Bedriftsprosjektenes innovasjonskraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedriftsprosjektenes innovasjonskraft"

Transkript

1 Arbeidsnotat 2011:1004 Bedriftsprosjektenes innovasjonskraft Bidrar bedriftsprosjektene i VRI Finnmark til å endre eller bekrefte alt etablerte innovasjonssystemer? Sveinung Eikeland

2

3 Tittel: Regionale forventninger om ringvirkninger til utbygging og drift av Goliatfeltet Forfatter: Sveinung Eikeland Norut Alta - Áltá Arbeidsnotat: 2011:4 Oppdragsgiver: Norges forskningsråd, Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge i Finnmark Prosjektleder: Birgit Abelsen Oppsummering: Utgangspunktet for dette notatet er at VRI og VRI Finnmark handler om minst tre forhold. For det første, handler det om innovasjon og forskningsbaserte innovasjonsprosesser i bedrifter i Finnmark. For det andre, om hvordan institusjoner og delsystemer knyttet til det såkalte innovasjonssystemet samhandler. Og for det tredje, VRI Finnmarks implementering og hvordan programmets virke påvirker de to første forholdene. VRI Finnmark har til nå sammenlignet med andre VRI regioner vært kjennetegnet av en sterk vektlegging av å støtte forskningsbaserte innovasjonsprosesser i bedrifter i Finnmark, dvs. bedriftsprosjekter i VRI sjargongen. Emneord: VRI innovasjon - innovasjonssystem Dato: 12. September 2011 Antall sider: 18 sider Utgiver: Trykk: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2011

4

5 Forord Dette arbeidsnotatet er en del av rapporteringen fra forskerprosjektet i VRI Finnmark. I perioden har forskningsprosjektet i VRI-Finnmark hatt som hovedmål å utvikle og formidle kunnskap om innovasjonsprosesser i Finnmark. Forskerprosjektet i VRI-Finnmark har blant annet drevet følgeforskning for å studere effekten av den økonomisk støttet som samhandlingsprosjektet har gitt til forprosjekter med FoU-innhold i enkeltbedrifter. Den sterke vektleggingen VRI Finnmark har lagt på å gjennomføre bedriftsprosjekter kan ses som et forsøk på å skape en regional innovasjonspolitikk som verken institusjonaliseres eller styres gjennom FoU-institusjonene eller gjennom den regionaliserte regional og innovasjonspolitikken, eller mer konkret av VRI. Spørsmålet er hvilke konsekvenser en slik strategi har for det regionale innovasjonssystemet, og den samhandlingen som skal gi innovasjoner på sikt. Dette notatet er et foreløpig arbeid. I perioden fortsetter samhandlingsprosjektet i VRI- Finnmark med å gi støtte til bedriftsprosjekter. Forskerprosjektet fortsetter med følgeevalueringen av disse tildelingene. Alta, 12. september 2011 Birgit Abelsen Adm. direktør

6

7 Innhold 1 Bakgrunn Innledende perspektiver VRI Finnmarks bedriftsprosjekter Hvordan forklare bedriftsprosjektenes implementering? Hva med endringspotensialene i VRI Finnmark? Litteraturliste... 17

8

9 1 Bakgrunn Det enkle utgangspunktet for dette notatet er at VRI og VRI Finnmark handler om minst tre forhold. Det er for det første om innovasjon og forskningsbaserte innovasjonsprosesser i bedrifter i Finnmark. Det er for det andre om hvordan institusjoner og delsystemer knyttet til det såkalte innovasjonssystemet (se under) samhandler. Og det er for det tredje VRI Finnmarks implementering og hvordan programmets virke påvirker de to første forholdene. VRI Finnmark har til nå sammenlignet med andre VRI regioner vært kjennetegnet av en sterk vektlegging av å støtte forskningsbaserte innovasjonsprosesser i bedrifter i Finnmark, dvs. bedriftsprosjekter i VRI sjargongen. Notatet baseres på en oppfatning av at implementeringen av VRI Finmark, dvs. den sterke vektleggingen VRI Finnmark har lagt på å gjennomføre bedriftsprosjekter sammenlignet med andre VRI regioner, er et forsøk på å skape en regional innovasjonspolitikk som ikke styres av politiske styringsinstitusjoner, eller av samhandlingen eller partnerskapet mellom disse. Dvs. som verken institusjonaliseres eller styres gjennom FoU-institusjonene eller gjennom den regionaliserte regional og innovasjonspolitikken, og mer konkret i vår sammenheng av VRI. Spørsmålet er imidlertid da hvilke konsekvenser en slik strategi har for det regionale innovasjonssystemet, eller for den samhandlingen som også skal gi innovasjoner på sikt. I dette perspektivet overlater VRI Finnmark formingen av de regionale innovasjonsprosesser til bedriftenes valg, og spørsmålet er da om denne styringen bekrefter eller endrer de eksisterende innovasjonsskapende mønstrene i Finnmark. Og hvis dette ikke endrer disse systemene i regionen hva bør VRI gjøre med det? Selv om VRI programmet har som et mål å stimulere til forskningsbaserte innovasjonsprosesser i bedrifter i hele landet mener jeg nok at utgangspunkt for et program som VRI er å stimulere til innovasjoner og næringsstrukturelle endringsprosesser springer ut av prosesser i territorielt avgrensede samlinger (agglomerasjoner) eller kløster (cluster) av bedrifter og av samhandling i regionale innovasjonssystemer hvor også andre institusjoner i de enkelte regionene enn bedrifter inkluderes 1. Et regionalt innovasjonssystem består av flere territorielt avgrensede del (sub)systemer. Et av delsystemene utgjøres av bedrift - og næringsrelasjonene i en region, dvs. koplinger mellom leverandører, bedrifter og kunder. Et andre delsystem består av forsknings og utdanningsinstitusjonene som høgskoler, forskningsinstitutter, forskningsparker, teknologiutviklingssentra og de systemene i og rundt disse som fremmer produksjon og kunnskap i 1 Notatet går foreløpig ikke inn på den mangfoldige diskusjonen om hvordan begreper som fanger opp geografiske mønstre i bedriftslokaliseringer brukes. Her kan det for eksempel vises til Jakobsen 2008 som det også gjøres i det videre her: I hovedsak er det slik at et begrep som en klynge brukes på territorielt nivå om både geografiske opphopninger av bedrifter innenfor en smalt definert næring og om uensartede bedrifter som er lokalisert innenfor et geografisk område. Møbelklyngen på Sunnmøre er eksempel på det første, teknologiklyngen på Kongsberg på det andre. Jakobsen mener også at de ulike begrepene ofte betyr mye av det samme men at dei springer ut av ulike fagtradisjoner. Mens et begrep som industrial districts kommer fra den økonomiske geografien, kommer innovasjonssystemer fra sosiologien og agglomerasjoner fra økonomien. Som sosiolog har undertegnede en helt klar preferanse for systemer. 1

10 og mellom disse institusjonene. Og et tredje av det regionaliserte politiske systemet. Det regionale innovasjonssystemet baseres da på den utvekslingen av kunnskap som skjer og utvikles i skjæringsfeltene mellom delsystemene eller på kunnskap som formidles mellom disse, og VRI programmet slik jeg oppfatter det skal bidra til å styrke denne kunnskapsutvekslingen gjennom samhandlingsprosjektet. Virkemidler for regional forskningsbasert innovasjon (VRI) ble initiert og implementert av Norges forskningsråd. Programmet startet i 2008 og sikter mot dels å øke forskningsinnslaget i utviklingen av bedrifter i alle 2 norske regioner, dels mot å styrke den territorielle dimensjonen av innovasjon. Dvs. å styrke kunnskapsutvekslingen i innovasjonsprosesser mellom systemer og aktører i territorielt avgrensede klynger, clustere, regionale innovasjonssystemer etc. VRI ble generert på sentralt nivå i forskningsrådet, og de regionale utviklingspartnerskapene (dvs. primært fylkeskommunene) ble invitert med på å støtte en modell. VRI programmene i de enkelte fylkene ledes av et regionalt oppnevnt styre. VRI er gitt en utfordrende oppgave ved at programmet skal endre viktige utviklingstrekk på regionalt nivå. I Finnmark skal ikke bare innovasjonsaktiviteten basert på forskning i bedrifter økes, men også samhandlingen mellom relevante aktører innenfor et gitt territorium skal styrkes. Dette siste skal også bryte en trend som er kjennetegnet av det Beck (2002) kaller deterritorialization, dvs. at globaliseringen kopler de territorielt avgrensede bånd mellom økonomiske, politiske og kunnskapsinstitusjoner fra hverandre 3. Fra et slikt perspektiv er det interessante om VRI Finnmark klarer å endre de etablerte stiene eller å lage nye stier (Nee and Chao 1999). Dermed drøfter notatet egentlig hvordan erfaringene fra de såkalte bedriftsprosjektene i VRI Finnmark kan bidra til å belyse posisjonen til innovasjonssystemet i regionen, så vel som aktørene i dette systemet (eller subsystemene) sine roller i bedriftsinitierte innovasjonsprosesser. Notatet bygger primært på erfaringer fra VRI Finnmark som er samlet inn gjennom data fra primært bedriftene og fra undertegnedes deltakelse i styringsgruppa i VRI Finnmark, men trekker også inn egne synspunkter fra arbeid i skjæringsfeltene mellom institusjonene i systemene i Finnmark gjennom en årrekke. 2 Innledende perspektiver Innledningsvis vil jeg kort trekke opp noen perspektiver på den virksomhet VRI driver. For det første at innovasjoner oppstår gjennom samhandling: Innovation needs to be recognized for what it really is, namely a collective and iterative endeavour rather than an act of heroic individualism (Cook and Morgan, The Associational Economy, 1998, page 9), heter det for eksempel i en sentral bok om innovasjon. Dette er grunnleggende, like grunnleggende men oftest mer implisitt er det at slik samhandling skal utfolde seg innenfor spesifikke regioner. Sitatet over er formulert ut fra erfaringer fra analyse av innovasjon i fire europeiske regioner: Baden Würtenberg (Tyskland), Emilia Romagna 2 Dette gjaldt det første VRI-programmet ( ). I programmet er dette endret og nå implementeres VRI i 9 regioner, dvs. stort sett fylker. 3 Forstår det slik at dette temaet til dels var sentralt under den siste VRI samlingen i Tromsø 2

11 (Itaia), Wales (Storbritannia) og Den baskiske region (Spania). Baden Würtenberg er trolig Europas mest innovative region innenfor moderne tekniske ofte ingeniørbaserte innovasjoner, Emilia Romagna det same men basert på endringer i små og mellomstore bedrifter i tradisjonell industri som tekstil og de to siste regionene baserer sin utvikling i stor grad på en kulturell og språklig motstand til de nasjonale statlige styringssystemene. Det siste har ført til at begge regionene har lang erfaring med former for regionalt selvstyre. Det er altså innenfor en regional kontekst at forfatterne gjør denne slutningen om at innovasjon baseres kunnskapsflyt mellom spesifikke regionale delsystemer. Dette er et utsagn som er relativt opplagt og som er en selvfølge som et ideologisk grunnlag for VRI programmet. Det kan imidlertid anlegges flere perspektiver på forholdet mellom delsystemene i et regionalt innovasjonssystem. I et systemperspektiv vil samhandling innenfor et regionalt innovasjonssystem til en viss grad bygge på det vi gjerne kan kalle sosiale kontrakter og forpliktelser og ikke på rene markedstransaksjoner. Uten at det er et sosialt lim i et territorielt system som stimulerer til samhandling med sikte på sterkere grad av integrasjon vil heller ikke samhandling oppstå. Slike kontrakter er egentlig det som ligger til grunn for det klassikeren Hirschman (1970) kalte for voice basert samhandling, dvs. at aktører framfor å velge hverandre bort prøver å få den andre aktøren til å endre handlinger og strategier selv om muligheter for bortvalg finnes. En slik handlingsstrategi står i motsetning til den klassiske markedsbaserte exit -strategien hvor aktører ved vanskelige situasjoner velger bort aktører man ut fra flere grunner burde hatt et mer sosialt basert forhold forhold til enn det som markeder baseres på. I VRI sammenheng kan vi gjerne si at de burde hatt et forhold til hverandre fordi de er lokalisert geografisk nært hverandre. Etter hvert klassiske eksempler på slike exit-strategier i offentlig politikk er innenfor skole og helsetjenester hvor myndighetene framfor å utvikle sine geografisk nære institusjoner utstyrer pasienter og elever med en voucher som kan veksles inn der hvor institusjonen leverer best, men som ikke gir nærinstitusjonen nye muligheter. I en tradisjonell situasjon ville slike strategier innebære flytting, i dag håndterer folk og bedrifter geografiske avstander ofte på helt andre måter. Nå skal det også sies at det at aktører velger exit -strategier ikke trenger å stanse en positiv utvikling. Et klassisk eksempel på dette er norsk utvandring til Amerika på 1800-tallet, hvor utvandrerne valgte bort det problemfylte norske samfunnet til fordel for et eventyr i USA. Dermed valgte de også bort norske sosiale bevegelser som var opptatt av å endre de norske institusjonene. Dette førte ikke til en marginalisering og utarming i Norge, trolig lettet utvandringen så mye på trykket i Norge at samfunnet kunne reise seg samtidig som tilsvarende prosesser i andre europeiske land bidro til å bygge det nye Amerika. Systemer uansett hvor mye lim de er satt sammen av kan imidlertid også bli dysfunksjonelle, eller som en næringsdrivende i Nordland uttalte på en internasjonal arena: I try to keep a distance to the innovation system. They have many and god intentions, but tend to draw my focus away from the needs of my company and our priorities towards the aims of regional authorities (in Finstad and Løvland (2010,side 4). Dette sitatet understreker innovasjonssystemene dysfunksjoner og motsetningsfylte posisjoner. Samtidig som systemene og samhandlingene er betingelser for innovasjon og regional vekst, blir de ofte overtatt av aktører med andre interesser enn det de kommersielle aktørene har. Dermed blir de systemene som skulle ivareta innovasjon til noe annet. De blir til institusjoner av den type som den liberalistiske ideologien angriper, for eksempel i Norge gjennom tenketanken Civita, dvs. til upålitelige aktører som ikke forvalter samfunnets mål og verdier på en god måte. Vi kan sia at de blir en arena for regional - og forskningspolitikere forankret i 3

12 institusjonene, mer enn for aktører som driver innovasjon. I det perspektivet peker sitatet på en dynamikk i systemene som fremmer en politisering eller byråkratisering i systemene som må være til stede for at utvikling ikke skal gjøres til en sak for ensomme ryttere. Når sitatet over er hentet fra en undersøkelse i Norge, kan det kanskje understreke tendenser til at forsøk på å styre innovasjonssystemer lettere kan politiseres og byråkratiseres framfor kommersialiseres enn det som er tilfellet i en del andre økonomier. Det kan også legges til at samme artikkel også trekker fram et eksempel hvor bedriftskontakter primært brukes av FoU-institusjoner for å legitimere utvikling av egen institusjons forskningsinfrastruktur. Systemer kan altså fremme regional samhandling, men slik samhandling kan også være dysfunksjonell. Alternativet til den sosiale bindingen er valg basert på markeder men også at bedrifter gjennom et program som VRI bruker eksisterende kontakter eller rulleres inn i for dem nye nettverk, dvs. hvordan regionale aktører rulleres inn i nye eksterne nettverk, og hvordan globale aktører rulleres inn i regionale eller regionaliserte nettverk. I det perspektivet bidrar bedriftsprosjektene i VRI Finnmark i en konstruksjon av nye nettverk hvor bedriftenes identiteter, samhandlingsmuligheter og handlingsrom blir forhandlet i en innrulleringsprosess. To av artiklene som er skrevet i regi av VRI-Finnmark til nå (Eikeland 2010 a og b) belyser dette gjennom regionale bedrifters forhold til nye nettverk som toger inn i Finnmark. Innrullering i nettverk og valg av samhandlingspartnere kan imidlertid lett ende opp som stiavhengige prosesser, hvor nye nettverk bekrefter de nettverkene en bedrift har fra før. Dette er særlig viktig når det er snakk om prosesser med store faste investeringer og risikoer (Kårstein 2010, Eikeland 2010 b) for eksempel i olje og gassindustrien. Dermed kan det oppstå en ny dysfunksjon i form av en innlåsing, der alternativer synes utelukket for de som inngår. Dette gir en utvikling basert på bruk av alt opptrukne stier, framfor konstruksjoner av nye veier. Dermed er vi ved den mer faglige interessen for bedriftsprosjektene i VRI Finnmark, dvs. hva som kjennetegner den samhandling mellom bedrifter og forskningsmiljøer som VRI Finnmark oppmuntrer til eller styrer i forhold til. Eller mer konkret - baseres samhandlingen i bedriftsprosjektene på markedsbaserte transaksjoner, sosiale forpliktelser og bytter eller på dynamikken i eksisterende og nettverk? 3 VRI Finnmarks bedriftsprosjekter VRI programmet inneholder, eller begrenses av, flere strategier eller kanskje riktigere knipper av virkemidler. En av disse er de såkalte bedriftsprosjektene, dvs. prosjekter som søkes av bedrifter og som gjennomføres i bedriftene ved at de hyrer inn forskningsmiljøer for å gjennomføre akkurat dette prosjektet. Til februar var det gjennomført eller under gjennomføring 16 slike prosjekter i VRI Finnmark. I noen av prosjektene var flere bedrifter involvert, slik at minst 20 bedrifter var direkte involvert i bedriftsprosjektene. Det var involvert flere FoU-miljøer i hvert bedriftsprosjekt. Ut fra den datainnsamlingen vi har gjort pr februar har vi registrert minst 26 FoU-miljøer involvert. I 4 I følgeforskningen vil tallene økes hele tiden., og dermed justeres antallet 5 Jfr fotnoten over 4

13 tillegg kommer minst 10 eksperter mer frikoplet fra sine miljøer som deltar i et av prosjektene, dvs. i Barentsforlagets utvikling av norsk-russisk og russisk-norsk polyteknisk ordbok. Det empiriske utgangspunktet for notatet er altså 16 bedriftsprosjekter. Lederne i bedriftene er intervjuet (13 pr 4. november) om prosjektenes innhold, hvordan prosjektet kom i gang, fortsetter og andre ting. Av andre ting er spørsmål om hvordan FoU-miljøene ble valgt og kjennetegn ved forholdene mellom bedriftene og FoU-miljøene i prosjektene. Intervjuene tok mellom en og to timer. Det er også samlet opplysninger om bedriftene fra det materiale og informasjon som er formidlet til prosjektledelsen i VRI Finnmark fra bedriftene. Videre er det samlet inn data om prosjekter finansiert fra bedrifter i Barentsinstituttet, Bioforsk i Pasvik, Høgskolen i Finnmark, Samisk Høgskole (Sámi allaskuvla) og Norut s institutt i Finnmark. Under følger en kort beskrivelse av bedriftsprosjektene: VRI Finnmark støttet tidlig to prosjekter innen oljevernberedskap. Det var Notbøteriet i Havøysund og MAPO i Honningsvåg. MAPO er i dag en del av den nye beredskapsbedriften Arctic Protection. Notbøteriet hadde utgangspunkt i ringnotnæringen i Måsøy kommune og søkte å utvikle en lense som kunne monteres på fiskefartøyer og som bygde på kraftblokkteknologien fra den næringen. MAPO sprang ut av kunnskapsmiljøet rundt beredskap og trening på å håndtere ulykker til sjøs rundt Honningsvåg fiskarfagskole, og ble engasjert da oljeomlastingen fra russiske fartøyer som kunne trafikkere de russiske farvannene blant annet i Kvitsjøen til større fartøyer ble flyttet fra Bøkfjorden ved Varangerfjorden til Sarnesfjorden i Nordkapp kommune. I MAPO prosjektet var målet å utvikle en oljelense, den såkalte Nordkapplensa, som evnet å fange opp oljelekkasjer da de strømmer rundt baug og akterpartier på de involverte skipene. I begge de to prosjektene ble SINTEF engasjert. Hos Notbøteriet direkte, ved MAPO etter hvert gjennom NOFI Tromsø lokalisert i Eidkjosen utenfor Tromsø. NOFI er såkalt utviklingsrettet industrikonsern som gjennomfører FoU prosjekter på oppdrag fra og etter ideer fra bedriftskunder som MAPO. Bedriften vektlegger sterkt sin forskningsinnsats, men også at denne ikke er innrettet på vitenskaplig formidling. NOFI sier for eksempel at I forskning vil FoU arbeidet ofte gjenspeiles i publisering i anerkjente tidsskrifter. NOFI fokuserer mindre på publiseringer av FoU-resultater, og mer på den gode følelsen vi får når kunden er fornøyd (www.nofi.no). Det ble tidlig også støttet prosjekter innen utviklingen av kongekrabbenæringen og også et prosjekt innen foredling av kråkeboller. I dag støtter VRI Finnmark fire slike prosjekter. Tre rettet mot kongekrabbe, og et mot kråkebolleproduksjon. Norway King Crab på Bugøynes fikk støtte til forsøk på oppforing av kongekrabbe i full skala fra egg og larvestadiet. Den samme bedriften fikk seinere støtte til å utvikle et tørrfor basert på laksemjøl, men nå rettet mot villfanga krabbe. Like interessant er koplingen mot Troika Seafood på salg og eksport. Dvs. at krabben transporteres levende til for eksempel markedene i Asia. Dette er vel trolig det meste kjente og markedsførte prosjektet i VRI Finnmark. Det er også kjent fordi det i stor grad har benyttet seg av forskere fra det russiske havforskningsinstituttet VNIRO lokalisert i Moskva. Dette er forskere som er eksperter på disse spesifikke feltene, og har oppholdt seg på Bugøynes i flere perioder de siste årene. Berlevåg kongekrabbe as fikk støtte til å teste ut mulighetene for å fjerne rogn fra kongekrabbeskallet ved hjelp av noen spesielle enzymer. Bedriften skulle utvikle en type kongekrabbekaviar. Det viste seg at enzymmetoden ikke fungerte, og bedriften bruker i dag en form for maskinell høgtrykkspyling for å 5

14 fjerne rogna. Bedriften brukte det Tromsøbaserte instituttet NOFIMA i forsøkene. En av grunnene til dette var at bedriften tidligere hadde brukt NOFIMA i et prosjekt om utvikling av et system for måling av kjøttfylde i krabben. Norwegian King Crab i Båtsfjord fikk støtte til å utvikle et kongekrabbemjøl som et volumprodukt. Dvs. å utnytte restprodukter fra kongekrabben til å utvikle et mjølprodukt. Slike produkter er utviklet tidligere, men her er målet primært å prøve ut andre markeder knyttet til menneskelig konsum. Dvs. primært prøve ut smak. Prosjektet er knyttet til NOFIMA fordi de har egnet lokale for utviklingen av mjølet, og til universitetet i Drebecen i Ungarn som har erfaringer med denne type markedsprøvinger. En grunn til at bedriften samarbeider med et kunnskapsmiljø i Ungarn er også fordi det er et ungarsk firma som vil utvikle embalasje, design og distribusjon. Hvordan dette prosjektet gikk er usikkert, det er lite som tyder på stor aktivitet i Båtsfjord for tiden. Og det er vanskelig å får kontakt med bedriften og skaffe opplysninger fra dem. Og så fikk Scan Aqua støtte til et prosjekt for å utvikle en fryseteknologi for nedfrysing av kråkebollerogn slik at den er like god når den tines. Bedriften fikk også en ny støtte seinere til ytterligere produktutvikling av et kråkebollekonsept. Så vidt jeg vet førte forskningen til at bedriften kunne eksportere produktene til Europa ved hjelp at den uttestede fryseteknologien. Seinere gikk bedriften imidlertid konkurs. Prosjektet (ene) ble gjennomført av NOFIMA (Tromsø) og Møreforskning. Lederen av bedriften hadde lange relasjoner til forskere ved NOFIMA. Møreforskning hadde de fasilitetene som skulle til for å gjøre testene. Det er videre satt i gang tre bedriftsprosjekter innen ulike typer analyser av vannkvalitet. Dette gjelder temperaturmålinger og effekter av temperaturendringer, vannkvalitet, vannrensing og ressurskartlegging av fisk i vann. Kirkenes Charr (Finnmarksrøya) testet ut ulike temperaturer og kvaliteter i Ropelvvannet i Sør-Varanger med sikte på oppdrett av røye i et landbasert oppdrettsanlegg, hvor vannet hentes fra Ropelvvannet. Målet var å undersøke effektene av naturlig oppvarmet vann fra det aktuelle vannet på røyas evne til å ta til seg næring. Bedriften brukte VRI prosjektet til å etablere et nettverk av forskere fra SINTEF, Bioforsk i Pasvik, og som et resultat av kontakten med Bioforsk ble Universitetet i Petrozavodsk (Karelen, Russland) inkludert. Underveis ble det også startet et nytt prosjekt knyttet til lysstyring av prosesser, denne gang med NOFIMA og Akvaplan NIVA i Tromsø som partnere. Her skal det også legges til at daglig leder tidligere har vært engasjert i et overvåkningsprogram for Nordatlanteren (AMAP) og har jobbet for Akvaplan NIVA. Vedkommende hadde således et nettverk av kunnskapsaktører tilgjengelig før prosjektene startet. Et ganske forskjellig prosjekt var Water Techs (Nesseby, men det jobbes hovedsakelig fra Oslo) sin utprøving av katalysatorer basert på nanoteknologi for å rense sterkt forurenset vann. Bedriften kan fortelle en lang historie om hvordan deres ideer og erfaringer har vært motarbeidet både av norsk virkemiddelapparat (Innovasjon Norge) og av det nasjonale kunnskapssystemet på feltet (Akvaplan NIVA, SINTEF og Det norske veritas). Jeg kan ikke ta stilling til innholdet i denne prosessen, men om bedriften skulle bli vellykket sitter vi med et veldig interessant datamateriale om hvordan avvikende oppfatninger knyttet til hva som virker blir behandlet i det norske innovasjonssystemet. Konklusjonen i forhold til forskningen ble at russiske Kola Science Center i Apatity står for alle vitenskapelige tester, utføring av vannprøver, analyser av vannprøver og rapporteringer. Konklusjonen er at dette fungerer, men man vet ikke hvorfor det fungerer. Det jobbes videre mot 6

15 det russiske miljøet og via dette mot forskningsmiljøer i USA. Radius Kirkenes 6 er et selskap som driver såkalt opplevelsesturisme ved 2. vann 2 km utenfor Kirkenes. Selskapet har bygget et senter ved vannet som inneholder noen reinsdyr, mange trekkhunder, en restaurant i en lavvo og et servicebygg med sanitære forhold og et møterom. VRI prosjektet ble brukt til å utvikle turistfiske i vannet ved å finne ut hvordan uttaket i dette fisket kan være bærekraftig. Analysene baseres på vannprøver, prøvefiske, utvikling av miljøparametre og utprøving av overvåkningsmetoder. Analysene utføres av NOFIMA (Tromsø) og Bioforsk Nord (Holt i Troms). Så er det to bedriftsprosjekter knyttet til det vi vel må si er IKT sektoren. Det er Ascella i Alta som er en bedrift som driver og utvikler det jeg forstår som ulike typer sporingssystemer. Primært innenfor entreprenørbransjen (timeføring, verktøyoversikter, kjøretøylogging, dokumentasjon etc. på mobiltelefon eller web). VRI prosjektet var knyttet til utvikling av et sporingssystem for Finnmarksrittet til bruk under Offroad Finnmark. Dvs. at arrangører og publikum skal kunne følge hver enkel løper hele tiden på nettet ved å utstyre hun eller han med en GPS. Utviklingen skjedde ikke i samarbeid med et forskningsmiljø. Mye av teknologiutviklingen i Ascella har skjedd i samarbeid med det Altabaserte selskapet Aqua Rosim, som utvikler og selger programvarer for overvåking av vann og avløp. I VRI prosjektet samarbeidet Ascella med folk fra høgskolen i Finnmark. Ikke i forhold til primært det datateknologiske, men i forhold til kompetansen om sykkelløpet. Dvs. personer på idrettslinja, reiseliv og økonomisk administrative fag ved høgskolen. Datakortet i Kirkenes har i flere år utviklet og gjennomført e-borger tester eller et datakort basert på at massegjennomføring av ferdighetstester. I dag inneholder bedriftens database av slike tester ca 1 million svar. Disse testene som også inneholder opplysninger om de som har besvart testene er lagret i bedriften, og VRI prosjektet er basert på å utvikle nye markeder gjennomføre analyser av det store datamaterialet. Analysen gjennomføres ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo av professor i psykometri professor Svein Lie. Konkret er Datakortet nå inne i en endringsprosess hvor e-borgertestene nedtones pga. den allmenne økningen av datakunnskapen i befolkningen over til en vektlegging mer spesifikke sertifiserende tester over nettet. Bedriften utfører båtførerprøven, en sertifisering av finansielle rådgivere og av offentlige innkjøpere, og skal gjøre det samme med den obligatoriske jegerprøven. Utviklingen av testene skjer altså i et samarbeid med Universitetet i Oslo, og den er forankret i fagmiljøer i USA. Norge har ikke utviklet denne type forskningsbaserte tekstutviklingsmiljøer. Grunneieren Finnmarkseiendommen fikk støtte til et prosjekt for å prøve ut om stoffet barium (som det er mye av på Stjernøya i Altafjorden) brukt i gjødselproduksjon ville være giftig. Dvs. hvis tungmetallet barium ikke tas opp i planter vil biotitt-karbonitt fra Stjernøya kunne tas ut og etter en enkel fysisk prosessering kunne gjøres til gjødsel. Biotitt-karbonitt har et høgt innhold av både kalium og fosfat, noe som gjør dette til et velegnet gjødselprodukt. Prosjektet gjennomføres av institutt for plante og miljøvitenskap ved Universitetet for miljø - og biovitenskap på Ås. De gjør både en analyse i naturlig vegetasjon på Stjernøya og under vekstforsøk på Ås. 6 Radius Kirkenes er ikke intervjuet pr februar

16 Prosjektet i Verrde 7 er knyttet til å utvikle konserveringsmetoder for å øke holdbarheten av reinkjøtt (ferskt, røykt og tørket) innrettet både på restaurantmarkedet og dagligvaremarkedet. Målet er å øke holdbarheten til 12 uker for flere produkter. Prosjektet utføres av/er basert på samarbeid med den svensk forskeren Eva Wicklund (finner ikke svensk institusjonstilknytning), men hun har en formell tilknytning til University of Alaska (Fairbanks) og har også erfaringer fra analyser av kjøtt og kjøttsmaker fra Australia. Det var også planer om å kople seg til NOFIMA og kompetansen ved tidligere Matforsk. Hammerfest industrifiske 8 er knyttet til utprøving av en alternativ form for nedfrysing av fersk fisk tatt på tråleren Doggi. Dvs, bruk av såkalt sjøvanns slurry is og ikke flakis som benyttes i stor grad i dag. Prosjektet undersøker blant annet fisken, eller fileten, konsistens. Hammerfest industrifiske har kjøpt anlegget som skal brukes i forsøket og montert på den aktuelle tråleren og vurderer å kjøpe lignende anlegg til de andre trålerne. Gir sjøvanns slurry bedre kvalitet, vil det også medføre mindre utgifter til kjøp og lasting av is fra land til trålerne. Analysen utføres av SINTEF Fiskeri og havbruk i Trondheim. Hammerfest industrifiske og tråleren Doggi er en del av Arctic Seafood. I følge Arctic Seafood driftes tråleren i stor grad med utgangspunkt i Ålesund, og er kun noen måneder i Hammerfest hvert år. Båtsfjordbruket, Kalistofoods as og Villa Arctic deltar i prosjektet. Kalistofoods as er et eksportfirma for fisk som opererer fra ulike adresser i Finnmark. Ved prosjektets oppstart selskapet etablert i Kirkenes, men opererer nå fra Oslo og har etablert aktivitet i Havøysund tilknyttet Tobø fish. Det store oppdrettsselskapet fra Møre Villa Arctic som dominerer oppdrettsnæringen i Øst-Finnmark skal også ut fra de opplysningene vi har også være en del av eller være på vei inn i prosjektet Coolnova JIT fish. Det skal prøve ut en type teknologi for nedfrysing og opptining av torskefilet fra Finnmark brukt i japansk sushi. Prosjektet gjøres av Norges fiskerihøgskole, og er initiert fra Senter for sjømatbasert næringsutvikling ved Vardø videregående skole. Dette er et prosjekt under oppstarting og det søkes også utvidelse gjennom søknader om mer finansiering fra det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sjømatsenteret leder prosjektet. Foreløpig er dette prosjektet på forskningsstadiet, dvs. vi har ikke opplysninger om at det er koplet til konkrete endringsprosesser i de aktuelle bedriftene 9. Prosjektet i regi av Barentsforlag (Kirkenes) er knyttet til å utvikle en norsk-russisk og etter hvert en russisk-norsk polyteknisk ordbok (elektronisk/papir) som nå ser ut til å komme til å inneholde ca tekniske begreper. Siktemålet er at boka skal være et hjelpemiddel for norske og russiske bedrifter som skal utvikle felles prosjekter. Prosjektet er utenom å være støttet fra VRI Finnmark blitt støttet med betydelige beløp fra store bedrifter som Bergen Group Kimek. Sydvaranger, Norilsk Nikel Mining Company, Statoil, Aker Solutions, Pro Barents og Henriksen Shipping Service. Det forskningsmessige arbeidet utføres og ledes primært fra Universitetet i Moskva, men også fra prosjektledelsen i Kirkenes. Dette er et bedriftsprosjekt som skiller seg fra de andre prosjektene ved 7 Verrde er intervjuet etter februar Hammerfest industrifiske er ikke intervjuet pr februar Dette vil følges opp utover. 8

VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å

VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid

VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid 10.03.11 2011 Steffen Ahlquist RFFNORD Med god hjelp fra: Arild Røkenes VRI Finnmark og Stig Ulvang VRI Troms To små trær i virkemiddelskogen? Vanskelig

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon Prosjektleder Øyvind Herse oyvind@mfaa.no Tlf.: 913 64 886 Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Jens Revold, prosjektkoordinator, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - UiT Bakgrunn Norges fiskerihøgskole

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Regional samhandling for regional utvikling. VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1

Regional samhandling for regional utvikling. VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1 Regional samhandling for regional utvikling VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1 VRI opplevelsesbasert reiseliv har bidratt til økt fokus på reiseliv som en

Detaljer

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI skal bidra til innovasjon og dermed økt lønnsomhet ved å: Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel?

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Mo i Rana, 7 september 2010 Nord-Norges europakontor Regionkontor for Nordland og Troms Etablert 1.1.05 Fire ansatte. Ledet av direktør Stein Ovesen Kontorlokaler

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Klynging av kunnskap Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale

Detaljer

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual?

Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Trine Kvidal Ph.D., Førsteamanuensis Institutt for reiseliv og nordlige studier Finnmarkskonferansen 2014 "Varför gör hon på detta

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

KLYNGER I VERDENSKLASSE

KLYNGER I VERDENSKLASSE KLYNGER I VERDENSKLASSE I NORD-NORGE kan vi klare det raskere? hva kreves? WORKSHOP ALTA 07 03 2016 FLERe NÆRINGSKLYNGER I verdensklasse i INNOVASJONSSYSTEMEt i troms, FINNMARK og nordland? WORKSHOPALTA

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling?

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling? Hvordan bruke FoU i næringsutvikling? Presentasjon av erfaringer og eksempler, 11.09.12 Bjørn Audun Risøy, Kunnskapsparken Helgeland AS Helgeland er mulighetenes region! Næringslivet skaper store verdier

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2

Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2 Sluttrapport VRI Vestfold samhandlingsprosjekt fase 2 1. Bakgrunn og målsettingene for prosjektet Flere av teknologimiljøene i Vestfold regnes som verdensledende på sine felt. VRI Vestfold har i fase 2

Detaljer

RENT VANN. REN FREMTID.

RENT VANN. REN FREMTID. RENT VANN. REN FREMTID. Smart Water -I et regionalt perspektiv Hvem er vi? Hvilke mål har vi? Hva gjør vi i praksis Smart Water Communties Cluster en midtnorsk klynge innen vannbehandling 28 bedrifter

Detaljer

Marin Samhandlingsarena Møre og Romsdal Konkurransefortrinn i fiskerinæringa

Marin Samhandlingsarena Møre og Romsdal Konkurransefortrinn i fiskerinæringa Marin Samhandlingsarena Møre og Romsdal Konkurransefortrinn i fiskerinæringa Tema 17.30 Matbit Vi starter med en matbit og prat. Det blir servert tapas av sjømat. 18.00 Velkommen v/ Louis Nordstrand 18.10

Detaljer

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic 26.10.2011 Tromsø: Gateway to the arctic Tromsø er den største og hurtigst voksende byen i Nord- Norge Landsdelen har totalt 466 000 innbyggere I Tromsø bor 67 300 av disse, og i tillegg kommer ca 10 000

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan Europakontoret gjøre for Trondheimsregionen? Møte Trondheimsregionen Støren 17. februar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Regionenes Europa EU-budsjettet

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Konkurransesituasjon Nord-Norge 80-årene

Konkurransesituasjon Nord-Norge 80-årene Bakgrunn Vi har vært i rådgivningsbransjen i 26 år Vi har arbeidet sammen med mange og forskjellige kunder innen næringsliv og forvaltning Vi har mange å takke for de erfaringene vi har tilegnet oss Vi

Detaljer

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Hva er VRI? VRI = Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsning

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Forskning er nyttig! Erfaringer fra 8 år med SMARTRANS Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Eller sagt på en annen

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 MØTEREFERAT! Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 Sted: Kongsberg Næringsforums selskap Tid: 09:30-12:00 Møteleder: Håvard Fossbakken Referent: Håvard Fossbakken 1 Sak 27/15: Referat Godkjenning av

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Forskningsparken i Tromsø

Forskningsparken i Tromsø Forskningsparken i Tromsø En bro mellom forskning og næringsliv Bård Hall Adm. Dir. Norinnova Kunnskapsbyen Tromsø 2009 Forskningsparken Kreativitet Kompetanse Kontakt Kontor Kapital Et konsept for å utvikle

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer