Jord, drenering, greenkonstruksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord, drenering, greenkonstruksjon"

Transkript

1 Gresskurset 2012 Antalya, Tyrkia Jord, drenering, greenkonstruksjon Agnar Kvalbein

2 Disposisjon Naturlig jordsmonn i Norge Organisk jord Leiras spesielle egenskaper Jordstruktur Drenering av jord (fairways) Greenkonstruksjon Vekstmasser

3 For ca år siden trakk isen seg tilbake fra Skandinavia. Denne prosessen bestemte hva slags jord som ble lagt igjen på forskjellige steder. Mye jord på Østlandet og Trøndelag ble dannet på havbunn. Landet hever seg fremdeles etter istiden. Jorda i Norge

4 Typisk for jord i Norge Deler av Norge sto under havets overflate fordi isen trykket jordskorpa ned. Her finner vi leire Den vanligste jordarten er morene. En steinrik blandingsjord som er lagt igjen etter isen Langs elver og ved strender finner vi oftest sortert sandjord Myrer Opphopnig av dødt organisk materiale, myrjord (=organisk jord)

5 Hva består jord egentlig av? Mineralpartikler (steinbiter) størrelsen betyr mye som regel en blanding av ulike størrelser Organisk materiale Humus: Dødt organisk materiale Mikroorganismer Porer Størrelse og innbyrdes forbindelse viktig Det er her planterøttene lever!

6 To hovedtyper av jord Mineraljord Organisk jord Mineraler Organisk Luft Vann

7 1. Organisk jord Mye organisk jord / myr i Norge. Ligger alltid oppå mineraljord Myr: Organisk jordlag over 30 cm Naturlig myr kan bestå av 96% vann og bare 4 % tørrstoff. Flere nye golfbaner er bygget på myr Det blir spennende å se hvordan disse ser ut om 30 år.

8

9

10 Organisk jord med fin struktur. Mold

11 Organisk jord omdannes og forsvinner når luft kommer til Gamle banen til Vestfold Golfklubb. Myrjord som har sunket sammen over hver eneste dreneringsgrøft.

12 Organisk. For mye av det gode? Litt er positivt Rikt mikrobiologisk liv Stor innhold av næringsstoffer Bidrar til god struktur i mineraljord Mye er negativt Dårlig bæreevne Endrer seg sterkt med tida. Omdannes For lite store porer Vanskelig å få ut vann av denne jorda

13 Et lag gammel myr på Vestfold golfklubb har gjennom årene blitt omdannet til et tett lag av organisk materiale. Ugjennomtrengelig for vann. Det sto vann oppå, men under var det tørt. (Området er nå ute av spill!)

14 2. Mineraljord Får egenskaper ut fra a) størrelsessammensetning på mineralene b) innholdet av humus (=organisk materiale) Betegnelse Partikkelstørrelse i Engelsk Merknad mm betegnelse Stein > 64 Grus 2 64 Gravel Sikteanalyse Sand 0,06 2 Sand Sikteanalyse Tørka Silt 0,002 0,06 Silt Sedimentasjonsanalyse Leir < 0,002 Clay Sedimentasjonsanalyse

15 Navnsetting av jord Fjern grus og stein Fjern organisk materiale Analyser resten i % Finn riktig navn i trekant legg til opplysninger om : steininnhold moldinnhold

16 Tilleggstabeller for navnsetting av jord Moldtabell * Vekt % Moldfattig 0-3 Moldholdig 3-4,5 Moldrik 4,5-12,5 Svært moldrik 12,5-20,5 Moldjord 20,5-40 Organisk jord eller formoldet torvjord * Moldinnhold får du ved en glødetapsanalyse Grus og steininnhold Vol % av fraksjoner<60 mm Grusholdig Grusrik Steininnhold vurderes ut fra hvor stor del av jordoverflaten som er dekket i prosent Steinfri 0-0,1 Steinholdig 0,1-3 Moderat steinrik 3-15 Steinrik Svært steinrik > 35

17 Vanlig mineraljord, hva kan vi si om denne? Forslag til navn: Moldholdig, grusholdig sandjord Forholdsvis grov, mye sand og grus Fargen: innhold av organisk materiale (ikke svart) Mer rød enn grå: god lufttilgang godt egnet til golfbane, men kan bli for tørr

18 Leire er veldig små partikler med med store overflater gir jorda spesielle egenskaper leire finner vi spesielt på lavlandet i Øst-Norge og Trøndelag

19 Leirjords egenskaper + Forholdsvis tørkesterk Har stor evne til å holde på næring Kan danne en meget god struktur (= passe blanding av små og store porer) - Blir plastisk (formbar) når den er våt Blir steinhard når den er tørr Vanskelig å behandle mekanisk Kan bli kvikk

20

21

22

23 Hva skaper god jordstruktur? (=passe blanding små og store porer) God plantevekst Vekster med stor rotmasse Vekster som dekker jorda godt og hindrer slagregn (mye kan ødelegges under etablering av en golfbane) Veksling mellom tørke og oppfukting Veksling mellom frost og tining Ingen tråkk og kjøring når jorda er bløt!! Viktig for leirjord og jord med mye org.materiale.

24

25 Når gressdekket er slitt i stykker, ødelegges jordstrukturen. Det er nesten umulig å få god vekst tilbake.

26

27 Porene i jorda er viktigst fordi de inneholder luft og/eller vann millimeter 0,08 5+ Finnes generelt mellom jordaggregater. Vann dreneres ut av gravitasjonskraft. Effektiv transport av luft. Store nok til å huse planterøtter og smådyr i jorda Mesoporer 0,03 0,08 Holder på vann etter drenering. Leder vann kapillært. Gir plass til sopphyfer og rothår. Mikoporer 0,005 0,03 Størrelsesklassifisering av porer i jord etter Brewer, 1964 Soil Sci. Soc. Amer. Grovklasse Klasse Effektiv diameter i Egenskaper Makroporer Makroporer Ultramikroporer Mikroporer Kryptoporer 0,0001 0,005 Finnes inne i jordaggregatene. Inneholder plantetilgjengelig vann. Gir plass til de fleste bakterier. Finnes i tilknytning til leirpartikler Inneholder vann som ikke plantene kan få tak i. For trang for de fleste mirkoorganismer. < 0,0001 For små for alle mikroorganismer og store molekyler.

28 Planterøtter må ha oksygen Godt oksygeninnhold i jordlufta får vi når: 1. Mye makroporer i jorda 2. At vannet i jorda kan dreneres bort og ikke blir stående og fylle alle porer 3. Oksygenforbruket til mikroorganismene i jorda er lavt (temperaturavhengig) 4. At det ikke er tette, fuktige lag som hindrer luftvekslingen (filt ) For lite luft til røttene er den største utforderingen for alle som driver med sportsgress!

29 Hvorfor drenering? Gir luftfylte porer i jorda og bedre rotutvikling. Oksygen er en betingelse for at planterøtter skal vokse Gir jorda bedre bæreevne. Mindre pakkeskader og dermed flere luftfylte porer. Bedre fremkommelighet med maskiner En tørrere overflate Mindre tilfeldig vann eller stengte baner Mindre sjukdomsproblemer Gir fortrinn for kulturplanter framfor ugras med svakt rotsystem (Tunrapp, Krypsoleie, mose) Høyere jordtemperatur om våren tidligere åpning og lenger sesong Mindre overvintringsskader Is det mest ødeleggende vinterskaden i Norge

30 Hvorfor er drenering enda viktigere i Norge enn i andre land? Fordi den gjennomsnittlige nedbøren i Norge er over 1400 mm i året. Det er omtrent dobbelt så mye som i Sverige og Danmark! Men det er store lokale variasjoner! Fordi regnet faller mindre intenst og over mange dager

31 Skyldes dårlig infiltrasjonskapasitet. Tett overflate Vannproblemer kan ha to prinsipielt forskjellige årsaker Skyldes dårlig drenering. Høy grunnvannstand Bilder: Peter Jones

32 Definisjon drenering Drenering er å trekke vann ut av porene i jorda. Overflatedrenering er å fjerne vann som renner eller står i dammer oppå bakken BEGGE DELER ER NØDVENDIG I ET GOLFANLEGG

33 Vannet beveger seg ikke alltid slik vi hadde tenkt. Hva er det som bestemmer hvor vannet går?

34 Prinsipper Gravitasjon trekker vann mot jordens sentrum Vann har en tendens til å renne nedover Vannmolekyler henger lett fast i hverandre Det dannes dråper Vann har evne til å henge seg fast på mange overflater. (som ikke er vannavstøtende) Fine porer har større kapillærkraft (sugekraft) enn store porer. Vann vil bevege seg fra store porer til små porer (Vannet beveger seg fra vått mot tørt) (Vannet beveger seg mot høye konsentrasjoner av salt)

35 Krefter som virker på vann i jorda Kapillærkraften gjør at vannet henger fast på overflater. Tyngdekraften trekker vannet nedover

36 Små porer (leire, silt, finsand) gir stor kapillærkraft Lang sammenhengende vannsøyle nedover gir stor tyngdekraft Ingen drenering hvis ikke tyngdekraften er større enn kapillærkraften!

37 demonstrasjon

38 Betingelse for god drenering: 1. Mye makroporer i jorda (sprekker, meitemarkganger eller sandjord) 2. At vannet i jorda dreneres bort og ikke blir stående og fylle alle porer (det må være et avløp for vannet) 3. At det ikke er tette, fuktige lag som hindrer luftvekslingen (filt i gressmatter)

39 Grunnvann: Det nivået i jorda der alle porer er fylt med vann Grunnvannet står høyt gir dårlig gressvekst

40 Grunnvann i terrenget Grunnvannstand Grunnvannstand i tørkeperioder Fri vannflate er forlengelse av grunnvannspeilet

41 Egentlig er det tre ulike tilstander i jorda Porer også fylt med luft Kapilært bundet vann (Capillary fringe) Fritt vann Dette vannet kan strømme sidelengs i jorda.

42 Det frie vannet står under trykk. Trykket avhenger av h. Dette gjør at vannet kan bevege seg sidelengs i jorda, men denne bevegelsen går svært langsomt når jorda er tett (lav hydraulisk konduktivitet) Porer også fylt med luft Kapilært bundet vann (Capillary fringe) Fritt vann Dette vannet kan strømme sidelengs i jorda. h

43

44

45 Anbefalt dybde på grøfter: Mellom 80 cm og 120 cm Jordoverflaten til venstre blir mye tørrere enn jordoverflaten vil høyre! Dreneringsrør

46

47 Tilstrekkelig dreneringshøyde må til for å få ut fritt vann

48 Vanlige anbefalinger Sandjord: 80 cm dypt og 10 meter avstand Siltrik jord: 120 cm dypt og 6 meter avstand Leire (som kan sprekke opp): 1 meter dypt og 4 6 meter mellom

49 Noen punkter for å legge et dreneringsrør riktig Dypt nok Forsiktig tilbakefylt tørr jord Godt filtermateriale dekker rørets åpninger Dreneringsrør inntil en side av grøfta Stødig bunn med jevnt fall

50 Lukkede grøfter må legges med riktig fall. Vannet renner ikke oppover! Et gruslag i bunnen gjør det enkelt å justere fallet. Rørene bør dekkes med et filtermateriale av sagflis eller fin grus.

51 Rådalshjulet kan gå ganske dypt. Der det er behov fyller han på litt ekstra dreneringsgrus.

52 Filtermaterialer Det beste materialet er skikkelig sagflis, slik du får når stokker skjæres på langs. Bruk 10 liter på løpemeter eller ca 10 cm overdekning. Grus som filtermateriale bør være mellom 2 og 4 mm. Denne kvaliteten er vanskelig å få tak i. Det er forsøkt mange ulike materialer med dårlige egenskaper.

53

54

55

56

57 Greenkonstruksjon med hengende vannspeil, USGA - green Vekstmasse legges på et jevntykt på et lag med grus. Det gir et vannspeil under hele greenen. Holder jevnt på vannet United States Golfers Association (USGA) har utformet en nøyaktig anbefaling for hvordan slike greener skal bygges. Dreneringsrør under grusen Høyde på vekstmassen skal være 30 cm +/-2,5 cm

58 Bilde av en USGA-green bygget mellom to glassplater Porer fylt med luft og vann Porer fylt med vann Dreneringsgrus av spesiell kvalitet

59

60 Denne måten å bygge greener krever meget stor nøyaktighet når det gjelder sandkvalitet, organisk materiale og grus. Dette krever god kunnskap!

61 Grusen under må ikke være så grov at den fylles opp med sand. Da er det ingen (!) vits.

62 Greenbygging på Oslo golfklubb. Nytt produkt: Flat pipe Fiberduk hindrer grus å synke ned i jorda Bilder: Jarle Haugnæss

63

64 USGA standard sand for green Fraksjon Fin grus Svært grov sand Grov sand Mellomsand Fin sand Svært fin sand Silt Leir Finstoff totalt Partikkelstørrelse i millimeter 2 3,4 1,0 2,0 05, - 1,0 0,25 0,5 0,15 0,25 0,05 0,15 0,002 0,05 < 0,002 Merknad Maksimalt 10 % in denne fraksjonen, inkl. maks 3% av fin grus (helst ikke noe) Minimum 60 % skal være av disse to fraksjonene Maks 20 % Maks 5 % Maks 5% Maks 3% Summen av partikler under 0,15 må være maks 10%

65 En siktekurve kan brukes til å beskrive de forskjellige partikkelstørrelsene i sand. Dette er en kvalitet som stemmer med USGA sin anbefaling.

66 USGA standard sand for green Sanden tilsettes materialer som kan være med å holde på vann og næring: Organisk materiale: Torv eller kompost, maks 2 vekt % Kvaliteten må sjekkes grundig, spesielt på kompost. Uorganiske materialer: Porose materialer som holder på vann eller gir mer luft. Mest kjente handelsnavn er Permapore og Perlite Den ferdig blanda massen må analyseres for vannledningsevne, ph (surhet), og C/N-forhold

67 Drenering rundt en USGAgreen Vanlig dreneringsgrøft rundt hele greenen. Dybde tilpasset jordtypen, cm Plastskille mellom vekstmass e og jord Overflateprofilert, grusfyllt grøft der det kan renne overflatevann inn fra høyereliggende terreng. NB smal grusfylling.

68 Sand Leirholdig morene Vannet suges ut av sanden fordi kapillærkreftene i jorda er større enn i sanden

69

70 Hvis greenen er bygd slik at vann fra store områder utenfor greenen samles på greenen, så har utbyggeren valgt feil arkitekt.

71 Prinsippskisse for halvåpen dreneringsgrøft. Spilleoverflate, mykt profilert Flomvann Så lenge det er fritt, synlig vann på overflaten, vil det presses ned gjennom grusen over røret Grunnvannet vil presses inn i dreneringrøret fra alle kanter, som om du senket røret i et badekar

72 Steinar Selle viser fram et sluk som kan ta unna overflatevann. Viktig på en golfbane!

73 Når må vi også ha overflatedrenering? Når jorda er spesielt vanskelig å drenere Gammel svart myrjord er umulig Sterkt lagdelt jord med mye hengende vannspeil Leirjord med dårlig struktur og mye pakking Når jorda har dårlig infiltrasjonskapasitet på grunn av tette lag Når nedbøren ofte kommer i sterke byger Når det ikke tolereres tilfeldig vann på banen (stor turneringsfrekvens)

74 Noen sluk fungerer som ballfangere og rottefeller

75 Slamkammer som må tømmes! h

76

77 Dårlig drenering kan føre til utvikling av black layer. Det er en utfelling av jernsulfid.

78 Grus rundt et sluk hindrer vannet å nå fram til nedløpet. Dessuten ligger utløpet alt for grunt. Resultat: Black layer og stort vått område rundt sluket. Foto: Terje Haugen, Bjaavan GK

79 Oslo golfklubb Sand-caping og overflatedrenering på fairway Forsøk på en bedre løsning Foto: Jarle Haugnæss

80 Et tynt lag med grus i jorda, kan effektivt hindre at vannet kommer ned. Her er årsaken et forsøk på å dresse fairway for noen år siden.

81

82 Plantevekst

83 Disposisjon Plantenes indre bygning Opptak av vann Fotosyntesen grunnlaget for det hele Lys og plantevekst Respirasjon

84

85 Opptak av vann og næring Fordamping fra spesielle celler: Spalteåpninger Vann suges opp gjennom planten Vann med næringsstoffer tas opp gjennom røttene

86 Hva er det som trekker vannet gjennom planten? Vannet fordamper ut gjennom spalteåpninger på bladoverflaten. Ved vannmangel lukker disse seg, opptak av vann og næring stopper opp og temperaturen i plantene stiger. Planten opplever tørkestress!

87 Planterøtter hos gressplanter kan bli lange, men mest røtter er det i de øverste 5 cm. Bilde: Rødsvingelrøtter. De er brune i motsetning til de aller fleste andre gressarter, som har hvite røtter.

88 N, S, Ca Fotosyntese, plantenes energiforsyning Råvarer: CO 2 H 2 O Solenergi Sukker er energikilde for produksjon av alle andre stoffer i planta Produksjons-utstyr: K, Mg,..

89 Fotosyntesen Klorofyll i plantecellene omgjør solenergi til kjemisk energi Lys Vann Karbondioksyd INN UT Oksygen er for plantene et avfallsprodukt Sukker er plantenes energiforsyning. Brukes til produksjon av andre stoffer

90

91 Plantestress: Kampen om energireservene Lett å dyrke gras, vanskelig å holde en green Klipper ofte og lavt Tråkker og sliter Høy temperatur (ofte pluss tørke) Vinter med lite lys og lav temperatur Fjerner blader med klorofyll og sukker Skaper sår som gir sukkerlekkasje og reparasjonsbehov Mer respirasjon enn fotosyntese Lite sukkerproduksjon. Forbruk av sukkerreserver

92 57º 30º 20. juni 20.september Skygge av trær i Moss midt på dagen

93 Plantevekst og temperatur Den overjordiske veksten starter ved en jordtemperatur på ca 6 grader. Rotvekst skjer også ved lavere temperatur. Teoretisk veksttid: Antall dager der jordtemperaturen er over 6 grader. Dette varier fra 220 på Vestlandskysten dager til 70 dager i høyfjellet. Røros 628 moh. har ca 110 døgn

94 Gressvekst Ikke et mål med mye avling, men en sterk gressmatte som tåler tråkk og slitasje. Det betyr fokus også på god rotvekst.

95 Styring av vekst Veksten påvirkes sterkt av gjødsling, spesielt av nitrogen-nivået i plantecellene Mye nitrogen gir sterk overjordisk vekst på bekostning av rotvekst og energireserver til planta. Planter som har dårlige vekstforhold på grunn av lav klipping, skygge, drukning eller annet må ha mindre N-gjødsel enn de som har gode vekstforhold.

96 Greenkeeping er lett hvis det ikke var for Golferne (lav klipping) Vinteren De lange skyggene De store nedbørsmengdene

97 Plantestress Kampen om energireservene Lett å dyrke gras, vanskelig å holde en green Klipper ofte og lavt Tråkker og sliter Høy temperatur (ofte pluss tørke) Vinter med lite lys og lav temperatur Fjerner blader med klorofyll og sukker Skaper sår som gir sukkerlekkasje og reparasjonsbehov Mer respirasjon enn fotosyntese Lite sukkerproduksjon. Forbruk av sukkerreserver

98 Temperatur, fotosyntese og respirasjon (Mål mg CO2/g tørrvekt * time etter Greulach)

99 Respirasjon / celleånding En prosess som skjer i alle levende celler, ikke bare i planter Cellen opprettholder livsprosessene ved å forbrenne sukker Respirasjon skjer hele tiden, men øker med temperaturen Respirasjon og fotosyntese har ulik optimal temperatur. Dette er årsak til varmestress hos greengress. Det forbrukes mer sukker enn det produseres.

100 Varmestress Mye omtalt i utlandet. Blir er problem når temperaturen i jorda kommer over ca 25 grader. Sjelden i Norge, men på noen dager er det akuelt å bruse plantene. En kort dusj ca kl 2 på varme dager kan senke temperaturen og redusere varmestresset.

101 Oppgave: Green 8 ligger lunt i en liten dal. Problemet er at snøen ligger lengst her og gresset er ofte dødt når våren kommer. Bildet er tatt klokken 3 Hva kan årsaken være? Hva vil du anbefale ham å gjøre?

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Gresskurs 2013, Lykia Links Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Disposisjon Plantenes indre bygning Opptak av vann Fotosyntesen

Detaljer

Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner

Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner Agnar Kvalbein Forsker/Konsulent agnar.kvalbein@bioforsk.no Disposisjon 1. Innledning 2. Fysiske lover

Detaljer

Drenering og greenkonstruksjon Innledning .

Drenering og greenkonstruksjon Innledning . Drenering og greenkonstruksjon En veiledning for dem som planlegger å bygge et golfanlegg Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Tekst og foto: Agnar Kvalbein, Bioforsk Turfgrass Research

Detaljer

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Hydroteknikkutvalget GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann

Detaljer

Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge. Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012

Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge. Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012 Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012 Vi kan ikke dimensjonere avløp for alle forhold alle steder. Det må gjøres et

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Jordsmonndata for bedre drenering

Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best

Detaljer

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013

Innholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013 Revidert 11.02. Dette dokumentet inneholder retningslinjer for banen til Jæren GK på Grødem og vil danne grunnlaget for videre utvikling av banen og med de forandringer som kan/vil komme i fremtiden. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære

Detaljer

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...

Detaljer

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter

Detaljer

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Diagnose av en green Av Agnar Kvalbein medlem av banekomiteen og Bioforsk Turfgrass Research Group Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Bakgrunn Vestfold golfklubb har

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken

Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Drenering Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Program 09:45 Velkommen presentasjon 10:00 Grøftetilskudd organisering i Vestfold (Jon Randby, FMLA Vestf.) Nytt om krav til arkeologiske undersøkelser

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Rask reetablering etter vinterskade

Rask reetablering etter vinterskade Rask reetablering etter vinterskade NGF Anleggseminar 20.november 2009 Agnar Kvalbein, Bioforsk Norwegian Turfgrass Research Group Disposisjon Utfordringer ved reetablering Ferdigplen noen observasjoner

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter tiltaksplaner for å sikre god eller svært god økologisk tilstand

Detaljer

«Filt og filtkontroll"

«Filt og filtkontroll DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere

Detaljer

(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.

(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. (ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING. Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Nordland JORDKVALITET ER VIKTIG(ST) HVA ER GOD DRENERING Brun farge er en indikator på god naturlig drenering. Oppstår

Detaljer

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Ugras og plantesykdommer på golfbanen Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i

Detaljer

Vanning av gress på golfbaner

Vanning av gress på golfbaner Vanning av gress på golfbaner Agnar Kvalbein Trygve S. Aamlid Forord Denne veiledningen er basert på generell kunnskap om jord og planter, men også på helt ny informasjon om vannforbruk og kvalitetsutvikling

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Sterke virkemidler Både gjødsel og vann

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

Reetablering af greener efter vinterskader

Reetablering af greener efter vinterskader Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende

Detaljer

Bruk av jordsmonnkart

Bruk av jordsmonnkart Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,

Detaljer

Flervalgsoppgaver: transport i planter

Flervalgsoppgaver: transport i planter Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale. Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale. Filt i gressmatter Av Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig og Trygve S. Aamlid, NIBIO

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Generelle tekniske krav Side: 1 av 10

Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 10 1 INNLEDNING...2 2 MINERALSKE JORDARTER...3 2.1 Fraksjonsinndeling...3 2.2 Regler for benevning etter kornstørrelse...3 2.2.1 Etter leirinnhold... 3 2.2.2 Etter innhold

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Vatten som vekstfaktor og ulike bevatningsstategier på golfbanor HGU 29 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av gras inneholder 8-85%

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016 GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter

Detaljer

Rapport etter vurdering av hull 5

Rapport etter vurdering av hull 5 Sunnmøre Golfklubb Rapport etter vurdering av hull 5 fra juryen i konkurransen Norges beste golfhull 2009 Forord Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av en grundig befaring av hull 5 og en rask presentasjon

Detaljer

Hvor mye vann bruker graset?

Hvor mye vann bruker graset? Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato

Detaljer

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Grunnleggende om gressplanter

Grunnleggende om gressplanter Parkdrift miljø- og klimavennlig? Oslo 21.januar 2010 Kompetent plenskjøtsel er god økonomi Agnar Kvalbein Norwegian Turfgrass Research Group agnar.kvalbein@bioforsk.no Grunnleggende om gressplanter En

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010 Drenering Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Hvorfor grøfte? Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmedium Har dårlig bæreevne Dårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

Til jord skal du bli?

Til jord skal du bli? Til jord skal du bli? NFKs fagdager 2014 Kristiansand 11. September 2014 Bjarne Kjeldsen Litt historikk: Plastgravproblematikk Kalkinjiseringsteknologien Leirjord og adipocere Økt oppmerksomhet rundt problematikken

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

NOTAT Djupvika undersøkelser

NOTAT Djupvika undersøkelser NOTAT Notat nr.: 583641-Geo 01 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Tom Fredrik Aas Weto Eiendom AS Kopi til: Fra: Shaima Ali Alnajim Sweco Norge AS GEOTEKNISK VURDERING HYTTEFELT DJUPVIKA Innledning

Detaljer

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER

Detaljer

Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv

Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi,

Detaljer

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Viktig å huske! All jordarbeiding skader jordstrukturen derfor må jordarbeidinga gi en positiv effekt, en må lære å stille

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike jordarter Grøfting Grøfteavstander Grøftedjup Dekkmaterialer Dimensjonering Diverse råd

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015 Drammen golfbane Rapport med anbefaling etter befaring november 2015 Agnar Kvalbein, NIBIO Landvik, 3.desember 2015 1 Forord Denne teksten ble bestilt 26.november av Kristoffer Steen i samråd med Per Knutsen.

Detaljer

Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad

Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad 17-4-2013 Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad Finland Nederland Irland Belgia Storbritannia Sverige Norge Danmark Tyskland Estland Latvia Litauen Russland Sveits Frankrike

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

Vanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen

Vanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen Vanning i bær Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst Hugh Riley Bioforsk Lars Møller Gartnerirådgivningen 17.03.2011 Dan H. Christensen 1 Bakgrunn FBØ har i 2010 hatt et liten prosjekt

Detaljer

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til

Detaljer

Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb

Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 76 2016 Agnar Kvalbein Divisjon Miljø og naturressurser - Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer