Sluttrapport. Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport. Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i eget liv i eget hjem. 2014. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder"

Transkript

1 Sluttrapport Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

2 1 Sammendrag Bakgrunn for utviklingsarbeidet 3 2 Nærmere beskrivelse av prosjektet Prosjektorganisering Utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Mål og strategier 5 3 Tiltak Resultat og effekt 6 4 Avslutning/konklusjon/anbefalinger 7 5 Referanser(litteraturliste) 8 6 Vedlegg 8

3 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn for utviklingsarbeidet Prosjekt; «Lengst mulig i eget liv i eget hjem», er et samarbeidsprosjekt mellom Hjemmetjenesten og Rehabiliteringssenteret -fysio og ergoterapitjenesten i Bodø kommune. Vi samarbeider også med Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nordland samt Universitetet i Nordland. Prosjektet ble politisk forankret i møte i Bystyret Prosjektets er i takt med: Nasjonale prioriteringer og satsingsområder Samhandlingsreformen Ny lov om folkehelse Ny helse og omsorgslov Husbankens intensjon om viktigheten av å bo i eget hjem Bodø kommunes forpliktelser i forhold til nasjonale satsingsområder Bodø kommunes nye helse og omsorgsplan samarbeidsavtale mellom kommunen og Nordlandssykehuset Bodø kommunes Boligsosiale handlingsplan Videreføringer av erfaringer fra det nordiske samarbeidsprosjektet "Our life as elderly". Fredericia kommune i Danmark var en av de første kommunene som har gjennomført et tilsvarende prosjekt, med svært positive resultater. Kort oppsummert så har man oppnådd gode resultat i forhold til opptrening av funksjoner hos mennesker som har opplevd helsesvikt/skader, noe som videre har ført til større selvstendighet, og mindre forbruk av personalressurser. Norsk ergoterapiforbund har hverdagsrehabilitering som satsingsområde, og prioriterer å bistå kommunene i å komme i gang med innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Vi ønsker gjennom prosjektet å fokusere på brukers livskvalitet ved hverdagsrehabilitering. I stedet for å bygge pasienter, ønsker vi å bygge selvstendige borgere med vilje, interesse og muligheter for å delta i det sosiale liv i kommunen, slik at de er i stand til å leve lengst mulig i eget liv. Formålet er å utvikle en velferdsmodell, som imøtekommer behovene hos den stigende andel av eldre, med et mindre forbruk av personalressurser. For ansatte innebærer dette en mer spennende og utfordrende arbeidssituasjon, som kan gi økt rekruttering av helse personale. Prosjektmidler Forprosjekt 2011: kompetansemidler fra Husbanken, som dekket reise til Fredericia samt deltakelse i to work shop i Oslo for hele prosjektgruppen. Pilotprosjekt: Kr 600, 000 i skjønnsmidler og kr 900,000 kommunale midler til å dekke personalressurs Tverrfagligteam og hjemmtrenere.

4 Videreføring av prosjekt : omdisponering av kommunale midler dobling av teamressurs, samt omdefinering av terapeutstillinger til Hverdagsrehabilitering på bakgrunn av gode resultat. Videre følger mer informasjon om organisering, utfordringer, mål og strategier, tiltak og resultat. 2 Nærmere beskrivelse av prosjektet 2.1 Prosjektorganisering Prosjekteier: Ingunn Lie Mosti, kommunaldirektør Helse og omsorgs avd(h0) Prosjektleder: Åse Bente Mikkelborg, Rådgiver stab kommunaldirektør HO Styringsgruppe forprosjekt: HO v/ingunn Lie Mosti, Åse Bente Mikkelborg, Bente Kleven/Liv Bente Sælø, Lillian Fritzon og Else Marie Torp(politiker) Styringsgruppe fra : Ledergruppen i HO og Åse Bente Mikkelborg Prosjektgruppe forprosjekt: hjemmetjenesteleder, leder pilot hjemmetjeneste, leder Rehabiliteringssenter, saksbehandler Tildelingskontoret, representant eldrerådet, delta og prosjektleder. Prosjektgruppe pilotprosjekt og etter pilot: Tverrfagligteam, ergo, fysioterapeuter og sykepleier, saksbehandler Tildelingskontoret og prosjektleder. Utvidet prosjektgruppe månedlige møter fra pilotprosjekt : Ledere i de 3 hjemmetjenestesonene som var involvert(mørkved, Rønvik og Sentrum), saksbehandler og leder Tildelingskontoret, hjemmetjenesteleder, eldrerådrepresentant, Delta, leder Rehabiliteringssenteret og prosjektleder. Angående boligoppgaver så handler det i dette tilfellet om å yte en tjeneste(hverdagsrehabilitering) til hjemmeboende, slik at de gjøres i stand til å klare å bo lengst mulig i eget hjem. Ansvaret ligger i HO sektor boligtilpasning boligkontor. 2.2 Utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Mer brukerstyring i forhold til mål i rehabiliteringsplan. Første spørsmål til bruker: «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?» Økt tverrfaglig og tidsavgrenset innsats brukers mål evaluering og justering, som hverdagsrehabilitering innebærer må legges til rette for. Kultur og holdningsendring både hos administrasjon, ansatte, politikere og innbyggere i forhold til å gi tilbud om rehabilitering istedenfor progredierende pleie tar tid! Riktig og tilstrekkelig intern og ekstern informasjon innebærer at en j evnlig må informere internt og eksternt om status og resultat informasjonsplan- Viktig at kommunen ser at dette er «vårt prosj ekt»- paradigmeskift. Registrering og dokumentasjon av innsats, endringer og resultat, krever nøyaktighet og mye tid.

5 Etablering av ny modell for tildeling av tjenester, for å fange opp målpersoner tar tid å få på plass. Kommunikasjon mellom Tverrfagligteam hjemmetjenesten kortidsavdelinger fastlege - Tildelingskontor krever nye kommunikasjonsrutiner. Det har vært et «must» å ha svært engasjerte medarbeidere og prosjektleder, for å klare å gjennomføre en så omfattende endringsprosess. Ukentlige møter- oppfølging av status og problemstillinger som dukker opp har vært svært viktig for å få forståelse for å utføre omsorg på en annen måte. Erfaringer og råd fra Fredericia spesielt har vært svært viktig i dette arbeidet, samt erfaringsdeling med andre norske kommuner. Deltakere fra den opprinnelige prosjektgruppen har laget en strategisk kompetanseplan for å innføre hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten. Det har bidratt til økt innsikt i hva som skal til for å lykkes. Behov for økt samarbeid med frivillige organisasjoner. Mobilisering frivillig arbeid i gang. 2.3 Mal og strategier «Lengst mulig i eget liv i eget hjem» er prosjektets navn og visjon. Effektmål: Økt selvstendighet/helse og tilfredshet hos innbyggere som bor i sine egne hjem og som får/har behov for helse og omsorgstjenester. Prosjekt mål At alle som opplever funksjonstap og som har rehabiliteringspotensial, skal få tilbud om hverdagsrehabilitering. Delmål: Innhente informasjon-erfaringer fra Danmark Forankring administrativ og politisk Kompetanseutvikling; rehabilitering, motiverende samtale Innføre hverdagsrehabilitering i pilothjemmetjenster Levere resultat som medfører videre satsing Informasjon intern og ekstern Utvikle en ny modell for tildeling av tjenester Hensiktsmessig organisering Erfaringsdeling med andre kommuner kompetanseheving. Implementering i resterende del av ordinær hjemmetjeneste Implementere tankesettet «hverdagsmestring» i hele omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering til alle personer med utviklingshemming. Følgeforskning Resultatmål

6 Innføring av en ny arbeidsmodell for hjemmetjenester som medfører redusert behov for bistand på sikt. Hverdagsrehabilitering er et etablert tilbud til hjemmeboende med rehabiliteringspotensial. 3 Tiltak Pilotprosjektets positive resultat er blitt videreformidlet både internt og eksternt. Det har medført økt satsing både i 2013 og Gjentatte informasjonsmøter med Kortidsavdelinger, Tildelingskontor, Fastleger, NLSH, brukerråd og foreninger, har vært svært viktig for å komme videre. Prosjektleder har hatt regien i forhold til å koordinere og gjøre avtaler i forhold til informasjonsmøter. Representanter fra tverrfaglig team har deltatt aktivt i informasjonsmøtene. Arrangert to konferanser om hverdagsrehabilitering, samt innovasjon i omsorgen i samarbeid med UiN, og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nordland. Tatt initiativ til følgeforskning via Universitetet i Nordland. Erfaringsdeling i konferanser møter på landsbasis. Undervisning om hverdagsrehabilitering på sykepleierutdanningen i Bodø og Sandnessjøen. Deltatt på møter i forhold til fremtidig boligutbygging i kommunen. 3.1 Resultat og effekt Positivt resultat i prosjektet har medført økt satsing på hverdagsrehabilitering at vi satte i gang med pilotprosjektet i for hvert år etter Fra juli 2014, ble prosjektet organisert i drift i Rehabiliteringssenteret. Fra september 2014, gis tilbud om hverdagsrehabilitering Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad). også i distrikts soner(kjerringøy, Resultatene viser at stort sett alle som får tilbud om hverdagsrehabilitering oppnår god effekt i form av økt mestring og selvstendighet. Dette har gitt økt forståelse for viktigheten av tverrfaglig intensiv innsats og fokus på ressurser og mestring tidlig i forløpet. Videre gevinst er at innbyggerne gjøres i stand til å bo lengre i sine hjem. Flere har fått økt kompetanse i forhold til forebygging, tidlig innsats, rehabilitering og motiverende samtale. I inneværende skoleår har kompetansetilførsel i forhold til disse fagområdene hovedprioritet. Utfordringer: Kultur og holdningsendringer tar tid! Riktig og tilstrekkelig intern og ekstern informasjon

7 Registrering/dokumentasjon i forhold til resultat Henvisning av riktige målpersoner Kommunikasjon nok Utfordringene er løst ved: Prosjekt i vel 3 år, med tett oppfølging av problemstillinger og iverksetting av påfølgende tiltak. Stort engasjement og stå på vilje hos alle deltakere i prosjektet. Jevnlig intern og ekstern informasjon om hva hverdagsrehabilitering er og resultat Planlegging av fagdager for ansatte i hjemmetjenesten med tema «Hverdagsmestring» Erfaringsdeling med andre kommuner, samt økt kompetanse. Det er nå satt sammen ei arbeidsgruppe, som ser på muligheten for å gi tilbud om hverdagsrehabilitering til personer med utviklingshemming. Økt fokus på frivillig arbeid. Kommunen er i gang med å lage Frivillighetsplan, som planlegges ferdig februar I den forbindelse er det behov for mer kompetanse i forhold til Frivillig koordinering. Videreutdanning i frivillig koordinering gis ved «Verdighetssenteret omsorg for eldre i Bergen og ved Diakonhjemmet i Oslo. Utviklingsarbeidet har bidratt til innovasjon og nytenkning i Helse og omsorg. Kommunen har fått stor positiv oppmerksomhet i forhold til å være en av 3 kommuner som satte i gang dette arbeidet allerede i Kompetansemidler fra Husbanken har gitt oss mulighet til å hente nødvendig erfaringskunnskap fra Fredericia i Danmark, samt erfaringsdeling med de andre norske kommunene som er i gang. I tillegg har midlene fra Husbanken bidratt til kompetanseheving gjennom hele prosjektperioden i form av deltakelse på konferanser om Hverdagsrehabilitering og kurs i «Motiverende samtale» for 21 ansatte som arbeider i forhold til rehabilitering i hjemmet. Følgeforskningsprosjektet, «Å hoppe etter Fredericia- blir resultatet like bra?» i regi av Universitetet i Nordland er i gang og pågår til september Fokus i forskningen er: Bidrar hverdagsrehabilitering til økt selvstendighet og tilfredshet for brukerne? Trives ansatte med å arbeide med utvikling?(rekruttering av helsepersonell) Bedre kommune økonomi? 4 Avslutning/konklusjon/anbefalinger Hverdagsrehabilitering har pga sine gode resultat blitt et av hovedsatsingsområdene i Helse og omsorgsavdelingen. Det er nevnt som eksempel i forhold til positiv satsing i Kommuneplan Videre har arbeidet med hverdagsrehabilitering medført større fokus på mestring i hele omsorgstjenesten i forhold til hjemmeboende. Økt fokus på forebygging og rehabilitering, som har medført mer satsing på kompetanse på dette området, samt økt fokus på boligpolitikk. Hvilke boliger har man behov for fremover i forhold til demografisk utvikling, og for å nå målet; «Lengst mulig i eget liv i eget hjem»?

8 Hverdagsrehabilitering handler om økt fokus på Brukermedvirkning individuelle hensyn og behov, som danner utgangspunktet for rehabiliteringsplan og tiltak. Erfaringer fra prosjektet er formidlet jevnt og trutt gjennom hele prosjektperioden, internt i kommunen, til politikerne og erfaringsdeling på landsbasis. både Resultat fra følgeforskningsprosjektet vil også bidra til formidling av erfaringer og resultat. 5 Referanser(litteraturliste) NOU 2011:11 Innovasjon i omsorgen Meld.st Morgendagens omsorg Rapport: Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, prosjekt: Hverdagsrehabilitering i Norge(Norsk ergoterapeutforbund, Norsk fysioterapiforbund og Norsk sykepleierforbund)2012 Hverdagsrehabilitering fagbok av Hanne Tuntland og Nils Erik Ness(Gyldendal) 2014 «Fra passiv mottaker til aktiv deltaker» - hverdagsrehabilitering i norske kommuner sluttrapport, KS FoU prosjekt nr , Furst og Høverstad 6 Vedlegg Resultat pilotprosjekt Strategisk kompetanseplan for innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten Prosjektplan 2014 Referatsak 2014 Resultat beregningsmodell pr nov 2014

9 Strategisk kompetanseplan for innføringav Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013

10 «KOMPETANSE ER de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål» Linda Lai, 2004

11 Strategisk kompetanseplan Utarbeidet av Randi Sandnes, Grete Willumsen,Trine Ytterstad og Åse Bente Mikkelborg Dato Godkjent av Dato

12 Strategiskkompetanseplan Innhold 1 SAMMENDRAG 5 2 KOMPETANSEPLANENS FORANKRING OG AMBISJONER Vi har forankret/vil forankre arbeidet med SKP på følgende måte Våre ambisjoner med SKP arbeidet Mål i vår strategiske kompetanseplan (SKP) 6 3 OVERORDNEDE MAL FRA KOMMUNEPLANEN OG STYRINGSDOKUMENTER Økonimiplan Lærende organisasjon HVA INNGÅR I BEGREPET KOMPETANSE Kompetansebegrepet 8 5 FRAMTIDENS KOMPETANSEBEHOV: ANALYSE AV KAPASITET OG KVALITET Resultat og sammendrag av SWOT-analyse Våre kompetansekrav Vår totale kompetansebeholdninq 9 5À Vårt kompetansebehov: Kompetanse som skal anskaffes, utvikles eller mobiliseres 10 6 STRATEGIER OG TILTAK FOR Å ANSKAFFE, UTVIKLE, MOBILISERE OG AVVIKLE KOMPETANSE Nasjonalt nettverk i forhold til Hverdagsrehabilitering Læringsarenaer Økonomiske rammebetingelser 13 7 PLAN FOR EVALUERING AV KOMPETANSETILTAKENE Evaluering av strategiske kompetansetiltak Planlegge evaluering av operative kompetansetiltak (opplæringsplaner) 14 8 VEDLEGG (OPPLÆRINGSPLANER MED MER) 15 9 LITTERATURLISTE - REFERANSER 16

13 Sammendrag Bodø kommune søker å være en lærende og aktivt handlende organisasjon. Dette innebærer bl.a. på at en setter fokus på oppslutning om løsninger, motivasjon, forpliktelse og gjensidighet, samt en klar forventning om resultater. Kvalitet innen de ulike tjenesteområdene har også fokus, samt mer målrettet kompetanseplanlegging. På bakgrunn av dette tok Helse og omsorgsavdelingen initiativ til å delta i KS satsingsområde i forhold til Strategisk kompetanseplanlegging (SKP). Det ble opprettet en prosjektgruppe med deltakere fra ulike områder i Helse og omsorgsavdelingen, samt en representant fra arbeidstaker organisasjonene. Prosjektgruppen er en del av Nettverk Nord; hvor kommunene Måsøy, Steigen og Vadsø også deltar. Vi opplever at deltakelsen i prosjektet har styrket prosessen vår i forhold til større fokus på kompetanseplanlegging. Det har bidratt til læringsprosesser i forhold til hvordan vi kan arbeide med Strategisk kompetanseplanlegging generelt. Denne kompetanseplanen beskriver SKP i forhold til innføring av en ny arbeidsmodell for tildeling av hjemmetjenester som kalles "Hverdagsrehabilitering". Bakgrunn for at vi har valgt å konsentrere oss om området Hverdagsrehabilitering, er de store utfordringer vi står overfor i forhold til å tenke nytt, samt samhandlingsreformens føringer for å fokusere mer på forebygging og rehabilitering i helse og omsorgstjenesten. Hovedsakelig ytes store deler av helse og omsorgstjenestene i dag i den hjemmebaserte tjenesten. Bodø kommune innhentet inspirasjon og informasjon om arbeidsmodellen fra Fredericia kommune i Danmark, og besluttet at arbeidsmodellen skulle prøves ut i en hjemmetjenestesone som ble definert som en pilot. En grunnleggende forutsetning for å integrere Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten er at en etablerer en forankring av det rehabiliterende fokus. Dette krever en holdningsendring hos både ansatte i helse og omsorgstjenesten, tjenestemottakere, innbyggere og samarbeidspartnere. I tillegg kreves det en kompetanseheving hos ansatte i hjemmetjenesten. Vi har derfor valgt å lage en strategisk kompetanseplan for implementering av denne modellen.

14 Strategisk kompetanseplan Kompetanseplanensforankringog ambisjoner Vi har forankret/vilforankrearbeidetmed SKP på følgendemåte: Prosessen med SKP er forankret, men ikke systematisk Kompetanseplanlegging har fokus hos lederne, og oppmerksomhet både fra medarbeidere og tillitsvalgte. Det ble gjennomført en kompetansekartlegging på alle ansatte i 2010, i regi av Personalkontoret Virksomhetslederne(VL) har vært på informasjonsmøte om kompetanseplanlegging. VL har i etterkant hatt møte med sine egne medarbeidere Systematikk forutsigbarhet gjennomføring (mål, plan, kvalitet, hensikt). Implementering av ny kunnskap Kompetanse på ulike nivå etter-/videreutdanning, kurs, intern opplæring (formell kompetanse) Dynamikk; student/læring/nyansatt, mange års erfaring. Personlige kvaliteter Samarbeid med personalkontoret Våre ambisjonermed SKP arbeidet Innføring av en ny arbeidsmodell for tildeling av hjemmetjenester Kompetanseplan som sikrer implementering av "Hverdagsrehabilitering" i hjemmetjenesten Kvalitetsforbedring av tjenesten Mål i vår strategiskekompetanseplan(skp) Hverdagsrehabilitering er satsingsområde i HO-avdelingen Tydelig satsing i kommunens planverk: Ny kommuneplan (samfunnsdel), HO-avd. satsingsområder, den enkelte virksomhet/lederavtalene Ny arbeids-/velferdsmodell: å implementere forebyggings- og rehabiliteringsperspektivet i omsorgstjenesten Tverrfaglig tilnærming hvor ulik fagkompetanse brukes i forhold til felles mål. Lærende organisasjon => kollegial hjelpeatferd er viktig. Refleksjon(faglig/etisk) over egen praksis God kvalitet på hjemmebaserte helse og omsorgstjenester 6

15 Strategisk kompetanseplan Overordnede mål fra kommuneplanenog styringsdokumenter Økonomiplan Det er igangsatt prosesser for å sikre at ko=unen selv driver sin virksomhet så godt og effektivt som mulig. Det skal være kvalitet på de tjenester som leveres av Bodø kommune. Dette betyr blant annet gode tjenester levert til riktig tid. Brukerfokuset er løftet, og skal fortsatt gis enda større fokus. Dette betyr også at kommunen må etterspørre og sikre medarbeidere med høy kompetanse. Helse og omsorgsavdelingen «På lengre sikt vil avdelingen endre innhold og aktiviteter slik at behovet for arbeidsinsentiv pleie og omsorg reduseres. Gjennom bruk av forskningsbasert kunnskap om tjenestens innhold, samt hvordan de bør organiseres, vil avdelingen i større grad satse på forebygging, rehabilitering og folkehelsearbeid. I tillegg kommer etableringen av mer spesialiserte og fleksible institusjoner». (side 36,i økonomiplanen) Lærendeorganisasjoner På slutten av nitti tallet var det en del fokus på temaet «Lærende organisasjoner» i Bodø kommune. Dette var og en del av temaene i kommunens lederutviklingsprogram og vises også i lederavtalene som kommunen startet opp med i

16 Strategisk kompetanseplan Hva inngår i begrepet kompetanse Kompetansebegrepet "Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør de mulig å utføre aktuellefunksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål". Linda Lai, 2004 Kompetanse er uttrykket for relasj onen mellom medarbeideren og hans/hemes oppgaver satt opp mot de krav organisasjonen stiller. Det er arbeidsgivers ansvar og oppgave, i samarbeid med arbeidstakerne å planlegge mer målrettet i forhold til hvilke kunnskaper og ferdigheter organisasjonen faktisk har behov for, både på kort og lang sikt Det er vanlig å bruke kompetansebegrepet om enkeltmenneskets læring på den enkeltes evne til å håndtere nye utfordringer bedre enn tidligere, på forandringer av atferd som resultat av erfaring og øvelse, ny kunnskap eller på mer grunnleggende forandringer i personlighet og væremåte (holdninger, verdier). Kompetansekomponentene er evner, kunnskaper (av praktisk eller teoretisk art) og ferdigheter (teknisk eller sosial art). En organisasjons læring innebærer mer enn summen av medarbeidernes individuelle læringsresultater. En organisasjons læring innbefatter endringer i grunnleggende kulturelle antakelser, endringer i organisasjonsstrukturen, nye rutiner for oppgaveløsning og arbeidsdeling. Bodø kommune, som en lærende og aktivt handlende organisasjon ønsker å sette fokus på oppslutning om løsninger, motivasjon, forpliktelse og gjensidighet, samt en klar forventning om resultater. Bruk av andres kompetanse består dels i å bygge opp kontakter (nettverk) med kompetanse som supplerer ens egen kompetanse og som er nyttig i arbeidet, og dels består den i evnen til å benytte "nettverkskompetanse" når egne oppgaver skal løses. 8

17 Strategisk kompetanseplan Framtidens kompetansebehov:analyse av kapasitet og kvalitet Resultatog sammendragav SWOT-analyse Prosjektgruppen har valgt å definere et kompetansebehov i forhold til et konkret prosjekt og har derfor ikke gjennomført SWOT analyse. Våre kompetansekrav Sikre at rehabilitering og forebygging er en del av satsingen i kommunens planarbeid Ansatte (hjemmetrenerne) må ha kunnskap om ny velferdsmodell Ansatte (hjemmetrenerne) må ha kunnskap om rehabilitering Gode kartleggingsverktøy Relevante tiltak Kompetanse på flere nivå (Tildelingskontor, hjemrnetjeneste, pårørende, innbyggerne) Team med tverrfaglig kompetanse Kompetanse i forhold til teamarbeid og de ulikes roller Veiledningskompetanse Definisjon av mål, helhetlig menneskesyn Motiverende samtale Individuelt, helhetlig målrettet miljøterapeutisk arbeid, med borger i fokus Vår totalekompetansebeholdning Involvering av de ulike kompetanseområdene i planarbeidet se verdien av tverrfaglig kompetanse Tverrfagligteam ergoterapeut, fysioterapeut og spesialsykepleier Hjemmetrenere 2 årsverk med erfaring Kompetansemiljø (Rehabiliteringssenteret og Rehabiliteringsavdeling) Arbeid/velferdsmodellen er nasjonalt forankret satsingsområde nasjonalt Følgeforskning - midler Nasjonalt nettverk av norske kommuner åpen gruppe Facebook Faglig enighet i flere arbeidstakerorganisasjoner i forhold til arbeidsmodellen (Ergoterapeutene, Norsk Fysioterapeut Forbund, Norsk Sykepleier Forbund) Tverrfaglig kompetanse KS- etikk prosjekt Ansatte med veiledningskompetanse, men behov for å sette veiledning inn i system Tilrettelegge mer for bruk av fagkompetanse 9

18 Strategisk kompetanseplan Vårt kompetansebehov:kompetansesom skal anskaffes,utvikleseller mobiliseres Mål 1: Satsings område i HO avd: ny kommuneplan samfunnsdel HO-avd den enkelte virksomhet => se dette som en del av en helhet Krav: Sikre at rehabilitering og forebygging er en del av satsingen i kommunen planarbeid Kapital: (tilgjengelig kompetanse, som blir brukt og kompetanse som ikke blir brukt på en god måte) Behov for å involvere de ulike kompetanseområdene i planarbeidet BEHOV Mobiliseringsbehov: En lederavtale som sikrer forankring Læringsbehov: Intern og ekstern informasjon om Hverdagsrehabilitering Anskaffelsesbehov: Frigjøre folk til å arbeide med planarbeid som satsingsområde Mål 2: Ny arbeids/velferdsmodell: Å implementere forebyggings og rehabiliterings perspektivet i omsorgstjenesten Krav: Kunnskap om arbeidsmodellen Kunnskap om rehabilitering Kartleggingsverktøy Relevante tiltak Kompetanse på flere nivå(tildelingskontor, hjemmetjenesten,pårørende, innbyggerne) Kapital: Tverrfagligteam, ergoterapeut, fysioterapeut og spesialsykepleier Hjemmetrenere, 2 årsverk med erfaring Kompetansemiljø (Rehabiliteringssenteret og Rehabiliteringsavdeling) Arbeidsmodellen er nasj onalt forankret. Følgeforskning Nasjonalt nettverk Faglig enighet i flere arbeidstakerorganisasjoner (Ergoterapeutene, NFF, NSF) BEHOV Mobiliseringsbehov: Utarbeide en plan for videreføring av Hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten Sette opplæring i forebygging og rehabilitering i system Læringsbehov: Vurdere ny samarbeids/organisasjonsmodell for de involverte parter. 10

19 Strategisk kompetanseplan Anskaffelsesbehov: Vi har mye kompetanse i forhold til forebygging og rehabilitering se på dimensjoneringen av kompetansen. i Bodø. Det er behov for å Mål 3: Tverrfaglig tilnærming, hvor ulik fagkompetanse brukes i forhold til felles mål Krav: Team med tverrfagligkompetanse Kompetanse i forhold til teamarbeid og de ulikes roller Kapital: Tverrfaglig kompetanse Etablert tverrfagligteam med erfaringer BEHOV Mobiliseringsbehov: Tverrfaglig kompetanse Læringsbehov: Fokus på fordeler med tverrfagligarbeid Anskaffelsesbehov: Flere årsverk tverrfagligteam Mål 4: Refleksjon over egen praksis => Lærende organisasjon Krav: Veiledningskompetanse Kapital KS etikk prosjekt Vi har ansatte med veiledningskompetanse BEHOV Mobiliseringsbehov: Utnytte veiledningskompetansen bedre ved å sette veiledning inn i system Læringsbehov: Implementere veiledning som en del av arbeidet Anskaffelsesbehov: Flere med kompetanse på veiledning og refleksjon over egen praksis Mål 5: God kvalitet på hjemmebasert helse og omsorgstjenester Krav: Gode kartleggingsverktøy Deflnisjon av mål, helhetlig fagkompetanse Kapital: Tilrettelegge for mer bruk av fagkompetanse BEHOV Mobiliseringsbehov: 11

20 Strategisk kompetanseplan Fagkompetansen Bevisstgjøring i forhold til egen faglig integritet Læringsbehov: Vurdere ny samarbeids/organisasjonsmodell for de involverte parter Intern og ekstern informasjon Fokus på fordeler med tverrfagligarbeid Implementere veiledning som en del av arbeidet SKP- kompetansebegrep (kunnskaper, ferdigheter, holdninger, evner) Anskaffelsesbehov: Vi har mye kompetanse på forebygging og rehabilitering i Bodø, men behov for å se på dimensjoneringen. Frigjøre folk til å arbeide med planarbeid Flere årsverk i Tverrfagligteam Flere med kompetanse på veiledning og refleksjon over egen praksis Flere ansatte med kompetanse i forhold til helhetlig, målrettet miljøterapeutisk arbeid. Hva som bør brukes/utnyttes bedre: Lederavtale som sikrer forankring Utarbeide en plan for videreføring av Hverdagsrehabilitering i hele hjemmetjenesten Sette opplæring i forebygging og rehabilitering i system Tverrfaglig kompetanse Utnytte veiledningskompetanse bedre Fagkompetansen Bevisstgjøring i forhold til egen faglig integritet 12

21 Strategisk kompetanseplan Strategier og tiltakfor å anskaffe, utvikle, mobilisereog avvikle kompetanse Nasjonaltnettverki forholdtil Hverdags-rehabilitering Ergoterapeutforbundet har tatt initiativ til å opprette et nasj onalt nettverk for kommuner som er i gang eller ønsker å komme i gang med Hverdagsrehabilitering. Nettverket har kommet i gang ved deltakelse på workshop, to dialogkonferanser (juni Bodø, november Voss), hvor temaet har vært erfaringsutveksling i forhold til Hverdagsrehabilitering. I tilegg er det opprettet en åpen gruppe på Facebook, hvor en kan drøfte erfaringer og problemstillinger om temaet. I dette nettverket deler kommunene raust tiltak og materiale i forhold til Hverdagsrehabilitering. I denne sammen heng har vi i Bodø ffitt tilgang til et undervisningsopplegg utarbeidet gjennom et samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei. På bakgrunn av dette er vår strategi å teste ut Agder kommunenes undervisningsopplegg i forhold til Hverdagsrehabilitering. Undervisningsopplegget består av en perm, som inneholder et generelt opplegg som er tenkt brukt på alle ansatte i helse og omsorg, for å øke kompetansen ifht å tenke rehabilitering inn i de fleste oppgaver. I tilegg er det et undervisningsopplegg som er tenkt brukt til de som skal være ressurspersoner i kommunene, eller andre som ønsker å lære mer. Alle bør ha gruimopplæring først. I permen finnes en utskrift av powerpoint-presentasjoner som kan brukes, med utfyllende informasjon for kursleder. I notatene under lysbildene finner en også ting det kan være lurt å tenke på underveis. Det anbefales at opplæringen gjennomføres annenhver uke, til sammen 4 ganger a'ca 2 timer. Opplæringen bør være obligatorisk. Leder bør delta. Opplæringen inneholder en del teori, en del diskusjoner og en del praktiske oppgaver. I permen finnes også invitasjon, kursbevis og evalueringsskjema. 13

22 Strategisk kompetanseplan Læringsarenaer Grunn-, etter- og videreutdanning, kurs og hospitering er typiske steder å anskaffe kompetanse. Men arbeidsplassen er også en viktig arena for kompetanseutvikling. Det daglige arbeidet bør gi rom for refleksjon over eget arbeid/egen praksis, lære av kollegaer, samt fa/gi råd og veiledning. Medvirking i arbeidsgrupper/prosjektgrupper gir læring på tverrfaglig samhandling og endringsberedskap til medarbeiderne. Samhandling med brukerne og deres oppfatninger av egen situasjon gir andre perspektiver som kan utnyttes som læringssituasjoner. I dette konkrete pilotprosjektet vil de erfaringer som tverrfaglig team og hjemmetrenerne gjør seg i prosjektperioden danne grunnlag for videre implementering i hjemmetjenesten. Ny kunnskap trenger ofte å overføres på flere måter, både teoretisk og praktisk. I tillegg må ting repeteres, læringen må gjentas. Lederne har en viktig rolle i forhold til mobilisering av kompetanse. Det er viktig å legge til rette for at medarbeiderne får relevante og aller helst utfordrende arbeidsoppgaver. Når oppgaver er deflnert må leder vise tillitt på en tydelig måte, ved å gi medarbeiderne handlingsrom uten unødvendig kontroll og overvåking. Det må også etableres en støttende holdningskultur hvor det er lov å være flink, og det er lov å feile når man prøver noe nytt. Bodø kommune's lederavtaler vil fokusere på dette. Det er også et lederansvar å legge til rette for ulike møteplasser der kompetanse, holdninger og struktur knyttet til dette tema far plass. Det kan være i interne samarbeidsmøter, fagdager, internundervisning osv. Økonomiskerammebetingelser Budsjett, Økonomiplanperiode Prosjektmidler KS kr til utarbeidelse av planen Effektuering av planen: kommunens interne prioriteringer Søkt skjønnsmidler Fylkesmannen Søke samhandlingsmidler Helse direktoratet 14

Strategisk kompetanseplan for innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013

Strategisk kompetanseplan for innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013 Strategisk kompetanseplan for innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013 «KOMPETANSE ER de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2011 63556/2011 2011/8685 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/13 Arbeidsmiljøutvalget HS 16.11.2011 11/8 Eldrerådet 14.11.2011 11/6

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Prosjekt: "Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten»

Prosjekt: Videreføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten» Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.01.2013 3824/2013 2011/8685 F20 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 13/2 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Dette er Fase 2 i prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge (2012-2015) i samarbeid med KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

Sammen om en aktiv hverdag

Sammen om en aktiv hverdag Kommunens erfaringer fra deltakelse i forskningsprosjektet Sammen om en aktiv hverdag Grethe Lind Leder hverdagsrehabilitering Eigersund kommune 10.12.2015 Eigersund kommune Antall innbyggere: i overkant

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

STRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016

STRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016 STRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016 FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN Prosjektnavn og visjon: Vi i helse- og omsorg Prosessmål: Ledere viser vei Aktiv deltakelse fra ansatte Tenker du økonomi, satser du på

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Hverdagsmestring i Sørum Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Oppstart og forankring 2011: Tanke om å starte med hverdagsrehabilitering, virksomhetsleder og kommunalsjef Januar 2012:

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Målgruppen for hverdagsrehabilitering er eldre hjemmeboende personer Fokuset for rehabiliteringen er den eldre personens mestring av hverdagsaktiviteter i

Detaljer

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge Liv Overaae Seniorrådgiver KS Hverdagsrehabilitering i Norge Samarbeidsprosjekt siden 2012: Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Om Holtålen kommune En fjellkommune i Sør-Trøndelag, 3mil nord for Røros Ca 2000 innbyggere Blandet næringsliv med hovedvekt

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014

VIRKSOMHETSPLAN 2014 VIRKSOMHETSPLAN 2014 Planen bygger på: Kommuneplan Føringer i HØP (Handlings- og økonomiplanen) Evaluering av virksomhetsplan 2013 Innspill fra ansatte, ledere og stab Signal fra Oppvekst og levekårstab

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune i Alstahaug kommune http://www.youtube.com/watch?v=kvf8qacqnyq Aftenposten 02.10.09 2 Utvikle nye omsorgsformer gjennom nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer

Detaljer

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv

Detaljer

Hverdagsmestring som grunnlag. Ulike modeller i hverdagsrehabilitering. Hvordan velge modell?

Hverdagsmestring som grunnlag. Ulike modeller i hverdagsrehabilitering. Hvordan velge modell? Hverdagsmestring som grunnlag. Ulike modeller i hverdagsrehabilitering. Hvordan velge modell? Omsorgskonferansen 2014 Sør-Trøndelag Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjekt Hverdagsrehabilitering

Detaljer

Slik er planen bygget opp: (Modell utarbeidet av den enkelte kommune )

Slik er planen bygget opp: (Modell utarbeidet av den enkelte kommune ) Kompetanseutvalget for RKK 2011 Del 1. INNLEDNING: En god og gjennomtenkt kompetansestyring vil bli stadig viktigere i forhold til å øke kommunens fortrinn som tjenestetilbyder og i forhold til å kunne

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Ny brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende

Ny brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende Ny brukerrolle - ny rolle for helsepersonell Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende 1. - 3. september 2015 i Stormen kulturhus «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet»

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging 2.- 3. mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde

Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging 2.- 3. mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde Nettverkssamling Strategisk kompetanseplanlegging 2.- 3. mai 2012 Rica Seilet hotel, Molde Hvorfor strategisk kompetanseplanlegging? Bidra til økt kvalitet på tjenestene ved at de ressursene som kommunen

Detaljer

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes

Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING

INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING KARTLEGGING KNUTEPUNKT- KOMMUNENE: Det har vært gjennomført en kartlegging av knutepunkt- kommunene på. Kontaktpersoner i de enkelte

Detaljer

KOMPETANSE- KARTLEGGING

KOMPETANSE- KARTLEGGING KOMPETANSE- KARTLEGGING I VERRAN KOMMUNE Rapport og anbefaling fra arbeidsgruppe 1 Innhold: Side Innledning 3 Mandat 3 Kompetanse og ledelse 4 Kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling to sider av samme

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR Demografiske endringer Hvordan aktivere innbyggernes egne ressurser? Rekruttering Økonomi 3 Statlige føringer Kommunale føringer Hva skal til for at vi i størst

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Torill Skår, kommunalsjef helse og levekår - Arendal kommune

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune

Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune Vedtatt av kommunestyret 17.12.2015 Hverdagsrehabilitering 07.01.2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Hva er hverdagsrehabilitering?... 3 3 Målsetting...

Detaljer

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Lindås kommune si erfaring med utvikling av Plan for strategisk kompetansestyring Helse-og omsorgstenester 2012-2015 - Korleis me gjekk fram for å laga planen -

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Stjørdal kommune Oktober 2014 Skatval / Åsenfjorden Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med økt risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Rekruttering av arbeidskraft Livsstil

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Kompetanseplan 2011-2014

Kompetanseplan 2011-2014 Kompetanseplan 2011-2014 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2011 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

Kristiansand 28 september 2012

Kristiansand 28 september 2012 Hverdagsrehabilitering Arendal kommune Kristiansand 28 september 2012 Janne Gundersen Leder Rehabiliteringstjenesten Arendal Kommune 1 Et innblikk i hvorfor Arendal kommune innfører hverdagsrehabilitering,

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjekt i Østre Agder i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen gjennom KS og Nasjonalt

Detaljer

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Nytt sykehus ny kompetanse -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Bakgrunn Avviklingen av Lødingen Rehabiliteringssenter Felles lokalisasjon

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen Arendalskonferansen fordypning 27-28.feb 2014 Nils Erik Ness, Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Kommunes utfordringer 1. Ønske

Detaljer

Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid. Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede

Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid. Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede Helsenettverk Lister Møtedato: 26.05.2011 Innkalling Møte fagforum Eldre med sammensatte lidelser Sted/tid Lister vgs, avdeling Kvinesdal Kl 10 14. Til stede Meldt frafald Helsenettverk Lister Samhandling

Detaljer

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012 KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012 Vedtatt av Vadsø bystyre. 1 INNLEDNING Vadsø kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling

Detaljer

Samhandlingsorganer Østre Agder og Sørlandet sykehus Beslutningsorganer Østre Agder. Samhandlingsprosjekter

Samhandlingsorganer Østre Agder og Sørlandet sykehus Beslutningsorganer Østre Agder. Samhandlingsprosjekter Samhandlingsorganer og Sørlandet sykehus Beslutningsorganer Samhandlingsprosjekter 2012 Formaliserte beslutningsorganer i Beslutningsarena Medlemmer Funksjon Møtefrekevens Leder Styringsgruppe for Ordførerne

Detaljer

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 Behandles i Vadsø bystyre 17.12.2009. 1 INNLEDNING Vadsø kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling

Detaljer

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche

Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Strategisk kompetanseplanlegging

Strategisk kompetanseplanlegging Strategisk kompetanseplanlegging Radisson BLU, Bodø 21. februar 2012 Åsbjørn Vetti seniorrådgiver og daglig leder Hva skal være resultatet av vår kompetanseplanlegging (eller hva er kjennetegnene på at

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Kompetanseplan 2010-2013

Kompetanseplan 2010-2013 Kompetanseplan 2010-2013 Strategi for kompetanseheving med tiltak 2010 Barnehageseksjonen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. Innledning. 1.1. Plangrunnlag 1.2. Læringsarenaer i Sørum kommune og barnehageseksjonen

Detaljer

20.05.2015 SLUTTRAPPORT FRA SNÅSA KOMMUNE LÆRINGSNETTVERK I VELFERDSTEKNOLOGI I NORD- TRØNDELAG 2014/2015 2014/2015. Sluttrapport Snåsa Kommune

20.05.2015 SLUTTRAPPORT FRA SNÅSA KOMMUNE LÆRINGSNETTVERK I VELFERDSTEKNOLOGI I NORD- TRØNDELAG 2014/2015 2014/2015. Sluttrapport Snåsa Kommune 20.05.2015 SLUTTRAPPORT FRA SNÅSA KOMMUNE LÆRINGSNETTVERK I VELFERDSTEKNOLOGI I NORD- TRØNDELAG 2014/2015 2014/2015 Sluttrapport Snåsa Kommune SLUTTRAPPORT FRA SNÅSA KOMMUNE LÆRINGSNETTVERK I VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Modeller for organisering Suksesskriterier Beregningsmodell Oppstartkonferanse nettverk, 10.11.2014 Ulike modeller for organisering

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Nord-Aurdal kommune. Fagplan. Strategisk kompetanseplan for helse, omsorg og velferd

Nord-Aurdal kommune. Fagplan. Strategisk kompetanseplan for helse, omsorg og velferd Nord-Aurdal kommune Fagplan Strategisk kompetanseplan for helse, omsorg og velferd 06.12.2012 Utarbeidet av Prosjektgruppe, Strategisk kompetanseplan for helse, omsorg og velferd. Dato 06.12.12 Godkjent

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer