FORMIDLING AV SAMISK KULTUR OG SAMFUNN

Transkript

1 Sámi allaskuvla / Samisk høgskole / Sami University College STUDIEPLAN FORMIDLING AV SAMISK KULTUR OG SAMFUNN FORMI -1 og FORMI ( ) Studiepoeng Dohkkehuvvon Sámi oahppoinstituhta stivrračoahkkimis 4/09 áššis 25/ Dutkan- ja oahppostivra jođiheaddji dohkkehan rievdádusat

2 1 Studiets navn Formidling av samisk kultur og samfunn Sámi kultuvra ja servvodaga gaskusteame Mediating sámi culture and society 2 Informasjon om studiet Studiekode: FORMI-1 og FORMI-2 Studiets nivå: Frittstående grunnenhet 1-N Studiepoeng: ECTS Antall semestre: 2 halve semestre / deltid / i kombinasjon med andre studier Studiested: Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu 3 Innlemmelse i utdanningsprogram Upesifisert bachelor ved SA Bachelor i samfunnsfag ved SA Bachelor i journalistikk Bachelor i førskolepedagogikk Lærerutdanningenes 4. år. 4 Opptakskrav Opptak til FORMI-1 krever at studenten er valgt ut som Ofelaš ; Samisk veiviser ved Sámi allaskuvla og har generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Også andre søkere med generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse kan tas opp. Opptak til FORMI-2 bygger på bestått FORMI-1 eller godkjenning av tilsvarende studium. 5 Undervisningsspråk Norsk og engelsk 6 Generell beskrivelse av studiet Studiet er spesielt tilrettelagt for Samisk høgskoles Ofelaččat - Samiske veivisere. Det kan også egne seg for andre. Studiet sikter mot å utvikle en faglig og etisk kompetanse i formidling av samisk kultur og samfunn og om samer i ulike offentlige kontekster, og i å vurdere ulike fremstillinger av dette. Det søkes å styrke studentens samiske selvforståelse, og studentens egne refleksjoner er vesentlige i studiet. I studiet gis innføringer i ulike samiske kulturelle og samfunnsmessige forhold og i samisk fortellerkunst og tradisjonsbaserte kulturuttrykk. Studiet rommer et vekselspill mellom 2

3 teoretisk og praktisk kunnskapstilegnelse. Oppøvelse i fortellings- og presentasjonsteknikker, bruk av informasjonsteknologi, kommunikasjon og konflikthåndtering i ulike situasjoner inngår. I studiets påbygningsmodul videreutvikles studentenes formidlingskompetanse ytterligere gjennom gjennomføring av et veiledet prosjektløp. Studenten skal her utvikle og gjennomføre et selvstendig formidlingsprosjekt som bygger på kompetansen fra modul 1. 7 Læringsutbytte Studentene skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om samisk kultur- og samfunnsutvikling utviklet den etiske og faglig kompetanse til å undersøke formidling om samer, samisk kultur og samfunn i det offentlige rom styrket kompetansen til å faglig og etisk vurdere fremstillinger av den andre i det offentlige rom. styrket den personlige evnen til kommunikasjon med ulike målgrupper og i flerkulturelle situasjoner lært forebygging og håndtering av konflikt og konflikthåndtering i ulike formidlingssituasjoner lært vanlig kommunikasjonsteknologi og egnete fortellings- og presentasjonsteknikker laget hensiktsmessige presentasjons og formidlingsopplegg om temaer fra samisk kultur og samfunn vurdert ulike kilder til kunnskap om samiske forhold 8 Læringsformer Vanlige arbeidsformer i studiet er forelesninger, praktiske øvelser, studiebesøk, seminarer, oppgaveløsning, egne skriftlig og muntlige refleksjoner og prosjektutvikling. Arbeid med innhenting og vurdering av informasjon og kritisk tilnærming til kilder er sentralt. Også diskusjoner med refleksjoner over egne flerkulturelle erfaringer, etiske refleksjoner og utprøvinger av begrunnelser inngår. Til hver emnebolk på FORMI -1 gjennomfører studentene en arbeidsoppgave om emnet som legges frem muntlig på slutten av hver emnebolk. FORMI-2 gjennomføres i hovedsak som et veiledet prosjektløp. Å skrive refleksjonslogger underveis, utarbeide prosjektplan med milepæler og delta på prosjektverksted inngår her. Studenten har også ansvaret for å velge ut et relevant pensum til prosjektarbeidet på 250 sider. Hvert kurs har en egen eksamen. 9 Vilkår for å gå opp til eksamen For begge kursenes del er deltakelse på i hovedsak alle planlagte studieaktiviteter et krav for å kunne fremstille seg til eksamen. Til FORMI-1 eksamen kreves det og at studenten har utført og 3

4 fått godkjent arbeidsoppgaven til hver emnebolk. Til FORMI-2 eksamen kreves det dessuten at det selvvalgte pensum og studentens prosjektløp skal være godkjent. 10 Eksamen 10.1 FORMI-1 De første 15 studiepoengene av studiet Formidling av Samisk kultur og samfunn eksamineres gjennom studentens løsning og fremstilling av en gitt formidlingsoppgave. Oppgaven gis skriftlig med en ukes forberedelsestid. Fremstillingstiden er 30 minutter. I tillegg eksamineres kandidatene muntlig om løsningsstrategien for oppgaven og pensum. Muntlig eksaminasjonstid er på 20 minutter. Eksamen er individuell. Den vurderes etter karakterskalaen A-F. Første del teller 75 prosent og siste del 25 prosent av karakteren FORMI-2 De siste 15 poengene av studiet Formidling av Samisk kultur og samfunn eksamineres gjennom fremstilling av studentens prosjektarbeid og skal svare til om lag 10 sider skriftlig arbeid. Fremstillingstiden er 30 minutter. I tillegg eksamineres studenten muntlig om prosjektløpet, prosjektresultatet og pensum. Muntlig eksaminasjonstid er på 20 minutter. Eksamen vurderes etter karakterskalaen A-F. Første del teller 75 prosent og siste del 25 prosent av karakteren. Det skal gå minimum 14 dager mellom siste prosjektsamling og eksamen. Eksamen er individuell. For at studenten skal ha mulighet til å forbedre, prøve ut og ferdigstille sitt prosjekt best mulig, skal det gå minimum 14 dager fra den siste prosjektsamlingen til selve eksamen. 11 Studiets betydning for yrkesmuligheter og videre utdanning Studiet kan inngå i ulike bachelorprogram ved SA. Det gir kompetanse innenfor yrker der muntlige presentasjoner, formidling og fremstilling av samiske samfunnsforhold i det offentlige rom inngår. 12 Åpent for privatister? Nei 13 Kvalitetssikring evaluering av studiet På studentnivå blir studiet evaluert ved jevnlige evalueringsmøter med skriftlig tilbakemelding om ønskelig og ved utfylling av et evalueringsskjema ved avslutning av kurset. På institusjonsnivå skjer evaluering av studiet i form av jevnlige studentevalueringer, eksamensrapporter, sensorrapporter og fagrapporter. 14 Pensum Pensumsstoffet svarer til 500 sider per kurs. Det utarbeides av faglærene og pensumslisten kan forandres underveis i samråd med studentene. Til prosjektarbeidet på 4

5 FORMI-2 velger studenten selv et relevant pensum som tilsvarer 250 sider av dette. Pensumsstoffet kan bestå av annet stoff enn skrevet litteratur, som film, musikk osv. Det selvvalgte pensumet skal godkjennes av veileder. VEDLEGG 1 Emnebolkbeskrivelser FORMI -1 I FORMIDLING 1 Innenfor denne emnebolken fokuseres det på den enkelte students praktiske kompetanse i fremføring, presentasjon og formidling. Etter gjennomført emnebolk skal studenten ha opparbeidet en praktisk grunnkompetanse i praktisk fremføring og formidling gjennomgått en egenutviklingsprosess som formidler prøvd ut å fremføre et (samisk) tema for en gruppe FORMIDLING 2 I emnebolken kombineres en praktisk opplæring i ulike IKT-baserte formidlingsverktøy med grunninnføring og utprøving av tradisjonell samisk fortellerteknikk. Etter gjennomført emnebolk skal studenten ha opparbeidet kompetanse i bruk av IKT-basert formidlingsverktøy erfart det å finne frem til sentrale kilder om samiske kulturelle og samfunnsmessige forhold fått en grunnopplæring i tradisjonell samisk fortellerkunst prøvd ut å fremstille et tema hentet fra samisk kultur og samfunn for en gruppe II SAMISK SAMFUNNSLIV: SPRÅK OG HISTORIE Emnet gir en innføring i språk- og historiefaglig kunnskap om variasjoner i den samiske språksituasjonen og om sentrale historiske prosesser i samisk samfunnsutvikling. Etter gjennomført emnebolk skal studenten ha tilegnet seg innsikt i utviklingen av dagens samiske språksituasjon og sentrale historiske prosesser i samisk samfunnsutvikling kunnskap om samisk etnisk assimileringspolitikk kjennskap til mangfoldet i det samiske samfunn erfaring med å formidle et samisk språk- eller historiefaglig emne III SAMISKE SAMTIDSSPØRSMÅL Emnebolken omhandler samiske samtidsspørsmål, samisk modernitet og tradisjon, urfolk og nyere samisk rettsutvikling. Studiebesøk ved ulike samiske institusjoner inngår. Etter gjennomført emnebolk skal studenten ha kjennskap til begrepene samisk modernitet og tradisjon 5

6 innsikt i sentrale problemstillinger i samtidsdebatten angående samer, urfolk demokrati og samisk rettsutvikling kjennskap til vilkår for inkludering av ulike samer og urfolk i politiske beslutningsprosesser utarbeidet en ide for et formidlingsopplegg om samiske aktuelle spørsmål IV FREMSTILLINGER AV DE ANDRE Emnebolken omhandler forskjellige fremstillinger av de andre i et nåtidig og historisk perspektiv. Problemstillinger knyttet til stereotypiserende og orientalistiske tilnærminger blir drøftet. Skillet mellom innad og utad posisjoner i formidling tas opp til drøfting. Etter gjennomført emnebolk skal studenten ha erfart å problematisere fremstillinger av samer, samisk kultur og det samiske identifisert stereotypiserende, diskriminerende og rasistiske fremstillinger kjennskap til begrepet om orientalisme prøvd ut et opplegg for formidling av samisk kultur -og samfunnsaspekter V SAMISKE KULTURUTTRYKK OG SYMBOLIKK I DET OFFENTLIGE ROM Emnebolken tematiserer samiske kultur fra to vinkler. Den tar for seg forholdet mellom samiske kulturuttrykk, repertoarer av tradisjonell kunnskap og symbolbruk i det offentlige rom. Etter gjennomført emnebolk skal studenten ha kjennskap til begrepet om kultur og samisk kultur kunnskap om samisk kulturell og politisk mobilisering i det offentlige rom kunnskap om forholdet mellom moderne samiske kulturytringer og tradisjon kjennskap til samiske symboler i bruk i det offentlige rom faglig og etisk begrunnet eget utvalg av repertoar for kulturuttrykk til bruk i formidlingsøyemed problematisert det å formidle emner fra samisk kultur og samfunn for et innenforstående publikum i forhold til et utenforstående publikum VI KOMMUNIKASJON PÅ FLERKULTURELLE ARENAER Emnebolken handler mot håndtering av ulike former for konflikt og tilrettelegging av kommunikasjon for ulike målgrupper og i ulike kontekster. Refleksjoner og diskusjoner av studentenes egne erfaringer i interkulturelle og / eller interetniske situasjoner inngår. Etter gjennomført emnebolk skal studenten ha utviklet kompetansen til å kommunisere om samisk kultur og samfunn for ulike målgrupper oppøvd evnen til å takle konflikter i formidlingssituasjoner innsikt i proaktive strategier som konflikthånderingsmiddel erfaring med å utarbeide og problematisere et eget formidlingsopplegg 6

7 FORMI-2 PROSJEKTVERKSTED 1 - første ukesamling Emnebolken handler om hva et prosjektarbeid er, og å utvikle en felles forståelse av prosjektløpet. Her utvikler studentene en prosjektide for et formidlingsopplegg om samisk kultur og samfunn, utarbeider en milepælplan, kommer i gang med skriving av refleksjonslogg og påbegynner søking av informasjon og utvalg av selvvalgt pensum relevant for prosjektet. Behovet for tekniske hjelpemidler avklares. Etter gjennomført emnebolk skal studenten ha avklart hva et prosjektløp innebærer valgt tema for formidlingsprosjektet prøve ut en egen prosjektide i plenum kommet i gang med refleksjonsloggskriving utarbeidet en prosjektplan med milepæler påbegynt informasjonsinnhenting påbegynt utvalg av selvvalgt pensum relevant for prosjektet avklart bruk av tekniske hjelpemidler avklart eventuelle praktiske og etiske problemer med eget prosjekt PROSJEKTVERKSTED 2 andre ukesamling Emnebolken består av arbeid med formidlingsprosjektet i henhold til milepælplanen og tilbakemeldinger fra medstudenter og veileder. Fremlegging og tilbakemeldinger på studentenes prosjekt inngår. Veiledning gis enkeltvis og felles etter studentens behov. Etter gjennomført emnebolk skal studenten ha gjennomført over halvparten av prosjektarbeidet prøve ut prosjektet i plenum fått veiledning og tilbakemelding på utført arbeid foretatt etiske og faglige avveininger av prosjektet og diskutert disse i gruppe med veileder drøftet eget prosjekts hensiktsmessighet i forhold til målgruppe og ressursbruk revidert milepælplanen klargjort selvvalgt pensumsstoff PROSJEKTVERKSTED 3 Emnebolken består av en felles prosjektarena der studentene arbeider med å ferdigstille prosjektoppgaven, få veiledning og nødvendig praktisk assistanse. Her inngår presentasjon av prosjektarbeidet i plenum med tilbakemelding fra veileder og medstudenter på etiske og faglige sider ved prosjektet. Etter gjennomført emnebolk skal studenten ha i hovedsak ferdigstilt prosjektarbeidet fått prøvd ut prosjektet i plenum foretat nødvendige korreksjoner av prosjektet fått veiledning og tilbakemelding på eget utført arbeid 7

8 konstruktivt kommentert de andre studentenes formidlingsprosjekt i plenum klargjort en egen strategi for formidling av temaer basert på samisk kultur og samfunn fått godkjent selvvalgt pensumsstoff klargjort fremstillingen av prosjektet til eksamen ha gitt en evaluering av studiet utviklet et egen etisk og faglig begrunnet opplegg for formidling av samisk kultur -og samfunnsaspekter i det offentlige rom øvet opp vurderingsevnen i forhold til fremstillinger av samer, samisk kultur og samfunn i det offentlige rom. 8

9 VEDLEGG 2 Pensumsstoff NB: Pensumlisten er ikke fullstendig Dette er bare en skisse med veldig foreløpige forslag. De ulike faglærerne bør vel komme med sine forslag. PENSUMSSTOFF FORMI -1 Tilsvarende 500 sider Forfatter og tittel Sidetall I FORMIDLING I Ca 70 sider HANDAGARD, I. 2005: God i muntlig? Fortellerteknikk, retorikk og fremføringskunnskap, s.11-32, Høyskoleforlaget. 200 KVALBEIN, A.1999: God kontakt. Praktisk kommunikasjonslære. s , IJ-forlaget, Kristiansand. 20 Polland, B. (red.)1999: Samiske beretninger. Aschehoug. utvalg II FORMIDLING II GAUP, Á.M. 2006/2007/2008: Ánte Mikkel Gaup Muitala ja juoigá mánáide. Ánte Mikkel Gaup - luođit ja muitalusat DATCD-2. DAT o.s. Guovdageaidnu. NRK 1999: À.M.Gaup: Movt mánát dájuhedje stálu & Bieskán ja stállu. Dološ sámi máidnasat stálu birra / Samiske eventyr om Stallo. Sámi mánáid-tv, NRK Sámi Radio. Kárášjohka NERGÅRD,J.I De samiske grunnfortellingene. En kulturpsykologisk skisse. A.Greve og S. Nesset (red.) Filosofi i nordlig landskap Ravnetrykk nr. 12.Universitetet i Tromsø. s CD. utvalg 1 fortelling DVD 13 sider III SAMISK SAMFUNNSLIV: SPRÅK OG HISTORIE Ca 70 sider ERIKSEN, K.E. & NIEMI,E. 1981: Den finske fare. Avslutning. Universitetsforlaget. s HELANDER, N.Ø.1997: State Languages as a Challenge to Ethnicity in the Sami Land. Northern Minority Languages. Problems of survival. National Museum of Ethnology, Osaka. 12 HELANDER, N.Ø. 2005: De samiske språkene. Ordenes slotte. Om sprog og litteratur i Norden. Islands universitet. 10 LEHTOLA,V-P. The Sámi people: traditions in tradition utvalg OLSEN,B.& HANSEN, L-I. 2004: Samenes historie fram til 1750, s Cappelen. 42 IV SAMISKE SAMTIDSSPØRSMÅL Ca 70 sider Bårjås 2004 Identitet. Árran. utvalg En nasjon blir til. Ottar 4/2000. Tromsø museum. UiT. utvalg 9

10 V FREMSTILLINGER AV DE ANDRE VI SAMISK KULTURYTRINGER OG SAMISK SYMBOLIKK I DET OFFENTLIGE ROM Ca 70 sider OSKAL,N.2003: Samisk offentlighet og demokrati på norsk. I Bjerkli,B.&Selle,P. (red.) Samer, makt og demokrati. Makt- og demokratiutredningen. Gyldendal. s Polland, B. (red.)1999: Samiske beretninger. Forord. Aschehoug. s DUNFJELL, M.2006: Tjaalehtjimmie. Form og innhold i sørsamisk ornamentikk. Saemien Sijte, Snåsa. s NERGÅRD,J.I.: Læstadianismen kristendom i et samisk kulturlandskap. Vekkelse og vitenskap. Lars Levi Læstadius 200 år. Universitetet i Tromsø. 16 KALSTAD, J.A. 1997: Slutten på trommetida og tida etter.ottar. Noaidier og trommer, nr. 4/97. Tromsø 12 museum VII KOMMUNIKASJON PÅ FLERKULTURELLE ARENAER Ca 70 sider Hylland-Eriksen, T.1997: Det multietniske samfunn. Flerkulturell forståelse.tano.s Kvernmo, S & Stordahl, V.1991: Fra same til akademiker. Fra deltaker til observatør. Korpijaakko, K.&Aikio, M. (red.) Samesymposium.Lapin yliopiston hallintoviraston julkaisuja 15. Laplands Universitet. Rovaniemi s PENSUMSSTOFF FORMI -2 Tilsvarende 500 sider 250 sider av dette er selvvalgt av studenten i forbindelse med prosjektet. Pensumet skal godkjennes av veilederen. Håndbok i Prosjektarbeid. Etikk. 10