Kapittel 1: Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapittel 1: Innledning"

Transkript

1 BOLIGSOSOSIAL PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE Kapittel 1: Innledning Båtsfjord kommune har ikke tidligere hatt en boligsosial plan. Denne planen har kommet til av to grunner: 1. Statlige myndigheters støtte til forskjellige typer boligsosiale tiltak i kommunenes regi kanaliseres i dag i all hovedsak gjennom Husbanken. I den forbindelse stiller mange av tiltakene, bl.a. tilskudd i forbindelse med bygging/ ombygging av sykehjemsplasser og omsorgsboligplasser, krav om en kommunalt vedtatt boligsosial plan. 2. En boligsosial plan er et hensiktsmessig verktøy til å prioritere mellom forskjellige boligsosiale behov og forventninger hos kommunens innbyggere. Av disse grunner oppnevnte rådmannen på begynnelsen av 2010 en administrativ arbeidsgruppe som skulle lage et utkast til boligsosial plan som skulle sendes ut på bred høring blant alle berørte grupper og organisasjoner i Båtsfjord. Arbeidsgruppen har bestått av: - Øyvind Hauken (rådmann) - Anne Grethe Strandheim (prosjektleder rus/ psykiatri) - Mona Danielsen Krogh (NAV) - Adrian Petrica (teknisk etat) - Sinikka Jylha (helse og omsorg) Arbeidsgruppens utkast til boligsosial plan legges nå ut til offentlig høring med høringsfrist I tillegg sendes den til følgende instanser med oppfordring til dem om å uttale seg innen fristen: - Helse- og omsorgstyret - Eldrerådet - Funksjonshemmedes råd - Pensjonistforeningen - Nav Båtsfjord - Helse- og omsorgsjefen - Båtsfjord kommunale boligselskap - Melkarn boligstiftelse Rådmannen tar stilling til videre prosess og tidsplan når denne høringsrunden er gjennomført. 1

2 Kapittel 2: Primære målgrupper for en boligsosial plan En boligsosialplan er en samordnet plan for vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. Dette er personer som på grunn av manglende økonomiske ressurser, fysiske problemer og/ eller sosialmedisinske problemer ikke har mulighet til å skaffe eller bli boende i en god bolig i et godt bomiljø. Primære målgrupper: - Bostedsløse. Dette har vi heldigvis ingen av i Båtsfjord - Personer med lav inntekt - Rusmisbrukere - Personer med andre helsemessige og/ eller sosiale problemer - Funksjonshemmede - Flyktinger - Eldre med bistandsbehov - Unge i etableringsfasen Noen personer kan tilhøre flere av disse gruppene samtidig. De boligsosiale virkemidlene sikter mot en eller flere av disse målgruppene. 2

3 Kapittel 3: Befolkning og boforhold i Båtsfjord idag Befolkningsgrunnlag: Båtsfjord kommune hadde 2071 registrerte innbyggere pr Dette hadde økt med 1 person fra forrige årsskifte. Folketallet hadde de siste forutgående årene hatt en nedadgående tendens. Befolkningsgrunnlaget var på topp i 1978 med et folketall på Figur 1: Befolkningsutvikling i Båtsfjord pr (Kilde: SSB) Flyttemønsteret viser en netto utflytting i perioden Kun i 2003 var nettoinnflytting positiv i denne perioden. Kommunen hadde inntil i 2009 et fødselsoverskudd, men overskuddet har blitt mindre i perioden I 2009 var fødselsoverskuddet på -5. Figur 2: Befolkningsstruktur Prosent Kommune Fylke Land Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år 105,3 107,6 103,9 Andel barn og unge 0-17 år 22,3 23,4 22,7 Andel eldre 80 år og over 3,0 3,7 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn, vestlig (1) Andel personer med innvandrerbakgrunn, ikkevestlig (2) 5,5 2,4 2,4 6,4 3,9 7,2 1 Førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandske foreldre uten Norsk bakgrunn 2 Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Eget, mors eller fars fødeland. (Kilde: SSB) 3

4 Sammensetningen av befolkningen i Båtsfjord pr viser at kommunen har gjennomgående litt flere menn enn kvinner fra år og motsatt fra 75 år og oppover. Figur 5: Familiesammensetning Ektepar Ingen barn barn barn barn eller flere Samboere 1 barn barn barn eller flere Familien med to barn har vært, og er fortsatt den dominerende familietypen i Båtsfjord. Ektepar uten barn eller med voksne barn har holdt seg stabil. Næringsliv i Båtsfjord kommune Båtsfjord kommune er avhengig av fiskeindustrien. Dette er en industri med raske endringer, men med utsiktene pr dato ser det ikke ut til å bli by på hverken stor økning eller nedgang. Man ser ikke at det vil føre til store endringer på Prosentvis fordeling i 2007 etter næring viser følgende: TERTIÆR 55 % PRIMÆR 11 % SEKUNDÆR 33 % Tertiærnæring: Omfatter privat og offentlig tjenesteproduksjon 4

5 Sekundærnæring omfatter håndverk og industriproduksjon. Primærnæringer omfatter landbruk, skogbruk, fiske og reindrift. Utviklingen i fordelingen av sysselsatte de siste årene viser nedgang innenfor primærnæring, stabilt/liten økning innenfor sekundær og tertiærnæringene og økning i kvartærnæringene. Største enkeltarbeidsgiver er innen fiskerinæringen. Men på grunn av konkurser er dette nærmest halvert fra tidligere år. Ellers er næringslivet preget av mange små bedrifter med få ansatte. Arbeidsledighet I november 2008 var det en arbeidsledighet på 49 personer i Båtsfjord kommune, dette tilsvarer 4,5 % av arbeidsstyrken. Mars 2010 var 60 personer helt arbeidsledige, noe som tilsier 5,3 % av arbeidsstyrken. I tillegg var det 28 personer var på ordinære tiltak. Arbeidsledigheten har holdt seg noenlunde stabil i Båtsfjord siste år, og vi er ikke i blant de kommunene i Finnmark som har høyest arbeidsledighet lengre. Vi har økt bruken av tiltaksplasser for at arbeidssøkerne lettere kan være i aktivitet, og ikke bare motta ytelser passivt fra NAV. Vi er blant de kommunene i Finnmark som har høyest tiltaksaktivitet. Arbeidsledigheten holder seg rimelig stabil i kommunene. Man har økt bruken av tiltaksplasser for å etablere og opprettholde kontakten med arbeidslivet for enkeltpersoner. Flyktninger I 2009 ble det vedtatt at Båtsfjord kommune skulle ta i mot 20 flyktninger. Det er pr. mai 2011 bosatt ti av disse tjue flyktningene. For resten av 2011 er planen å bosette ytterligere seks personer. Man har foreløpig ikke opplevd problemer i forhold til å finne boliger til disse. Fra flyktningekonsulenten opplyses det at utfordringen kan ligge i utleieprisene. Boforhold i kommunen Boliger I Båtsfjord er 84,75 % av boligene eneboliger. 83,79 % av boligene er bygget mellom 1946 og

6 eller før Antall boliger I levekårsundersøkelsen i 2001 ble det registrert til sammen 43 boliger hvor en rullestolbruker kan komme seg inn i boligen ved egen hjelp og hvor rullestolbrukeren kan benytte alle viktige rom. Der er ledige tomtearealer i Båtsfjord, ca 20. Utfordringen vil kunne være å stimulere folk til å bygge. Kommunalt eide/disponerte boliger Antall Antall kommunalt eide/disponerte boliger 105 Antall kommunalt eide/disponerte boliger som er tilgjengelig for rullestolbrukere 27 Båtsfjord sykestue - institusjonsplasser?? Fjellheimen institusjonsplasser 8 Omsorgsboliger PU-bolig 5 Avlastningsboliger for funksjonshemmede barn 2 spensjonatet 15* *Plass til 15 brukere. 9 enkle leiligheter og 3 doble, beregnet på ektepar. Leiemarkedet i Båtsfjord oppleves som rimelig godt, det har ikke vært fattet noen vedtak om midlertidig bolig etter lov om sosiale tjenester i 2008 eller i Det ble stilt 10 depositumsgarantier. I 2009 mottok kommunen 23 søknader om leie av bolig, hvor av 10 av disse var fra personer som ikke bodde i en kommunalt disponert utleiebolig på søknadstidspunktet. Av de 23 søknadene ble 12 avslått, hvorav fem nye søknader. Private leiemuligheter Det er kartlagt det private leiemarkedet i Båtsfjord. Man har valgt å begrense dette til private aktører med mer enn en utleieenhet. Man har to store private aktører som begge har over tretti utleieenheter hver. Samlet sett er det 115 boenheter på det private leiemarkedet i Båtsfjord. 6

7 Bistand i hjemmet De siste årene har personer mottatt hjemmehjelp og har hjemmesykepleie. Disse tallene har holdt seg stabil de siste to årene. Man ser at i enkelte tilfeller har man ikke kapasitet til å dekke visse ønsker om bistand i hjemmet, men man gir da tilbud om institusjonsplass i stedet. Dette kan være tilfeller hvor personer som nærmer seg livet slutt som ønsker å bo hjemme, men kommunen har ikke kapasitet til å bistå tilstrekkelig. Framtidig utvikling i folketallet I framskrivingen av folketallet i Båtsfjord er det brukt en befolkningsprognose kalt MMMM, middels nasjonal vekst. Figur 6: Framskriving av folketallet i Båtsfjord Fra 0-17 år år år og eldre år Innbyggere i alt (Kilde: SSB) Befolkningsframskrivningen analysert for de ulike aldersgruppene viser at antall barn og personer i yrkesaktiv alder vil synke fram mot år Dette gjelder også for gruppen år som er den mest attraktive gruppen på boligmarkedet. Antall personer over 69 og eldre viser en tydelig økning fra mot år Fra 2010 fram til 2030 vil det kunne bli en økning på 189 personer. Forhold ved boligmassen som representerer utfordringer Det vil være en fortsatt nedgang i folketallet fram mot år Eldre boligmasse Boliger vil kunne vise seg uegnet når beboernes funksjonsevne synker ved alder og sykdom. Ca 80 % av boligene i Båtsfjord er bygget før Mange boliger har små og kronglete baderom. Terskler og trange korridorer som også representerer barrierer. Dette vil kunne medføre behov for tilpasning og utbedringer av eksisterende boliger. 7

8 Endringer i familiestruktur Bolig- og folketellingen i 2001 sammenlignet med tidligere folketellinger kommer det fram at stadig flere bor alene. 37 prosent av husholdningene i Norge besto av bare en person. Dette er en økning fra 34 prosent i 1990, og i 1980 besto 28 prosent av husholdningene av en person. Andelen aleneboere har spesielt økt i aldersgruppen år. Her er det en økning på nesten 30 prosent fra 1990 til Det at flere velger å bo alene vil kunne tyde på et behov for flere boliger for personer i yrkesaktiv alder. Det vil være vanskelig for mange i denne gruppen å få lån til å kjøp eller bygging av egne boliger. Endinger i alderssammensetningen i Båtsfjord kommune Videre viser bolig- og folketellingen i 2001 at 61 prosent av de bosatte som er 80 år eller eldre bor alene, mot 55 prosent i Økningen i pensjonistgruppen viser en klar økning mot år 2030, noe som gir utfordringer innen eldreomsorgen. For at de eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme er de avhengig av å ha en hensiktsmessig bolig. Kartlegging av framtidig boligbehov for alle over 70 år i Båtsfjord kommune I 2009 gjennomførte Båtsfjord kommune en innbyggerundersøkelse for alle hjemmeboende over 70 år i kommunen. Dette var et delprosjekt i kvalitetskommuneprogrammet i Båtsfjord og ble gjennomført som en spørreundersøkelse. Deltakelsen lå på 59 %. Mange av spørsmålene gjaldt boliger og tilpasninger av boliger for eldre. Fordi denne undersøkelsen gir mange gode innspill til hvilke tiltak som bidrar til at eldre blir boende lengst mulig i egen bolig bruker vi en del plass på å presentere funn fra denne undersøkelsen. Boligtype for Båtsfjords befolkning over 70 år fordeler seg slik i forhold til deres sivile status: Bor du i dag i Bor du alene Total Ja Nei Dersom nei, gift Dersom nei, ugift Dersom nei, samboer Ikke svart Antall svar Enebolig Rekkehus Omsorgsbolig/trygdebolig Hybelhus Leilighet Generasjonsbolig Blokkleilighet

9 Her ser vi at 53 av de som bor alene bor i enebolig eller rekkehus. 21 respondenter har ikke besvart. ssammensetningen av de som bor alene fordeler seg slik: Bor du alene Ja Nei Ikke svart Tilrettelegging av bolig for livsløpsstandard: Er boligen tilrettelagt for livsløpsstandard (god tilgjengelighet, kan brukes i alle livets faser og er fri for fysiske barrierer) Antall svar 100 Ja 27 Nei 69 Her har 4 respondenter utelatt å svare. Tilrettelegging for livsløpsstandard i forhold til respondentenes alder fordeler seg slik: Er boligen tilrettelagt for livsløpsstandard (god tilgjengelighet, kan brukes i alle livets faser og er fri for fysiske barrierer) Ja Nei

10 Dette svaret gjenspeiler seg også når en ser på hvordan svarene fordeler seg i forhold til valg av bolig med tanke på framtidige behov for hjelp, her også sett i forhold til alder: Har du valgt boligen i dag med tanke på framtidige behov for hjelp? (Sett kun ett kryss) Ja med tanke på eksisterende behov for hjelp Ja med tanke på mulige kommende behov for hjelp Nei Vet ikke / usikker av respondentene svarer nei på at boligen er valgt med tanke på framtidige behov, mens kun 21 har tatt dette valget. smessig fordeler disse seg jevnt i aldersgruppene og år, mens de aller eldste ikke har tatt dette valget. De tilpasninger som er gjort fordeler seg slik i forhold til respondentenes alder: Hvilken av følgende tilpasninger i boligen er utført (her kan du sette flere kryss) Fjernet terskler Gjort tilpasninger i kjøkkenet Gjort tilpasninger på WC Gjort tilpasninger på badet Gjort tilpasninger på soverommet Satt opp ekstra gelender i trappa Montert utvendig rullestolrampe Montert innvendig trappeheis Annet

11 I hvilken grad har du vurdert å gjøre dagens bolig mer hensiktsmessig mht alderdom? (Sett kun ett kryss) Antall svar 100 Har allerede gjort tilpasninger / ombygninger 14 Har konkrete planer om endringer 5 Usikker / vet ikke 22 Vurderer det 5 Ikke aktuelt 50 Her kommer det fram at så mange som 72 av 100 respondenter er usikker på / ikke aktuelt å gjøre boligen mer hensiktsmessig. Egenskaper ved boligen i forhold til alderen på respondentene: Har boligen trappefri adkomst (ute/inne) fram til boligens entrèdør? Ja Nei Egenskaper ved boligen din i dag - Er bad/wc på samme plan som boligens entrèdør? Ja Nei Egenskaper ved boligen din i dag - Er stue, kjøkken og minst ett soverom på samme plan som boligens entrèdør? Ja

12 Nei Egenskaper ved boligen din i dag - Er disse rommene tilgjengelig og brukbare for rullestolbrukere? Ja Nei Oversikt over hvilke aldersgrupper som i dag mottar hjelp fra kommunens hjemmetjeneste: Mottar du gjelp fra hjemmetjenesten ( hjemmesykepleien/ hjemmehjelp/ matombringing) Antall svar 100 Ja 25 Nei 72 Oversikt over hvor lite / mye fornøyd respondentene er overfor kommunens tilbud på informasjon, sett i forhold til deres alder: hvilken grad er du fornøyd med informasjon /veiledning / rådgivning om bolitilpasning- /tilrettelegging - I boligtekniske løsninger ( Teknisk etat ) I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt Her har 24 utelatt å svare, i tillegg anser 46 av respondentene dette som uaktuelt. 12

13 I hvilken grad er du fornøyd med informasjon /veiledning / rådgivning om bolitilpasning- /tilrettelegging - I tekniske hjelpemiddelløsninger ( Kommunehelsetjenesten ) I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt Her har 38 utelatt å svare, i tillegg anser 38 av respondentene dette som uaktuelt. hvilken grad er du fornøyd med informasjon /veiledning / rådgivning om bolitilpasning- /tilrettelegging - I Husbankens bostøtte/låne- / tilskuddsordninger ( Sosialkontoret ) I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt Her har 26 utelatt å svare, i tillegg anser 48 av respondentene dette som uaktuelt. På spørsmål om viktighet av enkelte tjenester for kunne bo i nåværende bolig, fordeler svarene seg slik: Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Hjelp fra hjemmesykepleien I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 44 av respondentene dette som uaktuelt. 13

14 Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Hjelp til innkjøp I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 50 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Hjelp til husarbeid I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 45 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Hjelp til snemåking I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 29 av respondentene dette som uaktuelt. 14

15 Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Middagslevering til boligen I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 55 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Trygghetsalarm I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 51 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Transporttjeneste I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 42 av respondentene dette som uaktuelt. 15

16 Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Omsorgslønn for pårørende I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 61 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Vaktmestertjeneste til enkle reparasjoner I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 49 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Tilgang til kafè og kantine I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 44 av respondentene dette som uaktuelt. 16

17 Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Turer / utflukter I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 37 av respondentene dette som uaktuelt. Hvor viktig er følgende tjenester for at du skal / kunne bo i nåværende bolig - Sosialt samvær I stor grad I noen grad I liten grad Uaktuelt har ikke svart på dette spørsmålet, i tillegg anser 25 av respondentene dette som uaktuelt. Ønsket boform i fremtiden, sett i forhold til respondentenes alder: Hvilken boform kan du tenke deg i framtiden? Nåværende bolig Nåværende tilrettelagt bolig Leie kommunal omsorgsbolig med felles oppholdsrom

18 Leie kommunal omsorgsbolig uten felles oppholdsrom Privat tilrettelagt leiebolig Leie leilighet på spensjonat Leie omsorgsbolig i syden Ønsket boform dersom man blir mer hjelpetrengende, sett i forhold til respondentenes alder: Dersom du skulle bli mer hjelpetrengende: hvilken boform ville du foretrekke å bo i gitt at du får samme type helse- servicetjenester? Egen tilrettelagt bolig Omsorgsbolig shjem

19 Kapittel 4: Boligsosiale virkemidler som er tatt i bruk idag I følge sosialtjenestelovens 3-4 skal kommunen medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Det finnes flere ulike boligvirkemidler som har som hensikt at flest mulig skal kunne bo i en trygg og god bolig. Statlig bostøtte Statlig bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken i samarbeid med kommunene. Statlig bostøtte har som formål å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Ordninger er rettet inn mot de som har høye boutgifter og lave inntekter. Fra og med kan alle personer som er folkeregistrert i Norge få bostøtte, også studenter med barn. Bostøtte skal ikke gis til studenter uten barn og militære/sivilt tjenestepliktige. Siden 2007 har det i Båtsfjord vært en økning på 13 husstander som mottar statlig bostøtte. Denne økningen er forventet å fortsette på bakgrunn av at Husbanken har økt inntektstaket for bostøtte. Det har videre vært en gjennomsnittlig økning på kr 142,- pr måned pr husstand som mottar bostøtte fra I Båtsfjord kommune administreres ordningen idag av det lokale NAV-kontoret. Startlån og boligtilskudd til etablering Startlån Startlån er et kommunalt virkemiddel for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Båtsfjord kommune låner penger fra Husbanken for videreutlån til etablering i, eller opprettholdelse av, nøktern og egnet bolig i Båtsfjord kommune. I Båtsfjord administreres ordningen av økonomiseksjonen etter kommunale retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Startlån gis til førstegangskjøp av egen bolig. Det kan også gis der bevegelseshemming, samlivsbrudd eller andre tungtveiende grunner gjør reetablering nødvendig. Startlån gis kun til kjøp av bolig som søker selv skal bebo. Boligen skal være nøktern både i pris og størrelse. Startlånet skal betjenes til Husbankens til enhver tid faste eller flytende rente. Lånetakeren kan velge mellom fast og flytende rente. Det kan stilles krav om fastrente ved innvilgelse av startlån til husstander som antas å være særlig sårbare for renteøkninger. Startlånet kan gis i samfinansiering med lån fra andre finansinstitusjoner. Det stilles krav til at søker har betjeningsevne for at man skal kunne få startlån. Ved vurdering av betjeningsevne tas ikke midlertidig inntekt eller andre midlertidige ytelser, herunder arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad, rehabiliteringspenger eller attføringsstønad med ved vurdering av betjeningsevne. Studielån og stipend holdes også normalt utenfor. Man kan etter konkret vurdering legge midlertidig inntekt til grunn dersom det er overveiende sannsynlig at inntektsnivået ikke vil bli vesentlig redusert i låneperioden, slik at betjeningsevnen 19

20 opprettholdes. Som utgift regnes alminnelige levekostnader, husleie og fellesutgifter, nedbetaling av annen gjeld, barnebidrag og andre nødvendige utgifter. For beregning av beløpet som må avsettes til dekning av alminnelige levekostnader brukes Namsmannens veiledende livsopphold satser i gjeldsordningssaker. Ved store husstander kan det legges inn en stordriftsfordel. Forholdet mellom inntekter og utgifter må vise tilstrekkelig midler til betjening av startlån. Startlån til refinansiering Startlån kan også benyttes til refinansiering av lån, der en refinansiering er nødvendig for å forhindre at søker mister nåværende bolig. Ved refinansiering stilles det krav om at husstanden fyller vilkårene for startlån, og at nåværende bolig er nøktern og egnet. Det må også kunne antas at en refinansiering vil føre til en varig løsning av husstandens boligproblemer. Det er også et krav at behovet for refinansiering skyldes en uforutsett endring i husstandens økonomiske situasjon på grunn av sykdom, samlivsbrudd og liknende. Boligtilskudd til kjøp av bolig Boligtilskuddet er et rente- og avdragsfritt lån som løper over 20 år og som avskrives med 5 % hvert år. Etter 20 år er tilskuddet avskrevet og pantet blir slettet. Tilskuddsmidlene tildeles Båtsfjord kommune fra Husbanken og midlene fordeles administrativt etter søknad. Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskuddet er en strengt behovsprøvd ordning, bare de mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Det er et krav at husstanden er varig vanskeligstilt på boligmarket for at man skal kunne få boligtilskudd. Tilskuddet gis som regel i kombinasjon med startlån, men det kan også i spesielle tilfeller finansiere hele boligkjøpet. Hvor mye tilskudd som gis avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Startlån og tilskudd til utbedring av bolig Startlån og boligtilskudd kan også benyttes til nødvendig utbedring av boligen. Det vil si tiltak som gir boligen en ny kvalitet som er påkrevd for at søker kan bli boende i boligen. Normalt vedlikehold og oppussing regnes ikke som utbedring. Bruk av startlån og tilskudd i Båtsfjord kommune I dagens økonomiske situasjon spiller startlånet en viktig rolle, særlig fordi bankene er blitt mindre villige til å låne ut. Utfordringer Startlån Det er en utfordring for Båtsfjord kommune at vi ikke har nok lånemidler. Dette skyldes at bankene i langt flere tilfeller enn før ikke yter boliglån til privatkunder. Startlån blir ofte omtalt som en låneordning for vanskeligstilte, og det er da en utfordring at regelverket er forholdsvis strengt i forhold til hvem som kan tildeles startlån. Det er et krav om at man har en varig inntekt, og en stadig større andel av de som i dag innvilges uførepensjon får dette på midlertidig basis. Videre anbefaler regelverket å bruke namsmannens livsoppholdssats for gjeldsordninger ved 20

21 beregningen. For en familie med to voksne og tre barn mellom 4 og 14 år er livsoppholdssatsen på kr ,-. Dette gjør at betjeningsevnen til mange familier spises opp av livsoppholdssatsene. Det er en utfordring at startlånet kun dekker boligens kjøpesum med omkostninger. Det gjør at mange ikke har midler til etablering og eventuell oppussing. Tilskudd Den største utfordringen med tilskuddsordningen er at Husbankens regelverk ikke setter noen begrensninger for hvor stort tilskudd som kan tildeles. Dette vanskeliggjør en rettferdig fordeling av tilskuddsmidlene. Hvis en husstand er i målgruppen for boligtilskudd og ikke har noe til betjening av startlån, åpner regelverket for tilskudd til dekning av 100 % av boligens kostnad. For eksempel kan det bety at en familie kan få 2 millioner til etablering i egen, eid bolig. Andre virkemidler gjennom Husbanken Husbanken har i tillegg følgende tilskuddordninger som kan være aktuelle i Båtsfjord: - Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Foreløpig er det kun kommuner som kan søke om dette. Tilskuddet kan brukes til økt kapasitet av sykehjem og omsorgsboliger både til korttidsplasser og langtidsopphold, til ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger, samt fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger. De maksimale tilskuddsatsene er prisjusterte, og er for tiden kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser innenfor en maksimal anleggskostnad på mill. kr. Hensyn til miljø og universell utforming skal følges opp i forbindelse med tildeling av tilskudd. - Tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger. Både kommuner og andre juridiske personer kan søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. - Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd. Dette skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, og til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Kommuner, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører innen det boligsosiale feltet kan søke. Andre tiltak i hjemmet for å motvirke behov for omsorgsbolig eller institusjonsplass Her viser innbyggerundersøkelsen blant dem over 70 år, som er gjengitt deler av ovenfor, til en rekke tiltak som er iverksatt eller kan iverksettes for at eldre og funksjonshemmede i størst mulig grad kan bo i egen bolig. Alle følgende tiltak gjennomføres i større eller mindre grad i dag: - På ulike måter tilrettelegge boligen for livsløpsstandard og rullestol - Installere trygghetsalarm - Motta hjemmehjelp - Matombringing - Transportjeneste og mulighet til sosiale aktiviteter - Motta hjelp til snemåkking 21

22 - Motta hjelp til reperasjon og vedlikehold av bolig - Motta hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen I forbindelse med disse tiltakene er det viktig at Båtsfjord kommune når ut til brukergruppene med informasjon og veiledning om de ordninger som finns. Boveiledning om tilpasning av bolig og bruk av hjelpemidler Båtsfjord kommune har avtale med NAV hjelpemiddelsentralen i Finnmark. I henhold til denne avtalen skal kommunen bistå enkeltpersoner i Båtsfjord med hjelpemidler og botilpasning. Imidlertid er denne kommunale oppgaven spredt på flere forskjellige personer og bør samordnes og kunngjøres på en mer brukervennlig måte. Båtsfjord kommunale boligselskap AS Nav-kontoret i Båtsfjord (tidligere sosialkontoret) har i praksis overtatt en muntlig avtale mellom Båtsfjord kommune og Båtsfjord kommunale boligselskap AS om at noen av deres boliger disponeres av sosialkontoret til vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne ordningen bør formaliseres bedre. Melkarn boligstiftelse Melkarn boligstiftelse er en selveiende institusjon som er opprettet av Båtsfjord kommune. Den har som formål å bygge og leie ut boliger til funksjonshemmede. Booppfølging Dette gjennomføres til en viss grad i Båtsfjord i dag i forhold til følgende utsatte grupper: - Rusmisbrukere gjennom rusprosjektet - Psykiatriske kronikere gjennom hjemmesykepleien/ miljøarbeidere - Bosatte flyktninger gjennom flyktningekonsulenten - Psykisk utviklingshemmede gjennom ansatte i PU-boligen Imidlertid er ogsådenne kommunale oppgaven spredt på flere forskjellige personer og bør samordnes og kunngjøres på en mer brukervennlig måte. 22

Kapittel 1: Innledning

Kapittel 1: Innledning BOLIGSOSOSIAL PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE 2011-2015 Kapittel 1: Innledning Det er en bred tverrpolitisk enighet i Norge om at alle innbyggerne i landet skal kunne bo trygt og godt. En god bolig er en betingelse

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

BOLIGSOSIAL PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE 2013-2016

BOLIGSOSIAL PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE 2013-2016 BOLIGSOSIAL PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE 2013-2016 1 Kapittel 1: Innledning Det er en bred tverrpolitisk enighet i Norge om at alle innbyggerne i landet skal kunne bo trygt og godt. En god bolig er en betingelse

Detaljer

BOLIGSOSIAL PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE 2013-2016

BOLIGSOSIAL PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE 2013-2016 BOLIGSOSIAL PLAN FOR BÅTSFJORD KOMMUNE 2013-2016 Kapittel 1: Innledning Det er en bred tverrpolitisk enighet i Norge om at alle innbyggerne i landet skal kunne bo trygt og godt. En god bolig er en betingelse

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån.

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER STARTLÅN REV. KST 20.06.2013 RETNINGSLINJER STARTLÅN Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. Randaberg kommune Biletet på forsida er frå bustadfeltet Sentrum

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 Søknaden gjelder: Forhåndsgodkjenning Konet bolig Utbedring av bolig Startlånet er en behovsprøv låneordning som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Husbankkonferansen 2015 Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Startlån Bostøtte Tilskudd til kommunale boliger Grunnlån kommunale

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer):

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger

Husbankens låne- og tilskuddsordninger Husbankens låne- og tilskuddsordninger Retningslinjer for Stange kommune Vedtatt av kommunestyret 17. september 2014 åpenhet trygghet mangfold Retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd i Stange

Detaljer

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Retningslinjene skal til enhver tid følge Husbankens retningslinjer for startlån og gjeldende forskrift for startlån. 1: Formålet Startlån

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK Hilde Duelien NAV Kongsvinger Hvem defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet? De som er uten eid/leid bolig De som står i fare for å miste bolig De som bor i en uegnet

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Rana kommune. Informasjon om Startlån,

Rana kommune. Informasjon om Startlån, Rana kommune Informasjon om Startlån, Hvorfor settes temaet på dagsordenen? Tidsaktuelt tema strategisk virkemiddel for kommunen. Stor vekst i utlån risiko. Trangere nåløye for boliglån. Finanstilsynets

Detaljer

Rådmannen. Framtidas eldre: Ønsker om boligog tjenestetilbud

Rådmannen. Framtidas eldre: Ønsker om boligog tjenestetilbud Rådmannen Framtidas eldre: Ønsker om boligog tjenestetilbud TRONDHEIM KOMMUNE Utviklingstjenesten Erling Skakkes gt. 14 7004 Trondheim RAPPORT Rapporttittel: Framtidas eldre: ønsker om bolig- og tjenestetilbud

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke

Detaljer

Fellesskriv til b delene

Fellesskriv til b delene lp Oslo kommune Byrådet O O Fellesskriv til b delene Til: Byrådsavdelingene og bydelene Fellesskriv nr.: 9/2003 Fra: Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Saksnr.: 200106109-36 Saksbeh.: Mari

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN 1 Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1.april 2014 (FOR-2014-02-12-273.) 2 Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 1 1.Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet rimelig, nøktern og god bolig og beholde den.

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE

Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RANDABERG KOMMUNE SUPPLEMENT TIL HUSBANKENS REGLER FOR TILDELING AV STARTLÅN VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19. MARS 2015 RETNINGSLINJER STARTLÅN Inngangsmulighet på boligmarkedet Randaberg kommune Randaberg

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Kunsten å se hele bildet

Kunsten å se hele bildet Kunsten å se hele bildet Om boligpolitikk i Malvik kommune Malvik kommune har gjennom mange år utmerket seg med en aktiv boligpolitikk, og har vist at mange vanskeligstilte på boligmarkedet kan hjelpes

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016 Kvalsund kommune Et godt sted å bo Innledning Kvalsund kommune har ikke tidligere hatt en boligpolitisk plan. Denne planen har kommet til av to grunner: 1. Statlige

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE Fastsatt av Strand kommune, rådmannen mai 2014 INNHOLD RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN I STRAND KOMMUNE... 3 1. Formål... 3 2. Hvem behandler søknadene...

Detaljer

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14

Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 Boligsosial handlingsplan 2014-2017 Vedtatt av Skaun kommunestyre 19.6.2014, sak 28/14 ESA sak nr.: 13/1190 Planstatus: Fagplan INNLEDNING 3 OG DEL FOR BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 3 UTVIKLINGSTREKK OG DEMOGRAFI

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 15/279-1 Arkivnr.: Feil! Fant ikke referansekilden. Saksbehandlere: Leder Tilrettelagte tjenester, Ann H Fagerli Controller, Kirsti Nesbakken UTREDNING AV PRIVAT FINANSIERING AV OMSORGSBOLIGER

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Rutiner/Retningslinjer

Rutiner/Retningslinjer Rutiner/Retningslinjer Vedtatt: Kommunestyret, sak 108/13-25.09.13 Sist revidert: Enhetsleder 10.12.14 i hht delegasjon gitt av byråd for helse og omsorg Angående: Reviderte retningslinjer for startlån

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Lunner kommune

Retningslinjer for startlån. Lunner kommune Retningslinjer for startlån Lunner kommune Gjeldende fra 01.01.2014 Innhold: 1. Om startlånordningen..2 2. Retningslinjer for startlån.2 3. Hvem kan få startlån.2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte..2 4. Husstandens

Detaljer