Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen på Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen på Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/solfrid Holtan. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. KL. 17:00 blir det fotografering av kommunestyret. Rollag kommune, Dag Lislien Ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 37/15 Godkjenning av protokoll fra møte PS 38/15 PS 39/15 PS 40/15 PS 41/15 PS 42/15 PS 43/15 PS 44/15 PS 45/15 PS 46/15 PS 47/15 PS 48/15 PS 49/15 PS 50/15 Meldinger og orienteringer Søknad om ekstraordinære omstillingsmidler Analyse og plan for mottak, bosetting og integrering av flyktninger i Rollag kommune Tertialrapport 1/15 Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag Ressurssenter Bygging av Rollaghallen - revisjonsrapport Søknad om tilleggsbevilgning til kommunal egenandel av trafikksikkerhetsmidler Søknad om tilleggsbevilgning Veggli renseanlegg Forprosjekt utredning av ny boligmasse for Åpen omsorg Endring av politisk struktur. Kommunereformen prosjektbeskrivelse forprosjekt Eierskapsmelding 2015 for Rollag kommune Høring - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Eikelboom Numedal kro og camping PS 37/15 Godkjenning av protokoll fra møte

3 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2013/60 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Meldinger og orienteringer Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /15 Ordføreren orienterte om følgende:

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 233 Saksmappe : 2010/452 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Espen Berg Søknad om ekstraordinære omstillingsmidler Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Kommunestyre /15 Vedtak Formannskapet innstilling tilkommunestyret: Rollag kommune vil sammen med Buskerud fylkeskommune søke Kommunal- og moderniseringsdepartementet om 20 millioner i ekstraordinære omstillingsmidler. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune vil sammen med Buskerud fylkeskommune søke Kommunal- og moderniseringsdepartementet om 20 millioner i ekstraordinære omstillingsmidler. Saken gjelder: Sende søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om ekstraordinære omstillingsmidler og revidert tidshorisont på totalt 5 år. Fakta: Rollag kommune har hatt status som omstillingskommune siden 2011 med bakgrunn i befolknings- og sysselsettingsnedgang over tid. Som følge av planlagt nedleggelse av Kongsberg Automotive avd. Rollag i 2018 er det estimert et tap av 124 direkte og indirekte

5 arbeidsplasser. Dette representerer en reduksjon på ca. 31% private og 18% av alle tilgjengelige arbeidsplasser plassert i kommunen. For å opprettholde sysselsettingen og folketallet per dags dato, er det derfor nødvendig å skape minimum 124 nye arbeidsplasser før Totalt 210 nye arbeidsplasser må skapes før 2020 for å tilrettelegge for en befolkningsøkning til totalt 1,500 personer bosatt i Rollag kommune i Da kommunen fikk omstillingsstatus og omstillingsstrategien ble utformet var det ikke med de forutsetninger om at hjørnesteinsbedriften ville bli lagt ned. Den nye situasjonen krever et revidert omstillingsprogram med nye virkemidler og tidshorisont tilpasset situasjonen slik den er i dag. Kommuneøkonomien gir ikke rom for næringsutvikling som kan kompensere for bortfallet av arbeidsplasser som følge av bedriftsnedleggelsen frem mot Det er utarbeidet en søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Buskerud fylkeskommune om ekstraordinære omstillingsmidler og en revidert tidshorisont. Søknaden vil bli sendt i regi av Buskerud fylkeskommune. Utkast til søknaden følges vedlagt. Det søkes om kr. 20 mill. i tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er planlagt en lokal/regional medfinansiering på 20 mill. (50%). Det vil bevilges kr. 2 mill. fra Buskerud fylkeskommune i hvert år i 5 år. Rollag kommune vil bevilge kr. 2 mill. årlig. Rollag kommunes andel vil bestå av både rene kroner samt en andel egeninnsats. Totalt vil det bli kr 40 mill. i ekstraordinære omstillingsmidler til Rollag som vil utgjøre kr. 8 mill. pr. år i 5 år. Hvis søknaden blir godkjent vil omstillingsarbeidet bli utvidet med 2 år (totalt 5 gjenværende år) og avsluttet Saksbehandlers vurdering: Søknaden om ekstraordinære omstillingsmidler betyr at kommunen kan jobbe med en helhetlig omstilling over en femårig tidsperiode. Forslaget er godt forankret i den erfaringen som har blitt opparbeidet til nå i omstillingsarbeidet, og støttes av teoretiske modeller for strategisk samfunn og næringsutvikling. Utenom KA Rollag preges Rollag kommune av en overveiende andel små og mellomstore bedrifter med 0 til 5 ansatte. Erfaring i norsk sammenheng viser at prosent av nye arbeidsplassene blir skapt i eksisterende bedrifter, og at flesteparten av disse blir skapt i store etablerte bedrifter. Nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter i Rollag vil fortsatt være et viktig aspekt i omstillingsprogrammet, men et mål om 210 nye arbeidsplasser og totalt 1,500 beboere i 2020 er vanskelig å realisere uten å tiltrekke en etablert industriaktør. Søknaden inkluderer en tidshorisont og fokus som er mer realistisk for dette arbeidet. Dette inkluderer fokusert og strategisk arbeid som følger under de fire satsningsområder: (i) Næringsutvikling: fokusere på komplementære næringsområder som allerede er velutviklet. Jobbe strategisk med nye og etablerte bedrifter som ønsker å vokse; (ii) Industriutvikling: tiltrekke seg nye aktører i en framtidsrettet industri som bygger på den eksisterende infrastruktur og kompetanse som allerede eksisterer i kommunen igjennom KA Rollag. Over tid skal det jobbes med å utvikle en industriklynge med flere komplementære bedrifter;

6 (iii) Stedsutvikling: bidra til økt (a) trivsel, bo- og besøkelseslyst; (b) omsetning i handel og service, gjennom økt trafikk, utvidet tilbud, og økt mersalgsverdi; og (c) trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter; og (iv) Bolyst: utvikle Rollag og Veggli tettsted som attraktive plasser å bo. Finansiering av kommunens andel på to (2) millioner årlig vil primært bli gjennomført med eksisterende midler samt egeninnsats innenfor samfunn- og næringsutvikling i kommunebudsjettet, og vil bli innarbeidet i økonomiplan for Forslag til finansieringsplan er vedlagt. Kommunen kan oppnå full finansiering ved egne midler, men det er også påbegynt arbeid med Kongsbergregionen om også å bruke regionale næringsutviklingsmidler igjennom omstillingsprogrammet. Dette vil føre til ekstra midler som kan brukes på omstillingsarbeidet. Rådmannens konklusjon: Rollag kommune vil sammen med Buskerud fylkeskommune søke Kommunal- og moderniseringsdepartementet om 20 millioner i ekstraordinære omstillingsmidler.

7 Søknad til Kommunal og moderniseringsdepartementet for ekstraordinære omstillingsmidler. Sammendrag: Rollag kommune har hatt status som omstillingskommune siden 2011 med bakgrunn i befolknings- og sysselsettingsnedgang over tid. Som følge av planlagt nedleggelse av Kongsberg Automotive avd. Rollag, en prosess som startet i 2014 og er planlagt avsluttet i 2018, er det estimert et tap av 124 direkte og indirekte arbeidsplasser. Dette representerer en reduksjon på ca. 31% private og 18% av alle tilgjengelige arbeidsplasser plassert i kommunen. For å opprettholde sysselsettingen og folketallet per dags dato, er det derfor nødvendig å skape minimum 124 nye arbeidsplasser før Et minimum av 155 arbeidsplasser må skapes for å opprettholde målsetningen til nåværende omstillingsprogram om befolkningsøkning til 1500 beboere i kommunen innen Da kommunen fikk omstillingsstatus og omstillingsstrategien ble utformet var det ikke med de forutsetninger om at hjørnesteinsbedriften ville bli lagt ned. Den nye situasjonen krever et revidert omstillingsprogram med nye virkemidler og tidshorisont tilpasset situasjonen slik den er i dag Det er med denne bakgrunnen at en revidert omstillingsplan med handlingsplan, budsjett og finansieringsplan har blitt utformet. Hovedmål for et revidert omstillingsprogram er å skape 155 nye arbeidsplasser og ha minst 1500 innbyggere i Rollag kommune innen Den reviderte omstillingsplanen vil videreutvikle det gode grunnlaget som har blitt opparbeidet under omstillingsperioden så langt, og er basert på følgende satsningsområder: (i) Næringsutvikling: fokusere på komplementære næringsområder som allerede er velutviklet. Jobbe strategisk med nye og etablerte bedrifter som ønsker å vokse; (ii) Industriutvikling: tiltrekke seg nye aktører i en framtidsrettet industri som bygger på den eksisterende infrastruktur og kompetanse som allerede eksisterer i kommunen igjennom KA Rollag. Over tid skal det jobbes med å utvikle en industriklynge med flere komplementære bedrifter; (iii) Stedsutvikling: bidra til økt (a) trivsel, bo- og besøkelseslyst; (b) omsetning i handel og service, gjennom økt trafikk, utvidet tilbud, og økt mersalgsverdi; og (c) trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter; og (iv) Bolyst: utvikle Rollag og Veggli tettsted som attraktive plasser å bo. Budsjett i '000 kr Satsningsområder Total % Næringsutvikling % Industriutvikling % Stedsutvikling % Bolyst % Totalt % Kommuneøkonomien gir ikke rom for næringsutvikling som kan kompensere for bortfallet av arbeidsplasser som følge av bedriftsnedleggelsen frem mot Derfor søkes samarbeid med Buskerud fylkeskommune og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Budsjett i '000 kr Finansierer Total % Rollag Kommune % Buskerud fylkeskommune % Kommunal og moderniseringsdepartementet % Totalt %

8 Det søkes om kr. 20 mill. i tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er planlagt en lokal/regional medfinansiering på 20 mill. (50%). Det vil bevilges kr. 2 mill. fra Buskerud fylkeskommune i hvert år i 5 år. Rollag kommune vil bevilge kr. 2 mill. årlig. Totalt vil det bli kr 40 mill. i ekstraordinære omstillingsmidler til Rollag. Dette vil utgjøre kr. 8 mill. pr. år i 5 år. Innledning: Rollag kommune søkte Buskerud fylkeskommune om omstillingsstatus i juni Buskerud fylkeskommune vurderte at kommunen oppfylte kriteriene for omstillingsstatus, på grunnlag av nedgangen i antall arbeidsplasser og synkende befolkningstall de foregående ti årene. Arbeidsplasser var forsvunnet i forbindelse med nedbemanning i Kongsberg Automotive avd. Rollag (KA Rollag), samt i næringslivet og offentlige arbeidsplasser forøvrig. På denne bakgrunnen ble Rollag kommune innvilget omstillingsstatus i Da omstillingsstatus ble bevilget, startet kommunen umiddelbart opp arbeidet med strategi- og forankringsfasen. Tilskuddet til omstilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Buskerud fylkeskommune har årlig vært på kr 2,5 millioner (kr 2,3 millioner i 2015). I tillegg har Rollag kommune bevilget kr 1 million av egne midler (kr i 2012 og 2013). Kommunen avklarte tidlig at det var ønskelig å følge arbeidsopplegget for regional omstilling som er utarbeidet av Innovasjon Norge, og som det er gode erfaringer med fra andre områder. Innovasjon Norges faseinndeling er derfor fulgt i omstillingsprogrammet. Som grunnlag for programmet er det utarbeidet en omstillingsplan, Omstillingsplanen med handlingsplan for 2012 ble godkjent av kommunestyret i Rollag Handlingsplanen revideres årlig og må godkjennes av omstillingsstyret og kommunestyret. Omstillingsplanen har fram til nå definert tre satsingsområder: (i) Næringsutvikling, (ii) Stedsutvikling og (iii) Bolyst. Det er siden 2011 arbeidet systematisk mot konkrete og målbare mål. Det er kommunen som i egen regi gjennomfører omstillingsarbeidet. Evaluering av omstillingsarbeidet i Rollag : Det har vært stor aktivitet i omstillingsarbeidet som har pågått fra 2011 til Utviklingsevnen i lokalsamfunnet er økt. Oxford Research AS gjennomførte høsten 2014 en midtveisevaluering av omstillingsarbeidet i Rollag. Oxford Research AS gir en god beskrivelse av prosessen i perioden juni 2011 september Oxford Research AS har vurdert målstrukturen i omstillingsplanen samt gjennomført en spørreundersøkelse til bedrifter som har mottatt tilsagn fra omstillingsprogrammet. Oxford Research AS har følgende oppsummering av omstillingsprogrammet i Rollag: «Oxford Research vurderer omstillingsprogrammet i Rollag som en vellykket virkemiddelsatsing. Gjennomføringen av programmet er solid, og det kan vises til god resultatoppnåelse. Omstillingsprosesser er tidkrevende, og gevinstrealiseringen kan primært forventes å foregå i andre halvdel av et seksårig program, samt i tiden etter dette." Som en del av evalueringen spurte Oxford Research AS bedriftene om å oppgi hvor mange nye arbeidsplasser støtten fra omstillingsprogrammet har bidratt til å etablere. De 17 bedriftene som svarte på dette spørsmålet rapporterer om totalt 19,1 nye arbeidsplasser (årsverk), samt at de samme spurte bedriftene har forventninger om ytterligere 32,4 arbeidsplasser innen tre år etter prosjektavslutning. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) sitt årlige kommune-nm viser en markant forbedring for Rollag i kategorien næringsliv, hvor Rollag gikk fra plass 258 i 2009 til å være den 53 beste kommunen i Dette viser at omstillingsarbeidet fram til nå har hatt positiv effekt. Innbyggertallet har ensidig gått ned over tid, men det er oppnådd brudd i nedgangen i perioden Dette var også status før annonsert nedleggelse av KA Rollag. Bakgrunn for søknaden: Rollag er per dags dato en av de mest næringssvake kommunene i Buskerud. KA Rollag er kommunens største bedrift som ble etablert i Rollag i første halvdel av 1970-tallet, og har siden den gang vært den største arbeidsplassen i kommunen. KA Rollag har vært ansett som en hjørnesteinsbedrift, ikke bare for Rollag kommune, men for hele Numedal. KA Rollag inngår i et større internasjonalt konsern som har produksjonsanlegg i flere land. Produksjonen ved KA Rollag er særdeles konkurranseutsatt og påvirkes blant annet av internasjonale konjunkturer. Sommeren 2008, før finanskrisen, var det 149 årsverk i bedriften i Rollag.

9 Industrisysselsettingen, som utgjør en relativt stor andel av privat næringsliv i kommunen, har hatt en reduksjon på 36% fra 2008 til Industri i Rollag utgjør den nest største sektoren etter offentlig forvaltning, og er størst innen privat sektor. Nedgangen i sysselsettingen i KA Rollag bidrar sterkt til at det har vært en sysselsettingsnedgang i kommunen på 7%. I samme periode har Buskerud hatt en liten sysselsettingsnedgang på 1,6%. I oktober 2014 varslet konsernstyret i Kongsberg Automotive AS, at styret har vedtatt å avvikle virksomheten i Rollag frem mot januar Avviklingen har allerede startet og skjer i en trinnvis fase. Som følge av dette gjennomførte SINTEF en konsekvensanalyse våren Den estimerte virkninger av vedtatt nedleggelse av KA Rollag, og konsekvensen det kan få for både Rollag kommune og regionen forøvrig. I følge SINTEF vil den direkte betydningen av en nedleggelse, målt i antall sysselsatte, bety en reduksjon på 107 arbeidsplasser. Av disse bor ca. 62 % i kommunen. De resterende er bosatt i nabokommuner som Flesberg (17 %), Nore og Uvdal (14 %), Kongsberg (7 %), og Sigdal (1 %). I tillegg vil også annet næringsliv påvirkes gjennom underleveranser og konsumvirkninger. Dette er såkalte indirekte virkninger og er estimert til å omfatte ytterligere 12 sysselsatte i kommunen og 6 sysselsatte fordelt over Kongsbergregionen forøvrig. Totalt estimerer SINTEF at en nedleggelse av KA Rollag vil medføre en reduksjon på 125 direkte og indirekte sysselsettinger i hele Kongsbergregionen. I Rollag vil det bety en reduksjon på ca. 31% private og 18% av alle tilgjengelige arbeidsplasser i Rollag kommune. Ringvirkningene av dette kan bli stort. SINTEF sin konsekvensanalyse estimerer at situasjonen kan potensielt medføre en samlet utflytting fra kommunen på over 20 personer (1 % av totalbefolkning i kommunen). En reduksjon på tilgjengelige arbeidsplasser, i tillegg til en økning av arbeidssøkende som en konsekvens av en nedleggelse, vil bidra til å spisse konkurransen om ledige arbeidsplasser i framtiden. Dette kan ha store konsekvenser, spesielt for unge arbeidssøkende som kan bli nedprioritert framfor de med mer erfaring. Samtidig er det en risiko for at en situasjon med så mange tapte arbeidsplasser i kommunen vil undergrave den optimismen som allerede er skapt gjennom den pågående omstillingsprosessen, og dermed få ytterlige negative ringvirkninger for den øvrige næringsutviklingen i regionen generelt. Utenom KA Rollag preges Rollag kommune av en overveiende andel små og mellomstore bedrifter (SMBer) med 0 til 5 ansatte. Mange av disse bedriftene har små eller ingen ambisjon om vekst. Arbeidet med omstillingsprogrammet viser at det er mulig å skape et skifte i ambisjonsnivå, og at de som ønsker å vokse kan få det til. Derfor er det gode argumenter for at videre næringsutviklingsarbeid med SMBere fortsatt vil bidra til en sterkere næring og vekst. Men det er likevel urealistisk å anta at så mange arbeidsplasser kan skapes på kort sikt ved å fokusere på utvikling av SMBere aleine. Forskning viser at prosent av nye arbeidsplassene blir skapt i eksisterende bedrifter, og at flesteparten av disse blir skapt i store etablerte bedrifter (Kjell G. Salvanes, NHH). Derfor er kommunen av den oppfatning at det er også særdeles viktig å arbeide videre med industriutvikling, hvor man kan tiltrekke seg etablerte aktører som kan legge til rette for å skape en større mengde arbeidsplasser på en bærekraftig måte. Mulighetsrommet er nå i perioden frem til 2018, før en avsluttet nedleggelsesprosess for KA Rollag. Omstillingsprogrammet har allerede brukt mye resurser på å synliggjøre et mulighetsrom for på den måten å demme opp for kompetanseflukt og utflytting. Det er skapt en "viss optimisme" gjennom pågående omstillingsarbeid. Samtidig har KA selv sagt at de ønsker å være en aktiv samarbeidspartner med å finne en ny løsning. Etter 2018 antas det at et evt. omstillingsarbeid vil være mye vanskeligere fordi man da vil ha mistet all den viktige kompetansen som er tilgjengelig i den eksisterende arbeidsstyrken. Deres kompetanse og erfaring kan potensielt være en avgjørende faktor for å tiltrekke seg ny industrietablering i kommunen. Etter 2018 mister man KA som samarbeidspartner, som vil være en betydelig bidragsyter framover i perioden før nedleggingen. Da kommunen fikk omstillingsstatus og omstillingsstrategien ble utformet var det ikke med de forutsetninger om at hjørnesteinsbedriften ville bli lagt ned. Den nye situasjonen krever et revidert omstillingsprogram med nye virkemidler, budsjett og tidshorisont tilpasset situasjonen slik den er i dag.

10 Det er med den bakgrunnen at Rollag kommune søker om støtte for gjennomføring av det reviderte omstillingsprogrammet. Nye muligheter I perioden frem til planlagt avvikling av produksjonen ved KA Rollag i 2018 ønsker omstillingsprogrammet, parallelt med avviklingen, å bidra til å utvikle nye løsninger og skape nye arbeidsplasser. Det er på bakgrunn av Stortingsmelding 13 i 2012, som sier at ««Regjeringa vil oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret [og] sikre likeverdige levevilkår og gje alle reell fridom til å busetje seg der dei vil» og Sundvollen-erklæringen fra 7.oktober 2013, om at «Regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge», at Rollag kommune nå ønsker å ta ytterlige grep om situasjonen igjennom et utvidet omstillingsprogram. Rollag kommune har et stort potensiale. Sentralt beliggende på Østlandet med nærhet til flere store industriklynger, godt samarbeid igjennom Kongsbergregionen, og med en stabil og lojal arbeidstokk og spisskompetanse i verdensklasse. Likevel er det viktig med tilrettelagt industri og næringsutvikling. Avstander til store industriområder, som f.eks. Kongsberg, er slik at en utvikling ikke kommer av seg selv. Den nasjonale omstillingsprosessen bør anses som en mulighet for Rollag til å kunne posisjonere seg som en «early mover». Norge ønsker å differensiere den nasjonale næringen og redusere avhengighet til oljesektoren. Bærekraftig energi, bioteknologi, og smart automasjon og produksjon har blitt nevnt som mulige satsningsområder. Spesielt sistnevnte er det et godt grunnlag og kompetanse for i Rollag i dag igjennom eksisterende arbeidstakere ved KA Rollag. Omstillingsprogrammet har allerede i samarbeid med Samordnet Næringsapparat i Kongsbergregionen startet arbeidet med å utvikle prosjektskisse for et kompetanseprogram på dette området. Skal Norge sikre konkurranseevnen i framtiden vil behovet for smart automatisering og økt automatiseringsgrad øke. Bedriftenes omstillingsevne vil være helt avgjørende for å beholde og styrke markedsposisjoner i det som antas å bli den 4. industrielle revolusjon. Her er det muligheter for å være progressiv og kartlegge hvordan man kan tiltrekke framtidsrettet og bærekraftig næring med fokus på dette området, spesielt da med å bygge videre på den eksisterende infrastrukturen og kompetansen som allerede eksisterer i kommunen som følge av over 40 år med KA Rollag. Regionalt fokus Regional forankring og samarbeid som allerede er etablert i Kongsbergregionen er viktig og vil bli jobbet aktivt med videre. Rollag er en betydningsfull del av Kongsbergregionen og er aktivt medlem i regionrådet og Samordnet Næringsapparat i Kongsbergregionen, som er to viktige instanser i regionen. Den regionale strukturen på næringen i Rollag, både i forhold til marked og arbeidsstyrke, vil være en viktig del av videre arbeid. Rollag er en naturlig arbeidsdestinasjon for bosatte i Kongsberg og ikke minst Flesberg og Nore og Uvdal. Et negativt skifte i arbeidsmarkedet i Rollag vil derfor ha konsekvenser langt utover kommunen. Samtidig ser vi konjunkturen av nedgang i arbeidsplasser i bedrifter basert i Kongsberg og som jobber i oljesektoren. En reduksjon av arbeidsplasser i Kongsberg vil ha ytterligere konsekvenser for spesielt Flesberg, som er en pendler kommune, men også Rollag og Nore og Uvdal. Derfor mener kommunen at nye arbeidsplasser i Rollag er viktig for å skape alternative arbeidsplasser for hele regionen. Nabokommunen Tinn er en del av Kongsbergregionen. De har også omstillingsstatus, og det vil være naturlig i denne prosessen å ha tett dialog og samarbeid over kommunegrensen med tanke på ressursbruk og kompetanseutveksling. For å utvikle en sterk næring i vekst må næringsutvikling sees i regionalt og nasjonalt perspektiv. Spesielt i forhold til industrietablering vil Rollags posisjonering til Kongsbergregionen være essensielt. Hovedmål og satsningsområder Hovedmål for et revidert omstillingsprogram er å skape 155 nye arbeidsplasser og ha minst 1500 innbyggere i Rollag kommune innen Hovedmålet har blitt delt opp i resultatmål og effektmål og er definert i «utkastet til revidert omstillingsplan ved ekstraordinære omstillingsmidler» (vedlagt). BANK-modellen (Jakobsen m.fl. 2011) er et verktøy for å analysere samspillet mellom næring og samfunnsutvikling. Utgangspunktet i modellen er at fire faktorer; bostedskvalitet, kunnskapsmiljø, arbeidsmarked og næringsliv må samsvare og utvikles på en måte som forsterker hverandre for å lykkes. Modellen er lagt til grunn for valg av de fire satsningsområder, og viser at det er viktig at alle

11 satsningsområder blir utviklet parallelt for å bidra sammen til en positiv utvikling av næring og befolkningssituasjonen i Rollag kommune. Omstillingsplanen fram til nå har definert tre satsingsområder: (i) næringsutvikling, (ii) stedsutvikling og (iii) bolyst. Den nye situasjonen med en nedleggelse av KA gjorde at omstillingsstyret også vedtok å inkludere et fjerde satsningsområde: (iv) industriutvikling. Satsningen under et revidert omstillingsprogram vil fortsette å skje i et relativt bredt fokus som inkluderer: o Vekst i eksisterende virksomheter; o Tiltrekke etablerte virksomheter til Rollag; og o Legge til rette for nyetableringer. De ulike tiltak innenfor satsningsområdene har blitt valgt ved bruk av KISS modellen (Komponere, Integrere, Spesialisere, og Samhandle), som er en modell utviklet for strategisk nærings- og samfunnsutvikling. De ulike tiltak er spesifisert mer detaljert i handlingsplanen. Hovedfokuset ved de ulike satsningsområdene kan summeres som følger: 1. Næringsutvikling: Arbeidet under omstillingsprogrammet til nå har lagt et godt grunnlag for videre næringsutvikling. Framover er det viktig å fokusere innsatsen på en strategisk måte som fokuserer på sektorer som er komplementære og som styrker hverandre. Næringsutviklingsarbeidet vil derfor bli organisert innen følgende innsatsområder (i) bygg og anlegg; (ii) service og handel; (iii) opplevelse og kulturnæring (inkludert mat); og (iv) reiseliv. Hovedfokuset vil være å styrke muligheten for etablerte aktører å posisjonere seg og øke markedsandelen både lokalt og nasjonalt. Videre kompetanseutvikling og samhandling vil være viktig i den sammenheng. Det vil bli videre tilrettelagt for nye aktører til å etablere seg hvor muligheter oppstår i markedet. Arbeidet med stedsutvikling vil være viktig for å tilrettelegge bedre for service, økt handel, samt økt turisme og hyttebruk. 2. Industriutvikling: Igjennom arbeidet på KA har det blitt opparbeidet verdensledende kompetanse og erfaring. Dette, sammen med den infrastrukturen og de maskiner som eksisterer i KA i dag, gir et godt grunnlag for ny industrietablering i kommunen. Ambisjonen er å samarbeide med aktuelle aktører/interessenter for å skape ny industrietablering som i første rekke vil erstatte tapte arbeidsplasser etter nedleggelsen. Over tid skal det jobbes med å utvikle en industriklynge med flere komplementære bedrifter. Arbeidet vil skje i samråd med KA, Kongsbergregionen, Samordnet Næringsapparat i Kongsbergregionen og andre samarbeidspartnere. Det er planlagt og avklart at NCE Kongsberg kan benyttes av omstillingsorganisasjonen som sparringpartner og ressursbase. NCE kan bidra med nettverk, og eventuelt leverandørutvikling/coaching og forretningsutvikling. 3. Stedsutvikling: Som et resultat av omstillingsprogrammet så langt har det blitt laget stedsutviklingsplaner for både Rollag og Veggli tettsteder. Planene omhandler hovedsakelig det å utvikle de fysiske omgivelser for å tilrettelegge for andre innsatsområder, da ved å påvirke attraktivitet og vekstmuligheter. I omstillingsarbeidet vil hovedfokuset være å bidra til økt (i) trivsel, bo- og besøkelseslyst; (ii) omsetning i handel og service, gjennom økt trafikk, utvidet tilbud, økt mersalgsverdi; og (iii) trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter som syklister og spaserende personer. Arbeidet videre vil hovedsakelig innebære å implementere planene på en strategisk måte. 4. Bolyst: Det er essensielt at folk ønsker å bosette seg i Rollag kommune for å kunne tiltrekke og holde på kompetanse som er viktig for industri og videre næring. Rollag, som veldig mange andre plasser i Norge, har utrolig flott natur med gode jakt og friluftsmuligheter. Dette er ikke unikt, men gir muligheter for videreutvikling. Hva som posisjonerer Rollag godt er den sentrale lokasjonen i Kongsbergregionen og på Østlandet generelt. Omstillingsprogrammet ønsker å synligjøre og videreutvikle dette, og posisjonere kommunen videre som en viktig del av Kongsbergregionen og en alternativ plass for bo og næringsaktiviteter. Det vil være et spesielt fokus på den yngre generasjon (18-35) og nye trender som omhandler å etablere seg i naturrike omgivelser med sentral beliggenhet.

12 Organisering Omstillingsprogrammet er solid forankret på både politisk og administrativt nivå i kommunen. De involverte aktørene har en omforent forståelse av og aksept for programmets organisering, innretting og målformuleringer. Det er etablert et eget omstillingsstyre og ansatt programleder for omstillingsarbeidet i Rollag. Omstillingsstyret består av ordfører som leder og med fire medlemmer fra næringslivet. Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge og Rollag kommune ved rådmannen er observatører i styret. Budsjett og Finansiering Budsjett i '000 kr Satsningsområder Total % Næringsutvikling % Industriutvikling % Stedsutvikling % Bolyst % Totalt % Kommuneøkonomien gir ikke rom for næringsutvikling som kan kompensere for bortfallet av arbeidsplasser som følge av bedriftsnedleggelsen frem mot Derfor søkes samarbeid mot Buskerud fylkeskommune og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Budsjett i '000 kr Finansierer Total % Rollag Kommune % Buskerud fylkeskommune % Kommunal og moderniseringsdepartementet % Totalt % Det søkes om kr. 20 mill. i tilskudd fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Det er planlagt en lokal/regional medfinansiering på 20 mill. (50%). Det vil bevilges kr. 2 mill. fra Buskerud fylkeskommune i hvert år i 5 år. Rollag kommune vil bevilge kr. 2 mill årlig. Totalt vil det bli kr 40 mill. i omstillingsmidler til Rollag. Dette vil utgjøre kr. 8 mill. pr. år i 5 år.

13 Forslag til Finansiering i ' Total Reelle midler Differensiert Arbeidsgiver Avgift (DAA) Midler til næringsformål i budsjettet Kommunens andel til Kongsbergregionen Kommunens andel til Numedalsutvilkling Etablererveiledning Sum reelle midler Egeninnsats Samfunnsutvikler og Kultur Øvrige* Sum egeninnsats Total (reelle midler + egeninnsats) * Ordfører og Rådmann

14 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : F30 Saksmappe : 2015/280 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Inger Lene Bekkjorden Analyse og plan for mottak, bosetting og integrering av flyktninger i Rollag kommune Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /15 Utvalgsleders forslag til vedtak: Analyse og plan for mottak av flyktninger legges fram for videre drøfting. Saken gjelder: I kommunestyret ble det fattet vedtak om at Rollag kommune skal bosette 10 flyktninger i 2015 og 14 i I tillegg til dette kommer familiegjenforening. Kommunestyret bestilte også en analyse og en plan for hva som skal til for økt bosetting av flyktninger i Rollag kommune. Dette arbeidet ble igangsatt rett før ferien der alle involverte parter og enheter ble innkalt til møte for å avklare arbeidsoppgaver og sette i gang prosessen. Det har i de påfølgende ukene vært gjennomført flere fellesmøter og den enkelte har leverte skriftlige framstillinger av situasjonen på sitt område. Disse ligger nå som vedlegg til saken. Fakta: Rollag kommune har nå bosatt 50 flyktninger de siste årene, og begynner å få bredere erfaring med hvordan bosetting og integrering kan løses. Jobbingen med analysen har gitt en grundig gjennomgang av hvordan det arbeides på de ulike enhetene og det er gitt tilbakemeldinger på hvordan situasjonen oppleves ute på enhetene. Det er etablert mye kompetanse og nye samarbeidsfora, samtidig som det er synliggjort at dette er et ressurskrevende arbeid; både med tanke på kompleksitet og individuelle behov, bemanning, kompetanse og kostnader.

15 Rollag kommune har tidligere vedtatt Plan for bosetting og integrering av flyktninger i Flesberg og Rollag kommuner, Retningslinjer ved bosetting og etablering av flyktninger og Flyktningetjenestens rutiner. Alle disse har nå behov for endring og evaluering og dette vil være et arbeid man må ta fatt på utover høst og vinter. I analysen framkommer det at Rollag kommune forholdsmessig bosetter 3,5 ganger flere enn snittet for nasjonen i 2015 og 3,8 ganger flere i Det viser seg at småkommuner jevnt over får en høyere andel enn det bykommuner får til tross for at man kunne tenke at integrerings- og jobbmulighetene var større der. Saksbehandlers vurdering: Enhetene har foretatt en grundig gjennomgang av hvordan mottak av ekstra flyktninger vil påvirke tjenestene. Det framkommer at det allerede oppleves å være stort behov for tilførsel av ressurser slik situasjonen er i dag og økt mottak vil medføre ytterligere ressursbehov. Gjennomgående er det behov for økt bemanning, men også behov for kompetansehevende tiltak og koordinering. I tillegg til kommunens eget arbeid med bosetting og integrering er det mye som må løses av andre enn kommunen selv. Selve integreringen må skje i lokalsamfunnet, i lag- og foreninger, foreldregrupper og arbeidsliv. Kommunen kan være en tilrettelegger på flere områder, men kan for eksempel ikke fatte vedtak om hvor mange ordinære arbeidsplasser som skal være tilgjengelig hvert år. Noe av den samme utfordringen gjelder rundt offentlig kommunikasjon. Her kan kommunen gi innspill til Fylkeskommunen og andre, men dagens erfaringer gir mange utfordringer rundt busstilbudet og transport for øvrig. Boligsituasjonen i kommunen har også vært utfordrende fram til nå. Selv om det hittil har løst seg har det vært vanskelig å planlegge bosettingstidspunkt, da man ikke har visst når det dukker opp boligmuligheter. Fra 2016 vil kommunen måtte se på mulighetene for nybygging i offentlig eller privat regi for å kunne ta i mot flyktninger som vedtatt. Rådmannens konklusjon: Analyse og plan for mottak av flyktninger legges fram for videre drøfting. Vedlegg: Analyse og plan for mottak, bosetting og integrering av flyktninger i Rollag kommune Enhetenes analyser Tall fra IMDI

16 Analyse og plan for mottak, bosetting og integrering av flyktninger i Rollag kommune Pr. 1. september 2015

17 1. Bakgrunn Kommunestyret i Rollag kommune har vedtatt følgende: Administrasjonen og de ulike tjenesteområdene har på en begrenset periode søkt å analysere og utarbeide en plan for mottak av flyktninger, på et noe overordnet nivå. Arbeidet ble påbegynt medio juni og avsluttet ved utløpet av august. Arbeidet har involvert alle kommunale enheter som normalt deltar i arbeidet med flyktningene. Ambisjon i analyse og plan har blitt drøftet og avklart med hovedutvalget for FOLK den 25. august. Med bakgrunn i begrenset tid tilgjengelig for arbeidet, må man ut fra behov gjøre mer inngående analyse og konkretisere planen ytterligere. Men prosessen og dokumentet her viser resultater, nødvendige justeringer og gir et grunnlag for videre arbeid på et komplekst område. Dette spesielt med hensyn til vedtaket om utvidet antall flyktninger som skal mottas, bosettes og integreres i Mottak, bosette og integrere 1 i Lov om induksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) sier følgende om lovens formål: «Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.» Som kommunal myndighet og tjenesteyter tilrettelegger man for integrering av flyktninger. Men, det er samfunnet Rollag som skal integrere. Dette bør også i tilstrekkelig grad få fokus i både analyser og plan. Rollag kommune er også en omstillingskommune, og vil innen 2017 tape ca 125 direkte og indirekte arbeidsplasser når avviklingen av KA-Rollag er en realitet. Målet med omstillingsarbeidet er både å kunne kompensere for bortfallet av arbeidsplassene, og å skape ytterligere flere arbeidsplasser utover dette. Det søkes i disse dager om omstillingsmidler fra staten og Buskerud fylkeskommune for å kunne jobbe målrettet i et femårig perspektiv ( ). Utover å skape nye arbeidsplasser, er det en vedtatt målsetting om å øke innbyggertallet i kommunen med nær 130 (til minst 1500 innbyggere) innen Dette er planer og satsninger som er viktige, også når vi planlegger for økt antall flyktninger. 3. Plan for mottak i Rollag kommune, regionen og landet Det er vedtak på antall flyktninger man ønsker å motta i Rollag kommune for årene 2015 og For å synliggjøre hvor stor andel man har vedtatt å ta i mot, sett i forhold til antall innbyggere det er i kommunen/området, synliggjøres også «dugnadsinnsatsen» og forskjellene mellom kommunene/området. 2015

18 Område Vedtatt mottak, antall flyktninger 2015 Antall innbyggere Forholdstall sammenliknet med mottak i nasjonen totalt Antall flyktninger hvis landsgj.snittet i forhold til innbyggere Rollag kommune ,5 2,9 Flesberg kommune ,5 5,6 Nore og Uvdal ,3 5,3 Kongsberg kommune *) ,9 56,0 Norge Område (samt endring fra foregående år i parentes) Vedtatt mottak, antall flyktninger 2016 Antall innbyggere Forholdstall sammenliknet med mottak i nasjonen totalt Antall flyktninger ved landsgj.snittet i forhold til innbyggere Rollag kommune (+4) ,8 3,7 Flesberg kommune (0) ,9 7,2 Nore og Uvdal (0) ,7 6,9 Kongsberg kommune *) (0) 0,7 72,2 Norge **) (+3155) , *) Kongsberg kommunes vedtak om antall flyktninger er inkludert evt. familiegjenforening. Dette i motsetning til Numedalskommunene som forventer dette i tillegg til vedtatt mottak. Kongsbergs tall for 2016 er ikke vedtatt pr nå. **) Tall for Norge, kilde IMDI/Regjeringen.no pr Innbyggertall pr 2. kv. 2015, kilde SSB. Tabellene viser antall flyktninger (foruten familiegjenforening) som er vedtatt skal tas i mot i hver kommune og Norge for årene 2015 og IMDI søker ut flyktninger til den enkelte kommune, basert på deres kommunestyrevedtak. Kommunene har liten påvirkningsmulighet på hvilke flyktninger som skal komme. Rådende situasjon på mottak og behov for øvrig vil avgjøre hvem som bosettes først. Det store antallet flyktninger fra Syria, har aktualisert behov for ytterligere bosetting, men det presiseres at det kan like gjerne være flyktninger fra Somalia, Eritrea mv. som vil komme hit til Rollag kommune. Norske småkommuner blir generelt anmodet om å ta i mot en forholdsmessig høyere antall flyktninger enn større kommuner, sett i forhold til folketallet. Rollag kommune, og Numedalskommunene for øvrig, har fulgt opp minimum denne anmodningen. Alle tre kommunene tar høyde for mottak av langt flere flyktninger enn hva man legger opp til både

19 nasjonalt og i Kongsberg kommune. Sammenliknet med nasjonen under ett, har Rollag kommune vedtatt å motta hele 3,5 ganger så mange i 2015 og 3,8 ganger så mange i I tillegg kommer familiegjenforeninger, som er høyst usikker hvor stor den blir, og når den kommer. Hvis Rollag kommune skulle lagt seg på landsgjennomsnittet, ville antallet blitt 3 (2,9) flyktninger i 2015 og 4 (3,7) flyktninger i Kongsberg kommune har vedtatt i 2015 et mottak på linje med landsgjennomsnittet, men har valgt å sette tak på antall flyktninger inkludert familiegjenforening. Øvrige kommuner i oppstillingen, samt nasjonen, har måltall for bosetting av flyktninger med tillegg av (et ukjent antall) familiegjenforeninger. 4. Status for mottak i 2015 og tidligere år i Rollag kommune Jf vedtaket i kommunestyret er planen og målet å motta 10 flyktninger i Pr. august er nær halvparten av årets planlagte bosettinger gjennomført. Det forventes å kunne oppfylle vedtaket i løpet av de resterende månedene av året. I Rollag kommune har vi over de siste 4-5 årene tatt i mot 6-8 flyktninger pr år. Til sammen vil vi ved utgangen av 2015 ha bosatt 58 flyktninger i perioden Per i dag bor det 40 flyktninger i kommunen, hvorav 22 er voksne og 18 er barn, hvorav 3 av disse er født her. 18 voksne er pr i dag deltakere i introprogrammet, mens de øvrige voksne går på videregående skole, grunnskole, har deltidsjobb, er i permisjon eller er i tiltak (for eksempel arbeidspraksis) gjennom NAV. 5. Familiegjenforening Utover antall flyktninger kommunene vedtar å ta i mot, må man også forvente at det vil komme familiegjenforening. Antall som kommer gjennom familiegjenforening er sterkt varierende og umulig å planlegge. Men ofte innebærer mottak av enslige flyktninger, at antall som i tillegg kommer ved familiegjenforening kan bli mangedoblet. Mottak av familier, innebærer sjeldnere at familiegjenforening utgjør stort antall, men IMDI avgjør hvilke type flyktninger den enkelte kommune får. 6. Erfaringer vedrørende mottak og sannsynlighet for varig bosetting For Rollag kommune er det et ønske å oppnå en positiv vekst i folketallet. Også mottak av flyktninger vil kunne bidra positivt, især om man klarer god integrering og tilgang på arbeidsplasser mv. som gjør det mulig og ønskelig å forbli boende i kommunen, også etter de første fem årene. Etter mange år med befolkningsnedgang har man i gjennomført omstillingsfase oppnådd brudd i utviklingen. I løpet av 2. kvartal 2015 nådde Rollag kommune 1400 innbyggere. Erfaringene fra de siste 4-5 år er at ca. 30 % av flyktninger som ble bosatt her i den perioden, har nå flyttet ut av Rollag og til nye kommuner. Hovedbegrunnelse for flytting ser ut til å være knyttet til tilgang på relevant utdanning/utdanningsløp, tilgang på jobb og våre lokale kollektivmuligheter/ transportutfordringer. Skal man redusere tidlig utflytting etter bosetting av flyktninger i Rollag kommune, vil nok disse tre momentene være viktig se nærmere på. Den normalt høye terskelen, for også flyktninger, det innebærer å skaffe seg tilstrekkelig og egnet utdanning for å få gode jobbmuligheter i Norge, tilsier nok også at alternative kvalifiseringsløp med fordel bør utvikles. Hvorvidt dette kan utvikles lokalt, og på den måten stimulere til fast bosetting her, kan være noe å jobbe mer med i tiden som kommer.

20 7. Status pr tjenesteområde vedrørende flyktningmottak Man må møte tersklene for når et økt antall flyktninger utløser større behov for justeringer, tiltak, investeringer mv. Men det er vanskelig å planlegge særlig konkret, før man faktisk vet hvilke flyktninger og deres forutsetninger/behov, som individer og som grupper. Den oversikten er ikke mulig å få, før IMDI faktisk gjennomfører tildelingene gjennom året. Analysen og planen er ikke utfyllende pr tjenesteområde, men angir hovedmomenter for nødvendige justeringer og tiltak med et utvidet antall flyktninger. Dels er det allerede i dag behov for justeringer for å kunne klare et tilfredsstillende mottak, bosetting og integrering. 7.1 Flyktningetjenesten Rollag kommune har gjennom et kommunestyrevedtak om vertskommuneorganisering etablert felles flyktningetjeneste med Flesberg kommune. Her jobber det for tiden 4 personer i 3,5 årsverk. Rollags lønnsandel av dette tilsvarer ca 1,3 årsverk. Flyktningetjenesten jobber på et vidt spekter av områder fra de konkrete bosettingsoppgavene til oppfølgingen av den enkelte flyktning. Mer utfyllende kan det nevnes: Generell veiledning. Skaffe til veie boliger, inngå og følge opp kontrakter, følge opp huseier og boforholdet for øvrig. Kjøpe inn inventar og innrede boliger så det samsvarer med de bosattes behov. Gjennomføre flyttinger ved behov Følge opp introduksjonsprogrammet; lage individuelle planer og veilede i forhold til kvalifisering, utdanning og arbeidsliv Betale ut introduksjonsstøtte Veilede i forhold til økonomi, lover og regler, bruk av offentlige kontorer og kulturell forståelse. Samarbeide med andre kommunale og ikke kommunale enheter som skole, barnehage, helsestasjon, lege, teknisk, NAV, Frivilligsentralen, voksenopplæringen, IMDI, asylmottak med flere. Bidra til kvalifisering av den enkelte til arbeid eller utdanning, samt å bistå andre enheter i dette arbeidet. Skaffe arbeidsgivere til språkpraksis og følge opp disse. Legge til rette og planlegge for flyktningenes transportbehov. Først og fremst med fokus på norskopplæring, skole, barnehage og praksis, men også om mulig fritid og fritidsaktiviteter. Tolking på somali, tigrinja og arabisk. Koordinering generelt mellom alle involverte enheter og aktører. Et utvidet antall flyktninger vil medføre: 1) Behov for utvidet bemanning. 2) Behov for kompetansehevende tiltak for Flyktningetjenesten. 3) Behov for økte ressurser for opplæring av flyktningene, utover tilskuddet som gis fra staten. 4) Behov for økte ressurser til egenfinansierte helsetjenester (for eksempel tannlege og briller).