Årsplan 2015/2016. Solvang barnehage 7633 Frosta Tlf: / Tone.Ulvik@frosta.kommune.no. Solvang barnehage

Transkript

1 Solvang barnehage Årsplan 2015/2016 En barnehage ytterst på Frosta med fokus på SAMSPILL barn-voksen og SOSIAL KOMPETANSE. Vi er en barnehage som jobber aktivt med kunst- og prosjektarbeid. Solvang barnehage 7633 Frosta Tlf: / Tone.Ulvik@frosta.kommune.no

2 Side1 Kunst og prosjektbarnehage Solvang barnehage er en kommunal barnehage som ligger i tilknytning til Solvang forsamlingshus på Neset. Avstanden til sentrum er ca 6km. Solvang har fine turmuligheter i barnehagens nærmiljø der vi har skog og sjø innen rekkevidde. Solvang barnehage ble åpnet i august Solvang fyller 30 år som barnehage i år! Solvang barnehage er en barnehage som jobber aktivt med kunst og prosjektarbeid. Kunstbarnehagen gjennomføres en dag i uka. Vi er generelt opptatt av det estetiske og at barna skal bli kjent med erfare ulike typer materialer og teknikker innen forming. Estetiske uttrykk og erfaringer synes vi er en viktig del av barns hverdag. Kunstbarnehagen er et tilbud for de eldste barna og gir en økt fordypning i det estetiske. Et mål for oss er å holde liv i ett til to prosjekter i løpet av barnehageåret og fordype oss i temaene. Prosjektene blir valgt med bakgrunn i barns interesser. Barns interesser er slik vi ser det en mulighet til å medvirke i sin egen barnehagehverdag. Prosessen i seg selv i ulike prosjekter/temaer er viktigere enn et ferdig produkt/resultat. Personalet Tone Ulvik, styrer, 90% Renate Arntzen, pedagogisk leder 100% Janne Strandvahl Alstad, pedagogisk leder, 80% Julie Pauline Stene, fagarbeider, 60% Kristin Berg, fagarbeider, 100% Jannicke Bakken, fagarbeider, 40% Kari Stavseth, 5timer 2dager i uka, arbeidspraksis Lover og dokumenter vi forholder oss til på Solvang barnehage - Lov om barnehager - Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver - Manifest mot mobbing, antimobbeplan for barnehagene - Kostholdsplan for Solvang barnehage - Utvidet årsplan for Solvang barnehage Årsplanen bygges på årsrapporten for siste Barnehageår.

3 Side2 Mai-Juni-Juli Kirkesamarbeid- 17.mai- Sammenheng barnehage og skole- TRAS-Avslutning for skolestarterne- Foreldresamtaler- Refleksjonsnotat- Sommer- Sommerstengt uke 28, 29, 30 Februar-Mars-April Vinter-TRAS-Vinter går mot vår- Påske/vår BARNEHAGENS INNHOLD: Barnehageåret 15/16 Hovedmål: - Solvang barnehage skal være en barnehage som jobber aktivt med kunst og prosjektarbeid - Lærende organisasjon med fokus på faglig utviklingsarbeid av personalgruppa Planleggingsdager/Reflekjonsdag er: 17/8, 27/11, 04/01,06/5, 22/6 August-September- Oktober Tilvenningsperiode- TRAS-Høst November- Desember-Januar Sen høst/tidlig vinter-advent/jul- Julevandring-Vinter- Foreldresamtaler

4 Side3 Faglig plattform og pedagogiske refleksjoner på Solvang Faglig plattform og overordnende pedagogiske prinsipper Det er vårt mål å skape en åpen og aktiv barnehage som preges av en atmosfære av nærhet, trygghet og danning et sted hvor barn og voksne utvikles og trives sammen. Pedagogiske refleksjoner og forankring For å skape en hverdag med trygghet og tillit legger vi vekt på at barna opplever oss som kjærlige og omsorgsfulle voksne som er nærværende og synlige for dem. Barna skal føle seg akseptert og verdsatt og de voksne skal være oppmerksomme på hvert enkelt barn, kjenne barnets følelser, styrker og svakheter og stille relevante krav og utfordringer. Vårt pedagogiske utgangspunkt er at danning for barn i alderen 0-6 år som foregår i barnehage er en «danning til livet». Vi ønsker å støtte utvikling av selvstendige og handlekraftige barn, som har lyst på livet, som viser toleranse for hverandre og som tar vare på seg selv og andre. Vi legger vekt på den enkelte barns personlige utvikling og dets danning til et liv i fellesskap. Barnet lærer gjennom lek, og vi arbeider ut fra kunnskap om den lærende lek og den lekende læring. Leken stimulerer nysgjerrigheten; i leken kan alt utprøves, fantasien og forestillingsevnen får gode vilkår og de benytter tidligere opplevelser og erfaringer. Vi er oppmerksom på det enkelte barns sterke sider og ressurser og tar utgangspunkt i dette. Gjennom dette får barn opplevelse av suksess, som er nødvendig for å ta det neste «usikre og nysgjerrige» skritt. Hver enkelt av personalet på Solvang tar ansvar for barnas utvikling og danning i barnehagen. Fortløpende gir vi utfordringer som fører barnet videre i sin utvikling. Vi tilrettelegger en hverdag som er inspirerende og vi innreder barnehagen slik at leken har gode betingelser. Vi er bevisst at vi er rollemodeller for barna og hverandre. Ansattes engasjement og livsglede er en sentral faktor i samspill med barna. Vi ønsker at barn og voksne møter hverandre med annerkjennelse, respekt for hverandres personlighet og forskjellighet. Kvalitet i kontakt og nærhet er grunnleggende for alt i det pedagogiske arbeidet. Vi er bevisst at barn lærer mye av andre barn, og noe av det viktigste barn lærer i barnehagen er å være sammen med andre barn. Leken skaper helhet for barna og gjennom leken utvikles mange ferdigheter og relasjoner. På Solvang har vi valgt å fokusere mye på innredningen i barnehagen, fordi det har stor betydning for barnas lekemuligheter. Vi vil gjerne gi barna mulighet for å kunne leke og fordype seg og det skal være mulighet for at de kan bruke kropp og sanser. Gjennom dette utvikles god motorikken og man opplever verden gjennom kroppen («toddlerkultur»). Vi støtter barnets skapende evner ved å gi mulighet for fantasifull, kreativ utfoldelse med blant annet form, farge og kunstbarnehage. I det pedagogiske arbeidet tar vi utgangspunkt i Howard Gardners teori om de mange intelligenser: Vi er født med evner, disse er mangfoldige, og alle har vi evner for et eller annet. Intelligenser er uavhengige av hverandre, men også samtidig avhengig av hverandre. Ved å arbeide med teorien om de mange intelligenser sikres det at barnet får mulighet til å styrke sterke og svake sider, bygge opp selvoppfatning og selvtillit og dermed mulighet for å tilegne seg nye ferdighet. Alle FAGOMRÅDENE som barnehagen skal arbeide med kommer innunder dette arbeidet på en naturlig måte, slik vi ser det. For mer informasjon oppfordrer vi til lesing av Solvang barnehages fordypet årsplan på kommunens hjemmesider:

5 Side4 HOVEDMÅL for Solvang barnehage Solvang barnehage skal være en barnehage som jobber aktivt med kunst- og prosjektarbeid Delmål: - Estetiske uttrykk og erfaringer - Kunstbarnehagen for de eldste barna - «Den tredje pedagogen» (det fysiske miljøet) BARN OG ROM - Øke hørestyrken ( Veilede, støtte og forstå. La barn få medvirke i egen praksis). Lærende organisasjon med fokus på faglig utviklingsarbeid av personalgruppa Delmål: -Grunnsyn og faglig plattform i fokus -Reflektere over egen praksis, bruk av temasirkel og didaktisk relasjonsmodell -Refleksjonstid i refleksjonsgrupper hver uke -Videreutdanning, kurs, evne til omstilling, kreativitet, kompetanseutvikling av personale. BILDER UNDER: Temadag om fugler, fugler og fuglekasseprosjekt. Pedagogisk dokumentasjon gir mulighet for videre arbeid og refleksjon sammen med barna.

6 Side5 ÅRSRAPPORT SOLVANG BARNEHAGE ÅRET 2014/2015 Solvang barnehage Barnehageåret 2014/2015 har vi hatt inntil 24 barn. Barnegruppa har bestått av 8 skolestartere, hvorav det var 5 jenter og 3 gutter. Vi har hatt 8 barn under 3 år. Vi har delt barnehagen tydeligere enn tidligere med storbarngruppe, «Diamanter» og småbarngruppe «Marihøner». Innenfor disse gruppene har vi hatt fargegrupper etter alder. Dager har blitt inndelt etter fast planlegging og «romslig» planlegging. Med dette mener vi en balanse mellom voksenstyrte aktiviteter og gruppeinndeling, og barns medvirkning av barnehagehverdagen med behov for selvvalgte lekegrupper og aktiviteter. Vi har hatt et stabilt personale dette barnehageåret med 6 faste ansatte, en lærling og en person i arbeidstrening. I tillegg hadde vi få, men stødige vikarer som bidro til gode barnehagedager. Ved sykemelding over korte/lengre perioder har vi løst dette med faste ansatte i utvidete stillinger og de faste vikarene. Høsten 2014 ble preget av innkjøpsstopp. Dette førte til få personalmøter og felles refleksjonstid, ingen kjøregodtgjøring og begrenset vikarinntak. Vi klarte oss gjennom høsten, men dette var ingen god løsning på lang sikt. BILDER: Alle naturforskere kjenner historier om «Skattekista i enden av regnbuen» og kan studere helleristningene bak barnehagen med et øvet øye! Hovedmålene for barnehageåret 2014/2015: «Solvang barnehage skal være en barnehage som jobber aktivt med kunst- og prosjektarbeid» «Lærende organisasjon med fokus på faglig utviklingsarbeid av personalgruppa» TEMA for 2014/2015 har vi jobbet med over flere år. Temaet har blitt utarbeidet av barn og voksne: Vennskap og sosial kompetanse er et overordnet tema. Naturopplevelser og bevegelse er en viktig del av

7 Side6 barnehagehverdagen vår og noe vi kan jobbe med på utallige måter i barnehagen på Solvang med natur, sjø, skog og «Loftet» som arbeidsplass! Derfor er begrepene naturopplevelser og bevegelse spennende å ta tak i for å finne ulike tema og prosjekt å fordype oss i. Hvilke prosjekter vil engasjere barna? Hva kan vi jobbe videre med i barnegruppa? Små prosjekter? Store prosjekter? PROSJEKTARBEID OG BARNEHAGEHVERDAGEN BARN OG ROM gjennom PEDAGOGISK DOKUMENTASJON har vi som prosjekt. Det fysiske miljøet er en del av barnas arbeidsredskap og læringsmiljø. Barna skal stimuleres til å være utforskende og aktive i egne liv. Det fysiske miljøet er bevisst lagt til rette for at barna skal klare, ville og velge hva slags aktivitet de vil være med på. Materiell og leiker er synlige og lett tilgjengelige. Ved å tilrettelegge på denne måten blir rommet den tredje pedagogen. Barna blir da inspirert av hva de ser. Ved å endre på det fysiske miljøet gjør at barna utnytter plassen, sprer seg utover arealet og finner seg nye kroker og lager nye rom. Barna er selv med på å skape egne rom i rommene, og rommene forandres etter barnas behov og utvikling. Over flere år har vi jobbet med dette og oppdager at dette er en prosess som tar tid og vi blir aldri helt ferdig. Etter vannlekkasje og oppussing fra sist barnehageår, har vi nye utfordringer i år hvor vi delte barnegruppa tydeligere i to avdelinger. Vi har vært fleksibel og skapt mange nye rom og «møtesteder» i forhold til ulik alder og behov. Nå er vi i gang med forberedelser til neste år hvor barnegruppa endres og de yngste blir større gruppe enn de eldste. Nye løsninger i forhold til barn og rom er vi i gang med. «Møtesteder» i INNE- ROMMENE og «Møtesteder» i UTE-ROMMET» jobber vi med fortløpende. BILDER OVER: Gjenbruk av tøy. Veving i uterommet! Ikke så lett uten hjelp, men det ga inspirasjon til å ta frem småvevene inne og ta i bruk dem! Vi er generelt opptatt av det estetiske og at barna skal bli kjent med og erfare mange typer materialer og teknikker innenfor forming. Vi tilbyr kunstbarnehage og kunstrom. Estetiske uttrykk og erfaringer synes vi er viktig del av barns hverdag. Kunstbarnehagen det siste året i barnehagen gir en økt fordypning i det estetiske. Kunstbarnehagen ble gjennomført av Nirmal Singh Dhunsi. Vi avsluttet året ved å ha kunstutstilling ved Magnushallen på Frosta skole sammen med Frosta Kunstgruppe og kulturskolen. Vi videreførte Temadager for de eldste barna, der de fikk være med på forkant å bestemme hvilket innhold de ville ha på denne dagen. Det ble holdt møte, skrevet referat, gjennomføring og refleksjon ved å lage en

8 Side7 vegg med tekst med tanker og kommentarer og bilder. Dette har vi fått stor respons fra både barn og foreldre på at denne måten for læring har vist til resultater. Vi valgte også i år å ha egne turdager, samt egne utedager. Kosthold har vært et gjennomgående temaarbeid hele året. Vi forholder oss fortsatt til vår kostholdsveileder. Tilbakemeldingene er gode og mange foreldre sier at det har skjedd en positiv endring også i heimen. Vi ser at barn som starter hos oss til høsten kan være skeptiske til det som serveres, men i samspill med andre og over tid ser vi at synet på maten kan endres til det positive. Varmmat en dag i uka var veldig populært. Vi fikk tak i grønnsaker i nærmiljøet og barna var med i matlagingsprosessen. Mye læring i det å bruke kniver, dele, vaske, rense, koke, steke og heve etc. Daglig leder ved oppvekstprogrammet har vært innom barnehagen for å høre mer om vår kostholdsveileder. Vår veileder nevnes ofte i Oppvekstprogrammet etter dette besøket! Førskoleklubb ble gjennomført en dag i uka. Mye av tall- og bokstavinnlæring kommer automatisk hos barn i dag. Vi tar tak i dette og jobber videre med barns kompetanser og det de behersker. Det jobbes med forskning og undring gjennom lekende læring og lærende lek! Overgangen fra barnehage til skole har fungert på en veldig bra måte. Selv om overgangen er bra, jobber vi fremdeles med prosjektet «Sammenhengen barnehage, SFO og skole». Naturopplevelser og bevegelse Naturopplevelser og bevegelse har vært tema på Solvang barnehage barnehageåret 2014/2015. Vi har lekt oss frem til ulike prosjekter sammen med barna, og vi arbeider ut fra kunnskap om den lærende lek og den lekende læring. «Å bli en naturforskerprosjekt», «småkrypprosjekt», «Den lille larven aldri mett-prosjekt», «Mummitrollet-prosjekt», «Dyrene i Afrika og Jonas i jungelen-prosjekt», «Fugler og fuglekasserprosjekt», «Traktor og våroinn-prosjekt» er noe store og små husker fra dette barnehageåret. Det ble en stor «Sommerfest på loftet» i regi av foreldrene før sommeren hvor vi fikk vist noe av hva vi har jobba med dette barnehageåret. Det ble servert grønnsakssuppe og underholdning fra scenen! BILDER OVENFOR: Teaterlaget setter opp jungelboken på «Loftet». Solvang får besøke teatergruppa og se på generalprøver og hvordan man sminker seg til jungeldyr! Vi jobber med temaet «Dyrene i Afrika» og «Jonas i jungelen» på ulike måter.

9 Side8 Naturopplevelser Å ha fokus på å oppleve naturen sammen med barna har vært viktig når vi har vært ute og når vi er på tur i naturen sammen med dem. Å undre seg, lukte på, smake og føle på årstidene for eksempel, pirrer både nysgjerrighet, lærelyst og læreglede. Hver årstid har mye som skal oppdages, oppleves, utforskes og eksperimenteres med. Ved å være medopplevere sammen med barna gir vi både kunnskap og mulighet til fordypa læring. Vi tenker at barn bruker hendene like mye som de bruker hodet. Veien til hodet og læring går gjennom hendene, slik vi opplever barnehagehverdagen. Å bearbeide opplevelsene i naturen som barna har, bidrar til små og store prosjekter. Noen naturopplevelser ble det også større prosjekter ut av: Alle eplene i eplehagen vår ble igjen fraktet til Tautra bryggeri og omgjort til eplejuice. Å erfare hele prosessen og til slutt kunne gi bort sitt eget produkt i julegave var spesielt og artig. Egne etiketter og personlig uttrykk ga nok en ekstra god smak på eplejuicen! «Blomsterhaugen» har blitt brukt flere ganger i uka gjennom hele året av «Diamantene». Det er en plass hvor barna finner små prosjekter. Ellers har det blitt montert taudisser og rappelleringstau. Dette ser vi ble populært for barna, noe de mestrer på en meget god måte. Også skogsområdet ved Valberg er brukt og fjæra i Sørgrenda og fjæra mot Tautra. «Marihønene» har gå-tur på turdagene i nærmiljøet, og opplevelsene har stått i kø! Fuglekassene i «Blomsterhaugen» henger opp, og det ble egg og fugleunger i år også. «Marihønene» har pusset opp to gamle fuglekasser og mala dem som marihøner. De henger lavt under furutrærne så det er lett å følge med på alt om skjer også for de yngste barna! BILDER OVER: Å studere nøye! Se hva jeg vil se nærmere på. Barna tar selv bilde av det som skal studeres videre. Dette ble pedagogisk dokumentasjon i barnehagen. Naturkloke barn! Nye refleksjoner og videre arbeid. Bevegelse Å bruke kroppen og være i bevegelse har vi valgt å fokusere på. Barna beveger seg masse i uteleik og når vi går til de ulike turmålene våre. Men det er ikke bare denne type bevegelse vi tenker på. Fokuset har også vært viktig for oss fordi vi ønsker å forstå barns leik hos de yngste barna som beskrives som toddlerkultur. Toddlerkultur kan beskrives kort ved å si at det er de yngste barna som stabber og går, og det som kjennetegner deres lek er nettopp at de opplever verden gjennom kroppen. De trenger plass og store gjenstander og leke på og rundt. Slik bygges viktige sosiale relasjoner og vennskapsbånd selv om de er ett og to år gamle. Toddlerkultur ses også hos barn helt opp til sju åtteårsalderen. Derfor har vi valgt aktivt å bruke Loftet som arena hvor det har vært rom for musikkleik, sangleik, hinderløyper og regelleiker. Nok plass til å la kroppen erfare verden.

10 Side9 Lærende organisasjon: Fokus på faglig utviklingsarbeid av personalgruppa Gjennom faglig utviklingsarbeid har vi tro på at vi blir dyktigere i jobben vår og i møtet med barna. Dette skjer gjennom faglige refleksjoner samt gjennom faglig påfyll som kurs, opplæring og utdanning. Flere av oss ansatte har vært på ulike kurs og fagdager gjennom året. To pedagoger har vært på studietur til «Reggio-Emilia» i Italia og fått økt kompetanse og forståelse for denne måten å møte barn i barnehagen på. En pedagog og en barne-og ungdomsarbeider besøkte barnehage, barnehjem og skole i Litauen som en del av kulturforståelse og kulturutveksling Frosta kommune ønsker seg. Dette i forbindelse med økt arbeidskraft og arbeidsinnvandring fra Litauen til Frosta. Frosta kommune og Solvang barnehage hadde besøk fra pedagoger fra Litauen i forkant av denne turen. En pedagog har tatt videreutdanning «Veiledningspedagogikk, », barnehageåret 2014/2015. Hele personalgruppa har fått veiledning ved flere anledninger i studieperioden både gruppevis og enkeltvis. Personalgruppa har vært på utflukt til «Ruffen» barnehage i Levanger i forbindelse og forlengelse av studieturen til Italia. Studietur til Trondheim er gjennomført i juni. Begge besøkene var inspirerende og gir motivasjon for videre arbeid med begrepene VOKSENROLLEN, ORGANISERING OG ROM som har vært fokusområdet til personalet i år og i barnehageåret som kommer. Denne årsrapporten er et sentralt verktøy for årets årsplan. 11/06/2015 Solvang barnehage: Godkjent i S.U LYTTENDE PEDAGOGIKK: Å være «medopplever». En historie blir skapt. Å uttrykke seg gjennom å male kan man fint gjøre ute i barnehagen.

11 Side10 FAGOMRÅDENE PÅ SOLVANG BARNEHAGE For hvert fagområde er det formulert et mål for arbeidet vårt med barna og en presisering av personalets ansvar. Vår oppgave blir å tilpasse læringen innenfor hvert fagområde til hvert barns interesse, ferdigheter, alder og modenhet. Alle fagområdene er like viktige og de opptrer sjelden alene. De vil mest sannsynlig være representert samtidig i forskjellige temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Disse fagområdene vil barna møte som fag når de kommer over i skolen. Solvang barnehage utdyper fagområdene i vår fordypa årsplan. Vi ser fagområdene i sammenheng med Howard Gardners teori om de mange intelligenser. Progresjon tydeliggjøres i vår fordypa årsplan. Kommunikasjon, språk og tekst Viktige sider ved kulturoverføring er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Kommunikasjonen foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og selv være avsender. Både nonverbal og verbal kommunikasjon er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Vi ønsker derfor å bidra til at: barna får oppleve, utforske og leke med språket ved hjelp av eventyr, rim, regler, gåter, sanger med mer på en kreativ og fantasifull måte barna får se og bruke skriftspråket barn får oppleve at andre hører etter hva de har å fortelle For å arbeide i retning av disse målene må personalet: formidle og inspirere til fortellerglede legge til rette for språklek i form av egne eventyr, rim, vitser, gåter og lignende gjøre bøker med forskjellig litteratur lett tilgjengelig lære barna å lytte gi barna respons på det de forteller, verbalt og nonverbalt Kunst, kultur og kreativitet Barna skaper sin egen kultur ut ifra egne opplevelser som bearbeides og kommer til uttrykk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og deretter å få gjøre eller skape noe felles bidrar til samhørighet. Vi ønsker derfor å bidra til at: barna får oppleve å ta i bruk fantasien, kreativiteten og skapergleden sin barna får oppleve andres kunst barna får tid til å bearbeide sine inntrykk For å arbeide i retning av disse målene må personalet: gi barna forskjellige og varierte inntrykk gjennom kunst og kulturopplevelser gi barna nok tid og rom for å få uttrykt seg inspirere til å ta i bruk forskjellige uttrykksformer og materialer.

12 Side11 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Barns kontakt med andre starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter, og på den måten lærer barna verden og seg selv og kjenne og de utvikler sosial kompetanse. Vi ønsker derfor å bidra til at: barna utvikler god kroppsbeherskelse, fin- og grovmotorisk barna utvikler en positiv selvoppfattelse og kroppsbevissthet barna får oppleve glede i forbindelse med friluftsliv og uteliv barna får lære om årstiden For å arbeide i retning av disse målene må personalet: legge til rette for varierte og vekslende aktiviteter både inne og ute formidle en positiv holdning til uteaktiviteter i all slags vær lære barna å veksle mellom aktivitet, ro og hvile lære barnet å sette grenser for egen kropp gi barna et naturlig forhold til kroppen vise positive holdninger til mat, og forklare hvorfor kroppen trenger forskjellig type mat, og bidra til et sunt kosthold og sunne matvaner Natur, miljø og teknikk Dette fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter, dyr, årstider og vær. Barna skal få oppleve det mangfoldet av opplevelser som naturen gir oss gjennom varierte aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Vi i ønsker derfor å bidra til at: barna får oppleve gleden ved å være ute barna får lære seg å ta vare på naturen barna får se at det spirer og gror, og får undre seg over naturens mangfold For å arbeide i retning av disse målene må personalet: inspirere til varierte uteaktiviteter til alle årstider og i all slags vær ta barna med på ulike turer i ulike miljøer undre seg over å være nysgjerrige sammen med barna over det som skjer i naturen lære barna å ta vare på naturen.

13 Side12 Etikk, religion og filosofi Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier preget norsk og europeisk kultur gjennom tidene. Med stor tilflytning er vi etter hvert blitt en del av et multikulturelt samfunn, og som barnehage skal vi respektere det mangfoldet av forskjellige religioner som er representert, samtidig som de skal få ta del i og vi skal videreføre de verdier og tradisjoner som er i den kristne kulturarven. Vi ønsker derfor å bidra til at: barna får lære om samfunnets grunnleggende normer og verdier, og få innsikt i de kristne grunnverdiene. barna lærer å respektere hverandre, og utvikle en toleranse for hverandres ulike kulturelle og religiøse bakgrunn. barna får kjennskap til de kristne høytidene og tradisjonene For å arbeide i retning av disse målene må personalet: møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt være seg bevisst den betydningen de har som forbilder, og opptre slik at barna opplever støtte i egen identitet og respekt for hverandre la den kristne kulturarven komme til uttrykk i vårt daglige arbeid og ved høytidsmarkeringene skape interesse, forståelse og toleranse for de ulike kulturene vi har i barnehagen Vi på Frosta har vi et samarbeid med kirka, kan bla nevne jul, påske, pinse og kirkebygg. Samenes dag blir markert hvert å i barnehagen. Nærmiljø og samfunn Barnehagens indre miljø skal være preget av barnas medvirkning, og den skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barna skal få medvirke i, utforske og oppdage nærmiljøet. Vi ønsker derfor å bidra til at: barna får erfare at deres meninger påvirker fellesskapet, og barnehagehverdagen deres. barna får innsikt i lokal kultur og historie, vi har Helleristniger i nærområdet vårt barna får utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett, ut ifra alder og interesse. For å arbeide i retning av disse målene må personalet: se hvert enkelt barn, og gi dem opplevelsen av at de er viktige og verdifulle for fellesskapet ta i bruk lokalsamfunnets historie gjennom fortellinger, sanger, museumsbesøk og lignende fortelle barna om ulike kulturer, arbeide for inkludering og motvirke mobbing og rasisme

14 Side13 Antall, rom og form Barna er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og former, og er stadig på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter skal barnehagen bidra til at barna får utviklet og stimulert sin matematiske kompetanse. Vi i ønsker derfor å bidra til at: barna opplever glede ved å leke med bla tall, former og mønster. barna får eksperimentere og undre seg over matematiske temaer, barna tilegner seg og bruker matematiske begreper som stor, større, størst, liten, mindre, minst og mange flere barna har tilgang til ulike typer spill For å arbeide i retning av disse målene må personalet: ha en positiv holdning til matematikk være seg bevisst sin egen begrepsbruk om matematiske fenomen og bruke de i hverdagen oppfordre barna til å ta i bruk ulike typer spill resonere og undre se sammen med barna om ulikheter, likheter, størrelser, antall og stimulere til matematisk språkbruk. ta med seg barna i ulike målesituasjoner ta barna med på jakt etter forskjellige former i barnehagen og i nærmiljøet BILDER: Fysisk aktivitet på «Loftet».

15 Side14 DOKUMENTASJON OG PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Barnehagen dokumenterer barnehagehverdagen gjennom ulike verktøy. Dette er viktig for å synliggjøre det arbeidet vi gjør og er med på å utvikle det faglige arbeidet på Solvang barnehage. Dokumentasjon Vi har ulike former for dokumentasjon i barnehagen: «Dagen i dag»-referat på døra. Dagens opplevelser og aktiviteter. Bilder/film av barna. Digitale bilder på storskjerm. Dokumentasjon i form av barnas egne produkter. Dokumentasjon skjer også i foreldremøter, foreldresamtaler og ved bringing og henting. I «Solposten» vil det bli en kort oppsummering av siste måned, og hva som er planlagt videre.. Ulik informasjon som; møter, referater, tilbud, planer, huskelapper m.m. TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) Gjennomgang av bruken (hvordan og hvorfor) gjøres på foreldremøter og foreldresamtaler. Hvis foreldrene tillater det, kan dokumentet overføres til skolen. Refleksjonstid som en del av Solvangs faglige utvikling av personalgruppa og grunnsyn, legger vi til rette for refleksjoner i formelle og uformelle situasjoner. Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er når vi reflekterer sammen med kollegaer, barn og foreldre omkring den dokumentasjonen vi har. Eksempel: Bruk av bilder sammen med tekst av barna i lek. Dette gir barn mulighet til å reflektere rundt hva som skjedde. Dette skjer sammen med andre barn, foreldre eller personalet. Personalet kan ta med seg refleksjonene videre og videreutvikle leken. Eksempler på spørsmål til pedagogisk refleksjon rundt dokumentasjon? -Hva tenkte den voksne da du valgte å jobbe med dette? -Hva fikk deg til å velge dette? -Hvordan presenterte du dette for barna? -Hvordan reagerte barna? -Hvordan forholdt barna seg til hverandre? -Hva var barna mest interessert i? BILDE: Herbatorium og markeprosjekt! BILDE: Hvordan ser «huset» til marken ut? Uttrykk gjennom monotypi.

16 Side15 DEN TREDJE PEDAGOGEN. BARN OG ROM. Det fysiske miljøet er en del av barnas arbeidsredskap og læringsmiljø. Rommene i barnehagen har uante muligheter og i den forbindelse har vi valgt å jobbe med det fysiske miljøet ved Solvang barnehage. Barnehagen er blant annet inspirert av pedagogikken fra Reggio Emilia. Det er en pedagogisk filosofi hvor utforsking og deltagelse står sentralt og at rommene har en sentral rolle. Filosofien beskrives at barna skal stimuleres til å være utforskende og aktive i egne liv. Solvang barnehage og Frosta kommune har i flere år jobbet med begrepene pedagogisk dokumentasjon og barns medvirkning- i tråd med pedagogikken fra Reggia Emilia. I forlengelsen av dette har to representanter fra Solvang deltatt på en ukers studietur til Italia i november I etterkant har arbeidet i forhold til det fysiske miljøet nok en gang blitt videreutviklet. Dette har bidratt til KUNSTROM, VERKSTED, KJØKKEN, DIAMANTOMRÅDET OG MARIHØNEOMRÅDET som gir muligheter til danning og ulike «møteplasser» i forhold til alder, utvikling og medvirkning. Vi har også jobbet med LOFTET og gjort utstyr og materiell lettere tilgjengelig. I UTEROMMET (ut på barnehagen og våre ulike turmål) har vi også gjort endringer. BILDER: Begeistring i ute-lek. Uterommet er vårt største lekerom! OMSORG OG LEK, FREMME LÆRING OG DANNING Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Solvang barnehagen skal i samarbeid og forståelse i heimen fremme læring og danning som grunnlag for allsidig aktivitet. Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning Et godt samarbeid preges av gjensidig respekt for hverandre. Solvang barnehage gir foreldre muligheter til deltakelse gjennom daglige kontakt ved bringing og henting, samtaler underveis ved behov, på foreldremøter, foreldresamtaler, foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldrene medvirker også under refleksjon av barnehageåret. Vi gir ut evalueringsskjema til foreldrene.

17 Side16 E-post og sms blir brukt som kommunikasjonsmiddel. To av ansatte er ICDP veiledere og kan starte opp foreldreveiledning ved behov. Utarbeidelse for icdp-gruppe for alle foreldre med 4åringer er under utarbeidelse og skal ha oppstart høsten Foreldrerepresentantene arrangerer juleavslutning og sommerfest i samarbeid med barnehagen. Det er fint at foreldrene velger å servere grønnsakssuppe og at sunn mat blir tatt med på kurvfesten. Vi håper og tror at foreldre ser dette i sammenheng med vårt syn på mat og kosthold! Lek og læring Leken har en egenverdi og er en viktig side i barnekulturen. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet livslang læring. For barn er læring nært knyttet opp mot lek. Barn lærer av alt de opplever og erfarer. (Danning) Læring foregår i alt samspill, både med andre mennesker og med miljøet. Danning= å skape seg selv Danning er en personlig prosess der man skal få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene. Danning er mer enn utvikling, mer en læring, mer en oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Det handler barnets oppfatting av den kulturelle og sosiale verden som det er til stede i. Mennesket er grunnleggende aktivt og selv- skapende fra fødselen av. Danning er erfaring. Det er en dialog av det kjente /hverdagslige og det ukjente/det nye. En dialogisk refleksjon; å være og å bli noe annet (human becomings - human beings). VI MENER: gjennom det faglige utviklingsarbeidet på Solvang barnehage dannes både barn og voksne. Å få faglig påfyll er viktig både for barna og for ansatte. Samspill, sosial kompetanse og «barns hundre språk» Barn har 100 språk og skal få uttrykke seg på forskjellige måter og gjennom sine ulike «intelligenser»! Barna er kloke på mange ulike måter. Hvordan barn blir møtt av voksne er helt avgjørende for hvordan barn får uttrykke seg. Derfor jobber vi med samspill og voksenrollen. I denne forbindelsen blir det å øke barns sosial kompetanse også naturlig for oss å jobbe med. Hva ligger i disse begrepene? Hva gjør vi og hvorfor gjør vi det? Barns medvirkning og demokrati I forlengelsen hvordan vi skal møte og forstå barn prøver vi å integrere begrepene barns medvirkning og demokrati i barnehagehverdagen vår. Når er det greit at barn bestemmer? Hvordan kan vi lære barn om demokrati og demokratiske prosesser? Hvorfor synes vi dette er viktig? Refleksjoner i rundt dette blir viktig, for å integrere dette i vår praksis.