RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2011/ Arkiv: L12 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Detaljreguleringsplan for Moen - avklaring vedrørende fortau Utv.saksnr Utvalg Møtedato 76/15 Miljø- og teknisk komité Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret går ikke videre med planer om fortau på Moen.

2 Vedlegg: 1 Reguleringsplan for Moen_RevB 2 Tverprofiler fortau 3 Lengdeprofil Kort resymé Risør bystyre vedtok ved sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Moen at fortau skulle tas inn i planen forutsatt at Rådmannen tok kontakt med Statens vegvesen for å avklare om krav til de på fortau kunne redusere. Rådmannen har vurdert fortau på nytt og hvilke konsekvenser det vil kunne få. Det innstilles på at rådmannens opprinnelige innstilling om at fortau ikke etableres, opprettholdes. Saksopplysninger Detaljreguleringsplan for Moen blei sluttbehandla av Risør bystyre den , sak 78/15, med følgende vedtak: Risør bystyre egengodkjenner detaljreguleringsplan for Moen i medhold av i plan- og bygningsloven. Plankart datert og planbestemmelser datert godkjennes. Planbeskrivelsen må endres i samsvar med foreslåtte endringer i plankart og bestemmelser Campingplass C1: 1. Området skal benyttes til camping. 2. Innenfor byggeområdet kan det oppføres campinghytter, alternativt villavogner. - Campinghytter (faste installasjoner) kan ha BRA 35 m2 pr. enhet - Villavogner (flyttbare installasjoner) kan ha BRA 65 m2 pr. enhet 3. Et areal på min. 500 m2 skal holdes av som lek- og aktivitetsareal, og kan kun benyttes til campingvogner, bobiler, telt etc. ved spesielle anledninger. 4. Øvrig areal avsatt til camping kan benyttes til villavogner, campingvogner/ spikertelt, bobiler etc. Krav om gang og sykkelsti/fortau opprettholdes iht bystyrevedtak fra 2008 under forutsetning om at statens vegvesen kan avvike fra dekrav. Etter sluttbehandling blei planen påklagd. Klagen gjelder ikke fortauet, men brygge ved Gregersens båtbyggeri. Klagesaken blei oversendt og ligger fremdeles til behandling hos Fylkesmannen. Rådmannen har avholdt møte med Statens Vegvesen og den foreløpige tilbakemeldingen derfra er at man høyst sannsynlig kan gå med på at fortauets de kan reduseres til 2,0 m, men at fylket, med tanke på framtidig vedlikehold og opparbeidelse av fortauet, skal eie 3,0 m utenfor fortauet. På motsatt side av veien, hvor det ikke skal foretas endringer, vil dagens eiendomsgrenser være tilstrekkelig. Det er fylkeskommunen som i siste instans avgjør om dette er mulig eller ikke, men når fagetaten Statens vegvesen er positivt innstilt, som de er, vil dette trolig få gjennomslag. Kommunens plankonsulent har utarbeidet et revidert plankart hvor det er lagt inn fortau med en de på 2,0 m istedenfor 2,5 m. Denne reduksjonen medfører at framtidige fyllings- og skjæringsutslag vil ligge innenfor planavgrensninga. Det er dermed ikke nødvendig å fremme sak om utvidelse av planområdet. Fortau lå også inne i det planforslaget som lå ute på høring og det vil ikke være påkrevd med ny varsling. Vedtak fra Bystyret vil bli sendt ut til de berørte partene for å ivareta klagemuligheten. Dersom det fattes vedtak om å etablere fortau vil det i etterkant bli nødvendig å erverve areal fra private grunneiere langs hele fylkesveien.

3 Fra avkjørselen ved fylkesvei 416 og til enden av fylkesveien, vil etablering av fortau gi konsekvenser for private grunneiere i form av kjøp av grunn, herunder hager og dyrka mark. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ved detaljplanlegging kan komme fram flere opplysninger og andre konsekvenser som er kjent per dato. Målene nedenfor er tatt fra plankart og tverrprofiler utarbeidet av Asplan Viak as Målene er omtrentlige og nøyaktige mål vil først bli mulig å framskaffe ved oppmåling. Eiendom Moensveien 1 Behov for erverv av eiendom (angitt grense er ca-tall) 2,0 m (maks de målt fra Behov i m 2 (grovt anslag) Terrengutslag (ca-tall) 80 m 2 Skjæring - 3,0 m høy dagens eiendomsgrense) Moensveien 3 2,5 m 50 m 2 Fylling - 1,0 m høy og 2,5 m Mauråsen 2 3,0 m 68 m 2 Fylling - 1,0 m høy og 1,5 m 38/1 ved myrområdet øst for fylkesveien 3,0 m 240 m 2 Fylling - 1,5 m høy og 3,0 m Moensveien 15 2,0 m 60 m 2 Ingen utslag Moensveien 21 3,0 m 240 m 2 Fylling - 1,0 m høy og 2,0 m 38/1 nord for Rydlandssvingen 5,5 m 220 m 2 Fylling - 3,0 m høy og 5,5 m 38/1 sør for fv ved 5,0 m 250 m 2 Ingen utslag Rydlandssvingen 38/107 sør for fv 4,0 m 600 m 2 Fylling -1,0 m høy 2,0 m Annet Off. VAledninger sør for innkjørsel må ivaretas Off. VAledninger i krysset Off. vannledning krysser under fylkesveien Private stikkledninger vil kunne bli berørt, eksempelvis ved Moensveien 21 hvor disse etter opplysninger fra eier, er ført fra krysset og langsetter fylkesveien mot nord, i ca. 1,0 m avstand fra veien. Kommunen har ikke kartfestet private stikkledninger og kan ikke på dette tidspunktet si hvordan disse vil bli berørt. Økonomi Erverv av privat grunn må belastes kommunen ettersom det er kommunen som initierer prosjektet. Fylkeskommunen har ingen planer om fortau langs denne fylkesveien og vil derfor ikke bidra økonomisk. Det vil variere hvor mange kvadratmeter det vil bli påkrevd å erverve fra den enkelte og hva dette vil koste, men kommunen har følgende erfaringstall fra tidligere, tilsvarende saker (tall fra Enhet for eiendom og tekniske tjenester): Grunntype Pris Hagejord, tomtegrunn, plen Kr 200,- pr. m 2 * Dyrket jord Kr 40,- pr. m 2 *

4 Utmark Kr 35,- pr. m 2 * Kummer nedgravd til 0,5 m pløyedybde Kr 350,- pr. stk. Kummer i dagen Kr 750,- pr. stk. Pumpehus Kr 2000,- pr. stk. *Erstatning for vann- og avløpsledninger gjelder tilsvarende satser pr. løpemeter. Erstatningssummer for gjerder, trær beplantninger: Type Pris Frukttrær/prydbusker Kr 250,- pr. stk. Gran/furu Kr 100,- pr. stk. Lauvtrær Kr 75,- pr. stk. Det er vanskelig å regne ut nøyaktig antall kvadratmeter på plankartet fordi målestokken er såpass grov, men som et eksempel vil behovet for kjøp av grunn fra eiendommen 38/107 hvor grunnen består av dyrka mark, utgjøre en lengde på ca. 150 m og en de på ca. 4,0 m, altså 600 m 2. I henhold til prisene ovenfor vil det utgjøre ca ,-, forutsatt at man kommer til enighet med eier. Et annet eksempel er hageareal på eiendommen Moensveien 21, hvor behovet for kjøp av areal utgjør ca. 80 løpemeter i en de på ca. 3,0 m, altså 240 m 2 til en pris på 200,-/m 2, dvs ,-. Erstatning av evt. trær kommer i tillegg, det gjør også erstatning for vann- og avløpsledninger. For å kunne gi en pekepinn på kostnader har rådmannen allikevel regnet ut at nødvendig areal trolig vil bli i overkant av 1800 m 2 og ut ifra hva slags type areal det er snakk om, vil dette teoretisk kunne beløpe seg til ca ,-. Samtlige priser er kun foreløpige anslag og må benyttes med forsiktighet. Her kan det være forhold kommunen ikke kjenner til. Grunnerverv skjer i de fleste tilfeller gjennom frivillig avtale mellom kommunen og den enkelte grunneier, men kommunen har også muligheten til å gå til ekspropriasjon ettersom reguleringsformålet er til offentlig trafikkområde fortau og annen veggrunn. Dette følger av kap. 16 i plan- og bygningsloven. Retten til ekspropriasjon bortfaller dersom ikke vedtak om dette er fattet innen 10 år etter at planen er vedtatt. Grunneier kan også ha krav på erstatning for tap ved reguleringsplan i medhold av kap. 15 i plan- og bygningsloven. Statens vegvesen har på forespørsel gitt en tilbakemelding på sannsynlig løpemeterpris for etablering av fortau. Det tas forbehold om at også dette kun er et anslag. Løpemeterpris oppgis til kr ,-. Fortauet vil få en lengde på ca. 550 m. Foreløpig anslag på opparbeiding av fortau blir da ,-. Ettersom fylkesveien eies av Fylkeskommunen, kan kommunen ikke ta dette arbeidet som en investering med låneopptak og har da heller ikke rett på momskompensasjon. Kostnaden må derfor tas over driftsbudsjettet. Det må lages en utbyggingsavtale med Statens vegvesen. Denne typen prosjekter tas normalt først inn i kommunens handlingsprogram/økonomiplan (HP/ØP) og deretter inn i ordinære budsjetter. Dersom Bystyret vedtar at fortauet skal tas inn igjen i planen, vil dette i så fall måtte bli neste skritt fordi tiltaket ikke ligger inne i nåværende HP/ØP og heller ikke er tatt inn i budsjettforslaget. Kommuneplan Et fortau ned til Moen, sammen med gatelys som allerede ligger inne i godkjent budsjett, vil øke trafikksikkerheten for beboerne i området, særlig for barn. Området kan bli mer attraktivt for beboerne i tråd med kommuneplanens satsningsområde.

5 Folkehelse og levekår Fortau fremmer gangtrafikk og vil i så måte kunne være et bidrag til økt folkehelse ved at man bruker beina istedenfor bilen, men det vil neppe gi noe stort utslag i og med at de fleste uansett bruker bil til og fra området. Tiltaket vil ikke påvirke levekår i noen grad. Klima og miljø Det er positivt å få mer gangtrafikk, men selve byggetiltaket vil kreve ressurser som vil belaste miljøet. Vurderinger Det er både positive og negative konsekvenser med å lage et fortau. Med tanke på trafikksikkerhet er det uten tvil positivt å sikre de myke trafikantene med et fortau, særlig sommerstid hvor det er størst trafikk ned til campingplassen og båtbyggeriene. I tillegg vil det bli lys langs veien og dette bidrar ytterligere. Veien vil også framstå som rettere når de ulike innsnevringene i dag endres og vil trolig gjøre områdene langs veien mer oversiktlige. Ulempene med å lage et fortau vil kunne være at deler av kulturmiljøet blir berørt i form av et ere veiareal som tar mer plass i det bevaringsverdige miljøet. Videre vil det være ulemper for de private grunneierne langs veien ettersom det må erverves areal til fortau og sideareal. Ulempen vil bli kompensert økonomisk, men det er ikke sikkert at alle grunneierne er positive til tiltaket. Da planen lå ute på høring kom det klare tilbakemeldinger fra en del av grunneierne om at de var negative til dette. Det vil også gå med ca. 600 m 2 dyrka mark, noe som isolert sett ikke er heldig, men som fylkesmannens landbruksavdeling heller ikke har hatt innsigelse til. De største ulempene for kommunen er trolig kostnadene og prosjektarbeidet i forbindelse med opparbeiding av et fortau samt arbeidet med grunnerverv. Dersom Bystyret ønsker å prioritere fortau på Moen, må det også tas inn i HP/ØP og budsjettene framover samt at prosjektarbeidet internt i kommunen må få prioritet foran andre prosjekter. Selv om rådmannen ser at det også er positive sider ved å etablere et fortau på Moen, så foreligger det i denne saken flere ulemper. Rådmannen legger særlig vekt på følgende: Tiltaket vil bli svært kostnadskrevende sannsynlig kostnad er over 5,5 mill. Nøyaktig kostnad er ikke mulig å fastslå på dette tidspunktet. Tiltaket kan ikke finansieres med lånemidler ettersom kommunen ikke er grunneier, dsv. at midlene må bevilges over ordinært driftsbudsjett med de konsekvenser det vil få for drifta forøvrig. Prosjektet kan ikke tas som en investering og kommunen får dermed ikke momskompensasjon. Prosjektet vil kunne medføre at andre prosjekt forskyves i tid. Tiltaket er ikke godkjent i HP/ØP. Grunneiere vil bli negativt berørt og grunn må kjøpes, enten via frivillige avtaler eller ekspropriasjon. Rådmannen viser også til at det allerede er satt av midler til lys langs Moensveien, noe som vil bidra til økt trafikksikkerhet. Det vises også til at Statens vegvesen har vurdert at det ikke er behov for fortau med det trafikkgrunnlaget veien har. Rådmannens konklusjon Basert på en helhetlig vurdering og med bakgrunn i momentene ovenfor, innstiller rådmannen på at fortau ikke etableres.