Fenotypisk beskriving av norsk raudkløver Trifolium pratense
|
|
- Leif Larssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sluttrapport for forprosjektet: Fenotypisk beskriving av norsk raudkløver Trifolium pratense Foto 6.juli 2010 Bioforsk Øst Løken Kristin Daugstad 1
2 Innhald side Bakgrunn 3 Materiale 3 Feltarbeid 3 Observasjonar 5 Resultat 6 - Overvintring 6 - Heilheit vår, høgde og avling 7 - Vekstform, farge, bladflekk, blomstring og mjøldogg 10 - Stengel lengde og tal internodier. Blad form, bredde og 13 lengde Tidsbruk 14 Forslag til gjennomføring av hovedprosjekt 15 Litteratur 16 Samletabell resultat 17 2
3 Bakgrunn Raudkløver er den viktigaste belgveksten i engdyrking i Norge. Dyrking av raudkløver starta på Austlandet først på 1800-talet med importert frø. Etter generasjonar med frøproduksjon i Norge vart kløveren etterkvart meir hardfør og tilpassa det norske klimaet. Ved prosjektstart i 2009 var det lagra 5 sortar, 13 gardsstammer (landrasar) og 110 såkalla ville eller semiville populasjonar av norsk raudkløver i Nordisk Genbank. I 2013 er det totale antalet oppe i 144. Dette materialet er i liten grad beskreve. Ei betre beskriving av innsamlingane er viktig både for bevaringsformål og for bruk av materialet i til dømes arbeidet med å utvikle nye sortar. Sidan det er eit stort materiale å beskrive vart det i 2009 etablert eit mindre felt på Bioforsk Øst Løken. Formålet var å få erfaring med beskriving av raudkløver før eit eventuelt større prosjekt. Det var spesielt viktig å finne ut av kor mykje blomstringstida ville variere. Det er fleire av observasjonane som skal utførast ei viss tid etter blomstring. Derfor vil ei langvarig blomstring gjere desse post-blomstring-noteringane usikre. Det blir også ein relativt stor arbeidstopp på dette tidspunktet. Samtidig var det viktig at beskrivinga av sortane eller populasjonane skulle bli best mogleg, slik at det skulle bli direkte nyttbare resultat av forprosjektet. Materiale Mai 2009 vart det i samråd med Petter Marum i Graminor valt ut fem sortar og populasjonar av norsk raudkløver. Desse vart valt ut fordi dei er ulike i vekst og blomstringstid, og dermed kan vise kva vi kan vente oss av variasjonsbredde i dei ulike egenskapane. Reipo: Lea: Stein: Kongsvoll: Tetraploid norsk sort. Foredla på Norges landbrukshøgskule og Bioforsk Øst Løken med opphav i 9 populasjonar. Godkjent Diploid norsk sort. Foredla på Bioforsk Øst Løken av utvlagte klonar i Bjursele, Nordi og GNRK8801. Godkjent Gardsstamme av Nordi -typen, dvs sein blomstring. Frå Moelv i Hedmark. Gardsstamme av Bjursele -typen, dvs halvsein blomstring. Utval i innsamla kløver frå Kongsvoll 880 moh, Sør Trøndelag : Innsamla populasjon frå Skogstad, Elverum i Hedmark. Tidleg blomstring og liten avling. Feltarbeid Frøet vart sådd i veksthus 29. mai og deretter overført til pluggbrett (prikla) 1-2 veker seinare. Det viste seg at plantene vaks svært dårleg til tross for ulike tiltak. Plantene kom seg først då dei vart planta om på nytt i nyinnkjøpt jord. Plantene vart planta i felt 13. august. Dei 5 sortane/populasjonane vart planta i 40 blokker, med fullstendig randomisering i kvar blokk. Planteavstanden var 1 x 1 meter. Kvar plante var utstyrt med ein merkelapp med populasjonsnr, blokk nr og koordinat, f. eks. 4 1 C1. 3
4 A B C D E F G H I J Figur 1: Feltplan 1 Reipo 2 Lea 3 Stein 4 Kongsvoll Feltinspeksjon 29. september viste små men vekstkraftige planter, og alle planter var i live. Det var ingen skilnad mellom sortane/populasjonane. Plantene var så små at dei ikkje vart pussa ned om hausten. Feltet vart anlagt på eit skifte med god næringsstatus, og sidan raudkløver skaffar nitrogenet sjølv vart ikkje feltet gjødsla i forsøksperioden. Feltet vart heller ikkje vatna. Tabell 1 viser nedbør og temperatur som månadsverdiar i prosjektperioden. Sidan feltet var lite vart det vurdert som enklast med manuell fjerning av ugraset. Men det vart sprøyta mot tunrapp med ei blanding av Select og Renol den 1. juni Dette er eit middel som er anbefalt ved konvensjonell frødyrking av raudkløver og påverkar så langt vi veit ikkje blomstring og frøsetting. Tabell 1: Temperatur( 0 C) og nedbør(mm) i forsøksperioden og i perioden Snitt Temperatur Januar -14,7-8,1-7,4 Februar -11,8-8,8-6,8 Mars -2,3-2,3-2,8 April 1,8 6,3 2,2 Mai 7,9 6,5 7,5 7,2 Juni 11,8 11,7 11,4 Juli 14,3 14,7 14,2 August 12,3 12,8 12,8 September 9,4 7,3 8,4 Oktober -0,2 1,6 2,4 November -2,3-7,9-3,0 Desember -11,4-14,7-7,7 4
5 Snitt Nedbør Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Observasjonar Tabell 2 viser ei oversikt over kva observasjonar som er tatt. Alle observasjonar er på enkeltplanter, enten målt som mm eller cm eller vurdert visuellt som % eller på ein skala frå til dømes 1-9. Dei fleste observasjonane er frå UPOV (TG/5/7 2001). I tillegg observerte vi overvintringsevne, heilheit, avling, samt angrep av mjøldogg. Ein må merke seg at dette er egenskapar som bør undersøkast på sådde bestand for å ha overføringsverdi til praktisk dyrking. Tidspunkt for observasjon er gjort etter UPOV så nær som for vekstform. Dette fordi plantene var for små i anleggsåret (som er tida UPOV anbefalar), og observasjonen derfor vart tatt tidleg sommar året etter. Skala for observasjon er ikkje alltid i samsvar med UPOV. Det gjeld målingar av lengde, bredde og høgde, der UPOV har skala frå 1-9 eller 3-7, medan vi har brukt faktiske mål som cm og mm. Dette gjeld også for blomstringstid der UPOV bruker skala 1-9 medan vi har dag=1 for første plante som blomstrar og dag =31 for siste plante. Alt dette kan forøvrig reknast om. Tabell 2: Oversikt observasjonar År Karakter Tidspunkt Skala Dato utført 1 Overvintring Vår mai 1 Heilheit Vår mai UPOV 9 1 Høgde1 Tidleg sommar cm 11.juni UPOV 10 1 (Blad)farge Tidleg sommar 3-7(=mørk) 10.juni UPOV 7 1 Vekstform Tidleg sommar 1-9(=flat) 10.juni UPOV 11 1 Tidspunkt blomstring juni til 28.juli UPOV 12 1 Lengde lengste stengel 1-2 veker etter cm juli midd.blomstring UPOV 14 1 Tal internodier 1-2 veker etter Nr juli midd.blomstring UPOV 16 1 Bladform 1-2 veker etter 1-3(=rund) juli midd.blomstring UPOV 17 1 Bladlengde 1-2 veker etter mm juli midd.blomstring UPOV 18 1 Bladbredde 1-2 veker etter mm juli midd.blomstring UPOV 19 1 Bladflekk Ved beg. Blomstring 1-9(=mest) 8.juli 1 Avling 11 Før 1. slått juli UPOV 20 1 Plantehøgde 4-6 veker etter slått cm 30.august 1 Avling 12 Før 2. slått september 1 Andel stenglar med blomst september 1 Mjøldogg % 4.oktober 2 Overvintring Vår mai 2 Heilheit Vår mai 5
6 Resultat Analysa er gjort ved hjelp av statistikkprogrammet Minitab og General Linear Model (GLM). Tabellane viser LSmeans for dei 5 populasjonane, p-verdi og LSD 5%. Ein del av resultata er også vist i boksplot (interquartile range box, outliers og means). Ein «interquartile range box» består av: 50 % av observasjonane i boksen, resten er på den loddrette linja med unntak av outliers, tversoverstreken er median og sirkel med kryss er mean. outlier 50 % av observasjonane mean median Overvintring Våren 2010 vart overvintringa registrert på ein skala frå 1-9. Der 1 tilsvarar døde planter, medan 9 er planter av ymse storleik men utan synlege skader. Elles noko gradering dersom delar av plantene var død. I 2010 var 88,5 % av plantene i live, medan det i 2011 var gått ned til 82 % levande planter. Ingen av åra var det signifikante forskjellar mellom sortane. Kongsvoll og Reipo hadde begge 75 % levande og Lea 92,5 % levande ved prosjektslutt. Tabell 3: Overvintring Planter Planter Planter Planter Planter Over- Over- Populasjon vintring vintring nr nr nr % % ,5 87,5 8,2 7,6 Kongsvoll ,5 75 7,4 6,2 Lea ,5 8,6 7,3 Reipo ,6 6,3 Stein ,5 80 7,9 6,7 Total mean ,5 82 7,9 6,8 p-verdi ,25 0,17 LSD 5% (1,2) (1,4) 6
7 Bilde tatt 20.mai 2010 Overvintring = 1 ( ) Overvintring = 9 (Stein) Heilheit vår, høgde og avling Heilheit vart registrert på skala 1-9. Døde planter vart ikkje vurdert, medan 1 var dei dårlegaste plantene, og 9 dei største og kraftigaste plantene. Planter med synleg vinterskade fekk karakter 2 og 3, medan frå 4 og oppover var det storleik/avling som vart lagt vekt på. I 2010 var forskjellen melom populasjonar signifikant, der Stein har signifikant lågare heilheit enn , Kongsvoll og Lea (LDS ca 0,6). I 2011 var det ingen signifikant forskjell. Tabell 4: Heilheit, høgde og avling Heilheit Høgde1 Avling11 Høgde2 Stengel Avling12 Heilheit Populasjon vår mengde vår 1-9 cm 1-9 cm ,68 12,75 6,2 11,17 4,32 5,53 4,70 Kongsvoll 6,72 13,41 6,42 12,98 4,12 5,88 4,81 Lea 6,70 16,17 6,27 14,04 4,93 6,62 4,34 Reipo 6,16 15,14 5,98 13,59 4,53 6,07 4,15 Stein 5,81 13,18 5,89 14,96 5,33 6,44 4,58 Total mean 6,41 14,13 6,15 13,35 4,65 6,11 4,52 p-verdi 0,011 0,00 0,4 0,018 0,054 0,009 0,7 LSD 5 % 0,58 1,51 (0,6) 2,11 0,81 0,61 (0,9) 7
8 Bilde tatt 20.mai 2010 Heilheit 3 (Kongsvoll) Heilheit 5 (Reipo) Heilheit 7 ( ) Heilheit 9 (Lea) Høgde vart målt både tidleg sommar (høgde 1) og på gjenveksten etter 1. slåtten (høgde 2)ved å legge ei lett plate oppå planta og måle avstanden frå jorda og opp til plata. Både høgde 1 og høgde 2 viser signifikant forskjell mellom populasjonar. Tidleg sommar er det dei nye sortane Lea og Reipo som er signifikant høgare enn dei tre andre (LSD ca 1,5). På gjenveksten etter 1. slått er det med LSD på ca 2,2 kun som er forskjellig frå Stein. 8
9 Data Data 30 Boxplot of Høgde1; høgde Høgde1 høgde2 Høgde1 høgde2 Høgde1 høgde2 Høgde1 høgde2 Høgde1 høgde2 NAME Kongsvoll Lea Reipo Stein Figur 2: Høgde 1 og høgde 2 Avling vart visuelt vurdert på skala 1-9 sist i juli og sist i september. Fordi blomstring og morfologi først skulle registrerast på alle plantene er dette mykje seinare enn vanleg slått av raudkløver. Avling 11 viste ingen forskjellar mellom populasjonane, medan for avling 12 har signifikant lågare avling enn Lea, Reipo og Stein, medan Kongsvoll har signifikant lågare avling enn Lea. Det er tvilsomt om desse resultata er overførbare til praktisk engdyrking. Boxplot of avling11; avling avling11 avling12 avling11 avling12 avling11 avling12 avling11 avling12 avling11 avling12 NAME Kongsvoll Lea Reipo Stein Figur3: Avling 27. juli (avling 11) og 27. september (avling 12) Samtidig som det vart registrert Avling 12 vart det registrert mengde stenglar med blomst. Gruppert etter mengde med 1= ingen, 3=1-5, 5=6-10, 7=11-15 og 9= 16 eller fleire. Stein har signifikant fleire stenglar med blomst enn Kongsvoll og
10 Vekstform stengelmengde Boxplot of stengelmengde Kongsvoll Lea NAME Reipo Stein Figur 4: Mengde stenglar med blomst Vekstform, farge, bladflekk, blomstring og mjøldogg Vekstform og farge vart notert 10.juni. Bladflekk 8.juli, medan blomstringstid vart observert frå 28.juni til 28.juli. 9 Boxplot of Vekstform Kongsvoll Lea NAME_1 Reipo Stein Figur 5: Vekstform Vekstform er vurdert på skala 1-9 der 1 er opprett (erect) og 9 er flat (prostrat). Observasjonen skal i følgje UPOV takast på hausten i anleggsåret, men på det tidspunktet var plantene for små. Analysa viser at Lea og Reipo er dei mest opprette og skiller seg signifikant frå
11 blomstring Bladflekk dvs om plantene har kvit bladflekk eller ikkje (1=ingen og 9= mange) var vanskeleg å vurdere, fordi farga (lys eller mørk) forstyrra inntrykket. Det kan sjå ut som Kongsvoll og Lea har minst kvite flekkar, og skiller seg i alle fall frå Reipo og Stein. Farge (3=lys og 7=mørk) var også vanskeleg å vurdere, men analysa viser likevel at det er signifikante forskjellar, med Stein og Reipo som dei lysaste og dei tre andre som mørkaste. Tabell 5: Morfologi, blomstring og mjøldoggangrep Farge Vekstform Bladflekk Blomstring Mjøldogg Mjøldogg Populasjon Planter % ,84 7,04 4,45 9,47 13,37 26 Kongsvoll 4,88 6,52 4,03 11,28 16,66 23 Lea 4,78 5,58 4,07 17,36 8,05 21 Reipo 4,57 5,22 4,75 17,75 2,54 14 Stein 4,41 6,15 4,96 15,09 4,89 18 Total mean 4,70 6,10 4,45 14,19 9,10 p-verdi 0,015 0,00 0,008 0,00 0,00 LSD 5% 0,29 0,67 0,56 0,97 6,16 Blomstring vart notert den datoen tre blomsterhovud på planta blomstra. Dette var ein tidkrevande men presis obervasjon. Alle er signifikant forskjellige frå kvarandre så nær som Lea og Reipo, som er omtrent like seint-blomstrande blomstrar tidlegast deretter kjem Kongsvoll, Stein, Lea og Reipo. Lea ser ut til å ha den lengste blomstringsperioden, Medan Reipo og har av dei kortaste. 35 Boxplot of blomstring Kongsvoll Lea NAME_1 Reipo Stein Figur 6: Blomstringstidspunkt 11
12 Den einaste sjukdommen som er notert er mjøldogg, noko som vart gjort den 4. oktober Vel halvparten av plantene var angrepne, angrepet vurdert i % frå 2 til 70. Berre 10 % av plantene hadde meir enn 20 % angrep. Allereie 30.august var det mjøldogg på enkelte planter og insektgnag 12
13 Data Stengel lengde og tal internodier. Blad form, bredde og lengde Alle målingane i tabell 6 vart utført juli. Dette var da nesten alle plantene hadde starta blomstre. Og det er vel to veker etter middel blomstringstid for alle 5 populasjonane. Vi målte lengde på lengste stengel og fann i middel dei kortaste stenglane hos Kongsvoll med 72,36 cm men som ikkje er skillbar frå Dei nye sortane Lea med middel 83,21 cm og Reipo 85,28 cm er skillbar frå dei andre tre populasjonane. Tal internodier på lengste stengel viste ikkje så store forskjellar populasjonane i mellom. Det var kun som har middel 7,34 som skilte seg signifikant frå Lea som har middel på 7,95. Analysa av bladform (1=spiss og 3=rund) viser at Reipo har dei rundaste blada, og skiller seg signifikant frå dei andre fire populasjonane. Reipo har også dei største blada, målt som både bredde og lengde, men den er ikkje skillbar frå Lea og Kongsvoll har dei minste blada. Figur 7 illustrerer nokon av dei morfologiske eigenskapane til populasjonane. Tabell 6: Morfologi Lengste Internodier Blad Blad Blad Populasjon stengel bredde lengde form cm n mm mm ,49 7,34 22,37 43,24 1,36 Kongsvoll 72,36 7,49 22,33 42,47 1,26 Lea 83,21 7,95 25,84 49,98 1,36 Reipo 85,28 7,54 27,50 51,42 1,79 Stein 77,59 7,63 24,41 45,62 1,36 Total mean 78,79 7,59 24,49 46,55 1,42 p-verdi 0,00 0,028 0,00 0,00 0,001 LSD 5% 4,11 0,37 1,96 3,10 0, Line Plot of Mean( stengellengde; bladbredde; bladlengde ) Variable stengellengde bladbredde bladlengde Kongsvoll Lea NAME Reipo Stein Figur 7: Lengste stengel (cm), bladbredde (mm) og bladlengde (mm) 13
14 Tidsbruk Tabell 7: Timebruk Arbeidsoppgåve Timar Timar per plante Kommentar 2009 Så, prikle, plante 28 0,14 Ekstra mykje prikling 2010 Notatar (og foto) 38 0, Stell av feltet 20 0,1 Luking etc Planlegging og grøvre feltarbeid som harving og slått, samt bearbeiding av data og rapportskriving er ikkje med i tidsbruken. Det vart vurdert som uavhengig av antalet populasjonar. Tidsbruken vart registrert ved vanleg prosjekt-timeføring, spesifiseringa på arbeidsoperasjon vart gjort i etterkant. Oppalet av plantene tok lenger tid enn venta, pga dårleg vekst. Sjølve plantinga tok 10,5 timar (3 personar). Det er vanskeleg å seie kor mykje tid det vil ta i ein ideell situasjon, muligens kan vi komme ned på 0,07 timar per plante. Observasjonane vart utført av to personar. Prosjektleiar tok dei fleste, medan Bea Blomlie tok seg av observasjonane «1-2 veker etter middel av blomstring» samt avling ved 1. slått. Denne arbeidstoppen utgjorde to fulle arbeidsdagar. Stell av feltet var mest luking. Sidan feltet var lite vart det vurdert som enklast med manuell fjerning av ugraset. Men det vart sprøyta mot tunrapp. For eit større felt må ein basere seg på sprøyting i større grad, men ein må rekne med noko manuell ugrasbekjemping. Tidsbruken kan da kanskje gå ned til 0,08 timar per plante. 14
15 Forslag til gjennomføring av hovedprosjekt Forprosjektet gav oss ikkje alle svar vi kunne ønske oss. Men utifrå arbeidstoppen «1-2 veker etter middel bomstringstid» må ein velje antalet planter etter kor mykje tilgjengeleg personell ein har på denne tida. Vi brukte 2 dagar på 200 planter. Dersom antalet blir auka til 1000 planter vil det ta 10 dagar. Ein bør då helst ha 3 disponible personar den veka dette skal utførast. To erfarne personar kan klare det på ei veke, men erfaringa på Bioforsk Øst Løken er at slike er mangelvare, spesielt i siste halvdel av juli. Så dersom ein erfaren får med seg to uerfarne vil det sannsynlegvis fortsatt ta ei veke. Planteavstand på ein meter viste seg å vere tilstrekkeleg i dette feltet. Sjølv om plantene kan og bør bli større enn i forprosjektet vil dei fortsatt ha nok plass. Alternativet frå Sveits med planteavstand 0,3 x 0,5 meter og med oppbinding vil vere mykje meir arbeidskrevande. Om ein kan redusere talet planter per populasjon kan ein beskrive fleire populasjonar per felt. Minimum 40 planter per populasjon var etter anbefaling frå liknande undersøking i Sveits. Pga vinterskade fekk me frå 33 til 38 planter per populasjon å observere på i 2010, og nokre av desse var også i dårleg kondisjon frå våren. Ein bør derfor heller vurdere å auke antalet planter per populasjon enn å redusere det. For eksempel ved å plante 50 men observere på 40. Ein kan heller ikkje utelukke at færre planter per populasjon kan vere tilstrekkeleg. Dersom ein reduserer tal planter, dvs tal gjentak per populasjon, vil p-verdi og LSD5% auke. Sannsynlegheita for å få signifikante forskjellar mellom populasjonane vil då bli mindre. Kor mykje dette vil utgjere kan ein undersøke nærare ved å bruke talmaterialet frå forprosjektet. Det bør også diskuterast om overvintring, plantehøgde, blomstringstid og avling kan undersøkast på sådde ruter (ev. i mangel av frø plante inn enkeltplanter på ruter med engrapp), enten som supplement eller som erstatning for enkeltplantefelt. Tidspunkt for blomstring vart gjort «når tre blomsterhovud blomstrar». På enkelte planter var det eit eller to hovud som blomstra først, medan det tredje osv blomstra ei stund seinare. Men dette var eit lite problem i forprosjektet. Det vil vere ein fordel å fordele beskrivinga over fleire år både pga arbeidsmengda, arealbehovet og sikkerheita. Nedanfor eit grovt anslag av tidsbruk og kostnad for eit felt med 800 planter. I timeprisen er det inkludert overhead som dekker administrasjon, jordleige og jordarbeiding. 800 planter Arbeidsoppgåve Timar per plante Timar TAP 800 kr Timar VIP 1000 kr Planlegging 30 Så, prikle, plante 0,07 56 Notatar (og foto) 0, Stell av feltet 0,08 64 Analyse og rapport 50 Sum timar Sum kostnad
16 Litteratur Boller B, P.Tanner, S. Gunter, F.X. Schubiger, Description and evaluation of a collection of former swiss red clover landraces. Czech J. of Genetics and Plant Breeding, 39, 2003 (special issue): Kouame, C.N. and K.H. Quesenberry, Cluster analysis of a world collection of red clover germplasm. Genetic resources and crop evolution 40: Vestad R, Forsøk med norske lokalstammer av rødkløver. Forskning og forsøk nr 14. s Wexelsen H, Undersøkelser over norsk rødkløver. Stammeundersøkelser. Tidsskrift for det norske landbruk: 1:27. Wexelsen H, Lokalstammer av norsk rødkløver. Forskning og forsøk nr 2. s Wexelsen H, Studies on wildgrowing populations of red clover (Trifolium pratense). Acta Agralia fennica. 107: Aamlid, Trygve S. Frøavl av rødkløver. Dyrkingsveiledning. Mars
17 Planter Planter Planter Over- Over- Heilheit Høgde1 Avling11 Høgde2 Stengel Avling12 Heilheit Populasjon vintring vintring vår mengde vår nr nr nr cm 1-9 cm ,2 7,6 6,68 12,75 6,2 11,17 4,32 5,53 4,70 Kongsvoll ,4 6,2 6,72 13,41 6,42 12,98 4,12 5,88 4,81 Lea ,6 7,3 6,70 16,17 6,27 14,04 4,93 6,62 4,34 Reipo ,6 6,3 6,16 15,14 5,98 13,59 4,53 6,07 4,15 Stein ,9 6,7 5,81 13,18 5,89 14,96 5,33 6,44 4,58 Total mean ,9 6,8 6,41 14,13 6,15 13,35 4,65 6,11 4,52 p-verdi ,25 0,17 0,011 0,00 0,4 0,018 0,054 0,009 0,7 LSD 5% (1,2) (1,4) 0,58 1,51 (0,6) 2,11 0,81 0,61 (0,9) Farge Vekstform Bladflekk Blomstring Mjøldogg Lengste Internodier Blad Blad Blad Populasjon stengel bredde lengde form % cm n mm mm ,84 7,04 4,45 9,47 13,37 75,49 7,34 22,37 43,24 1,36 Kongsvoll 4,88 6,52 4,03 11,28 16,66 72,36 7,49 22,33 42,47 1,26 Lea 4,78 5,58 4,07 17,36 8,05 83,21 7,95 25,84 49,98 1,36 Reipo 4,57 5,22 4,75 17,75 2,54 85,28 7,54 27,50 51,42 1,79 Stein 4,41 6,15 4,96 15,09 4,89 77,59 7,63 24,41 45,62 1,36 Total mean 4,70 6,10 4,45 14,19 9,10 78,79 7,59 24,49 46,55 1,42 p-verdi 0,015 0,00 0,008 0,00 0,00 0,00 0,028 0,00 0,00 0,001 LSD 5% 0,29 0,67 0,56 0,97 6,16 4,11 0,37 1,96 3,10 0,24 17
FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerVOLLASETRA I SUNNDAL
VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012
DetaljerKurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar
Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar 4.6.2009 Særskilde tilhøve ved anlegg og stell av forsøksfelt i fôrvekstar Gjennomgang retningslinjer Nemne enkelte tema Bestemming av utvikling, uttak av prøver
DetaljerRapport prosjekt «høy til hest»
2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerOdd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.
Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
DetaljerUtfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.
Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
Detaljer1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG
Avlingsregistrering økologiske eplefelt Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, Marianne Bøthun Norsk Landbruksrådgiving Hordaland, Liv Lyngstad Norsk Landbruksrådgiving Viken, Gaute Myren 1 BAKGRUNN
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerNye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs
Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs 1 Celina fakta Utvikla av Graminor, kryssa på Balsgård i 1986, alt frå frø til sort er utført på Njøs Poda opp til forsøk på
DetaljerAlternativ bekjemping av Siv.
I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerHAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving
HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2
DetaljerNorsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerLærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015
Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerTURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?
Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,
DetaljerTest av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009
Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerKartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014
Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland
DetaljerEksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.11.2011 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
DetaljerStråling frå elektronisk kommunikasjon
Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte
DetaljerKappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk
Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerEksamen 23.05.2014. MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.05.2014 MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerMATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim
MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
Detaljer3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09
3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG
DetaljerVinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
Detaljersekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.
Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev
DetaljerDerfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver
Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)
DetaljerKOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE
SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger
DetaljerMånadsbrev frå oktober, Grøn avd.
Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerKommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)
Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området
DetaljerOdd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.
Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn
DetaljerGRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR
Utvikling av logo: Dei tre konsepta eg valde å jobba med var, energisparande, vatn og varme. Eg utvikla desse logoane innafor same stil, men med ulik form og symbolikk. Eg jobba med desse parallelt og
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerSar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004
Sar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Sar (Satureja hortensis),
DetaljerFuglestadelva, Hå kommune
Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane
DetaljerKappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk
Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett
DetaljerFINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerRapport 2012. Levande jord. Ane Harestad 1
Rapport 2012 Levande jord Ane Harestad 1 November 2012 Innhald Innhald... 2 Samandrag... 3 Samarbeidspartnarar... 3 Mål... 3 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Tre ledd på Særheim og to ledd i Randaberg... 4 Aerob
DetaljerMÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.
Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerEksamensoppgåve i ST1201/ST6201 Statistiske metoder
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgåve i ST1201/ST6201 Statistiske metoder Fagleg kontakt under eksamen: Tlf: Eksamensdato: august 2015 Eksamenstid (frå til): Hjelpemiddelkode/Tillatne hjelpemiddel:
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerStyremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.
Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs
DetaljerEksamen 25.11.2013. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 25.11.2013 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
Detaljera) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8
1 Skriv av og set inn < eller >. a) 5 5 b) 7 9 c) 1 0 d) 5 10 2 Teikn ei tallinje frå 6 til 6. Merk av tala så nøyaktig som mogleg. 2,6 3,8 5 5,9 5,6 0,1 3,8 3 Teikn tallinjer og merk av brøkane. 1 3 6
DetaljerAv 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim
Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim DETTE LURER VI PÅ I år begynte vi nysgjerrigper-prosjektet heilt utan å vita kva vi ville forske på. Vi begynte med og gå rundt i skulegarden og i klasserommet
DetaljerSEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING
Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg
DetaljerSkjema for fokusområder bibliotekarvandring
Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerLærarrettleiing 1. Kornartane
Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerKlimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,
Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre
DetaljerKlepp kommune Tu skule
Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk
DetaljerEksamen 24.11.2010. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 24.11.2010 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
DetaljerGjødselvatning. pr daa:
1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
DetaljerKompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011
Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon
DetaljerSivproblem i kulturmark
Sivproblem i kulturmark Johannes Folkestad Bioforsk Vest Fureneset Bakgrunn for prosjektet Vestlandet har store areal med grasdyrking g y g Lyssiv og knappsiv; to problemugras i regionen Særskilt problem
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerPlassebakken Barnehage
Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen
DetaljerEndringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane
Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev
DetaljerEnergiband i krystallar. Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi
Energiband i krystallar Halvleiarar (intrinsikke og ekstrinsikke) Litt om halvleiarteknologi Energibandstrukturen til eit material avgjer om det er ein leiar (metall), halvleiar, eller isolator Energiband
DetaljerLotteri- og stiftingstilsynet
www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:
Detaljer1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerKonsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11
Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
Detaljer