Likeverd og muligheter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likeverd og muligheter"

Transkript

1 0 Erfaringer og resultater fra prosjekt Likeverd og muligheter I Vennesla kommune barnehageåret Internrapport Djupmyra barnehage, Harestua barnehage, Smååsane barnehage og Solsletta barnehage Likestillingssenteret 0

2 1 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn og organisering... 2 Barnehagedelen av kommuneprosjektet... 2 Utviklingsnettverk... 3 Undersøke og reflektere over egen praksis... 4 Barnehagenes prosjekter... 4 Djupmyra... 4 Harestua... 6 Smååsane... 8 Solsletta... 9 Oppsummering og evaluering Referanser

3 2 Innledning Denne rapporten er en intern dokumentasjon av prosjektet likeverd og muligheter i perioden høst 2012 og vår 2013, da Likestillingssenteret har deltatt som veiledere. I denne perioden har Likeverd og muligheter vært et praktisk rettet prosjekt, hvor barnehagene har reflektert over egen praksis i et kjønnsperspektiv. En kjønnssensitiv pedagogikk handler om å se hvordan gutter som gruppe og jenter som gruppe opplever ulike forventninger og blir møtt ulikt av omgivelsene. Men det handler også om å se det enkelte individ, og gi handlingsrom for alle barn til å uttrykke seg og være som de ønsker, uavhengig av kjønn. Det overordnede målet ved å fremme et likestillings- og likeverdsperspektiv i pedagogikken, er å styrke demokratiet og skape like muligheter, gjennom å gi det enkelte barn større handlingsrom og muligheter for deltagelse. Vi vil takke de fire barnehagene, samt Bess M. Thormodsæter og Wenche Nordli i Vennesla kommune for et godt samarbeid dette året. Det har vært spennende å få jobbe med dere! Nina Johannesen og Mona Renolen, Likestillingssenteret Bakgrunn og organisering Politikerne i Vennesla ga administrasjonen i oppdrag å sette i gang et 3-årig prosjekt i skolene og barnehagene med formål å bedre levekårene i Vennesla kommune. Dette skulle gjøres gjennom å: o o høyne utdanningsnivået bedre likestillingen mellom gutter og jenter Visjonen var at endrede holdninger og handlinger hos ansatte (og foreldre) i barnehager og skoler, vil føre til at barn og unge i Vennesla tar bevisste valg for eget liv i forhold til utdanning og likestilling. Prosjektet er forankret i Kommuneplan Denne igjen er knyttet opp til Regionplan Agder. Hovedmål for prosjektet er at kommunen skal ha system og rutiner som gir ansatte i barnehager og skoler verktøy og metoder samt høy bevissthet i forhold til likestilling og høyere utdanning. Delmål for barnehager og skoler er at ansatte gir jenter og gutter like muligheter, og at ansatte hjelper barna til å ta frie, bevisste og kloke valg til beste for seg selv og fellesskapet Rådmannen v/lederteamet er prosjekteier. Kommuneprosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av oppvekstsjef, prosjektkoordinator og representanter fra barnehagene, barne- og ungdomsskolene, oppvekstseksjonen v/skole- og barnehagefaglige rådgivere og Utdanningsforbundet. Skolene og barnehagene har hatt hver sin prosjektgruppe/utviklingsnettverk ledet av skole- og barnehagefaglige rådgivere fra Oppvekstseksjonen. Barnehagedelen av kommuneprosjektet Barnehagerådgiverne i Oppvekstseksjonen, Bess M. Thormodsæter og Wenche Nordli, henvendte seg til alle barnehagene med spørsmål om noen ville være pilotbarnehager. Fire barnehager meldte sin interesse, og prosjektet ble satt i gang i Djupmyra, Harestua, Smååsane og Solsletta barnehager. 2

4 3 Innad har hver barnehage hatt sin prosjektgruppe. Barnehagene ønsket ekstern bistand med et «utenfrablikk», så høsten 2011 ble UiA tilknyttet prosjektet med hensikt å kartlegge nå-tilstanden; om barnehageansatte behandlet gutter og jenter likt. Høsten 2012 ble Likestillingssenteret på Hamar kontaktet for å bistå med veiledning. Denne rapporten tar for seg hva som har skjedd i prosjektet fra høstsemesteret 2012 t.o.m. vårsemesteret 2013, da Likestillingssenteret v/nina Johannesen og Mona Renolen har vært veiledere. Utviklingsnettverk Prosjektarbeidet dette året har vært organisert etter modell for hvordan Likestillingssenteret har jobbet med barnehager i Hedmark. Likestillingssenteret har hatt oppstartskurs for alle ansatte i de fire barnehagene, tre samlinger for alle prosjektgruppene i barnehagene, tre enkeltveiledning i hver barnehage, og holdt presentasjoner på personalmøter og felles foreldremøte. Arbeidet har vært organisert gjennom utviklingsnettverk, der hele personalet har deltatt på personalmøter og kurs, og prosjektgruppene i barnehagene har deltatt på felles samlinger. Dette har gitt mulighet for erfaringsutveksling, og for å høre om hvordan de andre barnehagene jobber og reflekterer rundt tematikken. Diverse temaer er tatt opp, under følger en oversikt: Tretimerskurs for alle ansatte 31.oktober 2012 Kjønn, kultur og samfunn Sentrale føringer: lovverk, rammeplan og handlingsplan Hvorfor og hvordan jobbe med kjønnsperspektivet for å fremme likeverd og like muligheter? Verdispill Nettverkssamling 7.januar 2013 Erfaringsutveksling hver barnehage forteller om sitt prosjekt Store og små fortellinger om jenter og gutter Refleksjonsspørsmål rundt egen barndom Fortellinger om kjønn i barnelitteratur Personalmøter 7. og 8.januar 2013 Den kjønnede pedagogen læring og utvikling i barnehagen Kjønn før og nå Nettverkssamling 9.april 2013 Erfaringsutveksling hver barnehage forteller om hva de har gjort siden sist Mangfoldige vennskap Trygg i eget uttrykk v/ Marion Artnzen Foreldremøte for alle barnehagene 9.april 2013 Velkommen og informasjon om prosjektet Hva handler likeverd og like muligheter om i barnehagen? Jenters og gutters sosiale og språklige kompetanse De ansatte i barnehagene presenterte verdispillet og erfaringer fra refleksjonsprosesser 3

5 4 De store og de små fortellingene om jenter og gutter Undersøke og reflektere over egen praksis I tillegg til å delta i aktiviteter i nettverk med de andre barnehagene, har hver barnehage gjennomført en undersøkelse av egen praksis, samt brukt refleksjonsverktøy i personalgruppa. Alle barnehagene har brukt observasjon og praksisfortellinger som metoder i undersøkelse av egen praksis. Det er gjennomført observasjoner av ulike situasjoner i barnehagehverdagen: Hvordan det kommuniseres i garderoben, hvordan barna blir møtt i måltidssituasjonen og hvor de voksne er i rommet under leken er noen eksempler. Felles for alle observasjonene er at det på forhånd ble definert hva man ønsket å se etter, og deretter utviklet et observasjonsskjema som ble prøvd ut. Disse skjemaene kan være svært enkle, eller inneholde en rekke faktorer. Hvis flere faktorer skal undersøkes, kan det var nødvendig at to personer observerer og noterer, for deretter å sammenligne notatene og se om de samsvarer. Praksisfortelling er en kort episode fra barnehagens hverdag som noteres ned. Den kan beskrive samspillet mellom barna, samspillet mellom voksne og samspillet mellom barn og voksne. Bruk av praksisfortellinger er en metode som kan fange inn trekk ved den praktiske pedagogikken, som utgangspunkt for diskusjon og bevisstgjøring. Formålet er å etablere god praksis gjennom å reflektere over handlinger og erfaringer. I tillegg har det en god metode for å forankre arbeidet med å undersøke kjønnsperspektivet og reflektere over bevisste valg i hele personalet. For å lykkes med å integrere et kjønnsperspektiv i pedagogikken er det nødvendig med langsiktig satsing. Refleksjon er viktig for at en bevissthet om tematikken skal være noe som sitter i veggene i den enkelte barnehage. De ansatte har gitt tilbakemelding om at de er godt i gang med en slik bevisstgjøring, men at de ønsker mer tid på prosessen med å få perspektivet godt integrert i hverdagen. Barnehagenes prosjekter Under følger en beskrivelse av prosjektene i den enkelte barnehage. Alle barnehagene har brukt registrering/observasjon, praksisfortellinger og refleksjonsverktøy. Under utdypes hvordan dette er gjort, hva de fant, og hvilke erfaringer de har gjort seg. Djupmyra Djupmyra barnehage valgte å se på ulike hverdagssituasjoner/rutiner i barnehagen. Det ble tatt utgangspunkt i voksenrollen, og sett på om jenter og gutter ble møtt på ulike måter i garderobe, måltid og lek. For å undersøke dette ville hver avdeling gjøre observasjoner av ulike situasjoner. Parallelt med observasjonene ble det satt mål om å bruke verdispillet, praksisfortellinger, lese litteratur og inkludere foreldrene. Målet med å bruke disse verktøyene var å høyne bevissthet om hvordan de ansatte møter barna. 4

6 5 Avdelig Myrknotten (2-3 år) gjorde fem observasjoner under måltidssituasjoner, og registrerte ulike typer henvendelser til det enkelte barn, deriblant navn nevnt positivt/negativ, hjelp etter å ha bedt om det/uten å ha bedt om det, ord som ble bukt fra de voksne for å gi tilbakemeldinger til barna (eks. snill, flink, stor, tøff), med mer. De områdene de fant størst forskjell mellom gutter og jenter, var spørsmål fra voksen nevnt navn der guttene dobbelt så ofte ble tiltalt ved navn. Videre viste punktet hjelp etter spørsmål, at guttene spurte mer enn dobbelt så ofte om hjelp, sammenlignet med jentene. I undersøkelser i andre barnehager har det kommet fram at gutter ofte får hjelp uten å ha bedt om det (Johannesen og Renolen 2010, 2012), men dette er altså ikke tilfellet i Myrknotten sine observasjoner. Det kom også frem at jentene oftere fikk navnet sitt nevnt i en positiv sammenheng, og at det stort sett bare var jentene som ble beskrevet som snill, god, søt eller flink. I avdeling Myrull (4-6 år) ble det gjort ni observasjoner i påkledningssituasjonen. De fant blant annet at det i liten grad brukes navn i de voksnes henvendelser til barna, og at jentene oftere spør om hjelp med ord, men guttene oftere bruker kroppen for eksempel ved å strekke frem hendene for å få hjelp med votter. De fant også at det var en utfordring å få frem representative tall på ulike typer henvendelser til gutter og jenter, da guttene kledde raskt på seg og gikk ut, mens jentene ble værende lenger i garderoben. Dermed ble det flere registreringer på jentene, og det ble problematisk å sammenligne registreringene på guttene og jentene. Men det at guttene forsvinner ut raskere enn jentene, er i seg selv en interessant observasjon som kan brukes som utgangspunkt for refleksjon over egen praksis. Hvorfor blir jentene lenger i garderoben? Betyr det at gutter får hjelp først? Får jentene mer språktrening når de er lenger i garderoben sammen med de voksne? Tendensene som vises i Djupmyra sine undersøkelser, er at det er størst forskjeller mellom gutter og jenter hos de eldste barna. Skillene er markant mindre på småbarnsavdeling. Dette speiles også i barnas lek og relasjoner seg i mellom. Jentene er mer verbale, mens guttene oppleves som mer fysiske i sin kontaktsøken. Ved måltidene ser man at guttene får mer hjelp mens det ble forventet at jentene skulle vise mer selvstendighet. Disse tendensene har synliggjort skjult praksis og har bidratt til endret fokus på den voksnes rolle. De to øvrige avdelingene har også begynt å gjennomføre ulike observasjoner, men det foreligger foreløpig ingen resultater fra disse. Prosjektet går videre høsten I tillegg til å observere, har Djupmyra brukt praksisfortellinger og verdispillet som refleksjonsverktøy. Under er to eksempler: Verdispillet: I vår barnehage kan en gutt være Lucia Dette var det første kortet vi trakk i verdispillet. Vi oppdaget at dette var et tema vi aldri hadde reflektert over, hos oss er det en selvfølge at Lucia er en jente. Vi kunne ikke finne noen gode grunner til hvorfor vår praksis var slik. Derimot kom vi på at Julenisse-rollen var ikke styrt av kjønn julenisser kan både gutter og jenter 5

7 6 være. Lucia-rollen var forbeholdt en stille, tilbakeholden jente som vi etter beste intensjoner ville løfte frem. Etter denne refleksjonsstunden endret vi praksis. Lucia 2012 i Djupmyra var en jente. Dette ble avgjort ved loddtrekning, og alle de eldste guttene og jentene fikk mulighet for å være med. Det skal sies at alle ville. Praksisfortelling: Fire barn skal kle på seg. En gutt har akkurat fått på strikkebukse, da en jente går forbi. Hun kaster et raskt blikk på buksa stopper opp ser på gutten og sier høyt: «Men den er lilla». Gutten ser nedover seg selv og sier ingenting. Den voksne responderer: Ja, den er lilla og passer perfekt til været i dag god og varm når dere skal ut og leke i snøen. Refleksjon: Det var tydelig for den voksne at jenta syntes det var rart med lilla farge til en gutt. Hun godtok imidlertid at fokuset ble skiftet fra fargen til buksens egenskap. Harestua Harestua barnehage har hatt fokus på hvordan personalet kan bli mer bevisst på hvor og hvordan de møter gutter og jenter i lek. Personalet har jobbet mye med medbestemmelse og arbeid mot samme mål. Siden barnehagen er liten, har alle de ansatte vært sammen om avgjørelser som har blitt tatt, hva som skal observeres og hva de ville se etter. I denne prosessen har de spurt seg: hvor er vi og hvor vil vi, og ut fra dette opparbeidet et felles ståsted. Å arbeide med holdninger og verdier er en prosess, og i prosessen opplever personalet har fått økt bevissthet. Problemstillingen som var utgangspunkt for å observere egen praksis, var: Hvordan kan vi voksne bli mer bevisst på hvor og hvordan vi møter gutter og jenter i lek? De valgte å undersøke dette ved å tegne opp rommene der leken hovedsakelig foregår inne i barnehagen. Ved å dele opp rommet i fire områder på et kart, kunne de krysse av for hvor de voksne og barna oppholdt seg, og hvilken lek de deltok i. Det ble gjort 11 observasjoner hvor det ble registrert hva gutter, jenter og voksne gjorde, og hvor de oppholdt seg i rommet. En overordnet observasjon er at de voksne er der det er rolig lek, og at i denne leken deltar flest jenter. En annen observasjon var at gutter og jenter får ulik respons i buldrelek; guttene får beskjed om å roe seg eller gå et annet sted, mens jentene får fortsette. Personalet undrer over dette, og mener at denne bevisstgjøringen gjør at praksis er i ferd med å endre seg. På småbarnsavdelingen sees ikke de store ulikhetene i hva eller hvem barna velger å leke med. For å observere hvilke aktiviteter barn og voksne holder på med, ble det delt inn i 12 ulike aktiviteter. Mye av dette viste seg å være rolige bordaktiviteter (for eksempel tegning, perling og spill), mens få av aktivitetene ga rom for fysisk utfoldelse. Det var under halvparten så mange gutter som jenter til stede under registreringene. Ingen registreringer viste gutter som lekte alene, de var alltid sammen med voksne eller andre barn. Det ble derimot gjort 11 registreringer der jenter lekte alene. Dette står i motsetning til at personalet hadde inntrykk av at de voksne er mer der jentene er. Kanskje skyldes dette inntrykket at det er mange flere jenter på avdelingen? Gutter befant seg i en aktivitet der en voksen var til stede i 63 prosent av registreringene, men jentene hadde en voksen til stede i leken i 39 prosent av registreringene. Aktivitetene barna valgte viste noen kjønnstypiske tendenser, jenter 6

8 7 drev mer med rollelek og tegning enn guttene, mens guttene var mye mer aktive med lego og biler. Men det var også unntak fra kjønnstypisk lek, det ble tre ganger så ofte registrert at guttene perlet, sammenlignet med jentene. Observasjonene viser noen tendenser det kan være interessant å bruke som utgangspunkt for refleksjon. I tillegg gir det å gjennomføre registreringer og observasjoner et utenfrablikk som gir andre perspektiver på hvordan ting gjøres i den enkelte barnehage. For Harestua ble det et overordnet funn at de voksne stort sett bare deltar i rolige bordaktiviteter, og at det er lite rom for fysisk utfoldelse inne i barnehagen. I tillegg til å observere hva gutter og jenter leker med inne, samt hvor de voksne er i leken, har Harestua brukt verdispillet. Verdikortene brukes til refleksjon, og finnes både for voksne og barn. Under følger en erfaring fra bruk av barnekort hvor både gutter og jenter deltok: Spørsmål fra verdikort: Er det noe jenter får lov til som ikke gutter får lov til? Svar: Jenter får lov til å bli med et sted hvis de er snille og greie, men ikke guttene hvis de er tøysete. Gjennom å snakke med barna om deres erfaringer, kan de ansatte få et innblikk i barnas forståelser av kjønn. Dette igjen kan si noe om hvilke muligheter gutter og jenter opplever å ha. Verdispillet er en god inngangport til slike samtaler med barna. Harestua har også skrevet ned praksisfortellinger underveis i prosjektet. Under følger en praksisfortelling om bursdag og ansiktsmaling: Det er bursdagsfeiring inne hos de små. Bursdagsbarnet har valgt ansiktsmaling som aktivitet denne dagen. Flere av barna velger å være katt eller bamse. De bruker speilet og ser nøye på seg selv og liker resultatet. Da det blir Mie sin tur ser hun på meg og sier - mann. Jeg tegner på bart og skjegg, hun ser i speilet og smiler, de andre ser på henne men ingen kommenterer noe. Så er det Jonas sin tur, han er en av de siste. Ser på meg og sier, - æ vil være dame. Jeg tegner på leppestift og litt mørkere øyenbryn. Han ser seg i speilet og jeg kan se at liker resultatet. De ansatte i Harestua sier at de har begynt å se kjønnsperspektivet tydeligere i hverdagen, og at dette gir rom for å reflektere over muligheter og handlingsvalg. De vil ta med seg den nye bevisstheten om at det er lite rom for fysisk utfoldelse inne i barnehagen videre i prosjektet. Konkret vil de arbeide med fagområdet kropp, bevegelse og helse. Dette for å øke bevisstheten rundt aktiv lek for både gutter og jenter. Barna skal også få innrede et eget rom, hvor prosessen skal bestå i fra drømmer og ønsker til et ferdig rom. Målet er at rommet skal engasjere til aktivitet og utfoldelse, uavhengig av kjønn. 7

9 8 Smååsane Smååsane barnehage har vært bevisste på å lage en felles plattform i barnehagen som utgangspunkt for å kunne reflektere over kjønn og like muligheter, og gå inn å se på egen praksis. Personalet har som utgangspunkt lest og diskutert relevante bøker, blant annet Gi barna 100 muligheter i stedet for 2 (Henkl og Tomicic 2010). De har også brukt flere refleksjonsverktøy i personalgruppa, som verdispillet, dialogkafe, og reflekterende team på avdelingsmøter. Etter dette året oppsummerer personalet at de har kommet langt og blitt engasjert i arbeidet med prosjektet, og at de begynner å merke endret praksis, noe som er motiverende. Men de føler også at de er midt inne i en prosess som de vil fortsette, for at bevisstheten om tematikken skal sitte ordentlig i veggene i barnehagen. Smååsane valgte en felles hovedproblemstilling for alle de fem avdelingene: Gir vi lik oppmerksomhet til gutter og jenter? Småbarns- og storbarnsavdelingene har hatt ulike utgangspunkt for å undersøke problemstillingen. På stor fløy ville de undersøke om de benevner alle like mye ved navn, og hvordan språk og kroppsspråk brukes ovenfor gutter og jenter. Dette ville de undersøke i situasjoner som grensesetting, konfliktløsing og trøst. På småbarnsfløy så de blant annet på hvem som tiltales ved navn, og hvem som får hjelp når de ber om det/ikke ber om det. Det ble utviklet forskjellige observasjonsskjemaer, og en erfaring barnehagen sitter igjen med, er at det fungerer bedre å observere hvis det ikke er alt for mange variabler i skjemaet. I tillegg måtte avdelingene på stor fløy begrense ambisjonene når det gjaldt antall observasjoner. Det kan være vanskelig å finne en balansegang for antall observasjoner. Her er veiledning viktig, samt å være realistisk i forhold til hva som er overkommelig i en travel hverdag. Småbarnsavdelingene gjennomførte fem observasjoner à 45 minutter, disse observasjonene omfattet både måltid og bleieskift. I tillegg til å krysse av i observasjonsskjema, tok de notater underveis. Tendensen fra observasjonene i småbarnsavdelingen, er at jentene er mer selvstendige, mens guttene får hjelp uten å be om det. Observasjonene viste at det etter en periode med prosjektarbeid allerede har skjedd en praksisendring i forhold til hvordan barna tiltales. De voksne tiltaler nesten utelukkende barna ved navn, i stedet for kallenavn som snuppa, tøffing, gutter eller jenter tiltaleformer som de mener at de brukte mer før prosjektet begynte. På stor fløy fant de at det settes ulike grenser overfor jenter og gutter. Så langt oppsummerer storbarnsavdelingen at de ser følgende tendenser: Guttene hankes raskt inn, mens jentene får fortsette. I møte med gutter og jenter tiltales gutter oftere med ordre/korte setninger, mens jenter møtes med beskrivende og fullstendige setninger. Samtidig sees liten forskjell i måten (graden av varme) barna blir møtt på. I konfliktsituasjoner har personalet observert at jentene bruker mer ord/forklaringer og i større kamuflerer det som ikke er bra. Ut fra observasjonene ser Smååsane flere områder de vil jobbe videre med. De vil jobbe med språkgrupper, bruke mer tid i relasjonsbygging og jobbing med det emosjonelle språket, og «bade» også guttene mer i språk. Dette for å hjelpe guttene til økt språklig kompetanse slik at de bedre kan uttrykke sine følelser. Det må også jobbes med at grensesettingen blir konsekvent uansett kjønn. Parallelt med å gjøre observasjoner, har Smååsane barnehage skrevet ned praksisfortellinger. Under er et eksempel: 8

10 9 «Voksenstol» Avdelingen er på vei inn for å spise. En ansatt befant seg i yttergarderoben og hjalp barna som var der. En voksen befant seg i fingarderoben og hjalp barna der. Inne på avdelingen leker noen av barna samlingsstund. Tre av barna sitter eller henger over «voksenstoler», dette er stoler med sete og hjul på. I barnehagen er vi enige om at disse stolene kun er for voksne av sikkerhetsmessige årsaker. En ansatt løftet en gutt av stolen, men jentene som også satt på «voksenstol» ble værende. Ut fra blant annet denne praksisfortellingen, har personalet diskutert grensesetting. I denne refleksjonsprosessen så personalet fordelen av å dra tråden til et annet prosjekt de har hatt; «være sammen», hvor det blant annet handler om å være tydelige og varme grensesettere. De har fått større bevissthet rundt viktigheten av de voksnes oppfølging av rammer og regler, og at måten barna blir møtt på, også kan påvirkes av kjønnsforeventninger. Grensesetting er viktig blant annet for å skape trygghet og forutsigbarhet for alle, uavhengig av kjønn. Personalet hadde gode diskusjoner om hva som ligger i begrepet «tydelig grensesetting», hvor konsekvente er vi i andre situasjoner, og hvor samkjørte er vi? Dersom noen i personalet er lite samkjørte, hvordan påvirker dette barna? Hvordan setter vi egentlig grenser for gutter og jenter? Arbeidet med dette fortsetter høsten Solsletta Solsetta har etter inspirasjon fra prosjekt i Kvinesdal kommune jobbet aktivt med kjønnsperspektivet over tid, ut fra følgende punkter: Å bruke like mye navn prspektivet over tid, ut Å prate like mye med begge foreldre, ta kontakt like ofte med begge to i alle saker Ikke gutte- og jenteleker eller gutte- og jente farger, leker/farger nevnes ut fra det navnet de har Nøytrale navn på rom: lekertogrom - musikkrom - familierom Å være bevisst på hvordan vi snakker med og til gutter og jenter Å se hver enkelt, stimulere dem ut fra deres iboende evner, ønsker og behov, uavhengig av kjønn Store deler av arbeidet har vært fokusert rundt personalets verdier, holdninger og praksis, som kan være både bevisste og ubevisst. Medvirkningstanken har vært gjennomgående i alt arbeidet i barnehagen, men det har vært noe ulikt fokus på småbarns- og storbarnsavdelingene. På 0-3 årsavdelingene har problemstillingen vært hvordan de voksne påvirker barnas lek, og hvordan det legges til rette for at barna får større muligheter til å påvirke leken selv. På 3-5 års avdelingene har barnehagen blant annet sett på hvordan de voksne møter barn som trenger trøst. På småbarnsavdelingene ble det gjort observasjoner over tre uker, både førskolelærere, fagarbeidere og assistenter var med og gjorde observasjonene. Siden de fleste har bidratt har også hele personalet 9

11 10 blitt mer involvert i prosjektet. Som utgangspunkt var det viktig å gå gjennom skjemaet og klargjøre hva man la i det enkelte punkt under observasjonen. Tendenser som sees på 0-3 års-avdelingen er at de voksne oftest plasserer seg der leken er rolig, som for eksempel ved bordaktivitet og lek med tog. De ansatte ble i liten grad observert i aktiv og litt «bråkete» lek. Dette er den samme tendensen som Harestua barnehage så i sine observasjoner. I observasjonene ser det ut til at de minste velger aktivitet uavhengig av kjønn. Selv om gutter noe oftere leker tumlelek og med biler og tog, og jentene noe oftere leker rollelek, er dette ikke betydelige tendenser i materialet. Hvem de minste leker sammen med ser også ut til å være uavhengig av kjønn. På småbarnsavdelingene jobbes det kontinuerlig videre med personalets rolle, blant annet ut fra hvordan de plasserer seg i rommet. 6-års-gruppa hadde et pågående prosjekt der barna skulle utforme et rom. Her ble det lagt ekstra vekt på hensyn til at små og store, jenter og gutter, skulle like seg der. Barna kom i fellesskap fram til at de skulle male verdensrommet med solsystemet på dette rommet. Gjennom forberedelsen kom det opp mange spørsmål som ble drøftet, - hva er gutteting og hva er jenteting? Liker gutter noen jenteting og motsatt? Hvorfor sier vi at for eksempel familielek er jentelek, når det like normalt med gutter som jenter i en familie? De laget en egen rakett der alle fagområdene i rammeplanen ble implementert og dokumentert. Her er hva barnehagen skrev om hvordan prosjekt Likeverd og muligheter, også ble tatt inn i prosjektet med solsystemet: I prosjektet får alle like muligheter til å være med. Alle er med på alle oppgavene på lik linje, uavhengig av kjønn. Her er det om de har lyst eller ikke som teller. Og det har ikke stått på lysten!!! Alle på avdelingen har vært med og deltatt i prosjektet, og alle har fått et flott eierforhold til veggen de har vært med på å male (verdensrommet). Den opplevelsen av at det «jeg» har gjort har betydning for de andre har gitt barna stolthet i arbeidet sitt. 3-6 års avdelingene på Solsletta har undersøkt hvordan gutter og jenter blir møtt i trøstesituasjoner. Utgangspunktet var en antagelse om at jenter får mer trøst og gutter oftere blir møtt med en forventning om å tåle mer opp igjen. Etter observasjoner mente de å se at de ikke gjorde noen forskjell i forhold til kjønn. Det var imidlertid noe vanskelig å få til å observere trøstesituasjoner, fordi de ikke kan oppsøkes men må observeres i det de oppstår. Det blir dermed også vanskelig å måle om det er noen forskjeller mellom gutter og jenter. Et overordnet område de ansatte ble mer bevisste på gjennom observasjon av trøst, var at det er viktig å være mer oppmerksom på barns egen opplevelse av når og hvordan de trenger trøst. Det handler om å bevisstgjøre barnet på egne følelser og bruke språket for å formidle dette. Det gjorde at barna i større grad sjekket seg selv. Det og selv bestemte hvordan og når de ville ha trøst ga økt bevissthet. Ofte fikk vi til svar: «Neida, det gjenge fint», «Nei, treng ikj det». De ansatte opplever at holdningsarbeidet som er gjort, har fått konsekvenser for den daglige praksisen. Barnas medvirkning er kommet bedre fram. De har også observert at en slik tilnærming kan lære barna hvordan de kan trøste/være der for hverandre, noe som er en viktig sosial kompetanse. Denne praksisfortellingen er et godt eksempel på dette: En gutt på fire år ligger på sofaen på avdelinga, han har klemt fingrene sine i døra. Mor var oppringt og på vei. En gutt på tre og et halvt år går bort og stryker han på kinnet uten å si noe, guttene har lite 10

12 11 felles språk. Den «skada» gutten viste med kroppsspråk at dette var godt. Tre-åringen strøk i over 5 min, helt til mamma kom. Solsletta barnehage har også gått gjennom barnelitteratur. Ut fra denne gjennomgangen laget de en liste over bøker som kan være med å formidle åpenhet i forhold til hvordan gutter og jenter kan oppføre seg, kle seg, og hva de kan gjøre. Bevisstheten på hvordan lese bøker er også endret, for eksempel; Oppfatter vi helter som han-kjønn, selv om det er et kjønnsnøytralt dyr det handler om? Rollemodeller i litteraturen kan også bidra til å fremme likeverd og skape rom for mange muligheter. Solsletta har brukt barnekortene i verdispillet sammen med de eldste barna, med spesielt fokus på kortet om vennskap. Barnekortene er laget som en rekke spørsmål innen et bestemt tema, hvor barna sammen med de voksne kan snakke sammen og undre seg over hva for eksempel vennskap er, også sett forhold til kjønnsperspektivet. Solsletta har dokumentert en slik samtale med barna, som ble presentert på foreldremøtet i april. Her er utdrag fra denne erfaringen: Barnas svar i forhold til spillet, var veldig riktige, når vi ser på spørsmålene på verdikortet. Et eksempel: Kan gutter og jenter være venner? Selvfølgelig kan de det, det var ingen som sa noe annet. Når vi spurte det enkelte barnet; Har du noen guttevenner/jentevenner?, ble det litt vanskeligere. Selv om de leker med barn av motsatt kjønn, kunne de ikke si at de var venner med en gang. Etter å ha tatt en ny runde med hva venner er, og hva de kan gjøre sammen, fant noen ut at egentlig så var de venner med barn av motsatt kjønn Oppsummering og evaluering Prosessarbeidet med å reflektere og undersøke egen praksis, er minst like viktig som resultatene av undersøkelsen. Det gir erfaring i å se på egen praksis, og det gir kunnskap om at vi ikke alltid er bevisste på hva vi gjør. Målet med prosjektet er ikke å få gyldige og representative forskningsresultater, noe som selvfølgelig ville kreve helt andre ressurser. Derimot er målet å gjøre kjønnsperspektivet relevant i arbeidet med å fremme likeverd og like muligheter, noe som krever en prosess hvor de ansatte får tid og mulighet til å reflektere. Det er derfor positivt at alle barnehagene har tatt i bruk flere ulike refleksjonsverktøy som de har brukt underveis i prosjektet. På siste nettverkssamling i april ble det delt ut et evalueringsskjema som 17 deltagere svarte på. De som svarte på skjemaet er de som satt i prosjektgruppene og dermed har vært mest aktive i prosjektet. Tilbakemeldingene er jevnt over veldig gode. 14 av 17 gir høyeste skår når de vurderer om prosjektet har gitt økt inspirasjon og kunnskap til å jobbe videre med likeverd og like muligheter i et kjønnsperspektiv. På spørsmålet om prosjektet har bidratt med gode metoder til å jobbe med tematikken, er skåret litt lavere. Vi ser at det kan være nyttig å fokusere noe mer på prosjektarbeid og prosessledelse i den enkelte barnehage. Det kan bidra til at prosjektarbeidet er enda mer selvdrevent, også i perioder når det ikke gis eksternt påfyll. På spørsmål om de ansatte er opptatt av å gi gutter og jenter like muligheter, svarer de aller fleste fem på en skala fra null til fem. På spørsmål om det faktisk er slik at det er rom for å være gutt og jente på forskjellige måter i deres barnehage, gir de fleste et noe lavere skår. Dette gjenspeiler det barnehagene også har sagt; vi er i gang, men vi trenger mer tid for å få praksisen til å etableres som en selvfølgelig del av barnehagehverdagen. Og dette har barnehagene et godt utgangspunkt for å jobbe videre med når prosjektet fortsetter høsten

13 12 Til slutt et lite apropos fra Solsletta barnehage: I Vennesla har vi kvinnelig ordfører, 6-åringene pleier hvert år å være på besøk hos henne. Under besøket viser hun bl.a kontoret sitt, kommunestyresalen og en vegg med portrettbilder av henne sammen med alle tidligere ordførere. I år ble det spørsmål om hvorfor hun var den eneste dama på veggen.. hvem kan gi gode svar på sånt? Men vi tenker at det er veldig positivt at de legger merke til og undrer seg over slike ting! Referanser Henkl, Kristina og Tomicic, Maria (2011) Gi barna 100 muligheter i stedet for 2. Om genusfeller og genudproblemer i hverdagen. Pedagogisk forum Johannesen, Nina og Renolen, Mona (2012) Likestilling i barnehagene. Rapport fra fem barnehager i Hedmark. Likestillingssenteret Johannesen, Nina og Renolen, Mona (2010) Likestilling i barnehagene. Rapport fra fire barnehager i Hedmark. Likestillingssenteret 12

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Plan for Sønnavind

Plan for Sønnavind Plan for Sønnavind 2017-2018 På Sønnavind er det 9 barn født i 2016, 2 jenter og 7 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: Tuba 100% assistent, Maria 40% assistent, Anne 40% konstituert pedagogisk leder og 60%

Detaljer

Statusrapport prosjekt Likeverd og muligheter

Statusrapport prosjekt Likeverd og muligheter Statusrapport prosjekt Likeverd og muligheter 2013 Fra pilotbarnehagene Djupmyra, Harestua, Smååsane og Solsletta 1 Det vi har fokus på blir det mere av Innhold Innledning...4 Bakgrunn...4 Mål...4 Overordnet

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger Virksomhetsplan 2016-2019 Innledning. Finneidfjord barnehages virksomhetsplan beskriver hva barnehagen skal arbeide med de neste fire årene. Denne planen

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Gutter og jenter hva så?

Gutter og jenter hva så? Gutter og jenter hva så? Erfaringer fra likestillingsarbeid i Drevsjø barnehage. Barnehagens tittel: «Hvilke forventninger til kjønnsroller møter gutter og jenter i vår barnehage.» (2009-2011 og 2011-2012)

Detaljer

«Leker gutter og jenter mer sammen. med lekemateriale eller uten. lekemateriale?»

«Leker gutter og jenter mer sammen. med lekemateriale eller uten. lekemateriale?» «Leker gutter og jenter mer sammen med lekemateriale eller uten lekemateriale?» Prosjekt om likestilling i Moen Barnehage Høsten/vinteren 2011 Bakgrunn, målsetting for prosjektet: I Rammeplan for barnehagens

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Hvordan vi merker at målet er nådd: Barna har utvidet lekerepertoaret sitt, og bruker leker mer aktivt som de ikke søkte tidligere.

Hvordan vi merker at målet er nådd: Barna har utvidet lekerepertoaret sitt, og bruker leker mer aktivt som de ikke søkte tidligere. Guriskogen barnehage 10 oktober 2013 Vi er fire grupper i barnehagen. Disse fire gruppene har fått velge sitt eget innsatsområde, mål og metoder for prosjektet. Gr 1 Alvene(2-3 år) Satsingsområde: Lek

Detaljer

Likestillingsprosjekt 2011-2012

Likestillingsprosjekt 2011-2012 Utsikten barnehage Likestillingsprosjekt utarbeidet av prosjektgruppe bestående av Kari Lund, Lene Myhre og Merete Nilssen med god veiledning og støtte fra Likestillingssenteret. Prosjektmidler er gitt

Detaljer

2014/2015 ÅRSPLAN. Elvestrand barnehage

2014/2015 ÅRSPLAN. Elvestrand barnehage 2014/2015 ÅRSPLAN Elvestrand barnehage Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Barnehagen som lærings- og danningsarena... 4 - Lokal kvalitetsplan... 5 - Lek og vennskap... 6 - Barns medvirkning... 7 -

Detaljer

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

PERIODEPLAN FOR PIRATEN PERIODEPLAN FOR PIRATEN APRIL JUNI 2010 INNLEDNING: Mye har skjedd i forrige periode, vi har fått ny styrer Annelin, og en ny jente som heter Synne på avdelingen. Velkommen til dere begge. Det har vært

Detaljer

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende

Detaljer

PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011

PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011 PROSJEKT RAPPORT LIKESTILLINGSPROSJEKT 2011 Kartlegging av Bjoneroa Barnehage sin barnelitteratur med «kjønns- briller» på. Skrevet av: Haugen og Haugerud Problemstillings arbeid. Når vi skulle jobbe med

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Plan for Vestavind høsten/vår

Plan for Vestavind høsten/vår Plan for Vestavind høsten/vår 2017-18 På vestavind er det 10 barn 5 født i 2015 og 5 født i 2016, 2 jenter og 8 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: David 100% assistent, Hilde 100% assistent og Henriette

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken?

Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Gis gutter og jenter likt handlingsrom i den frie leken? Prosjektrapport fra Gran kommunale Familiebarnehage. PROSJEKTET LIKESTILLING I BARNEHAGEN 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s.3 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

KLATREMUS HØSTEN 2014

KLATREMUS HØSTEN 2014 KLATREMUS HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR! Da er sommerferien over og hverdagen er i full gang inne på Klatremus. Håer dere har hatt en fin sommer alle sammen! Vi har begynt å planlegge høstens

Detaljer

BARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage

BARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage BARNS MEDVIRKNING Litt om våre tanker i Eide barnehage BARNET I FOKUS Dette er vår visjon for alle barnehagene i Eide kommune. Ulike endringer i samfunnet skjer hele tiden og vil og skal påvirke oss.

Detaljer

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Informasjon til foresatte: Handlingsplan mot mobbing Læringsverkstedet har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing i barnehagen. Jeg synes det er viktig at dere foreldre får informasjon om hvordan

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» Brøset barnehage «SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» KORT OM PROSJEKTET Et prosjekt om høyballer, hvor vi har fulgt en åker gjennom et helt barnehageår. Det som egentlig skulle bli en helt annen tur, endte

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom Velkommen til foreldremøte Trivelig og annerledes - en herlig barndom Fjelltrolla Line Møller Anita Dalen Celine Lopes Arruda Nilsen Frode Engen Kaia Jøsendal Hilde Bjørkevik Mosatrolla Ina Insam Tanja

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.

Detaljer

Plan for elgene. Januar og februar 2015

Plan for elgene. Januar og februar 2015 Plan for elgene Januar og februar 2015 ELGEN (Mel: Jeg er havren) Skogen konge - vet du hvem det er? Jo, det er en venn så stor og svær. Han har store horn å vise fram, plasker gjerne rundt i sjø og dam.

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE SA

PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE SA Vennskapsbånd PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE SA 2012/2013 Et prosjekt om vennskap, lek og tilhørighet. Presentasjon av barnehagen: Nesåsen Barnehage SA er en foreldre-eid barnehage som ble startet i 2002.

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.

Detaljer

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2017

PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2017 PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2017 Hei! Da er barnehageåret på Loppekassa godt i gang, og nå er snart alle barna er på plass. Tobias og Casper starter i starten av september, og da er gruppa fulltallig.

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio Halvårsplan pasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwe

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

PERIODEPLAN. August og september 2012 FUGLEREDET

PERIODEPLAN. August og september 2012 FUGLEREDET PERIODEPLAN August og september 2012 FUGLEREDET INNLEDNING Velkommen til et nytt barnehageår på Fugleredet. Vi er allerede godt i gang med å ta i mot nye barn. Vi vil i alt bli 16 barn fordelt på 14 plasser.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET SEPTEMBER 2016 Hei alle sammen! Da er vi kommet godt i gang med nytt barnehageår og vi opplever stadig tryggere barn og vi har blitt enda bedre kjent med alle nye barn.

Detaljer

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle» 1 Innholdsfortegnelse: Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Innledning Side 4 Veien videre 2015 Side 5 Vår pedagogiske profil

Detaljer

Periodeplan for Maurtua februar og mars 2017

Periodeplan for Maurtua februar og mars 2017 Periodeplan for Maurtua februar og mars 2017 Hovedmål Barnehagens visjon; Vennskap, Mangfold og Fellesskap Evaluering av februar og mars Etter noen utfordringer knyttet til bemanning på avdelingen i januar,

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2016/2017:

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS HVA BETYR DET? Foredrag v/pia Friis holdt på kurs i Bergen kommune Hva er likestilling egentlig? Likeverd - å ikke behandle alle likt Hvorfor skal vi prioritere likestilling

Detaljer

Fly som en ørn, slåss som en løve og gå som en panter i natten!

Fly som en ørn, slåss som en løve og gå som en panter i natten! Fly som en ørn, slåss som en løve og gå som en panter i natten! Barna skal få overblikk over livet og verden. De skal lære å hevde seg selv, lære å ha påvirkningskraft, være lure og de skal bruke hodet

Detaljer

Målsetninger for prosjektet

Målsetninger for prosjektet LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? Målsetninger for prosjektet Hvordan kan tospråklig assistanse i barns lek og relasjoner bidra til å

Detaljer

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET.

RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET. RESPEKT, OMSORG, ANSVAR OG ÆRLIGHET. Litt om avdelingen. Frøya er en småbarnsavdeling, dvs. barn som er fra 1 til 3 år. I år er vi 13 barn til sammen, 5 jenter og 8 gutter. Hverdagen vår er preget av faste

Detaljer

Visjon: Her i Vestveien ønsker vi å få frem den beste utgaven av alle sammen!

Visjon: Her i Vestveien ønsker vi å få frem den beste utgaven av alle sammen! 0 Vestveien barnehage Årsplan for 2016-17 Visjon: Her i Vestveien ønsker vi å få frem den beste utgaven av alle sammen! Våre tre verdier er Likeverd - Alle er like mye verdt, men unike i seg selv, Vi har

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE 2016 raus - engasjert - kompetent - reflektert 1 Denne lokale årsplan for Skoglund barnehage bygger på felles Årsplan for Virksomheten Søndre Slagen barnehager 2016,

Detaljer

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna Periodeplan september oktober 2017 Avdeling Kruttønna Hei alle Kruttforeldre! Dette barnehageåret er vi en flott gjeng på Krutt med 18 vakre barn, 13 skolestartere og 5 fireåringer vi er så heldig å ha

Detaljer

Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på

Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge

Detaljer

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen ÅS KOMMUNE Periodeplan for Solstrålen September- november 2010 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkomne til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Vi er ferdig med tilvenningsperioden

Detaljer

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har

Detaljer

RAPPORT FRA LIKESTILLINGSARBEIDET BARNEHAGEÅRET 2011-2012 JØNSRUDLØKKA BARNEHAGE

RAPPORT FRA LIKESTILLINGSARBEIDET BARNEHAGEÅRET 2011-2012 JØNSRUDLØKKA BARNEHAGE RAPPORT FRA LIKESTILLINGSARBEIDET BARNEHAGEÅRET 2011-2012 JØNSRUDLØKKA BARNEHAGE Jønsrudløkka barnehage har tre avdelinger med 45 barn og 12 ansatte. Barnehagen ligger i et etablert bo og næringsområde

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Lykke til med lesing og bruk, og ta gjerne kontakt dersom det er noe i årsplanen du vil gi tilbakemelding på.

Lykke til med lesing og bruk, og ta gjerne kontakt dersom det er noe i årsplanen du vil gi tilbakemelding på. 1 Til alle lesere av Biri barnehages årsplan! Årsplanen gir foreldre og andre interesserte informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid, og er et arbeidsverktøy for personalet. Årsplanen beskriver barnehagens

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017 PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017 Velkommen til et nytt barnehageår! Velkommen til barnehageåret 2017/2018! En ekstra velkommen til nye barn og foreldre! Etter en god sommerferie, er vi nå klare og ser fram

Detaljer