Kapittel 1: Innledning

Transkript

1 BOLIGSOSOSIAL PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE Kapittel 1: Innledning Båtsfjord kommune har ikke tidligere hatt en boligsosial plan. Denne planen har kommet til av to grunner: 1. Statlige myndigheters støtte til forskjellige typer boligsosiale tiltak i kommunenes regi kanaliseres i dag i all hovedsak gjennom Husbanken. I den forbindelse stiller mange av tiltakene, bl.a. tilskudd i forbindelse med bygging/ ombygging av sykehjemsplasser og omsorgsboligplasser, krav om en kommunalt vedtatt boligsosial plan. 2. En boligsosial plan er et hensiktsmessig verktøy til å prioritere mellom forskjellige boligsosiale behov og forventninger hos kommunens innbyggere. Av disse grunner oppnevnte rådmannen på begynnelsen av 2010 en administrativ arbeidsgruppe som skulle lage et utkast til boligsosial plan som skulle sendes ut på bred høring blant alle berørte grupper og organisasjoner i Båtsfjord. Arbeidsgruppen har bestått av: - Øyvind Hauken (rådmann) - Anne Grethe Strandheim (prosjektleder rus/ psykiatri) - Mona Danielsen Krogh (NAV) - Adrian Petrica (teknisk etat) - Sinikka Jylha (helse og omsorg) Arbeidsgruppens utkast til boligsosial plan legges nå ut til offentlig høring med høringsfrist I tillegg sendes den til følgende instanser med oppfordring til dem om å uttale seg innen fristen: - Helse- og omsorgstyret - Eldrerådet - Funksjonshemmedes råd - Pensjonistforeningen - Nav Båtsfjord - Helse- og omsorgsjefen - Båtsfjord kommunale boligselskap - Melkarn boligstiftelse Rådmannen tar stilling til videre prosess og tidsplan når denne høringsrunden er gjennomført. 1

2 Kapittel 2: Primære målgrupper for en boligsosial plan En boligsosialplan er en samordnet plan for vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. Dette er personer som på grunn av manglende økonomiske ressurser, fysiske problemer og/ eller sosialmedisinske problemer ikke har mulighet til å skaffe eller bli boende i en god bolig i et godt bomiljø. Primære målgrupper: - Bostedsløse. Dette har vi heldigvis ingen av i Båtsfjord - Personer med lav inntekt - Rusmisbrukere - Personer med andre helsemessige og/ eller sosiale problemer - Funksjonshemmede - Flyktinger - Eldre med bistandsbehov - Unge i etableringsfasen Noen personer kan tilhøre flere av disse gruppene samtidig. De boligsosiale virkemidlene sikter mot en eller flere av disse målgruppene. 2

3 Kapittel 3: Befolkning og boforhold i Båtsfjord idag Befolkningsgrunnlag: Båtsfjord kommune hadde 2071 registrerte innbyggere pr Dette hadde økt med 1 person fra forrige årsskifte. Folketallet hadde de siste forutgående årene hatt en nedadgående tendens. Befolkningsgrunnlaget var på topp i 1978 med et folketall på Figur 1: Befolkningsutvikling i Båtsfjord pr (Kilde: SSB) Flyttemønsteret viser en netto utflytting i perioden Kun i 2003 var nettoinnflytting positiv i denne perioden. Kommunen hadde inntil i 2009 et fødselsoverskudd, men overskuddet har blitt mindre i perioden I 2009 var fødselsoverskuddet på -5. Figur 2: Befolkningsstruktur Prosent Kommune Fylke Land Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år 105,3 107,6 103,9 Andel barn og unge 0-17 år 22,3 23,4 22,7 Andel eldre 80 år og over 3,0 3,7 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn, vestlig (1) Andel personer med innvandrerbakgrunn, ikkevestlig (2) 5,5 2,4 2,4 6,4 3,9 7,2 1 Førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandske foreldre uten Norsk bakgrunn 2 Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Eget, mors eller fars fødeland. (Kilde: SSB) 3

4 Sammensetningen av befolkningen i Båtsfjord pr viser at kommunen har gjennomgående litt flere menn enn kvinner fra år og motsatt fra 75 år og oppover. Figur 5: Familiesammensetning Ektepar Ingen barn barn barn barn eller flere Samboere 1 barn barn barn eller flere Familien med to barn har vært, og er fortsatt den dominerende familietypen i Båtsfjord. Ektepar uten barn eller med voksne barn har holdt seg stabil. Næringsliv i Båtsfjord kommune Båtsfjord kommune er avhengig av fiskeindustrien. Dette er en industri med raske endringer, men med utsiktene pr dato ser det ikke ut til å bli by på hverken stor økning eller nedgang. Man ser ikke at det vil føre til store endringer på Prosentvis fordeling i 2007 etter næring viser følgende: TERTIÆR 55 % PRIMÆR 11 % SEKUNDÆR 33 % Tertiærnæring: Omfatter privat og offentlig tjenesteproduksjon 4

5 Sekundærnæring omfatter håndverk og industriproduksjon. Primærnæringer omfatter landbruk, skogbruk, fiske og reindrift. Utviklingen i fordelingen av sysselsatte de siste årene viser nedgang innenfor primærnæring, stabilt/liten økning innenfor sekundær og tertiærnæringene og økning i kvartærnæringene. Største enkeltarbeidsgiver er innen fiskerinæringen. Men på grunn av konkurser er dette nærmest halvert fra tidligere år. Ellers er næringslivet preget av mange små bedrifter med få ansatte. Arbeidsledighet I november 2008 var det en arbeidsledighet på 49 personer i Båtsfjord kommune, dette tilsvarer 4,5 % av arbeidsstyrken. Mars 2010 var 60 personer helt arbeidsledige, noe som tilsier 5,3 % av arbeidsstyrken. I tillegg var det 28 personer var på ordinære tiltak. Arbeidsledigheten har holdt seg noenlunde stabil i Båtsfjord siste år, og vi er ikke i blant de kommunene i Finnmark som har høyest arbeidsledighet lengre. Vi har økt bruken av tiltaksplasser for at arbeidssøkerne lettere kan være i aktivitet, og ikke bare motta ytelser passivt fra NAV. Vi er blant de kommunene i Finnmark som har høyest tiltaksaktivitet. Arbeidsledigheten holder seg rimelig stabil i kommunene. Man har økt bruken av tiltaksplasser for å etablere og opprettholde kontakten med arbeidslivet for enkeltpersoner. Flyktninger I 2009 ble det vedtatt at Båtsfjord kommune skulle ta i mot 20 flyktninger. Det er pr. mai 2011 bosatt ti av disse tjue flyktningene. For resten av 2011 er planen å bosette ytterligere seks personer. Man har foreløpig ikke opplevd problemer i forhold til å finne boliger til disse. Fra flyktningekonsulenten opplyses det at utfordringen kan ligge i utleieprisene. Boforhold i kommunen Boliger I Båtsfjord er 84,75 % av boligene eneboliger. 83,79 % av boligene er bygget mellom 1946 og

6 eller før Antall boliger I levekårsundersøkelsen i 2001 ble det registrert til sammen 43 boliger hvor en rullestolbruker kan komme seg inn i boligen ved egen hjelp og hvor rullestolbrukeren kan benytte alle viktige rom. Der er ledige tomtearealer i Båtsfjord, ca 20. Utfordringen vil kunne være å stimulere folk til å bygge. Kommunalt eide/disponerte boliger Antall Antall kommunalt eide/disponerte boliger 105 Antall kommunalt eide/disponerte boliger som er tilgjengelig for rullestolbrukere 27 Båtsfjord sykestue - institusjonsplasser?? Fjellheimen institusjonsplasser 8 Omsorgsboliger PU-bolig 5 Avlastningsboliger for funksjonshemmede barn 2 spensjonatet 15* *Plass til 15 brukere. 9 enkle leiligheter og 3 doble, beregnet på ektepar. Leiemarkedet i Båtsfjord oppleves som rimelig godt, det har ikke vært fattet noen vedtak om midlertidig bolig etter lov om sosiale tjenester i 2008 eller i Det ble stilt 10 depositumsgarantier. I 2009 mottok kommunen 23 søknader om leie av bolig, hvor av 10 av disse var fra personer som ikke bodde i en kommunalt disponert utleiebolig på søknadstidspunktet. Av de 23 søknadene ble 12 avslått, hvorav fem nye søknader. Private leiemuligheter Det er kartlagt det private leiemarkedet i Båtsfjord. Man har valgt å begrense dette til private aktører med mer enn en utleieenhet. Man har to store private aktører som begge har over tretti utleieenheter hver. Samlet sett er det 115 boenheter på det private leiemarkedet i Båtsfjord. 6

7 Bistand i hjemmet De siste årene har personer mottatt hjemmehjelp og har hjemmesykepleie. Disse tallene har holdt seg stabil de siste to årene. Man ser at i enkelte tilfeller har man ikke kapasitet til å dekke visse ønsker om bistand i hjemmet, men man gir da tilbud om institusjonsplass i stedet. Dette kan være tilfeller hvor personer som nærmer seg livet slutt som ønsker å bo hjemme, men kommunen har ikke kapasitet til å bistå tilstrekkelig. Framtidig utvikling i folketallet I framskrivingen av folketallet i Båtsfjord er det brukt en befolkningsprognose kalt MMMM, middels nasjonal vekst. Figur 6: Framskriving av folketallet i Båtsfjord Fra 0-17 år år år og eldre år Innbyggere i alt (Kilde: SSB) Befolkningsframskrivningen analysert for de ulike aldersgruppene viser at antall barn og personer i yrkesaktiv alder vil synke fram mot år Dette gjelder også for gruppen år som er den mest attraktive gruppen på boligmarkedet. Antall personer over 69 og eldre viser en tydelig økning fra mot år Fra 2010 fram til 2030 vil det kunne bli en økning på 189 personer. Forhold ved boligmassen som representerer utfordringer Det vil være en fortsatt nedgang i folketallet fram mot år Eldre boligmasse Boliger vil kunne vise seg uegnet når beboernes funksjonsevne synker ved alder og sykdom. Ca 80 % av boligene i Båtsfjord er bygget før Mange boliger har små og kronglete baderom. Terskler og trange korridorer som også representerer barrierer. Dette vil kunne medføre behov for tilpasning og utbedringer av eksisterende boliger. 7

8 Endringer i familiestruktur Bolig- og folketellingen i 2001 sammenlignet med tidligere folketellinger kommer det fram at stadig flere bor alene. 37 prosent av husholdningene i Norge besto av bare en person. Dette er en økning fra 34 prosent i 1990, og i 1980 besto 28 prosent av husholdningene av en person. Andelen aleneboere har spesielt økt i aldersgruppen år. Her er det en økning på nesten 30 prosent fra 1990 til Det at flere velger å bo alene vil kunne tyde på et behov for flere boliger for personer i yrkesaktiv alder. Det vil være vanskelig for mange i denne gruppen å få lån til å kjøp eller bygging av egne boliger. Endinger i alderssammensetningen i Båtsfjord kommune Videre viser bolig- og folketellingen i 2001 at 61 prosent av de bosatte som er 80 år eller eldre bor alene, mot 55 prosent i Økningen i pensjonistgruppen viser en klar økning mot år 2030, noe som gir utfordringer innen eldreomsorgen. For at de eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme er de avhengig av å ha en hensiktsmessig bolig. Kartlegging av framtidig boligbehov for alle over 70 år i Båtsfjord kommune I 2009 gjennomførte Båtsfjord kommune en innbyggerundersøkelse for alle hjemmeboende over 70 år i kommunen. Dette var et delprosjekt i kvalitetskommuneprogrammet i Båtsfjord og ble gjennomført som en spørreundersøkelse. Deltakelsen lå på 59 %. Mange av spørsmålene gjaldt boliger og tilpasninger av boliger for eldre. Fordi denne undersøkelsen gir mange gode innspill til hvilke tiltak som bidrar til at eldre blir boende lengst mulig i egen bolig bruker vi en del plass på å presentere funn fra denne undersøkelsen. Boligtype for Båtsfjords befolkning over 70 år fordeler seg slik i forhold til deres sivile status: Bor du i dag i Bor du alene Total Ja Nei Dersom nei, gift Dersom nei, ugift Dersom nei, samboer Ikke svart Antall svar Enebolig Rekkehus Omsorgsbolig/trygdebolig Hybelhus Leilighet Generasjonsbolig Blokkleilighet

9 Her ser vi at 53 av de som bor alene bor i enebolig eller rekkehus. 21 respondenter har ikke besvart. ssammensetningen av de som bor alene fordeler seg slik: Bor du alene Ja Nei Ikke svart Tilrettelegging av bolig for livsløpsstandard: Er boligen tilrettelagt for livsløpsstandard (god tilgjengelighet, kan brukes i alle livets faser og er fri for fysiske barrierer) Antall svar 100 Ja 27 Nei 69 Her har 4 respondenter utelatt å svare. Tilrettelegging for livsløpsstandard i forhold til respondentenes alder fordeler seg slik: Er boligen tilrettelagt for livsløpsstandard (god tilgjengelighet, kan brukes i alle livets faser og er fri for fysiske barrierer) Ja Nei

10 Dette svaret gjenspeiler seg også når en ser på hvordan svarene fordeler seg i forhold til valg av bolig med tanke på framtidige behov for hjelp, her også sett i forhold til alder: Har du valgt boligen i dag med tanke på framtidige behov for hjelp? (Sett kun ett kryss) Ja med tanke på eksisterende behov for hjelp Ja med tanke på mulige kommende behov for hjelp Nei Vet ikke / usikker av respondentene svarer nei på at boligen er valgt med tanke på framtidige behov, mens kun 21 har tatt dette valget. smessig fordeler disse seg jevnt i aldersgruppene og år, mens de aller eldste ikke har tatt dette valget. De tilpasninger som er gjort fordeler seg slik i forhold til respondentenes alder: Hvilken av følgende tilpasninger i boligen er utført (her kan du sette flere kryss) Fjernet terskler Gjort tilpasninger i kjøkkenet Gjort tilpasninger på WC Gjort tilpasninger på badet Gjort tilpasninger på soverommet Satt opp ekstra gelender i trappa Montert utvendig rullestolrampe Montert innvendig trappeheis Annet

11 I hvilken grad har du vurdert å gjøre dagens bolig mer hensiktsmessig mht alderdom? (Sett kun ett kryss) Antall svar 100 Har allerede gjort tilpasninger / ombygninger 14 Har konkrete planer om endringer 5 Usikker / vet ikke 22 Vurderer det 5 Ikke aktuelt 50 Her kommer det fram at så mange som 72 av 100 respondenter er usikker på / ikke aktuelt å gjøre boligen mer hensiktsmessig. Egenskaper ved boligen i forhold til alderen på respondentene: Har boligen trappefri adkomst (ute/inne) fram til boligens entrèdør? Ja Nei Egenskaper ved boligen din i dag - Er bad/wc på samme plan som boligens entrèdør? Ja Nei Egenskaper ved boligen din i dag - Er stue, kjøkken og minst ett soverom på samme plan som boligens entrèdør? Ja

12 Nei Egenskaper ved boligen din i dag - Er disse rommene tilgjengelig og brukbare for rullestolbrukere? Ja Nei Oversikt over hvilke aldersgrupper som i dag mottar hjelp fra kommunens hjemmetjeneste: Mottar du gjelp fra hjemmetjenesten ( hjemmesykepleien/ hjemmehjelp/ matombringing) Antall svar 100 Ja 25 Nei 72 Oversikt over hvor lite / mye fornøyd respondentene er overfor kommunens tilbud på informasjon, sett i forhold til deres alder: hvilken grad er du fornøyd med informasjon /veiledning / rådgivning om bolitilpasning- /tilrettelegging - I boligtekniske løsninger ( Teknisk etat ) I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt Her har 24 utelatt å svare, i tillegg anser 46 av respondentene dette som uaktuelt. 12

13 I hvilken grad er du fornøyd med informasjon /veiledning / rådgivning om bolitilpasning- /tilrettelegging - I tekniske hjelpemiddelløsninger ( Kommunehelsetjenesten ) I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt Her har 38 utelatt å svare, i tillegg anser 38 av respondentene dette som uaktuelt. hvilken grad er du fornøyd med informasjon /veiledning / rådgivning om bolitilpasning- /tilrettelegging - I Husbankens bostøtte/låne- / tilskuddsordninger ( Sosialkontoret ) I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt Her har 26 utelatt å svare, i tillegg anser 48 av respondentene dette som uaktuelt. På spørsmål om viktighet av enkelte tjenester for kunne bo i nåværende bolig, fordeler svarene seg slik: Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Hjelp fra hjemmesykepleien I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 44 av respondentene dette som uaktuelt. 13

14 Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Hjelp til innkjøp I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 50 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Hjelp til husarbeid I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 45 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Hjelp til snemåking I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 29 av respondentene dette som uaktuelt. 14

15 Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Middagslevering til boligen I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 55 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Trygghetsalarm I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 51 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Transporttjeneste I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 42 av respondentene dette som uaktuelt. 15

16 Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Omsorgslønn for pårørende I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 61 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Vaktmestertjeneste til enkle reparasjoner I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 49 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Tilgang til kafè og kantine I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 44 av respondentene dette som uaktuelt. 16

17 Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Turer / utflukter I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 37 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Sosialt samvær I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 25 av respondentene dette som uaktuelt. Ønsket boform i fremtiden, sett i forhold til respondentenes alder: Hvilken boform kan du tenke deg i framtiden? Nåværende bolig Nåværende tilrettelagt bolig Leie kommunal omsorgsbolig med felles oppholdsrom

18 Leie kommunal omsorgsbolig uten felles oppholdsrom Privat tilrettelagt leiebolig Leie leilighet på spensjonat Leie omsorgsbolig i syden Ønsket boform dersom man blir mer hjelpetrengende, sett i forhold til respondentenes alder: Dersom du skulle bli mer hjelpetrengende: hvilken boform ville du foretrekke å bo i gitt at du får samme type helse- servicetjenester? Egen tilrettelagt bolig Omsorgsbolig shjem

19 Kapittel 4: Boligsosiale virkemidler som er tatt i bruk idag I følge sosialtjenestelovens 3-4 skal kommunen medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Det finnes flere ulike boligvirkemidler som har som hensikt at flest mulig skal kunne bo i en trygg og god bolig. Statlig bostøtte Statlig bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken i samarbeid med kommunene. Statlig bostøtte har som formål å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Ordninger er rettet inn mot de som har høye boutgifter og lave inntekter. Fra og med kan alle personer som er folkeregistrert i Norge få bostøtte, også studenter med barn. Bostøtte skal ikke gis til studenter uten barn og militære/sivilt tjenestepliktige. Siden 2007 har det i Båtsfjord vært en økning på 13 husstander som mottar statlig bostøtte. Denne økningen er forventet å fortsette på bakgrunn av at Husbanken har økt inntektstaket for bostøtte. Det har videre vært en gjennomsnittlig økning på kr 142,- pr måned pr husstand som mottar bostøtte fra I Båtsfjord kommune administreres ordningen idag av det lokale NAV-kontoret. Startlån og boligtilskudd til etablering Startlån Startlån er et kommunalt virkemiddel for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Båtsfjord kommune låner penger fra Husbanken for videreutlån til etablering i, eller opprettholdelse av, nøktern og egnet bolig i Båtsfjord kommune. I Båtsfjord administreres ordningen av økonomiseksjonen etter kommunale retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Startlån gis til førstegangskjøp av egen bolig. Det kan også gis der bevegelseshemming, samlivsbrudd eller andre tungtveiende grunner gjør reetablering nødvendig. Startlån gis kun til kjøp av bolig som søker selv skal bebo. Boligen skal være nøktern både i pris og størrelse. Startlånet skal betjenes til Husbankens til enhver tid faste eller flytende rente. Lånetakeren kan velge mellom fast og flytende rente. Det kan stilles krav om fastrente ved innvilgelse av startlån til husstander som antas å være særlig sårbare for renteøkninger. Startlånet kan gis i samfinansiering med lån fra andre finansinstitusjoner. Det stilles krav til at søker har betjeningsevne for at man skal kunne få startlån. Ved vurdering av betjeningsevne tas ikke midlertidig inntekt eller andre midlertidige ytelser, herunder arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad, rehabiliteringspenger eller attføringsstønad med ved vurdering av betjeningsevne. Studielån og stipend holdes også normalt utenfor. Man kan etter konkret vurdering legge midlertidig inntekt til grunn dersom det er overveiende sannsynlig at inntektsnivået ikke vil bli vesentlig redusert i låneperioden, slik at betjeningsevnen 19

20 opprettholdes. Som utgift regnes alminnelige levekostnader, husleie og fellesutgifter, nedbetaling av annen gjeld, barnebidrag og andre nødvendige utgifter. For beregning av beløpet som må avsettes til dekning av alminnelige levekostnader brukes Namsmannens veiledende livsopphold satser i gjeldsordningssaker. Ved store husstander kan det legges inn en stordriftsfordel. Forholdet mellom inntekter og utgifter må vise tilstrekkelig midler til betjening av startlån. Startlån til refinansiering Startlån kan også benyttes til refinansiering av lån, der en refinansiering er nødvendig for å forhindre at søker mister nåværende bolig. Ved refinansiering stilles det krav om at husstanden fyller vilkårene for startlån, og at nåværende bolig er nøktern og egnet. Det må også kunne antas at en refinansiering vil føre til en varig løsning av husstandens boligproblemer. Det er også et krav at behovet for refinansiering skyldes en uforutsett endring i husstandens økonomiske situasjon på grunn av sykdom, samlivsbrudd og liknende. Boligtilskudd til kjøp av bolig Boligtilskuddet er et rente- og avdragsfritt lån som løper over 20 år og som avskrives med 5 % hvert år. Etter 20 år er tilskuddet avskrevet og pantet blir slettet. Tilskuddsmidlene tildeles Båtsfjord kommune fra Husbanken og midlene fordeles administrativt etter søknad. Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskuddet er en strengt behovsprøvd ordning, bare de mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Det er et krav at husstanden er varig vanskeligstilt på boligmarket for at man skal kunne få boligtilskudd. Tilskuddet gis som regel i kombinasjon med startlån, men det kan også i spesielle tilfeller finansiere hele boligkjøpet. Hvor mye tilskudd som gis avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Startlån og tilskudd til utbedring av bolig Startlån og boligtilskudd kan også benyttes til nødvendig utbedring av boligen. Det vil si tiltak som gir boligen en ny kvalitet som er påkrevd for at søker kan bli boende i boligen. Normalt vedlikehold og oppussing regnes ikke som utbedring. Bruk av startlån og tilskudd i Båtsfjord kommune I dagens økonomiske situasjon spiller startlånet en viktig rolle, særlig fordi bankene er blitt mindre villige til å låne ut. Utfordringer Startlån Det er en utfordring for Båtsfjord kommune at vi ikke har nok lånemidler. Dette skyldes at bankene i langt flere tilfeller enn før ikke yter boliglån til privatkunder. Startlån blir ofte omtalt som en låneordning for vanskeligstilte, og det er da en utfordring at regelverket er forholdsvis strengt i forhold til hvem som kan tildeles startlån. Det er et krav om at man har en varig inntekt, og en stadig større andel av de som i dag innvilges uførepensjon får dette på midlertidig basis. Videre anbefaler regelverket å bruke namsmannens livsoppholdssats for gjeldsordninger ved 20

21 beregningen. For en familie med to voksne og tre barn mellom 4 og 14 år er livsoppholdssatsen på kr ,-. Dette gjør at betjeningsevnen til mange familier spises opp av livsoppholdssatsene. Det er en utfordring at startlånet kun dekker boligens kjøpesum med omkostninger. Det gjør at mange ikke har midler til etablering og eventuell oppussing. Tilskudd Den største utfordringen med tilskuddsordningen er at Husbankens regelverk ikke setter noen begrensninger for hvor stort tilskudd som kan tildeles. Dette vanskeliggjør en rettferdig fordeling av tilskuddsmidlene. Hvis en husstand er i målgruppen for boligtilskudd og ikke har noe til betjening av startlån, åpner regelverket for tilskudd til dekning av 100 % av boligens kostnad. For eksempel kan det bety at en familie kan få 2 millioner til etablering i egen, eid bolig. Andre virkemidler gjennom Husbanken Husbanken har i tillegg følgende tilskuddordninger som kan være aktuelle i Båtsfjord: - Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Foreløpig er det kun kommuner som kan søke om dette. Tilskuddet kan brukes til økt kapasitet av sykehjem og omsorgsboliger både til korttidsplasser og langtidsopphold, til ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger, samt fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger. De maksimale tilskuddsatsene er prisjusterte, og er for tiden kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser innenfor en maksimal anleggskostnad på mill. kr. Hensyn til miljø og universell utforming skal følges opp i forbindelse med tildeling av tilskudd. - Tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger. Både kommuner og andre juridiske personer kan søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. - Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd. Dette skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, og til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Kommuner, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører innen det boligsosiale feltet kan søke. Andre tiltak i hjemmet for å motvirke behov for omsorgsbolig eller institusjonsplass Her viser innbyggerundersøkelsen blant dem over 70 år, som er gjengitt deler av ovenfor, til en rekke tiltak som er iverksatt eller kan iverksettes for at eldre og funksjonshemmede i størst mulig grad kan bo i egen bolig. Alle følgende tiltak gjennomføres i større eller mindre grad i dag: - På ulike måter tilrettelegge boligen for livsløpsstandard og rullestol - Installere trygghetsalarm - Motta hjemmehjelp - Matombringing - Transportjeneste og mulighet til sosiale aktiviteter - Motta hjelp til snemåkking 21

22 - Motta hjelp til reperasjon og vedlikehold av bolig - Motta hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen I forbindelse med disse tiltakene er det viktig at Båtsfjord kommune når ut til brukergruppene med informasjon og veiledning om de ordninger som finns. Boveiledning om tilpasning av bolig og bruk av hjelpemidler Båtsfjord kommune har avtale med NAV hjelpemiddelsentralen i Finnmark. I henhold til denne avtalen skal kommunen bistå enkeltpersoner i Båtsfjord med hjelpemidler og botilpasning. Imidlertid er denne kommunale oppgaven spredt på flere forskjellige personer og bør samordnes og kunngjøres på en mer brukervennlig måte. Båtsfjord kommunale boligselskap AS Nav-kontoret i Båtsfjord (tidligere sosialkontoret) har i praksis overtatt en muntlig avtale mellom Båtsfjord kommune og Båtsfjord kommunale boligselskap AS om at noen av deres boliger disponeres av sosialkontoret til vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne ordningen bør formaliseres bedre. Melkarn boligstiftelse Melkarn boligstiftelse er en selveiende institusjon som er opprettet av Båtsfjord kommune. Den har som formål å bygge og leie ut boliger til funksjonshemmede. Booppfølging Dette gjennomføres til en viss grad i Båtsfjord i dag i forhold til følgende utsatte grupper: - Rusmisbrukere gjennom rusprosjektet - Psykiatriske kronikere gjennom hjemmesykepleien/ miljøarbeidere - Bosatte flyktninger gjennom flyktningekonsulenten - Psykisk utviklingshemmede gjennom ansatte i PU-boligen Imidlertid er ogsådenne kommunale oppgaven spredt på flere forskjellige personer og bør samordnes og kunngjøres på en mer brukervennlig måte. 22