i kartleggingsverktøy og samtalemetodikk, rettet mot gravide og småbarnsforeldre MAN UAL FOR R EGIONALE TEAM OG KU RSHOLDE R E

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i kartleggingsverktøy og samtalemetodikk, rettet mot gravide og småbarnsforeldre MAN UAL FOR R EGIONALE TEAM OG KU RSHOLDE R E"

Transkript

1 O P P L Æ R I N G S P R O G R A M M E T i kartleggingsverktøy og samtalemetodikk, rettet mot gravide og småbarnsforeldre MAN UAL FOR R EGIONALE TEAM OG KU RSHOLDE R E FORELØPIG UTKAST 29. oktober 2010

2 UTGITT AV: De regionale kompetanse sentrene INFORMASJON TIL TEAMMEDARBEIDERE Fra bekymring til handling: Gjør noe med det! I N F O R - M A S J O N Opplæringsprogram i kartleggingsverktøy og samtalemetodikk rettet mot gravide og småbarnsforeldre Bakgrunn for programmet: Siden 2007 har (Bufdir) og (Helsedir) hatt et felles oppdrag i forbindelse med Regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og/eller foreldre som misbruker rusmidler som er et ledd i tidlig intervensjonssatsing. RKVTS- regionale Ved oppstart for satsingen i 2007 ble begrepet «De usynlige barna» benyttet om innsatsen rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og rusmiddel avhengighet. I 2009 ble satsingen i regi av helsedirektoratet utvidet 3

3 til å omfatte alle barn som lever i en vanskelig situasjon. Begrepet «barn som pårørende» ble da innført for å innbefatte også barn av pasienter med alvorlig somatisk sykdom eller skade. Fra 1. januar 2010 fikk helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven bestemmelser som omhandler ivaretakelsen av barn som pårørende. Bakgrunnen er de belastningene barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres psykiske vansker, rusproblemer, somatisk sykdom og skade. Ny 3-7a Om barneansvarlig personell mv. Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Barneansvarliges oppgaver er blant annet å sørge for at behandlende helsepersonell følger opp barnefokuset og samarbeider med andre tjenester. Helsepersonell skal: n avklare om pasienten har barn n vurdere barnas behov n samtale med pasienten om barnas situasjon n aktivt be om samtykke n gi informasjon til barnet og omsorgsperson n Veilede om andre aktuelle hjelpeinstanser Derfor er opplæringsprogrammet med lokalt samarbeid og rutiner særdeles viktig for å sikre at lovendringen omsettes til praksis. Lovbestemmelsene gjelder for mindreårige barn under 18 år og skal gjelde både for biologiske barn, stebarn, fosterbarn, adoptivbarn og andre. Opplæringsprogrammet; ett element i en bred tverrsektoriell satsing på tidlig intervensjon Tidlig intervensjon innen psykisk helse, rusområdet og i forhold til vold og kriminalitet er et prioritert satsingsområde for Regjeringen. Det er tverrpolitisk enighet om den tverrsektorielle satsingen på tidlig intervensjon. Tidlig intervensjon berører og involverer mange og det er derfor viktig med en bred forankring både på departements- og direktoratsnivå. Et vellykket tidlig intervensjonsarbeid fordrer en samordnet innsats i kommuner, av involverte instanser og etater, direktorater og departementer. Både og Barne-, ungdoms og har kompetansetiltak i sine tidlige intervensjonsinnsatser. Disse kompetansetiltakene skal bistå kommunene med kompetanse, for tidligere å oppdage gravide og småbarnsforeldre som har begynnende eller mer alvorlig/fremskredne problemer med rusmidler, psykiske problemer og/eller vold. Dette ut i fra kunnskap om at slike problemer vil skape vansker for og mangler ved barnets omsorg. Målet er å kunne oppdage og tidlig intervenere overfor denne målgruppa, og til dette trengs det økt bruk av mini-intervensjoner. Det er dokumentert at ansatte som kommer i kontakt med barn, unge og voksne i risiko, ofte unnlater å handle på grunnlag av bekymring. Det er behov for kompetansehevingstilbud, ikke minst på handlings kompetanse. Direktoratene er opptatt av at uansett hvor du arbeider i landet så skal du få samme tilbud om opplæring i gode metoder innen tidlig intervensjon. og Barne-, ungdoms og har derfor innledet et tett samarbeid om å gi et enhetlig opplæringstilbud med et nasjonalt nedslagsfelt. Prosessen bak programutformingen I desember 2009 begynte vi å samarbeidet mot å smelte sammen deler av tidlig intervensjonssatsingene våre, spesielt rettet mot gravide og småbarnsforeldre. I februar 2010 inviterte og, RVTS, KoRus og Bufetat til å ta del i ei arbeidsgruppe for å utvikle et felles opplæringsprogram i kartleggingsverktøy som omhandler tidlig intervensjon i forhold til rus, psykisk helse og vold, se vedlegg 1. Arbeidsgruppa startet arbeidet i mars 2010, og har følgende medlemmer: Liv Drangsholt Klinisk Sosionom. Jobber med spisskompetanseområdet gravide og alkohol. Arbeider delvis som behandler i skjermet enhet. Kompetansesenter rus sør Telefon: , mobil: E-post: Terje Knutheim Psykologspesialist med særlig ansvar i forhold til forebygging og kompe tanseheving/samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Kompetansesenter rus sør Telefon: ( hjemmekontor)/ E-post: Ingrid Olavsdotter Nesland Senterleder for Regionalt senter om vold og i Midt-Norge. Hun er utdannet klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og familieterapeut, med mastergrad i offentlig administrasjon. Telefon: , mobil: E-post: Solveig Storbækken I N F O R - M A S J O N 4 5

4 Spesialkonsulent ved Kompetansesenter rus vest-bergen med ansvar for koordinering av tidlig intervensjon i regionen. Medansvarlig for nasjonal opplæring av Korusansatte som kursholdere i Motiverende Samtale. Telefon: E-post: Ulrika Haakansson Koordinator for Bufetats satsing: barn av psykisk syke og/eller barn av foreldre som misbruker rusmidler i region øst. Hun er utdannet psykolog. Telefon: E-post: Marit Bergum Hansen Arbeider ved R-bup Øst-Sør. Hun er leder av Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse. Marit Bergum Hansen har tidligere vært sjef for Aline spedbarnsenter i 17 år. Telefon: , mobil: E-post: Randi Saur Arbeider ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun har master i sosialt arbeid og er forsker III ved seksjon om Vold og traumer Voksne. Telefon: E-post: Direktoratene leder og deltar i arbeidsgruppa og har følgende representanter: Fride Rudi Cand. polit. og seniorrådgiver/ nasjonal koordinator for Bufetats oppdrag i regjeringens satsing rettet mot barn av psykisk syke og/eller barn av foreldre som misbruker rusmidler. Telefon sentralbord , mobil: E-post: Solvor Bäcklund Cand.polit, rådgiver i divisjon folkehelse med fagansvar for den nasjonale satsingen på tidlig intervensjon på rusområdet. Hun har ansvar for implementering av veilederen Fra bekymring til handling og samarbeider tett med kompetansesentrene rus. Telefon: sentralbord , dir E-post: Turid Moseid Cand. polit. og seniorrådgiver med ansvar for Regionsentrene for barn og unges psykiske helse. Telefon: E-post: Marianne Virtanen Seniorrådgiver i divisjon for folkehelse med ansvar for alkohol- og gravide-kampanjer Telefon: E-post: Freja Ulvestad Kärki Seniorrådgiver i divisjon for primærhelsetjensten, har fagansvar for volds-, trauma- og, flyktningers/asylsøkeres psykiske helse og psykososiale tjenester ved større ulykker/katastrofer. Hun er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi klinisk familiepsykologi klinisk voksenpsykologi Telefon: E-post: Om arbeidsprosessen Arbeidsgruppa jobbet sammen og hver for seg i mars Resultatet av de rammene arbeidsgruppa ble enige om ble presentert for de aktuelle utøvende aktørene på todagers samarbeidsseminar 24. og 25. mars. På dette seminaret ble rammene for programmet godkjent og regionale opplæringsteam etablert. Bufetats regionale koordinatorer ble valgt som teamledere i en etableringsperiode. Bakgrunnen for dette var at Bufetats modellkommuner ble ansett som mest naturlig å starte opplæring i, ut fra at de allerede har lagt basis for å ta imot opplæring i modellkommunene, som startet arbeidet i Modellkommunene både ønsker og venter på denne type tilbud som ledd i deres oppdrag. Teamleder skal ha en koordinerende rolle. Utover dette skal oppgaver og roller for programgjennomføring avtales i teamet. Det gjelder både for arbeid i forkant, under og etter programavvikling. Disse kan med fordel gå på omgang. Det er laget egen mal for samarbeidsavtale, som er en viktig basis og dessuten tidkrevende å få på plass i forkant av programoppstart. Parallelt med at de regionale teamene begynte sitt samarbeid, videreførte medlemmene i arbeidsgruppa sitt arbeid med å konkretisere innhold i programmet og få det utformet i en programmanual, se under. Til andre arbeidsseminar med de ulike kompetansemiljøene 13. og 14. september forelå råutkast til kursmanual, som ble bearbeidet under denne samlingen, og klargjort for endelig utforming. I etterkant av septembersamlingen er det jobbet med «den røde tråden», språkvask og design, for å ha et første manualutkast klart til oppstart av opplæring i første pilotkommune i oktober Med den skisserte tempoplanen, ber vi om forståelse for at foreliggende I N F O R - M A S J O N 6 7

5 produkt har et foreløpig preg. Opplæringsmanualen må også betraktes som en pilot, som skal videreutvikles og korrigeres i innhold framover. Til tross for dette er vi likevel av den formening at manualen danner en solid basis for å komme i gang med dette viktige opplæringstilbudet, for snarest mulig å iverksette oppdraget for å avdekke og komme i dialog med vordende foreldre og småbarnsforeldre for tidlig intervensjon. Arbeidsgruppa videreføres inntil programmet er implementert etter intensjonen, og vil sammen med og tilby støtte og veiledning for regional forankring. Vi kommer tilbake til hvordan dette skal organiseres i Rammene for opplæringsteamene Deltakelse i regionale opplæringsteam er omtalt i alle instansers oppdragsbrev fra direktoratene i 2010, og dette vil bli videreført for De regionale opplæringsteamene består av ansatte fra de samme instansene som arbeids gruppa. Det er viktig at instansene er seg bevisst den viktige faglige og pedagogiske utfordringen deres representant-/er til opplæringsteamene vil møte. Hver organisasjon som deltar har en rolle i å fremme tidlig innsats rettet mot gravide og småbarnsforeldre og deres barn. Det gjelder n i forhold til barn n RVTS i forhold til voldsproblematikk n rus i forhold til rusproblematikk, og n Bufetat familievernet og barnevernet i forhold til konfliktfylte familieforhold og utilfredsstillende omsorgsbetingelser. Et vellykket tidlig intervensjonsarbeid fordrer en samordnet innsats på alle nivåer. Hver av disse organisasjonene har gjort og gjør en stor innsats allerede, for at barn skal sikres en god oppvekst. Vi skal samarbeide mer og bedre innen forebygging og tidlig intervensjon også i tråd med den vedtatte samhandlingsreformen (St. meld. Nr ). Opplæringsprogrammet er en innovativ måte å strukturere tverretatlig samarbeid i kommunene. Et samarbeid om opplæring inn mot kommunene gir oss en unik sjanse til å nå fram med støtte og økt kompetanse til de som er i direkte møte sårbare gravide, vordende fedre og småbarnsforeldre! Programmets innhold Kartleggingsverktøy bestående av noen få spørsmål om de ulike temaene i kombinasjon med en kortvarig intervensjon (brief intervention / samtale oppfølging) har dokumentert effekt. Innholdet i opplæringsprogrammet fokuserer økt handlingskompetanse, og tar utgangspunkt i at deltakerne i stor grad besitter nødvendig formalkompetanse (kunnskap) om temaområdene. Programmet inneholder derfor mange øvelser og gir god mulighet for erfaringsutveksling. Det er ønskelig at deltakerne jobber med kasus mellom samlingene, og får utdelt supplerende fagstoff. Opplæringsprogrammet formidler kunnskap om kartleggingsverktøy og samtaleferdigheter til de som i det daglige er nær gravide og småbarnsforeldre. Dette er et viktig første trinn for å sikre tidlig innsats. Det er valgt ut tre kartleggingsverktøy: EPDS, WEAK og Abuse Assessment Screen. Kartleggingsverktøyene er alle godt validerte internasjonalt, men ikke i Norge. Verktøyene er likevel valgt fordi direktoratene og arbeidsgruppa mener de er hensiktsmessige. Studier understøtter at vi går i riktig retning ved å gi opp læring i såkalte mini intervensjoner hvor kartleggingsverktøy benyttes og følges opp, enten med støtte- eller endringsfokusert samtale (motiverende intervju). Programmets innhold vil forhåpentligvis ha en merverdi ved at ulike profesjoner møtes og blir bevisst eventuelle hull i egen kompetanse og kunnskap om andres arbeidsoppgaver. Kanskje vil opplæringsprogrammets deltakelse gi mulighet til å oppdage svakheter ved dagens samarbeidsstrukturer. Programmet vil gi mulighet for kjennskap til hvem og hvor dere kan få fordypende faglig bistand fra. Programmets form Opplæringsprogrammet gjennomføres i løpet av fire dager + en oppfølgingsdag. Det er tenkt at dag 1 og 2 er dager som etterfølger hverandre, mens det er ca. fire ukers mellomrom mellom dag 2 og 3, og dag 3 og 4. Dette for at deltakerne skal få anledning til å jobbe med oppgaver mellom samlingene. I kursmanualen finner dere program, innhold og øvelser for alle dager i samlingene, i den rekkefølgen de skal gjennomføres. Programinnholdet skal følges, men den enkelte må naturligvis tilpasse presentasjonens form. Powerpoint-sidene ligger nummerert etter hver økt, og forefinnes naturligvis elektronisk. Det er viktig at de som skal forestå undervisningen, har klinisk erfaring, og god formidlingsevne. Opplæringsmanualen Den foreliggende manualen er tenkt som et hjelpemiddel for regionale team og kursledere som skal gjennomføre opplæringsprogrammet i kartleggingsverktøy og samtaleferdigheter i det tverrfaglige og tverretatlige kommunale tjenestetilbudet. I N F O R - M A S J O N 8 9

6 Mål for opplæringsprogrammets første fase De etablerte regionale opplæringsteamene skal gjennomføre opplæring i hver sin pilotkommune. Én representant (for pilotkommunene teamleder) følger hele programmet i pilotkommunen for å sikre «den røde tråden» og bygge bro mellom temabolkene ved å introdusere ny opplærinsgbolk i relasjon til foregående opplæringsbolk. Det er en styrke om teamene bruker hverandres kompetanse på tvers, dvs. at selv om for eksempel Bufetat har ansvar for dag 4, betyr det ikke at ikke andre faginstanser-/ personer i teamet kan inviteres til å fylle deler av programmet for dag 4. I en oppstartsperiode anbefales teammedlemmene å øveforelese for hverandre. På samme måte oppfordres det til at faglige kapasiteter kommunalt får bidra i et samspill med de som har det faglige innholdet. Dette bør være tema, og avklares i dialog mellom kommune og opplæringsteamleder i planleggingsprosessen, i forbindelse med kontraktsinngåelse. Det kan være lurt at deltakerne presenterer seg ved oppstart av programmet, og at det føres oversikt over hvem som er tilstede de ulike dagene, og hvor de kommer fra. Det er vesentlig med lederrepresentasjon, gjerne også politikere og evt. fra presse. Det er viktig at kontaktpersonen i kommunen som skal delta i opplæringen er med i prosessen før, under og etter opplæringen, sammen med det regionale opplæringsteamet. Opplæringen i pilotkommunene følges av representant fra arbeidsgruppa, og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som vil evaluere brukererfaringene med opplæringen. Deltakelse i kommunene I tillegg til den primære målgruppa inviteres alle tjenester som jobber med barn og familier i kommunene og spesialisthelsetjenesten til å delta i opplæringens dag 1 og 4, samt erfaringsdagen, dag 5, som avholdes etter ca. seks måneder. Dag 5 har fokus på kommunens erfaringer knyttet til det å endre rutiner og på å bruke verktøyene for å sikre dialog med foreldre om rus, psykisk helse og vold, samt sikre aktuell oppfølging med tidlig innsats for barna. Opplæringen er i første rekke rettet mot de faggrupper i kommunen som til daglig arbeider med gravide og familier med små barn. Opplæringsprogrammet er derfor relevant for fastleger, (tannleger?) jordmødre, helsesøstre og ansatte i NAV/ ansvarlig i hht. Kap 6 i Sosialtjenesteloven (primærgruppa). Barnevern, familievern, PPT og barnehager bør være representert på hele programmet, sammen med representanter fra spesialisttjenestene og veileder. I utgangspunktet er dette et program som bør kunne omfatte mange det er bare lokaliteter og teknisk utstyr som kan begrense. Som forberedelse til oppstart må det jobbes med hva som skal til for å nå bredest mulig og flest mulig deltakere. Det enkelte opplæringsteam må gjøre seg erfaringer med hvor mange deltakere som kan være på hvert kurs. Kostnader Kommunen står som praktisk arrangør (fristilling av deltakerne, lokaliteter, lunsj). Selve opplæringen er gratis for kommunen. Utgifter i forbindelse med den enkelte organisasjons bidrag i opplæringsprogrammet dekkes av den enkelte organisasjon, jfr. oppdrag forankret i oppdragsbrev. Stimuleringsmidler som eventuelt er gitt til organisasjonen til tidlig intervensjon kan benyttes til dette arbeidet. Dersom dette medfører vansker, tas dette opp via egen ledelse med ansvarlige i direktorat. Spredning Hver instans i opplæringsteamet oppfordres til å knytte til seg to fire fagpersoner fra egen organisasjon, som kan følge opplæring i kommuner i egen region, og på denne måten bygge en bank av aktører som kan sikre økt opplæringskapasitet. Dermed sikres en raskere spredning til «nye» kommuner. Annet Det jobbes med å få opplæringsprogrammet godkjent som utdannende kurs for leger. Det vil bli jobbet for å utarbeide en brosjyre som kan formidles til kommuner. Det er for tidlig å gå aktivt ut for å rekruttere og informere om programtilbudet, men det vil med det første gå ut et informasjonsbrev til blant annet helseforetakene, for at disse skal være forberedt på evt. økte henvendelser om bistand ved at gravide og småbarnsforeldre med behandlingsbehov i større grad forventes å bli fanget opp, med behov for spesialisert behandling. Lykke til! I N F O R - M A S J O N 10 11

7 Innhold Dag 1, del en TEMA: Introduksjon til opplæringsprogrammet. 15 PROGRAM 1. TIME Bakgrunn og formål Målsettinger med opplæringsprogrammet i kommunene Bakgrunn: vi vil styrke kommunens grunnlag for tidlig intervensjon Målsetting med opplæringsprogrammet for målgruppen PROGRAM 2. TIME Programmets innhold Forskjellen på screening og kartlegging Aktuelle kartleggingsverktøy for målgruppen psykisk helse, rus/alkohol og vold Samtaleferdigheter PROGRAM 3. TIME Implementering i kommunen Implementering Evaluering Minoritetsperspektivet Respekt og hensyn Forslag til undervisningstema Litteratur Dag 1, del to TEMA: Dialog om sårbare tema PROGRAM 4. TIME God rådgiveratferd empatisk kommunikasjon...40 Innledning Aktivitet 1 Overtalelsesøvelse Momenter til en forelesning PROGRAM 5. TIME Kommunikasjonsferdigheter Innledning Oppsummering Aktivitet 2: Oppsummeringer Åpne og lukkete spørsmål Aktivitet 3: Åpne og lukkete spørsmål Dag 2 TEMA: Alkohol og graviditet PROGRAM 1. TIME Introduksjon Introduksjon til temaet Aktivitet: Filmen Livsviktig Forelesning PROGRAM 2. TIME Motiverende samtale Innledning Momenter til forelesning: Motivasjonsbyggende samtaleteknikk Endringsprosessen. Aktivitet: Toms kjappe Momenter til forelesnin:g Endringsprosessen PROGRAM 3. TIME Motiverende samtale forts Innledning Momenter til forelesning: Ambivalens Aktivitet: Noe jeg har motstridende tanker om og følelser for PROGRAM 4. TIME Motiverende samtale forts Innledning Momenter til forelesning: Motivasjon og endringssnakk Momenter til forelesning: Spesifikke rådgivningsstrategier Aktivitet PROGRAM 5. TIME Kartleggingsverktøyet TWEAK med tilleggsspørsmål Momenter til forelesning Aktivitet: Rollespill Oppsummering i plenum PROGRAM 6. TIME Når den gravide bruker alkohol Innledning: Hva når den gravide bruker alkohol? Aktivitet: Rollespill Momenter til diskusjon etter rollespill Oppsummering av dagen Aktuell litteratur I N N - H O L D RKVTS- regionale PROGRAM 6. TIME Kommunikasjonsferdigheter forts Innledning Aktivitet 4: Presentasjon av hverandre Aktivitet 5: Videodemonstrasjon

8 Dag 3, del en TEMA: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid PROGRAM 1. TIME Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid PROGRAM 2. TIME Opplæring i EPDS metoden. Skjema og støttesamtaler PROGRAM 3. TIME Samtaleferdigheter og gruppeøvelser Aktuell litteratur I N N - H O L D Dag 3, del to TEMA: Snakke om vold PROGRAM 4. TIME Vold i nære relasjoner PROGRAM 5. TIME Sikkerhetsarbeid

9 TEMA: Introduksjon til opplæringsprogrammet Formål: Gi kursdeltakerne informasjon om opplæringsprogrammets formål og innhold og kommunens innspill. Faglig ansvarlig:,, Deltakere: Alle som arbeider med småbarnsforeldre, gravide og barn 1D A G D E L E N 17

10 PROGRAM 1. TIME Bakgrunn og formål (Powerpoint-side 1, 2) n MÅLSETTINGER MED OPPLÆRINGSPROGRAMMET I KOMMUNENE n BAKGRUNN: VI VIL STYRKE KOMMUNENS GRUNNLAG FOR TIDLIG INTERVENSJON n MÅLSETTING MED OPPLÆRINGSPROGRAMMET FOR MÅLGRUPPEN Del av nasjonal satsing på tidlig intervensjon Opplæringsprogrammet «Fra bekymring til handling gjør noe med det», er ett element i den nasjonale satsingen på tidlig intervensjon. Tidlig intervensjon; viktig, tverrsektoriell satsing Tidlig intervensjon er en tverrsektoriell satsing. Det å skulle gripe inn på et tidlig tidspunkt, enten i en tidlig fase i livet eller tidlig fase i problemutvikling, er viktig både når det gjelder psykisk helse, rus og vold. Tidlig intervensjon er også et ledd i Folkehelsearbeidet. Når vi snakker om helsefremmende faktorer i Folkehelsearbeidet så er det de samme faktorene som blir omtalt som beskyttelsesfaktorer i tidlig intervensjonssammenheng. vi hindre at barn utvikler problemer. Dette er formålet med opplæringsprogrammet. Fra bekymring til handling Alle som arbeider med gravide, vordende fedre og småbarnsforeldre (målgruppa) må bli trygge på å være nær nok til å se hva som er vanskelig, og hva som skaper vanskeligheter for målgruppa. Det krever kunnskap, og det krever handlingskompetanse til å åpne opp for skjulte problemområder Dette er problemområder som, av hensyn til ufødte barn og små barn, ikke bør være skjult, fortiet eller tabuisert. Det er ikke nok å ha kunnskapen, vi må også bli gode på å handle. Med det menes både å åpne opp for temaer det er vondt og vanskelig å snakke om, og kunne ta imot åpenheten på en måte som er ivaretakende og utviklingsfremmende når det gjelder å hjelpe. Dette krever høy bevissthet om egen rolles grenser, og bevissthet om hvem som evt. kan bistå for å gjøre en forskjell. Fleksible tiltak på mottakerens premisser De ulike fagmiljøene som kommer i kontakt med målgruppa besitter kunnskap som ofte ikke blir en del av utøvelsen av faget. Utsatte foreldre får ikke den helhetlige, systematiske hjelpen de trenger over tid. Opplæringsprogrammet skal være et bidrag til læring som forhåpentligvis gir bedre grep for å sikre barns vilkår for god nok omsorg, trivsel og utvikling. I denne sammenheng gjelder det spesielt barn av foreldre med psykisk vansker, barn av foreldre som misbruker rusmidler, og/eller barn som lever med vold i nære relasjoner. 1D A G D E L E N Felles oppdrag for å oppdage og handle (Bufdir) og (Helse dir) har et felles oppdrag i forbindelse med Regjeringens satsing rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og/eller rusmiddelrelaterte problemer. Det er ansatt regionale koordinatorer innenfor begge forvaltningsområdene hvor et element i satsingen er å bistå kommunene med kompetanse, for tidligere å oppdage gravide og småbarnsforeldre som har begynnende eller fremskredne og alvorlige problemer med rusmidler, psykiske problemer og/eller vold. (Powerpoint-side 3) Formålet med programmet Vi kan gjøre noe for å forbedre sårbare barns oppvekstvilkår og livssituasjon gjennom å oppdage risiko for skjevutvikling hos foreldrene tidlig nok. Dette krever fagmiljøer med god kompetanse til å se helheten i problematikken. Ved at gravide, vordende fedre og småbarnsforeldre får hjelp tidlig, kan (Powerpoint-side 4) Målsettinger med opplæringsprogrammet i kommunene Kommuner som satser sterkere En viktig målsetting med opplæringsprogrammet er at kommunene skal utvide sin satsing på helsefremmende arbeid når det gjelder: n alkohol og rusmiddelbruk hos gravide n problematisk rusbruk hos småbarnsfamilier n psykiske vansker hos gravide og småbarnsforeldre n vold i nære relasjoner Kompetente kommuner En annen viktig målsetting er at kommunene gjør flere helsearbeidere i stand til å realisere formålet. Kommunens grunnlag for tidlig identifikasjon og intervensjon skal styrkes i form av: 18 19

11 n gjennomført opplæring i samtalekompetanse om sensitive temaer, med fokus på endring og støtte (Powerpoint-side 5) Bakgrunn: Vi vil styrke kommunens grunnlag for tidlig intervensjon Føre var Vi ønsker at ansatte i ulike tjenester i kommunen skal kunne komme inn så tidlig som mulig i en problemutvikling slik at problemer ikke får vokse seg store. Ved å komme inn så tidlig som mulig, vil færre barn utvikle sammensatte og «tunge» problemer før de får hjelp. Behov for økt satsning St. prp 1 ( ) og opptrappingsplanen for rusfeltet har gitt midler til å styrke økt bruk av mini intervensjoner i ulike tjenester for å oppdage risikofull alkoholbruk. Alkohol er skadelig for fosteret. Det er godt dokumentert at depressive symptomer hos en eller begge foreldre har en skadelig effekt på foreldre barn interaksjon, familieatmosfæren og på barnets utvikling og velvære. Det er videre en dokumentert sammenheng mellom psykiske vansker, rusbruk og bruk av vold. Det er derfor gode grunner til å innføre rutiner i din arbeidshverdag der spørsmål om temaene rus og psykisk helse og vold er integrert i arbeidet. (Powerpoint-side 6) Vi vet nok Å gripe inn tidligere med de beste metoder vi har tilgjengelig er både et mål, en plikt og et stort felles ansvar. Vi har nok kunnskap og solid dokumentasjon; n Vi har kunnskap om og erfaring med barn og unge som lider overlast med bakgrunn i mangelfulle omsorgsrammer (rus, psykisk helse, vold). n Vi vet at mange barn ikke blir sett og forstått ut fra den hverdagen de lever. Ikke minst vet vi nok til å kunne snu ressursbruken fra reparasjon til forebygging og positiv endring! Ønske om å tilby én samlet opplæringspakke Forskning innen rus, psykisk helse og vold tilsier at vi nå må stå samlet og gjøre noe med det. Mange har i oppdrag å styrke handlingskompetansen i kommunene og det skal vi fortsette med. Forskjellen er at denne gangen tilbyr vi en samlet opplæringspakke i stedet for fragmentert kompetanseformidling. (Powerpoint-side 7) Vi skal komme i dialog med foreldre som sliter n Med psykiske vansker n Med misbruk av rusmidler n Med voldsproblematikk (Powerpoint-side 8) Målsetting med opplæringsprogrammet for målgruppen Redusere alkoholrelaterte skader hos barn og foreldre I St. prp 1 ( ) står det at vi skal styrke bruken av mini intervensjon i ulike tjenester for å oppdage risikofull alkoholbruk. For målgruppen gravide og småbarnsforeldre er målsettingen å redusere alkoholrelaterte skader hos barn og foreldre. Sette temaet på dagsorden i tidlig fase Det er viktig å tematisere bruk av alkohol, medikamenter eller illegale rusmidler på en god måte i en tidlig fase i problemutvikling. Derfor er det også en målsetting med opplæringsprogrammet at dette temaet tas opp rutinemessig med gravide, sped- og småbarnsforeldre, slik at de får en mulighet til å ta reflekterte valg rundt bruk av alkohol under graviditet og i småbarnsperioden. Større fokus på far som forelder Det er godt dokumentert at depressive symptomer hos en eller begge foreldre har en skadelig effekt på foreldre/barn interaksjon, familieatmosfæren og på barnets utvikling og velvære. Fokuset har i stor grad vært rettet mot mødres depresjon og hvordan dette påvirker deres foreldr e- rolle og barnas fysiske og mentale helse. Det er viktig at dette opprettholdes og styrkes. Samtidig er det en målsetting med opplæringsprogrammet at fars psykiske helse tillegges tilsvarende betydning. Det vises blant annet til at depresjon, også hos fedre, i barnets første leveår gir økt sjanse for atferds messige problemer i førskolealder. Det synes som om gutter er spesielt sårbare her. Å nå foreldre gjennom barna og vice versa Det er ofte samsvar mellom uheldig bruk av bruk av rusmidler, psykiske vansker, og vold. Tidlig intervensjonsarbeid rettet mot barn på disse tre områdene handler egentlig om tidlig intervensjon rettet mot deres foreldre 1D A G D E L E N 20 21

12 (vordende) Uansett hvilket problem som forårsaker vanskeligheter i en familie så er det viktig at vi oppdager dette på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at vi hindrer utvikling av komplekse og sammensatte problemer. (Powerpoint-side 9, 10) Felles utfordring: når symptomene er vage og usikre Utfordringen i tidlig intervensjonsarbeid er å handle på bakgrunn av vage symptomer eller bekymring. Ved å bruke kartleggingsverktøy vil vi få et bedre utgangspunkt for å handle. Det å oppdage og handle tidlig betinger også nær dialog, samordning og samarbeid mellom tjenesteytere. (Powerpoint-side 11) Arbeid med målgruppen krever n Faglig nærhet mellom de ulike kompetansemiljøene n Alle berørte tjenester har basiskunnskap om problematikken n Bruk av hensiktsmessig verktøy for tidlig identifikasjon n Differensiert tiltakskjede, tilpasset alder, utvikling og type problematikk n Faglige ressurser og prioritering av kapasitet PROGRAM 2. TIME Programmets innhold n FORSKJELLEN PÅ SCREENING OG KARTLEGGING n AKTUELLE KARTLEGGINGSVERKTØY FOR MÅLGRUPPEN PSYKISK HELSE, RUS/ALKOHOL OG VOLD n SAMTALEFERDIGHETER Motivational interviewing (MI) og støttesamtaler 1D A G D E L E N (Powerpoint-side 12) Forskjellen på screening og kartlegging Screening «Helseundersøkelser som er satt i system, standardisert og applisert på hele befolkningsgrupper» (Statens helsetilsyns utredningsserie ift. med. undersøkelser av barn og unge 0 20 år. 1998) 22 23

13 eller Masseundersøkelse av symptomfrie mennesker og sortering av individer i to grupper med henholdsvis lav og høy risiko for å bli eller være syk (Silings undersøkelse) Armitage P, Colton T, red. Encyclopedia of biostatistics. Chichester: John Wiley & Sons, 1999: psykiske vansker, rusbruk og bruk av vold. Det er derfor gode grunner til å etablere rutiner hvor spørsmål om vold blir tema sammen med spørsmål rettet mot rusbruk og psykisk helse. I følge Nasjonalt kompetansesenter mot vold og traumatisk stress, NKVTS rapport kan en enkel kartleggingsprose dyre være tilstrekkelig til å få informasjon om vold, overgrep og andre belastninger av stor betydning for både kvinnens og (det ufødte) barnets helse og utvikling. Kartlegging n Handler om å samle informasjon n Skaper forventninger om endringer: ha derfor en plan for gjennomføring og oppfølging før start (Powerpoint-side 13 og 14) Aktuelle kartleggingsverktøy for målgruppen Psykisk helse, rus/alkohol og vold Avdekking av depresjon EPDS (Edinburgh Postnatale Depresjonsscore) med oppfølgingssamtale EPDS er et selvrapporteringsskjema spesielt rettet mot gravide og kvinner som nylig har født. Skjemaet er ment som et hjelpemiddel for helsepersonell for å avdekke fødselsdepresjoner. Nasjonalt kompetansenettverk for barn og unges psykiske helse (RBUP) har med utgangspunkt i EPDS utviklet Edinburghmetoden, som også setter bruk av dette verktøyet inn i et utvidet perspektiv, som inkluderer fokus på familien og parforholdet. Fars plass når mor har psykiske vansker, samt fars psykiske vansker, blir trukket inn i tilnærmingen. De tre valgte kartleggingsverktøyene består av enkle selvrapporteringsskjemaer som danner grunnlag for samtaler om sårbare temaer (kart legging). (Powerpoint-side 15) Kartleggingsverktøy: systematisk forankret i ledelsen Frem til anbefalinger foreligger, må kommunen selv ta stilling til når de ulike kartleggingsverktøyene skal brukes, og av hvem. Det er viktig at bruken blir systematisk, og at det ikke blir opp til den enkeltes individuelle avgjørelser hvorvidt verktøy skal brukes eller ikke. Beslutning om når og hvor bør derfor være ledelsesforankret. (Powerpoint-side 16) Samtaleferdigheter Samtalemetodikk Motivational interviewing (MI) Forskning viser at bruk av MI (motivational interviewing), motiverende samtale har dokumentert effekt. Motiverende samtale er en samtalemetodikk som passer i mange sammenhenger når en ønsker å stimulere en annen person til å endre atferd og som passer svært godt for samtale om livsstilsendringer. 1D A G D E L E N Rus/alkohol: Avdekking av risikofylt alkoholkonsum TWEAK (Tolerance Worried Eye Opner Amnesia K (C)ut-down) med oppfølgingssamtale er et kartleggingsverktøy for avdekking av risikofylt bruk av alkohol hos gravide. Verktøyet kan også brukes overfor sped- og småbarnsforeldre og i den generelle befolkningen. Det er viktig å fokusere på alkohol, da dette er et rusmiddel som er særlig skadelig for fosteret. Over 90 prosent av befolkningen bruker alkohol, og opp mot 40 prosent av de gravide fortsetter å bruke alkohol i svangerskapet. Dessuten vil det kunne fungere som en døråpner for å kommunisere med småbarnsforeldre rundt bruk av rusmidler og mulig utrygghet for barn, på en mer hensiktsmessig og atferdsendrende måte. Vold: Avdekking av vold i nære relasjoner ABUSE ASSESSMENT SCREEN: Kartleggingsverktøy til bruk for avdekking av vold med oppfølgingssamtale. Det er en dokumentert sammenheng mellom Samtalemetoden oppmuntrer personen til å løse problemer i eget liv. Det viktigste for den ansatte (rådgiveren) er å lytte helt og fullt for å forsøke å forstå personens synspunkter, vise at vi tror på personens evne til å ta riktige valg i eget liv og samtidig stimulere og forsterke steg i positiv retning for seg som gravid, småbarnsforelder, for familien og for barnet. Det er viktig at den ansatte viser respekt for personens/pasientens/klientens selvbestemmelsesrett. Det er når en kjenner seg sett, hørt og forstått og får positive forventninger knyttet til seg, at det skjer viktige og positive endringer ved økt selvfølelse. Økt selvfølelse gir styrke i seg selv, som kan være selve nøkkelen til å ta bedre grep om seg selv. Støttesamtale Motiverende intervju (MI) fokuserer hjelp til endring. Mens noen trenger hjelp til endring, for eksempel knyttet til uheldig bruk av alkohol, trenger andre støtte til å stå i en utfordende situasjon, for eksempel knyttet til psykiske vansker. Støttesamtaler er en samtaleform som har som mål å 24 25

14 nettopp støtte en mor eller far som sliter, for eksempel med depresjon eller reaksjoner knyttet til voldshistorie. n Øvelser og rollespill n Erfaringsutveksling (Powerpoint-side 17) Hva er tilbakemelding fra de som har fått opplæring i kartleggingsverktøy og samtalemetodikk? n Tryggere i fagutøvelse n Kan bedre forstå og håndtere det som kommer n Finner måter å håndtere motstand/taushet n Forstår gamle kjenninger på nye måter n Bedre dialog med de som kartlegges n Bedre grunnlag for samarbeid på tvers (Powerpoint-side 18) Primær målgruppe for opplæringen Fastlege, jordmor, helsesøstre, samt Barnevern Sosialtjenesten i NAV PPT Representanter fra spesialisttjenestene (rus, psykisk helse barn og voksne), samt veileder bør delta Alle er mulige samarbeidspartnere i tverrfaglig innsats og oppfølging. (Powerpoint-side 19) Hva ønsker vi å oppnå med kartleggingsverktøy og samtalemetodikk? Formålet med opplæring av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk som har fokus på endring og støtte er å gjøre det lettere å avdekke og hjelpe. Formålet med innføring i og opplæring av motiverende samtale (MI) og Støttesamtaler er at det skal bli lettere å samtale om vanskelige temaer. (Powerpoint-side 20) Mål med opplæringen n Økt handlingskompetanse n Etablering av gode rutiner med bruk av kartleggingsverktøy og samtale n Styrket samarbeid n Samordning på tvers Programmet for hver dag presenterer: (Powerpoint-side 22 28) Prosessen frem til start: gjennomgang dag for dag (Teamleder forteller om prosessen fram til oppstart, og de utfordringene kommunen står overfor, for å sikre grunnlaget videre) (Powerpoint-side 29 og 30) Når dere er klare for start Grunnlaget er skapt I forkant av at dere nå starter opp, er det skapt et grunnlag for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Før oppstart er det viktig at følgende er på plass Klargjør startpakke før igangsettelse n Skriftlig avtale med kommuneledelsen n Intensjonsavtale i kommunen om samtale med den gravide innen femte til åttende svangerskapsuke (eller når graviditet er konstatert) n Bistandsavtaler med aktuelle fagmiljøer / spesialisttjenesten n Veiledningsavtale n Lokal plan for avvikling av opplæringen basert på ovennevnte rammer Det kan oppleves vanskelig å skulle endre nåværende rutine og praksis. Det krever øvelse for å bli bedre. Men det er ikke mer enn en liten endring som skal til før vi får bruk av kartleggingsverktøy med oppfølgingssamtale inn som en del av våre rutiner. Det er denne rutinen som skal sikre at vi oppdager foreldres problemer, som videre kan hindre at barn får en mer trøblete oppvekst. Etabler tiltaksnettverk! Hvem har dere behov for å etablere samarbeid med? 1D A G D E L E N (Powerpoint-side 21) Opplæringsprogrammet inneholder Fire opplæringsdager + en oppfølgingsdag basert på kommunens eget behov. n Innføring i bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel for å snakke med gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rus og vold n Innføring i samtalemetodikk - motiverende samtale (MI) og - støttesamtaler 26 27

15 PROGRAM 3. TIME Implementering i kommunen n IMPLEMENTERING n EVALUERING n MINORITETSPERSPEKTIVET n RESPEKT OG HENSYN n FORSLAG TIL UNDERVISNINGSTEMA n LITTERATUR (Powerpoint-side 31) Implementering Selve opplæringen er første fase i implementeringen. Innføring av rutiner, eventuelt endret praksis, er selve implementeringen: Det forutsetter at n Alle som jobber rettet mot målgruppa utvikler eierforhold til programmet (virksomhetsimplementering). n Det er bred og forpliktende deltakelse fra kommuneledere og de som skal utøve verktøyene (kvalitet sikres ved prioritering av nødvendige ressurser). n Ansvarsfordeling innen tjenesteapparatet er klarlagt. n Det foreligger plan for igangsetting/kvalitetssikring. (Powerpoint-side 32, 33) Implementere = å endre atferd 1D A G D E L E N Føroverveiere n Ser ikke at det er nødvendig med ny praksis; vi har ikke slike problemer hos oss, det krever mer enn vi får igjen n Intervensjon: Øke bevissthet om at en endring er ønskelig eller nødvendig. Understreke autonomi Overveiere n Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om ny praksis er nødvendig? Hva kan vi vinne, hva kan vi tape? n Intervensjon: Utforske og løse ambivalens og ta en beslutning Forberedere n Tenker at nå skal vi endelig i gang, har kanskje gjort små endringer allerede, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen n Intervensjon: Å støtte opp om beslutningen, planlegge fremgangsmåter for å nå målet, lage konkrete planer/rutiner og kompetanseutvikling Handlere n Er i gang med endringen, synlig for en selv og andre at det skjer noe n Intervensjon: Iverksette endringen, aktiv bruk av mestringsstrategier, positiv forsterkning Vedlikehold n Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra! n Viktig med støtte for å unngå tilbakefall til tidligere praksis vedlikehold av kompetanse (Fritt etter Prochaska & DiClemente) 28 29

16 (Powerpoint-side 34) De neste powerpoint-sidene er forslag til vinkling på kommuneledelsens innlegg som følger presentasjon, dag 1 del 1 (Powerpoint-side 37) Minoritetsperspektivet Kommuneledelsen kan legge inn sitt innlegg på denne powerpoint-siden (Powerpoint-side 33, 34) Vår kommune har n Kunnskap om risikoen for foster / små barn og foreldres vansker med bakgrunn i psykiske vansker, rus og vold n Samarbeidslinjer for å «håndtere» det vi kartlegger Vår kommune trenger: n Å styrke / ta i bruk nye arbeidsmåter for å oppdage sette inn tidlig innsats (Powerpoint-side 35) I vår kommune tar vi i mot opplæringsprogrammet for å n Få kunnskaper om de ulike kartleggingsverktøyene n Gi interaktiv opplæring i samtalemetodikk Vi skal legge til rette for: n Øvingsarena og vedlikehold n Erfaringsutveksling n Faglig veiledning (Powerpoint-side 36) Evaluering Opplæringsprogrammet følges av SIRUS. De vil evaluere organisering, struktur, innhold og kursdeltakertilfredshet. Det innebærer at dere får utdelt et evalueringsskjema som må fylles ut etter fjerde dag. (Powerpoint-side 38) Respekt og hensyn Opplæringsprogrammet er i høyeste grad relevant og viktig for alle, minori teter som majoriteter. Samtidig er det helt avgjørende å opptre med ydmykhet og respekt for ulike holdninger og kulturelt betingete oppfatninger av temaene som berøres i programmet. Det innebærer en tilnærming som skaper tillit i relasjonen, på de premissene som i denne sammenhengen er definert av minoriteten. Følgende avsnitt og punkter er ikke uttømmende, men et forsøk på å inkludere noen områder hvor vi mener det er viktig å søke kunnskap og forståelse om minoritetens bakgrunn, for å være bedre i stand til å hjelpe og skape endring. Respekt betyr «å se igjen, å se en gang til, å se på nytt». Av latin re-spectare. Re igjen, gjenta, på nytt. Spectare å se Fakta fra SSB 2010 n I dag er det av over personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene 11,4 prosent av befolkningen. Om lag personer har bakgrunn fra Europa, personer har bak grunn fra Asia, har bakgrunn fra Afrika og har bak grunn fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det personer med bak grunn fra Nord-Amerika og Oseania. n Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak, og 35 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap. n Hvorfor innvandrer innvandrerne? I perioden har det i alt innvandret personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden til Norge og fått opphold her. Av disse var det 24 prosent som kom på grunnlag av flukt, 24 prosent på grunnlag av arbeid og 11 prosent fikk opphold for å ta utdanning. 23 prosent ble familiegjenforent med en person som allerede var i Norge, og 17 prosent fikk opphold på grunnlag av en familieetablering. n Antall innvandrere har økt de siste 50 årene. Etter annen verdenskrig kom flyktningene fra Øst-Europa, senere kom arbeidsinnvandrere både fra Europa og resten av verden. Etter at det ble stopp for arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra land i Asia, Afrika, Latin- Amerika og Europa utenom EU/EØS økt. Med EU-utvidelsen i 2004 har det skjedd en markant økning i innvandringen fra nye EU-land, som Polen og de baltiske statene. n SSB har publisert tall om utenlandsfødte helt tilbake til Folketellingen i Den gang var 1,2 prosent av befolkningen på 1,7 millioner født i utlandet, flertallet i Sverige. I 1920 hadde gruppa økt til 2,8 prosent. I mellomkrigstiden var det lite innvandring, og i 1950 var 1,4 prosent av befolkningen født i utlandet. 1D A G D E L E N 30 31

17 (Powerpoint-side 39) Forslag til undervisningstemaer Minoritetsperspektiv program n Fem minutters øvelse Tilbakemeldinger n Implikasjoner ved å tilhøre minoritet n Minoritetskulturer og majoritetskulturer n Kulturelt betingete oppfatninger av psykisk helse, bruk av rusmidler, voldelige handlinger n Kunnskap, utdanning, språk og kontekst n Bruk av tolk n Omskjæring/kjønnslemlesting n Litteratur (Powerpoint-side 40) Instruksjon fem minutters øvelse for Vend deg mot personen ved siden av deg, eller på raden foran eller bak. I løpet av to minutter skal hver av dere (avtal hvem som starter) fortelle den andre hvilken betydning du legger i begrepet minoritet. Nevn eksempler på minoriteter og hva som karakteriserer posisjonen. Etter to minutter varsler kursledelsen bytte Utfyllende tematisering: Tilbakemelding i plenum. n Skriv ned alle nye kategorier ikke nødvendig å gjenta det som er nevnt. n Eksempler? n Hvilke minoriteter har vi i Norge? Etniske minoriteter og andre minoriteter. Et poeng med å innta et minoritetsperspektiv er å ha et redskap for å sette seg inn den andres (minoritetens) spesifikke forutsetninger for forståelse og handling. Holder minoritetsgruppen sammen? Hva skjer mht. integrering i majoritetssamfunnet? Hvilke elementer påvirker prosessen? n Hvilke tradisjoner videreføres fra opprinnelseskultur når det gjelder graviditet og fødsel? Kjønnsroller? n Kunnskap om / holdninger til psykiske problemer, rusmidler, bruk av vold i opprinnelseskultur og i Norge Lesetips n Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritets - bak grunn, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress n Skytte, M og H. Kjærum (2008) Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid n Dahl, S., Nora Sveaass og Sverre Varvin (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger veileder. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Den har et kapittel som heter «Kulturelle aspekter ved sykdom og behandling» (Powerpoint-side 42) Minoritetskultur og majoritetskultur n Definisjoner n Kultursensitivitet 1D A G D E L E N Hvis det ikke har kommet frem under tilbakemeldinger, nevnes også andre minoritetsgrupper (samer, lesbiske og homofile, innvandrere, barn med innvandrerbakgrunn, enslige mødre, funksjonshemmede osv.). Det er mulig å tilhøre flere minoriteter på en gang, F.eks. både homofil, funksjonshemmet og same. (Powerpoint-side 41) Implikasjoner ved å tilhøre en minoritet Utfyllende tematisering Implikasjoner av å tilhøre en minoritet; n I hverdagsliv n For deltakelse i samfunnet n Identitet hvem er jeg hvem er de andre? Vi tenker og forstår ofte i et majoritetsperspektiv det som er mest vanlig. Utfyllende tematisering Definisjoner Kultur Hva vi skal forstå med ordet kultur, er det mange meninger om. Bare innen faget sosialantropologi var det for 30 år siden over 150 forskjellige definisjoner av dette begrepet, men det som mange kan være enige om, er at kultur er: n Lært, og ikke medfødt n Består av verdier, vaner og kunnskaper n Overføres fra generasjon til generasjon. (Fra I en artikkel om «Rusmiddelkulturens kulturelle betydning og forankring» drøfter Nesvåg bruken av kulturbegrepet i forhold til fellesskap og forskjeller, kontraster, subkulturer, motkulturer osv. «Skal begrepet kultur bli et nytt begrep må vi legge fra oss forestillingen om kultur som noe enhetlig og avgrensbart. Vi må i stedet undersøke hva som faktisk er felles og hva som 32 33

18 er forskjellig både mellom geografiske områder, befolkningsgrupper og ulike situasjoner» (Barth 1989, Nesvåg 2005 s. 2). Minoritet: Cappelens norske ordbok (bokmål) fra 2005 definerer minoritet slik: mindretall; gruppe med fellestrekk (f.eks. språk, rase) som avviker fra det vanlige i et samfunn. En minoritet står i forhold til en majoritet, dvs. representerer en gruppe som utgjør et mindretall eller som det er mindre/færre av. Vi snakker om minoriteter i betydningen nasjonal, etnisk, politisk, helsemessig, økonomisk, kunnskapsmessig, seksuell legning, religion osv. Enkeltindivider eller en gruppe kan således tilhøre flere minoritetskategorier. Etnisk minoritet VOX (voksenopplæringsinstituttet) definerer etnisk minoritet slik: «Snakker vi om en etnisk minoritet eller en kulturell minoritet i et samfunn, betyr det en etnisk eller kulturell gruppe som er i mindretall i forhold til majoriteten i samfunnet. Men ordet brukes også på andre måter. I et demokrati avgjøres de fleste saker gjennom demokratiske avstemninger. De som tilhører mindre tallet, utgjør da minoriteten» (Fra Konsept-kultur/index.html) Minoritet her i Norge kan tilhøre eller identifisere seg med en majoritet i opprinnelseslandet Kultursensitivitet Bruk gjerne samtalen til å undersøke hva personen(e) foran deg selv tenker om n Bruk av rusmidler n Psykiske vansker n Vold Evt. hva som er vanlig praksis i personens miljø/kulturbakgrunn. Forklar hvordan det sees på i Norge, synet på helse, helsens betydning for barnet/ svangerskapet, hvordan bruk av rusmidler, forekomst av psykiske problemer eller utsatthet for vold kan representere en helserisiko for mor og barn. hjemme etter fødsel hvordan er livssituasjonen i hverdagen osv.) Informere om forventninger til hva menn/ektefeller kan gjøre ved fødsel, omsorg osv., hva som er vanlig at norske menn gjør. Informasjon bidrar til å redusere stressnivået! Mennenes egen helsesituasjon: Hvordan vil den påvirke graviditeten/fødselen? Flyktninger og asylssøkere med traumatiske erfaringer kan ha psykiske problemer som virker inn. Lesetips n Hjemdal, O. K. and K. Engnes (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll Rapport fra et forsøksprosjekt i fire kommuner. NKVTS, Oslo. Nr 1/2009 n Skytte, M. and H. Kjærum (2008). Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk. n Dahl, S., Nora Sveaass og Sverre Varvin (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger veileder. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Powerpoint-side 43) Kulturelt betingede oppfatninger n Psykiske vansker n Bruk av rusmidler n Voldelige handlinger Utfyllende tematisering Psykiske vansker: n Kunnskapsgrunnlag, tenkemåter, verdier, myter, tradisjoner. n Erfaring med identifisering og håndtering av psykiske vansker. n Holdninger til å snakke om/tematisere psykiske problemer (skam, frykt? annet?) n Vestlige og ikke-vestlige forståelser n Kjønn, klasse, alder n Livssyn/religion 1D A G D E L E N Forsiktighet kan også oppfattes som manglende respekt. Ideer ang. andre kulturer menns deltakelse n Invitere menn spesielt til en helsekontroll n Informere om hvordan helsekontroller foregår her (i Norge), hva det snakkes/spørres om og begrunnelsene for dette Spørre om hvordan svangerskapet innvirker på mennenes liv? Hva de tenker og vet om fødsel osv (obs. omskjæring). Hvordan ordner de tilværelsen hjemme? (tidligere barn, andre familiemedlemmer som avlaster omsorg Bruk av rusmidler n Kunnskapsgrunnlag, tenkemåter, verdier, myter, tradisjoner. n Hva er bruk hva er misbruk? Sosiale praksiser hva er ikke akseptabel bruk/adferd? n Erfaringer med bruk/misbruk? n Hvilke rusmidler brukes av hvem? Kunnskap om skadevirkninger? n Oppfatninger om hvordan helse påvirkes? n Kjønn, klasse, alder. n Livssyn/religion

19 Voldelige handlinger n Kunnskapsgrunnlag, tenkemåter, sosiale praksiser. n Voldens funksjon? Tanker om akseptabel bruk av vold? n Kunnskap om skadevirkninger på den gravide, på barnet, på andre familiemedlemmer? n Kjønn, klasse, alder n Livssyn/religion Analfabetisme Flyktninger, asylsøkere og innvandrere fra ikke-vestlige land kan være analfabeter. Kartlegg dette i første samtale og tenk gjennom hva dette kan innebære i forhold til kommunikasjon, beskjeder, mestring av hverdagsliv osv. (vanskelig med brev, skriftlig informasjon, tidspunkter/klokke, busstider, innkalling til timer osv.) Tradisjoner som etniske minoritetsgrupper har med seg, og som i vestlig/ norsk betydning er lovstridige, straffbare og sosialt uakseptable: Omskjæring av jenter, tvangsgifte, æresrelatert vold. Annet? Lesetips: n Dahl, S., Nora Sveaass og Sverre Varvin (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger veileder. Den har et kapittel som heter «Kulturelle aspekter ved sykdom og behandling» hvor bla. Kultursensitivitet er behandlet, men andre kapitler kan også være aktuelle. Den ligger i fulltekst på under publikasjoner (søk på tittel). n Nesvåg, Sverre M.(2005) Rusmiddelbrukens kulturelle betydning og forankring hpkey_9443/hparent_579/hdkey_1 n Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E. E., & Skogøy, E. (2007)Psykisk helse i mottak. Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere. Rapport nr. 4/ n Chr. Krohn-Hansen, En krysskulturell tilnærming til vold. Norsk Antropologisk tidsskrift 1/1993. (Powerpoint-side 44) Kunnskap, utdanning, språk og kontekst En måte å finne ut av kunnskapsnivå, eller evnen til å tilegne seg kunnskap er å spørre konkret etter skolegang, hvor mange år, hvor mange timer, hva får du til, og hva trenger du hjelp med? Språkforståelse, lese skjemaer, forstå hensikten osv Før opp svarene på dette i journalen det er viktig for andre som kanskje må overta om du selv blir syk. OBS: Mistro og skepsis til autoriteter, myndigheter og offentlige instanser kan forekomme med bakgrunn i erfaringer fra opprinnelsesland. Norsk kontekst Helsefokus: Kunnskap er vesentlig i det å ivareta egen helse og barnets/barnas helse Kulturelt betinget kunnskap Det som regnes som helseskadelig i en kultur kan være ikke-eksisterende som kunnskap i en annen kultur, og motsatt; hva som har betydning for svangerskap og fødsel kan omhandle verdier som ikke tillegges vekt i en annen kultur n Hvor mye tid bruker vi på å finne ut hva som er minoritetsgruppens verdier? n Hvordan kan vi finne ut av verdier minoritetsgrupper har med seg som er relevant i forbindelse med svangerskapskontroll? n Hvilke sentrale verdier holder vi høyt i Norge? 1D A G D E L E N Utfyllende tematisering Ofte blir kunnskaper regnet som faktakunnskaper, men kunnskaper brukes også om tillærte ferdigheter. Et eksempel på faktakunnskaper er når vi kan regne ut hvor stor en tomt er. Et annet eksempel på tillærte ferdigheter er når vi kan kjøre bil, ikke bare når vi har tatt teorikurset. I ulike kulturer varierer det ofte hvilke kunnskaper som er utbredt blant folk. Ofte kommer dette av at ulike naturmiljøer og samfunn krever ulike kunnskaper. Eskimoene har for eksempel 25 ulike ord for snø, mens norsk bare har fem seks. Måten eskimoene har levd på, og naturmiljøet de har levd i, har gjort det nødvendig at de kan mye om ulike former for snø. (Fra Hvilke ord og uttrykk som brukes om de samme fenomenene som vi kaller vold, rus, psykiske problemer kan si noe om hvordan kulturen forholder seg til fenomenet Lesetips: n Dahl, S., Nora Sveaass og Sverre Varvin (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger veileder. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Powerpoint-side 45) Bruk av tolk Utfyllende tematisering Å bruke tolk krever en egen kunnskap. Det er noe en må lære seg. Bruk bare profesjonelle tolker. Bruk av tolk er dyrt, men ikke fall for fristelsen til å bruke private tolker! Ikke aksepter eller be om at klienten har med seg egen tolk! Få kommunen til å ta ansvar for tolkingen og bestillingen (kommuner har gjerne avtaler med tolkefirmaer). Bruk gjerne en telefontolk som 36 37

20 er bosatt i en annen landsdel. Da slipper du at tolken ved sitt nærvær kan oppfattes som en trussel mot taushetsplikten, det er lettere å holde seg til temaet over telefon, og det er lettere for behandler å avbryte avsporinger. Tolken kan dessuten ikke se/gjenkjenne klienten. (Powerpoint-side 46, 47) Aktuelt for drøfting n Hva tror du tidlig fokusering på identifiserte risikofaktorer hos gravide / unge foreldre kan føre til? Vurder skade og nytte av tidlig fokusering! n Hvordan forhindre at vi først og fremst finner de «friske» og fortsatt overser de som er foreldre med særlige behov og risikoatferd? n Hvordan balansere oppmerksomhet rettet mot mor og oppmerksomhet rettet mot far? n Hvordan sikre kultursensitivitet? n Hvordan ser tiltakskjeden ut i vår kommune? Hva har vi? Hva mangler vi? n Hva kan vi gjøre for å videreutvikle samordning og samarbeid? Lesetips: n Detaljert forslag til bruk av tolk finnes i flere notater og rapporter (Dahl 2006)s , (Skogøy 2008) s,39 41, og i (Neumayer 2006) Neumayer, S. M. og medarbeidere (2006) s n Dahl, S., Nora Sveaass og Sverre Varvin (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger veileder. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. n Neumayer, S. M. (2006). Psykososialt arbeid med flyktningbarn: introduksjon og fagveileder / elektronisk ressurs, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress : Psykososialt team for flyktninger i Midt-Norge: Psykososialt team for flyktninger i Nord-Norge. n Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. n n Norsk gynekologisk forening (2004). Veileder i generell gynekologi. Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse). n Vangen S, Hoffmann R, Flo K, Lorentzen B, Sand S (2006). Omskjæring av kvinner komplikasjoner og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 126, n Om mer tid i dag 1 del 1 kan dette benyttes: Drøftingsoppgaver. Litteratur n Hjemdal, O. K. and K. Engnes (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll Rapport fra et forsøksprosjekt i fire kommuner. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.nr 1/2009. n Vatnar, S. K. B. (2009). In interactional Perspective on Help-Seeking Women Subject to Intimate Partner Violence. Faculty of Medecine. Oslo, University of Oslo. PhD. n Chr. Krohn-Hansen, En krysskulturell tilnærming til vold. Norsk Antropologisk tidsskrift 1/1993. n Dahl, S., Nora Sveaass og Sverre Varvin (2006). Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger veileder. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. n Neumayer, S. M. (2006). Psykososialt arbeid med flyktningbarn : introduksjon og fagveileder / elektronisk ressurs, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i samarbeid med Psykososiale team for flyktninger i Midt-Norge og i Nord-Norge. n Skogøy, E. (2008). Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. n Jonassen, W. (2007). Arbeid med voldsutsatte kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn erfaringer fra et kompetanseutviklingsprogram. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter om volds og traumatisk stress (NKVTS). n Nesvåg, Sverre M.(2005) Rusmiddelbrukens kulturelle betydning og forankring hpkey_9443/hparent_579/hdkey_1 n Neumayer, S. M., M. A. Meyer, et al. (2008). Forebygging av vold i oppdragelsen. Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre en kunnskapsoversikt. n Detaljert forslag til bruk av tolk finnes i flere notater og rapporter (Dahl 2006)s , (Skogøy 2008) s.39 41, og i (Neumayer 2006) s n n n Norsk gynekologisk forening (2004). Veileder i generell gynekologi. Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) n Vangen S, Hoffmann R, Flo K, Lorentzen B, Sand S (2006). Omskjæring av kvinner komplikasjoner og behandling. Tidsskr Nor Lægeforen 126, n n Skytte, M. and H. Kjærum (2008). Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk. 1D A G D E L E N 38 39

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON Psykisk helse rus vold

TIDLIG INTERVENSJON Psykisk helse rus vold TIDLIG INTERVENSJON Psykisk helse rus vold INTRODUKSJON I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALE- METODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE Versjon 26. august 2011 MANUAL for regionale team og kursholdere

Detaljer

Modellkommuneforsøket 2007-2014

Modellkommuneforsøket 2007-2014 Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 Nasjonal satsing på tidlig intervensjon Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 STATUS PR OKTOBER 2010 Implementering av veilederen Studietur til Danmark Gjennomgang av tidlig intervensjonsprosjekter hvilke

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Velkommen til veiledersamling 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Hva er Tidlig inn og hvorfor er dere viktige som veiledere i denne satsingen? Opplæring alene fører ikke nødvendigvis til endring av praksis

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Hvem står ansvarlig?

Hvem står ansvarlig? Opplæringsprogrammet Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre. Hvem står ansvarlig?

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

BHL-Tidlig Inn i Valdres

BHL-Tidlig Inn i Valdres BHL-Tidlig Inn i Valdres Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Eva Marianne Rønning Psykologspesialist

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

FRIDA. Livstilsamtale med gravide

FRIDA. Livstilsamtale med gravide FRIDA Livstilsamtale med gravide FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner samarbeid mellom Helsedirektoratet, KoRus vest - Stavanger og prosjektkommunene i Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes,

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.

Detaljer

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1 2. time Barrierer D A G 2 Kartlegging UTU Dag 2 side 1 Hva kan hindre oss i å snakke med den gravide om farer ved alkoholbruk i svangerskap Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Dag

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Erfaringer fra opplæring av hjemmetjenesten i Bydel St. Hanshaugen Lena Müller, Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus- Oslo Actis konferanse 25. og 26.

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv Er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i Opptrappingsplanen? Hilde J Løberg Jeg kommer fra KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Korus Sør er et av 7 regionale kompetansesentre som jobber på rusfeltet på oppdrag

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Mette Irmgard Snertingdal. Et opplæringsprogram i tidlig intervensjon blir til!

Mette Irmgard Snertingdal. Et opplæringsprogram i tidlig intervensjon blir til! Mette Irmgard Snertingdal Et opplæringsprogram i tidlig intervensjon blir til! SIRUS-rapport nr. 5/2012 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2012 Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Psykologer i kommunene Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Velkommen! NAPHAs oppdrag Hva skjer? Denne samlingen 2 Helsedirektoratets oppdrag til NAPHA - Tilskuddsordningen for psykologer

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket Rus Bedre hjelp til barn av mødre med rusproblemer Ofte blir rusmisbruk først oppdaget når noe er alvorlig galt. Gjennom prosjektet «Mor-barn-rus» i Steinkjer er målet å avdekke problemet mye tidligere,

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning Søknadsskjema i for nasjonale kompetansetjenester Viktig bakgrunnsinformasjon: Se dokumentet Innledning og veiledning for søknader om nye nasjonale kompetansetjenester Helseforetak Sørlandtes Sykekus HF

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

MODELLKOMMUNEFORSØKET

MODELLKOMMUNEFORSØKET Modellkommuneforsøket Hva har vi oppnådd så langt i prosjektet? Alkohol/ rus i svangerskapet Kartleggingsverktøyet Tweak Veien videre BAKGRUNN FOR SATSNINGEN MODELLKOMMUNEFORSØKET Regjeringens satsning

Detaljer

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Hva har vi gjort i Møre og Romsdal så langt? Folkehelsekonferansen,

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer