Sluttrapport. Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Transkript

1 Sluttrapport Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

2 1 Sammendrag Bakgrunn for utviklingsarbeidet 3 2 Nærmere beskrivelse av prosjektet Prosjektorganisering Utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Mål og strategier 5 3 Tiltak Resultat og effekt 6 4 Avslutning/konklusjon/anbefalinger 7 5 Referanser(litteraturliste) 8 6 Vedlegg 8

3 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn for utviklingsarbeidet Prosjekt; «Lengst mulig i eget liv i eget hjem», er et samarbeidsprosjekt mellom Hjemmetjenesten og Rehabiliteringssenteret -fysio og ergoterapitjenesten i Bodø kommune. Vi samarbeider også med Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nordland samt Universitetet i Nordland. Prosjektet ble politisk forankret i møte i Bystyret Prosjektets er i takt med: Nasjonale prioriteringer og satsingsområder Samhandlingsreformen Ny lov om folkehelse Ny helse og omsorgslov Husbankens intensjon om viktigheten av å bo i eget hjem Bodø kommunes forpliktelser i forhold til nasjonale satsingsområder Bodø kommunes nye helse og omsorgsplan samarbeidsavtale mellom kommunen og Nordlandssykehuset Bodø kommunes Boligsosiale handlingsplan Videreføringer av erfaringer fra det nordiske samarbeidsprosjektet "Our life as elderly". Fredericia kommune i Danmark var en av de første kommunene som har gjennomført et tilsvarende prosjekt, med svært positive resultater. Kort oppsummert så har man oppnådd gode resultat i forhold til opptrening av funksjoner hos mennesker som har opplevd helsesvikt/skader, noe som videre har ført til større selvstendighet, og mindre forbruk av personalressurser. Norsk ergoterapiforbund har hverdagsrehabilitering som satsingsområde, og prioriterer å bistå kommunene i å komme i gang med innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Vi ønsker gjennom prosjektet å fokusere på brukers livskvalitet ved hverdagsrehabilitering. I stedet for å bygge pasienter, ønsker vi å bygge selvstendige borgere med vilje, interesse og muligheter for å delta i det sosiale liv i kommunen, slik at de er i stand til å leve lengst mulig i eget liv. Formålet er å utvikle en velferdsmodell, som imøtekommer behovene hos den stigende andel av eldre, med et mindre forbruk av personalressurser. For ansatte innebærer dette en mer spennende og utfordrende arbeidssituasjon, som kan gi økt rekruttering av helse personale. Prosjektmidler Forprosjekt 2011: kompetansemidler fra Husbanken, som dekket reise til Fredericia samt deltakelse i to work shop i Oslo for hele prosjektgruppen. Pilotprosjekt: Kr 600, 000 i skjønnsmidler og kr 900,000 kommunale midler til å dekke personalressurs Tverrfagligteam og hjemmtrenere.

4 Videreføring av prosjekt : omdisponering av kommunale midler dobling av teamressurs, samt omdefinering av terapeutstillinger til Hverdagsrehabilitering på bakgrunn av gode resultat. Videre følger mer informasjon om organisering, utfordringer, mål og strategier, tiltak og resultat. 2 Nærmere beskrivelse av prosjektet 2.1 Prosjektorganisering Prosjekteier: Ingunn Lie Mosti, kommunaldirektør Helse og omsorgs avd(h0) Prosjektleder: Åse Bente Mikkelborg, Rådgiver stab kommunaldirektør HO Styringsgruppe forprosjekt: HO v/ingunn Lie Mosti, Åse Bente Mikkelborg, Bente Kleven/Liv Bente Sælø, Lillian Fritzon og Else Marie Torp(politiker) Styringsgruppe fra : Ledergruppen i HO og Åse Bente Mikkelborg Prosjektgruppe forprosjekt: hjemmetjenesteleder, leder pilot hjemmetjeneste, leder Rehabiliteringssenter, saksbehandler Tildelingskontoret, representant eldrerådet, delta og prosjektleder. Prosjektgruppe pilotprosjekt og etter pilot: Tverrfagligteam, ergo, fysioterapeuter og sykepleier, saksbehandler Tildelingskontoret og prosjektleder. Utvidet prosjektgruppe månedlige møter fra pilotprosjekt : Ledere i de 3 hjemmetjenestesonene som var involvert(mørkved, Rønvik og Sentrum), saksbehandler og leder Tildelingskontoret, hjemmetjenesteleder, eldrerådrepresentant, Delta, leder Rehabiliteringssenteret og prosjektleder. Angående boligoppgaver så handler det i dette tilfellet om å yte en tjeneste(hverdagsrehabilitering) til hjemmeboende, slik at de gjøres i stand til å klare å bo lengst mulig i eget hjem. Ansvaret ligger i HO sektor boligtilpasning boligkontor. 2.2 Utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Mer brukerstyring i forhold til mål i rehabiliteringsplan. Første spørsmål til bruker: «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?» Økt tverrfaglig og tidsavgrenset innsats brukers mål evaluering og justering, som hverdagsrehabilitering innebærer må legges til rette for. Kultur og holdningsendring både hos administrasjon, ansatte, politikere og innbyggere i forhold til å gi tilbud om rehabilitering istedenfor progredierende pleie tar tid! Riktig og tilstrekkelig intern og ekstern informasjon innebærer at en j evnlig må informere internt og eksternt om status og resultat informasjonsplan- Viktig at kommunen ser at dette er «vårt prosj ekt»- paradigmeskift. Registrering og dokumentasjon av innsats, endringer og resultat, krever nøyaktighet og mye tid.

5 Etablering av ny modell for tildeling av tjenester, for å fange opp målpersoner tar tid å få på plass. Kommunikasjon mellom Tverrfagligteam hjemmetjenesten kortidsavdelinger fastlege - Tildelingskontor krever nye kommunikasjonsrutiner. Det har vært et «must» å ha svært engasjerte medarbeidere og prosjektleder, for å klare å gjennomføre en så omfattende endringsprosess. Ukentlige møter- oppfølging av status og problemstillinger som dukker opp har vært svært viktig for å få forståelse for å utføre omsorg på en annen måte. Erfaringer og råd fra Fredericia spesielt har vært svært viktig i dette arbeidet, samt erfaringsdeling med andre norske kommuner. Deltakere fra den opprinnelige prosjektgruppen har laget en strategisk kompetanseplan for å innføre hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten. Det har bidratt til økt innsikt i hva som skal til for å lykkes. Behov for økt samarbeid med frivillige organisasjoner. Mobilisering frivillig arbeid i gang. 2.3 Mal og strategier «Lengst mulig i eget liv i eget hjem» er prosjektets navn og visjon. Effektmål: Økt selvstendighet/helse og tilfredshet hos innbyggere som bor i sine egne hjem og som får/har behov for helse og omsorgstjenester. Prosjekt mål At alle som opplever funksjonstap og som har rehabiliteringspotensial, skal få tilbud om hverdagsrehabilitering. Delmål: Innhente informasjon-erfaringer fra Danmark Forankring administrativ og politisk Kompetanseutvikling; rehabilitering, motiverende samtale Innføre hverdagsrehabilitering i pilothjemmetjenster Levere resultat som medfører videre satsing Informasjon intern og ekstern Utvikle en ny modell for tildeling av tjenester Hensiktsmessig organisering Erfaringsdeling med andre kommuner kompetanseheving. Implementering i resterende del av ordinær hjemmetjeneste Implementere tankesettet «hverdagsmestring» i hele omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering til alle personer med utviklingshemming. Følgeforskning Resultatmål

6 Innføring av en ny arbeidsmodell for hjemmetjenester som medfører redusert behov for bistand på sikt. Hverdagsrehabilitering er et etablert tilbud til hjemmeboende med rehabiliteringspotensial. 3 Tiltak Pilotprosjektets positive resultat er blitt videreformidlet både internt og eksternt. Det har medført økt satsing både i 2013 og Gjentatte informasjonsmøter med Kortidsavdelinger, Tildelingskontor, Fastleger, NLSH, brukerråd og foreninger, har vært svært viktig for å komme videre. Prosjektleder har hatt regien i forhold til å koordinere og gjøre avtaler i forhold til informasjonsmøter. Representanter fra tverrfaglig team har deltatt aktivt i informasjonsmøtene. Arrangert to konferanser om hverdagsrehabilitering, samt innovasjon i omsorgen i samarbeid med UiN, og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nordland. Tatt initiativ til følgeforskning via Universitetet i Nordland. Erfaringsdeling i konferanser møter på landsbasis. Undervisning om hverdagsrehabilitering på sykepleierutdanningen i Bodø og Sandnessjøen. Deltatt på møter i forhold til fremtidig boligutbygging i kommunen. 3.1 Resultat og effekt Positivt resultat i prosjektet har medført økt satsing på hverdagsrehabilitering at vi satte i gang med pilotprosjektet i for hvert år etter Fra juli 2014, ble prosjektet organisert i drift i Rehabiliteringssenteret. Fra september 2014, gis tilbud om hverdagsrehabilitering Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad). også i distrikts soner(kjerringøy, Resultatene viser at stort sett alle som får tilbud om hverdagsrehabilitering oppnår god effekt i form av økt mestring og selvstendighet. Dette har gitt økt forståelse for viktigheten av tverrfaglig intensiv innsats og fokus på ressurser og mestring tidlig i forløpet. Videre gevinst er at innbyggerne gjøres i stand til å bo lengre i sine hjem. Flere har fått økt kompetanse i forhold til forebygging, tidlig innsats, rehabilitering og motiverende samtale. I inneværende skoleår har kompetansetilførsel i forhold til disse fagområdene hovedprioritet. Utfordringer: Kultur og holdningsendringer tar tid! Riktig og tilstrekkelig intern og ekstern informasjon

7 Registrering/dokumentasjon i forhold til resultat Henvisning av riktige målpersoner Kommunikasjon nok Utfordringene er løst ved: Prosjekt i vel 3 år, med tett oppfølging av problemstillinger og iverksetting av påfølgende tiltak. Stort engasjement og stå på vilje hos alle deltakere i prosjektet. Jevnlig intern og ekstern informasjon om hva hverdagsrehabilitering er og resultat Planlegging av fagdager for ansatte i hjemmetjenesten med tema «Hverdagsmestring» Erfaringsdeling med andre kommuner, samt økt kompetanse. Det er nå satt sammen ei arbeidsgruppe, som ser på muligheten for å gi tilbud om hverdagsrehabilitering til personer med utviklingshemming. Økt fokus på frivillig arbeid. Kommunen er i gang med å lage Frivillighetsplan, som planlegges ferdig februar I den forbindelse er det behov for mer kompetanse i forhold til Frivillig koordinering. Videreutdanning i frivillig koordinering gis ved «Verdighetssenteret omsorg for eldre i Bergen og ved Diakonhjemmet i Oslo. Utviklingsarbeidet har bidratt til innovasjon og nytenkning i Helse og omsorg. Kommunen har fått stor positiv oppmerksomhet i forhold til å være en av 3 kommuner som satte i gang dette arbeidet allerede i Kompetansemidler fra Husbanken har gitt oss mulighet til å hente nødvendig erfaringskunnskap fra Fredericia i Danmark, samt erfaringsdeling med de andre norske kommunene som er i gang. I tillegg har midlene fra Husbanken bidratt til kompetanseheving gjennom hele prosjektperioden i form av deltakelse på konferanser om Hverdagsrehabilitering og kurs i «Motiverende samtale» for 21 ansatte som arbeider i forhold til rehabilitering i hjemmet. Følgeforskningsprosjektet, «Å hoppe etter Fredericia- blir resultatet like bra?» i regi av Universitetet i Nordland er i gang og pågår til september Fokus i forskningen er: Bidrar hverdagsrehabilitering til økt selvstendighet og tilfredshet for brukerne? Trives ansatte med å arbeide med utvikling?(rekruttering av helsepersonell) Bedre kommune økonomi? 4 Avslutning/konklusjon/anbefalinger Hverdagsrehabilitering har pga sine gode resultat blitt et av hovedsatsingsområdene i Helse og omsorgsavdelingen. Det er nevnt som eksempel i forhold til positiv satsing i Kommuneplan Videre har arbeidet med hverdagsrehabilitering medført større fokus på mestring i hele omsorgstjenesten i forhold til hjemmeboende. Økt fokus på forebygging og rehabilitering, som har medført mer satsing på kompetanse på dette området, samt økt fokus på boligpolitikk. Hvilke boliger har man behov for fremover i forhold til demografisk utvikling, og for å nå målet; «Lengst mulig i eget liv i eget hjem»?

8 Hverdagsrehabilitering handler om økt fokus på Brukermedvirkning individuelle hensyn og behov, som danner utgangspunktet for rehabiliteringsplan og tiltak. Erfaringer fra prosjektet er formidlet jevnt og trutt gjennom hele prosjektperioden, internt i kommunen, til politikerne og erfaringsdeling på landsbasis. både Resultat fra følgeforskningsprosjektet vil også bidra til formidling av erfaringer og resultat. 5 Referanser(litteraturliste) NOU 2011:11 Innovasjon i omsorgen Meld.st Morgendagens omsorg Rapport: Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, prosjekt: Hverdagsrehabilitering i Norge(Norsk ergoterapeutforbund, Norsk fysioterapiforbund og Norsk sykepleierforbund)2012 Hverdagsrehabilitering fagbok av Hanne Tuntland og Nils Erik Ness(Gyldendal) 2014 «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker» - hverdagsrehabilitering i norske kommuner sluttrapport, KS FoU prosjekt nr , Furst og Høverstad 6 Vedlegg Resultat pilotprosjekt Strategisk kompetanseplan for innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten Prosjektplan 2014 Referatsak 2014 Resultat beregningsmodell pr nov 2014

9 Strategisk kompetanseplan for innføringav Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013

10 «KOMPETANSE ER de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål» Linda Lai, 2004

11 Strategisk kompetanseplan Utarbeidet av Randi Sandnes, Grete Willumsen,Trine Ytterstad og Åse Bente Mikkelborg Dato Godkjent av Dato

12 Strategiskkompetanseplan Innhold 1 SAMMENDRAG 5 2 KOMPETANSEPLANENS FORANKRING OG AMBISJONER Vi har forankret/vil forankre arbeidet med SKP på følgende måte Våre ambisjoner med SKP arbeidet Mål i vår strategiske kompetanseplan (SKP) 6 3 OVERORDNEDE MAL FRA KOMMUNEPLANEN OG STYRINGSDOKUMENTER Økonimiplan Lærende organisasjon HVA INNGÅR I BEGREPET KOMPETANSE Kompetansebegrepet 8 5 FRAMTIDENS KOMPETANSEBEHOV: ANALYSE AV KAPASITET OG KVALITET Resultat og sammendrag av SWOT-analyse Våre kompetansekrav Vår totale kompetansebeholdninq 9 5À Vårt kompetansebehov: Kompetanse som skal anskaffes, utvikles eller mobiliseres 10 6 STRATEGIER OG TILTAK FOR Å ANSKAFFE, UTVIKLE, MOBILISERE OG AVVIKLE KOMPETANSE Nasjonalt nettverk i forhold til Hverdagsrehabilitering Læringsarenaer Økonomiske rammebetingelser 13 7 PLAN FOR EVALUERING AV KOMPETANSETILTAKENE Evaluering av strategiske kompetansetiltak Planlegge evaluering av operative kompetansetiltak (opplæringsplaner) 14 8 VEDLEGG (OPPLÆRINGSPLANER MED MER) 15 9 LITTERATURLISTE - REFERANSER 16

13 Sammendrag Bodø kommune søker å være en lærende og aktivt handlende organisasjon. Dette innebærer bl.a. på at en setter fokus på oppslutning om løsninger, motivasjon, forpliktelse og gjensidighet, samt en klar forventning om resultater. Kvalitet innen de ulike tjenesteområdene har også fokus, samt mer målrettet kompetanseplanlegging. På bakgrunn av dette tok Helse og omsorgsavdelingen initiativ til å delta i KS satsingsområde i forhold til Strategisk kompetanseplanlegging (SKP). Det ble opprettet en prosjektgruppe med deltakere fra ulike områder i Helse og omsorgsavdelingen, samt en representant fra arbeidstaker organisasjonene. Prosjektgruppen er en del av Nettverk Nord; hvor kommunene Måsøy, Steigen og Vadsø også deltar. Vi opplever at deltakelsen i prosjektet har styrket prosessen vår i forhold til større fokus på kompetanseplanlegging. Det har bidratt til læringsprosesser i forhold til hvordan vi kan arbeide med Strategisk kompetanseplanlegging generelt. Denne kompetanseplanen beskriver SKP i forhold til innføring av en ny arbeidsmodell for tildeling av hjemmetjenester som kalles "Hverdagsrehabilitering". Bakgrunn for at vi har valgt å konsentrere oss om området Hverdagsrehabilitering, er de store utfordringer vi står overfor i forhold til å tenke nytt, samt samhandlingsreformens føringer for å fokusere mer på forebygging og rehabilitering i helse og omsorgstjenesten. Hovedsakelig ytes store deler av helse og omsorgstjenestene i dag i den hjemmebaserte tjenesten. Bodø kommune innhentet inspirasjon og informasjon om arbeidsmodellen fra Fredericia kommune i Danmark, og besluttet at arbeidsmodellen skulle prøves ut i en hjemmetjenestesone som ble definert som en pilot. En grunnleggende forutsetning for å integrere Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten er at en etablerer en forankring av det rehabiliterende fokus. Dette krever en holdningsendring hos både ansatte i helse og omsorgstjenesten, tjenestemottakere, innbyggere og samarbeidspartnere. I tillegg kreves det en kompetanseheving hos ansatte i hjemmetjenesten. Vi har derfor valgt å lage en strategisk kompetanseplan for implementering av denne modellen.

14 Strategisk kompetanseplan Kompetanseplanensforankringog ambisjoner Vi har forankret/vilforankrearbeidetmed SKP på følgendemåte: Prosessen med SKP er forankret, men ikke systematisk Kompetanseplanlegging har fokus hos lederne, og oppmerksomhet både fra medarbeidere og tillitsvalgte. Det ble gjennomført en kompetansekartlegging på alle ansatte i 2010, i regi av Personalkontoret Virksomhetslederne(VL) har vært på informasjonsmøte om kompetanseplanlegging. VL har i etterkant hatt møte med sine egne medarbeidere Systematikk forutsigbarhet gjennomføring (mål, plan, kvalitet, hensikt). Implementering av ny kunnskap Kompetanse på ulike nivå etter-/videreutdanning, kurs, intern opplæring (formell kompetanse) Dynamikk; student/læring/nyansatt, mange års erfaring. Personlige kvaliteter Samarbeid med personalkontoret Våre ambisjonermed SKP arbeidet Innføring av en ny arbeidsmodell for tildeling av hjemmetjenester Kompetanseplan som sikrer implementering av "Hverdagsrehabilitering" i hjemmetjenesten Kvalitetsforbedring av tjenesten Mål i vår strategiskekompetanseplan(skp) Hverdagsrehabilitering er satsingsområde i HO-avdelingen Tydelig satsing i kommunens planverk: Ny kommuneplan (samfunnsdel), HO-avd. satsingsområder, den enkelte virksomhet/lederavtalene Ny arbeids-/velferdsmodell: å implementere forebyggings- og rehabiliteringsperspektivet i omsorgstjenesten Tverrfaglig tilnærming hvor ulik fagkompetanse brukes i forhold til felles mål. Lærende organisasjon => kollegial hjelpeatferd er viktig. Refleksjon(faglig/etisk) over egen praksis God kvalitet på hjemmebaserte helse og omsorgstjenester 6

15 Strategisk kompetanseplan Overordnede mål fra kommuneplanenog styringsdokumenter Økonomiplan Det er igangsatt prosesser for å sikre at ko=unen selv driver sin virksomhet så godt og effektivt som mulig. Det skal være kvalitet på de tjenester som leveres av Bodø kommune. Dette betyr blant annet gode tjenester levert til riktig tid. Brukerfokuset er løftet, og skal fortsatt gis enda større fokus. Dette betyr også at kommunen må etterspørre og sikre medarbeidere med høy kompetanse. Helse og omsorgsavdelingen «På lengre sikt vil avdelingen endre innhold og aktiviteter slik at behovet for arbeidsinsentiv pleie og omsorg reduseres. Gjennom bruk av forskningsbasert kunnskap om tjenestens innhold, samt hvordan de bør organiseres, vil avdelingen i større grad satse på forebygging, rehabilitering og folkehelsearbeid. I tillegg kommer etableringen av mer spesialiserte og fleksible institusjoner». (side 36,i økonomiplanen) Lærendeorganisasjoner På slutten av nitti tallet var det en del fokus på temaet «Lærende organisasjoner» i Bodø kommune. Dette var og en del av temaene i kommunens lederutviklingsprogram og vises også i lederavtalene som kommunen startet opp med i

16 Strategisk kompetanseplan Hva inngår i begrepet kompetanse Kompetansebegrepet "Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør de mulig å utføre aktuellefunksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål". Linda Lai, 2004 Kompetanse er uttrykket for relasj onen mellom medarbeideren og hans/hemes oppgaver satt opp mot de krav organisasjonen stiller. Det er arbeidsgivers ansvar og oppgave, i samarbeid med arbeidstakerne å planlegge mer målrettet i forhold til hvilke kunnskaper og ferdigheter organisasjonen faktisk har behov for, både på kort og lang sikt Det er vanlig å bruke kompetansebegrepet om enkeltmenneskets læring på den enkeltes evne til å håndtere nye utfordringer bedre enn tidligere, på forandringer av atferd som resultat av erfaring og øvelse, ny kunnskap eller på mer grunnleggende forandringer i personlighet og væremåte (holdninger, verdier). Kompetansekomponentene er evner, kunnskaper (av praktisk eller teoretisk art) og ferdigheter (teknisk eller sosial art). En organisasjons læring innebærer mer enn summen av medarbeidernes individuelle læringsresultater. En organisasjons læring innbefatter endringer i grunnleggende kulturelle antakelser, endringer i organisasjonsstrukturen, nye rutiner for oppgaveløsning og arbeidsdeling. Bodø kommune, som en lærende og aktivt handlende organisasjon ønsker å sette fokus på oppslutning om løsninger, motivasjon, forpliktelse og gjensidighet, samt en klar forventning om resultater. Bruk av andres kompetanse består dels i å bygge opp kontakter (nettverk) med kompetanse som supplerer ens egen kompetanse og som er nyttig i arbeidet, og dels består den i evnen til å benytte "nettverkskompetanse" når egne oppgaver skal løses. 8

17 Strategisk kompetanseplan Framtidens kompetansebehov:analyse av kapasitet og kvalitet Resultatog sammendragav SWOT-analyse Prosjektgruppen har valgt å definere et kompetansebehov i forhold til et konkret prosjekt og har derfor ikke gjennomført SWOT analyse. Våre kompetansekrav Sikre at rehabilitering og forebygging er en del av satsingen i kommunens planarbeid Ansatte (hjemmetrenerne) må ha kunnskap om ny velferdsmodell Ansatte (hjemmetrenerne) må ha kunnskap om rehabilitering Gode kartleggingsverktøy Relevante tiltak Kompetanse på flere nivå (Tildelingskontor, hjemrnetjeneste, pårørende, innbyggerne) Team med tverrfaglig kompetanse Kompetanse i forhold til teamarbeid og de ulikes roller Veiledningskompetanse Definisjon av mål, helhetlig menneskesyn Motiverende samtale Individuelt, helhetlig målrettet miljøterapeutisk arbeid, med borger i fokus Vår totalekompetansebeholdning Involvering av de ulike kompetanseområdene i planarbeidet se verdien av tverrfaglig kompetanse Tverrfagligteam ergoterapeut, fysioterapeut og spesialsykepleier Hjemmetrenere 2 årsverk med erfaring Kompetansemiljø (Rehabiliteringssenteret og Rehabiliteringsavdeling) Arbeid/velferdsmodellen er nasjonalt forankret satsingsområde nasjonalt Følgeforskning - midler Nasjonalt nettverk av norske kommuner åpen gruppe Facebook Faglig enighet i flere arbeidstakerorganisasjoner i forhold til arbeidsmodellen (Ergoterapeutene, Norsk Fysioterapeut Forbund, Norsk Sykepleier Forbund) Tverrfaglig kompetanse KS- etikk prosjekt Ansatte med veiledningskompetanse, men behov for å sette veiledning inn i system Tilrettelegge mer for bruk av fagkompetanse 9

18 Strategisk kompetanseplan Vårt kompetansebehov:kompetansesom skal anskaffes,utvikleseller mobiliseres Mål 1: Satsings område i HO avd: ny kommuneplan samfunnsdel HO-avd den enkelte virksomhet => se dette som en del av en helhet Krav: Sikre at rehabilitering og forebygging er en del av satsingen i kommunen planarbeid Kapital: (tilgjengelig kompetanse, som blir brukt og kompetanse som ikke blir brukt på en god måte) Behov for å involvere de ulike kompetanseområdene i planarbeidet BEHOV Mobiliseringsbehov: En lederavtale som sikrer forankring Læringsbehov: Intern og ekstern informasjon om Hverdagsrehabilitering Anskaffelsesbehov: Frigjøre folk til å arbeide med planarbeid som satsingsområde Mål 2: Ny arbeids/velferdsmodell: Å implementere forebyggings og rehabiliterings perspektivet i omsorgstjenesten Krav: Kunnskap om arbeidsmodellen Kunnskap om rehabilitering Kartleggingsverktøy Relevante tiltak Kompetanse på flere nivå(tildelingskontor, hjemmetjenesten,pårørende, innbyggerne) Kapital: Tverrfagligteam, ergoterapeut, fysioterapeut og spesialsykepleier Hjemmetrenere, 2 årsverk med erfaring Kompetansemiljø (Rehabiliteringssenteret og Rehabiliteringsavdeling) Arbeidsmodellen er nasj onalt forankret. Følgeforskning Nasjonalt nettverk Faglig enighet i flere arbeidstakerorganisasjoner (Ergoterapeutene, NFF, NSF) BEHOV Mobiliseringsbehov: Utarbeide en plan for videreføring av Hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten Sette opplæring i forebygging og rehabilitering i system Læringsbehov: Vurdere ny samarbeids/organisasjonsmodell for de involverte parter. 10

19 Strategisk kompetanseplan Anskaffelsesbehov: Vi har mye kompetanse i forhold til forebygging og rehabilitering se på dimensjoneringen av kompetansen. i Bodø. Det er behov for å Mål 3: Tverrfaglig tilnærming, hvor ulik fagkompetanse brukes i forhold til felles mål Krav: Team med tverrfagligkompetanse Kompetanse i forhold til teamarbeid og de ulikes roller Kapital: Tverrfaglig kompetanse Etablert tverrfagligteam med erfaringer BEHOV Mobiliseringsbehov: Tverrfaglig kompetanse Læringsbehov: Fokus på fordeler med tverrfagligarbeid Anskaffelsesbehov: Flere årsverk tverrfagligteam Mål 4: Refleksjon over egen praksis => Lærende organisasjon Krav: Veiledningskompetanse Kapital KS etikk prosjekt Vi har ansatte med veiledningskompetanse BEHOV Mobiliseringsbehov: Utnytte veiledningskompetansen bedre ved å sette veiledning inn i system Læringsbehov: Implementere veiledning som en del av arbeidet Anskaffelsesbehov: Flere med kompetanse på veiledning og refleksjon over egen praksis Mål 5: God kvalitet på hjemmebasert helse og omsorgstjenester Krav: Gode kartleggingsverktøy Deflnisjon av mål, helhetlig fagkompetanse Kapital: Tilrettelegge for mer bruk av fagkompetanse BEHOV Mobiliseringsbehov: 11

20 Strategisk kompetanseplan Fagkompetansen Bevisstgjøring i forhold til egen faglig integritet Læringsbehov: Vurdere ny samarbeids/organisasjonsmodell for de involverte parter Intern og ekstern informasjon Fokus på fordeler med tverrfagligarbeid Implementere veiledning som en del av arbeidet SKP- kompetansebegrep (kunnskaper, ferdigheter, holdninger, evner) Anskaffelsesbehov: Vi har mye kompetanse på forebygging og rehabilitering i Bodø, men behov for å se på dimensjoneringen. Frigjøre folk til å arbeide med planarbeid Flere årsverk i Tverrfagligteam Flere med kompetanse på veiledning og refleksjon over egen praksis Flere ansatte med kompetanse i forhold til helhetlig, målrettet miljøterapeutisk arbeid. Hva som bør brukes/utnyttes bedre: Lederavtale som sikrer forankring Utarbeide en plan for videreføring av Hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten Sette opplæring i forebygging og rehabilitering i system Tverrfaglig kompetanse Utnytte veiledningskompetanse bedre Fagkompetansen Bevisstgjøring i forhold til egen faglig integritet 12

21 Strategisk kompetanseplan Strategier og tiltakfor å anskaffe, utvikle, mobilisereog avvikle kompetanse Nasjonaltnettverki forholdtil Hverdags-rehabilitering Ergoterapeutforbundet har tatt initiativ til å opprette et nasj onalt nettverk for kommuner som er i gang eller ønsker å komme i gang med Hverdagsrehabilitering. Nettverket har kommet i gang ved deltakelse på workshop, to dialogkonferanser (juni Bodø, november Voss), hvor temaet har vært erfaringsutveksling i forhold til Hverdagsrehabilitering. I tilegg er det opprettet en åpen gruppe på Facebook, hvor en kan drøfte erfaringer og problemstillinger om temaet. I dette nettverket deler kommunene raust tiltak og materiale i forhold til Hverdagsrehabilitering. I denne sammen heng har vi i Bodø ffitt tilgang til et undervisningsopplegg utarbeidet gjennom et samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei. På bakgrunn av dette er vår strategi å teste ut Agder kommunenes undervisningsopplegg i forhold til Hverdagsrehabilitering. Undervisningsopplegget består av en perm, som inneholder et generelt opplegg som er tenkt brukt på alle ansatte i helse og omsorg, for å øke kompetansen ifht å tenke rehabilitering inn i de fleste oppgaver. I tilegg er det et undervisningsopplegg som er tenkt brukt til de som skal være ressurspersoner i kommunene, eller andre som ønsker å lære mer. Alle bør ha gruimopplæring først. I permen finnes en utskrift av powerpoint-presentasjoner som kan brukes, med utfyllende informasjon for kursleder. I notatene under lysbildene finner en også ting det kan være lurt å tenke på underveis. Det anbefales at opplæringen gjennomføres annenhver uke, til sammen 4 ganger a'ca 2 timer. Opplæringen bør være obligatorisk. Leder bør delta. Opplæringen inneholder en del teori, en del diskusjoner og en del praktiske oppgaver. I permen finnes også invitasjon, kursbevis og evalueringsskjema. 13

22 Strategisk kompetanseplan Læringsarenaer Grunn-, etter- og videreutdanning, kurs og hospitering er typiske steder å anskaffe kompetanse. Men arbeidsplassen er også en viktig arena for kompetanseutvikling. Det daglige arbeidet bør gi rom for refleksjon over eget arbeid/egen praksis, lære av kollegaer, samt fa/gi råd og veiledning. Medvirking i arbeidsgrupper/prosjektgrupper gir læring på tverrfaglig samhandling og endringsberedskap til medarbeiderne. Samhandling med brukerne og deres oppfatninger av egen situasjon gir andre perspektiver som kan utnyttes som læringssituasjoner. I dette konkrete pilotprosjektet vil de erfaringer som tverrfaglig team og hjemmetrenerne gjør seg i prosjektperioden danne grunnlag for videre implementering i hjemmetjenesten. Ny kunnskap trenger ofte å overføres på flere måter, både teoretisk og praktisk. I tillegg må ting repeteres, læringen må gjentas. Lederne har en viktig rolle i forhold til mobilisering av kompetanse. Det er viktig å legge til rette for at medarbeiderne får relevante og aller helst utfordrende arbeidsoppgaver. Når oppgaver er deflnert må leder vise tillitt på en tydelig måte, ved å gi medarbeiderne handlingsrom uten unødvendig kontroll og overvåking. Det må også etableres en støttende holdningskultur hvor det er lov å være flink, og det er lov å feile når man prøver noe nytt. Bodø kommune's lederavtaler vil fokusere på dette. Det er også et lederansvar å legge til rette for ulike møteplasser der kompetanse, holdninger og struktur knyttet til dette tema far plass. Det kan være i interne samarbeidsmøter, fagdager, internundervisning osv. Økonomiskerammebetingelser Budsjett, Økonomiplanperiode Prosjektmidler KS kr til utarbeidelse av planen Effektuering av planen: kommunens interne prioriteringer Søkt skjønnsmidler Fylkesmannen Søke samhandlingsmidler Helse direktoratet 14