Sluttrapport. Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport. Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i eget liv i eget hjem. 2014. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder"

Transkript

1 Sluttrapport Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

2 1 Sammendrag Bakgrunn for utviklingsarbeidet 3 2 Nærmere beskrivelse av prosjektet Prosjektorganisering Utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Mål og strategier 5 3 Tiltak Resultat og effekt 6 4 Avslutning/konklusjon/anbefalinger 7 5 Referanser(litteraturliste) 8 6 Vedlegg 8

3 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn for utviklingsarbeidet Prosjekt; «Lengst mulig i eget liv i eget hjem», er et samarbeidsprosjekt mellom Hjemmetjenesten og Rehabiliteringssenteret -fysio og ergoterapitjenesten i Bodø kommune. Vi samarbeider også med Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nordland samt Universitetet i Nordland. Prosjektet ble politisk forankret i møte i Bystyret Prosjektets er i takt med: Nasjonale prioriteringer og satsingsområder Samhandlingsreformen Ny lov om folkehelse Ny helse og omsorgslov Husbankens intensjon om viktigheten av å bo i eget hjem Bodø kommunes forpliktelser i forhold til nasjonale satsingsområder Bodø kommunes nye helse og omsorgsplan samarbeidsavtale mellom kommunen og Nordlandssykehuset Bodø kommunes Boligsosiale handlingsplan Videreføringer av erfaringer fra det nordiske samarbeidsprosjektet "Our life as elderly". Fredericia kommune i Danmark var en av de første kommunene som har gjennomført et tilsvarende prosjekt, med svært positive resultater. Kort oppsummert så har man oppnådd gode resultat i forhold til opptrening av funksjoner hos mennesker som har opplevd helsesvikt/skader, noe som videre har ført til større selvstendighet, og mindre forbruk av personalressurser. Norsk ergoterapiforbund har hverdagsrehabilitering som satsingsområde, og prioriterer å bistå kommunene i å komme i gang med innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Vi ønsker gjennom prosjektet å fokusere på brukers livskvalitet ved hverdagsrehabilitering. I stedet for å bygge pasienter, ønsker vi å bygge selvstendige borgere med vilje, interesse og muligheter for å delta i det sosiale liv i kommunen, slik at de er i stand til å leve lengst mulig i eget liv. Formålet er å utvikle en velferdsmodell, som imøtekommer behovene hos den stigende andel av eldre, med et mindre forbruk av personalressurser. For ansatte innebærer dette en mer spennende og utfordrende arbeidssituasjon, som kan gi økt rekruttering av helse personale. Prosjektmidler Forprosjekt 2011: kompetansemidler fra Husbanken, som dekket reise til Fredericia samt deltakelse i to work shop i Oslo for hele prosjektgruppen. Pilotprosjekt: Kr 600, 000 i skjønnsmidler og kr 900,000 kommunale midler til å dekke personalressurs Tverrfagligteam og hjemmtrenere.

4 Videreføring av prosjekt : omdisponering av kommunale midler dobling av teamressurs, samt omdefinering av terapeutstillinger til Hverdagsrehabilitering på bakgrunn av gode resultat. Videre følger mer informasjon om organisering, utfordringer, mål og strategier, tiltak og resultat. 2 Nærmere beskrivelse av prosjektet 2.1 Prosjektorganisering Prosjekteier: Ingunn Lie Mosti, kommunaldirektør Helse og omsorgs avd(h0) Prosjektleder: Åse Bente Mikkelborg, Rådgiver stab kommunaldirektør HO Styringsgruppe forprosjekt: HO v/ingunn Lie Mosti, Åse Bente Mikkelborg, Bente Kleven/Liv Bente Sælø, Lillian Fritzon og Else Marie Torp(politiker) Styringsgruppe fra : Ledergruppen i HO og Åse Bente Mikkelborg Prosjektgruppe forprosjekt: hjemmetjenesteleder, leder pilot hjemmetjeneste, leder Rehabiliteringssenter, saksbehandler Tildelingskontoret, representant eldrerådet, delta og prosjektleder. Prosjektgruppe pilotprosjekt og etter pilot: Tverrfagligteam, ergo, fysioterapeuter og sykepleier, saksbehandler Tildelingskontoret og prosjektleder. Utvidet prosjektgruppe månedlige møter fra pilotprosjekt : Ledere i de 3 hjemmetjenestesonene som var involvert(mørkved, Rønvik og Sentrum), saksbehandler og leder Tildelingskontoret, hjemmetjenesteleder, eldrerådrepresentant, Delta, leder Rehabiliteringssenteret og prosjektleder. Angående boligoppgaver så handler det i dette tilfellet om å yte en tjeneste(hverdagsrehabilitering) til hjemmeboende, slik at de gjøres i stand til å klare å bo lengst mulig i eget hjem. Ansvaret ligger i HO sektor boligtilpasning boligkontor. 2.2 Utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Mer brukerstyring i forhold til mål i rehabiliteringsplan. Første spørsmål til bruker: «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?» Økt tverrfaglig og tidsavgrenset innsats brukers mål evaluering og justering, som hverdagsrehabilitering innebærer må legges til rette for. Kultur og holdningsendring både hos administrasjon, ansatte, politikere og innbyggere i forhold til å gi tilbud om rehabilitering istedenfor progredierende pleie tar tid! Riktig og tilstrekkelig intern og ekstern informasjon innebærer at en j evnlig må informere internt og eksternt om status og resultat informasjonsplan- Viktig at kommunen ser at dette er «vårt prosj ekt»- paradigmeskift. Registrering og dokumentasjon av innsats, endringer og resultat, krever nøyaktighet og mye tid.

5 Etablering av ny modell for tildeling av tjenester, for å fange opp målpersoner tar tid å få på plass. Kommunikasjon mellom Tverrfagligteam hjemmetjenesten kortidsavdelinger fastlege - Tildelingskontor krever nye kommunikasjonsrutiner. Det har vært et «must» å ha svært engasjerte medarbeidere og prosjektleder, for å klare å gjennomføre en så omfattende endringsprosess. Ukentlige møter- oppfølging av status og problemstillinger som dukker opp har vært svært viktig for å få forståelse for å utføre omsorg på en annen måte. Erfaringer og råd fra Fredericia spesielt har vært svært viktig i dette arbeidet, samt erfaringsdeling med andre norske kommuner. Deltakere fra den opprinnelige prosjektgruppen har laget en strategisk kompetanseplan for å innføre hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten. Det har bidratt til økt innsikt i hva som skal til for å lykkes. Behov for økt samarbeid med frivillige organisasjoner. Mobilisering frivillig arbeid i gang. 2.3 Mal og strategier «Lengst mulig i eget liv i eget hjem» er prosjektets navn og visjon. Effektmål: Økt selvstendighet/helse og tilfredshet hos innbyggere som bor i sine egne hjem og som får/har behov for helse og omsorgstjenester. Prosjekt mål At alle som opplever funksjonstap og som har rehabiliteringspotensial, skal få tilbud om hverdagsrehabilitering. Delmål: Innhente informasjon-erfaringer fra Danmark Forankring administrativ og politisk Kompetanseutvikling; rehabilitering, motiverende samtale Innføre hverdagsrehabilitering i pilothjemmetjenster Levere resultat som medfører videre satsing Informasjon intern og ekstern Utvikle en ny modell for tildeling av tjenester Hensiktsmessig organisering Erfaringsdeling med andre kommuner kompetanseheving. Implementering i resterende del av ordinær hjemmetjeneste Implementere tankesettet «hverdagsmestring» i hele omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering til alle personer med utviklingshemming. Følgeforskning Resultatmål

6 Innføring av en ny arbeidsmodell for hjemmetjenester som medfører redusert behov for bistand på sikt. Hverdagsrehabilitering er et etablert tilbud til hjemmeboende med rehabiliteringspotensial. 3 Tiltak Pilotprosjektets positive resultat er blitt videreformidlet både internt og eksternt. Det har medført økt satsing både i 2013 og Gjentatte informasjonsmøter med Kortidsavdelinger, Tildelingskontor, Fastleger, NLSH, brukerråd og foreninger, har vært svært viktig for å komme videre. Prosjektleder har hatt regien i forhold til å koordinere og gjøre avtaler i forhold til informasjonsmøter. Representanter fra tverrfaglig team har deltatt aktivt i informasjonsmøtene. Arrangert to konferanser om hverdagsrehabilitering, samt innovasjon i omsorgen i samarbeid med UiN, og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nordland. Tatt initiativ til følgeforskning via Universitetet i Nordland. Erfaringsdeling i konferanser møter på landsbasis. Undervisning om hverdagsrehabilitering på sykepleierutdanningen i Bodø og Sandnessjøen. Deltatt på møter i forhold til fremtidig boligutbygging i kommunen. 3.1 Resultat og effekt Positivt resultat i prosjektet har medført økt satsing på hverdagsrehabilitering at vi satte i gang med pilotprosjektet i for hvert år etter Fra juli 2014, ble prosjektet organisert i drift i Rehabiliteringssenteret. Fra september 2014, gis tilbud om hverdagsrehabilitering Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad). også i distrikts soner(kjerringøy, Resultatene viser at stort sett alle som får tilbud om hverdagsrehabilitering oppnår god effekt i form av økt mestring og selvstendighet. Dette har gitt økt forståelse for viktigheten av tverrfaglig intensiv innsats og fokus på ressurser og mestring tidlig i forløpet. Videre gevinst er at innbyggerne gjøres i stand til å bo lengre i sine hjem. Flere har fått økt kompetanse i forhold til forebygging, tidlig innsats, rehabilitering og motiverende samtale. I inneværende skoleår har kompetansetilførsel i forhold til disse fagområdene hovedprioritet. Utfordringer: Kultur og holdningsendringer tar tid! Riktig og tilstrekkelig intern og ekstern informasjon

7 Registrering/dokumentasjon i forhold til resultat Henvisning av riktige målpersoner Kommunikasjon nok Utfordringene er løst ved: Prosjekt i vel 3 år, med tett oppfølging av problemstillinger og iverksetting av påfølgende tiltak. Stort engasjement og stå på vilje hos alle deltakere i prosjektet. Jevnlig intern og ekstern informasjon om hva hverdagsrehabilitering er og resultat Planlegging av fagdager for ansatte i hjemmetjenesten med tema «Hverdagsmestring» Erfaringsdeling med andre kommuner, samt økt kompetanse. Det er nå satt sammen ei arbeidsgruppe, som ser på muligheten for å gi tilbud om hverdagsrehabilitering til personer med utviklingshemming. Økt fokus på frivillig arbeid. Kommunen er i gang med å lage Frivillighetsplan, som planlegges ferdig februar I den forbindelse er det behov for mer kompetanse i forhold til Frivillig koordinering. Videreutdanning i frivillig koordinering gis ved «Verdighetssenteret omsorg for eldre i Bergen og ved Diakonhjemmet i Oslo. Utviklingsarbeidet har bidratt til innovasjon og nytenkning i Helse og omsorg. Kommunen har fått stor positiv oppmerksomhet i forhold til å være en av 3 kommuner som satte i gang dette arbeidet allerede i Kompetansemidler fra Husbanken har gitt oss mulighet til å hente nødvendig erfaringskunnskap fra Fredericia i Danmark, samt erfaringsdeling med de andre norske kommunene som er i gang. I tillegg har midlene fra Husbanken bidratt til kompetanseheving gjennom hele prosjektperioden i form av deltakelse på konferanser om Hverdagsrehabilitering og kurs i «Motiverende samtale» for 21 ansatte som arbeider i forhold til rehabilitering i hjemmet. Følgeforskningsprosjektet, «Å hoppe etter Fredericia- blir resultatet like bra?» i regi av Universitetet i Nordland er i gang og pågår til september Fokus i forskningen er: Bidrar hverdagsrehabilitering til økt selvstendighet og tilfredshet for brukerne? Trives ansatte med å arbeide med utvikling?(rekruttering av helsepersonell) Bedre kommune økonomi? 4 Avslutning/konklusjon/anbefalinger Hverdagsrehabilitering har pga sine gode resultat blitt et av hovedsatsingsområdene i Helse og omsorgsavdelingen. Det er nevnt som eksempel i forhold til positiv satsing i Kommuneplan Videre har arbeidet med hverdagsrehabilitering medført større fokus på mestring i hele omsorgstjenesten i forhold til hjemmeboende. Økt fokus på forebygging og rehabilitering, som har medført mer satsing på kompetanse på dette området, samt økt fokus på boligpolitikk. Hvilke boliger har man behov for fremover i forhold til demografisk utvikling, og for å nå målet; «Lengst mulig i eget liv i eget hjem»?

8 Hverdagsrehabilitering handler om økt fokus på Brukermedvirkning individuelle hensyn og behov, som danner utgangspunktet for rehabiliteringsplan og tiltak. Erfaringer fra prosjektet er formidlet jevnt og trutt gjennom hele prosjektperioden, internt i kommunen, til politikerne og erfaringsdeling på landsbasis. både Resultat fra følgeforskningsprosjektet vil også bidra til formidling av erfaringer og resultat. 5 Referanser(litteraturliste) NOU 2011:11 Innovasjon i omsorgen Meld.st Morgendagens omsorg Rapport: Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, prosjekt: Hverdagsrehabilitering i Norge(Norsk ergoterapeutforbund, Norsk fysioterapiforbund og Norsk sykepleierforbund)2012 Hverdagsrehabilitering fagbok av Hanne Tuntland og Nils Erik Ness(Gyldendal) 2014 «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker» - hverdagsrehabilitering i norske kommuner sluttrapport, KS FoU prosjekt nr , Furst og Høverstad 6 Vedlegg Resultat pilotprosjekt Strategisk kompetanseplan for innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten Prosjektplan 2014 Referatsak 2014 Resultat beregningsmodell pr nov 2014

9 Strategisk kompetanseplan for innføringav Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013

10 «KOMPETANSE ER de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål» Linda Lai, 2004

11 Strategisk kompetanseplan Utarbeidet av Randi Sandnes, Grete Willumsen,Trine Ytterstad og Åse Bente Mikkelborg Dato Godkjent av Dato

12 Strategiskkompetanseplan Innhold 1 SAMMENDRAG 5 2 KOMPETANSEPLANENS FORANKRING OG AMBISJONER Vi har forankret/vil forankre arbeidet med SKP på følgende måte Våre ambisjoner med SKP arbeidet Mål i vår strategiske kompetanseplan (SKP) 6 3 OVERORDNEDE MAL FRA KOMMUNEPLANEN OG STYRINGSDOKUMENTER Økonimiplan Lærende organisasjon HVA INNGÅR I BEGREPET KOMPETANSE Kompetansebegrepet 8 5 FRAMTIDENS KOMPETANSEBEHOV: ANALYSE AV KAPASITET OG KVALITET Resultat og sammendrag av SWOT-analyse Våre kompetansekrav Vår totale kompetansebeholdninq 9 5À Vårt kompetansebehov: Kompetanse som skal anskaffes, utvikles eller mobiliseres 10 6 STRATEGIER OG TILTAK FOR Å ANSKAFFE, UTVIKLE, MOBILISERE OG AVVIKLE KOMPETANSE Nasjonalt nettverk i forhold til Hverdagsrehabilitering Læringsarenaer Økonomiske rammebetingelser 13 7 PLAN FOR EVALUERING AV KOMPETANSETILTAKENE Evaluering av strategiske kompetansetiltak Planlegge evaluering av operative kompetansetiltak (opplæringsplaner) 14 8 VEDLEGG (OPPLÆRINGSPLANER MED MER) 15 9 LITTERATURLISTE - REFERANSER 16

13 Sammendrag Bodø kommune søker å være en lærende og aktivt handlende organisasjon. Dette innebærer bl.a. på at en setter fokus på oppslutning om løsninger, motivasjon, forpliktelse og gjensidighet, samt en klar forventning om resultater. Kvalitet innen de ulike tjenesteområdene har også fokus, samt mer målrettet kompetanseplanlegging. På bakgrunn av dette tok Helse og omsorgsavdelingen initiativ til å delta i KS satsingsområde i forhold til Strategisk kompetanseplanlegging (SKP). Det ble opprettet en prosjektgruppe med deltakere fra ulike områder i Helse og omsorgsavdelingen, samt en representant fra arbeidstaker organisasjonene. Prosjektgruppen er en del av Nettverk Nord; hvor kommunene Måsøy, Steigen og Vadsø også deltar. Vi opplever at deltakelsen i prosjektet har styrket prosessen vår i forhold til større fokus på kompetanseplanlegging. Det har bidratt til læringsprosesser i forhold til hvordan vi kan arbeide med Strategisk kompetanseplanlegging generelt. Denne kompetanseplanen beskriver SKP i forhold til innføring av en ny arbeidsmodell for tildeling av hjemmetjenester som kalles "Hverdagsrehabilitering". Bakgrunn for at vi har valgt å konsentrere oss om området Hverdagsrehabilitering, er de store utfordringer vi står overfor i forhold til å tenke nytt, samt samhandlingsreformens føringer for å fokusere mer på forebygging og rehabilitering i helse og omsorgstjenesten. Hovedsakelig ytes store deler av helse og omsorgstjenestene i dag i den hjemmebaserte tjenesten. Bodø kommune innhentet inspirasjon og informasjon om arbeidsmodellen fra Fredericia kommune i Danmark, og besluttet at arbeidsmodellen skulle prøves ut i en hjemmetjenestesone som ble definert som en pilot. En grunnleggende forutsetning for å integrere Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten er at en etablerer en forankring av det rehabiliterende fokus. Dette krever en holdningsendring hos både ansatte i helse og omsorgstjenesten, tjenestemottakere, innbyggere og samarbeidspartnere. I tillegg kreves det en kompetanseheving hos ansatte i hjemmetjenesten. Vi har derfor valgt å lage en strategisk kompetanseplan for implementering av denne modellen.

14 Strategisk kompetanseplan Kompetanseplanensforankringog ambisjoner Vi har forankret/vilforankrearbeidetmed SKP på følgendemåte: Prosessen med SKP er forankret, men ikke systematisk Kompetanseplanlegging har fokus hos lederne, og oppmerksomhet både fra medarbeidere og tillitsvalgte. Det ble gjennomført en kompetansekartlegging på alle ansatte i 2010, i regi av Personalkontoret Virksomhetslederne(VL) har vært på informasjonsmøte om kompetanseplanlegging. VL har i etterkant hatt møte med sine egne medarbeidere Systematikk forutsigbarhet gjennomføring (mål, plan, kvalitet, hensikt). Implementering av ny kunnskap Kompetanse på ulike nivå etter-/videreutdanning, kurs, intern opplæring (formell kompetanse) Dynamikk; student/læring/nyansatt, mange års erfaring. Personlige kvaliteter Samarbeid med personalkontoret Våre ambisjonermed SKP arbeidet Innføring av en ny arbeidsmodell for tildeling av hjemmetjenester Kompetanseplan som sikrer implementering av "Hverdagsrehabilitering" i hjemmetjenesten Kvalitetsforbedring av tjenesten Mål i vår strategiskekompetanseplan(skp) Hverdagsrehabilitering er satsingsområde i HO-avdelingen Tydelig satsing i kommunens planverk: Ny kommuneplan (samfunnsdel), HO-avd. satsingsområder, den enkelte virksomhet/lederavtalene Ny arbeids-/velferdsmodell: å implementere forebyggings- og rehabiliteringsperspektivet i omsorgstjenesten Tverrfaglig tilnærming hvor ulik fagkompetanse brukes i forhold til felles mål. Lærende organisasjon => kollegial hjelpeatferd er viktig. Refleksjon(faglig/etisk) over egen praksis God kvalitet på hjemmebaserte helse og omsorgstjenester 6

15 Strategisk kompetanseplan Overordnede mål fra kommuneplanenog styringsdokumenter Økonomiplan Det er igangsatt prosesser for å sikre at ko=unen selv driver sin virksomhet så godt og effektivt som mulig. Det skal være kvalitet på de tjenester som leveres av Bodø kommune. Dette betyr blant annet gode tjenester levert til riktig tid. Brukerfokuset er løftet, og skal fortsatt gis enda større fokus. Dette betyr også at kommunen må etterspørre og sikre medarbeidere med høy kompetanse. Helse og omsorgsavdelingen «På lengre sikt vil avdelingen endre innhold og aktiviteter slik at behovet for arbeidsinsentiv pleie og omsorg reduseres. Gjennom bruk av forskningsbasert kunnskap om tjenestens innhold, samt hvordan de bør organiseres, vil avdelingen i større grad satse på forebygging, rehabilitering og folkehelsearbeid. I tillegg kommer etableringen av mer spesialiserte og fleksible institusjoner». (side 36,i økonomiplanen) Lærendeorganisasjoner På slutten av nitti tallet var det en del fokus på temaet «Lærende organisasjoner» i Bodø kommune. Dette var og en del av temaene i kommunens lederutviklingsprogram og vises også i lederavtalene som kommunen startet opp med i

16 Strategisk kompetanseplan Hva inngår i begrepet kompetanse Kompetansebegrepet "Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør de mulig å utføre aktuellefunksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål". Linda Lai, 2004 Kompetanse er uttrykket for relasj onen mellom medarbeideren og hans/hemes oppgaver satt opp mot de krav organisasjonen stiller. Det er arbeidsgivers ansvar og oppgave, i samarbeid med arbeidstakerne å planlegge mer målrettet i forhold til hvilke kunnskaper og ferdigheter organisasjonen faktisk har behov for, både på kort og lang sikt Det er vanlig å bruke kompetansebegrepet om enkeltmenneskets læring på den enkeltes evne til å håndtere nye utfordringer bedre enn tidligere, på forandringer av atferd som resultat av erfaring og øvelse, ny kunnskap eller på mer grunnleggende forandringer i personlighet og væremåte (holdninger, verdier). Kompetansekomponentene er evner, kunnskaper (av praktisk eller teoretisk art) og ferdigheter (teknisk eller sosial art). En organisasjons læring innebærer mer enn summen av medarbeidernes individuelle læringsresultater. En organisasjons læring innbefatter endringer i grunnleggende kulturelle antakelser, endringer i organisasjonsstrukturen, nye rutiner for oppgaveløsning og arbeidsdeling. Bodø kommune, som en lærende og aktivt handlende organisasjon ønsker å sette fokus på oppslutning om løsninger, motivasjon, forpliktelse og gjensidighet, samt en klar forventning om resultater. Bruk av andres kompetanse består dels i å bygge opp kontakter (nettverk) med kompetanse som supplerer ens egen kompetanse og som er nyttig i arbeidet, og dels består den i evnen til å benytte "nettverkskompetanse" når egne oppgaver skal løses. 8

17 Strategisk kompetanseplan Framtidens kompetansebehov:analyse av kapasitet og kvalitet Resultatog sammendragav SWOT-analyse Prosjektgruppen har valgt å definere et kompetansebehov i forhold til et konkret prosjekt og har derfor ikke gjennomført SWOT analyse. Våre kompetansekrav Sikre at rehabilitering og forebygging er en del av satsingen i kommunens planarbeid Ansatte (hjemmetrenerne) må ha kunnskap om ny velferdsmodell Ansatte (hjemmetrenerne) må ha kunnskap om rehabilitering Gode kartleggingsverktøy Relevante tiltak Kompetanse på flere nivå (Tildelingskontor, hjemrnetjeneste, pårørende, innbyggerne) Team med tverrfaglig kompetanse Kompetanse i forhold til teamarbeid og de ulikes roller Veiledningskompetanse Definisjon av mål, helhetlig menneskesyn Motiverende samtale Individuelt, helhetlig målrettet miljøterapeutisk arbeid, med borger i fokus Vår totalekompetansebeholdning Involvering av de ulike kompetanseområdene i planarbeidet se verdien av tverrfaglig kompetanse Tverrfagligteam ergoterapeut, fysioterapeut og spesialsykepleier Hjemmetrenere 2 årsverk med erfaring Kompetansemiljø (Rehabiliteringssenteret og Rehabiliteringsavdeling) Arbeid/velferdsmodellen er nasjonalt forankret satsingsområde nasjonalt Følgeforskning - midler Nasjonalt nettverk av norske kommuner åpen gruppe Facebook Faglig enighet i flere arbeidstakerorganisasjoner i forhold til arbeidsmodellen (Ergoterapeutene, Norsk Fysioterapeut Forbund, Norsk Sykepleier Forbund) Tverrfaglig kompetanse KS- etikk prosjekt Ansatte med veiledningskompetanse, men behov for å sette veiledning inn i system Tilrettelegge mer for bruk av fagkompetanse 9

18 Strategisk kompetanseplan Vårt kompetansebehov:kompetansesom skal anskaffes,utvikleseller mobiliseres Mål 1: Satsings område i HO avd: ny kommuneplan samfunnsdel HO-avd den enkelte virksomhet => se dette som en del av en helhet Krav: Sikre at rehabilitering og forebygging er en del av satsingen i kommunen planarbeid Kapital: (tilgjengelig kompetanse, som blir brukt og kompetanse som ikke blir brukt på en god måte) Behov for å involvere de ulike kompetanseområdene i planarbeidet BEHOV Mobiliseringsbehov: En lederavtale som sikrer forankring Læringsbehov: Intern og ekstern informasjon om Hverdagsrehabilitering Anskaffelsesbehov: Frigjøre folk til å arbeide med planarbeid som satsingsområde Mål 2: Ny arbeids/velferdsmodell: Å implementere forebyggings og rehabiliterings perspektivet i omsorgstjenesten Krav: Kunnskap om arbeidsmodellen Kunnskap om rehabilitering Kartleggingsverktøy Relevante tiltak Kompetanse på flere nivå(tildelingskontor, hjemmetjenesten,pårørende, innbyggerne) Kapital: Tverrfagligteam, ergoterapeut, fysioterapeut og spesialsykepleier Hjemmetrenere, 2 årsverk med erfaring Kompetansemiljø (Rehabiliteringssenteret og Rehabiliteringsavdeling) Arbeidsmodellen er nasj onalt forankret. Følgeforskning Nasjonalt nettverk Faglig enighet i flere arbeidstakerorganisasjoner (Ergoterapeutene, NFF, NSF) BEHOV Mobiliseringsbehov: Utarbeide en plan for videreføring av Hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten Sette opplæring i forebygging og rehabilitering i system Læringsbehov: Vurdere ny samarbeids/organisasjonsmodell for de involverte parter. 10

19 Strategisk kompetanseplan Anskaffelsesbehov: Vi har mye kompetanse i forhold til forebygging og rehabilitering se på dimensjoneringen av kompetansen. i Bodø. Det er behov for å Mål 3: Tverrfaglig tilnærming, hvor ulik fagkompetanse brukes i forhold til felles mål Krav: Team med tverrfagligkompetanse Kompetanse i forhold til teamarbeid og de ulikes roller Kapital: Tverrfaglig kompetanse Etablert tverrfagligteam med erfaringer BEHOV Mobiliseringsbehov: Tverrfaglig kompetanse Læringsbehov: Fokus på fordeler med tverrfagligarbeid Anskaffelsesbehov: Flere årsverk tverrfagligteam Mål 4: Refleksjon over egen praksis => Lærende organisasjon Krav: Veiledningskompetanse Kapital KS etikk prosjekt Vi har ansatte med veiledningskompetanse BEHOV Mobiliseringsbehov: Utnytte veiledningskompetansen bedre ved å sette veiledning inn i system Læringsbehov: Implementere veiledning som en del av arbeidet Anskaffelsesbehov: Flere med kompetanse på veiledning og refleksjon over egen praksis Mål 5: God kvalitet på hjemmebasert helse og omsorgstjenester Krav: Gode kartleggingsverktøy Deflnisjon av mål, helhetlig fagkompetanse Kapital: Tilrettelegge for mer bruk av fagkompetanse BEHOV Mobiliseringsbehov: 11

20 Strategisk kompetanseplan Fagkompetansen Bevisstgjøring i forhold til egen faglig integritet Læringsbehov: Vurdere ny samarbeids/organisasjonsmodell for de involverte parter Intern og ekstern informasjon Fokus på fordeler med tverrfagligarbeid Implementere veiledning som en del av arbeidet SKP- kompetansebegrep (kunnskaper, ferdigheter, holdninger, evner) Anskaffelsesbehov: Vi har mye kompetanse på forebygging og rehabilitering i Bodø, men behov for å se på dimensjoneringen. Frigjøre folk til å arbeide med planarbeid Flere årsverk i Tverrfagligteam Flere med kompetanse på veiledning og refleksjon over egen praksis Flere ansatte med kompetanse i forhold til helhetlig, målrettet miljøterapeutisk arbeid. Hva som bør brukes/utnyttes bedre: Lederavtale som sikrer forankring Utarbeide en plan for videreføring av Hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten Sette opplæring i forebygging og rehabilitering i system Tverrfaglig kompetanse Utnytte veiledningskompetanse bedre Fagkompetansen Bevisstgjøring i forhold til egen faglig integritet 12

21 Strategisk kompetanseplan Strategier og tiltakfor å anskaffe, utvikle, mobilisereog avvikle kompetanse Nasjonaltnettverki forholdtil Hverdags-rehabilitering Ergoterapeutforbundet har tatt initiativ til å opprette et nasj onalt nettverk for kommuner som er i gang eller ønsker å komme i gang med Hverdagsrehabilitering. Nettverket har kommet i gang ved deltakelse på workshop, to dialogkonferanser (juni Bodø, november Voss), hvor temaet har vært erfaringsutveksling i forhold til Hverdagsrehabilitering. I tilegg er det opprettet en åpen gruppe på Facebook, hvor en kan drøfte erfaringer og problemstillinger om temaet. I dette nettverket deler kommunene raust tiltak og materiale i forhold til Hverdagsrehabilitering. I denne sammen heng har vi i Bodø ffitt tilgang til et undervisningsopplegg utarbeidet gjennom et samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei. På bakgrunn av dette er vår strategi å teste ut Agder kommunenes undervisningsopplegg i forhold til Hverdagsrehabilitering. Undervisningsopplegget består av en perm, som inneholder et generelt opplegg som er tenkt brukt på alle ansatte i helse og omsorg, for å øke kompetansen ifht å tenke rehabilitering inn i de fleste oppgaver. I tilegg er det et undervisningsopplegg som er tenkt brukt til de som skal være ressurspersoner i kommunene, eller andre som ønsker å lære mer. Alle bør ha gruimopplæring først. I permen finnes en utskrift av powerpoint-presentasjoner som kan brukes, med utfyllende informasjon for kursleder. I notatene under lysbildene finner en også ting det kan være lurt å tenke på underveis. Det anbefales at opplæringen gjennomføres annenhver uke, til sammen 4 ganger a'ca 2 timer. Opplæringen bør være obligatorisk. Leder bør delta. Opplæringen inneholder en del teori, en del diskusjoner og en del praktiske oppgaver. I permen finnes også invitasjon, kursbevis og evalueringsskjema. 13

22 Strategisk kompetanseplan Læringsarenaer Grunn-, etter- og videreutdanning, kurs og hospitering er typiske steder å anskaffe kompetanse. Men arbeidsplassen er også en viktig arena for kompetanseutvikling. Det daglige arbeidet bør gi rom for refleksjon over eget arbeid/egen praksis, lære av kollegaer, samt fa/gi råd og veiledning. Medvirking i arbeidsgrupper/prosjektgrupper gir læring på tverrfaglig samhandling og endringsberedskap til medarbeiderne. Samhandling med brukerne og deres oppfatninger av egen situasjon gir andre perspektiver som kan utnyttes som læringssituasjoner. I dette konkrete pilotprosjektet vil de erfaringer som tverrfaglig team og hjemmetrenerne gjør seg i prosjektperioden danne grunnlag for videre implementering i hjemmetjenesten. Ny kunnskap trenger ofte å overføres på flere måter, både teoretisk og praktisk. I tillegg må ting repeteres, læringen må gjentas. Lederne har en viktig rolle i forhold til mobilisering av kompetanse. Det er viktig å legge til rette for at medarbeiderne får relevante og aller helst utfordrende arbeidsoppgaver. Når oppgaver er deflnert må leder vise tillitt på en tydelig måte, ved å gi medarbeiderne handlingsrom uten unødvendig kontroll og overvåking. Det må også etableres en støttende holdningskultur hvor det er lov å være flink, og det er lov å feile når man prøver noe nytt. Bodø kommune's lederavtaler vil fokusere på dette. Det er også et lederansvar å legge til rette for ulike møteplasser der kompetanse, holdninger og struktur knyttet til dette tema far plass. Det kan være i interne samarbeidsmøter, fagdager, internundervisning osv. Økonomiskerammebetingelser Budsjett, Økonomiplanperiode Prosjektmidler KS kr til utarbeidelse av planen Effektuering av planen: kommunens interne prioriteringer Søkt skjønnsmidler Fylkesmannen Søke samhandlingsmidler Helse direktoratet 14

Strategisk kompetanseplan for innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013

Strategisk kompetanseplan for innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013 Strategisk kompetanseplan for innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013 «KOMPETANSE ER de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem 11.11.04 Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Litt om Bodø kommune: Ca 50 000 innbyggere Hjemmetjenesten 6 soner( 3 by og 3 distrikt) Lang erfaring

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

Pilot prosjekt - innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten - rapportering

Pilot prosjekt - innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten - rapportering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.09.2012 56364/2012 2011/8685 F20 Saksnummer Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalget HS 14.11.2012 12/11 Eldrerådet 08.10.2012

Detaljer

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2011 63556/2011 2011/8685 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/13 Arbeidsmiljøutvalget HS 16.11.2011 11/8 Eldrerådet 14.11.2011 11/6

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Prosjekt: "Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten»

Prosjekt: Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten» Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.01.2013 3824/2013 2011/8685 F20 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 13/2 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Litt om Bodø kommune: Ca 50 000 innbyggere Hjemmetjenesten 6 soner( 3 by og 3 distrikt) Lang erfaring med å arbeide med rehabilitering; Rehabiliteringsavdeling(døgnplasser)

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier

Detaljer

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Borgeren skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi. Prøysenhuset Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder Hverdagsrehabilitering, hverdagsmestring og velferdsteknologi Prøysenhuset 29.11.2016 Britt Støa, Omsorgssjef Randi Hemstad, Prosjektleder Hjemmetjenestens visjon Meningsfullt liv i eget hjem - Ansatte

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder Starten våren 2011 Norsk Ergoterapeutforbund inviterte til åpent frokostmøte om hverdagsrehabilitering

Detaljer

Sammen om en aktiv hverdag

Sammen om en aktiv hverdag Kommunens erfaringer fra deltakelse i forskningsprosjektet Sammen om en aktiv hverdag Grethe Lind Leder hverdagsrehabilitering Eigersund kommune 10.12.2015 Eigersund kommune Antall innbyggere: i overkant

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28. Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.september 2012 Tema: Fire utfordringer Hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Dette er Fase 2 i prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge (2012-2015) i samarbeid med KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden 2013-2016 Hva er hverdagsrehabilitering: Brukerstyrt («Hva er viktig for deg?») Hjemmebasert Tidsavgrenset tjeneste

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Prosjekt hverdagsrehabilitering Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 vår 2018 Verdighet og deltakelse Prosjekt hverdagsrehabilitering Tidlig innsats og forebygging Strategi 2020 Prosjekt i kommunen 2015-2018 med to parallelle løp:

Detaljer

Helse-, omsorgsog sosialtjenestene

Helse-, omsorgsog sosialtjenestene Planprogram kommunedelplan for Helse-, omsorgsog sosialtjenestene Vedtatt av Bystyret 30.03.2017 - PS 17/137 Ikke alt i livet kan kureres med en lykkepille 2 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgsog

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler RE Kommunalmedisinsk senter Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge Liv Overaae Seniorrådgiver KS Hverdagsrehabilitering i Norge Samarbeidsprosjekt siden 2012: Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk

Detaljer

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Hverdagsmestring i Sørum Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Oppstart og forankring 2011: Tanke om å starte med hverdagsrehabilitering, virksomhetsleder og kommunalsjef Januar 2012:

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar

Detaljer

STATUSRAPPORT - januar Prosjekt hverdagsrehabilitering. Brønnøy kommune

STATUSRAPPORT - januar Prosjekt hverdagsrehabilitering. Brønnøy kommune STATUSRAPPORT - januar 2016 Prosjekt hverdagsrehabilitering Brønnøy kommune 1 HVA HAR VI LYKTES MED/FÅTT TIL Fått 16 timers sertifiseringskurs i COPM, hvor 10 fra Brønnøy kommune har deltatt. Til nå er:

Detaljer

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

HSO plan Rådet for funksjonshemmede HSO plan 2015-2018 Rådet for funksjonshemmede 04.09.2014 15.09.2014 Mål for Helse, Sosial og Omsorg (HSO) Bystrategien LIVSKVALITET OG MESTRING (P05) Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd 2018-2025 Utkast til offentlig høring i perioden 19. april til 31. mai 2017 Planprogram for kommunedelplan for helse, omsorgs og velferdstjenester

Detaljer

STRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016

STRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016 STRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016 FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN Prosjektnavn og visjon: Vi i helse- og omsorg Prosessmål: Ledere viser vei Aktiv deltakelse fra ansatte Tenker du økonomi, satser du på

Detaljer

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Målgruppen for hverdagsrehabilitering er eldre hjemmeboende personer Fokuset for rehabiliteringen er den eldre personens mestring av hverdagsaktiviteter i

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Torill Skår, kommunalsjef helse og levekår - Arendal kommune

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Om Holtålen kommune En fjellkommune i Sør-Trøndelag, 3mil nord for Røros Ca 2000 innbyggere Blandet næringsliv med hovedvekt

Detaljer

Kompetanseutvikling. Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø RISØR KOMMUNE. Vi skal vokse

Kompetanseutvikling. Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø RISØR KOMMUNE. Vi skal vokse Kompetanseutvikling Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø 04.12.14 Organisasjonskart Enhetsleder 122,5 årsverk Avd. for hjemmetjenester 42 årsverk Avd. for psykisk helse, rehabilitering

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram 14.6.12 Navn: Gina Anette Brekke, - rådgiver på helsefaglige spørsmål for kommunalsjef og rådmann i Halden kommune. Medlem i arbeidsgruppen i boligsosialt

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner Konferanse Bergen 5.04.16 Hanne Tuntland Hovedkonklusjoner - helseeffekt Eldre med funksjonsfall har utbytte av hverdagsrehabilitering i form

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014

VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHETSPLAN 2014 Planen bygger på: Kommuneplan Føringer i HØP (Handlings- og økonomiplanen) Evaluering av virksomhetsplan 2013 Innspill fra ansatte, ledere og stab Signal fra Oppvekst og levekårstab

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune i Alstahaug kommune http://www.youtube.com/watch?v=kvf8qacqnyq Aftenposten 02.10.09 2 Utvikle nye omsorgsformer gjennom nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Mandat for prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Bakgrunn

Mandat for prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Bakgrunn Mandat for prosjekt gjensidig kompetanseoverføring mellom SSHF og kommunehelsetjenesten på Agder Bakgrunn Samhandlingsreformen Delavtale 6 gjeldende fra 01.07.2012 Delavtale 7, gjeldende fra 01.07.2012

Detaljer

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Tema: Rehabilitering

Tema: Rehabilitering Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere

Detaljer

STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING KOMPETANSEBEGREPET. VESTNES 15. OG 17. oktober Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder KS M&R

STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING KOMPETANSEBEGREPET. VESTNES 15. OG 17. oktober Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder KS M&R STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING KOMPETANSEBEGREPET VESTNES 15. OG 17. oktober 2012 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder KS M&R Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Etter Fritjof Kapra Gode

Detaljer

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for for innbyggerne - at innbyggerne skal kunne bo lengst

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan

Planprogram Helse-, omsorgs- og sosialplan Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.02.2017 9640/2017 2015/427 144 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 02.03.2017 Ruspolitisk råd 02.03.2017 Eldrerådet

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging 2.- 3. mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde

Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging 2.- 3. mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging 2.- 3. mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde Hvorfor strategisk kompetanseplanlegging? Bidra til økt kvalitet på tjenestene ved at de ressursene som kommunen

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/12175-2 Dato: 22.03.2011 UTVIKLINGSPROGRAM FOR HELSE-, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTENE " SKAP GODE DAGER " - UTVIKLING GJENNOM KUNNSKAP

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune. Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune. Ingrid Holden avd.leder Rehabilitering - Tverrfaglige rehabiliteringsteam kontra Hverdagsrehabilitering. Ulike type tilbud Skissert

Detaljer

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for egenmestring for innbyggerne - at innbyggerne skal

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Hverdagsmestring som grunnlag. Ulike modeller i hverdagsrehabilitering. Hvordan velge modell?

Hverdagsmestring som grunnlag. Ulike modeller i hverdagsrehabilitering. Hvordan velge modell? Hverdagsmestring som grunnlag. Ulike modeller i hverdagsrehabilitering. Hvordan velge modell? Omsorgskonferansen 2014 Sør-Trøndelag Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjekt Hverdagsrehabilitering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/280-15 Saken skal sluttbehandles av: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningsloven

Detaljer

Slik er planen bygget opp: (Modell utarbeidet av den enkelte kommune )

Slik er planen bygget opp: (Modell utarbeidet av den enkelte kommune ) Kompetanseutvalget for RKK 2011 Del 1. INNLEDNING: En god og gjennomtenkt kompetansestyring vil bli stadig viktigere i forhold til å øke kommunens fortrinn som tjenestetilbyder og i forhold til å kunne

Detaljer

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg 16.06.17 Hva er rehabilitering? Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Stjørdal kommune Oktober 2014 Skatval / Åsenfjorden Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med økt risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Rekruttering av arbeidskraft Livsstil

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens

Detaljer