Fylkestingsprogram for Hordaland SV Folkemakt mot pengemakt

Transkript

1 Fylkestingsprogram for Hordaland SV Folkemakt mot pengemakt 1

2 1. Innleiing Hordaland SV si målsetjing er eit sosialistisk demokrati bygd på rettferd, folkestyre og solidaritet. Me vil ha eit samfunn som sikrar fellesskap og tryggleik for alle, hindrar undertrykking og ufridom, og sørgjer for at jorda sine ressursar vert brukt på forsvarleg vis. Dette føreset demokratisk kontroll med kapitalen, internasjonal solidaritet og lokalt sjølvstyre. Kommune- og fylkestingsvalet 2015 vil denne gongen handla om demokrati. Korleis skal din kommune styrast, korleis vert ditt fylke styrt? Kven skal i nær framtid bestemma skuletilbodet, helsetenester, kollektivtransport og vegval? Står Hordaland framfor ei halvering av talet på kommunar, og aukar dette presset for privatisering og byråkratisering? Politikk handlar om å velja side. I alle viktige saker vert interessemotsetningar i samfunnet atterspegla. Desse motsetningane baserer seg på dei grunnleggjande konfliktane i det kapitalistiske samfunnet. Politikk handlar derfor om å ta stilling i desse konfliktane. Den svarte økonomien i Noreg er berekna til over 420 milliardar kroner årleg. Berre for Bergen er talet på ufattelege 20 milliardar kroner. Hadde desse pengane komme fellesskapet til gode, kunne den svarte økonomien i Bergen aleine finansiere gratis tannbehandling for alle i Noreg. SV går til val for demokratiet. Me meiner at tenestetilbodet til alle innbyggjarar best vert sikra gjennom demokratiske prosessar. Det er dei folkevalde, ikkje spekulantane, dei multinasjonale selskapa eller dei usynlege byråkratane som skal avgjera folk sin kvardag. Det skal valde kommune- og fylkestingsrepresentantar gjera og er du misnøgd vel nokre andre neste gong. Demokrati og folkestyre er særs viktig i ei tid der klimatrusselen heng tungt over oss, luftureining skapar helseplager, og naturmangfaldet er under sterkt press. I dag ligg framleis det meste av makta hjå oljelobbyen, og kraftbransjen har stor interesse av å byggja ned naturen vår, mens det jordkloden treng, er det motsette av auka drivstoff- og energiforbruk. Skal me nå SV sine mål, må rammevilkåra for kommune- og fylkespolitikken endrast. Dei vert for ein stor del gjevne ved nasjonal lovgjeving og statlege overføringar. Den kapitalistiske konkurranseøkonomien stiller stadig hardare krav til alle former for offentleg verksemd og alle former for arbeid. Kampen for dei reformene me føreslår i dette programmet, må derfor kombinerast med kampen mot det systemet som set grenser for kor langt me kan nå. Fridom, rettferd og solidaritet må skapast gjennom global, regional og lokal innsats. SV vil delta i kampen mot marknadsliberalismen, og for folkestyre på alle plan. 2

3 2. Feminisme Kampen for full kvinnefrigjering og likestilling er ein kamp for fridom og rettferd. SV sitt mål er eit samfunn der kjønn ikkje skal avgrensa fridomen og mogelegheitene til folk. Derfor er Hordaland SV eit feministisk parti. Me veit at kvinner vert undertrykt politisk, sosialt og økonomisk og me vil gjera noko med det! Dei vidaregåande skulane er ein arena der grunnlaget for yrkesval og framtidig lønns- og pensjonsnivå vert lagt. Noreg har ein av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarknader, kvinner tener i snitt 85 prosent av det menn gjer og jobbar oftare deltid. Dette er ein situasjon som må og kan endrast. Økonomisk sjølvstende er nøkkelen til kvinnefrigjering, også i Hordaland, og derfor er kampen for likelønn og heiltidsarbeid to av berebjelkane i SV sitt feministiske arbeid. Det største sikkerheitsproblemet for altfor mange menneske i Noreg i dag, er vold mot kvinner, utført av menn. Det gir også store utslag på sjukefråveret til kvinner. Det er det mest ekstreme utslaget av det skeive maktforholdet mellom kjønna, og det må ein større og meir systematisk innsats til for å kjempa mot dette. Det er også ein trussel mot menneskeverdet når kroppen vert redusert til ei vare som kan kjøpast for pengar. Jentene sin tryggleik, sikkerheit og rett til å bestemma over eigen kropp er avgjerande for deira fridom til å delta i samfunnet på lik linje med menn. Grensesetting og respekt for andre sine grenser må inn i seksualundervisninga, og jenter må læra at dei er verdt å forsvara, og korleis, gjennom sjølvforsvarskurs. Dei trange kjønnsrollemønstera avgrensar mennesket sin fridom. SV vil setja fokus på LHBTIQA- rettigheiter (Lesbiske, homofile, bifile, trans, intersex, queer/skeiv, aseksuelle). Dagens praksis som tvingar personar som ønskjer å skifte kjønn til å kastrerast, er eit overgrep og må avskaffast. Arbeida for radikal kjønnskvotering i Hordaland fylkeskommune. Sikra lik lønn for arbeid av lik verdi i fylkeskommunen. Kjempa mot ufrivillig deltid og stansa overdreven bruk av overtid. Styrkja seksualundervisninga og skulehelsetenesta i den vidaregåande skulen, og innføra feministisk sjølvforsvarskurs. Gå inn for å fjerna kravet om kastrasjon for å endra lovleg kjønn. Legga til rette for at kvinner og småbarnsforeldre kan delta i politikken på lik linje med alle andre. 3

4 3. Internasjonal solidaritet 500 millionar menneske lever i dag i land med fare for uro og konflikt. 200 millionar menneske lever under fattigdomsgrensa og vel 30 millionar menneske lever i slaveri. 51,2 millionar menneske var på flukt ved årsskiftet 2014, dette er det høgeste talet som er registrert sidan flyktningstraumane etter andre verdskrigen. Krig og uro kjem stadig nærmare vår fredlege eksistens i nord; dagleg kjempar desperate flyktningar for livet om bord i skrøpelege båtar i Middelhavet, utført av skruppellause profitørar. Det er krig og konflikt i vårt nære nabolag, i Ukraina. Aggresjon og krigshandlingar får fram motsetningar og opprusting som me kjenner att frå den kalde krigen. Norsk deltaking i krigar i Afghanistan, Irak og Libya gir oss et stort ansvar for å ta imot menneske i naud. Med dette som bakteppe krev SV ein ny raus, inkluderande og solidarisk utanrikspolitikk og ein raus flyktninge- og asylpolitikk i Noreg og i Hordaland. Målet vårt er på kort sikt å gjera Hordaland til eit føregangsfylke i arbeidet med flyktningar og asylsøkjarar. Noreg har vore ein aktiv deltakar i å auke talet på flyktningar i verda nå må me som nasjon endra kurs frå krig til forsoning. Krevja at Noreg tek imot fleire flyktningar og asylsøkjarar. Arbeida aktivt for å få fram hjelp til Syria. Arbeida for at alle kommunar i Hordaland buset flyktningar etter krav frå IMDI. Kreva slutt på Norsk praksis om å senda attende asylsøkjarar til første framkomstland. Bruka handlingsrommet utanfor EU til å setja internasjonal solidaritet på dagsorden. 4

5 4. Klima og miljøkrisa Verda står overfor store og naudsynte omstillingar dei neste åra. Sidan klimaet er sjølve grunnlaget for eksistensen vår, er kostnaden ved å ikkje gjera noko, uoverskodeleg, og ikkje eit alternativ. Klimakrisa kan berre løysast kollektivt lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Noreg skal fram til 2020 kutta dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarande 30 prosent av Noregs utslepp i Noreg skal vera karbonnøytralt i Karbonnøytralitet vil seia at utsleppet av klimagassar skal balansera opptaket. Det er ingen politikk i dag lokalt eller nasjonalt som tilseier at desse måla blir nådd. Eit samfunn bygd på veksttvangen i kapitalismen er ikkje berekraftig. Det er nok ressursar på jorda til at alle kan leve eit fullverdig liv. SV vil kjempe for ei radikal omfordeling av ressursane i Noreg og i verda. Utan økonomisk omfordeling vil ein ikkje klara å løyse klimakrisa. Setja av 5 prosent av fylkeskommunen sitt budsjett til klimaarbeid. Karbonnøytral kollektivtransport i Hordaland i valperioden. Klimarekneskap skal inn i alle planar og veg- og byggeprosjekt, og må omfatta både investeringar og drift. Kollektivfelt på alle firefelts innfartsårer til Bergen. Krevja karbonnøytralitet i alle offentlege innkjøp av infrastruktur og tenester. Stanse tap av naturmangfald og artar som no skjer i storstilt form. Etablera landstraum for skip i Bergen hamn og innføra miljødifferensierte avgifter på skipstrafikken. Ladestasjonar for el-bilar i heile Hordaland. Privatbilismen må kuttes kraftig, og det er derfor knapt noko behov for nye vegar, men derimot for ombygging av dei eksisterende for trafikktryggleik, og for kollektiv- og sykkelfelt. Arbeida for innføring av karbonavgift på fly. Arbeida mot frislepp av motorisert ferdsel i utmark. Krevja tiltak som kan avgrensa dei skadelege verknadene av oppdrettsnæringa. Arbeida for innføring av tiltak som kan stoppa sitkaspreiinga i lyngmark. 5

6 5. Demokrati og kommunestruktur Hordaland SV jobbar for å utvida demokratiet. Me vil engasjere så mange som mogeleg til å vera med å bestemme gjennom direkte demokrati, folkevalde representantar, i offentlege organ og i folkerørsler. Privatisering hindrar demokratisk kontroll over økonomien, og overfører makt frå demokratiet til marknaden. Dette hindrar ei rettferdig og solidarisk samfunnsutvikling. Fylkeskommunen sitt arbeid skal vera under demokratisk styring. I kommende kommunevalperiode er det planlagt omfattande kommunesamanslåingar - den største forvaltingsreforma i Noreg på over 50 år. Dette kan verta den største utfordringa for folkestyret i landet sidan EU-røystinga i I SV-kommunen skal folk ha meir å seie over velferdstilbod, kollektivtrafikk, vegutbygging og daglege livsvilkår. I dag skjer for mange avgjerder langt frå folk og ofte bak lukka dører. For SV er det eit overordna prinsipp at kommunen skal vera demokratisk styrt av folkevalde, til det beste for innbyggjarane i kommunen. Alle kommunane i landet er i 2015 i gang med utgreiingar som gjeld ny kommunestruktur. SV vil stilla seg på lokaldemokratiet og miljøet si side i spørsmålet om kommunesamanslåing. At det vert halde folkeavstemming i alle kommunar i Hordaland om endringar i kommunestruktur. At ny kommunestruktur hindrar privatisering av offentlege tenester. At kvaliteten på tenestetilbodet blir betre. At ei kommunereform fører til mindre sentralisering. At ei ny kommunestruktur gir flere lokale arbeidsplassar og mindre pendling. At fylkekommunen skal haldast oppe med fleire oppgåver enn i dag. Innføra stemmerett for 16-åringar. 6

7 6. Fattigdom og sosial rettferd Fattigdom vert ikkje kjempa mot med meir fattigdom. Fattigdom er ikkje eit individuelt problem, men noko me alle i fellesskap har eit ansvar for å kjempa mot. Barnefattigdommen i Noreg er aukande, heile barn bur i familiar med varig låginntekt. Mange av desse er barn med innvandrarbakgrunn. SV vil at alle skal kunne vera herre i eige liv og delta på lik linje med andre. Høgresida trur at dei som har mest, vert motivert av å få meir, mens dei som har minst, vert motivert av å få mindre. Det er ein paradoksal og usolidarisk tanke, og viser tydleg høgresida klassefellesskap med dei rikaste i landet. I Noreg manglar det ikkje på pisk, men på pengar til gode aktivitets-, opplærings- og jobbtilbod. Mogelegheitene for å lukkast i livet heng ofte saman med å fullføre vidaregåande opplæring. Det er derfor ei av viktigaste oppgåvene til fylkeskommunenes å sørgja for at fråfallet i den vidaregåande skulen vert mindre. Jobba for å hindra fråfall i vidaregåande utdanning. Ha gode og inkluderande aktivitets-, opplærings- og jobbtilbod. Fjern samfunnsskapte hindringar og sikra universell utforming slik at likestilling og fridom skal verta verkeleg for alle. Motvirka diskriminering av menneske med nedsett funksjonsevne gjennom eit tilgjengeleg og godt fungerende velferdstilbod. 7. Helse og omsorg SV ønskjer å styrkja arbeidet med førebygging og betre folkehelse. Folkehelsearbeidet er sektorovergripande og omfattar tiltak i mange samfunnssektorar. Ein viktig føresetnad for god helse er eit sunt og helsefremmande miljø. Negative miljøforhold som luftforureining, støy og miljøgifter, representerer ein trussel for alle. SV vil utvikla et samfunn som legg til rette for god helse. Eksempel på dette er tilrettelagde sykkelvegar, sunn og kortreist mat, godt kantinetilbod ved offentlege institusjonar som vidaregåande skular, billeg og breitt idretts- og friluftsliv. SV var mot føretaksreforma av sjukehusa og vil jobba for å få ei betre demokratisk styring og forvalting av spesialisthelsetenesta. Helsetenester skal ikkje handlast med som om dei var ein heilt ordinær vare i ein marknad, men vera ein del av velferdstilbodet til dei som treng det. 7

8 SV meiner at tannhelsetilbodet for alle skal vera på lik linje med resten av helsetilbodet i Noreg. Sikre eit offentleg tannhelsetilbod i heile fylket og stanse nedlegging av tannklinikkar i distrikta. Arbeide for gratis tannhelsebehandling til alle under 25 år innan At lokalsjukehusa skal vera hjørnesteinar i det lokale helsetilbodet. At førebygging og folkehelsetenking må inn i all samfunnsplanlegging. Auka kunnskapen hjå elevar og lærarar i den vidaregåande skulen på feltet psykisk helse og psykiske helseplager. Arbeida for å sjølvmordsikra brua mellom Askøy og Bergen. 8. Energipolitikk Tida for utbygging av småkraftverk som ekstrainntekt er forbi. Hordaland SV ønskjer fortrinnsvis å erstatta såkalla grøne sertifikat med kvite sertifikat som premierer energisparing og effektivisering framfor auka energibruk. Dersom det ikkje skjer, må el-sertifikatordninga endrast. I dag utløyser ordninga fremfor alt vasskraftutbygging framfor å stimulere til etablering av nye fornybare og meir umodne teknologiar. El-sertifikatordninga må knytast opp mot nye energikjelder som har minst mogeleg negative konsekvensar for miljøet. Det offentleg må ta leiarskap i utvikling av nye energikjelder, mellom anna ved utbetring av eksisterande kraftstasjonar og kraftnett. Investeringar som i dag vert brukt på oljeindustrien, må fasast inn mot alternative energikjelder og energiøkonomisering. Energisparing skal vera eit viktig element i planlegginga av all fylkeskommunal byggeaktivitet. I eksisterande fylkeskommunale bygg må det gjerast tiltak som har som målsetting å fjerna alle fossile energikjelder og redusera energibruk og energikostnader. SV vil legge vekt på sparetiltak og kvite sertifikat som viktige tiltak. Ikkje fleire vasskraftutbyggingar, verken store eller små. Vasskraft må takast ut av ordninga med grøne sertifikat, og ordninga må rettast inn mot utbygging av sol- og miljøvennleg bioenergi. Energieffektivisera fylkeskommunen. Oppgradering av eksisterande kraftstasjonar. Elektrifisera oljeplattformene ved hjelp av havvindanlegg i staden for å føra fornybar kraft 8

9 frå land ut til plattformene. Nytta overskytande, eksisterande vasskraft til å reisa ny berekraftig industri på land som kan erstatta den oljebaserte industrien. 9. Landbruk og oppdrett Dyrka jord er ein føresetnad for all matproduksjon, og SV vil sikra nasjonal styring av jordressursane. Landbruket i Hordaland har mange små einingar. Deltidsbonden skal derfor kunne ha vilkår som gjer det mogeleg å halda fram i næringa. Alternativet er stordrift som krev enorme investeringar og mykje transport, såkalla dekk- og diesellandbruk. Mindre jordbruksareal gjer oss avhengige av meir import av matvarer og kraftfor, også frå land som har uforsvarlege reglar for bruk av sprøytemiddel og tilsettingsstoff. SV vil kjempa mot ein landbrukspolitikk som samlar matproduksjon på færre og større bruk. Hordaland er eit stort oppdrettsfylke. SV krev at oppdrett av anadrome laksefisker vert berekraftig eller vert lagt ned. Innan 2020 må oppdrettsnæringa i Hordaland flyttast til lukka anlegg og slik få bukt med luseproblematikken og bruk av kjemikaliar i næringa. Kommunane må og kunne skattlegge arealbruken til oppdrettsanlegg i sjø på lik linje med anna verk og bruk i kommunane. Arealplanane i kommunane skal ha med tiltak for jordvern. Ved store samferdsels- og utbyggingsprosjekt som øydelegg matjord, skal plan for rydding av ny matjord utarbeidast. Tilskotssystemet må sikra levedyktige vilkår for små og mellomstore bruk. Prioritera grovfôra og berekraftig produsert kjøt. Oppdrett av laks og aure skal føregå i lukka anlegg, og det skal ikkje tillatast auke i biomassen. Forby pelsdyroppdrett. Arbeida for betre dyrevelferd i kjøtt-, egg- og mjølkeindustrien. 9

10 10. Arbeidsliv I den norske modellen for lønnsdanning har partane i arbeidslivet ei sjølvstendig rolle gjennom frie og sentrale forhandlingar. Det er viktig å forsvara denne modellen og utvikla den vidare slik at også måla om likelønn og ei god lønnsutvikling i offentleg sektor vert teken vare på. Ta forhandlingsansvaret for lærarane frå KS og gi det til staten. Leggja politisk press på KS sin arbeidsgjeverpolitikk, mellom anna korleis KS stiller seg til likelønssatsing i tariffoppgjer. Innføra lærlinggaranti i fylket som sikrar alle lærlingplass, og krevja at alle verksemder som leverer offentlege anbod må ta inn lærlingar. Setja i gang forsøk med sekstimasdag eller 30 timas arbeidsveke i Hordaland. Kjempa mot sosial dumping og outsourcing, som er eit trugsmål mot løns- og pensjonsnivå og faglege rettar. Gå mot auka tilgang til sundagsopne butikkar i Hordaland. Styrkje næringslivet i den indre delen av Hordaland og vri næring og produksjon mot grøne, bærekraftige arbeidsplassar. Heile, faste stillingar skal vera grunnregelen for jobbar i HFK. Reversera konkurranseutsetting/privatisering av fylkeskommunale tenester. Alle fylkeskommunale anbod skal følgja ILO-94 konvensjonen. Hordaland fylke skal praktisera bruk av mellombels arbeidskraft og arbeidstidvedtekter etter AML gjeldande Samferdsel Hordaland er eit fylke der for mykje transport går på veg og for lite går med miljøvennlege framkomstmiddel. Det ligg føre planar for nye vegar med prislapp på ca 100 mrd kroner. Det største prosjektet er flytebrua over Bjørnefjorden som vil øydeleggja eit av Noregs vakraste landskap og gje ein seksdobling av trafikken inn mot Bergen Sør. SV har som politikk å gje gode bruksvegar med gul stripe til alle i Hordaland, men går imot prosjekt som gir kraftig auke i biltransporten og nye utslepp av meir klimagass. SV ønskjer ei rask utbygging av Bybanen parallelt til Åsane og Fyllingsdalen. SV står fast ved den vedtekne lina 10

11 Sentrum - Haukeland Sjukehus - Mindemyren - Fyllingsdalen. SV ønskjer også utgreidd bybane til Gravdal, Loddefjord, Askøy og Sotra. Laksevåg må få god kollektivdekking med bybane kombinert med trolleybuss. SV ønskjer ein ny togtrase til Voss kombinert med trafikk- og rassikker tofelts veg. Transportsektoren svarte til 32 prosent av Noreg sitt samla klimagassutslepp. Transportsektoren som i hovudsak er utanfor kvotesystemet, er den største utsleppssektoren i Noreg. I denne sektoren er potensialet for innanlandske kutt i klimagass størst. Med fleire syklistar vil det verta lettare å ta seg fram, vert meir miljøvennleg transport og betre folkehelse. I store delar av Hordaland er sykling mogeleg i store delar av året grunna lite snø og milde vintrar. SV ønskjer at Hordaland skal bli det fremste sykkelfylket i Noreg. Hordaland bør derfor utarbeide ein eigen sykkelstrategi. Ein ønskjer sterk satsing på samanhengande og trygge sykkelvegar (skilde gang- og sykkelvegar) både i tettstadene og mellom kommunane. Det skal verta lagt til rette for auka bruk av sykkel til og frå jobb, og me vil ha auka satsing på sykkelturisme i dei delane av fylket kor dette kan vere aktuelt, til dømes i Hardanger, Bømlo, Øygarden. SV i Hordaland meiner kollektivsatsinga kan bli betre om fylket ved Skyss tek over kollektivtrafikken sjølv. SV er imot Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) for eksempel ved bygging av ny Sotrabru, som vil gje auka gjeld til kommande generasjonar og auka risikoen for framtidige offentlege utgifter. Ha Bergensbane med 4 timars reisetid innan Kombinera ny jernbane og betre veg mellom Arna og Voss, og sørgja for moderne togsett på Vossebanen. Jobba for å etablere høgfartstog som er konkurransedyktige med flytrafikken mellom dei store byane i Sør-Noreg. Ha Bybane til alle bydelar i Bergen innan 2025, og krav om bane til Sotra ved ny bru. Prioritera bybane og jernbane framfor nye motorvegar. Ha miljøvennleg båttilbod i distrikta, med fleire avganger, betre samband og karbonnøytrale ferjer. Gode bruksvegar med gul stripe, og prioritera vedlikehald, rassikring og trafikksikring på fylkesvegane. Sørgja for utbygging av gang- og sykkelveg ved alle nye vegprosjekt. Nei til ferjefri E39, og fjordkryssing med flytebru over Bjørnefjorden. 11

12 Kreva lågare støygrense for vegtrafikk. At anbod i kollektivtrafikken vert erstatta av offentleg drift og eigarskap. Ha eigen nettportal med reiseplanleggar for all kollektivtransport i Hordaland, og for melding om trafikkfarlege tilhøve ved vegnettet. Nei til rullebane II og ny godshamn på Flesland. Kreve at alle skular i Hordaland har ein eigen trafikksikringsplan med risikovurdering og tiltaksplan. I Bergen må trolleybuss bli tatt i bruk som modernisering av kollektivnettet der bybane ikkje kan gje tilbod. Nye fergeanbod skal innehalda krav om nullutsleppsteknologi. Avskaffa nattaksten. Utvida ungdomskort til å gjelde til og med fylte 25 år og arbeida for å omgjera ungdomskortet til eit nasjonalt kort som kan brukast på kollektivtransport i heile landet. 12. Ungdom Kvardagen til ungdom er prega av et stadig aukande skjønnheitspress og statusjag. Reklameindustrien lagar uoppnåelege ideal ved å retusjera modellane til det ukjennelege og urealistiske. Kroppspresset, som særleg jenter opplever, fører til eit usunt skjønnheitsideal og sjølvbilete. Samtidig gjer presset om å ha dyre merkeklede, dei nyaste telefonane og årlege sydenferiar at unge frå familiar med dårleg råd fell meir og meir utanfor. Barn og unge i Noreg skammar seg fordi dei er fattige. Dette gjer at unge tapar fridommen. Mange ungdommar opplever mobbing på grunn av familien sin økonomi. Derfor er det viktig at me jobbar mot sosiale skilje og for rettferd. Berre fordi ein er fødd inn i ein familie med dårlegare råd enn naboen, betyr ikkje det at ein fortener dårlegare tannhelse, færre kulturelle opplevingar eller å slite med å betale for bussen til skulen. Dette er grunnleggande urettferdig, men gjennom konkret politikk for omfordeling og likestilling kan me jamna ut desse skilnadane. Krevja merking av retusjert og urealistisk reklame i heile fylket. Tilby gratis kollektivtransport til og frå skulen for elever i den vidaregåande skulen. Gjera kultur mer tilgjengeleg for ungdom og utvida kulturkortordninga. 12

13 13. Skule og utdanning I Hordaland, som i resten av Noreg, ser me eit stort fråfall, særleg på yrkesfaglege linjer. Samtidig veit me at me treng fleire hender i både industrien og helsesektoren. Det er på høg tid å ta elevene seriøst og at fylkeskommunen brukar meir ressursar på yrkesfag. Alle skal i så stor grad som mogeleg ha rett til å gå på den skulen som ligg nærast å gå den linja dei vil, uavhengig av karakter. Yrkesrådgjevingstenesta må betrast slik at det blir lettare å ta utradisjonelle yrkesval. Fylkeskommunen har også eit ansvar for å sørgja for at alle som utfører tenester for fylket, pliktar å ta inn lærlingar. Skulesystemet er i dag medvirkande til forventningspress blant ungdommane. Gjennom aukande karakterpress og bruk av testing, vert det skapt vinnar- og taparelevar. Ofte er det elevar frå arbeidarklassen eller med minoritetsbakgrunn som endar opp på botnen. Dette er grunnleggande urettferdig og skapar et skilje. Karakterkonkurransen bidreg til stress og psykiske lidingar hjå unge. For mange vert presset rett og slett for stort. Ungdom brukar størsteparten av kvardagen på skulen, derfor må skulehelsetenesta betrast. Ved å flytte ansvaret frå kommunen til fylkeskommunen, og med færre elevar per helsesøster, kan me sikra eit løft for heile Hordaland. Alle elevar har rett til ei god psykisk helse. Det gode møtet mellom lærar og elev er utgangspunktet for læring og meistring i skulen. Lærarane må få meir tid til kvar enkelt elev. Omfanget av testing, måling og rapportering i skulen må derfor reduserast. Lærarane må i dag bruka for mykje tid på slike oppgåver, og får for lita tid til kjerneoppgåvene - undervisning og oppfølging av elevane. SV vil derfor ha ei tillitsreform i den vidaregåande skulen i Hordaland, med sikte på å vesentleg redusera målstyring og detaljregulering i skulen. Avskaffa karakterbasert opptak og innføra nærskuleprinsippet. Styrkja praktisk læring og alternativ pedagogikk i skulen. Legga til rette for for elevinternat for ungdom og studentar som må flytta. Ha fleire skolepsykologar og minst ei helsesøster per 400 elevar. At ansvaret for skulehelsetenesta på vidaregåande skular vert overført til fylkeskommunen. Skulehelsetenesta i vidaregåande skule må styrkjast vesentleg. Det må utarbeidast retningslinjer for skulen sitt samarbeid med skulehelsetenesta, slik at 13

14 skulehelsetenesta vert godt integrert i det daglege arbeidet på skulen. Gjennomføra ei tillitsreform i den vidaregåande skulen. Gje alle elever gratis skuleskyss og berbar PC med fri programvare. Innføra ein budsjettmodell som er føreseibar og avskaffa stykkprisfinansiering. Produksjonsskule og vekslingsmodell må verta eit tilbod innanfor skulesystemet. Forsvara rett til 4. og 5. skuleår for elever med spesielle behov. Oppretta likestillingsstipend for å motivera til utradisjonelle utdanningsval i den vidaregåande skulen. Auka kunnskap om LHBTIQA ( Lesbiske, homofile, bifile, trans, intersex, queer/skeive og aseksuelle) blant lærarar og skulehelseteneste. Innføra lærlingegaranti som sikrar alle elevar i fylket rett til å fullføra utdanninga si. Betra rådgjevartenesta i ungdomsskulen i samarbeid med dei vidaregåande skulane. Utvide ordninga med fleksitid på vidaregåande skular i Hordaland. 14. Kultur SV vil at eit rikt og tilgjengeleg kulturliv skal bidra til auka livskvalitet for alle. Kulturelle verdiar kan ikkje målast i økonomisk profitt. Kulturen har ein eigenverdi. Hordaland SV vil ha eit kulturliv der alle grupper i samfunnet er inkludert og kan delta uavhengig av storleiken på lommeboka. Kulturinstitusjonar må derfor haldast offentlege for å halda på breidde og tilgjenge, og pris skal ikkje stå i vegen for at kulturtilbod kan brukast av alle. Idrett og andre kulturtiltak på regionalt plan som musikk, bibliotek, organisasjonsliv og museumsarbeid må få brei støtte. SV meiner at fylkeskommunen må ta eit spesielt stort ansvar for barne- og ungdomstiltak. I tillegg vil SV at fylkeskommunen gir auka støtte ved stipend og oppdrag til ulike kunstnargrupper. Styrkja og utvikla folkebiblioteka i heile fylket. Vidareutvikla den kulturelle skulesekken og spaserstokken. Auka fast støtte til lag og organisasjonar. Auka satsinga på lokal og regional filmproduksjon. Gje kulturnæringar støtte på lik linje med andre næringar. Etablera ei nynorskscene i Bergen sentrum ved Hordaland teater. 14

15 15. Idrett og friluftsliv Noreg har ein stolt tradisjon med eit allsidig organisasjonsliv som har drive fram ei demokratisk og sosial utvikling. SV ønskjer å prioritera breiddeidretten for barn og unge. Naturoppleving kombinert med fysisk aktivitet er sjølve kjernen i friluftslivet. Friluftsliv er ei viktig kjelde til betre fysisk og mental helse. Eit aktivt friluftsliv tyder betre livskvalitet. At alle skal ha høve til å drive aktivitet i sitt nærområde, anten i organisert idrett eller heilt på eiga hand ute i naturen. Sikra gratis utlån av fylkeskommunale lokale, hallar og baner. Byggja gode, rimelege nærmiljøanlegg og fleirbruks idrettsanlegg i distrikta for å styrka det uorganiserte tilbodet. Hindra utbygging i fjell og strandsone som hindrar allemannsretten, og sikra at verdifulle naturområde ikkje blir øydelagt av monstermaster, kraftutbygging, store vegprosjekt etc. Auka støtte til friluftsråda for å sikra at verdifulle naturområde er tilgjengeleg for folk flest, både langs strender og til fjells. 16. Næringsliv og forsking SV ønskjer eit næringsliv som legg eit solidarisk perspektiv til grunn for avgjersler, og som ikkje har rask forteneste som einaste mål. SV ønskjer eit næringsliv som er både økonomisk, sosialt og miljømessig berekraftig. SV vil arbeida for eit variert næringsliv i Hordaland, både i by og bygd, med utgangspunkt i den kompetansen og dei naturlege vilkåra me har. SV sin næringspolitikk har som mål å tryggja grunnlaget for busetnad og skaffa det materielle livsgrunnlaget og skapa nyttige gode og tenester i heile fylket. Eigarskap SV ønskjer eit sterkt og aktivt eigarskap i verksemder som tek vare på ulike samfunnsoppgåver innan til dømes samferdsle, energi og kultur. Eit variert og robust næringsliv vil styrkja den industriell kompetansen i Noreg. Sjølv om lønsemda i periodar ikkje er så høg, kan kostnadane ved å leggja ned bedrifter og tapa industrielle kompetanse, vera særs høg på lengre sikt. Kompetanse gir Noreg handlefridom for nye næringar og nye arbeidsplasser. 15

16 Betra infrastrukturen i heile fylket, med vekt på miljøvennleg kollektivtilbod, sykkel og gode bruksvegar.. Prioritera kollektivtrafikk og plan- og arealforvalting som tek vare på bygdene og bydelane sine samla behov for arbeid, bustad, kultur og velferd. Arbeida for at statlege institusjonar og verksemder vert desentraliserte. Jobbe for betre informasjonsteknologi som gir høve til meir næringsetablering og å halda oppe desentraliserte offentlege tenestetilbod. Arbeida for at EØS-avtalen vert oppsagt, og at WTO-avtalen ikkje trugar berekraftig matproduksjon. Fremja samvirketanken også i nye tiltak som kultur- og mediebedrifter, innkjøpslag m.v. og oppretta eit forskings-, kompetanse- og rettleiingssenter for samvirke. Styrkja dei kommunale og regionale næringsfonda i samarbeid med kommunane og regionråda Stoppe nedlegginga av det viktige «Liv og Lyst»-programmet. Arbeida for at fylkestinga får reell styringsrett over Innovasjon Noreg. Utvikla miljøkompetansen og teknologien i industrien, m.a. ved auka forskingsinnsats og byggja opp eit landbruk og næringsliv basert på tilgjengelege råstoff, som kan nyttast til mellom anna bioteknologi og nisjeproduksjon. Syta for at det vert lagt til rette for etablering av arbeidsplassar basert på lokal kompetanse i område som er truga av fråflytting. Arbeida for vidareforedling av ressursane i Hordaland. Sikra industrien langsiktige rammevilkår, under føresetnad av at dei satsar på ENØK og beste tilgjengeleg teknologi. Støtta forskinga innan både fiskeri og havbruk som legg særleg vekt på miljø, produktutvikling, biprodukt og foredling og støtta utviklinga av oppdrett av andre artar enn laks og aure. Forsking for ei betre framtid Hordaland SV vil arbeida for at utdannings- og forskingsinstitusjonane i fylket får gode vilkår til å driva forsking og undervising av god kvalitet. Det er også eit fylkeskommunalt ansvar å tiltrekkja seg nasjonale og internasjonale samarbeidspartnarar for forsking og utdanning for å gjera 16

17 fylket/regionen til eit kraftsentrum for kunnskapsutvikling. Dei regionale forskingsfonda må brukast for å fremja eit berekraftig samfunn. Utdanning- og forskingsinstitusjonar skal kunne søkja prosjekt i Regionalt forskingsfond. Hordaland SV vil evaluera Noreg si deltaking i EU sitt rammeprogram/horizon2020. Hordaland Fylkeskommune må ta samfunnsansvar, og setja klare krav til at forsking støtta av regionalt forskingsfond er i tråd med togradersmålet som Noreg som nasjon er forplikta til. Fylkeskommunen, gjennom regionalt forskingsfond og samarbeidet med utdanningsinstitusjonane, må ikkje lata seg bruke som rekrutteringsarena for petroleumsindustrien. SV krev at val av samarbeidspartnarar følgjer forskingsetiske retningslinjer! Det må forskast på: Miljøvennleg fiskeoppdrett Utsleppsfri kollektivtransport Grøne arbeidsplassar Grøn energi 17