Indirekte kostnader i eksternt finansierte forskningsprosjekter under EUs 7. rammeprogram (7RP)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Indirekte kostnader i eksternt finansierte forskningsprosjekter under EUs 7. rammeprogram (7RP)"

Transkript

1 Indirekte kostnader i eksternt finansierte forskningsprosjekter under EUs 7. rammeprogram (7RP) Redigeringen av rapporten er avsluttet 19. april 2010.

2 Innholdsfortegnelse 1 Utgangspunkt, mandat og arbeidsgruppe Sammendrag Modell/prinsipper Direkte kostnader Kostnader som ikke fordeles som indirekte kostnader Indirekte kostnader Indirekte kostnader sentralt ved universitetet Indirekte kostnader på avdelings-/fakultetsnivå Indirekte kostnader på instituttnivå Spesielle hensyn ift. EU Avsluttende merknader til bruk av modellen Vedlegg... 13

3 1 Utgangspunkt, mandat og arbeidsgruppe Fullstendighet i redegjørelsen for kostnadene i eksternt finansierte forskningsprosjekter er et reglementsfestet krav for norske universiteter og høyskoler. Med lanseringen av EUs 7. rammeprogram (7RP) ble likeledes universitetene omfattet av en full cost -modell til erstatning for den tidligere additional cost -modellen. Forskjellen er først og fremst knyttet til følgende to forhold: 1. Bidraget fra fast ansatte føres på prosjektene iht. til medgått tid. Det er altså ikke bare midlertidig prosjektansattes tid som dekkes. 2. Indirekte kostnader føres fullt ut på prosjektene uavhengig av hvem som dekker dem. EUs norm og prioriterte prinsipp for indirekte kostnader innebærer at en standardsats definert av EU skal erstattes av konkrete beregninger av faktiske kostnader hos den enkelte organisasjon. En redegjørelse for fullstendige kostnader gir: i. riktigere informasjon om det økonomiske omfanget av hvert enkelt prosjekt ii. grunnlag for interne prioriteringer gitt at prosjektgjennomføringen krever egenandeler av de utførende organisasjonene iii. grunnlag for økte inntekter der hvor inntektene fastsettes som et finansieringsbidrag helt eller delvis av totale kostnader. Hovedprinsippet i EUs 7RP handler om at deltakerne skal benytte faktiske direkte og indirekte kostnader ved beregning av finansieringsbidrag. De universiteter som ikke er i stand til å identifisere de faktiske indirekte kostnadene på en fyldestgjørende måte, kan benytte en standardsats på 60 % av direkte kostnader. I de fleste forskningsprosjektene settes finansieringsbidraget til 75 % av totale kostnader, med unntak av visse typer kostnader. Dette nye finansieringsprinsippet for universitetene ledet til et initiativ fra Norges forskningsråd (NFR) høsten 2008 med opprettelse av ei arbeidsgruppe for å utvikle en modell for beregning av faktiske indirekte kostnader. Følgende beskrivelse lå til grunn for arbeidet (se også vedlegg): Fra universitetssektoren er det fremkommet ønske om at Forskningsrådet fasiliterer universitetenes utvikling av en forenklet modell for beregning av samlede støtteberettigede indirekte kostnader, basert på faktiske indirekte kostnader. Det foreslås derfor opprettelse av en arbeidsgruppe for utvikling av en felles modell. Fasiliteringen innebærer praktisk tilrettelegging av arbeidsgruppens arbeid, herunder møtelokaler og bevertning, og deltagelse i arbeidsgruppen som observatør. Bakgrunn: I samsvar med Rules of Participation i 7RP artikkel 32.2, er hovedregelen at støttemottakere (beneficiaries) skal benytte støtteberettigede indirekte kostnader (eligible indirect costs) ved innberetning av bidragsberettigede kostnader. Beregningen av de støtteberettigede indirekte kostnader kan følge en forenklet modell. Side 1

4 Flere universiteter rundt i Europa er gått over til eller forbereder overgang til en modell hvor disse universitetene benytter faktiske indirekte kostnader, ofte basert på en forenklet metode. Enkelte norske universiteter forbereder også overgang til føring av faktiske indirekte kostnader. Arbeidsgruppa har vært ledet av Per Heitmann fra Universitetet i Oslo og har ellers bestått av Per Inge Andresen fra NTNU, Søren Kragholm og Harry Aas fra UiA, Celie Tveit fra UiB, Lars Øen fra UiO, Anne Marie Brask Eilertsen fra UiS, Marianne Winter Riise fra UiT og Valborg Lippestad fra UMB. NFR v/yngve Foss har deltatt i arbeidet som observatør. EUs regler vedr. indirekte kostnader handler i hovedsak om to tilnærminger: 1. Hovedregelen er real indirect costs som innebærer at man kan identifisere de faktiske indirekte kostnadene og fordele dem på prosjekter. Dette kan evt. skje på en forenklet ( simplified ) måte ved at man lager én sats for hele universitetet og ikke mange, avhengig av fagmiljø/organisasjonsinndeling. Arbeidsgruppa har lagt til grunn at alle norske universiteter etter hvert vil være i stand til å identifisere sine indirekte kostnader slik at disse kostnadene varierer med organisasjonsinndelingen ved universitetet. Vi bruker derfor, med EUs terminologi, ingen simplified method, men real indirect costs i vårt arbeid. 2. EU forutsetter også at den valgte metoden representerer standard tilnærming for alle prosjekter, uavhengig av finansieringskilde, ved universitetet. Arbeidsgruppa har derfor lagt til grunn for arbeidet at modellen for beregning av indirekte kostnader bør være generell. Modellen fungerer like godt i ordinær virksomhet som i eksternt finansiert virksomhet (eller benevnelsen som følger av Kunnskapsdepartementets reglement for såkalt bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet BOA). Arbeidsgruppas rapport inngår i en sammenheng hvor det både nasjonalt og på europeisk nivå legges vekt på fullstendighet i redegjørelsen for prosjektkostnader som grunnlag for prioriteringsvurderinger og finansieringsberegninger hvert enkelt prosjekt. Finansieringsordningen i EUs 7RP er et uttrykk for dette. Den grunnleggende dokumentasjonen vedr. EUs 7RP gis i vedlegg med lenker til internettsider. Vi gir også lenker til andre europeiske initiativer, også nordiske. Arbeidsgruppas rapport gir uttrykk for oppfatningene til arbeidsgruppas medlemmer og inneholder en samstemt oppfatning om at den valgte tilnærmingen gir et fornuftig utgangspunkt for beregning av indirekte kostnader. Arbeidsgruppas medlemmer mener også at det er viktig at prinsipper og metoder rundt dette spørsmålet er mest mulig lik ved universiteter og høyskoler. Rapporten oversendes hvert universitet og Norges forskningsråd. Videre implementering finner sted ved den enkelte institusjon, der man hver for seg må avgjøre om og når man er klar for EUs real indirect cost -modell for indirekte kostnader. Med sikte på en nasjonal samordning av praksis, ba det nasjonale rektormøtet i april 2009 om at Universitetet i Oslo tar ansvaret for å legge rapporten fram for det nasjonale universitetsrektormøtet når den foreligger. Side 2

5 2 Sammendrag Arbeidsgruppas tilnærming til spørsmålet om indirekte kostnader i forskningsprosjekter kan oppsummeres i følgende punkter: 1. Tidsbruk i vitenskapelige stillinger er primær kostnadsdriver for indirekte kostnader. 2. Indirekte kostnader a. er alle kostnader som ikke er direkte (eller på annen måte ikke inngår i beregningsgrunnlaget) b. oppstår på ulike organisasjonsnivåer (sentralt, fakultet, institutt) c. gjelder enten forskning eller utdanning 1, og fordelingen mellom disse kjerneaktivitetene skjer iht. et brukerperspektiv der studentenes bruk gjelder utdanning og ansattes bruk fordeles mellom forskning og utdanning iht. effektiv forskningsprosent (se kap. 3). 3. Indirekte kostnader oppgis som årsverkkostnad 2 på laveste organisasjonsnivå og oppdateres hvert år på grunnlag av nye regnskapstall. Tabellen under gir en oversikt over hva de indirekte kostnadene vil utgjøre for det enkelte universitet basert på den foreslåtte modellen med grunnlagsdata for De indirekte kostnadene er gitt både som årsverkkostnad (i kroner) og i prosent av gjennomsnittlig vitenskapelig personalkostnad. Cellene med gul farge representerer verdier iht. mandatet, mens øvrige verdier synliggjøres som konsekvens av den helhetlige tilnærmingen til beregningen av indirekte kostnader. Indirekte kostnader Gyldige indirekte kostnader overfor EUs 7RP Forskning Utdanning Gj.snitt Forskning Utdanning Gj.snitt NTNU 570 / 94 % 815 / 135 % 669 / 111 % 507 / 84 % 730 / 121 % 597 / 99 % UiA 387 / 64 % 845 / 140 % 710 / 118 % 359 / 60 % 772 / 128 % 650 / 108 % UiB 482 / 83 % 712 / 124 % 589 / 102 % 439 / 76 % 654 / 113 % 539 / 94 % UiO 544 / 90 % 831 / 138 % 661 / 110 % 493 / 82 % 753 / 125 % 599 / 99 % UiS 457 / 76 % 614 / 102 % 571 / 95 % 407 / 68 % 548 / 91 % 509 / 85 % UiT 513 / 85 % 664 / 110 % 578 / 96 % 483 / 80 % 623 / 103 % 543 / 90 % UMB 442 / 73 % 695 / 115 % 547 / 91 % 403 / 67 % 636 / 106 % 500 / 83 % Alle beløp i 1000 kroner. Gjelder enheter som er lokalisert i universitetets egne lokaler. I vedlegg gir vi i tillegg oversikt over en del sentrale regnskapstall og andre grunnlagstall for hvert enkelt universitet. 1 Den tredje kjerneaktiviteten formidling inngår i de to øvrige. 2 Mange er vant til å oppgi indirekte kostnader som et prosentpåslag av lønn. Modellen som her beskrives, er ikke til hinder for dette. 3 Universitetet i Tromsø fusjonerte med Høgskolen i Tromsø fra 1/1/2009. Det vil kunne gi andre tall for indirekte kostnader i etterfølgende år. Side 3

6 3 Modell/prinsipper Modellen for beregning av indirekte kostnader bygger på følgende hovedprinsipp: Tidsbruk i vitenskapelige stillinger er primær kostnadsdriver for både direkte 4 og indirekte kostnader i et forskningsprosjekt: T (vit) D + I De indirekte kostnadene fordeles på ulike brukergrupper (som sekundære kostnadsdrivere): Noen ganger alle ansatte, andre ganger bare vitenskapelig ansatte, eller studenter. For arealkostnader kan arealbruk benyttes som sekundær kostnadsdriver, i de tilfeller hvor data for dette er tilgjengelig. De indirekte kostnadene tilordnes kjerneaktivitetene forskning eller utdanning ut fra følgende utgangspunkt: 1. studentenes andel av kostnadene gjelder alltid utdanning 2. de vitenskapelig ansattes del gjelder både forskning og utdanning Den sistnevnte fordelingen skjer ved bruk av det vi definerer som effektiv forskningsprosent. Den effektive forskningsprosenten beregnes i hvert organisasjonsledd ved at vitenskapelige ansatte innenfor grunnbevilgningen og BOA fordeler sin tid mellom de to kjerneoppgavene. Fordelingen kan så aggregeres opp fra grunnivået. I mangel av presise, konkrete tidsanslag foreslår arbeidsgruppa en 50/50-fordeling innenfor grunnbevilgningen og en 90/10-fordeling innenfor BOA (forskning nevnt først), alternativt kan fordelingen i BOA beregnes mer nøyaktig på grunnlag av konkret prosjektklassifikasjon. Hvert universitet velger sin tilnærming. For øvrig legger modellen følgende begrepsdefinisjoner til grunn: Indirekte kostnader defineres som totale kostnader minus direkte kostnader 5. Med vitenskapelige stillinger forstår vi det som i Database for høyere utdanning (DBH) benevnes undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Stipendiater og andre rekrutteringsstillinger inngår i tallet. I tillegg kommer time- og hjelpelærer (årsverk fra DBH). Lov om universiteter og høyskoler definerer tre kjerneaktiviteter forskning, utdanning og formidling. Arbeidsgruppa legger til grunn at formidling inngår i de to øvrige aktivitetene siden det er en vanskelig økonomisk målbar aktivitet 6. Grunnbevilgning er bevilgninger til den enkelte institusjon over statsbudsjettet (post 50). BOA er akronym for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og omfatter det som ikke er grunnbevilgning. 4 De direkte kostnadene inneholder også andre elementer enn kostnader for tid (= lønn), se kapittel 4. 5 I tillegg til de direkte kostnadene, opererer vi med kostnader som av andre årsaker ikke tas med i beregningen av de totale indirekte kostnadene dette gjør vi rede for i kapittel 4. 6 Kostnader til museer inngår uansett ikke i de indirekte kostnadene for forskning og utdanning. Side 4

7 Vi får på dette grunnlaget en systematisk deling av de indirekte kostnadene mellom hhv. forskning og utdanning i hovedsak basert på tidsbruk i vitenskapelige stillinger: IK (totalt) = IK (forskning) + IK (utdanning) Indirekte kostnader følger organisasjonsstruktur 7 : Noen kostnader finnes sentralt ved universitetet og gjelder likt for alle vitenskapelig ansatte. Noen kostnader gjelder på avdelingsnivå (fakultet) og gjelder alle vitenskapelig ansatte ved avdelingen. Indirekte kostnader på instituttnivå kostnader som gjelder de vitenskapelig ansatte ved hvert enkelt institutt. Vi får en sum av indirekte kostnader pr. vitenskapelig ansatt på laveste organisasjonsnivå som en sum av indirekte kostnader pr. vitenskapelig ansatt på alle tre nivåer: IK (totalt) = IK (sentralt) + IK (fakultet) + IK (institutt) Nivået på de indirekte kostnadene blir på denne måten avhengig av (i) medgått tidsbruk og (ii) det fagmiljøet der aktiviteten skjer. Vi tegner etter dette opp følgende overordnede modell for forholdet mellom kostnadsdrivere og kostnadselementer 8 : Kostnadselementer Kostnadsdrivere Vit. tid (forskning) Vit. tid (utdanning) Studenter (utdanning) Direkte kostnader Lønnskostnad og andre direkte kostnader, herunder direkte førte prosjektkostnader Indirekte kostnader Sentralt Fakultet Institutt Areal for disse Bibliotek Sentral IT-avd. Sentral administrasjon Fakultetsadministrasjon Andre fellesfunksjoner på avd.nivå Areal for disse Instituttadministrasjon Laboratoriedrift Areal for disse I modellen beregnes gjennomsnittstall for indirekte kostnader og vi anlegger ikke et marginalperspektiv. En marginalbetraktning vil først være aktuell i en beslutningssituasjon der det er spørsmål om man har kapasitet til å gjennomføre et prosjekt innenfor eksisterende infrastruktur. Modellen er konstruert slik at de indirekte kostnadene gjelder uavhengig av finansieringskilde. Den egner seg derfor like godt til prosjektplanlegging i ordinær virksomhet som i bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter. EU har særskilte regler mht. hvilke kostnader som ikke kan godkjennes (bl.a. 7 Her er det beskrevet en tre-delt organisasjonsstruktur. Det gjelder ikke på alle universiteter. Beskrivelsen for disse blir derfor noe enklere. Hovedpoenget er uansett at indirekte kostnader blir en årsverkkostnad pr. vitenskapelig ansatt beregnet på laveste organisasjonsnivå og at den inneholder elementer fra nivået/nivåene over. 8 Denne modellen er en videreutvikling av den såkalte PEDAT-modellen som ble etablert som et felles referansepunkt ifm. det arbeidet som universitetsrektorene igangsatte i 2006 og som ledet til en rapport om indirekte kostnader i forskningsprosjekter i mars Se Nasjonal%20gruppe%20Indir%20kostnader.pdf. Side 5

8 mva.). Dette medfører at de indirekte kostnadene som kan oppgis som finansieringsgrunnlag i EUfinansierte prosjekter blir noe lavere. Organiseringen av tjenester og dermed også hvor i organisasjonen de indirekte kostnadene oppstår, varierer i noen grad mellom universitetene. Modellen som her er presentert, er generell og tar utgangspunkt i et universitet med tre organisasjonsnivåer. Noen universiteter har imidlertid bare to organisasjonsnivåer eller har bare nødvendig datagrunnlag for to nivåer. I enkelte universitetsmiljøer har man valgt å beregne timepriser for visse typer infrastruktur som laboratorietjenester, større vitenskapelig utstyr, etc. Disse kostnadene regnes da som direkte, på lik linje med personalkostnader som regnskapsføres på prosjekter basert på medgått tid. Dette er konsistent med hovedprinsippene som ligger til grunn for denne rapporten, med den modifikasjon at brukstid for den aktuelle infrastrukturen erstatter vitenskapelig ansattes tid som kostnadsdriver for disse kostnadene. Arbeidsgruppa tar i denne rapporten utgangspunkt i en modellbeskrivelse der disse kostnadene er behandlet som indirekte. Denne rapportens tilnærming er ikke til hinder for at praksisen med timepriser etc. fortsetter/utvides. 4 Direkte kostnader Direkte kostnader defineres som kostnader med ekstern motpart som i sin helhet kan henføres til en gitt aktivitet og regnskapsføres direkte på denne, og kostnader som, basert på måling av bruk av en ressurs (f.eks. timeføring, annen loggføring, arealbruk, e.l.) kan entydig fordeles på flere aktiviteter (f.eks. prosjekter) og regnskapsføres på disse gjennom interne transaksjoner Internhandel regnes ikke inn i grunnlaget for de indirekte kostnadene med unntak for de institusjoner som har etablert et system for internhusleie. For disse vil arealkostnaden tas med der den oppstår selv om den bokføres sentralt 9. Det vi i modellen regner som direkte kostnader, er alle kostnader som regnskapsføres i BOA gjennom direkte tilordning alle lønnskostnader i grunnbevilgningsfinansierte, vitenskapelige stillinger kostnader til time-/hjelpelærere, sensur og kjøp av undervisnings- og forskningstjenester en sjablonsats for et minimum av driftsmidler knyttet til den personlige utøvelsen av arbeidet som vitenskapelig ansatt innenfor den del av virksomheten som er finansiert av grunnbevilgningen 10 Arbeidsgruppa legger til grunn at direkte prosjektkostnader (all BOA-aktivitet) enkelt lar seg lese ut av regnskapene. De direkte lønnskostnadene gjelder både midlertidig prosjektansatte og fast ansatte 9 Den sentrale kostnaden reduseres da med verdien av internhusleia. 10 Begrunnelsen for sjablonsatsen reflekterer et mål om konsistent behandling av direkte kostnader i de to virksomhetsområdene grunnbevilgning og BOA. Sjablonsatsen omfatter typisk kostnader til reiser og litteratur kostnader som regnskapsføres som direkte i BOA. Tilsvarende bør da gjelde i grunnbevilgningen. Side 6

9 som deltar i prosjektgjennomføringen 11. For prosjektansatte baseres lønnskostnaden enten på direkte belastet lønn og sosiale kostnader, personalkostnader som er omfordelt på grunnlag av timeføring eller annen dokumentasjon av medgått tid, eller som et gjennomsnitt pr. stillingskategori hvert universitet velger selv sin tilnærming. I tillegg kommer de drifts- og investeringskostnader som det er gjort avtale om i prosjektet. Lønn i vitenskapelige stillinger innenfor grunnbevilgningen kan leses ut av regnskapene for noen institusjoner. For andre er det mer aktuelt med en beregning basert på årsverktall og gjennomsnittslønn i ulike stillingskategorier. Tilsvarende gjelder også for time- og hjelpelærere og sensur. Kjøp av undervisnings- og forskningstjenester gjelder spesifikke artskoder i regnskapet. Sjablonsatsen for direkte driftsmidler knyttet til den personlige utøvelsen av arbeidet som vitenskapelig ansatt i virksomhet finansiert av grunnbevilgningen (f.eks. reiser og bøker) må fastsettes skjønnsmessig. Arbeidsgruppa anbefaler at den fastsettes i tråd med Universitets- og høyskolerådets (UHR) innspill til den påtenkte rekrutteringsmeldingen våren 2008, dvs. kroner pr. årsverk i vitenskapelig stilling (fratrukket verdien av et eventuelt frikjøp fra grunnbevilgningen til BOA). Alternativt kan hvert enkelt universitet selv beregne sin sjablonsats. 4.1 Kostnader som ikke fordeles som indirekte kostnader Selv når vi har trukket fra direkte kostnader, er det fortsatt enkelte kostnader som ikke er relevant å ta med ved beregningen av de indirekte kostnadene. Det dreier seg om kostnader som har preg av å være en allmenn tjeneste uten at de direkte har med forskning eller utdanning å gjøre. Publikumssørvis, studentvelferd/fristasjon og kostnader til enheter som ikke formelt er en del av universitetets organisasjon er typiske eksempler på denne typen kostnader. Hvert universitet må selv gjøre rede for omfanget av disse kostnadene og gi en eksplisitt begrunnelse for hvorfor de ikke hører med i beregningen av de indirekte kostnadene. Alle universitetene fører fra og med 2010 avskrivninger i sine regnskaper, men det er ulik praksis m.h.t. på hvilke nivå avskrivninger synliggjøres i regnskapet. De fastlagte regnskapsprinsippene gjør at avskrivningene ikke påvirker institusjonenes resultater. I 2008, som er regnskapstallene arbeidsgruppen har benyttet, var avskrivningspraksisen ulik ved universitetene. Arbeidsgruppen har derfor i denne rapporten valgt å benytte kostnadsføring på kjøpstidspunktet for investeringer. For etterfølgende år bør man imidlertid undersøke nærmere om og på hvilken måte avskrivningene kan/bør benyttes. 11 Antall effektive arbeidstimer pr. år inngår ikke i den foreslåtte modellen. I vedlegg presenterer arbeidsgruppa likevel en modell for utregning av effektiv arbeidstid som grunnlag for timeprising for EUs 7RP. Selve timelisteføringen bør ta utgangspunkt i finansiørens krav der det i skrivende stund bare er EU som krever føring time for time. For andre finansiører kan forenklede metoder anvendes. Side 7

10 5 Indirekte kostnader I valget mellom to prinsipper for hvordan man kategoriserer de indirekte kostnadene enten (i) basert på kostnadstype slik at man grupperer kostnader uavhengig av hvor i organisasjonen de oppstår eller (ii) basert på organisasjonsstruktur/-hierarki har arbeidsgruppa valgt den siste tilnærmingen. Vi opererer med indirekte kostnader på (a) sentralt nivå, (b) avdelings-/fakultetsnivå og (c) instituttnivå. For de universiteter som bare har to nivåer, slås kategoriene (b) og (c) sammen. Kapittel 3 om modell og kapittel 4 om direkte kostnader inneholder vesentlig informasjon omkring størrelsen på de indirekte kostnadene og hvordan disse fordeles mellom ulike brukergrupper og dermed kjerneaktivitetene forskning og utdanning. Nedenfor gjør vi derfor ikke rede for prinsippene, bare for den konkrete tillempingen av dem. Vi peker også på hvor det er aktuelt å anvende et skjønn i fastsettelsen av kostnadene. Skjønnsutøvelsen vil kunne variere mellom universitetene og må eksplisitt begrunnes. Arbeidsgruppas rapport gir ikke disse begrunnelsene. Universitetene har i varierende grad inntekter som i realiteten er refusjoner av kostnader (f.eks. kopiog papirpenger fra studenter). Denne typen inntekter bør redusere de indirekte kostnadene. Det kan enten skje ved en nøyaktig gjennomgang av regnskapet eller som en sjablonsats som reduserer de indirekte kostnadene med en gitt prosentsats (typisk i området 0,5 1,5). Hvert universitet velger selv sin tilnærming. 5.1 Indirekte kostnader sentralt ved universitetet. Ved mange universiteter vil de indirekte kostnadene på sentralt nivå bestå av følgende fire kategorier: (i) Arealkostnader (ii) Bibliotekkostnader (iii) Kostnader til IT/telefoni (iv) Sentraladministrasjon og fellestjenester Kostnadene fordeles dels på studentene, dels på de vitenskapelig ansatte ved institusjonen (ulikt for hhv. forskning og utdanning). Arealkostnader Alle arealkostnader tas med. For de universiteter som har en internhusleieordning, vil arealkostnadene tas med der de hører hjemme, dvs. på alle organisatoriske nivåer, og ikke bare sentralt. De arealene som gjelder fristasjon for studentsamskipnaden og andre enheter (studentutvalg og - foreninger, barnehager, etc.) samt merkantile enheter (post/bank/mv) inngår ikke i beregningsgrunnlaget for de indirekte kostnadene. Side 8

11 Alle ansatte og studenter 12 er brukere av arealer. Det må derfor etableres et forholdstall for antall studenter pr. ansatt se vedlegg. Studentbruken gjelder utdanning, ansattes bruk fordeles mellom forskning og utdanning iht. effektiv forskningsprosent. Universitetene har ulikt eierskap til sine arealer. Det har betydning for hvordan man forstår de indirekte kostnadene. Gjennomsnittlige arealkostnader pr. kvm. varierer noe fra institusjon til institusjon som følge av ulike priser i det lokale eiendomsmarkedet. Disse variasjonene er reelle, uproblematiske og små, og de skal i henhold til modellen påvirke de indirekte kostnadene. Variasjonene som følge av ulik eierstruktur er imidlertid problematiske. Noen universiteter eier i all hovedsak sine lokaler, mens andre leier tilsvarende andel, og da først og fremst av Statsbygg: Regnskapene til de universiteter som eier sine egne lokaler har tidligere ikke vist de reelle arealkostnadene fordi avskrivninger og et eventuelt krav til avkastning på investert kapital ikke har vært synliggjort. Imidlertid er det nylig innført avskrivninger i universitetssektoren, også ift. bygningsmassen, men disse avskrivningene er utelatt ved beregningen av de indirekte kostnadene (jf. omtale side 7). For de institusjonene som leier sine lokaler av Statsbygg representerer den rene husleia nettopp disse avskrivningene og i tillegg en avkastning på den kapitalen som er investert. Dette gir inntekter som Statsbygg bruker til investeringer i bygningsmassen, dvs. større bygningsmessig rehabilitering (løpende vedlikehold er derimot en driftskostnad). Måten vi i denne rapporten beregner de indirekte kostnadene på, fører derfor til at de universiteter som eier sine egne lokaler, får lavere arealkostnader. Forskjellene reduseres imidlertid ved at disse universitetene leier 15 % (i gjennomsnitt) av sine arealer av eksterne bygningseiere. Husleia for disse arealene inneholder både avskrivninger og avkastningskrav. I tillegg er disse universitetene også pålagt å bruke av egen rammebevilgning til større bygningsmessig rehabilitering av de egne lokalene midler som ellers er en del av avskrivningene (husleia). Nivået på disse rehabiliteringskostnadene er imidlertid lavere enn husleiebetaling til Statsbygg ville vært. Noen av forskjellene i indirekte kostnader skyldes derfor ulikt eierforhold til bygningene. Bibliotekkostnader Universitetsbiblioteket betjener først og fremst forskere og studenter, men også publikum generelt har anledning til å benytte det, og de gjør det. Ved noen universiteter betjener også biblioteket andre organisasjoner (universitetssykehus). Hvert universitet må beregne hvor mye dette utgjør og trekke denne kostnaden fra før de indirekte kostnadene kan beregnes. Når biblioteket betjener forskere og studenter, teller studenter mindre enn vitenskapelig ansatte hvert universitet må beregne sitt forholdstall (se vedlegg). Ansattes bruk av biblioteket vektes mellom forskning og utdanning i henhold til effektiv forskningsprosent, mens studentenes bruk regnes som utdanningsformål i sin helhet. 12 Både her og seinere menes med studenter antall avlagte 60-studiepoengenheter hentet fra DBH. Side 9

12 IT- og telefonikostnader Med kostnader til IT forstås her kostnadene ved den sentrale IT-avdelingen. IT gjelder alle ansatte og studenter (hvert universitet beregner sitt forholdstall mellom studentenes og ansattes IT-bruk se vedlegg). Telefoni gjelder bare ansatte 13. Ansattes bruk av IT/telefoni fordeles i henhold til effektiv forskningsprosent mellom forskning og utdanning, studentenes bruk (kun IT) gjelder utdanning i sin helhet. Sentraladministrasjon og fellestjenester Denne kategorien omfatter sentrale, administrative tjenester innen forskning, utdanning, personal, økonomi, etc. I tillegg kommer en hel rekke fellestjenester som det er hensiktsmessig å håndtere under ett på sentralt hold i stedet for lokalt ved alle enheter. Typiske eksempler på slike fellestjenester er universitetsledelsen, Kopinor-avgift for ansatte, medlemskontingenter i internasjonale organisasjoner for forsknings- og utdanningsinstitusjoner, opplæringstiltak for ansatte, lønn til tillitsvalgte, etc. Hvert universitet må selv beregne/begrunne hvor stor andel av disse fellestjenestene som verken skal regnes til forskning eller utdanning. Kostnadene til den sentrale studieadministrasjonen fordeles i sin helhet til utdanning, kostnadene til den sentrale forskningsadministrasjonen til forskning. De resterende kostnadene gjelder alle ansatte og studenter (hvert universitet beregner sitt forholdstall mellom studentenes og ansattes bruk av fellestjenester se vedlegg). Ansattes bruk fordeles i henhold til effektiv forskningsprosent mellom forskning og utdanning, studentenes bruk gjelder utdanning i sin helhet Indirekte kostnader på avdelings-/fakultetsnivå Dette er kostnader til avdelings-/fakultetsledelse og sekretariat med tillegg av driftskostnader (kontorhold, ev. arealer) og andre fellestjenester som er organisert på dette nivået. Direkte kostnader i tråd med kapittel 4 trekkes fra, og de resterende indirekte kostnadene fordeles mellom forskning og utdanning i henhold til effektiv forskningsprosent for hvert fakultet. Disse kostnadene fordeles så likt mellom alle vitenskapelig ansatte ved angjeldende fakultet. Arealkostnader, og kostnader til bibliotektjenester, IKT og telefoni, i den grad de regnskapsføres på dette organisasjonsnivået, fordeles på forskning og utdanning via en fordeling mellom studenter og vitenskapelig ansatte i tråd med de prinsipper som er beskrevet for det sentrale nivået. I den grad det foreligger data om bruksmønstre for disse ressursene på dette nivået, kan kostnadsfordelingen ta hensyn til dette. 13 Ikke alle universiteter behandler telefoni som en sentral kostnad. I så fall kommer disse kostnadene inn på det nivået der de registreres. 14 Vi er klar over at det går an å regne mer nøyaktig på dette. Man kan f.eks. vurdere om lønnsutbetaling og regnskapsførsel i større grad bør handle om forskning enn om utdanning siden de eksternt finansierte prosjektene, som jo i det alt vesentlige er forskning, er noe mer arbeidskrevende enn den ordinære virksomheten. Vi velger å ikke legge for mye arbeid i en slik detaljert gjennomgang da vi ikke tror at den vil ha noen vesentlig betydning for hvordan de samlede indirekte kostnadene fordeles mellom forskning og utdanning. Side 10

13 Universiteter med to organisasjonsledd, enheter ved universiteter med tre organisasjonsledd på generell basis, men der enkelte avdelinger/fakulteter ikke har en underliggende instituttstruktur, eller der det ikke finnes nødvendige grunnlagsdata på instituttnivå, behandler disse kostnadene samtidig med kostnadene nedenfor. 5.3 Indirekte kostnader på instituttnivå Instituttnivået er det nivået der den akademiske (hoved)virksomheten er organisert. Det store flertallet av vitenskapelig ansatte er tilsatt på dette nivået. De nyter godt av en administrasjon som også betjener andre ansatte og studenter. Avhengig av fag er det laboratorier med driftspersonell på instituttnivå. For universiteter med internhusleie er det på instituttnivå at de største arealene (summert) befinner seg. Alle kostnader på instituttnivå (jf. imidlertid kapittel 4) tas med i beregningen av indirekte kostnader pr. vitenskapelig ansatt. Arealkostnader, og kostnader til bibliotektjenester, IKT og telefoni, i den grad de regnskapsføres på dette organisasjonsnivået, fordeles på forskning og utdanning via en fordeling mellom studenter og vitenskapelig ansatte i tråd med de prinsipper som er beskrevet for det sentrale nivået. I den grad det foreligger data om bruksmønstre for disse ressursene på dette nivået, kan kostnadsfordelingen ta hensyn til dette. Modellen legger opp til at det etableres én sats for indirekte kostnader pr. institutt. Det kan tenkes at prosjekter innenfor ett og samme institutt gjør varierende bruk av teknisk infrastruktur og at de indirekte kostnadene dermed varierer fra prosjekt til prosjekt. Vi velger i modellen som presenteres her å se bort fra dette og anlegger det perspektivet at de vitenskapelig ansatte innenfor et fagmiljø, dvs. institutt, bærer et solidarisk ansvar for hele fagmiljøet/instituttet og de samlede kostnadene. Det gjøres oppmerksom på at en løsning med timeprising og timeføring for visse typer infrastruktur som laboratorietjenester, større vitenskapelig utstyr, etc. vil gi en fordeling av disse kostnadene som samsvarer med de enkelte prosjekters dokumenterte bruk av denne infrastrukturen. 6 Spesielle hensyn ift. EU EU har særskilte regler omkring støtteberettige ( eligible ) kostnader som i korte trekk innebærer at merverdiavgift ikke godkjennes. Alle universiteter har da også rutiner som sikrer at mva. trekkes ut fra direkte kostnader før kostnadsrapportering til EU. De indirekte kostnadene inneholder også mva. uten at den lar seg identifisere direkte i regnskapene. Vi har derfor gjort følgende tilnærming: På sentralt nivå trekker vi ut 25 % mva. fra samlede kostnader fratrukket lønnskostnader og andre kostnader der det ikke beregnes mva. (f.eks. bøker og husleie). På fakultets- og instituttnivå trekker vi ut 25 % mva. på samlede kostnader fratrukket lønnskostnadene som skjønnsmessig settes til 50 %. Samlede kostnader fratrukket mva. blir da på 90 % av de fulle indirekte kostnadene (100 % av lønnskostnadene og 80 % for resten). Arbeidsgruppa er klar over at dette representerer en forenklet tilnærming. Det finnes flere satser for merverdiavgift enn den ene på 25 % som vi opererer med (de andre er lavere) og lønnsandelen i mange fagmiljøer er høyere enn 50 %. Fordi det vil være krevende å etablere en helt korrekt sats, velger vi ovenstående tilnærming som på begge punkter anvender et forsiktighetsperspektiv og som Side 11

14 derfor minimerer risikoen for å ta med for høye kostnader. Sannsynligheten er større for at de blir lavere enn reelt. 7 Avsluttende merknader til bruk av modellen Nedenfor lister vi opp (i uprioritert rekkefølge) punkter som har vært diskutert i arbeidsgruppa: a) Hvert universitet må selv etablere og begrunne de indirekte kostnadene for vitenskapelig ansatte som sitter i andre lokaler enn universitetets egne. Det dreier seg bl.a. om ansatte med forskningsopphold i utlandet, ansatte med kontorer i universitetssykehusenes arealer og ansatte som driver utgravninger i medhold av kulturminneloven. b) Noen prosjekter preges ikke av tid i vitenskapelige stillinger som kostnadsdriver, f.eks. prosjekter for innkjøp av tungt vitenskapelig utstyr. Normal praksis ved norske universiteter er et prosentpåslag på 5-10 % av totale kostnader til dekning av de indirekte kostnadene i slike tilfeller. Vi viser til kapittel 2 Sammendrag for en oppsummering av arbeidet. Side 12

15 Vedlegg Den grunnleggende dokumentasjonen vedr. EUs 7RP finnes her: Guide to Financial Issues relating to FP7 Indirect Actions: ftp://ftp.cordis.europa.eu/pub/fp7/docs/financialguide_en.pdf FP7 Guidance Notes for Beneficiaries and Auditors: ftp://ftp.cordis.europa.eu/pub/fp7/docs/guidelines-audit-certification_en.pdf Certificates Issued by External Auditors, Frequently Asked Question: ftp://ftp.cordis.europa.eu/pub/fp7/docs/faq-certification_en.pdf FP7 Grant Agreement Annex VII Form D: TERMS OF REFERENCE FOR THE CERTIFICATE OF FINANCIAL STATEMENTS: ftp://ftp.cordis.europa.eu/pub/fp7/docs/fp7-ga-annex7d-v3_en.pdf FP7 Grant Agreement Annex VII Form E: TERMS OF REFERENCE FOR THE CERTIFICATE ON THE METHODOLOGY: ftp://ftp.cordis.europa.eu/pub/fp7/docs/fp7-ga-annex7e-v3_en.pdf EC Rules of Participation: Kilde for andre offisielle dokumenter er: Når det gjelder andre europeiske initiativer, vil vi peke på det svenske arbeidet med å etablere og implementere (fra 2009) en helhetlig modell for indirekte kostnader, se f.eks. den danske enigheten om at de danske forskningsrådene skal ta et større finansieringsansvar for hvert enkelt prosjekt, jf. følgende pressemelding kpid]=626&tx_ttnews[ps]= &tx_ttnews[tt_news]=4072&chash=56aae3527d det politisk initierte, langvarige arbeidet med å etablere felles prinsipper og metoder for fullkostnadsføring for alle aktiviteter ved britiske universiteter, under betegnelsen Transparent Approach to costing (TRAC). Det bl.a. blitt publisert en veileder for tilpasning av TRAC til EUs 7RP, se FP7%20Guidance%2010%20November% doc samarbeidet blant nederlandske universiteter i regi av Association of Universities in the Netherlands (VSNU) for å etablere full kostnadsføring for EUs 7RP og forskningsprosjekter generelt. Se bl.a.: o o 5%26file%3Dfileadmin%252Fuser_upload%252Ffiles%252FExperts_Conference_Brussels%25 2FPieter_Jan_Aartsen Compatibility_Mode_.pdf&rct=j&q=Pieter-Jan+Aartsen&ei=Vc- TS_3TJcTt-Qank5ybBg&usg=AFQjCNGw9CYrcHGRDMP3ehay-hnrG5YqMQ Side 13

16 o AahwZmbBg&usg=AFQjCNEtuiAvDpvT4bJsJ5wC_X5co9YR5Q Rapport utgitt av European University Association (EUA), om betingelser for langsiktig økonomisk levedyktighet for europeiske universiteter: Financially Sustainable Universities: Towards Full Costing In European Universities, se load%2ffiles%2fpublications%2ffinancially_sustainable_universities.pdf EUs ekspertgruppe om hvordan ekstern finansiering av universitetsbasert forskning påvirker økonomistyringen ved universitetene. Ekspertgruppens rapport fra november 2008 heter: Diversified Funding streams for University-based research: Impact of external project-based research funding on financial management in universities, se I regi av CREST EUs rådgivende komité for vitenskap og teknologi - er det igangsatt såkalte Peer Learning Activities, hvor medlemslandene skal lære av hverandres erfaringer. En egen Peer Learning Activity er igangsatt på Overhead and costing of research projects. Norge deltar i gruppen. Endelig rapport fra arbeidet ventes å foreligge i løpet av Side 14

17 Oppsummering av noen nøkkeltall (forskning + utdanning) fra 2008-regnskapet: NTNU UiA UiB UiO UiS UiT UMB A Direkte kostnader, grunnbevilgning B Kostnader som ikke tas med (grunnbev.) *) C Direkte kostnader, BOA D Sum direkte kostnader mv. (A + B + C) E Indir. kostnader, sentralt nivå F Indir. kostnader, fakulteter/institutter G Sum indirekte kostnader (E + F) H Totale kostnader (D + G) Alle beløp i mill. kroner. *) Tallet inkluderer nytt studentsenter som ble overlevert fra Statsbygg til UiB i 2008 og ført inn i regnskapet til UiB samme år, totalt 369 mill. Andre tall (2008): NTNU UiA UiB UiO UiS UiT UMB i Forskningsandel grunnbevilgning 50 % 25 % 50 % 50 % 25 % 50% 50 % ii Forskningsandel BOA 90 % 60 % 90 % 90 % 76 % 90% 90 % iii Brukernære driftsmidler iv Studenter (60-STP-enheter) v Studenter pr. vit.ansatt (biblioteket) vi Studenter pr. ansatt (IT) vii Studenter pr. ansatt (sentrale fellestjen.) viii Studenter pr. ansatt (fak/inst/areal) ix Totalt antall kvm x Lokalt kostnadsnivå uten mva. 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % 90% 90% xi Alle årsverk / all finansiering xii Alle vit.årsverk / all finansiering xiii Alle vit.årsverk / grunnbevilgning xiv Time- og hjelpelærerårsverk ,5 32,4 5 xv Effektiv forskningsprosent 63,5 % 30,4 % 56,15 % 59,8 % 30,3 % 58,4% 59,1 % xvi Kostnadsrefusjoner (% red. av tot.indir.kost.) 0 % 1,0 % Datagrunnlaget for tallene er enten skjønnsmessig fastsatt (gjelder punktene i, ii, iii, v, vi, vii, viii, x, xv, xvi), basert på faktiske oversikter (gjelder ix), eller hentet fra DBH (gjelder iv, xi, xii, xiii, xiv). Side 15

18 Om effektiv arbeidstid En modell for beregning av antall effektive arbeidstimer kan se slik ut: A Antall dager i året 365 B Antall dager helg 104 C Antall bevegelige helligdager 8,76 Se nedenfor D Antall feriedager fom. 60 år 30 E Antall feriedager tom. 59 år 25 F Gj.snittlig sykefravær (%) 4,4 % Eksempel G Intern tid (dager) 10 Eksempel H Arbeidstimer pr. dag 7,5 Årsgj.snitt uavhengig av vinter-/sommertid I Andel vit.årsverk fom. 60 år 14,6 % Eksempel J Arbeidsdager fom. 60 år J = (A (B + C)) *(1 F) (D + G) K Årstimetall fom. 60 år K = J * H L Arbeidsdager tom. 59 år L = (A (B + C)) *(1 F) (E + G) M Årstimetall tom. 59 år M = L * H N Gjennomsnittlig årstimetall N = K * I + M * (1 I) Gule/oransje celler er inputverdier tre av dem er institusjonsavhengige: F, G og I (oransje). Eksemplene som her er gitt, stammer fra UiO. Sykefravær og andel arbeidstakere over 60 år er gjennomsnitt for siste fem år, mens intern tid er fastsatt skjønnsmessig som 1 dag/måned utenom sommer- og juleferie. Lysegrå celler er beregninger (beregningsmåte i ytterste høyre kolonne). Med de verdiene som er gitt i tabellen ovenfor, blir gjennomsnittlig årstimetall De institusjonsavhengige inputverdiene kan gis som et gjennomsnitt basert på relativt lange tidsserier. Da blir behovet for årlig oppdatering mindre kanskje kan en oppdatering hvert fjerde eller femte år aksepteres. Spesielt om bevegelige helligdager Totalt er det 10 bevegelige helligdager i løpet av et kalenderår. Sammenfall med helg gjør imidlertid det reelle antallet fridager lavere, f.eks. er det bare 7 fridager i Vi har lagt til grunn følgende oversikt for tallet på 8,76: Bevegelige helligdager: Alltid fri Mulig fri Snitt 1. januar 1 0,71 Påske 3 3,00 1. mai / 17. mai 1 1 1,71 Kr.himmelfartsdag / Pinse 1 1 1,90 Jul 2 1, ,76 Side 16

19 Brev fra Norges forskningsråd som utgangspunkt for arbeidet Forskningssamarbeid med EU Fra universitetssektoren er det fremkommet ønske om at Forskningsrådet fasiliterer universitetenes utvikling av en forenklet modell for beregning av samlede støtteberettigede indirekte kostnader, basert på faktiske indirekte kostnader. Det foreslås derfor opprettelse av en arbeidsgruppe for utvikling av en felles modell. Fasiliteringen innebærer praktisk tilrettelegging av arbeidsgruppens arbeid, herunder møtelokaler og bevertning, og deltagelse i arbeidsgruppen som observatør. Bakgrunn: I samsvar med Rules of Participation i 7RP artikkel 32.2, er hovedregelen at støttemottakere (beneficiaries) skal benytte støtteberettigede indirekte kostnader (eligible indirect costs) ved innberetning av bidragsberettigede kostnader. Beregningen av de støtteberettigede indirekte kostnader kan følge en forenklet modell. Flere universiteter rundt i Europa er gått over til eller forbereder overgang til en modell hvor disse universitetene benytter faktiske indirekte kostnader, ofte basert på en forenklet metode. Enkelte norske universiteter forbereder også overgang til føring av faktiske indirekte kostnader. Innkalling til arbeidsgruppens konstituerende møte På denne bakgrunn kaller Forskningsrådet inn til konstituerende møte i universitetenes arbeidsgruppe for utarbeidelse av forenklet modell. Møtet finner sted hos Forskningsrådet mandag kl , møterom Hassel. Arbeidsgruppen vil i sitt første møte konstituere seg selv og fastsette nærmere arbeidsplan. Arbeidsgruppens mål er, innen utgangen av 2008, å utvikle en felles modell for beregning av samlede støtteberettigede indirekte kostnader. Arbeidsgruppens mandat omfatter ikke de enkelte universiteters satser for indirekte kostnader. Forskningsrådet vil gi arbeidsgruppen nødvendig bistand under arbeidet, og vil ved behov kunne stille budsjettmidler til disposisjon. Side 17

20 Hvert av universitetene bes oppnevne to representanter til arbeidsgruppen. Representantene bør være personer som arbeider med spørsmål knyttet til føring av indirekte kostnader i EU-prosjekter og som også vil være med i implementeringen av ny modell. Både EU-kontor (tilsvarende) og økonomiavdeling bør stille med representant. Navnene på universitetenes representanter bes så snart som mulig meldt til Norges forskningsråd v/ Yngve Foss telefon ). Vennlig hilsen Simen Ensby Yngve Foss Side 18

TDI-/Leiestedsmodellen

TDI-/Leiestedsmodellen TDI-/Leiestedsmodellen Informasjon våren 2014 Utarbeidet av: Anita Vigstad, rådgiver Kari Eidsheim, seniorrådgiver Økonomiavdelingen Innhold 1. BOA-reglementet fra KD 2. Hva skjer i sektoren 3. Hva er

Detaljer

«TOTALKOST FOR DUMMIES» NARMA, 17. april 2013

«TOTALKOST FOR DUMMIES» NARMA, 17. april 2013 «TOTALKOST FOR DUMMIES» NARMA, 17. april 2013 TDI-modellen for totale kostnader i forskningsprosjekter i UoH-sektoren Per Heitmann Bakgrunn og utfordringer i korte trekk 1. Reglementet (F-20-07) krever

Detaljer

TDI-modellen og leiested Opplæring, Gardermoen, 8.-9. september

TDI-modellen og leiested Opplæring, Gardermoen, 8.-9. september 1 Hvorfor 2 Hvordan/modell 3 Hvordan/økonomiarbeid 4 Innvendinger/spørsmål TDI-modellen og leiested Opplæring, Gardermoen, 8.-9. september Harry Aas (UiA) Lise Sagdahl (NTNU) Per Heitmann (UiO) Hvorfor?

Detaljer

Til: Styret Dato: 6.12.2012. Fra: Administrerende direktør NY MODELL FOR BEREGNING AV DEKNINGSBIDRAG. 1 Innledning.

Til: Styret Dato: 6.12.2012. Fra: Administrerende direktør NY MODELL FOR BEREGNING AV DEKNINGSBIDRAG. 1 Innledning. Til: Styret Dato: 6.12.2012 Fra: Administrerende direktør Styresak: S-73/12 Møtedato: 16.12.2012 Saksbehandler: JEA NY MODELL FOR BEREGNING AV DEKNINGSBIDRAG. 1 Innledning. Kunnskapsdepartementet (KD)

Detaljer

Egeninnsats i bidragsprosjekter

Egeninnsats i bidragsprosjekter Egeninnsats i bidragsprosjekter Hvordan finne aggregerte tall på dette for et institutt, fakultet eller UiB samlet. Eksempler på hvordan tallene kan brukes til analyser, herunder finne inntektsoverhead.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV INDIREKTE KOSTNADER VED EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET

RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV INDIREKTE KOSTNADER VED EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV INDIREKTE KOSTNADER VED EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET Fastsatt av: Universitetsdirektøren Fastsatt dato: 7. april 2008 Hjemmel: Gjelder fra: 7. april 2008 Arkivreferanse

Detaljer

Fullkost - på NARMA, Bjørn Åge Tømmerås, 17. april 2013 F A C U L T Y O F M A T H E M A T I C S A N D N A T U R A L S C I E N C E S

Fullkost - på NARMA, Bjørn Åge Tømmerås, 17. april 2013 F A C U L T Y O F M A T H E M A T I C S A N D N A T U R A L S C I E N C E S Fullkost - på NARMA, Bjørn Åge Tømmerås, 17. april 2013 F A C U L T Y O F M A T H E M A T I C S A N D N A T U R A L S C I E N C E S Hvor skal vi nå? Økonomi, budsjetter og prosjektstyring, - kvalitet er

Detaljer

TDI-/Leiestedsmodellen

TDI-/Leiestedsmodellen TDI-/Leiestedsmodellen Opplæring UiB 23. april 2014 Anita Vigstad, rådgiver Kari Eidsheim, seniorrådgiver Økonomiavdelingen Innhold 1. BOA-reglementet fra KD 2. Hva skjer i sektoren 3. Hva er TDI-modellen

Detaljer

Til Universitets- og høyskolerådet. Finansiering av rekrutteringsstillinger (kostnadsfokus)

Til Universitets- og høyskolerådet. Finansiering av rekrutteringsstillinger (kostnadsfokus) Til Universitets- og høyskolerådet Finansiering av rekrutteringsstillinger (kostnadsfokus) 15.april 2009 Rekrutteringsstillinger enten de gis direkte til institusjonene over statsbudsjettet eller som del

Detaljer

Søknadsstøtte. ved eksternfinansiering ved MOF

Søknadsstøtte. ved eksternfinansiering ved MOF Søknadsstøtte ved eksternfinansiering ved MOF Det medisinsk-odontologiske fakultet er svært glad for å bistå deg både med søknader og drift av eksternt finansierte prosjekt. Vårt fakultet er avhengig av

Detaljer

Indirekte kostnader og egeninnsats for EU-prosjekter

Indirekte kostnader og egeninnsats for EU-prosjekter 1 Indirekte kostnader og egeninnsats for EU-prosjekter Nye rutiner for 2013 og endringer i Maconomy Nettverksmøte prosjektøkonomer, 28.02.2013 Per Inge Andresen 2 Agenda Hvilke økonomiske størrelser gjelder

Detaljer

Totale kostnader i forskningsprosjekter

Totale kostnader i forskningsprosjekter Til UHRs økonomiutvalg v/leder Kjell Bernstrøm Totale kostnader i forskningsprosjekter Vedlagt følger rapport med vedlegg fra arbeidsgruppa som har utviklet en modell for å håndtere totale kostnader i

Detaljer

Leiestedsorganisering av forskningsinfrastruktur i Universitets- og høyskolesektoren

Leiestedsorganisering av forskningsinfrastruktur i Universitets- og høyskolesektoren 1 Leiestedsorganisering av forskningsinfrastruktur i Universitets- og høyskolesektoren NARMA 21.11.13 Lise T. Sagdahl Leder av arbeidsgruppe for leiestedsmodell Seniorrådgiver Rektor stab NTNU 2 Mandat

Detaljer

Økonomiforum 7. februar

Økonomiforum 7. februar Økonomiforum 7. februar Vertskap og planlegging av økonomiforum v/ Ann-Sofie Planlegging Excelkurs v/ Kine Budsjettering BOA v/ arbeidsgruppe - Spesielt fokus på budsjettering av ansatte Åpen runde Budsjettering

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: - Totale kostnader i forskningsprosjekter, Rapport fra utvalget 7. mai 2012

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: - Totale kostnader i forskningsprosjekter, Rapport fra utvalget 7. mai 2012 US-SAK NR: 23/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ØKONOMIDIREKTØR HANS CHR SUNDBY SAKSBEHANDLER: SENIORRÅDGIVER TORGEIR PEDERSEN ARKIVSAK NR: 2013/520

Detaljer

HOVEDNOTAT. Totale kostnader i forskningsprosjekter. 1 Modell

HOVEDNOTAT. Totale kostnader i forskningsprosjekter. 1 Modell HOVEDNOTAT Totale kostnader i forskningsprosjekter Eksternt finansierte forskningsprosjekter skal budsjetteres og regnskapsføres slik at alle direkte og indirekte kostnader vises. Utfordringene er knyttet

Detaljer

Indikatorer til nytte og besvær

Indikatorer til nytte og besvær Indikatorer til nytte og besvær Test nasjonale indikatorer for uh-bibliotek Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI Arbeidsgruppen Randi Rønningen Ass. bibliotekdirektør -Universitetsbiblioteket i Oslo leder

Detaljer

Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013

Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Arbeidet i UHRs økonomiutvalg 2010-2013 Kjell Bernstrøm leder UHRs økonomiutvalg 2010-2013 UHRs TDI-gruppe Om UHRs økonomiutvalg Oppnevnt av UHRs administrasjonsutvalg

Detaljer

2014/5319-SVB 05.06.2014

2014/5319-SVB 05.06.2014 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsdirektøren Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det humanistiske fakultet

Detaljer

Introduksjonskurs for økonomicontroller. Delemne 1: Virksomhets- og økonomistyring ved UiO

Introduksjonskurs for økonomicontroller. Delemne 1: Virksomhets- og økonomistyring ved UiO Introduksjonskurs for økonomicontroller Delemne 1: Virksomhets- og økonomistyring ved UiO Formålet Formålet med delemne 1 er å gå gjennom hovedprosessene innen virksomhets- og økonomistyringen for å få

Detaljer

Leiestedsorganisering av forskningsinfrastruktur i Universitets- og høyskolesektoren

Leiestedsorganisering av forskningsinfrastruktur i Universitets- og høyskolesektoren 1 Leiestedsorganisering av forskningsinfrastruktur i Universitets- og høyskolesektoren Lise T. Sagdahl Leder av nasjonal leiestedsgruppe Seniorrådgiver Rektor stab NTNU 2 Litt bakgrunn for totalkostmodell

Detaljer

120400 Nordisk institutt for sjørett

120400 Nordisk institutt for sjørett Sted 120400 Nordisk institutt for sjørett Budsjett År Tiltak Art 2015 0 3960 Refusjon av indirekte kostnader, overhead -1 615 515 3963 Refusjon av eksternt fin overheadkostnader 933 000 3964 UiOs egenandel

Detaljer

120010 Fakultetssekretariat

120010 Fakultetssekretariat Sted 120010 Fakultetssekretariat Budsjett År Tiltak Art 2015 0 3960 Refusjon av indirekte kostnader, overhead -3 862 994 3963 Refusjon av eksternt fin overheadkostnader -4 027 000 Totalt 0-7 889 994 000000

Detaljer

Klinmed sitt budsjett for basis er ikke registret i økonomisystemet. Dette gjør det umulig å sammenlikne regnskap og budsjett hittil i år.

Klinmed sitt budsjett for basis er ikke registret i økonomisystemet. Dette gjør det umulig å sammenlikne regnskap og budsjett hittil i år. 1 Fakultetsnotat Til: Det medisinske fakultetsstyre Med.fak.sak: Saksbehandler: Halvor Fahle Oslo, 22. 212 pr 28. 213 Fakultetets basisregnskap viser et overskudd på 65,9 millioner kroner. Dette er høyere

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland

Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland Retningslinjer for eksternfinansiert virksomhet ved Universitetet i Nordland Vedtatt av styret for Universitet i Nordland i styremøte 26.02.2013 1. Fastsettelse av virkeområde Retningslinjene gjelder for

Detaljer

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Tromsø 30.03.2015 Ref: 2014/269-24 Årsmøte 2015 NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Saksliste ifølge Mandat og retningslinjer for NARMA 3.1 (http://narma.no).

Detaljer

Til styret VEDTAKSSAK ØKONOMISK STATUS PR 1. TERTIAL 2014. I. FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar rapporten for 1.tertial 2014 til orientering.

Til styret VEDTAKSSAK ØKONOMISK STATUS PR 1. TERTIAL 2014. I. FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar rapporten for 1.tertial 2014 til orientering. Til styret Dato: 5. juni VEDTAKSSAK Saksnr.: 19/ Journalnr.: /1346 Saksbehandler: Hanne Halvorsen m fler ØKONOMISK STATUS PR 1. TERTIAL I. FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar rapporten for til orientering. II.

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Håndtering av leiested i praksis

Håndtering av leiested i praksis Håndtering av leiested i praksis NARMA-konferanse 21. november 2013 Anita Vigstad, rådgiver Kari Eidsheim, seniorrådgiver Økonomiavdelingen, Universitetet i Bergen Innhold 1. Case basert på et av våre

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

www.pwc.no Infomøte NTNU Merverdiavgift 17. februar 2012

www.pwc.no Infomøte NTNU Merverdiavgift 17. februar 2012 www.pwc.no Infomøte NTNU Merverdiavgift 17. februar 2012 Agenda 1. Innledning ved Tove Tveråmo 2. Bakgrunn og historikk v/tore Hoem 3. Konsekvenser av den nye rettsoppfatningen v/tore Hoem 4. Praktiske

Detaljer

FS 07-09 INNFØRING AV NYE RUTINER FOR FORVALTNING AV BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) VED DET MEDISINSKE FAKULTET

FS 07-09 INNFØRING AV NYE RUTINER FOR FORVALTNING AV BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) VED DET MEDISINSKE FAKULTET FS 07-09 Til: Fra: Arkivref: Fakultetsstyret Seksjon for forskningstjenester 2009/368 SLI000/ INNFØRING AV NYE RUTINER FOR FORVALTNING AV BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) VED DET MEDISINSKE

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000)

Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000) UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsmuseet Arkivkode: Styresak: 04/2014 Saksnr.: Møte: 5.februar Budsjettfordeling 2014 grunnbevilgningen (GB) (prosjekt 00000) Saksdokumenter: - Budsjettramme for 2014 for

Detaljer

NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Midlertidig tilsetting N O T A T 1. Bakgrunn Forholdet mellom faste og midlertidige tilsettinger i arbeidslivet

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 20.10.2009. Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 20.10.2009. Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Kristin Johansen Dato: 14.10.09 O 08/09 Regnskap 2. tertial 2009 ALT kommentarer Vedlegg: Regnskap 2. tertial 2009 ALT Innledning Vi viser til orienteringssak

Detaljer

DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR REALFAG

DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR REALFAG DET NASJONALE FAKULTETSMØTE FOR REALFAG Sekretariat: Medlemmer: IME-fakultetet UiB,UiO,UiTø,UiS,UMB, NTNU NTNU,Høgskolene 7491Trondheim NorskStudentunion Tlf.73596002 Fax: 73593628 E-mail:Anne-M.Hogstad@IME.ntnu.no

Detaljer

Forsknings insentiver

Forsknings insentiver Systembeskrivelse NMBUs budsjettmodell Budsjettmodellen ble vedtatt av Fellesstyret i mai 2013 og skal ha virkning fra og med budsjettåret 2015. Modellen er en mekanisme for å fordeles midler til instituttene

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 19. desember 2013 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse Vedtak av rektor ved Universitetet i

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

Spor 1-A: BOA klassifisering (Agresso)

Spor 1-A: BOA klassifisering (Agresso) Spor 1-A: BOA klassifisering (Agresso) Innhold: Del I Klassifisering av ulike inntekter BOA: Om endringer i reglement for BOA vil/har lettet klassifisering. Presentasjon av hjelpeark for klassifisering

Detaljer

Interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved Høgskolen i Telemark

Interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved Høgskolen i Telemark Interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) ved Høgskolen i Telemark Dato: 04.06.2014 1 1 Innledning Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er virksomhet som ikke

Detaljer

Rutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter

Rutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter Forskningsavdelingen 20.1.2010 Rutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter UMB innfører rutiner for: I) Registrering av søknader til europeiske programmer.

Detaljer

Brukerveiledning Styringskartet

Brukerveiledning Styringskartet Brukerveiledning Styringskartet Universitetet i Oslo Brukerveiledning Styringskartet, versjon 2.3.2 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 4 2.0 Tilgang... 4 3.0 Innlogging og navigering... 4 3.1 Innlogging...

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Retningslinjer for budsjettering ved søknader fra NTNU om nye Sentre for Fremragende Forskning (SFF) våren 2011

Retningslinjer for budsjettering ved søknader fra NTNU om nye Sentre for Fremragende Forskning (SFF) våren 2011 1 av 4 Rektor Dato 25.03.2011 Referanse YN/RHR Retningslinjer for budsjettering ved søknader fra NTNU om nye Sentre for Fremragende Forskning (SFF) våren 2011 Retningslinjene for budsjettering er basert

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INSTRUKSENS FORHOLD TIL OVERORDNET ØKONOMIREGELVERK 3 2 ANSVARSFORHOLD 3 3 ØKONOMIFORVALTNING 4 4 PLAN OG BUDSJETT 6 5

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom

Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Forskningsfinansieringen sett i forhold til universitetenes og høyskolenes handlingsrom Rektor Sigmund Grønmo Forskerforbundets forskningspolitiske seminar Oslo 22. november 2011 Handlingsrom for forskning

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET OG SAMARBEID MED ANDRE VIRKSOMHETER

RETNINGSLINJER FOR BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET OG SAMARBEID MED ANDRE VIRKSOMHETER Versjon 22.9.14 Høgskolen i Gjøvik (HiG) RETNINGSLINJER FOR BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET OG SAMARBEID MED ANDRE VIRKSOMHETER Retningslinjene er fastsatt av styret 2.10.2014 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NTNU S-sak 44/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PA/hs/ahe Arkiv:

NTNU S-sak 44/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PA/hs/ahe Arkiv: NTNU S-sak 44/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013 PA/hs/ahe Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: NTNUs styre - godtgjøring til styrets medlemmer Tilråding: Styret fastsetter

Detaljer

NOTAT. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296. Dato: 010296 Arkiv: HS-sak: 3/96

NOTAT. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296. Dato: 010296 Arkiv: HS-sak: 3/96 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fellesadministrasj onen 00/010296 NOTAT TIL : Høgskolestyret

Detaljer

Oppsummering av SFFs styringsmodell

Oppsummering av SFFs styringsmodell Oppsummering av SFFs styringsmodell Et senter styres som et ordinært institutt med underliggende prosjektportefølje Porteføljen av prosjekter skal styres iht minimumsstandarden ved UiO, (jfr EFP-prosjekt)

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vedlegg til sak: Rapport fra arbeid med oppfølging av Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2011

Vedlegg til sak: Rapport fra arbeid med oppfølging av Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2011 Universitetet i Oslo TILSTANDSRAPPORTERING* (KJØNN) Vedlegg til sak: Rapport fra arbeid med oppfølging av Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2011 Alle offentlige arbeidsgivere skal rapportere

Detaljer

Vedtekter for Oslo Lifetech

Vedtekter for Oslo Lifetech Vedtekter for Oslo Lifetech 1 Foreningens navn Foreningens navn er Oslo Lifetech, og ble stiftet 09.03.2016. 2 Foreningens formål Oslo Lifetech er en næringsklynge og har som formål: - Å skape næringslivsvekst

Detaljer

Universitetsstyret vedtar å sette i gang areal- og funksjonsprogrammer ihht. de rammer som er gitt i saksframlegget til denne saken.

Universitetsstyret vedtar å sette i gang areal- og funksjonsprogrammer ihht. de rammer som er gitt i saksframlegget til denne saken. US-SAK NR: 47/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): KRISTIN KREUL, TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 2013/1133 Areal- og funksjonsprogram

Detaljer

Delinstruks for merverdiavgiftsområdet FORSKNINGSTJENESTER

Delinstruks for merverdiavgiftsområdet FORSKNINGSTJENESTER Delinstruks for merverdiavgiftsområdet FORSKNINGSTJENESTER 1. Generelt om regelverket I medhold av merverdiavgiftslovgivningen skal det beregnes utgående merverdiavgift ved av forskningstjenester. Med

Detaljer

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Det periodiske system basert på hvilket land som oppdaget

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN)

Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) Forventninger til evaluering av doktorgradsutdanningen i Norge Oslo 02.03.2011 15.03.2011 1 Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) Offisielt stiftet i Oslo 26. januar 2003 Paraplyorganisasjon for lokale

Detaljer

Oppdrag for Kunnskapsdepartementet Kostnadskartlegging av universiteter og høyskoler. NIFU i samarbeid med Deloitte AS

Oppdrag for Kunnskapsdepartementet Kostnadskartlegging av universiteter og høyskoler. NIFU i samarbeid med Deloitte AS Oppdrag for Kunnskapsdepartementet Kostnadskartlegging av universiteter og høyskoler NIFU i samarbeid med Deloitte AS 2 Formål Formålet med prosjektet: Undersøke hvordan de regnskapsførte kostnadene fordeler

Detaljer

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT

RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2014 2015) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2015 sende inn dokumentet Årsrapport (2014-2015) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene

Bekreftelse på at regnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene Styrets kommentarer til regnskapet (ledelseskommentarer) Institusjonens formål Formålet for Høgskolen i Telemark (HiT) er regulert i Lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15, jf. 1-1 om

Detaljer

Sak S 10-13. Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI

Sak S 10-13. Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak S 10-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15.02.2013 Arkivref.: 2011/6172 EMP026/133 Avlagt årsregnskap for 2012 - Universitetet i Tromsø I tråd med Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Vedlegg 2: Vurdering bemanning, lønnskostnad og BOA per fakultet

Vedlegg 2: Vurdering bemanning, lønnskostnad og BOA per fakultet Vedlegg 2: Vurdering bemanning, lønnskostnad og BOA per fakultet Under følger en oversikt over de aggregerte langtidsbudsjetter per fakultet. Foruten kommentar om handlingsrommet er det også kommentarer

Detaljer

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Tilstede: Økonomidirektør Frank Arntsen, NTNU Avdelingsdirektør Ellen Johanne Caesar, Universitetet i Oslo Økonomidirektør Kjetil Hellang, Universitetet i Agder

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2012 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen.

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 22.02.07 Saksnummer: 06/07 Saksbehandler: Mette Fjulsrud 2006/2177 Journalnummer: FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2006 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige årsregnskap

Detaljer

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPA FORSKNINGSADMINISTRASJON

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPA FORSKNINGSADMINISTRASJON RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPA FORSKNINGSADMINISTRASJON Følgende har vært medlemmer i arbeidsgruppen: Førsteamanuensis Andrew Kristiansen, Forskerforbundet Prodekan Tove Leming, AFL Prodekan Marie-Theres Federhofer,

Detaljer

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1

Søker. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1 Side: 1 Søker Prosjektansvarlig Institusjon / bedrift UNIVERSITETET I AGDER Fakultet Institutt Avdeling Adresse Postboks 422 Postnummer 4630 Poststed Land E-post til postmottak KRISTIANSAND S Norge postmottak@uia.no

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Betingelser og ordninger for forskere i helseforetak. Johan Torgersen Leder, Ylf

Betingelser og ordninger for forskere i helseforetak. Johan Torgersen Leder, Ylf Betingelser og ordninger for forskere i helseforetak Johan Torgersen Leder, Ylf Agenda Helseforetakenes plikt til å drive forskning Finansiering Tilrettelegging Andre finansieringsordninger Stipendiat

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg torsdag 10. mai

Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg torsdag 10. mai UNIVERSITETS- OG HØYSKOLERÅDET FORSKNINGSUTVALGET Notatdato:16.05.07 Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg torsdag 10. mai Til stede: Torbjørn Digernes, Haakon B. Benestad, Tore Guneriussen, Yngvild

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET. UHRs museumsutvalg

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET. UHRs museumsutvalg The Norwegian AssociationofHigher Education Institutions UHRs museumsutvalg Medlemmer: Johan E. Hustad, prorektor for innovasjon og nyskapning, NTNU (leder i UHRM) Marit Anne Hauan, direktør ved Tromsø

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan Viserektor for utdanning Universitetet i Bergen 1 Det er fire kriterier som blir brukt for beregning av resultatbaserte overføringer (RBO)

Detaljer

Sum av Avvik 000000 Uspesifisert 3960 Refusjon av indirekte kostnader, overhead (MP 01) -10 136 999-3 540 333-3 613 229 72 896

Sum av Avvik 000000 Uspesifisert 3960 Refusjon av indirekte kostnader, overhead (MP 01) -10 136 999-3 540 333-3 613 229 72 896 Tiltak Art Årsbud 000000 Uspesifisert 3960 Refusjon av indirekte kostnader, overhead (MP 01) -10 136 999-3 540 333-3 613 229 72 896 Totalt 000000 Uspesifisert 000888 Avregning/overføring Totalt 000888

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Nettverksmøte for LP - 08.05.2008. Oppfølging og regnskapsføring av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)

Nettverksmøte for LP - 08.05.2008. Oppfølging og regnskapsføring av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) 1 Nettverksmøte for LP - 08.05.2008 Oppfølging og regnskapsføring av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) 2 Agenda 09.00 09.40: Orientering om kartleggingsarbeid som analyserer BOA i sammenheng

Detaljer

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge

Detaljer

Referat fra instituttrådsmøte 11. mars 2015

Referat fra instituttrådsmøte 11. mars 2015 Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Referat fra instituttrådsmøte 11. mars 2015 Til stede: Ivar P. Gladhaug (møteleder), Hanne F. Harbo, Tom Øresland, Finn Olav Levy, Lars Gullestad (møter

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer