Trondheim kommunerevisjon. Rapport 1/2014-F Trondheim kommunes bruk av utbyggingsavtaler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trondheim kommunerevisjon. Rapport 1/2014-F Trondheim kommunes bruk av utbyggingsavtaler"

Transkript

1 Trondheim kommunerevisjon Rapport 1/2014-F Trondheim kommunes bruk av utbyggingsavtaler

2 Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon arbeidet med Trondheim kommunes bruk av utbyggingsavtaler. Arbeidet med rapporten har foregått i perioden august 2013 til februar Rådmannen har hatt rapporten på verifisering og høring i perioden3. januar 2014 til 30. januar Rapporten er utarbeidet av Roald Elvegård, Jørn Sundet og Thomas Furunes (prosjektleder). Trondheim 30. januar 2014 Per Olav Nilsen Revisjonsdirektør Thomas Furunes Prosjektleder

3 Sammendrag Om utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler regulerer utbygging av et konkret område, der en eller flere private aktører i samarbeid med kommunen gjennomfører utbygging av den offentlige infrastrukturen innenfor rammen av en kommunal arealplan, det vil si kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Utbyggingsavtalen regulerer byggingen av den offentlige infrastrukturen som er nødvendig for at en utbygger skal få bygge ut et område. Den offentlige infrastrukturen kan deles i teknisk infrastruktur og sosial infrastruktur. Med teknisk infrastruktur menes blant annet veg, fortau og anlegg for vann og avløp, samt offentlige friområder og avfallssug. Med sosial infrastruktur menes for eksempel sykehjem, barnehager og skoler. En utbyggingsavtale kan omfatte at utbygger skal bygge ut den tekniske infrastrukturen for et område, men ikke den sosiale infrastrukturen. Trondheim kommune bruker to typer utbyggingsavtaler, den vanlige utbyggingsavtalen og en utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen. I en vanlig utbyggingsavtale er utbyggeren ansvarlig for utbyggingen av et område, og kommunen har ikke noe ansvar utover å overta de offentlige infrastrukturanlegg som bygges etter at disse står ferdige. Anleggene overdras til kommunen vederlagsfritt. Alternativet til en vanlig utbyggingsavtale er at man bruker anleggsbidragsmodellen. Ved denne fremgangsmåten inngår kommunen avtale med entreprenør og går inn som ansvarlig byggherre for de offentlige anleggene. Anleggsbidragsmodellen innebærer at kommunen får et kontraktsforhold til entreprenør. Ved bruken av anleggsbidragsmodellen er kommunen tiltakshaver og anskaffer anleggene selv. Kommunen kan som en følge av ordningen med momskompensasjon trekke fra merverdiavgiften for de offentlige anleggene. Utbygger dekker de kostnader kommunen pådrar seg ovenfor entreprenør i form av et anleggsbidrag. For å dekke kommunens utgifter med administrasjon av anleggsbidragsmodellen må utbygger i tillegg betale et administrasjonsgebyr. Gjennom denne ordningen vil utbygger får en fordel ved å få refusjon for merverdiavgift for de offentlige anleggene.. I Trondheim kommune er ansvaret for ivaretakelse av kommunens utbyggingsavtaler lagt til Eierskapsenheten ved avdeling for Lovforvaltning. Utbyggingsavtalene håndteres i samarbeid med Kommunalteknikk og Trondheim bydrift. Problemstillinger Kommunerevisjonen har valgt følgende problemstillinger for sin forvaltningsrevisjon: 1. Følger Trondheim kommune reglene om bruk av utbyggingsavtaler? 2. Har rådmannen håndtert risikoene rundt utbyggingsavtaler tilstrekkelig? Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Det er et krav at kommunen skal forankre bruken av utbyggingsavtaler i et kommunestyrevedtak. Kommunen har gjennom vedtaket i kommuneplanens arealdel for 2012 til 2024 forankret sin bruk av utbyggingsavtaler i henhold til regelverket. Revisjonens gjennomgang viser at kommunen beregner seg et administrasjonsgebyr for administrasjonen av avtaler etter anleggsbidragsmodellen og at dette blir krevet inn fra utbygger. For en av utfaktureringene er det krevet inn et for høyt beløp, noe kommunen selv har fanget opp og vil korrigere. Revisjonen mener den økonomiske oppfølgingen av avtalene etter anleggsbidragsmodellen er tilfredsstillende. Kommunen plikter å kunngjøre oppstart av forhandlinger og ferdigstillelse av forhandlinger om utbyggingsavtaler. Revisjonen er kritisk til at kommunen i flere tilfeller ikke har kunngjort oppstart av

4 forhandlinger eller ferdigstillelse av forhandlinger i henhold til regelverket. Revisjonen mener at Rådmannen må sikre at kunngjøring skjer i henhold til regelverket. Etter revisjonens mening må det etableres et system for å sikre dokumentasjon på kommunens håndtering av regelverket om offentlige anskaffelser i forbindelse med bruk av utbyggingsavtaler etter anleggsbidragsmodellen. Revisjonen registrerer videre at det ikke skjer noen oppfølging av regelverket om offentlige anskaffelser i forhold til vanlige utbyggingsavtaler, til tross for at det står i avtalene at utbygger skal følge regelverket om offentlige anskaffelser. Trondheim kommune påtar seg ansvar etter byggherreforskriften ved bruk av anleggsbidragsmodellen. Etter revisjonens mening er kommunens oppfølging av byggherreforskriften mangelfull. Kommunen utpeker kun byggherrens representant og koordinatorer for prosjektering og gjennomføring. Vi mener det er nødvendig med en nærmere oppfølging av at byggherrens representant og koordinatorene faktisk utøver sine plikter etter byggherreforskriften. Videre må kommunen sikre at byggherrens representant faktisk er i en slik posisjon at han kan ivareta sine plikter på en uavhengig måte. Revisjonen vil videre påpeke at slik anleggsbidragsmodellen praktiseres i dag kommer kommunen inn som byggherre på et relativt sent stadium, i noen tilfeller så sent at prosjektering allerede er gjennomført. Rådmannen bør gjennomføre en risikovurdering av hvilken innvirkning dette har på ivaretakelsen av ansvaret som byggherre. Ved bruk av anleggsbidragsmodellen påtar kommunen seg risiko fordi det er kommunen som inngår avtale med entreprenør. Revisjonen mener at det er kritikkverdig at rådmannen i flere tilfeller ikke har sørget for å få den sikkerhet som i henhold til avtalene skal stilles. To av disse tilfellene gjelder avtaler etter anleggsbidragsmodellen. Her er det imidlertid i ettertid etablert sikkerhet i form av midler på sperret konto. Revisjonen er også kritisk til at i to tilfeller er den avtale sikkerhet mindre enn kontraktssummen med entreprenør. Konklusjon Vår undersøkelse viser at kommunen stort sett følger reglene om bruk av utbyggingsavtaler. Imidlertid har kommunen i flere tilfeller ikke kunngjort oppstart av forhandlinger eller ferdigstillelse av forhandlinger i henhold til regelverket. Når det gjelder rådmannens håndtering av risikoene knyttet til bruken av utbyggingsavtaler, påpeker revisjonen at bestemmelser om sikkerhetsstillelse ikke alltid blir fulgt opp av rådmannen. Revisjonen mener også at rådmannens håndtering av risikoen knyttet til byggherreforskriften er mangelfull.

5 5 Innhold 1 Bakgrunn Om utbyggingsavtaler Nærmere om anleggsbidragsmodellen Problemstillinger Revisjonskriterier Metode Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Vedtak om bruk av utbyggingsavtaler Inngåelse av utbyggingsavtaler Gjennomføring av avtalene Kunngjøring av oppstart av forhandlinger og av ferdig avtale Oppfølgingen av regelverket om offentlige anskaffelser Oppfølging av byggherreforskriften Vurderinger Konklusjon Rådmannens høringssvar Litteraturliste Vedlegg Samlet oversikt over revisjonskriterier... 26

6 6 Bakgrunn Om utbyggingsavtaler 1 Bakgrunn 1.1 Om utbyggingsavtaler Denne forvaltningsrevisjonen om Trondheim kommunes bruk av utbyggingsavtaler ble bestilt i kontrollkomiteens møte 29. mai Utbyggingsavtaler regulerer utbygging av et konkret område, der kommunen i samarbeid med en eller flere private aktører gjennomfører utbygging av den offentlige infrastrukturen innenfor rammen av en kommunal arealplan, det vil si kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Utbyggingsavtalen regulerer byggingen av den offentlige infrastrukturen som er nødvendig for at en utbygger skal få bygge ut et område. Den offentlige infrastrukturen kan deles i teknisk infrastruktur og sosial infrastruktur. Med teknisk infrastruktur menes blant annet veg, fortau og anlegg for vann og avløp, samt offentlige friområder og avfallssug. Med sosial infrastruktur menes for eksempel sykehjem, barnehager og skoler. En utbyggingsavtale kan omfatte at utbygger skal bygge ut den tekniske infrastrukturen for et område, men ikke den lovpålagte sosiale infrastrukturen. Den sosiale infrastrukturen må kommunen selv sørge for å bygge ut. Trondheim kommune bruker to typer utbyggingsavtaler, den vanlige utbyggingsavtalen og en utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen. I en vanlig utbyggingsavtale er utbyggeren ansvarlig for utbyggingen av et område, og kommunen har ikke noe ansvar utover å overta de offentlige infrastrukturanlegg som bygges etter at disse står ferdige. Anleggene overdras til kommunen vederlagsfritt. En vanlig utbyggingsavtaler er illustrert i figur 1 nedenfor. Figur 1: Vanlig utbyggingsavtale Alternativet til en vanlig utbyggingsavtale er at man bruker anleggsbidragsmodellen. Da er kommunen byggherre 1 for de offentlige anleggene og inngår avtale med entreprenør om byggingen. Anleggsbidragsmodellen innebærer at kommunen får et kontraktsforhold til entreprenør. Ved bruken av anleggsbidragsmodellen er kommunen tiltakshaver og anskaffer anleggene 1 Med byggherre menes person eller firma som på egne vegne får ført opp en bygning eller et anlegg.

7 Bakgrunn Nærmere om anleggsbidragsmodellen 7 selv. 2 Kommunen kan som en følge av ordningen med momskompensasjon trekke fra merverdiavgiften for de offentlige anleggene. Utbygger dekker de kostnader kommunen pådrar seg ovenfor entreprenør i form av et anleggsbidrag. For å dekke kommunens utgifter med administrering av anleggsbidragsmodellen, må utbygger i tillegg til anleggsbidraget betale et administrasjonsgebyr. Gjennom denne ordningen vil utbygger få en fordel ved å få refusjon for merverdiavgift for de offentlige anleggene.. En utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen er illustrert i figur 2 nedenfor. Figur 2: Utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen I Trondheim kommune er ansvaret for ivaretakelse av kommunens utbyggingsavtaler lagt til avdeling for Lovforvaltning ved Eierskapsenheten. Dette håndteres i samarbeid med Kommunalteknikk og Trondheim bydrift. Kommunalteknikk har ansvaret for å godkjenne de tekniske planene for de offentlige anleggene som skal bygges. Trondheim bydrift har ansvaret for å følge opp byggingen underveis, og har ansvaret for drift og vedlikehold av anleggene etter at disse er ferdigstilt. Ved bruk av anleggsbidragsmodellen har Trondheim bydrift også ansvaret for å følge opp at regelverket om offentlige anskaffelser blir fulgt. 1.2 Nærmere om anleggsbidragsmodellen I saken om utbygging av Grilstadfjæra 3 vedtok bystyret å bruke anleggsbidragsmodellen også i andre tilfeller hvor det oppnås tilfredsstillende avtale med den private utbyggeren. Bakgrunnen for saken var en samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og Jenssen & Co AS om utviklingen av Grilstadfjæra inklusiv kommunal småbåthavn. I reguleringsplanen 4 for området opplyses det at det er regulert inn offentlig infrastruktur kostnadsberegnet til cirka 203 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift. Ifølge saksfremlegget vil bruk av anleggsbidragsmodellen være litt mer krevende enn en vanlig utbyggingsavtale. En åpning for bruk av anleggsbidragsmodellen ville føre til at andre utbyggere vil ønske å benytte modellen, da det åpenbart vil være økonomisk fordelaktig for private som bygger ut offentlig infrastruktur. Samtidig ser rådmannen at dette vil kunne gi positive utslag for Trondheim kommune generelt i form av økt aktivitet i bygg- og anleggsbransjen. Ved å benytte en slik modell vil utbygger få et økonomisk incitament til å sette i gang prosjekter på et tidligere tidspunkt enn man ellers ville gjort. Dermed vil man også kunne oppleve at utbygging av offentlig infrastruktur blir gjennomført tidligere enn forventet. 2 I henhold til vanlige prosedyrer for kommunens overtagelse av bygninger og anlegg som de bygger selv, blant annet er det krav om en formell overtagelsesforretning mellom kommunen og entreprenør. 3 Saken ble behandlet i bystyrets møte 10. juni 2010, saksnummer 89/10. 4 Reguleringsplan r0391a, vedtatt av bystyret 28. mai 2009.

8 8 Bakgrunn Problemstillinger 1.3 Problemstillinger Kommunerevisjonen har valgt følgende problemstillinger for sin forvaltningsrevisjon: 1. Følger Trondheim kommune reglene om bruk av utbyggingsavtaler? 2. Har rådmannen håndtert risikoene rundt utbyggingsavtaler tilstrekkelig? 1.4 Revisjonskriterier I denne forvaltningsrevisjonen har vi tatt utgangspunkt i revisjonskriterier fra plan- og bygningsloven 5, kommuneloven 6, byggesaksforskriften 7 og bystyresaken om Grilstadfjæra. Revisjonskriteriene framgår av det enkelte delkapittel. 1.5 Metode I arbeidet med denne forvaltningsrevisjonen er det benyttet intervju og dokumentgjennomgang. Totalt er det gjennomført ni intervjuer med ansatte i Eierskapsenheten, Trondheim bydrift og Kommunalteknikk. Dette er ansatte som er involvert i forhandlingene om utbyggingsavtaler eller har andre roller slik som for eksempel teknisk godkjenning av de offentlige anleggene eller kontroll av disse under byggingen. I tillegg er det gjennomført e-postintervjuer med tre forskjellige utbyggere som kommunen har utbyggingsavtale med. Revisjonen har gått nærmere inn på 15 utbyggingsavtaler, valgt ut fra en liste over 75 aktuelle utbyggingsavtaler fra 2010 og fremover. Av de femten er åtte avtaler etter anleggsbidragsmodellen. Revisjonen har hatt fokus på følgende forhold vedrørende disse avtalene: Om kunngjøring av oppstart av forhandlinger og sluttføring av forhandlinger er foretatt Om utbygger har stilt sikkerhet i henhold til avtalen Om sikkerheten som er stilt er tilstrekkelig i forhold til avtalene med entreprenør (gjelder for avtaler etter anleggsbidragsmodellen) Om reguleringsplan er vedtatt før utbyggingsavtale er inngått Om kommunen har fått overdratt eiendomsforholdene til arealene som er omhandlet i avtalen før bygging starter (gjelder for avtaler etter anleggsbidragsmodellen) Vi har også gjennomgått prosjektregnskapene for åtte utbyggingsavtaler etter anleggsbidragsmodellen. Det er tatt ut prosjektregnskap fra regnskapssystemet ERV. Vi har kontrollert inngående og utgående fakturaer og i hvilken grad kommunen forskutterer ovenfor entreprenør. 5 Lov av 27. juni 2008 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). 6 Lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). 7 Forskrift av 3. august 2009 nr 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften).

9 2 Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Vedtak om bruk av utbyggingsavtaler Vedtak om bruk av utbyggingsavtaler Revisjonskriterier Bruk av utbyggingsavtaler må forankres i kommunestyrevedtak som klargjør når utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og hvilke typer tiltak det kan være aktuelt å forhandle om i avtalene Fakta Gjennom sitt vedtak om kommuneplanens arealdel 2012 til har bystyret vedtatt bestemmelser og retningslinjersom forutsetter at utbyggingsavtale inngås i henhold til vedtatt arealplan 9 med tilhørende bestemmelser når det skal bygges offentlige anlegg og/eller gjennomføres tilpasninger til slike anlegg. Med offentlige anlegg menes alle anlegg eller tiltak som er vist som offentlige regulerte formål i arealplanen, eller som følger av bestemmelser til planen, for eksempel offentlige trafikkanlegg og offentlige friområder. Dette omfatter også ledninger for vann, avløp, fjernvarme, avfallssug og lignende. Utbyggingsavtale forutsettes også inngått der kommunen eller andre skal ha forkjøpsrett eller tilvisningsrett til en andel av boligene i prosjektet. Forutsetningen for utbyggingsavtaler gjelder for hele kommunen når en eller flere av forutsetningene ovenfor er til stede. Ved utarbeidelsen av kommunedelplan eller reguleringsplan for et større område kan det gjennomføres mer spesifikke tiltak i henhold til plan- og bygningsloven som vil gi bedre forutsigbarhet for utbygging innenfor planområdet. I forbindelse med kommunens bruk av utbyggingsavtaler skal prinsippet om full kostnadsoverveltning opprettholdes Inngåelse av utbyggingsavtaler Revisjonskriterier Rådmannen må sørge for at de risikoer som er knyttet til bruken av utbyggingsavtaler er håndtert på en tilfredsstillende måte. Kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale før arealplan for det aktuelle området er vedtatt. Utbyggingsavtaler kan omfatte teknisk infrastruktur og grøntområder, boligpolitiske tiltak og andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av den konkrete arealplanen. Det er ikke tillatt for utbygger å bekoste lovpålagt sosial infrastruktur (skole, sykehjem, barnehage eller tilsvarende tjenester). 8 Vedtatt av bystyret 21. mars 2013 og viderefører tilsvarende bestemmelser fra Retningslinjer og bestemmelser for arealdel , som ble vedtatt av bystyret 27. september Kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller reguleringsplan. 10 Dette prinsippet er vedtatt i bystyrets sak 75/1993 Avgifter/kostnadsoverveltning.

10 10 Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Inngåelse av utbyggingsavtaler Fakta Oppstart av forhandlinger For at en utbygger skal kunne bygge ut et område, må det være vedtatt en reguleringsplan for området. I forbindelse med den senere utbyggingen av området, vil utbygger ofte være nødt til å bygge en del offentlig infrastruktur. Denne offentlige infrastrukturen skal senere overtas av kommunen for drift og vedlikehold. For å sikre at kommunen vil overta infrastrukturen etter ferdigstillelse, har utbygger to muligheter: Vanlig utbyggingsavtale Utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen Kommunen kan ikke kreve fra utbygger at det skal inngås utbyggingsavtale, men kommunen har som utgangspunkt at det skal inngås utbyggingsavtale når forutsetningene er til stede. Ifølge våre informanter blir dette et spørsmål om kommunen har kapasitet til eller ønsker å øve press for å få til en utbyggingsavtale. Hovedfokuset til kommunen er å få gjennomført infrastrukturanleggene med riktig kvalitet, uavhengig om det er inngått utbyggingsavtale eller ikke. Fordelen med utbyggingsavtaler er at utbygger får konkrete krav til hvordan de offentlige anleggene skal bygges. Ifølge informantene fra kommunen vil kommunen overta de offentlige anleggene dersom de bygges i henhold til kravene. Ifølge informanter fra Eierskapsenheten informerer Byplankontoret utbygger om mulighetene for og forventningene om å inngå en utbyggingsavtale. Lederen for Byplankontoret bekrefter dette, men opplyser imidlertid at Byplankontoret ikke informerer om de ulike modellene for gjennomføringen av utbyggingen. Da Byplankontoret mener at Eierskapsenheten har mest kunnskap og er rette instans til å informere om dette. Eierskapsenheten har utarbeidet to prosedyrebeskrivelser for bruk av anleggsbidragsmodellen, en ekstern og en intern. Det er opprettet en referansegruppe/ressursgruppe på Eierskapsenheten som fortløpende skal forbedre og justere rutinene på området. Ifølge informanter fra Eierskapsenheten bruker utbygger ved mindre infrastrukturprosjekter ofte å ta kontakt direkte med Kommunalteknikk for å få godkjent sine tekniske planer. For større prosjekter er det mer naturlig at man velger en utbyggingsavtale. De fleste utbyggere ønsker å inngå utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen hvis de gjennom det kan spare inn merverdiavgiften. Kommunen informerer utbygger om de ulike modellene, også om at det er relativt krevende å håndtere faktura- og pengeflyten i anleggsbidragsmodellen. Utbygger bør ha et visst apparat for å håndtere dette. Informanter fra Eierskapsenheten opplyser at de anbefaler at man kun bruker anleggsbidragsmodellen for utbyggingsprosjekter over en viss størrelse. Dette fordi det er en del kostnader både for kommunen og for utbygger forbundet med bruk av denne modellen. Dette kan medføre at kostnadene med å administrere avtalen gjerne blir høyere enn gevinsten. Tidligere anbefalte kommunen at verdien på de offentlige anleggene burde overstige ,- kroner før man brukte anleggsbidragsmodellen, men dette beløpet er nå justert til to millioner kroner. En informant presiserer imidlertid at kommunen aldri vil nekte noen utbyggere å bruke anleggsbidragsmodellen, uavhengig av størrelse. Revisjonen har undersøkt om kommunen inngår utbyggingsavtaler før reguleringsplan er vedtatt. For alle utbyggingsavtaler som revisjonen har gjennomgått er reguleringsplan vedtatt før utbyggingsavtale er underskrevet.

11 Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Inngåelse av utbyggingsavtaler 11 Maler for utbyggingsavtaler Eierskapsenheten har utarbeidet to maler for utbyggingsavtaler, en for vanlige utbyggingsavtaler og en for avtaler etter anleggsbidragsmodellen. For begge malene er det laget utkast til avtaletekst for: - Offentlige ledningsanlegg - Offentlige samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Offentlig avfallsanlegg - Offentlig grønnstruktur - Gatelys Ifølge malen for anleggsbidragsmodellen er Trondheim kommune byggherre for de offentlige anleggene som omfattes av avtalen, og utøver de tilhørende rettigheter og plikter. Utbyggeren skal sørge for utarbeidelse av nødvendig plan- og prosjekteringsmateriale for arbeidet. Tilsvarende gjelder utarbeidelse av nødvendig grunnlagsmateriale og dokumentasjon i forbindelse med eventuell byggesaksbehandling. Det er kommunen som inngår kontraktene med entreprenører og leverandører. I malen presiseres det at utbygger ikke har ansvar eller rettigheter overfor entreprenørene/leverandørene. Utbygger pålegges i anleggsbidragsmodellen å yte et anleggsbidrag som tilsvarer Trondheim kommune sine netto kostnader ved prosjektering/bygging/etablering/rigg/drift av de offentlige anlegg som omfattes av avtalen. Malen for anleggsbidragsmodellen inneholder også en bestemmelse om at utbygger bærer risikoen for at anleggsbidragsmodellen aksepteres brukt av skatte- og avgiftsmyndighetene. Videre fremgår at partene er av den oppfatning av utbyggingsavtalen ikke strider mot forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalen eller lov om offentlig støtte. Hvis det likevel skulle vise seg at kommunen må tilbakebetale merverdiavgift eller at utbyggingsavtalen er ansett å være i strid med reglene om offentlig støtte, skal kommunen ikke få tap. Bestemmelsen sier at utbygger er ansvarlig for enhver tilbakebetalingsforpliktelse av offentlig støtte med eventuelle tillegg som måtte rettes mot utbygger eller kommunen som følge av utbyggingsavtalen. I malen for den vanlige utbyggingsavtalen skal areal som er i utbyggerens besittelse og som er regulert til offentlig formål, avstås vederlagsfritt til kommunen. Areal som allerede er i kommunens besittelse og som utbygges i henhold til avtalen, stilles vederlagsfritt til disposisjon for utbygger. For anleggsbidragsmodellen gjelder at utbygger skal overdra eiendomsretten til areal regulert til offentlig formål til kommunen ved avtalens ikrafttreden. Arbeidene med offentlige samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, offentlig avfallsanlegg/terminal og offentlig grøntstruktur skal ikke startes opp før råderetten/eiendomsretten til arealene er overført. Arealene må være fradelt i henhold til reguleringsplanens formålsgrenser. De skal overtas uten kostnader for kommunen. Utbygger skal også sørge for nødvendige rettighetsavståelser og skal betale erstatning for de inngrep tiltakene måtte medføre. Arbeidene med det enkelte offentlige anlegg skal ikke startes opp før de nødvendige rettigheter er ervervet. Innholdet i utbyggingsavtalene Ifølge informanter fra Eierskapsenheten er det reguleringsplanens føringer for omfanget av det offentlige anlegget som tas inn i utbyggingsavtalen. Det hender at utbygger i arbeidet med en utbyggingsavtale blir klar over konsekvensen av rekkefølgebestemmelsene i reguleringsplanen og dermed ønsker å søke om dispensasjon fra disse. Eventuelle dispensasjonssøknader behandles av plan- og bygningsmyndigheten. Byplankontoret opplyser at de ofte tar tidlig kontakt med Eierskapsenheten for å sikre at rekkefølgebestemmelsene i reguleringsplanene blir gode verktøy for å få til funksjonelle utbyggingsavtaler.

12 12 Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Gjennomføring av avtalene Eierskapsenheten tar kontakt med Kommunalteknikk for å finne ut hvilke tekniske krav som skal stilles til anleggene som bygges. Ifølge våre informanter er samarbeidet mellom Eierskapsenheten og Kommunalteknikk godt. Trondheim bydrift mener at det er positivt med utbyggingsavtaler, men enheten ønsker imidlertid å komme tidligere inn i arbeidet med avtalene for å kunne påvirke hva som legges inn i avtalen med utbygger. Blant annet ønsker de at det konkretiseres hvem som skal drifte ulike elementer, som for eksempel lys. Bydrift mener videre at det må inn i avtalen mellom kommunen og utbygger at utbygger må stille med en byggeleder som har fagtilknytning til den infrastrukturen som skal bygges. Revisjonen har i vår gjennomgang av de 15 utbyggingsavtalene ikke funnet eksempler på at utbygger har bekostet sosial infrastruktur. Utbyggernes syn på kommunens bruk av utbyggingsavtaler Kommunerevisjonen har gjennomført e-postintervjuer med tre utbyggere. En av utbyggerne fremhever at de kun har positive opplevelser med kommunen som forhandlingspart og at de kommunale enhetene stort sett har opptrådt samlet ovenfor utbygger. Han opplyser at de fikk orientering om hvordan anleggsbidragsmodellen fungerer og hvordan utbygger skulle opptre i forhold til denne. En annen utbygger opplyser at det ikke var noe rom for forhandlinger om innholdet i utbyggingsavtalen, men dette er imidlertid noe som gjøres i de fleste andre kommuner. Utbyggeren opplyste videre at han ikke fikk noen informasjon om anleggsbidragsmodellen, og det var en vanlig utbyggingsavtale som ble fremforhandlet. En tredje utbygger opplevde at kommunen var en profesjonell forhandlingspart som opptrådte samlet og enhetlig. I denne avtalen ble anleggsbidragsmodellen benyttet og utbygger er veldig tilfreds med hvordan kommunen har håndtert saken. 2.3 Gjennomføring av avtalene Revisjonskriterier Rådmannen må sørge for at de risikoer som er knyttet til bruken av utbyggingsavtaler er håndtert på en tilfredsstillende måte. Det skal opprettes en konto i kommunens navn som anleggsbidraget skal overføres til fortløpende. I henhold til avtalen skal utbyggerselskapene garantere for at det til enhver tid er dekning på konto til innkomne fakturaer. For å dekke kommunens administrasjonsutgifter skal kommunen beregne et administrasjonsgebyr for å få dekket inn disse. Før anleggsstart skal kommunen sikres eiendomsretten til områder for utbygging av infrastruktur. Kommunen skal sikres tilstrekkelig sikkerhet Fakta Den økonomiske oppfølgingen av avtalene Eierskapsenheten har ansvaret for den økonomiske oppfølgingen av utbyggingsavtalene etter anleggsbidragsmodellen. Entreprenør skal stile faktura til kommunen, som sendes via utbygger for kontroll. Etter at fakturaen er kontrollert og returnert til kommunen, gjennomføres utbetaling til entreprenør. Parallelt med dette fakturerer kommunen utbygger for anleggsbidrag, med tillegg for

13 Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Gjennomføring av avtalene 13 administrasjonsgebyret i henhold til utbyggingsavtalen. Ifølge en informant prøver kommunen å unngå å måtte forskuttere utbetalingene til entreprenør og opererer derfor med 10 dagers forfall til utbygger og 45 dagers forfall til entreprenør. Dersom kommunen ikke får betaling fra utbygger, vil man gå til innkreving av beløpet via kommunens ordinære innfordringssystem. Fakturaflyten i en utbyggingsavtale vises i figur 3 nedenfor. Figur 3: fakturaflyten i en utbyggingsavtale etter anleggsbidragsmodellen Ifølge en informant opprettet man tidligere en forskuddskonto hvor utbygger betalte inn midler og hvor kommunen deretter kunne belaste faktura. Det viste seg imidlertid at dette var et tungvint system som krevde mye manuell oppfølging. Mange utbyggere hadde problemer med å få betalt ut store beløp uten at det forelå faktura, og kommunen ønsket heller ikke å sitte med en mengde klientkonti. Det er enklere å fakturere via vanlig måte og da følge ordinære innfordringsrutiner. Dette ble gjort for nye prosjekter i En informant opplyser at det er viktig at kravene om momskompensasjon blir bokført innen riktig termin. Informanten opplyser at kommunen avslutter bokføringen i forhold til en termin tidlig i forhold til mange andre. Utbygger skal også ha tilstrekkelig tid til å gjennomføre kontroll av fakturaen fra entreprenør. Anleggsbidragsmodellen skal kun gjelde de offentlige anleggene som bygges ut i forbindelse med gjennomføringen av reguleringsplanen. En informant opplyser om at i starten da kommunen begynte å bruke anleggsbidragsmodellen hendte det at fakturaene fra entreprenør inneholdt både offentlige og private anlegg. I møtene med utbygger legger Eierskapsenheten vekt på at fakturaene kun skal gjelde de offentlige anleggene. Ifølge Eierskapsenheten er det viktig at beskrivelsen av den offentlige delen er utformet slik at det er mulig å skrive kontrakt mellom Trondheim bydrift og entreprenør kun på det offentlige anlegget. Flere informanter revisjonen har snakket med opplyser at det er et problem at Trondheim bydrift via utbyggingsavtaler får flere offentlige anlegg som skal driftes og vedlikeholdes uten at det avsettes tilstrekkelig med midleri driftsbudsjettene. Ifølge leder for Trondheim bydrift er det et problem å få tilstrekkelige driftsmidler til nyanlegg. Dette gjelder spesielt i forhold til nyanlegg som kommunen får via utbyggingsavtaler der det ikke er god nok oversikt og dermed vanskelig å si hva det faktisk koster å drifte anlegget. Gjennomgang av prosjektregnskapene Vi har gjennomgått utvalgte prosjektregnskaper for en del utbyggingsavtaler etter anleggsbidragsmodellen. Totalt er regnskapene for åtte utbyggingsavtaler gjennomgått. Gjennomgangen viste at kommunen i et tilfelle hadde beregnet for høy prosentsats for

14 14 Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Gjennomføring av avtalene administrasjonstillegget, men kommunen var klar over dette og skulle rette dette opp mot utbygger senere. Videre manglet de første inngående fakturaene for et prosjekt attestasjon fra utbygger/ byggeleder. Dette var fanget opp av Eierskapsenheten og attestert faktura er lagt med som vedlegg. Revisjonen har også gjennomgått prosjektregnskapene knyttet til utbyggingsavtalene. For hver utbyggingsavtale er det to ulike prosjektnummer i regnskapet. På det ene prosjektnummeret føres inngående fakturaer fra entreprenør og inntekter fra utbygger. På det andre prosjektnummeret føres lønn og andre kostnader Eierskapsenheten og andre enheter har til prosjektene og inntekter fra utbyggerne i form av administrasjonsgebyr. Inntektene og utgiftene på disse prosjektnummerne skal i utgangspunktet balansere, siden administrasjonsgebyret skal settes slik at kommunens kostnader dekkes. På et prosjekt var inntektene en del større, noe som skyldtes manglende timeføring på prosjektet. For et annet prosjekt var utgiftene noe større, noe som skyldtes manglende fakturering og inntekstføring. Administrasjonsgebyret I forbindelse med bruk av anleggsbidragsmodellen, påløper det visse kostnader for kommunen. For å få dekket sine utgifter beregner kommunen seg et administrasjonsgebyr som legges på de regninger som kommunen sender til utbygger. Ifølge den eksterne prosedyrebeskrivelsen vil størrelsen på gebyret vanligvis variere mellom to og ti prosent. En informant opplyser at prosjektene etter anleggsbidragsmodellen i prinsippet skal gå i null. Revisjonens gjennomgang av utbyggingsavtaler etter anleggsbidragsmodellen viser at det avtalte administrasjonsgebyret ligger mellom 1,5 og 5 prosent. Tre av de åtte gjennomgåtte avtalene etter anleggsbidragsmodellen har et administrasjonsgebyr på under to prosent. I tillegg kommer en avtale hvor det er avtalt et fast administrasjonsbeløp på en million kroner. Ifølge våre informanter skyldes bruken av et fast administrasjonsgebyr i dette tilfellet at kommunen ønsket å få erfaring med bruk av fast sum på administrasjonsgebyret. For dette prosjektet var Miljøpakken en bidragsyter med 20 millioner kroner, noe som medførte at en million kroner tilfalt kommunen som administrasjonsgebyr og 19 milloner kroner tilfalt prosjektet. Ifølge informanter fra Eierskapsenheten bestemmes størrelsen på administrasjonsgebyret ut fra størrelsen på de offentlige anleggene og tidligere erfaringer. Generelt er det slik at mindre anlegg får et større prosentvis administrasjonsgebyr. Dette skyldes at mange av kommunens kostnader i forhold til administrasjon er like, uavhengig av størrelsen på anlegget. De ansatte som jobber med utbyggingsavtaler fører timelister for å dokumentere ekstraarbeidet som en avtale med anleggsbidragsmodellen representerer. Grunnavståelse I utbyggingsavtalene er det tatt inn en bestemmelse om at utbygger overtar eiendomsretten til areal regulert til offentlige formål ved inngåelsen av utbyggingsavtale. Denne bestemmelsen foreligger for alle avtaler. Gjennomgang av sikkerhet I henhold til kommunens prosedyrebeskrivelse for anleggsbidragsmodellen skal alle forhold i utbyggingsavtalen, herunder utbyggers sikkerhetsstillelse, være oppfylt og dokumentert før Trondheim kommune signerer utbyggingsavtalen. I tillegg kommer at Trondheim bydrift får den vanlige sikkerhet i forbindelse med entreprenørkontrakten. Våre informanter mener at kommunen stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av anleggsbidragsmodellen. Bystyret har vedtatt at all risiko for bruk av anleggsbidragsmodellen skal ligge hos utbygger. Informantene opplyser at kommunen primært ønsker en førsteprioritets panteobligasjon for sine krav, men at annen form for sikkerhet kan godtas etter en konkret vurdering.

15 Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Kunngjøring av oppstart av forhandlinger og av ferdig avtale 15 Revisjonen har i forbindelse med sin undersøkelse gjort følgende funn når det gjelder sikkerhetsstillelse: For en avtale etter anleggsbidragsmodellen har kommunen godtatt at morselskap har garantert som selvskyldnerkausjonist 11. Bakgrunnen for dette var at utbygger var et statlig eid aksjeselskap (Entra Eiendom AS). Tilsvarende gjelder for en vanlig utbyggingsavtale hvor ROM Eiendom AS var utbygger. For en avtale etter anleggsbidragsmodellen har kommunen ikke fått etterspurt sikkerhet, verken i form av pantedokument eller bankgaranti. I stedet har kommunen fått opplysninger om at utbyggers byggelånsbank har sperret/reservert et beløp til fordel for Trondheim kommune tilsvarende gjenstående kostnader for fullføring av infrastrukturen. For en avtale etter anleggsbidragsmodellen var det i avtalen stilt krav om sikkerhet i form av en pantobligasjon på to millioner kroner. Kommunen purret på utbygger under henvisning til at arbeidet med de offentlige anleggene er godt i gang. Med bakgrunn i allerede tinglyste pengeheftelser/urådighetserklæringer på eiendommene mener kommunen at det vil være vanskelig å få tinglyst god nok sikkerhet på eiendommene. Kommunen ber om at utbygger kommer med forslag til hvordan dette kan løses. Løsningen blir at utbyggers byggelånsbank holder av et beløp på 2,4 millioner kroner på en sperret konto. For en av de vanlige utbyggingsavtaler har kommunen ikke fått sikkerhet i form av pantedokument. Her er ikke avtalen returnert til utbygger. For en annen vanlig utbyggingsavtale er bankgaranti ikke mottatt fra utbygger. Som en følge av dette har kommunen ikke underskrevet avtalen og sendt denne tilbake til utbygger. Etter det revisjonen får opplyst bygger allikevel utbygger ut de offentlige anleggene som om det er inngått en utbyggingsavtale med kommunen. For to utbyggingsavtaler har ikke revisjonen mottatt dokumentasjon på at sikkerhet er stilt i henhold til utbyggingsavtale. Vi har også sammenlignet størrelsen på sikkerheten som kommunen har avtalt med størrelsen på kontrakten med entreprenør. Undersøkelsen har vist at forholdet mellom disse varierer. For en avtale har kommunen avtalt en sikkerhet på 40 millioner kroner, mens kontrakten med entreprenør er på cirka 36,9 millioner kroner. En annen avtale har en avtalt sikkerhet på 20 millioner kroner sett i forhold til to entreprenørkontrakter på henholdsvis 4,3 og 13,6 millioner kroner. I den andre enden finnes utbyggingsavtaler hvor den avtalte sikkerheten er på 2 millioner kroner, mens avtalen med entreprenør er på 4,2 millioner kroner. For en annen avtale er sikkerheten på 11 millioner kroner, mens avtalen med entreprenør er på 12,9 millioner kroner. 2.4 Kunngjøring av oppstart av forhandlinger og av ferdig avtale Revisjonskriterier Oppstart av forhandlinger og inngått avtale skal kunngjøres. Dersom den fremforhandlede avtalen baserer seg på kommunens kompetanse i plan- og bygningslovens 17-3 andre eller tredje ledd, skal forslaget til avtale legges ut til offentlig 11 En selvskyldnerkausjonist innebærer at kausjonisten forplikter seg til å betale straks hovedskyldneren har brutt sine forpliktelser.

16 16 Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Kunngjøring av oppstart av forhandlinger og av ferdig avtale ettersyn med 30 dagers frist for merknader. I dette ligger at avtalen kan regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse og nærmere krav til bygningers utforming. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Videre kan avtalen gå ut på at utbygger skal besørge helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen Fakta Ifølge Eierskapsenheten sender de et internt dokument i saksbehandlingssystemet ESA til Kommunikasjonsenheten om at forhandlinger har startet eller at forhandlinger er ferdige. Kommunikasjonsenheten skal deretter sørge for at denne kunngjøringen tas inn i kommunens kunngjøring i Adresseavisen. Kommunikasjonsenheten har også en rutine som tilsier at kunngjøringer skal sendes til Kommunikasjonsenhetens firmapost. Eierskapsenheten foretar ingen kunngjøringer selv. Revisjonens gjennomgang viser at det i fem av 15 gjennomgåtte utbyggingsavtaler ikke foreligger noen dokumentasjon i ESA på at oppstart av forhandlinger eller ferdigstillelse av forhandlinger er kunngjort. I tillegg er det for en av avtalene kun dokumentasjon på kunngjøring av oppstart av forhandlinger, men ikke for ferdigstillelse av forhandlinger. Revisjonen har fått opplyst at dersom det ikke foreligger dokumentasjon på kunngjøring i ESA, er kunngjøring ikke gjennomført. Revisjonen har videre gjennomført stikkprøver av tre avtaler hvor det i ESA foreligger dokumentasjon på at varsel om oppstart og ferdigstillelse er oversendt til Kommunikasjonsenheten. For to av avtalene er henholdsvis oppstart og ferdigstillelse ikke kunngjort i Adresseavisen. Kommunikasjonsenheten opplyser at bakgrunnen er at de har forholdt seg til enhetens postmottak for hva som skal kunngjøres og tatt det som er oversendt i ESA til orientering. For en av disse avtalene gjelder i tillegg at beskjed om kunngjøring av oppstart er sendt direkte til Adresseavisen, men revisjonen kan ikke finne dokumentasjon på at kunngjøring faktisk er gjort. Trondheim kommune legger ikke utkast til utbyggingsavtaler ut for offentlig ettersyn. I henhold til en av våre informanter skyldes dette at kommunen kun forholder seg til reguleringsplanen og ikke tar inn forhold som går utover denne. Utbyggingsavtalene som kommunen inngår benytter seg derfor ikke av kompetansen i plan- og bygningslovens 17-3 andre og tredje ledd. Informanten sier at reguleringsplanen som ligger til grunn for utbyggingsavtalene har vært ute på offentlig ettersyn i henhold til reglene for dette og hensynet til offentlighet og medvirkning er ivaretatt gjennom planprosessen. Dersom det skulle bli aktuelt å regulere forhold i utbyggingsavtalen som ikke har vært tema i planprosessen, vil utkast til avtalen blir lagt ut til ettersyn. Vi har undersøkt om andre kommuner legger utbyggingsavtaler ut for offentlig ettersyn. En gjennomgang av hjemmesidene til Oslo, Bergen og Tromsø kommune viser at disse kommunene legger utbyggingsavtaler ut på offentlig ettersyn.

17 Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Oppfølgingen av regelverket om offentlige anskaffelser Oppfølgingen av regelverket om offentlige anskaffelser Revisjonskriterier Kommunen skal sørge for regelverket om offentlige anskaffelser ivaretas under gjennomføringen av utbyggingsavtaler Fakta Bruk av anleggsbidragsmodellen innebærer at kommunen inngår avtale med entreprenøren som skal gjennomføre utbyggingen av de offentlige anleggene. For at kommunen skal kunne gjøre dette er det nødvendig at regelverket om offentlige anskaffelser blir fulgt under anskaffelsesprosessen. Ifølge malen for utbyggingsavtaler etter anleggsbidragsmodellen skal utbyggeren stå for den praktiske gjennomføringen av nødvendige anbudskonkurranser i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. I dette ligger at utbygger sørger for at det utarbeides konkurransegrunnlag og bistår i evalueringsprosessen i anbudskonkurransen. Fra kommunens side har Bydrift ansvaret for at kontraheringen skjer i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Trondheim bydrift gjennomfører derfor en kontroll med at regelverket om offentlige anskaffelser følges under anskaffelsesprosessen. En informant fra Trondheim bydrift presiserer imidlertid at kommunen ikke skal fungere som en kvalitetssikrer for utbygger eller være hans rådgiver. Flere av informantene revisjonen har snakket med fremhever at utbyggerne ofte leier inn konsulenter for å gjennomføre kontraheringsprosessen i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Det har skjedd en gang at kommunen har hatt innvendinger mot utbyggers fremgangsmåte i anbudskonkurransen. Ifølge informanter fra Eierskapsenheten har det hendt at en utbygger har kommet så langt i anskaffelsesprosessen at det ikke er aktuelt å bruke anleggsbidragsmodellen. Dersom utbygger har underskrevet avtale med en entreprenør uten å følge regelverket om offentlige anskaffelser, må man i stedet inngå en vanlig utbyggingsavtale. Tilsvarende gjelder også ofte for konsulenttjenester, som utbygger ofte kjøper før han tar kontakt med kommunen. Ved vanlige utbyggingsavtaler følger det av avtalen at regelverket om offentlige anskaffelser skal følges. Ifølge våre informanter skjer det imidlertid ingen oppfølging fra kommunens side av om dette faktisk skjer. Kommunerevisjon har etterspurt dokumentasjon på utbyggers oppfølging av regelverket om offentlige anskaffelser for tre utbyggingsavtaler etter anleggsbidragsmodellen. Revisjonen har fått til svar at dokumentasjonen vedrørende de etterspurte prosjektene er blitt slettet. Imidlertid har revisjonen fått oversendt dokumentasjon vedrørende en annen utbyggingsavtale som eksempel på hvordan oppfølgingen foregår. 2.6 Oppfølging av byggherreforskriften Revisjonskriterier Byggherren skal sørge for at bestemmelsene i byggherreforskriften blir gjennomført. Han skal sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt. Under planlegging og prosjektering skal byggherren særlig ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved de valg som foretas, beskrive og ta hensyn til aktuelle risikoforhold og at det avsettes tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjonene. 12 Lov av 16. juli 1999 om offentlige anskaffelser

18 18 Kommunens bruk av utbyggingsavtaler Oppfølging av byggherreforskriften Før oppstart av arbeidet på bygge- eller anleggsplassen skal byggherren påse at det utarbeides en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Dersom det er flere virksomheter som skal jobbe på bygge- eller anleggsplassen samtidig eller etter hverandre, skal arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø koordineres. Byggherren skal i slike tilfeller utpeke en koordinator for hele prosjektet eller utpeke en koordinator for prosjekteringsfasen og en for utførelsesfasen, som på byggherrens vegne skal utføre koordineringen i henhold til byggherreforskriften. Byggherren skal gjennom en skriftlig avtale klargjøre hvilke plikter og fullmakter som koordinatoren skal ha. Byggherren skal jevnlig følge opp at koordinatoren oppfyller sine plikter. Byggherren kan skriftlig avtale at en juridisk eller fysisk person på byggherrens vegne skal gjennomføre nærmere angitte plikter etter byggherreforskriften. Denne personen kalles for byggherrens representant. Byggherren skal vurdere om byggherrens representant har andre plikter som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren Fakta Ifølge avtalemalen for utbyggingsprosjekter skal utbygger stå for den praktiske gjennomføringen av byggingen av anlegget. I dette ligger byggeledelse, samt ansvar for å ivareta byggherrens plikter i henhold til byggherreforskriften. Ifølge våre informanter utpeker kommunen byggherrens representant etter forslag fra utbygger som kommunens representant i forhold til byggherreforskriften. I tillegg utpeker kommunen SHAkoordinator 13 for prosjekteringsfasen og gjennomføringsfasen. Våre informanter opplyser imidlertid at kommunen ikke har noe apparat for å følge opp hvordan byggherrens representant og koordinatorene ivaretar sine oppgaver i henhold til byggherreforskriften. En stikkprøvekontroll av tre avtaler etter anleggsbidragsmodellen viser at kommunen har inngått avtaler med byggherrens representant og koordinator for prosjektering og gjennomføring om ivaretakelse av disse oppgavene under byggingen. En informant opplyser ovenfor revisjonen at kommunen nå har gått over til å bruke en ny type avtale for å regulere forholdet mellom byggherrens representant og koordinator for prosjektering og gjennomføring. Den nye avtalen er utarbeidet av Standard Norge 14. Kommunerevisjonen har fått en veiledende uttalelse fra Arbeidstilsynet om oppfølging av byggherreforskriften. I denne uttalelsen presiserer Arbeidstilsynet at det alltid vil være byggherren som har ansvaret utad, og han må selv ut fra sin tillit til den som er valgt til byggherres representant avgjøre i hvilken grad han skal føre kontroll med denne. Byggherrens ansvar utad etter byggherreforskriften gjelder uavhengig av de avtaler som måtte foreligge mellom partene. Arbeidstilsynet advarer mot at en person blir sittende i roller som ikke kan forenes, men presiserer at det ikke finnes noen bestemmelser som er til hinder for at byggherres representant er en ansatt hos utbygger. På ethvert anlegg vil en stå i fare for at frister og økonomi gjør det vanskelig å ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet.. Dette forventes likevel å være ivaretatt gjennom avtaler som skjermer den enkelte rolleinnehaver slik at arbeidet kan gjøres på en god måte til tross for eventuelt press som måtte komme. 13 SHA Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø 14 Se

19 3 Vurderinger Vurderinger 19 Kommunen har gjennom vedtaket i kommuneplanens arealdel for 2012 til 2024 forankret sin bruk av utbyggingsavtaler i henhold til regelverket. Revisjonens gjennomgang viser at kommunen beregner seg et administrasjonsgebyr for administrasjonen av avtaler etter anleggsbidragsmodellen og at dette blir krevet inn fra utbygger. For en av utfaktureringene er det krevet inn et for høyt beløp, noe kommunen selv har fanget opp og vil korrigere. Revisjonen mener den økonomiske oppfølgingen av avtalene etter anleggsbidragsmodellen er tilfredsstillende. Revisjonen er kritisk til at kommunen i flere tilfeller ikke har kunngjort oppstart av forhandlinger eller ferdigstillelse av forhandlinger i henhold til regelverket. Revisjonen mener at rådmannen må sikre at kunngjøring skjer i henhold til regelverket. Etter revisjonens mening må rådmannen dokumentere hvordan de følger opp regelverket om offentlige anskaffelser i forbindelse med anleggsbidragsmodellen. Revisjonen registrerer videre at det ikke skjer noen oppfølging av regelverket om offentlige anskaffelser ved bruk av vanlige utbyggingsavtaler, til tross for at det står i avtalene at utbygger skal følge regelverket om offentlige anskaffelser. Trondheim kommune påtar seg ansvar etter byggherreforskriften ved bruk av anleggsbidragsmodellen. Etter revisjonens mening er kommunens oppfølging av byggherreforskriften mangelfull. Kommunen utpeker kun byggherrens representant og koordinatorer for prosjektering og gjennomføring. Vi mener det er nødvendig med en nærmere oppfølging av at byggherrens representant og koordinatorene faktisk utøver sine plikter etter byggherreforskriften. Videre må kommunen sikre at byggherrens representant faktisk er i en slik posisjon at han kan ivareta sine plikter på en uavhengig måte. Revisjonen vil videre påpeke at slik anleggsbidragsmodellen praktiseres i dag kommer kommunen inn som byggherre på et relativt sent stadium, i noen tilfeller så sent at prosjektering allerede er gjennomført. Rådmannen bør gjennomføre en risikovurdering av hvilken innvirkning dette har på ivaretakelsen av ansvaret som byggherre. Revisjonen mener at det er kritikkverdig at rådmannen i flere tilfeller ikke har sørget for å få den sikkerhet som i henhold til avtalene skal stilles. To av disse tilfellene gjelder avtaler etter anleggsbidragsmodellen. Her er det imidlertid i ettertid etablert sikkerhet i form av midler på sperret konto. Revisjonen er også kritisk til at i to tilfeller er den avtalte sikkerhet mindre enn kontraktssummen med entreprenør.

20 20 Konklusjon 4 Konklusjon Vår undersøkelse viser at kommunen stort sett følger reglene om bruk av utbyggingsavtaler. Imidlertid har kommunen i flere tilfeller ikke kunngjort oppstart av forhandlinger eller ferdigstillelse av forhandlinger i henhold til regelverket. Når det gjelder rådmannens håndtering av risikoene knyttet til bruken av utbyggingsavtaler, påpeker revisjonen at bestemmelser om sikkerhetsstillelse ikke alltid blir fulgt opp av rådmannen. Revisjonen mener også at rådmannens håndtering av risikoen knyttet til byggherreforskriften er mangelfull.

21 Rådmannens høringssvar 21 5 Rådmannens høringssvar

22 22 Rådmannens høringssvar

23 Rådmannens høringssvar 23

ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE

ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN PROSEDYREBESKRIVELSE Veiledning for utbyggere, entreprenører/ leverandører som viser prosessen for etablering og gjennomføring av utbyggingsavtale med bruk av anleggsbidragsmodellen.

Detaljer

Utbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Utbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen. Foto: Carl-Erik Eriksson Utbyggingsavtaler Erfaringer med anleggsbidragsmodellen Foto: Carl-Erik Eriksson Innledning Ragnhild Børmer, avdelingsleder Lovforvaltningsavdelingen ved Eierskapsenheten i Trondheim kommune Eierskapsenheten

Detaljer

Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.

Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen. Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr. Ås kommune Kommunens bruk av momsavtaler - Anleggsbidragsmodellen og justeringsmodellen Saksbehandler: Nils Erik Pedersen Saksnr.: 15/02511-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 20.08.2015 Kommunestyret

Detaljer

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim 22.01.2013 Hovedtema Forholdet mellom planlegging og gjennomføring Om utbyggingsavtale som virkemiddel

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. for utbygging av Gjømstunet i Melhus kommune. mellom. Heimdal Sag Prosjekter AS (Org nr 982 793 696) og

UTBYGGINGSAVTALE. for utbygging av Gjømstunet i Melhus kommune. mellom. Heimdal Sag Prosjekter AS (Org nr 982 793 696) og Revisjon 24.6.2015 1 UTBYGGINGSAVTALE for utbygging av Gjømstunet i Melhus kommune. mellom Heimdal Sag Prosjekter AS (Org nr 982 793 696) og Melhus kommune (org. nr. 938 726 027) heretter kalt kommunen.

Detaljer

S aksprotokoll. Arkivsak: 07/00003 Tittel: SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGAVTALE IHHT PLAN- OG BYGN... PRINSIPPVEDTAK

S aksprotokoll. Arkivsak: 07/00003 Tittel: SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGAVTALE IHHT PLAN- OG BYGN... PRINSIPPVEDTAK S aksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Motedato: 15.11.2007 Sak: 0043/07 Arkivsak: 07/00003 Tittel: SAKSPROTOKOLL: UTBYGGINGAVTALE IHHT PLAN- OG BYGN... PRINSIPPVEDTAK Behandling: Medlem Otto Sæterbø fremmet

Detaljer

Ståle Øvrebø rådgiver/jurist

Ståle Øvrebø rådgiver/jurist Etat for utbyggingsavtaler Juss og formaliteter ved utbyggingsavtaler Ståle Øvrebø rådgiver/jurist www.bergen.kommune.no/etat-for-utbyggingsavtaler Innhold 1. Definisjon av utbyggingsavtale 2. Politisk

Detaljer

Innkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Kommunestyret 12.12.2013 kl. 13:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. TILLEGGSSAK TIL BEHANDLING: 87/13: INFRASTRUKTURFOND Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes

Detaljer

Gjennomføring av reguleringsplaner, virkemidler og verktøy. Erfaringer fra Trondheim kommune

Gjennomføring av reguleringsplaner, virkemidler og verktøy. Erfaringer fra Trondheim kommune Gjennomføring av reguleringsplaner, virkemidler og verktøy. Erfaringer fra Trondheim kommune Innledning Trondheim kommune har lang praksis for å bruke utbyggingsavtaler Avtalens formål, avklare fire hovedspørsmål:

Detaljer

Saksframlegg. Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter merverdiavgiftsloven

Saksframlegg. Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter merverdiavgiftsloven Søgne kommune Arkiv: L80 Saksmappe: 2015/636-5574/2015 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 11.02.2015 Saksframlegg Utbyggingsavtaler med private utbyggere - overføring av justeringsrett og -plikt etter

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Utbyggingsavtaler Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Innhold Forskjell rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale Definisjon - lovhjemmel i pbl - forskrift forutsetninger avtalens

Detaljer

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Advokatfirmaet Grette DA advokatfullmektig Elisabeth Hansen elha@grette.no Tema Fradragsrett for merverdiavgift ved utbygging av boliger, etc. Både privat utbygger og

Detaljer

Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg. Advokat Maj Hines Grape

Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg. Advokat Maj Hines Grape Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av VA-anlegg Advokat Maj Hines Grape MVA-regelverket Innenfor avgiftsområdet: Utgående MVA og fradragsrett inngående MVA Fritatt omsetning: Ikke utgående MVA, men

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Utbyggingsavtaler. Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk. Knut F Rasmussen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Utbyggingsavtaler Juridisk utgangspunkt og rammer for bruk Knut F Rasmussen, Akershus fylkeskommune, Gardermoen 27. januar 2014 Definisjonen på en lovregulerte avtaler Avtaler mellom utbygger og kommunen,

Detaljer

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Ingeniørenes hus 2-3 mars 2010 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 Evaluering høsten 2009 Få oversikt over i hvilken

Detaljer

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift. Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 55 55 94 40 / 95 17 26 00 28 august 2008

Utbyggingsavtaler og merverdiavgift. Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 55 55 94 40 / 95 17 26 00 28 august 2008 Utbyggingsavtaler og merverdiavgift Fra Kluge: advokat Torgils Bryn e.post: tb@kluge.no Tlf: 55 55 94 40 / 95 17 26 00 28 august 2008 Hovedlinjer i merverdiavgiftsloven vedr fast eiendom. Utgangspunktet

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Arkivsaksnr.: 13/706-7 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 13.09.2006 Tid: 16:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for veianlegg og grøntanlegg mellom Trysilhus Areal org nr. 985 304 084 ( Overdrageren ) Albums gate 15 3016 DRAMMEN og Rygge kommune, org. nr. 959 272 492

Detaljer

Utkast til Avtale om bygging av leiligheter i Krøderen sentrum område under regulering kalt BFS 1, BFS 2, BFS 3 (leiligheter Krøderen)

Utkast til Avtale om bygging av leiligheter i Krøderen sentrum område under regulering kalt BFS 1, BFS 2, BFS 3 (leiligheter Krøderen) Utkast til Avtale om bygging av leiligheter i Krøderen sentrum område under regulering kalt BFS 1, BFS 2, BFS 3 (leiligheter Krøderen) 1 Generelt Det er inngått avtale om bygging av leiligheter på tomteområde

Detaljer

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009. Mellom. Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen)

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009. Mellom. Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen) Forslag til U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009 Mellom Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen) og Lars Sundt Jensen, pers nr (Utbygger) knyttet til

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE OG PARTER INNENFOR SØRØSTLIGE DEL AV REGULERINGSPLAN FOR:

LINDESNES KOMMUNE OG PARTER INNENFOR SØRØSTLIGE DEL AV REGULERINGSPLAN FOR: UTBYGGINGSAVTALE MELLOM LINDESNES KOMMUNE OG PARTER INNENFOR SØRØSTLIGE DEL AV REGULERINGSPLAN FOR: Tjøm - Kåfjordnes 1. PARTER Denne utbyggingsavtalen gjelder mellom Lindesnes kommune, org nr. 964 966

Detaljer

Florelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE. FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM

Florelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE. FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM Florelandet Nord Offentlig veiutløsning vest UTBYGGINGSAVTALE FOR Gbnr. 26/33 mfl. i Flora kommune MELLOM Fjord Base AS (ORG. NR. 939 535 977) (heretter «Utbygger») OG FLORA KOMMUNE (ORG. NR. 935 473 578)

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

Utbyggingsavtale for Mariås felt B16

Utbyggingsavtale for Mariås felt B16 Utbyggingsavtale for Mariås felt B16 1. GENERELT 1.1 Parter Det er i dag inngått følgende utbyggingsavtale mellom: Svelvik kommune, org nr: 939516107 (heretter benevnt kommunen ) og Sparebanken Øst Eiendom

Detaljer

2. Sørum kommunes kostnader med å administrere ordningen, i tillegg til et risikopåslag, skal som et minimum dekkes av kommunens kontraktspart.

2. Sørum kommunes kostnader med å administrere ordningen, i tillegg til et risikopåslag, skal som et minimum dekkes av kommunens kontraktspart. Arkivsak-dok. 15/03661-1 Saksbehandler Anita Sandnes Saksgang Økonomi- og administrasjonsutvalget Kommunestyret Møtedato BOLIGPROSJEKTER - MERVERDIAVGIFT - JUSTERINGSMODELLEN Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Fastsettelse av tilknytningsgebyr

Fastsettelse av tilknytningsgebyr Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/30-6-231 Elin Dolmseth 06.05.2014 Fastsettelse av tilknytningsgebyr Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 37/14 27.05.2014 Lokalstyret 38/14 17.06.2014

Detaljer

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 Kjell-Ivar By Byggherreforskriften Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 www.sha-koordinator.no www.arbeidsliv.info Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som

Detaljer

MELLoM ULLENSAKERKOMMUNE OG JESSHEIMPANORAM AS

MELLoM ULLENSAKERKOMMUNE OG JESSHEIMPANORAM AS UTBYGGINGSAVTALE FOR JESSHEIM PANORAMA Trondheimsvegen 98-100-102 MELLoM ULLENSAKERKOMMUNE OG JESSHEIMPANORAM AS 1 E«l i 1 1. FORMAL Utbyggingsavtalen skal sikre at utbygging av områder i privat regi foregår

Detaljer

Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato UTBYGGINGSAVTALE. mellom. Ringerike kommune. (nedenfor kalt kommunen) Utbygger, org.nr.

Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato UTBYGGINGSAVTALE. mellom. Ringerike kommune. (nedenfor kalt kommunen) Utbygger, org.nr. RINGERIKE KOMMUNE Kommunalteknisk tjeneste Org.nr. 974 639 629 Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato UTBYGGINGSAVTALE mellom Ringerike kommune (nedenfor kalt kommunen) og Utbygger, org.nr. (nedenfor

Detaljer

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg

UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg UTKAST Avtale om overføring av justeringsrett for vann- og avløpsanlegg mellom Trysilhus Areal org nr. 985 304 084 ( Overdrageren ) Albums gate 15 3016 DRAMMEN og Rygge kommune, org. nr. 959 272 492 (

Detaljer

Fagseminar 12.11.10 - Thon Hotell Oslofjord. Plan og byggesak Plantema fortetting Rekkefølgebestemmelser, utbyggingsplaner og anleggsfond i praksis

Fagseminar 12.11.10 - Thon Hotell Oslofjord. Plan og byggesak Plantema fortetting Rekkefølgebestemmelser, utbyggingsplaner og anleggsfond i praksis Fagseminar 12.11.10 - Thon Hotell Oslofjord Plan og byggesak Plantema fortetting Rekkefølgebestemmelser, utbyggingsplaner og anleggsfond i praksis v/adv. Olav Todnem, Kluge advokatfirma DA 1 Utgangspunktet

Detaljer

INFRASTRUKTUR - STORSVINGEN VEST

INFRASTRUKTUR - STORSVINGEN VEST UTBYGGINGSAVTALE MELLOM MERIDIAN EIENDOMSUTVIKLING AS, SOM UTBYGGER OG HAMMERFEST KOMMUNE OM INFRASTRUKTUR - STORSVINGEN VEST Nedenfor er partene kalt: Meridian Eiendomsutvikling AS - Utbygger Hammerfest

Detaljer

Sirdal kommune. UTBYGGINGSAVTALE FOR FRITIDSBEBYGGELSE (revidert 05.06.11) FURUÅSEN, GNR. 10, BNR. 4 OG 28 Plan kl 2012006

Sirdal kommune. UTBYGGINGSAVTALE FOR FRITIDSBEBYGGELSE (revidert 05.06.11) FURUÅSEN, GNR. 10, BNR. 4 OG 28 Plan kl 2012006 Sirdal kommune UTBYGGINGSAVTALE FOR FRITIDSBEBYGGELSE (revidert 05.06.11) FURUÅSEN, GNR. 10, BNR. 4 OG 28 Plan kl 2012006 FORMÅL: Utbyggingsavtalen skal ha som formål å sikre at det etableres nødvendige

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom Bymiljøetaten (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om Bygging av turvei A10 Sollerudstranda Kontrakt NS 8406:2009

Detaljer

AVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG STATENS VEGVESEN

AVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG STATENS VEGVESEN Saksnr: 201107449-180 Saksbehandler: ELTO Delarkiv: ESARK-510 Dato: 29. april 2013 AVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REALISERING AV VEGTILTAKENE VR5, V6, VR4 OG V8, JF REGULERINGSPLANENE

Detaljer

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune FBA kurs 23.11-11 Ove Ellingsen, avdelingsdirektør Utbyggingsavtaler som verktøy og virkemiddel Politisk mandat Kort om Ensjø Planlegging

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALEFOR FRITIDSBEBEBYGGELSE. ReguleringsplanSinnesliateigl. Floen 9 4308 Sandne 99502112 ole»bakke@yahoo.com

UTBYGGINGSAVTALEFOR FRITIDSBEBEBYGGELSE. ReguleringsplanSinnesliateigl. Floen 9 4308 Sandne 99502112 ole»bakke@yahoo.com UTBYGGINGSAVTALEFOR FRITIDSBEBEBYGGELSE ReguleringsplanSinnesliateigl. FORMÅL: Utbyggingsavtalenskal ha som formålå sikre at det etableres nødvendigeog forholdsmessige felles tiltak, som en følge av utbyggingen.

Detaljer

De ulike aktørene og deres oppgaver

De ulike aktørene og deres oppgaver Byggherreforskriften Kursdagene -8. januar 2009 De ulike aktørene og deres oppgaver Byggherreforskriften Ny forskrift forslag om egne kapitler for hver gruppe Tredeling av ansvar Byggherren, 5 m fl Og

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

Forslag til utbyggingsavtale for Frogner Sentrum

Forslag til utbyggingsavtale for Frogner Sentrum Forslag til utbyggingsavtale for Frogner Sentrum Datert 03. 06. 2014. Vedtatt av Sørum kommune den. Kommunestyresak 1. Generelt For denne avtalen gjelder de samme definisjoner som gis i plan- og bygningsloven

Detaljer

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009. Mellom. Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen)

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009. Mellom. Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen) Forslag til U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009 Mellom Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen) og Sissel Edvardsen, pers nr (Grunneier) Øivind Terje

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet 16.01.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet 16.01.2013 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2005/10-807/2013 Saksbehandler: Dag Arntsen Dato: 08.01.2013 Saksframlegg Planlegging av tekniske anlegg - finansiering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. for HUGGENESSKOGEN NÆRINGSOMRÅDE. FELT B/VS, N1, N2A og N2B. Navn: Rygge kommune Org.nr.: 959 272 492 heretter betegnet som RK

UTBYGGINGSAVTALE. for HUGGENESSKOGEN NÆRINGSOMRÅDE. FELT B/VS, N1, N2A og N2B. Navn: Rygge kommune Org.nr.: 959 272 492 heretter betegnet som RK UTBYGGINGSAVTALE for HUGGENESSKOGEN NÆRINGSOMRÅDE FELT B/VS, N1, N2A og N2B 1. PARTER Følgende avtale er inngått mellom: Navn: Rygge kommune Org.nr.: 959 272 492 heretter betegnet som RK og Navn: HNP Infra

Detaljer

Gangen i en standard utbyggingsavtaleforhandling

Gangen i en standard utbyggingsavtaleforhandling Gangen i en standard utbyggingsavtaleforhandling Med eksempler fra Ensjø Seminar: Områdemodeller for finansiering av felles infrastruktur ved byomforming, Lillestrøm 19. mars 2014. Anders L. Solheim, Prosjektleder

Detaljer

ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009)

ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009) ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009) Kort orientering om resultatene av Asplan viaks undersøkelse for kommunal- og regionaldepartementet ved Erfaringer: Før lovregulering

Detaljer

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved

Detaljer

Hva er en utbyggingsavtale og hva kan den løse? - Lovreglene - Innholdet i utbyggingsavtaler - Balansen i utbyggingsavtaler

Hva er en utbyggingsavtale og hva kan den løse? - Lovreglene - Innholdet i utbyggingsavtaler - Balansen i utbyggingsavtaler Hva er en utbyggingsavtale og hva kan den løse? - Lovreglene - Innholdet i utbyggingsavtaler - Balansen i utbyggingsavtaler Kommuneplankonferansen 2016, innlegg ved Allan Hjorth Jørgensen, Asplan Viak

Detaljer

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R18 SHA-PLAN BERGMOEN AS 2013-09-04. Sweco. repo002.docx 2013-06-14

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R18 SHA-PLAN BERGMOEN AS 2013-09-04. Sweco. repo002.docx 2013-06-14 repo002.docx 2013-06-14 BERGMOEN AS E6 GARDERMOEN R18 SHA-PLAN 2013-09-04 Sweco repo002.docx 2013-06-14 Endringsliste VER. STATUS DATO UTARBD. AV KONTR. AV 01 Kommentarutkast til oppdragsgiver 04.09.2013

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 15/1909 SELSKAPSAVTALE VIKERSUND SENTRUM NORD UTVIKLING AS

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 15/1909 SELSKAPSAVTALE VIKERSUND SENTRUM NORD UTVIKLING AS SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 15/1909 SELSKAPSAVTALE VIKERSUND SENTRUM NORD UTVIKLING AS Rådmannens innstilling: Modum kommune godkjenner fremlagte samarbeids- og aksjonæravtale

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 06.02.2014 Tid: 16:00-00:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

KONTRAKT OM SALG AV TOMT / ETABLERING AV IKEA-VAREHUS I TROMSØ

KONTRAKT OM SALG AV TOMT / ETABLERING AV IKEA-VAREHUS I TROMSØ KONTRAKT OM SALG AV TOMT / ETABLERING AV IKEA-VAREHUS I TROMSØ LANGNES NORD A/S Nesbruveien 42 N 1396 BILLINGSTAD Mellom Tromsø kommune Orgnr 940 101 808 Pb 6900 9299 Tromsø som grunneier og selger (heretter

Detaljer

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008

Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 Utbyggingsavtaler Rettslige rammer og utfordringer NKF, Bergen 21. oktober 2008 KS Advokatene v/ advokat Øyvind Renslo Rettsgrunnlagsproblemet Det ulovfestede krav om at kommunen må ha rettslig grunnlag

Detaljer

Midlertidig utleie av offentlig gategrunn

Midlertidig utleie av offentlig gategrunn Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.04.2013 28568/2013 2013/2771 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/81 Formannskapet 16.05.2013 13/72 Bystyret 20.06.2013 Midlertidig utleie av offentlig

Detaljer

17/15 Momskompensasjon Næringsforeninga v/egil Skjæveland, Frode Berge og Arild Sie orienterte om momskompensasjon.

17/15 Momskompensasjon Næringsforeninga v/egil Skjæveland, Frode Berge og Arild Sie orienterte om momskompensasjon. Ordføraren Dato: 04.12.2015 Arkiv: 033 Vår ref (saksnr.): 2014000351-25 Journalpostid.: 2015030744 Dykkar ref.: MØTEREFERAT Sak: Referat frå møte i Jærrådet 4. desember 2015 Til stade Ordførar, varaordførar

Detaljer

AVTALE. Avtalen gis betegnelsen UTBYGGINGSAVTALE GJELLAN/TRØÅSEN. Nedenfor er partene kalt Utbyggeren og Kommunen. ***

AVTALE. Avtalen gis betegnelsen UTBYGGINGSAVTALE GJELLAN/TRØÅSEN. Nedenfor er partene kalt Utbyggeren og Kommunen. *** AVTALE Mellom Trøåsen Utbyggingsselskap AS, ORG. nr 982 319 897 som utbygger og Klæbu Kommune, ORG. nr 958 731 469 i forbindelse med utbygging av byggeområder innenfor reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

Ola Fiskvik Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving HMS Mobil: +47 91 14 20 52 E-post: ola.fiskvik@nlr.no

Ola Fiskvik Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving HMS Mobil: +47 91 14 20 52 E-post: ola.fiskvik@nlr.no Ola Fiskvik Rådgiver, Norsk Landbruksrådgiving HMS Mobil: +47 91 14 20 52 E-post: ola.fiskvik@nlr.no HMS-råd før byggefasen Bruk god tid på planlegging Det er billigere å bygge om med blyant enn med betongsag

Detaljer

Utbyggingsavtale for Nedre Gunnaråsen 23 Fjelltun

Utbyggingsavtale for Nedre Gunnaråsen 23 Fjelltun Utbyggingsavtale for Nedre Gunnaråsen 23 Fjelltun 1. GENERELT 1.1 Parter Det er i dag inngått følgende utbyggingsavtale mellom: Hurum kommune, org nr 964963193 (heretter benevnt kommunen eller HK ), og

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om (kort beskrivelse av kontraktsarbeidet) Kontrakt NS 8406:2009 Forenklet

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom Oslo kommune v/vann- og avløpsetaten (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om Ullern Bru, kryssing av T-bane Anskaffelse

Detaljer

Prosess: Fra behov til betaling

Prosess: Fra behov til betaling 1. Formål: Etablere en forankret og ensartet rutine for bestilling av oppdrag fra selvstendig næringsdrivende. 2. Målgruppe: Eksamenskonsulenter, forskningskonsulenter, nter, rekvirenter, innkjøpere og

Detaljer

Plan og bygningsloven, Hvem, hva, hvordan og ikke minst NÅR? Øyvind Beyer Sivilarkitekt MNAL

Plan og bygningsloven, Hvem, hva, hvordan og ikke minst NÅR? Øyvind Beyer Sivilarkitekt MNAL Plan og bygningsloven, Hvem, hva, hvordan og ikke minst NÅR? Øyvind Beyer Sivilarkitekt MNAL Plan og Bygningsloven hva er det? Planverket Planer Lovens krav til funksjoner: Hvem deltar i byggesaken Hva

Detaljer

REN tekniske konferanse 27-28- september 2010

REN tekniske konferanse 27-28- september 2010 30.09.2010 1 REN tekniske konferanse 27-28- september 2010 De viktigste endringene i byggherreforskriften Hva gjelder for nettselskapene? Hvordan dokumentere oppfølging av byggherreforskriften? 30.09.2010

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Lønnsrutiner ved Personaltjenesten

TRONDHEIM KOMMUNE. Lønnsrutiner ved Personaltjenesten TRONDHEIM KOMMUNE Lønnsrutiner ved Personaltjenesten Trondheim kommunerevisjon Januar 2006 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatet av undersøkelsen av sentrale lønnsrutiner ved Personaltjenesten.

Detaljer

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Gjennomføring av reguleringsplaner Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Sammenhengen mellom utforming av og mulig gjennomføring

Detaljer

Erfaringer med bruk av utbyggingsavtaler og anleggsbidragsmodellen

Erfaringer med bruk av utbyggingsavtaler og anleggsbidragsmodellen Erfaringer med bruk av utbyggingsavtaler og anleggsbidragsmodellen Foredrag NKF 03. September 2009 Ole Johan Krog Conceptor Eiendomsutvikling AS Utbyggingsavtaler min bakgrunn Etatssjef i Nes kommune i

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Sectech AS Flodmyrvegen 23 3946 PORSGRUNN Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0084-10 25.04.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

PROSJEKTERINGSHÅNDBOKA

PROSJEKTERINGSHÅNDBOKA Kontraktsbestemmelser for prosjektering Fyll inn prosjektnummer og navn Fyll inn kontraktsnummer og navn Dato:XXXXX PROSJEKTERINGSHÅNDBOKA HAMMERFEST KOMMUE V/TEKNISK DRIFT GENERELLE OG SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Gausdal kommune, org nr 961 381 274 (Kjøper) Einar Grythe, fnr 150359 43134 (Selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Gausdal kommune, org nr 961 381 274 (Kjøper) Einar Grythe, fnr 150359 43134 (Selger) KJØPEKONTRAKT mellom Gausdal kommune, org nr 961 381 274 (Kjøper) og Einar Grythe, fnr 150359 43134 (Selger) 1 SALGSOBJEKTET Selger overdrar til Kjøper deler av sin eiendom gnr 227 bnr 1 i Gausdal kommune.

Detaljer

Høringsfrist: 2010-08-16

Høringsfrist: 2010-08-16 Standard Norge fremlegger følgende forslag til høring: Byggblankett 8440 A Byggblankett 8440 B Byggblankett 8440 C Byggblankett 8440 D Høringsfrist: 2010-08-16 Byggherreforskriften - Oversikt Byggherreforskriften

Detaljer

INSTRUKS FOR BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

INSTRUKS FOR BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET KVALITETSSYSTEM EB NETT AS KS Område: HMS Ansvarlig: Prosjekt Opprettet: 01.01.06 KS Hovedprosedyre: Bygg og anleggsvirksomhet Godkjent: Nettsjef Godkjent: 20.08.10 KS Rutine: Instruks for bygg og anleggsvirksomhet

Detaljer

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved byveksten

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALER REKKEFØLGEBESTEMMELSER MED FINANSIERINGSPLIKT

UTBYGGINGSAVTALER REKKEFØLGEBESTEMMELSER MED FINANSIERINGSPLIKT UTBYGGINGSAVTALER REKKEFØLGEBESTEMMELSER MED FINANSIERINGSPLIKT Hvem er Advokatfirmaet Hammervoll Pind? - Advokatfirmaet Hammervoll & CO DA, Oslo - Torkildsen & Co, Bergen - Advokatpartner, Bergen - DLA

Detaljer

Oppdrag: o 52 70 56 akt. 42. Nissedal Kommune Treungen Vassverk. SHA-plan. Dato: 2013-10-22

Oppdrag: o 52 70 56 akt. 42. Nissedal Kommune Treungen Vassverk. SHA-plan. Dato: 2013-10-22 Oppdrag: o 52 70 56 akt. 42 Treungen Vassverk SHA-plan Dato: 2013-10-22 SHA-plan 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: SHA-plan Oppdrag: 527056 Treungen Vassverk Oppdragsbeskrivelse: Treungen

Detaljer

Byggherreforskriften Link til forskriften ligger i overskriften

Byggherreforskriften Link til forskriften ligger i overskriften Byggherreforskriften Link til forskriften ligger i overskriften Samling for foretakshovedverneombud og vernetjenesten i Helse Vest 28.9.2011 -Tilsynsleder Gro Ellingsen -Seniorinspektør Jan Lien -Arbeidstilsynet

Detaljer

Eie Eiendom AS org nr 990 172 226, heretter kalt Utbygger og Krødsherad kommune org nr 964 962 855 (heretter kalt KK).

Eie Eiendom AS org nr 990 172 226, heretter kalt Utbygger og Krødsherad kommune org nr 964 962 855 (heretter kalt KK). Avtale om bygging av leiligheter i Krøderen sentrum område under regulering kalt BFS 1, BFS 2, BFS 3 (leiligheter Krøderen) mellom Krødsherad kommune og Eie Eiendom AS 1 Generelt Det er inngått avtale

Detaljer

Ullevål Universitetsykehus HF

Ullevål Universitetsykehus HF Assurance and Advisory Business Services Ullevål Universitetsykehus HF Gjennomgang av anskaffelser i eiendomsavdelingen Vår rapport er ment for bruk av Ullevål Universitetssykehus HF internt for vurdering

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 8 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 8 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 8 Møtetid: 04.05.2015 Invitasjon kl. 16:30 Innkalling kl. 18:00 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet,

Detaljer

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING KURS I PROSJEKTLEDELSE FOR BYGGEARBEIDER I LANDBRUKET SAMLING NR 1 DAG 2 FOREDRAG KL 12.45 13.45 HMS - PLAN FOR BYGGEPROSJEKTET OG BYGGHERREFORSKRIFTEN HMS PLAN & BYGGHERREFORSKRIFTEN

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Protokoll. Kontrollutvalget i Tysfjord 2012-2015 FRA: MØTESTED: MØTEDATO: 17. desember 2013 Fra sak: Til sak: formannskapssalen 11/2013 11/2013

Protokoll. Kontrollutvalget i Tysfjord 2012-2015 FRA: MØTESTED: MØTEDATO: 17. desember 2013 Fra sak: Til sak: formannskapssalen 11/2013 11/2013 Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: KONTROLLUTVALGET Tysfjord rådhus, formannskapssalen 17. desember 2013 Fra sak: Til sak: 11/2013 11/2013 Fra kl.: Til kl.: 10.00 14:30 Følgende medlemmer møtte: Ann Aashild

Detaljer

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.08.2010 46006/2010 2010/1288 9 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/123 Formannskapet 29.09.2010 Bystyret 28.10.2010 Etiske retningslinjer for

Detaljer

Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder

Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør Backe Entreprenør Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften i EU? I EU-området i

Detaljer

Anleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet?

Anleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet? Moms ved oppføring av kommunal infrastruktur - Del II Anleggsbidragsmodell eller justeringsreglene- i hvilke situasjoner er de ulike modellene best egnet? Advokat Alexander With E-post: awith@deloitte.no

Detaljer

Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling. Ullensaker kommune 23.03.2015

Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling. Ullensaker kommune 23.03.2015 Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling Ullensaker kommune 23.03.2015 Fra utbyggingsstrategi til gjennomføring Utbyggingsavtale 17-1. Definisjon Med utbyggingsavtale menes en avtale

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging

Praktisk HMS-oppfølging Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen 2 mrd. kroner i omsetning 750 ansatte 200 ingeniører og teknikere 500 håndverkere i armering, muring, tømmer

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2010/223-7 Saksbehandler: Ottar Bjerkås Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret Tangen næringsområde

Detaljer

Forslag til avtale pr 8.4.14

Forslag til avtale pr 8.4.14 UTBYGGINGS-/REFUSJONSAVTALE Forslag til avtale pr 8.4.14 for vei mellom Bjørklundveien og Lamarktunet med tilhørende gang-/ sykkelvei/fortau, gatebelysning og komplett VA-anlegg mellom Sortland kommune

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Vegdirektoratet, Byggherreseksjonen Mai 2010 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kap. 1 Formålet med samhandlingskontrakt... 4 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Follo distriktsrevisjon. Byggeprosjektet Enebakk ungdomsskole

Follo distriktsrevisjon. Byggeprosjektet Enebakk ungdomsskole Follo distriktsrevisjon Byggeprosjektet Enebakk ungdomsskole 29. mars 2006 Innholdsoversikt. FORORD... 2 1. SAMMENDRAG... 3 2. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER... 4 3. METODISK OPPLEGG... 4 4. PROSJEKTETS RAMME....

Detaljer