Sluttrapport: Førebygging av sjukefråvær under svangerskap. Gravid i Helse Sunnmøre - ta magen med på jobb

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport: Førebygging av sjukefråvær under svangerskap. Gravid i Helse Sunnmøre - ta magen med på jobb"

Transkript

1 Sluttrapport: Førebygging av sjukefråvær under svangerskap Gravid i Helse Sunnmøre - ta magen med på jobb

2 Innhald 1 BAKGRUNN MÅL OVERORDNA MÅL RESULTATMÅL STYRING OG ORGANISERING ORGANISERING PROSJEKTGRUPPE ØKONOMI ETABLERING OG PLANLEGGING PROSJEKTETABLERING PLANLEGGING INFORMASJON GJENNOMFØRING METODE Prosjektjordmor Trekantsamtalen Oppfølgingsplanen TILTAK INDIVIDNIVÅ VERKEMIDDEL FRÅ NAV TILTAK SYSTEMNIVÅ BEDRIFTSHELSETENSTA RESULTAT MÅLOPPNÅING RESULTAT FRÅ SPØRJEUNDERSØKINGA MUNTLIGE TILBAKEMELDINGER OG RESULTAT AV MIDTVEGSEVALUERING STATISTIKK FRÅ PROSJEKTET EVALUERING MÅLOPPNÅING KVA HAR FUNGERT BRA? KVA HAR FUNGERT MINDRE BRA? VEGEN VIDARE Vedlegg 1. Retningslinje førebygging og oppfølging av sjukemelde 2. Informasjonsbrosjyre 3. Oppfølgingsplan 4. Retningslinje Gravid arbeidstakar forplantningsskade og arbeidsmiljø med risikovurdering 5. Retningslinje - Risikovurdering - gravide arbeidstakarar 6. Evalueringsskjema 7. Brosjyre om fysisk aktivitet 8. Brosjyre om kroppsendringar under svangerskapet 9. Spørjeskjema midtvegsevaluering 10. Spørjeskjema evaluering, gravide 11. Spørjeskjema evaluering, leiar Sluttrapport Desember

3 1 Bakgrunn Helse Sunnmøre HF er ein stor arbeidsplass med ca 1500 kvinner i arbeid. Arbeidsgjevar ønskjer til ei kvar tid å utarbeide betre metodar for å ivareta dei tilsette, og halde tilsette i arbeid. Ein viss del av dei kvinnelege tilsette vil til ein kvar tid vere i fertil alder og dermed kunne verte gravide. Forsking har vist at gravide står for 1/3 av alle fråværsdagar blant kvinner i alderen år. To av tre gravide treng tilrettelegging av arbeidet, men berre ein av tre får det til ei viss grad. Andre helseføretak og kommunar har gjennomført liknande prosjekt, med gode resultat, det nyttar å tilrettelegge. Prosjekta har og vist klare synergieffektar i form av betra tilrettelegging for arbeidstakarar generelt, auka kunnskap og erfaringsutveksling blant leiarar, positiv utvikling i arbeidsmiljøet samt meir fornøgde arbeidstakarar. Styret i Helse Midt-Norge RHF har i sak 75/07 - Helse Midt-Norge sykefravær og arbeidsmiljøutvikling, pkt 4, 1.setning, gjort følgjande vedtak: Styret ber om at administrerende direktør i løpet av høsten kommer tilbake med et forslag til en helhetlig HR-strategi for Helse Midt-Norge med en handlingsplan for personalpolitiske tiltak på kort og lang sikt. Med ovanståande som bakgrunn fekk personalrådgjevar og bedriftshelsetenesta i oppdrag å setje i gong eit arbeid med tanke på å setje i verk tiltak for at gravide tilsette kunne stå lenger i arbeid. Sluttrapporten er for nokre lesarar kanskje vel detaljert. Når prosjektleiar og prosjektjordmor har vore ute å informert om prosjektet har det vore mange spørsmål om heilt konkrete høve rundt tilrettelegging og kva det fører med seg konkret å starte eit slikt prosjekt. Vi ønskjer at rapporten skal vere anvendeleg for andre som er i startfasen med tilretteleggingsarbeid, og har hatt fokus på overføringsverdi. 2 Mål 2.1 Overordna mål Etablere ein personalpolitikk, som gjer at gravide tilsette får høve til å stå lenger i arbeid. Vidare å auke kunnskap og medverke til bevisstgjering om tilrettelegging for arbeidstakarar generelt. 2.2 Resultatmål Dei gravide i Helse Sunnmøre HF er i arbeid med tilrettelegging t.o.m. veke 30 i gjennomsnitt; tilsvarande resultata i prosjekt det er naturleg å samanlikne seg med. 3 Styring og organisering 3.1 Organisering Prosjektorganisering var valt for å sikre framdrift i arbeidet og for å prøve ut tiltak før det eventuelt vart etablert som varig tilbod. For å sikre god forankring til personaldirektør og adm.direktør var det naturleg med prosjektleiar med tett tilknyting til desse. Personaldirektøren har deltatt på nokre prosjektgruppemøte, og det har vore rapportert fortløpande til han. Prosjektgruppa vart tverrfagleg samansett for å få ulike innspel og for å sikre forankring på ulike nivå i organisasjonen. Arbeidsmiljøutvalet (AMU) har fungert som referansegruppe og styret har vore orientert om prosjektet. Det har vore prosjektgruppemøte ca ein gong i månaden det første Sluttrapport Desember

4 året, deretter noko sjeldnare. Det har vore skrive referat frå kvart møte med arbeidsfordeling til neste møte. 3.2 Prosjektgruppe Namn Trude Fjærli Giskås Rolle Personalrådgjevar - prosjektleiar Elin Ytterbø Prosjektjordmor , seinare prosjektgruppemedlem Gunvor Bergem Lia Prosjektjordmor Heide Rinn Grimstad Prosjektjordmor frå Elisabeth Sæther Prosjektjordmor frå Janita Skogeng Avdelingssjef ved kvinneklinikken prosjektgruppemedlem Hilde Furnes Johannessen Hovudtillitsvald, Fagforbundet Bjarte Jensen, Birgitte Kirkegaard Hovudverneombod Bedrirftsergoterapeut Lillian Olsen Husø Rådgjevar NAV-arbeidslivsenter Anne-Grethe Slinning Rådgjevar NAV-arbeidslivssenter frå Økonomi For å gjennomføre prosjektet har det vore behov for økonomiske midlar. Helse Sunnmøre HF har mellom anna dekt lønsutgifter til prosjektleiar, ei 20% prosjektjordmorstilling og utgifter til møte, inkludert lunsjmøte for gravide tilsette. I førebuingsfasen søkte ein støtte frå KLP og NAV-arbeidslivssenter. Begge søknadane vart innvilga. Midlane har vore brukt til innkjøp av profileringseffektar, hjelpemiddel og føredragshaldarar til fagdagar. 4 Etablering og planlegging 4.1 Prosjektetablering Sommaren 2007 tok administrerande direktør og personaldirektør initiativ til igongsetting av prosjektet. Prosjektleiar og bedriftshelsetenesta (BHT) fekk bestillinga. Eksterne samarbeidspartnarar vart kontakta og anna forarbeid vart gjort. Det vart i denne fasen søkt om økonomiske midlar frå KLP og NAV-arbeidslivssenter var planane framlagt for AMU og styret i Helse Sunnmøre HF blei orientert blei første prosjektgruppemøte gjennomført. Sluttrapport Desember

5 4.2 Planlegging Prosjektgruppa vart kjend med kvarandre mellom anna gjennom idédugnad for å finne eit passande og inspirerande namn til prosjektet. Datoen for oppstart av prosjektet vart sett til Fram til då måtte følgjande arbeid gjerast: Revidere retningslinene for førebygging og oppfølging av sjukemelde, vedlegg 1 Opprette system for datainnsamling Utarbeide kommunikasjonsplan Planleggje og bestille profileringseffektar som t-skjorter og kulepennar med eigen logo Planleggje oppstartsdag med informasjon om prosjektet og føredrag med lege Jørgen Skavland, Frisk nok for livet 4.3 Informasjon Intern informasjon har vore gitt via intranett, informasjon til mellomleiarar, avdelingssjefar, verneomboda og tillitsvalde. Det har vore reportasje i internavisen SunnMøring, lokalaviser og innslag i NRK TV og radio lokal og riksdekkande. Samarbeidspartnarar som kommunelegar og kommunejordmødrer har fått invitasjon til oppstartsdagen og seinare informasjon om status med tilbod om nærmare informasjon ved eit besøk frå prosjektjordmor. Det var til oppstartsdagen utarbeidd ein informasjonsbrosjyre om prosjektet. Denne har vore delt ut på første trekantsamtale, vedlegg 2. Prosjektleiar og prosjektjordmor har presentert prosjektet på ulike samlingar både internt i Helse Midt-Norge og omkringliggande kommunar. Prosjektjordmor har hatt internundervisning for legane ved Kvinneklinikken om tilrettelegging, og føredrag på samling for kommunejordmødrer. 5 Gjennomføring 5.1 Metode Ein valde same metode som i anna oppfølgingsarbeid. Metoden byggjer på dialog mellom leiar og tilsett. I samarbeid utarbeider ein oppfølgingsplan med mål og tiltak. Evaluering avtalast. I prosjektet har ein utvida dette, slik at prosjektjordmor har delteke på alle samtalar mellom den gravide og leiar Prosjektjordmor For å dekke heile Helse Sunnmøre HF har ein hatt prosjektjordmor i 20% stilling på Ålesund sjukehus og ei prosjektjordmor på Volda sjukehus. Denne har utført oppgåva på timebasis/innanfor ordinær arbeidstid. Leiarane vart oppmoda om å ta kontakt med prosjektjordmor så raskt som mogleg når det vart kjent at ein tilsett var blitt gravid. Prosjektjordmor møtte den gravide og næraste leiar på deira arbeidsstad til kartleggingssamtale. Prosjektjordmor hadde i gjennomsnitt 2-3 oppfølgingssamtalar i løpet av svangerskapet. Prosjektjordmødrene har gitt fagleg støtte til den gravide og leiaren i spørsmål om risiko og graviditet. Andre temaer har vore: rettar og plikter i arbeidslivet, trygdeytingar og støtteordningar frå NAV og tilretteleggingstiltak. Prosjektjordmor har opparbeidd seg erfaringar på tvers av avdelingar og seksjonar og verktykassa har vorte stadig meir omfattande. Prosjektjordmødrene har ikkje utført svangerskapskontrollar. Dette har vore ei heilt klar prioritering og ein føresetnad for å kunne ha nok tid til tilrettelegging/risikovurdering innanfor Sluttrapport Desember

6 dei tildelte ressursane. Svangerskapsomsorg til gravide med normale svangerskap er ei kommunal oppgåve og ikkje ei spesialistoppgåve, sjølv om ein i nokre tilfelle kunne spart både tid og pengar med eit slikt tilbod Trekantsamtalen Det har vore avsett ca 1 time til den første samtalen. Ein har hatt fokus på her-og-nosituasjonen og behova til den enkelte gravide. I nokre høve har den gravide vore sjukemeldt ei periode, og har trengt tilrettelegging for å kome tilbake i jobb. I andre høve er den gravide sprek og frisk, og det handlar mest om å førebygge. Det har vore utarbeidd ein individuell oppfølgingsplan, med målsetting, konkretisering av utfordringar, behov for tilrettelegging og ansvarsfordeling som har forplikta både den gravide og næraste leiar, vedlegg 3. Den første samtalen har omfatta ein gjennomgang av risikofaktorar i arbeidsmiljøet. Fokuset har vore at arbeidsmiljøet skal vere forsvarleg for alle. Det har i ein del høve vore nyttig ned ei omvisning på arbeidsplassen, for at prosjektjordmor skulle kunne gi konkrete tilrådingar. Mange risikofaktorar vert luka ut i det den tilsette seier frå at ho er gravid, men ikkje alle faktorar er like kjende verken for den gravide eller leiaren. Det er utarbeidd ei eiga retningsline m/sjekkliste til bruk i denne kartlegginga, vedlegg 4 og 5. Nokre gravide har vore svært engsteleg for om arbeidet kan skade fosteret. Prosjektjordmor har bidratt med fagkunnskap på dette, og i mange høve kunna avdramatisere situasjonen. I første samtale har det vore avtala ein oppfølgings-/evalueringssamtale. Denne har vore kortare enn den første samtalen, gjerne berre 30 minutt. Dette har ikkje vore til hinder for at den tilsette og/eller leiar har kunna tatt kontakt med jordmor eller BHT utanom oppsett tid dersom behova har endra seg raskare enn ein hadde førutsett. Prosjektjordmor har vore tilgjengeleg på e-post og telefon. Ein har evaluert no-situasjonen og i kva grad iverksette tiltak har fungert. Ein har kome fram til nye tiltak, alt etter tilstand og behov til den enkelte. Eige evalueringsskjema har vore nytta til dette, vedlegg 6. Etter kvart som prosjektet har blitt meir og meir innarbeid, har enkelte leiarar hatt evalueringssamtalar med den gravide utan prosjektjordmor, der ein har gjort justeringar Oppfølgingsplanen Ein har vektlagt at oppfølgingsplanen skal vere så konkret og forpliktande som mogleg. Den gravide har konkretisert sine mål, behov og kva som har fungert/ikkje fungert. Leiar har kome med forslag til tilrettelegging ut frå tilgjengelege ressursar. Ein har tatt stilling til behov for hjelp frå BHT og behov støtteordningar frå NAV. Oppfølgingsplanen er underskriven av arbeidstakar og arbeidsgjevar. Den gravide har vore oppmoda til å ta med kopi av oppfølgingsplanen og evalueringane til lege eller kommunejordmor. Det har vore viktig at dei som står for denne delen av oppfølginga, kjenner til det som har vore planlagt saman med arbeidsgjevar, og kan støtte opp om dette. 5.2 Tiltak individnivå Her er eksempel på kva tiltak som har vore prøvd. Fritak og skjerming frå konkrete arbeidsoppgåver og risiko: Tunge løft: Mange gravide i Helse Sunnmøre HF har ein arbeidsdag som normalt inneber tunge løft/forflyttingar og ofte i tronge lokalitetar. Dei har fått fritak/skjerming for slike oppgåver så langt som råd. God kollegastøtte har vore viktig, slik at ikkje dei gravide vert ståande aleine med slike oppgåver. Dette har fungert meir og mindre bra, alt etter pleietyngde og ressursar som er tilgjengelege. Nokre sengepostar har hatt fleire gravide Sluttrapport Desember

7 samstundes, samt andre arbeidstakarar med tilretteleggingsbehov. Då kan det vere vanskeleg å legge til rette. I slike høve har ein søkt om svangerskapspengar for de vaktene som er mest utsett. Stress/høgt arbeidstempo Stort arbeidspress og høgt tempo er ein del av arbeidsdagen. I starten og på slutten av svangerskapet har dette vore belastande for mange av deltakarane, anten dei har vore plaga av svangerskapskvalme, trøttheit eller dei har vore hemma av endra tyngdepunkt, stor mage, hovne bein. I desse tilfella har ein prøvd å tilpasse arbeidsdagen med fleksibel oppmøtetid og lengde på arbeidsdagen, mulegheit for hyppige pausar, bytte av tunge arbeidsoppgåver mot lettare, meir sittande/administrativt arbeid. Nokre har psykisk belastande arbeid, og har trengt skjerming frå enkelte arbeidsoppgåver. Ei konkretiserting av målsetting og behov har dempa det dårlige samvitet mange gravide slit med. Giftige stoff/gassar: På enkelte arbeidsplassar kan dei tilsette verte eksponert for stoff som kan vere farleg for gravide, som til dømes narkosegassar. Dette har vore løyst med intern omplassering av den gravide. Gravide tilsette har vore heilt fritatt for arbeid med kjemiske stoff som kan vere giftige, mellom anna sterke reingjeringsmiddel, formalin, cellegift og visse antibiotikaformer. Dette har vore enkelt å ordne, og dei andre tilsette har vore veldig opptatt av å verne den gravide kollegaen. Smittefare: Her har konkrete råd frå prosjektjordmor vore nødvendig. I nokre høve har den gravide vore unødig engsteleg for smitte, i andre høve har verken leiar eller gravid tenkt på konkret smittefare. Samstundes som ein har fokusert på generelt smittevern, har ein hatt ein gjennomgang av kva for smittestoff som er spesielt farleg for gravide. Gravide og leiarar har fått skriftleg informasjon basert på Folkehelsa sine tilrådingar. I nokre avdelingar er eksponeringsrisikoen stor, i andre er den reint teoretisk, og det er viktig å gjere ei risikoanalyse, slik at arbeidsdagen ikkje vert unødig komplisert. Røntgenstråling: Dette er den risikofaktoren som har vore luka ut med ein gong ein har vore kjend med at ein tilsett er gravid. Tilsette som kan bli eksponert for stråling har blitt omplassert umiddelbart, andre har hatt fritak for å følgje ein pasient til røntgenundersøking. Utagerande pasientar: På avdelingar der dette er ein reell og dagleg risiko, har dei gravide blitt omplassert til andre seksjonar om mogleg. Dersom ikkje, har det vore søkt om svangerskapspengar. I psykiatrien kan ein vanskeleg gje garantiar om at ein pasient ikkje kjem til å utagere, men nokre avdelingar er farlegare enn andre. Kollegastøtte med bytte av arbeidsoppgåver, praktisk hjelp: Mange av dei gravide har gitt uttrykk for dårleg samvit over å ikkje klare jobben fullt ut, og dei har heller villa vore sjukemelde enn å belaste kollegaer. Dette har vore eit viktig punkt i den første samtalen. Fokuset har vore på målet: At den gravide er i jobb, både for å kunne nytte hennar kompetanse på arbeidsplassen, men ikkje minst for at den gravide ikkje skal vere for lenge borte frå arbeidsplassen i samband med svangerskapet. Det er betre at den gravide er på jobb og yter det ho klarer, enn at ho er heilt ute. Dei fleste gravide opplever at kollegaene er snare å hjelpe dei med tunge oppgåver og passe på at dei ikkje gjer for mykje. Mange har tilbydt seg å bytte arbeidsoppgåver, slik at arbeidsdagen vert lettare. Den gravide må sjølv vere tydeleg på det ho treng hjelp til. Det er viktig at leiaren gjer sitt for god organisering av arbeidet og informerer kollegaene om kva tilrettelegging som er avtalt. Sluttrapport Desember

8 Innleige av ekstra personell på utvalde vakter: Leiarane sine intensjonar om å få til dette har vore gode, men med knappe økonomiske ressursar har det ofte vore vanskeleg å få til. Behov kan oppstå på særs kort varsel. I dei tilfella det har vore gjennomført, har det vore søkt om tilretteleggingstilskott frå NAV til delvis dekking av meirkostnadar. I mange høve har ein hatt behov for styrka bemanning, men har mangla arbeidskraft. I slike høve har det vore søkt graderte svangerskapspengar. Omgjering av vakter: Tidlegare har berre nokre få yrkesgrupper fått behalde nattillegg ved omgjering av turnus. Dei har då hatt dette som ein tariffesta rett. Andre gravide har valt å vere sjukemeldte i staden for å få tilrettelagt turnus, pga det økonomiske tapet dette har medført i form av tapt løn i svangerskapet og redusert grunnlaget for foreldrepengar. Med tilretteleggingstilkott frå NAV har dei gravide fått behalde nattillegg ved endring av turnus utan omsyn til om det er ein tariffesta rett. I ein del høve har leiarane lagt ut vaktene som den gravide har trengt bytta, i ein pool av ledige vakter som kollegaer har kunna bytta med etter eige ønskje. Den gravide har fått tilbod om aktuelle ledige vakter i bytte. Andre gongar har ein måtta leige inn vikarar for at dette skulle vere mogleg. I den grad det har påført arbeidsgjevar utgifter, har det vore søkt om tilretteleggingstilskott frå NAV Gravide med tredelt turnus har i stor grad hatt behov for fritak frå nattarbeid. Nokre har hatt legeerklæring på at dei må fritakast, andre har fått sjukemelding før ein har hatt samtale og kartlagt situasjonen. I dei fleste tilfelle har ein klart å tilrettelegge til dagarbeid. Ikkje alle syns det er noko problem å jobbe om natta, men opplever at andre problematiserer dette. Dei har halde fram med nattarbeid ut frå ei individuell risikovurdering. Andre har ikkje barnepass til å kunne jobbe på dagtid, og tilrettelegginga har stranda på det grunnlaget. Bruk av hjelpemiddel: BHT har vore ein samarbeidspartnar. Individuell vurdering og utprøving på arbeidsplassen har gjort det mogleg for dei gravide å halde fram i arbeid. Det kan vere bekkenløysing, rygg- og nakkeproblem. Ein har nytta hjelpemiddel internt og eksternt frå forhandlar. Omplassering til anna arbeid: Nokre avdelingar har anledning til å omplassere gravide internt. Med fleire arbeidsstasjonar som til ein kvar tid skal bemannast, har ein mulegheit til å tilpasse individuelt. Dette har vore nytta i stor utstrekning på t.d. laboratoriet for medisinsk biokjemi, røntgenavdelinga, kreftavdelinga og føde-/barselavdelinga og ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA). I nokre høve har den gravide fått tilbod om administrative arbeidsoppgåver, som t.d. internopplæring, prosedyreskriving, statistikkarbeid og liknande. Eller det har vore bytta arbeidsoppgåver med andre, slik at den gravide har fått mindre direkte pleieoppgåver. Omplassering med endra oppmøtestad har vore lite nytta. Dette har hatt så vel økonomiske som praktiske årsaker. For mange kan det opplevast som ei ekstra belastning å begynne på ein heilt ny arbeidsstad med nye kollegaer og ny pasientgruppe. Ein har heller ikkje hatt lønsmidlar til å la den gravide gå som ekstra personell på den nye arbeidsplassen. I nokon grad har ein prøvd å ordne dette ved å bruke vakante stillingar. Der finst i dag ikkje noka fast ordning for omplassering og hospitering. Prosjektleiar og Sluttrapport Desember

9 prosjektjordmor har tatt initiativ til eit møte med leiarane for dei ulike psykiatriske avdelingane, for å få til ei organisert ordning. 5.3 Verkemiddel frå NAV Følgjande tiltak har vore nytta: Gradert sjukemelding: I nokre tilfeller der den gravide har vore heilt eller delvis sjukemeldt, har ein med gode tilretteleggingstiltak klart å redusere behovet for sjukemelding, heilt ned til 20%. Tiltaket har og vore nytta i kombinasjon med tilrettelagt turnus og arbeidstid. Til dømes har enkelte jobba annakvar dag eller halve dagar i ei periode. Det har vore viktig å vurdere kor grensa går mellom kva som er sjukdom og kva som er risiko. Fleire kvinner med kroniske sjukdomar og tilstander blir gravide no enn tidlegare. Desse er ofte klassifisert som risikogravide i svangerskapsomsorga. Uavhengig av dette har alle gravide tilsette fått tilbod om å vere med i prosjektet, men ein må pårekne at desse vert tidlegare sjukemeldt og ofte i større % enn dei med i utgangspunktet normale svangerskap. Svangerskapspengar: Denne ytinga nyttast i dei tilfella den gravide vert utsett for risiko og ein ikkje klarer å tilrettelegge eller omplassere bort frå dette. Nokre fysiske risikofaktorar er absolutte, og som regel lett å skjerme og frita for, som t.d. røntgenstråling, cellegift, gassar / kjemikaliar. Andre er meir gråsoneprega og relative, og kan vere vanskeleg å gjere noko med; som til dømes høgt arbeidstempo, stress, manglande pausemulegheiter, mangel på hjelp og nattarbeid. Individuell vurdering er heilt nødvendig. Dei fleste som har fått svangerskapspengar, har hatt ei gradert yting. Det vil seie at ein langt på veg har klart å tilrettelegge. Konkrete eksempel på dette er sjukepleiarar på medisinske og kirurgiske sengepostar som opplever høgt arbeidstempo og manglande mulegheiter for hjelp i tunge arbeidsoppgåver. Dette utgjer ein risiko for spontanabort, for tidleg fødsel og barn med for lav fødselsvekt. Her har ein søkt om svangerskapspengar på dei vaktene ein ikkje klarer å tilrettelegge. Mange legar har stor vaktbelastning, og fleire har hatt over 45 timars arbeidsveke. Her har det vore vanskeleg å tilrettelegge fullt ut; anten er ein på jobb og må ta det som kjem, eller så kan ein ikkje vere der. Her har graderte svangerskapspengar vore ei mulegheit til å kunne vere i arbeid tilsvarande normalarbeidstid på 40 timar, utan å verte sjukemeldt. Tilretteleggingstilskot: Det har vore innvilga mange søknadar. I søknadane har ein dokumentert utgifter som vikarutgifter, innleige av ekstravakter, kollegastøtte, tid til oppfølgingsmøte, timar brukt på tilpassing av turnus osv. Tilføring av økonomiske midlar har motivert leiarane spesielt til å finne kreative og gode løysingar. BHT har vore ei støttespelar for leiarar i utfylling og grunngjeving av søknaden og utrekning av kostnadar. Frå var midlane til tilretteleggingstilskott oppbrukt i fylket. Etter den tida har det vore ei ekstra utfordring å få til tilrettelegging som gir meirforbruk av lønsmidlar. Det vart tilført ekstra midlar til dette seinhausten Fritak frå arbeidsgjevarperioden ved svangerskapsrelatert fråvær: Dette er eit viktig økonomisk verkemiddel som leiarane har nytta seg av i stor grad. Sluttrapport Desember

10 Aktiv sjukemelding: Dette har vore nytta i særs liten grad. Tidlegare var dette eit forholdsvis ofte nytta tiltak for at den gravide kunne halde kontakten til arbeidsplassen. Med god informasjon og grundig gjennomgang av situasjonen, har ein som regel funne andre akseptable løysingar og har unngått sjukemelding. 5.4 Tiltak systemnivå Gravidelunsj Tidleg i prosjektfasen kom ideen om å samle dei gravide for erfaringsutveksling og for å støtte opp under forsøket på haldningsendring i retninga av at det er positivt i å vere lengst mogleg i arbeid. Det har vore gjennomført til saman 11 møter. Lunsjmøta har vore arrangert på Ålesund Sjukehus. Volda Sjukehus har hatt for få gravide til at ein har kunna hatt dette som eit fast tilbod, men hausten 2009 vart det halde eit lunsjmøte der. Møtet har vore frå kl med servering av frukt, kaffi og te. Tema på møta har vore m.a.: Trygderettar og permisjonsreglar, kroppsendring og arbeidsstillingar, fysisk aktivitet og ernæring. Representantar frå NAV, lønskontoret, bedriftshelsetenesta, prosjektjordmor og prosjektleiar har vore førelesarar. Det har vore tid til spørsmål og erfaringsutveksling. Brosjyrar Det vart utarbeidd ei brosjyre med informasjon om prosjektet, vedlegg 1. Det vart utarbeidd to ulike brosjyrar med eit fagleg innhald, vedlegg 7 og Bedriftshelsetensta Bedriftshelsetenesta har med si uavhengige rolle bidradd med rettleing og rådgjeveing i høve prosjektet på systemnivå og på individnivå. Bedriftshelsetenesta har delteke i prosjektet sidan før oppstart. Ma. har erfaringa deira med oppfølgingsarbeid av sjukmelde og gravide i helseforetaket vore nytta som grunnlag for oppfølgingsrutinar for gravide tilsette. Bedriftshelsetenesta har bistått i konkrete høve med søknad om tilretteleggingstilskot, utprøving av hjelpemiddel og bevisstgjering i rett bruk av arbeidstillingar og bevegelsar. Dette har vore aktuelt både på individog systemnivå. Endeleg har bedriftshelsetenesta si kompetanse innan fysisk aktivitet vore nytte i høve lunsjmøtane. 6 Resultat 6.1 Måloppnåing Dei overordna mål og resultatmål synest å vere nådd. Resultata er dokumentert gjennom innsamling av data, spørjeskjema samt internt styringssystem. Heftet Gravid og i arbeid. Om tilrettelegging for gravide i jobb. Bente Bolstad, Idebanken, Inkluderende arbeidsliv syner ei utrekning som fortel kor mange gravide det til ei kvar tid vil vere i ei organisasjon. 0,07 x N der N er talet på kvinner i fertil alder. Helse Sunnmøre skal ut frå denne formelen ha ca. 35 gravide i arbeid. Dette stemmer godt overeins med dei data vi har registrert. Etter at prosjektet vart kjent, har det til ei kvar tid vore med mellom 15 og 35 gravide. Det er grunnlaget for å seie at mesteparten av dei gravide tilsette får oppfølging i tråd med retningslinene. Statistikk syner at dei gravide gjennomsnittleg står i jobb til uke 33 før dei blir 100% sjukemelde eller går ut i fødselspermisjon. Dette er i overkant av resultat andre prosjekter har oppnådd. Nokre av prosjekta har berre inkludert friske gravide i prosjektet i dette prosjektet er alle gravide inkludert. Ved prosjektstart var det ikkje mogleg for prosjektgruppa å få fram historiske data på kor lenge dei gravide tilsette hadde vore i jobb tidlegare, så ein veit ikkje kva veke dei vart Sluttrapport Desember

11 sjukmeldt. Ein har forutsett at Helse Sunnmøre ikkje skil seg veldig frå andre tilsvarande kvinnearbeidsplassar, og ein veit frå andre liknande prosjekt at dei gravide har vore i arbeid i gjennomsnitt til veke Dei første data frå prosjektet ga eit gjennomsnitt på veke 27, då hadde ein allereie sett fokus på utfordringane. Det vil seie at prosjektet har ført til ei gjennomsnittleg auke på minst 6 veker. Vidare syner sjukefråværsstatistikken vår ein nedgong i aldersgruppen år. Vi har sett synergieffekt av at gravide får oppfølging. Leiarane meiner at dei har vorte betre på tilrettelegging for andre tilsette. 6.2 Resultat frå spørjeundersøkinga Det vart både midtvegs i prosjektet, vedlegg 9 og ved avslutning, vedlegg 10 og 11 sendt ut spørjeskjema til deltakarar. Sistnemnde undersøking var eit avkryssingsskjema og er den vi primært vel å bygge konklusjonane på. For kvart spørsmål var der gitt rom for kommentarar. Grafane nedanfor viser korleis dei tilsette har svart. Det vart sendt ut 97 spørjeskjemaer og svarprosenten er vel 50%. Tatt i betraktning av mange av dei gravide er i permisjon seier vi oss rimeleg nøgd med svarprosenten. Spørsmål 1: Har prosjektet endra ditt syn på fråvær i samband med svangerskap og fødsel? Antall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile 0 1 Fleire av dei som har svara I stor grad eller I svært stor grad, seier at dei gjennom prosjektet har blitt gjort merksam på mange fleire muligheiter for tilrettelegging enn tidlegare, og at dei har unngått sjukemelding på grunn av dette. Fleire av dei som svarar I liten grad eller Ikkje i det heile, kommenterer at dei før prosjektet meinte at det beste er å få vere i arbeid, og at graviditet ikkje er nokon sjukdom. Sluttrapport Desember

12 Spørsmål 2: I kor stor grad har du fått den tilrettelegginga du har behov for? 25 Anrall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile Ikkje aktuelt 0 1. Som grafen syner, har dei fleste fått den tilrettelegginga dei har hatt behov for. Enkelte kommenterer at dei heilt klart hadde vore sjukemeldt utan dette, og at dei grunna tilrettelegginga klarte å vere i arbeid heilt fram til permisjon. Dette syner at det nyttar, og at tala frå NAV, som hevdar et berre 1 av 3 får den tilrettelegginga dei føler behov for, ikkje stemmer for Helse Sunnmøre lenger. Dei som ikkje er nøgde, kommenterer at det verkar som eit bra prosjekt på papiret, men at leiaren ikkje følgjer opp i praksis. Berre 4 har ikkje hatt behov for tilrettelegging, dette er mindre enn ein skulle forvente ut frå tal frå NAV. Spørsmål 3: I kva grad har tilrettelegginga bidratt til å unngå sjukefråvær? 25 Antall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile Ikkje aktuelt 0 1 Litt færre oppgir at tilrettelegginga faktisk har førebygd sjukefråvær. Dette har samanheng med at nokre oppgir å ha blitt sjukemeldt av andre årsaker enn manglande tilrettelegging. Likevel er dette dokumentasjon om at det nyttar å tilrettelegge. Sluttrapport Desember

13 Spørsmål 4: Har prosjektet bidratt med kunnskap som gir auka tryggleik i høve til ulike arbeidsmiljø- / risikofaktorar? Antall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile 0 1 Her sprikar svara noko. Det kan tolkast på ulike måtar. Truleg er mange gravide oppdaterte på aktuelle risikofaktorar, eller så har arbeidsplassen gode rutinar for dette frå før, slik at dei føler seg trygge av den grunn. Nesten halvparten av dei som har svara, seier dei er tilført kunnskap som har trygga dei i arbeidssituasjonen. Dette syner at det er viktig å kartlegge risikofaktorar, både for å bevisstgjere leiar og gravide. I nokre tilfelle har den gravide vore engsteleg utan at det har vore grunn til det. Med spesifikk og oppdatert informasjon har då prosjektjordmor kunna avdramatisere situasjonen. Spørsmål 5: I kva grad har lunsjmøtet gitt deg nyttig påfyll / kunnskap? Antall svar I svært stor grad I stor grad" I liten grad Ikkje i det heile Dette spørsmålet burde hatt eit svaralternativ til: Ikkje aktuelt eller Ikkje deltatt. Nesten alle som har svara Ikkje i det heile, kommenterer at dei ikkje har deltatt, eller at det ikkje har vore eit tilbod i Volda, eller i den perioden dei var med i prosjektet. Av dei som svara I liten grad har to kome med forslag til andre tema. Dei som har svara I svært stor grad eller I stor grad kommenterer at temaet Foreldrepengar og permisjon var nyttig. Sluttrapport Desember

14 Spørsmål 6: Er der andre tema du meiner burde vore tatt opp på desse møta? Her er forslaga: Trening. Kunne hatt eit større fokus, burde vore eit tilbod ein gong i veka. Risikofaktorar for gravide på sjukehus kva må gravide passe seg for? Kome seg i form igjen etter fødselen Overgang jobb-barseltid-jobb Meir sosialt, høve til å utveksle erfaringar Spørsmål 7: Har tilrettelegginga ført til meriarbeid for dine kollegaer? Anatall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile Overraskande mange har svara I liten grad på dette spørsmålet. Dette har vore eit tema som det har vore jobba mykje med i trekantsamtalane. Dei fleste av deltakarane har hatt dårleg samvit for å ikkje kunne jobbe 100% under svangerskapet. Dei har vore redde at dette skulle vere belastande for kollegaene. Ein har lukkast med å finne tilretteleggingstiltak i tillegg til kollegastøtte. Mange seier at kollegaene har vore positive og at det har spreidd seg ei haldning om at det er kvar sin gong å trenge tilrettelegging. Nokre har svara I stor grad eller I svært stor grad, og kommentere at dei føler at dei har måtta mase på kollegaene og at dette ikkje er så populært. Alle unntatt ein av desse oppgir at dei har fått den tilrettelegginga som dei har hatt behov for. Sluttrapport Desember

15 Spørsmål 8: Er det behov for oppfølging av jordmor for gravide tilsette også etter at prosjektet er avslutta? Antall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile tatt 0 1 På dette spørsmålet kan det synes som om tilsette kan ha misforstått spørsmålet. To tilsette kryssa av for Ikkje i det heile tatt, men kommenterer samstundes at dette er eit flott tiltak som dei håpar vil halde fram. Det kan vere at dei har tolka spørsmålet som om det gjaldt oppfølging av dei sjølve etter prosjektslutt. Nokre av dei som svarar I liten grad oppgir at dei jobbar på ein plass som ikkje er særleg belastande for gravide, og det dermed ikkje er så stort behov for oppfølging. Uansett gir grafen eit ganske klart uttrykk for at mange av dei som har vore med, meiner at dette er eit tilbod som bør halde fram. Leiarane fekk tilsendt eit spørjeskjema med nokre av dei same spørsmåla. Det var sendt ut 53 spørjeskjemaer og svarprosenten er 95%. Dette gjer at ein kan feste stor lit til svara. Spørsmål 1: Har prosjektet vore med på å auke din kompetanse på tilrettelegging for tilsette som treng det? Antalll svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile 0 1 Dei fleste leiarane svarar at dei har fått auka sin kompetanse på tilrettelegging generelt. Dette var eit viktig delmål i prosjektet, og viser at tilrettelegging for gravide gir viktige synergieffektar. Dette er på linje med det Ebba Wergeland og Kitty Strand fann når dei forska på temaet Gravid og i arbeid på 80- og 90-talet: Dei som vart gode på tilrettelegging for gravide, vart det på anna tilrettelegging òg. Litt færre meiner dette gjeld I liten grad eller Ikkje i det heile tatt. Dei Sluttrapport Desember

16 kommenterer at dei allereie er flinke med tilrettelegging, fordi dei har hatt så mange med ulike behov. Spørsmål 2: Opplever du at prosjektet har ført til ei positiv haldningsendring i arb.miljøet til det å vere gravid og i arbeid? 25 Atall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile 0 1 Her sprikar svara ein del, men det er ei overvekt som svarar positivt på dette. Nokre svarar I liten grad og kommenterer samstundes at dei allereie har eit godt arbeidsmiljø med tilsette som er flinke til å gi støtte til dei som treng tilrettelegging. Dette viser at ein er på god veg til å nå målet om auka bevisstgjering om tilrettelegging også blant dei tilsette. Spørsmål 3: I kva grad har prosjektet hatt positiv innverknad på at andre tilsette som treng tilrettelegging, får det? Antall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile 0 1 Her svara dei fleste i liten grad. Ingen har gitt utfyllande kommentarar på dette. Det er difor vanskeleg å tolke resultatet. Det kan vere at auka kompetanse ikkje nødvendigvis gjev utslag i betre eller meir tilrettelegging for alle som treng det.. Sluttrapport Desember

17 Spørsmål 4: I kva grad har prosjektet bidratt med kunnskap som gir auka tryggleik i høve til ulike risikofaktorar? Antal svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile 0 1 Her sprikar det ein del. Mange leiarar har god oversikt over risikofaktorane i eiga avdeling, og har vore tidleg ute og skjerma den gravide for desse. Dei føler nok ikkje at dei har fått auka sin kunnskap i særleg grad. Dette samsvarar med det dei gravide har svara på tilsvarande spørsmål. Men nokre har fått nyttig påfyll, og det viser at ein treng å ha kontinuerleg fokus på risiko. Nokre oppgir at dei er nye i jobben, og ikkje er så kjend verken med kva risikofaktorar som er spesielt viktige for gravide. Dei er heller ikkje kjende med oppfølgingsprosedyrene. Spørsmål 5: I kva grad har prosjektet bidratt til at du som leiar kan følgje opp dei gravide tilsette betre? Antall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile 0 1 Dette viser at prosjektet har vore nyttig for både leiarar og gravide. Dei som svarar I liten grad, oppgir at dei har hatt mange tilsette som har trengt tilrettelegging av ulik karakter, og at dei av den grunn meiner at dei er ganske flinke med tilrettelegging. Dette stemmer godt med prosjektjordmødrene sitt inntrykk etter å ha rundt på arbeidsplassane: det er ulik kompetanse blant leiarane og kva dei ulike leiarane får sett i verk av tiltak. Sluttrapport Desember

18 Spørsmål 6: I kva grad har tilrettelegginga for dei gravide vore belastande for avdelinga? Antall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile 0 1 Her svarar dei fleste I liten grad utan å kommenterer noko. Dei som svarar I stor grad kommenterer at det kjem an på kor mange dei skal tilrettelegge for. Nokre oppgir at det er vanskeleg å skaffe vikar til dei vaktene den gravide får fritak for, spesielt nattevaktene. Enkelte syns det har vore mykje administrativt arbeid. Ein kommenterer spesielt at det blir vanskelegare å forsvare kostbar tilrettelegging når det ikkje er mogleg å søkje tilretteleggingstilskot, og ein ikkje får dekka nokre av meirutgiftene. Nokre har få gravide/sjeldan, og syns ikkje det er belastande. Spørsmål 7: I kva grad har tilrettelegginga for dei gravide vore belastande for kollegaer? Antall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile 0 1 Her svarar leiarane ganske likt med dei gravide: Tilrettelegginga har ikkje ført til noko særleg belastning for kollegaer på dei fleste avdelingar. Nokre av dei som svarar I stor grad, meiner at ressursane er så knappe at det er vanskeleg å tilrettelegge for dei gravide utan at dette går ut over andre, spesielt når det har vore fleire gravide som har trengt tilrettelegging på same tid. Sluttrapport Desember

19 Spørsmål 8: I kor stor grad er det behov for oppfølging av prosjektjordmor etter at prosjektet er avslutta? Antall svar I svært stor grad I stor grad I liten grad Ikkje i det heile Mange har kommentert at dei syns dette har vore eit godt tiltak, som dei gjerne vil skal halde fram. Dei har lært mykje, og fått god hjelp med søknadar og kva reglar som gjeld. Dei meiner det har vore svært positivt for dei gravide. Ein del av dei som svarar I liten grad, kommenterer at dei har få gravide, eller at dei har ein arbeidsplass som er godt eigna for gravide. Dei vil ikkje trenge så mykje oppfølging i framtida, men meiner det kan vere bra å ha nokon å rådføre seg med. Ein kan trekkje den konklusjonen at det er behov for ei jordmor som kan bistå i tilrettelegginga også etter prosjektslutt Muntlige tilbakemeldinger og resultat av midtvegsevaluering Prosjektjordmødrene og prosjektleiar har fått mange positive tilbakemeldingar gjennom heile perioden. Dette har vore av eit slik volum at det har gitt motivasjon i arbeidet og er med å støtte resultata frå spørjeundersøkinga. Eit par eksemplar som dei gravide kom med i midtvegsevalueringa lyder slik: Tusen takk for kjempegod oppfølging For meg fungerte det godt med de tilretteleggingane som ble gjort, og jeg jobbet 100% frem til svangerskapspermisjon Eg fikk tilrettelagt arbeid etter ønske og avd./ledelsen var imøtekommende og hensynsfulle. Eg jobbet derfor i full stilling fram til eg skulle ut i ordinær permisjon 6.4 Statistikk frå prosjektet Prosjektjordmødrene har ført statistikk over samtalane og kor lenge dei enkelte gravide har vore i arbeid før dei eventuelt har gått ut i delvis eller full sjukemelding. Pr kan ein oppsummere slik: Volda Ålesund Antall deltakarar (5/18 er ikkje avslutta) Gj.snittsalder Gj.snittleg stillingsstorleik 84% 84% Antal ulike arb.stader Antal ulike yrkesgrupper 8 17 Gj.sn.veke for 1.samtale Antal samtalar I arbeid til gj.sn. svangerskapsveke Sluttrapport Desember

20 Ulike tilretteleggingstiltak: Endra arbeidsoppgåver Endra arbeidstid Omplassering 0 9 Tilretteleggingstilskott 9 38 Svangerskapspengar gradert 6 23 Svangerskapspengar fullt 1 4 Ein har med alle gravide som har ønska oppfølging, anten dei har hatt normale svangerskap eller ikkje. Tre av deltakarane har av medisinske eller andre alvorlege årsaker ikkje kunna vore i jobb, og har difor vore sjukemelde omtrent heile svangerskapet. Dei er med i statistikken, og har fått den same oppfølginga av jordmor og leiar. 7 Evaluering 7.1 Måloppnåing Prosjektgruppa meiner å ha dokumentert grunnlag for å seie at prosjektet har vore vellykka. Vi har meir enn nådd resultatmåla for prosjektet. I prosjektet har 134 gravide delteke og dei har vore i arbeid gjennomsnittleg til veke 33. Det er 3 veker meir enn målsetting og 3 veker meir enn kva andre prosjekt har nådd. Ekstra nøgde kan vi vere sidan alle gravide som har ønska det, har vore inkludert i prosjektet i Helse Sunnmøre HF. Mange andre prosjekt har berre omfatta friske gravide. Ser ein på tilbakemeldingane frå dei gravide, viser det at dei i stor grad får den tilrettelegginga dei treng for å unngå sjukemelding. Dette er svært positive tal sett i lys av Ebba Wergeland og Kitty Strand sine forskingsresultat som seier at 2 av 3 gravide treng tilrettelegging, medan berre 1 av 3 får det. I nokre tilfelle fekk dei gravide tilbod om tilrettelegging, men av omsyn. til m.a heimesituasjonen blei det likevel vanskeleg å møte på jobb. Desse vart sjukemeldt. Vidare meiner vi å ha nådd det overordna målet om å etablere ein personalpolitikk som gjer at gravide tilsette får høve til å stå lenger i arbeid. Vi har tilpassa oppfølgingsrutinene våre for førebygging og oppfølging av sjukmelde slik at dei omfattar dei gravide. Vi har utvida tilboda om oppfølging til å inkludere jordmor i alle oppfølgingssamtalar med gravide. Det er ein viktig del av personalpolitikken å sikre forsvarleg arbeidsmiljø. Her har utarbeiding av ei retningsline om forplantningsskade og arbeidsmiljø, inkludert ei sjekkliste for risikovurdering vore gode bidrag. Lunsjmøta og informasjonsfoldarane meiner vi kan sjåast på som eit personalpolitisk tiltak. Det overordna målet om å auke kunnskap og medverke til bevisstgjering om tilrettelegging for arbeidstakarar generelt meinar vi er nådd. I og med at vi har nytta og vidareutvikla det eksisterande system for førebygging og oppfølging av sjukmelde, har oppfølginga av dei gravide vore med å auke kjennskapen til retningslinene blant alle leiarar som har delteke i prosjektet. Dei svarer med stor semje at dette stemmer. 7.2 Kva har fungert bra? Ein viktig suksessfaktor har vore tidleg møte med den gravide, der ein kan informere om tilbodet. Det er eit viktig moment at den gravide tidleg får kjennskap til rettar, plikter, reglar og mulegheiter. Å møte den gravide og kartlegge situasjonen har vore eit viktig førebyggande tiltak sjølv om ting fungerer og ho ikkje treng tilrettelegging der og då. Det er nyttig å vite at det finns mulegheiter dersom eit behov skulle oppstå, men ikkje minst kan samtalene vere ein måte å vise at ein ynskjer å ivareta den tilsette. Å føle seg sett og hørt av leiaren sin er særs viktig for å trivast på arbeid og ønske å vere i arbeid. Sluttrapport Desember

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR Vedteke i arbeidsmiljøutvalet 23.11.2015 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 15/733-8 7952/15 044 FSK/PER/LIER Innhaldsliste

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vår sakshandsamar Liv Synnøve Bøyum, tlf. +7 7 67 6 vedtak av Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6 (vedtak.06., basert på AMU sak 0/0) Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6. Innleiing.

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FRÆNA VGS SITT IA ARBEID:

HANDLINGSPLAN FOR FRÆNA VGS SITT IA ARBEID: HANDLINGSPLAN FOR FRÆNA VGS SITT IA ARBEID: Skolen skal på grunnlag av dei tre delmåla i IA-avtalen fastsette eigne mål for IAarbeidet tilpassa skolen sine utfordringar. Dei ulike delmåla må sjåast i samanheng

Detaljer

Prosjektplan prosjekt nærvær

Prosjektplan prosjekt nærvær Prosjektplan prosjekt nærvær Kommune: Vaksdal kommune Prosjektnamn: Planlagt startdato: 01.01.09 Planlagt sluttdato: 31.12.09 Forklaring: I 2006 hadde kommunen eit samla fråvær på 11,5%. Over lenger tid

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Administrasjonsutvalet 19.05.2010 KAI 025/10 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbeh.: Kari Anne Iversen Ansv. KAI Arkiv: N-048.2 Arkivsaknr

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte Til AMU Møteinnkalling arbeidsmiljøutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i arbeidsmiljøutvalet. Møtestad: Stort møterom Foss, Sogndal Dato: Torsdag 17. oktober 2013 Tidspunkt: Kl. 12.15 14.00 Saksliste

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid BEST. NR. 456-NYN Ungdom i arbeid Utgitt første gong i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny lay-out. Mars 2008 Brosjyren

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Oppfølging av sjukmelde

Oppfølging av sjukmelde Oppfølging av sjukmelde "RASKERE TILBAKE" Attføringsbedriftene i Sogn og Fjordane er fylkesdekkande på helse - og rehabiliteringstenester for sj u kmelde a rbeidsta ka ra r. ORIGOD AS er hovudleverandør.

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016.

SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE. Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. SENIORPOLITISK PLAN SAMNANGER KOMMUNE Vedteken av kommunestyret 24.09.2014. Ajourført 04.02.2016. Innhald Del I - Innleiing, definisjonar og målsettingar... 4 1 Innleiing... 4 2 Omgrepet seniorpolitikk...

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

18. RETNINGSLINJER FOR AKAN

18. RETNINGSLINJER FOR AKAN Interkontrollhandbok Side: 1 av 10 18. RETNINGSLINJER FOR AKAN For å få klare reglar på området rusmiddelbruk og arbeid har arbeidsmiljøutvalet (AMU) i Samnanger kommune 24.04.01 vedteke ein AKAN-avtale

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

Eva Marie Halvorsen (arbeidsgjevar), Åse Løkeland (1. vara arbeidsgjevar) 1/2015 14/01734-3 Godkjenning av innkalling og sakliste 2

Eva Marie Halvorsen (arbeidsgjevar), Åse Løkeland (1. vara arbeidsgjevar) 1/2015 14/01734-3 Godkjenning av innkalling og sakliste 2 MØTEPROTOKOLL Arbeidsmiljøutvalet Dato: 26.03.2015 kl. 14:00-15.45 Stad: Veten 3085, Høgskulebygget Arkivsak: 14/00822 Tilstade: Inger Auestad (arbeidstakar/leiar), Tone Skjerdal (arbeidstakar), Ingebjørg

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Forsand kommune Personalkontoret

Forsand kommune Personalkontoret Forsand kommune Personalkontoret Saksbeh Ref. Arkivkode Dato: Siw Kristin Sundheim 10/750-10 /K1-401 18.05.2011 RUTINE FOR ROS-ANALYSE VED OMSTILLING I FORSAND KOMMUNE ROS-analyse ulike typar risiko 1

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 12.03.2013 Kl.15:30 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 10.10.12 Særavtale mellom Vågsøy kommune og Helse Førde HF Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester Avtale om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgstenester 1. Partar Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 16.09.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder

NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!

Detaljer

Eksempel frå Stord kommune

Eksempel frå Stord kommune Eksempel frå Stord kommune Evaluering andre driftsår Pr. 31.08.2004 1.0 Innleiing Springbrettet eit samarbeidsprosjekt for ungdom vart starta 01.08.02 med sluttdato 31.07.05. Prosjektet skal evaluerast

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003 OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: PERSONAL- OG LØNSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 04.06.2003 Tid: 17.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011 1 2 VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND gjeldande frå 01.01. 2011 1. DRIFT I SAMSVAR MED NORSK LOV Eigaren av barnehagane er Studentsamskipnaden for

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen, Anne Reksten Rapportering frå

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1600 STYRESAK: 047/15 STYREMØTE: 06.05. 2015

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Sentraladministrasjonen Støtteeining fag og utvikling. Kopi: Livsfasegruppa

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Sentraladministrasjonen Støtteeining fag og utvikling. Kopi: Livsfasegruppa Notat Til: Kopi: Frå: Rådmann Livsfasegruppa Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 450 07/1506 8741/07 06.09.2007 LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK Seniordel Arbeidsgruppa har hatt 2 samlingar. I tillegg

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Flora kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste

Flora kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste Flora kommune Sluttrapport Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste 03.06.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

AVTALE MELLOM SPELEREGLAR FOR PROSESS FOR DRIFTSTILPASSING

AVTALE MELLOM SPELEREGLAR FOR PROSESS FOR DRIFTSTILPASSING DRIFTSTILPASSINGI ØYGARDEN PROSESSAR VEDK ENDRINGAR I AREIDSTILHØVE Dok.ref. 13/430-2/K1-031//JOM Dato: 06.05.2013 SKISSE TIL: AVTALE MELLOM ØYGARDEN KOMMUNE OG ARBEIDSTAKARORGANISASJONANE: SPELEREGLAR

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Kjære foreldre/føresette Me ynskjer dykk og barnet dykkar hjarteleg velkomen til Lonevåg barnehage! Barnet dykkar har no fått

Detaljer

Rutine for varsling FORORD. Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008

Rutine for varsling FORORD. Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008 Rutine for varsling FORORD Vedteke i kommunestyret den 11.12.2008 Rutinar for varsling skal vere ein beredskap når lovstridige, uetiske eller uforsvarlege forhold vert oppdaga og må stoppast. Masfjorden

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Avdelinga har samla hatt eit mindreforbruk på kr 198 000 i forhold til opprinnelig budsjett og kr. 1 250 000,- i forhold til justert budsjett. Det største underforbruket

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste Sogndal kommune Møteinnkalling Utval: ADMINISTRASJONSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 03.03.2010 Tid: 09:00 Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter

Detaljer

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart

Detaljer

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling.

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling. Gro Åsnes Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

MÅL OG TILTAKSPLAN i IA-arbeidet «NÆRVÆR OG TRIVSEL Helse Fonna 2011-2013

MÅL OG TILTAKSPLAN i IA-arbeidet «NÆRVÆR OG TRIVSEL Helse Fonna 2011-2013 MÅL OG TILTAKSPLAN i IA-arbeidet «NÆRVÆR OG TRIVSEL Helse Fonna 2011-2013 Vedtatt i føretaksleiinga 15.11.11, drøftingsmøte 5.12.11, AMU møte 14.12.11 sak 97/11 Bakgrunn Helse Fonna resignerte IA-avtalen

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.09.14 Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.09.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.09.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Sjukefråvær i Helse Fonna. Utvikling og tiltak. Arkivsak 63/12 O Styresak 68/14

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Saman om ein betre kommune. Mål og handlingsplan.

Saman om ein betre kommune. Mål og handlingsplan. Saman om ein betre kommune. Mål og handlingsplan. 5 årig prosjekt MED EIN HEILSKAPLEG INNSATS FOR EIT BETRE ARBEIDSMILJØ. Gjennom systematisk arbeid skal vi: Redusere det sjukemelde fråværet til under

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer