheten øker, Arne Søiland. Foto: HILDE HARKET vil flere investere i produksjon av fornybar strøm. På denne måten bidrar elsertifikatene til at målet om mer fornybar strøm kan nås. For at kraftprodusentene skal få den økte inntekten som skal føre til økte investeringer, må noen kjøpe elsertifikatene. Elsertifikatloven pålegger derfor kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Vanlige husholdnings- og bedriftskunder skal ikke selv kjøpe elsertifikater. Hvor mye må jeg betale? Dine elsertifikatkostnader bestemmes av hvor mye strøm du bruker, og hvordan prisen på elsertifikater utvikler seg. Elsertifikatene omsettes på et åpent marked der tilbud og etterspørsel bestemmer prisen. Sverige har hatt elsertifikater siden 2003, og Norge og Sverige utgjør ett felles elsertifikatmarked. Basert på elsertifikatprisen i Sverige de siste årene, kan du forvente at elsertifikatene vil øke strømutgiftene dine med omtrent 0,75 øre per kwh i år. Strømforbruket finner du i strømregningen fra din kraftleverandør, eller i regningen fra ditt nettselskap. Bruker du kwh i året, som er typisk for en stor leilighet/lite hus, vil elsertifikatene føre til at du får ekstrakostnad på 150 kroner (inkl mva) i 2012 forutsatt en elsertifikatpris tilsvarende det vi har sett i Sverige de siste årene. Elsertifikatkostnadene vil stige fram mot 2020, for deretter å avta til ordningen avvikles i Hvor mye den årlige elsertifikatkostnaden blir for strømkundene, avhenger av hvordan prisen på elsertifikatene utvikler seg. NVE forvalter ordningen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) godkjenner kraftverkene som kan få elsertifikater, og påser at kraftleverandørene kjøper elsertifikater som pålagt. NVE passer også på at elsertifikatkostnaden ikke legges på strømregningen som en ekstrakostnad i tillegg til strømprisen, men inngår i prisen kundene får oppgitt. Nå bidrar du til mer fornybar strøm! Vil du vite mer? Du finner mer informasjon om elsertifikatordningen på Der finner du også en kalkulator som gjør det enkelt å beregne elsertifikatkostnaden din. Du kan få tilsendt en brosjyre om elsertifikatordningen ved å ringe til NVEs biblioteket på telefon , eller sende e-post til biblioteket@nve.no. Ta kontakt med din kraftleverandør hvis du har spørsmål om strømregningen. Norge er fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som gjør det mer lønnsomt å investere i ny produksjon av strøm fra fornybare energikilder. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke produksjonen av strøm fra fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Mer fornybar strøm bedrer forsyningssikkerheten og gjør at klimautslippene over tid kan reduseres. Det er strømkundene som betaler for ordningen. En liten del av strømregningen er nå øremerket ny produksjon av fornybar strøm. Lite på hver, mye til sammen. Informasjonsmøte, Pengene som kommer inn gjennom elsertifikatordningen bidrar blant annet til at det bygges flere småkraftverk som gjør at vi kan produsere enda mer fornybar strøm i Norge. Foto: NVE Vi som er vanlige strømkunder trenger altså ikke å forholde oss til elsertifikatene. Kraftleverandørene er pålagt å legge elsertifikatkostnaden inn i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter. Det betyr at når du sjekker strømprisen hos din kraftleverandør, ligger elsertifikatkostnaden innbakt i prisen du får opplyst. Et lite kraftverk. Foto: NVE tirsdag 23. oktober kl Sted: Grefsenveien 28, Oslo. Møte med politikere og media. Gratis adgang. Velkommen. Samarbeid mellom Landsforeningen for Rettferdighet for de Eldre og Ensliges Landsforbund Ensliges Landsforbund - 3/2012 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 13

8 hva skjer i ditt lokalmiljø? hva skjer i ditt loka Sommertur til Løiten den 9. juni 2012 Av Ella Lien Den 9. juni var det tid for den årlige sommerturen til avdeling Oslo, og Løiten Lysstøperi var målet. I år samarbeidet vi med Eldreuniversitetet på Sandaker. Avdeling Oslo Leder: Hogne Hatlegjerde, tlf / hognehatle@online.no Alle møtene holdes i Grefsenveien 28, hvis ikke annet er nevnt. Kl møtte 34 reiselystne opp ved Sandaker senter. Her ventet Knut Mælum med buss. Trivelig kar med sans for underholdning og koselige fortellinger. Alle møtte med godt humør og store forventninger, og jeg, Ella Lien, var reiseleder. Da alle var kommet, gikk turen mot Hedemarken og med Løten som mål. Flatbygdene viste seg fra sin beste side, grønt og frodig. Vi hadde sol med enkelte regnbyger, ekte norsk sommervær. Vi var fremme kl Tid for en kaffekopp. Deretter måtte vi se hva lysstøperiet hadde å tilby på av lys, tilbehør og borddekorasjoner. Vi besøkte Brænderigaten med spennende butikker med klær, sjokolade og alt i dekorative såper og tilbehør til badet. Bare dette kan være verdt et heldagsbesøk. Noen syntes nok at tiden ble for kort, men da frister det vel med et nytt besøk. Kl hadde vi bestilt En Akevisitt. Det var en vandring gjennom Løiten Brænderis historie. Det er i de gamle lokalene til Løiten Brænderi at vi finner Løiten Lysstøperi. En del av det gamle brenneriet er bevart som museum. Det var Gotmar Rustad som tok oss med på vandringen, fra brenneriet startet i 1855 til det ble nedlagt i Løiten Brenneri Det ble ingen tørr og kjedelig museumsvandring, men en spennende og festlig tur gjennom det gamle brenneriet. Alle ble involvert selv om det var trangt og kronglete. De fleste vil nok huske veien fra potet til ferdig Løiten Linjeaquavit. Det er fremdeles potetmottak der, men akevitten lages ikke på Løten lenger. Selv om navnet og logoen er beholdt. Deretter var det tid for middag på Myklegard veiservise kjøttkaker og bringebærmusse. Kl var vi mette og fornøyde. Vi satte oss i bussen, og turen hjem til Oslo. Ved Sandaker senteret tok vi farvel etter en hyggelig og minnerik dag. PROGRAM HØSTEN 2012 Det tas forbehold om endringer i programmet. SEPTEMBER Strikkekafé, onsdag 12. september kl Ta gjerne med deg et håndarbeid. Salg av kaffe og kake. Ansvarlig: Ranveig Fridtstein Olsen, tlf Lørdagskafé, lørdag 15. september, kl Kafeteria. Du får kjøpt trøndersodd, kaffe og kake. Vi besøker Botanisk hage (Tøyenparken), tirsdag 18. september kl Program: Høst i botanisk hage. Vandring eller besøk i de naturhistoriske museer. Været avgjør. Fremmøte ved inngangen i Monrads gate inngangen mot Munch museet. Kafebesøk. Ingen påmelding. Ansvarlig: Irene Oseth tlf Temakveld, onsdag 19. september, kl Program: Krakow Lysbildekåseri v/kåre Norman Eriksen. Pris kr. 50,-/70,-. Formiddagstreff, mandag 24. september, kl Program: Kulturbyen Berlin. Lorents Hermansen vil fortelle om og vise bilder fra Berlin, en av Europas mest interessante hovedsteder. Pris kr. 50,-/70,-. Oslo - Akershus festning Trekning søndag kl Salg av «juleting» og julegaver. Basar. Kafeteria. Lutefisk eller annen julemat, tirsdag 6. november kl Sted: Stortorvets Gjæstgiveri i 2. etasje, inngang fra Grubbegata. Hver enkelt betaler for det de spiser og drikker. Garderobeplikt, kr. 20,-. Ha med kontanter. Bindende påmelding til sekretariatet snarest og senest innen 1. november. Ansvarlig: Hogne Hatlegjerde. Vi besøker Stenersenmuseet, Munkedamsveien 15 (like ved Konserthuset), tirsdag 20. november kl Kafébesøk. Ingen påmelding. Ansvarlig: Irene Oseth tlf Formiddagstreff, mandag 26. november, kl Enklere liv produktpresentasjon med salg. Kjøp julegaver til familien og venner. Pris kr. 50,-/70,-. Gratis vurdering for EL-medlemmer. SAMARBEID CASA EIENDOM - ELBO Skal du selge bolig? Avtalen gir ELBOs medlemmer rabatt på provisjon, visning eller markedspakke. Kontakt Gunnar M. Henriksen for mer info. OKTOBER Debatt & lyrikk, mandag 1. oktober, kl Denne dagen fokuserer vi på Inger Hagerup. Pris kr 50,-. Lørdagskafé, lørdag 13. oktober, kl Du får kjøpt hjemmelaget kjøttsuppe i tillegg til kaffe og kake. Allsang i Grefsenveien, søndag 21. oktober, kl Program v/ranveig Fridtstein Olsen og Agnes Husbyn. Pris kr. 50,-/70,-. Informasjonsmøte, tirsdag 23. oktober kl Møte med politikere og media. Samarbeid med Landsforeningen Rettferdighet for de Eldre og Ensliges Landsforbund. Gratis adgang. Strikkekafé, onsdag 24. oktober, kl Denne dagen får vi besøk av redaktør og kvinne bak bøkene Norsk Strikk og Norsk Småstrikk Karen Marie Vinje. Hun vil fortelle om strikking fra mer enn 1000 år tilbake i tid. Ta gjerne med ditt eget håndarbeid. Salg av kaffe og kaker. Ansvarlig: Ranveig Fridtstein Olsen, tlf Formiddagstreff, mandag 29. oktober, kl Program: Bryggelangs fra Østbanen til Aker brygge. Lysbildekåseri v/kåre Norman Eriksen. Pris kr. 50,-/70,-. DESEMBER Adventstreff, søndag 2. desember, kl Sang v/ranveig Fridtstein Olsen og Terje Thorp m/akk. av Knut Myhre og opplesning v/einar Korslund. Servering. Pris kr. 100,-/125,-. Ansvarlig: Hogne Hatlegjerde tlf Bindende påmelding til sekretariatet snarest og senest innen 28. november. Julelunsj med stort koldtbord, lørdag 8. desember, kl Koldtbord inkl. 1 glass øl eller mineralvann, kaffe og kake. Pris kr. 250,-/275,-. Utlodning. Bindende påmelding til sekretariatet snarest og senest innen 30. november. Debatt & lyrikk, mandag 17. desember, kl Ønskediktet ta med et dikt og les det selv, eller la en annen lese det. Pris kr. 50,-. JANUAR 2013 Juletrefest, søndag 6. januar kl Terje Thorp og Agnes Husbyn leder gangen rundt juletreet. Servering. Pris kr. 50,-/70,-. Se også eller kontakt avdelingen. Debatt & lyrikk, mandag 5. november, kl Denne dagen fokuserer vi Avdeling Oslo har meldt seg inn i frivillighetsregisteret. Henvend deg til leder på Stein Mehren. Pris kr. 50,-. eller ELs sekretariat (tlf ) for å få orientering og for å få utdelt organisasjonsnummer. Meget høy personlig service og direkte kontakt med våre kunder Julemesse, lørdag 10. og søndag 11. november. Lørdag kl til Tlf Fax Stortingsgt. 30 Ullevålsvn. 107 B, 0359 Oslo. Tlf Mail: post@casa.no og søndag kl til Lørdag kl serverer vi julegrøt. Tlf. Postboks Fax Vika Oslo 20 burkeland@burkeland.no 51 Stortingsgt. 30 P.b Vika 0125 Oslo tb@advokat-fellesskapet.no 14 - Ensliges Landsforbund - 2/2012 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 15 NOVEMBER

9 hva skjer i ditt lokalmiljø? hva skjer i ditt lokalmiljø? hva skjer i ditt lokalmiljø? hva skjer Avdeling Trondheim Leder: Embjørg Haugen, tlf.: , embjo@online.no Nestleder: Anna Hermstad, tlf.: Avdeling Arendal Leder: Mimi Langeid, tlf: mimlange@online.no Vi møtes første torsdagen i måneden kl på Olavs Pub. PROGRAM 2012 Bridgeklubben: Tirsdag en gang pr. måned. Vi ønsker flere medlemmer. Hvis du er interessert, ta kontakt med Inger på tlf.: Lesesirkelen: Vi bytter bøker når vi møtes første torsdagen i måneden. Julebordet vil bli avholdt fredag 7. eller fredag 14. desember. Beskjed vil bli gitt senere. Kontakt Anna Hermstad eller Embjørg Haugen for nærmere informasjon. Avdeling Tønsberg Leder: Anne Marie Bastiansen tlf Alle møtene finner sted på Midtløkken, Kong Oscars gt. 15, kl , hvis ikke annet er nevnt. PROGRAM 2012 Fra mandag 3. september og hver mandag fremover kl Begynner med veileder for ELs saker. EL sitter på kontoret til funksjonshemmede (Midtløkken). Kom innom til en hyggelig prat og en kopp kaffe. Lørdag 15. september kl på Midtløkken. Jubileumsfest kr Kun for medlemmer som har betalt kontingent for Underholdning. Tirsdag 16. oktober. Program ikke bestemt. Ta kontakt med leder for mer informasjon. Gratis adgang. Tirsdag 20. november. Kulturviseaften ved Tore Magnus Pettersson, kjent fra radio og tv. Gratis adgang. Tirsdag 11. desember. Julemiddag. Ta kontakt med leder for mer informasjon. Underholdning Huste og Møyland. Avdeling Ålesund Leder: Marie Synnes, tlf m-synn@online.no PROGRAM 2012 Tirsdag 25. september kl Besøk på Ålesund museum med fordrag/omvisning av Ole Ellefsen. Vi møtes utenfor. Tirsdag 6. november Medlemsmøte i O. A. Devoldsgt. 4 inngang fra Skaregt. Planlagte kulturelle aktiviteter: Oktober Vi planlegger tur til operaen i Nordfjordeid. November Kulturelt innslag i form av Vamp eller Nordic Tenors på Parken kulturhus. Julebord i desember dato ikke bestemt. Ansvarlig for politisk aktivitet: Sigrun Vartdal og Marie Synnes Ansvarlig for reiser: Astrid Lid Ansvarlig for kulturelle aktiviteter: Tone Storheim, Sigrun Vartdal og Inger Storheim. Trondheim - med utsikt mot Nidarosdomen Se også eller kontakt avdelingen tlf eller Tønsberg brygge Hjertelig velkommen. Alle møtene blir annonsert i Tønsberg Blad. Se også eller kontakt avdelingen. Avdeling Tønsberg har meldt seg inn i frivillighetsregisteret. Henvend deg til leder for å få orientering og for å få utdelt organisasjonsnummer. Ålesund sett fra Fjellstova Se også eller kontakt avdelingen. Avdeling Ålesund har meldt seg inn i frivillighetsregisteret. Henvend deg til leder for å få orientering og for å få utdelt organisasjonsnummer. PROGRAM 2012 Avdelingen program for høsten 2012 er ikke fastsatt. Ta kontakt med oss, så får du vite hva vi planlegger for nye og gamle medlemmer. Hvis du har forslag eller ønsker, hører vi gjerne fra deg. Hilsen Styret Se også eller kontakt avdelingen. Arendal har meldt seg inn i frivillighetsregisteret. Henvend deg til leder for å få orientering og for å få utdelt organisasjonsnummer. Avdeling Rogaland Kontaktperson: Anna Måge, tlf anna@maage.no Vi mangler medlemmer i styret. Inntil vi er fulltallige, har vi endret på vårt program. Hvis du er ny eller ikke har vært med på en stund, er dette en god anledning til å bli kjent med oss. PROGRAM 2012 Vi treffes kl til lunsj, se datoene nedenfor. Torsdag 20. september Treffes vi på Pastabakeriet Sandnes, Flintergate 3, 4307 SANDNES. Torsdag 18. oktober Treffes vi på Charles & De, Langgata 41, 4306 SANDNES. Torsdag 15. november Treffes vi på India Tandoori, Julie Egesgate 5, 4306 SANDNES. Torsdag 13. desember Treffes vi på Lura Turistheim, Stavangerveien 16, 4313 SANDNES. Kontakt styret for nærmere informasjon. Avdeling Sogn og Fjordane Leder: Anton Lien, tlf: antonlien@c2i.net PROGRAM 2012 Avdelingen planlegger forskjellige møter. Dato ikke bestemt. Kontakt leder for nærmere informasjon. Se også eller kontakt avdelingen. Arendal Sandnes Vi bowler mandager kl på Mariero Metro. Veldig sosialt, litt mosjon og alltid moro. Gratis kaffe/te. Ta kontakt med Kari T. Solheim tlf / hvis du trenger skyss eller nærmere informasjon. Se også eller kontakt avdelingen. Sogndal Savner du en lokalavdeling der du bor? Vi er interessert i å starte nye avdelinger og har kontaktpersoner flere steder. Ta kontakt med sekretariatet Telefon post@ensliges.no Alle bilder fra flickr.com 16 - Ensliges Landsforbund - 3/2012 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 17

10 Skoleungdom valgte en reise tilbake i tid Vi som har opplevd krigsårene , glemmer ikke Holocaust. Jødeforfølgelsen, med Anne Frank og familien prentet seg inn i sinnene for alltid, og vi føler avsky og avstand. Aldri mer, tenker vi. Det ser ut som dagens skoleelever makter å følge opp denne avskyen, for mengder av skoleklasser velger tur til Auschwitz med Aktive Fredsreiser. Morgen i Jenin av Susan Abulhawa Aschehoug Det litterære hjørnet Av Agnes Husbyn Av Anna Måge Vi snakker med Iselin Mellum, som avsluttet 10. klasse ved Sten-Tærud skole i Skedsmo i vår, og som var med på valg av «fredsturen» fremfor å dra på shoppingtur til London. Iselin (16) er helt klar på at de to klassene som dro, valgte rett og at reisen ga et rystende, men lærerikt og verdifullt minne for livet: «Noe slikt må aldri skje igjen!» Krigshistorie Bakgrunnen for bestemmelsen om utrydding av jøder lå hos Heinrich Himmler, leder av SS, som opprettet leirer i det tyskstyrte Polen. Jernbaneskinner med endepunkt nær Auschwitz viste ingen returmulighet. Her endte livet i arbeidsleirer for de sterkeste mennene. Kvinner og barn ble ført til gasskamre, og eller brukt kynisk til forsking og eksperimenter. Det bestialske opplegget var først rettet mot polske fanger, så mot romfolket og homofile, men endte med ren jødeforfølgelse og drap av 1 1,5 millioner jøder. mamma, Tone var med på turen. Tone Mellum er identisk med vår ansatte gjennom åtte år i Ensliges Landsforbund, med en telefonstemme som er kjent for svært mange av ELs medlemmer. Tone har også deltatt på landsmøter og kurs. Finansiering av turen? - Turen gikk over åtte dager, hvordan skaffet dere penger? Iselin: Allerede i 8. klasse hadde vi reisemålet klart. Vi satte i gang med flaskeinnsamling, loppemarked, salg av kjeksbokser, m.m., og elever som deltok på dugnadene, fikk stort sett turen dekket. Andre måtte helfinansiere turen selv. Det var oppfordring til ikke å overdrive bruk av lommepenger. Holdninger og inntrykk? Det gjorde sterkt inntrykk, - å stå ved «skyteveggen», - å se rester etter alle menneskeliv som ble tatt. - Vi la ned blomster til minne, og vi fikk se en film der også et vitne fra krigstiden var til stede etterpå. - Vi måtte bearbeide inntrykkene og hadde ett minutts stillhet etter filmen. Iselin Mellum holdt minnetale. over bevaringsverdige minnesmerker. Videre opplevde vi folklore og dansekveld, og senere på turen, ble Tropical Island (60 km syd for Berlin) en stor opplevelse! Innsjøer, øyer og strender, 500 plantearter og 14 meter høye trær. Tropisk klima med 30 grader i vannet, gjett om det var fint å bade, og å rutsje i en 25 høy vannrutsjebane! Vi overnattet inne i parken, i telt. Forfatteren har palestinsk bakgrunn og har reist i flere land i Midtøsten. Dette er en roman bygget på det hun har fått fortalt av egne familiemedlemmer, og det er hennes første bok. Noen ganger kan en bok forandre folks måte å tenke på. «Morgen i Jenin» er en slik bok. Palestina, I den lille landsbyen Ein Hod fører en patriark sitt følge med familiemedlemmer og arbeidere gjennom olivenlundene. Mens de går mellom trærne, faller de grønne fruktene til marken og velsigner folket med årets bugnende grøde Abulheja-slekten jages fra forfedrenes land i Ein Hod og blir tvangssendt til en flyktningleir i Jenin. Det er Amal, patriarkens sønnedatter, som forteller om lillebroren som ble stjålet i kaoset som oppsto. Han vokser opp hos et israelsk ektepar, mens den andre broren allerede som ung er villig til å ofre livet for palestinernes sak. En dag står brødrene ansikt til ansikt. Amals historie er både vakker og grusom, og forhåpentligvis gjør den oss klokere. Den handler om stjålet barndom, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og om tap men mest av alt om forsoning og kjærlighet. Hvor historisk riktig boka er, skal ikke jeg bedømme. Den får oss kanskje til å tenke litt annerledes. Nå i disse tider må vi jo forholde oss til både romfolket, lovgivning angående terror og innvandring, så vi har vel godt av å lese hvordan uskyldige mennesker blir offer for galskapen. Det er alltid vanskelig når både religion og politikk er så sterkt gjeldende i en konflikt. I bibelen står det mange steder at Israels folk skal overta lan- det, spres i alle retninger på grunn av synd for deretter å vende tilbake. I Sakarias 8. vers 7 og 8 står det: Så seier Herren, Allhærs Gud: Sjå, eg frelser folket mitt frå landa i aust og vest. Eg fører dei heim; midt i Jerusalem skal dei bu. Dei skal vera mitt folk, og i truskap og rettferd vil eg vera deira Gud. Forlag: Aschehoug ISBN/EAN: Forfatter: Susan Abulhawa Oversetter: Ragnhild Eikli Språk: bm Innbinding: heftet, innbinding og lydbok Antall sider: 368 Utgitt: 2011 Pris: kr 99,- (nettbutikk) Enveis jernbanelinje til Auschwitz. Foreldrerepresentant Tone Mellum Iselin forteller at reisegruppen var på rundt 50 elever gutter og jenter fire voksne foreldrerepresentanter og tre lærere. Iselins Vi måtte få med oss en del andre turistinntrykk også og besøkte saltgruvene utenfor Krakow, de står på UNESCOs liste Kvinnene fra turen i respekt foran innsjøen. Kvinnefrigjøring Iselin forteller om kvinneleiren i Ravensbruck, 90 km nord for Berlin. Her ble titusener av jødiske kvinner myrdet - ved de mest bestialske metoder, eller i gasskamre. En liten innsjø ved minnestedet inneholder nå asken fra urnene, og skoleklassene hadde en ekstra minnemarkering her. På vegne av jentene/kvinnene som var med på turen, holdt både Iselin og moren, Tone, en tale ved innsjøen for å markere lojalitet fra kvinner til kvinner. Kanskje var dette inntrykket fra turen ett av de sterkeste minner blant sterke inntrykk? Om forfatteren: Palestinske Susan Abulhawa har kjent den palestinsk-israelske konflikten på kroppen. Foreldrene måtte flykte etter seksdagerskrigen i 1967, og hennes palestinske familie ble splittet. Susans omflakkende barndom førte henne til Kuwait, Jordan og den okkuperte delen av Øst- Jerusalem. Etter hvert bosatte hun seg i USA, der frustrasjon over Vestens ensidige framstilling av palestinernes situasjon fikk henne til å begynne å skrive. Morgen i Jenin er hennes første roman, og den har fått strålende mottakelse. Susan Abulhawa jobber til daglig innen medisinsk forskning. Hun er glødende opptatt av palestinske barns situasjon og er grunnlegger av organisasjonen Playgrounds for Palestine, som bygger lekeplasser for barn i okkuperte områder Ensliges Landsforbund - 3/2012 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 19

11 NBBLs boligpolitiske konferanse Den 14. juni 2012 inviterte NBBL (Norske Boligbyggerlags Landsforbund) til en konferanse om boligpolitikk på Thon Hotel Bristol i Oslo. Konferansen samlet over 100 deltagere fra hele Norge, i hovedsak fra byggenæringen. Alene om å bo i et samfunn for to På Protestfestivalen i Kristiansand ble det lørdag 8. september kl arrangert en debatt i lokalene til Christiansands Kunstforening. Øystein Johannesen, styreformann i NBBL ønsket velkommen. NBBL ble startet i I dag har NBBL over medlemmer og har i de senere årene hatt stor vekst. Til slutt ønsket styrelederen en god konferanse. 5 millioner innbyggere Fra 5 til 6 millioner på 16 år, var tittelen på foredraget til seniorforsker Helge Brunborg, Statistisk Sentralbyrå (SSB). Han tok for seg befolkningsøkningen i Norge. Det som preger økningen er: høy befolkningsvekst (3.dje høyest i Europa), høy innvandring, sentralisering og aldringsprosess. I mars 2012 hadde Norge 5 millioner innbyggere. I 2005 tok SSB i bruk en økonomisk modell. Den viser at: mange flytter fra Norge (stor utvandring), sterk vekst i Oslo, men mange unge flytter fra Oslo til Akershus, veksten vil komme i og rundt de store byene, små steder/byer vokser lite, eldreboliger blir bygget rundt de store byene. Akershus og Rogaland har «eldrevekst» og innvandringen er liten i Oslo, men stor i Akershus. Det kan eventuelt forbys flytting mellom kommunene, men det er det ingen som går for. Skyhøye priser Flere boliger hvor og hvordan? Et foredrag av adm. dir. Thor Eek NBBL. Han fortalte at i dag hadde NBBL 57 boligbyggerlag og de var i vekst. Derfor forventet de å bli hørt. NBBL har i lengre tid mast på en bolig politisk debatt. Han var glad for at media tok dette alvorlig. NOU 2011:15 Rom for alle har mye godt i seg. Den tar for seg de vanskeligstilte (3 %), men hva med resten av befolkningen (97 %)? Dagsaktuelle utfordringer er: skyhøye priser, ikke nok boligbygging, fordyrende tekniske krav og får få utleieboliger. Etterspørsel/tilbud er i ubalanse: lite igangsatt nybygging, manko på boliger i Oslo, Akershus, Bergen, Stavanger/Sandnes Vekst: gunstige økonomiske tider i Norge, tomtemangel og nye tekniske forskrifter. Problemer: skal alle nye boliger være tilrettelagt for funksjonshemmede, små boliger kan være midlertidige boliger, det bør være mulig å lempe på kravene og førstegangs kjøpere sliter. NBBL mener at Norge trenger en boligminister. NBBL vil ha: fortsatt 100 % startlån, endre kravet om 15 % egenkapital (det må være opp til bankene å vurdere) samt forbedre BSU ordningen. NBBL krever: styrking av BSU beløpet økes, tilskudd til utleieboliger kombinere prosjekter, både til vanskeligstilte og til ungdom generelt, hvor ble de av Soria Moria 1? har regjeringen glemt den? Samt at husbanken bør bli mer offensiv og gi mer tilskudd. Ny boligpolitikk, trenger vi det? Adm. Direktør Anne Gine Hestetun, Stor- Bergen Boligbyggelag hadde et foredrag om Boligbyggerlagenes rolle Hva trenger boligbyggelagene for å bidra til økt boligbygging? StorBergen BBL er 50 år og de kan vise til stolte tradisjoner. Et spørsmål man kan stille seg er Ny boligpolitikk, trenger vi det? Det gir en del strategiske utfordringer: utbygging generelt, tomtetilgang, kostnadsnivå, utleieboliger, fremtidige strukturer og kapital kompetanse. Hva hindrer oss? kompliserte planprosesser, komplisert regelverk, mangel på tomter, 15 % egenkapitalkrav og arbeidsmarkedet. Nasjonale tiltak: bedre statlige tiltak, se samferdsel og bolig i sammenheng, sammenholde planer samt privat og offentlig samarbeid. Startlån er effektivt og går ikke med tap. Boligsparing for de unge. Viktig: Boligbygging et politisk ansvar Kommunale tiltak må være raskere behandling av byggesakene samt at de skaffer tomter. Regjeringens boligpolitikk Etter en kaffepause var temaet Regjeringens boligpolitikk v/statssekretær Dag- Henrik Sandbakken, Kommunal- og regionaldepartementet. Han fortalte at dagen etter seminaret (15. juni 2012) ville den nye stortingsmeldingen bli lagt frem Gode bygg for eit betre samfunn. Regjeringens visjon er at: Alle skal bo trygt og godt Legge til rette for et velfungerende boligmarked Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Den bebudede stortingsmeldingen kommer med en lang rekke forslag og skal forenkle arbeidet. Meldingen omhandler energibruk og klimagassutslipp, det offentliges rolle som utbygger og forenkling av plan- og byggeprosessene. Tomtepolitikken er kommunenes ansvar. Det lokale selvstyret er en grunnpilar. Viktig at kommunene aktivt planlegger og regulerer arealene for bolig. Kommunalbanken gir rimelige lån. Boligprisene i Oslo stiger. Det er ingen menneskerett å bo sentralt i Oslo, hvor det er knapt med plass. Oslo må samarbeide med Akershus. Tidlig i 2013 vil det komme en boligmelding. Departementet planlegger flere innspillsmøter. Startlån øker fortsatt. Det var over som fikk startlån i Startlån er viktig for førstegangs etablerer og vanskeligstilte. Tilgjengelighetskravet er kritisert. Regjeringen firer ikke på kravet om tilgjengelighet, det er en TAPT KAMP. I løpet av høsten skal regjeringen legge frem en melding om ny boligpolitikk. Gjennom femti år har den til enhver tid sittende regjeringen bygget opp et samfunn med to foreldre i arbeid, fulltidsbarnehager, større boliger, flere biler og økte husholdningsbudsjett. Samtidig er enslige den husholdstypen som øker mest. Det er nå minst aleneboende i Norge. Fire av ti husstander består av én person. Men politisk skjer det en usynliggjøring og avvisning av denne store gruppen aleneboende, hevder Wencke Muhleisen. Utgiftsnivået er ikke tilpasset husholdninger med én inntekt. Eksempler: * Morgenbladet skriver i februar om en alvorlig og varslet krise: Forestill deg en tobarnsmor som har en helt vanlig lavtlønnsjobb i en storby. Med en månedlig inntekt på kroner har hun kanskje kroner igjen etter skatt. Levekostnadene er så høye at det eneste som har holdt henne over fattigdomsgrensen, er at hun ikke er singel, men lever i partnerskap. Men hva om kjærligheten tar slutt? Boligsatsing på eldre: 2015-planen er nye plasser, regelverket må følges samt at det er vanskeligere samarbeid mellom private og kommunale aktører. Boligpolitisk debatt Etter dette innlegget var det duket for en boligpolitisk debatt. I debatten var byggingen av nok boliger et sentralt tema. - En større andel av befolkningen kommer til å være eldre, men vi må ha et boligmangfold. Det må være boliger for 20-åringer. 100 prosent av boligene trenger ikke å være tilgjengelige for alle. Det er å kaste perler for svin, mente Ketil Solvik-Olsen, stortingsrepresentant FrP kroner minus faste utgifter (til barna, mat, transport, klær, strøm, studielån, telefon, forsikringer, medisiner og så videre) er omtrent ingenting. * I Aftenposten leser vi om Vivian Brattsti Sørensen som tjener en halv million i året, men ikke har råd til å kjøpe et hjem. * Hjertesukk også fra en rasende enkemann i et debattinnlegg i VG: Hvorfor skal enslige betale like mye i offentlige avgifter som familier? Enkemannen får ikke pensjon etter kona, mens utgiftene er de samme. Også de som blir alene med barn og de stadig flere med delt omsorg - møter en økonomisk hverdag, som kan få dramatiske følger. Har våre politikere glemt dem? Debattanter: Innledning ved Knut Arild Hareide, leder i KrF Margaret Eide Hillestad, samfunnsøkonom og leder av Oslo Sps boligutvalg Kari Henriksen, stortingsrepresentant, Apén gangs Foruten Solvik-Olsen deltok også statssekretær (KRD) Dag-Henrik Sandbakken i debatten sammen med leder av Arbeiderpartiets boligutvalg Håkon Haugli, leder av kommunal- og regionalkomiteen og SV-politiker Akse Hagen, Michael Tetzchner (H) og Sveinung Rotevatn leder i Unge Venstre. Håkon Haugli (Ap) mente at NBBLs ønskeliste var lagt inn i Aps boligmelding. Arbeiderpartiet vil også forenkle regler, styrke Husbanken for å møte de boligpolitiske utfordringene vi har samt gi kommunene mer ansvar. Michael Tetzchner (H) trakk innledningsvis fram Høyres krav om styrking av BSUordningen, noe som NBBL har krevet flere ganger. Thor Eek adm. dir. i NBBL var veldig fornøyd med dagens debatt. NBBL ønsker å være midt i boligdebatten, og det var gledelig at representanter fra regjeringen og de øvrige politiske partiene var til stede. Eek Espen Solum, eiendomsmegler og leder Huseiernes Landsforbund, avd. Vest- Agder Torgrim Olsen, eneboende Hvor beskrives ALENEBOENDE i ovenstående eksempler? Jo, bare ett sted vedrørende boligkjøp med én inntekt. Enkemannen er opptatt av enslige og like høye avgifter. Samtidig er han opptatt av etterlattepensjon som aldri kommer innom systemet for enslige med sivil status, «selvgående»! Ellers ser vi at beskrivelsene dreier seg om en tobarnsmor uten at det er uviktig. Men tittelen på debatten tilsier at denne gang bør det dreie seg om aleneboende for én gangs skyld! A.H. avsluttet debatten med å si: Dette skal bli en årlig konferanse og neste år håper jeg at vi kan sparke i gang valgkampen med boligpolitikk som tema. Sjefsøkonom Jan Ludvig Andreassen fra Terra-Gruppen avsluttet konferansen. Han tok for seg den økonomiske utviklingen i Europa og utsiktene for det norske boligmarkedet. Konklusjon: En konferanse som NBBL mente var kommet for å bli. Det var en interessant konferanse, men det var tydelig at den var beregnet på aktører som bygger boliger og ikke på en organisasjon som tar for seg enkeltindividets rettigheter Ensliges Landsforbund - 3/2012 Interesseorganisasjon for enkeltmennesket - 21

12 Svar på leserbrev Oppskrifter Ved Agnes Husbyn Spørsmål om kommunale avgifter dukker opp fra interesserte både medlemmer og andre. Slik håper vi at intervju med ordførere kan avklare noe, og at rettssaken som kommer til Høyesterett gjør det i enda større grad! For en tid tilbake spurte en leser av Singel om det finnes lovverk for reduserte avgifter for enslige? - Det er så vanskelig å avklare regelverket fordi det tolkes ulikt av kommunene, derfor kan svaret bli, slik som sitert nedenfor: «Du har sendt et brev til Ensliges Landsforbund med et par spørsmål om 1/2 avgift på vann når det gjelder enslige. EL mener at det finnes ikke hjemmel for å fastslå en slik praksis ut over at kunden kan kreve å legge inn måler og bli beregnet ut fra den. Likevel kan mange kommuner ha sine egne løsninger slik at et fastledd ofte er så stort at måling (installering) kun lønner seg dersom det er et stort forbruk! Børge Brende (H) prøvde! I sin tid som miljøvernminister gikk Børge Brende inn for å endre regelverket til større rettferdighet når det gjaldt mindre vann- og avløpsbruk. Han fikk bare ikke fullført oppgaven fordi han ble utnevnt til annen statsrådsoppgave i (Handelsminister) Det er p.t. ingen særlov for enslige eller aleneboende når det gjelder lavere fastledd på vann/avløpsavgifter og lavt forbruk. Svært mange kommuner beregner avgiften etter areal på boligen, og dette kan falle svært urimelig ut. Arealet dusjer ikke, drikker ikke mangedobbelt med vann for å nevne to naive, men logiske konklusjoner. Hvis du installerer vannmåler, kan du etter loven kreve å betale etter målt forbruk. Da er du like langt dersom kommunen krever å installere og har et høyt beløp for å kontrollere målingen hvert år?? EL prøver igjen! Det er nesten umenneskelig å få svar fra myndigheter om hvordan forskriftene skal leses. Dersom Høyesterett gir svar på dette, vil EL prøve enda en ny vei!» 10 spørsmål til medlemmer Denne gangen er det Grethe A. Leine, Ålesund som svarer på spørsmålene. Merk dere mellomnavn og etternavn. Som skapt for foreningen vår! Hun er en sprudlende jente, og hun er en av de yngste medlemmene våre. Traff henne på Hærvejsvandringen Hva synes du om bladet Singel? Bladet er bra. Jeg synes det er særlig interessant å lese det som skrives om regelverk og boligspørsmål for enslige. 2. Det er over aleneboende i Norge. Hva mener du EL kan gjøre for aleneboende? Jobbe for å få et mer rettferdig system for kommunale avgifter. Skulle også ønske at det ble gjort noe med enkeltromstillegget vi betaler for hotellrom. Av Anna Måge Nei, ikke noe nytt. Var forresten med på en veldig hyggelig tur for ikke så lenge siden. 7. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg går så ofte jeg kan. Jeg deltar på turmarsjer rundt omkring i verden. Der treffer jeg venner jeg kjenner fra før og blir også kjent med nye. Dessuten samler jeg mynter. Har tilegnet meg litt av Rundeskatten, men de må selvfølgelig ligge i bankboks. Av Anna Måge Synnøves rugbrød (2 stk) Trinn1: 3 dl sammalt grov rug 4 dl kokende vann Trinn2: 50 g (1 pk) gjær 3 ss matolje 3 dl vann 1 ss salt 3 dl sammalt grov rug ca 9 dl hvetemel Stekes nederst i ovnen ved 200 gr i min. Trinn1: Ha 3 dl sammalt grov rug i en bolle. Hell over kokende vann. Dekk bollen med plastfolie og la den stå i romtemperatur i 1 1/2 time. Trinn2: Smuldre gjæren i en annen bolle, tilsett olje og vann som er varmet til ca. 37 gr. Suksesskake (min egen supervariant garantert vellykket) Bunn: 4 eggehviter 180 gr (3 dl) melis 200 gr malte mandler med skall Fyll: 4 eggeplommer 120 gr (2 dl) melis 1,5 dl kremfløte 75 gr stuetemperert meierismør Bland dette godt. Tilsett salt og 3 dl rugmel. Bland begge deigene (trinn 1 og 2) og tilsett det meste av hvetemelet. Eltes sammen til en fast deig. La den heve under plast i ca. 30 min. Trinn 3: Hell deigen ut på bakebordet, og del den i to biter som formes til runde brød. Etterheves ca 30 min under plast. 3. Hva synes du om politikernes innsats for aleneboerne? Dette har jeg ikke satt meg inn i. 4. Synes du vi skal kreve ekstra skattefradrag for aleneboende? Ja 5. Deltar du på noen av EL s møter og arrangementer? Ja, så sant det passer. 6. Har du tips om hva din lokale avdeling kan arrangere for medlemmene? 8. Hvor gikk den siste feriereisen? Det må være denne her. Vi er ca 250 som går fra Schleswig i Tyskland til Viborg i Danmark. Det er 300 km på 7 dager. 9. Hvilken bok leste du sist? Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve av Ann Heberlein. Liker å lese bøker som kan være til hjelp når vonde perioder kommer. 10. Hva er best ved å bo alene? Jeg samler på mye rart og er glad for å ha det i fred. Pisk eggehvitene stive. Pisk inn melisen. Bland forsiktig inn de malte mandlene med en myk slikkepott. Fordel røren i 2 smurte runde springformer (22 cm). Jevnes med slikkepotten og stekes ved 180 gr i ca 20 min til de er gyldne. Avkjøl. Bland eggeplommer, melis og fløte i en liten gryte. Bruk 250 gr og rør hele tiden med slikkepott til kremen begynner å tykne, og du ser de første boblene. Ta gryten av platen øyeblikkelig. Rør videre et par minutter. Avkjøl. Rør inn smøret. Halvparten av fyllet fordeles mellom bunnene som settes sammen. Resten has oppå kaka. Jeg lager bølgemønster med en gaffel, men kan selvsagt pyntes etter eget ønske. Deretter settes kaka i kjøleskap til gjestene kommer. Den passer godt til å fryses Ensliges Landsforbund - 3/2012

13 B Avsender: Ensliges Landsforbund, Pb 6676 Rodeløkka, 0502 Oslo. Nyhetsbrev Utgiver: Ensliges Landsforbund (EL) I juni i år kom stortingsmelding nr. 28 om «Ein framtidsretta bygningspolitikk». Meldingen kom fra Kommunal- og regionalministeren og handler om å forenkle regelverk, og lovfeste raskere godkjenning vedr. nybygging. Kan vi håpe på at dette vil øke farten i kommunenes innsats for å skaffe tomter til utbygging? Hva med pressområdene? I høst vil det komme en stortingsmelding om boliger, som følger opp NOU-rapporten fra 2011 om «Rom for alle». EL møtte leder av Aps boligutvalg på Stortinget (mars 2012) og viste til alvoret i at alene-boende blir skjøvet ut av boligmarkedet i dagens situasjon. Høyesterett har godtatt en anke fra Egil Astad i Sandnes mot beregning av fastledd på vann/avløp etter areal i stedet for etter målt forbruk. EL har støttet saken med «partshjelp». Spennende utfall i rettssaken! En debatt i Kristiansand: «Alene om å bo i et samfunn for to» vil ha funnet sted når Singel 3/12 kommer ut. Av Pressemelding om innhold, ser vi at enslige forsørgere, og enke-/enkemannspensjoner trekkes frem spesielt. EL peker på hvor viktig det også er å definere begrepet «langvarige 1-personhushold» når temaet aleneboende først skal tas opp. Personer fra tidligere parforhold har generelt hatt sin styrke i å være to om utgifter/ inntekter vedr. boligetablering og levekår. I forbindelse med Pensjonsreformen har EL søkt samarbeid med Landsforeningen Rettferdighet for de Eldre (LRE) for større kunnskap om temaet (se innlegg ved Øystein Frogner, side 10). Dette har ført til noen felles oppgaver, blant annet til møter i avdeling Tønsberg. I Vestfoldregionen blir det en informasjonskveld, 18. september (se annonse i Singel, side 11) OBS! Temaet Pensjon er aktuelt også for ennå yrkesaktive! Foran stortingsvalget 2013 håper EL å distribuere flygeblad om kjernesakene skatter, avgifter og boligetablering. Gode holdninger til organisasjonens arbeid vil utfordre avdelinger og enkeltmedlemmer til innsats. Ensliges Landsforbund (EL) Oslo, september 2012