Arne Ringnes PORTRETTET. SNUBLETRÅDER I RETTSPROSESSEN s Nye saksbehandlingssystemer i domstolene, s S

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arne Ringnes PORTRETTET. SNUBLETRÅDER I RETTSPROSESSEN s. 6-7. Nye saksbehandlingssystemer i domstolene, s. 16-17 S. 19-21"

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET Arne Ringnes S SNUBLETRÅDER I RETTSPROSESSEN s. 6-7 Nye saksbehandlingssystemer i domstolene, s

2 LEDER HØYESTERETT I siste statsråd før sommeren ble det nettsted. Dette er prisverdig, og nok et uttrykk for åpenhet i domstolene. INNHOLD utnevnt to nye høyesterettsdommere. Neste ledige embete i Selve rekrutteringsprosessen var imidlertid mindre åpen enn vanlig denne gangen. Etter en henvendelse fra justitiarius ga Innstil- 4-5 Jobber for digitale rettsmøter 6-7 Snubletråder i rettsprosessen Høyesterett kommer når justitiarius Tore Schei går av, om et par års tid. Der har justisminister Anders Anundsen en spennende utnevnelse i sine hender. Da det nå skulle lingsrådet søkere anledning til å unnta seg offentlighet. Dette var et flertallsvedtak i Innstillingsrådet som ble kritisert i pressen. Rådet understreker at dette var en prøveordning, knyttet til de aktuelle utnevnelsene. Målet var å få flere privatpraktiserende advokater på søkerlisten. I så måte var vedtaket en suksess. Søkerlisten hadde mange svært godt kvalifiserte advokater. SKEPSIS TIL SÆRDOMSTOLER 8 Færre anmeldte lovbrudd 9 Gruppeledere får opplæring SÆRDOMSTOLER: Skepsis til særdomstoler Ledere lærte om tariff og lønn Prosjektet nye saksbehandlingssystemer 18 Tolken hadde ordet for Agder 19 ELSAM-prosjektet: Venter på effektene besettes to embeter hadde Innstillingsrådet for dommere et bedre tilfang enn på lenge. Ikke bare var antallet søkere større, men det var en svært godt kvalifisert søkermasse. Derfor la rådet til på innstillingen at det var mange godt kvalifiserte søkere i tillegg til de som ble innstilt. Dette blir også understreket av Høyesterett, der både de innstilte og andre søkere får et meget godt skussmål. Høyesterettjustitiarius har etter loven anledning til å gi en uttalelse om kandidatene til embeter i Høyesterett. Denne uttalelsen gis etter at Innstillingsrådets innstilling er klar. Før uttalelsen drøfter justitiarius saken med dommerne i Høyesterett. Inntil for få år siden var denne uttalelsen unntatt offentlighet. Denne praksis ble endret av Tore Schei, og uttalelsen publiseres på Høyesteretts STATISTIKK Arne Ringnes, som ble innstilt som nummer en, var en av disse. Og offentligheten var ikke kjent med at han var søker før innstillingen var klar. Domstoladministrasjonen har i etterkant spurt søkerne om de ville søkt selv om det ikke var anledning til å unnta seg offentlighet. Flere ville gjort det. Det er ikke entydig hvordan adgangen har slått ut. Høyesterett har grunn til å være stolt over denne søkerlisten. I markedet fremstår domstolen som attraktiv. Det skulle også bare mangle. Det er grunn til å tro at når så gode jurister, i hvert fall de vi kjenner til fra søkerliste og innstilling, søkte denne gangen vil det inspirere andre gode jurister ved neste korsvei. Offentlighet eller ikke. Antall innkommende gjeldsordningssaker til tingrettene årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: E post: Telefon: Telefaks: Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud ELSAM-PROSJEKTET HØYESTERETT 200 ÅR: FEIRES MED BØKER DOMSTOLER NORGE RUNDT: SØRE SUNNMØRE TINGRETT 20 Superbrukerne samlet seg PORTRETTET: ARNE RINGNES Grunnloven - dommerne og domstolene Europarådet skryter av Norges arbeid med forebygging mot korrupsjon 27 Dommerforeningens jubileumsbok: Satser på internasjonalt publikum HØYESTERETT 200 ÅR: Feires med bøker Stormaktsspill Juristar og dommarar på Eidsvoll i Nyttig for politikere å besøke tingretten Justiskomiteen møter domstolene DOMSTOLER NORGE RUNDT: SØRE SUNNMØRE TINGRETT Videre strukturendringer i domstolene Domstolene er til for folket Barnefordeling, kunnskapsgrunnlag og feilkilder Domstolreform i Finland Fagkyndig meddommer: Erfaringer og råd 47 PÅ DEN SIKRE SIDEN: Ny kontaktperson for HMS-spørsmål Ankeprosessen er moden for reform EØS-MIDLER TIL ROMANIA: - Store utfordringer å inkludere sigøynere Det blir stadig flere gjeldsordningssaker å behandle for tingrettene. En gjeldsordning tar sikte på at personer med alvorlige gjeldsproblemer skal få kontroll over egen økonomi, og at mest mulig av gjelden blir dekket. Gjeldsordning kan oppnås ved frivillig avtale med kreditorene dine, det vil si de du skylder penger. Hvis kreditorene ikke vil inngå en slik avtale, kan domstolen vedta tvungen gjeldsordning. Layout: Headspin Advertising Trykk: Skipnes Manusstopp neste nummer: Forsidebilde og portrett: Bilder av Arne Ringnes er tatt av Svein Brimi. EØS-MIDLER TIL ROMANIA EØS-midler til Romania 52 NYTT FRA TU: Advarsel til sorenskriver 53 NYTT OM NAVN 54 RETT PÅ INGJERD THUNE 55 ANBEFALINGEN SORENSKRIVEREN 2 3

3 Jobber for digitale rettsmøter Om noen år kan det være slutt på stabler med papirer og permer i rettsmøtene. Absolutt alle saksdokumenter vil kunne bli tilgjengelig elektronisk. Domstoladministrasjonen er nå i gang med å utrede behov og tekniske løsninger for å kunne få det til. Av Iwar Arnstad I fremtidens domstol skal dommeren kunne dra til andre rettssteder uten flere kofferter med dokumenter. Isteden kan det være nok med en lap-top eller en minnepinne. Dokumenter vil være tilgjengelig fra andre steder enn rettssalen og forberedelsene kan gjøres fra godstolen hjemme, på en hytte eller på et hotell. Allerede er et pilotprosjekt i gang med elektronisk dokumentutveksling mellom advokater og tre domstoler. I høst skal flere tunge domstoler på Østlandet åpne for det samme. Parallelt med dette ses det også på muligheten for å gjennomføre rettsmøter Sakens dokumenter skal finnes elektronisk, og det vil ligge til rette for å helt erstatte papirdokumenter i retten Foto: DA Astrid Eggen med alle dokumenter digitalisert. Muligheten for elektronisk framleggelse av bevis og en løsning som ivaretar dommernes behov for å ta notater direkte i sakens dokumenter er en del av den utredning som nå har startet sitt arbeid. Samarbeid med politiet Digitale rettsmøter skal også gjelde bruk av elektroniske dokumenter i straffesaker. Det legges opp til et samarbeid med politiets Merverdiprogram om bruk av elektroniske dokumenter i straffesaker. - Løsninger for utveksling av data- og dokumenter i sivile saker og straffesaker er avgjørende for å kunne realisere målene for digital fornying i domstolene. Sakens dokumenter skal finnes elektronisk, og det vil ligge til rette for å helt erstatte papirdokumenter i retten. Det sier fagansvarlig for domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa, Astrid Eggen. Foto: DA Nina Opsahl - Digitale rettsforhandlinger vil stille krav til at rettssalene oppgraderes med riktig utstyr. Det må finnes skjermer eller lesebrett slik at dommerne kan lese elektroniske dokumenter. Det krever også hensiktsmessig programvare til bruk for rettens arbeid. Arbeidsgruppen, under ledelse av tingrettsdommer Nina Opsahl, skal blant annet: Kartlegge om dokumentene skal behandles via Lovisa eller på en lokal pc. Se på løsninger for å kunne lese flere dokumenter eller på flere skjermer samtidig. Prøve ut programvare for de ulike behov som oppstår for å kunne lese, avmerke bevis som er lagt fram og for å kunne skrive notater. Dette uten at notatene skal følge saken. Se på de spesielle behov som saker med meddommere og jury medfører. Kartlegge konsekvenser for etterbehandling, lagring av dokumenter og informasjon. Kartlegge sikkerhetsmessige utfordringer. Kartlegge behovet for teknisk kompetanse basert på anbefalte løsninger. Arbeidsmåte en utfordring - En utfordring er kapasiteten i dagens saksbehandlingssystem og nedetiden i Lovisa. Vi kan ikke ha en løsning som innebærer at rettsmøtet må avsluttes fordi det er vedlikehold eller oppgradering av systemet. Jeg tror likevel ikke at det er teknologien som er den største utfordringen, men heller det å endre dommernes arbeidsmåte og å få dem til å ta i bruk ny teknologi. Vi har heldigvis en gruppe engasjerte dommere som har et sterkt ønske om å ta i bruk en helelektronisk løsning, og jeg har tro på at vi i løpet av prøveperioden vil finne løsninger som passer de fleste dommere og de fleste typer saker, sier Nina Opsahl. - En annen utfordring vil være å finne utstyr og programvare som passer både sivile saker og straffesaker. I sivile saker har alle aktørene alle dokumenter, mens det i alminnelige straffesaker er aktor som i utgangspunktet har saksdokumentene. Det er også ulike krav til bevisføring og dokumentasjon. Større økokrimsaker har imidlertid flere fellestrekk med sivile saker, blant annet ved at dommerne har dokumentutdragene tilgjengelig. Får samlet dokumenter I noen saker er behovet mer åpenbart enn andre. Når anken i Acta-saken i september skal opp i Gulating lagmannsrett vil den omfatte ca dokumentsider og lydfiler. Over 30 aktører blir involvert i saken som er planlagt å pågå i åtte måneder. En digitalisering ville kunne gi en enklere oversikt, selv om akkurat den saken ikke er en del av dette prosjektet. Men også i andre saker vil det digitaliseringen kunne medføre store fordeler. - Den største fordelen tror jeg vil være å ha alle dokumenter samlet på et sted, med mulighet for å søke opp det man skal bruke. I rettsmøtene vil det være svært tidsbesparende å for eksempel søke etter side 8642 i det elektroniske utdraget i stedet for at alle aktørene skal finne og slå opp i perm 38, bilag 782 side 14. Noen av programvarene gjør det også enkelt å lage tidslinjer og dokumenter sortert etter dato, og gir mulighet for å lage elektroniske faktiske utdrag med et tastetrykk eller to. - Elektroniske dokumenter vil også kunne lette domskrivningen i saken. Det vil også vær en stor fordel for advokater som i dag kommer med flyttekasser eller trillekofferter i retten, og som nå vil kunne klare seg med en minnepinne eller harddisk. Det vil også være miljøvennlig med mindre bruk av papir. - Den største gevinsten ligger nok i de store sakene med mye dokumenter, men jeg tror at det også vil kunne gi god effekt i mindre omfattende saker, sier Opsahl. Når pressen eller andre ber om innsyn i dokumenter, for eksempel etter tvistelovens kapittel 14 ville det også være åpenbart en fordel med digitale dokument. Det er likevel ikke sikkert at alle vil være like positive til å ta i bruk slike løsninger. Opsahl håper at de vil bli smittet av entusiasmen til dem som bruker løsningen. - De dommerne som er mest ivrige etter å ta i bruk en slik løsning, er dommere som allerede har gjennomført hovedforhandlinger basert på elektroniske dokumenter. Enkelte ser ikke lenger for seg gjennomføring av større hovedforhandlinger basert på papirdokumenter, og har brukt store deler av sin fritid til å digitalisere dokumenter som de deretter har delt med advokatene før hovedforhandlingen. En kollega gjennomførte nylig en patentsak med et utdrag på 2500 sider utelukkende med elektroniske dokumenter i retten, og var meget godt fornøyd, sier Opsahl. - De som har prøvd dette fremhever viktigheten av en god programvare. Når dokumentene allerede foreligger elektronisk etter innføringen av ELSAM, er det helt nødvendig å tilrettelegge for at dokumentene også kan brukes elektronisk i saksforberedelsen, rettsmøter og domskrivning. Det er ikke ønskelig med en løsning som i dag der de elektroniske dokumenter må skrives ut på papir før rettsmøtene. Tre pilotdomstoler Til hjelp i utprøvingen skal det velges ut 3 rettssaler som skal utstyres med aktuell teknologi og programvare til utprøving i hovedforhandling, både i sivile saker og straffesaker. Det er allerede klart at Oslo tingrett, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett blir pilotdomstoler. Bilde? I fremtiden skal rettsmøtene kunne være papirløse. - Det har vært et ønske om at rettsalen i Trondheim skal kunne brukes også av Sør-Trøndelag tingrett, og at rettsalen i Oslo også kan brukes av Borgarting lagmannsrett i prøveperioden. Dette vil bli vurdert i arbeidsgruppen ut fra kapasitetshensyn og andre praktiske hensyn. Politiet vil prøve ut sine løsninger i andre domstoler enn prøvedomstolene for ELSAM. Dersom Oslo tingrett også inkluderes i politiet merverdiprogram vil det bli utstyrt en ekstra sal i Oslo tinghus primært til bruk for straffesaker. Målet for arbeidet er: Mer effektive arbeidsmåter Mer effektiv saksbehandling Mer effektiv og raskere gjennomføring av rettsmøtene Mindre behov for papir Mindre behov for arkivplass Bedre bruk av ressurser enn ved papirbasert saksbehandling 4 5

4 Foto: DA Snubletråder i straffeprosessen Selv i retten kan det bli feil, og en avsagt dom oppheves. I ble over 250 straffedommer i tingretter og lagmannsretter opphevet. Nå har en arbeidsgruppe kartlagt årsakene og kommer med anbefalinger for å redusere antallet. Arbeidsgruppen som har kartlagt opphevede straffedommer har bestått av (fra høyre) lagmann Gunnar Greger Hagen, Frostating lagmannsrett, seniorrådgiver Kari Leira Bjørsnøs, Domstoladministrasjonen samt førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes, Trøndelag statsadvokatembeter. Av Iwar Arnstad Det er lett å forstå at det føles unødvendig for de involverte når en dom oppheves. Penger koster det også. I en straffesak kan det i verste fall bety at tiltalte, forsvarer, aktor, vitner, sakkyndige, dommere og saksbehandlere må gjøre jobben én gang til. I beste fall er det en tilståelsessak med få involverte. Av omkring straffesaker som er behandlet i en treårsperiode, har en arbeidsgruppe nå kartlagt de ca. 250 straffedommer som ble opphevet. Disse er kategorisert etter hvilke feil ved saksbehandlingen og lovanvendelsen som har ført til opphevelse. Kartleggingen viser at over halvparten (54 prosent) er begått ved domsskrivingen, 27 prosent ved saksforberedelsen og 19 prosent under hovedforhandling eller i rettsmøte i tilståelsessak. - Det er likevel et lavt antall opphevelser, noe som tyder på at kvaliteten på norske straffedommer er svært høy, sier førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes som har ledet arbeidsgruppen nedsatt av Domstoladministrasjonen. Mangelfulle domsgrunner Ved domsskrivingen er det oftest mangelfulle domsgrunner som fører til opphevelse, men det kan også gjelde feil lovanvendelse og feil ved reaksjonsfastsettelsen. Typiske mangler i domsgrunnene berører det objektive gjerningsinnholdet, skyldkravet, straffrihetsgrunner og beviskrav eller bevisgrunner. - Grensen mellom ufullendt og fullendt forsøk og tilbaketreden fra forsøk er temaer som jevnlig skaper problemer når det gjelder det objektive gjerningsinnholdet. Det har også flere ganger blitt slått ned på at det ikke framgår av dommen om den tiltalte har foretatt en handling som omfattes av gjerningsbeskrivelsen i det aktuelle straffebudet, heter det i rapporten. Når det gjelder skyldkravet må det av premissene klart framgå at dette er behandlet og at forsettet eller uaktsomheten omfatter gjerningsbeskrivelsen i straffebudet. - Det holder ikke med en formulering som måtte forstå når det kreves forståelse/ bevissthet, skriver arbeidsgruppen. Uforbeholden tilståelse Av de 270 registrerte opphevelsesgrunnene gjelder 23 at vilkårene for å avsi tilståelsesdom ikke var oppfylt. Det vanligste er at det ikke ble avgitt en uforbeholden tilståelse i retten, men flere opphevelser gjelder også at pådømmelse som tilståelsesdom ble ansett betenkelig. Til sammen 19 av opphevelsene arbeidsgruppen har kartlagt gjelder manglende kontradiksjon. I seks av sakene var ikke hensynet til kontradiksjon ivaretatt forut for hovedforhandling, mens de resterende tretten sakene gjaldt mangelfull kontradiksjon under hovedforhandlingen. Feilen består i de fleste sakene i at det ikke er gitt anledning til å uttale seg om det aktuelle forholdet, mens det i noen av avgjørelsene ble gitt mulighet for kontradiksjon på et for sent tidspunkt. Feil under saksforberedelse Under saksforberedelsen er de vanligste opphevelsesgrunnene feil ved rettens sammensetning og manglende påtalekompetanse. En feilaktig sammensetning av retten kan gjelde alt fra inhabilitet, vandel eller manglende språkkunnskaper hos meddommere, til at konstituering ikke er formelt riktig eller at noen har fått tildelt en rolle de ikke kan inneha. Visste du for eksempel at en konstituert lagdommer, men ikke en ekstraordinær lagdommer, kan være rettens formann? En relativt vanlig feil er at politijurister ikke har den riktige påtalekompetanse for de saker der de tar ut tiltale. Skjer dette, og fellende dom blir avsagt, er det en saksbehandlingsfeil som skal tillegges ubetinget virkning. - Den vanligste feilen er at politiet tar ut tiltale når det er statsadvokaten som skal gjøre det. Men det kan også gjelde forbrytelsessaker som forutsetter at politijuristen er tildelt utvidet påtalekompetanse. Samtykke til dette gis av distriktets førstestatsadvokat etter søknad fra politimesteren. Vanligvis vil slik tillatelse bli gitt ett-to år etter ansettelse som påtalejurist, sier Bjørn Kristian Soknes. Er tiltale tatt ut av inkompetent myndighet, skal tiltalen eller den aktuelle tiltaleposten avvises En annen feil under saksforberedelsen gjelder brudd på siktedes krav på forsvarer. Under hovedforhandling eller rettsmøte i tilståelsessak er de vanligste opphevelsesgrunnene at vilkårene for å avsi tilståelsesdom ikke var oppfylt, brudd på kravet til kontradiksjon og at saken er pådømt i tiltaltes fravær der vilkårene for dette ikke var oppfylt. Bør lære opp nye - Dersom man ved større bevissthet unngår å gjøre feil som fører til opphevelse, vil vi oppnå at de involverte i saken spares for belastningen en ny runde i retten medfører. Domstolene og påtalemyndigheten sparer tid og penger ved at de slipper å behandle saken på nytt og samfunnet slipper kostnadene med utbetalinger til rettens aktører, skriver arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen foreslår nå at vanlige opphevelsesgrunner blir tema under startopplæringen for nye dommere og dommerfullmektiger. De peker også på at rapporten med arbeidsgruppens funn kan danne grunnlag for korte internseminar i den enkelte domstol, eventuelt ved regionale samlinger for mindre domstoler. Arbeidsgruppens kartlegging kan også benyttes i domstolenes systematiske kvalitetsarbeid. På hvilket stadium er feilen begått Saksforberedelsen - opphevelsesgrunn Domsskrivingen - opphevelsesgrunn Hovedforhandling/rettsmøte i tilståelsessak - opphevelsesgrunn Rettens sammensetning (19) Domsskrivingen (146) Saksforberedelsen (72) Hovedforhandling/ rettsmøte i tilståelsessak (52) Manglende påtalekompetanse (11) Forsvarer (11) Sakens opplysning (9) Kontradiksjon (6) Dobbeltforfølging (5) Påtalebegjæring (2) Annet (9) Mangelfulle domsgrunner (73) Lovanvendelse (36) Reaksjonsfatsettelse (18) Straffeprosessloven 38 (8) Annet (11) Tilståelsesdom - ikke uforbeholden/betenkelig (23) Kontradiksjon (13) Tiltaltes tilstedeværelse (5) Bevisførsel (4) Sakens opplysning (2) Annet (5) 6 7

5 Færre anmeldte lovbrudd Gruppeledere får opplæring Den anmeldte kriminaliteten i Norge per person har i følge SSB de siste ti årene gått ned med hele ti prosent. Det er først og fremst tyveriene som går ned. Derimot blir det flere anmeldte narkotikalovbrudd. Av Iwar Arnstad Mye tyder på at kriminaliteten i Norge har gått ned enda mer, i den grad den blir anmeldt. Foruten befolkningsveksten kan man legge inn at en større andel anmeldte lovbrudd er begått i utlandet. Dessuten er registreringen forandret slik at noe flere saker tas med. Det ble anmeldt lovbrudd i 2013, som er 1,3 prosent færre enn året før. Det er en betydelig nedgang i tyveri, og antallet er mindre enn i de 20 tidligere årene med tilsvarende statistikk. Antallet anmeldte narkotikaforbrytelser er derimot større i 2013 enn alle tidligere år. I 2013 ble det samlet sett anmeldt tyveri og andre typer vinningslovbrudd, som er færre enn året før. Sammenliknet med året før var det også registrert færre trafikkforseelser. På den annen side var det flere anmeldte narkotikalovbrudd. Færre grove tyveri Til sammen ble det anmeldt grove tyveri i Dette er nesten 12 prosent færre enn i Det var for eksempel færre brukstyveri av motorkjøretøy og færre simple og grove tyveri fra biler og andre befordringsmidler. I 2013 ble det samlet sett anmeldt tyveri fra bolig og fritidsbolig. Dette er 3 prosent færre enn i 2012 og et lavere nivå enn i alle de foregående årene vi har anmeldelsesstatistikk. Det er de grovere typene av disse tyveriene som hadde en nedgang siste år, med nesten 9 prosent. At det var anmeldte tilfeller av grovt tyveri fra hytte i 2013, som er 22 prosent færre enn året før, bidro til denne nedgangen. Det ble imidlertid anmeldt nesten grove tyveri fra villa i 2013, det vil si drøyt 8 prosent flere enn i I tillegg var det samlet sett nesten simple tyveri fra bolig og fritidsbolig, det vil si drøyt 4 prosent flere enn året før. Disse to økningene medførte at det totale antallet tyveri fra bolig og fritidsbolig ikke hadde en enda større nedgang. Flere sykkeltyveri De sykkeltyveriene som ble anmeldt i 2013, er drøyt 7 prosent flere enn i 2012, og vi må tilbake til 2003 for å finne et større antall. Nesten to tredeler av disse tyveriene ble anmeldt via Internett. Med tyveri og andre vinningslovbrudd var Oslo det gjerningsfylket som i 2013 hadde klart flest anmeldte tilfeller av denne typen kriminalitet. Også når vi justerer for befolkningsmengden, er Oslo det fylket som har klart mest anmeldt vinningskriminalitet, med 76,9 per innbyggere. Deretter følger Hordaland og Vest-Agder med et omfang som er under halvparten av det Oslo hadde i 2013, det vil si henholdsvis 31,9 og 31,5 per innbyggere. Sogn og Fjordane hadde færrest i antall og det klart laveste nivået, med 9,3 anmeldte vinningslovbrudd per innbyggere. Generelt er det slik at omfanget av anmeldt vinningskriminalitet øker med antallet som er registrert bosatt i en kommune. Mens det ble anmeldt 11,8 vinningslovbrudd per innbyggere i kommuner med innbyggertall under 2 000, var det tilsvarende tallet 50,3 for kommuner med innbyggere eller flere. Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe Per 1000 innbyggere Økning i narkotikalovbrudd Det ble anmeldt narkotikalovbrudd i Det tilsvarer 9,8 anmeldte narkotikalovbrudd per innbyggere, og vi må tilbake til 2002 for å finne et større omfang. Sammenliknet med året før var det i 2013 registrert flere brudd på både straffelovens og legemiddellovens bestemmelser om ulovlig befatning med narkotika. Samlet sett er de nesten narkotikaforbrytelsene mot straffeloven drøyt 7 prosent flere enn i Blant anmeldelsene i 2013 inngår imidlertid tilfeller av grov narkotikaforbrytelse, som er 9 prosent færre enn året før voldslovbrudd Det ble anmeldt trusler og tilfeller av fysisk vold i løpet av 2013, og for begge disse typene av voldskriminalitet er antallet noe mindre enn i Som den største typen av fysisk vold ble det i 2013 registrert nesten legemsfornærmelser. I tillegg ble det registrert tilfeller av den mer alvorlige voldstypen legemsbeskadigelse. I 2013 ble det anmeldt 5,3 voldslovbrudd per innbyggere. Når vi slik tar hensyn til befolkningsutviklingen, har omfanget av den anmeldte voldskriminaliteten i Norge vært på et stabilt nivå siden årtusenskiftet. Finnmark og Oslo har mest anmeldt voldskriminalitet sett i forhold til innbyggertallet. Annen kriminalitet Trafikkriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Miljøkriminalitet Skadeverk Narkotikakriminalitet Seksualkriminalitet Voldskriminalitet Annen vinningskriminalitet Økonomisk kriminalitet Når Judicial College i England og Wales arbeider med `judgecraft` eller dommerhåndverket, har de tatt en del grep for å profesjonalisere kompetansearbeidet. De har utdannet en fast gruppe dommere til å være ledere av grupper i seminarsammenheng. Nå er et lignende opplegg på plass også for de norske domstolene. Av Tage Borøchstein - Aktiv deltagelse er en forutsetning for å sikre læringsutbytte. Det betyr at alle seminar gjennomføres ut fra en modell med 20% foredrag og 80% egenaktivitet. Denne engelske modellen vil også vi nå bruke. Judicial College ved John Philips og hans kollegaer er fortsatt en stor inspirasjonskilde for kompetansearbeidet her i Norge sier avdelingsdirektør Kari Berget. Gruppeledere får opplæring Etter modell fra England har flere dommere i Norge fått opplæring som gruppeledere. I mai ble det første seminaret inspirert av den engelske modellen (80% - 20%) gjennomført for norske dommere og dommerfullmektiger. Temaet var Praktisk bevishåndtering i straffesaker. - Deltakerne fikk økt sin bevissthet og kunnskap i bevisvurdering og bedret sine ferdigheter i å lede domskonferanser. Dette ble gjort gjennom aktiv deltagelse og god gruppeledelse - i kombinasjon med bruk av film, rollespill og forelesninger. Evalueringen i ettertid viser at deltakerne var veldig godt fornøyd med denne arbeidsformen, sier Berget. Dr. Kay Evans og Sir John Phillips fra `Judicial College`, april 2014 Ga trygghet Tingrettsdommer Hanne Signe Nymoen i Oslo tingrett er en av gruppelederne som har fått opplæring. - Jeg opplevde det som veldig nyttig å ha et eget treningsopplegg, med en gjennomkjøring av selve seminaret. Det ga oss direkte innsikt i rollen som deltaker i rollespillet. Dette tror jeg er viktig for å kunne bli en god gruppeleder i neste runde, sier Nymoen. I tillegg ga gjennomkjøringen en unik mulighet til å justere opplegget for seminaret, sier hun. Hun legger til at det nok fortsatt er behov for ytterligere justeringer, men tror seminaret ville blitt dårligere uten gjennomkjøringen i forkant.- Jeg fikk god input til hvordan vi skulle opptre i rollen som gruppeledere, og det ga større trygghet. Nymoen opplevde gruppeleder-rollen som uvant og litt skremmende i starten. - Når man først er i gang, lever man seg likevel inn i rollen, og jeg syns det gikk ganske bra etter hvert. Det var både velvillige og hyggelige deltakere på seminaret, og da blir naturligvis alt lettere. Alt i alt syns jeg dette var spennende og morsomt, og noe jeg gjerne gjør igjen, sier Nymoen. Bra om domskonferanser Sorenskriver i Alta, Bjørnar Leistad, var deltaker på seminaret og syntes utbyttet ble bra. Det var en god del gruppearbeid og det førte til at deltakerne ble godt kjent. Kurslederne var dyktige og for meg var det temaet domskonferanser som ga mest. Dette var et rollespill med dommer, meddommer eller observatør. I tillegg skulle vi ha en bestemt Hanne Signe Nymoen er en av dommerne som nå har fått opplæring i å lede gruppearbeid. oppførsel, for eksempel være vanskelig å ha med å gjøre. Dette ga oss god innsikt i hvordan ulike situasjoner skal takles i situasjoner vi typisk treffer igjen som dommere, og hvordan vi dommere håndterer like situasjoner på litt forskjellige måter, sier Leistad. Neste kurs seminar for praktisk bevishåndtering i straffesaker blir desember i Bergen. Se domstolkompetanse.no 8 9

6 SÆRDOMSTOLER Foto: DA Skepsis til særdomstoler Regjeringsplattformens formuleringer om å vurdere ulike særdomstoler møtes med skepsis blant domstolledere. De peker på at det ikke er en vei for å nå de mål for effektivitet og kvalitet som ligger bak forslagene. En styrking av familievernkontorene kan være et alternativ til barne- og familiedomstoler. Av Iwar Arnstad Av regjeringsplattformen framgår det at forskjellige særdomstoler skal vurderes. Det gjelder forvaltningsdomstoler for utlendingssaker, barne- og familiedomstoler samt hurtigdomstoler på enkelte områder. Særdomstoler var derfor et tema som ble diskutert på Domstolledermøtet som ble avholdt i slutten av mai. Rett på sak har spurt noen domstolledere hvilken grunnholdning de har til å innføre flere særdomstoler, om de mener noen områder er mer eller mindre egnet for egne domstoler og om det er andre grep som bør tas for å møte kravene om særdomstoler? Sverre Nyhus, førstelagmann i Eidsivating lagmannsrett: - Jeg kan vanskelig se at det er saklig grunnlag for å innføre flere særdomstoler eller domstollignende organ i Norge. Gitt de saksbehandlingsregler som er karakteristiske for domstolene, og den domstols-struktur vi har, så bør utviklingen heller gå i motsatt retning. Landet vårt er for lite, og folket for få, til å forsvare opprettelsen av flere særdomstoler med mindre man ønsker at de kun skal ligge i de aller største byene. Hensynet til en god felles ankeordning taler også mot opprettelsen av flere særdomstoler. - Dersom det er saksbehandlingstiden som gjør at politikerne ønsker å opprette særdomstoler, bør de heller øke bevilgningene til de ordinære domstolene. Det vil gi mer valuta for pengene. Sakstilfanget er for lavt - Saklig sett mener jeg det kunne være grunnlag for særdomstoler innenfor relativt smale saksfelt hvor domstolene ikke har mange saker og kompleksiteten kan være stor, f.eks. på immaterialretten, skatteretten eller innen entreprise. Men igjen: Sakstilfanget av slike saker til de alminnelige domstoler er for lavt til å forsvare opprettelsen av egne domstoler. Og igjen, hva med ankeordningen? Skal det være et eget ankeløp for avgjørelser fra særdomstolene ellers skal de i så fall overprøves av lagmannsretter med kanskje mindre erfaring far saksfeltet enn det organet som traff avgjørelsen det ankes over? - Dersom man skiller ut for mange saksområder som i dag hører inn under de alminnelige domstoler, vil det svekke de alminnelige domstolers generelle kompetanse og legitimitet, og på noe sikt kunne føre til at tingrettene, i alle fall utenfor de store byene, nærmer seg en ren straffedomstol. Kan ta oppgaver fra fylkesnemndene - Jeg mener det heller bør vurderes å gå motsatt vei enn å opprette særdomstoler. Etter min mening bør det f.eks. vurderes å legge noen av de saksområdene som i dag avgjøres av domstollignende organer inn i de alminnelige domstolene? For eksempel er det for meg vanskelig å forstå hvorfor Dersom det er saksbehandlingstiden som gjør at politikerne ønsker å opprette særdomstoler, bør de heller øke bevilgningene til de ordinære domstolene. Det vil gi mer valuta for pengene. tvangssaker etter barnevernloven skal avgjøres av fylkesnemndene, og ikke av de alminnelige domstoler i første instans. Fylkesnemndene har jo langt på vei de samme saksbehandlingsreglene og er i prinsippet sammensatt som en tingrett. - En annen tanke kan være på sikt å vurdere å inkorporere jordskifterettene i de alminnelige domstolene, i alle fall den delen av jordskifterettenes virksomhet som er dømmende. Siri Vigmostad, sorenskriver i Larvik tingrett: - I Norge har det alltid vært et viktig prinsipp å ikke ha særdomstoler. Norske dommere er i hovedsak generalister. I større domstoler finnes ordninger med såkalt mild spesialisering, for eksempel at enkelte sakstyper som f. eks åndsverksaker eller skjønn settes til enkelte dommere. - Det hevdes at samfunnet er blitt så spesialisert og komplisert at det krever dommere med spesialkompetanse. Men norske dom- Foto: DA Siri Vigmostad mere er spesialister i en ting, nemlig bevisvurdering. Dommeren får seg forelagt bevis som må veies opp mot hverandre. Deretter treffes en avgjørelse. Mange saker krever en viss spesialkunnskap. Denne kunnskapen får domstolen tilført gjennom den enkelte sak, enten gjennom parts- og vitneforklaringer, forklaringer fra sakkyndige, eller dokumentbevis. En annen måte å sikre seg nødvendig kunnskap på er at sette rett med fagkyndige meddommere. Ikke raskere saksbehandling - Målet for en forvaltningsdomstol for utlendingssaker er raskere saksbehandling og raskere retur for de som ikke har rett til opphold. En domstol med saksbehandling etter sivilprosessens regler vil neppe føre til raskere saksbehandling. Kravene om at saken er tilstrekkelig opplyst og kontradiksjon vil gjelde uansett modell. Å opprette en domstol kontra en nemnd vil rettsliggjøre prosessen i større grad og det har sjeldent ført til kortere saksbehandlingstid. - Norske domstoler har også tradisjon for muntlige prosesser, noe som er med på å forlenge saksbehandlingstiden. En vurdering av klage/ankemulighetene vil antagelig være en vel så effektiv løsning for å korte ned saksbehandlingstiden. - Forslaget om at saker om barn og familier overføres til en særdomstol for barn og familiesaker har oftest vært begrunnet i at dommere i de alminnelige domstoler ikke har tilstrekkelig kunnskap om barn. Barnefaglig kunnskap - Det er svært mange barnefordelingssaker i domstolene. Dommere flest får god erfaring i sakstypen og dermed kunnskap. De aller fleste saker ender med at foreldrene inngår en avtale. Sakene starter med saksforberedende rettsmøter hvor man snakker med partene og ser om det er grunnlag for å komme frem til en avtale som kan være god for barnet. Ofte prøver man ut midlertidige avtaler. I disse møtene er det i all hovedsak en barnesakkyndig, som oftest en psykolog, tilstede. Den barnefaglige kunnskap er derfor til stede. Sakene prioriteres slik at det første saksforberedende møte gjerne berammes kort tid etter at saken er kommet inn. Det kan ta noe tid før saken avsluttes, men det er fordi man prøver ut midlertidige avtaler, noe som nødvendigvis må ta tid. Sakene vil neppe få kortere saksbehandlingstid i en særdomstol. - Det er heller ingen grunn til å tro at man får bedre dommere i en særdomstol. De fleste som ønsker å bli dommer vil ønske seg varierte arbeidsoppgaver i form av flere forskjellige sakstyper å avgjøre. Dette ser man ved at det er sjeldent at dommere fra de alminnelige domstoler søker seg til fylkesnemndene, mens det er mange fylkesnemndsledere som søker seg den motsatte vei. En særdomstol vil også måtte favne et større geografisk område enn de vanlige domstoler, noe som vil medføre lengre reisevei for partene, og de barna som må møte for å si sin mening. En domstol med saksbehandling etter sivilprosessens regler vil neppe føre til raskere saksbehandling. - Til sist skal det vurderes en hurtigdomstol på enkelte områder. Dette er hovedsakelig på strafferettens område, og særlig ovenfor utlendinger som raskt kan få sin sak pådømt og muligens overføres til eget land for soning av straffen. Skal dette være en helt egen domstol, vil det medføre at den kun kan etableres på få steder. Sakene fra det øvrige land vil da måtte overføres til den/disse domstoler. Alternativet er å etablere en slik ordning innenfor de allerede eksisterende domstoler. I hvert fall for de litt større domstoler, er dette en ordning som burde kunne la seg gjennomføre. Noe organisering og et godt samarbeid mellom politi og domstol vil være det som kreves. Thor Hennning Auestad, nestleder, Stavanger tingrett: - Det er positivt med en debatt om endring av domstolorganiseringen. Ved organisering og drift av domstolene må det legges avgjørende vekt på borgernes/det rettssøkende publikums behov. Endres samfunnsforholdene og det rettssøkende publikums behov, er det grunn til å vurdere om vi har organisert eller driver domstolene på et formålstjenlig vis. Domstolene har generelt høy tillit i befolkningen. Dersom det skal foretas endringer må dette være basert på grundige undersøkelser av de faktiske forhold slik at en får innsikt i hva som ikke fungerer optimalt og ut fra dette kan ta de rette beslutninger med hensyn til endringer og omorganisering. Familiedomstoler - Når direktør Pernille Pettersen Schmidt og fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland innledet på Domstolledermøtet virket det som om fylkesnemndene har en målsetting om å bli omgjort til særdomstol. Dette er tenkt å være en familiedomstol som dekker både foreldretvistsaker og barnevernssaker. Vurderingstemaet i begge disse sakskategoriene er det samme, nemlig hva som er best for barnet. Dette, samt at aktørene trenger barnefaglig kompetanse, er fellestrekk ved disse sakstypene. Det er imidlertid viktige elementer som tilsier forskjellig innfallsvinkel ved behandling av sakene. Sverre Nyhus 10 11

7 SÆRDOMSTOLER Foto: DA Thor Henning Auestad - Foreldretvistsakene dreier seg om tvist mellom foreldre som etter samlivsbrudd er uenige om hvor barnets faste bosted skal være/samværsordningen. Det alt overveiende antall av disse sakene løses i minnelighet mellom foreldrene eventuelt med meklingshjelp fra familievernkontoret. Av det totale antall samlivsbrudd kommer bare et mindre tvisteantall til retten. Prosessen vedrørende foreldretvistsaker er og bør være rettet mot å finne en minnelig løsning mellom foreldrene. En kontradiktorisk spissende domstolsprosess bør være unntaket og siste utvei i denne sakstype. Barnevernssaker - Barnevernssakene er av en annen kategori. For å sikre barnets beste gjør samfunnet inngrep overfor foreldrene i form av omsorgsovertakelse. Denne situasjonen med statens inngrep overfor en borger tilsier at de prosessuelle rettssikkerhetsgarantier får en framskutt plass i prosessen. Denne type vedtak fra det offentlige bør fattes av et kompetent og spesialisert forvaltningsorgan. Dette er også begrunnelsen for at fylkesnemndsordningen er etablert med betryggende saksbehandlingsregler som langt på vei er parallelle med prinsippene i domstolen. Like fullt bør disse vedtakene fattes på forvaltningsnivå med en adgang til prøving i domstolen. - Dagens ordning med fylkesnemndsvedtak som kan bringes inn for domstolen gir den private part en adgang til prøving av disse inngripende vedtak i to omganger, først ved betryggende forvaltningsvedtak i fylkesnemnda og så ved full overprøving i tingretten. Rettssikkerhetsmessig bør det være mulighet for full prøving i to omganger. Skulle fylkesnemnda gjøres om til en særdomstol vil prøvingsomgang nr. 2 nødvendigvis måtte legges til lagmannsretten. Det er trolig lite vunnet ved en slik omlegging. Sett fra et rettssikkerhetssynspunkt er dagens organisering med grundig kontradiktorisk prosess i fylkesnemnda, full rettslig overprøving i tingretten og mulighet for anke til lagmannsretten trolig den beste ordning både for den private part og for barnet/det offentlige. Innenfor denne organiseringen er det imidlertid fullt mulig å iverksette forbedrende tiltak. Berettiget kritikk? - Det er reist kritikk mot domstolenes håndtering av barnevernsakene og foreldretvistsakene. En del av kritikken kan nok være berettiget. Spørsmålet blir hvordan organisere tvisteløsningen i barnevernssakene/ foreldretvistsakene materielt og prosessuelt på et vis som er best for barnet. - Det finnes et alternativ til dagens organisering av konfliktløsning etter samlivsbrudd som basert på vår erfaring kan fremme hovedmålet, nemlig hva som er best for barnet. - Av de sivile tvister som bringes inn for domstolene blir de aller fleste løst ved behandlingen i forliksrådet. Bare et mindretall bringes videre inn for de alminnelige domstoler. Den som har en tvist med naboen om høyden på gjerdet eller et tre i grenselinjen får anledning til å behandle denne i forliksrådet i henhold til de regler som nøye er foreskrevet i tvisteloven. Styrk familievernkontorene - Dersom det etter samlivsbrudd oppstår tvist mellom foreldrene om fast bosted og samvær med barna stiller ikke samfunnet til disposisjon et tvisteløsningsorgan tilsvarende forliksrådet. Riktignok har familievernkontoret en lovregulert og viktig praktisk funksjon i disse sakene. Men det må konstateres at både hva gjelder regelutforming og ressurser stilt til disposisjon har samfunnet prioritert gjerdetvisten fremfor barnefordelingstvisten. Familievernkontorene gjør ikke en dårlig innsats, tvert imot gjør de en god jobb og bør styrkes ressursmessig og profesjonaliseres slik at foreldretvistsakene kan behandles på et vis som på tidligst mulig stadium bringer en løsning på tvistene som er best for barnet. Det finnes et alternativ til dagens organisering av konfliktløsning etter samlivsbrudd som basert på vår erfaring kan fremme hovedmålet, nemlig hva som er best for barnet. - Ved en formålstjenlig organisering og en ressursmessig styrking er det god mulighet for at de langt fleste tvister av denne art løses ved behandlingen i familievernkontorets regi. Nødvendig økning av den barnefaglige kompetanse bør tilføres familievernkontoret. Ved den konfliktdempende innfallsvinkel som er familievernkontorenes kjennetegn, vil en kunne oppnå bedre og raskere løsning enn gjennom dagens system der en stor del av meklingen er lagt til domstolene og der en raskest mulig overgang til domstolsbehandling premieres med kostnadsfri tilgang på profesjonell barnefaglig utredningskompetanse. Uheldige insentiver - I dagens system er det insentiver som trekker i retning av en raskest mulig flytting av saken fra den konfliktdempende prosess i familievernets regi til den mer spissede prosess i domstolsapparatet, fordi domstolprosessen utløser ressurser for partene i form av advokattilgang og profesjonell barnefaglig utredning. Dette er et klart uheldig trekk ved det offentliges organisering av tvisteløsning relatert til foreldretvistene. - Bare et mindretall av foreldretvister som bringes inn for domstolen løses ved dom. Den aller største del av disse sakene bør kunne løses ved behandlingen i familievernkontorets regi. Domstolenes rolle vil da i større grad bli å behandle den gjenstående rest av saker som derfor må løses i domsform. Muligheten for å inngå minnelige ordninger under domstolsbehandlingen vil selvsagt bli opprettholdt, men domstolens behandling vil være mer rettet mot dømmende virksomhet enn det som er tilfelle i dag. Da vil også den gjennomsnittlige saksbehandlingstid i domstolen av disse sakene vil kunne gå betydelig ned. En forkortning av saksbehandlingstiden i domstolen må anses som klart best for barnet. Videre vil kvaliteten ved domstolsbehandlingen kunne bedres ved en slik ordning. Det vil kunne foretas spesialisering av dette fagfeltet i domstolen og de dommere som behandler sakene vil være særlig kompetente. Spesialiserte dommere i samarbeid med sakkyndige vil kunne innebære en klar styrking av domstolens behandling av denne sakskategori. Kostbare omorganiseringer - En styrking av familievernordningen utgjør et alternativ til å opprette særlige domstoler for familiesaker. I en prosess der endring av domstolstrukturen vurderes er det viktig å vurdere alle alternativ. Ved opprettelse av familiedomstoler hefter det usikkerhet ved om kvaliteten blir vesentlig bedre og om saksbehandlingstiden blir kortere. I det hele tatt er det usikkert om at en slik ordning vil virke best for barnet. Det eneste sikre er at omorganiseringen vil bli kostbar for samfunnet, når det skal bygges opp en ny struktur, foretas en bemanning av faglig kvalifiserte dommere i et omfang som er tilpasset det betydelige ressursbehovet. Det er sannsynlig at ressursene utnyttes bedre ved familievernkontorene. En styrking av familievernordningen utgjør et alternativ til å opprette særlige domstoler for familiesaker. - Som følge av at familievernkontorene både har en rolle relatert til foreldretvistesaker og barnevernssaker vil en styrking av familievernorganiseringen bidra positivt på begge disse to sakskategoriene og det på et tidlig stadium av prosessene. Både ressursmessig og relatert til hva som er å anse best for barnet, bør en foretrekke tidlig intervensjon, på et tidspunkt der konfliktsforholdene ikke har toppet seg. Større domstoler - Et annet forhold som bør trekkes inn i vurderingen er tendensen i form av større domstolsenheter. Dersom det skal opprettes egne barnedomstoler med sterke faglige miljøer må disse være av en viss størrelse. Dette innebærer at det kun kan opprettes ganske få domstoler spredt over hele landet, trolig langt færre enn de alminnelige førsteinstansdomstoler. Dette medfører nødvendigvis lang reiseavstand og lang reisetid for barn og de andre aktørene i disse belastende sakene. Dersom en derimot styrker familievernkontorene opprettholdes den lokale tilknytning med de fordeler dette medfører for behandlingen av disse viktige sakene. - Skal en gjøre endringer av domstolstrukturen er det avgjørende å ta utgangspunkt i svakheter ved dagens system og foreta de endringer som er nødvendige for å gjøre ordningen bedre for det rettssøkende publikum. Det må foretas en kost-nytte vurdering der effekten i form av rettssikkerhet og effektivitet måles opp mot kostnadene ved en omlegning av domstolsystemet. Opprettes særdomstoler vil dette være kostbart for samfunnet og irreversibelt, i hvert fall på kort sikt. For så vidt gjelder opprettelse av en familiedomstol der nåværende fylkesnemnder overtar barnevernsakene og foreldretvistsakene, vil det kunne hevdes at både lokaler og organisasjonen allerede er på plass. En slik påstand er nok ikke fullt ut dekkende. Det vil nødvendigvis oppstå en forventning både om rettslokaler tilsvarende domstolene i førsteinstans og lik lønn for dommere i særdomstoler og alminnelige domstoler, idet saker om barn ikke på noen måte kan anses mindre viktig enn andre sivile tvister. Et annet forhold er at saksområdet barnevern og foreldretvister trolig utgjør % av aktiviteten i de alminnelige domstoler for så vidt gjelder sivile saker. Dersom disse sakene tas ut av de alminnelige domstoler og inn i en familiedomstol, vil det oppstå en betydelig dommerovertallighet i de alminnelige domstoler. Konstitusjonelt er det neppe mulig å overflytte en embetsdommer fra de alminnelige domstoler til en særdomstol. - Disse utfordringer av praktisk og økonomisk art er nok overkommelig dersom hensynet til barnets beste tilsier omorganisering i form av opprettelse av særdomstoler. Som ved alle andre endringer av statsapparatet må det imidlertid foretas en vurdering av om en slik omfattende omorganisering av rettsapparatet er egnet til å nå målet om barnets beste eller om dette målet kan nås ved forbedring av avgjørelsesprosessene innenfor den eksisterende struktur

8 Alle foto: DA Ledere lærte om tariff og lønn Domstoladministrasjonen (DA) får mange spørsmål fra domstolene om tariffbestemmelser, bruk av tariffsystemet og lønnspolitikk. - Vi har derfor gjennom flere år hatt en årlig samling for domstolledere og administrative ledere for å gi en oversikt over dette feltet sett fra et arbeidsgiverperspektiv, og for å diskutere aktuelle problemstillinger. I år samlet seminaret 23 deltakere og ble holdt den 11. juni på Gardermoen. Det sier Yngvild Schwung Nilsen i DA. Av Tage Borøchstein Den norske arbeidslivsmodellen kjennetegnes av et nært samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det innebærer blant annet at arbeidstakerne sammenlignet med arbeidslivet i andre deler av verden står sterkt og at det er en omfattende regulering av både arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og rettigheter, blant annet for hvordan lønnsforhandlinger skal foregå. - Likevel er det en god del verktøy en arbeidsgiver kan bruke i lønnspolitikken. Derfor er det viktig å kunne avtaleverket. Da ser man mulighetene og rammene og det blir enklere å navigere i praktiske spørsmål som oppstår. Det gir et godt utgangspunkt for utøvelse av en god personalpolitikk som gir motiverte medarbeidere. Dette vil igjen bidra til riktig ressursbruk og til å nå domstolens mål, sa Jon Bottheim. Han ledet seminaret sammen med kollega Schwung Nilsen. Politikk og praksis Flere av seminardeltakerne pekte på at det ofte ikke skorter på gode intensjoner når det gjelder å føre en fleksibel lønns- og personalpolitikk. Problemet er at trange budsjetter gjør det vanskelig å gjøre de grep som ønskes. Jon Bottheim og Yngvild Schwung Nilsen står bak DAs seminar om tariff og lønnspolitikk. Vi håper å få til et slikt seminar neste år også, vi får se an hvilke kompetansetiltak som prioriteres, sier de to. Solveig Kirketeig fra Jæren tingrett var blant de som påpekte at lønnsnivået i domstolene gjør det problematisk å rekruttere og beholde arbeidskraft i regioner hvor det tilbys helt andre vilkår i det private næringsliv. Samtidig var det stor enighet om at det var nyttig å få samlet seg og diskutert de grepene man faktisk kan gjøre, og at det i seg selv er et godt signal til de ansatte at lederne velger å gå på kurs om temaet. Langt perspektiv Om potten er stor eller liten, så gjelder det fellestrekket for alle forhandlinger at man skal finne en løsning alle kan leve med. Det er viktig å gå inn i forhandlingene med et mål om at partene til slutt skal komme i havn. Alle må forlate forhandlingsbordet med å forholde seg til sluttresultatet. Partene har et felles ansvar for forhandlingsresultatet, det var dette partene i fellesskap fikk til innenfor rammene denne gangen. Vi skal leve sammen som parter og kolleger også Hovedtariffavtalen (HA): regulerer lønn, arbeidstid, arbeidsbetingelser og sosiale rettigheter Hovedavtalen (HTA): Regulerer blant annet medbestemmelse, organisasjonsrett og forhandlingsrett. Seminaret var en kombinasjon av foredrag og gruppearbeid. Gruppene diskuterte blant annet fiktive eksempler rundt lønnsplassering ved rekruttering og lokale lønnsforhandlinger etter gjennomførte forhandlinger. Da er det viktig å sette strek og heller ta fatt igjen neste gang partene skal forhandle, sa Bottheim. DA er langt unna domstolene Bottheim poengterte også at DA ved gjennomføring av lønnsforhandlinger er avhengig av domstolleders klare prioriteringer. DA har mange domstoler og krav å forholde seg til, derfor kan det ikke legges til grunn at vi kjenner forholdene og arbeidstakerne ut over det lederen og arbeidstakerorganisasjonene beskriver. Derfor må arbeidsgiver være tydelig ikke bare på hvem som bør prioriteres, men også hvis man har personer som det ikke blir riktig å prioritere i denne omgang. Hvis ikke kan sluttresultatet skape konsekvenser man ikke ser helt rekkevidden av, sa han. Erik Nord og Jorunn Rummelhoff var begge fornøyde med utbyttet. Både seminarlederne og flere deltakere understreket samtidig at et sluttresultat som skaper debatt ikke nødvendigvis er feil. Det kanskje mest avgjørende tidspunktet for en medarbeiders lønnsnivå og lønnsutvikling er når medarbeideren ansettes. Å fastsette medarbeideres lønn og lønnsutvikling kun ut fra hva alle andre har blir ikke nødvendigvis riktig. Ulik lønn blant medarbeidere i en domstol kan skape en periode med støy som man må tåle, dette kan på sikt gi en dynamikk og positiv lønnsutvikling for flere medarbeidere. Vi møter også tillitsvalgte som ser dette poenget, sa Bottheim. En slik linje fordrer likevel at domstolledelsen praktiserer åpenhet mot arbeidstakerorganisasjonene. Før kunngjøring av ledige stillinger skal arbeidstakerorganisasjonene i henhold til tariffbestemmelsene få anledning til å uttale seg. Organisasjonene kan komme med innspill men det må være klart at det er arbeidsgiver som til slutt bestemmer lønnsinnplassering ved tilsetting, understreket Schwung Nilsen. Dette var nyttig for oss som skal ha lokale forhandlinger til høsten. Oslo tingrett er eget forhandlingssted og vi forhandler med Parat, NTL og Dommerfullmektigforeningen. I år er også potten rekordstor, 1,75% av lønnsmassen. Det sier Jorunn Rummelhoff, HR-leder Årets lokale lønnsforhandlinger Blant de alminnelige domstolene er Høyesterett, Borgarting lagmannsrett, Oslo tingrett og Oslo byfogdembete egne forhandlingsområder. Dvs. at lokale lønnsforhandlinger gjennomføres mellom ledelsen og tillitsvalgte. For øvrige domstoler gjennomføres lokale lønnsforhandlinger mellom DA som representerer arbeidsgiver og de hovedtillitsvalgte. Lokale lønnsforhandlinger for jordskiftedomstolene gjennomføres mellom DA og de hovedtillitsvalgte i jordskiftedomstolene. Det skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene høsten DA og de hovedtillitsvalgte har avtalt å gjennomføre forhandlingene i slutten av oktober. For de som får lønnsendringer vil ny lønn og etterbetaling med virkning fra 1. august etter planen komme i desember. ved Oslo tingrett. - Kombinasjonen av teori og gruppeoppgaver ga praktisk innsikt i det som vil møte oss til høsten. Det var også spennende å høre hvordan domstoler som ikke er eget forhandlingssted jobbet med forhandlingene. Jeg føler meg nå bedre rustet og klar til å ta fatt på den viktige prosessen som lokale forhandlinger er, sier Rummelhoff. Også jordskifterettsleder Erik Nord var fornøyd. Han jobber i Nedre Telemark jordskifterett, som i likhet med de aller fleste domstoler ikke er eget forhandlingssted. - Kurset var veldig bra både på innhold og gjennomføring. Etter min mening passet kurset godt for ledere, uansett domstoltype og størrelse. Det anbefales for andre! Spesielt var det nyttig for oss i jordskiftedomstolene å se på hvordan utfordringer knyttet til rekruttering kan få betydning i lønnsforhandlinger, sier Nord

9 Prosjektet nye saksbehandlingssystemer FOR NOEN Prosjektet nye saksbehandlingssystemer skal blant annet gjøre saksbehandlingssystemene mer stabile og robuste, samtidig som også jordskiftedomstolene og Høyesterett utvikler nye saksbehandlingssystemer på samme plattform som LOVISA. Arbeidet er godt i gang, men prosjektlederen er nøye med å understreke at prosjektet ikke samler absolutt alle løse tråder innen domstol-it. Av Tage Borøchstein Foto: PWC Olav Lindebrekke, innleid konsulent fra PWC, leder prosjektet nye saksbehandlingssystemer Mange har fått med seg at domstolene ble styrket med 38 millioner kr på statsbudsjettet for Ca. halvparten av midlene går til prosjektet Nye saksbehandlingssystemer. - For å forenkle og begrense kostnadene til utvikling, drift og vedlikehold av domstolenes saksbehandlingssystemer, er det etablert et fireårig utviklingsprosjekt for å få alle på felles plattform. Det har vært gjennomført et omfattende forarbeid til prosjektet, herunder beslutningen om å legge dagens Lovisa til grunn for ny felles plattform. Formell oppstart av prosjektet var 1. januar i 2014, og da ble det utført forberedelser omkring arbeidets organisering og bemanning. Det sier prosjektleder Olav Lindebrekke. Han påpeker videre at det kun er jordskifterettene og Høyesterett som i realiteten vil få et nytt saksbehandlingssystem. For tingrettene og lagmannsrettene er det snakk om videreutvikling av det eksisterende. Vil prosjektet også gi oss et arkivsystem for administrative saker? Nei, dette er et eget prosjekt. Domstoladministrasjonen skal 1. september innføre nytt arkivsystem. Del 2 av arkivprosjektet er å innføre dette arkivsystemet (Acos Websak) også i domstolene. Finansiering og opplegg for dette er ikke avklart. Vil vi få heldigitale domstoler? Dette er ambisjonen, men forutsetter bl.a. personlig digital signatur og elektronisk samhandling med alle aktører. Dermed blir det mer riktig å si at vi legger til rette for fullelektronisk saksbehandling i domstolene, men er avhengige av hva som skjer rundt oss for at dette skal realiseres. Hvorfor videreutvikle i stedet forå bli kvitt heng og nedetid? Det ligger en rekke ytelses- og stabilitetstiltak i videreutviklingen av Lovisa. Prosjektorganisasjonen har fullt fokus på å minimere nedetid og ustabilitet i kommende leveranser. For å få mer robuste saksbehandlingssystemer, er det imidlertid behov for flere komplekse utviklings- og oppgraderingsaktiviteter. I en kortere periode, kan dette resultere i ustabilitet ved nye leveranser. Jeg ønsker imidlertid å presisere at vi gjør alt vi kan for å unngå at brukeren skal oppleve problemer med saksbehandlingssystemene i prosjektperioden. Vil ikke et mer komplekst system gjøre oss enda mer sårbare ved oppgraderinger? Nei, prosjektet arbeider med utvikling som skal redusere kompleksiteten i LOVISA og implementere løsningsarkitektur samt infrastruktur som gjør oss mindre sårbare. Mye av denne utviklingen skjer under panseret og vil ikke være like synlig for brukerne ved implementeringstidspunktet. Dette vil imidlertid bli mer synlig over tid da det vil merkes at systemet er mer robust. I hvilken grad vil systemene legge føringer for hvem som gjør en oppgave? Saksbehandlingssystemet er rollebasert, og definerer klart hvilke oppgaver som skal gjøres av hvem. Det er imidlertid en del fleksibilitet knyttet til dette, slik at systemet ikke skal oppleves som rigid for brukerne. Hvilke fordeler gir modellen det nå arbeides etter? Vi får et skille mellom det vi kaller felles funksjonalitet og instansspesifikk funksjonalitet. Felles funksjonalitet innebærer at denne brukes av to eller flere rettsinstanser, mens instansspesifikk funksjonalitet brukes av kun én rettsinstans. Felles funksjonalitet gir fordeler knyttet til gjenbruk, mens instansspesifikk funksjonalitet må legges på toppen for å få et saksbehandlingssystem som møter brukernes behov i hver enkelt instans. Hva vil prosjektet innebære for Høyesterett? Høyesterett fortsetter med sin videreutvikling og vedlikehold av saksbehandlingssystemet Høyrett, men vil i slutten av 2015 starte med detaljert kravspesifisering og løsningsbeskrivelse for et nytt saksbehandlingssystem. Det nye systemet bygger videre på LOVISA som felles plattform. Dette for å gjenbruke teknologi og funksjonalitet på tvers av instansene. Høyesteretts nye saksbehandlingssystem er foreløpig planlagt å bli realisert innen utgangen av Hva vil prosjektet innebære for jordskiftedomstolene? Ny jordskiftelov trer i kraft 1. januar 2016, og krever et nytt helhetlig saksbehandlingssystem for jordskifterettene. Hensikten med å bygge videre på de alminnelige domstolenes saksbehandlingssystem som felles plattform både for jordskifte og Høyesterett, er å gjenbruke teknologi og funksjonalitet på tvers av instansene. Utviklingen av nytt saksbehandlingssystem for jordskifte startet opp i mars I løpet av høsten 2015 vil en første versjon av saksbehandlingssystemet være ferdig. Denne vil utvikles videre, blant annet basert på innspillene som kommer. Hva vil prosjektet innebære for tingrettene og lagmannsrettene? Brukerne i ting- og lagmannsrettene vil merke en rekke endringer. Dette knyttes spesielt til oppgradering av den tekniske infrastrukturen, som vil gi økt ytelse og stabilitet. Selve oppgraderingen av infrastruktur kan som nevnt resultere i ustabilitet for en kortere periode. Vi gjør imidlertid alt vi kan for å forhindre dette. Ellers vil et nytt dokumentlager være av de viktigste endringene. Det samme gjelder nytt rapportverktøy, som gjør dagens LOVISA-rapporter mer tilgjengelige. Ut over dette vil det komme små forbedringer i ulike saksflyter for tingrett og lagmannsrett, samt noe utvikling for samhandling med Aktørportalen (ELSAM). JSR TR LR HR Funksjonell plattform Teknisk plattform Teknisk infrastruktur Illustrasjon som viser sammenhengen i de ulike nivåene under panseret i saksbehandlingssystemene

10 ELSAM-PROSJEKTET: Tolken hadde ordet for Agder Venter på effektene Den juni hadde Agder lagmannsrett et seminar hvor tolking i retten var tema. Av Tage Borøchstein Tolken har ordet er et regionalt konsept som domstolene kan bestille gjennom DA. For Agders tilfelle var det tolkefaglig rådgiver Hilde Hådem som ledet seminaret. Hennes tema var Kultur og språk hva gir mening på norsk. - Det er en samstemmig oppfatning blant dommere og saksbehandlere at dette var svært utbytterikt og ga grunnlag for en engasjert erfarings- og meningsutveksling. Det sier førstelagmann Dag Bugge Nordén. Han påpeker at situasjonen rundt tolking i domstolene ikke er beroligende. - Vi har i de siste par årene i stigende grad blitt oppmerksomme på betydningen kvaliteten på tolking har for effektiv kommunikasjon med fremmedspråklige og fremmedkulturelle i retten. Presentasjonen til Hådem belyste likevel aspekter ved temaet som var nye for oss, og inspirerte til videre drøftelse av mulige forbedringer. Tolkingen er en akilleshæl for rettssikkerheten og kvaliteten på domstolenes avgjørelser i dagens prosessordning, sier Nordén. Bestille tolken har ordet? Se Faglig/Kompetanse/Kompetansetiltak/Tolkenhar-ordet/ Hilde Hådems forslag til innledning i sak med tolk Dommerens formaning når tolken skal avgi forsikring Som rettstolk er du etter loven pålagt nøye å følge forhandlingene og gjøre oppmerksom på misforståelser eller feil i oppfatningen eller nedtegningen av det som foregår. Tolken skal tolke på korrekt måte, samvittighetsfullt og etter beste overbevisning. Og tolken må avgi forsikring om at tolken vil forholde seg på denne måten. Forsikrer du at du så vel i denne som i fremtidige saker samvittighetsfullt og etter beste overbevisning vil utføre ditt verv som rettstolk, så gjenta etter meg: Det forsikrer jeg. Hva blir egentlig sagt? Omsorgsovertakelse, gutt 4 år, familie fra Kongo, mors forklaring Barnevernets advokat til mor: Eric sier mamma slår. Psykologen sier du har manglende tilknytningsevne, ikke snakker med ham, at gutten viser ukritisk adferd. Hva er din kommentar? Tolk: Eric sier mamma banker meg. Psykologen sier De/dere har manglende tilknytningsevne, ikke snakker med ham, at guttens oppførsel er uten kritikk. Hva er din kommentar? Mor: Nei men han må straffes/rettes på/ korrigeres, han er vanskelig, ehhh det er visst min onkel, han har makt/krefter/magiske evner, han har forbannet Eric. Du kjenner ham. Tolk: Alternativ 1: Vi straffer ham, han er vanskelig. Onkelen min er sterk, han er forbannet på Eric. Alternativ 2: Neida, men han behøver grensesetting, han er bestemt. Onkelen min har onde hensikter, han har kastet en forbannelse over Eric. - Tolken brukte det første alternativet. Dette viser hvordan tolken ofte må foreta egne valg av meningsinnhold og at flere alternative oversettelser er mulige. Eksempelet viser at språk og kultur henger sammen og hvordan tolkens egen fortolkning kan påvirke opplysningen av saken, sier tolkefaglig rådgiver Hilde Hådem. Hilde Hådem hadde foredraget Tolken har ordet for Agder lagmannsrett i juni. Dommerens formaning til tolken Som tolk i retten har du plikt til å si fra dersom du ikke kjenner deg kvalifisert til oppgaven. Du plikter å tolke alt som kommer til uttrykk og ikke utelate noe eller selv tilføye noe. Du skal ikke la egne meninger prege tolkingen. Er du usikker på om du har hørt riktig, eller på annen måte er i tvil om hva som kom til uttrykk, må du si ifra, slik at den som har brukt uttrykket, kan gjenta det eller formulere det med andre ord, som så blir tolket. Oppdager du at du har tolket feil, må du gjøre oppmerksom på det. Du må også si fra dersom tolking ikke kan skje på forsvarlig måte. Det er positivt å være med på prosjektet, men de store effektene av nyvinningen har ennå ikke vist seg for oss. Domstoladministrasjonen har laget en brukerundersøkelse for advokatene og det blir spennende å se hva de svarer. Det sier sorenskriver Kirsti Bjørneset. Hun leder Sunnmøre tingrett, en av domstolene som er med på prøveordningen Elsam. Av Tage Borøchstein I mai hadde litt over 100 brukere (advokater, advokatfullmektiger og sekretærer) registrert seg i Aktørportalen for å kunne utveksle dokumenter elektronisk i sivile saker. - I vår domstol har vi lagt stor vekt på å gi god informasjon til advokatene. Det har vært en viktig jobb, men nå føler vi å ha nådd Foto: DA grensen for hvor mange som slutter seg til på dette stadiet av prøveprosjektet. Vi har også mange advokater utenfor distriktet som ikke kommer til å bli portalbrukere før flere domstoler tar i bruk Elsam, sier Bjørneset. Advokatene har vært positive til bruken. Portalen gir dem døgnet rundt mulighet til å sende dokumenter, se frister i saken og de slipper selvsagt å forholde seg til postgangen. Imidlertid har advokatene slitt med at portalen foreløpig ikke takler store eller mange saksdokument i en innsendelse, sier Bjørneset. Merarbeid for domstolen I tingrettens rettskrets er det de små advokatkontorene som har vært de mest positive brukerne. - Dette er naturlig, med mindre støtte fra advokatsekretærer er det de som har mest utbytte av å ha alt tilgjengelig på én teknisk plattform, sier sorenskriveren. Hun peker på at det i mange tilfeller er slik at bare en av advokatene i en sak bruker Aktørportalen. Da må saksbehandlerne våre skanne inn den andre partens dokumenter i portalen, det er merarbeid for oss, sier sorenskriveren. Det var tingretten selv som Kirsti Bjørneset er leder av Sunnmøre tingrett, som er blant de første til å prøve elektronisk dokumentutveksling i sivile saker. påtok seg å skanne inn motpartens dokumenter i disse tilfellene. Dette fordi de ikke ville legge noen ekstra byrder på de advokatene som ville bli brukere. - Det vi sparer på mindre utskrifter, kopiering og frankering blir utlignet av skanningen, sier hun. Dommerne merker lite Bjørneset forteller at dommerne ikke opplever at Elsam har endret arbeidshverdagen i særlig grad. - Dommerne opplever at det er lettere å bla gjennom alle dokumentene i papir, enn digitalt. Som prøvedomstol har vi imidlertid hatt tilbud om to skjermer på alle kontor, og det er en fordel når man har behov for å jobbe med to skjermbilder samtidig, eller beramming samtidig som en vil ha tilgang til dokumenter. Hun påpeker samtidig at den digitale løsningen gjør det lettere å jobbe hjemmefra. Brukerundersøkelse på vei - Nå er vi spente på en brukerundersøkelse DA skal sende ut til Aktørportalens brukere. Da får vi se om svarene fra advokatene er i samsvar med det vi opplever er deres erfaring og synspunkter. Bjørneset er fornøyd med at de er med på prøveordningen. Det er jo spennende å få være med på utviklingen av en viktig tjeneste. Prosjektarbeidet preger domstolen og gir dynamikk på mange områder, sier hun. Samtidig er dette også en helt nødvendig utvikling i domstolene for å holde tritt med samfunnet rundt oss. Derfor handler dette også om å ivareta tilliten, sier hun. Sorenskriveren tror likevel at de store gevinstene ligger lengre frem i tid, både for domstolene og brukernes del. Den største effekten og endringen vil vi først få når alle aktører, det vil si advokater, sakkyndige og meddommere, er portalbrukere. I tillegg blir det et gjennombrudd når vi får en fullelektronisk behandling i retten, sier Bjørneset

11 PORTRETTET: ARNE RINGNES Superbrukerne samlet seg En gang i året samles superbrukerne i lagmannsrettene. I mai hadde de en todagers samling i Bergen med Gulating lagmannsrett som arrangør. Av Tage Borøchstein - Første tema var ELSAM, altså elektronisk samhandling i sivile saker. Vi fikk gjennomgått hvordan aktørportalen fungerer og hvordan Lovisa er koblet sammen med den. Det sier Wibecke Søraas Onarheim, superbruker i Gulating. Frostating lagmannsrett fortalte så om status hos dem som pilotdomstol i ELSAM-prosjektet, blant annet om forarbeidet med markedsføringen brukes i alle domstoler, sier Arnhild Bø, som også er superbruker i Gulating lagmannsrett. superbrukere. Dette er en god mulighet til å høre hvordan vi på hver vår kant løser det som ofte er felles utfordringer, sier Bø. Viktig møteplass Avtaler tema Blant de andre temaene var tilgangsstyring for vanlige Lovisa-brukere og ny saksflyt for sivile krav med oppdatert føringsveiledning. - Vi ble også orientert om jordskifteoverret- På samlingen i Bergen deltok 15 personer. Dette var superbrukerne i lagmannsrettene og to personer fra IKT i Bergen. I tillegg deltok Liv Damvall og Linda Johannessen, mot advokater. tenes innlemmelse i lagmannsrettene fra 2016 og hvilke endringer dette muligens får for Lovisa, sier Onarheim. Ellers diskuterte superbrukerne ulike problemstillinger og mulige forbedringer i Lovisa, knyttet til blant annet flyter. begge fagansvarlige i Lovisa. Neste år arrangeres møtet av Borgarting lagmannsretts superbrukere. Temaene for møtene avklares hver gang på forhånd etter ønsker fra deltakerne. - Det er nyttig og viktig å kunne møtes for å diskutere problemstillinger rundt Lovisa generelt. I hverdagen er det for travelt, da har vi lite tid til å kontakte andre domstolers Foto: DA - Som førstelinjetjeneste i brukerstøtten for Lovisa-henvendelser på egen domstol, må vi ha god kjennskap til all utvikling som berører saksbehandlingssystemet. Derfor er det viktig å få innblikk i ELSAM allerede nå som det kjøres som pilot. Det samme gjelder elektroniske salær, som er tatt i bruk av prøvedomstolene for ELSAM. Vi må ha god kjennskap til dette siden det senere skal Lagspilleren Wibecke Onarheim (Gulating), Rønnaug Hoff (Borgarting), Gunvor Kaasen (Hålogaland), Arnhild Bø (Gulating), Liv Damvall (fagansvarlig Lovisa) Kristin Nybråten (Borgarting), Tone Skaugen (Eidsivating), Maria Sotuyo (Frostating), Liv Berit Hanssen (Agder), Linda Johannessen (fagansvarlig Lovisa), Siv Anita Strømodden (Agder), Elisabeth Wråli (Frostating), Hilde Jorunn Hanssen (Hålogaland), Lasse Tiller (Gulating), Niklas Haldorsen (Gulating)

12 PORTRETTET: ARNE RINGNES Arne Ringnes er en av landets aller dyktigste advokater og vil tilføre Høyesterett viktig og tung faglig kompetanse, skriver Høyesterett på sitt nettsted. Advokatguiden Chambers & partners sier fun to work with og well prepared every time. Store ord, men de bekreftes ved en sjekk med kolleger og venner. Hva er hemmeligheten bak den faglige styrken og gløden for samarbeid hos den nyutnevnte høyesterettsdommeren? Av Tage Borøchstein Ringnes er kjent som ekspert innen immateriellrett, særlig opphavsrett, patenter og varemerker. - Immaterialrett brenner jeg for. Det dreier seg om rettsbeskyttelsen av teknologi, innovasjon og kunst. Det legger det rettslige grunnlaget for teknologiutvikling, nyskaping og kunstnerisk aktivitet. Mye av det vi til daglig har nytte og glede av for eksempel innen kommunikasjon, IT, helse, musikk, bildende kunst og litteratur hviler på denne rettighetsbeskyttelsen. Også nyvinninger innen blant annet miljøteknologi forutsetter en effektiv patentbeskyttelse. Han viser til at opphavsrett er grunnlag for noen av verdens viktigste næringer. I USA er dette et kjempestort felt som tusenvis av advokater har som spesialområde, en utvikling drevet fram av digitaliseringsteknologien. - Her i Norge har vi jo blitt særlig gode på innovasjon i oljeindustrien. Jeg har jobbet mye med dette området, eksempelvis teknologi som øker utvinningen fra oljereservoarene. Dette er et område som fascinerer meg voldsomt også utover jussen. Norske myndigheter, med Jens Evensen i spissen, var forutseende nok til å lage regler som sikret en oljeutvinning under nasjonal styring og kontroll. Dermed kommer fortsatt inntektene samfunnet til gode. Også det forretningsmessige aspektet fascinerer, landet har fått en enestående innovasjonsindustri med på kjøpet. Vi kan være stolte av kompetansen i de tekniske fagmiljøene i Norge, sier Ringnes. Første store advokatfirma Ringnes peker på at veksten innen fagfeltet immaterialrett er bare ett eksempel på at rettsområder vokser og kompliseres. Derfor har også advokatbransjen omorganisert seg og gått fra små til større virksomheter. - Her til lands merkes rettsliggjøringen spesielt gjennom EØS-reglene - Drev du med konkurranserett på åttitallet, var det nok å være stø i et par paragrafer i prisloven. Nå er dette et stort og komplisert område med til dels dramatiske sanksjoner ved regelbrudd, og kravene til advokatens innsikt er store. Et annet eksempel er varemerkeretten. Prosedyre i en tvist om retten til et varemerke kan i dag involvere et stort antall dommer fra EU-domstolen, sier Ringnes. Advokatfirmaet Thommesen, som han nå forlater etter 28 år, er et godt bilde på endringene i bransjen. Nå er vi et av landets største advokatfirmaer med ca. 300 ansatte, sier han og viser fram lokalene. Høyt oppe i etasjene, rett ved Utenriksdepartementet. Midt i Vika, midt i Oslo. - Veien hit begynte med den første store fusjonen blant advokatfirmaene. Vi organiserte forretningsadvokatvirksomhet på en ny måte hvor kompetansebygging ble satt i system og man jobber i team. Da jeg kom inn i advokatbransjen jobbet man mer selvstendig. Det var svøm eller synk som gjaldt. Dette gjelder også immaterialrett. Det er et stort og komplekst fagfelt som krever kompetanseoverføring til nyansatte og teamarbeid, sier advokaten. Lærte teambygging i praksis Ringnes setter stor pris på lagarbeid i arbeidshverdagen. Noe av det mest givende her i Thommesen har vært å bidra til å bygge opp et kompetent miljø hvor vi jobber i team. Særlig godt fungerer det med yngre jurister. De har ofte annen tilnærming til problemet, sier han. Ringnes åpner døra til et stort møterom. Her har jeg nærmest bodd i to uker nå, sammen med flere andre i arbeidet med en stor sak. Så akkurat nå er jeg litt lei store møterom, sier han og ler. Den blivende høyesterettsdommeren lærte teamarbeid i praksis etter videregående skole, da han i åtte måneder var til sjøs. Et ganske utradisjonelt valg der jeg vokste opp, på Oslo Vest. Jeg ble dekksgutt og sjømannslivet var et eventyr. Spesielt gjorde det inntrykk hvordan alle jobbet for hverandre i kritiske situasjoner, sier han. Ringnes forteller om en episode da de lå til ankers i Den engelske kanal og det blåste opp til sterk storm. Det ble beordret evakuering, men dette nektet skipperen å gå med på. Han ville heller ta båten ut til sjøs, men problemet var at begge ankrene hadde kilt seg fast i gamle ubåtnett fra krigen. Dermed var skipet fastlåst. Da tok to av gutta ansvar og lirte seg ned langs skipssiden i en såkalt båtsmannsstol. Det er en planke festet med et tau i hver ende som fires ned. Der stod de og jobbet med å kutte nettene, mens planken de stod på svingte ut og inn til skipsskroget. Det gikk bra, de to kom opp igjen og hadde berget oss alle ut fra en farlig situasjon, sier han. Arne Ringnes er en av landets aller dyktigste advokater - Høyesterett Ringnes metode Uansett grad av teamarbeid, er det en kjensgjerning at å føre en sak om immaterialrett krever store forberedelser. Både kolleger og studievenner er imponert av Ringnes` evner og dedikasjon i arbeidet med saker innen eksempelvis kjemi eller medisin. Her er det jo snakk om et voldsomt stort antall permer advokatene kommer trekkende med til rettssaken, sier en studiekamerat som nå er dommer. - Ja, forberedelsene er grundige. Jeg starter med å lese relevant pensum i faget for videregående skole og eventuelt høyskole. Jeg leser det, og det jeg ikke forstår slår jeg opp i leksikon, wikipedia og ellers på nettet. Så går jeg løs på saksdokumentene og jobber meg gjennom på samme måte. Her har jeg lært mye av å jobbe både mot og med utenlandske advokater. Immaterialrett er et internasjonalt felt, så internasjonale klienter har det vært mange av. Og internasjonale klienter medfører internasjonale forvent- ninger til advokatene. Ikke minst i USA er standarden høy, der har advokatene en veldig grundig tilnærming. Samtidig har de overblikket, sier Ringnes. Patentsaker spesialiseres En del hevder at immaterialrett på grunn av kompleksiteten passer for et visst innslag av spesialisering i domstolene. For patentsaker er dette allerede en form for realitet fordi Oslo tingrett er særskilt verneting og samler sakene på en håndfull dommere. Men forskjellig fra andre lands spesialdomstoler har dommerne i Oslo også andre sakstyper. - Den norske ordningen gir trygghet fordi dette er helt spesielle saker. Jussen er spesiell og faktum er krevende. Forklaringer fra vitner og sakkyndige foregår ofte på engelsk, det er fagkyndige meddommere og ofte et stort antall sakkyndige vitner. Området reguleres av internasjonale konvensjoner og internasjonal praksis er sentral. Vurderingen av om det foreligger oppfinnelseshøyde tar for eksempel utgangspunkt i en problem-løsnings metode som praktiseres av Det Europeiske patentkontor i München. Vurderingen gjøres ut fra en gjennomsnittlig fagpersons ståsted, og involverer et krevende teknisk juridisk skjønn. Det kan for eksempel være spørsmål om en ny medisin med et kjent virkestoff skiller seg tilstrekkelig fra kjent teknikk. Da får den patentbeskyttelse, forklarer Ringnes. Generalistprinsippet fungerer Ringnes er uenig i at det trengs spesialdomstoler eller mer dommerspesialisering i immaterialsaker. Norske dommere løser med sin tilnærming sakene på en god måte, stort sett. Til sammenligning er Det europeiske patentkontorets avgjørelser ofte formalistiske og harmonerer ikke med våre tradisjoner, sier han. Han legger likevel ikke skjul på at det kan være utfordrende å gå i retten. Både grunnet kompleksiteten og det faktum at han har møtt dommere som rett og slett ikke har forstått jussen eller de hensyn og verdier som ligger bak. Særlig innen opphavsretten. Det er alltid advokatens oppgave å forklare det kompliserte på en forståelig måte for dommeren. På akkurat dette området ville jeg nok likevel som dommer lest meg opp i forkant, sier han. Ringnes legger til at det har hendt at begge partene har innsett at domstolen fattet en avgjørelse uten å ha forstått saken.- Da ankes det, og man får en god avgjørelse i ankedomstolen. Så ja, opphavsrett gir utfordringer. De er likevel ikke større enn at de kan håndteres, sier Ringnes. Tid for domstolene - igjen Nå skal Arne Ringnes jobbe i domstolene. Han har vært der før, i det som dengang het Indre Follo tingrett. Der havnet han etter to år i Justisdepartementets lovavdeling. Tiden som dommerfullmektig i Follo, under sorenskriver Jan Erik Aarsland Olsson, var enestående. Rettskretsen var den gang veldig variert. Enebakk var en jordbrukskommune, Kolbotn var bynær og hadde storbyens kriminalitet, mens det i Ski og Oppegård var mye næring og industrivirksomhet. Ringnes var likevel sikker på at det var advokat han ville bli. - I oppveksten og studietiden likte jeg å diskutere, var samfunnsinteressert og leste mye. På studiet var det ingen fag som tiltrakk meg mer enn andre, alt var interessant. Jeg var en flittig og grundig student og så fram til å bli advokat, jobbe med klienter og gi råd. Nå er jeg imidlertid i en fase av yrkeslivet hvor jeg har lyst til å gjøre noe annet, noe annet enn å være rådgiver. Som dommer er du med på å avgjøre. Det skal bli flott å argumentere for sin egen mening, sier han og smiler. Inn i Høyesterett Journalist og intervjuobjekt spaserer sammen fra advokatkontoret i Vika og til Høyesterett for å møte intervjuets fotograf. - Tiden i Thommesen har gitt meg mange spennende oppdrag, mange veldig gode minner og ikke minst veldig nære venner. Det blir vemodig å forlate firmaet. Samtidig kjenner jeg lysten til å jobbe mer konsentrert med selve jussen og gleder meg veldig til å starte i Høyesterett, sier han. - Det er jo veldig flott her, sier Ringnes, vel framme til fotografering i Høyesteretts plenumssal. Han ser seg rundt mens han setter håndflatene i et av bordene. - Jeg har ført 5 saker her, husker alle veldig godt. I min første prøvesak møtte jeg høyesterettsadvokat Annæus Schjødt, med 40 års erfaring fra skranken. Jeg tapte så det suste. Senere har jeg vært her med både Napster, Gule Sider og Tripp-Trapp-sakene. Det gikk bedre, legger han til. Ringnes forteller at avgjørelsen om å søke seg til Høyesterett modnet i ham i om lag trekvart år. - Det som tiltrekker meg, er de faglige utfordringene og utfoldelsesmulighetene. Å få jobbe konsentrert bare med jussen for å få sluttproduktet, dommen, best mulig. Legg så til at du jobber med veldig interessante saker, sammen med noen av landets fremste jurister. Derfor søkte jeg, sier han. - Leser man en høyesterettsdom, er den jo alltid interessant. Det er fordi premissene blir grundig gjort rede for og argumentasjonen så utførlig og førsteklasses. Så har du dissensene, som også er interessante. Vi skal ikke lengre enn til Danmark for å finne kortere dommer, mens det i EU-domstolen ikke er dissenser, sier han engasjert. Under fotograferingen i Høyesterett stopper flere og ber ham hilse på når fotografen har fått sitt. Ny jobb. Nye kolleger. Nytt team. Navn: Arne Ringnes Alder: 59 år Bor: Oslo Familie: Gift, 2 barn Aktuell: Ny dommer i Høyesterett 22 23

13 KRONIKK Av styreleder Bård Tønder. Kronikken er en litt bearbeidet versjon av foredraget på Domstolledermøtet i mai 2014 GRUNNLOVEN - DOMMERNE OG DOMSTOLENE Når vi feirer 200-årsjubileum for Grunnloven, er det gjerne Grunnlovens politiske og historiske betydning som er i fokus dens betydning for utviklingen av folkestyret og demokratiet og ikke minst den betydning den har hatt for vår selvstendighet. Og det er vel først og fremst Eidsvollsmennenes fortjenestefulle innsats for å tilrettelegge for en slik utvikling som blir framhevet når disse omtales. Dette må da også være de riktige hovedtema når Grunnlovens betydning for vårt land skal omtales. I en slik sammenheng er det kanskje ikke så rart at domstolenes plass i Grunnloven og dommernes innsats i 1814 lett kan forsvinne i alle hyllingstalene. Spør du en statsviter, vil vedkommende si: men det er jo ikke så rart domstolene er jo bare nevnt i 5 av 112 paragrafer. (Statsviterne har jo som kjent en tendens til å holde seg til tall og statistikker når de omtaler dommerne og domstolene.) Men dette gir et skjevt bilde av situasjonen både hva angår dommernes plass blant Eidsvollsmennene og domstolenes plass i Grunnloven. La oss ta Eidsvollsmennene først: Av 112 representanter var 26 utdannede jurister. Ved siden av presteskap og offiserer, utgjorde disse embetsmannsgruppen, som var den toneangivende grupperingen. Av de 26 juristene var det 18 dommere 1 der sorenskriverne utgjorde den største gruppen. Vi hadde da ikke vår egen Høyesterett, så det var ingen høyesterettsdommere der. Men flere av de tilstedeværende tiltrådte året etter embetet som høyesterettsdommere. Dommerne utgjorde altså 16 % av representantene. Det bør være selvsagt at dette utgjorde en yrkesgruppe med særlige forutsetninger når Grunnloven skulle utformes. Disse dommerne hadde sin utdannelse fra universitetet i København. Vi vet at de der fikk en grunnopplæring i tidens rådende lære innenfor statsforfatningsrett. Professor Schlegel er her den sentrale læremester. Tidens lære var preget av opplysningstidens filosofi og konstitusjonene som kom i kjølevannet av denne. Når Eidsvollsmennenes forhåndskunnskaper omtales, hører vi først og fremst om den franske filosofen Montesquieu og hans verk «Lovens ånd», og dessuten om kontitusjonene fra Amerika og enkelte av delstatene, den franske menneskerettserklæring av 1789 og grunnlov av 1791 og enkelte andre konstitusjoner fra Europa, blant annet fra Holland. Det er egentlig litt urettferdig overfor England, for det er her det hele begynner. Vi vet også at forfatningsutviklingen i England var et av mønstrene for Montesquieu. Allerede Magna Carta 1215 knesatte prinsippet om dom etter lov, jf. lovkravet i Grl 96. Senere i 1689 får vi Bill of Right som forbyr Kongen å blande seg inn i de dømmende funksjoner Kongen skulle ikke overprøve eller instruere domstolene. Og han kunne heller ikke ensidig etablere nye domstoler på siden av den eksisterende domstolstrukturen. Altså prinsippet om domstolenes uavhengighet, som vi finner igjen i Grl 88 om at Høyesterett dømmer i siste instans. Noe alternativ til en domstolsordning med Høyesterett som siste instans kan ikke etableres uten grunnlovsendring (kanskje et apropos til dagens tema om forvaltningsdomstoler). Bill of Right har også en side til Grl. 96 ingen straff uten etter dom. Og så må vi nevne Act of Settlement fra 1701 som slår fast prinsippet om dommernes uavsettelighet, som igjen er et uttrykk for dommernes uavhengighet. Vi finner det igjen i Grl 22 andre ledd om embetsmennenes uavsettlighet uten ved dom, som også inklu- derer dommerne. Det er særlig grunnlovsforslaget som sorenskriver Christian Magnus Falsen presenterte på Eidsvoll, og som han hadde utarbeidet sammen med lektor Adler, som det vises til når Eidsvollsmennenes idébakgrunn omtales. Vi ser at det er naturretten som er den filosofiske basis for Adler/Falsens tenkning, og det bærer hele Grunnlovforslaget preg av. Vi merker oss individets frihet til å realisere seg selv de grunnleggende menneskerettigheter Folkesuverenitetsprinsippet maktfordelingsprinsippet Vi ser at det er naturretten som er den filosofiske basis for Adler/Falsens tenkning, og det bærer hele Grunnlovsforslaget preg av. Det var på 230 paragrafer, og her finner vi det meste av de bestemmelsene som ble tatt inn i Grunnloven som gjelder rettsstatens prinsipper sikring av individets frihet, trygghet og forutberegnlighet i samfunnet, tale- og trykkefrihet, religionsfrihet mm. I tillegg kommer likhetsidealet slik det på ulik vis har fått utrykk i Grunnloven med forbud mot ny adel, lik plikt til militærtjeneste mv. Jeg skal ikke trette forsamlingen med å gjennomgå Adler/Falsens grunnlovsforslag, selv om det er et imponerende arbeid og egentlig ganske morsom lesing. Jeg skal bare nevne to forslag som ikke kom med i Grunnloven. 1 Blant dommerne tar jeg med tollprokurator Christopher Friman Omsen, som året etter ble utnevnt til høyesterettsdommer Bård Tønder, styreleder i Domstoladministrasjonen Antakelig etter inspirasjon fra den amerikanske grunnloven foreslår Adle/Falsen at ingen må straffes «på liv, frihet eller ære med mindre han er dømt skyldig av sine likemenn». Det er altså juryen de vil ha innført. Det ble det som kjent ikke noe av. Kanskje var det Falsens dommerkolleger som ikke ønsket å slippe andre til i dommersetet. I alle fall: Vi skal i dag være lykkelig og glad for det. I Danmark er juryen grunnlovsfestet, noe som gjør at det ikke er så lett å bli kvitt den. For å sikre upartiske og uavhengige dommere ville Adler/Falsen ha en egen bestemmelse om dommernes uavsettelighet. Det fikk han ikke, men uavsetteligheten ble sikret gjennom 22 andre ledd. Men han ville dessuten ha grunnlovfestet at dommerne skulle ha en anstendig lønn. Og her må vi vel bare beklage at han ikke fikk forsamlingen med seg. En grunnlovfestet rett til anstendig lønn for dommerne hadde vært noe annet å slå i bordet med enn avtalen av 1999! Utkastet fra Adler/Falsen har mer preg av å være en opplisting av statsrettslige og filosofiske tanker og idéer enn å være en lovtekst. Men her hadde Falsen hjelp av en annen dommerrepresentant, nemlig sorenskriveren i Larvik, Christian Adolph Diriks. Diriks var medlem og sekretær i konstitusjonskomiteen, som i løpet av dagene fra 13. april til 1. mai utarbeidet utkastet til Grunnlov som Riksforsamlingen så debatterte fram til 16. mai. Han ble året etter justisminister, men gjorde visst nok ingen suksess som politiker, i følge professor Ola Mestad. Men Mestad framhever ham som jurist og tillegger ham en avgjørende betydning for utformingen av Grunnlovens kortfattede, men likevel noenlunde presise bestemmelser. Han karakteriserer Diriks som Eidsvolls lovavdeling. Han har nok hatt mang en korreksjon til Adler/ Falsens lovforslag. Falsens innsats, både som idéskaper, forslagsstiller, uformell leder av selvstendighetspartiet og ikke minst som leder av konstitusjonskomiteen, er formidabel. At han hadde en enestående innflytelse på det som skjedde på Eidsvoll, vitner ordtaket fra den tid: «Jeg stemmer som Falsen.» Han er med rette kalt Grunnlovens far. Nå har vi sett på dommernes rolle for det som har med rettsstaten, likhetsidealet og maktfordelingen å gjøre. Men hvilken holdning hadde de til folkestyret og demokratiet. Folkesuverenitetsprinsippet var en selvfølgelighet for de fleste. Men hvem var folket hvem skulle få velge og hvem var valgbar? For å begynne med Falsen. Vi kan vel knapt si at han var spesielt demokratisk, sett med dagens øyne. I følge historikeren Knut Mykland ville hans forslag innebære at 1/3 av gårdene i Norge var for små til å gi eierne stemmerett, at ¾ av gårdene var for små til at eierne kunne velges til odelstinget og at det i praksis ville være knapt en bonde i Norge som kunne velges til lagtinget, som han i grunnlovsforslaget beskrev som et «overhus». Falsens innsats, både som idéskaper, forslagsstiller, utformell leder av selvstendighetspartiet og ikke minst leder av konstitusjonskomiteen, er formidabel. Det er en annen sorenskriver som har en mer ærerik innsats for demokratiet på Eidsvoll, og som også er mer representativ for embetsmannsstandens standpunkt det er sorenskriver på Toten, Lauritz Weidemann. Han foreslo allmenn stemmerett for alle menn over 25 år. Så radikal ble ikke Grunnloven, men siden både selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord fikk stemmerett, ble den den mest radikale i Europa. Weidemann var i det hele tatt en betydningsfull representant på Eidsvoll. Han skal ha en stor ære for forbudet mot å oppheve odelsog åsetesretten en garantist for selveiende bønder i landet. Og at han må ha vært ansett som en betydningsfull jurist viser det faktum at han, sammen med Diriks og professor Sverdrup, deltok i revisjonskomiteen som ga Grunnloven dens endelige form. I konstitusjonskomiteen satt også tollprokurator Christopher Friman Omsen, som året etter ble utnevnt til høyesterettsdommer. Han er også beskrevet som en av komiteens mest aktive medlemmer. I Eirik Holmøyviks doktoravhandling, Maktfordeling og 1814, skildres han som særlig aktiv i arbeidet med kapitlet om den dømmende makt. Han blir også omtalt som blant de mest radikale i debatten i riksforsamlingen, der han gikk inn for å innskrenke kongemakten til fordel for den lovgivende forsamling. Når navn skal nevnes, må vi også ta med Wilhelm Friman Koren Christie, sorenskriver i Nordhordland og førsterepresentant fra Bergen. Han er den som sitter ved siden av Falsen på det kjente bildet av Oscar Wergeland. Grunnen til at han sitter der er at han var riksforsamlingens faste sekretær en betydningsfull stilling. Beklageligvis var han en av dem som ivret for innskrenkningene i religionsfriheten ved å nekte jødene adgang til riket. Men vi får tilgi han på grunn av hans store innsats for Grunnloven noe senere på året da han som Stortingets president ledet det overordentlige Storting høsten Og som formann for komiteen som forhandlet med svenskene, lyktes han å få i stand en union med Sverige uten å gjøre vesentlige endringer i Grunnloven. Har vi andre trekk ved Grunnloven der vi kanskje ser spor av dommerstanden? Da vil jeg nevne en tilsynelatende liten detalj. Det gjelder 98 som satte forbud mot å knytte avgifter til sportler «som erlægges til Rettens Betjente». Ganske spesielt at det ble 24 25

14 DOMMERFORENINGENS JUBILEUMSBOK: plass i Grunnloven for en slik detaljregulering av den kommende avgiftspolitikken på akkurat dette området, og det til og med som en egen bestemmelse. Vel, nå vet vi at sportlene representerte en betydelig inntektskilde for mange sorenskrivere, og det er grunn til å tro at de ville gardere seg mot at Staten la ytterligere byrder på det rettssøkende publikum. Det ville jo lett kunne komme i konkurranse med egne inntekter. Kanskje var dette et substitutt for forslaget som ikke kom med, om en bestemmelse som sikret dommerne en anstændig Underholdning. Vi kan altså slå fast at dommerne sto helt sentralt i den politiske diskusjonen og for den saks skyld i den politiske striden som fant sted på Eidsvoll i 1814 og ved utformingen av Grunnloven. Uten dommernes innsats hadde Grunnloven neppe blitt slik den ble verken i innhold eller i form. Mange av dommerne på Eidsvoll ble senere stortingsrepresentanter og deltok aktivt i det politiske liv. Man trakk den gang ikke den konsekvens av maktfordelingsprinsippet og prinsippet om dommernes uavhengighet at dommerne ikke skulle være aktive politikere. Dagens dommere er nok noe mer tilbakeholdne, og for høyesterettsdommere fikk vi endog i 2003 en ny bestemmelse i Grl. 62 som setter forbud mot at de kan velges som representanter til Stortinget. Selv om dommere generelt er noe tilbakeholden i den politiske debatten, er det i alle fall ett område hvor vi ikke bør være det det gjelder spørsmål som angår domstolene: hvilke domstoler skal vi ha i framtiden, hvordan skal domstolene være organisert og ikke minst hvilke dommere skal vi ha? Dette er spørsmål som vi dommere er fullt ut berettiget til å ha en mening om, også i det offentlige rom. Europarådet skryter av Norges arbeid med forebygging mot korrupsjon I en rapport fra Europarådets Anti-korrupsjonsgruppe (GRECO) beskrives Norges arbeid med å forebygge korrupsjon og får mye skryt. De peker likevel på noen tiltak som bør iverksettes. Av Iwar Arnstad I rapporten evalueres Norges arbeid for å sikre integritet og motarbeide korrupsjon blant stortingsrepresentanter, dommere og påtalemyndighet. Disse har, i følge rapporten, høy tillit hos befolkningen, takket være null toleranse mot korrupsjon og et system som bygger på åpenhet. Generelt gir rapporten uttrykk for at Norge anses som et land med lite korrupsjon, både generelt og i forhold til temaet for denne evalueringen. Norge roses også for å ha gjennomført samtlige anbefalinger som er gitt i tidligere GRECO-rapporter. GRECO mener imidlertid at det forebyggende arbeidet kan styrkes på noen områder. Til sammen gis det i denne rapporten syv anbefalinger til Norge. Norge skal innen 31. desember 2015 rapportere til GRECO hva som er status i forhold til oppfølgingen av anbefalingene. GRECO velkomner åpenheten kring lovgiving og de etiske retningslinjene som Stortingets presidentskap har vedtatt. De peker likevel på at disse behøver å utvikles videre og kompletteres med praktiske tiltak for å øke bevisstheten om retningslinjene. På domstolenes område viser GRECO til at norske domstoler over lang tid er holdt for å være kompetente og uavhengige, og at tilliten til norske domstoler er tilsvarende høy. GRECO har en positiv vurdering av ordninger som skal sikre integriteten til dommere, samt forebygge upassende atferd hos dommere. I sin rapport har GRECO kommet med to anbefalinger. Den ene knytter seg til korttidskonstitueringer av dommere. GRECO anbefaler at myndighetene søker å øke åpenheten i prosessen knyttet til slike konstitueringer, samt vurdere å redusere bruken av korttidskonstitueringer. Den andre anbefalingen går på å arbeide videre med bevissthet rundt etikk hos dommere. - Slike evalueringer av våre domstoler er verdifulle. Vi vil i tiden fremover gjøre vårt til at anbefalingene fra GRECO blir møtt. Det sier Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen i en kommentar. Satser på internasjonalt publikum Da Den norske Dommerforening i 2012 feiret sitt 100-årsjubileum, ga foreningen ut en jubileumsbok med tittelen Dommernes uavhengighet. Boken utgis nå på engelsk. Vi er stolt over å presentere boken for et internasjonalt publikum, sier Astrid Lærdal Frøseth, en av bokens redaktører. Av Erling Moe Den engelske utgaven utgis på et nederlandsk forlag under tittelen Independence of Judges, og ble lansert på et seminar i Oslo i juni. Den er allerede på det internasjonale markedet. - Redaksjonen henvendte seg først til norske forlag med forespørsel om utgivelse på engelsk, men forlagene hadde ikke tilstrekkelig ekspertise eller internasjonalt markedsføringsapparat. Vi kom i kontakt med det nederlandske forlaget Eleven International Publishing, som har stor erfaring med denne type utgivelser. Vi ble mektig imponert over markedsføringsapparatet som forlaget har tilgjengelig, og hvordan forlaget strategisk planlegger å promotere boken på internasjonale kongresser, sier Astrid Lærdal Frøseth. Hun sier at boken vil bli anmeldt i internasjonale tidsskrifter, blant annet med drahjelp fra professorer ved Universitetet i Bergen med internasjonalt juridisk nettverk. Internasjonalt publikum - Til å drøfte ulike temaer knyttet til dommernes uavhengighet, inviterte vi forfattere som hadde særlig kunnskap og innsikt på området. Siden prinsippet om dommernes og domstolenes uavhengighet vil være aktuelt i ethvert land som bygger på rettsstatens prinsipper, mener vi at boken vil kunne være av interesse også for en internasjonal leserkrets. Det var derfor riktig å få boken utgitt på engelsk. Artiklene bygger i det alt vesentlige på den norske utgaven, men i noe bearbeidet form med tanke på at engelskutgaven skal kunne leses uten kjennskap til norske forhold, sier Lærdal Frøseth. Hun sier at de setter pris på samarbeidet med det nederlandske forlaget som ved utgivelsen har gjort det mulig å bringe budskapet om dommernes uavhengighet ut over Norges grenser. Juristforbundet har bidratt ved å finansiere profesjonell språkkonsulent og illustratør. Internasjonale utfordringer Astrid Lærdal Frøseth sier at redaksjonskomiteen er opptatt av at dommernes og domstolenes uavhengighet er under press også i flere europeiske land, og viser til at utviklingen i for eksempel Ungarn gir grunnlag for bekymring. - Dommernes uavhengighet har også en side til landenes forpliktelser i henhold til internasjonale menneskerettskonvensjoner og til det internasjonale solidaritetsperspektivet. - Hvordan uavhengige domstoler etableres med uavhengige dommere i land under omstilling til demokrati og rettsstat og hvordan prinsippet skal anvendes i internasjonale domstoler er spesielt interessant, sier Lærdal Frøseth. Hun viser også til at utfordringer fra det moderne mediesamfunnet, det flerkulturelle samfunn, grensedragning mot den utøvende makt og den administrative styringen av domstolene er problemstillinger som er viktige både nasjonalt og internasjonalt. Illustrasjon fra Dommerforeningens jubileumsbok. Tegning: Finn Graff Dette sier forlaget Eleven Publishing om den engelske utgaven av Dommernes uavhengighet: The aim of the book is to promote reflection and debate on universal issues related to the independence of judges. The anthology will, therefore, be of interest for anyone concerned with democracy and democracy-building by upholding the rule of law. The anthology is particularly relevant for judges, law faculties and jurists in general, social and political scientists, policy-makers, officials and NGOs involved in human rights activities

15 HØYESTERETT 200 ÅR Redaksjonskomiteen Feires med bøker Dette året har vi feiret Grunnlovens 200 år. Neste år er det Høyesterett. 28. juni 2015 er det 200 år siden den nye norske staten fikk egen Høyesterett. Dette markeres med to bokutgivelser. Høyesterett gir ut et festskrift, og samtidig blir tredje bind av Høyesteretts historie gitt ut. Dermed er det neste år duket for en grundig feiring av det norske domstolsystemet slik det ble etter at unionstiden med Danmark tok slutt. Av Erling Moe Eidsvollgrunnloven ble grunnlaget for den selvstendige norske staten, selv om vi gikk inn i et kongefellesskap med Sverige. Vi fikk beholde hovedtrekkene i Grunnloven, og Karl Johan godtok egen norsk regjering, eget storting, egen norsk valuta, egen sentralbank og altså egen Høyesterett. Dette markerte et kraftig brudd med helstatspolitikken i unionen med Danmark, der Norge var direkte underlagt Kongen i København. Domstoladministrasjonens bidrag til Høyesteretts jubileum er å føre domstolens historie fram til i dag. I 2005 kom det to bind, under tittelen Siste ord, signert historikerne Erling Sandmo og Nils Rune Langeland. Denne fremstillingen gikk fram til 1965, og var finansiert av Justisdepartementet. Tredje bind Domstoladministrasjonen (DA) besluttet for flere år siden å sluttføre arbeidet med Høyesteretts historie, og at dette skulle være ferdig til jubileet i Arbeidet er i sin sluttfase, og boken blir presentert i juni neste år, like før jubileumsdagen. Det har vært målsettingen til DA at dette skal være et selvstendig, vitenskapelig verk. Det er DA som har oppnevnt redaksjonskomite og engasjert forfatter. Professor Peter Lødrup var leder av redaksjonskomiteen for bind 1 og 2, og han gikk også inn som komiteleder for bind 3. Etter at Lødrup døde i 2010 overtok professor Inge Lorange Backer ledelsen av arbeidet inntil juni Nåværende leder av redaksjonskomiteen er professor Dag Michalsen. Aage Thor Falkanger ble engasjert som forfatter, men sluttet da han ble utnevnt til dommer i Høyesterett. Professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, fikk da oppdraget fra DA. Det er Øyrehagen Sunde som neste år vil presentere sitt verk om Høyesterett i perioden Erfaren forfatter Jørn Øyrehagen Sunde er en erfaren forsker og formidler. Han har utgitt mange vitenskapelige verk, og er mye brukt som foredragsholder. Senest i vinter medvirket han i NRKs store serie om I 2013 fikk han Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling med følgende attest fra juryen: Med sitt uvanlege talent og sin nesten umenneskelege kapasitet til formidling av det fagfeltet innanfor rettsvitskapen som ligg han på hjartet: Rettshistoria. Sunde var også forfatter i Dommerforeningens jubileumsverk i 2013, Dommernes selvstendighet, og ledet lanseringsseminaret for boken. - Dette er vår markering av at Høyesterett er 200 år. Det er riktig at Høyesteretts historie føres fram til jubileumsåret. Selv om grunnlovsjubileet er i år er det først neste år vårt nåværende, selvstendige domstolssystem har jubileum. I tillegg til at forfatteren vi har engasjert er en god vitenskapsmann er han også en god formidler. Vi ser fram til denne boken, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen. Nåværende redaksjonskomite for Høyesteretts historie bind 3 består av følgende medlemmer: Professor Dag Michalsen, juridisk fakultet, Universitetet i Oslo (leder) Professor Kristin Asdal, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Professor Marit Halvorsen, juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Professor Øyvind Østerud, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Professor Ragna Aarli, juridisk fakultet, Universitetet i Bergen Høyesterettsdommer Steinar Tjomsland Avdelingsdirektør Erling Moe. Tidligere har professorene Peter Lødrup og Inge Lorange Backer ledet redaksjonskomiteen, og professorene Jorunn Bjørgum, Hans Petter Graver og Anne Hilde Nagel vært medlemmer. Foto: Kristin Svorte Stormaktsspill 1814 DAs direktør, Sven Marius Urke, innledet - Vi har likevel mange kontaktpunkter med ved åpningen av NTNU Vitenskapsmuseets de norske domstolene hvor en god forståelse av grunnlovens prinsipp om uavhengige utstilling Stormaktspill - Trondheim Formålet med utstillingen er å gi et innblikk domstoler er viktig for at vi skal kunne utøve i stormaktenes spill og Norge som brikke vår funksjon på en forsvarlig måte. Blant i Samtidig vises glimt fra datidens annet fordeler vi de midler som Stortinget Trondheim, hvor danske prins Christian Frederik loddet stemningen for en norsk uav- utstrakt kompetansearbeid for å dyktiggjøre bevilger til driften av domstolene, vi driver et hengighetsbevegelse på senvinteren Urkes tema var Grunnlovens betydning for domstolene og DAs virke i dag, blant annet gjennom maktfordelingsprinsippet samt uavhengige og uavsettelige dommere. de ansatte i domstolene i sin dømmende virksomhet og vi styrer domstolenes virksomhet i stadig større utstrekning gjennom digitalisering av saksbehandlingssystemer. I denne styringen må vi i DA være på vakt og kort sagt kjenne og praktisere grunnlovens uavhengighetsprinsipp i vårt daglige virke, sa DA-direktøren. Redaksjonskomiteen for Høyesteretts historie. Fra venstre: Erling Moe, Jørn Øyrehagen Sunde (forfatter), Marit Halvorsen, Øyvind Østerud, Ragna Aarli, Steinar Tjomsland, Kristin Asdal, Dag Michalsen (leder). Urke viste til at uavhengighet både for domstoler og dommere er en sammensatt og til tider komplisert problemstilling. -En del avgrensninger er klare og selvsagte, andre er i nyanser av grått. Slike grensedragninger er det også behov for mellom domstolene og DA. Vi er en administrativ overbygning som ikke på noen måte skal gripe inn i den dømmende virksomheten, sa Urke. DAs direktør Sven Marius Urke åpnet utstillingen Stormaktspill - Trondheim

16 KRONIKK Av Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved Det juridiske fakultet i Bergen og forfattar av Høgsteretts historie Juristar og dommarar på Eidsvoll i 1814 Jørn Øyrehagen Sunde Då Noreg vart skilt frå Danmark med Kieltraktaten av 14. januar 1814, fanst det i underkant av 100 dommarembete i landet; det var omlag 80 norske underrettsdommarar, og omlag 15 appelldommarar. På notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814 hadde prins Christian Fredrik kalla inn seks juristar mellom dei 21. framståande personane som skulle diskutera framtida til det norske riket, men ingen av dei var dommarar. Men deretter kom dommarane til å setja sitt preg på det hektiske arbeidet fram mot vedtakinga av Grunnlova 17. mai Mellom notabelmøte og riksforsamlinga vart samla for fyrst gong 10. april 1814 vart det utarbeidd 31 kjente grunnlovsutkast. Av desse er 27 utarbeidd av personar som let seg identifisera. Juristar var forfattarar eller medforfattarar av 10 av desse grunnlovsforslaga, som vil seia 37 %. Fire av grunnlovsforslagsforfattarane, som vil seia 15 %, var dommarar; sorenskrivar i Follo Christian Magnus Falsen, byfut i Kragerø Christian Hersleb Hornemann, sorenskrivar i Hardanger Arnoldus von Westen Sylow Koren, og sorenskrivar på Toten Laurits Weidemann. Av dei 112 representantane som møtte på Eidsvoll hadde 26 juridisk eksamen, som vil seia 23 %. Av dei 112 representantane som møtte på Eidsvoll hadde 26 juridisk eksamen, som vil seia 23 %, ved sida av fut i Telemark Peter Jørgen Cloumann som verka som juridisk utan ein juridisk embetseksamen. Av desse var 16 dommarar, som vil seia 14 % av eidsvollsmennene; sorenskrivar i Jarlsberg grevskap Gustav Peter Blom, sorenskrivar i Setesdal Thomas Bryn, sorenskrivar i Nordhordland Wilhelm Frimann Koren Christie, byfut i Halden Carl Adolph Dahl, sorenskrivar i Larvik grevskap og byfut i Larvik by Christian Adolph Diriks, sorenskrivar Falsen, byfut i Fredrikstad Andreas Michael Heiberg, byfut Hornemann, sorenskrivar i Sogn Lars Johannes Irgens, sorenskrivar i Østerdalen Andreas Aagaard Kiøning, sorenskrivar Koren, byfut i Molde og sorenskrivar i Romsdal Frederik Motzfeldt, sorenskrivar i Orkdal Anders Rambech, stiftsoverrettsjustitiarius i Trondheim Andreas Rogert, sorenskrivar Weidemann, og byfut i Moss Gregorius Winther Wulfsberg. I tillegg hadde kjøpmann Christen Mølbach domarerfaring etter å ha vore sorenskrivarfullmektig i Egersund. I den 15 mann sterke konstitusjonskomiteen, som formulerte dei grunnleggjande prinsippa Grunnlova av 1814 byggjer på, samt utkast til det materielle innhaldet, var det fem juristar, som vil seia 33 %. Av desse var igjen tre, som vil seia 20 % av dei som møtte på riksforsamlinga, dommarar; sorenskrivar Falsen, sorenskrivar og byfut Diriks og stiftsoverrettsjustitiarius Rogert. Statsrett var og er ein del av rettsvitskapen. Frå eit slikt perspektiv er det ikkje så underleg at 23% av representantane på Eidsvoll var juristar, og at meir enn 15 % av den samla norske dommarstanden møtte på riksforsamlinga. På den andre sida er ei grunnlov, som kjernen i statsretten, både eit juridisk og eit politisk dokument. Samstundes er det å laga ei grunnlova mindre eit spørsmål om juridisk-tekniske løysingar enn det er om politiske val. Difor var nok juristane som møtte på Eidsvoll mindre valt som juristar og meir som personar ein hadde tillit til. Likeins var ikkje dommarane på Eidsvoll på grunn av deira erfaring frå rettsleg praksis, men deira rettspraksis og erfaringsbakgrunn var likevel ein faktor som var relevant i høve til grunnlovsarbeidet. Samfunnskontrakten og medborgarar i rettspraksis Våre 1814 var det ikkje opplagt at Noreg skulle verta eit demokrati med medborgarar som hadde rettar og plikter både i høve til kvarandre og til staten. Christian Fredrik hadde tenkt å vera norsk konge i einevaldstradisjonen, tradisjonen med eineveldige kongar, og notabelmøte var eigentleg meint som ei form for kongehylling. Men filosofen Georg Sverdrup argumenterte for at den danskenorske kong Fredrik VI hadde brote kontrakten med det norske folket gjennom å seia frå seg den norske trona, og at ein ny kontrakt måtte lagast før ein ny monark kunne veljast. Denne nye kontrakten vart Grunnlova av Denne nye kontrakten vart Grunnlova av Sverdrup bygde resonnementet sitt på samfunnskontraktsteorien, som spelte ei sentral rolle i alle statsrettstenking i hundreåra fram mot Dette var velkjente tankar mellom juristar på siste halvdel av 1700-talet. Og dei var så allment akseptere i deira krinsar, og dermed så langt framme i juristar sitt medvit, at dei prega rettspraksis i tida før I 1777 handsama sorenskrivar i Nordhordland, Johannes Haberdorf, ei sak der tre bønder hadde nekta å utføra pliktarbeid på ein veg. Saka var for så vidt enkel, for alle tre hadde brote reglar i Kristian Vs norske lov av Kongen var etter Kongelova av 1665 og føreordet i Kristian Vs norske lov einaste lovgjevar i det dansknorske riket, og var til og med konge i Guds nåde. Sorenskrivaren mangla dermed verken lovheimel eller legitimitetsgrunnlag for å døma dei tre bøndene. Likevel fann han grunn til å leggja til at «men fra alle Kanter betragtet bliver deres Gjenstriidighed og Opsætsighed destoe meere last- og straf-værdig, da det striider imod al Regjerings Natur og alle Staters Indretning med Voldsomhed at tage sig selv til Rette.» Poenget til sorenskrivaren er altså at dei tiltalte ikkje bare har brote med kongen si lov, men at dei hadde brote med heilt grunnleggjande spelereglar for eit samfunn med å ta seg sjølv til rette til skade for fellesskapen. Bak eit slikt resonnement ligg nettopp samfunnskontraktsteorien som ein forklaringsmodell på kva som konstituerer borgarane sine rettar og plikter i høve til kvarandre og til staten. Det er mogeleg at Haberdorf sjølv vart noko overraska over eige resonnement, som eigentleg var revolusjonerande i høve til det eineveldet han virka under, for han kom aldri igjen til å grunngje ein dom med samfunnskontraktsargument. Men det kom derimot etterfølgjaren hans, Hans Andreas Brandt, til å gjera. Brandt tok til som sorenskrivar i Nordhordland i 1798, til å gjera jamnt. Året etter han tok til i embete grunngav han til dømes ein dom for incest med at «da Naturens Frie Stand er ved det store Selskab eller Staten ophørt, og denne ved Grundsetninger og Love setter Grendser og Straf for Legemlig Omgiengelse i de forbudne Leed.» Med andre ord grunngav ikkje Brandt dommen bare med å visa til lov, men han legitimerte lova med at den var eit resultat av samfunnskontrakten. No kan samfunnskontrakstenking like mykje nyttast til å legitimera einevelde som eit demokrati. Difor opererte fire av grunnlovsutkasta med einevelde som statsform, og fleire reiste til riksforsamlinga på Eidsvoll med ei klar meinig om at einevelde var den ideelle statsforma for det norske riket. I denne samanhengen er det interessant at Brandt i ein dom i 1800 uttrykte at «Medborgerne har Ret til at fordre Sikkerhed» av staten, og i 1801 at «Enhver Borger har Ret at fordre Sikkerhed af Staten». Dette var revolusjonerande formuleringar. For ein medborgar og ein borgar er noko heilt anna enn ein undersått. Ein undersått var, slik ordninga var under det dansknorske einevelde, nokon med plikt til å retta seg etter kongelege ordrar i form av lov. Ein medborgar og borgar var derimot ein medkontrahent i samfunnskontrakten, og dermed sjølv utgangspunktet for lov, og nokon med rett til å «fordre» ved sida av å ha plikter. Når Christie tok over som sorenskrivar i Nordhordland i 1806, kunne han altså lesa i rettsprotokollane for sorenskrivarembetet at den norske borgar som vart skapt med Grunnlova av 1814, alt hadde funnest i forgjengaren sitt medvit. Men minst like viktig; Christie kunne av rettsprotokollane sjå at førestillinga om borgaren skapt gjennom samfunnskontrakten hadde vorte kommunisert til meddomsmenn gjennom dommaren sine resonnement. Enno vidare Det at ein har vern mo t at lover har tilbakevirkande kraft gjev ein ikkje samstundes ein rett til å delta i statsstyringa. kunne han sjå at slike tankar ikkje bare vart kommunisert gjennom dommane, men òg gjennom diskusjonane på tinget. Til dømes argumentere ein krohaldar i 1799 med at han ville «nyde same Frihed som hans naboer og medborgere», og året etter sa ein advokat at «han ikke ønskede sin Medborger nedgravet under Fattigdom og Trængsler.» Slik var dommarar og deira domstolar, i kraft av å vera eit offentleg argumentasjonsrom, med å førebu overgangen frå einevelde til demokrati, og frå at innbyggjarane var undersåttar til at dei vart medborgarar med rettar ved sida av plikter. Meddomsmenn og eit gamalt norsk demokrati Akkurat som samfunnskontrakten kunne nyttast som legitimasjonsgrunnlag både for einevelde og for demokratiet, var det ingen automatikk i at det å gje borgarstatus til innbyggjarane i staten òg førte til ein vid stemmerett. Eller sagt på ein annan måte: det at ein har vern mot at lover har tilbakeverkande kraft gjev ein ikkje samstundes ein rett til å delta i statsstyringa. Dommarerfaring var truleg viktig òg når det gjaldt den vide stemmeretten som vart vedteken på Eidsvoll i Tidleg mars 1814 konsulterte sorenskrivar Foto: Kristin Svorte 30 31

17 Nyttig for politikere å besøke tingretten Christie i Nordhordland og sorenskrivar Weidemann på Toten med sine meddomsmenn i ei straffesak. For etter Kristian Vs norske lov skulle sorenskrivaren i alle alvorlege eigedoms- og straffesaker døma saman med leke meddomsmenn. Til dømes Lorentz Ewensen, tollforvaltar i Trondheim, og Christian Brorson, høgsterettsadvokat og seinare høgsterettsdommar i København, hadde i 1760 og 1797 ført denne ordninga tilbake til norsk mellomalderrett i sine skrifter. Hans Paus frå Vardø gav i 1751 ut ei omsetjing av dei norske mellomalderlovene. Til dømes Jens Bing Dons, professor ved Det juridiske fakultet i København og seinare lagmann i Trondheim, og Laurits Kongslew, professor ved Sorøe Akademie, inkluderte rettshistorie generelt, og norsk mellomalderrettshistorie spesielt, i sine førelesingar over dansknorsk rett. Det er ikkje utan vidare slik at ein kan kalla den gamle tingtradisjonen for demokratisk. Kombinasjonen av Paus si omsetjing av norske mellomalderlover, førelesingar i rettshistorie, og medomsmennene i norske domstolar, hadde eit revolusjonært potensiale i det dansknorske einevelde. For meddomsmennene var ein rest av den gamle, norske tingtradisjonen. Etter den hadde tinget gjeve lover, ved sida av å døma etter dei og sjølv eksekvera dommane. Det fanst altså ein norsk, demokratisk tradisjon frå mellomladeren. Det var eit medvit om dette som gjorde at sorenskrivar Koren i sitt grunnlovsutkast kunne skriva at «den lovgivende Magt bør forblive i Nationens Hænder» i motsetnad til å vera på kongen sine hender. Det var uomtvisteleg kongen som hadde den lovgjevande makt under det einevelde som Koren sjølv virka under, og det han siktar til er altså situasjonen i mellomalderen. Det var òg slike førestillingar om ein norsk, demokratisk tradisjon som gjorde at tidlegare sorenskrivar Falsen i 1815 kunne hevda at «Norge har, ved den af Rigsforsmalingen paa Eidsvold udarbejdede Cosntitution af 17de Mai ( ) erholdt en Forfatning, i det Væsentlige aldeles overenstemmende med hiin den lykkelige under Hakon den Gode». Det er ikkje utan vidare slik at ein kan kalla den gamle tingtradisjonen for demokratisk. Poenget her er bare at det gjorde ein på Eidsvoll i Men det at ein kan førestilla seg at bøndene var ein del av ein demokratisk tradisjon i mellomalderen er ikkje det same som at ein kan førestilla seg at dei kan få stemmerett i eit nytt, norsk demokrati. Trass alt kunne ein i 1814 hausta av erfaringane frå den franske revolusjonen, der den demokratiske republikken hadde enda i kaos og vald. Den alt nemnte Koren sit grunnlovsutkast er prega av frykt for at det same skulle skje i Noreg. Samstundes hadde Koren, som Christie, Weidemann og dei andre sorenskrivarane på Eidsvoll, lang erfaring med å diskutera med sine meddomsmenn. Og enno viktigare; det var ei positiv erfaring dei hadde hausta gjennom rådslagingane på tinget. Det er truleg difor ikkje noko tilfelle at det var dei same som på landsbygda før 1814 hadde plikt til å stilla som meddomsmenn, som fekk stemmerett etter Grunnlova. Mellom 6-7% av det totale folketalet i Noreg, og over 40 % av alle norske menn over 25 år, fekk stemmerett i Dette var ein radikalt vid stemmerett i ein europeisk kontekst. Men det stod ikkje fram som like radikalt på Eidsvoll fordi ein var viss på at ein bare revitaliserte tingtradisjonen frå mellomalderen, ein tradisjon ordninga med meddomsmenn viste fungerte på forsvarleg vis. Det medvitet om den norske tingtradisjonen som prega eidsvollsmennene er òg reflektert i at det norske parlamentet vart heitande for eit Storting, og vart delt i eit Odelsting og eit Lagting. Dommarerfaring og Grunnlova av 1814 Som alt sagt, er det å laga ei grunnlov ikkje så mykje eit juridisk som eit politisk arbeid. Dei som vart valt til riksforsamlinga vart difor valt på grunn av politiske og ikkje juridiske eigenskapar. Det er difor påfallande at over 15 % av den samla norske dommarstanden møtte på riksforsamlinga på Eidsvoll i Ein må i ettertid tru at mykje av den tillit dei hadde skreiv seg frå måten dei hadde leia tingforhandlingane på, og måten dei hadde argumentert for, og legitimert sine dommar på. Det hadde dommarane gjort innan rammene av det dei meinte var ein reste av den norske, demokratiske tingtradisjonen frå mellomalderen, og i pakt med samfunnskontraktstenkinga som var grunnlaget for det nye demokratiet som vart vedteke på Eidsvoll. Slik sett var dommarar med å både førebu og avgjera innhaldet i den norske Grunnlova på bakgrunn av sitt virke og dei erfaringane dei hadde hausta gjennom det. - Som nytt medlem av justiskomiteen er det viktig å reise rundt i landet å bli kjent med sitt arbeidsområde og saksfelt. Det er viktig å ha god dialog med lokale representanter om hvordan situasjonen er ved de ulike domstolene og hvordan de arbeider. Det sier Jorodd Asphjell som i likhet med de andre medlemmene av Stortingets justiskomite i år har vært på besøk i domstoler. I slutten av mai var på besøk i Trondheim tinghus der han møtte ledelsen for tingretten og lagmannsretten. Av Iwar Arnstad På tinghuset fikk Asphjell blant annet være med på en tilståelsessak. Sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen fortalte om tingrettens samarbeid med familievernkontoret og om problematikk rundt dommeravhør. Hun tok også opp fordeler og ulemper ved sammenslåinger av domstoler, noe hun selv har vært med på. - Det er et gode å ha en viss størrelse på virksomheten for å håndtere inhabilitet og sårbarhet, få et godt faglig miljø og ha muligheten for en viss spesialisering. Samtidig må vi være klar over at det kan bli lengre reiser og at det kan påvirke advokatmarkedet negativt i de byer eller tettsteder som blir uten tingrett. - Vi kan bli flinkere på å møte disse ulempene gjennom å sette rett ute, og ved aktivt å gi forsvarer- og bostyreroppdrag til advokater i distriktene. Domstolstrukturen er en av de ting som opptar Jorodd Asphjell og hans komitekolleger: - Jeg er opptatt av hvilken domstolstruktur vi skal ha framover og hvilke erfaringer en har gjort seg etter siste reform. Lokalt er det viktig å se om det er stort nok faglig miljø rundt de lokale tingrettene vi har i Trøndelag. Hva kan dette bety for kvaliteten av saksbehandlingen og hvilke lokale tiltak bør en gjennomføre? Det er også et spørsmål om den nye politireformen og domstolsreformen bør ses sammen? Justiskomiteen møter domstolene Gjennom de 12 år DA har vært i funksjon har det utviklet seg mange kontaktpunkter mellom DA og politiske myndigheter. Av Erling Moe Etter stortingsvalget høsten 2013 ble det en helt ny sammensetning av Stortingets justiskomite. I et samarbeid med komiteen er derfor Domstoladministrasjonen blitt enig med komiteen om å legge opp til en grundig innføring i domstolenes arbeid. Dette er blitt gjort ved starten av perioden for hver ny justiskomite. Et dagsseminar i Oslo tingrett i februar med hele komiteen og DAs styre og daglige ledelse ga muligheten til en grundig gjennomgang av domstolenes virksomhet, som blant annet saksbehandlingstid, økonomi, kompetanse, IKT og domstolenes forhold til de andre statsmakter. Senere i vår har alle medlemmer av komiteen besøkt en domstol i sitt fylke. Disse besøkene har vært koordinert av DA, men gjennomføringen har skjedd i den enkelte domstol. Domstollederne har gjort en svært god jobb med å legge til rette for verdifulle besøk for komitemedlemmene. Asphjell fikk også en innføring i virksomheten til Frostating lagmannsrett av den nye førstelagmannen, Sven-Jørgen Lindsetmo. - Jeg er glad for at jeg ble invitert til Trondheim tingrett, hvor jeg fikk en god innføring i arbeidsoppgaver og utfordringer. Blant annet la jeg merke til at i Sør-Trøndelag tingrett går ca. seks av ti straffesaker som tilståelsessaker. - Nå er jeg også opptatt av hvordan en kan styrke domstolene faglig og økonomisk. Slike besøk og samtaler er svært viktig og at dette må gjøres enda oftere for å bli oppdatert på de utfordringer vi folkevalgte må ha med oss i arbeidet, sier Asphjell. Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (til høyre) er en av justiskomitens medlemmer som i vår har vært på domstolbesøk. Her forteller Hilda Gerd Kolbjørnsen for ham og Sven-Jørgen Lindsetmo om tingrettens utfordringer. Tidlig på høsten skal også DA arrangere et seminar for partienes justispolitiske rådgivere. Slike seminarer har også vært arrangert før, i samarbeid med Høyesterett, Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. Seminaret skal gi gode faglige innspill til rådgiverne. I tillegg til samarbeidet med Stortingets justiskomite har også DA fire årlige møter med justisministeren. Dette er en institusjonalisert ordning som har fungert siden opprettelsen av DA. Disse møtene gir rom for å diskutere saker etter initiativ både fra statsråden og DA. Foto: DA 32 33

18 DOMSTOLER NORGE RUNDT: SØRE SUNNMØRE TINGRETT Alle foto: DA Samling på Søre Sunnmøre? Sorenskrivergården i Volda ligger praktfullt til med utsyn over sentrum i en vakker sunnmørsbygd. Vender man blikket inn i bygget, er det ikke like flott. Nå har Søre Sunnmøre tingrett tatt initiativ til en samlokalisering med Sunnmøre jordskifterett, noe begge domstolene er enige om vil bli et løft. Av Tage Borøchstein Rett på sak møter de to domstollederne Elisabeth Wiik og Olav Torvik på førstnevntes hjemmebane i Volda. I tingretten har vi i lang tid vært misfornøyd med lokalene. Både domstolens brukere og de ansatte fortjener en annen ramme og andre arbeidsforhold. Imidlertid har det vist seg å bli dyrt å bygge om. Derfor er vi nå glade for at DA nå vil gå ut med anbud for nye lokaler til tingretten og jordskifteretten, sier Wiik. Domstolen Torvik leder, holder til i nabobygda Ørsta, ca. 10 minutter med bil i retning Ålesund. Mellom oss har vi Hovdebygda, med flyplass samt stadig flere næringsbygg og boliger. Både i Ørsta og Volda er det en erkjennelse av at de to bygdene vokser sammen. Derfor er vi enige med DA når de nå går for å finne det riktige bygget, uansett plassering. Det viktigste er at resultatet blir et bygg som ivaretar brukernes behov og som er tilpasset domstolvirksomhet, sier de to domstollederne. Ser framover Torvik og Wiiks pragmatiske linje er forholdsvis ukjente toner sammenlignet med andre norske lokaliseringsdebatter. Skal ikke små plasser kjempe mot hverandre? Er ikke dette kanskje særlig en lokal tradisjon på Søre Sunnmøre, hvor flyplass og vinmonopol i sin tid ble lagt som et kompromiss midt mellom de to bygdene? - Holdningene har endret seg. Vi ser også at eksempelvis NAV, barnevernet og politiet ser at det viktigste er at innbyggerne i regionen har et tilbud i nærheten. Akkurat hvor det plasseres spiller ikke så stor rolle, sier Torvik. Uenig i strukturendringer Jordskifterettslederen peker på at DAs initiativ til strukturendringer også spiller inn avgjørelsen om å gå for samlokalisering. - Det er viktig å ikke gå i skyttergrava når slike forslag kommer på bordet, men heller argumentere ut fra ståstedet til oss som kjenner regionen. Våre domstoler er i en region hvor det skjer svært mye både i næringsutviklingen, særlig den maritime delen, og på samferdselsområdet. Jeg bor selv i Herøy, som gjennom tunnelene i det nye Eiksundsambandet er blitt nærmere knyttet til Volda og Ørsta, sier Torvik. Sambandet gjør at innbyggere i kommunene Herøy, Sande, Ulstein og Hareid på ytre Sunnmøre nå har fergefri vei til Søre Sunnmøre. Det har de ikke til Ålesund. Fergefritt er det også blitt sørover til Nordfjordkommunene Eid, Gloppen, Stryn, Hornindal og Vågsøy, gjennom Kvivstunellen i Volda. - Det er tydelig at næringslivet allerede har sett dette poenget, de henvender seg til alle de nevnte kommunene som ett nedslagsfelt, sier Wiik. Hun har i tidligere tatt til orde for at Søre Sunnmøres rettskrets bør utvides både i vest og sør. Vi ser det allerede når det gjelder henvendelser om notarialtjenester. I tilfeller hvor brukerne kan velge domstol, har vi et stort tilsig, først og fremst fra kommunene på Ytre Sunnmøre, men også fra Nordfjord, påpeker Wiik. i stort: i jordskiftedomstolene er det flest menn, mens det i de alminnelige domstolene er flest kvinner. Jeg tror ikke domstolene skiller seg fra andre arbeidsplasser. Alt tilsier at en bedre miks også gir bedre arbeidsmiljø, sier Torvik. Wiik ser for seg klare fordeler også ved rekruttering, felles kurs og kompetanseheving av hverandre. Det blir enklere å vikariere for hverandre ved kurs, reiser og fravær når vi blir flere. Vi ser også for oss å samle lønn, resepsjon og regnskap. Andre områder for felles læring er eksempelvis kollegaobservasjon og rettsmekling, sier hun. - Vi har en dommer hos oss som har spesialisert seg på rettsmekling, skyter Torvik inn. Han sier også at det i noen saker i praksis er slik at partene kan velge tingretten eller jordskifte-sporet. I tillegg har jo våre rettsavklarende saker mye til felles med skjønn og kan gjøres sammen med dette, sier han. Slitt i motbakke Selv om det nå ser ut til å gå mot samlokalisering, må Wiik og kollegene gjøre det beste ut av det i dagens lokaler i noen år til. Da jeg tok over som sorenskriver i 2012, hadde vi stort etterslep av saker, med opptil fem år gamle tvistesaker i restansen. Vi var også nest verst i landet på saksavviklingstid for straffesaker. Dette har sin årsak i at tingretten over flere år har hatt 30 % færre faste dommerstillinger enn belastningsmodellen skulle tilsi. Videre gikk det ni måneder fra forhenværende sorenskriver Joa gikk av i 2011 til jeg var på plass i 2012, sier Wiik. Samtidig økte saksmengden. I kombinasjon med at rehabiliteringen av lokalene trakk voldsomt ut i tid ut i tid, ble dette en krevende situasjon for de ansatte. Jeg er veldig imponert over innsatsen deres. Alle har stått på for å få ting gjort, samtidig har vi utviklet flere nye rutiner. DA har gitt oss ekstramidler til dommerfullmektiger, slik at vi har vært forsvarlig bemannet. Konsekvensen av alt dette er at vi nå er innenfor måltallene for saksavviklingstid for alle sakstyper, sier Wiik. Tingretten setter også av en til to dager i året til et internseminar hvor de tar for seg det indre livet ved tingretten, faglige spørsmål og rutiner. Søre Sunnmøre tingrett Kommuner: Herøy, Sande, Vanylven, Volda og Ørsta, totalt ca innbyggere. Embetet består av sorenskriver, 1 fast dommerfullmektig og 4 saksbehandlere. Elisabeth Wiik viser fram rettsalene i bygget. Dette er ikke noe å skryte av, vi ser fram til prosessen med å skaffe nye lokaler. Overlappende kompetanse - Før hadde saksbehandlerne adskilte arbeidsoppgaver innenfor ulike felt. Med et så lite embete gjorde dette oss unødvendig sårbare, sier Wiik. Sorenskriveren og hennes to dommerfullmektiger (én er fast) delegerer nå derfor så mye som mulig innen notarial, vigsel, skifte, tvang og konkurs. Saksbehandlerne har fremdeles hvert sitt hovedområde som de er ansvarlig for å holde seg faglig oppdatert på, men oppgaver innen alle områder fordeles ved hjelp av krysslister. Disse er vektet etter ledig arbeidskapasitet og endres fortløpende. Samlokalisering gir gevinster - For oss i jordskifteretten er ikke nåværende lokaler noe argument for sammenslåing. De er bra nok. Det vi er opptatt av er at brukerne skal ha et domstoltilbud i regionen. Det er viktig at regionen sør for Breisundet utenfor Ålesund får et nært domstoltilbud. Samtidig vil vi ansatte få en arbeidsplass som gir et løft, sier Torvik. Sammen med Sorenskriver Elisabeth Wiik og jordskifterettsleder Olav Torvik ser fram til en samlokalisering og håper de skal gi begge domstolene et løft Wiik ser han at deres domstoler viser i smått det som er et fellestrekk for domstolene Marthe Sleire Vatne er en av tre saksbehandlere Lisbeth Wangen er saksbehandler med 30 års erfaring i tingretten

19 DOMSTOLER NORGE RUNDT: SØRE SUNNMØRE TINGRETT - Jeg har jevnlig samtaler med saksbehandlerne og dommerfullmektigene om de trives med oppgavene eller om vi kan gjøre ting annerledes, sier Wiik. De har også økt fleksibiliteten i berammingen for å kunne ta unna enedommersaker i Vi er nødt til å gjøre vårt beste hele tiden og være åpne for å lære av feil større tempo. - Dommerne berammer i utgangspunktet egne saker. Saksbehandlerne kan imidlertid beramme enedommersaker på dommerne uten å konferere først dersom en dommer har to eller færre rettsdager den aktuelle uken, sier Wiik. Nye tider Saksbehandler Lisbeth Wangen har hovedansvar for skifte og dødsbo, men er også saksbehandler på blant annet tvistesaker, straffesaker, tvangssaker på lik linje med de andre saksbehandlerne. Med over 30 år i jobben, merker hun at de siste årene har vært annerledes. Hun mener saksbehandlerne har fått et mer helhetlig blikk på virksomheten og at de synes det er interessant å følge sakene gjennom hele prosessen. - Det er travelt her. Dagene går som en røyk, og det er veldig kjekt, sier Wangen. Hun merker at det også blant folk har skjedd en endring i årenes løp. - Før i tiden kom særlig de eldre inn i rettslokalet med lua i hånda. Det var som om de skammet seg over å oppsøke domstolen, de kunne ha strevd med et skifte eller en tvist i årevis uten å søke hjelp. Etter å ha fått veiledning, utbrøt de ofte At vi ikke har gått hit før, sier hun. Nå merker hun at er det bedre økonomi blant brukerne og at holdningene til å kreve sin rett er endret. - Da er det viktig at vi fremdeles møter alle på en skikkelig måte og signaliserer at alle saker tas på alvor. Ønsker flere folk Ifølge DAs ressursfordelingsmodell er tingretten i Volda underbemannet på faste stillinger både når det gjelder dommere og saksbehandlere. - Jeg er utrolig fornøyd med både saksbehandlerne og dommerfullmektigene og det er bra at vi nå i en periode har hatt to og tre dommerfullmektiger. Her er det ikke tid til innkjøringsperiode, så i rekrutteringen legger jeg vekt på at dommerfullmektigene må trives med utfordringer og ha rettserfaring fra før. Vi er nødt til å gjøre vårt beste hele tiden og være åpne for å lære av feil, sier Vi har nå fått mange flinke rettsvitner utenfra som er til god hjelp for oss Wiik. Hun vil gjerne ha en fast tingrettsdommerstilling ved embetet i tillegg til dommerfullmektiger, det hadde vært mer stabilt. - Usikkerhet rundt antall fullmektiger gir også usikkerhet i berammingen, det samme gjelder i rekrutteringsfasene. En fast dommer kan også ta saker med seks års strafferamme og dommeravhør. Hvis jeg tar dommeravhørene, så kan ingen her ta saken på grunn av inhabiliet, sier sorenskriveren. Wiik har regnet ut at turene til Barnehuset i Ålesund belaster domstolen ca. ett månedsverk per år, i tillegg til at reisekostnadene kommer på ca. kr 800,- per reise, ca. kr ,- i året. Vi har ikke fått videokonferanseutstyr, og reisen tar to timer hver vei. Det sier seg selv at videokonferanseutstyr ville lønne seg både rent kostnads- og ressursmessig. Jeg håper derfor at Stortinget gir domstolene økte bevilgninger i 2015 slik at vi kan få dette på plass. Helhetlige rutiner Blant de nye rutinene som er innført, er felles personalmøter hver uke og felles fagdager for hele domstolen. - Vi har blant annet hatt gjennomgang av skiftebehandling, vigsler, forsvareroppnevning, bostedsforbehold og enedommersaker. En saksbehandler eller en dommer får ansvaret den faglige gjennomgangen, og etterpå diskuterer vi om rutiner skal endres, sier Wiik. enige om. Typisk er dette seks måneder med veiledning fra den sakkyndige. I de saksforberedende møtene er det partene og ikke advokatene som står i fokus og vi bruker den sakkyndige som megler mellom foreldrene uten dommeren til stede, sier Wiik. Denne arbeidsmåten har gitt resultat, tingretten har en forliksprosent på % i disse sakene. Vil synes Sorenskriveren og hennes ansatte er opptatt av at domstolvirksomheten skal synes, og at brukerne oppfatter den som åpen. - Vi har blant annet hatt kurs for meddommere. Det foregikk på kveldstid, ett i Vanylven og ett i Volda. Dette ble et prosjekt hvor alle ansatte i domstolen hadde ulike oppgaver, fra logistikken til foredragene. Det var en morsom og viktig oppgave med gode tilbakemeldinger, det viser samtidig hvor heldig jeg er som har slike fleksible og dyktige kollegaer, sier Wiik. Domstolen gikk også ut i lokalsamfunnet for å få frivillige til å være rettsvitner. De ville unngå å bruke saksbehandlernes tid på dette og løste det heller ved at sorenskriveren hadde et innlegg på pensjonistcafeen i Volda og etterlyste rettsvitner i media. - Vi har nå fått mange flinke rettsvitner utenfra som er til god hjelp for oss, sier sorenskriveren. - Vi vil stadig bli bedre og da må man ha innspill utenfra. Vi drar på studieturer bl.a. samme med Hallingdal tingrett og har ulike samarbeidsprosjekt med Høgskulen i Volda, sier Wiik. Hun peker på at også i arbeidet med samlokalisering er det viktig å være åpen. Det er kulturer fra to ulike domstoler og fagområder som skal møtes. - Det skal vi jobbe for å få til å fungere på en god måte. Jeg vet at Voldas første sorenskriver også var medlem av redaksjonskomiteen av Grunnloven i Det viser at man har vært visjonær her på Sorenskrivergården i lange tider. Det er en tradisjon vi vil holde ved like. I samarbeid med jordskifteretten vil vi se på hvilke synergieffekter vi kan dra ut av en samlokalisering og gripe de mulighetene som byr seg, avslutter Wiik. Sorenskrivergården ligger vakkert til, og har et svært epletre i hagen. Hver sensommer er alle ansatte med på å lage eplemost. Søre Sunnmøre tingrett på trappen utenfor sorenskrivergården. Fra venstre Roberto Bjøringsøy, Solveig Bjørkedal, Lisbeth Wangen, Marthe Sleire Vatne, Elisabeth Wiik, Krister Øie Braute Tingretten har særlig sett nøye på barnelovsakene, som de har mange av. - Vi har fått en egen mal for planmøter med spørsmål som ikke ligger i Lovisa, men som er skreddersydd for denne type saker. På denne måten får vi tidlig avklart om det er vold/rusproblematikk og kan tilpasse saksbehandlingen den enkelte sak. I stort sett alle saker oppnevner vi sakkyndig. I saker der det er forsvarlig setter vi gjerne opp en prøveperiode for ordningen som foreldrene blir Jeg er fornøyd med dommerfullmektigene, de har en stor del av æren for at pilene nå peker riktig vei for domstolen, sier Elisabeth Wiik. Her sammen med Roberto Bjøringsøy

20 KRONIKK Av Odd A. Bartnes, sorenskriver Innherred tingrett. Det pågår en diskusjon om strukturendringer i domstolene. På domstolledermøtet i mai holdt sorenskriverne Odd Arve Bartnes og Frank Kjetil Olsen innlegg med ulike tilnærminger til dette. Rett på sak trykker her de to innleggene. Videre strukturendringer i domstolene Foto: DA 1. Kort om min bakgrunn. Jeg har vært domstolleder siden Jeg er i dag domstolleder i Inntrøndelag tingrett på Steinkjer og har vært det siden Inntrøndelag tingrett er en sammenslått domstol av Stjør-og Verdal tingrett, rettssted Levanger og Inderøy tingrett, rettssted Steinkjer. Inntrøndelag tingrett favner i dag 11 kommuner fra Meråker / Stjørdal i sør og Namdalseid i nord, ca innbyggere, med et stort geografisk område. Stjør-og Verdal tingrett var en domstol med sorenskriver, to tingrettsdommere og to dommerfullmektiger, til sammen fem dommerhjemler. Inderøy tingrett var en domstol med sorenskriver og 1 ½ dommerfullmektig, til sammen 2 ½ dommerhjemler. I dag er vi Kvalitet betyr mer enn reiseavstand Odd A. Bartnes en domstol med sorenskriver, tre embetsdommere og tre dommerfullmektiger: 7 dommerhjemler. Jeg ledet sammenslåingsprosessen med de to domstolene og mener å ha godt kjennskap til prosessen rundt strukturendringer. 2. Førsteinstansdomstolens størrelse. Domstoladministrasjonen har antydet en normalbemanning bemanning på 8-10 dommerårsverk som menes å være en gunstig størrelse for en førsteinstansdomstol. Ut fra min erfaring, er jeg enig i dette. Det kan være mange forhold som vil påvirke en naturlig størrelse av en domstol, men denne størrelsen utvikler et godt faglig miljø, mindre sårbarhet for inhabilitet og muligheter for moderat spesialisering. Det er likevel en størrelse som gir god oversikt for ledelse og nødvendiggjør ikke oppdeling i avdelinger. Godt faglig miljø: Vår egen erfaring. Tre ukentlige møter. Sju / delvis åtte jurister. Det er umulig å tenke seg at et større dommermiljø ikke skulle ha betydning for fagligheten i domstolen og på sikt kvaliteten. Jeg sier ikke med dette at små domstoler er synonymt med dårlig kvalitet, fordi det har vi ingen grunn til å tro. Habilitetsproblematikken har rykket nærmere på dommerne, særlig etter at vil har fått KOF-sakene ( konflikt og forsoning,- barnefordelingssaker) og rettsmeklingen. Jeg tror også at moderat spesialisering etter hvert tvinger seg frem i en viss grad. Størrelsen på domstolen har også en viss relasjon til fremtidig rekruttering. Jeg har vært med i Innstillingsrådet i 8 år og har derfor en viss bakgrunn for å ha synspunkter på dette. Det er en konkurranse mellom domstolen om de beste hodene. I denne konkurransen har de mindre domstolene en tendens til å komme bak i køen. Jeg sier ikke at vi ikke får rekruttert kvalifiserte dommere også til de mindre domstolene, men søkerne er færre og kvaliteten jamt over ikke på samme nivå. 3. Lokalisering. Nærhet til det rettsøkende publikum-reisetid. De fleste som oppsøker domstolen, gjør det en eller to ganger i livet, dog med et visst forbehold knyttet til skiftesaker. Tiden det tar for det rettsøkende publikum å komme til rettsstedet er, innenfor rimelighetens grenser, av mindre betydning i dag. Hovedregelen: Kvalitet betyr mere enn reiseavstand.... advokatmiljøene i Levanger vokser like mye som miljøet i Steinkjer Jeg vil nok tro at hvis reisetiden overstiger særlig mye tre timer, d.v.s. seks timer tur / retur, står man raskt overfor krav og kostnader med overnatting ved avvikling av rettsmøter. Selv om dette ikke trenger å være avgjørende for publikum, vil nok en overnatting bli oppfattet som en ulempe. Lange reiseavstander vil også medføre kostnader til overnatting for meddommere som kommer fra utkantene. Det sier seg selv at det er en fordel at tingretten er lokalisert mest mulig i tilknytning til offentlige kommunikasjonsmuligheter. I et land som vårt, er det er umulig å få til helt optimale løsninger på dette punktet, og det er et faktum at vi i dag lever med en helt annen infrastruktur enn da grensene for domstolene i sin tid ble trukket opp. Kommunikasjonsmulighetene er helt andre i dag, både fysisk og virtuelt gjennom bruk av datasystemer. En annen side av problemstillingen nærhet til det rettsøkende publikum, er etter min oppfatning at førsteinstansdomstolene der dette fremstår som naturlig, må akseptere i noen grad å legge rettsforhandlinger utenfor rettsstedet. Vi bør ikke glemme betydningen av at domstolen viser ansikt ute blant det rettsøkende publikum. Tingrettene kan her dra lærdom av lagmannsrettene, selv om det for tingrettene vil være mest naturlig å begrense det til sivile saker. Dette har naturlig sammenheng med at man i straffesakene er mere knyttet til fasiliteter som for tingrettene sjelden finnes utenfor tinghuset. 4. Strukturendringer ødelegger advokattilbudet i distriktene og det lokale juridiske fagmiljøet? Synspunktet er altså at hensynet til advokatspredningen i distriktene taler altså mot strukturendringer. Ødeleggende for advokattilfanget i distrikt-norge? Erfaring: Etter at Stjør-og Verdal tingrett ble flyttet til Steinkjer, skulle dette i så fall har rammet Levanger. Situasjonen er imidlertid at advokatmiljøene i Levanger vokser like mye som miljøet i Steinkjer.... tok alt for lang tid fra vedtak om sammenslåing var gjort til det ble gjennomført Det kan være flere årsaker til denne erfaringen: Ikke mange advokater, i alle fall ikke i Nord-Trøndelag, får alle eller det vesentligste av sine inntekter fra saker som går for domstolen. Inntektene tjenes gjennom juridisk rådgivning hvor ikke domstolen er involvert. For det annet tilpasser aktørene seg nye rammebetingelser og hverdagen normaliserer seg fort. Avstand er et relativt begrep og med våre kommunikasjonsmuligheter er avstand innen rimelighetens grenser underordnet. Trøndelag som et og samme bosted i forhold til bostedsforbeholdet. For det rettsøkende publikum betyr det i dag mindre om advokaten kommer fra nærområdet i forhold til å ha en reell valgmulighet i et større advokatmiljø. Som domstolleder tror jeg at dette er en riktig utvikling. Jeg tror ikke den fysiske reiseavstanden skal overdrives i forhold til de profesjonelle aktørene. Når det gjelder det juridisk faglige miljøet rundt domstolen, tror jeg nok at domstolen kan spille en rolle i det lokale miljøet, men det avhenger veldig mye av holdningen til domstolens ledelse. Hvis domstolen ønsker å ta et slikt ansvar, kan domstolen bidra til å skape et lokalt juridisk miljø, men etter hvert som de lokale miljøene enkeltvis vokser (aktorene har sitt miljø og større advokatkontorer har sitt miljø), tror jeg det blir vanskeligere å opprettholde mye trykk på et mere generelt juridisk fagmiljø. Det er viktigere for domstolen å ha et levende faglig internt miljø, enn å bearbeide et juridisk faglig miljø i nærområdet. Jeg tror at vår oppgave mere er å samle fagmiljøene, herunder tverrfaglige miljøer, en eller to ganger i året for å ta opp særlige fagområder, som strafferett, barnerett, familierett m.m. med advokater, politijurister, psykologer, familievernkontor, barnevern m.m. Dette gjør vi etter evne i dag ved å arrangere lokale kurs / seminarer, men hvor nedslagsfeltet er fylket i større grad enn det lokale miljøet i byen eller nærområdet. 5. Forholdet til aktoratet. Det er viktig at aktorene ikke har tilhold for langt unna rettsstedet når det gjelder å møte i fengslingssaker. Når det imidlertid gjelder hovedforhandlinger, ser jeg ikke dette på noen annen måte enn for advokater. Jeg regner det som sannsynlig at vi får ett politidistrikt, i alle fall i Sør- og Nord-Trøndelag. Om en aktor, som skal iretteføre en sak for Inntrøndelag tingrett, kommer fra Steinkjer eller Trondheim er underordnet kvalitetskravet. 6. Gjennomføringsprosessen. Min erfaring fra sammenslåingen av de to domstolene er at når fokus først settes på konkrete problemstillinger som skal løses i tilknytning til prosessen, blir dette gjort. Vi opplevde at det tok alt for lang tid fra vedtak om sammenslåing var gjort til det ble gjennomført, faktisk ca. 10 år. Dette kan være ødeleggende for en organisasjon og er til stor belastning for alle som jobber i organisasjonen. Det er altså nødvendig å korte ned tiden så mye som mulig fra beslutning til gjennomføring. Når beslutningen først blir gjennomført, er en vellykket prosess avhengig av god planlegging, involvering og løpende orientering. Det er en prosess som krever mye av ledelsen, men også en prosess som gir mye hvis den gjennomføres på riktig måte. Det er min mening at sammenslåingen av Stjør-og Vedal og Inderøy tingretter var vellykket i resultat og i sin prosess, når vi først kom i gang på ordentlig måte

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200900487-001 Audun Hognes Berg 73 56 70 59 19. juni 2009 DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV 1. Bakgrunn De fleste lands

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Kari Berget Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1126-1 Status og utfordringer i arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling Vedlegg: 1. Oppsummering av

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 Dommerutnevnelser Innstillingsrådet for dommere ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolreformen, som også overførte det administrative

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 Tinghuset i Tromsø ligger nord i sentrum like ved Tromsøbrua, og ble tatt i bruk i mars 3. Tinghuset har et bruksareal på ca. 5 m 2 og består av torgrom/vrimlehall,

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Ole H Magga, Torjus Gard og Ragna B Jørgensen. Følgende deltok

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo.

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo. Styreprotokoll 201400012-2 Møtedato: 10. februar 2014 Møtested: Oslo tinghus, Oslo Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Ove

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen 2010 Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett 1 Domstolens saksavvikling og forklaringer til forretningsstatistikken Jæren

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans). Domstolene dømmer både i sivile saker

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Ingrid Olsen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/52-1 Sammenslåing av Bergen og Nordhordland tingretter og Eiker, Modum og Sigdal og Kongsberg tingretter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby Styreprotokoll Websak:14/483 Møtedato: 17. november 2014 Møtested: Lillestrøm Deltakelse: Forfall Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Hagen Styremedlem

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård 201100012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 19. 20. september 2011 DA, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby deltok på sak 48-49, 51-57 Styremedlem

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

Årsrapport 2009 Fylkesnemndene for Barnevern og Sosiale saker

Årsrapport 2009 Fylkesnemndene for Barnevern og Sosiale saker Årsrapport 2009 Fylkesnemndene for Barnevern og Sosiale saker Innhold 1 Organisasjon... 3 1.1 Bemanning i fylkesnemndene... 3 2 Formål... 4 2.1 Utvalgene... 5 2.2 Barnets talsperson... 5 3 Måloppnåelse

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2020 1

STRATEGISK PLAN 2014 2020 1 STRATEGISK PLAN 2014 2020 1 INNHOLD 3 Forord 4 Samfunnsoppdraget 5 Målsettinger 6 Strategiområder 6 A. Saksvekst og kompleksitet 7 B. Rettspolitiske utfordringer 7 C. Digital fornying 7 D. Kvalitet og

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold 396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser.

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. Tilståelsesrabatt Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. 22. oktober 2010 Sammendrag Straffeloven av 1902 fikk i 2001 en egen bestemmelse om strafferabatt ved uforbeholden

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett.

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett. Styreprotokoll 201400012-6 Møtedato: 28.-29. april 2014 Møtested: Oslo tinghus Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby sak 25-31 Styremedlem Kim Dobrowen sak 25-33

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Retten kan oppnevne sakkyndige:

Retten kan oppnevne sakkyndige: DISPOSISJON BRUK AV SAKKYNDIGE FOR NORSKE DOMSTOLER OG VOLDGIFTSRETTER Advokat Helge Morten Svarva, Wiersholm Voldgiftsforeningen og Det Danske Selskab for Byggeriets fellesarrangement 8. november 2012

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim 201000012-12 STYREPROTOKOLL Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Jordskiftedomstolen 150 år og fortsatt like aktuell

Jordskiftedomstolen 150 år og fortsatt like aktuell Det skrives lite om jordskiftedomstolen i media og en av våre utfordringer er å bli mer synlig. Domstolens oppgaver er mange og gevinstene ved jordskifte er til dels store både for den enkelte og samfunnet,

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Høringsuttalelse til Rapport fra arbeidsgruppe som har gjennomgått regelverk, organisering og behandling av barnebortføringssaker i Norge

Høringsuttalelse til Rapport fra arbeidsgruppe som har gjennomgått regelverk, organisering og behandling av barnebortføringssaker i Norge Til: - Justis- og beredskapsdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Oslo, 09. September 2014 Ref.: 1084/TBP/ph Høringsuttalelse til Rapport fra arbeidsgruppe som har gjennomgått regelverk,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim

Domstolledermøtet. 9. - 11. mai. Trondheim Domstolledermøtet 2007 p r o g r a m 9. - 11. mai Trondheim Tvistelovsdagen 2007 Domstollederes ansvar for forberedelse til ny tvistelov Nova Hotel kurs og konferanse Onsdag 9. mai Kl 09.00 10.30 Registrering

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 5. MARS 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver, Turid Moldenæs og Anne S. Nordmo Styrets

Detaljer

KLAGE FRA ADVOKAT A, PÅ SORENSKRIVER B, X TINGRETT. SAK NR 103/04.

KLAGE FRA ADVOKAT A, PÅ SORENSKRIVER B, X TINGRETT. SAK NR 103/04. TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE KLAGE FRA ADVOKAT A, PÅ SORENSKRIVER B, X TINGRETT. SAK NR 103/04. Tilsynsutvalget for dommere har i møte 14. mars 2005 truffet vedtak i ovennevnte sak. Vedtaket er truffet

Detaljer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Utfordringer og muligheter knyttet til lokal lønnsfastsettelse Større frihet til lokal lønnsdannelse Lønnsdannelsen for arbeidstakere i kommunesektoren

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Orientering til etterlatte og fornærmede Utarbeidet av Oslo tingrett januar 2012 Sakens rammebetingelser Hovedforhandlingen starter 16. april 2012, varighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. april 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i. TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859)

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i. TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859) Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 9. september 2015 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: TU-nr. 15-058 (arkivnr:15/859) Klage fra A på lagdommer B, lagdommer C og ekstraordinær

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund 200600079-5 STYREPROTOKOLL Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole Henrik

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2013 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Til Fra Dato Gjelder Regjeringsadvokaten Domstoladministrasjonen v/seniorrådgiver Gro Helland 15. mai 2012 Høyesteretts sak nr. 2012/398 (sivil sak): Flexiped AS mot Brødrene

Detaljer

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2)

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 1 av 6 FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01646-A, (sak nr. 2011/648), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01646-A, (sak nr. 2011/648), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01646-A, (sak nr. 2011/648), sivil sak, anke over dom, Rygge Hotell AS (advokat Even Rønvik) mot Prima Invest AS (advokat Lars Ths.

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo 201200012-2 STYREPROTOKOLL Styremøte 13. februar 2012 Grand Hotel, Oslo Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer