Likeverd og muligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likeverd og muligheter"

Transkript

1 0 Erfaringer og resultater fra prosjekt Likeverd og muligheter I Vennesla kommune barnehageåret Internrapport Djupmyra barnehage, Harestua barnehage, Smååsane barnehage og Solsletta barnehage Likestillingssenteret 0

2 1 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn og organisering... 2 Barnehagedelen av kommuneprosjektet... 2 Utviklingsnettverk... 3 Undersøke og reflektere over egen praksis... 4 Barnehagenes prosjekter... 4 Djupmyra... 4 Harestua... 6 Smååsane... 8 Solsletta... 9 Oppsummering og evaluering Referanser

3 2 Innledning Denne rapporten er en intern dokumentasjon av prosjektet likeverd og muligheter i perioden høst 2012 og vår 2013, da Likestillingssenteret har deltatt som veiledere. I denne perioden har Likeverd og muligheter vært et praktisk rettet prosjekt, hvor barnehagene har reflektert over egen praksis i et kjønnsperspektiv. En kjønnssensitiv pedagogikk handler om å se hvordan gutter som gruppe og jenter som gruppe opplever ulike forventninger og blir møtt ulikt av omgivelsene. Men det handler også om å se det enkelte individ, og gi handlingsrom for alle barn til å uttrykke seg og være som de ønsker, uavhengig av kjønn. Det overordnede målet ved å fremme et likestillings- og likeverdsperspektiv i pedagogikken, er å styrke demokratiet og skape like muligheter, gjennom å gi det enkelte barn større handlingsrom og muligheter for deltagelse. Vi vil takke de fire barnehagene, samt Bess M. Thormodsæter og Wenche Nordli i Vennesla kommune for et godt samarbeid dette året. Det har vært spennende å få jobbe med dere! Nina Johannesen og Mona Renolen, Likestillingssenteret Bakgrunn og organisering Politikerne i Vennesla ga administrasjonen i oppdrag å sette i gang et 3-årig prosjekt i skolene og barnehagene med formål å bedre levekårene i Vennesla kommune. Dette skulle gjøres gjennom å: o o høyne utdanningsnivået bedre likestillingen mellom gutter og jenter Visjonen var at endrede holdninger og handlinger hos ansatte (og foreldre) i barnehager og skoler, vil føre til at barn og unge i Vennesla tar bevisste valg for eget liv i forhold til utdanning og likestilling. Prosjektet er forankret i Kommuneplan Denne igjen er knyttet opp til Regionplan Agder. Hovedmål for prosjektet er at kommunen skal ha system og rutiner som gir ansatte i barnehager og skoler verktøy og metoder samt høy bevissthet i forhold til likestilling og høyere utdanning. Delmål for barnehager og skoler er at ansatte gir jenter og gutter like muligheter, og at ansatte hjelper barna til å ta frie, bevisste og kloke valg til beste for seg selv og fellesskapet Rådmannen v/lederteamet er prosjekteier. Kommuneprosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av oppvekstsjef, prosjektkoordinator og representanter fra barnehagene, barne- og ungdomsskolene, oppvekstseksjonen v/skole- og barnehagefaglige rådgivere og Utdanningsforbundet. Skolene og barnehagene har hatt hver sin prosjektgruppe/utviklingsnettverk ledet av skole- og barnehagefaglige rådgivere fra Oppvekstseksjonen. Barnehagedelen av kommuneprosjektet Barnehagerådgiverne i Oppvekstseksjonen, Bess M. Thormodsæter og Wenche Nordli, henvendte seg til alle barnehagene med spørsmål om noen ville være pilotbarnehager. Fire barnehager meldte sin interesse, og prosjektet ble satt i gang i Djupmyra, Harestua, Smååsane og Solsletta barnehager. 2

4 3 Innad har hver barnehage hatt sin prosjektgruppe. Barnehagene ønsket ekstern bistand med et «utenfrablikk», så høsten 2011 ble UiA tilknyttet prosjektet med hensikt å kartlegge nå-tilstanden; om barnehageansatte behandlet gutter og jenter likt. Høsten 2012 ble Likestillingssenteret på Hamar kontaktet for å bistå med veiledning. Denne rapporten tar for seg hva som har skjedd i prosjektet fra høstsemesteret 2012 t.o.m. vårsemesteret 2013, da Likestillingssenteret v/nina Johannesen og Mona Renolen har vært veiledere. Utviklingsnettverk Prosjektarbeidet dette året har vært organisert etter modell for hvordan Likestillingssenteret har jobbet med barnehager i Hedmark. Likestillingssenteret har hatt oppstartskurs for alle ansatte i de fire barnehagene, tre samlinger for alle prosjektgruppene i barnehagene, tre enkeltveiledning i hver barnehage, og holdt presentasjoner på personalmøter og felles foreldremøte. Arbeidet har vært organisert gjennom utviklingsnettverk, der hele personalet har deltatt på personalmøter og kurs, og prosjektgruppene i barnehagene har deltatt på felles samlinger. Dette har gitt mulighet for erfaringsutveksling, og for å høre om hvordan de andre barnehagene jobber og reflekterer rundt tematikken. Diverse temaer er tatt opp, under følger en oversikt: Tretimerskurs for alle ansatte 31.oktober 2012 Kjønn, kultur og samfunn Sentrale føringer: lovverk, rammeplan og handlingsplan Hvorfor og hvordan jobbe med kjønnsperspektivet for å fremme likeverd og like muligheter? Verdispill Nettverkssamling 7.januar 2013 Erfaringsutveksling hver barnehage forteller om sitt prosjekt Store og små fortellinger om jenter og gutter Refleksjonsspørsmål rundt egen barndom Fortellinger om kjønn i barnelitteratur Personalmøter 7. og 8.januar 2013 Den kjønnede pedagogen læring og utvikling i barnehagen Kjønn før og nå Nettverkssamling 9.april 2013 Erfaringsutveksling hver barnehage forteller om hva de har gjort siden sist Mangfoldige vennskap Trygg i eget uttrykk v/ Marion Artnzen Foreldremøte for alle barnehagene 9.april 2013 Velkommen og informasjon om prosjektet Hva handler likeverd og like muligheter om i barnehagen? Jenters og gutters sosiale og språklige kompetanse De ansatte i barnehagene presenterte verdispillet og erfaringer fra refleksjonsprosesser 3

5 4 De store og de små fortellingene om jenter og gutter Undersøke og reflektere over egen praksis I tillegg til å delta i aktiviteter i nettverk med de andre barnehagene, har hver barnehage gjennomført en undersøkelse av egen praksis, samt brukt refleksjonsverktøy i personalgruppa. Alle barnehagene har brukt observasjon og praksisfortellinger som metoder i undersøkelse av egen praksis. Det er gjennomført observasjoner av ulike situasjoner i barnehagehverdagen: Hvordan det kommuniseres i garderoben, hvordan barna blir møtt i måltidssituasjonen og hvor de voksne er i rommet under leken er noen eksempler. Felles for alle observasjonene er at det på forhånd ble definert hva man ønsket å se etter, og deretter utviklet et observasjonsskjema som ble prøvd ut. Disse skjemaene kan være svært enkle, eller inneholde en rekke faktorer. Hvis flere faktorer skal undersøkes, kan det var nødvendig at to personer observerer og noterer, for deretter å sammenligne notatene og se om de samsvarer. Praksisfortelling er en kort episode fra barnehagens hverdag som noteres ned. Den kan beskrive samspillet mellom barna, samspillet mellom voksne og samspillet mellom barn og voksne. Bruk av praksisfortellinger er en metode som kan fange inn trekk ved den praktiske pedagogikken, som utgangspunkt for diskusjon og bevisstgjøring. Formålet er å etablere god praksis gjennom å reflektere over handlinger og erfaringer. I tillegg har det en god metode for å forankre arbeidet med å undersøke kjønnsperspektivet og reflektere over bevisste valg i hele personalet. For å lykkes med å integrere et kjønnsperspektiv i pedagogikken er det nødvendig med langsiktig satsing. Refleksjon er viktig for at en bevissthet om tematikken skal være noe som sitter i veggene i den enkelte barnehage. De ansatte har gitt tilbakemelding om at de er godt i gang med en slik bevisstgjøring, men at de ønsker mer tid på prosessen med å få perspektivet godt integrert i hverdagen. Barnehagenes prosjekter Under følger en beskrivelse av prosjektene i den enkelte barnehage. Alle barnehagene har brukt registrering/observasjon, praksisfortellinger og refleksjonsverktøy. Under utdypes hvordan dette er gjort, hva de fant, og hvilke erfaringer de har gjort seg. Djupmyra Djupmyra barnehage valgte å se på ulike hverdagssituasjoner/rutiner i barnehagen. Det ble tatt utgangspunkt i voksenrollen, og sett på om jenter og gutter ble møtt på ulike måter i garderobe, måltid og lek. For å undersøke dette ville hver avdeling gjøre observasjoner av ulike situasjoner. Parallelt med observasjonene ble det satt mål om å bruke verdispillet, praksisfortellinger, lese litteratur og inkludere foreldrene. Målet med å bruke disse verktøyene var å høyne bevissthet om hvordan de ansatte møter barna. 4

6 5 Avdelig Myrknotten (2-3 år) gjorde fem observasjoner under måltidssituasjoner, og registrerte ulike typer henvendelser til det enkelte barn, deriblant navn nevnt positivt/negativ, hjelp etter å ha bedt om det/uten å ha bedt om det, ord som ble bukt fra de voksne for å gi tilbakemeldinger til barna (eks. snill, flink, stor, tøff), med mer. De områdene de fant størst forskjell mellom gutter og jenter, var spørsmål fra voksen nevnt navn der guttene dobbelt så ofte ble tiltalt ved navn. Videre viste punktet hjelp etter spørsmål, at guttene spurte mer enn dobbelt så ofte om hjelp, sammenlignet med jentene. I undersøkelser i andre barnehager har det kommet fram at gutter ofte får hjelp uten å ha bedt om det (Johannesen og Renolen 2010, 2012), men dette er altså ikke tilfellet i Myrknotten sine observasjoner. Det kom også frem at jentene oftere fikk navnet sitt nevnt i en positiv sammenheng, og at det stort sett bare var jentene som ble beskrevet som snill, god, søt eller flink. I avdeling Myrull (4-6 år) ble det gjort ni observasjoner i påkledningssituasjonen. De fant blant annet at det i liten grad brukes navn i de voksnes henvendelser til barna, og at jentene oftere spør om hjelp med ord, men guttene oftere bruker kroppen for eksempel ved å strekke frem hendene for å få hjelp med votter. De fant også at det var en utfordring å få frem representative tall på ulike typer henvendelser til gutter og jenter, da guttene kledde raskt på seg og gikk ut, mens jentene ble værende lenger i garderoben. Dermed ble det flere registreringer på jentene, og det ble problematisk å sammenligne registreringene på guttene og jentene. Men det at guttene forsvinner ut raskere enn jentene, er i seg selv en interessant observasjon som kan brukes som utgangspunkt for refleksjon over egen praksis. Hvorfor blir jentene lenger i garderoben? Betyr det at gutter får hjelp først? Får jentene mer språktrening når de er lenger i garderoben sammen med de voksne? Tendensene som vises i Djupmyra sine undersøkelser, er at det er størst forskjeller mellom gutter og jenter hos de eldste barna. Skillene er markant mindre på småbarnsavdeling. Dette speiles også i barnas lek og relasjoner seg i mellom. Jentene er mer verbale, mens guttene oppleves som mer fysiske i sin kontaktsøken. Ved måltidene ser man at guttene får mer hjelp mens det ble forventet at jentene skulle vise mer selvstendighet. Disse tendensene har synliggjort skjult praksis og har bidratt til endret fokus på den voksnes rolle. De to øvrige avdelingene har også begynt å gjennomføre ulike observasjoner, men det foreligger foreløpig ingen resultater fra disse. Prosjektet går videre høsten I tillegg til å observere, har Djupmyra brukt praksisfortellinger og verdispillet som refleksjonsverktøy. Under er to eksempler: Verdispillet: I vår barnehage kan en gutt være Lucia Dette var det første kortet vi trakk i verdispillet. Vi oppdaget at dette var et tema vi aldri hadde reflektert over, hos oss er det en selvfølge at Lucia er en jente. Vi kunne ikke finne noen gode grunner til hvorfor vår praksis var slik. Derimot kom vi på at Julenisse-rollen var ikke styrt av kjønn julenisser kan både gutter og jenter 5

7 6 være. Lucia-rollen var forbeholdt en stille, tilbakeholden jente som vi etter beste intensjoner ville løfte frem. Etter denne refleksjonsstunden endret vi praksis. Lucia 2012 i Djupmyra var en jente. Dette ble avgjort ved loddtrekning, og alle de eldste guttene og jentene fikk mulighet for å være med. Det skal sies at alle ville. Praksisfortelling: Fire barn skal kle på seg. En gutt har akkurat fått på strikkebukse, da en jente går forbi. Hun kaster et raskt blikk på buksa stopper opp ser på gutten og sier høyt: «Men den er lilla». Gutten ser nedover seg selv og sier ingenting. Den voksne responderer: Ja, den er lilla og passer perfekt til været i dag god og varm når dere skal ut og leke i snøen. Refleksjon: Det var tydelig for den voksne at jenta syntes det var rart med lilla farge til en gutt. Hun godtok imidlertid at fokuset ble skiftet fra fargen til buksens egenskap. Harestua Harestua barnehage har hatt fokus på hvordan personalet kan bli mer bevisst på hvor og hvordan de møter gutter og jenter i lek. Personalet har jobbet mye med medbestemmelse og arbeid mot samme mål. Siden barnehagen er liten, har alle de ansatte vært sammen om avgjørelser som har blitt tatt, hva som skal observeres og hva de ville se etter. I denne prosessen har de spurt seg: hvor er vi og hvor vil vi, og ut fra dette opparbeidet et felles ståsted. Å arbeide med holdninger og verdier er en prosess, og i prosessen opplever personalet har fått økt bevissthet. Problemstillingen som var utgangspunkt for å observere egen praksis, var: Hvordan kan vi voksne bli mer bevisst på hvor og hvordan vi møter gutter og jenter i lek? De valgte å undersøke dette ved å tegne opp rommene der leken hovedsakelig foregår inne i barnehagen. Ved å dele opp rommet i fire områder på et kart, kunne de krysse av for hvor de voksne og barna oppholdt seg, og hvilken lek de deltok i. Det ble gjort 11 observasjoner hvor det ble registrert hva gutter, jenter og voksne gjorde, og hvor de oppholdt seg i rommet. En overordnet observasjon er at de voksne er der det er rolig lek, og at i denne leken deltar flest jenter. En annen observasjon var at gutter og jenter får ulik respons i buldrelek; guttene får beskjed om å roe seg eller gå et annet sted, mens jentene får fortsette. Personalet undrer over dette, og mener at denne bevisstgjøringen gjør at praksis er i ferd med å endre seg. På småbarnsavdelingen sees ikke de store ulikhetene i hva eller hvem barna velger å leke med. For å observere hvilke aktiviteter barn og voksne holder på med, ble det delt inn i 12 ulike aktiviteter. Mye av dette viste seg å være rolige bordaktiviteter (for eksempel tegning, perling og spill), mens få av aktivitetene ga rom for fysisk utfoldelse. Det var under halvparten så mange gutter som jenter til stede under registreringene. Ingen registreringer viste gutter som lekte alene, de var alltid sammen med voksne eller andre barn. Det ble derimot gjort 11 registreringer der jenter lekte alene. Dette står i motsetning til at personalet hadde inntrykk av at de voksne er mer der jentene er. Kanskje skyldes dette inntrykket at det er mange flere jenter på avdelingen? Gutter befant seg i en aktivitet der en voksen var til stede i 63 prosent av registreringene, men jentene hadde en voksen til stede i leken i 39 prosent av registreringene. Aktivitetene barna valgte viste noen kjønnstypiske tendenser, jenter 6

8 7 drev mer med rollelek og tegning enn guttene, mens guttene var mye mer aktive med lego og biler. Men det var også unntak fra kjønnstypisk lek, det ble tre ganger så ofte registrert at guttene perlet, sammenlignet med jentene. Observasjonene viser noen tendenser det kan være interessant å bruke som utgangspunkt for refleksjon. I tillegg gir det å gjennomføre registreringer og observasjoner et utenfrablikk som gir andre perspektiver på hvordan ting gjøres i den enkelte barnehage. For Harestua ble det et overordnet funn at de voksne stort sett bare deltar i rolige bordaktiviteter, og at det er lite rom for fysisk utfoldelse inne i barnehagen. I tillegg til å observere hva gutter og jenter leker med inne, samt hvor de voksne er i leken, har Harestua brukt verdispillet. Verdikortene brukes til refleksjon, og finnes både for voksne og barn. Under følger en erfaring fra bruk av barnekort hvor både gutter og jenter deltok: Spørsmål fra verdikort: Er det noe jenter får lov til som ikke gutter får lov til? Svar: Jenter får lov til å bli med et sted hvis de er snille og greie, men ikke guttene hvis de er tøysete. Gjennom å snakke med barna om deres erfaringer, kan de ansatte få et innblikk i barnas forståelser av kjønn. Dette igjen kan si noe om hvilke muligheter gutter og jenter opplever å ha. Verdispillet er en god inngangport til slike samtaler med barna. Harestua har også skrevet ned praksisfortellinger underveis i prosjektet. Under følger en praksisfortelling om bursdag og ansiktsmaling: Det er bursdagsfeiring inne hos de små. Bursdagsbarnet har valgt ansiktsmaling som aktivitet denne dagen. Flere av barna velger å være katt eller bamse. De bruker speilet og ser nøye på seg selv og liker resultatet. Da det blir Mie sin tur ser hun på meg og sier - mann. Jeg tegner på bart og skjegg, hun ser i speilet og smiler, de andre ser på henne men ingen kommenterer noe. Så er det Jonas sin tur, han er en av de siste. Ser på meg og sier, - æ vil være dame. Jeg tegner på leppestift og litt mørkere øyenbryn. Han ser seg i speilet og jeg kan se at liker resultatet. De ansatte i Harestua sier at de har begynt å se kjønnsperspektivet tydeligere i hverdagen, og at dette gir rom for å reflektere over muligheter og handlingsvalg. De vil ta med seg den nye bevisstheten om at det er lite rom for fysisk utfoldelse inne i barnehagen videre i prosjektet. Konkret vil de arbeide med fagområdet kropp, bevegelse og helse. Dette for å øke bevisstheten rundt aktiv lek for både gutter og jenter. Barna skal også få innrede et eget rom, hvor prosessen skal bestå i fra drømmer og ønsker til et ferdig rom. Målet er at rommet skal engasjere til aktivitet og utfoldelse, uavhengig av kjønn. 7

9 8 Smååsane Smååsane barnehage har vært bevisste på å lage en felles plattform i barnehagen som utgangspunkt for å kunne reflektere over kjønn og like muligheter, og gå inn å se på egen praksis. Personalet har som utgangspunkt lest og diskutert relevante bøker, blant annet Gi barna 100 muligheter i stedet for 2 (Henkl og Tomicic 2010). De har også brukt flere refleksjonsverktøy i personalgruppa, som verdispillet, dialogkafe, og reflekterende team på avdelingsmøter. Etter dette året oppsummerer personalet at de har kommet langt og blitt engasjert i arbeidet med prosjektet, og at de begynner å merke endret praksis, noe som er motiverende. Men de føler også at de er midt inne i en prosess som de vil fortsette, for at bevisstheten om tematikken skal sitte ordentlig i veggene i barnehagen. Smååsane valgte en felles hovedproblemstilling for alle de fem avdelingene: Gir vi lik oppmerksomhet til gutter og jenter? Småbarns- og storbarnsavdelingene har hatt ulike utgangspunkt for å undersøke problemstillingen. På stor fløy ville de undersøke om de benevner alle like mye ved navn, og hvordan språk og kroppsspråk brukes ovenfor gutter og jenter. Dette ville de undersøke i situasjoner som grensesetting, konfliktløsing og trøst. På småbarnsfløy så de blant annet på hvem som tiltales ved navn, og hvem som får hjelp når de ber om det/ikke ber om det. Det ble utviklet forskjellige observasjonsskjemaer, og en erfaring barnehagen sitter igjen med, er at det fungerer bedre å observere hvis det ikke er alt for mange variabler i skjemaet. I tillegg måtte avdelingene på stor fløy begrense ambisjonene når det gjaldt antall observasjoner. Det kan være vanskelig å finne en balansegang for antall observasjoner. Her er veiledning viktig, samt å være realistisk i forhold til hva som er overkommelig i en travel hverdag. Småbarnsavdelingene gjennomførte fem observasjoner à 45 minutter, disse observasjonene omfattet både måltid og bleieskift. I tillegg til å krysse av i observasjonsskjema, tok de notater underveis. Tendensen fra observasjonene i småbarnsavdelingen, er at jentene er mer selvstendige, mens guttene får hjelp uten å be om det. Observasjonene viste at det etter en periode med prosjektarbeid allerede har skjedd en praksisendring i forhold til hvordan barna tiltales. De voksne tiltaler nesten utelukkende barna ved navn, i stedet for kallenavn som snuppa, tøffing, gutter eller jenter tiltaleformer som de mener at de brukte mer før prosjektet begynte. På stor fløy fant de at det settes ulike grenser overfor jenter og gutter. Så langt oppsummerer storbarnsavdelingen at de ser følgende tendenser: Guttene hankes raskt inn, mens jentene får fortsette. I møte med gutter og jenter tiltales gutter oftere med ordre/korte setninger, mens jenter møtes med beskrivende og fullstendige setninger. Samtidig sees liten forskjell i måten (graden av varme) barna blir møtt på. I konfliktsituasjoner har personalet observert at jentene bruker mer ord/forklaringer og i større kamuflerer det som ikke er bra. Ut fra observasjonene ser Smååsane flere områder de vil jobbe videre med. De vil jobbe med språkgrupper, bruke mer tid i relasjonsbygging og jobbing med det emosjonelle språket, og «bade» også guttene mer i språk. Dette for å hjelpe guttene til økt språklig kompetanse slik at de bedre kan uttrykke sine følelser. Det må også jobbes med at grensesettingen blir konsekvent uansett kjønn. Parallelt med å gjøre observasjoner, har Smååsane barnehage skrevet ned praksisfortellinger. Under er et eksempel: 8

10 9 «Voksenstol» Avdelingen er på vei inn for å spise. En ansatt befant seg i yttergarderoben og hjalp barna som var der. En voksen befant seg i fingarderoben og hjalp barna der. Inne på avdelingen leker noen av barna samlingsstund. Tre av barna sitter eller henger over «voksenstoler», dette er stoler med sete og hjul på. I barnehagen er vi enige om at disse stolene kun er for voksne av sikkerhetsmessige årsaker. En ansatt løftet en gutt av stolen, men jentene som også satt på «voksenstol» ble værende. Ut fra blant annet denne praksisfortellingen, har personalet diskutert grensesetting. I denne refleksjonsprosessen så personalet fordelen av å dra tråden til et annet prosjekt de har hatt; «være sammen», hvor det blant annet handler om å være tydelige og varme grensesettere. De har fått større bevissthet rundt viktigheten av de voksnes oppfølging av rammer og regler, og at måten barna blir møtt på, også kan påvirkes av kjønnsforeventninger. Grensesetting er viktig blant annet for å skape trygghet og forutsigbarhet for alle, uavhengig av kjønn. Personalet hadde gode diskusjoner om hva som ligger i begrepet «tydelig grensesetting», hvor konsekvente er vi i andre situasjoner, og hvor samkjørte er vi? Dersom noen i personalet er lite samkjørte, hvordan påvirker dette barna? Hvordan setter vi egentlig grenser for gutter og jenter? Arbeidet med dette fortsetter høsten Solsletta Solsetta har etter inspirasjon fra prosjekt i Kvinesdal kommune jobbet aktivt med kjønnsperspektivet over tid, ut fra følgende punkter: Å bruke like mye navn prspektivet over tid, ut Å prate like mye med begge foreldre, ta kontakt like ofte med begge to i alle saker Ikke gutte- og jenteleker eller gutte- og jente farger, leker/farger nevnes ut fra det navnet de har Nøytrale navn på rom: lekertogrom - musikkrom - familierom Å være bevisst på hvordan vi snakker med og til gutter og jenter Å se hver enkelt, stimulere dem ut fra deres iboende evner, ønsker og behov, uavhengig av kjønn Store deler av arbeidet har vært fokusert rundt personalets verdier, holdninger og praksis, som kan være både bevisste og ubevisst. Medvirkningstanken har vært gjennomgående i alt arbeidet i barnehagen, men det har vært noe ulikt fokus på småbarns- og storbarnsavdelingene. På 0-3 årsavdelingene har problemstillingen vært hvordan de voksne påvirker barnas lek, og hvordan det legges til rette for at barna får større muligheter til å påvirke leken selv. På 3-5 års avdelingene har barnehagen blant annet sett på hvordan de voksne møter barn som trenger trøst. På småbarnsavdelingene ble det gjort observasjoner over tre uker, både førskolelærere, fagarbeidere og assistenter var med og gjorde observasjonene. Siden de fleste har bidratt har også hele personalet 9

11 10 blitt mer involvert i prosjektet. Som utgangspunkt var det viktig å gå gjennom skjemaet og klargjøre hva man la i det enkelte punkt under observasjonen. Tendenser som sees på 0-3 års-avdelingen er at de voksne oftest plasserer seg der leken er rolig, som for eksempel ved bordaktivitet og lek med tog. De ansatte ble i liten grad observert i aktiv og litt «bråkete» lek. Dette er den samme tendensen som Harestua barnehage så i sine observasjoner. I observasjonene ser det ut til at de minste velger aktivitet uavhengig av kjønn. Selv om gutter noe oftere leker tumlelek og med biler og tog, og jentene noe oftere leker rollelek, er dette ikke betydelige tendenser i materialet. Hvem de minste leker sammen med ser også ut til å være uavhengig av kjønn. På småbarnsavdelingene jobbes det kontinuerlig videre med personalets rolle, blant annet ut fra hvordan de plasserer seg i rommet. 6-års-gruppa hadde et pågående prosjekt der barna skulle utforme et rom. Her ble det lagt ekstra vekt på hensyn til at små og store, jenter og gutter, skulle like seg der. Barna kom i fellesskap fram til at de skulle male verdensrommet med solsystemet på dette rommet. Gjennom forberedelsen kom det opp mange spørsmål som ble drøftet, - hva er gutteting og hva er jenteting? Liker gutter noen jenteting og motsatt? Hvorfor sier vi at for eksempel familielek er jentelek, når det like normalt med gutter som jenter i en familie? De laget en egen rakett der alle fagområdene i rammeplanen ble implementert og dokumentert. Her er hva barnehagen skrev om hvordan prosjekt Likeverd og muligheter, også ble tatt inn i prosjektet med solsystemet: I prosjektet får alle like muligheter til å være med. Alle er med på alle oppgavene på lik linje, uavhengig av kjønn. Her er det om de har lyst eller ikke som teller. Og det har ikke stått på lysten!!! Alle på avdelingen har vært med og deltatt i prosjektet, og alle har fått et flott eierforhold til veggen de har vært med på å male (verdensrommet). Den opplevelsen av at det «jeg» har gjort har betydning for de andre har gitt barna stolthet i arbeidet sitt. 3-6 års avdelingene på Solsletta har undersøkt hvordan gutter og jenter blir møtt i trøstesituasjoner. Utgangspunktet var en antagelse om at jenter får mer trøst og gutter oftere blir møtt med en forventning om å tåle mer opp igjen. Etter observasjoner mente de å se at de ikke gjorde noen forskjell i forhold til kjønn. Det var imidlertid noe vanskelig å få til å observere trøstesituasjoner, fordi de ikke kan oppsøkes men må observeres i det de oppstår. Det blir dermed også vanskelig å måle om det er noen forskjeller mellom gutter og jenter. Et overordnet område de ansatte ble mer bevisste på gjennom observasjon av trøst, var at det er viktig å være mer oppmerksom på barns egen opplevelse av når og hvordan de trenger trøst. Det handler om å bevisstgjøre barnet på egne følelser og bruke språket for å formidle dette. Det gjorde at barna i større grad sjekket seg selv. Det og selv bestemte hvordan og når de ville ha trøst ga økt bevissthet. Ofte fikk vi til svar: «Neida, det gjenge fint», «Nei, treng ikj det». De ansatte opplever at holdningsarbeidet som er gjort, har fått konsekvenser for den daglige praksisen. Barnas medvirkning er kommet bedre fram. De har også observert at en slik tilnærming kan lære barna hvordan de kan trøste/være der for hverandre, noe som er en viktig sosial kompetanse. Denne praksisfortellingen er et godt eksempel på dette: En gutt på fire år ligger på sofaen på avdelinga, han har klemt fingrene sine i døra. Mor var oppringt og på vei. En gutt på tre og et halvt år går bort og stryker han på kinnet uten å si noe, guttene har lite 10

12 11 felles språk. Den «skada» gutten viste med kroppsspråk at dette var godt. Tre-åringen strøk i over 5 min, helt til mamma kom. Solsletta barnehage har også gått gjennom barnelitteratur. Ut fra denne gjennomgangen laget de en liste over bøker som kan være med å formidle åpenhet i forhold til hvordan gutter og jenter kan oppføre seg, kle seg, og hva de kan gjøre. Bevisstheten på hvordan lese bøker er også endret, for eksempel; Oppfatter vi helter som han-kjønn, selv om det er et kjønnsnøytralt dyr det handler om? Rollemodeller i litteraturen kan også bidra til å fremme likeverd og skape rom for mange muligheter. Solsletta har brukt barnekortene i verdispillet sammen med de eldste barna, med spesielt fokus på kortet om vennskap. Barnekortene er laget som en rekke spørsmål innen et bestemt tema, hvor barna sammen med de voksne kan snakke sammen og undre seg over hva for eksempel vennskap er, også sett forhold til kjønnsperspektivet. Solsletta har dokumentert en slik samtale med barna, som ble presentert på foreldremøtet i april. Her er utdrag fra denne erfaringen: Barnas svar i forhold til spillet, var veldig riktige, når vi ser på spørsmålene på verdikortet. Et eksempel: Kan gutter og jenter være venner? Selvfølgelig kan de det, det var ingen som sa noe annet. Når vi spurte det enkelte barnet; Har du noen guttevenner/jentevenner?, ble det litt vanskeligere. Selv om de leker med barn av motsatt kjønn, kunne de ikke si at de var venner med en gang. Etter å ha tatt en ny runde med hva venner er, og hva de kan gjøre sammen, fant noen ut at egentlig så var de venner med barn av motsatt kjønn Oppsummering og evaluering Prosessarbeidet med å reflektere og undersøke egen praksis, er minst like viktig som resultatene av undersøkelsen. Det gir erfaring i å se på egen praksis, og det gir kunnskap om at vi ikke alltid er bevisste på hva vi gjør. Målet med prosjektet er ikke å få gyldige og representative forskningsresultater, noe som selvfølgelig ville kreve helt andre ressurser. Derimot er målet å gjøre kjønnsperspektivet relevant i arbeidet med å fremme likeverd og like muligheter, noe som krever en prosess hvor de ansatte får tid og mulighet til å reflektere. Det er derfor positivt at alle barnehagene har tatt i bruk flere ulike refleksjonsverktøy som de har brukt underveis i prosjektet. På siste nettverkssamling i april ble det delt ut et evalueringsskjema som 17 deltagere svarte på. De som svarte på skjemaet er de som satt i prosjektgruppene og dermed har vært mest aktive i prosjektet. Tilbakemeldingene er jevnt over veldig gode. 14 av 17 gir høyeste skår når de vurderer om prosjektet har gitt økt inspirasjon og kunnskap til å jobbe videre med likeverd og like muligheter i et kjønnsperspektiv. På spørsmålet om prosjektet har bidratt med gode metoder til å jobbe med tematikken, er skåret litt lavere. Vi ser at det kan være nyttig å fokusere noe mer på prosjektarbeid og prosessledelse i den enkelte barnehage. Det kan bidra til at prosjektarbeidet er enda mer selvdrevent, også i perioder når det ikke gis eksternt påfyll. På spørsmål om de ansatte er opptatt av å gi gutter og jenter like muligheter, svarer de aller fleste fem på en skala fra null til fem. På spørsmål om det faktisk er slik at det er rom for å være gutt og jente på forskjellige måter i deres barnehage, gir de fleste et noe lavere skår. Dette gjenspeiler det barnehagene også har sagt; vi er i gang, men vi trenger mer tid for å få praksisen til å etableres som en selvfølgelig del av barnehagehverdagen. Og dette har barnehagene et godt utgangspunkt for å jobbe videre med når prosjektet fortsetter høsten

13 12 Til slutt et lite apropos fra Solsletta barnehage: I Vennesla har vi kvinnelig ordfører, 6-åringene pleier hvert år å være på besøk hos henne. Under besøket viser hun bl.a kontoret sitt, kommunestyresalen og en vegg med portrettbilder av henne sammen med alle tidligere ordførere. I år ble det spørsmål om hvorfor hun var den eneste dama på veggen.. hvem kan gi gode svar på sånt? Men vi tenker at det er veldig positivt at de legger merke til og undrer seg over slike ting! Referanser Henkl, Kristina og Tomicic, Maria (2011) Gi barna 100 muligheter i stedet for 2. Om genusfeller og genudproblemer i hverdagen. Pedagogisk forum Johannesen, Nina og Renolen, Mona (2012) Likestilling i barnehagene. Rapport fra fem barnehager i Hedmark. Likestillingssenteret Johannesen, Nina og Renolen, Mona (2010) Likestilling i barnehagene. Rapport fra fire barnehager i Hedmark. Likestillingssenteret 12

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

Statusrapport prosjekt Likeverd og muligheter

Statusrapport prosjekt Likeverd og muligheter Statusrapport prosjekt Likeverd og muligheter 2013 Fra pilotbarnehagene Djupmyra, Harestua, Smååsane og Solsletta 1 Det vi har fokus på blir det mere av Innhold Innledning...4 Bakgrunn...4 Mål...4 Overordnet

Detaljer

Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken?

Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Prosjektrapport fra Gran kommunale Familiebarnehage. PROSJEKTET LIKESTILLING I BARNEHAGEN 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s.3 1.1 Bakgrunn

Detaljer

«Leker gutter og jenter mer sammen. med lekemateriale eller uten. lekemateriale?»

«Leker gutter og jenter mer sammen. med lekemateriale eller uten. lekemateriale?» «Leker gutter og jenter mer sammen med lekemateriale eller uten lekemateriale?» Prosjekt om likestilling i Moen Barnehage Høsten/vinteren 2011 Bakgrunn, målsetting for prosjektet: I Rammeplan for barnehagens

Detaljer

PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011

PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011 PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011 Kartlegging av Bjoneroa Barnehage sin barnelitteratur med «kjønns- briller» på. Skrevet av: Haugen og Haugerud Problemstillings arbeid. Når vi skulle jobbe med

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Gutter og jenter hva så?

Gutter og jenter hva så? Gutter og jenter hva så? Erfaringer fra likestillingsarbeid i Drevsjø barnehage. Barnehagens tittel: «Hvilke forventninger til kjønnsroller møter gutter og jenter i vår barnehage.» (2009-2011 og 2011-2012)

Detaljer

Likestillingsprosjekt 2011-2012

Likestillingsprosjekt 2011-2012 Utsikten barnehage Likestillingsprosjekt utarbeidet av prosjektgruppe bestående av Kari Lund, Lene Myhre og Merete Nilssen med god veiledning og støtte fra Likestillingssenteret. Prosjektmidler er gitt

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hvordan vi merker at målet er nådd: Barna har utvidet lekerepertoaret sitt, og bruker leker mer aktivt som de ikke søkte tidligere.

Hvordan vi merker at målet er nådd: Barna har utvidet lekerepertoaret sitt, og bruker leker mer aktivt som de ikke søkte tidligere. Guriskogen barnehage 10 oktober 2013 Vi er fire grupper i barnehagen. Disse fire gruppene har fått velge sitt eget innsatsområde, mål og metoder for prosjektet. Gr 1 Alvene(2-3 år) Satsingsområde: Lek

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

RAPPORT FRA LIKESTILLINGSARBEIDET BARNEHAGEÅRET 2011-2012 JØNSRUDLØKKA BARNEHAGE

RAPPORT FRA LIKESTILLINGSARBEIDET BARNEHAGEÅRET 2011-2012 JØNSRUDLØKKA BARNEHAGE RAPPORT FRA LIKESTILLINGSARBEIDET BARNEHAGEÅRET 2011-2012 JØNSRUDLØKKA BARNEHAGE Jønsrudløkka barnehage har tre avdelinger med 45 barn og 12 ansatte. Barnehagen ligger i et etablert bo og næringsområde

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

2014/2015 ÅRSPLAN. Elvestrand barnehage

2014/2015 ÅRSPLAN. Elvestrand barnehage 2014/2015 ÅRSPLAN Elvestrand barnehage Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Barnehagen som lærings- og danningsarena... 4 - Lokal kvalitetsplan... 5 - Lek og vennskap... 6 - Barns medvirkning... 7 -

Detaljer

Likestilling i barnehagene

Likestilling i barnehagene Likestilling i barnehagene Rapport fra fem barnehager i Hedmark 2012 Nina Johannesen og Mona Renolen Forord Likestillingssenteret takker Fylkesmannen i Hedmark ved seniorrådgiver Annebjørg Soleim for et

Detaljer

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 ... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 BÆRUM KOMMUNE Prosjektet Små barn i barnehagen Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 2014 var Barnehagen

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for Solstrålen Periodeplan for Solstrålen April juni 2010 Innledning Nå har vi lagt 3 snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. De dagene vi har hatt

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Side 20-5.0 - Vedlegg

Side 20-5.0 - Vedlegg GUTTER OG JENTER SAMMA DET! En prosjektrapport fra Jønsrudløkka barnehage Innholdsfortegnelse Side 1 1.0 - Bakgrunn og målsetting Side 1 1.1 Fylkesmannen, bevilgning og prosjektet Side 2 1.2 Hvem er vi

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» 1 Innholdsfortegnelse: Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Innledning Side 4 Veien videre 2015 Side 5 Vår pedagogiske profil

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

oppleve mestring på disse områdene, vil gi barna gode vilkår for å bygge vennskap med andre barn. HVERDAGEN VÅR

oppleve mestring på disse områdene, vil gi barna gode vilkår for å bygge vennskap med andre barn. HVERDAGEN VÅR SOSIAL kompetanse barnehagens satsingsområde For at barna skal utvikle sosial kompetanse, må vi som voksne være nære, varme og engasjerte! 3-åringen har en sterk vilje, men trenger støtte til konfliktløsning.

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Hvilke forventninger til kjønnsroller. møter gutter og jenter i vår barnehage? Prosjektrapport fra Drevsjø barnehage.

Hvilke forventninger til kjønnsroller. møter gutter og jenter i vår barnehage? Prosjektrapport fra Drevsjø barnehage. Hvilke forventninger til kjønnsroller møter gutter og jenter i vår barnehage? Prosjektrapport fra Drevsjø barnehage. Prosjektet Likestilling i barnehagene Likestillingssenteret 2010 Innledning Prosjektet

Detaljer

Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside:

Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside: Eventyrheia barnehage Tlf 38 18 13740/ 38 18 3741 e-post: monica.ommundsen@songdalen.kommune.no Barnehagens hjemmeside: www.minbarnehage.no/eventyrheia Velkommen til Eventyrheia barnehage. Eventyrheia

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013

PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013 PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013 INNLEDNING Hei alle gullhjerte foreldre. Etter sommerferien var det veldig hyggelig å se igjen barn og foreldre på Gullhjerte. Vi vil ønske velkommen

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen

Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen Nettverk for fokusbarnehager flerspråklige barn Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen Barnehage ( namn, adresse, kommune og fylke) Storgaten barnehage, Storgaten 46, 4876 Grimstad,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS HVA BETYR DET? Foredrag v/pia Friis holdt på kurs i Bergen kommune Hva er likestilling egentlig? Likeverd - å ikke behandle alle likt Hvorfor skal vi prioritere likestilling

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Vinter/Vår 2014 Del 2. Barnas Hus, Tyrihans

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Vinter/Vår 2014 Del 2. Barnas Hus, Tyrihans Halvårsplan for avdeling Tyrihans Vinter/Vår 2014 Del 2 1 Evaluering av høst halvåret 2013. Ting vi var opptatt av i oppstarten: Trygghet og vennskap: Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt,

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

OLE JAKOP OG ENDENE VED NIDELVA DOMKIRKEN BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Domkirken 2012-13

OLE JAKOP OG ENDENE VED NIDELVA DOMKIRKEN BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Domkirken 2012-13 DOMKIRKEN BARNEHAGE OLE JAKOP OG ENDENE VED NIDELVA Storbarns på tur langs Nidelva I denne rapporten vil vi dokumentere at vi i perioden sept. 2012 - april 13 har har nådd flg mål og delmål, jf. Miljøhandlingsplanen:

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse side 2 Innledning - praktiske opplysninger side 3 Barnehagens personale - Barnegruppa side 4 Leken Barnehagens satsningsområde side 5 Haltdalen barnehage side

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Plan for elgene. Januar og februar 2015

Plan for elgene. Januar og februar 2015 Plan for elgene Januar og februar 2015 ELGEN (Mel: Jeg er havren) Skogen konge - vet du hvem det er? Jo, det er en venn så stor og svær. Han har store horn å vise fram, plasker gjerne rundt i sjø og dam.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR TROLLKROKEN 2014 2015

ÅRSPLAN FOR TROLLKROKEN 2014 2015 ÅRSPLAN FOR TROLLKROKEN 2014 2015 DAGSRYTME TROLLKROKEN 07.30 Barnehagen åpner 08.15 Frokost med matpakke (barnet må komme før 08.30 hvis barnet skal spise frokost i barnehagen) 09.00 Lek, aktiviteter,

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring til å sove, pottetrening

KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring til å sove, pottetrening HVORDAN ER DAGEN PÅ EN SMÅBARNSAVDELING? KL. 07.00 Barnehagen åpner Kl. 08.30 Frokost Kl. 09.00 Tannpuss, samling KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage Januar - Mars 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr: 64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien, pedagogisk leder Jo

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287. Vinterbro barnehage September November 2010. Periodeplan september - november 2010 1 Periodeplan Vinterbro barnehage September November 2010 Avdeling: Konglius Telefon.nr.: 64974287 Periodeplan september - november 2010 1 Innledning Sommerferien er over og et nytt barnehageår er godt i

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Årsplan. Elvestrand barnehage 2016/2017. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø. tromso.kommune.no

Årsplan. Elvestrand barnehage 2016/2017. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø. tromso.kommune.no Årsplan Elvestrand barnehage 2016/2017 tromso.kommune.no Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Barnehagen som lærings- og danningsarena... 4 Lokal kvalitetsplan...

Detaljer

nå!!! :/ Kløfta barnehage. Visjon. En god barndom for alle barn Henviser også til Styringsdokumentet 2014-2017 for de Kommunale Barnehagene.

nå!!! :/ Kløfta barnehage. Visjon. En god barndom for alle barn Henviser også til Styringsdokumentet 2014-2017 for de Kommunale Barnehagene. ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015. nå!!! :/ Kløfta barnehage. Visjon. En god barndom for alle barn Henviser også til Styringsdokumentet 2014-2017 for de Kommunale Barnehagene. 1 Årsplanens innhold. Side

Detaljer

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring.

Årsplan 2013. Grønberg barnehage. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring. www.malvik.kommune.no Årsplan 2013 Grønberg barnehage Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap og læring Innholdsfortegnelse: 1. Informasjon om barnehagen

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013 MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013 TRAPES 10 04. MARS 05. MARS MATPAKKE 06. MARS 07. MARS Vi går til gand kirke 08. MARS 11 11. MARS Vi deler barna i mindre grupper Barnemøte!

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer