UNDERVISNINGSAVDELINGEN VED NKS OLAVIKEN BEHANDLINGSSENTER. EVALUERING AV PROSJEKTET.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNDERVISNINGSAVDELINGEN VED NKS OLAVIKEN BEHANDLINGSSENTER. EVALUERING AV PROSJEKTET."

Transkript

1

2 INNHOLD UNDERVISNINGSAVDELINGEN VED NKS OLAVIKEN BEHANDLINGSSENTER. EVALUERING AV PROSJEKTET. 1. Innledning 2 Bakgrunn 2 Mål, målgrupper og oppgaver 2 Aktiviteter Error! Bookmark not defined. Om rapporten 5 2. Nettverk 7 Nettverkskontakter og nettverkssamlinger 7 Fylkeskonferansene om demens.13 Spredning av demens kompetanse: Prosjekt Dem-Kom Undervisning 17 Pakkene : Innføringskursene i aldersdemens 17 Temadager 19 Annen undervisning Veiledning 22 Gruppeveiledning 22 Marte Meo videoveiledning 23 Andre henvendelser Aktiviteter i kommuner og bydeler 26 Igangsetting av tiltak for personer med demens 26 Udekkede behov Oppsummering og konklusjoner 32 Hva har Undervisningsavdelingen utrettet? 33 Utfordringer fremover 37 Avslutning 39 LITTERATUR 40 VEDLEGG 42 I. Metode 42 Kilder til evalueringen 42 Spørreskjemaet Intervjuene 43 Mulige feilkilder 43 II. Utfyllende liste over Undervisningsavdelingens aktiviteter 44 III. Eksempel på program for nettverkssamlinger 45 IV. Eksempel på program fra Innføringskurs i aldersdemens 46 V. Eksempler på program fra fylkeskonferanser 46 VI. Informantenes bestilling av tiltak fra Undervisningsavdelingen 48 1

3 UNDERVISNINGSAVDELINGEN VED NKS OLAVIKEN BEHANDLINGSSENTER. EVALUERING AV PROSJEKTET. 1. Innledning Bakgrunn I forbindelse med Stortingsmelding 50 ( ), Handlingsplan for Eldreomsorgen gikk det ut en forespørsel til kommunene i Hordaland fra Fylkeslegen/Fylkesmannen i januar Da kom det frem at kommunene både manglet tilbud til personer med demens og at eksisterende tilbud ikke var tilstrekkelige. Videre meldte kommunene selv et behov for mer kompetanse på feltet. NKS Olaviken Behandlinggsenter fikk derfor i første rekke en forespørsel fra Fylkeslegen/Fylkesmannen om å starte og drive et nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland. For å organisere dette og imøtekomme kommunenes behov for kompetansebygging på demensfeltet, ble Undervisningsavdelingen i midten av august 1999 opprettet som et 4-årig prosjekt under NKS Olaviken Behandlingssenter. Ved prosjektets slutt er det besluttet å innlemme Undervisningsavdelingen i NKS Olaviken Behandlingssenter. Mål, målgrupper og oppgaver Undervisningsavdelingens mål Utvikling av hensiktsmessige og etiske behandlingsopplegg som forebygger bruk av tvang/beskyttelsestiltak overfor personer med demens. Øke hjelpernes mestring og redusere feilbehandling. Utvikling og vedlikehold av kompetanse lokalt. Bevisstgjøring av helsepolitikere, helseplanleggere og ledere om moderne og hensiktsmessige tiltak. (Fra NKS Olaviken Behandlingssenters informasjonsbrosjyre om Undervisningsavdelingen.) Målgruppene for virksomheten er ansatte på ulike nivå i kommunene som er i kontakt med personer med demens, Nettverkskontakter (deltakerne i Nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland), ledere med beslutningsmyndighet på feltet aldersdemens, politikere, arkitekter, interiørarkitekter, byggeutvalg, byggenemder og utbyggere av botilbud til eldre generelt og personer med demens spesielt og studenter ved ulike læreinstitusjoner. Pålagte oppgaver Oppgavene har økt for hvert år prosjektet har vart. I Undervisningsavdelingens årsmelding for 1999 listes følgende oppgaver: Ta i mot henvendelser om undervisning. Organisere undervisning til kommuner, bydeler, institusjoner, samt ulike utdannelsesinstitusjoner og fagmiljøer. Organisere internundervisning. Sekretær i kvalitetsutvalget. Drive nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland. Konsultasjon, veiledning og rådgiving overfor personell i kommunehelsetjenesten og i forbindelse med utbygging av nye institusjoner. I årsmeldingen for 2000, legges følgende oppgaver til: 2

4 Sekretær i undervisningsutvalget. Metodeutvikling (bl.a videoveiledning) og opplæring av nettverkskontakter slik at disse kan drive med egen kompetanseoppbygging lokalt. I 2001 er det føyet videre til: Delta i samarbeid med Nasjonalt Kompetansesenter og Psykit (utvikling av intranett undervisningsopplegg for 2. Linjetjenesten). Planlegge og drive Dem-Kom (prosjekt for å dyktiggjøre nettverkskontakter til å drive lokal kompetanseutvikling innenfor demensfeltet). Aktiviteter 1 Oversikten under viser at Undervisingsavdelingen har et bredt spekter av aktiviteter: Innføringskurs i aldersdemens. Innføring av tiltak Deltakelse i kvalitetsutvalg og undervisningsutvalg Temadager : atferd, miljøtiltak, bygg/hager, utredning/ diagnosti- Undervisning på høyskoler: grunn- og videreutdanning NKS Olaviken Behandlingssenter Undervisningsavdelingen Nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland Veiledning og Marte Meo videoveiledning Alderspsykiatr i-konferanser Internundervisning Veilednin g/konsule nt-bistand over Div. undervisningsoppdrag Nettverk for musikk og d Seminar Årlige Fylkeskonferanser Arbeidsgruppe for yngre personer med demens Dem-Kom: Dyktiggjøring av lokale kursledere Egne kurs Egne veiledningsgrupper 1 Se vedlegg for en mer utfyllende liste av aktiviteter. 3

5 Type oppdrag Antall: Dager: Type oppdrag Antall: Dager: 2002: 2001: Innføringskurs i demens: Påbeg. 01 avsl pakker 30 Innføringskurs i demens: Påbeg. 00 avsl pakker 45 Innføringskurs i demens: Påbeg. 02 avsl pakker 40 Innføringskurs i demens: Påbeg. 01 avsl pakker 50 Innføringskurs i demens: Påbeg. 02 avsl pakker 30 Innføringskurs i demens: Påbeg. 01 avsl pakker 30 Annen undervisning: 26 totalt Annen underv.: 24 totalt Nettv.saml. + Dem-Kom: 26 ganger Nettv. saml. + Dem-Kom: 32 ganger Temadager: 9 ganger Temadager: 11 ganger Demensfor. + div. møter: 4 ganger Demensfor.+ div. møter: 8 ganger Veiledning: 39 ganger Veiledning: 13 ganger Marte Meo, veil/film: 64 ganger Tabell nr. 1.: Oversikt over Undervisningsavdelingens oppdrag i 2001 og Ved siden av arbeidet har alle de ansatte i prosjektet tatt videreutdanning av ulik art. Oversikten viser en tendens til en liten nedgang i antall pakker av innføringskurset i demens samtidig som der er en sterk økning i veiledningsoppdrag. Dette er en tendens som gjør seg gjeldende også i Bemanning Faglig har Undervisningsavdelingen bestått av to geriatriske sykepleiere, en sykepleier med videreutdanning i aldersdemens, en psykiatrisk sykepleier og frem til sommeren 2002 en psykologspesialist. I november 2002 kom det til en ergoterapeut i en vikarstilling. I tillegg til prosjektleder var der planlagt 3,75 stillinger, hvorav en 75% sekretærstilling. Men det meste av prosjekttiden har avdelingen vært drevet med redusert bemanning. Økonomi Prosjektet er hovedsakelig finansiert gjennom statlige midler via Fylkesmannen/Fylkeslegen på 1,5 mill. pr. år. Prosjektleders stilling er blitt finansiert gjennom NKS Olaviken Behandlingssenter. Videre har avdelingen fått eksterne midler fra Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og fra HSH øremerket ulike prosjekter. I tillegg produserer kursene inntekter for i året gjennom deltakeravgifter. 2 Undervisningsavdelingen, NKS Olaviken Behandlingssenter: Årsmelding

6 Om rapporten På slutten av prosjektperioden var det ønskelig med en evaluering av Undervisningsavdelingens virksomhet i årene som prosjekt. Hensikten med rapporten er derfor å få en oversikt over hva Undervisningsavdelingen har fått til i denne perioden. Det var videre ønskelig med tilbakemeldinger fra brukere og oppdragsgivere som kunne bli retningsgivende for arbeidet videre etter at avdelingen blir innlemmet i NKS Olaviken Behandlingssenter. Problemstillingene har vært: I hvilken grad er målene oppnådd som ble satt ved prosjektstart? Hvor fornøyd er brukerne av Undervisningsavdelingens tjenester? 3 Treffer tilbudene brukernes behov? I hvilken grad oppfyller tilbudene de retningslinjer som er lagt fra helsepolitisk hold gjennom lovgivning og andre føringer? Hvilke satsningsområder bør Undervisningsavdelingen fokusere på fremover? Hovedansvarlig for rapporten har jobbet tett sammen med Undervisningsavdelingen under datainnsamlingen. Avdelingen har kommet med forslag til problemstillinger de mener var viktig å vite noe om og vært med på å utforme spørsmålene i spørreskjemaene. Funnene er blitt presentert løpende for avdelingen etter hvert som dataene er blitt behandlet. Dette har gitt muligheter til å forholde seg til funnene før rapporten var ferdig, slik at kursen videre kunne stakes ut på et tidlig tidspunkt i prosessen og i god tid før innlemmingen i NKS Olaviken Behandlingssenter. Rapporten er bygget opp i kapitler etter Undervisningsavdelingens hovedaktiviteter: Kapittel 2 vil ta for seg Nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland. Tema der vil være: Nettverkssamlinger, Dem-Kom-prosjektet og Fylkeskonferansene. Kapittel 3 vil dreie seg om undervisningstiltakene: Innføringskurs i aldersdemens ( Pakkene ), Temadager og annen undervisning. I kapittel 4 er hovedtemaet veiledningen som Undervisningsavdelingen har: Gruppeveiledning, Marte Meo videoveiledning og andre henvendelser og konsulentbistand. I kapittel 5 vil vi se på ulike aktiviteter i kommuner og bydeler for personer med demens, særlig i forhold til tiltak og endring av rutiner. Til slutt i dette kapitler vil vi også ta for oss tilbakemeldinger fra brukere av Undervisningsavdelingens tjenester om udekkede behov. I kapittel 6 avslutter vi med en oppsummering og kommer med noen konklusjoner og utfordringer fremover. Rapporten bygger i hovedsak på data fra ulike spørreskjema som er sendt ut i prosjektperioden, på evalueringsskjema deltakere på kurs og konferanser har fylt ut og på telefonintervjuer. Vi har valgt å legge et mer utfyllende metodekapittel som vedlegg bakerst i rapporten for de som er interessert. Hvem er informantene? Informantene til dataene som ligger til grunn for rapporten er ulike oppdragsgivere og brukere av Undervisningsavdelingens tjenester i Hordaland. Dette inkluderer deltakere i nettverket, ledere på institusjoner (kommunale og private), pleie- og omsorgssjefer, helse- og sosialsjefer, deltakere på Marte Meo videoveiledning og deltakere i Dem-Kom prosjektet. 3 Med brukere menes her deltakere på kurs og konferanser og brukere av andre av avdelingens tilbud. 5

7 I spørreskjemaet 2003 som er hovedgrunnlaget for denne rapporten, 4 ble informantene spurt om hvor de jobbet (figur 1) og hva de jobbet som (figur 2). Over halvparten av de 94 informantene som hadde brukt Undervisningsavdelingens tjenester, jobbet i kommuner i Hordaland, mens 43% jobbet i bydeler i Bergen. 2 informanter kom fra kommuner i nabofylker, og 2 personer valgte å ikke svare på spørsmålet. Årsaken til dette kan være bekymring om gjenkjennelse, da undersøkelsen skulle være anonym. 52% av informantene krysset av at de jobbet som ledere ved institusjon eller hjemmetjeneste. 12% var pleie- og omsorgssjef eller helse- og sosialsjef i kommunen/bydelen. 36% spesifiserte svaret under kategorien Annet. Flere av disse kunne ha kommet under kategorien Leder. 5 Denne gruppen skulle derfor vært noe større. 53 % 2 % 2 % 43 % Bydel i Bergen Kommune i Hordaland Kommune i andre fylker Ikke svart 36 % 12 % 52 % Pleie- og omsorgssjef/ helseog sosialsjef 12% Leder ved institusjon/ hjemmetjeneste 52% Annet 36% Figur nr.1: Hvor informantene jobber. N=94 Figur nr.2 : Hva informantene jobber som. N=94 47 av informantene i denne undersøkelsen er nettverkskontakter. Da det i 2003 var 53 aktive nettverkskontakter i de 41 kommunene og bydelene som er med i Nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland, vil det si at de fleste kommunene og bydelene i fylket er representerte i undersøkelsen. 4 For næmrere informasjon om spørreskjemaet, se metodekapitlet i vedlegg. 5 Kategorien Annet besto av følgende: Leder/koordinator for psykiatritjenesten (1), Leder ved dagsenter (3), Senterleder både institusjon og heimetjeneste (1), Virksomhetsleder hjemmetjeneste (1), Avdelings leder (2), Gruppeleder ved demensavdeling (7), Ass. avdelings leder (6), Ass. gruppeleder (1), Førstekonsulent i forvaltningsavdeling (1), Geriatrisk sykepleier.(3), Sykepleier v/dementavd (1), Fagkonsulent (4), Ansatt på dementavdeling (1), Ansvar for miljøarbeid for demente (1), Psykolog (1). Nettverkskontakter (3).Tallene i parentes er antall informanter som har svart dette. 6

8 2. Nettverk Nettverkskontakter og nettverkssamlinger I Stortingsmelding 50 ( ), Handlingsplan for Eldreomsorgen ble eldre med demens nevnt spesielt. Fylkeslegen/Fylkesmannen fant i forbindelse med kommunenes handlingsplaner for eldreomsorgen at kommunene trengte mer kompetanse både innenfor fagfeltet aldersdemens og i forhold til å lage langsiktige planer til denne gruppen eldre. 6 Etter oppdrag fra Fylkeslegen/Fylkesmannen opprettet derfor NKS Olaviken Behandlingssenter i 1998 et nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland. Målet med Nettverket var tredelt: For det første å kvalitetssikre tilbudet til personer med demens og for det andre å utvikle ressurspersoner for demensarbeidet i kommunene/bydelene og for det tredje å øke kommunene/bydelenes kompetanse på feltet. 7 Nettverkskontaktenes oppgave er å være pådrivere i demensarbeidet i egen kommune/bydel. Dette er i tråd med hva pleie- og omsorgsledere/helse-og sosialsjefer i Hordaland oppga at de ønsket fra nettverkskontaktene i en spørreundersøkelse om Nettverk for demens i Hordaland i I 2003 er alle kommunene i Hordaland unntatt en og alle bydelene i Bergen med i nettverket. Nettverket drives først og fremst gjennom grupper av nettverkskontakter som treffes på 4-5 nettverkssamlinger samt de årlige Fylkeskonferansene. Undervisningsavdelingen inviterer til nettverkssamlinger, bidrar med det faglig innholdet, drøfter den enkelte kommunes planer og tiltak og samarbeider om arrangering av kurs. Kommunene og bydelene forplikter seg til å tilrettelegge for at nettverkskontaktene får delta på samlingene og at de får delta i det kommunale planarbeidet i forhold til tiltak overfor personer med demens. De skal dessuten sørge for at politikere og toppadministrasjonen blir orientert om nettverksarbeidet. Nettverkskontaktene kan videre orientere om arbeidet i de ulike utvalgene eller i inntaksmøter. 8 Nettverkssamlingene Nettverkssamlingene foregår i de enkelte kommuner/bydeler og nettverkskontaktene er vertskap på omgang. Gruppene drøfter aktuelle tiltak og dimensjonering av tjenestetilbudet i forhold til antall demente i gjeldende kommune/bydel. Kontaktene får innsikt i ulike problemstillinger og tiltak som vertskommunen presenterer. Dette kan gjelde omvisning ved botilbud eller dagsenter, erfaringer fra nybygg og iverksetting av tiltak. Slik blir erfaringer fra en kommune tilgjengelig for flere kommuner. Tiltakene i omsorgskjeden for personer med aldersdemens er fast tema på nettverkssamlingene. (Fra NKS Olaviken Behandlingssenters brosjyre om Nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland) I 2003 var det 53 aktive kontakter i nettverket. 47 av disse (89%) svarte på spørreundersøkelsen. (Se figur 3.) Nettverkskontaktene er Undervisningsavdelingens viktigste støttespillere i kommunene, og det er derfor av stor betydning at de er så godt representerte i undersøkelsen. 6 Elisabeth Moen i Demens Vol.6/nr Ibid 8 Fra NKS Olaviken Behandlingssenters brosjyre om Nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland. 7

9 Nettverkskontakter 50% 45 % 5 % 50 % Forhenværende nettverkskontakter 5% Andre 45% Figur nr.3: Fordeling av nettverkskontakter blant informantene. N=94. 5% av informantene hadde tidligere vært nettverkskontakter. Som i helsevesenet for øvrig, er der også utskiftninger av deltakerne i Nettverket. Årsaker til dette er ofte at en nettverkskontakt skifter jobb. I noen tilfeller trekker også kontakten seg for å slippe til andre for ikke å sitte alene med kunnskapen, som en kontakt uttrykte det. Noen av nettverkskontaktene er helt nye - det vil si at de kommet til i nettverket de siste månedene. Flere av svarene vil derfor kunne bære preg av at de ennå ikke har deltatt eller har kunnskap om enkelte av Undervisningsavdelingens tilbud. 41 av de 42 informantene som ikke var, eller aldri hadde vært, nettverkskontakter svarte på spørsmålet om de kjente til Nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland. 31 svarte at de kjente til nettverket, mens 10 svarte at de ikke gjorde det. (Se figur 4). 24 % 2 % 74 % Kjenner til Nettverk for aldersdemens Kjenner ikke til Nettverk for aldersdemens Ikke svart Figur nr.4: Kjennskap til Nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland blant informantene som ikke var nettverkskontakter.n=42. Hvis vi ser på informantene totalt sett, kjente altså 88% til Nettverket for aldersdemens. At prosenten ligger så høyt kan ha en sammenheng med mottakerne av spørreskjemaet: Alle oppdragsgiverne til Undervisningsavdelingen. Det er også sannsynlig at fordi Nettverket har vært drevet i 5 år, har tidsfaktoren bidratt til økt spredningen av kunnskap om det. I tillegg har flere av dem som ikke er nettverkskontakter deltatt som nøkkelpersoner på Fylkeskonferansene om demens som Undervisningsavdelingen arrangerer. Videre er nettverkskontakter som skifter jobb med på spre kunnskap om Nettverket til sine nye arbeidsplasser. Noen av de som ikke kjenner til Nettverket om aldersdemens kan være nytilsatte med begrenset kunnskap på dette feltet. Andre som hører inn under denne gruppen kan jobbe på 8

10 private institusjoner, ettersom disse er sterkt representert blant Undervisningsavdelingens oppdragsgivere. De private institusjonene er i ulik grad trukket inn i kommunene/bydelenes planarbeid om demens, de har ikke nettverkskontakter og deltar dermed heller ikke på Fylkeskonferansene om demens. Det er derfor viktig å ha nettverkskontaktene med på innføringskursene, slik at de kan få presentert seg for deltakerne og forklart sin rolle. Det er kursleders ansvar å få nettverkskontaktene med på dette, og det ser ut til at dette må innskjerpes hvis kunnskapen om nettverket skal nå ut til alle. Men den enkelte nettverkskontakt har også et ansvar for at nettverket skal bli kjent i egen kommune/bydel. Dette var det hyppigste svaret til nettverkskontaktene på spørsmål om hva de ville gripe fatt i fremover i spørreundersøkelsen i Samtidig kom det frem at det oppleves som en tung jobb å være pådriver for demensarbeidet på denne måten. Hvem er nettverkskontakter? 30 (59%) av de 52 nåværende og tidligere nettverkskontaktene som svarte på spørreskjemaet i 2003 var ansatt i kommuner i Hordaland. 20 (39%) jobbet i bydeler i Bergen og 1 i kommune i annet fylke. 9 Mer enn halvparten av nettverkskontaktene jobbet på en institusjon, mens rundt 1/3 jobbet i hjemmetjenestene. (Se tabellen under). Det er mulig det er derfor institusjoner er de som etterspør Undervisningsavdelingens tjenester hyppigst, både når det gjelder undervisning og andre former for kontakt. Hvor nettverkskontaktene er ansatte N=51 Kommuner i Hordaland 59 % Bydel i Bergen 39 % Kommune i annet fylke 2 % 100% N=46 Institusjon 48 % Hjemmebaserte tjenester 26 % Hjemmebaserte tjenester og institusjon 15 % Dagsenter 7 % Hjemmebaserte tjenester, institusjon og dagsenter 4 % Tabell nr.2: Oversikt over hvor nettverkskontaktene jobber. 100% Videre har over 60% av nettverkskontaktene en lederfunksjon i At de innehar slike posisjoner vil øke mulighetene for å få gjennomslag for demensarbeidet i kommunene og bydelene. 9 En informant svarte ikke på spørsmålene. Dette kan ha å gjøre med behov for anonymitet. 9

11 Nytten av å delta i nettverket På spørsmålet om hvilken nytte de hadde av å delta i Nettverket om aldersdemens svarte 38(81%) av de 47 nettverkskontaktene at de hadde mye nytte av deltakelsen og 9 (19%) svarte at de hadde noe nytte av dette. Ingen svarte at de hadde lite eller ingen nytte av å delta i Nettverket. I tillegg svarte 2 tidligere nettverkskontakter mye nytte på dette spørsmålet (se figur 5). I undersøkelsen om nettverket for demens i Hordaland i 2001 svarte 40 nettverkskontakter på spørreskjemaet. Av disse opplevde 43% av deltakelse i nettverket var svært nyttig, 53% nyttig og 4% svarte vet ikke på dette. Heller ikke her var det noen som svarte at de hadde lite eller ingen nytte av deltakelsen (figur 5). 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % N= N=40 0 % Mye nytte Noe nytte Vet ikke Figur nr 5: Grad av nytte av deltakelse i Nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland i 2001 og Selv om svarkategoriene ikke er helt identiske, kan det likevel se ut som om det er flere av nettverkskontaktene i 2003 som har stor nytte av deltakelsen i nettverket, enn i Undervisningsavdelingen har hatt som mål å være lydhør for deltakernes behov, og å prøve å tilpasse tilbudene i henhold til dette underveis i prosjektet. Flere av nettverkskontaktene gir tilbakemelding om at dette er positivt. Tallene ovenfor kan muligens gjenspeile at Undervisningsavdelingen har lykkes med dette. I 2001 svarte 2/3 av nettverkskontaktene at det var den faglige oppdateringen som var viktigst ved deltakelse i nettverket. Da dette var helt i begynnelsen av arbeidet med nettverk, var det ikke mange som hadde kommet i gang med konkrete tiltak i kommunene. For godt over halvparten av informantene som svarte på spørsmålet var erfaringsutvekslingen med andre nettverkskontakter viktig (figur 6). 10

12 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 69 % 58 % 31 % 27 %19 % 12 % 8 % Faglig oppdatering/ kunnskap Erfaringsutveksling Kontakt Planarbeid Støtte Inspirasjon Annet Fig. nr. 6: Nytte for nettverkskontaktene ved deltakelse i nettverket i I 2003 ble nettverkskontaktene også bedt om å konkretisere nytten av å delta i nettverksarbeidet. Det som skåret høyest var Økt kompetanse på hensiktsmessige tiltak for personer med demens. 98% av de nåværende nettverkskontaktene krysset av for dette. Erfaringsutveksling med andre nettverkskontakter kom som nr. 2 på en slik rangering - 94% krysset av for dette. 79% krysset av for Økt kunnskap om demens, mens Støtte fra likesinnende var viktig for 53% av nettverkskontaktene. 4% krysset av for Annet: 11 (figur 7). 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 98 % 94 % 79 % 53 % 4 % N=47 Økt kompetanse på tiltak Erfaringsutveksling Økt kunnskap om demens Støtte Annet Figur nr.7 : Nytte for nettverkskontaktene ved deltakelse i nettverket i N=47. Det kan altså se ut som om det har foregått en dreining fra 2001 til 2003 av hva som er i fokus for nettverkskontaktene: fra behov om mer teoretisk basert kunnskap til en mer praktisk orientering i forhold til tiltak. Dette ligger klart i tråd med målsetningen som Undervisningsavdelingen har satt for nettverksarbeidet, og kan skyldes at det etter hvert er opparbeidet stor kunnskap om demensarbeid i nettverket, og at det derfor blir viktig å få bruke denne kunnskapen gjennom å sette i gang praktiske tiltak. Møtesteder for erfaringsutveksling og støtte 12 Økt fokus på tiltak kan også henge sammen med måten de fleste nettverkssamlingene blir gjennomført. 13 En kommune får i oppdrag å være vertskap for samlingen og kommunens av de 40 nettverkskontaktene svarte på spørsmålet. 11 Svarene her var: Blir brukt som foredragsholder om emnet, med i ressursgruppe psykiatri/demens i bydelen. Har nettopp begynt som nettverkskontakt, men ser det som svært spennende og nyttig. 12 Se vedlegg for eksempler på program for ulike nettverkssamlinger. 11

13 pleie- og omsorgssjef eller helse- og sosialsjef orienterer om tilbudet de har til personer med demens. Dette kombineres med ekskursjoner hvor tiltakene blir vist i praksis. Noen møter blir lagt til NKS Olaviken Behandlingssenter der fokus er på ulike aktuelle utfordringer som nettverkskontaktene opplever i sin arbeidssituasjon. I tillegg blir det på alle samlinger undervist om spesielle tema i forhold til demens. I begge undersøkelsene skårer erfaringsutveksling med andre nettverkskontakter høyt som en god nummer 2 på rangeringslisten. Det er derfor viktig at det fremdeles legges til rette for at kontaktene fortsatt kan møtes regelmessig. I spørreundersøkelsen om Nettverket i 2001 kom det tydelig frem at nettverkskontaktene opplevde å trenge alliansepartnere for å få gjennomslag for endringer og igangsetting av tiltak i kommunene og bydelene. Dette er fremdeles et behov for nettverkskontaktene. Videre antyder datamaterialet fra 2001 at det var på nettverkssamlingene erfaringsutvekslingen og kontakten foregikk, og at nettverkskontaktene i langt mindre grad tok kontakt med hverandre på egen hånd. Undervisningsavdelingen har derfor oppmuntret til slik kontakt, og kontakt mellom nettverksdeltakerne har økt de siste årene. I følge nettverkskontaktene konsulterer flere hverandre før oppstart av tiltak som dagsenter eller demensteam eller demensavdelinger. I flere tilfeller har kommuner og bydeler besøkt hverandre eller invitert andre som er kommet i gang med slike tiltak for å lære av disse. Møtene har skjedd uavhengig av Undervisningsavdelingen. Gjennom erfaringsutveksling får tiltak som er vellykket et fokus som kan gi ny giv og motivasjon for både presentører og tilhørere. Samtidig er det viktig at slike presentasjoner brukes med varsomhet. Enkelte kontakter har gitt uttrykk for at i perioder der de opplever motgang og stillstand i demensarbeidet og at de ikke får ting til, er det vanskelig å komme på samlingene. Det må derfor fortsatt gjøres tydelig for deltakerne i nettverket at det er helt normalt at arbeidet har sine opp- og nedgangsperioder. Nettverkssamlingene skal være et sted der deltakerne også kan få forståelse for sine frustrasjoner og motløshet ikke et sted der det gjelder å være flinkest i klassen. Et annet problem som nettverkskontaktene opplever i forbindelse med samlinger er geografien i Hordaland. Store avstander, fjord og fjell gjør at reisetiden kan bli uforholdsmessig lang. Med reisetid på over 3 timer hver vei hender det at enkelte synes det tar for mye ressurser og melder avbud. Mange innehar dessuten en lederfunksjon og må foreta prioriteringer i forbindelse med dette. Måten å jobbe på i nettverksgruppene må hele tiden være gjenstand for dialog med deltakerne. For få ned reisetiden kan det være hensiktsmessig å se på den geografiske inndelingen av gruppene. 13 Se også s

14 Fylkeskonferansene om demens. Et av virkemidlene Undervisningsavdelingen har for å drive Nettverk om aldersdemens for kommunene i Hordaland er en årlig to dagers fylkeskonferanse. Da blir nettverkskontaktene oppfordret til å ta med seg en eller flere nøkkelpersoner på konferansen, enten helse- og sosialsjef, pleie- og omsorgssjef, leder for hjemmetjenestene eller andre viktige alliansepartnere. På konferansene står - foruten faglig påfyll gjennom spesielle tema som nettverkskontaktene har vært med på å bestemme - erfaringsutveksling sentralt. Dette er enten organisert ved at utvalgte kommuner presenterer i plenum tiltak for personer med demens som de mener fungerer bra, gjennom gruppearbeid, eller mer uformelt gjennom den sosiale settingen. Tema for konferansene har vært følgende: : Kvalitetssikring av omsorgskjeden og planarbeid. 2001: Sansehager, differensiering av botilbud og miljøterapi. 2002: Musikk og demens. 2003: Hjemmeboende personer med demens og yngre personer med demens. Konferansene kan betegnes som arbeidskonferanser ettersom det blir lagt stor vekt på deltakernes egenaktivitet gjennom individuelt arbeid og arbeid i grupper. Hensikten med dette er blant annet at de skal jobbe med hvordan de presenterte tiltakene kan integreres i egen kommune eller bydel og å få inspirasjon og støtte til dette gjennom gruppearbeidet. Undervisningsavdelingens mål for Fylkeskonferansene om demens i Hordaland Å løfte demens som et viktig tema for kommunene/bydelene generelt. Sette fokus på aktuelle temaer og utfordringer i demensarbeidet. Knytte kontakt med andre nettverkskontakter Synliggjøre hva som vokser frem i demensarbeidet i Hordaland. Ny faglig input og inspirasjon. Antallet deltakere har variert noe. I 2000 var det 66 deltakere, i og i deltakere på konferansene. Spørreundersøkelsen i 2003 viser at 66% av informantene hadde deltatt på en eller flere av Fylkeskonferansene. 87% av nettverkskontaktene hadde vært med på disse. 15 Andelen nøkkelpersoner som har deltatt har steget. Litt over halvparten av nettverkskontaktene hadde med en nøkkelperson fra kommunen i 2000, mens nesten alle hadde dette i 2002 (figur 8). At så mange deltar kan kanskje skyldes at deltakerne blir sterkt subsidierte av Undervisningsavdelingen egenandelen er svært lav. Et par kommentarer på evalueringsskjemaene til konferansene viser at ikke alle er like glade i slike gjørekonferanser, men ønsker en mer passiv rolle på høre-konferanser som er bygget på foredrag. Disse synes imidlertid å være i mindretall. De fleste som har svart på evalueringsskjemaene mener gruppearbeidet er givende. 14 Se vedlegg for eksempler på program for Fylkeskonferanser om demens for nettverket i Hordaland. 15 Undervisningsavdelingen er kjent med at enkelte nettverkskontakter ikke har deltatt på Fylkeskonferansene fordi disse har kollidert med andre arrangementer. Flere har dessuten begynt som nettverkskontakter etter at siste konferanse er blitt avholdt. Det er sannsynlig at de fleste av de 5 nettverkskontaktene som ikke har deltatt, hører til disse. 13

15 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 62 % N=66 38 % 52 % 48 % 51 % 49 % N= N=72 Nettverkskontakter Nøkkelpersoner Figur nr 8: Deltakere på fylkeskonferansene i 2000, 2001 og I 2000 var det et stort tema for nettverkskontaktene hvordan de skulle få forankret endrete holdninger og få gjennomslag for tiltak i demensarbeidet i sin kommune/bydel. 16 Undervisningsavdelingen oppfordret derfor til at ledelsen for pleie- og omsorg, helse- og sosialtjenesten og hjemmetjenesten deltok på Fylkeskonferansene. Dette synes å ha hatt positiv effekt. Derfor er det av stor betydning for demensarbeidet i Hordaland at det er så høy deltakelse av personer i slike nøkkelstillinger på konferansene. På slutten av hver konferanse deles det ut evalueringsskjema som deltakerne blir oppfordret til å fylle ut, slik at Undervisningsavdelingen kan vite om de når målgruppens behov og hva de eventuelt må endre. I 2000 ga 68% av deltakerne en generell vurdering av konferansen på en skala fra 1 til 10 der 1 var dårlig og 10 var godt. I 2001 svarte 63% og i % av deltakerne på dette. Gjennomsnittlig vurdering av konferansen ligger rundt 9 på alle konferansene, noe som må sies å være et svært bra resultat. 17 I tillegg har mange kommet med konstruktive kommentarer, blant annet om organisering på konferansene og tema, som Undervisningsavdelingen har hatt nytte av i senere arbeid med fylkeskonferansene. En ting er at deltakerne er begeistret på selve konferansen en annen ting er hvilken nytte de har av det de har lært når de kommer tilbake på jobb. For å vite litt mer om varigheten av effekten fylkeskonferansene har, spurte vi etter nytteverdien av å delta på disse for demensarbeidet i kommunen/bydelen i spørreskjemaet for Av de 62 som hadde deltatt på fylkeskonferansene synes 61% de var svært nyttig, 35% svarte noe. 2% svarte vet ikke og 2% svarte ikke på spørsmålet. Ingen svarte at konferansene var lite eller ikke nyttige (figur 9). 16 Dette var stadig et tema på nettverksmøter og gjenspeilte seg i kommentarer på evalueringsskjemaet fra Fylkeskonferansen I 2000 litt over 9, og i 2001 og 2002 litt under 9. Tall fra 2003 foreligger foreløpig ikke. 14

16 35 % 2 % 2 % 61 % Svært nyttig Noe nyttig Vet ikke Ikke svart Figur nr 9: Deltakernes opplevelse av nytten av fylkeskonferansene. I tillegg mente 13 (dvs. nærmere halvparten) av informantene som ikke hadde deltatt på Fylkeskonferansene at konferansene var svært eller noe nyttig for demensarbeidet der de jobbet. Av disse var 4 nettverkskontakter. Nettverkskontaktene forteller at flere tiltak i kommunene/bydelene er kommet i gang etter inspirasjon fra Fylkeskonferansene. Et spin-off fra Fylkeskonferansen 2002 er således opprettelsen av Nettverk for musikk og demens (se side 27). Et eksempel på positive konsekvenser av lederdeltakelse er en kommune som startet med differensiering av botilbud for personer med demens etter Fylkeskonferansen 2001 fordi helse- og sosialsjefen var med på konferansen og ble tent på saken. Svarene både fra spørreundersøkelsen i 2003 og evalueringsskjemaene fra den enkelte konferansen viser at Undervisningsavdelingen i stor grad når sine mål når det gjelder Fylkeskonferansene om demens i Hordaland. Spredning av demens kompetanse: Prosjekt Dem-Kom Et av hovedmålene for Undervisningsavdelingen har vært å bygge opp kompetanse lokalt i kommuner og bydeler i Hordaland. Etter inndelingen i helseregioner skal også Nord- Rogaland og Sogn- og Fjordane få tilbud om deres tjenester. Med et så stort nedslagsfelt kan ikke Undervisningsavdelingen alene dekke dette. Det har også vært et tema hvordan å forankre kunnskapen lokalt i kommunene/bydelene slik at kunnskapsspredning og utvikling på demensfeltet også kunne foregå etter prosjektets avslutning. Målet har vært å gjøre kommunene/bydelene minst mulig avhengig av ekstern kompetanse på demensfeltet. Med dette som bakgrunn ble i desember 2000 Dem-Kom satt i gang: et prosjekt som skal dyktiggjøre nettverkskontakter til å drive lokal kompetansebygging. Målet er at disse kan overta noen av de oppgavene som Undervisningsavdelingen hittil har hatt, i sine kommuner eller bydeler. I utgangspunktet fikk nettverkskontakter og andre med kompetanse på og interesse for demensarbeid tilbud om opplæring til å drive kurs, internundervisning og veiledning lokalt i sine kommuner eller bydeler. 19 meldte seg. I 2003 er det 11 igjen av disse. Årsakene til at så mange har sluttet er flere: For det første var noen av de påmeldte feilplasserte fra 15

17 kommunenes side: de trodde at kurset var et generelt kurs om demens for personer uten erfaring fra demensarbeid. Videre har noen deltakere skiftet arbeid slik at de ikke lenger har tilknytning til demensfeltet. Andre har sluttet fordi det ble for vanskelig for dem å være med både i nettverket og i Dem-Kom. Dette er også et problem for de som er igjen i prosjektet: Flere av deltakerne klager på manglende forståelse for tidsbruken på kurs og samlinger hos kollegaer og arbeidsgivere. Dem-Kom undervisningen foregår gjennom tre dagssamlinger i året i tillegg til de 5 nettverkssamlingene som kontaktene allerede deltar i. Innholdet i dagssamlingene skal i stor grad styres av deltagerne. Kurset i seg selv er gratis, men kommunene må dekke medgått arbeidstid, transportutgifter og litteratur. Deltagerne har ulik erfaring i å drive formidling. Flere av deltagerne ønsker å drive veiledning av egne lokale grupper og utrykker behov for selv å gå i veiledning. Noen av deltagerne ønsker å samarbeide med undervisningsavdelingen om lokale kurs, andre ønsker å utvikle opplegg for internundervisning. I en undersøkelse var det ingen av deltakerne som kunne finne noe de var misfornøyd med i forhold til kurset. Det som var vanskelig for de fleste var å få nok tid. En deltaker formulerer det slik: Det eg er misfornøgd med er at eg ikkje har fått høve til å delta på alle arrangement. Men det er det min pressa arbeidsdag som har vore årsak til. Deltakerne finner undervisningsopplegget nyttig og med interessante tema, selv om en kommenterer at hun har gjennomgått en del av temaene som blir tatt opp i andre sammenhenger. Sitat fra en Dem-Kom deltaker: Dem-Kom har gitt meg styrke i arbeidet som pådriver i demensarbeidet og det har gitt meg en bedre faglig forankring. Jeg har vokst på det å være med i Dem-Kom og det gjør det lettere å ta på seg undervisningsoppdrag i egen kommune. En av deltakerne foreslår at Dem-Kom skal bli en pressgruppe. Hun mener det er viktig at de skoleres i å skrive artikler og informasjonsskriv for å spre kunnskap om demensarbeid og for markedsføring av gode metoder/tiltak også til politikere eller andre beslutningstakere. Dette er et interessant utspill som Undervisningsavdelingen bør ta med seg videre. 16

18 3. Undervisning Undervisningsavdelingen har ulike kurstilbud overfor kommunene og bydelene. De viktigste av disse er innføringskursene i aldersdemens. Andre undervisningstiltak er temadager, der ulike tema innenfor fagfeltet blir tatt opp. I tillegg holder avdelingen foredrag og undervisning på undervisningsinstitusjoner og i forbindelse med konferanser og for organisasjoner. Bydelene og kommunene benytter seg av Undervisningsavdelingens kurstilbud i varierende grad. Noen har svært liten kontakt med avdelingen i denne sammenhengen, mens andre er flittige brukere. Som eksempel på det siste kan bydelene Fana, Arna og Laksevåg trekkes frem. Disse har brukt Undervisningsavdelingens innføringskurs både i hjemmetjenestene og på institusjon. Likeledes har de benyttet tilbudet om ulike temadager og de tatt imot innspill til tiltaksplaner for personer med demens. Pakkene : Innføringskursene i aldersdemens Innføringskursene i aldersdemens er blitt holdt helt fra begynnelsen av prosjektet i Fra prosjektstart og frem til evalueringstidspunktet (mai.2003) har Undervisningsavdelingen holdt 70 innføringskurs. På hvert av kursene har det gjennomsnittlig deltatt over 20 personer. Undervisningsavdelingen har hele tiden bedt om tilbakemeldinger fra kursdeltakerne. Dette har de også fått, både muntlig og på evalueringsskjemaer. For å imøtekomme deltakernes behov på best mulig måte, har kursene blitt endret underveis både i form og innhold utfra tilbakemeldingene. De første kurspakkene i 1999 og 2000 besto bare av 2 kursdager, mens det etter mai 2000 ble lagt til en tredje kursdag. Det går ca. et halvt år mellom kursdag II og III. I løpet av denne mellomperioden får deltakerne oppfølgingssamtaler med veiledning på arbeidsstedet sitt. Hensikten med dette er at kunnskapen deltakerne har tilegnet seg skal forankres i erfaringer i mellomtiden. Det er som kjent stor forskjell mellom teori og praksis og denne forskjellen kan deltakerne få bearbeidet gjennom oppfølgingssamtalene. De fleste av de 70 kurspakkene har inneholdt dette tilbudet. Innføringspakkene i aldersdemens Del I: To undervisningsdager med veksling mellom egenaktivitet og teori. Deltakerne deles inn i grupper sammen med dem de jobber med. Gruppene velger hvilke tiltak i forholdt til demensarbeid de vil jobbe videre med. Forankringstid (ca. 6 måneder): To oppfølgingssamtaler med fokus på selvvalgte tiltak. Del II Tredje undervisningsdag deles mellom framlegg av eget arbeid og et fordypningstema. 83% av informantene i spørreundersøkelsen i 2003 hadde deltatt på Undervisningsavdelingens innføringskurs i aldersdemens. Blant nettverkskontaktene var det samme fordeling. Noen av dem hadde altså ikke deltatt på innføringskursene i aldersdemens. UA er kjent med at flere nettverkskontakter har stor kunnskap om demens fra før, og derfor mener at de ikke trenger kurset. Dette kan også gjenspeiles i svarene på neste spørsmål. Det kan også være at de ikke har hatt anledning til å delta fordi kursene har kollidert med andre ting, eller fordi de er nyansatte. 17

19 Informantene ble bedt om å sin noe om hvor nyttig innføringskursene om aldersdemens var for dem. 88% av de som hadde deltatt på innføringskurs svarte at dette var svært nyttig for dem, mens 12% svarte at dette var noe nyttig. Der var ingen forskjell i svarprosenten når vi tok hensyn til om deltakerne var ledere på institusjon eller om de var nettverkskontakter. 18 Ingen av informantene svarte at kursene hadde vært lite nyttige eller til ingen nytte Hvis vi sammenligner data fra kursdeltakere i 2001 og 2003 ser vi at det er flere som opplever kursene som meget nyttig i (se figur 10). 19 Dette kan skyldes at det er flere informanter i 2001 og at en derfor har fanget opp flere som er mindre fornøyd enn i Med da vi vet at kursene er blitt bedre etter hvert som Undervisningsavdelingen har tilpasset dem brukernes tilbakemeldinger, og at kurslederne i tillegg har fått mer erfaring og er blitt dyktigere formidlere, kan forskjellen også være reell og at deltakerne faktisk er mer fornøyd med kursene nå enn i % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 70 % 88 % Meget nyttig 27 % 12 % 2,50 % 0,50 % Nyttig Ganske nyttig Lite nyttig N= N=76 Figur nr 10: Opplevelse av nytteverdien til Undervisningsavdelingens innføringskurs om aldersdemens av kursdeltakere i 2001 og Lederdeltakelse På samme måte som med Fylkeskonferansene er lederdeltakelse på innføringskursene i demens en viktig faktor for nytteverdien av kursene. 21 Både i en spørreundersøkelse i 2001 og på nettverksmøtene klaget nettverkskontaktene på at det var vanskelig gjennomslag for tiltakene de fremmet som bygget på nyervervet kunnskap fra kursene og fra nettverkssamlingene. Derfor innførte Undervisningsavdelingen høsten 2002 en kontrakt hvor oppdragsgiverne måtte skrive under på at lederne skulle delta på innføringskursene. Etter dette har lederdeltakelsen økt kraftig. 82% av de 40 lederne ved institusjon eller 18 To av nettverkskontaktene som hadde deltatt på kurs, svarte ikke på spørsmålet. Dette kan som nevnt ovenfor skyldes at de har stor kunnskap om demens på forhånd og derfor ikke oppfatter kurset som nyttig for dem personlig, selv om de kan se nytten av kursene generelt. På den annen side kan det også tenkes at de ikke synes kursene er bra nok, selv om de ikke har benyttet seg av muligheten for å krysse av på kategoriene lite eller ingen nytte. 19 I figuren er kategoriene fra 2001 brukt. I 2003 var alternativene svært nyttig, noe, lite, ingen nytte og vet ikke. Selv om kategoriene varierer noe, mener vi likevel at dataene viser at deltakernes opplevelse av kursenes nytteverdi har økt. 20 Tallene fra 2001 bygger på evalueringsskjema fra kursene. Tallene fra 2003 stammer fra spørreundersøkelsen. Av de 78 som hadde deltatt på kursene var det 2 som ikke svarte på spørsmålet. 21 For effekt av lederdeltakelse på endring av rutiner og behandlingsopplegg for personer med demens, se også Munch, Marianne

20 hjemmetjenester som svarte på spørreundersøkelsen i 2003 hadde deltatt på disse kursene. Det samme hadde 10 av de 11 pleie- og omsorgslederne og helse- og sosialsjefene i undersøkelsen. Økt lederdeltakelse kan dermed være en medvirkende årsak til at deltakernes opplevelse av kursenes nytteverdi har økt siden Alle med på kurs På samme måte ser det ut til at det letter utviklingen av demensarbeidet i den enkelte institusjon eller avdeling når alle ansatte er med på kursene. I intervjuer understreker ledere viktigheten av dette. Deres opplevelse er at de som deltar på kursene snakker samme språk og får samme forståelse av problemer og løsninger. Ansatte som ikke har vært på kurs har ofte en annen virkelighetsforståelse. Dette kan føre til misforståelser og motstand mot endring. Regelen har vært at jo flere ansatte og ledere som deltar på kursene, jo lettere er det å få gjennomført endringer både av holdninger og rutiner og innføring av nye tiltak. Dette er helt i tråd med funn som er gjort i forbindelse med organisasjonsutvikling generelt. 22 Et omtrentlig overslag over antall deltakere på innføringskursene viser at det har deltatt rundt 1400 personer frem til mai Hvis en regner at hver person har påvirkningskraft på demensarbeidet i sin bydel eller kommune, er spredningseffekten av kunnskap om demens gjennom kurspakkene stor. Nettverkskontaktene rekrutterer deltakere til kurspakkene fra sin lokale pleie- og omsorgs/helsesektor. Private institusjoner er ikke tilknyttet nettverket og tar derfor kontakt på eget initiativ. Til tross for dette er en stor del av oppdragsgiverne til innføringskursene nettopp private institusjoner. En gjennomgang av oppdragsgivere viser at rundt tre fjerdedeler av kommunene (25) og 6 av de 8 bydelene hadde gjennomgått innføringskurset i demens. Det vil si at 7 kommuner og 2 bydeler ikke har benyttet seg av dette tilbudet fra Undervisningsavdelingen, mens andre har hatt disse kursene flere ganger. I 2 bydeler hadde hjemmetjenestene hatt henholdsvis 4 og 5 kurspakker. Generelt hadde rundt dobbelt så mange institusjoner som hjemmetjenester vært gjennom slike kurspakker. Tallene viser at det fremdeles er et stort udekket marked for disse kursene og at både Undervisningsavdelingen og nettverkskontaktene i kommunene og bydelene har en jobb å gjøre i denne sammenhengen, særlig når det gjelder hjemmetjenestene. Temadager I prosjekttiden har Undervisningsavdelingen tilbudt gjennomsnittlig 10 dagskurs i året om aktuelle temaer, slik som Bygg og hage, Demens og alderspsykiatri eller Utredning og diagnostisering. Målgrupper for temadagene er kommuneplanleggere, byggenemder, pleieog omsorgssjefer, helse- og sosialsjefer, kommuneleger, arkitekter og 3.linjetjenesten. Antall deltakere på disse kursene varierer fra 5 til % av informantene i spørreundersøkelsen 2003 svarte at de hadde benyttet tilbudet om en eller flere slike temadager, mens 44% svarte nei eller vet ikke på spørsmål om dette. Av nettverkskontaktene hadde 57% benyttet temadager, mens 34% svarte nei på dette Se for eksempel W. L. French og C. H. Bell, Organizational Developement: % av nettverkskontaktene svarte ikke på spørsmålet. 19

Nettverk om demens for kommunene i Hordaland

Nettverk om demens for kommunene i Hordaland Nettverk om demens for kommunene i Hordaland En tilbud til kommunehelsetjenesten koordinert av spesialisthelsetjenesten Demensdagene - Oslo 2006 Marianne Munch Undervisningsleder - Nettverkskoordinator

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 KARI OG OLA Kari er en dame på 70 år, og Ola er et par år eldre. Ola har demens. En dag Kari kom på kontoret mitt brast hun

Detaljer

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver

MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver DEMENSPLAN 2015 Demens i yngre år og pårørende er sentrale satsingsområder Prosjektansvarlige May Hilde Garen Nasjonalforeningen

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009 1 Evaluering av kurs Varme Arbeider Analyse av egne innsamlede data gjennomført for v/ Monica Varan Prosjektinformasjon har selv gjennomført telefonintervju med deltakere på kurset Varme arbeider. Svarene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon Velkommen til introduksjon BETTY SANDVIK DØBLE 2014 Introduksjon til ABC modellen Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014 19 fylker 428 kommuner Befolkning i Norge April 2014 5 124 383 ca 4,5

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no...

Innledning... 3. Bruk av forebygging.no... 3. Hyppigst besøkte emneområder... 4. Teknisk oppgradering... 5. Underdomener av forebygging.no... ÅRSMELDING 2010 Innhold Innledning... 3 Bruk av forebygging.no... 3 Hyppigst besøkte emneområder... 4 Teknisk oppgradering... 5 Underdomener av forebygging.no... 5 Samlet vurdering... 6 Innledning Forebygging.no

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune 1 Sluttrapport Prosjekt «På stell» Forflytning i Larvik kommune 2012 2013 Fysioterapeut/HMS-rådgiver 21. januar 2014 2 Om prosjektet Innledning Prosjektet «På stell» Forflytning i Larvik kommune har foregått

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 GLOBAL FUTURE Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 Innhold Bakgrunn Evalueringsoppdrag Rekruttering og målgruppe Vurdering

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

MUNNSTELL Gjemt og Glemt?

MUNNSTELL Gjemt og Glemt? FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011.

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. Forset omsorgssenter 2653 Vestre Gausdal Tlf: 61 24 89 00 Fax:.61 24 89 01 www.gausdal.kommune.no. Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. 1. Utredning av brukere med tanke

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Prosjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013

Prosjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013 Prosjekter Helsenettverk Lister Kurs og tilbud 2013 Aktiv Hverdag Videreutvikling av prosjektet Lister Ergoterapeut Prosjektet avdekket et behov for et mer differensiert dag- og aktivitetstilbud til personer

Detaljer

Markedsføring av bibliotek: et kursopplegg i 5 deler, desember 2007 mars 2008. Arrangører: NBF Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek.

Markedsføring av bibliotek: et kursopplegg i 5 deler, desember 2007 mars 2008. Arrangører: NBF Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Markedsføring av bibliotek: et kursopplegg i 5 deler, desember 2007 mars 2008. Arrangører: NBF Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Hvorfor kurs i markedsføring? Å vite hvordan en kan selge

Detaljer

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN Prosjektarbeid - Arbeidsmiljøvurdering i brukers hjem Tjølling pleie og omsorg Larvik kommune En av fire pleie og omsorgssoner i kommunen Ved kysten påp grensen til Sandefjord

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET?

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? HELSE OG OMSORGSKONFERANSEN I HORDALAND SOLSTRAND 25-26 MARS 2015 Sønneve Teigen Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Et 3-årige utviklingsprogram

Detaljer

Brukerundersøkelse Veiledning

Brukerundersøkelse Veiledning Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark

Detaljer

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN Av Knut Aarvak Fredrikstad desember 2002 1 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 35.02 ISBN nr: 82-7520-470-4 ISSN nr: 0803-6659 Rapporttype: Oppdragsrapport Rapporttittel:

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST UTVIKLINGSKONFERANSEN STAVANGER 26.02.2015 Sønneve Teigen og Randi Skumsnes Etablert 3-årige utviklingsprogram i regi av utviklingssentrene (2012-2014) - metodikk

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik Utviklingssenter for hjemmetjenester Stjørdal kommune ble i 2009 utnevnt til utviklingssenter for hjemmetjenester, Nord Trøndelag Det ble tilført midler fra

Detaljer

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Hva lærer man på tolkebrukerkurs?

Hva lærer man på tolkebrukerkurs? Hva lærer man på tolkebrukerkurs? Offentlige tjenester på hundre språk? Nasjonal erfaringskonferanse om tolking i offentlig sektor 28. november 2013. Grand hotel, Oslo Tatjana Radanović Felberg Førsteamanuensis

Detaljer

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Velkommen til høstens aktiviteter ved Fosterhjemstjenesten i Akershus - Helgerud ressurssenter for fosterhjem

Velkommen til høstens aktiviteter ved Fosterhjemstjenesten i Akershus - Helgerud ressurssenter for fosterhjem Til fosterforeldre og ansatte i barneverntjenestene i Akershus Velkommen til høstens aktiviteter ved Fosterhjemstjenesten i Akershus - Helgerud ressurssenter for fosterhjem Region øst Vi trenger hele tiden

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Sluttrapport Kort og godt Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Bakgrunn, formål og målgrupper Bakgrunn: Et nytt kapittel i

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Bakgrunn for oppdraget

Bakgrunn for oppdraget Bakgrunn for oppdraget Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi gi

Detaljer

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt

Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Brukerundersøkelse Ringerike Interkommunale Legevakt Ringerike Interkommunale Legevakt - er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenom fastlegenes alminnelige åpningstid - dekker et geografisk område

Detaljer

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Prosjektet «Framsynt tilsyn» Prosjektet «Framsynt tilsyn» Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre Bodø 14.4.2015 Benthe Westgaard, seniorrådgiver «Framsynt tilsyn» prosjektet Hva har vi lært av tidligere tilsyn?

Detaljer

Oppsummering nettverk Møre og Romsdal

Oppsummering nettverk Møre og Romsdal Oppsummering nettverk Møre og Romsdal Bakgrunn 23 april 2008 ble Rokilde sykehjem i Kristiansund offisielt godskjent av Sosial- og helsedirektoratet som undervisningssykehjem (USH) i Møre og Romsdal fylke.

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF

Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner. Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF Videokonferanse i kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner Prosjektleder/ fysioterapeut Hilde Sørli Sunnaas sykehus HF SKUP = Samhandlings- og kompetanseutvekslingsprosjektet Pilotprosjekt mellom

Detaljer

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008)

PROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) PROSJEKTPLAN GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) 1 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer