Møre og Romsdal Fylkeskommune. Evaluering av kurs i verdiskaping. Dato:

Transkript

1 Evaluering av kurs i verdiskaping Dato:

2 Evaluering av kurs i verdiskaping 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Evaluering av kurs i verdiskaping Utgave/dato: Endelig utgave / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Bud - Kristiansund, verdiskapning kulturminne Faglig bistand om metodebruk og prosessbistand i prosjekt for verdiskaping basert på kulturminne. Barvik Kristin Analyse Kulturminne/-miljø; Reiseliv; Regional utvikling Prosessbistand / rådgivning Målfrid Hannisdal Teigen

3 Evaluering av kurs i verdiskaping 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Møre og Romsdal fylke ved verdiskapingspiloten ABK for å planlegge og gjennomføre et kurs i verdiskaping basert på kulturminner. Denne rapporten oppsummerer bakgrunn og hensikt med kurset, synliggjør resultater fra kurset samt omtaler muligheter for videre bruk av kursetopplegget.

4 Evaluering av kurs i verdiskaping 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Bakgrunn utgangspunkt Målgruppe Utarbeidelse av opplegg Samarbeidspartnere Om kurset Tidsramme Deltagere Oversikt over kursinnholdet Tema og foredragsholdere Evaluering Oppsummering av evalueringen av første samling Oppsummering av evalueringen av andre samling Videre ønsker fra deltagerne Økonomi og ressurser Muligheter for gjenbruk/videreutvikling... 15

5 Evaluering av kurs i verdiskaping 5 1 INNLEDNING Denne rapporten beskriver bakgrunn for og erfaringer fra kurset i verdiskaping basert på kulturminner som ble arrangert av verdiskapingspiloten ABK høsten Hovedmålsettingen for piloten Atlanterhavsvegen Bud-Kristiansund er å gjøre strekningen til det fremste reisemålet i Sør-Norge med utgangspunkt i levende kystsamfunn, med fokus på: En samordnet kulturminneforvaltning En sterk lokal identitet Aktivitet, formidling og tilgjengelighet Bærekraftig verdiskaping Kvalitet i alle ledd Et sentralt suksesskriterium for prosjektet vil være å finne fram til gode løsninger for å sette i stand og bruke kulturarven og kulturminner, både som attraksjoner i reiselivssammenheng og som ressurser i lokal samfunns- og næringsutvikling. 2 BAKGRUNN 2.1 Bakgrunn utgangspunkt Etablererkurs for kulturminnebaserte etableringer er ett av tiltakene verdiskapingspiloten ABK har vedtatt å gjennomføre i løpet av prosjektperioden. Bakgrunnen for forslaget var følgende tiltak i handlingsplanen til ABK piloten: Stimulere til etablering av nye verksemder er ein viktig del av aktiviteten i verdiskapingsprogrammet. Tilbod om kurs i samband med etablering vil vera ein effektiv måte både å auke kvalitet og overlevingsevne til den einskilde etableringa, samt for å styrke samhald og kontakt på tvers mellom nyetablerte verksemder. Kursa må vera spesialtilpassa for etableringar knytt til verdiskapingsprogrammet, og ha eit særskild fokus på kulturminnevern og historieformidling. Ein må også ta sikte på å invitere med sentrale aktørar som kulturminnevernet i Fylkeskommunen, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, kommunale byggesaksetatar og andre myndigheiter til å gje innspel til kursa, og sikre at desse etatane har eit aktivt tilhøve til dei særskilde utfrodringane som knyter seg til verdiskaping basert på kulturminne. Målet var å Utvikle kursplan for etablerarkurs for kulturminnebaserte etableringar. Gjennomføre kurs kvar haust og vårtermin. I forbindelse med utarbeidelse av kursopplegget ble det definert som en målsetting for det spesifikke kurset å legge til rette for flere levedyktige bedrifter basert på kultur og kulturminne i kommunene Eide, Fræna, Kristiansund og Averøy.

6 Evaluering av kurs i verdiskaping 6 Siden etablerere innenfor kulturbaserte næringer gjerne har ulik bakgrunn og ulik oppfattning av hvordan man driver en virksomhet sammenlignet med andre etablerere, kan det være nyttig med egne møteplasser for å motivere disse. For å skape et positivt bilde av det å etablere en virksomhet og drifte denne på en lønnsom måte, vil det være hensiktsmessig å starte med det som er spesielt for kulturbaserte etableringer. Generell etablereropplæring kan kanskje virke avskrekkende på denne målgruppen og ikke nødvendigvis gi svar på alle spørsmål/behov denne gruppen har. En mulighet vil også være å fortsette med nettverkssamlinger for de kulturbaserte etablererne som har startet på hoppid-kurs. Da vil de få mulighet til i fellesskap å jobbe videre med det som spesifikt berører deres næring og kanskje skiller dem fra andre etablerere. Et slikt tilbud vil også styrke nettverket dem i mellom. Til å lede slike nettverkssamlinger bør man ha en person med spesiell kompetanse på kulturbaserte etableringer. Det ble satt opp følgende konkrete mål for kurset: Stimulere til etablering av nye virksomheter og til lønnsom og varig drift av etablerte virksomheter basert på kulturminner i Eide, Fræna, Kristiansund og Averøy og slik skape flere nye, lønnsomme arbeidsplasser i området. Øke bevisstheten omkring regionens kulturminner og historie. Etablere tettere bånd mellom de kulturminnebaserte virksomhetene i området - både potensielle og eksisterende - for å styrke lønnsomheten og øke kvalitetsnivået i hver enkelt virksomhet. Gjennomføre et opplegg som gir merverdi for deltagerne og lokalsamfunnet og som kan gjenbrukes flere ganger i regional regi (f. eks i regi av Hoppid). 2.2 Målgruppe Målgruppen var alle som ønsker å drive verdiskaping/virksomhet basert på kulturminner - enten de selv er eiere av et kulturminne eller om det er andre som eier kulturminnene (både private og offentlige aktører). Dette ble utdypet på følgende måte i invitasjonene til kurset: Har du en ide til en måte å skape verdier på og en drøm om å etablere en virksomhet med utgangpunkt i kulturarven? Er du allerede etablert med en virksomhet hvor kulturminner er en del av produktet eller tjenesten? Er du selv eier av et kulturminne som har potensial eller er kulturminnene i området viktige i det produktet eller tjenesten du leverer? Ønsker du større kunnskap om hva som er særegent for historien og området vårt, og få ideer til hvordan det kan legges til grunn for nærings- og identitetsutvikling? Vil du at din virksomhet i større grad skal bli en del av en helhetlig historie om kulturarven i området vårt? Vil det være nyttig for deg å få et større nettverk lokalt og utveksle erfaringer med andre som også er opptatt av kulturarv og kulturminner?

7 Evaluering av kurs i verdiskaping Utarbeidelse av opplegg Kurset ble utarbeidet av Målfrid Hannisdal Teigen og Kristin Barvik i Asplan Viak i tett dialog med verdiskapingspiloten ABK våren, sommeren og høsten Overordnet ble det besluttet at disse temaene skulle gjennomgås i løpet av kurset: Historien og kulturarven vår Økonomisk verdiskaping - Hvordan passer det sammen med bevaring, hva kan jeg ta betalt for og hvor mye skal det koste? Vertskapsrollen - Hvordan er jeg godt vertskap og hvorfor lønner det seg? Markedsmuligheter - Hva er potensialet og hvordan når jeg ut til markedet? Kommunikasjon - Hva skal jeg formidle og hvordan gjør jeg det? Smarte løsninger for kulturminnebasert næringsliv - sett fra ulike myndigheters perspektiv Samarbeidsmuligheter - Hvordan kan vi lykkes i fellesskap? Hvordan temaene mer spesifikt ble utformet var avhengig av hvilke ressurspersoner det var mulig å få med på samlingene. 2.4 Samarbeidspartnere Verdiskapingspiloten ABK inngikk et samarbeid med Hoppid om gjennomføring av kurset og hadde god dialog med Hoppid-kontorene i de fire aktuelle kommunene. Deler av dette kurset sammenfaller med temaer som gjennomgås i Hoppid sine kurs. Hensikten var ikke å konkurrere med eksisterende tilbud gjennom Hoppid, men å supplere med et tilbud spesialtilpasset en liten spesifikk målgruppe hvor det i tillegg var det en henskit å etablere et nettverk og kontakt mellom deltagerne. I tillegg var det et tett samarbeid med lokale næringsforeninger, kommunene og fylket om kurset. Etter at kurset var gjennomført er deltagerne gjort kjent med hvilke tilbud som finnes gjennom Hoppid, og har anledning til å delta på den generelle etablereropplæringen gjennom Hoppid. 3 OM KURSET 3.1 Tidsramme Kurset ble bevisst lagt til oktober/november fordi det var forventet at mange av deltagerne ville ha en tilknytning til reiselivsnæringen, og derfor vanskelig prioritere et kurs før turistsesongen var over. Første samling varte fra fredag ettermiddag til lørdag ettermiddag. Andre samling varte fra onsdag ettermiddag til torsdag ettermiddag. Det ble bevisst valgt å legge inn overnattinger på samlingene slik at det ble tid til sosiale aktiviteter og nettverksbygging. Deltagerne satte stor pris på det. Og de få som valgte å ikke overnatte, gav i ettertid tilbakemeldinger om at de opplevde at de hadde gått glipp av noe og gjerne ville overnatte om det ble lagt opp til flere samlinger.

8 Evaluering av kurs i verdiskaping 8 Det var i utgangspunktet lagt opp til at første samling skulle vare fra fredag kveld til søndag lunsj. Men på grunn av at Jorunn Heggedal fra Flåm oppleving som skulle snakke om vertskap på søndagen meldte avbud, ble samlingen avsluttet lørdag klokken Tidsrammen ble endret før påmeldingsfristen gikk ut. Både når det gjaldt å få folk med og den totale lengden på kurset, viste det seg å være en mer passende tidsramme. 3.2 Deltagere Kurset ble annonsert på følgende steder: Hoppid sine hjemmesider, prosjektets hjemmesider og fylkets kurskalender. I tillegg var det annonser i lokalaviser. Når påmeldingsfristen nærmet seg, var det svært få påmeldte. Dette resulterte i at Toril Skram tok kontakt med aktuelle deltagere som prosjektet kjente til gjennom sitt nettverk. Dette gav gode resultater og påmeldingene strømte på. Særlig like i forkant av samling én var det dessverre en del forfall på grunn av sykdom, så det ble noen færre deltagere enn de som i utgangspunktet var påmeldte. I planleggingen av kurset var det lagt til grunn at det burde være ca. 15 deltagere for at kurset skulle gjennomføres. Totalt sett var det 19 påmeldte til kurset. To av disse var bare påmeldt til andre samling. Deltagerantallet ble likevel en del mindre enn 19, noe som skyldtes at mange måtte melde frafall på kort varsel på grunn av sykdom og familiære forhold. På første samling var det åtte deltagere og på andre samling elleve deltagere. I tillegg var det foredragsholdere, casebedrifter og arrangører. Dette gav en total gruppe på første samling på 12 personer og på andre samling 17 personer. En slik størrelse på gruppen fungerte godt både i forhold til at alle fikk presentert bedriften sin og sine ideer/tanker i plenum og at det var håndterlig å ta opp spørsmål til diskusjon i plenum. Når det var lagt opp til gruppearbeid, ble hele gruppen delt inn i tre grupper. Dette gav også god størrelse på gruppene, med rom for at alle slapp til. 3.3 Oversikt over kursinnholdet Det var følgende program for kurset:

9 Evaluering av kurs i verdiskaping 9 09.okt Tidspunkt Temaer Introduksjon og presentasjon av deltagerne v/hilmar Kleppe Historien og kulturarven vår v/jarle Sanden Presentasjon av Hustadvika Middag 10.okt Tidspunkt Temaer Frokost for de som overnatter Hvordan formidler vi historien og kulturarven vår? v/jarle Sanden Case - Sveggvika v/ Rannveig Ulimoen Pause Mitt produkt/min tjeneste v/ Hilmar Kleppe Lunsj Gruppearbeid om mitt produkt/min tjeneste v/hilmar Kleppe Case - DID Adventure v/didrick Ose Marked og kjøpekriterier v/hilmar Kleppe Pause Gruppearbeid om marked og kjøpekriterier v/hilmar Kleppe Oppsummering og avslutning v/hilmar Kleppe 04.nov Tidspunkt Temaer: Båt fra Geitøya til Håholmen Introduksjon og presentasjon av "hjemmeleksen" v/hilmar Kleppe Balansegang mellom kultur/kulturminner og forretningsmessig virksomhet inkludert gruppearbeid v/hilmar Kleppe Presentasjon av Håholmen Båt tilbake til Geitøya for de som ikke skal ha middag Middag Båt tilbake til Geitøya for de som ikke skal overnatte 05.nov Tidspunkt Temaer Frokost for de som overnatter 8.30 Båt fra Geitøya til Håholmen Velkommen, om programmet for dagen v/asplan Viak Markedsmuligheter/markedskommunikasjon v/solveig Stokke Innovasjon Norge Gruppearbeid om markedsmuligheter/markedskommunikasjon v/asplan Viak Pause Case - Derinngarden v/asbjørn Tjugen Lunsj Etablering og vekst - hva kan myndighetene bistå med v/sivert Gravem Innovasjon Norge Kulturminner - hva kan myndighetene bistå med v/fylkeskonservator Jens Peter Rngstad Pause Vegen videre: Samarbeidsmuligheter, videre behov, utfordringer - innledning og samtale v/asplan Viak Oppsummering og avslutning v/asplan Viak Båt fra Håholmen til Geitøya

10 Evaluering av kurs i verdiskaping Tema og foredragsholdere Hilmar Kleppe, Triangel AS: Hilmar er bedriftsrådgiver og har ledet Fram-programmet i Møre og Romsdal i mange år. Fram er Innovasjon Norges strategi- og ledelsesprogram for små og mellomstore bedrifter. Kleppe hadde fokus på at deltagerne skulle finne kjernen i sin virksomhet (sitt produkt). Etter Kleppe sine innledninger fikk deltagerne både i grupper og individuelt (hjemmelekse mellom kursene) jobbe med å beskrive sitt produkt, målgruppene og deres kjøpekriterier, budskapet man vil formidle, hvem konkurrentene er og hva som er kritiske suksessfaktorer for å lykkes. Hilmar Kleppe ledet også første samling, samt første dag av andre samling. Jarle Sanden, Romsdalsmuseet: Jarle er direktør ved Romsdalsmuseet og kjenner regionens historie godt. I sine innlegg vektla Sanden ulike måter å formidle lokalhistorie på. Han brukte eksempler fra lokal mattradisjon og lokalhistorie for øvrig, og dette hadde en verdi i seg selv. Solveig Stokke, Innovasjon Norge: Solveig er Seniorrådgiver/designrådgiver i Innovasjon Norge og hennes hovedområder er entreprenørskap og etablererstipend. I sitt innlegg om markedsmuligheter og markedskommunikasjon fokuserte hun på følgende: Hva er budskapet? Hvem er kunden? Hvordan skal vi fortelle? Sivert Gravem, Innovasjon Norge: Sivert er seniorrådgiver i Innovasjon Norge og hans hovedområder er landbruk, kultur og næring. Han orienterte om hvilke tilbud gjennom Innovasjon Norge som kan være aktuelle for kursdeltagerne. I tillegg orienterte han om samarbeidet med Hoppid og deres virksomhet og lokale forankring. Jens Peter Ringstad, Møre og Romsdal fylke: Ringstad er fylkeskonservator og fortalte om på hvilke måter kulturminneavdelingen i fylket kunne bistå deltagerne i å få klarlagt hvilke kulturminner de hadde som ressurser, historien bak disse og ivaretakelsen av disse. Han orienterte også om orienterte også om kulturminnefondet og andre tilskuddsordninger og program for istandsetting/restaurering av kulturminner. Det var ønskelig å ha relevante lokale casebedrifter med som foredragsholdere. Disse ble plukket fra deltagerne og hentet inn utenfra. Følgende casebedrifter deltok: Sveggvika AS, DID Adventure og Vågen Gard. Casebedriftene ble utfordret til å dele erfaringer om: Bakgrunn for/beskrivelse av virksomheten Tanker og erfaringer med hvordan får man til lønnsomhet? Hva betyr kulturhistorien/kulturarven/naturen for virksomheten din? Erfaringer i forhold til å formidle kulturarv/kulturhistorie til besøkende Hva er viktige faktorer for å få til en virksomhet som gir sysselsetting for deg (og andre)? Utfordringer og muligheter finnes det ressurser som kan være til hjelp for andre? Erfaringer i forhold til å være en del av en større historie/helhet (strekningen Bud- Kristiansund eller det området du opplever det er relevant å ta utgangspunkt i) Eventuelle planer/ønsker/drømmer for framtida for virksomheten

11 Evaluering av kurs i verdiskaping 11 Det var lagt til grunn en grenseflate mot etablereropplæringen i regi av Hoppid, slik at det ble forutsatt at merkantile tema, forretningsplaner og organisasjonsformer etc. dekkes gjennom Hoppid. 4 EVALUERING I etterkant av hver samling fikk deltagerne tilsendt et elektronisk evalueringsskjema for kurset. Det var gjennomgående svært gode tilbakemeldinger fra deltagerne på kurset. Det er lagt til grunn en skala fra 1-6, hvor 1 er svært dårlig og 6 er svært bra. Seks deltagere svarte på evalueringen fra første samling og ti personer på evalueringen fra andre samling. 4.1 Oppsummering av evalueringen av første samling Tema Foredragsholder Vurdering av Svært dårlig = Svært bra = 6 Historien og kulturarven vår Jarle Sanden nytteverdi og relevans 33 % 17 % 17 % 33 % Historien og kulturarven vår Jarle Sanden formidling 33 % 17 % 50 % Hvordan formidler vi historien og kulturarven vår Jarle Sanden nytteverdi og relevans 17 % 33 % 17 % 33 % Hvordan formidler vi historien og kulturarven vår Jarle Sanden formidling 17 % 33 % 50 % Case: Sveggvika Rannveig Ulimoen nytteverdi og relevans 20 % 40 % 20 % 20 % Case: Sveggvika Rannveig Ulimoen formidling 20 % 20 % 40 % 20 % Mitt produkt og min tjeneste Hilmar Kleppe nytteverdi og relevans 67 % 33 % Mitt produkt og min tjeneste Hilmar Kleppe formidling 17 % 50 % 33 % Case: DID Adventure Didrick Ose nytteverdi og relevans 17 % 67 % 17 % Case: DID Adventure Didrick Ose formidling 67 % 33 % Marked og kjøpekriterier Hilmar Kleppe nytteverdi og relevans 33 % 67 % Marked og kjøpekriterier Hilmar Kleppe formidling 50 % 50 % Nytten av gruppearbeider 60 % 40 % Nytte av kurset 50 % 33 % 17 % Lærdom fra øvrige deltagere 50 % 17 % 17 % 17 % Relevans 50 % 33 % 17 % Helhetsinntrykk av samlingen 33 % 50 % 17 % På spørsmålet om omfanget av gruppearbeider var passelig svarte samtlige deltagere ja.

12 Evaluering av kurs i verdiskaping Oppsummering av evalueringen av andre samling Tema Foredragsholder Vurdering av Svært dårlig = Svært bra = 6 Gjennomgang av hjemmeleksen - presentasjonav de ulike bedriftene/ideene og dialog Deltagerne nytteverdi og relevans av å høre de andre presentere 20 % 30 % 30 % 20 % Gjennomgang av hjemmeleksen - presentasjonav de ulike bedriftene/ideene og dialog nytterverdi og relevans av å selv forberede presentasjon 13 % 50 % 25 % 13 % Deltagerne Balansegang mellom kultur/kulturminner og forr.messig tj.yting Hilmar Kleppe nytteverdi og relevans 20 % 20 % 40 % 20 % Balansegang mellom kultur/kulturminner og forr.messig tj.yting Hilmar Kleppe formidling 33 % 11 % 33 % 22 % Markedsmuligheter og markedskommunikasjon Solveig Stokke nytteverdi og relevans 20 % 30 % 30 % 20 % Markedsmuligheter og markedskommunikasjon Solveig Stokke formidling 22 % 33 % 22 % 22 % Markedsmuligheter og markedskommunikasjon Gruppearbeid nytteverdi og relevans 20 % 30 % 30 % Case: Derinngarden Asbjørn Tjugen formidling 10 % 20 % 40 % 20 % 10 % Case: Derinngarden Asbjørn Tjugen nytteverdi og relevans 40 % 50 % 10 % Etablering og vekst - hva kan myndighetene bistå med Sivert Gravem nytteverdi og relevans 60 % 20 % 20 % Etablering og vekst - hva kan myndighetene bistå med Sivert Gravem formidling 22 % 44 % 11 % 22 % Kulturminner - hva kan myndighetene bistå med Jens Peter Ringstad nytteverdi og relevans 10 % 40 % 40 % 10 % Kulturminner - hva kan myndighetene bistå med Jens Peter Ringstad formidling 11 % 44 % 44 % Veien videre: samarbeidsmuligheter, videre behov og utfordringer Kristin Barvik nytteverdi og relevans 22 % 44 % 11 % 22 % Veien videre: samarbeidsmuligheter, videre behov og utfordringer Kristin Barvik formidling 11 % 67 % 22 % Nytte av kurset 40 % 50 % 10 % Relevans 10 % 30 % 50 % 10 % Helhetsinntrykk av samlingen 50 % 30 % 20 % Verdi av å møte andre aktører på kurset 20 % 60 % 20 % 78 prosent av deltagerne syns det var et passelig omfang av presentasjonen av hjemmeleksen, mens 22 prosent syns det var for lite tid til presentasjonene. 4.3 Videre ønsker fra deltagerne I evalueringen av andre del av kurset ble deltagerne også spurt om de har ønsker om mer faglig påfyll om temaet verdiskaping basert på kulturminner. Ni av ti bedrifter har et ønske om å få fortsatt faglig påfyll om tema tilknyttet verdiskaping basert på kulturminner. Det ble foreslått at koblingen mellom kulturminner og musikk og andre kulturelle uttrykk typisk for landsdelen kan synliggjøres på slike samlinger. I tillegg kom det inn forslag om at kommunene og andre aktører i nærområdet kan inviteres med på slike samlinger. Deltagerne var litt delte i sine meninger om hvor ofte de ønsker å møte andre på strekningen Bud-Kristiansund som har fokus på verdiskaping basert på kulturminner. 44 prosent mener at en gang i halvåret vil være passelig, mens 33 prosent mener at flere ganger hvert halvår vil være nyttig. Deltagerne foreslo en rekke ulike temaer som de ønsket tatt opp på slike samlinger: Økonomi ved etablering av bedrift Presentasjon av egne ideer og tilbakemelding på dette fra andre

13 Evaluering av kurs i verdiskaping 13 Koblinger av ulike former for kultur f.eks musikk, bilder, kulturhistorie og arkitektur Styrking av områdets attraktivitet gjennom større grad av samarbeid mellom bedrifter og bransjer og utvikle konkrete samarbeidsprosjekter. Nyskaping Støtteordninger Muligheter for samarbeid (markedsføring, formidling av ledig kapasitet, arrangement etc.) Vår nyere kulturarv (siste 50 år) Mulighetene naturen gir Legge inn mer direkte opplevelse av de temaene man tar opp og utfordre deltagerne til å delta i et større utviklingsarbeid. 5 ØKONOMI OG RESSURSER Det var lagt til grunn en samlet kostnadsramme på kroner for kurset. Innovasjon Norge innvilget i støtte til kurset og resten ble dekke av verdiskapingspiloten og deltageravgift. Det var budsjettert med henholdsvis fra verdiskapingspiloten og i deltageravgift. Den enkelte deltager dekket overnatting og mat, i tillegg til å betale en deltageravgift på 1000 kroner som går til å dekke noe av øvrige kostnader. Det var en målsetting å holde kostnadene for den enkelte deltager på et lavt nivå. Deltagerne la inn egentid/arbeidstid, og tapt arbeidsinntekt de dagene de deltok på samlingene, noe som oppleves som en høy egenandel. Som en kompensasjon til de deltagerne som deltok på ulike måter (som casebedrifter og underholdningsinnslag under middagen), ble de fritatt å betale deltageravgift. I tillegg fikk de dekket noe av kostnadene tilknyttet kost og losji. Dette i kombinasjon med at det ble noe færre deltagere enn budsjettert med, medførte at inntektene fra deltageravgift ble 7500 kroner. I tilsagnsbrevet fra Innovasjon Norge er utgiftene inndelt i tre poster. Postene personalutgifter til kursleder og andre utgifter/kursmateriale ble i henhold til budsjett. Posten reiseutgifter ble noe lavere enn budsjettert. Dette skyldes at reise og honorar til Jorunn Heggedal fra Flåm Oppleving på kroner 8000 var lagt inn i denne posten. Heggedal meldte avbud på grunn av sykdom, og lokale krefter ble brukt til å holde innlegg i stedet for henne. Det reduserte denne utgiftsposten betydelig. På grunn av at deltageravgiftene ble noe lavere enn budsjettert, reduserte det inntektene omtrent tilsvarende. Det samlede resultatet for kurset ble inntekter på kroner og utgifter på kroner.

14 Evaluering av kurs i verdiskaping 14 Nedenfor følger en oversikt over samlede utgifter og inntekter tilknyttet gjennomføringen av kurset: Inntektskategori Inntekter Budsjett Budsjett ABK Deltageravgift Midler fra Innovasjon Norge Sum Resultat Utgiftskategori 1: Personalutgifter til kursleder Utgifter Budsjett Honorar kursleder Kost/losji kursleder Kost/losji kurskoordinatorer 9150 Sum Resultat Utgiftskategori 2: Reiseutgifter kursleder/deltaker Utgifter Budsjett Reiseutgifter kursleder 1269 Reise/kost/losji casebedrifter/foredrag 8163 Sum Resultat 8768 Utgiftskategori 3: Andre utgifter, kursmateriale Utgifter Budsjett Honorar casebedrifter/foredrag 6000 Øvrig mat/drikke 5200 Sum Resultat 400 Total Resultat 393

15 Evaluering av kurs i verdiskaping 15 6 MULIGHETER FOR GJENBRUK/VIDEREUTVIKLING Tanken bak utviklingen av kurset var at dette skulle kunne gjenbrukes og videreutvikles gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Verdiskapingspiloten ønsker derfor å tilgjengeliggjøre så mye dokumentasjon om kurset og erfaringene fra dette som arvtakere måtte ønske. Verdiskapingspiloten ABK ser det som hensiktsmessig at kurset følges opp på følgende to måter: - Gjennom Hoppid sitt kurstilbud til etablerere. Her kan det være hensiktsmessig at eksisterende kurs suppleres med spesifikke temaer som særlig kultur og kulturminnenæringen er opptatt av. I den anledning kan deltagere fra disse næringene særlig inviteres. Erfaringer viser at disse på noen områder (for eksempel i forhold til å ha fokus på lønnsomhet og ha en klar og tydelig idé) gjerne skiller seg litt fra andre næringer. Dersom det legges opp til samlinger som tilrettelegges spesielt for denne gruppen, gir det også grunnlag for at det dannes nettverk mellom bedrifter i disse næringene. - Gjennom etableringen av et nettverk for kultur- og kulturminnebaserte etablerere og etablerte virksomheter. Ut i fra kursdeltagernes ønsker ser en passende frekvens ut til å være halvårlige samlinger. Da kan man ta opp temaer som er særlig relevant for denne gruppen og drøfte muligheter for samarbeid innad i dette nettverket. Et slikt nettverk bør følges opp av en person som har god kjennskap til kultur- og kulturminnenæringen i området. Ansvarlig for å drifte et slikt nettverk bør være en aktør innen virkemiddelapparatet eller fylket. Ut over dette kan det også være aktuelt å overføre erfaringer fra kurset til andre av pilotprosjektene i Riksantikvarens verdiskapingsprogram.