Bedriftsprosjektenes innovasjonskraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedriftsprosjektenes innovasjonskraft"

Transkript

1 Arbeidsnotat 2011:1004 Bedriftsprosjektenes innovasjonskraft Bidrar bedriftsprosjektene i VRI Finnmark til å endre eller bekrefte alt etablerte innovasjonssystemer? Sveinung Eikeland

2

3 Tittel: Regionale forventninger om ringvirkninger til utbygging og drift av Goliatfeltet Forfatter: Sveinung Eikeland Norut Alta - Áltá Arbeidsnotat: 2011:4 Oppdragsgiver: Norges forskningsråd, Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge i Finnmark Prosjektleder: Birgit Abelsen Oppsummering: Utgangspunktet for dette notatet er at VRI og VRI Finnmark handler om minst tre forhold. For det første, handler det om innovasjon og forskningsbaserte innovasjonsprosesser i bedrifter i Finnmark. For det andre, om hvordan institusjoner og delsystemer knyttet til det såkalte innovasjonssystemet samhandler. Og for det tredje, VRI Finnmarks implementering og hvordan programmets virke påvirker de to første forholdene. VRI Finnmark har til nå sammenlignet med andre VRI regioner vært kjennetegnet av en sterk vektlegging av å støtte forskningsbaserte innovasjonsprosesser i bedrifter i Finnmark, dvs. bedriftsprosjekter i VRI sjargongen. Emneord: VRI innovasjon - innovasjonssystem Dato: 12. September 2011 Antall sider: 18 sider Utgiver: Trykk: Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2011

4

5 Forord Dette arbeidsnotatet er en del av rapporteringen fra forskerprosjektet i VRI Finnmark. I perioden har forskningsprosjektet i VRI-Finnmark hatt som hovedmål å utvikle og formidle kunnskap om innovasjonsprosesser i Finnmark. Forskerprosjektet i VRI-Finnmark har blant annet drevet følgeforskning for å studere effekten av den økonomisk støttet som samhandlingsprosjektet har gitt til forprosjekter med FoU-innhold i enkeltbedrifter. Den sterke vektleggingen VRI Finnmark har lagt på å gjennomføre bedriftsprosjekter kan ses som et forsøk på å skape en regional innovasjonspolitikk som verken institusjonaliseres eller styres gjennom FoU-institusjonene eller gjennom den regionaliserte regional og innovasjonspolitikken, eller mer konkret av VRI. Spørsmålet er hvilke konsekvenser en slik strategi har for det regionale innovasjonssystemet, og den samhandlingen som skal gi innovasjoner på sikt. Dette notatet er et foreløpig arbeid. I perioden fortsetter samhandlingsprosjektet i VRI- Finnmark med å gi støtte til bedriftsprosjekter. Forskerprosjektet fortsetter med følgeevalueringen av disse tildelingene. Alta, 12. september 2011 Birgit Abelsen Adm. direktør

6

7 Innhold 1 Bakgrunn Innledende perspektiver VRI Finnmarks bedriftsprosjekter Hvordan forklare bedriftsprosjektenes implementering? Hva med endringspotensialene i VRI Finnmark? Litteraturliste... 17

8

9 1 Bakgrunn Det enkle utgangspunktet for dette notatet er at VRI og VRI Finnmark handler om minst tre forhold. Det er for det første om innovasjon og forskningsbaserte innovasjonsprosesser i bedrifter i Finnmark. Det er for det andre om hvordan institusjoner og delsystemer knyttet til det såkalte innovasjonssystemet (se under) samhandler. Og det er for det tredje VRI Finnmarks implementering og hvordan programmets virke påvirker de to første forholdene. VRI Finnmark har til nå sammenlignet med andre VRI regioner vært kjennetegnet av en sterk vektlegging av å støtte forskningsbaserte innovasjonsprosesser i bedrifter i Finnmark, dvs. bedriftsprosjekter i VRI sjargongen. Notatet baseres på en oppfatning av at implementeringen av VRI Finmark, dvs. den sterke vektleggingen VRI Finnmark har lagt på å gjennomføre bedriftsprosjekter sammenlignet med andre VRI regioner, er et forsøk på å skape en regional innovasjonspolitikk som ikke styres av politiske styringsinstitusjoner, eller av samhandlingen eller partnerskapet mellom disse. Dvs. som verken institusjonaliseres eller styres gjennom FoU-institusjonene eller gjennom den regionaliserte regional og innovasjonspolitikken, og mer konkret i vår sammenheng av VRI. Spørsmålet er imidlertid da hvilke konsekvenser en slik strategi har for det regionale innovasjonssystemet, eller for den samhandlingen som også skal gi innovasjoner på sikt. I dette perspektivet overlater VRI Finnmark formingen av de regionale innovasjonsprosesser til bedriftenes valg, og spørsmålet er da om denne styringen bekrefter eller endrer de eksisterende innovasjonsskapende mønstrene i Finnmark. Og hvis dette ikke endrer disse systemene i regionen hva bør VRI gjøre med det? Selv om VRI programmet har som et mål å stimulere til forskningsbaserte innovasjonsprosesser i bedrifter i hele landet mener jeg nok at utgangspunkt for et program som VRI er å stimulere til innovasjoner og næringsstrukturelle endringsprosesser springer ut av prosesser i territorielt avgrensede samlinger (agglomerasjoner) eller kløster (cluster) av bedrifter og av samhandling i regionale innovasjonssystemer hvor også andre institusjoner i de enkelte regionene enn bedrifter inkluderes 1. Et regionalt innovasjonssystem består av flere territorielt avgrensede del (sub)systemer. Et av delsystemene utgjøres av bedrift - og næringsrelasjonene i en region, dvs. koplinger mellom leverandører, bedrifter og kunder. Et andre delsystem består av forsknings og utdanningsinstitusjonene som høgskoler, forskningsinstitutter, forskningsparker, teknologiutviklingssentra og de systemene i og rundt disse som fremmer produksjon og kunnskap i 1 Notatet går foreløpig ikke inn på den mangfoldige diskusjonen om hvordan begreper som fanger opp geografiske mønstre i bedriftslokaliseringer brukes. Her kan det for eksempel vises til Jakobsen 2008 som det også gjøres i det videre her: I hovedsak er det slik at et begrep som en klynge brukes på territorielt nivå om både geografiske opphopninger av bedrifter innenfor en smalt definert næring og om uensartede bedrifter som er lokalisert innenfor et geografisk område. Møbelklyngen på Sunnmøre er eksempel på det første, teknologiklyngen på Kongsberg på det andre. Jakobsen mener også at de ulike begrepene ofte betyr mye av det samme men at dei springer ut av ulike fagtradisjoner. Mens et begrep som industrial districts kommer fra den økonomiske geografien, kommer innovasjonssystemer fra sosiologien og agglomerasjoner fra økonomien. Som sosiolog har undertegnede en helt klar preferanse for systemer. 1

10 og mellom disse institusjonene. Og et tredje av det regionaliserte politiske systemet. Det regionale innovasjonssystemet baseres da på den utvekslingen av kunnskap som skjer og utvikles i skjæringsfeltene mellom delsystemene eller på kunnskap som formidles mellom disse, og VRI programmet slik jeg oppfatter det skal bidra til å styrke denne kunnskapsutvekslingen gjennom samhandlingsprosjektet. Virkemidler for regional forskningsbasert innovasjon (VRI) ble initiert og implementert av Norges forskningsråd. Programmet startet i 2008 og sikter mot dels å øke forskningsinnslaget i utviklingen av bedrifter i alle 2 norske regioner, dels mot å styrke den territorielle dimensjonen av innovasjon. Dvs. å styrke kunnskapsutvekslingen i innovasjonsprosesser mellom systemer og aktører i territorielt avgrensede klynger, clustere, regionale innovasjonssystemer etc. VRI ble generert på sentralt nivå i forskningsrådet, og de regionale utviklingspartnerskapene (dvs. primært fylkeskommunene) ble invitert med på å støtte en modell. VRI programmene i de enkelte fylkene ledes av et regionalt oppnevnt styre. VRI er gitt en utfordrende oppgave ved at programmet skal endre viktige utviklingstrekk på regionalt nivå. I Finnmark skal ikke bare innovasjonsaktiviteten basert på forskning i bedrifter økes, men også samhandlingen mellom relevante aktører innenfor et gitt territorium skal styrkes. Dette siste skal også bryte en trend som er kjennetegnet av det Beck (2002) kaller deterritorialization, dvs. at globaliseringen kopler de territorielt avgrensede bånd mellom økonomiske, politiske og kunnskapsinstitusjoner fra hverandre 3. Fra et slikt perspektiv er det interessante om VRI Finnmark klarer å endre de etablerte stiene eller å lage nye stier (Nee and Chao 1999). Dermed drøfter notatet egentlig hvordan erfaringene fra de såkalte bedriftsprosjektene i VRI Finnmark kan bidra til å belyse posisjonen til innovasjonssystemet i regionen, så vel som aktørene i dette systemet (eller subsystemene) sine roller i bedriftsinitierte innovasjonsprosesser. Notatet bygger primært på erfaringer fra VRI Finnmark som er samlet inn gjennom data fra primært bedriftene og fra undertegnedes deltakelse i styringsgruppa i VRI Finnmark, men trekker også inn egne synspunkter fra arbeid i skjæringsfeltene mellom institusjonene i systemene i Finnmark gjennom en årrekke. 2 Innledende perspektiver Innledningsvis vil jeg kort trekke opp noen perspektiver på den virksomhet VRI driver. For det første at innovasjoner oppstår gjennom samhandling: Innovation needs to be recognized for what it really is, namely a collective and iterative endeavour rather than an act of heroic individualism (Cook and Morgan, The Associational Economy, 1998, page 9), heter det for eksempel i en sentral bok om innovasjon. Dette er grunnleggende, like grunnleggende men oftest mer implisitt er det at slik samhandling skal utfolde seg innenfor spesifikke regioner. Sitatet over er formulert ut fra erfaringer fra analyse av innovasjon i fire europeiske regioner: Baden Würtenberg (Tyskland), Emilia Romagna 2 Dette gjaldt det første VRI-programmet ( ). I programmet er dette endret og nå implementeres VRI i 9 regioner, dvs. stort sett fylker. 3 Forstår det slik at dette temaet til dels var sentralt under den siste VRI samlingen i Tromsø 2

11 (Itaia), Wales (Storbritannia) og Den baskiske region (Spania). Baden Würtenberg er trolig Europas mest innovative region innenfor moderne tekniske ofte ingeniørbaserte innovasjoner, Emilia Romagna det same men basert på endringer i små og mellomstore bedrifter i tradisjonell industri som tekstil og de to siste regionene baserer sin utvikling i stor grad på en kulturell og språklig motstand til de nasjonale statlige styringssystemene. Det siste har ført til at begge regionene har lang erfaring med former for regionalt selvstyre. Det er altså innenfor en regional kontekst at forfatterne gjør denne slutningen om at innovasjon baseres kunnskapsflyt mellom spesifikke regionale delsystemer. Dette er et utsagn som er relativt opplagt og som er en selvfølge som et ideologisk grunnlag for VRI programmet. Det kan imidlertid anlegges flere perspektiver på forholdet mellom delsystemene i et regionalt innovasjonssystem. I et systemperspektiv vil samhandling innenfor et regionalt innovasjonssystem til en viss grad bygge på det vi gjerne kan kalle sosiale kontrakter og forpliktelser og ikke på rene markedstransaksjoner. Uten at det er et sosialt lim i et territorielt system som stimulerer til samhandling med sikte på sterkere grad av integrasjon vil heller ikke samhandling oppstå. Slike kontrakter er egentlig det som ligger til grunn for det klassikeren Hirschman (1970) kalte for voice basert samhandling, dvs. at aktører framfor å velge hverandre bort prøver å få den andre aktøren til å endre handlinger og strategier selv om muligheter for bortvalg finnes. En slik handlingsstrategi står i motsetning til den klassiske markedsbaserte exit -strategien hvor aktører ved vanskelige situasjoner velger bort aktører man ut fra flere grunner burde hatt et mer sosialt basert forhold forhold til enn det som markeder baseres på. I VRI sammenheng kan vi gjerne si at de burde hatt et forhold til hverandre fordi de er lokalisert geografisk nært hverandre. Etter hvert klassiske eksempler på slike exit-strategier i offentlig politikk er innenfor skole og helsetjenester hvor myndighetene framfor å utvikle sine geografisk nære institusjoner utstyrer pasienter og elever med en voucher som kan veksles inn der hvor institusjonen leverer best, men som ikke gir nærinstitusjonen nye muligheter. I en tradisjonell situasjon ville slike strategier innebære flytting, i dag håndterer folk og bedrifter geografiske avstander ofte på helt andre måter. Nå skal det også sies at det at aktører velger exit -strategier ikke trenger å stanse en positiv utvikling. Et klassisk eksempel på dette er norsk utvandring til Amerika på 1800-tallet, hvor utvandrerne valgte bort det problemfylte norske samfunnet til fordel for et eventyr i USA. Dermed valgte de også bort norske sosiale bevegelser som var opptatt av å endre de norske institusjonene. Dette førte ikke til en marginalisering og utarming i Norge, trolig lettet utvandringen så mye på trykket i Norge at samfunnet kunne reise seg samtidig som tilsvarende prosesser i andre europeiske land bidro til å bygge det nye Amerika. Systemer uansett hvor mye lim de er satt sammen av kan imidlertid også bli dysfunksjonelle, eller som en næringsdrivende i Nordland uttalte på en internasjonal arena: I try to keep a distance to the innovation system. They have many and god intentions, but tend to draw my focus away from the needs of my company and our priorities towards the aims of regional authorities (in Finstad and Løvland (2010,side 4). Dette sitatet understreker innovasjonssystemene dysfunksjoner og motsetningsfylte posisjoner. Samtidig som systemene og samhandlingene er betingelser for innovasjon og regional vekst, blir de ofte overtatt av aktører med andre interesser enn det de kommersielle aktørene har. Dermed blir de systemene som skulle ivareta innovasjon til noe annet. De blir til institusjoner av den type som den liberalistiske ideologien angriper, for eksempel i Norge gjennom tenketanken Civita, dvs. til upålitelige aktører som ikke forvalter samfunnets mål og verdier på en god måte. Vi kan sia at de blir en arena for regional - og forskningspolitikere forankret i 3

12 institusjonene, mer enn for aktører som driver innovasjon. I det perspektivet peker sitatet på en dynamikk i systemene som fremmer en politisering eller byråkratisering i systemene som må være til stede for at utvikling ikke skal gjøres til en sak for ensomme ryttere. Når sitatet over er hentet fra en undersøkelse i Norge, kan det kanskje understreke tendenser til at forsøk på å styre innovasjonssystemer lettere kan politiseres og byråkratiseres framfor kommersialiseres enn det som er tilfellet i en del andre økonomier. Det kan også legges til at samme artikkel også trekker fram et eksempel hvor bedriftskontakter primært brukes av FoU-institusjoner for å legitimere utvikling av egen institusjons forskningsinfrastruktur. Systemer kan altså fremme regional samhandling, men slik samhandling kan også være dysfunksjonell. Alternativet til den sosiale bindingen er valg basert på markeder men også at bedrifter gjennom et program som VRI bruker eksisterende kontakter eller rulleres inn i for dem nye nettverk, dvs. hvordan regionale aktører rulleres inn i nye eksterne nettverk, og hvordan globale aktører rulleres inn i regionale eller regionaliserte nettverk. I det perspektivet bidrar bedriftsprosjektene i VRI Finnmark i en konstruksjon av nye nettverk hvor bedriftenes identiteter, samhandlingsmuligheter og handlingsrom blir forhandlet i en innrulleringsprosess. To av artiklene som er skrevet i regi av VRI-Finnmark til nå (Eikeland 2010 a og b) belyser dette gjennom regionale bedrifters forhold til nye nettverk som toger inn i Finnmark. Innrullering i nettverk og valg av samhandlingspartnere kan imidlertid lett ende opp som stiavhengige prosesser, hvor nye nettverk bekrefter de nettverkene en bedrift har fra før. Dette er særlig viktig når det er snakk om prosesser med store faste investeringer og risikoer (Kårstein 2010, Eikeland 2010 b) for eksempel i olje og gassindustrien. Dermed kan det oppstå en ny dysfunksjon i form av en innlåsing, der alternativer synes utelukket for de som inngår. Dette gir en utvikling basert på bruk av alt opptrukne stier, framfor konstruksjoner av nye veier. Dermed er vi ved den mer faglige interessen for bedriftsprosjektene i VRI Finnmark, dvs. hva som kjennetegner den samhandling mellom bedrifter og forskningsmiljøer som VRI Finnmark oppmuntrer til eller styrer i forhold til. Eller mer konkret - baseres samhandlingen i bedriftsprosjektene på markedsbaserte transaksjoner, sosiale forpliktelser og bytter eller på dynamikken i eksisterende og nettverk? 3 VRI Finnmarks bedriftsprosjekter VRI programmet inneholder, eller begrenses av, flere strategier eller kanskje riktigere knipper av virkemidler. En av disse er de såkalte bedriftsprosjektene, dvs. prosjekter som søkes av bedrifter og som gjennomføres i bedriftene ved at de hyrer inn forskningsmiljøer for å gjennomføre akkurat dette prosjektet. Til februar var det gjennomført eller under gjennomføring 16 slike prosjekter i VRI Finnmark. I noen av prosjektene var flere bedrifter involvert, slik at minst 20 bedrifter var direkte involvert i bedriftsprosjektene. Det var involvert flere FoU-miljøer i hvert bedriftsprosjekt. Ut fra den datainnsamlingen vi har gjort pr februar har vi registrert minst 26 FoU-miljøer involvert. I 4 I følgeforskningen vil tallene økes hele tiden., og dermed justeres antallet 5 Jfr fotnoten over 4

13 tillegg kommer minst 10 eksperter mer frikoplet fra sine miljøer som deltar i et av prosjektene, dvs. i Barentsforlagets utvikling av norsk-russisk og russisk-norsk polyteknisk ordbok. Det empiriske utgangspunktet for notatet er altså 16 bedriftsprosjekter. Lederne i bedriftene er intervjuet (13 pr 4. november) om prosjektenes innhold, hvordan prosjektet kom i gang, fortsetter og andre ting. Av andre ting er spørsmål om hvordan FoU-miljøene ble valgt og kjennetegn ved forholdene mellom bedriftene og FoU-miljøene i prosjektene. Intervjuene tok mellom en og to timer. Det er også samlet opplysninger om bedriftene fra det materiale og informasjon som er formidlet til prosjektledelsen i VRI Finnmark fra bedriftene. Videre er det samlet inn data om prosjekter finansiert fra bedrifter i Barentsinstituttet, Bioforsk i Pasvik, Høgskolen i Finnmark, Samisk Høgskole (Sámi allaskuvla) og Norut s institutt i Finnmark. Under følger en kort beskrivelse av bedriftsprosjektene: VRI Finnmark støttet tidlig to prosjekter innen oljevernberedskap. Det var Notbøteriet i Havøysund og MAPO i Honningsvåg. MAPO er i dag en del av den nye beredskapsbedriften Arctic Protection. Notbøteriet hadde utgangspunkt i ringnotnæringen i Måsøy kommune og søkte å utvikle en lense som kunne monteres på fiskefartøyer og som bygde på kraftblokkteknologien fra den næringen. MAPO sprang ut av kunnskapsmiljøet rundt beredskap og trening på å håndtere ulykker til sjøs rundt Honningsvåg fiskarfagskole, og ble engasjert da oljeomlastingen fra russiske fartøyer som kunne trafikkere de russiske farvannene blant annet i Kvitsjøen til større fartøyer ble flyttet fra Bøkfjorden ved Varangerfjorden til Sarnesfjorden i Nordkapp kommune. I MAPO prosjektet var målet å utvikle en oljelense, den såkalte Nordkapplensa, som evnet å fange opp oljelekkasjer da de strømmer rundt baug og akterpartier på de involverte skipene. I begge de to prosjektene ble SINTEF engasjert. Hos Notbøteriet direkte, ved MAPO etter hvert gjennom NOFI Tromsø lokalisert i Eidkjosen utenfor Tromsø. NOFI er såkalt utviklingsrettet industrikonsern som gjennomfører FoU prosjekter på oppdrag fra og etter ideer fra bedriftskunder som MAPO. Bedriften vektlegger sterkt sin forskningsinnsats, men også at denne ikke er innrettet på vitenskaplig formidling. NOFI sier for eksempel at I forskning vil FoU arbeidet ofte gjenspeiles i publisering i anerkjente tidsskrifter. NOFI fokuserer mindre på publiseringer av FoU-resultater, og mer på den gode følelsen vi får når kunden er fornøyd (www.nofi.no). Det ble tidlig også støttet prosjekter innen utviklingen av kongekrabbenæringen og også et prosjekt innen foredling av kråkeboller. I dag støtter VRI Finnmark fire slike prosjekter. Tre rettet mot kongekrabbe, og et mot kråkebolleproduksjon. Norway King Crab på Bugøynes fikk støtte til forsøk på oppforing av kongekrabbe i full skala fra egg og larvestadiet. Den samme bedriften fikk seinere støtte til å utvikle et tørrfor basert på laksemjøl, men nå rettet mot villfanga krabbe. Like interessant er koplingen mot Troika Seafood på salg og eksport. Dvs. at krabben transporteres levende til for eksempel markedene i Asia. Dette er vel trolig det meste kjente og markedsførte prosjektet i VRI Finnmark. Det er også kjent fordi det i stor grad har benyttet seg av forskere fra det russiske havforskningsinstituttet VNIRO lokalisert i Moskva. Dette er forskere som er eksperter på disse spesifikke feltene, og har oppholdt seg på Bugøynes i flere perioder de siste årene. Berlevåg kongekrabbe as fikk støtte til å teste ut mulighetene for å fjerne rogn fra kongekrabbeskallet ved hjelp av noen spesielle enzymer. Bedriften skulle utvikle en type kongekrabbekaviar. Det viste seg at enzymmetoden ikke fungerte, og bedriften bruker i dag en form for maskinell høgtrykkspyling for å 5

14 fjerne rogna. Bedriften brukte det Tromsøbaserte instituttet NOFIMA i forsøkene. En av grunnene til dette var at bedriften tidligere hadde brukt NOFIMA i et prosjekt om utvikling av et system for måling av kjøttfylde i krabben. Norwegian King Crab i Båtsfjord fikk støtte til å utvikle et kongekrabbemjøl som et volumprodukt. Dvs. å utnytte restprodukter fra kongekrabben til å utvikle et mjølprodukt. Slike produkter er utviklet tidligere, men her er målet primært å prøve ut andre markeder knyttet til menneskelig konsum. Dvs. primært prøve ut smak. Prosjektet er knyttet til NOFIMA fordi de har egnet lokale for utviklingen av mjølet, og til universitetet i Drebecen i Ungarn som har erfaringer med denne type markedsprøvinger. En grunn til at bedriften samarbeider med et kunnskapsmiljø i Ungarn er også fordi det er et ungarsk firma som vil utvikle embalasje, design og distribusjon. Hvordan dette prosjektet gikk er usikkert, det er lite som tyder på stor aktivitet i Båtsfjord for tiden. Og det er vanskelig å får kontakt med bedriften og skaffe opplysninger fra dem. Og så fikk Scan Aqua støtte til et prosjekt for å utvikle en fryseteknologi for nedfrysing av kråkebollerogn slik at den er like god når den tines. Bedriften fikk også en ny støtte seinere til ytterligere produktutvikling av et kråkebollekonsept. Så vidt jeg vet førte forskningen til at bedriften kunne eksportere produktene til Europa ved hjelp at den uttestede fryseteknologien. Seinere gikk bedriften imidlertid konkurs. Prosjektet (ene) ble gjennomført av NOFIMA (Tromsø) og Møreforskning. Lederen av bedriften hadde lange relasjoner til forskere ved NOFIMA. Møreforskning hadde de fasilitetene som skulle til for å gjøre testene. Det er videre satt i gang tre bedriftsprosjekter innen ulike typer analyser av vannkvalitet. Dette gjelder temperaturmålinger og effekter av temperaturendringer, vannkvalitet, vannrensing og ressurskartlegging av fisk i vann. Kirkenes Charr (Finnmarksrøya) testet ut ulike temperaturer og kvaliteter i Ropelvvannet i Sør-Varanger med sikte på oppdrett av røye i et landbasert oppdrettsanlegg, hvor vannet hentes fra Ropelvvannet. Målet var å undersøke effektene av naturlig oppvarmet vann fra det aktuelle vannet på røyas evne til å ta til seg næring. Bedriften brukte VRI prosjektet til å etablere et nettverk av forskere fra SINTEF, Bioforsk i Pasvik, og som et resultat av kontakten med Bioforsk ble Universitetet i Petrozavodsk (Karelen, Russland) inkludert. Underveis ble det også startet et nytt prosjekt knyttet til lysstyring av prosesser, denne gang med NOFIMA og Akvaplan NIVA i Tromsø som partnere. Her skal det også legges til at daglig leder tidligere har vært engasjert i et overvåkningsprogram for Nordatlanteren (AMAP) og har jobbet for Akvaplan NIVA. Vedkommende hadde således et nettverk av kunnskapsaktører tilgjengelig før prosjektene startet. Et ganske forskjellig prosjekt var Water Techs (Nesseby, men det jobbes hovedsakelig fra Oslo) sin utprøving av katalysatorer basert på nanoteknologi for å rense sterkt forurenset vann. Bedriften kan fortelle en lang historie om hvordan deres ideer og erfaringer har vært motarbeidet både av norsk virkemiddelapparat (Innovasjon Norge) og av det nasjonale kunnskapssystemet på feltet (Akvaplan NIVA, SINTEF og Det norske veritas). Jeg kan ikke ta stilling til innholdet i denne prosessen, men om bedriften skulle bli vellykket sitter vi med et veldig interessant datamateriale om hvordan avvikende oppfatninger knyttet til hva som virker blir behandlet i det norske innovasjonssystemet. Konklusjonen i forhold til forskningen ble at russiske Kola Science Center i Apatity står for alle vitenskapelige tester, utføring av vannprøver, analyser av vannprøver og rapporteringer. Konklusjonen er at dette fungerer, men man vet ikke hvorfor det fungerer. Det jobbes videre mot 6

15 det russiske miljøet og via dette mot forskningsmiljøer i USA. Radius Kirkenes 6 er et selskap som driver såkalt opplevelsesturisme ved 2. vann 2 km utenfor Kirkenes. Selskapet har bygget et senter ved vannet som inneholder noen reinsdyr, mange trekkhunder, en restaurant i en lavvo og et servicebygg med sanitære forhold og et møterom. VRI prosjektet ble brukt til å utvikle turistfiske i vannet ved å finne ut hvordan uttaket i dette fisket kan være bærekraftig. Analysene baseres på vannprøver, prøvefiske, utvikling av miljøparametre og utprøving av overvåkningsmetoder. Analysene utføres av NOFIMA (Tromsø) og Bioforsk Nord (Holt i Troms). Så er det to bedriftsprosjekter knyttet til det vi vel må si er IKT sektoren. Det er Ascella i Alta som er en bedrift som driver og utvikler det jeg forstår som ulike typer sporingssystemer. Primært innenfor entreprenørbransjen (timeføring, verktøyoversikter, kjøretøylogging, dokumentasjon etc. på mobiltelefon eller web). VRI prosjektet var knyttet til utvikling av et sporingssystem for Finnmarksrittet til bruk under Offroad Finnmark. Dvs. at arrangører og publikum skal kunne følge hver enkel løper hele tiden på nettet ved å utstyre hun eller han med en GPS. Utviklingen skjedde ikke i samarbeid med et forskningsmiljø. Mye av teknologiutviklingen i Ascella har skjedd i samarbeid med det Altabaserte selskapet Aqua Rosim, som utvikler og selger programvarer for overvåking av vann og avløp. I VRI prosjektet samarbeidet Ascella med folk fra høgskolen i Finnmark. Ikke i forhold til primært det datateknologiske, men i forhold til kompetansen om sykkelløpet. Dvs. personer på idrettslinja, reiseliv og økonomisk administrative fag ved høgskolen. Datakortet i Kirkenes har i flere år utviklet og gjennomført e-borger tester eller et datakort basert på at massegjennomføring av ferdighetstester. I dag inneholder bedriftens database av slike tester ca 1 million svar. Disse testene som også inneholder opplysninger om de som har besvart testene er lagret i bedriften, og VRI prosjektet er basert på å utvikle nye markeder gjennomføre analyser av det store datamaterialet. Analysen gjennomføres ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo av professor i psykometri professor Svein Lie. Konkret er Datakortet nå inne i en endringsprosess hvor e-borgertestene nedtones pga. den allmenne økningen av datakunnskapen i befolkningen over til en vektlegging mer spesifikke sertifiserende tester over nettet. Bedriften utfører båtførerprøven, en sertifisering av finansielle rådgivere og av offentlige innkjøpere, og skal gjøre det samme med den obligatoriske jegerprøven. Utviklingen av testene skjer altså i et samarbeid med Universitetet i Oslo, og den er forankret i fagmiljøer i USA. Norge har ikke utviklet denne type forskningsbaserte tekstutviklingsmiljøer. Grunneieren Finnmarkseiendommen fikk støtte til et prosjekt for å prøve ut om stoffet barium (som det er mye av på Stjernøya i Altafjorden) brukt i gjødselproduksjon ville være giftig. Dvs. hvis tungmetallet barium ikke tas opp i planter vil biotitt-karbonitt fra Stjernøya kunne tas ut og etter en enkel fysisk prosessering kunne gjøres til gjødsel. Biotitt-karbonitt har et høgt innhold av både kalium og fosfat, noe som gjør dette til et velegnet gjødselprodukt. Prosjektet gjennomføres av institutt for plante og miljøvitenskap ved Universitetet for miljø - og biovitenskap på Ås. De gjør både en analyse i naturlig vegetasjon på Stjernøya og under vekstforsøk på Ås. 6 Radius Kirkenes er ikke intervjuet pr februar

16 Prosjektet i Verrde 7 er knyttet til å utvikle konserveringsmetoder for å øke holdbarheten av reinkjøtt (ferskt, røykt og tørket) innrettet både på restaurantmarkedet og dagligvaremarkedet. Målet er å øke holdbarheten til 12 uker for flere produkter. Prosjektet utføres av/er basert på samarbeid med den svensk forskeren Eva Wicklund (finner ikke svensk institusjonstilknytning), men hun har en formell tilknytning til University of Alaska (Fairbanks) og har også erfaringer fra analyser av kjøtt og kjøttsmaker fra Australia. Det var også planer om å kople seg til NOFIMA og kompetansen ved tidligere Matforsk. Hammerfest industrifiske 8 er knyttet til utprøving av en alternativ form for nedfrysing av fersk fisk tatt på tråleren Doggi. Dvs, bruk av såkalt sjøvanns slurry is og ikke flakis som benyttes i stor grad i dag. Prosjektet undersøker blant annet fisken, eller fileten, konsistens. Hammerfest industrifiske har kjøpt anlegget som skal brukes i forsøket og montert på den aktuelle tråleren og vurderer å kjøpe lignende anlegg til de andre trålerne. Gir sjøvanns slurry bedre kvalitet, vil det også medføre mindre utgifter til kjøp og lasting av is fra land til trålerne. Analysen utføres av SINTEF Fiskeri og havbruk i Trondheim. Hammerfest industrifiske og tråleren Doggi er en del av Arctic Seafood. I følge Arctic Seafood driftes tråleren i stor grad med utgangspunkt i Ålesund, og er kun noen måneder i Hammerfest hvert år. Båtsfjordbruket, Kalistofoods as og Villa Arctic deltar i prosjektet. Kalistofoods as er et eksportfirma for fisk som opererer fra ulike adresser i Finnmark. Ved prosjektets oppstart selskapet etablert i Kirkenes, men opererer nå fra Oslo og har etablert aktivitet i Havøysund tilknyttet Tobø fish. Det store oppdrettsselskapet fra Møre Villa Arctic som dominerer oppdrettsnæringen i Øst-Finnmark skal også ut fra de opplysningene vi har også være en del av eller være på vei inn i prosjektet Coolnova JIT fish. Det skal prøve ut en type teknologi for nedfrysing og opptining av torskefilet fra Finnmark brukt i japansk sushi. Prosjektet gjøres av Norges fiskerihøgskole, og er initiert fra Senter for sjømatbasert næringsutvikling ved Vardø videregående skole. Dette er et prosjekt under oppstarting og det søkes også utvidelse gjennom søknader om mer finansiering fra det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sjømatsenteret leder prosjektet. Foreløpig er dette prosjektet på forskningsstadiet, dvs. vi har ikke opplysninger om at det er koplet til konkrete endringsprosesser i de aktuelle bedriftene 9. Prosjektet i regi av Barentsforlag (Kirkenes) er knyttet til å utvikle en norsk-russisk og etter hvert en russisk-norsk polyteknisk ordbok (elektronisk/papir) som nå ser ut til å komme til å inneholde ca tekniske begreper. Siktemålet er at boka skal være et hjelpemiddel for norske og russiske bedrifter som skal utvikle felles prosjekter. Prosjektet er utenom å være støttet fra VRI Finnmark blitt støttet med betydelige beløp fra store bedrifter som Bergen Group Kimek. Sydvaranger, Norilsk Nikel Mining Company, Statoil, Aker Solutions, Pro Barents og Henriksen Shipping Service. Det forskningsmessige arbeidet utføres og ledes primært fra Universitetet i Moskva, men også fra prosjektledelsen i Kirkenes. Dette er et bedriftsprosjekt som skiller seg fra de andre prosjektene ved 7 Verrde er intervjuet etter februar Hammerfest industrifiske er ikke intervjuet pr februar Dette vil følges opp utover. 8

VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å

VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre. VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å VRI Finnmark 2007-2011 og veien videre VRI Finnmarks skal bidra til vekst og inovasjon ved å Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Forprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark

Forprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark Forprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark Beskrevet aktører og systemer på innovasjonsarenaen i Finnmark Beskrevet innovasjonsarenaens funksjon og resultater i regionen i dag Med vekt på energi

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Hva er egentlig det nye med VRI? (et evolusjonært blikk på virkemiddelet)

Hva er egentlig det nye med VRI? (et evolusjonært blikk på virkemiddelet) Hva er egentlig det nye med VRI? (et evolusjonært blikk på virkemiddelet) Stig-Erik Jakobsen Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Tromsø, 16.11.10 VRI programmet..norges forskningsråds nye

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 09/1898-15 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINANSIERING 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012 Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Midtveisevaluering tilbudskonferanse 6.januar 2012 Agenda Om VRI og Forskningsrådets regionale satsing Midtveisevalueringen Fokus for evalueringen Møteplasser

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Regional medfinansiering VRI- Innlandet

Regional medfinansiering VRI- Innlandet Saknr. 15/9111-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering VRI- Innlandet Innstilling til vedtak: Fylkestinget har gjennom tidligere vedtak gitt grunnlag for Hedmark fylkeskommunes deltakelse

Detaljer

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune VRI og NCE - roller og erfaringer Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune 1 NCE Maritime : Visjon Den maritime klyngen på Møre skal i løpet av 10 år anerkjennes som

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Informasjonsmøte om VRI 3, Oslo 22. april 2013 Anne Margrethe Olsen, adm. dir. (konstituert) Astri Pestalozzi, prosjektleder Kort om Fiskeri

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET VRI STORSAMLING Fredrikstad, 06.12. 2012 Oxford Research «Kunnskap for et bedre samfunn» Oxford Research er en nordisk kunnskapsvirksomhet. Oxford Research

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

VRI forskerprosjekt. Utvikling av regionale innovasjonssystem prosjektleder. Åge Mariussen Nordlandsforskning

VRI forskerprosjekt. Utvikling av regionale innovasjonssystem prosjektleder. Åge Mariussen Nordlandsforskning VRI forskerprosjekt Utvikling av regionale innovasjonssystem prosjektleder Åge Mariussen Nordlandsforskning Presentasjonen (Hva vi trodde) Hva vi fant (første runde ble eksplorativ) Hva er et regionalt

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Hvordan kan vi samarbeide om å mobilisere bedrifter til forskning og innovasjon?

Hvordan kan vi samarbeide om å mobilisere bedrifter til forskning og innovasjon? Hvordan kan vi samarbeide om å mobilisere bedrifter til forskning og innovasjon? Vi ser konturene Mobilisere og kvalifisere vi skal fortsette å mobilisere og kvalifisere bedrifter til forskning Sterke

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 06.10.2014 Foto: Peter Hamlin Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle

Detaljer

Nye horisonter for forskning i VRI

Nye horisonter for forskning i VRI Nye horisonter for forskning i VRI Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning VRI-storsamling 21-22. sept., Trondheim Programplanen til VRI VRI ( ) kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid

VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid VRI og RFF rolleforståelse og praktisk samarbeid 10.03.11 2011 Steffen Ahlquist RFFNORD Med god hjelp fra: Arild Røkenes VRI Finnmark og Stig Ulvang VRI Troms To små trær i virkemiddelskogen? Vanskelig

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Teori møter virkelighet Implementering av VRI i de fire vestlandsfylkene

Teori møter virkelighet Implementering av VRI i de fire vestlandsfylkene Teori møter virkelighet Implementering av VRI i de fire vestlandsfylkene Martin Byrkjeland, IRIS Stig Erik Jakobsen og Inger Beate Pettersen, SNF Ingjerd Skogseid, Vestlandsforsking Finn Ove Båtevik og

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

ZA5208. Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5208. Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway ZA5208 Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 267 INNOBAROMETER 2009 Company Information La meg begynne med noen spørsmål om din bedrift. D1. HVOR PRODUSERER

Detaljer

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Forskningsrådets regionale engasjement Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Samfunnets utfordringer setter dagsorden Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert

Detaljer

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer

Detaljer

FoUoI-strategi Agder koblet mot Forskningsrådets nye regionale satsing. Sissel Strickert, prosjektleder VRI Agder september 2015, Sogndal

FoUoI-strategi Agder koblet mot Forskningsrådets nye regionale satsing. Sissel Strickert, prosjektleder VRI Agder september 2015, Sogndal FoUoI-strategi Agder koblet mot Forskningsrådets nye regionale satsing Sissel Strickert, prosjektleder VRI Agder 16-17. september 2015, Sogndal Kilde: Regionaldirektør VAF Kilde: Arne Isaksen, leder forskningsprosjektet

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon Prosjektleder Øyvind Herse oyvind@mfaa.no Tlf.: 913 64 886 Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det

Detaljer

Luftslott sprenges? Det regionaliserte innovasjonssystemet i møte med det nye nord. Direktør Sveinung Eikeland, Norut Alta - Áltá

Luftslott sprenges? Det regionaliserte innovasjonssystemet i møte med det nye nord. Direktør Sveinung Eikeland, Norut Alta - Áltá Luftslott sprenges? Det regionaliserte innovasjonssystemet i møte med det nye nord Direktør Sveinung Eikeland, Norut Alta - Áltá Territory matters korleis? the added value that an integrated territorial

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

VRI-Kompetansemekler Muligheter og utfordringer

VRI-Kompetansemekler Muligheter og utfordringer VRI-Kompetansemekler Muligheter og utfordringer Daniel Nordgård Agderforskning VRI Agder VRI Agder er støttet av Norges Forskningsråd, Aust- og Vest- Agder fylkeskommuner, Sørlandets Kompetansefond, Aust-

Detaljer

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Innspill smarte regioner 16.11.2015 Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Hva er en smart by eller region? Smarte byer en forberedelse for fremtiden handler om helhetstenking Bærekraft der bærekraft

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

Verdiskaping i blå-grønn sektor

Verdiskaping i blå-grønn sektor Verdiskaping i blå-grønn sektor Reid Hole, Prorektor Forskning og Utvikling 15. Mars 2017 «Nærhet og samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonen Nord universitet og samfunns- og arbeidslivet skaper vekst»

Detaljer

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK FoU-strategi for Trøndelag Karen Espelund, STFK Ny regional satsing Overgangsperiode 2017-2019 Mål: Øke verdiskapingen Mål i næringslivet, ved å øke graden av forskningsbasert innovasjon Styrke FoU som

Detaljer

Regional samhandling for regional utvikling. VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1

Regional samhandling for regional utvikling. VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1 Regional samhandling for regional utvikling VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Bodø 02 desember 2010 Britt Hansen 22.12.2010 1 VRI opplevelsesbasert reiseliv har bidratt til økt fokus på reiseliv som en

Detaljer

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014.

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014. Saknr. 11/2067-1 Ark.nr. Saksbehandler: Espen Køhn STATUS FOU PROGRAMMER I INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:

Detaljer

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI skal bidra til innovasjon og dermed økt lønnsomhet ved å: Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1 Forskningen i VRI Buskerud Etty Nilsen 1 Oppdrag fra forskningsrådet: Vi tenker oss at du innen en ramme av 15 minutter presenterer noen funn fra Buskerud VRI-forskningsprosjekt, og så si noe om den regionale

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle

Detaljer

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning Jens Revold, prosjektkoordinator, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - UiT Bakgrunn Norges fiskerihøgskole

Detaljer

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015 2024) - Forskningsrådets strategiske

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Spørsmål og svar REGIONSATSING mobilisering 4. oktober Mobilitetsordningene er de samme som tidligere.

Spørsmål og svar REGIONSATSING mobilisering 4. oktober Mobilitetsordningene er de samme som tidligere. Spørsmål og svar REGIONSATSING mobilisering 4. oktober 2016 SPØRSMÅL VIRKEMIDLER OG AKTIVITETER Er det endringer i virkemidlene i forhold til slik det har vært i VRI? SVAR Det er ikke lagt opp til store

Detaljer

FORSKNINGENS ROLLE I INNOVASJON I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP Seminar i Forskningsrådet 14.

FORSKNINGENS ROLLE I INNOVASJON I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP Seminar i Forskningsrådet 14. FORSKNINGENS ROLLE I INNOVASJON I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP Seminar i Forskningsrådet 14. januar 2010 Oversikt over presentasjonen Forstår oppdraget slik at jeg skal komme

Detaljer

Marin næring Innovasjon Norge

Marin næring Innovasjon Norge Marin næring Innovasjon Norge Innovasjon Norge Arktis - Tidligere Innovasjon Norge Troms og Finnmark - Kontorsteder i Vadsø, Alta og Tromsø samt et prosjektkontor på Svalbard - Tilpassing til ny tid og

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling Seminar i Oslo 21.06.07 Ole-Gunnar Søgnen dekan NIFU STEP-rapport: Sprik mellom statlige mål og reell samhandling

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI Ove Bjarnar, Høgskolen i Molde / Møreforsking Molde Svekkes de regionale kunnskapsnettverkene? Multinasjonale selskaper

Detaljer

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund

prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status 8.-9. november Ålesund VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon

Detaljer

KLYNGER I VERDENSKLASSE

KLYNGER I VERDENSKLASSE KLYNGER I VERDENSKLASSE I NORD-NORGE kan vi klare det raskere? hva kreves? WORKSHOP ALTA 07 03 2016 FLERe NÆRINGSKLYNGER I verdensklasse i INNOVASJONSSYSTEMEt i troms, FINNMARK og nordland? WORKSHOPALTA

Detaljer

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2006/2315-3993/2009 / X70 Saksframlegg Saksbehandler: Kirsten Borge Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL VRI 2009 - VIRKEMIDLER TIL REGIONAL

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling?

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling? Hvordan bruke FoU i næringsutvikling? Presentasjon av erfaringer og eksempler, 11.09.12 Bjørn Audun Risøy, Kunnskapsparken Helgeland AS Helgeland er mulighetenes region! Næringslivet skaper store verdier

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 1. Bakgrunn for regionale forskningsfond Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark

Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Fondenes status og videre utfordringer

Fondenes status og videre utfordringer Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?

Detaljer

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør 2 Er vi for lite flinke til å utnytte og videreutvikle ny teknologi i forhold til andre land og næringer? Paradoksene Vi jobber i en hverdag av

Detaljer