Side 2. Stipendiatundersøkelsen 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side 2. Stipendiatundersøkelsen 2009"

Transkript

1

2 Side 2 Stipendiatundersøkelsen 2009

3 KAPITTEL 1 FORORD... 4 Om rapporten... 4 KAPITTEL 2 SAMMENDRAG... 5 KAPITTEL 3 METODE FOR DATAINNSAMLING... 7 KAPITTEL 4 ANALYSE... 8 Svarprosent... 8 Underlag... 8 Demografiske trekk... 9 Alder og kjønn... 9 Om Tekna Arbeider med doktorgraden Institusjon og fagområde Hovedarbeidsgiver Fast/ midlertidig ansatt Første relevante jobb etter avsluttet utdanning Arbeidstimer Omsorg for barn under 12 år Pliktarbeid Tilgang på driftsmidler Teoretisk/eksperimentelt doktorgradsarbeid Veileders rolle Forskergruppe Lønnsforhandlinger Medarbeidersamtale Finansiering av stipendiatstilling Stipendperiode i utlandet Stipendperioden Forsinkelser Har disputert Har avbrutt arbeidet med doktorgrad Side 3

4 Kapittel 1 Forord Tekna er opptatt av å inneha god og oppdatert informasjon om ulike forhold som berører foreningens medlemmer. På bakgrunn av dette ble det gjennomført en webbasert spørreundersøkelse blant foreningens stipendiatmedlemmer. For å få oversikt over stipendiatenes situasjon, har vi spurt dem om ulike temaer som omhandler lønns- og arbeidsvilkår. En stipendiat er en vitenskapelig ansatt under forskerutdannelse ved et universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon. Stipendiaten mottar et stipend som er en pengesum gitt av myndigheter eller private til et bestemt formål. Stipendiaten er ansatt for et begrenset antall år (4 år) for å produsere sin egen doktorgrad, det er gjerne 25 prosent undervisning og 75 prosent forskning knyttet til doktorgraden. I stipendiatperioden er stipendiaten tilknyttet en eller flere veiledere. Ved avslutningen av doktorgraden, skal stipendiaten forsvare sin doktorgradsavhandling. Dette kalles for å disputere og ved oppnådd doktorgrad er disputas godkjent. Doktorgraden kvalifiserer til faste universitetsstillinger. Tekna gjennomfører jevnlige undersøkelser blant sine stipendiater. Forrige stipendiatundersøkelse ble gjennomført i Årets undersøkelse ble gjennomført i perioden 10.august til 26.august. Om rapporten Rapporten er firedelt. I kapittel 2 oppsummeres hovedfunnene i et sammendrag. Kapittel 3 gir en kort beskrivelse av metoden for datainnsamlingen og analysearbeidet. I kapittel 4 finnes mer detaljert kunnskap om spørreundersøkelsen. De fleste resultatene er illustrert i grafiske fremstillinger eller i tabeller. I besvarelsene hvor det kun er benyttet en variabel er dette illustrert i et kakediagram. I resultatene hvor vi ønsker å sammenligne to variabler har vi benyttet stolpediagram. I disse stolpediagrammene er det konsekvent tatt med totalandelen øverst i diagrammet. Samtidig er det satt inn antallet i variablene (N= ). I spørsmålene som inneholder mange svaralternativer er dette illustrert i tabeller (krysstabeller) med prosentvis fordeling. For å sammenligne resultater i rapporten har vi benyttet eksterne kilder (NIFUSTEP, SSB, DBH og Forskningsmeldingen) samt interne undersøkelser (Stipendiatundersøkelsen 2007 og Tilfredshetsundersøkelsen). Rapporten er utarbeidet av Samfunnspolitisk seksjon i Tekna. Side 4

5 Kapittel 2 Sammendrag Vi har ofte hørt stipendiater si at de faller mellom to stoler. Resultatene i denne undersøkelsen tyder på at Teknas stipendiatmedlemmer i all hovedsak er fornøyd med sin egen jobbsituasjon og at de aller fleste har arbeidsforhold som er på linje med ordinære arbeidstakeres arbeidsforhold. Resultatene bærer nok noe preg av at en stor andel av stipendiatene går rett fra avsluttet masterutdanning til doktorgradsutdanning og at de av den grunn ikke er så godt kjent med spillereglene i arbeidslivet som de som har noe mer erfaring. Dessuten vil det faktum at en stipendiatstilling er av begrenset varighet og at arbeidsoppgavene er relativt avgrenset nok også ha betydning for hvordan stipendiatene opplever sine lønns- og arbeidsvilkår. Funnene i undersøkelsen er allikevel interessante og gir oss et godt bilde av Teknas stipendiatmedlemmers lønns- og arbeidsvilkår samt forhold knyttet til gjennomføringen av doktorgradsarbeidet. Undersøkelsens utvalg besto av 1004 medlemmer og 607 besvarte den. Det gir en svarprosent på 60,5. Av de som har bevart undersøkelsen er nesten 80 prosent underveis i doktorgradsutdanningen sin, og av disse har 75 prosent oppgitt institusjoner i Universitets- og høyskolesektoren (UoH-sektoren) som sin hovedarbeidsgiver. Nesten halvparten avlegger graden ved NTNU, og Biologi, Fysikk/matematikk, IKT og Kjemi er de vanligste fagområdene. Det er imidlertid en stor gruppe som oppgir Annet som fagområde for sin doktorgrad uten at det spesifiseres nærmere. Om lag en tredel av de som er under doktorgradsutdanning har omsorg for barn under 12 år, og nesten halvparten av de medlemmene som har besvart undersøkelsen er kvinner. De aller fleste er i aldersgruppen 25 til 35 år. Over 80 prosent av stipendiatene oppgir at de i gjennomsnitt jobber mellom 37,5 og 50 timer i uken, og den største andel av de som har omsorg for barn under 12 år jobber mellom 37,5 og 40 timer pr uke. Av de som ikke har omsorg for barn ligger den største andelen på mellom 40 og 50 timer pr uke. Nesten 60 prosent oppgir at de har 25 prosent pliktarbeid mens i underkant av 40 prosent svarer at de ikke har pliktarbeid i det hele tatt. Av de som har pliktarbeid svarer over halvparten at pliktarbeidet i hovedsak består i forelesninger og undervisning, men også laboratorieveiledning og veiledning er relativt vanlig. Nesten alle stipendiatene oppgir at de alltid har tilgang til det utstyret og den infrastrukturen de trenger for å utføre forskningsarbeidet sitt, og nesten to tredeler svarer at de får tildelt et fast årlig beløp i driftsmidler. Antallet stipendiater som oppgir at de er del av en større forskergruppe (340 stipendiater, 70 prosent) har økt med 27 prosentpoeng siden De aller fleste mener det er positive effekter av dette, og det kan også være forklaringen på at mer enn en fjerdedel oppgir kolleger som viktigste kilde til faglig rådgivning. Fortsatt er det veileder som er viktigst for de aller fleste (68 prosent), men sammenlignet med stipendiatene som ikke er del av en større forskergruppe oppgir en større del av de som inngår i en forskergruppe kolleger som viktigste kilde. Over en femtedel svarer at de har møter med veileder som varer mer enn 30 minutter én eller flere ganger per uke og det er ingenting som tyder på at hyppigheten i møtene avhenger av i hvilken grad doktorgradsarbeidet er av eksperimentell eller teoretisk art. Over to tredeler oppgir at veileders kompetanse er god eller veldig god og ytterligere 20 prosent svarer at veileders kompetanse er tilfredsstillende. De som har hyppige møter med veileder er i større grad fornøyd enn de som har mindre kontakt. Side 5

6 Nesten 30 prosent oppgir at de skal gjennomføre hele eller deler av doktorgradsarbeidet i utlandet, mens nesten 40 prosent svarer at de ikke skal det. En relativt stor andel, 30 prosent, vurderer om de skal gjøre det. Resultatene tyder på at det først og fremst er i UoH-sektoren og i privat sektor at et utenlandsopphold er aktuelt. Over 40 prosent har fått tilbud om medarbeidersamtale i løpet av stipendiatperioden, og nesten en tredel av disse oppgir at det er veileder som har gjennomført medarbeidersamtalen. Tallene kan tyde på at dette i større grad skjer i UoH-sektoren og i helseforetakene sammenlignet med de øvrige sektorene. Nesten 60 prosent av stipendiatene har svart at doktorgradsarbeidet er deres første relevante jobb etter avsluttet master, og knapt 20 prosent av dem er fast ansatt. Det er nok noe av forklaringen på at under 15 prosent oppgir at de forhandlet lønn ved ansettelse og at så vidt over 10 prosent har meldt inn krav ved lokale forhandlinger. Allikevel svarer nesten en femtedel at de har fått tillegg i lønn ved de lokale forhandlingene, samtidig som over 40 prosent svarer at de ikke vet om dette har skjedd. Over 45 prosent oppgir at det har oppstått forsinkelser i løpet av stipendiatperioden, blant kvinnene er andelen 50 prosent. Den vanligste årsaken til forsinkelse er foreldrepermisjon, men en stor andel oppgir også vanskeligere problemstillinger enn først antatt og veiledning som årsak til forsinkelsen. Andelen som føler stor eller veldig stor tilhørighet til Tekna har økt fra 18 prosent i 2007 til over 30 prosent i Side 6

7 Kapittel 3 Metode for datainnsamling Stipendiatundersøkelsen baserer seg på en kvantitativ undersøkelse og er gjennomført i Confirmit. Confirmit er en nettbasert tjeneste som legger til rette for elektroniske utspørringer med et systematisk og strukturert oppsett. Analyseresultatene fra Confirmit er analysert i statistikkverktøyet SAS. Tekna har registrert bakgrunnsvariabler på medlemmene. På denne måten kan vi krysse resultatene fra undersøkelsen med ulike bakgrunnsvariable for de som har besvart den. Undersøkelsen er anonym. Side 7

8 Kapittel 4 Analyse I dette kapittelet vil vi gi en mer dyptgående presentasjon av resultatene fra den kvantitative undersøkelsen. Resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes også med resultatene fra tilsvarende undersøkelse i 2007 da 652 stipendiater besvarte spørreskjema. Svarprosent Blant Teknas medlemmer er det registrert 1012 stipendiater og doktorgradsstudenter. Undersøkelsen ble sendt ut til denne gruppen hvorav 8 svarte at de ikke er eller aldri har vært stipendiater. Nytt utvalg ble dermed 1004 hvorav 607 medlemmer besvarte undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 60,5 prosent. Underlag Forskerutdanning Medlemmene ble spurt om hvor langt de har kommet i forskerutdanningen. Figur 1 Hvor langt har du kommet i din forskerutdanning? Har disputert 17,5 % Har avbrutt arbeidet med doktorgrad 3,5 % Arbeider med doktorgraden 79,1 % Hele 79,1 prosent (480 stipendiater) av medlemmene som har besvart undersøkelsen arbeider med doktorgraden. Den videre spørsmålsstillingen i undersøkelsen var avhengig av hva respondentene svarte på dette spørsmålet. Medlemmene som har svart at de arbeider med doktorgraden har besvart langt flere spørsmål enn de øvrige. Denne gruppen vil heretter bli referert til som stipendiater. Svært få av medlemmene som har besvart undersøkelsen har oppgitt at de enten har disputert (106 medlemmer) eller at de har avbrutt (21 medlemmer). Som følge av at grunnlaget er så lite, vil vi kun gi en kort presentasjon av resultatene for disse to gruppene helt til slutt i rapporten. I undersøkelsen i 2007 svarte 484 at de arbeidet med doktorgraden, 146 svarte at de hadde disputert og 23 svarte at de hadde avbrutt. Side 8

9 Demografiske trekk Alder og kjønn Tekna har registrert ulike bakgrunnsvariabler på medlemmene (alder og kjønn) og krysset disse mot ulike spørsmål i undersøkelsen. Figur 2 Alder fordelt på hvor langt medlemmene har kommet i sin forskerutdanning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=607) 3,5 % 48,4 % 33,8 % 8,7 % 5,6 % Arbeider med doktorgraden (N=480) 4,2 % 54,4 % 27,9 % 8,5 % 5,0 % Har disputert (N=106) 22,6 % 60,4 % 9,4 % 7,5 % Har avbrutt arbeidet med doktorgrad (N=21) 4,8 % 42,9 % 33,3 % 9,5 % 9,5 % T.o.m 25 år (N=21) år (N=294) år (N=205) år (N=53) Over 40 år (N=34) Den øverste stolpen i figuren over viser hvordan det samlete utvalget av medlemmer som har bevart undersøkelsen fordeler seg mellom ulike aldersgrupper. Ikke overraskende er over 80 prosent av stipendiatmedlemmene mellom 25 og 35 år. Av det totale utvalget var aldersfordelingen tilsvarende. Hoveddelen av denne rapporten vies gruppen som har oppgitt at de arbeider med sin doktorgrad. Side 9

10 Figur 3 Kjønn fordelt på hvor langt medlemmene har kommet i sin forskerutdanning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=607) 45,3 % 54,7 % Arbeider med doktorgraden (N=480) 44,6 % 55,4 % Har disputert (N=106) 45,3 % 54,7 % Har avbrutt arbeidet med doktorgrad (N=21) 61,9 % 38,1 % Kvinne (N=275) Mann (N=332) 45,3 prosent av medlemmene som har besvart undersøkelsen er kvinner og 54,7 prosent er menn. Nasjonale tall (NIFUSTEP Rapport 19/2008 Karriereløp i akademia) viser at kvinneandelen i 2005 blant stipendiatene innenfor matematiske og naturvitenskapelige og teknologiske fag var lavere enn i denne undersøkelsen. Avhengig av fagområde lå andelen på rundt 30 prosent, med unntak av biofag der kvinneandelen var på over 50 prosent. Nyere doktorgradstall viser at kvinneandelen på nasjonalt nivå innenfor de teknisk-naturvitenskapelige fagene øker, men den er foreløpig ikke kommet opp på samme nivå som i vår undersøkelse. Kvinneandelen i det totale utvalget (de som mottok spørreundersøkelsen) var 43,1 prosent. Av de kvinnene som deltok i undersøkelsen hadde 4,7 prosent (13 av 275) avbrutt mens tilsvarende andel for mennene var 2,4 prosent (8 av 332). Som vi har vært inne på tidligere er dette en så liten andel vi ikke kan bruke resultatene i utstrakt grad. Side 10

11 Om Tekna Figur 4 Når ble du Tekna-medlem? Under forskerutdanningen 12,5 % Etter studiene, men før forskerutdanningen 13,0 % Under studiene 74,5 % Figuren over viser at en majoritet på 74,5 prosent av stipendiatmedlemmene ble medlemmer av Tekna under studiene. Sammenlignet med undersøkelsen fra 2007 er andelen rekruttert under studiene lavere i I 2007 var denne andelen 80 prosent, mens resten fordelte seg likt mellom de to andre kategoriene. Figur 5 I hvilken grad føler du tilhørighet til Tekna som stipendiat? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Veldig stor tilhørighet 11,5 % Stor tilhørighet 24,9 % Nøytral 49,2 % Liten tilhørighet 12,8 % Veldig liten tilhørighet 1,7 % 49,2 prosent av stipendiatmedlemmene opplever å ha en nøytral tilhørighet til Tekna, en andel som var tilnærmet den samme for to år siden. Figuren viser at 36,4 prosent (219 stipendiater) føler en stor eller Side 11

12 veldig stor tilhørighet til Tekna, en markert økning fra forrige undersøkelse da andelen var 17,7 prosent. Tilsvarende utvikling har vi sett i Teknas tilfredshetsundersøkelsen 2009 som ble sendt ut til et utvalg ordinære medlemmer og studentmedlemmer. Tekna har ikke hatt spesielle kampanjer eller tiltak rettet mot stipendiatene siden forrige undersøkelse, men noe av forklaringen på denne utviklingen kan være at Tekna generelt har vært mer synlig i samfunnsdebatten de siste årene. Som medlem av Tekna får du tilgang til en rekke medlemsfordeler. Vi spurte derfor i hvilken grad medlemmene benytter seg av disse. På dette spørsmålet kunne man krysse av for flere alternativer. Figur 6 Hvilke av Teknas tilbud har du benyttet? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Bank- og forsikringsavtaler 54,9 % Faglige arrangementer 15,4 % Lokale tilbud (sosiale arrangementer) 14,8 % Bistand ved lønnsforhandlinger 8,6 % Annen arbeidsrettslig bistand 4,0 % Bistand ved ansettelse 3,3 % Karriereveiledning 0,8 % Tekna-barnehager 0,7 % Bistand ved søknad om permisjoner 0,5 % Etter og videreutdanning 0,5 % Annet 2,8 % Ingen av tilbudene ovenfor 29,0 % Figur 6 viser at 54,9 prosent av medlemmene svarte at de benytter seg av Teknas bank- og forsikringsavtaler. Dette er en nedgang på 10 prosentpoeng sammenlignet med stipendiatundersøkelsen i Samtidig ser vi en liten økning i flere av de øvrige alternativene sammenlignet med 2007, men ikke større enn at det kan tolkes som naturlige variasjoner. Det må nevnes at Tekna avsluttet sin bankavtale med DnBNor og inngikk en ny bank- og forsikringsavtale med Gjensidige med virkning fra 2. januar Dette kan ha hatt betydning for resultatet i forrige undersøkelse. Side 12

13 Figur 7 Hvordan mottar du informasjon om Tekna? 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % 120,0 % Epost 96,0 % Teknisk Ukeblad 74,6 % Magasinet Tekna 60,9 % Teknas nettsider 22,7 % Tips fra bekjente 5,3 % Oppslag på arbeidsplassen 2,2 % Annet 0,7 % På dette spørsmålet kunne man også velge flere svaralternativer. Figuren over viser at tilnærmet alle medlemmer mottar informasjon om Tekna via e-post. Dette er ikke overraskende resultater, men kan også forklares med at stipendiatundersøkelsen var en webbasert undersøkelse, og at vi derfor har truffet de som sannsynligvis bruker e-post aktivt. Andelen som oppgir Teknas nettsider har gått ned med omtrent 6 prosentpoeng fra At en så stor andel oppgir Teknisk Ukeblad som informasjonskilde henger nok først og fremst sammen med at medlemmene forbinder Teknisk ukeblad med sitt medlemskap i Tekna. Teknisk Ukeblad er et frittstående ukeblad som utgis av Ingeniøforlaget AS, der Tekna er deleier. Teknisk Ukeblad har hovedfokus på teknologi. Magasinet Tekna er imidlertid Teknas eget magasin og bør derfor være en viktig kilde til informasjon. Det kan imidlertid også tenkes at de som har besvart undersøkelsen ikke er helt bevisst forskjellen. Sammenlignet med 2007 oppgir en mindre andel disse to alternativene som kilde til informasjon. Side 13

14 Medlemmene ble bedt om å krysse av for om de har eller har hatt tillitsverv/frivillige verv. Det var mulig å krysse av for flere svaralternativer, med unntak av svaralternativet ingen av delene. Figur 8 Tillitsverv/ frivillige verv 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Verv i frivillig organisasjon, idrettslag e.l. 48,4 % Deltatt i styrer, råd eller utvalg ved utdanningsinstitusjon 32,6 % Tillitsverv i fagforening 10,1 % Styreverv i bedrift 6,8 % Politiske verv 4,2 % Ingen av delene 36,9 % Over 60 prosent av stipendiatmedlemmene svarer at de har et eller flere verv, noe som ligger litt over gjennomsnittet for Norges befolkning (SBB: Samfunnspeilet nr 4, 2003, Sosial og politisk deltaking). Side 14

15 Arbeider med doktorgraden Figur 1 viste at 79,1 prosent (480 medlemmer) krysset av for at de arbeider med doktorgraden. Resultatene videre i rapporten baserer seg på svarene fra denne gruppen med unntak av de siste to sidene. Institusjon og fagområde Nesten halvparten av de som arbeider med doktorgraden er tilknyttet NTNU, det vil si at det er NTNU som skriver ut graden. Det er ikke slik at institusjonen som skriver ut doktorgraden nødvendigvis er stipendiatens hovedarbeidsgiver. Hovedarbeidsgiver er kartlagt i undersøkelsen og resultatene presenteres senere i rapporten. Figur 9 Ved hvilken institusjon skal du avlegge doktorgraden? 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 % NTNU (N=221) 46,0 % UiO (N=114) 23,8 % UiB (N=63) 13,1 % UiT (N=33) 6,9 % UMB (N=20) 4,2 % UiS (N=8) 1,7 % Høgskole (N=8) 1,7 % Utenlandsk institusjon (N=8) 1,7 % UiA (N=3) 0,6 % Annen institusjon (N=2) 0,4 % 46 prosent av stipendiatene (221 stipendiater) er tilknyttet NTNU, ikke overraskende siden Tekna tradisjonelt alltid har vært sterkt representert ved NTNU. 23,8 prosent (114 stipendiater) og 13,1 prosent (63 stipendiater) avlegger doktorgraden sin ved henholdsvis Universitetet i Oslo (heretter kalt UiO) og Universitetet i Bergen (heretter kalt UiB). I forrige undersøkelse spurte vi medlemmene om hvilken institusjon de var tilknyttet under forskerutdanningen. Da svarte en større andel NTNU (55,1 prosent), mens andelen som svarte UiB var 9,6 prosent og andelen som oppga UiO var 17 prosent. Spørsmålsstillingen var noe annerledes i 2007 og derfor er resultatene ikke helt sammenlignbare med årets undersøkelse. I 2007 var medlemmer som hadde disputert og avbrutt inkludert i resultatene. Tall fra DBH 1 for antall doktorgradsavtaler innenfor matematikk-naturvitenskap og teknologi viser at det i perioden har vært en større vekst i antall avtaler ved UiB og UiO enn ved NTNU. Dette kan være noe av forklaringen på den endringen som har skjedd, men vi kan ikke se bort i fra at dette er en tilfeldig variasjon. 1 Database for statistikk om høgre utdanning ( Side 15

16 Figur 10 Innenfor hvilket fagområde arbeider du? 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % Biologi (N=92) Fysikk/matematikk (N=87) 18,1 % 19,2 % Data & info.teknologi (IKT) (N=60) Kjemi (N=55) 11,5 % 12,5 % Elektro & telekom (N=25) 5,2 % Maskin (N=18) Samfunnsvit. & teknologi ledelse (N=16) Geo & petroleumsteknikk (N=15) Bygg (N=13) Marinteknikk (N=9) Havbruk og sjømat (N=8) Landbruksfag (N=2) Planfag (N=1) 3,8 % 3,3 % 3,1 % 2,7 % 1,9 % 1,7 % 0,4 % 0,2 % Annet (N=79) 16,5 % Den største andelen av stipendiatene (19,2 prosent) har svart at de arbeider innenfor fagområdet Biologi. Dette reflekteres også til en viss grad i kommentarene fra noen av de som har besvart undersøkelsen. Under spørsmålet Hva kan Tekna gjøre for deg som stipendiat? er det flere som gir uttrykk for at Tekna bør profilere seg sterkere innenfor fagområder som biofagene inngår i. At andelen Annet er så stor er et uttrykk for at vi i undersøkelsen ikke har klart å fange opp de ulike fagalternativene godt nok. Medlemmene ble bedt om å velge fagområde fra en nedtrekkliste som baserer seg på en ferdigdefinert liste fra vårt medlemsregister. Det var ikke mulig for stipendiatene å spesifisere fagområde dersom de valgte Annet. Høyest kvinneandel finnes innen fagområde Biologi og en stor andel av stipendiatene som oppgir Biologi avlegger sin doktorgrad ved UiO. Høyest andel menn finnes i fagområdene Fysikk/matematikk, Data & Informasjonsteknologi samt Elektro & telekommunikasjon. Side 16

17 Hovedarbeidsgiver Stipendiatene ble bedt om å oppgi hvem de har som hovedarbeidsgiveren i stipendperioden. Figur 11 Hvem er din hovedarbeidsgiver i stipendperioden? Næringsliv/bedrift 6,0 % Helseforetak 6,5 % Utlandet 1,0 % Instituttsektor 11,5 % Universitet- og høgskolesektor 75,0 % Figur 11 viser at 75 prosent (360 medlemmer) har universitet- og høgskolesektoren (heretter kalt UoHsektoren) som sin hovedarbeidsgiver. Andelen kvinner og menn er omtrent den samme innenfor de ulike sektorene med unntak av helseforetakene der kvinneandelen er noe større. Videre i rapporten vil vi først og fremst fokusere på UoH-sektoren og Instituttsektoren da det er så få som har oppgitt de øvrige sektorene (helseforetak, næringsliv/bedrift og utlandet) som hovedarbeidsgiver. Andeler/antall for de sistnevnte sektorene vil imidlertid framkomme av tabeller og figurer. Stipendiater som har oppgitt Biologi som sitt fagområde finner vi i all hovedsak i UoH-sektoren og i helseforetakene. Side 17

18 Fast/ midlertidig ansatt I utgangspunktet er en stipendiatstilling en midlertidig stilling, men i noen tilfeller vil den være fast. Derfor har vi bedt stipendiatene oppgi hvorvidt de er fast eller midlertidig ansatt. Figuren nedenfor viser at 18 prosent av stipendiatene er fast ansatt, men at denne andelen varierer noe når vi sammenligner de ulike sektorene. Figur 12 Fast/midlertidig ansettelsesforhold fordelt på hovedarbeidsgiver 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=480) 18,3 % 81,7 % Universitet- og høgskolesektor (N=360) 15,0 % 85,0 % Instituttsektor (N=55) 27,3 % 72,7 % Helseforetak (N=31) 19,4 % 80,6 % Næringsliv/bedrift (N=29) 44,8 % 55,2 % Utlandet (N=5) 100,0 % Fast ansatt (N=88) Midlertidig ansatt (N=392) Andelen fast ansatte er størst i instituttsektoren og i privat sektor. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at andelen som har oppgitt at deres hovedarbeidsgiver er tilknyttet en av disse to sektorene er relativt liten. At andelen fast ansatte i privat sektor er høy kan ha sammenheng med at mulighetene for midlertidige ansettelser er mindre i denne sektoren. Gjennomsnittsalderen for stipendiatene som er fast ansatte i privat sektor er 33 år mens for de midlertidig ansatte er den 31 år. Videre har vi sett nærmere på hvordan graden av fast ansettelse er for kvinner og menn. Dette framkommer i figuren på neste side. Side 18

19 Figur 13 Fast eller midlertidig ansatt fordelt på kjønn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=480) 18,3 % 81,7 % Kvinne (N=214) 15,9 % 84,1 % Mann (N=266) 20,3 % 79,7 % Fast ansatt (N=88) Midlertidig ansatt (N=392) Andelen fast ansatte blant kvinnene er noe lavere enn for menn, men forskjellen er liten. Første relevante jobb etter avsluttet utdanning Det diskuteres stadig om det er en fordel at doktorgradsstipendiatene starter rett etter fullført master eller om det er en fordel at de skaffer seg jobberfaring først. Stipendiatene ble derfor spurt om stipendiatstillingen var deres første relevante jobb. Med relevant jobb menes relevant i forhold til utdanningsnivå. Figur 14 Første relevante jobb etter avsluttet utdanning fordelt på kjønn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=480) 57,5 % 42,5 % Kvinne (N=214) 53,3 % 46,7 % Mann (N=266) 60,9 % 39,1 % Ja, første relevante jobb (N=276) Nei, ikke første relevante jobb (N=204) Figuren viser at 57,5 prosent (276 stipendiater) svarte at stipendiatstillingen var deres første relevante jobb etter avsluttet master. 42,5 prosent (204 stipendiater) svarte at det ikke var det. Resultatene viser at det ikke er store forskjeller mellom kvinner og menn. Side 19

20 Resultatene stemmer godt overens med aldersfordelingen for de som arbeider med doktorgraden. Det er rimelig å anta at de som har stipendiatstillingen som sin første relevante jobb også er yngre enn de som har hatt relevante jobber først. I følge NIFU Skriftserie nr. 3/2002 Doktorgradsstudenter og gjennomstrømming i norsk forskerutdanning begynte i snitt 5 prosent av Dr.ing-studentene på doktorgradsstudiet rett etter avsluttet master, mens 42 prosent startet i løpet av ett år etter fullført master. Dersom man antar at de aller fleste med en masterutdanning innenfor matematikk-naturvitenskap og teknologi relativt raskt vil få en relevant jobb etter avsluttet utdanning tyder tallene i figuren over på at en større andel av Teknas stipendiatmedlemmer har gått rett over i en stipendiatstilling. Arbeidstimer Videre ba vi stipendiatene oppgi hvor mange timer de arbeider i gjennomsnitt per uke. I undersøkelsen har vi antatt at de aller fleste jobber fulltid med doktorgraden. Der det ikke er tilfelle kan svaret reflektere enten hvor mange timer i uken de arbeider kun med doktorgraden (i tillegg til annen jobb), eller hvor mye de jobber totalt sett. Figur 15 Gjennomsnittlig arbeidstimer pr uke fordelt på kjønn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=480) 4,8 % 37,7 % 42,9 % 12,5 % Kvinne (N=214) 1,4 % 44,9 % 41,1 % 12,1 % Mann (N=266) 7,5 % 32,0 % 44,4 % 12,8 % Under 37,5 (N=23) 37,5-40 (N=181) (N=206) (N=60) Over 60 (N=10) Over 80 prosent (387 stipendiater) oppgir at de i gjennomsnitt jobber mellom 37,5 og 50 timer i uken, og nesten halvparten ligger på mellom 40 og 50 timer. Dette er resultater som er nesten sammenfallende med tilsvarende i 2007-undersøkelsen. Figuren viser også at menn i større grad befinner seg i ytterkantene av skalaen. Det er et tankekors at så mange som 70 stipendiater oppgir at de jobber over 50 timer pr uke. Dette er også noe som reflekteres i det åpne kommentarfeltet i undersøkelsen der mange ønsker at Tekna engasjerer seg i spørsmål knyttet til stipendiaters rettigheter også hva angår arbeidstid. I tabellen under ser vi nærmere på hvordan fordelingen mellom de ulike alternativene for gjennomsnittlig arbeidstid er i de ulike sektorene Side 20

21 Tabell 1 Hovedarbeidsgiver fordelt på gjennomsnittlig arbeidstimer per uke Universitet- og høgskolesektor (N=360) Hovedarbeidsgiver i stipendperioden Næringsliv/ bedrift (N=29) Gj.snittlig arbeidstimer pr uke Totalt (N=480) Instituttsektor (N=55) Helseforetak (N=31) Utlandet (N=5) Under 37,5 (N=23) 4,8 % 5,0 % 3,6 % 3,2 % 40,0 % 37,5-40 (N=181) 37,7 % 37,2 % 38,2 % 38,7 % 48,3 % (N=206) 42,9 % 43,6 % 40,0 % 48,4 % 34,5 % 40,0 % (N=60) 12,5 % 11,9 % 16,4 % 9,7 % 13,8 % 20,0 % Over 60 (N=10) 2,1 % 2,2 % 1,8 % 3,4 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Fra tabellen kan vi lese at en noe større andel av stipendiatene i instituttsektoren oppgir gjennomsnittlig arbeidstid per uke på over 50 timer, og at en relativt stor andel i privat sektor oppgir at gjennomsnittlig antall arbeidstimer per uke er over 60. Dette kan ha sammenheng med at man i disse sektorene i større grad jobber med andre prosjekter ved siden av, og at man av den grunn opplever en mer presset arbeidssituasjon. Omsorg for barn under 12 år Et nytt spørsmål i årets undersøkelse var hvorvidt stipendiatene har omsorg for barn under 12 år eller ikke. Figur 16 Har du omsorg for barn under 12 år? Ja 32,5 % Nei 67,5 % 156 stipendiater (32,5 prosent) svarte at de har omsorg for barn under 12 år, mens 324 (67,5 prosent) svarte at de ikke har omsorg for barn under 12 år. Gjennomsnittlig alder for de to gruppene var henholdsvis 34 og 29 år. Andelen kvinner og menn er omtrent den samme, i begge gruppene. Side 21

22 Figur 17 Omsorg for barn under 12 år fordelt på gjennomsnittlig arbeidstimer pr uke 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Totalt (N=480) 32,5 % 67,5 % Under 37,5 (N=23) 47,8 % 52,2 % 37,5-40 (N=181) 38,1 % 61,9 % (N=206) 28,2 % 71,8 % (N=60) 28,3 % 71,7 % Over 60 (N=10) 10,0 % 90,0 % Har omsorg for barn under 12 år (N=156) Har ikke omsorg for barn under 12 år (N=324) Figuren over viser, ikke overraskende, at gjennomsnittlig antall arbeidstimer i uken er mindre for stipendiater med omsorg for barn. I denne gruppen oppgir 44 prosent at de i gjennomsnitt arbeider mellom 37,5 og 40 tiner pr uke. I gruppen som ikke har omsorg for barn under 12 år oppgir 46 prosent at de arbeider mellom 40 og 50 timer pr. uke. Det er imidlertid verdt å legge merke til at over 10 prosent av dem som har omsorg for barn under 12 år oppgir å jobbe med enn 50 timer per uke. Pliktarbeid I henhold til Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat skal pliktarbeid ikke utgjøre mer enn 25 prosent av arbeidsbyrden i løpet av en 4-årig stipendiatperiode. Figur 18 Hvor stor andel pliktarbeid skal du ha i følge arbeidsavtalen din? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % < 25% 3,8 % 25 % 56,7 % > 25% 1,0 % Vet ikke 0,6 % Har ikke pliktarbeid 37,9 % Side 22

23 Undersøkelsen viser at nær samtlige som har pliktarbeid har arbeidsavtale om at denne skal utgjøre 25 prosent. Likevel avdekker undersøkelsen at 12,1 prosent oppgir at pliktarbeidet i praksis utgjør mer enn 30 prosent av arbeidsbyrden. Det er uvisst om dette merarbeidet blir kompensert i form av lønn og/eller forlengelse av stipendiatperioden. Selv om dette i rene tall utgjør en liten gruppe kan konsekvensene være alvorlige ved at merarbeidet kan forringe kvaliteten av forskningsarbeidet, medføre forsinkelser eller avbrudd. Majoriteten (109 stipendiater) av de som ikke har pliktarbeid jobber i UoH-sektoren. På spørsmål om hva pliktarbeidet besto i kunne man velge flere svaralternativer. Figur 19 Hva utgjør hoveddelen av pliktarbeidet ditt? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % Forelesninger/ undervisning 52,3 % Laboratorieveiledning 43,3 % Veiledning 37,6 % Emne-/ fagadministrasjon 19,5 % Andre prosjekter 19,5 % Feltarbeid 3,7 % Annet 14,4 % Figuren over viser at 52,3 prosent (156 stipendiater) svarte at forelesninger/undervisning utgjorde hoveddelen av pliktarbeidet. En av utfordringene knyttet til pliktarbeid er om stipendiater får tilbud om nødvendig opplæring til å utføre oppgavene, eksempelvis innenfor presentasjonsteknikk/ pedagogisk metode. Dette er ikke kartlagt i undersøkelsen. Side 23

24 Stipendiatene fikk spørsmål om de har tilgang til det utstyret og den infrastrukturen de trenger for å utføre forskningsarbeidet sitt. Med infrastruktur menes lokaler og teknisk utstyr (PC, telefon). Figur 20 Har du tilgang til det utstyret og den infrastrukturen du trenger for å utføre forskningsarbeidet ditt? Sjelden 3,1 % Alltid 96,9 % Majoriteten svarte at de alltid har tilgang til utstyr og infrastruktur som de trenger for å utføre sitt forskningsarbeid. Kun 3,1 prosent (15 stipendiater) svarte sjelden og ingen av stipendiatene krysset av for svaralternativet aldri. I 2007 svarte 6 av stipendiatene at de sjelden hadde tilgang til det utstyret de trengte. 11 av de 15 stipendiatene som har krysset av for at de sjelden har tilgang til utstyr, svarte at det har oppstått forsinkelser i løpet av stipendperioden hvorav 5 av disse har oppgitt en stipendiatperiode på 5 år eller mer. 6 av dem svarte at doktorgradsarbeidet var eksperimentelt og 9 av 15 svarte like mengder teori og eksperiment. Side 24

25 Tilgang på driftsmidler Det er ingen klare retningslinjer for hvordan driftsmidlene skal beregnes og hva de skal dekke. I forbindelse med Statsbudsjettet for 2009 ble stipendiatsatsene justert opp til per år og i følge Forskningsrådets nettsider skal dette dekke lønn, sosiale kostnader, indirekte kostnader og generelle driftsmidler. Vi har spurt våre stipendiatmedlemmer hvordan deres tilgang på driftsmidler er. Figur 21 Hvordan er tilgangen på driftsmidler? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Fast årlig beløp 61,7 % Kan søke om midler, men blir sjelden/aldri innvilget 2,3 % Kan søke om midler, og får stor sett midler 24,1 % Har ikke driftsmidler 11,8 % Resultatene er tilsynelatende positive når det gjelder tilgang på driftsmidler. Figuren ovenfor viser at 61,7 prosent (292 stipendiater) svarte at de har et fast årlig beløp. 24,1 prosent (114 stipendiater) svarte at de kan søke om midler, og får stort sett midler. 11,8 prosent (56 stipendiater) svarte at de ikke har driftsmidler (35 av disse oppga at de jobbet i UoH-sektoren og 16 i instituttsektoren). Resultatene er omtrent sammenfallende med resultatene i 2007-undersøkelsen. Det er mer vanlig innen fagområde Kjemi (70,9 prosent) at det gis et fast årlig beløp mens omtrent halvparten av stipendiatene innen Data & Informasjonsteknologi får det samme. Siden vi ikke har kartlagt hva driftsmidlene skal dekke er det vanskelig å vurdere om situasjonen er så positiv som dette bildet indikerer. Dersom driftsmidlene kun går til å dekke generelle driftsmidler og ikke indirekte kostnader vil vi karakterisere situasjonen som positiv. Stipendiater som har tilgang på driftsmidler fikk i tillegg spørsmål om hvor mye driftsmidler de får hvert år, i tusen kroner. Figuren på neste side viser resultatet. Side 25

26 Figur 22 Hvor mye driftsmidler får du hvert år i tusen kr? 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 0 6,1 % ,3 % ,5 % ,2 % ,9 % ,2 % ,1 % > 60 16,6 % Det vanligste beløpet ligger på mellom 10 og 20 tusen kroner (19,5 prosent), 20 til 30 tusen kroner (20,2 prosent) og over 60 tusen kroner (16,6 prosent). Til sammenligning oppga 3,6 prosent 0 kroner i driftsmidler i Teoretisk/eksperimentelt doktorgradsarbeid Stipendiatene fikk spørsmålet om doktorgradsarbeidet hovedsakelig er teoretisk eller eksperimentelt. Resultatene viser at 28,5 prosent av stipendiatene svarte at doktorgradsarbeidet var teoretisk, 38,8 prosent svarte at det var eksperimentelt og 32,7 prosent svarte at det var like menger teori og eksperiment. Ser vi på utviklingen viser det seg at sammensetningen med teori og eksperiment har økt med 6,3 prosentpoeng fra Figur 23 Teoretisk/eksperimentelt doktorgradsarbeid fordelt på driftsmidler i kronebeløp 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Totalt (N=410) 29,3 % 38,3 % 32,4 % 0 (N=25) 40,0 % 36,0 % 24,0 % 0-20 (N=110) 30,0 % 38,2 % 31,8 % (N=144) 36,1 % 29,2 % 34,7 % (N=63) 20,6 % 44,4 % 34,9 % > 60 (N=68) 17,6 % 52,9 % 29,4 % Teoretisk (N=120) Eksperimentelt (N=157) Like mengder teori og eksperiment (N=133) Side 26

27 Figur 23 viser i hvilken grad det er sammenheng mellom størrelsen på driftsmidlene og hvorvidt doktorgradsarbeidet er teoretisk eller eksperimentelt. Resultatene viser at de som får store beløp i driftsmidler i større grad har et eksperimentelt doktorgradsarbeid og at de med teoretisk doktorgradsarbeid er sterkere representert i de gruppene som får lite driftsmidler. Veileders rolle Stipendiatene fikk fire spørsmål som omhandlet veilederens rolle. De ble spurt om hva deres viktigste kilde til faglig rådgivning er, hvor mange veiledere/ biveiledere de har, hvor ofte de har møter med varighet over 30 minutter samt veileder(ne)s kompetanse som veileder(e). Figur 24 Hva er din viktigste kilde til faglig rådgivning? Annet 6,5 % Kolleger 26,0 % Veileder 67,5 % Figuren ovenfor viser at 67,5 prosent (324 stipendiater) svarte at veileder er den viktigste kilden til faglig rådgivning. Andre kilder til faglig rådgivning som ble oppgitt var litteratur/artikler, Internett, biveiledere samt kombinasjonen mellom veileder og kolleger. 26 prosent av stipendiatene svarte at kolleger er viktigste kilde til faglig rådgivning. Resultater viser at det er en høyere andel stipendiater som er del av en større forskergruppe (28,4 prosent) som svarer dette enn stipendiatene som ikke er del av en større forskergruppe (20,4 prosent). Side 27

28 Figur 25 Hvor mange veiledere / biveiledere har du? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 1 21,0 % 2 49,8 % 3 23,8 % Flere enn 3 5,4 % Figuren ovenfor viser at tilnærmet halvparten av stipendiatene har svart at de har 2 veiledere/ biveiledere. I 2007 oppga en større andel at de hadde 2 veiledere, mens færre oppga 3 eller flere. Figur 26 Hvor ofte har du møter med varighet over 30 minutter ved veileder(ne)? 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 % Én eller flere ganger per uke 24,2 % Én eller flere ganger per måned 44,4 % Én eller flere ganger per kvartal 22,1 % 1-2 ganger i året 7,7 % Aldri 1,7 % Figuren ovenfor viser at møter med varighet over 30 minutter med veileder én eller flere ganger per måned er vanligst. 44,4 prosent (213 stipendiater) svarte dette. 24,2 prosent av stipendiatene svarte én eller flere ganger per uke. Ingen av stipendiatene svarte at de ikke har behov for veiledning. Bildet er uendret sammenlignet med forrige stipendiatundersøkelse. I figuren på neste side har vi sett nærmere på hvordan kontakten med veileder er i forhold til hvem stipendiaten har oppgitt å være sin viktigste kilde til faglig rådgivning. Side 28

29 Figur 27 Hyppighet av møter over 30 min med veileder fordelt på viktigste kilde til faglig rådgivning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=480) 24,2 % 44,4 % 22,1 % 7,7 % 1,7 % Veileder (N=324) 29,9 % 48,1 % 17,9 % 3,7 % Kolleger (N=125) 11,2 % 39,2 % 32,8 % 14,4 % 2,4 % Annet (N=31) 16,1 % 25,8 % 22,6 % 22,6 % 12,9 % Én eller flere ganger per uke (N=116) Én eller flere ganger per kvartal (N=106) Aldri (N=8) Én eller flere ganger per måned (N=213) 1-2 ganger i året (N=37) Figur 27 viser at de som oppgir veileder som viktigste kilde til faglig rådgivning også har mest kontakt med vedkommende, mens de som oppgir andre kilder har mindre. Av de som oppgir kolleger som viktigste kilde til faglig rådgivning har allikevel over 50 prosent hyppigere kontakt med veilederen sin. Det kan bety at den veiledningen de får ikke er tilstrekkelig i forholdet til det arbeidet de skal utføre, men det kan også bety at man jobber i større grupper og i tett interaksjon med sine kolleger. Typen doktorgradsarbeid kan også være bestemmende for i hvilke grad man har mye kontakt med veileder. Derfor har vi sett på hvor hyppig kontakt de med ulike typer doktorgradsarbeid har med veileder. Figur 28 Teoretisk eller eksperimentelt doktorgradsarbeid fordelt på møtevarighet over 30 min med veileder 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=480) 28,5 % 38,8 % 32,7 % Én eller flere ganger per uke (N=116) 25,0 % 40,5 % 34,5 % Én eller flere ganger per måned (N=213) 31,9 % 37,6 % 30,5 % Én eller flere ganger per kvartal (N=106) 27,4 % 43,4 % 29,2 % 1-2 ganger i året (N=37) 21,6 % 32,4 % 45,9 % Aldri (N=8) 37,5 % 12,5 % 50,0 % Teoretisk (N=137) Eksperimentelt (N=186) Like mengder teori og eksperiment (N=157) Figuren viser at stipendiatene med doktorgrad av eksperimentell karakter i større grad har kontakt med veileder enn stipendiatene som har et rent teoretisk doktorgradsarbeid. Side 29

30 Figur 29 Tilfredshet med veileders kompetanse fordelt på kjønn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=480) 37,5 % 32,7 % 20,4 % 8,1 % Kvinne (N=214) 35,5 % 33,6 % 21,5 % 7,9 % Mann (N=266) 39,1 % 32,0 % 19,5 % 8,3 % Veldig god (N=180) God (N=157) Tilfredsstillende (N=98) Dårlig (N=39) Veldig dårlig (N=6) Figuren ovenfor viser at 70,2 prosent (337 stipendiater) svarte at veileder(ne)s kompetanse var god eller veldig god, og figuren viser at det ikke er særlige forskjeller mellom kvinner og menn. I 2007 svarte hele 56,4 prosent at veileders faglige kompetanse var veldig god, mens 26 prosent svarte god. 3,3 prosent svarte dårlig og 13,6 svarte tilfredsstillende. Figur 30 Tilfredshet med veileders kompetanse fordelt på viktigste kilde til faglig rådgivning 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Totalt (N=480) 70,2 % 20,4 % 9,4 % Veileder (N=325) 79,9 % 16,7 % 3,4 % Kolleger (N=125) 53,6 % 29,6 % 16,8 % Annet (N=31) 35,5 % 22,6 % 41,9 % God (N=337) Tilfredsstillende (N=98) Dårlig (N=45) Figur 30 viser at de stipendiatene som er mest fornøyd med veilederen også oppgir veileder som viktigste kilde til faglig rådgivning. Selv om utvalget er lite kan det se ut som at det er en sammenheng mellom hvor fornøyd man er med veilederen og i hvilke grad man bruker andre kilder til faglig rådgivning. Allikevel er det en relativt stor andel av disse som er fornøyd med veilederen. Side 30

31 Figur 31 Tilfredshet med veileders kompetanse fordelt på møtevarighet over 30 min med veileder 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Totalt (N=480) 70,2 % 20,4 % 9,4 % Én eller flere ganger per uke (N=116) 85,3 % 13,8 % Én eller flere ganger per måned (N=213) 74,2 % 19,2 % 6,6 % Én eller flere ganger per kvartal (N=106) 60,4 % 27,4 % 12,3 % 1-2 ganger i året (N=37) 35,1 % 32,4 % 32,4 % Aldri (N=8) 37,5 % 62,5 % God (N=337) Tilfredsstillende (N=98) Dårlig (N=45) Figur 31 viser at tilfredsstillelse med veileders kompetanse øker ved hyppigheten i møter med varighet over 30 minutter. Figuren nedenfor viser hvordan tilfredsheten med veileders kompetanse er ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Høgskole, utenlandsk institusjon samt annen institusjon er slått sammen til øvrige institusjoner. Figur 32 Tilfredshet med veileders kompetanse fordelt på utdanningsinstitusjon 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Totalt (N=480) 70,2 % 20,4 % 9,4 % NTNU (N=221) 67,9 % 21,3 % 10,9 % UiB (N=63) 76,2 % 17,5 % 6,3 % UiO (N=114) 75,4 % 16,7 % 7,9 % UiS (N=8) 62,5 % 37,5 % UiTø (N=33) 72,7 % 21,2 % 6,1 % UiA (N=3) 66,7 % 33,3 % UMB (N=20) 70,0 % 20,0 % 10,0 % Øvrige institusjoner (N=18) 44,4 % 33,3 % 22,2 % God Tilfredsstillende Dårlig Figuren ovenfor viset at stipendiatene er mer tilfreds med veileder(ne)s kompetanse ved UiB (76,2 prosent), UiO (75,4 prosent) samt UiT (72,7 prosent). Side 31

32 Forskergruppe Utviklingen de senere årene har gått mot større forskningsprosjekter som organiseres i større grupper. Mer forskningsmidler er tilknyttet slike grupper, et grep mange universiteter har tatt. Resultatene fra vår undersøkelse bekrefter dette. Figur 33 Er du del av en større forskergruppe? Nei 29,6 % Ja 70,4 % 70,4 prosent (338 stipendiater) er del av en større forskergruppe, i 2007 var den tilsvarende andelen 43,6 prosent. Dette er svært positive resultater. Kandidatene som var del av en større forskergruppe fikk spørsmål om det oppleves som positivt for forskerutdanningen. Tilnærmet samtlige stipendiater (97,6 prosent) svarte bekreftende på dette spørsmålet. Side 32

33 Figur 34 Del av en større forskergruppe fordelt på hovedarbeidsgiver 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=480) 70,4 % 29,6 % Universitet- og høgskolesektor (N=360) 70,6 % 29,4 % Instituttsektor (N=55) 69,1 % 30,9 % Helseforetak (N=31) 83,9 % 16,1 % Næringsliv/bedrift (N=29) 62,1 % 37,9 % Utlandet (N=5) 40,0 % 60,0 % Ja, del av en større forskergruppe (N=338) Nei (N=142) Figur 34 viser at det er liten forskjell blant hovedarbeidsgiverne og hvorvidt stipendiatene er del av en større forskergruppe eller ikke. Helseforetakene peker seg noe ut, men siden det er så få som har oppgitt helseforetak som hovedarbeidsgiver kan vi ikke legge stor vekt på dette resultatet. Videre viser det seg at det er en høyere andel stipendiater innen fagområdet Biologi (84,8 prosent) som var del av en større forskergruppe. Side 33

34 Lønnsforhandlinger Stipendiatene fikk spørsmål om de forhandlet lønn ved ansettelse. Stipendiater som har ikke besvart spørsmålet er utelatt fra figurene og tabellene. Figur 35 Lønnsforhandling fordelt på fast/ midlertidig ansatt 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=475) 13,7 % 86,3 % Fast ansatt (N=87) 20,7 % 79,3 % Midlertidig ansatt (N=388) 12,1 % 87,9 % Ja, forhandlet lønn (N=65) Nei, forhandlet ikke lønn (N=410) Figuren ovenfor viser at 86,3 prosent (410 stipendiater) ikke forhandlet lønn ved ansettelse. Ikke overraskende er det en høyere andel stipendiater med midlertidig ansettelser (87,9 prosent) som ikke forhandlet lønn enn stipendiater med fast ansettelse (79,3 prosent). I 2007 svarte 89,7 at de ikke hadde forhandlet lønn ved ansettelse. Resultatene viser at det ikke er betydelige forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder lønnsforhandlinger ved ansettelse. Derimot viser det seg at gjennomsnittlig alder for stipendiater som forhandlet lønn var 34 år mens det var 30 år for de som ikke forhandlet lønn. Side 34

35 Figur 36 Ble lønn vurdert ved utløpet av prøveperioden på 6 måneder? Vet ikke 16,7 % Ja 0,8 % Nei 82,5 % Figuren ovenfor viser at i hele 82,5 prosent av tilfellene ble ikke lønn vurdert ved utløpet av prøveperioden på 6 måneder. Gjennomsnittlig alder for denne gruppen samt for stipendiatene som svarte at de ikke visste om lønn ble vurdert, var 31 år. Stipendiatene som svarte at lønn ble vurdert var 35 år. Figur 37 Har du meldt inn krav ved lokale lønnsforhandlinger? Ja 11,6 % Nei 88,4 % Figuren ovenfor viser at 11,6 prosent av stipendiatene meldte inn krav ved lokale lønnsforhandlinger, tilsvarende andel i 2007 var 5,6 prosent. Side 35

36 Figur 38 Har du fått lønnstillegg ved lokale forhandlinger? Ja 18,2 % Vet ikke 40,6 % Nei 41,2 % 41,2 prosent har ikke fått lønnstillegg ved lokale forhandlinger og 40,6 prosent svarte at de ikke vet om de har fått lønnstillegg. Figurene foran viser at stipendiatene er lite aktive i forhold til lønnsforhandlinger. Det kan være flere årsaker til dette, men en av årsakene kan være at de regner med at det er lite å hente siden stipendiatsatsene er fastsatt sentralt, og siden bevilgningen er gitt for hele stipendiatperioden. En annen forklaring kan være, noe også aldersfordelingen viser, er at stipendiatene ikke kjenner spillereglene i arbeidslivet godt nok i og med at det for mange er deres første jobb. I det åpne kommentarfeltet gir mange stipendiater uttrykk for at de ønsker støtte og assistanse fra Tekna i forbindelse med lønnsforhandlinger. Teknas strategidokument for stipendiatene (vedtatt i mai 2009) fastslår at stipendiater skal vurderes på linje med øvrige ansatte i lokale lønnsforhandlinger. Dette innebærer at stipendiater skal informeres om forestående lokale forhandligner, om mulighetene til å fremme krav og at disse blir fremmet og prioritert i henhold til avtalte kriterier i forhandlingene. Resultatene i undersøkelsen viser at Tekna må orientere både tillitsvalgte og stipendiater om politikk og muligheter i lokale forhandlinger. Som i 2007-undersøkelsen, viser tallene at langt flere stipendiater har oppnådd lønnsutvikling som følge av lokale forhandlinger (18,2 prosent) enn som faktisk har fremmet krav (11,2 prosent). Dette kan være en indikasjon på at arbeidsgiver til en viss grad ivaretar denne gruppen, til tross for at stipendiater selv er lite offensive hva gjelder lønnsforhandlinger. Mye kan derfor ligge til rette for implementering av Teknas stipendiatpolitikk, selv om vi er kjent med at lønnspolitisk praksis varierer mellom virksomhetene. Flere steder er det etablert at midlertidige tilsatte - herunder stipendiater ikke skal prioriteres ved lokale forhandlinger, til tross for at denne gruppen utgjør en del av lønnsmassen og slik bidrar til den lokale forhandlingspotten. Side 36

37 Medarbeidersamtale Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver plikt til å tilby ansatte medarbeidersamtale hvert år. Samtalen skal foregå mellom den enkelte ansatte og arbeidsgiverrepresentant og er en dialog om den ansattes arbeidsforhold. Sentralt her står arbeidstakers mulighet til å ta opp med arbeidsgiver forhold ved arbeidshverdagen som ønskes endret. Derfor er det viktig at arbeidsgiverparten har personalansvar og fullmakt/ansvar for å finne løsninger på eventuelle problemer/behov som avdekkes i medarbeidersamtalen. Stipendiater skal, som øvrige ansatte, få tilbud om årlige medarbeidersamtaler. Dette er særlig viktig da stipendiatstillingen for mange er deres første arbeidstakerforhold. I tillegg er man som stipendiat avhengig av gode relasjoner til veileder(e). Figur 39 Har du i løpet av stipendperioden hatt tilbud om medarbeidersamtaler? Ja 41,4 % Nei 58,6 % 41,4 prosent (193 stipendiater) svarte at de har hatt tilbud om medarbeidersamtale mens 58,6 prosent (273 stipendiater) avkrefter dette. Stipendiatene som har hatt tilbud om medarbeidersamtaler fikk i tillegg spørsmål om hvor ofte og hvem som gjennomfører medarbeidersamtalen. Side 37

38 Figur 40 Hvor ofte gjennomføres medarbeidersamtaler? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % En gang i året (N=112) 58,0 % Oftere enn en gang pr år (N=8) 4,1 % Sjeldnere enn en gang pr år (N=73) 37,8 % Figur 40 viser at i 58 prosent av tilfellene gjennomføres medarbeidersamtalene en gang i året. Figur 41 Hvem gjennomfører medarbeidersamtalen? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Nærmeste overordnete med personalansvar (N=118) 61,1 % Veileder (N=62) 32,1 % Andre (N=13) 6,7 % Hovedsakelig er det nærmeste overordnede med personalansvar som gjennomfører medarbeidersamtalene, det svarte 61,1 prosent av stipendiatene. Det er imidlertid verdt å legge merke til at medarbeidersamtalen gjennomføres med veileder i så stor grad som figuren viser. At kun 41,4 prosent har hatt tilbud om medarbeidersamtale (figur 39) og at disse samtalene i hele 32,1 prosent av tilfellene gjennomføres av veileder (som ikke har personalansvar) er problematisk. Side 38

39 Evaluering Stipendiatene fikk tre spørsmål som omhandler evaluering av veileder. Figur 42 Har du i løpet av stipendperioden gitt en evaluering av din veileder? Ja 32,6 % Nei 67,4 % Av de som har gjennomført en evaluering svarte 73,7 prosent (112 stipendiater) at de ikke vet om negative tilbakemeldinger blir fulgt opp eller ikke. Undersøkelsen viser videre at 32,3 prosent har gitt en evaluering av sin veileder og at slike evalueringer i hovedsak gjøres skriftlig (92,8 prosent). Terskelen for å melde fra om problemer som trakassering eller lignende vil sannsynligvis være høyere ved skriftlig tilbakemelding. Samlet sett viser dette at stipendiater har begrensede tilbakemeldingsmuligheter i en ellers sårbar periode av yrkeslivet. Side 39

40 Ordninger som praktiseres hos arbeidsgiver Stipendiatene fikk spørsmål om å krysse av for ordninger som praktiseres hos sin arbeidsgiver. Det var mulig å krysse av for flere svaralternativer. Figur 43 Ordninger som praktiseres hos arbeidsgiver 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % Flexi-tid (N=400) 85,8 % Timeføring på prosjekter (N=68) 14,6 % Overtidsbetaling (N=11) 2,4 % Finansiering av stipendiatstilling Medlemmene ble spurt om hvordan forskningsårene av stipendiatstillingen finansieres. Figur 44 Hvordan stipendiatstillingen finansieres fordelt på kjønn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=473) 43,3 % 29,6 % 6,1 % 5,1 % 11,8 % Kvinne (N=210) 38,1 % 30,0 % 8,6 % 4,3 % 16,2 % Mann (N=263) 47,5 % 29,3 % 4,2 % 5,7 % 8,4 % Norges forskningsråd (N=205) Internt (N=140) Forskningsinstitutt (N=29) Privat næringsliv/ offentlig (N=24) Industri/ privat næringsliv (N=12) Stiftelse (N=7) Annet (N=56) Side 40

41 De fleste stipendiatene finansieres av Norges Forskningsråd (43,3 prosent) og internt (29,6 prosent), omtrent samme andel som i 2007-undersøkelsen. Flere menn (47,5 prosent) enn kvinner (38,1 prosent) har en stipendiatstilling som finansieres av Forskningsrådet. Det er kanskje et overraskende resultat at Forskningsrådet fortsatt finansierer en så stor andel av stipendiatstillingene da myndigheten har slått fast at universitetene i større grad skal ha finansieringsansvar for stipendiatene mens Forskningsrådet har et overordnet ansvar for post.dok-stillingene. Dette kan også være en illustrasjon på at programbevilgningene fra Forskningsrådet har økt eller for at Forskningsrådet de siste årene i økende grad har gått over til såkalte rammebevilgninger der prosjektansvarlig står fritt til å bestemme hvordan prosjektbevilgningen skal disponeres. Det kan også være et uttrykk for at stipendiatstillingene ikke er fullfinansiert og at institusjonene derfor må ty til ekstern finansiering. Tabell 2 Finansiering av stipendiatstillingen fordelt på hovedarbeidsgivere Universitet- og høgskolesektor (N=353) Hovedarbeidsgivere Næringsliv/ bedrift (N=29) Finansiering av stipendiatstillingen Totalt (N=473) Instituttsektor (N=55) Helseforetak (N=31) Utlandet (N=5) Norges forskningsråd (N=205) 43,3 % 44,8 % 47,3 % 12,9 % 55,2 % 20,0 % Internt (N=140) 29,6 % 36,5 % 12,7 % 12,9 % Forskningsinstitutt (N=29) 6,1 % 3,7 % 23,6 % 3,2 % 40,0 % Privat næringsliv/ offentlig (N=24) 5,1 % 3,4 % 16,1 % 24,1 % Industri/ privat næringsliv (N=12) 2,5 % 2,5 % 3,6 % 3,4 % Stiftelse (N=7) 1,5 % 0,6 % 12,9 % 20,0 % Annet (N=56) 11,8 % 8,5 % 12,7 % 41,9 % 17,2 % 20,0 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabellen over viser at det er mer vanlig i UoH-sektoren at finansieringen skjer internt (35,5 prosent) sammenlignet med de resterende hovedarbeidsgiverne, men samtidig er en stor del av stipendiatene finansiert av Forskningsrådet. I instituttsektoren er det mer vanlig at stipendiatene blir finansiert fra forskningsinstituttene selv (23,6 prosent), men også der er Forskningsrådet en viktig finansieringskilde. Tall fra NIFUSTEP (2007) viser at 26 prosent av samtlige stipendiater i UoH-sektoren var finansiert av Forskningsrådet, 6 prosent av helseforetak og 14 prosent fra andre kilder. De resterende (55 prosent) er finansiert internt. Totalt antall stipendiater var For instituttsektoren er 66 prosent finansiert av Forskningsrådet. Totalt antall stipendiater var 500. Side 41

42 Tabell 3 Finansiering av stipendiatstillingen fordelt på institusjon Institusjoner Finansiering av stipendiatstillingen Totalt (N=473) NTNU (N=218) UiB (N=61) UiO (N=112) UiS (N=8) UiTø (N=33) UiA (N=3) UMB (N=20) Øvrige (N=18) Norges forskningsråd (N=205) 43,3 % 46,8 % 37,7 % 38,4 % 62,5 % 45,5 % 0,0 % 55,0 % 33,3 % Internt (N=140) 29,6 % 27,5 % 37,7 % 29,5 % 12,5 % 30,3 % 66,7 % 35,0 % 22,2 % Forskningsinstitutt (N=29) 6,1 % 3,2 % 9,8 % 9,8 % 0,0 % 9,1 % 0,0 % 0,0 % 11,1 % Privat næringsliv/ offentlig (N=24) 5,1 % 6,0 % 1,6 % 5,4 % 0,0 % 3,0 % 33,3 % 5,0 % 5,6 % Industri/ privat næringsliv (N=12) 2,5 % 4,6 % 0,0 % 0,9 % 12,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Stiftelse (N=7) 1,5 % 0,5 % 0,0 % 4,5 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 5,6 % Annet (N=56) 11,8 % 11,5 % 13,1 % 11,6 % 12,5 % 12,1 % 0,0 % 5,0 % 22,2 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabellen viser at stipendiatene ved NTNU (46,8 prosent) finansieres av Norges forskningsråd i større grad enn stipendiatene ved UiB (37,7 prosent) og UiO (29,5 prosent). Stipendperiode i utlandet Myndighetene har lagt stor vekt på internasjonalisering i forskningen og i den siste forskningsmeldingen trekker man fram mobilitet som et viktig element. På spørsmål om hvorvidt stipendiatene planlegger å gjennomføre deler av stipendperioden i utlandet svarer en relativt stor andel Nei. Samtidig svarer over halvparten at de planlegger det eller at de vurderer det. Figur 45 Skal hele eller deler av stipendperioden gjennomføres i utlandet? 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 % Ja (N=126) 27,1 % Nei, men jeg vurderer det (N=139) 29,9 % Nei, det gis ikke mulighet for det (N=15) 3,2 % Nei (N=185) 39,8 % 27,1 prosent (126 stipendiater) svarte at hele eller deler av stipendperioden skal gjennomføres i utlandet og 29,9 prosent (139 stipendiater) svarte at de vurderer det. Side 42

43 Figur 46 Gjennomføring i utlandet fordelt på hovedarbeidsgiver 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Totalt (N=465) 27,1 % 29,9 % 3,2 % 39,8 % Universitet- og høgskolesektor (N=347) 30,0 % 30,5 % 2,9 % 36,6 % Instituttsektor (N=54) 18,5 % 31,5 % 1,9 % 48,1 % Helseforetak (N=31) 6,5 % 16,1 % 9,7 % 67,7 % Næringsliv/bedrift (N=28) 17,9 % 39,3 % 3,6 % 39,3 % Utlandet (N=5) 100,0 % 0,0 % Ja (N=126) Nei, men jeg vurderer det (N=139) Nei, det gis ikke mulighet for det (N=15) Nei (N=185) Det er i første rekke stipendiatene i UoH-sektoren og i privat sektor som viser interesse for utenlandsopphold i løpet av stipendperioden. Resultatene kan tyde på at det er minst aktuelt med et utenlandsopphold hos stipendiater som jobber i helseforetak. 9,7 prosent av stipendiatene i denne sektoren svarer at de ikke gis mulighet for det og hele 67,7 prosent svarer at de ikke planlegger det. Det må imidlertid gjøres oppmerksom på at kun 31 stipendiater har oppgitt helseforetak som hovedarbeidsgiver. Figur 47 Gjennomføring i utlandet fordelt på omsorg for barn under 12 år 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Totalt (N=465) 27,1 % 29,9 % 3,2 % 39,8 % Ja, omsorg for barn under 12 år (N=150) 22,7 % 16,7 % 2,7 % 58,0 % Nei (N=315) 29,2 % 36,2 % 3,5 % 31,1 % Ja (N=126) Nei, men jeg vurderer det (N=139) Nei, det gis ikke mulighet for det (N=15) Nei (N=185) Figur 47 viser at 58 prosent (87 stipendiater) med omsorg for barn under 12 år svarte at de ikke planlegger å dra utenlands i løpet av stipendiatperioden. Tilsvarende andel for stipendiater uten omsorg for barn under 12 år var 31,1 prosent. Side 43

44 Stipendperioden Stipendiatene fikk spørsmål om når de startet sin PhD-utdanning og når de planlegger å disputere. Tabell 4 PhD-utdanningen (start og disputas) Når startet du PhDutdanningen? Når planlegger du å disputere? Totalt Totalt Det aller fleste (70 prosent) har startet Ph-utdanningen i perioden 2006 til 2008, og de fleste planlegger å avslutte i løpet 2009 til Det betyr at stipendiatene ser for seg at de skal fullføre på normert tid, men når vi spør dem om det har oppstått forsinkelser svarer nesten halvparten bekreftende på dette. Forsinkelser Stipendiatene fikk spørsmål om det har oppstått forsinkelser i løpet av stipendperioden. Figur 48 Forsinkelser i løpet av stipendperioden fordelt på kjønn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosent tot (N=466) 46,6 % 53,4 % Kvinne (N=206) 50,0 % 50,0 % Mann (N=260) 43,8 % 56,2 % Ja, det har oppstått forsinkelse (N=217) Nei (N=249) 46,6 prosent (217 stipendiater) svarte at det har oppstått forsinkelser i løpet av stipendperioden, og resultatene viser at andelen med forsinkelser er noe større blant kvinner (50 prosent) enn blant menn (48,3 prosent). Side 44

45 Tabell 5 Forsinkelser i løpet av stipendperioden fordelt på hovedarbeidsgiver Hovedarbeidsgivere Har det oppstått forsinkelser i løpet av stipendperioden? Totalt Universitet- og høgskolesektor Instituttsektor Helseforetak Næringsliv/ bedrift Utlandet Ja 46,6 % 44,4 % 52,7 % 48,4 % 57,1 % 60,0 % Nei 53,4 % 55,6 % 47,3 % 51,6 % 42,9 % 40,0 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % I tabellen over ser vi at andelen forsinkelser er større i instituttsektoren enn i UoH-sektoren. Stipendiatene som svarte at det har oppstått forsinkelser i løpet av stipendperioden fikk spørsmål om hva som var årsaken(e) til forsinkelsen. Det var mulig å besvare flere svaralternativer. Stipendiater som svarte at det har oppstått forsinkelser var i gjennomsnitt 32 år, mens de som ikke var forsinket var gjennomsnittlig 30 år. Dette resultatet i kombinasjon med at det er noe vanligere med forsinkelser blant kvinner henger godt sammen med at over 40 prosent oppgir lønnet permisjon (for eksempel foreldrepermisjon) som årsak til forsinkelsen. I realiteten er for så vidt ikke foreldrepermisjon en forsinkelse, men et avbrudd. 35 av 89 stipendiater har krysset av for lønnet permisjon som det eneste alternativet. Figur 49 Hva er årsaken(e) til forsinkelsen? 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % Lønnet permisjon (f.eks foreldrepermisjon) (N=89) 41,0 % Vanskeligere problemstillinger enn forventet (N=82) 37,8 % Veiledning (N=66) 30,4 % Kortvarig sykdomsfravær (egen sykdom/i nær familie) (N=36) 16,6 % Annet arbeid (uten permisjon) (N=23) 10,6 % Langtids sykefravær (N=22) 10,1 % Dårlig/ manglende utstyr/ infrastruktur (N=20) 9,2 % Ulønnet permisjon (N=19) 8,8 % Annet (N=40) 18,4 % Mange oppgir også at doktorgradsarbeidet hadde vanskeligere problemstillinger enn forventet eller at veiledningen var en årsak til forsinkelsen. Resultatene viser at en høyere andel kvinner enn menn svarte at lønnet permisjon var en årsak til forsinkelse. Tilsvarende funn finner vi ved kortvarig og langtids sykdomsfravær. I det åpne kommentarfeltet i undersøkelsen har mange stipendiater løftet opp problemstillinger knyttet til forsinkelser som følge av sykdom og annet fravær av kort varighet. Kortere fravær gir ikke automatisk forlengelse av stipendperioden og dermed kan for eksempel småbarnsforeldre med høyt fravær som følge av syke barn være ekstra utsatt. Side 45

46 En høyere andel menn enn kvinner svarer at årsaken(e) til forsinkelsen skyldes blant annet vanskeligere problemstillinger enn forventet, veiledning, annet arbeid (uten permisjon) samt dårlig/manglende utstyr/infrastruktur. Stipendiatene fikk spørsmål om hvor de planlegger eller ønsker å arbeide etter PhD-utdanningen. Det var mulig å krysse av for flere svaralternativer. Figur 50 Hvor planlegger/ønsker å arbeide etter PhD-utdanningen 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % Industri/privat næringsliv 60,6 % Forsker ved Forskningsinstitutt 50,1 % Post.Doc. ved norsk universitet/høgskole 41,7 % Forsker ved universitet/høgskole 31,4 % Post.Doc. ved utenlandsk universitet/høgskole 19,1 % Undervisningsstilling ved universitet/høgskole 19,1 % Annen offentlig stilling 15,1 % Selvstendig næringsdrivende 7,5 % Annet 4,7 % 60,6 prosent (282 stipendiater) oppgir at de ønsker å jobbe i industri/ privat næringsliv og 50,1 prosent (233 stipendiater) kunne tenke seg å jobbe som forsker ved forskningsinstitutt. Det er overvekt av menn i disse to gruppene. Det er en høyere andel kvinner (20,4 prosent) enn menn (10,8 prosent) som kunne tenke seg å jobbe i annen offentlig stilling. Sammenlignet med 2007-undersøkelsen oppgir en mindre andel industri/privat næringsliv som ønsket arbeidssted etter fullført doktorgrad, mens det er flere som oppgir UoH-sektoren og instituttsektoren som mulige arbeidssteder. Andelen som oppgir undervisningsstilling har økt med 11 prosentpoeng fra 2007 til Dette kan skyldes at stipendiatene er mer opptatt av forutsigbarhet og trygghet på grunn av finanskrisen. Side 46

47 Har disputert 106 medlemmer svarte at de har disputert. 5 av medlemmene har ikke fullført spørreskjema og er derfor ekskludert fra figurene. Figur 51 Hvor lang tid brukte du på doktorgraden eksklusive permisjoner/ andre avbrudd? 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % < 3 år 3,0 % 3 år 15,8 % 3,5 år 19,8 % 4 år 27,7 % 4,5 år 22,8 % 5 år 8,9 % 5,5 år 1,0 % 6 år 1,0 % Figuren viser at over 60 prosent bruker mellom 3 og 4 år på doktorgraden, og at over 85 prosent bruker mellom 3 og 4,5 år. Figur 52 Føler du at du har fått igjen lønnsmessig for å ha tatt en doktorgrad? 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 % 55,0 % 60,0 % Har påvirket lønnen positivt (N=46) 45,5 % Har ikke påvirket lønnen (N=29) 28,7 % Har påvirket lønnen negativt (N=12) 11,9 % Vet ikke (N=14) 13,9 % 45,5 prosent av stipendiatene mener de lønnsmessig har fått igjen for å ha tatt en doktorgrad. I 2007 svarte 38,4 prosent det samme og 43,8 prosent svarte at det ikke hadde påvirket lønnen. Side 47

Side 2. Stipendiatundersøkelsen 2011

Side 2. Stipendiatundersøkelsen 2011 Side 2 Stipendiatundersøkelsen 2011 INNLEDNING... 4 KAPITTEL 1 TEKNAS STIPENDIATMEDLEMMER... 5 Alder... 5 Kjønn... 5 Samspill alder, kjønn og livsfase... 6 KAPITTEL 2 STIPENDIATENES ARBEIDSVILKÅR... 7

Detaljer

Kartlegging av arbeidsvilkår for postdoktorer

Kartlegging av arbeidsvilkår for postdoktorer Kartlegging av arbeidsvilkår for postdoktorer Skriftserien nr 6/ Forskerforbundet: Kartlegging av arbeidsvilkår for postdoktorer Oktober. Oppsummering Denne rapporten presenterer hvordan Forskerforbundets

Detaljer

Stipendiaters rettigheter

Stipendiaters rettigheter Stipendiaters rettigheter Jan Øystein Haavig Bakke Doktorkandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU DIONS-seminar om stipendiaters rettigheter, NTNU Dragvoll, 2006-11-28 Doktorkandidatenes interesseorganisasjon

Detaljer

Et sted mellom student og ansatt hvilke konsekvenser har dette?

Et sted mellom student og ansatt hvilke konsekvenser har dette? Til: Fra: Katrine Olsson Dato: 27.04.09 Sak: Strategidokument Stipendiatene i Tekna Innledning: Tekna organiserer om lag 680 stipendiater, hovedsakelig ansatt i statlig og privat sektor. De fleste befinner

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse

Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse Eksamenskandidater våren 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD... 3 2. SAMMENDRAG... 4 3. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...

Detaljer

Diplomundersøkelsen 2014

Diplomundersøkelsen 2014 Diplomundersøkelsen 2014 Forord Indøk Sør har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2014 ved Industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder,

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelse blant vårkandidatene 2011

Arbeidsmarkedsundersøkelse blant vårkandidatene 2011 Arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede medlemmer vårkullet 2011 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FAKTA OM UNDERSØKELSEN,... 4 1.1 UTVALGET OG SVARPROSENT...

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Innledning Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) er en paraplyorganisasjon for organisasjoner

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

PROTOKOLL. 3. Det gis anledning til midlertidig tilsetting i deltidsstillinger i inntil 20 % for undervisnings- og forskerstillinger.

PROTOKOLL. 3. Det gis anledning til midlertidig tilsetting i deltidsstillinger i inntil 20 % for undervisnings- og forskerstillinger. PROTOKOLL Med hjemmel i Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv, 14-9 (3) har medlemsbedrifter i Abelia/NHO adgang til tidsbegrenset tilsetting for ansatte som skal utføre forskningsarbeid,

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

NTNU O-sak 17/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Svandis Benediktsdottir

NTNU O-sak 17/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Svandis Benediktsdottir NTNU O-sak 17/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 02.06.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Svandis Benediktsdottir N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjenoppstartstipend for

Detaljer

Doktorgraden Springbrett eller blindvei?

Doktorgraden Springbrett eller blindvei? kunnskap gir vekst Doktorgraden Springbrett eller blindvei? Jon Iddeng, fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet www.forskerforbundet.no Min yrkeskarriere ved UiO 1995-2009 Timelærer Konsulent Stipendiat

Detaljer

Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN)

Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) Forventninger til evaluering av doktorgradsutdanningen i Norge Oslo 02.03.2011 15.03.2011 1 Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) Offisielt stiftet i Oslo 26. januar 2003 Paraplyorganisasjon for lokale

Detaljer

Forskning. Dagens temaer. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven)

Forskning. Dagens temaer. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011

Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren. Tabeller og figurer. Juni 2011 Doktorgradskandidater med bakgrunn i instituttsektoren Tabeller og figurer Juni 2011 Terje Bruen Olsen Arbeidsnotat 2/2011 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016 POLICY FOR BRUK AV POSTDOKTORER VED DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

Diplom- undersøkelse Januar 2014

Diplom- undersøkelse Januar 2014 Diplom- undersøkelse Januar 2014 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2013 ved Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?

Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Sveinung Skule Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Kampen om talentene. Forskningspolitisk seminar 14. november 2017 Hovedtemaer Behovet for forskerutdannede

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

Pliktarbeid: muligheter eller tidssluk. Lena A. Ulfseth 1

Pliktarbeid: muligheter eller tidssluk. Lena A. Ulfseth 1 Pliktarbeid: muligheter eller tidssluk Lena A. Ulfseth 1 Hva var problemet hos oss (Ahs)? lite forutsigbart og preget av tilfeldigheter tidsbruk / regning av timer- hva er reelt variert hva som gjøres

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 4 Møtenr.: 6/2019 Møtedato: 11. september 2019 Notatdato: 3. september

Detaljer

NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Midlertidig tilsetting N O T A T 1. Bakgrunn Forholdet mellom faste og midlertidige tilsettinger i arbeidslivet

Detaljer

Diplomundersøkelsen

Diplomundersøkelsen 2006200720082009201020112012 Diplomundersøkelsen Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant fjorårets uteksaminerte diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Snitt Strand barnehage. Snitt Sortland

Snitt Strand barnehage. Snitt Sortland Resultater - medarbeiderundersøkelsen 2014, per. 25.03.14 : 13 svar av 13 ansatte, 100 % : 732 svar av 932 ansatte, 79 % : 45 r Organisering av arbeidet Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hvordan

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Åremålsperioden for stipendiat og postdoktor

Åremålsperioden for stipendiat og postdoktor PK-nettverk 25.4.2018 Åremålsperioden for stipendiat og postdoktor - Avslutning og endringer Hjemmel for åremålsstillingene UHL 6-4. Ansettelse på åremål (1) Ansettelse på åremål kan benyttes for:. f)

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING

TILTAKSPLAN PH.D. Det humanistiske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet I. MÅLSETTING NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet TILTAKSPLAN PH.D. I. MÅLSETTING Fakultetet har som målsetting innen 2020 at minst 50 % av de som er tatt opp på ph.d.-programmet,

Detaljer

Vestby/Fellestjenesten

Vestby/Fellestjenesten Medarbeiderundersøkelse 2012 Vestby/Fellestjenesten Engangspassord: UUBBAZER http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 15.01.12 til 31.01.13 Bakgrunnsspørsmål Vi ønsker at du svarer på noen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Retningslinjer for tilsetting i stipendiatstilling ved Høgskolen i Lillehammer. (Fastsatt av Høgskolestyret 08.12.2004)

Retningslinjer for tilsetting i stipendiatstilling ved Høgskolen i Lillehammer. (Fastsatt av Høgskolestyret 08.12.2004) Retningslinjer for tilsetting i stipendiatstilling ved Høgskolen i Lillehammer. (Fastsatt av Høgskolestyret 08.12.2004) Disse retningslinjer er i samsvar med Retningslinjer for tilsetting i stilling som

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010 Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø Bakgrunn: Gjennomført i perioden: 24.11. 08.12.. Undersøkelsen er kun sendt til kandidater (Bachelor/Master) fullført i perioden 01.03.2009 31.08. med registrert

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2015 TEKNA-RAPPORT 6/2016

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2015 TEKNA-RAPPORT 6/2016 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2015 TEKNA-RAPPORT 6/2016 1 a Forord Denne rapporten er skrevet og publisert av Teknas- Teknisk-naturvitenskapelig forenings generalsekretariat, seksjon for Samfunnspolitikk

Detaljer

Identifikasjon skal være det samme som på kandidatskjemaet.

Identifikasjon skal være det samme som på kandidatskjemaet. 1 Midtveisevaluering av Prosjekt Dobbelkompetanse i psykologi: 2009. Veilederskjema. Dersom kandidaten har flere veiledere, fyller hver veileder ut et eget skjema. Identifikasjon skal være det samme som

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Forskerforbundet: Karriereutvikling og arbeidsvilkår i helsesektoren Rapport fra medlemsundersøkelse 2015

Forskerforbundet: Karriereutvikling og arbeidsvilkår i helsesektoren Rapport fra medlemsundersøkelse 2015 Forskerforbundet: Karriereutvikling og arbeidsvilkår i helsesektoren Rapport fra medlemsundersøkelse 215 Skriftserien nr. 6/216 Innhold 1 INNLEDNING 3 1.1 Hovedfunn 3 1.2 Beskrivelse av utvalget 3 2 STILLINGSTYPE

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: Bindeleddet NTNU. Trondheim, NTNU 8.

Forord. For mer informasjon, kontakt Bindeleddet NTNU på: e-post: Bindeleddet NTNU. Trondheim, NTNU 8. Forord Bindeleddet-NTNU gjennomfører hvert år en undersøkelse blant årets diplomstudenter ved institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse. Undersøkelsen er web basert, og den foregikk i år i

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/1147-1 Saksbehandler: Anita Ulstad,Strategisk rådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Gjennomført for Fagbladet Henrik Høidahl e: hh@opinion.no m: 99261015 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER METODE Fagbladet Kontakt: Hege Breen Bakken

Detaljer

Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi

Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi Kandidatundersøkelse for finans og samfunnsøkonomi 2008 2010 Utført av ECONnect i samarbeid med institutt for samfunnsøkonomi Innledning: ECONnect har i begynnelsen av 2011 utført en undersøkelse i samarbeid

Detaljer

Spørreundersøkelse om forskningsetikk

Spørreundersøkelse om forskningsetikk Spørreundersøkelse om forskningsetikk For English, please press English at the bottom of the page. For å byte til nynorsk, trykk på Nynorsk nedst på denne sida. Spørreundersøkelsen vil ta ca. 10-15 minutter.

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

NTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi

NTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Kandidatundersøkelsen 2013 Fakultet for naturvitenskap og teknologi 1 Utvalg Utvalg Bruttoutvalg Nettoutvalg Svarprosent HF totalt 731 394 53,9 % BBI 15 7 47 % MBI 66 30 46 % MBIOT 16 10 63 % MBIOT5

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Vi vil gjerne vite mer om situasjonen til deg som skal i gang med et rehabiliteringstilbud. Målet er å gi oss økt kunnskap

Detaljer

Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Rådgiver Lene B. Knudsen

Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Rådgiver Lene B. Knudsen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Rådgiver Lene B. Knudsen Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK

RETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK RETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK 1 Bakgrunn Retningslinjer for tilsetting som stipendiat er utarbeidet med hjemmel i lov av 1. april 2005

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 53/18 31.05.2018 Dato: 15.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/1158 Forskerutdanningsmelding 2017 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Styresak 62/17,

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Nyansatt stipendiat ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen. Vidar Lidtun Seniorrådgiver HR/KMD

Nyansatt stipendiat ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen. Vidar Lidtun Seniorrådgiver HR/KMD Nyansatt stipendiat ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen Vidar Lidtun Seniorrådgiver HR/KMD Tema for presentasjonen Arbeidsforholdet som stipendiat ved KMD i en større

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

UTFYLLENDE RETNINGSLINJER FOR STIPENDIATERS ARBEIDSOPPGAVER VED HSL-FAKULTETET

UTFYLLENDE RETNINGSLINJER FOR STIPENDIATERS ARBEIDSOPPGAVER VED HSL-FAKULTETET UTFYLLENDE RETNINGSLINJER FOR STIPENDIATERS ARBEIDSOPPGAVER VED HSL-FAKULTETET Fastsatt av: Fakultetsstyret for HSL-fakultetet Dato: 18.3.2013 Ansvarlig enhet: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon

Detaljer

En undersøkelse for ODA NETTVERK av TNS Gallup januar 2013. Andelen kvinner i norsk IT-bransje

En undersøkelse for ODA NETTVERK av TNS Gallup januar 2013. Andelen kvinner i norsk IT-bransje Andelen kvinner i norsk IT-bransje En undersøkelse for ODA NETTVERK av TNS Gallup januar 2013 Om undersøkelsen Hva: Denne undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup AS på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Situasjonen i norsk oljeog gassvirksomhet

Situasjonen i norsk oljeog gassvirksomhet Situasjonen i norsk oljeog gassvirksomhet TEKNA-RAPPORT 2/2015 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Situasjonen i norsk olje- og gassvirksomhet Tekna-rapport 2/2015 1 Forord Denne rapporten er skrevet

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Norsk doktorgradsutdanning fram mot 2020. Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP

Norsk doktorgradsutdanning fram mot 2020. Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP Norsk doktorgradsutdanning fram mot 2020 Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP Innhold Norsk forskeropplæring i 2010 hva kjennetegner den?

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Midtveisevaluering av Prosjekt Dobbelkompetanse i psykologi: Kandidatskjema

Midtveisevaluering av Prosjekt Dobbelkompetanse i psykologi: Kandidatskjema 1 Midtveisevaluering av Prosjekt Dobbelkompetanse i psykologi: 2009. Kandidatskjema Angi en identifikasjon som skal være de to siste tallene i din mors fødselsdato og første og siste bokstav i din mors

Detaljer