tema: folkehelse 55 prosjekter for bedre folkehelse 10/2013 TORSdag 23. mai SpeSialuTgave dagensmedisin.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "tema: folkehelse 55 prosjekter for bedre folkehelse 10/2013 TORSdag 23. mai SpeSialuTgave dagensmedisin.no"

Transkript

1 10/2013 TORSdag 23. mai SpeSialuTgave dagensmedisin.no Foto: marit hommedal tema: folkehelse FRYD I PYRAMIDE: Hermine (på topp), Eirik og Evian fra klasse 2b ved Hellem skole i Bergen troner på toppen av fysioterapistudentene May Steinkjer (f.v.), Henriette Leinæs og Eli Bog fra Universitetet i Bergen. 55 prosjekter for bedre folkehelse

2

3 DAGENS MEDISIN 10/2013 TORSDAG 23. MAI FOLKEHELSE 3 Voksne: filmdrasjerte 18 mg: Jonas Gahr Støre går bredt ut, og varsomt frem, for ikke å trå noen av oss for nær. Han vil heller ha dultedugnad. Den som lever får se om det vil monne nok til å holde nordmenn i livet like lenge som svenskene, japanerne og de andre som har passert oss på statistikken Aftenposten, 29. april. Thomas Boe Hornburg, politisk kommentator, etter statsråd Jonas Gahr Støres fremlegging av den nye stortingsmeldingen om folkehelse pasientgrupper: Spesielle <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt. Ingen tilgjengelige data. Eldre ( 65 år): Ingen Administrering: nedsatt lever- og nyrefunksjon («Child-Pugh»-klassifisering og egfr <30 ml/minutt pr. 1,73 m sammenheng med oppstart av nalmefenbehandling, og/eller som ikke er forbigående, bør ALAT eller ASAT (>3 ULN) pga. ekskludering i det kliniske utviklingsprogrammet. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av potent UGT 2B7-hemmer. Eldre ( 65 år): UGT-enzymene eller membrantransportørene. Samtidig administrering av potente UGT 2B7-hemmere (f.eks. diklofenak, flukonazol, medroksyprogesteronacetat, meklofenaminsyre) kan gi signifikant økning i nalmefeneksponering. Interaksjonen er sannsynligvis ikke problematisk ved sporadisk bruk, men ved langvarig, samtidig behandling med potent UGT administrering av UGT-induktor (f.eks. deksametason, fenobarbital, rifampicin, omeprazol) Graviditet: Ingen eller begrensede data (<300 graviditeter). Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet. Amming: Nalmefen/metabolitter utskilles i melk hos dyr. Ukjent om nalmefen utskilles i morsmelk hos mennesker. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming/behandling må det tas en beslutning De fleste bivirkningene er milde eller moderate, relatert til behandlingsstart, alkoholabstinenssyndrom eller komorbid psykisk sykdom. Svært vanlige ( 1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Psykiske: Insomni. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, Søvnforstyrrelser, forvirring, rastløshet, nedsatt libido (inkl. tap av libido). Stoffskifte/ ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Redusert vekt. Øvrige: Utmattelse, asteni, uvelhet. Føle seg unormal. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Psykiske: Hallusinasjoner Opptil 90 mg/dag i cystitt fikk 20 pasienter 108 mg nalmefen/dag i >2 år. Inntak av 450 mg nalmefen i Klassifisering: Opioidsystemmodulator med distinkt µ-, δ- og κ-reseptorprofil. Virkningsmekanisme: Selektiv opioidreseptorligand med antagonistisk aktivitet på µ- og δ-reseptorene, og partiell agonistaktivitet på κ-reseptoren. Alkoholinntaket reduseres 16,5 ng/ml etter ca. 1,5 timer, AUC 131 ng/ml/time. Absolutt oral biotilgjengelighet: 1,5 timer. Administrering av fettrik mat øker total AUC med 30% og C forsinkes med 30 minutter. Endringen synes ikke å ha klinisk relevans. Proteinbinding: Ca. 30%. Fordeling: Beregnet distribusjonsvolum ca liter. Reseptorbindingsgrad % innen 3 timer, tyder på at blod-hjerne-barrieren krysses metabolisering til hovedmetabolitten nalmefen-3-o-glukuronid, primært via UGT 2B7- enzymet, med et mindre bidrag fra UGT 1A3- og UGT 1A8-enzymene. En liten andel omdannes til nalmefen-3-o-sulfat ved sulfatering og til nornalmefen via CYP 3A4/5. Nornalmef en omdannes videre til nornalmefen-3-glukuronid og nornalmefen-3-o-sulfat. Nalmefen-3-O-sulfat har samme effekt som nalmefen og er tilgjengelig i en konsentrasjon på <10%. Lite sannsynlig at metabolitten bidrar til farmakologisk effekt. Utskillelse: Renal utskillelse viktigste eliminasjonsvei. 54% utskilles i urinen som nalmefen-3-glukuronid, mens nalmefen og de andre metabolittene forekommer i urinen med <3% hver. Oral clearance er beregnet til 169 liter/time. Høy hepatisk ekstraksjonsgrad. 7 stk. (blister) kr 311, stk. (blister) kr 588, stk. (blister) kr 1141, Preparatomtale Selincro (sist oppdatert: ). Helsedugnad FÅ TING er i teorien så enkelt som god folkehelse. I alle fall for et av verdens rikeste land hvor stort sett hele befolkningen har minst ti års skolegang. Vi vet det handler om tilstrekkelig bevegelse og mosjon, et sunt og variert kosthold, og nok søvn. I praksis har det enkle vist seg vanskelig. Fremgang og utvikling har de siste tiårene vært nært beslektet med stillesitting. Materiell rikdom og teknologisk utvikling har drevet oss bort fra god folkehelse. Men denne utviklingen er skapt av oss mennesker. Derfor kan innsats fra enkeltindivider og fellesskap snu trenden. MANGE arbeider daglig for å skape bedre helse blant det norske folk. I vinter inviterte Dagens Medisin til dugnad for bedre folkehelse. Vi etterlyste gode tiltak og mottok over 50 folkehelseprosjekter. Denne avisen er i sin helhet viet folkehelse. En avisside setter rammer for hvor mye man kan skrive om hvert prosjekt. Ved å skrive kort om mange prosjekter, får vi presentert en rekke spennende tiltak. Forhåpentligvis kan denne temaavisen fungere som inspirasjon og aktivt benyttes i folkehelsearbeid ulike steder i landet. MENNESKER er forskjellige. Heldigvis. Slik er det også med helsen vår. Ikke alle er 100 prosent friske. Folk blir syke i løpet av livet enten for kortere eller lengre perioder. Mange lever med kronisk, livsvarig sykdom. Barn fødes med svikt som varer livet ut. Hans Rosling, professor ved Karolinska institutet i Stockholm, påpekte nylig at god helse ikke er en menneskerett. En normaldefinisjon av god helse vil ikke være oppnåelig for alle. Uansett utgangspunkt kan ethvert menneske selv ta valg og foreta disposisjoner som bedrer ens helse og livskvalitet. På samfunnsnivå må politikere og myndigheter legge til rette for at terskelen for å fatte gode folkehelsebeslutninger, blir så lav som mulig. STORTINGSMELDINGEN om folkehelse, «God helse felles ansvar», tar opp i seg denne dualismen. Helseminister Jonas Gahr Støre har klart å formulere et positivt budskap rundt folkehelse. Både helseministeren og departementet skal ha ros for å ha satt spørsmålet så tydelig på dagsordenen. Folkehelse må være et prioritert område for den til enhver tid sittende helsestatsråd. Enkelte har hevdet at Støre har fokusert mye på folkehelse for å ta fokus bort fra andre deler av helsetjenesten hvor utfordringene er større, som spesialisthelsetjenesten. Det kan man alltids hevde. Samtidig skal vi ikke undervurdere betydningen av samfunnstopper som evner å snakke folkehelse opp gitt at det gjøres på en god måte. Vi har nettopp vært vitne til at den nyvalgte LO-lederen Gerd Kristiansen brukte et av sine første intervjuer til å gjøre det motsatte. Visse former for trening kan sikkert utarte til «hysteri», slik Kristiansen argumenterte for i VG. Konsekvensen av en slik ordbruk er imidlertid at man snakker folkehelse ned. Det er ikke bra for noen å røyke som en skorstein heller ikke en LO-leder. Sosial ulikhet i helse er blant våre største helseutfordringer. Det må jobbes målrettet også retorisk for å redusere forskjellene. Vi trenger ikke polemikk som polariserer og sementerer helseforskjeller. FOLKEHELSE må være en størrelse som hver enkelt av oss tar eierskap til, og selv definerer innholdet i. Man må finne aktiviteter man trives med på et nivå man over tid kan holde seg til. Man kan snakke så mye man Den største bare vil, om viktigheten av god folkehelse på samfunnsnivå. gevinsten Fellesskapet kan bruke store summer på god og billig forebyg- av god folkehelse tilfaller ging, fremfor kompleks og kostnadskrevende reparering. Men det flotteste med bedre folkehelse er at den største gevinsten tilfal- den som har ler den som har (jogge)skoene på i form av økt livskvalitet. Markus Moe ADRESSE Postboks 2068, Vika 0125 Oslo BESØKSADRESSE Rosenkrantzgate 20, 7. etg. Telefon: Telefaks: Epost: Epost til alle medarbeidere: Administrerende direktør Lise Hjertaas, REDAKSJON Ansvarlig redaktør Markus Moe, ene joggesko- på Journalister Geir Åge Heggelund, Lisbeth Nilsen, Anne Grete Storvik, Layoutansvarlig Per Corneliussen, Nettleder Kjell Arne Bakke, Webmaster Rune Thorstein, MARKEDSAVDELING Seniorkonsulent salg Hilde Leitring, Markedskonsulent Carl Ludvig Ekloe, Salgskonsulent stilling Knut Larsen, Annonser: ABONNEMENT: FOR LEGER; telefon: Faks: E-post: Adresseregisterservice, Postboks 6017, 0601 Oslo ANDRE; telefon: E-post: Trykkeri: Nr1Trykk Neste utgave: 6. juni

4 DAGENS MEDISIN 10/2013 TORSDAG 23. MAI tema: folkehelse 55 FOLKEHELSEMELDINGEN: LEVEALDER Vil ha Norge blant tre på topp I Stortingsmeldingen om Folkehelse som regjeringen nylig la frem, er ett av de nasjonale målene for folkehelsearbeidet at Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst levealder. MAT OG MATMERKING Bedre merking og transfett-forbud I stortingsmeldingen påpeker regjeringen at transfett har en ugunstig effekt på kolesterol og kan øke risikoen for hjerteinfarkt. Etter mønster fra Danmark foreslår nå regjeringen å forby industriframstilt transfett. Regjeringen vil også skjerpe kravene til merking av næringsinnhold og opprinnelse. Næringsdeklarasjonen skal inneholde informasjon om innhold av energi, fett, mettet fett, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt. FYSISK AKTIVITET Styrker kjennskap til «30 min/dag» Bare én av tre voksne er kjent med myndighetenes råd om 30 minutter fysisk aktivitet daglig. Helsedirektoratet fått i oppdrag å lage en nasjonal kampanje om helsegevinstene ved fysisk aktivitet, og konsekvenser ved inaktivitet. Den første kampanjen skal gjennomføres i HELSESTASJONER Mer midler til forebygging blant barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrkes med 180 millioner kroner neste år. Satsingen skal omtales i kommuneproposisjonen for 2014, som kommer i mai. Innretningen på styrkingen vil avklares i dialog med KS, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet. Forskriften om helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten revideres nå, og direktoratet arbeider med nasjonale faglige retningslinjer for disse tjenestene. KOSTHOLD Vil ha kaloriinnhold på menyene Regjeringen vil invitere serveringsnæringen til samarbeid om innføring av merking av energi- og næringsinnhold for mat- og drikkevarer på serveringssteder. Forslaget betyr for eksempel at kaloriinnholdet i en rett kan angis i menyen. OPPFØLGING Ny melding hvert fjerde år Regjeringen foreslår å legge frem en melding om folkehelse for Stortinget hvert fjerde år, for å følge utviklingen og rapportere på dette området. Lisbeth Nilsen FOTO: RUNE THORSTEIN SAMHANDLINGSINNOVASJON FOR BEDRE FOLKEHELSE: Barometer avslørte s µ Helse Førde har utviklet et Samhandlingsbarometer som avslører store kommunale forskjeller i henvisninger fra primær- til spesialisthelsetjenesten. µ Undersøkelser viser at én kommune henviste fire ganger oftere til røntgen enn nabokommunen. Bruken av lysbehandling var 24 ganger større i Flora enn i Vik. Et høyt sykehusforbruk i Sogn og Fjordane var blant årsakene til Samhandlingsbarometeret, som skal gi styringsinformasjon og styrke samarbeidet mellom tjenestenivåene i fylket. Fagdirektør Hans Johan Breidablik i Helse Førde mener at grunnlaget for folkehelsearbeid i større grad må være basert på kunnskap, og han tror Samhandlingsbarometeret kan bidra til dette. Barometeret gir svar på hvilke tjenester og hvilken behandling som gis av de ulike tjenestenivåene i Sogn og Fjordane, og noen tall er allerede utarbeidet. Så langt viser tallene svært store forskjeller i henvisninger til spesialisthelsetjenesten. For eksempel var det i én kommune fire ganger så mange henvisninger som i en annen til røntgenundersøkelser. Barometeret har også vist at det er en variasjonsfaktor på 4,5 prosent i henvisninger til hudpoliklinisk behandling kommunevis i fylket. Gode intensjoner Mye folkehelsearbeid er basert på gode intensjoner og på personlig tro og tvil om hva som er viktig og nyttig, eller ikke. Det fins lite forskningslitteratur på effekt av ulike tiltak. Mitt inntrykk er også at mange som arbeider med dette, har for lite fokus på at tiltak må være evaluert før de tas i bruk i stor stil, sier Breidablik. I dette ligger også at forskning på folkehelseområdet både har hatt lite midler og prestisje frem til nå. Dette må endres dersom vi skal lykkes, sier han. Store forskjeller I Folkehelsemeldingen som kom i april, heter det at regjeringen har som et mål å gjøre folkehelsearbeidet mer kunnskapsbasert. Det fastslås at «et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament». Som mer eller mindre konkrete tiltak for å nå dette målet, nevnes blant annet ulike helseregistre og det skal «vurderes tiltak for å bygge opp kompetanse på folkehelse i kommunene». I Helse Førde ser vi blant annet også på forholdet mellom antallet henvisninger til poliklinikker per innbygger på den enkelte leges liste, og på øyeblikkelig hjelp-henvisninger per innbygger på legenes liste. Vi er også opptatt av forskjeller i Henvisning til lysbehandling i snitt NORSK REKORD? Figuren viser lysbehandling for hudlidelser mellom kommuner i Sogn og Fjordane: Variasjonsfaktoren er på over 24. Er dette norsk rekord i ulik henvisningspraksis? Forskjeller i omfanget av ulike behandlinger i spesialisthelsetjenesten viser ulik bruk av ressurser. Illustrasjon: Olav Helge Førde, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Forskning på folkehelseområdet har hatt både lite midler og prestisje frem til nå Hans Johan Breidablik, fagsjef i Helse Førde omfanget av ulike behandlinger i spesialisthelsetjenesten, eksempelvis lysbehandling for hudlidelser: Her bruker en kommune 24 ganger mer av slik behandling enn en annen, opplyser Breidablik. Vil ha lokale diskusjoner Tanken med barometeret er å gjøre at dataene, som både kommuner og helseforetak er interessert i, blir tilgjengelige ett felles sted. Helse Bergen ønsker seg nå også inn i prosjektet. Grunnideen er at barometeret gir grunnlag for lokale diskusjoner og refleksjoner, der en tar utgangspunkt i fakta og hvordan ting faktisk er. Barometeret gir ikke svaret, men danner utgangspunkt for diskusjon knyttet til samhandling lokalt, sier han.

5 DAGENS MEDISIN 10/2013 TORSDAG 23. MAI 5 tusen pasienter gjennomførte i 2011 rehabilitering, hvorav ved sykehusene og cirka ved private rehabiliteringsinstitusjoner, ifølge Helsedirektoratet. Omtrent halvparten av pasientene ved offentlige sykehus fikk poliklinisk-/dagbehandling, mens de fleste ved private institusjoner var innlagt. Tredobler bevilgningen til frisklivssentraler I det reviderte statsbudsjettet har regjeringen bevilget 14 millioner mer til de kommunale frisklivssentralene. Tilskuddet har økt fra syv millioner kroner i det opprinnelige budsjettet, noe som betyr en tredobling. Regjeringen ønsker særlig å styrke lavterskeltilbudet til personer med psykiske problemer. Fra 2008 til 2012 økte antallet frisklivssentraler fra 42 til 150. Gir KS-midler for å utvikle folkehelsenettverket Regjeringen bevilger 6 millioner kroner til KS for å utvikle folkehelsenettverk mellom kommuner. Bevilgningen kan benyttes over to år, melder HOD. tore henvisningsforskjeller Sogn og Fjordane MÅ FÅ MER PRESTISJE: Forskning på folkehelsearbeid må få mer penger, mener fagdirektør Hans Johan Breidablik i Helse Førde, som står bak et «avslørende» samhandlingsbarometer som viser hvem som henviser hvor, hvor ofte og til hvilken behandling. FOTO: HELSE FØRDE Tallene tyder på at dette ikke handler om faglige vurderinger av et behov Hans Johan Breidablik, fagsjef i Helse Førde PROSJEKT: «Samhandlingsbarometeret» INITATIVTAKERE: Helse Førde, kommunene og høgskulen i Sogn og Fjordane. BAKGRUNN OG MÅL: Utgangspunktet for å opprette nettsiden, er et «ønske om åpenhet rundt henvisninger og forbruk av spesialisthelsetjenesten som grunnlag for refleksjon og en kunnskapsbasert utvikling av tjenestene. HVORDAN: Nettsiden inneholder statistikk som viser kommunene i Sogn og Fjordanes henvisninger og forbruk av spesialisthelsetjenesten i foretaket. En kan også se henvisninger til poliklinikk per innbygger på en legeliste. Disse tallene kan være et supplement til kommunene og legekollegiets interne refleksjoner om hvordan de bruker spesialisthelsetjenesten. Legekollegiet kan, eventuelt sammen med kommuneledelsen, forklare statistikken ut fra egen praksis og drøfte grunnen til en eventuell variasjon i henvisninger og dermed forbruk av spesialisthelsetjenesten. STATUS: I gang. Noen leger blir kjent for å være snille Den ulike henvisningspraksisen som nå synliggjøres, handler i stor grad om en primærhelsetjeneste som hatt lite forpliktende og enhetlige retningslinjer, ifølge fagdirektør Hans Johan Breidablik i Helse Førde. Legene forklarer ofte at noe av variasjonene per lege som kommer frem av tallmaterialet, skyldes ulik legepraksis og ulik pasientpopulasjon. Én lege kan ha mange vakter eller ha mange pasienter med sammensatte problemer på sin liste, mens en annen lege kan ha vært i permisjon deler av året, forklarer Breidablik. Uvant å bli kikket i kortene Mange eldre pasienter på listen kan bety flere henvisninger til spesialist på grunn av økt sannsynlighet for sykdom i denne gruppen. Men det kan også bety færre henvisninger fordi kommunehelsetjenesten ellers tar seg av noen av pasientene. Denne «bufferen» for henvisning og eventuell innleggelse i sykehus, som hjemmetjenesten representerer, er i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen om at kommunene skal ta mer av behandlingen for pasienter med langvarige og kjente problemstillinger. For mange er det uvant å bli kikket i kortene, ifølge Breidablik: Det er større variasjon knyttet til enkeltleger enn mellom de ulike kommunene. Likevel er forskjellene mellom kommunen betydelige. Dette gjelder også for ulike vanlige kirurgiske inngrep. Tallene tyder tvert imot på at dette ikke handler om faglige vurderinger av et behov, Som lege kan en skape seg popularitet ved å benytte seg av store samfunnsressurser Hans Johan Breidablik, fagsjef i Helse Førde men også om et tilbudsstyrt helsevesen, sier han. Skaper seg popularitet Som lege kan en skape seg popularitet ved å benytte seg av store samfunnsressurser og bli populær innad i sin kommune. Noen blir kjent for å være snille og for å etterkomme de fleste ønsker og forventninger hos pasientene. Dermed får også pasientene i neste omgang økte forventninger. Selv ser legene aldri regningen. Andre ligger veldig lavt i antallet henvisninger. Da gir de kanskje ikke egne pasienter den behandlingen de skal få, noe som heller ikke er ønskelig, fastslår Breidablik. Anne Grete Storvik

6 6 folkehelse dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai Norge på topp, men for dårlig på helsefremming I to studier på folkehelse havner Norge på Europa-toppen. Men vi kan ikke lene oss tilbake, mener folkehelseprofessor: Det er en utfordring å jobbe mer med helsefremmende arbeid, sier Camilla Ihlebæk. I to nye studier havner Norge helt på topp, og i toppen ved rangering av bærekraftig utvikling i lys av folkehelse og implementering av helsepolitikk og forebyggende folkehelsearbeid. Den ene studien har sett på 27 prosess- og utfallsindikatorer, og 42 europeiske land ble rangert ut ifra en samlet skår på helsepolitikk og folkehelse. Her havner Norge hårfint bak Sverige helt i toppen. Den andre studien har vurdert folkehelse ut fra mer klassiske mål på folkehelse og forebyggende helsearbeid i 31 europeiske land. Her havner Norge helt på topp, så vidt foran Island. Mer helsefremmende arbeid Camilla Ihlebæk er professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås og sitter i forskningskomiteen i European Public Health Association (EUPHA). Hun sier resultatene i studiene ikke er Det er et paradoks at vi er på topp i Europa på forebyggende helsearbeid samtidig som vi har et høyt sykefravær Camilla M. Ihlebæk, professor i folkehelsevitenskap ved UMB i Ås Stor folkehelseutfordring Hun synes det vesentligste ikke nødvendigvis er om grunn til sykmelding ligger hos pasientene eller legene, men å ta tak i utfordringene. Om det er holdninger og at vi tåler mindre, legenes diagnooverraskende, men at det er områder innen folkehelse som Norge langt fra er gode nok på. Vi kan ikke lene oss tilbake og være fornøyde. På klassiske områder for å forebygge sykdom, er Norge gode, men det er en utfordring å jobbe mer med helsefremmende arbeid. Vi må være lengre til venstre i tiltakskjeden og starte allerede i barnehage og skole for å fremme mestring, uttaler Camilla Ihlebæk til Dagens Medisin. Et paradoks Hun viser til at i den nye folkehelseloven er folkehelsearbeid definert som ikke bare å jobbe for å fjerne risiko for sykdom men også å fremme helse. Helsefremmende arbeid handler i stor grad om å skape mestring noe som i dagens folkehelsearbeid ofte blir nedprioritert. Det er et paradoks at vi er på topp i Europa på forebyggende helsearbeid samtidig som vi har et høyt sykefravær. En stadig økende andel sykmeldte med psykiske lidelser, med tretthet og slapphet, med muskel- og skjelettlidelser, krever at vi tenker annerledes. Det viktigste blir å sørge for at folk takler bedre å ha vondt i ryggen eller bli deprimerte. Hvis vi klarer å bidra til mestring og sosial støtte, kan helsefremmende arbeid også forebygge sykdom, mener Ihlebæk. Kunne ha spart infarktdødsfall Hvis alle land i Europa hadde samme dødelighetsrate som i Sverige og Norge, ville det ha betydd blant annet færre hjerteinfarktdødsfall årlig. Det viser en studie som er publisert i European Journal of Public Health. Ved rangering av helsepolitiske tiltak og effekt havner Sverige så vidt foran Norge. Hvis alle europeiske land hadde samme dødelighet som i Sverige i 2009, ville det i Europa ha betydd cirka færre døde av hjerteinfarkt årlig og færre hjerneslagdødsfall færre ville ha dødd av lungekreft og nesten færre av skrumplever. Førsteforfatter, Johan Mackenbach, er en stor kapasitet innen folkehelsevitenskap og har sammen med Martin McKee sett på graden av vellykket implementering av helsepolitikk, målt ut fra områder som blant andre tobakk og alkohol, kreftscreening, miljøforurensing og trafikksikkerhet. Fokus på livskvalitet Landene er gitt en skår på seks ulike faktorer: graden av selvrealisering som fokus på livskvalitet fremfor bare overlevelse, Helsepolitisk implementering og effekt på folkehelsen Sverige Norge Island Finland Nederland Frankrike Østerrike Sveits Sveits Malta Irland Storbritannia Tyskland Spania Kypros Italy Luxemburg Portugal Belgia Hellas Slovenia Tsjekkia Makedonia Polen Albania Serbia Kroatia Slovakia Montenegro Hviterussland Litauen Ungarn Latvia Estland Bulgaria Aserbadjan Romania Georgia Moldova Bosnia-Hercegovina Armenia Russland Ukraina NORGE PÅ TOPP: Hvert land er gitt en skår fra -100 til +100 på ulike folkehelseområder, som blant andre tobakk og alkohol, kreftscreening, miljøforurensning og ut ifra seks ulike faktorer: selvrealisering, demokrati, politisk sammensetning, etnisk homogenitet, BNP og myndighetenes fungering. Kilde: Eur J Public Health Apr;23(2): graden av demokrati, politisk sammensetning og særlig sosialistisk innslag, etnisk homogenitet, brutto nasjonalprodukt (BNP) og hvordan myndighetene fungerer; korrupsjon mm. Forskerne finner at de to viktigste av disse seks faktorene er graden av selvrealisering i hvilken grad det offentlige er opptatt av livskvalitet i et folkehelseperspektiv samt etnisk homogenitet. sepraksis eller arbeidsgivernes ansvar uansett årsak er sykefravær en stor folkehelseutfordring. Og vi har også fortsatt store sosiale forskjeller i Norge, som også er utfordrende, sier Ihlebæk. Bærekraftig utvikling Den andre omtalte studien har sett på bærekraftig utvikling i lys av folkehelse. De viktigste indikatorene for rangeringen er antallet forventede leveår (ved fødsel) med god helse, forventet levetid ved fødsel og død på grunn av kronisk sykdom og reell levealder. Norge ligger på topp, like foran Island og Storbritannia og deretter Sveits, Sverige, Hellas, Italia, Spania, Nederland, Irland, Kypros og Danmark. Baltiske og øst-europeiske land havner nederst. Kilder: Eur J Public Health Apr;23(2): doi: /eurpub/cks192. Epub 2013 Feb 11. BMC Public Health Jan 28;13:77. doi: / Lisbeth Nilsen illustrasjon: Per Corneliussen PRosJekT: Vanngymnastikk for gravide INITIATIVTAKER: Fysioterapeut Marit Horsgaard Holo, master i bevegelsesvitenskap fra NTNU, Bris fysioterapi i Molde. BAKGRUNN OG MÅL: Forebygge og lindre svangerskapsrelaterte plager i rygg og bekken. Bidra til bedre helse for gravide, som også kommer barna, familien og arbeidsplassen til gode. HVORDAN: Trening for alle gravide, men spesielt for dem som ikke klarer belastning på land. Treningen omfatter kondisjon, styrke, tøyninger og avspenning. STATUS: Alle deltakere registrerer smerter på smertetegning og VAS-score før og etter avsluttet kurs. Flere rapporterer om mindre smerter og at de kan være lengre i arbeid ved å delta på ukentlige treninger. Ønsker å iverksette en større studie som kan evaluere effekten. PRosJekT: Helsepolitikk + reklame = sant INITIATIVTAKER: Åse Vigdis Vikanes, lege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet BAKGRUNN OG MÅL: Atferdsendring i retning sunnere livsstil kosthold, fysisk aktivitet hos de mest utsatte målgruppene. Politikere og helsepersonell kan ha mye å lære av reklamebransjen når det gjelder evnen til å skape behov som resulterer i atferdsendring. HVORDAN: Langsiktig og tett samarbeid mellom helsepolitiske strateger, reklamebransje og atferdspsykologer gjennom å bygge opp merkevaren «sunn livsstil». Et slikt samarbeid kan gå på tvers av landegrenser og bør kobles opp til forskning som kan vise/overvåke mulige effekter av tiltak (kohort-studie). STATUS: Idéstadiet

7 Teva er et av verdens ledende farmasøytiske selskap. Vi satser blant annet innen: nevrologi, onkologi og respiratoriske sykdommer Live your life Teva Norway AS Hagaløkkveien 13, P.O.Box 15, N-1371 Asker, Norway Tel:

8 8 folkehelse dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai Psykologer på fastlegekontoret I Søndre Nordstrand bydel i Oslo sitter psykologer på samme kontor eller nesten vegg i vegg med fastlegene. Dette gir bedre hjelp til pasientene og avlaster legene. Bydelen Søndre Nordstrand i Oslo er blant de mange som har vært med på, og fått midler til, helsemyndighetenes prøveprosjekt for å rekruttere flere psykologer til kommunehelsetjenesten. Dagens Medisin møter fastleger og psykologer ved Kantarellen legesenter på Mortensrud. Legekontoret har tilgang til to psykologer, ansatt av bydelen. Psykologene kan disponere ledige fastlegekontorer, men har fast plass i bygningen ved siden av. Fastlege Gunnar Olsen tror at muligheten til å henvise til psykolog på samme sted, er forebyggende: Dette tilbudet har vært tidsbesparende. Psykologene har gjort en jobb jeg ellers måtte gjøre, og som jeg hadde gjort dårligere, mener Olsen. Han legger til at da tilbudet kom, var det fantastisk for pasienten å få hjelp uten å vente veldig lenge. Nå varierer ventetiden litt, fra noen dager til flere uker. Kan bli enda bedre Fastlegekollega Farshid Jahangosha er også positiv til psykologsamarbeidet. Pasientene slipper å vente på psykologtime i flere måneder etter at problemet oppsto og kanskje allerede er løst. Vi har muligheten til å snakke med psy- INITIATIV: Bydelsoverlege Marit Rognerud er initiativtaker til prosjektet i bydel Søndre Nordstrand. Psykologene har gjort en jobb jeg ellers måtte gjøre, og hadde gjort dårligere Gunnar Olsen, fastlege ved Kantarellen legesenter i Oslo PRosJekT: Psykologer på fastlegekontorene/ Prosjekt i Søndre Nordstrand bydel, Oslo. INITIATIVTAKER: Prosjektet i bydelen er initiert av bydelsoverlege og samfunnsmedisiner Marit Rognerud. BAKGRUNN OG MÅL: Basert på statlig prosjekt på rekruttering av psykologer til kommunehelsetjenesten. Psykologer på legekontorene er én modell. Målet er raskere og bedre psykisk helsehjelp. HVORDAN: Fastleger henviser til psykolog, som enten sitter på samme legekontor eller i nærheten. Psykologene kan ta pasienter fra flere legekontorer i bydelen. Noen fastleger og psykologer jobber i samme pasientjournal. STATUS: Pågående. Det nasjonale prosjektet evalueres i år av Arbeidsforskningsinstituttet. Søndre Nordstrand bydel har fått offentlig tilskudd fra prosjektet psykologer på legekontoret, og midler fra «Rask psykisk helsehjelp», som lønner i alt fire psykologer samt bidrar med samhandlingsmidler til én psykolog som jobber med unge og de som dropper ut av skolen. kologene og få påfyll og innspill til henvisninger til DPS og vurderinger til Nav. Men samarbeidet har potensial til å bli enda bedre, og vi kan sikkert hente ut mer når vi får mer erfaring. I dag jobber vi nokså adskilt, sier Jahangosha. Dette er bydelsoverlege Marit Rognerud enig i. Ved Dyretråkket legekontor på Holmlia sitter psykologene på legekontoret sammen med fastlegene og jobber i samme journalsystem. Denne modellen fungerer enda bedre og er mindre tidkrevende enn den ved Kantarellen legesenter, sier Rognerud. Tidlig inn De to fastlegene har stort sett henvist pasienter som ikke er sykmeldt, mens de to psykologene får henvisninger også fra andre legekontorer, hvor en stor del av pasientene allerede er i sykmelding. Psykolog Camilla Frydendal sier det er viktig at psykologene kommer tidlig inn. Det krever mye å få langtidssykmeldte tilbake til jobb. Ved sykmelding lengre enn seks måneder kommer bare omkring 40 KORT AVSTAND: Ved Kantarellen legesenter på Mortensrud i Oslo jobber psykologer og fastleger nesten vegg i vegg fordi det ikke er fast kontorplass til alle på legekontoret. prosent tilbake til jobb. Hovedsaken er at vi kan samarbeide med fastlegene før lidelsene blir uoverstigelige og få pasienten gradvis tilbake til jobb. Hennes kollega, psykolog Thea Kongsrud, forteller at psykologene har vært strenge med henvisningene fra legene. Vi prioriterer dem vi tenker har best nytte av et korttidstilbud på inntil ti timer. Kostnadseffektivt Den største flaskehalsen er psy- PRosJekT: Møter for pårørende til personer med psykiske lidelser og andre interesserte INITIATIVTAKER: Akershus universitetssykehus. BAKGRUNN OG MÅL: Jevnlige foredrag om psykiske problemstillinger. Målet er å heve kunnskapsnivået innenfor psykiske lidelser, og målgruppen er alle som er interessert i temaene. HVORDAN: Eksempler på tema er schizofreni, spiseforstyrrelser, selvmordstanker, alderspsykiatri, depresjon, vold i nære relasjoner og barn som pårørende. Hver kveld er det innlegg fra helsepersonell, pasient/ bruker og pårørende. Det er satt av god tid til spørsmål og svar. Tilbudet er gratis og har fått gode tilbakemeldinger STATUS: Foregår jevnlig. PRosJekT: Odin-prosjektet Opne dialoger i nettverksmøter INITIATIVTAKER: Meike Singhofen, prosjektleder. Prosjektgruppe: Valdreskommunene, bruker- og pårørendeorganisasjoner, Høgskolen i Gjøvik. BAKGRUNN OG MÅL: Vil styrke brukerstyring og pårørendemedvirkning, bedre samhandling og sørge for holdningsendringer i psykisk helsevesen. Odin-prosjektet skal gi god, samhandlende behandling ved åpen dialog med pasienter som både har rusproblemer og psykiske lidelser. Det kan også brukes overfor pårørende. HVORDAN: Alle som henvender seg til helsevesenet i Valdres, blir møtt med åpen dialog og kan ta i bruk nettverksmøter i sin behandling. Det har blitt skrevet en håndbok som skal hjelpe helsearbeidere til å ta i bruk nettverksmøter og åpne dialoger. Erfaringen viser at nettverksmøter har en viktig forebyggende effekt for alle som er berørt. STATUS: Iverksatt i 2011, avsluttes i år. PRosJekT: Pårørendeforening for demente INITIATIVTAKER: Hanne Jensen, omsorgsarbeider Brandbu. BAKGRUNN OG MÅL: Pårørende til demente kan oppleve sterk sorg, og det er viktig med riktig informasjon og å bli tatt alvorlig. Har startet pårørendeforening for demente, gjennomfører pårørendeskoler. Målet er å bedre helsa til pårørende, både fysisk og psykisk. HVORDAN: Fagfolk innad i kommunen bidrar med foredrag. Nettverk og godt samarbeid er viktig. De pårørende lærer om hva demens er, hvordan du kommuniserer med en dement, hva jussen sier og hvem som har ansvar for hva. STATUS: En pårørendeskole ble nylig gjennomført, pågående prosjekt.

9 dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai folkehelse 9 avlaster legene alle Foto: Vidar sandnes Nyter tillit hos fastlegene Fastlegene henviser langt flere pasienter til psykologene i bygget ved siden av enn til kurs i depresjonsmestring. Psykologene inngir tillit. Mange bydeler og kommuner har sykepleiere og ergoterapeuter og fysioterapeuter som jobber mye med psykisk helse. Men god psykologisk kompetanse er viktig hvis vi skal samhandle godt med fastlegene, sier bydelsoverlege Marit Rognerud i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. tryggere fastleger Rognerud viser til at bydelen har kurs i depresjonsmestring som fastlegene kan henvise pasientene til, men at legene ikke henviser. Fastlegene henviser i langt større grad pasienter til psykologene de samarbeider med. Psykologene opplever også stor tillit fra fastlegene. Fastlegene sier de er tryggere når de går inn i problemstillinger på psykisk helse når de har oss i ryggen, sier psykolog Thea Kongsrud. tryggere LeGer: Psykologene Camilla Frydendal (t.v.) og Thea H. Kongsrud opplever at fastlegene er tryggere på psykisk helse-problemstillinger med psykologene i ryggen. Psykologkollega Camilla Frydendal understreker viktigheten av psykologene kan hjelpe fastlegene i å skille mellom lettere og mer alvorlige psykiske lidelser. en viktig rolle Fastlegene har blitt flinkere, men vi psykologer har en viktig rolle i å skille ut hvem som trenger hjelp i spesialisthelsetjenesten. Vi skal utføre førstelinjebehandling, ikke avlaste DPS-ene, men vi kan med vår psykologfaglig kompetanse vurdere hvem som trenger å henvises videre, sier hun. Bydelsoverlegen bekrefter fastlegenes positive erfaring med psykolog-samarbeidet: Alle fastlegene ønsker seg psykologer på legekontorene, og vi kunne ha hatt like mange psykologer som fastleger ved legekontorene, mener Rognerud. Lisbeth nilsen kologkapasiteten, ifølge Marit Rognerud. Hun etterlyser bedre finansiering, ikke bare via prosjekt, og refusjonsordninger. Thea Kongsrud er opptatt av at økt tverrfaglighet vil gi bedre behandling til dem med lettere psykiske vansker og at det er en kostnadseffektiv gruppe å behandle. - Tradisjonelt har de med størst lidelsesestrykk vært prioritert innen psykisk helse. Men jeg tror vi må snu det til å prioritere MortensruD: Fra venstre; psykologene thea Holmen Kongsrud og Camilla Frydendal og fastlegene Farshid Jahangosha og Gunnar olsen. også dem med lettere psykiske vansker, som man kan hjelpe på relativt kort tid og med bruk av mindre ressurser. Kommer vi inn tidlig, og kan hjelpe bare én person til å stå i jobb årlig, betyr det sparte offentlige utgifter tilsvarende flere psykologstillinger, sier Kongsrud. Vi skal gjøre førstelinjebehandling, ikke avlaste DPS-ene Camilla Frydendal, psykolog Søndre Nordstrand bydel, Oslo Om vi kan hjelpe bare én person til å stå i jobb årlig, betyr det sparte offentlige utgifter tilsvarende flere psykologstillinger thea Holmen Kongsrud, psykolog ved Kantarellen legesenter PRosJekT: Nettbaserte løsninger for hverdagsmestring INITIATIVTAKER: Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning ved OUS og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. BAKGRUNN OG MÅL: Tester nettbaserte løsninger for hverdagsmestring, som også understøtter samhandling med helsevesenet. Fokuset er på mennesker med langvarige/sammensatte helseplager. HVORDAN: Løsningen er bygget over samme lest som individuelle planer, men kan også ha i seg skreddersydde applikasjoner for mestring av hverdagen. Verktøyet er mest nyttig hvis det kan brukes i samhandling mellom helsevesenet, sosialtjenesten og skole. Dette er i dag kun lovlig innenfor rammene av et forskningsprosjekt. STATUS: Løsningen prøves ut i samarbeid med Balsfjord kommune. PRosJekT: Kreftkoordinatorstillinger i kommunene INITIATIVTAKER: Kreftforeningen. BAKGRUNN OG MÅL: Kreftpasienter og pårørende føler seg ofte overlatt til seg selv mellom opphold på sykehus eller i etterkant av sykehusbehandling. Kreftforeningen finansierer nærmere 100 kreftkoordinatorstillinger i nesten 150 kommuner og bydeler. De skal veilede, støtte og informere pasienter og pårørende. HVORDAN: Kreftkoordinatorene er helsearbeidere ansatt i kommunen, oftest sykepleiere. De hjelper pasientene med behandling, kosthold, fysisk aktivitet, psykososial mestring eller arbeidslivstematikk. Barn som pårørende gis ekstra oppmerksomhet. STATUS: Innført PRosJekT: Folkehelsealliansen Nordland INITIATIVTAKER: Nordland fylkeskommune. BAKGRUNN OG MÅL: Flere leveår med god helse for Nordlands befolkning og redusere helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen. HVORDAN: Bygge opp og utvikle Folkehelsealliansen Nordland til å bli en hovedaktør og premissleverandør for folkehelsearbeidet i fylket. Aktørene har samlet seg til et forpliktende helsefremmende og forebyggende arbeid. Nordland er det første fylket i landet der så mange har samlet seg til et slikt samarbeid. STATUS: I gang.

10 10 folkehelse dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai Eiker-kommunene tok legegrep for folkehelsa Øvre og Nedre Eiker kommune vil ha bedre folkehelse. Vi tok fastlegene med på trening for å vise hva frisklivssentralen Aktiv Eiker kan by på, sier kommuneoverlege Einar Braaten. TRIMGLAD: Kommunelege Einar Braaten trimmet sammen med fastlegene. Selvsagt måtte jeg love å bli med selv, og jeg merket en klar effekt i løpet av de tolv ukene, sier Braaten. Prosjekt: Aktiv Eiker INITIATIVTAKER: Øvre og Nedre Eiker kommune BAKGRUNN OG MÅL: Sørge for bedre fysisk og psykisk helse for innbyggerne. HVORDAN: Gjennom ulike tiltak rettet mot barn og unge, eldre, overvektige, gravide, diabetikere og mange andre. I tillegg har kommunene prioritert to kommuneoverlegestillinger. Den ene brukes aktivt i folkehelsearbeid. Frisklivsresept til frisklivsentralen brukes flittig, altså en henvisning fra fastlege eller fysioterapeut som inneholder tre tiltak; fysisk aktivitet, røykeslutt eller kostholdsråd. STATUS: Aktiv Eiker startet i Kommunen prioriterer folkehelse høyt i planarbeidet sitt. alle Foto: aktiv eiker Til tross for at kommunene Øvre og Nedre Eiker ikke har særlig god råd, har de til sammen to fulltidskommuneoverleger. Slik kan forebyggende helsearbeid settes høyt på agendaen. - Jeg kan bruke mye av tiden min på forebyggende arbeid. Jeg blir brukt som rådgiver og får gehør i mange sammenhenger, for eksempel i kommunens planarbeid. Arealplanlegging er også folkehelsearbeid, sier Einar Braaten. Fikk fart på fastlegene Frisklivssentralen Aktiv Eiker er kommunenes største satsing, og har vært i drift siden Aktiv Eiker er blitt et ressurssenter for begge kommunene. Noe av det viktigste vi har fått til, er politisk vilje og innsikt i forebyggende arbeid, sier Braaten. Det har vært nødvendig med kreative påfunn for å gjøre Aktiv Eiker så kjent og populært som det har blitt. For et par år siden irriterte vi oss over at fastlegene henviste for få pasienter til Aktiv Eiker gjennom såkalt frisklivsresept. Vi tilbød fastlegene en treningsøkt med Aktiv Eiker en gang i uka i tolv uker. Tolv leger Jeg kan bruke mye av tiden min på forebyggende arbeid Einar Braaten, kommuneoverlege stilte faktisk opp, sier Braaten, som selvsagt måtte være med på øktene selv. Alle legene ble i bedre form og lærte mer om tilbudet de kunne henvise til, og antallet frisklivsresepter økte. En frisklivsresept er en henvisning fra fastlege eller fysioterapeut for fysisk aktivitet, røykeslutt eller kostholdsråd. Aktiv ordfører Ordføreren i Øvre Eiker, Ann Sire Fjerdingstad, er en ivrig trimmer og svært opptatt av folkehelse: Øvre Eiker er en industri- og jordbrukskommune. Vi har våre utfordringer med lavt utdanningsnivå, større sykefravær enn landsgjennomsnittet og et høyt antall uføre. Vi satser på tidlig innsats i skole og allerede på barnehagenivå, sier Fjerdingstad. En av de største utfordringene er å engasjere ungdommer som ikke er aktive. Aktiv Eiker har gjort en kjempejobb her. En dag i uken har de opplegg for tolv fjorten elever fra ungdomskolen. Et bevisst valg Aktiv Eiker tilbyr også motiva- sjonskurs for overvektige barn og deres foreldre. De er hjernen bak alle aktivitetene som tilbys innbyggerne våre. Jeg er kjempestolt av den jobben Aktiv Eiker gjør. Det har vært et bevisst valg fra politikerne å satse på folkehelse, sier Fjerdingstad. Selv prøver hun som ordfører å være et godt eksempel: Hun går eller sykler til jobben så ofte hun kan, stiller opp på rulleskøyter i en musikal eller er førstemann uti et nytt basseng. Kultur er også helse Nå er en Folkehelseplan i ferd med å ta form, med oversikt over alle tilbudene som finnes i kommunene. Vi har masse frivillig aktivitet her. Med Folkehelseplanen gjør vi det tydeligere hva som gjøres innenfor folkehelse, sier kommuneoverlege Braaten. For god helse er mer enn å være LEGELØP: Tolv fastleger i Øvre og Nedre Eiker stilte sporty opp da de ble oppfordret til å sjekke ut hva frisklivsentralen Aktiv Eiker kunne tilby. 4 ganger 4 ga spreke fastleger i Eikerkommunene. i god fysisk form. En konsert med Jonas Fjeld i en låve er også en kulturopplevelse som bidrar til folks gode helse, sier han. Inn med legene! Har du råd til andre kommuner som vil satse mer på folkehelse? Arbeidet må forankres helt opp til rådmann og kommunestyret, som må bruke veilederen for etablering av Frisklivsentraler og Aktivitetshåndboka, sier Braaten. Så er det viktig at kommunelegen engasjerer seg. Dette er veldig spennende arbeid, som krever kreativitet og masse mediekontakt. Det er også viktig å få til et nært samarbeid med fastlegene. Vi vil gjerne ha fastlegene mer med enn i dag, og vi ønsker mer samarbeid med frivillige organisasjoner. Mari Rian Hanger Prosjekt: Astma i Telemark INITIATIVTAKER: Sykehuset Telemark. BAKGRUNN OG MÅL: Telemark ligger på topp i andel uføre, har sykefravær på over gjennomsnittet og et høyere forbruk av medikamenter mot lungesykdom enn snittet. Skal nå gjennomføre en stor undersøkelse der de ser på astma, livskvalitet, forbruk av helseressurser, forekomst av hjerte- og karsykdom og på hvordan arbeidsrettede tiltak påvirker symptomer, livskvalitet og sykefravær. HVORDAN: Har sendt ut spørreskjema til et tilfeldig utvalg av Telemarks befolkning i aldersgruppen år. Der spør de om luftveisplager, astma, kols, eksponering i arbeid og på fritid, boligforhold, barndom/familie, fysisk aktivitet, kosthold og annen sykdom. Neste år skal de som har astma innkalles, og også friske personer. Gruppene skal følges over 20 år. STATUS: Spørreskjema er sendt ut, og neste år kalles gruppene inn. Prosjekt: For langtidssykmeldte med muskel- og skjelettlidelser INITIATIVTAKER: Mehmet Vedat Øzek, daglig leder for Scandinavian rehabcenter (SRC). BAKGRUNN OG MÅL: Langtidssykmeldte med muskelog skjelettlidelser fikk et fire ukers opphold med fysikalsk behandling i varmt klima. Rikstrygdeverket har evaluert prosjektet. 63 prosent var helt eller delvis friskmeldt i tre måneder etter oppholdet. HVORDAN: Deltakerne ble valgt ut på grunnlag av søknadsskjema utfylt av det enkelte trygdekontor med påtegning av behandlende lege. Kriteriene var at deltakeren var sykmeldt for muskel- og skjelettlidelse, selvhjulpen og med anbefaling fra behandlende lege om nytte av behandlingsopphold i varmt klima. Det ble også lagt vekt på at deltakerne hadde et arbeidsforhold å gå tilbake til. De aller fleste rapporterte et godt utbytte av behandling, opptrening og undervisning om mestring. STATUS: Gjennomført i Prosjekt: Friske ansatte i bedriften INITIATIVTAKER: Vallhall, Oslo. BAKGRUNN OG MÅL: Bedriften Royal Canin og treningsog terapisenteret Vallhall har inngått et samarbeid. Målene har vært alt fra vektreduksjon til å senke blodtrykket. Sykefraværet er redusert fra ti til én prosent. HVORDAN: I januar 2011 ble det startet opp et frivillig program hvor den enkelte medarbeider kunne sette et personlig mål om å forbedre sin helse. Gjennom samarbeid med Vallhall fikk de tilgang på lege, fysioterapeut, manuellterapeut, sykepleier, ernæringsfysiolog og trenere. Det ble lagt vekt på sunn mat i kantinen, og det er fellestrening på Vallhall en gang i uken. STATUS: Pågår.

11 Ibux 400 mg dobbel styrke mot muskel- og leddsmerter IBU 13 2A

12 12 folkehelse dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai trener seg til mestringsfølel Mestring og levekår er nært knyttet opp til helse ved Stovner frisklivs- og mestringssenter, som samarbeider nært med fastleger, Nav og andre enheter. Da Dagens Medisin ankom Frisklivs- og mestringssenteret i Oslo-bydelen Stovner, var en gruppe med damer på vei ut på trening. Flesteparten har multikulturell bakgrunn. Dette er typisk for bydelen med en innvandrerandel på nærmere 50 prosent, fra i alt 130 ulike nasjoner. To av tre brukere av senteret har minoritetsbakgrunn, de fleste er kvinner. Senteret ble etablert i 2011 og bygger på «Stovnermodellen». MULTIKULTU- RELT: Hanna Selstø Hatlehol er prosjektleder ved Stovner frisklivs- og mestringssenter i Oslo, hvor to av tre brukere har minoritetsbakgrunn Prosjekt: «Stovnermodellen»/Stovner frisklivs- og mestringssenter InItIatIvtaker: Utviklet av allmenn- og samfunnsmedisiner og UiO-forsker Anne Karen Jenum og bydelsoverlege og fastlege Johan L. Torper. Bakgrunn og mål: Fremme helse og livsmestring og gi et likeverdig tilbud til befolkningen i bydelen. Utgangspunktet for modellen var blant annet den store andelen av innvandrere i bydelen. Bygger på mange års erfaring fra folkehelsearbeid i Groruddalen i Oslo. Hvordan: Bedre samordning av helsefremmende arbeid gjennom nært samarbeid med fastleger, ulike kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten, Nav og frivillige organisasjoner. StatuS: Pågående, ikke systematisk evaluert. Har fått midler fra Helsedirektoratet og det første året fra Husbanken, som del av Groruddalsatsningen. Nå mest egne midler. Livsbelastninger Vi ser at de som har de største helseutfordringene, ofte har store livsbelastninger eller betydelige levekårsutfordringer. Vi bruker mestringsfølelse gjennom fysisk aktivitet som en døråpner. Men det blir nesten umulig å endre helseatferd hvis vi ikke samtidig kan gjøre noe med andre utfordringer, som å hjelpe folk å kunne betale husleien. Vi må se mennesket som en helhet, sier bydelsoverlege Johan L. Torper i Stovner. Vårt tjenesteapparat, som de fleste andre, er mer trent i å tilby pleie og omsorgstjenester enn i å bistå brukere til oppnå bedre mestringsfølelse. Mestringskurs Senteret gir tilbud til dem som trenger å komme i gang med Det blir nesten umulig å endre helseatferd hvis vi ikke samtidig kan gjøre noe med andre utfordringer Johan L. Torper, bydelsoverlege og fastlege i Stovner bydel, Oslo Matriseorganisering To vesentlige faktorer har vært viktige: Tilbud gjennom gruppefysisk aktivitet, røykeslutt eller kostholdsendring, ved individuelle samtaler, trening i grupper og kurs. Prosjektleder og helsesøster Hanna Selstø Hatlehol forteller at senteret samarbeider med ansatte fra andre tjenester om kurs og styrketrening for eldre og det er samarbeid på tvers av bydelene, som gir besparelser i ressursbruken. Grunnbemanningen er fysioterapeut i 100 prosent stilling. Vi har måttet tilpasse verktøy i frisklivsveilederen til vår brukergruppe, forteller prosjektleder og helsesøster Hanna Selstø Hatlehol. Startkabler Torper påpeker at senteret skal være et korttids lavterskeltilbud. Det er startkabler for å komme seg videre med gode aktivite- ter. Senteret er ikke et sted å være over tid, men et sted å starte en endring, sier Torper, som også har 20 prosent stilling som fastlege. Han legger til at det er ved lettere psykiske lidelser det er størst mulighet til å oppnå noe med relativt enkle midler: Samtidig krever det høy kompetanse hos personalet å vurdere hvem som har mer alvorlige lidelser og trenger annen hjelp. MESTRING GJENNOM FYSISK AKTI- VITET: Kvinner og menn i bydel Stovner møtes ukentlig i treningsgruppe med tur og intervalltrening på programmet. deltakelse over 12 uker, fremfor at folk kommer inn og går ut kontinuerlig, og matriseorganisering av driften, som betyr stor grad av prosjekt- og teamorganisering. Vi inviterer andre enheter, som Nav, fastleger, psykisk helse med flere til å henvise brukere og samtidig delta med egen kompetanse. Det gjør at vi ikke blir et lite, ukjent tilbud utenfor linjen, men en integrert del av bydelens tjenesteapparat. For å få til et bærekraftig tilbud til tross for få personalressurser, er vi avhengig av en slik matriseorganisering. De fleste brukerne er henvist Prosjekt: Sunne og glade gravide og småbarnsfamilier i Eiker-kommunene InItIatIvtaker: Øvre og Nedre Eiker kommune. Bakgrunn og mål: Ønsker å øke kunnskapen vedrørende kosthold og fysisk aktivitet. Målet er å skape helsefremmende vaner hos gravide og småbarnsfamilier gjennom forebyggende arbeid. Hvordan: Gravide: Jordmor og fysioterapeut inviterer alle gravide til miniseminar under svangerskapet. Tema: vanlige plager, hva finnes av treningstilbud, informasjon om tobakk og alkohol, trening med mage, tilrettelegging på jobb. Småbarnsfamilier: Fire barnehager deltar i prosjektet. Barnestyrerne har vært på konferanse om mat og ernæring, Det er laget et aktivitetsprogram for ansatte og barn. Kostholdsprosjekt om økt bruk av fisk og sjømat i barnehagen. Tilbud om knekkebrød på slutten av dagen, samarbeid med ernæringsfysiolog. StatuS: Pågår. Prosjekt: Hjerteløftet, forebygging for personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom InItIatIvtaker: Feiringklinikken. Bakgrunn og mål: Retter seg mot personer i alderen år, med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Målet er å prøve ut en modell for hvordan spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten kan samarbeide om tiltak som kan settes inn på et tidlig stadium. Både livsstilsendringer og forebyggende medikamentell behandling. Hvordan: Gjennomføres som en randomisert kontrollert studie. Behandlingsgruppen får et livsstilskurs som inneholder stressmestring, fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. De får systematisk oppfølging, med en mentor på hjemstedet. Kontrollgruppen følges opp på vanlig måte hos fastlegen. 200 deltakere fra begge grupper trekkes ut til to undergrupper som får grundigere kartlegging. Erfaringene hittil har vært positive. StatuS: Prosjektet startet opp i oktober 2011 og foregår ut Prosjekt: Tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner InItIatIvtaker: KoRus vest, Stavanger. Bakgrunn og mål: Vanligvis får gravide første time hos jordmor/ lege i uke 10 13, men mange ønsker tidlig kontakt med helsepersonell. Mors levevaner har stor betydning for barnets utvikling og legger grunnlaget for god helse senere i livet. Jordmor og lege er i en unik stilling når det gjelder forebygging, og det er mye å vinne på å komme tidlig. Hvordan: Gravide i fem kommuner i Rogaland får mulighet til å få samtale med jordmor allerede en uke etter konstatert svangerskap. Den dreier seg om hva som kan påvirke barnets helse og skade barnet. Kartlegging og samtale om alkoholvaner inngår i samtalen. Jordmødrene har fått to dager med opplæring. StatuS: Pilotprosjekt, skal frembringe erfaringer fra organisering av arbeidet og rekruttering av kvinner til tidlig samtale.

13 dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai folkehelse 13 se på Stovner fra fastlegen via frisklivsresept. De sitter med et totalbilde av brukeren som kan være nyttig for oss. Vi gir også tilbakemelding til fastlegene, som kan følge opp videre, sier Torper. Tillit hos fastlegene Han legger til at det er et betydelig behov for å videreutvikle verktøy for å møte den multikulturelle befolkningen. Er det en fare for at dere tilrettelegger så mye for brukere med minoritetsbakgrunn at andre brukere føler seg tilsidesatt? Det er et godt spørsmål. Vi Foto: Vidar sandnes ønsker å favne bredt, selv om vi har hatt kultursensitive kurs for ulike etniske minoriteter. Når det gjelder viktige råd til andre som vil etablere noe lignende, mener bydelsoverlegen at den største fallgruven med modellen er varig prosjektfinansiering. Bydelen og kommunen bør ha egen finansiering. Fastlegesamarbeidet er veldig viktig, og vi må sørge for at fastlegene kjenner oss og har tillit til oss, sier Torper. Lisbeth Nilsen Fyller opp egen helsekonto Beboerne i Nordland fylkeskommune kan fylle opp sin egen helsekonto ved å gå til jobben, spise grønnsaker eller ved å besøke en god venn. Helsekontoen ble lansert 1. mars i år. Fylkeskommunens visjon for folkehelsearbeid er et «Freskt Nordland». Vi har fokus på at folk skal holde seg friske. Vi ønsker å øke befolkningens kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og påvirke dem til gode valg, sier Tove Solvang, rådgiver for folkehelse i Nordland fylkeskommune. Helsekontoen er som en bankkonto. Folk kan foreta innskudd ut ifra individuelle forutsetninger på nett (helsekontoen.no) eller Facebook, og den finnes som gratis mobilapplikasjon. Der kan man opprette egen helsekonto, sette seg mål og få råd og tips om hvordan man kan ta gode valg. Godt besøkt Prosjektet er ennå i startfasen, men nettsidene er godt besøkt. Ifølge Solvang har 1400 personer hittil opprettet egen konto. Mange følger oss også på Facebook, sier hun. Befolkningen kan fylle på helsekontoen innen fire områder; fysisk aktivitet, kosthold og ernæring, tobakk, trivsel og hygge. Vi ønsker å gjøre folk mer bevisst på valg som påvirker helsen. God helse handler om mestring, mening og sosial velvære i hverdagen, ikke bare om fravær av sykdom. Vi ønsker å senke terskelen for å komme i gang og stimulere dem som allerede er godt i gang, forklarer Solvang. Balanse i livet Fylkeskommunen har spredt informasjon om Helsekontoen gjennom blant annet folkehelsekoordinatorer og skoler. Har du noen gode råd til andre som vil prøve noe lignende? Det er ennå tidlig å konkludere, men vi håper andre fylker ser at dette kan være en fin måte å formidle informasjon på. Å jobbe kunnskapsbasert, er viktig. I forkant gjorde vi en undersøkelse i fylket for å finne ut hvordan folk Foto: nordland Fylkeskommune DØRSTOKK- MILA: Vi ønsker å senke terskelen for å komme i gang, sier seksjonsleder Kari Hege Mortensen (t.h.) og rådgiver Tove Solvang i Nordland fylkeskommunes folkehelseavdeling. God helse handler om mestring, mening og sosial velvære i hverdagen, ikke bare om fravær av sykdom Tove Solvang, rådgiver for folkehelse i Nordland fylkeskommune Prosjekt: Helsekontoen InItatIvtaker: Tove Solvang, rådgiver i folkehelse, Nordland fylkeskommune. Bakgrunn og mål: Helsekontoen er en del av Nordland fylkeskommunes folkehelsearbeid. Målet er at Nordlands befolkning skal ha god kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og Helsekontoen er et av virkemidlene. Hvordan: Etablere Helsekontoen, der alle kan foreta innskudd ut fra individuelle forutsetninger. Vil unngå mas og formaninger og appellere til mestringsfølelsen. Fire områder: Fysisk aktivitet, kosthold og ernæring, tobakk, trivsel og hygge. Finnes på nett, på Facebook og som gratis mobil-app. StatuS: Lansert 1. mars søker etter informasjon om helse, sier hun. I november skal prosjektet evalueres. Vi skal blant annet kartlegge om innbyggerne har hørt om Helsekontoen, sier hun. Mari Rian Hanger Prosjekt: Folkelige aktiviteter InItIatIvtaker: Folkelig, et folkehelseforetak som vil legge til rette for aktiviteter i lokalmiljø. Bakgrunn og mål: Regelmessig fysisk aktivitet styrker både fysisk og psykisk helse, men kun 20 prosent av norske voksne tilfredsstiller anbefalingen om minst 30 minutter med daglig aktivitet. Målet er mer spontan fysisk aktivitet, øke engasjementet for egenorganisert fysisk aktivitet. Hvordan: Etablere en interaktiv portal som skal gi lett tilgjengelig oversikt for hva som skjer av lavterskel- og egenorganisert fysisk aktivitet i nærmiljøet. Inneholder løsning for, på en enkel måte, å opprette nye egenorganiserte lavterskelaktiviteter. Kommersielle aktører har også muligheter til å registrere tilbud. Oversikten vil først og fremst være tilgjengelig gjennom nettside med tilhørende app. StatuS: Idéfasen. Prosjekt: Nye antikoagulanter 2013 InItIatIvtaker: Norges Farmaceutiske forening. Bakgrunn og mål: En dugnad blant apotekansatte farmasøyter med mål å sikre en trygg overgang til nye antikoagulanter etter at de ble refusjonsbetinget den 1. januar Hvordan: Alle farmasøytene gjennomgikk intern kursing og ble drillet på standardinformasjon til pasienter som skulle over på de nye legemidlene eller som nettopp var konvertert. Pasientinformasjonen ble utarbeidet i samarbeid med Legemiddelverket. StatuS: Igangsatt. Prosjekt: Den store sjekkedagen og hjertehelse InItIatIvtaker: Apotekkjedene Bakgrunn og mål: Fokus på bevisstgjøring av apotekkunder, kartlegging av risikofaktorer for hjertesykdom og råd om å oppsøke lege for grundigere utredning. Hvordan: Gratis måling av kolesterol i Boots-apotekene mai Samarbeid med Elixia, Nasjonalforeningen for Folkehelsen, Grete Roede og Vita. I løpet av perioden besøkte personer apotekene for å få målt kolesterolet. Data fra spørreskjemaet ble analysert av mastergradsstudent i ernæring. Apotek 1 har gitt tilbud om måling av blodtrykk, blodsukker og kolesterol, en samlet risikovurdering for hjerte- og karsykdom. StatuS: Gjennomført. Prosjekt: Samtaleverktøy til helsesøstre InItIatIvtaker: Kreftforeningen. Bakgrunn og mål: På helsestasjonen snakker helsesøster med barn og foreldre om barns utvikling og helse. Matvaner og fysisk aktivitet er viktige samtaleemner. Kreftforeningen har utviklet et praktisk samtaleverktøy om kosthold og fysisk aktivitet til bruk i møte med barn og foreldre. Målet er å bidra til tidlig etablering av gode mat- og aktivitetsvaner samt forebygge overvekt. Hvordan: Verktøyet er utviklet i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut og består av fargerike illustrasjoner som handler om valgene som tas i hverdagen vedrørende mat og fysisk aktivitet. I tillegg er det laget en veileder til helsesøstre som skal ta i bruk verktøyet. Materiellet finnes elektronisk. StatuS: Rapport om prosjektet er laget.

14 14 folkehelse dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai overvektige barn ble gladere med fysisk aktivitet Overvektige barn fra syv kommuner følges opp av sykehus og kommune. Mange har stabilisert vektutviklingen og sier de er fornøyde, sier Ane Kokkvoll, initiativtaker og overlege ved barneavdelingen på Hammerfest sykehus. Det hele startet med at Ane Kokkvoll mente barnas tilbud på sykehuset ikke var godt nok. Vi ønsket et bedre samarbeid med kommunene slik at ungene kan bli fulgt opp der de bor. Vi ville også at barna og familiene deres skulle bli kjent med andre i samme situasjon slik at de kunne støtte hverandre, sier Kokkvoll. Syv kommuner og 97 familier ble med på prosjektet. Ungene har vært på et tredagers opphold Jeg kan anbefale å jobbe i team med flere ulike yrkesgrupper i et slikt prosjekt Ane Kokkvoll, initiativtaker og overlege ved barneavdelingen på Hammerfest sykehus Prosjekt: Aktivitetsskolen i Finnmark InItatIvtaker: Ane Kokkvoll, overlege ved barneavdelingen ved Hammerfest sykehus. Bakgrunn og mål: Sykehuset hadde ikke et godt nok tilbud til overvektige barn og ønsket et tettere samarbeid med kommunen for å få et godt opplegg for barn og foreldre. En forskningsartikkel er levert inn til publisering. Finansiering blant annet fra Extra-stiftelsen via Landsforeningen for overvektige, Helse Nord, Helsedirektoratet. Hvordan? Barn med isokmi på over 27,5 (tilsvarer KMI på over 27,5 hos voksne), fra Kautokeino, Alta, Hammerfest, Vadsø, Lebesby, Sør-Varanger og Tromsø deltar i et opplegg med fokus på fysisk aktivitet og kosthold. Spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste samarbeider. I teamet inngår ernæringsfysiolog, psykiatrisk sykepleier, klinisk pedagog, fysioterapeut, aktivitetsleder, barnesykepleier og barnelege fra sykehuset, helsesøster, treningsveileder og fysioterapeut i kommunene. Oppfølgingen går over tre år. StatuS: Igangsatt, er i avslutning og i evalueringsfase. på sykehuset i Hammerfest, der de lærte om matlaging, fysisk aktivitet, og fikk tatt en rekke tester. Etterpå ble de fulgt opp i kommunene der de fikk tilbud om fysisk aktivitet to ganger i uka. Vi håpet at det skulle være motiverende for dem å kunne trene sammen med andre barn og unge i samme situasjon, forteller Kokkvoll. Støtte fra helsesøster Barna har jevnlig hatt samtaler med helsesøster i sin kommune, først hver måned, senere har dette blitt trappet ned til hver tredje måned. Det flerfaglige teamet ved sykehuset tok dessuten med seg barna og foreldrene på en firedagers friluftskole. Målet var at ungene skulle oppleve gleden ved å være ute i naturen. Kokkvoll er nå i ferd med å publisere artikler om prosjektet: Vi har sammenlignet intervensjonsgruppen med en kontrollgruppe. Imidlertid ønsket vi også å tilby kontrollgruppen noe mer, så de har også gått jevnlig til helsesøster. Positive resultater Kokkvoll kan ikke gå detaljert inn i resultatene ennå. Det positive er at svært mange av barna har greid å stabilisere vekta, og gir uttrykk for at de er fornøyde, fastslår hun. Barna i kontrollgruppen har også opplevd positiv utvikling. Dette kan komme av at oppfølgingen av helsesøster har vært til stor hjelp. Helsesøstrene har vært svært motivert Hva er dine råd til andre som har lyst til å prøve ut det samme? Vi jobber flerfaglig og på tvers av forvaltningsnivå. Vi har hatt god nytte av konkrete skriftlige avtaler, som er underskrevet av sykehusdirektør og rådmann i kommunene vi samarbeider med. Jeg kan anbefale å jobbe i team med flere ulike yrkesgrupper i et slikt prosjekt, sier Kokkvoll. Vekt ikke viktigst Hun mener det også er viktig å finne gode effektmål. FULL AKTIVITET: Ungene som deltok i prosjektet, dro sammen på friluftstur. Her rutsjer de ned fra Sandfjellet på Sørøya i Finnmark Det er ikke sikkert at vekt eller BMI er det beste målet hos barn i vekst, kanskje er midjemål, kondisjon, psykisk helse og selvfølelse bedre. Vi har også god nytte av kvalitative studier med intervju. Prosjekt: Regnbuen Helsesenter i Lier InItIatIvtaker: Stig Bruset, spesialist i allmennmedisin. Bakgrunn og mål: Vil være et lokalmedisinsk tverrfaglig senter med private og offentlige helsepersonell i fellesskap. Tilnærmingen til helse skal være å styrke pasientenes egne ressurser og motstand overfor sykdom. Hvordan: Har to naprapater, to leger (med tilskudd), en akupunktør, to helsesekretærer, en psykolog (med tilskudd), en fysioterapeut, to familieterapeuter, en senterkoordinator og flere treningsveiledere. Ønsker samhandling. Brukere og pasienter har oppnådd flotte resultater ved hjelp av egeninnsats. Har mer enn 30 treningstimer per uke, blant annet Qi gong, yoga og kombinasjonen styrke og kondisjon med lege til stede. Har eget vektreduksjonsprogram. Dette er personer som vanligvis ikke ville ha trent på Elixia. StatuS: Åpnet oktober 2011, er godt i gang. Prosjekt: Aktiv 365 InItIatIvtaker: Kristian Sandbukt, kommuneoverlege Lier kommune. Bakgrunn og mål: Dagens 15-åringer er mindre fysisk aktive enn pensjonister på over 65 år. Som et treårig prøveprosjekt innføres én time fysisk aktivitet hver dag på Sylling og Oddevall skoler i Lier kommune. Målet er økt fysisk aktivitet hos barn og unge og å legge grunnlag for livslang bevegelsesglede. Kan også føre til bedre prestasjoner i klasserommet. Hvordan: Aktiviteten styres av kroppsøvingslærere, alle elevene skal inkluderes. Minst 30 minutter er lærerstyrt, minst 15 minutter av høy intensitet. Motivasjonsskapende arbeid er sentralt. StatuS: Innføres fra og med skoleåret Evalueres årlig. Prosjekt: Et godt liv livet ut. InItIatIvtaker: Live Brekke, folkehelsekoordinator i Lier kommune. Bakgrunn og mål: Skal videreutvikle helsefremmende tjenester til eldre samt til personer med nedsatt funksjonsevne. Legge til rette slik at gruppen har mulighet til å bo i egne hjem og utsette behovet for institusjonsplasser. Hvordan: Bevisstgjøring av eldre i forhold til å ta vare på egen helse. Bevisstgjøre helsepersonell på hvordan de kan tilrettelegge. Fokus på fysisk aktivitet, sosial stimulering og regelmessig ernæring. StatuS: Prosjektet er avsluttet; kommunen har styrket sine forebyggende tjenester.

15 dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai folkehelse 15 Realistisk med godteriforbud? Godterifri skole er et bra tiltak for å redusere inntaket av godteri blant ungdomsskoleelever, viser en undersøkelse fra Trøndelag. Masterstudenter ved NTNU har sett på om et kollektivt tiltak for å redusere energiinntaket fra godteri blant ungdomsskoleelever ville fungere. Foto: Colourbox Kokkvoll vil også sterkt anbefale å bruke helsesøstrene i folkehelsearbeidet. De har lang erfaring i veiledning av familier og er vant til å jobbe forebyggende. Når det gjelder barn og fysisk aktivitet, gjelder det å finne lekne ressurspersoner i lokalmiljøet, påpeker hun. Mari Rian Hanger Godterifri skole Elever og lærere ved Hoeggen ungdomsskole og Steinkjer ungdomsskole ble blant annet spurt om sin innstilling til godterifri skole. Hoeggen skole har godteriforbud Steinkjer har det ikke. På Hoeggen kunne ikke lærerne huske sist gang de så elever med godteri. De forteller i undersøkelsen at det ikke er godteripapir og lignende spor rundt skolens område som skulle antyde at elevene spiser godteri. Men en lærer mener at godterispising sikkert skjer, men i det skjulte. Dette bekreftes i undersøkelsen, der 36 prosent av elevene svarer at de spiser godteri på tross av forbudet. Lærere ved Steinkjer skole, som ikke har godteriforbud, svarer at de ofte ser en tydelig svingning i humør og slapphet hos elevene, og mener dette er et klart resultat av stor blodsukkersvingning. Forskjell i kaloriinntak I spørreundersøkelsen svarer 26 prosent av elevene at de har en positiv holdning til godteriforbud på skolen. 70 prosent er likegyldige og fem prosent er negative. På skolen med godteforbud, Hoeggen, var det gjennomsnittlige inntaket på skolen per elev i løpet av en uke 343 kcal. På Steinkjer var tilsvarende 726 kcal. Skjemaet elevene besvarte, skiller mellom små og store sjokolader, små og store poser godterier, og pastillesker. Bolleforbruket ble regnet i hele boller, brus i halvlitersflasker, og så videre. Deretter ble det regnet ut en gjennomsnittsverdi for kaloriinnholdet i hver av godterienhetene ved å finne pakkestørrelser og kaloritetthet for flere produkter i hver kategori. GODT FORBUD? Masterstudenter ved NTNU har undersøkt om det fungerer med godteriforbud på skolen. Prosjekt: UNDERSØKELSE: Godteforbud i skolen fungerer det? INITATIVTAKERE: Per Øyvind Stranna Tvetene, Caroline Anne Sæhle, Haris Kuko, Kristoffer Frøystad, Vanessa Valle Lopez og Idar Wiik. BAKGRUNN OG MÅL: Barn og unge har høyere inntak av sukker enn det som er anbefalt. Rundt hver femte 8-9-åring er overvektig. Undersøkelsen belyser om det er realistisk å innføre «godtefri skole», og om dette vil redusere inntaket av godteri blant ungdomsskole-elevene. HVORDAN: Kartlegging av mengde godteri spist av elever på to ungdomsskoler; Hoeggen og Steinkjer, hvorav den ene har godteriforbud og den andre ikke. Elever og lærere ved skolene ble spurt og intervjuet i kartleggingen. Det gjennomsnittlige energiinntaket fra godteri per elev i løpet av en uke var henholdsvis 343 kcal ved den godterifrie skolen og 726 kcal ved den andre som ikke har godteriforbud. STATUS: Utført. Liten undersøkelse Forfatterne av rapporten understreker at antallet som svarte på undersøkelsen, mellom 150 og 200 elever, er for lite til å komme med en sikker konklusjon. Anne Grete Storvik Prosjekt: Frisklivsamarbeid for befolkningsgrupper med spesielt behov for tilrettelagt fysisk aktivitet INITIATIVTAKER: Kommunene Bø og Sauherad, Høgskolen i Telemark (Bø) og Gullbring kulturanlegg. BAKGRUNN OG MÅL: Deltakerne har inngått samarbeid for barn og unge som trenger tilrettelegging, ungdom og voksne med lette/moderate psykiske lidelser, kronisk syke kols-pasienter, type 2-diabetespasienter og hjertesviktpasienter, innvandrerkvinner og eldre. I begge kommunene er det en del barnefattigdom og en høyere andel av unge uføretrygdede enn landsgjennomsnittet. HVORDAN: Frisklivskoordinator veileder studenter, som tilbyr aktiviteter til målgruppene. Aktivitetene er innen folkehelse, friskliv og fysisk aktivitet. STATUS: I startgropa, men erfaringene er gode. Prosjekt: Freskuke i Ås INITATIVTAKERE: Ås kommune. BAKGRUNN OG MÅL: Freskuka arrangeres hvert år og er en del av kommunens folkehelsearbeid. Et arbeid som skal fremme befolkningens helse og trivsel. Jo tidligere vi får gode vaner, desto bedre forutsetninger har vi for bra helse, ifølge initiativtakerne. HVORDAN: Et bredt spekter av idretts- og kulturaktiviteter gjennom en hel uke. STATUS: Hvert år. Prosjekt: Spjelk INITIATIVTAKER: Halldis Aalvik Thune. BAKGRUNN OG MÅL: En spjelk til avstiving av nakke/ rygg som skal være enkel å bruke for folk flest på ulykkessteder, en såkalt NECK-AID. Utformet av Thune. HVORDAN: Spjelken burde ligge i alle biler. Målet er at folk flest skal kunne bruke den siden de ofte er først ute ved ulykker. STATUS: I gang. Prosjekt: Hygieneprosjekt i barnehagen INITATIVTAKER: Vera Edel Anthonsen, hygienesykepleier/smittevernrådgiver Sunnaas sykehus HF. BAKGRUNN OG MÅL: Barn har ikke et fullt utviklet immunforsvar og vil derfor være mer mottakelige for infeksjoner enn voksne. Hovedmålet er å få ned antallet infeksjoner i barnehagen og dermed få friske barn og ansatte. HVORDAN: Innføring av nye rutiner for vask av leker, interiør og lignende: Ved holdningsarbeid og gjennomføring av håndhygiene og generell hygiene hos de ansatte og gjennom undervisning av personalet. Foreldres ansvar er også viktig, derfor ble det også gitt informasjon til dem om hva de kan bidra med for å få ned infeksjoner i barnehagen. Fra november 2013 til januar 2014 registreres barnas infeksjoner. STATUS: I gang.

16 RASK LANGVARIG EFFEKT 1,2 Arcoxia har følgende indikasjoner: Symptomatisk behandling av artrose (OA) a Symptomatisk behandling av revmatoid artritt (RA) b Symptomatisk behandling av Bekhterevs sykdom b Smerte og tegn på inflammasjon assosiert med akutt urinsyregikt c Korttidsbehandling av moderat smerte etter operativt inngrep i forbindelse med tannekstraksjon d a. Dosen ved artrose skal ikke overskride 60 mg daglig. b. Dosen ved revmatoid artritt og Bekhterevs sykdom skal ikke overskride 90 mg daglig. c. Dosen ved akutt urinsyregikt skal ikke overskride 120 mg daglig, begrenset til maksimum 8 dagers behandling. d. Dosen ved akutte smerter etter operativt inngrep i forbindelse med tannekstraksjon skal ikke overskride 90 mg daglig, begrenset til maksimum 3 dagers behandling. - mot smerte Før forskrivning, vennligst se fullstendig preparatomtale for godkjente indikasjoner, dosering og forsiktighetsregler 1. Arcoxia preparatomtale 2. Malmstrom K, Sapre A, Coughlin H et al. Etoricoxib in acute pain associated with dental surgery: A randomized, double-blind, placebo- and active comparator-controlled dose-ranging study. Clin Ther 2004;26: Arcoxia MSD Antiflogistikum. ATC-nr.: M01A H05 TABLETTER 30 mg, 60 mg, 90 mg og 120 mg: Hver tablett inneh.: Etorikoksib 30 mg, resp. 60 mg, 90 mg og 120 mg, laktosemonohydrat 1 mg, resp. 3 mg, 4 mg og 5 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Symptomatisk behandling av artrose (OA), revmatoid artritt (RA), Bekhterevs sykdom samt ved smerte og tegn på inflammasjon assosiert med akutt urinsyregikt. Korttidsbehandling av moderat smerte etter operativt inngrep i forbindelse med tannekstraksjon. Beslutningen om å forskrive en selektiv COX-2-hemmer skal bygge på en vurdering av den enkelte pasients samlede risiko. Dosering: Artrose: Anbefalt dose er 30 mg 1 gang daglig. Hos pasienter hvor dette ikke gir tilstrekkelig symptomlindring, kan økning av dosen til 60 mg daglig øke effekten. Ved fravær av økt terapeutisk effekt, bør andre behandlingsalternativer vurderes. Dosen skal ikke overskride 60 mg daglig. Revmatoid artritt: Anbefalt dose er 90 mg 1 gang daglig. Dosen skal ikke overskride 90 mg daglig. Bekhterevs sykdom: Anbefalt dose er 90 mg 1 gang daglig. Dosen skal ikke overskride 90 mg daglig. Akutt urinsyregikt: Anbefalt dose er 120 mg 1 gang daglig. Dosen skal ikke overskride 120 mg daglig, begrenset til maks. 8 dagers behandling, og bør kun tas i perioder med akutte symptomer. Smerter etter operativt inngrep i forbindelse med tannekstraksjon: Anbefalt dose er 90 mg 1 gang daglig. Dosen skal ikke overskride 90 mg daglig, begrenset til maks. 3 dagers behandling, og bør kun tas i perioder med akutte symptomer. Enkelte pasienter kan trenge tilleggsbehandling med postoperativ smertelindring. Fordi kardiovaskulær risiko ved bruk av etorikoksib kan øke med dose og behandlingsvarig het, skal kortest mulig behandlingsvarighet og laveste effektive døgndose benyttes. Behov for symptomlindring og effekt av behandling en skal revurderes jevnlig, spesielt hos pasienter med artrose. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig ved kreatininclearance 30 ml/ minutt. Kontraindisert ved kreatininclearance <30 ml/minutt. Nedsatt leverfunksjon: Ved mild nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh score» 5-6) bør ikke dosen på 60 mg daglig overstiges, uavhengig av indikasjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh score» 7-9) bør ikke dosen på 30 mg daglig overstiges, uavhengig av indikasjon. Klinisk erfaring er begrenset, spesielt hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon, og forsiktighet bør utvises. Ingen erfaring ved sterkt nedsatt leverfunksjon (kontraindisert). Administrering: Kan tas med eller uten mat. Effekten kan inntre raskere hvis preparatet tas uten mat. Når rask symptomlindring er nødvendig, bør dette tas hensyn til. Tablettene bør ikke deles eller knuses. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Aktivt magesår eller aktiv gastrointestinal (GI) blødning. Tidligere bronkospasme, akutt rhinitt, nasale polypper, angio nevrotisk ødem, urticaria eller allergilignende reaksjoner ved bruk av acetylsalisylsyre eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), inkl. COX-2-hemmere. Graviditet og amming. Alvorlig leverdysfunksjon (serum-albumin <25 g/liter eller «Child-Pugh score» 10). Kreatininclearance <30 ml/minutt. Barn og ungdom <16 år. Inflammatorisk tarmsykdom. Kongestiv hjertesvikt (NYHA II-IV). Ukontrollert hypertensjon med vedvarende forhøyet blodtrykk over 140/90 mm Hg. Etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom. Forsiktig hetsregler: Komplikasjoner i øvre gastrointestinaltraktus er sett ved bruk av etorikoksib, noen med fatalt resultat. Forsiktighet ved behandling av pasienter med økt risiko for å utvikle gastrointestinale komplikasjoner ved bruk av NSAIDs; eldre, pasienter som samtidig bruker et annet NSAID eller acetylsalisylsyre, eller pasienter med tidligere gastrointestinal sykdom, som sårdannelse eller GI-blødning. Samtidig bruk av etorikoksib og acetylsalisylsyre (selv ved lave doser) gir en ytterligere økt risiko for gastrointestinale bivirkninger (gastrointestinal sårdannelse eller andre gastrointestinale komplikasjoner). Oppfølging er viktig ved bruk hos eldre og pasienter med nedsatt nyre-, lever- eller hjertefunksjon. Selektive COX-2-hemmere kan være assosiert med en risiko for trombotiske hendelser (spesielt hjerteinfarkt og slag). Kortest mulig behandlingsvarighet og laveste effektive døgndose benyttes, og effekten revurderes jevnlig (spesielt ved artrose). Pasienter med vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (som hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) skal bare behandles med etorikoksib etter grundig overveielse. Selektive COX-2-hemmere har ikke platehemmende effekt, og kan ikke erstatte acetylsalisylsyre til profylakse mot kardiovaskulære tromboemboliske sykdommer. Platehemmende behandling skal derfor ikke avbrytes. Forsiktighet utvises når etorikoksib gis sammen med warfarin eller andre orale anti koagulantia. Væskeretensjon, ødem og hypertensjon er observert. NSAIDs kan forbindes med nyutviklet eller tilbakefall av kongestiv hjertesvikt. Forsiktighet hos pasienter med tidligere hjertesvikt, venstre ventrikkeldysfunksjon eller hypertensjon, eller ødem av annen årsak. Ved forverret tilstand hos disse pasientene, bør det settes i gang hensiktsmessige tiltak, inkl. seponering av preparatet. Etorikoksib kan være assosiert med hyppigere og mer alvorlig hypertensjon enn andre NSAIDs og selektive COX-2-hemmere, spesielt ved høye doser. Derfor må spesiell oppmerksomhet rettes mot monitorering av blodtrykket i løpet av behandlingen. Blodtrykket kontrolleres innen 2 uker etter behandlingsstart og følges opp regelmessig. Hvis blodtrykket øker vesentlig, skal alternativ behandling vurderes. Ved nedsatt renal blodgjennomstrømming kan etorikoksib redusere prostaglandindannelsen med ytterligere forverrelse av renal blodgjennomstrømming, og dermed nedsatt nyrefunksjon. Pasienter som tidligere har hatt signifikant nedsatt nyrefunksjon, ukompensert hjertesvikt eller cirrhose, er spesielt utsatt. Hos disse pasientene bør oppfølging av nyrefunksjonen vurderes. Pasienter med symptomer og/eller tegn på nedsatt leverfunksjon, eller som har avgitt unormal leverfunksjonsprøve, bør overvåkes. Ved vedvarende tegn på nedsatt leverfunksjon eller unormale leverfunksjonsverdier (3 øvre normalgrense) bør preparatet seponeres. Dersom pasienten blir verre under behandlingen, med tanke på noen av hendelsene beskrevet ovenfor, må nødvendige tiltak iverksettes og seponering av behandlingen skal vurderes. Forsiktighet utvises hos dehydrerte pasienter. Rehydrering anbefales før behandlingsstart. Alvorlige hudreaksjoner er rapportert svært sjeldent, noen av dem fatale, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse i sammenheng med bruk av NSAIDs og noen selektive COX- 2-hemmere. De fleste tilfellene oppstår i løpet av den første behandlingsmåneden. Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner (som anafylakse og angioødem) er rapportert. Økende risiko for hudreaksjoner hos pasienter med tidligere legemiddelallergi. Preparatet skal seponeres ved første tegn på utslett, mukosale lesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Etorikoksib kan maskere feber og andre tegn på inflammasjon eller infeksjon. Pasienter med sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel, eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke bruke preparatet. Anbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. Pasienter som opplever svimmelhet eller somnolens, bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner. Interaksjoner: Forsiktighet ved samtidig bruk av warfarin eller andre orale antikoagulantia. Protrombintiden (INR) bør følges nøye hos pasienter som bruker orale antikoagulasjonsmidler, spesielt de første dagene etter oppstart med etorikoksib, eller dersom dosen end res. Etorikoksib kan brukes samtidig med acetylsalisylsyre, gitt i doser som brukes ved kardiovaskulær profylakse (lavdose ASA). Kombinasjonen kan imidlertid medføre økt hyppighet av GI-sårdannelse eller andre komplikasjoner sammenlignet med bruk av etorikoksib alene. Samtidig administrering av ASA-doser som er høyere enn de som gis ved kardiovaskulær profylakse eller med andre NSAIDs, anbefales ikke. NSAIDs kan redusere effekten av diuretika eller andre antihypertensive legemidler. Hos enkelte pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter eller eldre pasienter med nedsatt nyrefunksjon) kan samtidig administrering med en ACE-hemmer eller angiotensin II-antagonist og legemidler som hemmer cyklooksygenase, medføre ytterligere forverring av nyrefunksjonen, inkl. mulig akutt nyre svikt, som vanligvis er reversibel. Dette bør tas i betraktning ved samtidig behandling med ACE-hemmere eller angiotensin II-antagonist, og kombinasjonen bør brukes med forsiktighet, spe sielt hos eldre. Pasientene bør være adekvat hydrert og monitorering av nyrefunksjonen bør vurderes ved start av samtidig behandling og deretter periodisk. Nyrefunk sjonen bør overvåkes når etorikoksib brukes samtidig med ciklosporin og tacrolimus.

17 På blå resept fra 15. september 2012* * Se felleskatalogteksten for refusjonsberettiget bruk og vilkår Viktig sikkerhetsinformasjon Arcoxia Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene Aktivt magesår eller gastrointestinal (GI) blødning Tidligere bronkospasme, akutt rhinitt, nasale polypper, angionevrotisk ødem, urtikaria eller allergilignende reaksjoner ved bruk av acetylsalisylsyre eller andre NSAIDs, inkl. COX-2-hemmere Graviditet og amming Alvorlig leverdysfunksjon (serum-albumin <25 g/liter eller «Child-Pugh score» 10) Kreatininclearance <30 ml/minutt Barn og ungdom <16 år Inflammatorisk tarmsykdom Hjertesvikt (NYHA II-IV) Ukontrollert hypertensjon med vedvarende forhøyet blodtrykk > 140/90 mmhg Etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom Forsiktighet ved behandling av pasienter med: Økt risiko for å utvikle GI-komplikasjoner med NSAIDs; eldre, pasienter som samtidig bruker et annet NSAID/acetylsalisylsyre, eller pasienter med tidligere GI-sykdom (som sår eller blødning) Trombotiske hendelser (spesielt hjerteinfarkt og slag) eller som bruker warfarin eller andre orale antikoagulantia Vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser som hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes, røyking) Tidligere hjertesvikt, venstre ventrikkeldysfunksjon eller hypertensjon, eller ødem av annen årsak. Ved forverret tilstand hos disse pasientene, bør det settes i gang hensiktsmessige tiltak, inkl. seponering av Arcoxia. Dehydrering; rehydrering anbefales før behandlingsstart Arcoxia kan maskere feber og andre tegn på inflammasjon eller infeksjon. Oppfølging: Oppfølging er viktig ved bruk hos eldre og pasienter med nedsatt nyre-, lever- eller hjertefunksjon. Protrombintiden (INR) bør følges nøye hos pasienter som bruker orale antikoagulasjonsmidler, spesielt de første dagene etter oppstart med Arcoxia, eller dersom dosen endres. Arcoxia kan være assosiert med hyppigere og mer alvorlig hypertensjon enn andre NSAIDs og selektive COX-2-hemmere, spesielt ved høye doser. Blodtrykket bør kontrolleres innen 2 uker fra oppstart og deretter regelmissig under behandling. Hvis blodtrykket øker vesentlig, skal alternativ behandling vurderes. Pasienter som tidligere har hatt signifikant nedsatt nyrefunksjon, ukompensert hjertesvikt eller cirrhose, er spesielt utsatt. Hos disse pasientene bør oppfølging av nyrefunksjonen også vurderes. Pasienter med symptomer og/eller tegn på leverdysfunksjon, eller som har avgitt unormal leverfunksjonsprøve, bør overvåkes. Ved vedvarende tegn på leverinsuffisiens eller unormale leverfunksjonsverdier (3 øvre normalgrense) bør Arcoxia seponeres. Bivirkninger: De vanligste rapporterte er: Magesmerter, halsbrann, flatulens, diaré, dyspepsi, epigastrisk ubehag og kvalme, palpitasjoner, hypertensjon, ekkymose, alveolar osteitt, økninger i ALAT og ASAT, svimmelhet, hodepine, ødem/væskeretensjon, asteni/fatigue og influensalignende sykdom. Detaljert informasjon om bl.a. effekt og sikkerhet kan finnes i gjeldende preparatomtale og NSAIDs reduserer utskillelsen av litium fra nyrene, og plasmanivået av litium økes. Hvis nødvendig overvåkes konsentrasjonen av litium i blodet nøye, og litium dosen justeres når kombinasjonen tas og når NSAID avsluttes. Adekvat monitorering med hensyn på metotreksatrelatert toksisitet anbefales når etorikoksib gis samtidig med metotreksat. Ved samtidig bruk av et oralt antikonsepsjonsmiddel som inneholder etinyløstradiol, øker etinyløstradiolkonsentrasjonen, og forekomsten av bivirkninger forbundet med oralt antikonsepsjonsmiddel kan øke (f.eks. tilfeller av venetrombose hos kvinner i risikogruppen). Dette bør tas hensyn til i valg av oralt antikonsepsjonsmiddel. Ved samtidig bruk av et hormonpreparat som inneholder konjugert østrogen og etorikoksib øker østrogenkonsentrasjonen. Dette bør det tas hensyn til ved valg av hormonbehandling i menopausen, da økning i eksponering av østrogen kan øke risikoen for bivirkninger. Pasienter med høy risiko for digoksintoksisitet bør overvåkes ved samtidig bruk av digoksin. Forsiktighet ved samtidig bruk av andre legemidler som primært metaboli seres av humane sulfotransferaser (f.eks. oral salbutamol og min-oksidil). Rifampicin, en potent induser av CYP-enzymer, reduserer plasmakonsentrasjonen av etorikoksib med 65%. Pga. manglende erfaring anbefales ikke bruk av høyere etorikoksibdoser. Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner. Etorikoksib anbefales ikke til kvinner som planlegger å bli gravide. Behandling må avsluttes ved graviditet. Overgang i placenta: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Mulig risiko under svangerskapet er ukjent. Etorikoksib kan føre til nedsatt rieaktivitet og prematur lukking av ductus arteriosus i løpet av siste trimester. Overgang i morsmelk: Ukjent. Kvinner som bruker etorikoksib, skal ikke amme. Bivirkninger: Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, halsbrann, flatulens, diaré, dyspepsi, epigastrisk ubehag, kvalme. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hypertensjon. Hud: Ekkymose. Infeksiøse: Alveolar osteitt. Lever/galle: Økninger i ALAT og ASAT. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Ødem/væskeretensjon. Øvrige: Asteni/fatigue, influensalignende sykdom. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi (primært assosiert med gastrointestinal blødning), leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Oppblåst mage, syrerefluks, endret tarmbevegelsesmønster, obstipasjon, tørr munn, gastroduodenalt ulcus, irritabel tarmsyndrom, øsofagitt, munnsår, oppkast, gastritt. Hjerte/kar: Atrie flimmer, kongestiv hjertesvikt, uspesifikke EKG-forandringer, angina pectoris, hjerteinfarkt, rødming, cerebrovaskulær hendelse, transitorisk iskemisk attakk (TIA). Hud: Ansiktsødem, kløe, utslett. Infeksiøse: Gastroenteritt, infeksjon i de øvre luftveier, urinveisinfeksjon. Luftveier: Hoste, dyspné, neseblødning. Muskel-skjelettsystemet: Muskel kramper/ -spasmer, smerter/stivhet i muskel/skjelett. Nevrologiske: Smaksforandringer, insomnia, parestesi/hypestesi, søvnighet. Nyre/urinveier: Proteinuri, økt serumkreatinin. Psykiske: Angst, depresjon, nedsatt mental klarhet/årvåkenhet. Stoff skifte/ ernæring: Nedsatt eller økt appetitt, vektøkning. Undersøkelser: For høyede nivåer av BUN (blod-urea-nitrogen), økning av kreatininfosfokinase, hyper kalemi, økning av urinsyre. Øre: Tinnitus, vertigo. Øye: Tåkesyn, konjunktivitt. Øvrige: Smerter i brystet. Sjeldne ( 1/ til <1/1000): Hud: Erytem. Undersøkelser: Reduksjon av natrium i blodet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Peptisk sår, inkl. gastrointestinal perforasjon og blødning (hovedsakelig hos eldre), pankreatitt. Hjerte/kar: Hypertensiv krise, vaskulitt, takykardi, arytmi. Hud: Urticaria, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, fast lokalisert hudlesjon («fixed drug eruption»). Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. angioødem, anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, inkl. sjokk. Lever/galle: Hepatitt, gulsott, leversvikt. Luftveier: Bronkospasmer. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, inkl. nyresvikt. Psykiske: Forvirring, hallusinasjoner, rastløshet. Følgende alvorlige bivirkninger er rapportert i forbindelse med bruk av NSAIDs og kan ikke utelukkes for etorikoksib: Nefrotoksisitet, inkl. interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom, levertoksisitet, inkl. leversvikt. Overdosering/Forgiftning: Enkeltdoser på opptil 500 mg og flerdoser på opptil 150 mg/dag i 21 dager er gitt uten signifikante symptomer på toksisitet. Det er rapportert om akutte overdoser av etorikoksib. De vanligste bivirkningene samsvarer med sikkerhetsprofilen for preparatet. Behandling: Symptomatisk. Kan ikke dialyseres ved hemodialyse. Se Giftinformasjonens anbefalinger M01A H05. Egenskaper: Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk middel. Selektiv hemmer av cyklooksygenase-2 (COX-2). Virkningsmekanisme: Hemmer dannelsen av prostaglandiner ved å hemme COX-2. COX-2 antas primært å være ansvarlig for syntesen av prostanoide mediatorer for smerte, inflammasjon og feber. COX-2 er også involvert i eggløsning, implanta sjon og lukning av ductus arteriosus, regulering av nyrefunksjonen, sentralnervøse funksjoner (feberinduksjon, smerteoppfattelse og kognitiv funksjon). Blodplatefunksjonen er upåvirket. Hemmer ikke prostaglandinsyntesen i magesekken. Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 100%. Ved steady state (120 mg dose) er C max 3,6 μg/ml, T max ca. 1 time, og AUC 24 timer 37,8 μg/ml/time. Proteinbinding: Ca. 92%. Fordeling: Distribusjonsvolum: Ca. 120 liter. Halveringstid: Ca. 22 timer. Metabolisme: I stor grad, hovedsakelig av CYP-enzymer. Utskillelse: Ca. 70% i urin, <1% som uforandret substans og 20% i feces. Sist endret: Basert på SPC godkjent av SLV: Arcoxia, TABLETTER: Styrke Pakning Varenr Pris Refusjon 30 mg 28 stk. (blister) kr 245,90 60 mg 28 stk. (blister) kr 303,90 98 stk. (blister) kr 976,00 90 mg 28 stk. (blister) kr 315,60 98 stk. (blister) kr 1017, mg 7 stk. (blister) kr 101,90-14 stk. (blister) kr 176,30 - Refusjonsberettiget bruk: Alvorlig og symptomgivende hofte- eller kneleddartrose. Revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt. Kroniske smerter med betydelig redusert livskvalitet og funksjonsevne. Palliativ behandling i livets sluttfase. Kun til pasienter med risiko for å utvikle gastriske sår og/eller duodenalsår assosiert med bruk av ikke steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), og der behandling med andre NSAID ikke antas å være tilstrekkelig. Refusjonskode: ICPC: -71 Kroniske sterke smerter (111), -90 Palliativ behandling i livets slutt fase (136), L88 Reumatoid artritt/reumatisk sykdom, L89 Hofteleddartrose, L90 Kneledd artrose, L91 Polyartrose INA. ICD: -71 Kroniske sterke smerter (111), -90 Palliativ behandling i livets sluttfase (136), M05 Seropositiv reumatoid artritt, M06 Annen reumatoid artritt, M16 Hofteleddartrose, M17 Kneleddartrose, M45 Ankyloserende spondylitt. Vilkår: 111 Smerteanalyse skal være utført, og dokumenteres i journal. Det skal brukes et validert verktøy for diagnostikk, vurdering av smertegrad og evaluering av effekt av legemiddeltiltak. 136 Refusjon ytes selv om legemiddelet skal brukes i mindre enn tre måneder MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, N-3002 Drammen, Telefon , Faks , Copyright 2013 Merck Sharp & Dohme Corp., et datterselskap av Merck & Co., Inc. All rights reserved. MUSC (jan-2013)

18 18 folkehelse dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai Studenter med frie hender Ved Hellem skole i Bergen får lærerne profesjonell instruksjon i hvordan den nye gymsalen skal brukes for å best fremme fysisk aktivitet for elevene. Hva i all verden skjer i kroppen når man er fysisk aktiv? Hvilke aktiviteter ønsker egentlig eldre på sykehjem og hvordan få ansatte i et globalt oljeselskap til å bestige fjell i Nederland og Australia? Ved å stille slike spørsmål, har studenter ved institutt for Ergoterapi, fysioterapi og radiografi (EFR) ved Høgskolen i Bergen (HiB) plantet folkehelseinspirasjon hos både lokale og globale institusjoner. Med utgangspunkt i spørsmålet om hvordan fysioterapeuter kan bruke fysisk aktivitet for å fremme livsstilsendring, henvendte studentene seg til institusjoner i nærmiljøet for å be om prosjekter for ulike målgrupper. Studentene får frie hender for å løse målgruppens uttalte behov, og fysisk aktivitet skal være en del av løsningen. Ett av årets prosjekt er fysioterapistudenter som skal instruere lærerne ved Hellem skole i hvordan de skal bruke den nye gymsalen til det beste for elevene. Bort fra «måling og veiing» Ett av prosjektene handlet om en skolehelsetjeneste som hadde fått penger til å måle og veie Prosjektet ble fokusert på et helsefremmende tiltak i stedet for «måling og veiing» av barn som ledd i skolehelsetjenesten Kjersti Wilhelmsen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen Prosjekt: Undervisningsmodul «Health promotion in practice» InItIatIvtaker: Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen. Bakgrunn og mål: «Som undervisningsinstitusjon synes vi det er viktig å vise at helsefremming/ forebyggende arbeid er satt på dagsordenen. Vi «oppdrar» kommende helsearbeidere til å tenke ut av boksen». Hvordan: Skolen henvender seg til institusjoner i nærmiljøet og ber om prosjekter for ulike målgrupper. Studentene løser målgruppens behov, med fysisk aktivitet som en del av løsningen. StatuS: Pågår. nom kampanjen «Stairway to Everest» ble fysisk tilrettelegging for trappegang med informasjon om gevinsten ved å ta trappen og konkurranseelementer som trigget deltakerne til å «nå Everest», sier hun. Ifølge Wilhelmsen fikk prosjektet umiddelbar respons fra flere aktører utenfra, og i dag brukes det av et internasjonalt oljeselskap. Fjell fra alle land der selskabarna, og de ønsket å bruke studentene våre til hjelp. Dette var vi ikke begeistret for, og gjennom møter med helsetjenesten snudde vi dette til et helt annet prosjekt, som vi kalte Active Class, forteller førsteamanuensis Kjersti Wilhelmsen ved HiB. Studentene laget informasjonsmateriale til barna om hva som skjer i kroppen når man er aktiv, og utviklet samtidig materiale til lærere og foreldre. Prosjektet ble altså fokusert på et helsefremmende tiltak i stedet for «måling og veiing» av barn som ledd i skolehelsetjenesten, sier hun. Dekker livsløpet Gjennom prosjektene forsøker vi å dekke livsløpet. Et annet prosjekt dreier seg om voksne: Gjen- STJERNE- FORMASJON: Fysioterapistudentene Eli Borg (f.v), Runhild Rabe- Selvåg, og Henriette Leinæs og May Steinkjer sammen med barn fra Hellem skole i Bergen. pet har arbeidere, er med, og folk vandrer til fjell både i Australia og Nederland, forteller hun. En studentgruppe involverte også ansatte, beboere og pårørende ved et sykehjem. De eldre ble kort og godt spurt om hva de savnet. De svarte at de ønsket seg noe med bevegelse og fysisk aktivitet, og det ble arrangert aktiviteter og utflukter, forteller hun. Anne Grete Storvik Prosjekt: Hvordan kan allmennlegene bidra til økt fysisk aktivitet? InItIatIvtaker: Ola Rønsen, Sverre Mæhlum, Terje M. Halvorsen, alle leger. Bakgrunn og mål: Fysisk aktivitet er et godt forebyggende tiltak, og et godt behandlingstiltak. Et kurs for allmennleger og fysioterapeuter ble laget og godkjent av Legeforeningen, og det ble utarbeidet flere pasientinformasjonsskriv. Målet er økt innsikt i sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og gi økt kompetanse og bedre praktiske ferdigheter i å formidle «Trening er medisin» til pasienter med livsstilsrelaterte sykdommer, hvor fysisk aktivitet har vist seg å være et godt tiltak i behandlingen. Hvordan: Prosjektet har vært gjennomført i to prosjektkommuner, Gjerdrum og Nittedal. Et sekstimers kurs, med to hovedområder; Innsikt og bakgrunnskunnskap, og praktisk anvendelse i møte med pasienten. Deltakerne lærer om effekter ved fysisk aktivitet for ulike sykdomsgrupper, og de lærer om den motiverende samtalen. Kurset består både av teori og praktiske øvinger. StatuS: I sluttfasen med å evaluere prosjektet. Prosjekt: Tjukkasgjengen InItIatIvtaker: Jan Ellefsen, gründer av Tjukkasgjengen. Bakgrunn og mål: En uavhengig treningsgruppe for alle i Norge som kan gå eller jogge. Startet januar 2012, målet er at det skal være sosialt og gøy, det skal være gratis, og det skal være for alle. Hvordan: Facebook- og dugnadsbasert. Har minst 274 avdelinger i Norge, men har spredt seg til andre land også. Har bidratt til bedre folkehelse både psykisk og fysisk for sine medlemmer. StatuS: Igangsatt. Prosjekt: Kontormølla InItIatIvtaker: Anders Berget (fysioterapeut), Gary Kandela (lege) og Siv Rabben (ergoterapeut). Bakgrunn og mål: Kontormølla ble startet november Det er et arbeidsrettet tiltak som ønsker å redusere den helseskadelige stillesittingen og øke den fysiske aktiviteten hos kontoransatte. Målet er å bidra til én million timer bevegelse på norske kontorer i Hvordan: Kontormølla er en tredemølle som er tilpasset kontorlandskap. Det er iverksatt flere forskningsprosjekter på bakgrunn av prosjektet. StatuS: I gang. Prosjekt: Treningskontakter Hordaland InItIatIvtaker: Hordaland Idrettskrets, ved Irene Kjønnerød. Bakgrunn og mål: Gi personer med redusert funksjonsevne mulighet til å delta i fysisk aktivitet individuelt eller i gruppe, med støtte av treningskontakter. Første målgruppe var personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet, men målgruppene har blitt utvidet. Treningskontakter er aktuelt både i forebyggende og helsefremmende sammenheng. Hvordan: Kretsen tilbyr kurs for personer som vil bli treningskontakter, kommunen er oppdragsgiver via støttekontaktordningen. Det er også mulig å ha treningskontakter tilknyttet idrettslag eller andre frivillige organisasjoner. Treningskontakten skal vite hvordan han/ hun tilpasser fysisk aktivitet etter deltakerens behov, men er ikke behandlingsperson. StatuS: I gang.

19 dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai folkehelse 19 alle foto: marit hommedal HOLD FAST: Student Henriette Leinæs passer på Eirik i klatreveggen. BRA RESPONS: Silje Mæland (t.v.) og Kjersti Wilhelmsen, lærere ved EFR, sier prosjektene får bra respons fra lokale aktører. SKAL DET VÆRE EN TRAPES? Runhild Rabe-Selvåg instruerer. Prosjekt: Tilrettelagt fysisk aktivitet for gravide InItIatIvtaker: Fysioterapeut Marit Horsgaard Holo. Bakgrunn og mål: Vanngymnastikk for gravide og dem som nylig har født, i terapibasseng på Moldebadet i Molde. Målet er å forebygge og lindre svangerskapsrelaterte plager i rygg og bekken samt bidra til at den gravide får bedre helse, til nytte for familie, henne selv og arbeidsplassen. Hvordan: Treningen inkluderer kondisjon, styrke, tøyninger og avspenning. Flere rapporterer at de har mindre smerter og kan holde seg lengre i arbeid ved å delta. Alle deltakere registrerer smerter på smertetegning og VAS-score før de starter og etterpå. StatuS: Et aktivt tilbud. Prosjekt: Flere barn og unge i fysisk aktivitet InItIatIvtaker: Eline Egeland, drifter en utstyrssentral i Bærum. Bakgrunn og mål: De med god økonomi har ofte best helse. Det er behov for å utjevne helseforskjellene. Kommunene er oppfordret til å etablere utstyrssentraler, der utstyr til fysisk aktivitet kan lånes eller leies billig. Slike sentraler brukes i liten grad, kanskje fordi det oppfattes som stigmatiserende, og tilgjengeligheten ikke er god. Målet er at sentralene skal bli mer brukt. Hvordan: Etablere en nasjonal organisasjon for utstyrssentraler, styrke de lokale utstyrssentralene og skape mer aktivitet i nærmiljøene. Bygge en felles merkevare, utvikle et IT-verktøy som gjør utstyret tilgjengelig på internett, opprette avtaler med utstyrsleverandører, og samarbeidsavtaler med Skiforeningen og Turistforeningen. Tjenestene er nå i ferd med å bli utviklet, og man vil nå etablere en gruppe kommuner som vil bli franchisetakere. StatuS: I startfasen, arbeidet intensiveres nå. Prosjekt: Utrustet InItIatIvtaker: Idrett Bergen Sør (IBS). Bakgrunn og mål: En av hovedutfordringene med rusmiddelavhengighet er faren for tilbakefall. Mange har glede og effekt av å bruke trening som terapi mens de er i behandling, men det er ikke alltid like lett å opprettholde vanene. IBS vil i samarbeid med behandlingsinstitusjoner gjøre veien tilbake til hverdagen enklere. Hvordan: Har avtale med Stiftelsen Bergensklinikkene, avdeling Hjellestad. Pasientene benytter seg av Idrett Bergen Sørs idrettsanlegg under behandling, sammen med sine treningsterapeuter. IBS stiller med treningsveiledere. Slik får pasientene kjennskap til etterverntilbudet Utrustet. Det blir laget en ettervernplan. Treningen skal fungere som en trappetrinnsmodell, hvor man starter i det små. På sikt kan det være aktuelt å bli med på tilbud i idrettslagene. StatuS: IBS arrangerer jevnlig aktiviteter for inneliggende pasienter og tilbyr faste ettervernaktiviteter.

20 20 folkehelse dagens medisin 10/2013 torsdag 23. mai Motiverer ungdom til skolegang Opphold på Valnesfjord helsesportssenter hjelper ungdommer med fysiske funksjonsnedsettelser til å fullføre videregående. Åtte ungdommer i alderen år har jevnlige opphold ved Valnesfjord helsesportssenter på Fauske i Nordland. De har fysiske funksjonsnedsettelser som ryggproblematikk, cystisk fibrose og hørselshemming eller de sitter i rullestol. Målet er at ungdommene skal bli motivert til å fullføre videregående skole. Når man har en slik lidelse, er det en ekstra stor påkjenning å være ungdom. Vi ønsker å bidra til at ungdommene får fullført videregående, og lette overgangen til arbeidslivet. Vi jobber for at de skal ha det de trenger for å være aktive i samfunnet. Målet er å redusere antallet unge på uføretrygd, sier Caroline Stensø, som er ansvarlig for prosjektet ved Valnesfjord. Bueskyting og klatring På helsesportssenteret tilbringer ungdommene opptil to uker om gangen. Fysisk aktivitet er det viktigste under oppholdet; lystbetonte aktiviteter som er effektive for god helse og gir en følelse av mestring. Det kan være alt fra bueskyting til klatring og å bruke uteområdene ved senteret, sier Stensø. I tillegg har elevene tilbud om skole to timer hver dag. Hvert opphold har sitt eget tema, og under det første oppholdet handlet temaet om ung identitet. Under opphold nummer to diskuterer vi det å flytte hjemmefra og livet på egne bein. Ungdommene opplever det som veldig positivt å koble ut hverdagen i en periode for å fokusere på seg selv, egen utvikling og trening PRosJekT: Frafall i videregående skole INITIATIVTAKER: Valnesfjord helsesportsenter i Nordland. BAKGRUNN OG MÅL: Ungdommer med fysiske funksjonsnedsettelser kan ha lettere for å falle ut av skole og arbeidsliv enn andre. Målet er å bidra til at de får fullført videregående skole og lette overgangen til arbeidsliv, for derigjennom å redusere antallet unge på uføretrygd. HVORDAN: Åtte ungdommer tilbringer opptil to uker på Valnesfjord helsesportsenter med seks måneders mellomrom. Her har de mye fysisk aktivitet, og teori om emner som er spesielt aktuelle for dem. Mestring er en viktig del av opplegget. STATUS: I gang er omtrent halvveis i prosjektperioden på fire år. Veien videre De åtte ungdommene har hittil hatt to opphold på Valnesfjord med seks måneders mellomrom. Snart skal de inn til det tredje. Da er temaet «Veien videre», hvordan det er å bo for seg selv samt bevissthet rundt fremtidsutsiktene. Vi har også et godt samarbeid med karrieresenteret i Indre Salten, som forteller ungdommene om valg, karriere, og som har økonomikurs og individuell veiledning. Ungdommene er veldig fornøyd med disse kursene, forteller hun. Prosjektet startet i mars Etter at prosjektperioden på fire år er over, skal opplegget evalueres. Det er ennå litt tidlig å si hvor stor effekt tiltaket har hatt. Men ungdommene sier de opplever det som veldig positivt å kunne reise bort og koble ut hverdagen i en periode, og kun fokusere på seg selv, egen utvikling og trening. Trenger trening Fokuset på fysisk aktivitet er viktig for de unge. Mange har mye fravær, og en del sliter med å ha nok energi i hverdagen. Det virker som om de føler seg bedre og får mer energi i lø- pet av oppholdet. Det krever mye å ha en sykdom, og god helse er viktig. Enkelte av ungdommene har behov for veldig mye trening, som det iblant kan bli for liten tid til i hverdagen. Har du råd til andre sentre som har lyst til å prøve ut det samme? Samarbeid Ja, vi kunne ha ønsket oss et tettere samarbeid med videregående skole og kommune. Vi har noe kontakt med ungdommene når de er hjemme, via Facebook, men vi tror det kunne ha vært Caroline Stensø, prosjektansvarlig FRILUFTS- LIV: Flotte omgivelser ved Valnesfjord helsesportssenter gir mange muligheter til friluftsliv. en fordel om for eksempel skolen kunne ha fulgt dem bedre opp i et samarbeid med oss. Slikt er det lurt å avtale før man starter opp prosjektet. Senteret slet med å rekruttere søkere til prosjektet, til tross for at de markedsførte seg bredt. Det var vanskelig, selv om vi har mange samarbeidspartnere. Først da vi ble omtalt av NRK Nordland, løsnet det, men det var i seneste laget, konstaterer Stensø. Mari Rian Hanger Foto: ValnesFjord helsesportssenter PRosJekT: Noe så enkelt som vitamin D INITATIVTAKER: Raman Dhawan, spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri BAKGRUNN OG MÅL: Man måler folat, jern, ferritin og B12, men man måler ikke vitamin D og kalsium reguleringsprøver som avslører mangel på hormoner. Vi er stolt av målinger, gjort hos muslimske innvandrere i Oslo, som viser at de mangler vitamin D. Men hva med nordmenn? spør Dhawan. HVORDAN: Foreløpige undersøkelser jeg har gjort i Stavanger, viser at en stor del eldre kan ha vesentlig mangel på vitamin D. Min forskning viser hvor viktig vitamin D-mangel er for forebyggende arbeid. Joans Gahr Støre kan gi mulighet for at alle kan sole seg i arbeidstiden, innenfor arbeidsrammer, turnus også videre. Det er fullt mulig, inspirerende og godt for sjelen og kroppen og forebyggende, sier Dhawan. STATUS: Pågår. PRosJekT: Ta vare på velgerne dine? INITATIVTAKER: Sunne kommuner Nettverksorganisasjon av kommuner og fylkeskommuner som har fokus på folkehelse i sitt kommunale arbeid. BAKGRUNN OG MÅL: Opplæring til politikere om hva de kan gjøre for å beholde velgerne sine lenge, sunne og friske. HVORDAN: Kampanje med beskjeden: «Smarte folkehelsepolitikere bygger eierskap til folkehelseoppgavene i alle deler av kommuneforvaltningen, tenker tverrfaglig og involverer private og frivillige aktører for å skape sunne rammer for innbyggerne» og «Kommunene må bli flinkere til å dokumentere tiltak og de positive påvirkningsfaktorer de gir. Det er du som politiker som kan ta initiativ. Ikke bare kan det spare kommunen for utgifter, det vil også bidra til økt livskvalitet for dem som er berørt. For å oppnå dette, må du kanskje omdisponere midler fra behandling til forebygging. Dette krever politisk mot!» STATUS: Pågår. PRosJekT: FAM-prosjektet, fysisk aktivitet og minoritetshelse INITIATIVTAKER: Basert på forskningsprosjekt som er iverksatt av Eivind Andersen ved Norges idrettshøgskole. FAM innledet samarbeid med Norges Bandyforbund, og prosjektleder her har vært Eirik Grindaker. BAKGRUNN OG MÅL: Redusere forekomsten av livsstilssykdommer gjennom å øke fysisk aktivitetsnivå hos fysisk lite aktive norsk-pakistanske menn. HVORDAN: Organisert trening to ganger per uke. Lavterskeltilbud til norsk-pakistanske menn i alderen 25 +, fortrinnsvis dem som ikke deltar i organisert idrett. STATUS: Startet i 2008, videreført i 2009 av Norges Bandyforbund. Eivind Andersens studie er publisert i Journal of Immigration and Minority Health.og viste at fem måneders trening førte til 15 prosent økt fysisk aktivitetsnivå og 27 prosent reduksjon i insulinverdier. Bandyforbundet får ikke lenger støtte til prosjektet, men har fortsatt treningstilbud til en videre målgruppe enn bare norsk-pakistanske menn.

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket 2. Beregning av

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Fra ord til samhandling å gjøre gode medarbeidere bedre Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Disposisjon Psykiske lidelser er

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer