BYGG PÅ EKSISTERENDE KUNNSKAP 5TIPS TIL EFFEKTIVISERING AV HELSESEKTOREN FORNYELSE AV HELSESEKTOREN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYGG PÅ EKSISTERENDE KUNNSKAP 5TIPS TIL EFFEKTIVISERING AV HELSESEKTOREN FORNYELSE AV HELSESEKTOREN"

Transkript

1 IT-løsninger Spar tid og ressurser med skreddersydd IKT DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Innovasjon Fra irritasjon til kreativitet ved Sørlandet sykehus Standardisering - Lær av bilindustrien, mener helseministeren FORNYELSE AV HELSESEKTOREN Nr. 6 / Mars 09 5TIPS TIL EFFEKTIVISERING AV HELSESEKTOREN Pasientsikkerhet Bedre kunnskap om feil med standardisert rapportering Helseledelse Lean Management-suksess ved Ringerike sykehus Effektivitet Trønder-roboter sparer tid og sprer humør Kommunikasjon Infokiosk gir raske svar BYGG PÅ EKSISTERENDE KUNNSKAP Omstilling: Det tas store grep i Oslo. - Den faglige utviklingen har alltid bidratt til at sykehusene er i kontinuerlig utvikling, sier vise-adm.dir. Mari Trommald i Helse Sør-Øst. FOTO: BAARD MARIUS BARSTEIN

2 2 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Den medisinske og teknologiske utviklingen går stadig raskere. Behandlingsmulighetene blir flere. Det krever at vi i helsetjenesten er i stand til å endre våre arbeidsmåter og vår organisering kontinuerlig. VI ANBEFALER Endringsvillighet og endringstempo Kunnskapsgrunnlaget i moderne medisin og helsefag er i stadig utvikling. De medisinske sannhetene lever kort før de blir erstattet av nye. Vi vet at det vil komme nye og bedre behandlingsmuligheter, men ikke hva disse vil bety. Vi vil erfaringsvis tilby bedre og mer skånsom behandling, og til nye pasientgrupper. Utviklingen i befolkningen, ikke minst demografisk, stiller oss overfor utfordringer som krever nye grep, ikke bare mer av det samme. Moderne IKT er en forutsetning for å kunne håndtere in- 1 formasjonsmengden rundt hver enkelt pasient, men byr også på utfordringer. Vi skal ivareta alle aspekter av informasjonssikkerhet: tilgjengelighet, dataintegritet og konfidensialitet. Med fungerende nettverksløsninger er våre moderne IKT-verktøy, som elektronisk pasientjournal, suverent overlegen alle tidligere løsninger hva gjelder å ha aktuell informasjon tilgjengelig. Men vi har fortsatt mangler på brukervennlighet, altså at data presenteres slik at våre helsearbeidere raskt finner det de trenger. Samtidig vises vår sårbarhet når nettverk ikke fungerer eller om responstider blir uhensiktsmessig lange. Men mulighetene er der, og 2 de må vi fokusere på. De kan videreutvikles med nye bruksområder. Det vil være en stor fordel om informasjon om pasienten kan nås på en enkel måte, som f.eks. ved SMART-kortløsning. Avanserte logistikkløsninger, som varetransport ved hjelp av rørpost eller AGV (automatisk gående vogner), er verdifulle støttesystemer bl.a. i vårt sykehus. Det har vært et betydelig lokalt utviklingsarbeid for å få løsningene til å fungere optimalt, men potensialet har vi fått vist, og det imponerer og inspirerer. Svært mye av driften i sykehus har vesentlige elementer av logistikk i seg: riktig pasient, utstyr og personell det aktuelle stedet samtidig, eller å få strømmen av pasienter og tjenester innen sykehus og ikke minst mellom nivåer til å gli hensiktsmessig. Vi må våge å la oss inspirere og lære av andre bransjer. Nivådelingen i norsk forvaltning er en velkjent utfordring. 3 For pasientene er det likegyldig om det er en kommunalt ansatt sykepleier eller en sykepleier i et statlig helseforetak som yter helsehjelp; det viktige er om jeg som pasient vet at jeg får det jeg skal og bør ha, til rett tid og på faglig korrekt måte uavhengig av forvaltningsnivå eller andre skiller. Vi må se og møte Erik Kreyberg Normann Administrerende Direktør,AHUS OMSTILLINGSTIPS Involver Ikke bare lederne, men også 1 de nødvendige personene for øvrig, som ansatterepresentanter, opinionsdannere og brukerrepresentanter til rett tid og rekkefølge. Skap trygghet Vi ber alle spørre seg: Hva 2 betyr dette for meg? Hvordan er forutsigbarheten? Hva kan jeg gjøre/bidra med? Skap entusiasme Ansatte er med på det meste, forutsatt at de forstår ra- 3 sjonalet bak beslutningen. Ansvarliggjør Forpliktelse er helt nødvendig for 4 implementering. pasienten som et helt menneske. I vårt nåværende opptaksområde, med vel innbyg- 4 gere i 17 kommuner/bydeler, har vi iverksatt en rekke konkrete tiltak. Vi bygger på gode tradisjoner gjennom et lokalt samarbeidsutvalg siden 1996, fast regulerte treffsteder og en gjensidig forpliktende samarbeidsavtale. Vi har nå i drift fire ulike spesialiserte korttidsenheter med i alt 62 plasser for pasienter som trenger noe mer tid og behandling på vei fra sykehus til eget hjem. Vi er inspirert av det som tidligere er gjort i Trondheim, men vi har sikret spesialisthelsetjenester inn i disse enhetene, med leger og fysioterapeuter som er ansatt i sykehuset, noe som har gjort dette til et unikt konsept. Før vi flyttet inn i nytt sykehus, hadde vi en omfattende organisasjonsutvikling vi forberedte oss på å flytte inn i og ta i bruk nytt bygg, ny teknologi og nye arbeidsmessige og organisatoriske løsninger. Vi utnyttet det potensialet som ligger i at forventningene om det nye også gjør oss innstilt på å tenke nytt. Vi gjennomførte denne OU-prosessen med egne medarbeidere som bl.a. prosjektledere. Dette resulterte i at vi har fått frem en rekke nye, dyktige ledere som har tatt ansvar under og etter innflytting. SIDE 14 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder ved Ringerike sykehus Man må endre mentaliteten fra jeg gjør jobben min bra på min plass, og det som skjer på andre steder på sykehuset har jeg ikke noe ansvar for, til å se seg som en del av en helhet. Politikerne svarer s Helseforslag fra Høyre, FrP og Ap. Innkjøpsanalyse s Stort potensiale for sparing. Vi hjelper våre lesere å lykkes! FORNYELSE AV HELSESEKTOREN, 6. UTGAVE, MARS 2009 Adm.Dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Bjarne S. Brokke Redigerer: Tonje Robertsen Prosjektleder: Veronika Skagestad Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Mars 2009 Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle. Norsk Helsenett Norges elektroniske samhandlingsarena for helse- og sosialsektoren. Vi legger til rette for et helhetlig pasientforløp og bidrar til effektivisering av norsk helse- og sosialsektor.

3 Når de ansattes kunnskap, engasjement og lojalitet er blant de fremste konkurransefordelene må du som arbeidsgiver kunne tiltrekke, rekruttere og beholde nøkkelpersonell. Vi på medrec.no tilbyr arbeidsgiverprofilering med målsetning å markedsføre våre kunder innen helse- life science og tannhelse. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette forteller markedsansvarlig i Norge, Ellen Øiesvold Palsén. Ellen fortsetter: Et sterkt varemerke som arbeidsgiver resulterer i lavere personalomsetning og stolte medarbeidere som blir gode ambassadører mot verden utenfor. Når du som arbeidsgiver viser fram dine fordeler, ambisjoner og målsetninger styrker du ditt varemerke. I næringslivet har man jobbet aktivt gjennom 20 år med de aktiviteter som ofte kalles Employer Branding. Vi har virkelig forsterkt vår rekruttering gjennom samarbeidet med medrec. Jens P Løken, Xtra personell Care AS verdifull konkurransefordel. Det minsker rekrutteringskostnadene, og tillater arbeidsgivere tilsette ledige stillinger raskere. Nettopp disse aspektene er svært viktige da en stor del foretak innen helse- og life science består av personalintensive firma. Vi opplever at våre annonser når stadig flere leger og spesialister i Norge og Sverige via vårt samarbeid med medrec. Kate Frogner, Legevisitten Bemanning AS Arbeidsgiverprofilering er konstant, og skal ikke påvirkes av nedskjæringer og behovet av rekruttering. Det du sier og gjør idag, bygger grunnlaget for fremtidens rekrutteringer. Våre kunder gir tilbakemeldinger om bedre resultater i sine rekrutteringer gjennom strategisk og langsiktig profilering mot rett målgruppe. At de gjennom oss også kan synliggjøre sine rekrutteringsbehov til kandidater i hele Norden, resulterer i flere kvalifiserte søknader fra et større geografisk spredt området. Hvilket for mange har resultert i tilflyttning og nyrekrutteringer også utenfor nærmiljøet, avslutter Ellen Øiesvold Palsén. Arbeidsgivere som lykkes tiltrekke, rekruttere og beholde nøkkelpersonell klarer en svingende konjunktur på arbeidsmarkedet bedre enn andre, noe som gir dem en Vil du vite mer om hvordan tilsvarende markedsføringsinnsatser kan hjelpe deg å maksimere din talenttilførsel ring oss for en uforpliktende prat. medrec.no er Norge og Nordens markedsledende mediakanal innen helse- life science og tannhelse. Vi har rendyrket vårt online rekrutteringsverktøy siden oppstarten Kontakt Ellen på , eller mail

4 4 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 1TIPS NYE TILTAK Stig Harthug Kvalitetssjef, Haukeland universitetssykehus PASIENT- SIKKERHET FOR PASIENT- SIKKERHET Spørsmål: Kan IT-systemer gi bedre pasientsikkerhet? Svar: Ikke i seg selv, men de gir bedre grunnlag for å lære av tidligere feil og øker fokuset på problemet. Pasientsikkerhet handler om riktig behandling til riktig tid, men også om at pasienter ikke påføres skade som følge av undersøkelse, pleie eller behandling. Vi kan ikke unngå alle komplikasjoner, men uønskede hendelser må vi lære av, slik at vi fortløpende kan forbedre tjenestene, sier kvalitetssjef Stig Harthug ved Haukeland universitetssykehus, som er prosjektansvarlig for avvikssystemer i Helse Vest. Det er rundt ti år siden amerikanerne begynte å snakke om en systematisk tilnærming, som først begynte å merkes i Skandinavia for to tre år siden. Harthug mener at det foreløpig er vanskelig å tolke resultatene, men ser vi på andre sektorer har de brukt ti år på å måle resultatene. For tidlig å konkludere Den amerikanske livkampanjen, som skulle redusere unødvendige sykehusdødsfall med liv i løpet av 18 måneder, reddet hele I Danmark har de det siste året kjørt en lignende kampanje som begynner å merkes, men igjen er det ennå for tidlig å konkludere med noe, fortsetter Harthug. I Helse Vest har vi i ett år hatt et system hvor alle ansatte kan rapportere inn uønskede hendelser. Det ga cirka 5000 pasientrelaterte hendelser i fjor. De fleste av disse var heldigvis mindre alvorlige, men mange av hendelsene kunne lett blitt alvorligere, og det viser hvor viktig det er å ta tak i uønskede hendelser for å hindre at feil gjentar seg. For oss handler det ikke om å få inn færrest tilfeller, men flest mulig. Kunnskap om feil er en ressurs, ikke kilde til dårlig samvittighet, mener Stig Harthug. Hindre gjentagelser Jeg anser holdninger og kultur som den største utfordringen, sier prosjektleder Tor-Arne Engebretsen ved Ullevål universitetssykehus, og fortsetter: I Helse-Norge er vi flinke til å melde fra om alvorlige pasienthendelser, men den meldeplikten har kanskje forstyrret oss noe i forhold til å tenke intern forbedring, og så glemmer man lett å spørre seg hva det var som gikk galt og hva vi kan gjøre for å hindre gjentagelse. Ifølge Engebretsen er det behov for flere verktøy for systematisk arbeid. I to år har vi hatt et internt registreringssystem. Vi har fått en mer nøyaktig oversikt over uønskede hendelser, og har bedre grunnlag for å skyte blink nå enn før. Resultatene brukes i daglig forebyggende arbeid, noe som gjør at vi kan iverksette korrigerende og forebyggende tiltak. De hendelsene vi hører om i media, er enkelttilfeller. Det kan være store, alvorlige tilfeller, men ikke i den størrelsesorden man får inntrykk av. Innføringen av systemene har ført til en nytenkning. Det handler ikke lenger kun om å innrapportere feil, men også å få fokus på korrigerende tiltak, sier han. JARLE PETTERSON System for bedre styring av pasientsikkerhet Foto: ImageLibrary Synergi gir deg det beste verktøyet for risikostyring- og forebygging innenfor pasientsikkerhet. Systemet tilbyr en unik mulighet for å standardisere hele prosessen. Du kan innhente, kommunisere og dele data i større nettverk, organisasjoner og bedrifter på både lokalt og nasjonalt plan. Som en språkuavhengig og webbasert løsning spres Synergi enkelt i store globale organisasjoner og brukes i dag av opp mot brukere i mer enn 90 land. Kontakt oss for mer informasjon:

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS TRYGG BEHANDLING Pasientsikkerhet handler om riktig behandling til riktig tid, men også om at pasienter ikke påføres skade som følge av undersøkelse, pleie eller behandling. FOTO: HEINZ LINKE/ISTOCKPHOTO Informasjonen svekkes gradvis ovenfra og ned Store gap i kommunikasjonen kan føre til feiltolkning og unødvendige hendelser. I løpet av april 2009 skal helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen arbeide frem en ny helsereform. Bjarne Håkon Hanssen har ingen tro på at problemene i Helse-Norge løses kun ved å pøse inn flere helsemilliarder. Derfor skal han få hjelp av statsrådens egen ekspertgruppe til å finne økonomiske og juridiske grep for å løse utfordringene i Helse- Norge. Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med. Samhandling skal skje på grunn av systemene, ikke på tross av, har helseministeren uttalt i et foredrag. Informasjon svekkes gradvis Spesialisthelsetjenesten består av mange nivåer fra den enkelte avdeling til sykehus, helseforetak, regionalt helseforetak, departement og helseminister på toppen. Detaljinformasjon om virksomhetene svekkes gradvis ettersom man stiger opp Tor Iversen Professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. i hierarkiet. Dette gir muligheter for virksomhetene til å utnytte sine informasjonsfortrinn til å fremme sine mål, som ikke alltid fullt ut trenger å samsvare med de mål helsedepartementet har som eier av virksomhetene. Å legge vekt på felles begreper og informasjon, bidrar til at aktørene i helsesektoren oppnår en felles virkelighetsforståelse. Dette er viktig siden det bidrar til at styringsdialogen kan konsentrere seg om forbedringsmuligheter heller enn hvordan verden ser ut. Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, som er bredt sammensatt, har en viktig funksjon i å bidra til mer effektiv kommunikasjon mellom aktører og nivåer i helsesektoren, sier Tor Iversen, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Ingen fasitsvar Skal beslutninger baseres på representative data eller enkeltstående hendelser? Her er det sjelden noe enten eller. Data fra mange enheter er nødvendig hvis man vil utforme rammebetingelser for en hel sektor. Baserer man seg på data fra en enkelt enhet, kan man lett komme til forveksle det spesielle med det generelle. Det er mange eksempler på at enkeltbeskrivelser som blir slått opp i pressen er mindre generelle enn hva man først trodde. Samtidig vil grundige studier av den enkelte enhet ofte være nødvendig hvis man ønsker dypere kunnskap enn det registerdata ofte kan gi, understreker Iversen. SILJE RØNNE NYHETSGLIMT Vil samhandlingsreformen fungere? Skeptikere tror at samhandlingsreformen bare er én av en lang rekke reformer i norsk helsevesen som ser bra ut på papiret, men som får liten effekt. Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen skal presentere en ny helsereform, kalt samhandlingsreformen. I april presenteres første ledd i prosessen uttalelsen fra et ekspertutvalg. Formålet er både å spare penger og samtidig å gi bedre behandling til eldre, kronisk syke, barn og unge, psykisk syke, rusmiddelavhengige og pasienter som trenger lindrende behandling. Regjeringen vil at pasienter i større grad skal behandles utenfor sykehusene og at pasienter skal få hjelp før det er behov for innleggelse. Reformen skal flytte mer av behandlingen ut i kommunene. Helse-Norge er stort sett positivt avventende til reformen, men Torunn Janbu, president i Den Norske Lægeforening, er kritisk til å overlate for mye til kommunehelsetjenesten, som for eksempel sårstell, oppfølging av kronikere, svangerskapskontroll og hudlidelser. Hvordan skal den enkelte pasient og pårørende forholde seg til råd fra hjemmesykepleier med faglig forankring i kommunehelsetjenesten, hvis disse er forskjellige fra råd fra sykepleier forankret i spesialisthelsetjenesten, spør hun i foreningens tidsskrift. SILJE RØNNE Sykepleien er ikke for alle annonsører Det kunne være fristende å si at det beste for alle annonsører ville være å velge Sykepleien som kanal, uansett hvilket budskap som skal formidles eller hvilken målgruppe som skal nås. Men i og med at vi kjenner målgruppen vår så godt, og dermed vet hvilke anonsører som kan oppleve stor effekt ved å annonsere hos oss, er det best å si det som det er: Sykepleien passer for annonsører som liker at av lesere er kvinner kvinner som forøvrig aldri eller sjelden leser andre ukeblader. Sykepleien er også en god kanal hvis man liker lesere som bruker 60 minutter på hvert eneste blad, eller hvis man ønsker å annonsere i en unik stillingsportal på nett kun for sykpleiere. Sykepleien passer i det hele tatt for deg som ønsker å treffe landets sykepleiere, og for deg som tilbyr produkter og tjenester innen sunnhet, velvære, reise, utdanning og transport. Slike annonser ønsker våre lesere nemlig mer av.* Les mer på eller kontakt oss i dag for å høre mer om våre annonseringsmuligheter. * Kilde: Synovate 2008 Tidsskriftet Sykepleien: lesere, unike brukere per mnd. Telefon: eller (merkevareannonser), (nettannonser) eller (stillingsannonser)

6 6 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Inge Lønning Helsepolitisk talsmann for Høyre Harald Nesvik Helsepolitisk talsmann for FrP Dag Ole Teigen Ap, sitter i Helsekomitèen Spørsmål 1: Hva er hovedutfordringen i dagens norske helsevesen? Å styrke førstelinjetjenesten, styrke sykehjemmene og å kutte kø og ventetid i spesialisthelsetjenesten ved å ta i bruk tilgjengelig behandlingskapasitet fra private tilbydere. Det er også viktig å kvalitetssikre sykehusene og å gjennomføre et reelt, fritt sykehusvalg. Hovedutfordringen i norsk helsevesen er å få på plass en helhetlig behandlingskjede, som sikrer at pasienter ikke blir kasteballer mellom kommuner og sykehus. Ventelistene, ventetidene og korridorpasienter må fjernes, samt at man må utnytte den kapasiteten som eksisterer hos private og ideelle aktører. Pasientene opplever manglende samhandling i tilbudet de får. Vi bruker for lite ressurser til å fange opp helseproblemer tidlig. Og samhandlingen mellom forebygging, behandling og rehabilitering har stort forbedringspotensial. Politikernes helseforslag Spørsmål 2: Hva er dine råd til helseminister Bjarne Håkon Hanssen? Bjarne Håkon bør bruke mindre tid på medieutspill og mer tid på å ta statrådsjobben på alvor. Det gjelder blant annet utspillet om Snåsamannen og om at heroin bør kunne tilbys som terapi for rusmisbrukere. Hanssens heroinutspill kom som et resultat av en tilfeldig samtale med en tilfeldig rusmisbruker. Det har vært for mange slike medieutspill. Å bruke mediene er noe opposisjonen gjør for å bli hørt av regjeringen. Det er ikke en statsråds oppgave å korrespondere med seg selv via mediene. Mitt råd er at man må legge ideologien til side, benytte private aktører samt endre finansieringssystemet slik at pengene følger brukeren til behandlingsstedet. Jeg tror Bjarne Håkon er på rett spor og at hans hovedanalyse er riktig. Skal jeg gi noen korte råd, er det å huske på å bidra til gode samhandlingstiltak også i psykiatrien, å forbedre IKT-samhandlingen slik at ikke manglende informasjonsflyt gir dårlig pasientbehandling, og å fortsatt styrke sykehusene og den høyspesialiserte behandlingen på områder hvor det ikke er realistisk å kunne forebygge mer eller å kunne flytte mer ut til kommunehelsetjenesten. Spørsmål 3: Hvilke forventninger har du til samhandlingsreformen? At Stortinget faktisk skal få seg presentert en samhandlingsreform. Helseministeren har selv sagt at reformen tidligst kan bli behandlet i Stortinget om tre år. Først må ekspertpanelet fremlegge sin uttalelse i april i år, så må regjeringen selv legge frem et forslag og så må det behandles. I mellomtiden reiser Hanssen land og strand rundt for å selge en reform uten at noen har sett snurten av noe innhold. Under den forrige regjeringen la Wisløff-utvalget frem et forslag for bedre samarbeid over sektorene. Det ble lagt i en skuff da denne regjeringen tiltrådte, og tanken ble først luftet igjen da Hanssen overtok taburetten etter Sylvia Brustad. Å snakke om samhandling nå, blir som å finne opp kruttet på ny. Jeg har store forventninger. Dersom Bjarne Håkon Hanssen gjennomfører det han sier, så er det er stort skritt i retning av FrPs løsninger, noe som vil være til det bedre for norske pasienter. At pasienter i større grad får oppleve helhet og sammenheng i behandling og oppfølging, og at gode tiltak for pasientene også blir lønnsomt for kommunene, slik at vi stimulerer til flere gode forebyggings-, samhandlings- og rehabiliteringstiltak. gode ideèr i praksis STØTTEHÅNDTAK PÅ BADET uten boring og skruing i fliser. Finns i forskjellige faste lengder og i teleskop utførelser for optimal brukervennlighet. Glimrende å ha med på reise. Be om spesialbrosjyre. URINLUKT OG URINFLEKK FJERNER. Endelig et produkt som holder hva det lover! Med URI-GO blir all urinlukt og alle urinflekker fjernet for godt, på myke og harde flater. Nyhet i Norge! HML Hjelpemiddel-leverandøren AS Branderudvn. 90, 2015 Leirsund, Tlf: Faks:

7 Aktuelt! Nye faktabøker for deg som vil følge med i tiden: Elisabeth Arntzen En forutsigbar helsetjeneste Kvalitet og orden i eget hus En praktisk innføring i kvalitetsarbeid og internkontroll i helsesektoren. Boken tar opp helsepolitiske utfordringer, mellommenneskelige problemstillinger og betydningen av faglig og ledelsesmessig kvalitet. Kr 319, Bente Wilmar, Pernille Bruusgaard, Jan Frich, Per Fugelli (red.) Penger og verdier i helsetjenesten Aktuell bok med søkelys på hvordan penger (finansieringsformer) virker i helsetjenesten, og hvilke utilsiktede «bivirkninger» som kan oppstå. Kommer april 2009 Peter Fredrik Hjort Uheldige hendelser i helsetjenesten en lære-, tenke- og faktabok Boken handler om det som går galt i helsetjenesten, hvor ofte det skjer, hva det skyldes, hva som kan gjøres for å forebygge det, og hvordan helsetjenesten bør håndtere hendelsene og dem som rammes av dem. Kr 295, Bente Puntervold Bø og Bennedichte C. Rappana Olsen (red.) Utfordrende foreldreskap Under ulike livsbetingelser og tradisjoner Å være foreldre er en krevende oppgave. Barn med spesielle omsorgsbehov eller familiens livssituasjon kan sette foreldre og forhold på prøve... Kr 398, Elisabeth Arnet Terapi hva passer for meg? Står du fast i livet ditt? Vurderer du å oppsøke en terapeut? Du er ikke alene: Hver fjerde nordmann vil en eller annen gang i livet søke hjelp for psykiske problemer. Denne boken er din oppdaterte guide i terapijungelen. Kr 295, Torkil Berge, Arne Repål (red.) Håndbok i kognitiv terapi Her handler det om en helhetlig måte å tenke og forstå et menneske og dets problemer på. Boken er ment som en bruksbok i kognitiv terapi nyttig for alle som er opptatt av endringsfokusert behandling. Kr 675, Kristin Heggdal Kroppskunnskaping Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser Kroppskunnskaping er en prosess for utvikling av personlig kunnskap om egen kropp, mestring, helse og velvære. Boken gir verdifull hjelp til alle med langvarige sykdommer eller funksjonssvikt og som vil lære å håndtere sin egen situasjon. Kr 449, Guro Øiestad Selvfølelsen Den gode selvfølelsen fungerer som psykens immunforsvar. Men hvordan kan vi best utvikle og styrke selvtilliten vår? Denne nye boka tar oss gjennom selvfølelsens kjerneområder og viser hvordan vi håndterer både lykke og lidelse. Kr 295, Kjøp bøkene i bokhandelen eller bestill fra Telefon:

8 Hvordan tørre senger frigjør ressurser og sparer miljøet 8 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 2TIPS INFORMASJONS- KANALER I dag er det ca pasienter på sykehjem i Norge, hvorav 90 % er inkontinente og bruker bleier hele eller deler av døgnet. Pleiepersonalet bruker i dag mye av sin tid på inkontinenspleie, et behov som vil øke i takt med stigende antall eldre. Sett i lys av helsevesenets mangel på kvalifisert arbeidskraft og høye sykefravær, er det nødvendig å tenke nytt for å frigjøre ressurser. DEKKER BEHOV - Alt tyder på at folk får tak i de opplysningene de har behov for i infokiosken, sier Anne Grethe Sirevåg på Stokka Sykehjem. FOTO: STOKKA SYKEHJEM Gisle Christensen, Salgssjef SCA Hygiene Products Færre bleieskift og lekkasjer For institusjonene ligger det store potensielle tidsbesparelser i å redusere antallet bleieskift pr. døgn samt å unngå lekkasjer ved å bruke riktige bleier. Mange bleieskift er både tidkrevende og kostbart i form av et høyt bleieforbruk og ressursbruk. Lekkasjer er også ressurskrevende siden sengetøyet må byttes og vaskes oftere enn ellers. SCA, som med TENA er den ledende leverandøren av bleier til norske institusjoner, har tatt denne utfordringen på alvor. Gjennom bleieoppfølgingsprogrammet TENA Services gis personalet grundig kursing i bruk av de ulike bleieproduktene slik at de pleietrengende sikres rett bruk av riktig bleie. SCA kan dokumentere at sykehjem som benytter seg av et velfungerende bleieoppfølgingsprogram har færre bleieskift i døgnet og ofte mer enn en halvering av antallet lekkasjer til sengetøy. Sparer miljøet for tøyvask Studier viser at tradisjonelle bleier gir omkring 100 lekkasjer i året pr. inkontinente pasient. Med ca inkontinente pasienter er det betydelige potensielle miljøog pengebesparelser man står overfor om man kan halvere dette tallet, sier Gisle Christensen i SCA. Ved å tenke nytt og mer helhetlig i inkontinenspleien, sparer man penger og belaster miljøet med mindre avfall og et lavere bleieforbruk. SCA oppfordrer kommunene til å benytte muligheten å stille høye krav til produkter, bleieoppfølgingsprogram og gjennomføringsevne når dere velger leverandør av inkontinensmateriell. Kursing og rett bruk av produkter gir økt pleiekvalitet samtidig som tørre senger frigjør ressurser og sparer miljøet! Lett tilgjengelig informasjon med infokiosk Spørsmål: Hvordan kan besøkende og ambulansefolk raskt fi nne ut hvor beboere eller helsepersonell befi nner seg også når det ikke står noen i resepsjonen? Svar: De sjekker på en infokiosk et IT-basert informasjonsverktøy som er plassert nær inngangen. IT er ikke lenger forbeholdt de unge og tastaturtrente, de med bytes og Internett i blodet. På Stokka sykehjem nær Stavanger har de siden 2005 hatt såkalte infokiosker. Nå følger flere sykehjem etter både i regionen og i resten av Norge. En infokiosk er et system som forteller hvor beboere på sykehjemmet og de som pleier dem befinner seg. Og det har den store fordelen at det svarer etter kl og i helgene, det vil si når vestibylen er ubetjent. Søk opp personer Vi har bare gode erfaringer med infokiosk. Det er svært nyttig både for de som skal besøke noen av de som bor her og ikke minst for ambulansepersonell dersom det ikke står noen og venter på dem nede i inngangen, konstaterer konsulent Anne Grethe Sirevåg på Stokka Sykehjem. Etter fire år med skjerm med tastatur hvor man kan søke opp personer, plassert lett tilgjengelig for besøkende, kan hun ikke huske noen negative reaksjoner fra brukere av systemet. Ikke alle eldre eller de som besøker dem er like vant til å bruke IT-verktøy, men slik dette er lagt opp, er det ikke vanskelig dersom man kan det aller mest grunnleggende. Og om dagen er det jo betjent her. Vi har dessuten en elektronisk skjerm med rullerende tekst som forteller om hva slags tilbud vi har til beboerne, for eksempel hvor og når de kan bli med på håndarbeidsgrupper, hvordan de kan melde seg på spa eller tilgang til mimrerom, forteller hun. Rom for demente Det siste er egne rom for demente, hvor de kan bli stimulert med ting fra gamle dager av en type som vekker til live minner hos eldre mennesker. Det kan være gamle bøker, inventar som var moderne da de var unge, eller klær og leketøy fra deres barndom. Nå får vi faktisk ikke mer enn trefire muntlige forespørsler i uken om hvor personer er å finne og hva slags tilbud vi har, så alt tyder på at folk får tak i de opplysningene de har behov for i infokiosken, forteller Sirevåg. DETTE ER EN INFOKIOSK Et IT-basert informasjonssystem som gir publikum informasjon som de erfaringsmessig etterspør, f.eks. hvor beboere og personell på et sykehjem befinner seg. Egner seg for pårørende og andre som besøker beboerne, samt for ambulansepersonell. Noen av beboerne kan også finne infokiosken nyttig. Kan brukes av alle som har elementære IT-ferdigheter, f.eks. vet hvordan man behandler et tastatur. Ideelt for korttidsopphold Det lettvinte og oppdaterte informasjonssystemet har vært en særlig suksess på intermediæravdelingen, som er en avdeling for personer som kun trenger korttidsopphold, for eksempel etter en sykehusinnleggelse. I denne gruppen er det færre demente, og flere av dem er yngre og sprekere enn mange av de andre beboerne på sykehjemmet. Sirevåg opplyser at det var leverandøren av systemet som for tre år siden tok kontakt og fikk det installert som et prøveprosjekt. Men sykehjemmet ble også inspirert av Stavanger kommune, som har et lignende system ute i byen for å gi informasjon til publikum. Det var særlig i vinden da Stavanger var Europas kulturhovedstad i NINA KRAFT Kombineres gjerne med elektronisk skjerm med annen informasjon, f.eks. aktiviteter som eldre har glede og nytte av. Informasjonen når ut hele døgnet, ikke bare når personalet er på jobb. Systemet er nå innført eller i ferd med å innføres på bl.a. Stavanger universitetssykehus, Tynset og Melhus kommuner. Det samme systemet for å gi informasjon til publikum kan også brukes på bussholdeplasser og i kjøpesentra eller til turistinformasjon.

9

10 10 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Finner vi svaret på sykehuskøene i større enheter? Svar: Ved å samle spesialisthelsetjenestene, får vi bedre kår både for forskning og pasienter, samtidig som driften effektiviseres betraktelig. I spissen for Norges største sykehusfusjon OMSTILLING Fra 1. januar 2009 ble Ullevål universitetssykehus, Aker universitetssykehus og Rikshospitalet slått sammen. Oslo universitetssykehus er navnet på den nye giganten, som sysselsetter om lag personer og er det desidert største sykehuset i landet. Den som kanskje har hatt størst ansvar for prosessen, er viseadministrerende direktør Mari Trommald i Helse Sør-Øst. En kvinne med mange jern i ilden og en imponerende merittliste. Selv om det er et stort prosjekt, føler hun seg på trygg grunn: Vi trekker på erfaringer fra mange andre land, sier Trommald. - Den faglige utviklingen har alltid bidratt til at sykehusene er i kontinuerlig utvikling. Det er besluttet å gjøre store grep i Oslo slik at pasientene får bedre kvalitet på tilbudet i tillegg til at vi ønsker å styrke forskningen. Dette er ikke gjort på én dag; endringer vil gå over flere år. Bygg på faglige råd Men én ting ligger meg tungt på hjertet, og det er å bygge på de faglige råd vi har fått. Fagfolk, tillitsvalgte og brukerorganisasjoner i hele regionen har bidratt i prosessen. Sykehusene er kunnskapsbedrifter og vi er opptatt av engasjementet som blir vist, men så har da også dét vært driveren: Ønsket fra fagfolkene om å utvikle tjenestene. Vi må bare huske på at det vi gjør også påvirker mange utenfor helsesektoren, sier hun. Vi har derfor jobbet tett sammen med Oslo kommune og med brukerorganisasjoner på regionalt nivå, og har bedt alle våre sykehus om å innhente synspunkter fra sine kommuner, bydeler og brukere. Pasientene er de viktigste premissgiverne for hvordan tjenestene skal se ut i tillegg må vi lytte til hva samarbeidspartnere som kommunen forventer seg. Vi må hele tiden spørre oss om hvor det er vi skal til slutt, for dette gjelder ikke kun Oslo, men hele regionen. PROFIL Mari Trommald Født: 1962 Aktuell som: Viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF. Bakgrunn: Trommald er utdannet lege med doktorgrad i læring og hukommelse. Hun har bred erfaring som forsker, allmennlege og fengselslege. Var i en periode konstituert ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet. Ikke finn opp hjulet Mari Trommald forteller at her gjelder det å ikke finne opp hjulet på nytt. De har lært mye av å se på hvordan andre land har organisert seg, for så å se på hvordan dette kan overføres til norske forhold. Vi er opptatt av å få en desentralisert helsetjeneste. Med større sykehusområder blir man i større grad selvforsynt lokalt, også utenfor Oslo. Det mest spesialiserte av sykehustilbudet samler vi ett sted i Oslo. Dette vil gi synergier, også for forskningen, men det vil også gi løft for pasientbehandlingen. I Oslo får vi et skille mellom det spesialiserte og det lokalbaserte tilbudet, med tettere samarbeid med kommunen om kronikergruppene. Synlige kvinner i ledelsen Det er ikke til å komme forbi at kvinnene er svært synlige i ledelsen av Helse Sør-Øst. Har det hatt noen betydning? Det er flere menn enn kvinner i ledelsen, men det er klart at jeg med ansvar for hovedstadsprosessen har vært mye synlig. Med Bente Mikkelsen som direktør og Hanne Harlem som styreleder, kan vi fremstå som en kvinnetung ledelse. At det er slik, tror jeg imidlertid ikke har noen konsekvenser for arbeidsmetodikken. I arbeidet jeg har ledet, er erfaringer fra departement, direktorat og primærhelsetjenesten viktigere enn kjønn og har bidratt til at jeg har vært opptatt av å trekke mange med i prosessene. For selv om vi som arbeider på ulike nivåer har ansvar for spesialisthelsetjenesten, er vi nødt til å være bevisste de synspunkter som kommer fra alle våre samarbeidspartnere, og aller viktigst fra pasientene, ikke minst fordi så mange er opptatt av det vi driver med. Organiser for morgendagen Målsettingene i forhold til bedre samhandling går langs flere dimensjoner. Det å få en bedre elektronisk infrastruktur er viktig, og her er det mye å gjøre. Mye av poenget har vært å organisere på en måte som gir bedre kvalitet. Det å få til effektive og gode pasientforløp er viktig, både for at pasientene skal være fornøyde og fordi det gir en bedre driftssituasjon for sykehusene. Vi har ikke hatt noe valg vi må utvikle sykehusene slik at de passer for morgendagen. Trommald har åpenbart ikke opplevd mediepresset rundt sammenslåingen som plagsomt: Helse er et område folk er interessert i, og det skal vi bare være glade for. Vi får diskutert med mange, både om utviklingspotensial og hva folk ønsker. At folk og politikere er opptatt av det vi driver med er bra. Jeg syns ikke mediefokuset har vært så stort. Folk har vært flinke til å kommunisere med oss via sine kanaler, som sykehusledelse, brukerorganisasjoner og kommune. Så nei, det har ikke vært mer press enn forventet. Men vi er bare så vidt kommet i gang, avslutter Trommald. JARLE PETTERSON

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS Sammenslåingen Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus. Sammenslåingen ble formelt gjennomført 1. januar 2009, og vil være en løpende prosess over de kommende årene. Tjenester og funksjoner Sykehuset leverer spesialisthelsetjenester og ivaretar lands- og regionfunksjoner. Oslo universitetssykehus har også lokalfunksjoner for Oslos og deler av Follos befolkning. Størst i Norge Sykehuset er landets største med cirka ansatte, og står for en betydelig andel av medisinsk forskning og utdannelse av helsepersonell i Norge. Som før Inntil endelig organisering er på plass, vil virksomhetene ved Aker, Rikshospitalet og Ullevål videreføres som tidligere. Brukerne forholder seg til sine respektive sykehus som før. Aker Aker, med sine 3400 ansatte, er i dag lokalisert 16 forskjellige steder i Oslo og Akershus. Ullevål Ullevål var inntil fusjonen landets største sykehus med 9500 ansatte og en rekke enheter i Oslo-området. FAGLIG TYNDGE - Den faglige utviklingen har alltid bidratt til at sykehusene er i kontinuerlig utvikling, sier Mari Trommald. FOTO: BAARD MARIUS BARSTEIN Rikshospitalet Rikshospitalet består av åtte kliniske enheter, seks medisinske serviceenheter, seks forskningsenheter og enhet for interne tjenester, med mer. Øk effektiviteten med Procon InfoSøk for sykehjem og omsorgsboliger Procon InfoSøk for sykehjem og omsorgsboliger er utviklet i samarbeid med norske sykehjem og omsorgsboliger, og bidrar på en enkel og rimelig måte til å øke effektiviteten på sykehjemmet. TS Procon AS er eiet 51% av norske banker, og er markedsleder innen interaktive, selvbetjente infokiosker, storskjermer og løsninger. Vi tar oss også av driften av løsningen, slik at man kan konsentrere seg om de viktige oppgavene på sykehjemmet og omsorgsboligene. Øk effektiviteten i dag med å ringe oss på tlf

12 12 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3TIPS INSPIRASJON BEHOVSDREVET EVET INNOVASJON 7 HOLENS BESTE TIPS OM BEHOVS-INNOVASJON UNNGÅR LØFTING Behov for RTG i sengen resulterte i denne praktiske løsningen. FOTO: SØRLANDET SYKEHUS Fra irritasjon til kreativitet med behovs innovasjon Spørsmål: Hva er behovsdrevet innovasjon? Svar: Nyskapende idéer som klekkes ut som løsninger til arbeidssituasjoner som ikke funker optimalt. Ofte er det når noe er problematisk at de gode idéene kommer fra de ansatte. INNOVASJON I min jobb som forsknings- og utviklingsdirektør har jeg fokus på å stimulere organisasjonen til utviklingsbasert forskning og forskningsbasert utvikling, sier Inger Holen ved Sørlandet sykehus HF. - Ansatte skal med andre ord få muligheter til å bidra med sin kunnskap og erfaring samt kreativitet og nytenkning, for så å bidra til å skape et enda bedre helsevesen. Tar del i hele prosessen Holen forteller at denne tilnærmingen er spennende, men krevende. Offentlig helsevesen har lite kultur for å nærme seg kommersialisering og næringsutvikling. Samarbeidet med både legemiddelindustrien og næringslivet er nå regulert og har bidratt til ryddige former for samarbeid, sier Holen. - Hva man bør gjøre med ansattes ideer, er det derimot liten kunnskap om blant ledere på ulike nivå. Min erfaring er at jeg måtte forstå innovasjonsprosessen selv. Deretter måtte jeg bidra til å etablere trygge rammer å jobbe i, for så å veilede både ansatte, fagmiljøet samt ledere rundt selve innovatøren. Det å stimulere en innovativ kultur innenfor eksisterende økonomiske rammer, sier seg selv å være en betydelig utfordring men du verden så spennende det er å få være med på dette, sier en Hva man bør gjøre med ansattes ideer, er det liten kunnskap om blant ledere på ulike nivå. Inger Holen Forsknings- og utviklingsdirektør Sørlandet sykehus HF fornøyd Holen. Innovasjonsutvalg Sykehuset har etablert et eget innovasjonsutvalg. Utvalget har jobbet med å forankre innovasjonsarbeidet både i linje- og fagmiljø. De INNOVASJON VED SØRLANDET SYKEHUS HF Det er utviklet etablerte rutiner for prosessen rundt oppfølging av gode forslag til forbedring. Først går den ansatte til innovasjonsutvalget, der ideen behandles. Dette utvalget består av ansatte og ledere samt en ekstern jurist. Juristen har som hovedfokus å bidra med kompetanse på rettighetshåndtering gjennom hele prosessen. Deretter sendes forslaget til en kommersialiseringsaktør. Sykehuset har også et innovasjonsnettverk speidere som skal bidra med å fange opp ideer. De har knyttet seg til samarbeidspartnere, som gjør en vurdering om hvorvidt en idé er ny eller ikke, og om det er muligheter for videreutvikling. Bedrifter oppsøker også sykehuset for å diskutere eventuelle utviklingsarbeid. Her er sykehusets rolle å være en krevende kunde og bidra med å designe produkter som er tilpasset sine egne behov. I tillegg får ansatte bruke sin kompetanse og erfaringer; også her har de med seg brukerrepresentanter med pasienterfaringer. har jobbet med innovasjon i fire år. Holen forteller at hun nå ser en økt modenhet og forståelse i alt arbeid som ligger bak. Tenk deg behovsprøvd innovasjon; ideen kommer frem midt i en arbeidssituasjon. Ofte er det noe som er vanskelig, irriterende eller ikke funker optimalt. Alle de gode ideene kommer som oftest fra ansatte hvis noe er utrolig tungvint; da utløses det en kreativitet, forteller hun. På intensivavdelingen jobbet en intensivsykepleier som var lei av å se på de tunge og svært syke intensivpasientene som hadde behov for RTG i sengen. Dette var svært ressurskrevende og tungt arbeid for de ansatte. For pasientene som er omringet av overvåkningsutstyr, ledninger og medikamenter, var det en stor ekstra belastning. Han koblet så inn Reodor Felgen-metoden og fant løsningen selv, slik at jobben kunne gjøres på en enklere måte. Ut av denne ideen er det kort fortalt skapt en bedrift, som har etablert dialog med en av de største sengeprodusentene i Europa. Helsefilmprosjektet er også et godt eksempel på et konsept som er utviklet sammen med pasienter, helsepersonell og filmprodusenter. Der kan pasientene få tilgang til filmer om opplæring og undervisning i forhold egen sykdom hjemmefra. SILJE RØNNE Kunnskap nødvendig 1 Tenk på at det er mange som ikke har kunnskaper om dette feltet. Kunnskap er nødvendig for å kunne gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge. Viktig her er å utarbeide enkle og selvforklarende kjøreregler, som du følger hele veien. Vær tålmodig 2 Tenk på at det er mange som ikke er interessert i dette feltet. Dette gjelder også for sentrale personer rundt gründeren. Travelheten i norske sykehus bidrar til at det som ligger i randsonen av kjernevirksomheten ikke får prioritet. Tålmodighet og veiledning er her sentralt, så du må virkelig ville dette for å få det til. Vern om kreativiteten 3 Tenk på at det er mange forestillinger om ansatte som tenker litt ut av boksen. Kreative ansatte kan lett utfordre eksisterende sannheter, og dermed være effektive bremseklosser for utvikling og nyskaping. Vær tydelig på at du støtter opp rundt ideen og gründeren. Veiledning viktig 4 Tenk på at det er viktig å sørge for informasjon og veiledning rundt hele innovasjonsprosessen. Dette kan ikke overdrives. Enkel og aktuell informasjon må være tilgjengelig for alle som trenger det når de trenger det. Sett systemer 5 Tenk på at det er helt nødvendig med et godt system rundt innovasjonsprosessen. Systemet må være forankret i vedtatte prinsipper. Vær en støttespiller 6 Tenk på hvor spennende og verdifullt det er å kunne være en støttespiller for kreative personer og fagmiljø. Min erfaring her er at vi får løftet frem ansatte som får vist seg på helt nye måter. Sørg for aktiv ledelse 7 Sørg for at ledelsen bidrar aktivt for å fremme en innovativ kultur i din organisasjon. Innovasjon og nyskaping er avgjørende for å videreutvikle dagens praksis. Dersom du skal lede en slik prosess, så pass på at du forstår innovasjonsprosessen selv, for da er det enklere å bidra til å etablere trygge rammer og veilede ansatte.

13 Tenn gnisten hos deg selv og dine medarbeidere! Ledelse i sykepleien 2009 Meld deg på Ledelse i sykepeleien 2009 Møt bransjens mest spennende og inspirerende foredragsholdere i Oslo 27. og 28. mai Hvordan stå i krysspresset mellom toppledelsen og de ansatte Når det handler om liv og død råd om praktisk yrkesetikk Hva må du som sykepleierleder ha på plass når omstillingen er et faktum Motivasjon og arbeidsglede PS: Praktisk case fra Sykehuset Østfold HF: Kvinne og leder om endringsprosesser, rollefordeling og samarbeid i avdelingen med 300 ansatte Deltageravgift: kr ,- (+mva). Inkluderer konferanseperm med kopier fra alle foredragene, lunsj begge dager og servering i pauser. Påmeldingsalternativer: Tlf Fax Husk kurskode 5781 når du bestiller

14 14 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 4TIPS Slik innfører du lean management LEAN MANAGEMENT Hanssen lærer helse av Toyota Ifølge helseministeren har norske helsevesen mye å lære av bilindustrien. Spørsmål: Når fungerer lean management i helsevesenet? Svar: Når lederne er med fra første stund. Ringerike sykehus er det eneste norske sykehuset som fullt ut har innført et system som ligner det man vanligvis kaller lean management. Andre har forsøkt, men har ikke lyktes fullt ut. Nå søker Ringerike om å få bli nasjonalt pilotsykehus på blant annet denne metoden. Vi kaller det ikke Lean, men Pasientfokusert redesign, som er direkte oversettelse av Patient focused redesign. Det er uttrykket de bruker ved The Leicester Royal Infirmary, NHS Trust, hvor vi lærte metoden etter en studietur i Vi synes ikke det er så viktig å finne et perfekt ord; vi er mer opptatt av å sette prinsippene ut i livet, sier prosjektleder Tone Reneflot Thoresen. Hun forteller at den britiske metoden er inspirert av Lean, som er mest kjent fra asiatisk ledelsesteori, men tilpasset helsevesenet. Det aller viktigste hvis man introduserer Pasientfokusert redesign er at det er ledelsesbasert. Det må være forankret i ledelsen fra første stund. Dersom en gruppe i en eller annen avdeling av sykehuset får i oppgave å introdusere dette uten at ledelsen er sterkt involvert, tror jeg ikke at man vil lykkes. Det har vi sett på andre sykehus, sier Thoresen. RIKTIG FOKUS. Prosjektleder Tone Reneflot Thoresen ved Ringerike sykehus mener Lean må være forankret i ledelsen, og pasientfokusert, for å lykkes. FOTO: PRIVAT Ha pasienten i fokus Det nest viktigste er at man alltid tenker på pasientens behov i pasientens reise gjennom helsevesenet fra hun innlegges, for eksempel på akuttmottaket, via alle de avdelinger hun er innom, for eksempel kirurgi, inkludert laboratorier hvor hennes prøver blir analysert og andre funksjoner som fysioterapeuter, resepsjonen, ambulanse RINGERIKE SYKEHUS Best i test Etter at de innførte den britiske helseutgaven av Lean, har 1 Ringerike sykehus fått beste karakter i diverse undersøkelser Effektivitet I Samdata gjorde Buskerud 2 det best i 2005, 2006 og Samdata måler effektiviteten i sykehusene. Pasienttilfredshet I PasOp-undersøkelsen den 3 siste var i 2006 kom Buskerud som nummer seks og høyest opp av de offentlige sykehusene. og kontorpersonell. Thoresen bruker seg selv som eksempel. Det er lett å oppfatte sin egen jobb, som f.eks. prosjektleder eller informasjonsmedarbeider, som den viktigste funksjonen i virksomheten. Vi setter alt i forbindelse med hovedmålet å få pasienten frisk. Her måles pasienttilfredshet. Best hos fastlegene I fastlegenes tilbakemelding i av samarbeid med sykehusene, fikk sykehuset høyest score av alle foretak i HF Helse Sør-Øst. Best hos fastlegene Ringerike sykehus arbeider 5 for å lage et elektronisk monitoreringssystem som skal gi svar på kvaliteten på behandlingsforløpene.de skal blant annet sammenstille brukerdata fra ulike områder for å måle brukertilfredshet med større presisjon. Man må endre mentaliteten fra jeg gjør jobben min bra på min plass, og det som skjer på andre steder på sykehuset har jeg ikke noe ansvar for, til å se seg som en del av en helhet. Alle må delta Det er også viktig å spørre alle disse yrkesgruppene fra portører til ledelsen om hva de gjør, hvordan de opplever situasjonen og hva de synes fungerer eller ikke fungerer. Under kartleggingsfasen må alle delta aktivt og bidra i detalj med hva de egentlig gjør på arbeidsplassen. Ofte vet ikke andre enn de som jobber der nøyaktig hva hver yrkesgruppe gjør, hvordan de bruker tiden sin og hva de synes fungerer bra eller mindre bra i forhold til hver pasientgruppe, sier Thoresen. Karlegg pasientgrupper Kartlegging skjer i forhold til pasientgrupper. Hvordan arter for eksempel prosessen seg for en pasient med beinbrudd? Med hjertekarsykdom? Med astma? Noen diagnoser er så spesielle at de er egne smågrupper, mens andre kan inngå i større grupper. Men metoden kan også brukes på administrative prosesser. Under kartleggingen er det essensielt at man får all informasjon før man kommer med eventuelle løsninger. Ingen av de ansatte får lov til å diskutere sine løsningsforslag under kartleggingen. Ingen ideer skal få større vekt enn andre ideer slik at prosessen låser seg for tidlig, understreker Thoresen. NINA KRAFT Man forholder seg annerledes til mennesker enn til ting, men jeg liker Toyotas tenking i forhold til god organisering og logiske transportetapper. På fabrikken samhandler de ulike delene av produksjonen kontinuerlig, og med god planlegging greier de å produsere kjapt og smidig samtidig som de har kontrollrutiner. Toyota eier og drifter også et sykehus og flere klinikker som jobber etter samme filosofi som bilprodusenten, mener helseministeren. Standardiserig av helse Svarene har ikke latt vente på seg. Jeg tror ikke helt at du virkelig forstår fullt ut hvor ulike biler og pasienter er, skriver en frustrert ansatt i helsevesenet. Det er sant at man kan standardisere noen ting, men innenfor de ikke-kirurgiske fagene er det ikke så mye behov for strømlinje som det er for det å ha tid til å se hver enkelt pasients behov, mener han og fortsetter: Jeg tror nok at Toyota-modellen kan passe for noen typer sykehusbehandling, f.eks. hjerteoperasjoner eller hofteoperasjoner. Men jeg tror ikke du har studert grunnlagsdokumentene godt nok hvis du mener at det er der Norges problemer ligger. Det er ikke på kirurgen at det er korridorpasienter (stort sett). Og med eldrebølgen er det ikke spreke, velinformerte, friske mennesker med en isolert helseplage som skal fikses som blir utfordringen. NINA KRAFT Finn ledere og beslutningstagere i offentlig sektor Kontakt oss for en prøvetilgang Finn beslutningstagere Finn virksomhet Offentlig ansatte har gratis tilgang Utskrift til egen datamaskin ID NORGE AS, Frydenbergveien 48, 0575 Oslo - -Telefon:

15 Rammeavtale med Helse Sør-Øst Dovre Group satser tungt på rådgivning innen prosjektledelse og anskaffelser, med de ledende aktørene innen offentlig og privat sektor som selskapets viktigste kunder. Stein Berntsen Direktør Management Consulting Rammeavtale med Helse Sør-Øst Innen helsesektoren har Dovre Group bidratt med råd innen ledelse av byggeprosjekter, omstillingsprosesser, logistikk og forsyningsledelse, og har nylig inngått rammeavtale med Helse Sør-Øst RFH innen fagområdene: Offentlige anskaffelser Benchmarking Logistikktjenester Dovre Group er stolte over at Helse Sør-Øst har vist selskapet denne tilliten og ser frem til et spennende samarbeid med dem. Dovre Group Management Consulting Dovre Group Management Consulting er et ledende konsulentmiljø innen prosjektledelse, anskaffelse og risikostyring. Noen referanser St. Olavs Hospital i Norge Veterinærhøgskolen (NVH) Oslopakke 3 E18 Bjørvikaprosjektet Operahuset i Oslo Oslo Philip Pedersens vei Lysaker Stavanger Niels Juels gate Stavanger Dovre Group AS er en ledende aktør innen prosjektledelse, anskaffelse og rådgivning. Vi dekker alt fra utleie av individuelle konsulenter og rådgivning til å påta oss total ansvar for prosjekter og anskaffelser. I tillegg tilbyr Dovre Group kursvirksomhet innen sin kjernekompetanse, og prosjektstyringssystemer gjennom det heleide datterselskapet Safran. Dovre Group arbeider hovedsakelig innenfor sektorene olje og gass, energi, landbasert industri og offentlig sektor. Gruppen har kontorer i Oslo, Stavanger, Houston, St.Johns og Calgary, og har i de siste tre år levert tjenester i 25 land. Telefon: E-post: Meld deg på innen 31/ og vinn studiereise til Japan eller til vårt Lean Training Center i Trollhättan. vinn studiereise til japan! Velkommen til Norges største LEAN konferanse Oslo mai, Thon Hotel Oslofjord for alle virksomheter som ønsker å skape effektive og konkurransedyktige arbeidsplasser Lean konferansen har som mål å være Norges største møteplass for Lean Manufacturing. JMAC Scandinavia vil presentere et forelesingsprogram og workshops, totalt 24 ulike forelesere som vil gi kunnskap om Lean Service, Lean Produksjon, Lean Supply Chain og Lean RD&E. Hovedforelesere Som deltaker får du innsikt i hvordan man jobber med Lean i offentlige virksomheter, produksjonsbedrifter, servicenæringen og hvordan man skaper lønnsomme og effektive virksomheter og optimaliserer eksisterende ressurser. Seizo Okamoto, Toyota USA Okamoto har 20 års erfaring som ansvarlig for Implementering av Toyota Production System (TPS) i USA. Han presenterer bl.a historien bak TPS og hvordan Lean påvirkes av kulturelle forskjeller og hvordan arbeidet må tilpasses deretter. Peter Alvarsson, Astra Zeneca Alvarsson er Leanansvarlig for Astra Zeneca og ansvarlig for det globale Lean-programmet Global Operation. Vinner av Svenske Leanprisen 2008 Egil Drillo Olsen Herrelandslagstrener Drillo vil forelese om lagbygging hvordan utvikle vinnerkultur og hvordan skape effektive team som fungerer optimalt sammen. Katarina Olsson Fernandinho, Vara kommune Olsson jobber som prosjektleder/leanansvarlig i Vara kommune. Hun vil beskrive Lean Service med eksempler fra eldreomsorgen og hvilke effekter de ansatte opplever. For påmelding: For nærmere informasjon: eller Mats Bjørkman tlf

16 16 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET TIP/STEP NYHETER 5 Løser bemanningsutfordring med ROBOT- TRANSPORT roboter 4 NYHETSGLIMT Spørsmål: Hva har St. Olavs Hospital oppnådd ved å innføre roboter? Svar: Kostnadsbesparelse, fornøyde ansatte og en morsommere hverdag. Hvis du blir pasient ved St. Olavs Hospital, kan du oppleve at en vogn triller mot deg uten at du ser noen person som styrer den. Når den er like foran deg, sier den Hei! Kuinn du fløtt dæ litt? I dag er sju roboter, såkalte AGVer, i ferd med å frakte materiell på St. Olavs Hospital i Trondheim. De første kom i 2006, da første byggetrinn sto ferdig. Når siste byggetrinn står klart i 2013, er det 21 roboter på sykehuset. De kan gå dag og natt, og skal etter hvert transportere 1000 turer om dagen. Når transporten er kommet frem, sender de melding til mottaker. Rommer det meste AGV-ene, som delvis tar over jobben til portørene, er 1,70 m lange, 60 cm brede og 35 cm høye. De går på hjul, har blinklys og går normalt én meter i sekundet. På ryggen bærer de en vogn som rommer det meste av det man trenger på et sykehus fra skittentøy til sprøytespisser, fra medisiner til mat, fra søppel til steriliserte kirurgiske instrumenter. Robotene transporterer all slags materiell fra varemottak til mottaksstasjon. De kan åpne heiser og dører, og kjører dit de er programmert. Hvis det står hindringer i veien, merker de seg det og gir seg til kjenne. Hvis hindringen er et menneske kan de jo flytte seg, men hvis det FIKSER DET MESTE. Bjørn Bakken, logistikkansvarlig ved St. Olavs Hospital, viser stolt fram sykehusets AGV-roboter, her med og uten last. FOTO: ST.OLAVS HOSPITAL står stoler og senger i veien går det verre. Da stopper roboten opp, sier logistikkansvarlig Bjørn Bakken. Lønner seg ikke å snike Det er også en utfordring dersom DERFOR ER AGV-ENE MER EFFEKTIVE: Sparer tid Det er mindre 1 venting, og leveransene er uavhengige av tariff og arbeidsavtaler. Hvis arbeidsdagen begynner kl 07.00, står leveransen der før de ansatte kommer på jobb. Sett ut returgods når du går, og det forsvinner i løpet av natten. Tilgjengelige Roboter er ikke påvirket av 2 svingninger i tilgangen til arbeidskraft. God økonomi AGV-ene på St. Olavs vil betale 3 seg på åtte år. Mer tid til pasienter Utviklingen går mot sentrale 4 lagre for hver helseregion. Det vil kunne medføre en innsparing på 90 millioner kroner i året. Men moderne logistikk forutsetter også klare ansvarsforhold. F.eks. bør man ikke bruke helsepersonell til innkjøp, men logistikkplanleggere. Helsepersonell bør heller ikke legge på plass artikler i hyller på avdelingene. Med portører frigjøres helsepersonellet til å bruke mer tid på pasientene. noen forsøker å smette foran dem i heisen. Da er heisen programmert til å frakte roboten og kjører til den avdelingen roboten skal til. Så det lønner seg ikke å snike i køen, sier han, og understreker at ingen roboter går foran pasienter i heiser reservert for akuttransport. Årsaken til at robotene normalt har førsteretten, er at de er i direkte kontakt med datasystemet som styrer dører og heiser. De er alle installert som en del i et integrert logistikksystem derfor er det også dyrt og krevende å innføre frakteroboter i gamle bygninger. Snakker trøndersk For å få en lokal forankring, og for å menneskeliggjøre dem litt, snakker robotene trøndersk. De har også norrønne navn som Tormod, Kark, Deia, Kumba, Tranebeina, Økkvinkalva og Digralde. Halvparten har kvinnenavn, den andre halvparten mannsnavn. Robotene har et ordforråd på fire setninger: Pass dæ! No starte æ, Robottralle på vei!, Pass dæ! Æ skifte rætning! og Hei! Kuinn du fløtt dæ litt? Vi var på studietur til Tyskland. Der sa robotene slik som Entschuldigen Sie Bitte, automatische Transport. Våre roboter er mer rett på sak; det passer best til trøndernes lynne, mener Bakken. Det at de snakker dialekt og har kjønn og navn, gjør at vi er litt mer overbærende med dem når de ikke fungerer. Da sier vi: Han Kark er syk i dag, forteller Arve Olav Solumsmo, informasjonssjef i Helsebygg Midt-Norge. Barna elsker robotene. Det merket jeg da min tolv år gamle sønn var innlagt, supplerer Bakken. Ja, det er ingen som ikke smiler etter å ha truffet en robot, sier Solumsmo. NINA KRAFT Andreas W. Skumsnes, Direktør innkjøp&logistikk ved Helse Sør-Øst RHF Øker besparelsespotensialet I et helseforetak utgjør innkjøp av varer og tjenester om lag en fjerdedel av de totale kostnadene. Erfaring viser at man i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig fokus på denne kostnadsbasen, og at man dermed ikke oppnår det potensialet for kostnadsbesparelser som finnes innenfor dette området. Innkjøpsaktiviteter blir normalt håndtert gjennom virksomhetens ulike applikasjoner og manuelle rutiner. Dette gjør konsolidering av innkjøpsporteføljen vanskelig. Har vi virkelig kontroll over innkjøpsporteføljen? Ifølge Andreas W. Skumsnes, direktør innkjøp og logistikk ved Helse Sør-Øst RHF, kan det lønne seg å benytte en innkjøpsanalyse, som vil si en analyse av de kostnadene som brukes til innkjøp av varer og tjenester. Ved utført analyse vil besparelseskandidater bli klassifisert ut fra det økonomiske besparelsespotensialet, forventet ressursinnsats og vanskelighetsgrad i å oppnå besparelsen. Man kan effektivisere offentlige anskaffelser ved å ha en løpende oppdatert oversikt over innkjøpene. Videre bør man ha effektive anskaffelsesprosesser/- prosjekter og god avtaleforvaltning, sier han. SILJE RØNNE

17 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS INSPIRASJON TIPS FOR Å FORBYGGE MUSKEL- OG SKJELETTPLAGER HOS HELSEPERSONALE MUSKEL- OG SKJELETTLIDELSER Ta de tunge løftene på riktig måte Hjelpepleiere har 50 prosent større risiko for å bli uføretrygdede på grunn av muskel- og skjelettlidelser enn gjennomsnittet av norske arbeidstakere, ifølge Arbeidstilsynet. Mange tunge løft og løft i ubekvemme stillinger medfører høy risiko for overbelastning av ryggen. For å forebygge skader som følge av tunge pasientløft er det viktig med opplæring i forflytningsteknikk, tilgang til tekniske hjelpemidler, tilstrekkelig plass og tid til å utføre forflytningen riktig og tilgang til hjelp slik at man slipper å løfte alene. Men tiltakene må sees samlet, da ett tiltak alene vil ha liten effekt. TUNGE TAK 1. Forflytning: Bruk hjelpemidler til tunge løft, og få hjelp av andre. Eksempler på hjelpemidler er glidematte, stikklaken, dreieplater, forflytningsbrett, skråplan, kile, vekstang, hjul og tekniske hjelpemidler. 2. Løfting: I stående stilling er et løft på 25 kg under optimale forhold forsvarlig for de fleste. For å unngå feilbelastning er det viktig å ha gjenstanden rett foran og nær kroppen, ha en stabil løftestilling, og å stå bredbent med rett rygg. 3. Skyv/trekk: Ved stadig skyving eller trekking av gjenstander med høy vekt anbefales hjelpemidler eller at man er to om jobben. Friksjon mot underlaget eller i hjul og kjedeoppheng samt bremsemuligheter, er avgjørende for hvoran kroppen belastes. FOTO: ISTOCKPHOTO PROBLEMER MED RYGG, MUSKLER OG LEDD? Oslo Ryggklinikk er en tidsaktuell bedrift i Oslo sentrum, etablert av naprapat André Bolstad. oppsøkende oppdrag for bedrifter og idrettsforeninger. Vi kan også tilby spesialdesignede forelesninger for personer

18 18 MARS 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Integrert IKT som en av de største helsereformene Spørsmål: Hva tjener en helseregion på å samle all IKT i ett system Svar: Penger, tid og økt sikkerhet. SKREDDERSYDD IKT Helse Midt-Norge har i dag ca. 500 IT-systemer. I den største regionen, Helse Sør-Øst, har man ca De øvrige helseregionene ligger et sted mellom disse ytterlighetene. Nå starter man samling av dette til en helhet. Midt-Norge fører an. Ca prosent av all IKT-støtte på sykehusene våre her i Midt- Norge er samlet i ett system. Men det er i tillegg mange små IKT-systemer som leger og annet helsepersonell må forholde seg til, forteller avdelingsleder Per Olav Skjesol i Helse Midt-Norge IT (Hemit). Ulike faggrupper har sine systemer, for eksempel kreft eller føde. Og det er installert ulike IKT-systemer for forskjellige funksjoner, f.eks. EKG (analyse av hjertefrekvens) og spirometri (hvor man måler åndedrett). Stjeler tid Å gå fra det ene systemet til det andre til det tredje, sluker legenes tid. Det å måtte logge seg inn på det ene systemet etter det andre for å få tilgang til den informasjonen man trenger hver gang de behandler en pasient. Det skaper irritasjon, og de må huske en mengde passord, sier Skjesol. Men løsningen står for døren. Helse Midt-Norge er nå i ferd med å undersøke hva slags behov de ulike faggruppene har, og er i ferd med å få skreddersydd en IKT-løsning som samler alle funksjoner. Det ferdige systemet vil bli innført fra slutten av Da vil man få en inngangsport til den viktigste funksjonaliteten og bruke ett passord, og informasjonen blir presentert på en brukervennlig måte. Tilgang etter behov Sikkerheten vil ifølge Skjesol bli ivaretatt ved at det blir ulik tilgang til forskjellig type informasjon etter behov. Alle som har tilgang til systemet, vil ikke ha tilgang til alle typer informasjon kun det de har behov for. De som behandler en hjertepasient vil for eksempel ikke kunne lese alt om hans tidligere psykiske lidelse. Det blir ikke så ulikt de integrerte løsningene man har i andre bransjer, som bank og forsikring. Men vi blir det første regionale helseforetaket i Norge som innfører dette, sier Skjesol. Han mener imidlertid at alle de regionale helseforetakene vil innføre lignende løsninger på sikt, fordi det er i tråd med felles prinsipper som helseforetakene har sluttet seg til. For Midt-Norges del kom inspirasjonen fra Paris. En studietur til et fransk sykehus gjorde dem oppmerksom på hvor mye det var å hente ved å samle sine IKT-systemer. Store endringer innen helse IKT-løsningen skal konstrueres slik at den er fleksibel, både med hensyn til medisinske nyvinninger og nye administrative tiltak som krever endringer i IKT-støtten. Skjesol minner om at helsevesenet er blant de sektorene hvor det nå skjer store endringer med mange udekkede behov. Det blir ikke så ulikt de integrerte løsningene man har i andre bransjer, som bank og forsikring. Per Olav Skjesol Avdelingsleder, Helse Midt-Norge IT (Hemit) Etter hvert tror han at løsningen ikke bare vil omfatte sykehusene, men også resten av helsevesenet, for eksempel fastleger, spesialister og laboratorier. I dag er det begrensninger i lovverket som gjør det vanskelig å dele informasjon mellom disse aktørene. Datatilsynet har hittil satt seg på bakbena av personvernhensyn. Skjesol hevder imidlertid at løsningene vil gjøre det lettere enn i dag å kontrollere hvem som har tilgang til sensitiv informasjon. Det blir mer oversiktlig, og dermed enklere å gi riktige tilgangsregler samt enklere å kontrollere at de blir fulgt. Det vil også kunne gi en løsning hvor informasjonen kan følge pasienten på tvers av aktørene. Jeg regner med at dette blir en del av samhandlingsreformen som helseministeren har varslet, sier han. Se din egen journal Systemet kan også utvides til å gjelde pasientene selv. I dag har alle pasienter krav på å se egen journal, men de får kun tilgang til papirversjoner av journalen og det medfører ekstraarbeid. - Jeg tror lettere adgang til journalen vil gjøre pasientene bedre informert om egen sykdom og behandling, slik at de selv kan ta mer ansvar, sier Skjesol. De vil kunne lese om hvordan behandlingen planlegges, kunne stille kvalifiserte spørsmål og møte bedre forberedt til konsultasjon, sier han. Prislappen blir ifølge Skjesol ikke avskrekkende. Hos oss har vi beregnet at det ikke vil koste mer enn millioner i et treårsperspektiv. Det må settes opp mot hva vi sparer i tid. Hvis man antar at hver lege sparer minst fem minutter hver dag, blir det mer tid til pasienten, påpeker han. NINA KRAFT FRA 1500 TIL 1 IKT i helsevesenet Helseregionene har hatt opptil 1500 IT-løsninger nå får de én. Dette vil bli tidsbesparende og sikrere, hvilket gir mer tid til pasientene Det vil være streng kontroll med hvem som får adgang til ulike typer pasientinformasjon. Helseregion Midt-Norge implementerer løsningen fra slutten av TietoEnator Reducing is adding. Because when you take something away, you increase focus on what remains. We focus on knowledge. And on how to turn the knowledge of our IT experts into new opportunities for our customers opportunities for higher efficiency and growth. Prepare for simply Tieto. Tieto Want our full story? Visit tieto.com

19 Med healthcom på mobiltelefonen kan du sende meldinger til pasientjournalen... Sikkert og enkelt! Vi er interessert i å komme i kontakt med deg, som syntes det er lurt at man også kan sende informasjon til journalen, når man er borte fra kontorpulten. Kontaktinformasjon: Gå inn på hvor du kan benytte vårt kontaktskjema. Du kan sende e-post til eller du kan ringe/ sende sms til Healthcom - smarte løsninger for kommunikasjon mellom mobiltelefon og EPJ, KITH godkjent meldingsutveksling Når kroppen slår knute ring en naprapat! DET ER IKKE SÅ VIKTIG Å HOPPE HØYEST. TIL Å HOPPE NÅR MEN DET ER GODT Å VÆRE I STANsD DU HAR LYST! Vi behandler muskel- og leddplager både akutte og kontorrelaterte plager. Vi jobber med triggerpunktsbehandling, massasje, løsner på muskelspenninger og utfører spesielle tøyeteknikker. Vi kommer gjerne til ditt arbeidssted. Alt vi trenger for å drive forebygging og behandling der, er en benk. Time på dagen, tlf Eller mail til Olav Tryggvassonsgate 40 Søbstadveien 3 Trondheim Førstevalget ved muskel- og leddplager! Vi behandler muskel- og leddplager både akutte idrettsskader og mer kontorrelaterte plager.

20 Vi står på: Stand D05-32 Messen: Sjøen For Alle Det ypperste innen massasjebad daglig kostnad. De kvalitetsbevisste velger HotSpring HotSpring er Spabransjens ubestridte leder innen kvalitet og produktutvikling. Vårtilbud! Flott 6-mannsmodell med 3 liggeseter, lys og fontene Kun Andre modeller Fra Ditt eget vannparadis

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 InnoMed, Helse Midt-Norge v/christoffer Ellingsen, Medinnova AS, Rikshospitalet 0027

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus

Detaljer

Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt.

Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt. Smarte anskaffelser av varslingssystemer i helse og omsorg Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt. Elvur Thorsteinsdottir Fagsjef anskaffelser

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset Styret på banen Ledelse av pasientsikkerhet Et program for styret i Nordlandssykehuset 2011-2012 Styret vedtok i sak 42/2010 Pasientsikkerhet og kvalitet at Det utvikles en møteplan med innlagte tema og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11.

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Oppdrag som en del av LUO Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011 Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor HR-strategi 2008-2011 Uansett hva som vedtas av gode mål, faglig omstilling, er vi avhengig av engasjerte medarbeidere,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Praksiskonsulentordningen et verktøy for å understøtte nye roller?

Praksiskonsulentordningen et verktøy for å understøtte nye roller? Praksiskonsulentordningen et verktøy for å understøtte nye roller? 27.Januar 2012 Trygve Meidell Kongshavn Leder Praksiskonsulentordningen Vestre Viken HF Drammen sykehus Litt om meg: Fastelege Fjell legesenter

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

2453_TENA_Services_8 30-10-08 10:29 Side 1. Tørre senger frigjør ressurser og sparer miljøet

2453_TENA_Services_8 30-10-08 10:29 Side 1. Tørre senger frigjør ressurser og sparer miljøet 2453_TENA_Services_8 30-10-08 10:29 Side 1 Tørre senger frigjør ressurser og sparer miljøet 2453_TENA_Services_8 30-10-08 10:29 Side 2 Si ja takk til Tena Services, vårt bleieoppfølgingsprogram I dag bruker

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Norsk reform för effektivare samverkan

Norsk reform för effektivare samverkan Norsk reform för effektivare samverkan Stein Vaaler, VD, Akershus Universitetssykehus, ordförande, Programstyrelsen för digital samhandling, Helse Sør-øst Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset Styret på banen Ledelse av pasientsikkerhet Et program for styret i Nordlandssykehuset 2011-2012 Styret vedtok i sak 42/2010 Pasientsikkerhet og kvalitet at Det utvikles en møteplan med innlagte tema og

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Spenningsfeltet mellom politikk og styring

Spenningsfeltet mellom politikk og styring Spenningsfeltet mellom politikk og styring 16. september 2004 Siri Hatlen Styreleder Helse Øst RHF Reformens begrunnelse Mer helse for pengene med pasienten i fokus Regionalt perspektiv - bedre ressursutnyttelse

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bjørn Gudbjørgsrud KS 28.01.2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas Foretaksreformen - hovedoppgaver Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring pasient/pårørende

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

3, 7018 +47 73 96 60 00, +47 94 000 111, 993 168 335 VI TILBYR KAPASITETEN DU TRENGER!

3, 7018 +47 73 96 60 00, +47 94 000 111, 993 168 335 VI TILBYR KAPASITETEN DU TRENGER! VI TILB DU Y R KAPASITETEN TRENGER! Svane Bemanning AS Er et landsdekkende bemannings selskap fleksible og effektive konsulent- og bemannings lengre oppdrag innenfor Svane Bemanning AS Er i hovedsak en

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer