Finmotorisk førskolegruppe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finmotorisk førskolegruppe"

Transkript

1 Prosjektrapport Finmotorisk førskolegruppe 2012/2013 Av Vanja Bjørnnes og Henriette Vidvei Bjelland Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune, Avdeling Barn og Unge I samarbeid med Kristina Hoydal ved Diakonhjemmet Høgskole, institutt for vernepleie og ergoterapi i Sandnes

2 Sammendrag Finmotorisk gruppetilbud til førskolebarn Bakgrunn: Ergoterapeutene i Stavanger kommune får mange henvisninger på førskolebarn som sliter med finmotoriske ferdigheter som tegne og skriveferdigheter, klipping og av- og påkledning. Det oppleves viktig å sette inn tiltak til de som mangler erfaring med slike aktiviteter før skolestart fordi forskning viser at tidlig intervensjon gir økt grunnlag for bedring av ferdigheter. Dette kan skje ved å stimulere til videre utvikling gjennom økt kunnskap hos nærpersoner, og dermed økt erfaringsgrunnlag hos barnet. Tidlig intervensjon og samarbeid er også fokus i Samhandlingsreformen. Målsetting: Etablere et kunnskapsbasert og strukturert gruppebasert ergoterapitilbud til førskolebarn som har behov for ekstra finmotorisk stimulering før skolestart. Utvikle et godt samarbeid med ergoterapeututdanningen ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland, ved aktivt å involvere studenter med praksisperiode i kommunen. Metode: Ergoterapitjenesten har gjenopprettet og videreutviklet et tidligere gruppetilbud. Involvering av ergoterapeutstudenter i 3.- og 1.årspraksis ble planlagt og gjennomført sammen med Høgskolen. Aktivitetene i gruppesamlingene ble formet i samarbeid mellom ergoterapeutene og studentene ut fra et kunnskapsbasert perspektiv ved litteraturgjennomgang av temaet og tidligere erfaringer. 15 barn på 5-6 år med finmotoriske vansker har deltatt i to ulike grupper, over en periode på 6 uker høsten 2012 og 6 uker våren 2013, i forkant av skolestart. Barna er kartlagt med VMI, SPOT og finmotorisk del av M-ABC 2 før og etter gruppetilbudet. Resultat: Resultat etter gruppene tyder på at en stor andel av gruppedeltakerne har fått betydelig forbedret finmotoriske ferdigheter. Det påpekes at resultatene fra testene ikke er forskningsbaserte, og at de derfor kun skal benyttes til måling av barnas ferdigheter før og etter gruppetilbudet. Konsekvens for praksis: Tilbudet anbefales videreført i drift i et formalisert samarbeid med ergoterapeututdanningen ved Diakonhjemmet høgskole om studenter i praksis. Nøkkelord: førskolebarn, finmotorisk gruppetilbud, studentsamarbeid. 1

3 Innhold Sammendrag Innledning - bakgrunn og mål med prosjektet Bakgrunn Målsettinger og problemstillinger Materiale og metode Målgruppe for prosjektet: Beskrivelse av prosjektet: Beskrivelse av gruppene: Evaluering av gruppene Tester brukt i kartleggingen Resultater Resultater fra testene Resultater fra evalueringsintervju av følgepersonene Resultater fra anonymisert evalueringsskjema etter gruppeslutt Diskusjon Erfaringer fra prosjektet Faktorer som kan ha påvirket testresultatene Forbedringsmomenter Konklusjon Referanseliste Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

4 1.0 Innledning - bakgrunn og mål med prosjektet 1.1 Bakgrunn Ergoterapitjenesten i Stavanger kommune opplever å få mange henvisninger på førskolebarn som strever med finmotoriske skoleferdigheter. Forskning viser at det er viktig å sette i gang tiltak når barn går i barnehagen, slik at barna opparbeider seg erfaring og økte finmotoriske ferdigheter før skolestart. På bakgrunn av dette ønsket Stavanger kommune å igangsette et tilbud for barn med slike vansker. Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune har utarbeidet et opplegg for finmotorisk gruppe som ble prøvd ut for noen år siden. Opplegget fungerte ikke som ønsket, og det ble derfor ikke gjennomført som et fast tilbud hos oss. Våren 2012 ble det bestemt at det finmotoriske gruppetilbudet skulle bearbeides på nytt, og at finmotorisk gruppe igjen skulle bli vurdert til å bli et tjenestetilbud hos oss. I denne forbindelse ønsket vi å utarbeide et nytt gruppetilbud i samarbeid med ergoterapiutdanningen på Diakonhjemmet Høgskole i Sandnes. Målet var å inkludere ergoterapistudenter, utarbeide et gjennomførbart tilbud, forbedre gruppetilbudet, kvalitetssikre innholdet samt oppnå et tilbud som kunne gjennomføres som et fast tiltak i vår ergoterapitjeneste. Ergoterapeutene Vanja Bjørnnes og Henriette Vidvei Bjelland representerte Stavanger kommune i prosjektet, og var ansvarlige for å utarbeide prosjektet i samarbeid med studentene. Fagutvikler Randi Skumsnes har vært veileder for prosjektet. Prosjektgruppen utarbeidet en plan for prosjektet, med konkrete mål og tiltak. I den forbindelse søkte vi om prosjektmidler fra Diakonhjemmet Høgskole, for å kunne gjennomføre prosjektet. Vi fikk innvilget ,- til gjennomføring av prosjektet. Betingelsen for innvilgede prosjektmidler var samarbeid med Diakonhjemmet høgskole og Kristina Hoydal har vært representant fra skolen. 1.2 Målsettinger og problemstillinger Prosjektets navn ble «Finmotorisk gruppetilbud til barn», og målet for prosjektet var å videreutvikle et kunnskapsbasert og strukturert gruppebasert ergoterapitilbud til førskolebarn som har behov for ekstra finmotorisk stimulering før skolestart. Videre beskrivelse av prosjektet var: - Involvere studenter ved ergoterapiutdanningen i Rogaland - Kvalitetssikre det finmotoriske gruppetilbudet ved å: Videreutvikle gruppens organisering og struktur Videreutvikle gruppeinnhold og mål for deltakelse Sikre at faglig innhold var kunnskapsbasert Utvide idébank med aktiviteter og konkrete tiltak som stimulerer barn til å velge finmotoriske aktiviteter også utenom gruppesamlingene. 3

5 For å kunne måle prosjektet, hadde vi en overordnet målsetting som vi jobbet ut fra. Vi utarbeidet også hypotese og problemstillinger som vi gjennom rapporten vil forsøke å besvare. Overordnet målsetting: I samarbeid med Diakonhjemmet høgskole i Sandnes, skal vi utvikle et kunnskapsbasert og strukturert gruppebasertfinmotorisk tilbud til førskolebarn. Gruppetilbudet skal implementeres som et fast tiltak i ergoterapitjenesten. Hypotese: Ved å tilby et finmotorisk gruppetilbud basert på motiverende og strukturerte aktiviteter tilpasset barnets mestringsnivå, vil barnet kunne få økt mestrings- og aktivitetsglede. Følgepersoner vil bli tryggere på hvordan de kan stimulere barnet til varierte finmotoriske aktiviteter. Ved å ha målrettet og hyppig fokus på finmotoriske aktiviteter, vil barnet få et bedre grunnlag for skolerelaterte oppgaver. Delmål: gruppetilbudet skal bidra til økte finmotoriske ferdigheter hos barn følgepersonene i gruppetilbudet skal bli inspirert til variert finmotorisk stimulering av barn 2.0 Materiale og metode 2.1 Målgruppe for prosjektet: Prosjektet er et lavterskeltilbud for barn som skal begynne på skolen høsten 2013 og som får ergoterapeutisk oppfølging i barnehagen. Dette vil si at alle barna som deltar i prosjektet er henvist til ergoterapeut for finmotorisk oppfølging, og har fått tildelt en primær ergoterapeut som har kartlagt barnet og vurdert finmotorisk gruppetilbud som tiltak. Vi har som mål å øke barnets aktivitetsnivå og mestring gjennom å inspirere følgepersonen til variert stimulering av barnets finmotoriske ferdigheter. Derfor er også følgepersonene en målgruppe. Følgepersonene kan være foresatte eller barnehageansatte. 2.2 Beskrivelse av prosjektet: Prosjektet var et gruppetilbud som gikk over 12 uker fordelt på to perioder. Del 1 av prosjektet ble gjennomført høsten 2012, og del 2 ble gjennomført våren Begge periodene bestod av 6 gruppetimer hvor de samme barna deltok. I mellom gruppeperiodene ble barna fulgt opp hjemme med foreldre og av barnehageansatte i barnehagehverdagen. Til sammen var det 15 (16) 1 barn fordelt på to grupper. Hvert barn ble ledsaget av barnehageassistent eller foresatte. Det var fire voksne som veiledet gruppene, to ergoterapeuter og to ergoterapeutstudenter. Det ble opprinnelig satt av 45 minutter til hver av de to gruppene. Etter halvtidsevaluering ble dette endret til 60 1 Høsten 2012 var det 15 deltakere. De samme 15 deltok våren 2013, men da kom også en ekstra gruppedeltaker med i prosjektet. Det var da 16 gruppedeltakere på gruppesamlingene våren

6 minutter i del 2 av prosjektet. Barna som deltok hadde ulike utfordringer. Det var derfor nødvendig å tilpasse aktivitetene utfra deres mestringsnivå. Alle barna som deltok i prosjektet ble kartlagt ved bruk av Developmental test of Visual-Motor Integration(VMI), Screening Preewriting skills Occupational Therapy (SPOT) og den finmotoriske delen av Movement-ABC 2. Kartleggingen ble utført av barnets primærergoterapeut før gruppestart høsten 2012 og etter endt gruppetidbud våren Ettersom dette var et samarbeidsprosjekt med Diakonhjemmet høgskole, deltok to 3. års studenter aktivt i både planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjektets første del høsten De foretok blant annet litteratursøk for å finne forskningsbasert kunnskap om innholdet i gruppetimene holdt mål i forhold til forskning. Studentene skrev også prosjektrapport som en oppsummering etter praksis 3 med grundig beskrivelse av disse søkene. Under prosjektdel 2 våren 2013 deltok to 1. års studenter i forberedelser og gjennomføring av gruppetimene. 2.3 Beskrivelse av gruppene: Vårt grunnsyn i utarbeidelsen av gruppene var å benytte strukturert bruk av lek for å øke interesse, mestring og aktivitetsglede samt øke kunnskap hos følgepersonene. Hver gruppesamling hadde et gjennomgående tema der barna fikk mulighet til å tilnærme seg oppgavene både verbalt, visuelt, auditivt og taktilt. Dette ble gjort for at alle barna i løpet av gruppetimene skulle kunne tilegne seg oppgavene på den måten som passet de best. En stor andel av barna hadde oppmerksomhetsvansker, og det var derfor viktig å holde samme ramme rundt gruppetimene. Ettersom vi i utgangspunktet ikke kjente barna og de heller ikke kjente hverandre, fikk både barna og gruppeterapeutene navnelapper hver gang. Barna hadde leksemappe med oppgaver som tok utgangspunkt i det temaet vi hadde i siste gruppetime. Barna hadde hver uke med seg de ferdige resultatene av leksene. Disse brukte vi tid å se på sammen før de ble lagt i mappene deres. Ettersom mange av barna hadde vansker med å utføre oppgaver med flyt og tempo, valgte vi å benytte skrivedans som åpning av gruppetimene. På bakgrunn av barnas aktivitetsvansker samt teori og klinisk erfaring, valgte vi å fokusere på tegning, klipping, visuell persepsjon og fingerferdigheter. Flere av barna hadde nedsatt stabilitet og styrke i bol, armer og hender. God styrke og stabilitet i overkropp er en forutsetning for presise finmotoriske resultater. Vi valgte derfor å ha med styrkeaktiviteter som en del av gruppeinnholdet. Vi jobbet etter prinsippet «øvelse gjør mester», skal en bli flink til å klippe, må en ha mengdetrening på å klippe. Dette gjelder alle aktiviteter en ønsker å mestre bedre. Vi tilstrebet at alle aktivitetene som ble gjort i gruppetimene var lekbaserte og hadde et mål i seg selv. Dersom barnet fikk klippeoppgave, skulle dette resultere i noe konkret, for eksempel en sjørøvermaske som de kunne leke med siden. Vi la også aktivitetene på et nivå som ga barnet opplevelse av mestring. Følgepersonene ble veiledet underveis i forhold til arbeidsstillinger hos barnet. De fikk også ulike tips og råd om tilrettelegging av oppgavene og fikk svar på spørsmål de hadde. I tillegg fikk de skriftlig 5

7 informasjon som omhandlet de ulike ferdighetsområdene for å øke forståelsen for hvorfor og hvordan en kan stimulere barnet finmotorisk. I løpet av prosjektperioden utarbeidet vi et 12 ukesopplegg med detaljert innhold av gruppetimene i tillegg til lekseoppgaver til hver uke. Ukesoppleggene fulgte samme skisse (vedlegg 1). 2.4 Evaluering av gruppene Vi valgte å teste barna i forhold til visuell persepsjon, kopiering og motorisk koordinasjon, tempo og linjeføring samt kvalitet på skriveholdning, skrivegrep, tegneresultat, blyantføring, klipping, tosidig koordinasjon, kryssing av midtlinjen og fingermanipulasjon før første gruppesamling høsten 2012 og etter siste gruppesamling våren Dette gjorde vi for å se om finmotorisk oppfølging i gruppetimene samt fokus på finmotorikk i mellomperioden i barnehagehverdagen, ga grunnlag for økte ferdigheter. Før gruppestart sendte vi ut velkomstbrev der vi klargjorde forventninger til følgepersonene (vedlegg 2). Videre hadde studentene evalueringsintervju med følgepersonene etter gruppedel 1. Vi ba også følgepersonene svare på et evalueringsskjema etter gruppedel 2. I tillegg fikk vi muntlige tilbakemeldinger i løpet av gruppetimene og via primærterapeutene etter ansvarsgruppemøter i barnehagene. Tilleggsopplysning: Ettersom det var en ledig plass i finmotorisk gruppe, valgte vi å gi et ekstra barn plass i gruppedel 2, våren Barnet møtte 4 av 6 ganger og hadde ikke hatt finmotorisk oppfølging av ergoterapeut eller assistent høsten Intervju og evaluering av gruppetilbudet av følgepersoner I første gruppesamling fikk følgepersonene utlevert et registreringsskjema, der de skulle observere og se på barnet de fulgte sin aktivitetsutførelse. Dette ble gjennomført for å gjøre følgepersonene oppmerksomme på hva de burde jobbe videre med i gruppen fremover. Målet vårt med dette var å bidra til at følgepersonene aktivt deltok med å hjelpe og veilede barna helt fra første gruppestart. Følgepersonene gjennomførte også et gruppeintervju etter gruppedel 1, høsten I gruppeintervjuet evaluerte følgepersonene gruppetilbudets innhold, barnas utbytte av tilbudet, forslag til endring og forbedring av tilbudet samt læringsutbytte for følgepersonene. Våren 2013, etter endt gruppedel 2, fikk følgepersonene utlevert et evalueringsskjema som var anonymisert, der de igjen skulle evaluere gruppetilbudet. Evalueringen gikk ut på å beskrive barnets utbytte av gruppen basert på ferdigheter og interesse/motivasjon, evaluere gruppeaktivitetene samt gi en tilbakemelding på hva følgepersonene selv hadde av utbytte med å delta i gruppene. 6

8 2.5 Tester brukt i kartleggingen I forkant og etterkant av gruppetreningen gjennomførte barna som var deltakere i gruppene screeninger og tester. Testene som ble brukt til dette var SPOT, M ABC-2 og Beery VMI. En kort presentasjon av de aktuelle testene vises her: SPOT - Screening Prewriting skills Occupational Therapy SPOT fungerer som en observasjonsscreening. Barna gjennomfører ulike finmotoriske oppgaver mens terapeuten observerer og noterer kvalitet, teknikk og ferdigheter. Oppgavene varierer fra tegning, fargelegging, linjeføring, blyantgrep, skriveholdning og klipping, til manipulasjon i hånd, kryssing av midtlinje, tosidige håndbevegelser og evne til å skrive navnet sitt. SPOT er en førskoletest som egner seg for barn mellom 4-6 år, og har fokus på å gi terapeuten grundige observasjoner av barnet i aktivitet. Movement ABC-2 - Movement Assessment Battery for Children 2 Movement ABC-2 kartlegger barns motoriske utviklingsnivå. Testen identifiserer og evaluerer bevegelsesproblemer og tempoproblemer som kan virke inn på et barns evne til deltakelse og tilpasning i skolen. Movement ABC-2 er en standardisert test for barn/unge mellom 3 16 år. Testen består av tre hoveddeler, hvor hver enkelt av hoveddelene tar for seg ett bevegelsesområde. Hoveddelene tar for seg håndfunksjon (Manual Dexterity), ballferdigheter (Aiming & Catching) og balanseferdigheter (Balance). I forbindelse med den finmotoriske gruppen har barna kun gjennomført delen som kartlegger håndfunksjonen. Beery VMI - Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration Beery VMI er en test som skal hjelpe til å identifisere barns vansker med å integrere og/eller koordinere deres visuelle og motoriske ferdigheter (finger- og håndbevegelser). Oppgavene går ut på å kopiere geometriske figurer med blyant på papir, identifisere like figurer samt gjøre ulike sporingsoppgaver med blyant. Beery VMI kan brukes i aldersgrupper fra år. Testene vi brukte, valgte vi på grunnlag av hva vi ønsket å kartlegge av barnas finmotoriske ferdigheter. SPOT ga oss gode observasjoner av barnet i aktivitet og kvaliteten på utførelsen, samt ga oss konkrete resultater som vi kunne sammenligne før og etter endt gruppetilbud. Movement ABC-2 ga oss ett innblikk i hvordan barnet mestret å gjennomføre oppgaver på tid, og ga oss et bilde på om barnet klarte å øke tempo i aktivitetsutførelsene etter endt gruppetilbud. Beery VMI hjalp oss til å se hvor barnet lå i forhold til visuelle persepsjonsferdigheter før gruppestart. Etter gruppeslutt ga testen oss ett inntrykk om barnet hadde økt sine ferdigheter på området samt forbedret sine tegneferdigheter. 7

9 3.0 Resultater 3.1 Resultater fra testene Hvert barn gjennomgikk tester sammen med sin primærterapeut før gruppestart høsten 2012 samt etter gruppeslutt våren Resultatene fra testene har blitt systematisert og analysert. Vi har laget en oversikt over de viktigste funnene fra testingen i diagrammene nedenfor. I vedlegg nummer 3, 4 og 5 er det en mer detaljert oversikt over de ulike delaktivitetene i testene, samt oversikt over hvert barns persentil og resultater både fra høsten 2012 og våren Vårt formål med å teste og re-teste barna i gruppen er kun gjort for å se om prosjektet har hatt positiv innvirkning på barnas finmotoriske ferdigheter eller ikke. Resultatene som vises i diagrammene og i vedleggene er derfor brukt for å vise hvilke resultater barna i gruppen har hatt, og er kun ment som informasjon om barnas utvikling i denne sammenhengen Tabell nr.1: Endring av ferdighetsnivå fra høsten 2012 til våren Ferdigheter målt ved bruk av SPOT. N = samtlige 15 barn. aldersadekvat Høst ,1 46,1 18,3 14,4 Ikke automatiserte ferdigheter Ikke aldersadekvat Vår ,33 41,1 4,446,11 Ikke testet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 8

10 3.1.2 Tabell nr.2: Resultater M-ABC 2 Endring i persentil fra høsten 2012 frem til våren N = Tabell nr. 3 Resultater fra Beery VMI Endring i persentil fra høsten 2012 til våren N = 15. 9

11 3.2 Resultater fra evalueringsintervju av følgepersonene Samtlige av følgepersonene opplevde at aktiviteten vi hadde valgt til gruppene var kjekke, varierte og var lagt til et nivå som førte til mestring. Flere kunne fortelle at barna hadde blitt bedre på finmotoriske aktiviteter i løpet av denne perioden og at mange av barna tar mer initiativ til å delta i finmotoriske aktiviteter. Følgepersonene uttrykker at de sitter igjen med gode aktivitetsforslag som de kan bruke videre både hjemme og i barnehagen. Alle var fornøyde med at vi ga lekser, og barna syntes det var gøy å gjøre dem hjemme eller i barnehagen. Alt i alt var samtlige fornøyde med tilbudet. Andre positive tilbakemeldingene som kom frem, var at de var fornøyde med måten gruppene ble delt opp. De opplevde at vi satte fokus på lek og mestring framfor krav til utførelse av aktivitetene, noe både de selv og barna var tilfredse med. Av forbedringsmomenter ble det trukket fram at flere opplevde at det ble for liten tid med 45 minutter pr gruppetime. Barna klarte ikke å fullføre oppgavene på stasjonene før de måtte bytte stasjon. Noen ønsket også mer individuell tilbakemelding på det enkelte barn. 3.3 Resultater fra anonymisert evalueringsskjema etter gruppeslutt Vi vil her oppsummere kommentarene og tilbakemeldingene fra evalueringsskjemaene som følgepersonene i gruppen har fylt ut. Vi har valgt å dele denne evalueringen inn i tre deler, der del én handler om barnet, del to tar for seg følgepersonens vurderinger og kunnskapsevne etter gruppedeltagelsen, samt punkt tre er generelle tilbakemeldinger/annet. Barnet Tilbakemeldinger viser at noen barn har opparbeidet seg et bedre blyantgrep samt økt styrke i håndledd. Flere av barna er blitt tryggere og flinkere generelt sett i finmotoriske aktiviteter, og tar mer initiativ til å gjennomføre slike aktiviteter. Noen av barna tar ikke initiativ selv, men er enklere å få med i finmotoriske aktivitet samt mestrer oppgavene bedre. Flere er blitt mer positive til å gjennomføre finmotoriske aktiviteter. Mange av barna er blitt flinkere til å tegne og klippe, og vet mer hva de vil tegne/lage samt hvordan en skal gjennomføre det. Barna har etter å ha deltatt i gruppene også fått flere ideer og forslag til aktiviteter de kan gjøre, og har fått økt lyst til å drive med finmotoriske aktiviteter. Følgepersonen Foreldre og barnehagepersonell som har fulgt barna i gruppene forteller at aktivitetene i gruppene har vært gode, litt utfordrende, nyttige, kjekke, lærerike og varierte, samtidig som det er opprettholdt å repetere viktige aktiviteter. I gruppen har det vært aktiviteter som har gitt barna en positiv opplevelse av finmotoriske aktiviteter, noe som har vært veldig viktig for noen. Personlig har følgepersonene gitt tilbakemelding på at de har lært mye om finmotorikk og har fått mange ideer og tips til aktiviteter som de kan gjennomføre hjemme og i barnehagen. Flere opplever også å se at barna ønsker å videreformidle det de har gjort i gruppene, og setter da de andre barna i gang med aktiviteter som de har lært i gruppene. 10

12 Andre tilbakemeldinger Alle har gitt tilbakemeldinger på at det var positivt å øke gruppetimens varighet fra 45 til 60 minutter. De fleste har også formidlet at barna gledet seg til gruppene og av trivselen i gruppen var stor. Noen har gitt tilbakemelding på viktigheten av å trekke frem de stille barna mer, eksempelvis med å kommentere mer hva barnet har tegnet i skrivedansen (være bevisst på alle barna i hver gruppe). 4.0 Diskusjon 4.1 Erfaringer fra prosjektet Prosjektet har hatt god planlegging og progresjon. Det har vært få hindringer som har stått i veien for at prosjektet skulle bli vellykket. Vi har hatt god fordeling av oppgaver under både planlegging og utføring, noe som har bidratt til at vi fikk fin flyt i fremgangen og i gruppetimene. Vi så at det var nødvendig å være to ergoterapeuter som gruppeledere i tillegg til to ergoterapeutstudenter som assistenter for at vi skulle kunne gi nok oppmerksomhet og tydelig struktur på gruppene. Vi ville ikke hatt mulighet til å se hvert enkelt barn så godt ved mindre ressurser og prosjektet ville ikke fått like gode resultater om vi hadde vært færre. Vi har sett at valg av stasjoner (klipping, tegning, visuell persepsjon og fingerferdighet) var gode valg. Når vi også valgte skrivedans og styrkeaktiviteter, dekket gruppetimene svært mye av ferdighetene som er nødvendig i utførelse av finmotoriske aktiviteter. Vi mener årsaken til at prosjektet har blitt så vellykket som resultatene tilsier, skyldes stort fokus på struktur, mestring og aktivitetsglede. Vi har også vært bevisste på å «se» og rose hvert enkelt barn i hver gruppetime. Dette tror vi har bidratt til at barnet har følt seg ivaretatt og fått tro på egen mestring. I tillegg har det vært positivt at opplæring av følgepersonene har fått så stor oppmerksomhet. For at barnet skal få mengdetrening på de ulike ferdighetene, må aktivitetene gjøres ofte og gjerne i mindre doser. Det er derfor nødvendig at dette skjer på barnets naturlige arenaer - hjemme og i barnehagen. Teoriene vi har funnet støtter våre kliniske erfaringer om at ferdigheter må øves på og repeteres hyppig for at de skal forbedres (se studentrapport). 4.2 Faktorer som kan ha påvirket testresultatene Vi opplevde at noen av barna gjorde oppgaver dårligere ved retestingen våren Våre observasjoner av barnet i aktivitetene er derfor viktige å påpeke. Flere av barna har store konsentrasjonsvansker, og dagsformen og motivasjonen for å gjennomføre de aktuelle aktivitetene varerier derfor utfra dagsform. Vi observerte og erfarte at flere av barna rasket seg gjennom mange oppgaver, og at det ikke betydde noe for dem at de gjorde oppgavene unøyaktig og med nedsatt kvalitet. Flere gjorde seg heller ikke ferdig med oppgavene. For noen var oppgavene blitt «kjedelige», og motivasjonen for å gjøre de var derfor ikke særlig stor. Siden vi skulle bruke de samme oppgavene i re-testene som før gruppestart, kunne vi ikke endre oppgavene til et mer interessant felt da dette ville gått ut over sammenlikning av resultatene. Noen av primærterapeutene som har individuell oppfølgning av barna i gruppene valgte også vekk oppgaver. De opplevde det som utfordrende å få barna til å gjennomføre alt de skulle, selv om de 11

13 delte testingen opp over to dager. Dette gir noen hull i testresultatene, ettersom vi ikke har sammenligningsgrunnlag på alle aktivitetene vi skulle analysere. Ettersom barna har blitt eldre i mellom testingene, forventes det et de har hatt en naturlig utvikling når det gjelder ferdigheter, også finmotoriske. Ved at vi har tatt i bruk standardiserte tester, tas det høyde for denne utviklingen ettersom kravene i testene økes med alder. Resultatene viser at noen av barna har fått nedsatt persentil på noen av oppgavene i testene som ble tatt etter gruppetilbudet. De fleste av disse hadde da samme resultat som tidligere i forhold til svar, men fordi de har blitt eldre og dermed hadde fått økte krav, ble persentilen dårligere. Ettersom SPOT er et screeningsinstrument som baserer seg på strukturert subjektiv observasjon av den enkelte ergoterapeut, kan dette ha påvirket testresultatene. Dette fordi ulike terapeuter vurderer ulikt, samt har ulike måter å gi instrukser og gjennomføre testingen på. Dette gjør at det vil være ulikheter i vurderinger som har blitt gjort under testing og observasjon. For noen av barna i gruppen har det også vært skifte av primærterapeut. Dette har ført til at noen av barna har blitt testet av en terapeut høsten 2012 og en annen terapeut våren Dette kan også være en kilde til ulike vurderinger av barnas ferdigheter. SPOT er ikke standardisert etter alder, og gir heller ikke en persentil. Her beskrives kvaliteten på utførelsen og resultatet. Resultatene er sammenliknet før og etter gruppeperiodene, og her vil en aldersmessig forbedring nok gi utslag. Det kan derfor være vanskelig å si om det er den finmotoriske stimuleringen eller det faktum at barnet har hatt en naturlig modning som er årsak til forbedret resultat. Testene som blir utført før og etter gruppesamlingene tar normalt én time å gjennomføre. Vi anser det som en forutsetning at barna som skal delta i gruppene klarer å fullføre oppgavene. Vi vet at flere av barna sliter med tempo og konsentrasjon, og aksepterer derfor at testene fordeles over flere ganger. Det er likevel viktig at barnet klarer å fullføre alle oppgavene, ettersom de må kunne holde fokus og motivasjon gjennom en hel gruppesamling for ikke å bli et uroelement for resten av gruppa. Vi ser også at det kan være utfordrende for barn med eksempelvis Cerebral Parese Macs-nivå 3 eller høyere å delta i finmotorisk gruppe, da de motorisk sett ikke har evnen til å gjennomføre alle aktivitetene i gruppen. Mange aktiviteter krever tosidig håndkoordinasjon, noe som kan være svært utfordrende for barn med CP i denne kategorien. De viser ofte liten framgang på resultat og disse barna vil være avhengig av tilrettelegging i de fleste situasjoner når de begynner på skolen. Primærterapeutene må i slike tilfeller ta en grundig drøfting med gruppelederne om finmotorisk gruppe er det rette tiltaket for barnet. Til neste aktivitetsgruppe vil vi gi tydeligere instrukser til terapeutene i forhold til testingen av barna som skal delta. Vi vil sette krav om at alle oppgavene i testene SPOT, M-ABC 2 og VMI blir gjennomført, og at alle skjemaer blir riktig utfylt. Dersom dette ikke er gjennomførbart må det vurderes om barnet er aktuell for gruppetilbud, eller om det får best utbytte av en til en oppfølging i barnehagen. Dette vil kunne ekskludere noen barn fra gruppen, men det er viktig at alle barn som deltar i gruppene opplever mestring. I tillegg er det viktig at gruppedynamikken er god, slik at alle deltakerne får et godt utbytte av gruppetilbudet. 12

14 4.3 Forbedringsmomenter Gjennom gruppesamlingene har vi som gruppeledere gjort oss mange erfaringer. Vi har valgt å gjøre noen endringer basert på våre erfaringer samt tilbakemeldinger fra følgepersoner i gruppen. Høsten 2012 opplevde vi at gruppetimene var hektiske, da vi skulle gjøre mange aktiviteter på 45 minutter. Vi hadde lite rom for fleksibilitet, og alt måtte gå helt etter tidsplanen vår. Dette gjorde at gruppene ofte tok lengre tid enn 45 minutter, da vi gjerne ikke fikk startet helt på tiden. Det tok også lengre tid en antatt å avslutte en aktivitet og få barna fort over til neste aktivitet. Da vi våren 2013 valgte å øke gruppetiden fra 45 til 60 minutter, opplevde vi at vi hadde bedre fleksibilitet og stressnivået for oss som gruppeledere samt generelt sett i gruppen gikk ned. Vi hadde mer rom for å skyve litt på tidsplanen, og vi hadde bedre tid igjen til gode avslutninger. Opplevelsen av ro i gruppen var også bedre på våren Vår egen opplevelse av forberedelsene til hver gruppetime har vært veldig god. Vi har planlagt hver aktivitet i gruppen, og hatt alt klart senest dagen før gruppetimene. Vi har hatt gode rutiner og opparbeidet oss gode arbeidsmetoder. Alle gruppeledere har hatt definerte oppgaver i hver gruppetime, noe som har gitt fin flyt i timene. Etter velkomstsamlingen med gjennomgang av grupperegler og dagens tema, har vi alltid startet gruppetimene med skrivedans. Vi har blitt flinkere til å kommentere hvert enkelt barns tegning etter skrivedansen, da vi har fått tilbakemeldinger fra følgepersoner at enkelte barn ønsket å få tilbakemelding på deres prestasjoner i denne aktiviteten. Til neste gruppesamling ønsker vi å forbedre oss enda mer på dette punktet, og vil fra starten av ta for oss hvert barns tegning og kommentere deres ferdige resultat. Dette vil gi barna anerkjennelse og mestringsfølelse allerede i starten av gruppen, og de vil da få tilbakemeldinger på deres utførelse i alle aktivitetene de gjennomfører i gruppetimen. Det er ikke til å komme fra at det gjerne er barna med høyest energiog lydnivå som får mest oppmerksomhet fra oss gruppedeltakere, da de ofte må roes ned, få påminnelse om gruppereglene og lignende. De «stille barna» får på denne måten ofte mindre tilbakemelding fra oss, da de holder seg rolige og gjør det de får beskjed om. Ved å se alle barna og gi personlige tilbakemeldinger på alle deres resultater, håper vi å ivareta også disse barna godt nok. Vi har laget et gruppeopplegg som fungerer fint, men som også har rom for forbedring. Vi har notert våre egne oppfattelser av hvordan hver aktivitet i hver gruppe gikk, og hva vi kan gjøre til neste gruppesamling for å bedre de aktivitetene som gjerne ikke egnet seg helt i gruppen. Opplegget vi har laget ligger klart til neste gruppesamling. Det er da kun behov for å lage flere kopier og gjøre klart små aktiviteter før gruppesamlingene. Ettersom vi har laget en perm med detaljerte gruppeoppgaver for hver uke, vil vi bruke lite tid på forberedelser til de neste gruppesamlingene. Vi har ikke hatt oversikt over hvor mye følgepersonene har stimulert barna både i gruppeperiodene og mellom gruppeperiodene. Dette ser vi i etterkant kunne vært interessant og tatt med, da dette kan ha hatt innvirkning på barnas resultater ved re-testing. Tilleggsopplysning Ett barn deltok kun i gruppedel 2. Vi erfarte at det tilbudet barnet da fikk, ikke ga barnet samme forbedring som de andre barna. Vi mener at manglende stimulering i barnets naturlige miljø er årsaken til dette. Ettersom barnet ikke ble testet i forkant av gruppedel 1, samt manglet oppfølging før gruppedel 2, valgte vi og utelate resultatene fra rapporten. 13

15 5.0 Konklusjon I innledningen har vi presentert våre mål med det finmotoriske gruppeprosjektet. I forhold til barnas finmotoriske ferdigheter har vi kommet langt med å forbedre deres finmotoriske ferdigheter. Vi har også kommet i mål med å motivere og øke barnas mestringsopplevelse i aktivitetene. Vi har fått tilbakemelding om at følgepersonene i gruppene har lært mye og fått mange ideer som de har videreført til hjem og barnehage. De har også blitt tryggere på hvordan de best mulig kan stimulere barna finmotorisk i barnets naturlige miljø. Erfaringene våre med å involvere ergoterapistudenter i prosjektet har vært veldig gode. Studenter er gode ressurser i gruppene og har definerte, selvstendige oppgaver i hver gruppesamling. Målet vårt om å inkludere studenter i prosjektet er oppnådd, og vi er avhengige av å involvere studenter videre i gruppetilbudet for å kunne gjennomføre det. Vi har med dette oppnådd målet om økt samarbeid med Diakonhjemmet høgskole i denne perioden, og anbefaler at en avtale om studenttilgang til gruppene formaliseres. Vi har utarbeidet et gruppeopplegg som har fungert svært godt. Dette vil etter avtale med ledelsen bli implementert i drift fra høsten Vi hadde et mål om at studentene skulle lage en utfyllende idébank med aktivitetsforslag på finmotoriske aktiviteter, delt inn i ulike kategorier av finmotorikk. Dette arbeidet er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Det har tatt lengre tid enn først antatt å lage gruppeinnholdet, derfor ble idébanken nedprioritert som studentoppgave. Vi har som videre målsetting at studentene som kommer på arbeidsplassen høsten 2013 kan jobbe videre med dette, og ferdigstiller en dynamisk idébank. 14

16 Referanseliste Beery, Keith E. and Natasha A. Beery 2010, The Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration (Beery VMI), Administration, Scoring and Teaching Manual Sixth Edition. Fosse, Tonje og Hanne Birgitte Tjessheim, Ergoterapistudenter ved Diakonhjemmet Høgskole Rogaland, Prosjektrapport Finmotorisk Prosjekt Stavanger Kommune Høst Hartingsveldt, Margo van, Edith Cup and Madeleine Corstens-Mignot 2008, Screening Prewriting skills Occupational Therapy (SPOT). Henderson, Sheila E., David A. Sugden and Anna L. Barnett 2007, Movement Assesment Battery for Children (Movement ABC-2), Examiners Manual Second Edition. Oussoren-Voors, Ragnhild, 1995, Skrivedans, Hvordan frie bevægelser bli`r til kontrete linier. 15

17 Vedlegg 1 Skisse finmotorisk førskolegruppe, våren 2013 Gruppe 1: Gruppe 2: Ungene får navnelapper når de kommer inn i gymsalen, lekser leveres og gjennomgås. 1. Begynne med samling på ringen; Gå igjennom reglene for gruppa, samtale om dagens tema 5min 2. Skrivedans, felles 10 min 3. Ungene deles i små grupper på to, rullering på 4 stasjoner, 7 min pr stasjon 28 min Stasjon 1: Klipping Stasjon 2: Tegning, farging, maling Stasjon 3: Visuell persepsjon Stasjon 4: Fingerferdigheter; presisjon, konstruksjon, manipulering, kryssing og påkledning. 4. Styrke av over ex. Styrking av hånd/arm og bol 13 min 5. Utdeling av nye lekser, takk for i dag 4 min 16

18 Vedlegg 2 Informasjonsskriv til følgeperson i barnehagen Finmotorisk førskolegruppe Tid og sted Fredager fra til og med fredag , med pause på grunn av planleggingsdag i barnehagene og på grunn av feiring av nasjonaldag, totalt 6 ganger. Gruppetid: Kl (OBS! Ny tid) Sted: Torgveien 23, Hillevåg (Inngang nede ved frisør- ring på dersom dør er stengt) Mål med førskolegruppen Målet med førskolegruppen er at barna gjennom økt fokus og mengder av ulike finmotoriske aktiviteter, skal forbedre sine finmotoriske ferdigheter. Et annet mål er at følgepersonen får veiledning og inspirasjon til hvordan de kan stimulere barnets finmotorikk. Følgepersonens rolle Alle barn skal ha med seg en følgeperson i gruppen. Vi anbefaler at følgepersonen er en person barnet kjenner godt. Følgepersonen skal være aktivt med i gruppen for å motivere, aktivisere og korrigere barnet i aktivitetene. Følgepersonen vil få veiledning av ergoterapeut underveis. Følgeperson må også legge til rette for en daglig økt med finmotorisk aktivitet for barnet i gruppeperioden. Gruppeterapeut veileder i forhold til dette. Vi ønsker å utnytte tiden best mulig. Dette innebærer at vi starter presis. Det er viktig å gi beskjed om dere ikke kan komme til timen. Er det noe dere lurer på, kontakt: Vanja Bjørnnes tlf / Henriette Bjelland tlf / Vi ønsker alle barn og voksne hjertelig velkommen til oss! Med vennlig hilsen fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune 17

19 Vedlegg 3 Resultater fra SPOT Antall barn i de ulike kategoriene (n=15): SPOT Aktivitet Tilfredsstillende Usikker Ikke tilfredsstillende Ikke testet Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Skriveholdning Pennegrep Fargelegge Skrive navnet sitt Tegne et lite menneske Linjeføring Retningsdominans Arkader og girlandere Klippe Manipulasjon med en hånd Tosidig Håndbevegelser Krysse midtlinje Sum Prosentandel 21,1 % 48,33 % 46,1 % 41,1 % 18,3 % 4,44 % 14,4 % 6,11 % 18

20 Vedlegg 4 Resultater fra Movement-ABC 2 Endring i persentil fra høsten 2012 til våren 2013 Barn Høst 2012 Vår 2013 Endring 1 1 0, , ,5 0,5 = , , , ,5 0,5 = 19

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 4

Sluttrapport for POP gruppe nr: 4 Sluttrapport for POP gruppe nr: 4 Prosjektets tittel: Behandlingsmodell for å styrke 2-håndsfunksjon hos barn med unilateral spastisk cerebral parese. - Hvordan få til et intensivt treningstilbud i praksis?

Detaljer

Håndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012

Håndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 Håndmotorikk Daglige aktiviteter Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 i Stavanger kommune Disposisjon Ergoterapi og aktivitet Utvikling av håndmotorikk Utgangsstilling

Detaljer

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være

Detaljer

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Vidvei Bjelland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten Innhold: Henvisning/saksgang Motoriske vansker

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

LEK - Livsstilendringskurs

LEK - Livsstilendringskurs LEK - Livsstilendringskurs LEK - livsstilendringskurs Tverrfaglig samarbeid mellom Helsestasjonstjenesten og Fysio og ergoterapitjenesten i Sandnes kommune Støtte fra Rogaland Fylkeskommune i form av RUP-

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Prosjektperioden I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Tenk at det er drift dere skal komme frem til i prosjektperioden.

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kroppsøving Tema: Skøyter og ishockey Trinn: 8. trinn Tidsramme: Uke 2 5 ( 4 uker) ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering

Detaljer

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31. oktober 2013 ved stipendiat Hilde T. Myrhaug 06.11.2013

Detaljer

Fysio- og ergoterapitjenesten

Fysio- og ergoterapitjenesten Bakgrunn for prosjekt Små i aktivitet Videreutvikle samarbeidet mellom barnehagene og Statistikk Cosdoc viser at det har vært en betydelig nedgang i antall henviste barn 2-6 år fom 2003 frem til i dag

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Plan for barnehagetilbud

Plan for barnehagetilbud Stavanger kommune Oppvekst og levekår Gjennomgang av Plan for barnehagetilbud Innledning - Mette Sømme fagstab barnehage Pedagogisk plan - Berit Refsland, pedagogisk psykologisk tjeneste Henvisningsskjema

Detaljer

Selvregulering/organisering

Selvregulering/organisering Selvregulering/organisering Hva er den største utfordringen? Uro? Faglig? Sosialt? Utgangspunkt Tilrettelegging ut i fra de pedagogiske grunnprinsippene bør sees på som gunstig for alle elever, men en

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

- PÅ FOTE - Prosjektrapport Februar 2010. Fallforebyggingsprosjekt i Fysio- og ergoterapitjenesten 2008-2009. Fysio- og ergoterapitjenesten

- PÅ FOTE - Prosjektrapport Februar 2010. Fallforebyggingsprosjekt i Fysio- og ergoterapitjenesten 2008-2009. Fysio- og ergoterapitjenesten - PÅ FOTE - Fallforebyggingsprosjekt i 2008-2009 Prosjektrapport Februar 2010 Bakgrunn og beskrivelse Det blir stadig flere eldre i Norge, og statistikk viser at en stor andel eldre faller en eller flere

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

Hvorfor Læringsnettverk?

Hvorfor Læringsnettverk? Hvorfor Læringsnettverk? Praktiske erfaringer fra SAK-prosjektet PMU 2014 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege SAKs læringsnettverk 2012 Del av et utviklingsprosjekt i Legeforeningen med mål å utarbeide og utvikle

Detaljer

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kompendium til forbedringsteamene April 2013 Innholdsfortegnelse Side Velkommen til læringsnettverk Hva det innebærer å delta i et læringsnettverk Selvevaluering

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv?

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? Førstelektor Institutt for sosialfag og vernepleie Høgskolen i Bergen Prosjektet: «Inkludering gjennom samhandling, aktivitet og deltakelse»

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen!

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! Til lokallagsleder Rundskriv L 05-2015 Oslo 12. mars 2015 Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! NKF vil med dette rundskrivet peke på muligheten kollegabasert veiledning kan innebære for kompetanseheving

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 MÅLSETTING Kort gjennomgang av: den kanadiske ergoterapimodellen vurderingsinstrumentet COPM Kristin Pelle

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010 VEIEN TIL ARBEIDSLIVET Gardemoen 15.januar 2010 Hvordan innvirker veileders rolle, væremåte og kommunikasjon inn på deltakers utvikling? Hva må til for at E læring skal være læringsfremmende - og virker

Detaljer

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015.

Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Rapport Kurs i belastningsmestring, KIB PIO høsten 2015. Kursholdere: Kristin Randby Dahler, (co kursholder) & Nina Elisenberg, (hovedkursholder) 1 I. Innholdsfortegnelse: I. Innholdsfortegnelse...s.2

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Veileder: Kartleggingsskjema del 1

Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 HØGSKOLEN I GJØVIK Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Motivasjon MARI HELEN TEIGHAGEN, STUDENTNUMMER 100400, HANNE SAGSTUEN, STUDENTNUMMER 100403 VERA ADOLFSEN, STUDENTNUMMER 101051 DATO: 27.01.14 Innhold

Detaljer

Pedagogisk rapport for skole

Pedagogisk rapport for skole Unntatt offentlighet, jf. Offl. 5a, jf. Fvl. 13 Pedagogisk rapport for skole Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven i antall måneder/år Vedlagt kartlegging (sett kryss og dater) Carlsten leseprøve Kåre

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Agenda. Studiets innhold og oppbygning. Studenttraineeordningen Bachelor i organisasjon og ledelse Høgskolen i Lillehammer

Agenda. Studiets innhold og oppbygning. Studenttraineeordningen Bachelor i organisasjon og ledelse Høgskolen i Lillehammer Agenda Studenttraineeordningen Bachelor i organisasjon og ledelse Høgskolen i Lillehammer 29.januar 2008 Torgeir Skyttermoen Presentasjon av studiet Kort om oppbygning Hva er det studentene skal ha lært?

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Hysterisk morsomt, Et reklameprosjekt med Karl- Gustav Gjertsen og 9.klassene ved Svolvær skole. sier elevene om

Hysterisk morsomt, Et reklameprosjekt med Karl- Gustav Gjertsen og 9.klassene ved Svolvær skole. sier elevene om Hysterisk morsomt, sier elevene om Et reklameprosjekt med Karl- Gustav Gjertsen og 9.klassene ved Svolvær skole Svolvær Barne- og ungdomsskole Nordnorsk Kunstnersentrum Vågan bibliotek Deltakere: Klasse

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer