Referat. fra. Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo

Transkript

1 Den norske legeforening Sekretariatet 13/117 Fullført og godkjent den Referat fra Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: Hege Gjessing, Trond Egil Hansen, Cecilie Risøe, Johan Torgersen, Kari Sollien, Jon Helle, Marit Halonen Christiansen, Kirsten Toft, Synnøve Bratlie sekretariatet: Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene Erling Bakken, Anne Kjersti Befring, Jorunn Fryjordet, Bjarne Riis Strøm I tillegg møtte fra sekretariatet i hele eller deler av møtet: Knut Braaten, Olve Moldestad, Stein Runar Østigaard, Anne Ringnes, Ellen Bye Knutsen, Erlend Hem, Bjørn Ove Kvavik, Gorm Hoel, Nina Evjen, Ole Anders Stensen, Einar Skoglund, Gorm Are Grammeltvedt, Synne Staalen, Frode Solberg, Hanna Leinabø Slaatta, Merete Dahl, Øydis Rinde Jarandsen Referent: Anne Torill Nordli I Politikk og strategimøte Politikk- og strateginotater: Notat 1: Aktuelle saker i Stortinget Notat 2: Unntak fra konkurranselovgivningen for Normaltariffen vurdering av strategi Notat 3: Medisinstudenter, hospitering og praksis Notat 4: Månedens mediebilde Notat 5: Reservasjonsadgang Notat 6: Ny konkurransesituasjon stillingsannonser i Tidsskriftet 1

2 Orienteringssaker: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Protokoll WMA oppsummering fra council-møte april 2013 Referat fra Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse Rapporteringer og kommentarer: Presidenten rapporterer om pågående aktiviteter - Årsmøter - Forhandlinger med KS om legevakt - Deltakelse på DM Arena - Møte med helseministeren vedrørende faste stillinger - Rapport vedrørende kapasitetsutfordringer på Ahus under utarbeidelse av Sintef Kommentarer og innlegg fra sentralstyrets medlemmer - Møte med overleger UNN Møte med Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende psykiske lidelser og arbeid/sykefravær - Arbeidsgruppe 2020 Avtalespesialister Helse Sør-Øst - Årsmøte Finnmark legeforening Kvalitetsforbedringsworkshop Møte FaMe Møte spesialitetsstruktur- indremedisin Møte med HOD 18.4 om akuttmottak - CPME-møte Blant tema yrkesdirektivet, krav til språkkunnskap, etterutdanning - Deltakelse på kurs i Helsepolitikk: legevakt, akuttmottak, kompetanse - Erfaringskonferanse mellom kommuner i Helgeland og tilhørende sykehus vedrørende avtale mellom foretak og kommune - Samling for ordførere i kommunene i Helgeland tema nytt Helgeland sykehus Sekretariatet rapporterer om pågående aktiviteter - Deltakelse på landsrådsmøter - Forberedelser landsstyremøte - Nytt hovedverneombud i sekretariatet - Høringsmøte 8.5: «En innbygger - en journal», Stortingsmelding om IKT - Antall saker knyttet spesialistgodkjenning og sakkyndigvurderinger har økt II Beslutningsmøte Sak 54/13 Landsstyresak: Sak 10 Forslag til arbeidsprogram for perioden ( /1623) Forslag til nytt arbeidsprogram for perioden har vært på høring i Legeforeningens foreningsledd. Alle høringsuttalelsene støtter 2

3 sentralstyrets forslag til arbeidsprogram, men noen foreningsledd ønsker å utvide arbeidsprogrammet med enkelte tilleggspunkter. Sentralstyret drøftet de innkomne forslag, og besluttet å justere arbeidsprogrammet noe. Forslag til nytt arbeidsprogram for perioden oversendes landsstyret. Sak 55/13 Landsstyremøtet Helsepolitiske debatt og forslag til tema under sak 9 Aktuelle saker ( /4941) Legeforeningens landsstyremøte avholdes juni 2013 i Alta. Landsstyremøtet 2013 har mange krevende saker, blant annet mange lovsaker. Skal man få god nok tid til å behandle de ulike sakene, må antallet begrenses. Legeforeningens foreningsledd er bedt om innspill til vinkling på den helsepolitiske debatten og forslag til tema som skal behandles under sak 9 Aktuelle tema. Høringen har vist at det er bred tilslutning til at fremtidens spesialiststruktur, etterutdanning og reservasjonsadgang bør være saker under aktuelle tema. I etterkant av høringsrunden har dessuten helseministeren og lederen av Stortingets helse- og omsorgskomite begge meldt avbud. Dette åpner for at man velger et mer fagpolitisk tema under den helsepolitiske debatten. Etter en samlet vurdering har sentralstyret funnet at det ikke er rom for flere tema under sak 9 Aktuelle tema enn fremtidens spesialiststruktur, etterutdanning og reservasjonsadgang. Tema for den helsepolitiske debatten blir Sykehus for fremtiden. Sentralstyret har som mål at landsstyret under denne debatten skal være et politisk verksted, og bakgrunnsmateriale til debatten vil være et nytt utkast til statusrapporten om Nasjonal sykehusplan. Endelig rapport ferdigstilles etter landsstyremøtet. 56/13 Statusrapport Nasjonal sykehusplan høring og ferdigstillelse (1.03-1/2015) Tema for årets statusrapport er Nasjonal sykehusplan, inkludert en investeringsplan for spesialisthelsetjenesten. Statusrapporten har vært på høring, og det har kommet inn 15 høringssvar. Tilbakemeldingene varierer fra at man synes rapporten diskuterer problemstillingene på en god måte, til at det er behov for en betydelig spissing av budskapet og mer presise formuleringer. Flere høringsinstanser har uttrykt ønske om at rapporten ikke ferdigstilles før man har hatt en mer grunnleggende debatt innad i foreningen knyttet til fremtidens sykehusstruktur. På bakgrunn av innspillene fra høringsinstansene mener sekretariatet at det er behov for betydelig omstrukturering av innholdet i statusrapporten, samt forkorting, noe utdypning og noe oppstramming. Sekretariatet la frem et veivalgsnotat for avklaring av videre arbeid. Sekretariatet utarbeider et nytt utkast til statusrapport i tråd med innspill fra høringsinstansene og debatt i sentralstyret. Nytt utkast sendes landsstyret som bakgrunnsmateriale for den helsepolitiske debatt om 3

4 sykehus for fremtiden. Endelig statusrapport ferdigstilles etter landsstyremøtet. 57/13 Investeringer i spesialisthelsetjenesten finansiering av prosjekt ( /1809) I 2010 finansierte Legeforeningen og Sykepleierforbundet rapporten «Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge», utarbeidet av McKinsey. Rapporten har vært et meget viktig helsepolitisk dokument for Legeforeningen, og funnene har fått stor gjennomslagskraft. Sekretariatet la frem forslag om å engasjere McKinsey til å lage en ny rapport, dels for å få oppdatere tall, dels for å få frem kunnskap vi i dag ikke har. Legeforeningen vil engasjere McKinsey til å lage en ny rapport om investeringer i spesialisthelsetjenesten. Det avsettes inntil kr fra sentralstyrets disposisjonskonto for å gjennomføre utredningen. 58/13 Opinionsundersøkelse landsstyremøtet i Alta 2013 og Arendalsuka 2013 ( /4941) Lik tidligere år gjennomføres det en opinionsundersøkelse i forkant av landsstyremøtet 2013 i regi av Respons Analyse AS. Det stilles spørsmål om tillit til leger og om leger gjør en god jobb. I tillegg spørres det om følgende temaer: statusrapporten, nasjonal sykehusplan, eldre og sykehjem. Deler av resultatene vil bli presentert på landsstyremøte samt under Legeforeningens møte under Arendalsuka. Sentralstyret slutter seg til de foreslåtte temaene for opinionsundersøkelsen. 59/13 Arendalsuka - forberedelser ( /1819) Arendalsuka fra er en årlig, politisk uavhengig møteplass som i år på mange måter vil være et startskudd for stortingsvalgkampen. Akademikerne har besluttet å delta på Arendalsuka og forbereder både temamøter, kronikker og stands. Helse blir et viktig temaområde i den kommende stortingsvalgkampen, og det vil også være en nasjonal helsedebatt under Arendalsuka. Dersom Legeforeningen skal ha en aktiv rolle under Arendalsuka, må det planlegges og settes av tid og ressurser til arbeidet. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av lederne for Af og Of samt Kirsten Toft og Marit Halonen Christiansen fra sentralstyret for å utrede og planlegge mulighetene for at Legeforeningen får en aktiv rolle under Arendalsuka. Arbeidsgruppen vil få bistand fra sekretariatet. 60/13 Satsingsområde ledelse policynotat, workshop og opplegg for lederutdanning ( /3978) 4

5 Ledelse er et satsingsområde for Legeforeningen. Revidert forslag til policynotat, opplegg for workshop og lederutdanning ble fremlagt. Utkast til policynotat bearbeides i tråd med sentralstyrets tilbakemelding og sendes på høring til relevante foreningsledd. Sekretariatet arbeider videre med opplegg for workshop og lederutdanning i tråd med tilbakemeldingene fra sentralstyret. 61/13 Forslag til kandidat til Akademikerprisen ( /868) Legeforeningen er invitert til å komme med forslag på kandidat til Akademikerprisen. Legeforeningens foreningsledd er forespurt, og innen fristen var det fremkommet åtte forslag til kandidater. Legeforeningens forslag til kandidat til Akademikerprisen oversendes Akademikerne. 62/13 Høring: Akademikernes politikk for helsefremmende og inkluderende arbeidsliv (IA) ( /1805) Fra Akademikerne har Legeforeningen mottatt til høring Akademikernes politikk for et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv. Utkast til høringssvar om Akademikernes politikk for et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv godkjennes med enkelte endringer og oversendes Akademikerne. Vedlegg 1. 63/13 Forslag til samarbeid med Lier kommune om fysisk aktivitet ( /1818) Legeforeningen gjennomførte møte med Lier kommune om en times fysisk aktivitet hver dag ved Oddeval og Sylling skoler. Prosjektbeskrivelsen til Lier kommune er et folkehelsetiltak Legeforeningen lenge har pekt på. Sekretariatet anbefaler at Legeforeningen støtter prosjektet. Legeforeningen vil følge prosjektet med Lier kommune og gi politisk tilslutning når det er aktuelt. 64/13 Nye retningslinjer for internettsider i regi av Den norske legeforening ( /1810) Sentralstyret fikk en gjennomgang av de gjeldende retningslinjene og forslag til nye retningslinjer for nettsider i regi av Legeforeningen. Forslag til nye retningslinjer for nettsider i regi av Den norske legeforening godkjennes. 5

6 65/13 Tillitsvalgtopplæring - Økonomimodeller. Fordeling av OU-midler Avsetninger til tillitsvalgtopplæring Retningslinjer for sentral kurskomite. ( /6792) Tillitsvalgtopplæringen ble endret fra 2006 med sikte på å profesjonalisere tillitsvalgtapparatet. Kvalitet og lik tilgang til opplæring uansett hvor i virksomheten en er plassert har stått sentralt i utviklingen av en obligatorisk, modulbasert opplæring. Legeforeningens tillitsvalgtopplæring og finansieringen av denne, herunder bruk og fordeling av tilskudd fra de ulike OU-fondene, ble behandlet av sentralstyret flere ganger i 2011, 2012 og I sentralstyremøte ble rapport om tillitsvalgtopplæringen vedtatt sendt på høring. Sentralstyret ble forelagt en oppsummering av høringen med forslag til prioriteringer innenfor det enkelte tariffområdet. Sentralstyret ble videre forelagt forslag til fordeling av OU-midler for 2012, forslag til avsetninger for tillitsvalgtopplæringen 2013 og utkast til retningslinjer for sentral kurskomite. Sentralstyret slutter seg til den foreslåtte modell for bruk og fordeling av OUmidler innenfor de ulike sektorer, fordeling av OU-midler for 2012 og forslag til avsetninger for tillitsvalgtopplæringen Utkast til retningslinjer for sentral kurskomite ble godkjent med en endring av pkt. 12a) Kurskomiteen oppnevnes av sentralstyret etter forslag fra avdelingene og med virkning for sentralstyrets funksjonsperiode. 66/13 Landsstyresak - Forslag om endringer i lovenes 1-6, og med sikte på fremme av samhandling med spesialitetskomiteene - innstilling ( /500) Birgitte Sterud fremsatte til landsstyremøtet 2012 forslag om endring av Legeforeningens lover (1) og (2) nr. 2 om innføring av spesifikke bestemmelser om samhandling med spesialitetskomiteene. I behandlingen i landsstyret ble saken oversendt til sentralstyret med sikte på nytt fremlegg for landsstyremøte i I den videre behandling av saken har sentralstyret foreslått noen endringer sett hen til Steruds opprinnelige forslag fra Sentralstyrets forslag er sendt ut på bred organisasjonsmessig høring. Sentralstyret har vurdert saken og fremmer et forslag til vedtak overfor landsstyret. Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på at endringer i lovenes 1-6, (2) og (2) nr. 2 vedtas. 67/13 Landsstyresak Forslag om endringer av lovenes om Vilkår for godkjenning for spesialforeninger innstilling ( /501) På oppdrag fra sentralstyret hadde en bredt sammensatt arbeidsgruppe fremmet forslag om endring i spesialforeningsstrukturen. Sentralstyret har sendt saken på bred organisasjonsmessig høring. Sentralstyret har vurdert saken og fremmer en innstilling til vedtak overfor landsstyret. Sentralstyret innstiller ovenfor landsstyret på at forslagene til endringer i Legeforeningens lover vedtas. Sentralstyret innstiller videre 6

7 overfor landsstyret på at forslagene til organisering av arbeidet med kompetanseområder under de fagmedisinske foreningene vedtas. 68/13 Landsstyresak - Forslag om endringer av lovenes (1) nr. 8 og (6) om valg av varamedlemmer til valgkomiteen innstilling ( /502) Valgkomiteen hadde fremsatt forslag om endring av Legeforeningens lover i (1) nr. 8 og (6) om valg av varamedlemmer til valgkomiteen. Sentralstyret sendte saken ut på bred organisasjonsmessig høring og fremmer et forslag til vedtak overfor landsstyret. Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på endringer i Legeforeningens lover (1) nr. 8 og (6). 69/13 Landsstyresak - Forslag om endringer av lovenes 1-3, 3-1, 3-1-1, 3-5-3, 3-6-4, 3-7-3, 3-8 om nedleggelse av regionsutvalg innstilling ( /503) Oslo legeforening hadde fremsatt forslag om endring av Legeforeningens lover i 1-3, 3-1, 3-1-1, s 3-5-3, 3-6-4, 3-7-3, 3-8 om nedleggelse av regionsutvalg. Sentralstyret sendte saken ut på bred organisasjonsmessig høring og fremmer et forslag til vedtak overfor landsstyret. Sentralstyret innstiller ovenfor landsstyret på at forslagene til endringer i lovenes 1-3, 3-1, 3-1-1, 3-5-3, 3-6-4, 3-7-3, 3-8 om nedleggelse av regionsutvalg forkastes. 70/13 Landsstyresak- Forslag om endring av lovenes (1) nr. 2 og (6). Overføring av ansvar fra lokalforeninger til PSL for praksiskompensasjon for avtalespesialister som deltar i tildeling av spesialisthjemler og i samarbeidsutvalg - innstilling ( /505) På landsstyremøtet i 2011 fremmet Oslo, Hedmark, Vestfold, Akershus og Møre og Romsdal legeforeninger m.fl. ved Svein Aarseth et tilleggsforslag (forslag 5) om å overføre ansvar for praksiskompensasjon for avtalespesialister som deltar i tildeling av spesialisthjemler og i samarbeidsutvalg fra lokalforeninger til PSL. Forslaget innebærer også en vurdering av om kostnadene kan dekkes inn med tilleggskontingent i PSL. Sentralstyret har sendt saken ut på bred organisasjonsmessig høring og fremmer en innstilling til vedtak overfor landsstyret. Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på at forslagene til endringer i Legeforeningens lover (1) nr. 2, (6) vedtas. 71/13 Landsstyresak - Forslag om fjerning av overgangsregelen i lovenes (1) innstilling ( /562 I forbindelse med organisasjonsendringer i Legeforeningen i 2005 ble det innført 7

8 en overgangsregel i lovenes (1) om overgang fra fylkesavdeling til lokalforening. Bestemmelsen foreslås fjernet da den ikke lenger er aktuell. Saken er sendt ut på bred organisasjonsmessig høring, og sentralstyret fremmer en innstilling overfor landsstyret. Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på at forslaget til endringer i Legeforeningens lover (1) vedtas. 72/13 Landsstyresak Forslag om endringer i lovenes 2-3 (1) og (4) og (5) om leger i spesialisering medlemskap i fagmedisinske foreninger innstilling ( /563) Styret i Ylf hadde fremmet forslag til endringer i Legeforeningens lover som innebærer at leger i spesialisering skal være obligatorisk medlem i de fagmedisinske foreninger på lik linje med spesialister. Saken er sendt ut på bred organisasjonsmessig høring, og sentralstyret fremmer en innstilling overfor landsstyret. Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på at Ylfs styrets forslag til endringer i Legeforeningens lover 2-3, (1) og 3-6-1, (4) og (5) vedtas. 73/13 Landsstyresak omdanning av spesialforening til fagmedisinsk forening for spesialiteten rus- og avhengighetsmedisin. Fordeling av valggruppe innstilling. ( /564) På sentralstyremøte ble vedtekter og opprettelsen av den fagmedisinske foreningen Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin godkjent. Samtidig ble det vedtatt å fremme for landsstyret fordeling av valggruppe, jfr. lovenes (5). Det foreslås at den fagmedisinske foreningen plasseres i valggruppe 6; psykiatriske fag. Sentralstyret har sendt saken ut på bred organisatorisk høring og fremmet en innstilling til landsstyret. Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på at Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin fordeles til valggruppe nr. 6: Psykiatri, jf. Legeforeningens lover (4). 74/13 Opptrappingsplan for fastlegeordningen ( /1698) Samhandlingsreformen og vedtakelse av ny fastlegeforskrift innebærer nye krav og oppgaver for primærhelsetjenesten generelt og fastlegeordningen spesielt. Legeforeningen hadde forutsatt en solid styrking av kommunehelsetjenesten ved økning av antallet fastleger i henhold til nye oppgaver og behov, noe som også ble forespeilet av helsemyndighetene uten at dette er fulgt opp. Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin hadde utarbeidet et forslag til opptrappingsplan for fastlegeordningen Foreningene ønsker at planen, etter en høringsrunde, skal danne grunnlag for Legeforeningens politikk og strategi for utviklingen av fastlegeordningen. 8

9 Høringsutkast Opptrappingsplan for fastlegeordningen utarbeidet av Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin behandles på nytt i sentralstyremøte /13 Høring - forslag til forskrift om kjernejournal ( /432) Helse- og omsorgsdepartementet hadde sendt på høring forslag til forskrift om kjernejournal. Nasjonal kjernejournal (NKJ) ble lovfestet i helseregisterloven 6a i Forskriften er gitt for å gjennomføre dette. På grunn av tidsfristen den og manglende mulighet for utsettelse av denne ble ikke høringsuttalelsen behandlet i Legeforeningens sentralstyre før oversendelse. Sekretariatet tok forbehold om at vi eventuelt måtte ettersende endringer. Høringsnotatet inneholder en beskrivelse av NKJ og formålet med ordningen. Forskriften skal regulere innholdet, innsamling av opplysninger og hvordan NKJ skal brukes. Det foreslås at innsamling av opplysninger skal skje ved datafangst fra andre elektroniske informasjonskilder. Det erkjennes at dette ikke er mulig i dag og at en stor del av informasjonen i en startfase må samles inn ved manuell rapportering. Forslaget ble drøftet med utgangspunkt i interne høringsuttalelser og høringsuttalelsen som ble sendt Vedlagte høringsuttalelse godkjennes. Vedlegg 2. 76/13 Utgiftsdekning inntekts- og kostnadsundersøkelse for næringsdrivende leger ( /1775) I protokoll fra normaltarifforhandlingene 2012 har Legeforeningen forpliktet seg til å bidra til en inntekts- og kostnadsundersøkelse for næringsdrivende leger. Ved kontakt mellom partene har det blitt utarbeidet et anbudsdokument som vil sendes ut til aktuelle miljøer. I 2009 ble undersøkelsen gjennomført for kr , og det er anslått at årets undersøkelse vil kunne gjennomføres innenfor samme kostnadsramme. Legeforeningens andel av kostnadene er 25% av totalkostnaden. Inntil kroner bevilges fra sentralstyrets disposisjonskonto til dekning av Legeforeningens utgifter til inntekts- og kostnadsundersøkelse for næringsdrivende leger for inntektsåret /13 Høringsuttalelse - organisering av avtalespesialister i Midt-Norge ( /990) Sentralstyret drøftet en prosjektrapport om organisering av avtalespesialister i Midt- Norge. Ordningen er nasjonalt forankret i en rammeavtale og med årlige forhandlinger om økonomi, men regionen må sørge for å utvikle ordningen ved kapasitet og bruk. Rapporten var i henhold til Rammeavtalen mellom RHF og Legeforeningen om avtalepraksis for legespesialister, punkt 5.1, sendt på høring til Legeforeningen sentralt og kan således også få betydning for avtalepraksis i landet. I rapporten fremgår det at avtalepraksis fyller en viktig rolle som tilbyder av spesialisthelsetjenester og at regionen bør videreutvikle kapasiteten og bruken av ordningen. 9

10 Utkast til høringsuttalelse godkjennes med enkelte endringer og oversendes Helse Midt- Norge RHF. Vedlegg 3 78/13 Høring nasjonal retningslinje for utredning og behandling av AD/HD ( /707) Helsedirektoratet har revidert veileder fra 2005 (IS-1244) for å erstatte den med en retningslinje som gir anbefalinger om utredning og diagnostikk av AD/HD og oppfølging av barn, unge og voksne med diagnosen. Mens veilederen hovedsakelig omtalte behandling med legemidler, tar den nye retningslinjen også opp ikke-farmakologisk behandling og vurdering av funksjonsvansker. Det er bl.a. tatt utgangspunkt i NICE Critical Guideline (2008). Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening har besvart høringen. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med enkelte endringer og oversendes Helsedirektoratet. Vedlegg 4. 79/13 Den norske legeforenings fond for forebyggende medisin - pristildeling 2013 ( /1453) Fra en sakkyndig komité forelå innstilling til vinner av pris fra Den norske legeforenings fond for forebyggende medisin. Sentralstyret tildeler pris fra Den norske legeforenings fond for forebyggende medisin 2013 i henhold til innstilling fra den sakkyndige komiteen. Prisen er på kr Førsteforfatter avgjør hvordan prisen fordeles mellom forfatterne. Førsteforfatter inviteres til prisutdelingen. 80/13 Marie Spångberg-prisen 2013 ( /467) Marie Spångberg-prisen ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 2 og 4/2013 og på Tidsskriftets nettside. Det forelå innstilling fra en sakkyndig bedømmelseskomité. Sentralstyret tildeler Marie Spångberg-prisen 2013, kr , i henhold til innstilling fra den sakkyndige komiteen. 81/13 Studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2013 ( /1155) Studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2013 ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 2 og 4/2013 og på Tidsskriftets nettside. Det forelå innstilling fra en sakkyndig bedømmelseskomité. Sentralstyret tildeler et studie- og reisestipend på kr fra Caroline Musæus Aarsvolds fond 2013 i henhold til innstillingen fra den 10

11 sakkyndige komiteen. 82/13 Legeforeningens kvalitetspris for primærhelsetjenesten 2013 ( /481) Legeforeningens kvalitetspris i primærhelsetjenesten ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 2 og 4/2013 og på Tidsskriftets nettside. Det forelå innstilling fra en sakkyndig komité. Sentralstyret tildeler Legeforeningens kvalitetspris i primærhelsetjenesten i 2013, kr , i overensstemmelse med innstillingen. 83/13 Legeforeningens kvalitetspris for spesialisthelsetjenesten 2013 ( /751) Legeforeningens kvalitetspris i spesialisthelsetjenesten ble utlyst i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 2 og 4/2013 og på Tidsskriftets nettside. Det forelå innstilling fra en sakkyndig komité. Sentralstyret tildeler Legeforeningens kvalitetspris i spesialisthelsetjenesten i 2013, kr , i overensstemmelse med innstillingen. 84/13 Policynotat om global barnehelse ( /113) Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse hadde utarbeidet et forslag til et policynotat om global barnehelse som ble lagt frem for sentralstyret Deretter ble et omarbeidet utkast sendt på intern høring i organisasjonen. Høringsinstansene stilte seg positive til et policynotat om global barnehelse, men hadde flere forslag til innholdsmessige endringer. På grunnlag av innspillene hadde sekretariatet utarbeidet nytt utkast til policynotat. Utkast til policynotat godkjennes med enkelte endringer og publiseres på foreningens nettsider. 85/13 Policynotater om internasjonal mødrehelse og genenes inntog i debatten om fordeling av helseressurser ( /1828) Sentralstyret hadde besluttet at alle policynotater skal gjennomgås slik at de er oppdatert i henhold til Legeforeningens gjeldende politikk og ny mal for policynotater. Sekretariatet la frem forslag til reviderte policynotater om internasjonal mødrehelse og genenes inntog i debatten om fordeling av helseressurser. Utkast til policynotat om global mødrehelse revideres i tråd med innspillene i møtet og legges frem på nytt i et senere møte. 11

12 Utkast til policynotat om biomedisin og prioritering av helsetilbud revideres i tråd med innspillene i møtet. Presidenten gis fullmakt til å godkjenne det endelige notatet. 86/13 Oppnevning til referansegruppe "Bør finansieringsansvaret for flere selvadministrerte legemidler overføres sykehusene?" ( /1456) Legeforeningen hadde mottatt invitasjon fra Helsedirektoratet til å oppnevne en representant til referansegruppen "Bør finansieringsansvaret for flere selvadministrerte legemidler overføres sykehusene". Norsk overlegeforening var anmodet om å foreslå kandidater. Legeforeningen skal delta i referansegruppen. Presidenten gis fullmakt til å oppnevne en representant til referansegruppen etter forslag fra Norsk overlegeforening. 87/13 Godkjenning av veiledere ( /603) Sekretariatet fremla liste over veiledere som kan godkjennes. Godkjent ble: Veileder i allmennmedisin Veileder i kognitiv terapi i psykiatri Olav Aandstad Pål Innset Ragnhild Aarrestad 88/13 Godkjenning i kompetanseområdet alders- og sykehjemsmedisin ( /1421) Sekretariatet fremla liste over leger som kan godkjennes. Godkjent ble: Georg Bollig Anette Ester 89/13 Landsstyresak - Forslag om endring av spesialistreglene i onkologi ( /4455) Spesialitetskomiteen i onkologi hadde ved brev av fremmet forslag om utvidelse av utdanningstiden i onkologi fra 5 til 6 år samt foreslått andre mindre justeringer av regelverket. Sentralstyret vedtok i møte å legge ut saken til organisasjonsleddene med høringsfrist Basert på forslaget og de innkomne uttalelser hadde sekretariatet utarbeidet utkast til brev til landsstyret. Landsstyret tilskrives i tråd med sekretariatets utkast til brev. Det anbefales overfor landsstyret å vedta å anbefale overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet å endre spesialistreglene i onkologi i tråd med forslaget fra spesialitetskomiteen i onkologi. 12

13 90/13 Landsstyresak - Legespesialistenes etterutdanning ( /1424) Arbeidsgruppens utredning om legespesialistenes etterutdanning ble av sentralstyret i møte lagt ut til organisasjonsleddene med høringsfrist En klar majoritet av høringsuttalelsene støttet arbeidsutvalgets forslag i alternativ II, det vil si en styrket etterutdanning basert på gjensidig forpliktelse for arbeidsgiver og legespesialist ved gjennomføring av etterutdanning. Gjennom gjensidig forpliktelse og rettigheter i sentrale og lokale avtaler samt i tilsettingsavtale var det forutsatt at arbeidsgiver tok et større ansvar for å legge forholdene til rette for planlegging og gjennomføring av etterutdanningsaktiviteter mens legespesialisten skulle forpliktes til å gjennomføre og dokumentere etterutdanningen. Det var også forutsatt at etterutdanningen ved sykehusavdelinger blir formalisert og vurderes gjennom SERUS-rapport og spesialitetskomiteenes besøk, slik at eventuell svikt i etterutdanningen kan få konsekvenser for avdelingens status som utdanningsinstitusjon. Det var forutsatt tilsvarende forpliktelse og rettighet fra avtalespesialistene relatert til det aktuelle RHF. Sekretariatet hadde utarbeidet utkast til brev til landsstyret hvor landsstyret var anbefalt å vedta å arbeide for styrking av legespesialistenes etterutdanning i tråd med alternativ II. Landsstyret tilskrives i tråd med sekretariatets utkast til brev. Landsstyret anbefales å vedta å arbeide for en styrking av legespesialistenes etterutdanning ved at rettigheter og plikter tydeliggjøres i sentrale og lokale avtaler samt i individuelle arbeidsavtaler. Derved skal legespesialistene forutsettes å planlegge, gjennomføre og dokumentere etterutdanning i henhold til nærmere definerte normer, og arbeidsgiver forpliktes til å sørge for nødvendige praktiske og økonomiske forutsetninger for gjennomføring av en tilfredsstillende etterutdanning. Tilsvarende gjensidige forpliktelser og rettigheter må inngå i avtale mellom RHF og avtalespesialist. Legeforeningen vil arbeide for at krav til gjennomført etterutdanning for legespesialistene formaliseres i regelverket slik at etterutdanningen blir evaluert ved de sykehusavdelinger som har godkjenning som utdanningsinstitusjon i spesialistutdanningen. Eventuelle mangler i etterutdanningen må få konsekvenser for en avdelings status som utdanningsinstitusjon. 91/13 Landsstyresak - Fremtidig spesialitetsstruktur ( /2322) I etterkant av Legeforeningens rapport om spesialistutdanningen av leger fra 2009 hadde fagmiljøer innen kirurgi og indremedisin uttrykt ønske om endring av spesialitetsstrukturen. 13

14 På bakgrunn av dette hadde sentralstyret besluttet å nedsette en prosjektgruppe som skulle gjennomføre et utredningsarbeid om spesialitetsstruktur. Prosjektgruppen hadde levert sin rapport med anbefalinger til sentralstyret I møtet hadde sentralstyret besluttet å legge saken ut til organisasjonsleddene med høringsfrist Basert på forslagene og de innkomne uttalelser hadde sekretariatet utarbeidet utkast til brev til landsstyret. Sekretariatet utarbeider revidert utkast til brev til landsstyret i tråd med tilbakemeldinger i møtet. Saken legges frem på nytt i møte /13 Statusrapport Legeforeningens økonomi per mars 2013 ( /29) Legeforeningens regnskap per mars 2013 ble presentert. Regnskapet per mars 2013 tas til etterretning. 93/13 Legeforeningens legat for leger og deres etterlatte som har kommet i uforskyldt nød - Tilsyn av formålsrealisering ( /1695) Sekretariatet hadde utarbeidet forslag til svar på henvendelse fra Lotteri- og stiftelsestilsynet vedrørende formålsrealisering av Legeforeningens legat for leger og deres etterlatte som har kommet i uforskyldt nød. Brevet inneholdt en redegjørelse for bakgrunnen for legatet, regler for tildeling samt en forklaring på hvorfor det ikke er utdelt midler fra legatet i perioden Forslag til svarbrev til Lotteri- og stiftelsestilsynet godkjennes. 94/13 Revisjonsplikt for foreningsledd ( /1737) Styret i Den norske patologforening har sendt brev til Legeforeningen v/generalsekretær hvor de fremhever at kravet om ekstern revisjon er for kostnadskrevende i forhold til foreningens totale budsjett. De anmoder om at spørsmålet om revisjonsplikt tas opp på landsstyremøtet med formål å oppheve revisjonsplikten. Kravet om at regnskapene i alle foreningsledd skal revideres av registrert eller statsautorisert revisor i henhold til sentralstyrets vedtak av opprettholdes. 95/13 Finansiering av Hurtigrutekurset 2013 ( /1804) På bakgrunn av henvendelser fra kurskomiteen for Hurtigrutekurset 2013 i regi av Helse Midt-Norge og Helse Nord drøftet sentralstyret finansieringsmulighetene for et slikt kurs. Hovedinnholdet i Hurtigrutekurset er helsepolitiske tema, og det 14

15 ble vurdert som tvilsomt om kurset med det foreslåtte program av den grunn ville oppfylle vilkårene for tildeling av OU midler. Under enhver omstendighet kunne OU midler bare benyttes til tillitsvalgte slik dette er definert i lov og tariffavtaler og ikke til personer med andre typer verv i Legeforeningens organisasjonsapparat, for eksempel styremedlem i et organisasjonsledd. Av disse grunner var det behov for utredning av alternativ finansiering. Det innvilges inntil kr fra sentralstyrets disposisjonskonto til Hurtigrutekurset i Sekretariatet bes om å utrede alternative finansieringsmuligheter for denne type helsepolitiske kurs, seminarer og konferanser for tillitsvalgte. 96/13 Landsstyresak - Godkjenning av innkalling ( /3886) Landsstyret skal på landsstyremøtet fatte vedtak om å godkjenne om innkallingen har skjedd i samsvar med Legeforeningens lover, Sentralstyret innstiller overfor landsstyret at innkallingen godkjennes. 97/13 Landsstyresak - Valg av tellekomite ( /3886) I henhold til den forretningsorden som vanligvis vedtas av landsstyret, skal det i henhold til pkt 8 velges en tellekomité etter innstilling fra sentralstyret. Sekretariatet fremla forslag på en tellekomité med ti medlemmer blant sekretariatets ansatte. Det ble videre foreslått at generalsekretæren gis fullmakt til å supplere listen ved behov. Sentralstyrets innstiller overfor landsstyret på at følgende velges som tellekomité: Torbjørn Mellesmo, ØKAD (leder) Einar E Johnson, ØKAD Axel Andersen Restrup, ØKAD Audun Fredriksen, FAG Kari Jussie Lønning, FAG Nina Evjen, FAG Camilla Fagerholt Storli, JA Synne Bjørvik Staalen, JA Lisbet Kongsvik, SPOL Sara Underland Mjelva, SPOL Generalsekretæren gis fullmakt til å supplere listen ved behov. 98/13 Landsstyresak - Vedlegg til årsmeldingen - Sentralstyrets oppfølgning av vedtak/oversendelsesvedtak i protokoll fra Den norske legeforenings landsstyremøte

16 ( /3886) Sekretariatet hadde fremlagt utkast til oversikt over sentralstyrets oppfølgning av vedtak/oversendelsesvedtak i protokoll fra Den norske legeforenings landsstyremøte på Soria Moria 2012 Utkast til oversikt over sentralstyrets oppfølgning av vedtak/oversendelsesvedtak i protokoll fra Den norske legeforenings landsstyremøte på Soria Moria 2012 godkjennes. 99/13 Landsstyresak - Godkjenning av saklisten ( /3886) Landsstyret skal i henhold til vanlig praksis, lovenes 3-1-2, 5. ledd og punkt 9 i den forretningsorden som landsstyret normalt vedtar hvert år, fastsette saklisten for møtet. Sekretariatet hadde fremlagt forslag til saksliste og innstilling overfor landsstyret. Tittel på aktuelle tema under sak 9 behandles særskilt i annen sak. Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på å godkjenne slik sakliste: Sakliste for Landsstyremøtet 2013, Alta, Konstituering av møtet Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Godkjenning av innkallingen Valg av dirigenter Godkjenning av forretningsorden Valg av tellekomité Godkjenning av saklisten Valg av redaksjonskomité Helsepolitikk Sak 7 Helsepolitisk tema Legeforeningens organisasjon Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske legeforenings virksomhet for perioden Sak 9 Aktuelle tema 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur 9.2 Legespesialistenes etterutdanning 9.3 Reservasjonsadgang Sak 10 Forslag om arbeidsprogram for Sak 11 Lovendringer 11.1 Landsstyresak - Forslag om endringer i lovenes 1-6, og med sikte på fremme av samhandling med spesialitetskomiteene 11.2 Landsstyresak Forslag om endringer av lovenes om Vilkår for godkjenning for spesialforeninger 11.3 Landsstyresak - Forslag om endringer av lovenes (1) nr. 8 og 3-2-1(6) om valg av varamedlemmer til valgkomiteen 11.4 Forslag om endringer av lovenes 1-3, 3-1, , 3-5-3, 3-6-4, 3-7-3, 3-8 om nedleggelse av regionsutvalg 16

17 Sak 12 Sak 13 Sak 14 Sak 15 Sak 16 Sak Forslag om endring av lovenes (1) nr. 2 og (6). Overføring av ansvar fra lokalforeninger til PSL for praksiskompensasjon for avtalespesialister som deltar i tildeling av spesialisthjemler og i samarbeidsutvalg 11.6 Forslag om fjerning av overgangsregelen i lovenes (1) 11.7 Forslag om endringer i lovenes 2-3 (1) og (4) og (5) om leger i spesialisering medlemskap i fagmedisinske foreninger Omdanning av spesialforening til fagmedisinsk forening for spesialiteten rus- og avhengighetsmedisin. Fordeling til valggruppe. Valg av president, visepresident, syv sentralstyremedlemmer og tre varamedlemmer (valgkomiteen legger frem sin innstilling tirsdag 4.6. kl 1700) Valg av to styremedlemmer med varamedlemmer til styret for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger Valg av leder, nestleder, tre medlemmer og to varamedlemmer til Rådet for legeetikk Valg av valgkomite Valg av desisorutvalg Utdanningssaker Sak Forslag om endret tjenestekrav i onkologi Regnskap og budsjett (Regnskapet tidfestes til behandling onsdag kl 0900) Sak 19 Godkjenning av regnskap for Den norske legeforening 2012 Sak 20 Sak 21 Regnskaper for 2012 til landsstyrets orientering Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger 2012 Sak 22 Budsjett for Den norske legeforening /13 Fastsettelse av sentralstyrets møteplan for 2014 ( /53) Sekretariatet hadde fremlagt utkast til sentralstyrets møteplan for Sentralstyrets møteplan for 2014 fastsettes slik: Sentralstyrets møteplan 2014 Det tas forbehold om endringer og ekstra møter. Januar: onsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus torsdag kl 0900 Lederseminar Februar: torsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus Mars: tirsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus onsdag kl 0900 Dialogkonferansen April: Mandag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus Påske

18 Tirsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus Mai: mandag kl 1100 Sentralstyremøte, Soria Moria hotell og konferansesenter tirsdag kl 1030 torsdag kl 1600 Landsstyremøte, Soria Moria Juni: tirsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus Juli: August: torsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus September: mandag torsdag Sentralstyremøte/arbeidsmøte Oktober: tirsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus November: tirsdag kl 0900 Sentralstyremøte, Legenes hus Desember: fredag kl 0830 Sentralstyremøte, Legenes hus kl 1900 Julebord Hege Gjessing Trond Egil Hansen Cecilie Risøe Jon Helle Kirsten Toft Johan Torgersen Kari Sollien Marit Halonen Christiansen Synnøve Bratlie 18

19 Vedlegg 1. Sak 62/13 (1.09) Akademikernes politikk for et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv Akademikerne arbeider for et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv hvor den enkeltes ressurser, kompetanse og arbeidsevne ivaretas, utvikles og utnyttes best mulig. Det gjelder for alle faser av yrkeslivet. Akademikerne jobber også for at organiseringen av arbeidsmiljøet skal fremme aktiv deltakelse og styrke de ansattes faglige og personlige utvikling. Et inkluderende arbeidsliv Arbeidslivet må organiseres slik at alle kan bidra med sine ressurser, uavhengig av helsebegrensninger og funksjonstap. Alle med hel eller delvis arbeidsevne må få mulighet til å bli inkludert i arbeidslivet. Arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som andre arbeidstakere, herunder rett til fast tilsetting, ordinær lønn og likeverdig pensjonsopptjening. Et helsefremmende arbeidsliv God balanse mellom arbeid og fritid er nødvendig for å sikre at alle arbeidstakere, uansett kjønn, helse, alder og omsorgsforpliktelser, kan opprettholde høy yrkesdeltakelse. Alle arbeidstakere må sikres godt vern, god velferd og helsefremmende rammebetingelser. Arbeidstidsordningene må utformes slik at risikoen for sosiale og helsemessig belastninger reduseres. Arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger må omfattes av alle bestemmelsene i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel. Selvstendig næringsdrivende må sikres likeverdige sosiale rettigheter i forbindelse med sykdom, omsorg og ledighet. IA-avtalen videreføres IA-avtalen må videreføres og videreutvikles med arbeidsgivere og arbeidstakere som likestilte, likeverdige avtaleparter. Partene må sette seg ambisiøse og forpliktende mål for IA-arbeidet. Partene må også samarbeide om felles opplæring, forebygging av sykdom, nærværsarbeid ved sykdom, inkludering og bred involvering på arbeidsplassene. IA-avtalen videreføres og videreutvikles med arbeidsplassen som hovedarena for forebygging, nærværsarbeid, mangfold og inkludering. NAV må bli en samarbeidende og ikke kontrollerende etat. Rapporteringssystemet bør forenkles kraftig og sanksjonssystemet bortfalle. Sykelønnsordningen videreføres med full lønnskompensasjon. Et stønadssystem som bidrar til aktivitet Det er en uheldig bruk av individets og samfunnets ressurser at en økende andel av befolkningen i yrkesaktiv alder settes utenfor arbeidslivet på mer eller mindre permanente trygdeordninger. Stønadsordningene må utformes slik at de stimulerer til aktivitet. Arbeidsplassen må være hovedarenaen - dialog og samarbeid er nøkkelen Et godt og aktivt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere, bedriftshelsetjenesten, statlige myndigheter og sykmeldere er en forutsetning for å lykkes med nærværsarbeidet. Arbeidsplassen må være hovedarena for helsefremmende og forebyggende tiltak, og for oppfølging og tilrettelegging. Sykmelders rolle er først og fremst å gi gode vurderinger av arbeidstakerens funksjons- og arbeidsevne, stimulere til arbeid når dette er medisinsk forsvarlig og motvirke unødig lange sykefravær. Bedriftshelsetjenesten er en viktig aktør i dette arbeid gjennom sin 19

20 kunnskap om bedriften, og vil kunne bidra i vesentlig grad med funksjonsvurdering og annet sykefraværsarbeid. Den enkelte arbeidstaker avgjør selv hvem som involveres i oppfølgingen. Oppfølging og bistand fra NAV skal være lett tilgjengelig, forutsigbar og ubyråkratisk, både på individ- og systemnivå Bedriftshelsetjenesten (BHT) skal bidra i helsefremmende og forebyggende arbeid i alle bedrifter som er pålagt BHT. Psykososial helse må vies større oppmerksomhet Det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet trenger større oppmerksomhet, styrket innsats og bedre virkemidler. Partene må forplikte seg til å øke kunnskapsnivået om psykisk helse i arbeidslivet. Nærværsarbeidet må videreutvikles slik at psykisk helse blir likestilt med kroppslig helse, og i større grad integrert i forståelsen av helse og arbeidsevne. Kunnskap om det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet må vies større oppmerksomhet av partene i arbeidslivet og myndighetene. Arbeidstakere i sorg og livskriser Arbeidstakere har et legitimt behov for fri fra arbeidet ved sorg, kriser og andre belastende livssituasjoner, som for eksempel dødsfall i nær familie. Det må utredes om fravær ved sorg, kriser og andre belastende livssituasjoner skal dekkes av sykepengeordningen eller andre ordninger, for eksempel betalt velferdspermisjon. Aktiv seniorpolitikk Kunnskap og arbeidskraft er to av samfunnets viktigste ressurser, og eldre arbeidstakeres kompetanse, motivasjon og arbeidsevne må forvaltes bedre enn i dag. Partene må i samarbeid med myndighetene legge til rette for at eldre arbeidstakere både kan og vil stå lenger i jobb, og vedlikeholde og dele sin kompetanse. Da vil de fortsette å være attraktive arbeidstakere. Plikten til å fratre ved aldersgrensen i lov om aldersgrenser må fjernes og arbeidstakere over 70 år må få sterkere stillingsvern i arbeidsmiljøloven. Behovet for fratredelsesplikt i visse yrker må vurderes i takt med utviklingen av helse, sikkerhet og arbeidsforholdene forøvrig i de aktuelle yrkene. 20

21 Vedlegg 2. Sak 75/13 (2.12) Deres ref.: 12/878 Vår ref.: 13/432 Dato: Høring Forslag til forskrift om kjernejournal Legeforeningen viser til høring om forslag til forskrift om nasjonal kjernejournal (NKJ), høringsnotat datert 25. januar Legeforeningen vil fremheve følgende: 1. Formålet med og innholdet i NKJ bør avgrenses til å sikre tilgang til kritisk informasjon i akutte situasjoner. 2. Det må gis individuell informasjon til de resisterte som grunnlag for at reservasjonsretten skal være reell. 3. Tilgang til sperrede opplysninger må avgrenses til situasjoner hvor det er fare for liv eller alvorlig helseskade. 4. Helsetjenestens IKT-utfordringer må avhjelpes slik at slik at innsamling av opplysninger til NKJ kan skje med datafangst fra andre IKT-systemer, før NKJ settes i verk. 5. Personvernet til den registrerte må ivaretas gjennom en streng regulering av hvem som skal gis tilgang til opplysninger i NKJ. Legeforeningen mener at tilgangen skal begrenses til behandlingsansvarlige lege. 6. NKJ vil inneholde en stor mengde sensitive helseopplysninger. Det er derfor viktig at det er meget god datasikkerhet. I Legeforeningens høringsuttalelse til lovfestingen av Nasjonal kjernejournal i mars 2011, uttalte vi at vi i hovedsak var enig i formålet med en kjernejournal. Vi understreket at det må utvikles løsninger som bygger på brukernes behov ved å ta utgangspunkt i behandlingssituasjonen og hva som tjener pasientene, og at opprettelsen av en nasjonal kjernejournalløsning forutsetter at personvern, datasikkerhet og finansiering er tilfredsstillende ivaretatt. Legeforeningen vil videre fremheve at en kjernejournalløsning må fremstå så trygg og sikker at pasientene føler tillit til at deres personvern er ivaretatt. Slik det fremgår av høringsnotatet og andre dokumenter bl.a. Stortingsmelding nr. 9 ( ), er det en rekke uløste oppgaver på IKT-området i helsetjenesten. En velfungerende nasjonal kjernejournal (NKJ) med automatisk innsamling/uttrekk av opplysninger til NKJ, forutsetter at de store IKT utfordringene helsetjenesten har, er løst. Det finnes ikke i dag IKTsystemer som kan automatisere datafangsten. Det at det i stor grad mangler kilder til automatisk innsamling av informasjon til NKJ, medfører at dette må rapporteres manuelt. Manuell rapportering vil være ressurskrevende. Legeforeningen har i flere sammenhenger, blant annet i vår høringsuttalelse til Nasjonal kjernejournal 18. mars 2011, fremhevet viktigheten at det er en rekke IKT utfordringer i helsesektoren som må løses før nasjonal kjernejournal kan utvikles til det gode verktøyet det er forutsatt å bli. Dette knytter seg både til innsamling av helseopplysninger og bruk av kjernejournalen. Informasjonsutveksling skjer i dag i hovedsak ved meldingsutveksling. Kjernejournal er ikke ment å erstatte denne utvekslingen. Det er viktig at etableringen av kjernejournal ikke går på 21

22 bekostning av arbeider med forbedrede løsninger for effektiv elektronisk meldingsutveksling. Legeforeningen ser det som viktig at det prioriteres ressurser til å utvikle IKT-systemene i helsetjenesten, slik at det blir lettere å kommunisere og overføre informasjon. Slik NKJ beskrives i høringsnotatet, vil det etter Legeforeningens vurdering by på store utfordringer både å samle inn opplysninger og sikre at innholdet i opplysningene er av en slik kvalitet at helsetjenesten kan legge de til grunn ved behandling av pasientene. Etter vår vurdering bør det vurderes om det, i hvert fall i første fase, bør legges opp til en NKJ som inneholder færre opplysninger med formål å være til hjelp i akutte situasjoner. Det er enighet om at den viktigste informasjonen for de aller fleste pasientene er oversikt over medikamentbruk. Dette er opplysninger som vil ligge i reseptformidleren når denne er tatt i bruk i hele helsetjenesten. Høringen skal drøftes på møte i Sentralstyret i Legeforeningen 30. april. Det tas forbehold om at dette kan medføre endringer eller tilføyelser til høringsuttalelsen. Legeforeningen vil i fortsettelsen kommentere de ulike punktene i høringsnotatet Kjernejournalløsningen Formål Legeforeningen uttalte i høringen til endringene i helseregisterloven at vi i hovedsak var enige i formålet med nasjonal kjernejournal. Det fremgår at det overordnede formålet med kjernejournal er å «bidra til rask tilgang til strukturert informasjon i situasjoner der manglende oversikt over pasientens helseopplysninger kan svekke pasientsikkerheten». Dette gjelder særlig ved akutte situasjoner hvor det ikke er mulig å få tilgang til pasientopplysningene på annen måte. Både i høringen til endring i helseregisterloven og i denne høringen vises det til at det er en rekke andre formål som skal ivaretas med ordningen. Etter Legeforeningens syn er det viktig at det overordnede formålet - sikre tilgang til kritisk informasjon i akutte situasjoner - får den nødvendige oppmerksomhet. I høringsnotatet er det blant annet sagt at formålet med NKJ er kvalitetsforbedring, sikre oppdatert informasjon som beslutningsgrunnlag, samhandling, understøtting av samhandling og pasientinvolvering. Dersom alle beskrevne formål skal ivaretas, vil det kreve en bredere tilnærming både når det gjelder innholdet i NKJ, innsamling av opplysninger, kvalitetssikring av innholdet og bruk. De vide formålene som beskrives kan etter Legeforeningens vurdering ikke ivaretas med et begrenset sett kritisk informasjon. Formålene forutsetter at det er tilgjengelig mer informasjon i NKJ enn det det legges opp til i forskriftene. Legeforeningen reiser spørsmål ved om det er realistisk å kunne ivareta alle de formål som er angitt for opprettelsen av NKJ. Etter vårt syn bør formålet i hvert fall i den første fasen, avgrenses til hovedformålet. For å ivareta hovedformålet vil det være tilstrekkelig at NKJ inneholder et begrenset sett kritisk informasjon. Reservasjonsretten I Legeforeningens høringsuttalelse til lovfestingen av nasjonal kjernejournal i helseregisterloven 6a, uttale vi at det etter Legeforeningens syn må kreves et positivt samtykke for etablering av kjernejournal. Dette har også vært uttrykt som Legeforeningens mening tidligere. Det er nå lovfestet i helseregisterloven 6d at NKJ er basert på en ordning med reservasjonsrett. 22

23 Legeforeningen fremhever at reservasjonsretten forutsetter at det gis god informasjon om reservasjonsretten og alle sider ved registreringen i NKJ. Dette er informasjon som helsemyndighetene må ta ansvar for. Det må unngås at helsepersonell skal bruke tid til omfattende informasjon om løsningen til fortrengsel for pasientbehandling. Vi vil også peke på at informasjonen om reservasjonsretten må nå alle, for at den skal være reell. Informasjonen må gis i en slik form at den er tilgjengelig, uavhengig av pasientens bakgrunn og forutsetninger. Reservasjonsretten må ikke i praksis bli et «tilbud til den intellektuelle». I høringsnotatet sies det at det skal etablereres enkle og brukervennlige løsninger for reservasjon. Dette er avgjørende for at reservasjonsretten skal være reell. Informasjon om taushetsplikten, bruken av opplysningene, hvem som kan gis tilgang og vern mot urettmessig tilgang, er sentralt i den informasjon som må gis de registrerte. Hvordan informasjonen om hvem som kan få tilgang til opplysningen skal utformes, vil være utfordrende når man ser på hvor vid tilgang som foreslås. Dette omtales nærmere under «Tilgang til opplysninger». I høringsnotatet legges det til grunn at det er fastlegen som har kompetanse til å fatte beslutningen om reservasjon i de tilfeller helsepersonell skal fatte beslutning på vegne av myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse, jf pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 første ledd. Legeforeningen slutter seg til dette. Reservasjonsretten innebærer også at pasienten kan reservere seg mot at helsepersonell får tilgang til enkeltopplysninger i NKJ. I høringsnotatet legges det til grunn at det i slike tilfeller skal fremgå av NKJ at den inneholder opplysninger som er sperret. Helsepersonellet kan i disse tilfellene spørre pasienten om samtykke til å få tilgang til de sperrede opplysningene. Det legges i høringsnotatet til grunn at helsepersonell i akutte situasjoner kan gis tilgang til sperrede opplysninger hvis dette er nødvendig i tilfeller hvor det er fare for liv eller alvorlig helseskade. Det sies at helsepersonell må gjøre en selvstendig vurdering av om det er nødvendig å få tilgang til de sperrede opplysningene. Til dette er det å bemerke at helsepersonellet vanskelig kan foreta en slik vurdering uten å ha kunnskap om hvilke opplysninger som er sperret. Om det er nødvendig å få tilgang, vil man først kunne si etter at man har sett opplysningene. Etter Legeforeningens syn er det på den ene side viktig at pasienter som ønsker å sperre informasjon som kan være kritisk i akutte situasjoner, gis god informasjon om hva dette kan innebære i forhold til behandlingen og at det gis informasjon om at helsepersonell kan sette reservasjonen til side dersom dette anses nødvendig. På den annen side må helsepersonell gis god veiledning om hvilke situasjoner det kan være rettmessig å sette pasientens vilje til side. På dette punkt gir ikke høringsnotatet en god nok beskrivelse. Legeforeningen støtter et forbud mot å kunne samtykke i utlevering av opplysninger til forsikring, arbeidsgiver og påtalemyndighet. Legeforeningen mener dette forbudet må gjøres mer generelt og omfatte alle aktører utenfor helsetjenesten, som for eksempel barneverntjenesten og NAV. Helsetilsynsmyndigheten må imidlertid kunne be om opplysninger fra NKJ i den grad tilsynet finner det nødvendig. Opplysninger i nasjonal kjernejournal Legeforeningen uttalte i høringen om lovfesting av NKJ i mars 2011, at antall innholdselementer bør nøye avstemmes mot kjernejournalens formål, og hovedprinsippet bør være at kun nødvendig og relevant informasjon skal inkluderes. Vi viser til det som fremgår over om 23