Hvordan fastsette et optimalt nivå for energi- og miljø i rehab-prosjekter?

Transkript

1 Hvordan fastsette et optimalt nivå for energi- og miljø i rehab-prosjekter? Erik A. Hammer Daglig leder Grønn Byggallianse 1 men først litt; info om GBA Erik A. Hammer, daglig leder GBA

2 Skanska Eiendomsutvikling Storebrand Eiendom Forsvarsbygg Aspelin Ramm Statsbygg Avantor OBOS Statoil Pecunia Hav Eiendom Vital Eiendom Coop Eiendom Oslo S Utvikling Backe Prosjekt Schage Eiendom Siemens Eiendom Veidekke Eiendom Norwegian Property Undervisningsbygg KF Fredriksborg Eiendom AS Aberdeen Property Investors 41 medlemmer ~ 30 mill m² Oslo Sektor Gruppen BundeEiendom Steen & Strøm Entra Eiendom NEAS Oxer Ferd USBL Linstow KLP Eiendom ROM Eiendom Höech Eiendom Bærum Kommune Telenor Eiendom AS Universitetet i Oslo Fabritius Gruppen Sparebank1 Eiendom Omsorgsbygg KF Oslo Anthon B Nilsen Eiendom NCC Property Development Hovedaktiviteter Profesjonalisere eiendomsutvikling og -drift gjennom kurs, seminarer og arrangementer Informasjon og oppdatering gjennom medlemsmøter, GBA-skolen og nyhetsbulletiner I lag med myndighetene fjerne hindringer for bærekraft gjennom sparring, dialog og troverdighet Integrere eiendomsbransjen gjennom medlemssamarbeid og samarbeid i BA-sektoren Samarbeid og koordinering innen bærekraftig innovasjon og utvikling

3 Gjennomførte tiltak Praktisk saneringsplan for PCB-kondensatorer Forurenset grunn, oppdatert SFTs veiledning Luftvekslingstabell halvert m³/m² pr. h 5-9 m³/m² pr. h (kontor) Kost/nytt av miljøtiltak. En database i samarbeid med ECO BOX ECOproduct for miljøriktige produktvalg Substitusjonsplikten. INTEND integrert energidesign Kvalitetsprogram Kravspesifikasjon Åtte grep fra C til A Startpakke for eiendomsbedrifter Etablering av NGBC 2011 Sørge for informasjon og kompetanseheving Delta i By- og boligutstillingen i Oslo og Drammen FutureBuilt Gjennomføre prosjektstartpakken Erfaringer fra nye og rehab. bygg Fjernvarme/nærvarme - tilknyttingsplikt Nulleenergihus Temperaturer i bygg konsekvenser Kravspesifikasjoner videreutvikle Driftsforum for medlemmer Materialvalg

4

5 så var det; Hvordan fastsette et optimalt nivå for energiog miljø i rehab-prosjekter?

6 i åtte trinn 1. Definer og miljømål og utarbeid miljøprogram 2. Sett sammen en tverrfaglig prosjektgruppe 3. Utarbeid miljøoppfølgingsplan 4. Legg til rette for samarbeid gjennom hele prosessen 5. Utvikl alternative løsningsforslag og evaluere dem 6. Utarbeid miljøoppfølgingsplanen basert på miljøprogrammet 7. Oppfølging på byggeplass 8. Overtakelse og oppfølging i driftsfasen 11 Miljømål Mål skal defineres i den innledende fasen. For å sikre god forankring skal alle sentrale aktører delta. Målene bør baseres på: Analyse av sentrale rammebetingelser som transport, luftkvalitet, støy, vind, soltilgang, hvor bygget skal oppføres etc Mulig energiforsyning Byggherrens krav til avkastning Profilering Målene bør være realistiske og målbare og konkretiseres. Det bør ikke være for mange mål. Målene ikke formuleres som en teknisk løsning, men fokusere på den kvaliteten man ønsker å oppnå. Energimål bør utformes slik at de setter krav både til netto energibehov og til levert (kjøpt) energi. Detaljer de overordende miljømålene i mer målbare krav. Beskriv miljømål og miljøkrav i et miljøprogram etter NS

7

8 Hvordan fastsette mål? Lovkrav - laveste ambisjonsnivå som tilsvarer lovens minimumskrav Middels ambisjonsnivå for de som ønsker å stekke seg innen gitte fokusområde Høyt ambisjonsnivå for de som ønsker å være best i klassen innen gitte fokusområde 02 Innhold 01 Forord Innhold Overordnede miljømål for prosjektet Spesifikke miljømål... 4 Energi... 4 Inneklima... 4 Materialbruk... 4 Vannbruk... 5 Universell utforming... 5 Avfallshåndtering... 5 Renhold i byggeprosessen... 6 Transport... 6 Robusthet... 6 Kulturvern Miljøoppfølging i utførelsesfasen - Miljøoppfølgingsplanen... 8 Miljøoppfølgingsplan

9 Sett sammen en tverrfaglig prosjektgruppe Den riktige prosjektgruppen skal være på plass før prosjektering starter. Sett sammen en prosjekteringsgruppe som er engasjert og villig til å endre på den vanlige prosjekteringsprosessen. Prosjektgruppen bør inneha et vidt spekter av kompetanse og tekniske nøkkelpersoner. Prosjektgruppen må kunne samarbeide på tvers av faggrupper. Start det tverrfaglige teamarbeidet så tidlig som mulig. driftsfasen 17 Programmering/skissefase Detaljprosjektering Utarbeid miljøoppfølgingsplan Miljøoppfølgingsplanen(e) bør utarbeides etter NS Planen skal inneholde en spesifikasjon av miljømålene samt en beskrivelse av de ulike aktørenes roller i forbindelse med å følge opp målene. Sette sammen en tverrfaglig prosjektgruppe Miljøoppfølgingsplanen(e) følges opp vha. miljøkontrollplan som angir: Hvordan de ulike målene skal oppnås og dokumenteres. Hvem som har ansvar for å følge dem opp. Tidsfrister. Milepæler. 18

10 19 Legg til rette for samarbeid gjennom hele prosessen Gjennomfør en serie med arbeidsmøter i løpet av prosjekteringsfasen. Deltakere: Arkitekt Rådgivere innen VVS, bygg og elektro Entreprenør Spesialkonsulenter (ved behov) Byggherren ved viktige beslutninger Utpek gjerne en prosessleder til å lede det tverrfaglige prosjekteringsteamet. Samspillkontrakt kan gjøre at samarbeidet går enklere, motvirker suboptimalisering. 20

11 Utvikle alternative løsningsforslag og evaluer dem 21 Alternative forslag til løsninger utvikles og testes. Anbefaler å utvikle flere forskjellige løsninger samt å visualisere, dokumentere og diskutere dem i prosjektteamet. Alternative løsninger livssyklus vurderes (LCC). eks. bruk TidligLCC Velg de løsningene som fungere best sammen og som tilfredsstiller miljømålene. Vær klar over at enkelte gode løsninger kan slå hverandre i hjel eks. utnyttelse av dagslys kan føre til større behov for kjøling dersom ikke daglysutformingen vurderes sammen med kjølebehovet. Prosjektkostnader Tid Livssykluskostnader (NS 3454) Årlige kostnader Tid Levetidskostnad (Nåverdi av livssykluskostnader) Tid Årskostnader (Annuitet av levetidskostnaden) Tid Oppdater miljøoppfølgingsplan Sjekk at miljømålene er oppfylt feks ved følgende milepæler: Avslutning skissefase Avslutning forprosjektering Avslutning detaljprosjektering Når entreprenøren har satt opp planer for området Når råbygg er satt opp og bygningskroppen lukket Overtakelse og idriftsettelse av tekniske installasjoner Når garantiperioden er avsluttet. 22

12 Oppfølging på byggeplass Målsetningene, kravene og løsningene fra prosjekteringsprosessen må bli overført til byggeprosessen. Dra inn entreprenør/byggmester tidlig i prosjekteringsprosessen, gjerne skisse- og forprosjektstadiet. Sikre at entreprenøren og fagarbeiderne har den nødvendige kunnskapen og er motiverte. Diskuter utføreles av kritiske punkter (eks. kuldebroer, tetteløsninger, bruk av kjemiske produkter). Arkitekt og rådgivere bør være tilgjengelige for ev. å kunne bekrefte at løsninger er tilfredsstillende, Etterprøv bygget med trykktesting og termografering. Kvalitetssikring av arbeid på byggeplass bør gjennomføres. 23 Eksempler på krav til miljøriktig prosjektering Eksemplene er hentet fra Mal for kvalitetsprogram Energi: 80 % av byggets energibehov til varmtvann og romoppvarming skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker. Bygget skal tilfredsstille klasse B i energimerkeforkriften Materialer: Det skal ikke benyttes produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer fra Prioritetslisten. Velge sunne materialer for et godt inneklima. Avfall: Minst 90% av riveavfallet og 80% av byggavfallet skal sorteres. Inneklima: Arbeidslokaler skal ha dagslysfaktor bedre enn 2%. 24

13 Hjelpemidler miljøriktig prosjektering (1) 25 Startpakke for miljøriktig prosjektering GBAs praktiske bruksanvisning for hvordan miljøverdier og egenskaper skal inngå allerede fra dag 1 når byggprosjekter planlegges. INTEND integrert energidesign i bygg rev4.pdf Introduksjon for arkitekter, rådgivere og utbyggere som vil realisere gode energieffektive bygg Mal for Kvalitetsprogram Kontorbygg Kvalitetsprogram noe mer vidtfavnende enn miljøprogram. Inneholder tre nivåer lovkrav, middels ambisjonsnivå og høyt ambisjonsnivå- Åtte grep for et godt inneklima Åtte grep som kan hjelpe byggherrer og prosjekterende til å oppnå et bedre inneklima ved hjelp av energi- og miljøeffektive løsninger. Nødvendig kompetanse for miljøriktig prosjektering Veileder som beskriver hvilken kompetanse man kan forvente av prosjekterende, prosjektledere og prosjekteringsledere for å kunne prosjektere miljøriktig. Rehabilitering eksempler på energireduksjon FN-huset Arendal Fra 300 kwh/m 2 /år til 100 kwh/m 2 /år 26 Rehabilitering

14 Rehabilitering eksempler på energireduksjon 27 Lysaker Park Redusert energibruk fra 280 kwh/m 2 /år til 140 kwh/m 2 /år ved å Skifte vinduer (U-verdi minst 0,9) Redusere kjølebehovet (utvendig solskjerming) Etterisolere fasaden Nytt ventilasjonsanlegg (energieffektive vifter, god varmegjenvinner) Behovsstyre lys og ventilasjon Rehabilitering Rehabilitering eksempler på energireduksjon Middelthunsgt. 29 fra D? til B (maks 126 kwh/m 2 /år) 28 Rehabilitering

15