IT-prosjektet - Bruk av tele- og datakommunikasjon i tjenesteyting og samarbeid. juni 2000
|
|
- Haldis Kristiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IT-prosjektet - Bruk av tele- og datakommunikasjon i tjenesteyting og samarbeid juni 2000
2 Trøndelag kompetansesenter 2000 Prosjektleder: Rolf Pettersen/Tove Maria Guttelvik Delprosjektledere: Maia Eric, Helaug Hjelmbrekke, Per Marschhäuser
3 IT-PROSJEKTET: BRUK AV TELE- OG DATAKOMMUNIKASJON I TJENESTEYTING OG SAMARBEID Prosjektplan: It-prosjektet; -bruk av tele- og datakommunikasjon i tjenesteyting og samarbeid 1 Bakgrunn 1 2 Mål 1 3 Tiltak 1 4 Prosjektets varighet 2 5 Eksterne deltakere 2 6 Organisering 2 7 Rammebetingelser 2 8 Evaluering og dokumentasjon 2 9 Nærmere beskrivelse av tiltakene Vidareutvikle bruk av bildetelefon i elevsaksarbeid Bruk av internett og bildetelefon for etablering av faglige nettverk Bruk av inntegnet og bildetelefon i samarbeid mellom Ekne kompetansesenter og PPT 5 Prosjektdeltakere 6 Rapport fra delprosjektene med evaluering 7 Delprosjekt 1: Vidareutvikle bildetelefon i elevsaksarbeid 7 Problemstilling 7 Delmål 7 Utval av saker 7 Utstyr 8 Opplæring 8 Oppsummering 8 Rapport fra elevsak 9 Delprosjekt 2 Bruk av bildetelefon i pedagogisk nettverk 11 1 Prosjektplan 11 2 Gjennomføring 12 3 Oppstart av delprosjektet 13 4 Utprøving 13 5 Evaluering 15 Delprosjekt 3 : Bruk av Internett og bildetelefon i samarbeid mellom Ekne kompetansesenter og PPT 19 Delmål 19 Problemstilling 19 Praktisk gjennomføring 19 Evaluering av prosjektet 20 Sammendrag av informasjon på evalueringsskjemaene 21 Sammendrag 23
4 IT-PROSJEKTET PROSJEKT PLAN - Bruk av tele- og datakommunikasjon i tjenesteyting og samarbeid 1. Bakgrunn Bruk av tele- og datateknologi i elevretta arbeid, kunnskapsformidling og informasjon er et satsingsområde for utviklingsarbeid ved kompetansesenteret i 1997 og Det skal bygges videre på den kunnskap som allerede er etablert gjennom deltaking i bildetelefonprosjektet FRESKO, Det elektroniske nettverksprosjektet TESS og Nord-Trøndelagforsknings prosjekt "Kvalitet i PPT". Å bygge videre betyr i denne sammenheng både at kunnskapen videreutvikles og at flere tar del i den. Prosjektet tar utgangspunkt i elevsaker som tilmeldes senteret på ordinært vis. Gjennom tjenesteyting og samhandling i et antall slike saker vil en systematisere erfaringer og metodeutvikling innen bruk av ny tele- datateknologi. 2. Mål Overordnet målsetting Prosjektet skal bidra til at brukerne får et kvalitativt bedre opplæringstilbud i sitt eget lokalmiljø. Delmål 4 Bedre kvalitet og ressursutnytting i kompetansesenteret tjenesteyting til kommunene gjennom bruk av billedtelefon og Internett-tjenester 4 Forbedre samhandlingsrutinene mellom PPT og Ekne kompetansesenter gjennom bruk av billedtelefon og Internetttjenester 4 Øke den lokale handlingskompetansen gjennom nettverksarbeid 4 Øke kompetansesenterets og det kommunale skole- og hjelpeapparatets dyktighet i å bruke ny tele- og datateknologi i faglig veiledning og formidlingsarbeid. 3. Tiltak Målene søkes realisert gjennom følgende tiltak: 4 Videreutvikle bruk av billedtelefon i elevsaksarbeid 4 Prøve ut nytteverdien av billedtelefon og Internett-tjenester i samarbeidet mellom Ekne kompetansesenteret og to til tre PPkontor Trøndelag kompetansesenter 1
5 4 Prøve ut nytteverdien av billedtelefon og Internett-tjenester i etablering og drift av fagnettverk for ansatte i lokalt skole og hjelpeapparat 4. Prosjektets varighet Prosjektets varighet er to år. Forberedelser og tilrettelegging skjer våren 97. Oppstart ved skoleårets begynnelse høsten 97. Siste halvår benyttes til oppsummering, evaluering og dokumentasjon. 5. Eksterne deltakere Prosjektet forankres lokalt i PP-tjenesten. Enkeltskoler og brukere trekkes inn gjennom elevsaker som meldes til Ekne. Følgende PP-kontor inviteres som faste medarbeidere i prosjektet: Nord-Trøndelag - PPT for Indre Namdal Sør-Trøndelag - PPT for Hitra Møre og Romsdal - PPT for Ytre Nord-Møre 6. Organisering Prosjektet gis status som utviklingsarbeid med utgangspunkt i brukerretta tjenesteyting Det legges opp til en nøktern prosjektorganisering som skal sikre at ansvar for gjennomføring og resultat forankres til de medvirkende organisasjonene. Det etableres en prosjektgruppe med prosjektleder og tre tiltaksansvarlige fra Ekne kompetansesenter samt en lokal prosjektansvarlig fra hvert av de deltakende PP-kontor eller annen tjenlig kommunal instans Øvrige samarbeidspartnere, brukere og ansatte ved kompetansesenteret blir representert gjennom de enkelte saker som trekkes inn i prosjektet. 7. Rammebetingelser Teknisk utstyr Ekne kompetansesenter plasserer i prosjektperioden ut en bærbar billedtelefon (ny modell) ved hvert PP-kontor eller annen tjenlig kommunal instans. PP-kontorene i prosjektet og de skoler som gjennom elevsaker blir trukket inn må ha ISDN-linje og Internett-tilknytning. Faglig tilrettelegging Ekne vil besørge nødvendig opplæring i bruk av billedtelefon for de lokale prosjektledere. Ekne vil før prosjektstart etablere hjemmesider på Internett som også gir anledning til å opprette konferanser til bruk i prosjektet Den lokale prosjektleder har ansvar for tilrettelegging og støtte i de enkelte elevsaker fra eget distrikt som trekkes inn i prosjektet. Økonomi Det vil være et overordnet hensyn å sørge for samsvar mellom Trøndelag kompetansesenter 2
6 prosjektets tiltak og ressursbruk og Eknes/PPTs ordinære ansvar og arbeidsoppgaver overfor egne brukere. I og med at aktiviteten i prosjektet er knyttet til ordinær tjenesteyting, vil gjennomføringen kreve beskjedne ekstraressurser utover det som utløses av den enkelte brukers bistandsbehov. Ekne kompetansesenter anskaffer billedtelefoner for utplassering i prosjektperioden. I tillegg vil Ekne så langt mulig dekke reise- og oppholdsutgifter for prosjektsamlinger. Eventuelle vikarutgifter for eksterne deltakere må dekkes lokalt. De deltakende PP-kontor og skoler må selv koste ISDN-linje (ca 1500,- kr) og Internett-abonnement dersom det mangler. De som skal ha lokalt prosjektansvar må kunne frigjøre noe tid til å drive selve prosjektarbeidet. Dette må løses lokalt. 8. Evaluering og dokumentasjon Evaluering og dokumentasjon må bygge på en presis beskrivelse av de problemstillinger en søker kunnskap om, hvilke tiltak som skal gi oss denne kunnskapen og hvilke indikatorer/metoder som skal benyttes for å evaluere resultatet. Hovedhensikten skal være å samle kunnskap og erfaringer som kan komme brukerne til nytte og dokumentere dette på en måte som gir god overføringsverdi. Ekne har hovedansvaret for å sikre god evaluering og dokumentasjon. De lokale prosjektlederne må delta i denne prosessen bl.a. gjennom systematisk erfaringsnedtegning underveis. 9. Nærmere beskrivelse av tiltakene 9.1 VIDAREUTVIKLE BRUK AV BILDETELEFON I ELEVSAKSARBEID Gjennom at FRESKO-prosjektet avsluttast, er det viktig å forankre erfaringane og kunnskapen vi har tilegna oss i det vidare arbeidet. Tovegs lyd og bildekommunikasjon er i aukande grad eit medium ein finn plassert på offentlege kontor og ulike utdanningsinstitusjonar. Med bildetelefonar plassert ute i kommunane vi samarbeider med, kan arbeidet i elevsakene kanskje bli tettare og bedre og dermed auke kvaliteten på samarbeidet rundt den enkelte elev og dermed bedre opplæringssituasjonen til den enkelte. For å oppnå dette må fagpersonane vere motivert for å bruke bildetelefon og sjå/finne nye innfallsvinklar med å bruke dette mediet i arbeidet. Også via MCU kan bildetelefonen gi auka mulegheiter for møte mellom fagfolk trass i store geografiske avstandar, t.d. i elevsaker der fleire kompetansesenter og evt. habiliteringsteneste er inne i saken. Problemstilling 1. Kan bruk av bildetelefon gi nye innfallsvinklar i elevarbeidet? 2. Kan bruk av tovegs lyd og bildekommunikasjon føre til bedre kvalitet i elevsaksarbeidet? 3. Korleis legge tilrette for auka motivasjon og bruk? Trøndelag kompetansesenter 3
7 Delmål 1) Bedre kvaliteten og ressursutnyttinga i elevsaksarbeidet 2) Legge til rette for gode samarbeidsrutiner i den enkelte elevsak 3) Auke motivasjon og kunnskap til å bruke tovegs lyd og bildetelefon 4) Utvikle praktisk-metodisk fjernrettleiingskompetanse Arbeidsmåte Hovudfokuset må være på den enkelte elevsaken. Viktige moment på dette tidspunktet: Velge ut elevsaker der ein ved hjelp av bildetelefon kan legge til rette for å nå desse måla. Dette bør vere elevsaker der det er behov for tett oppfølging og evt. samarbeid mellom fleire i eit fagleg nettverk; kommune, fylke, stat. Lage program for opplæring og brukarstøtte Bruk av bildetelfon må inn i kompetansesenteret/ppt sine arbeidsrutinar og plandokument. Lage rutiner for erfaringsregistrering. Sikre at utstyret er tilgjengeleg til ei kvar tid. 9.2 BRUK AV INTERNETT OG BILDETELEFON FOR ETABLERING OG DRIFT AV FAGLIGE NETTVERK Problemstilling 1. På hvilken måte kan bildetelefon og internett nyttes for faglig erfaringsutveksling mellom fagfolk på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå? 2. På hvilken måte kan disse mediene bidra til bedre kvalitet og ressursutnyttelse i vår og andres tjenesteproduksjon? Delmål Gjennom etablering og drift av et faglig nettverk mellom representanter fra skoler, lokale samarbeidspartnere og Ekne kompetansesenter, er målet å få prøvd ut og vurdert hvordan internett og bildetelefon kan bidra til 1. - å øke den lokale handlingskompetansen 2. - å bedre kvaliteten i tjenesteproduksjonen 3. - å gjøre det lettere å drive faglige nettverk der store avstander er begrensende faktor. Arbeidsmåte I tilknytning til elevsaker som innehar en felles problematikk, ønsker vi å etablere og drive et faglig nettverk mellom lærere, pp-rådgivere/evt. andre lokale samarbeidspartnere og fagkonsulenter ved Ekne kompetansesenter. De som deltar må være involvert i arbeid med den valgte spesialpedagogiske problematikken. En senere vurdering vil avgjøre om det også er mulig å knytte nettverket til bestemt funksjonsvanske og tilhørende pedagogiske konsekvenser. Trøndelag kompetansesenter 4
8 9.3 BRUK AV INTERNETT OG BILDETELEFON I SAMARBEIDET MELLOM EKNE KOMPETANSESENTER OG PPT Tiltaket bygger videre på den informasjon som kom fram gjennom vår medvirkning i prosjektet "Kvalitet i PPT" (Nord-Trøndelagsforskning 1996). Der var problemstillingen: "Å utvikle modeller som skal gi et nært og målretta samarbeid mellom PP-tjenesten og Ekne kompetansesenter, slik at kompetansesenteret supplerer PP-tjenesten der de mangler kompetanse for å bidra til en bedre kvalitetssikring av tjenesten." Innhenting av informasjon fra PPT (i Indre Namdal. Steinkjerregionen, Meråker og Stjørdal) viste bl.a.: - det etterspørres mer informasjon om hvilke tjenester EK kan gi - det etterspørres kurs som kan gjøre PPT mer selvstendig - det er behov for bedre avklaring av gjensidige forventninger og roller i elevsaksarbeid Problemstilling 1. På hvilke måter kan bruk av bildetelefon og Internett bidra til bedre samhandling og rolleavklaring mellom PPT og Ekne kompetansesenter? 2. På hvilke måter kan bruk av bildetelefon og Internett bidra til kompetanseoverføring mellom Ekne kompetansesenter og PPT? Delmål å bedre samarbeid mellom Ekne kompetansesenter, PPT, skolen og heimen i den enkelte elevsak å bedre kvaliteten og ressursutnyttelsen i kompetansesenterets tjenesteproduksjon å øke handlings- og fagkompetansen i det lokale skole- og hjelpeapparat og i kompetansesenteret å medvirke til å spre bruken av teladatakommunikasjon der det er naturlig Arbeidsmåte Tiltaket tar utgangspunkt i saker som er tilmeldt Ekne kompetansesenter fra de tre PP-kontorene. Gjennom arbeidet fra start til slutt i disse sakene blir det lagt vekt på nevnte problemstilling med tanke på bl.a.: Organisering, tilrettelegging og tilgjengelighet vedr. bruk av bildetelefon og Internett-tjenester. Når er det tjenlig å bruke billedtelefon? Når og hvordan er det tjenlig å utveksle informasjon og kunnskap via Internett? Ekne 28.april 1997 Rolf Pettersen Trøndelag kompetansesenter 5
9 PROSJEKTDELTAKERE PROSJEKT- DELTAKERE Rolf Pettersen var initiativtaker og prosjektleder til september 1997 da Tove Guttelvik tok over som prosjektleder. For delprosjektene var - Herlaug Hjelmbrekke prosjektleder for delprosjekt 1: Videreutvikling av billedtelefon i elevsaksarbeidet - Per Marschhäuser prosjektleder for delprosjekt 2: Bruk av internett og bildetelefon for etablering og drift av faglige nettverk - Maia Eric prosjektleder for delprosjekt 3: Bruk av internett og bildetelefon i samarbeid mellom Ekne kompetansesenter og PPT Fra PPt-kontorene deltok - Brit Formo, PPT indre Namdal - Eskil Leirvik, senere Kari Lila fra Hitra PPT - Steinar Waksvik/Erling Nystøl, PPT for Kristiansund Fra skolene deltok - Astrid Ulvahaug, Sigfred Dyrnes og Gunn Fagerli Johannesen, Allanengen skole, Kristiansund - Svein Erik Fjerdingøy, og Heidi Dahl, Snåsa skole - Odd S Karlsen, Hitra skole Trøndelag kompetansesenter 6
10 RAPPORT FRA DELPROSJEKTENE MED EVALUERING DEL- PROSJEKT 1 Prosjektleiar Herlaug Hjelmbrekke Vidareutvikle bruk av bildetelefon i elevsaksarbeid Problemstilling 1. Kan bruk av bildetelefon gi nye innfallsvinklar i elevsaksarbeidet? 2. Kan bruk av tovegs lyd og bildekommunikasjon føre til bedre kvalitet i elevsaksarbeidet? 3. Korleis legge til rette for auka motivasjon og bruk? Desse problemstillingane vart vald ut i fra erfaringar i tidlegare bildetelefonprosjekt. Problemstilling nr.1 var aktuell fordi vi i tidlegare saker hadde erfaringar med at bruk av bildetelefon kunne gi uventa erfaringar i elevsaker, spesielt fordi elevane kunne vise uventa interesse ved å nerme seg mediet på ein måte som ikkje var forventa. Dersom dette blir sett av fagpersonane og følgd opp kan det vere grunnlag for problemstilling nr.2. Kva er det som gjer at fagpersonar og elevar finn nytte i å bruke slike medier? Delmål 1. Bedre kvaliteten og ressusrutnyttinga i elevsaksarbeidet 2. Legge til rette for gode samarbeidsrutiner i den enkelte elevsak 3. Auke motivasjon og kunnskap i å bruke tovegs lyd og bildekommunikasjonsutsyr. 4. Utvikle praktisk-metodisk fjernrettleiingskompetanse Utval av saker Vi valde elevsaker der det såg ut til å vere behov for tett oppfølging. Tre elevsaker vart vald til å delta: 1) Jente 1. klasse. Store samansatte lærevanskar. IKT. Leik og aktivitetsmateriell. Kommunikasjonstiltak. 2) Gut ungdomsskole. Asperger syndrom. Rettleiing til PPT 3) Jente barneskole. Autisme. Videorettleiing til skole/ppt. Utviklingsstøttande kommunikasjon. Trøndelag kompetansesenter 7
11 Sak nr. 1. Av lokale grunnar vart elevsak nr. 1 avslutta etter det første møtet. Det vart derfor ikkje gjort noen erfaringar med bruk av bildetelefon i denne elevsaken. Sak nr. 2. Sjå eigen rapport. Sak nr.3. I denne elevsaken vart bildetelefonen brukt til fjernrettleiing i Marte meo-metoden. Fagkonsulenten har slutta ved senteret. Det manglar rapport fra dette arbeidet. Erfaringane er også avgrensa til å gjelde fagkonsulentane ved kompetansesenteret. Hovudfokuset var på den enkelte elevsaken. Utstyr I tillegg til å finne egna utstyr, måtte vi finne økonomiske rammer for utplassering av utstyret. Etter at eit tidlegare bildetelefon-prosjekt (FRESKO) var avslutta, hadde kompetansesenteret bildetelefonar som var tilgjengelege for utlån. Utstyret, to bærbare bildetelefonar og ein Tandberg bildetelefon, vart lånt ut etter ordinære utlånsavtalar som senteret benyttar. Ved kompetansesenteret var det i tillegg til ein Vision 2000 bildetelefon, plassert dokumentkamera og videomaskin i bildetelefonrommet. Utstyret var plassert i eit eige rom. Stor grad av tilgjengelegheit. Opplæring Tilbod om opplæring i å bruke bildetelefon i det faglege arbeidet vart sendt til alle fagkonsulentane ved senteret. Fagkonsulentane i elevsakene som deltok i prosjektet fekk tilbod om eventuell hjelp og støtte etterkvart som dei fekk praktisk- metodisk erfaring i å bruke bildetefon-utstyret. Vi kalte også inn til møte der vi diskuterte oss fram til ein mal for enkel loggføring av erfaringane. Lokalt vart det plassert ut bildetelefonar som er svært enkle og bruke, det vart gitt enkel rettleiing i starten. Dette gjekk stort sett utan behov for anna hjelp. Oppsummering Vedlagte rapport fra elevsak viser at bruk av bildetelefon kan gi nye innfallsvinklar i elevsaksarbeidet. Med utgangspunkt i elevens store tekniske interesse vart det foreslått at han skulle delta i bildetelefonmøter. Dette viste seg å gi positive erfaringar som var med på å bedre kvaliteten i arbeidet fordi det åpna for bedre kontakt med eleven, men også for elevens motivasjon. Det kan og sjå ut som om at med bildetelefon som ramme rundt samtalen av ulike årsakar strukturerte og gjorde eleven rolegare. I begge elevsakene vart det arrangert møter lokalt med jamne mellomrom. Bildetelefonmøtene kom i tillegg til desse møtene. Fordi avstandane var store mellom kompetansesenteret og elevens lokalmiljø, sparte ein både tid og penger ved å bruke bildetelefon i samarbeidet. Dette gjaldt for både elevsak 2. og 3. Trøndelag kompetansesenter 8
12 Det er ei stor utfordring er å legge til rette for å bruke bildetelefonen i elevsaksarbeidet. For at det skal bli brukt må utstyret vere til nytte. Det må også vere lett tilgjengeleg. Det er viktig med opplæring, og også nødvendig med oppfølging. Dei som ikkje føler seg heilt trygg på å bruke slik teknologi må vite at dei kan få hjelp ved behov. For dei fleste er det også viktig at dei tekniske utfordringane ikkje er for store. Oppstår det for mange tekniske problem føles mediet meir til besvær enn til hjelp. Rapport fra elevsak Bildetelefon som ramme for relasjonen i samtaler med ungdom med Asperger syndrom Britt Bolme, psykolog, Trøndelag kompetansesenter Bakgrunn Elevsak med ungdom med Asperger syndrom, der sentret gjennom 1 ½ år hadde arbeidet gjennom kurs, konsultasjon til skole, PPT og foreldre, samt individuelle samtaler med eleven. P.g.a lange avstander ble bildetelefon bestemt nyttet i veiledning til PPT og assistent i det videre arbeidet i saken. Nærmest tilfeldig og først og fremst med utgangspunkt i elevens store tekniske interesse, ble det foreslått at også eleven selv kunne delta i noen av bildetelefonmøtene. Samtalene med eleven viste seg raskt å gi uventede og positive erfaringer. Praktisk gjennomføring Bildetelefonmøtene har bestått av konsultasjon til PPT og assistent (ca.1t) og samtale med eleven (ca. 1t). Det har i løpet av 99 vært gjennomført sju møter. PPT har hatt individuelle samtaler med eleven mellom konsultasjonene. Undertegnede har i tillegg hatt tre samtaler med eleven under skolebesøk. Dokumentkamera ble brukt ved gjennomgang av testresultater (WISC-profil) med eleven. Det er ført logg etter mal fra IT-prosjekt - gruppa ved Trøndelag kompetansesenter. Undertegnede hadde fra før minimal erfaring i bruk av bildetelefon. Refleksjoner Mangelfulle sosiale ferdigheter og gjensidighet i kommunikasjon samt ekstrem opptatthet av spesielle emner, regnes som viktige kjennetegn ved Asperger syndrom. Den intuitive tolkning og regulering i samspill mangler, mennesker med Asperger syndrom framtrer som ute av kontekst. Tolkning og bruk av blikk og kroppsspråk er aspekter av dette. For mange med Asperger syndrom er det ekstremt krevende å både ha blikkontakt og oppfatte det som blir sagt samtidig. Under samtalene på bildetelefon opplevde jeg at eleven ga bedre kontakt (også ved blikk), viste mer nonverbal kommunikasjon (mimikk) og var fysisk roligere enn i vanlig samtale. Etter hvert ga samtalene også indikasjoner på at mediet kan bidra til økt kognitiv og emosjonell tilgjengelighet. I vanlig samtale ble eleven ofte svært Trøndelag kompetansesenter 9
13 agitert og fysisk urolig ved samtale om hans spesialemner. Under samtalene på bildetelefon kunne eleven ta opp vanskelige tema og syntes også i større grad å kunne forholde seg til alternative perspektiv. Tilsvarende erfaringer ble også gjort ved bruk av bildekamera for gjennomgang av testresultater. De positive erfaringene ved bruk av bildetelefon antas å ha sammenheng med : kontaktformen blir mindre direkte og dermed mindre stressende for personen med Asperger syndrom selve teknikken nødvendiggjør et redusert tempo i samtalen som bidrar til økt forståelse og gjensidighet. Fysisk ro er også nødvendig for at bildet ikke skal bli for forstyrret. bruk av visualisering gjør tilegnelsen lettere, både kognitivt og emosjonelt, for de fleste med Asperger syndrom. motivasjon er hos personer med Asperger syndrom sterkt knyttet til særinteressene. Elevens tekniske interesse bidro sannsynligvis til de positive erfaringene. Forhold ved bruk av bildetelefon som vanligvis vurderes som negative i vanlig kommunikasjon, viste seg slik å være positive i relasjonen med denne eleven. Personer med Asperger syndrom er i stort behov av en mentor som kan hjelpe dem å navigere bedre i vårt for dem ulogiske sosiale landskap. Unge med Asperger syndrom er i økt risiko for utvikling av angst og depresjon. Psykologisk behandling ved denne tilstanden krever andre tilnærminger enn de tradisjonelle. Fordi diagnosen er såpass ny, har forholdsvis få i hjelpeapparatet erfaring med gruppen. Bruk av bildetelefon kan i tillegg til å skape en god relasjonell ramme, også gjøre det mulig for personer med Asperger syndrom å få hjelp over geografiske avstander. Trøndelag kompetansesenter 10
14 DEL- PROSJEKT 2 Prosjetleder Per Marschhäuse r Bruk av bildetelefon i et pedagogisk nettverk 1 Prosjektplan Problemstilling 1. På hvilken måte kan bildetelefon og internett nyttes for faglig erfaringsutveksling mellom fagfolk på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå? 2. På hvilken måte kan disse mediene bidra til bedre kvalitet og ressursutnyttelse i vår og andres tjenesteproduksjon? Mål for delprosjektet Gjennom etablering og drift av et faglig nettverk mellom representanter fra skoler, lokale samarbeidspartnere og Ekne kompetansesenter, var målet å få prøvd ut og vurdert hvordan bruk av bildetelefon kunne bidra til 1. å øke den lokale handlingskompetansen 2. å bedre kvaliteten i vår tjenesteproduksjon. 3. å gjøre det lettere å drive faglige nettverk der store avstander begrenset aktiviteten. Tiltak I tilknytning til elevsaker/systemsaker som skulle ha en felles problematikk/et felles fokus, ønsket vi å etablere og drive et faglig nettverk mellom lærere, pp-rådgivere og fagkonsulenter ved den gang Ekne kompetansesenter. Felles problematikk kunne være knyttet til a. vansketype (som ADHD med flere) eller b. problemområder (som overgang mellom skoleslag, sosial ferdighetstrening, habiliteringsplanlegging, arbeid med læringsmiljø eller andre) Faglige forutsetninger De som deltok skulle arbeide med den valgte spesialpedagogiske problematikken i skole eller PPT. Trøndelag kompetansesenter 11
15 Vi regnet med at såvel interne som eksterne deltagere ville være i behov av opplæring og veiledning i bruk av de elektroniske hjelpemidlene. Ressursmessige forutsetninger A. Tidsressurs 1. Fagkonsulentene ved Ekne kompetansesenter. Arbeidet ville bli knyttet til ordinært saksarbeid. Vi regnet likevel med noe ekstra tid til prosjektarbeidet. 2. Lokale samarbeidspartnere. Vi forutsatte at også disse kunne knytte sitt engasjement og sin innsats til sitt ordinære arbeid. 3. Lærerne ved deltagende skoler. Det meste av deres innsats burde også kunne betraktes som del av deres ordinære arbeid. Erfaringer fra tidligere prosjekt med faglige nettverk sier at frikjøp av lærerne vil gjøre det lettere å få prøvd ut de primære problemstillingene i prosjektet. B. Utstyr og drift 1. Ekne kompetansesenter disponerte for bruk hos oss og for utplassering hos de eksterne prosjektdeltagerne: 1 stasjonær og 3-4 transportable bildetelefoner. 2. Kostnader til drift skulle dekkes av hver enkelt prosjektdeltager. Ved samkjøring av flere delprosjekt håpet vi at flere kunne bruke det samme utstyret. Tidsplan våren -97 høsten -97 våren -98 høsten -98 våren -99 Arbeid med forslag til prosjektplan. Godkjenning av prosjektplan. Vurdering av prosjektmedarbeidere og deltagere. Avtaler Etablerings- og info.møte Igangsetting Erfaringsperiode Erfaringsperiode Erfaringsperiode avsluttes Sluttevaluering og rapport 2. Gjennomføring Høsten 1997 møttes representanter fra de utvalgte PPT-kontorene og representanter fra Ekne kompetansesenter for drøfting av rammebetingelser, innhold og engasjement i prosjektet. 2.1 Samling den Trøndelag kompetansesenter 12
16 Tema på møtet: Orientering om prosjektets bakgrunn og intensjoner. Orientering om FRESKO Orientering om erfaringer med bruk av bildetelefon i elevsaker. Orientering om teknikk og bruk av bildetelefoni. Presentasjon av delprosjektene og utveksling av tanker omkring disse. 2.2 Samling den Tema på møtet: Avklaring av tema for faglige nettverk delprosjekt II Utlån av bildetelefon Økonomi Videre framdrift i prosjektet Ideer for tema til nettverksgrupper som kom fram under møtet: Foreldreveiledning, klassemiljøarbeid, 6-års-problematikk, overgangsproblematikk, ADHD 3 Oppstart av delprosjektet 3.1 Møter mellom representanter fra PPT og Ekne kompetansesenter Det ble gjennomført flere flerpartskonferanser på bildetelefon. Følgende deltok: PPT for Kristiansund v/steinar Waksvik Hitra kommune v/eskild Lervik PPT for Indre Namdal v/brit Formo, Grong Maia Eric, Herlaug Hjelmbrekke, Tove M. Guttelvik og Per E. Marschhäuser, fra den gang Ekne kompetansesenter. Tema for flerpartskonferansen: 1. Bruk av bildetelefon/gjennomføring av flerpartskonferanse 2. Videre fremdrift i prosjektet/valg av aktuelle saker Nettverk med klasseromsmiljø som tema Konklusjonen på disse møtene ble at vi ville gå sammen i et delprosjekt der vi skulle etablere et faglig nettverk mellom de tre PPTkontorene og Ekne på området «arbeid med læringsmiljø». 4. Utprøving Det ble i utprøvingsperioden gjennomført 2 to-dagerssamlinger på Ekne, og 4 bildetelefonkonferanser Innledende samling september 1998 PPT ble oppfordret til å finne representant(er) fra eget kontor og fra skoler som var engasjert i arbeid med klassemiljø/læringsmiljø. Vi Trøndelag kompetansesenter 13
17 planla å etablere nettverksgruppen på denne første nettverksamlingen. Ekne kompetansesenter sto faglig ansvarlig for denne første todagerssamlingen hvor deltagerne fikk en teoretisk bakgrunn for arbeid med læringsmiljø, gjennomgang av en arbeidsmodell, innføring i bruk av observasjonsmetodikk samt teknisk og metodisk bruk av bildetelefon Bildetelefonkonferanser (4) Det ble gjennomført i alt fem bildetelefon-konferanser for nettverksgruppen. Konferansene ble ledet av representantene fra Ekne kompetansesenter. For hvert møte ble det annonsert et tema. Deltagerne orienterte om egen klasse/eget arbeid, det ble åpnet for spørrerunder, og det ble gjennomført runder med erfarings- og meningsutveksling omkring ulike tema. Møtene varte i 2 timer. Deltagerne ble bedt om å sende ut korte notat om sitt arbeid før møtene. Deltagere: Kristiansund: Erling Nystøyl fra PPT, Sigfred Dyrnes, Gunn Fagerli Johannesen og Astrid Ulvahaug fra Allanengen skole i Kristiansund. Hitra: Kari Lile fra PPT og Odd Karlsen, Strand skole. Grong: Brit Formo fra PPT, Heidi Dahl og Svein Erik Fjerdingøy fra Snåsa skole Ekne kompetansesenter: Herlaug Hjelmbrekke og Per E. Marschhäuser. Deltagerne delte erfaringer og materiell fra følgene utviklingstiltak/prosjekt: Hitra Arbeider med etablering av et «klassemiljø-forum» for 1. klasse. "Å være sammen om et godt klassemiljø" - foreldresamarbeid - sosiale tiltak ut over skolen tradisjonelle domene - oppbygging av klassen som gruppe - lærerroller - voksenroller Grong Arbeid knyttet til arbeid i to klasser. Bedring av arbeidsro og motivasjon. - klasseregler og sanksjoner - foreldreengasjement Kristiansund Arbeid i en klasse som i utgangspunktet hadde store problem og mange "henviste" elever - organisering - rutiner - ansvarsdeling og rolleavklaring i forhold til PPT - tid til refleksjon - familiegrupper, foreldre-(besteforeldre-) engasjement Trøndelag kompetansesenter 14
18 Ekne Arbeid med en henvist klasse. - avdekke klassekode - læringsmiljø og motivasjon - arbeid med foreldregruppen, elevene, lærerne og ledelsen - tiltaksarbeid To fellestema 1. Foreldreengasjement. - foreldrenes betydning - foreldremøter - engasjement og oppgaver - påvirkning av lærerautoritet - deltagelse i undervisningsopplegg 2. Kartlegging og observasjon, bruk av elevintervju. - avdekke klassens kollektiv bevissthet - kommunikasjon og relasjoner Det ble utarbeidet egne notat fra bildetelefonkonferansene og nettverksmøtene. Deltagerne utvekslet til dels også materiell de hadde brukt. Dette er ikke referert/tatt med i prosjektrapporten. 4.3 Avsluttende nettverksamling 3. og 4. juni Nettverksmøte gjennomført som øvrige møter - Evaluering 5. Evaluering Evalueringen ble gjennomført slik: 1. Samtale i gruppen 2. Utfylling av spørreskjema Evalueringen er basert på deltagernes egne vurderinger og deres opplevde utbytte. Deltagerne uttalte under gruppe-evalueringen, og svarte på spørreskjemaet at det faglige utbyttet fra nettverksmøtene hadde vært godt. De mener at deltagelse i nettverket reelt sett har styrket deres kompetanse ved at de har fått nye ideer og motivasjon for sitt inovasjonsarbeid. Deltagelsen har dessuten gitt dem høyere faglig status. De mener og at elevene har fått et bedre læringsmiljø. Når det gjelder bruk av bildetelefon, er resultatene mer tvetydige. Det rapporteres at deltagerne har fått høyere kompetanse i bruk av bildetelefon. Bruken av bildetelefon har for de fleste ført til økt kontakt med samarbeidspartnere. Ingen melder om at deltagelsen i prosjektet har ført til økt skepsis til bruk av bildetelefon selv om flere melder at de har vært misfornøyde med den tekniske standarden og gjennomføringen. Flere av konferansene ble forringet ved at det tok svært lang tid før alle ble koblet opp på nettet. Vi gjennomførte konferanse uten alle oppkoblet. Vi hadde dessuten problemer med lyden, og brukte lang tid på å få akseptabel lydkvalitet. På relasjonsplanet vurderte deltagerne det slik at de fysiske møtene skapte et godt og nødvendig grunnlag for det senere utbyttet av bildetelefonkonferansene. Bildetelefonmøtene har gjort det mulig å Trøndelag kompetansesenter 15
19 møtes oftere enn uten, og deltagerne tror de har blitt bedre kjent på denne måten enn om de skulle ha avgrenset sin kontakt til de gangene de kunne ha møttes fysisk. (Deltagerne i dette nettverket bor langt fra hverandre, og ville kanskje ikke ha deltatt sammen om det ikke hadde vært for prosjektet.) Deltagerne fra kompetansesenteret tror det ville vært vanskelig å sette av ressurser til deltagelse i et slikt nettverk uten bruk av bildetelefon. Ved avslutning av prosjektet ble det ytret sterke ønsker fra deltagerne om å kunne fortsette samarbeidet i en eller annen form. Oppsummering av den skriftlige evalueringen følger. Ikke alle har fylt ut og returnert dette spørreskjemaet. EVALUERING MED SPØRSMÅL OG SAMMENDRAG Svar fra: 2 lærer/rektor, 2 PPT A. Bruk av bildetelefon 1 Har din kompetanse i bruk av bildetelefon økt? 2 Har bruk av bildetelefon gjort at du har reist mer enn ellers? 3 Har bruk av bildetelefon gjort at du har reist mindre enn ellers? 4 Har din fortrolighet til bruk av bildetelefon økt? 5 Har du blitt mer skeptisk til bruk av bildetelefon? 6 Har bruk av bildetelefon gjort at du har hatt økt kontakt med folk fra kompetansesenter/ppt/skole? 7 Har bruk av bildetelefon gjort at du har blitt bedre kjent med kolleger og tidligere kjente samarbeidspartnere? 8 Kommer du til å bruke bildetelefon i ditt arbeid etter at dette prosjektet er avsluttet? 9 Har bildetelefon gjort det mulig for deg å delta i flere møter enn ellers? 10 Er du fornøyd med den tekniske gjennomføringen av bildetelefonmøtene? I stor grad I noen grad I liten /ingen grad Trøndelag kompetansesenter 16
20 Kommentarer: *Større skjerm kunne bedret bildekvaliteten Bruk av bildetelefon har gitt a. disse positive følger: * Økt motivasjon for bruk av bildetelefon * Fått nye ideer/faglig utvikling (2) * Inspirert til lesing av faglitteratur * Samarbeid med flere regioner * Kunnet se og høre prosjektdeltagerne mellom samlingene b. disse negative følger: * Mistet samarbeidstid på grunn av tekniske problemer B. Faglig utbytte 1 Har elevene i involvert klasse fått et bedre læringsmiljø? 2 Har dine kunnskaper om tiltak for å bedre læringsmiljøet økt? 3 Har deltagelse i det faglige nettverket gitt deg lyst til å fortsette eller gå inn i lignende nettverk senere? 4 Har det å delta i et faglig nettverk bidratt til å øke din faglige innsikt/status på området? 5 Har du fått noen nye ideer som du har prøvd ut eller skal prøve senere? 6 Har deltagelse i det faglige nettverket bidratt til at du har samarbeidet mer med kolleger og eksterne samarbeidspartnere? 7 Har deltagelse i prosjektet gitt deg lyst til å lære mer om arbeid med læringsmiljø? I stor grad I noen grad I liten/ ingen grad Kommentarer: * To kryss på pkt. 7 C. Generelt Hvor godt har likt å være med i dette prosjektet? (Svar på en skala fra 1-10) Svært bra Svært dårlig Hvor nyttig har det vært for deg å delta i dette prosjektet? (Svar på en skala fra 1-10) Trøndelag kompetansesenter 17
Utprøving av bildetelefonar i arbeid med opplæring av elevar med spesielle behov
(Artikkelen har vært publisert i fagbladet EKSAKT 2/97) FRESKO-prosjektet Utprøving av bildetelefonar i arbeid med opplæring av elevar med spesielle behov Tekst: Herlaug Hjelmbrekke førstekonsulent ved
DetaljerSLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN
SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerEvaluering av skolering i Kvalitetsforum
Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Prosjekteier...
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerUngdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark
Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig
DetaljerÅ bli presset litt ut av sporet
Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark
DetaljerSluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter
Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerMeldal Kommune. Sluttrapport
Meldal Kommune Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer som samspill kommune...
DetaljerBARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage
Ein del av studien BARN I MIDT-NOREG psykisk helse i barnehagen Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage 17.10.2014 Volda kommune Studien Barn i Midt-Noreg Forsking
DetaljerLandskonferansen PPT 2017 Læreplananalyse og vurdering for læring i en spesialpedagogisk sammenheng v/reidunn Aarre Matthiessen, Udir
Landskonferansen PPT 2017 Læreplananalyse og vurdering for læring i en spesialpedagogisk sammenheng v/reidunn Aarre Matthiessen, Udir Læreplananalyse og vurdering for læring i en spesialpedagogisk sammenheng
DetaljerJobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem
Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022
DetaljerEn praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland
En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer
DetaljerPROSJEKTPLAN. Forskning viser at barnehagebarn med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud.
PROSJEKTPLAN. Fase: Hovedprosjekt. Navn: 1. MÅL OG RAMMER. 1.1. Bakgrunn. Selve bakgrunnen for prosjektet bunner i Statlige føringer. I Stortings melding nr 16, 23 og 41. Der de legger vekt på hvor viktig
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerNettverksbrev nr. 22, oktober 2008
Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog
DetaljerInstitute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning
Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder
DetaljerPPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.
Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerVerksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste
Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste
DetaljerIKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa
IKT og SAMHANDLING e-læring Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa Innleiing Fylkestinget og Styringsgruppa for AGP har lagt til grunn at: Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur
DetaljerTRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren
TRÅD BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren RAPPORT fra prosjekt for Den Kulturelle skolesekken Atelier Lofoten, Svolvær 16.06. 03.09.06 Alta Kunstforening 29.09 22.10.06. 451
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerNORDVOLLS VEILEDNINGSMODELL
NORDVOLLS VEILEDNINGSMODELL Vi gir veiledning både til personale i grunnskole og videregående skole der en eller flere av elevene har diagnose innenfor autismespekteret. Vi tilbyr også bistand til andre
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerPlanlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.
Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet
DetaljerPedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerVerksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste
Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerSPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN
Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad
DetaljerEtterutdanningsprosjektet MATTELYST Nord-Gudbrandsdalen
Etterutdanningsprosjektet MATTELYST Nord-Gudbrandsdalen Å arbeide med skolebasert utviklingsarbeid Nettverksarbeid Svein H. Torkildsen, NSMO Hva vil vi med MATTELYST? Få en felles forståelse av hva det
DetaljerProsjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet
PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er
DetaljerIndividuell opplæringsplan
Skolen sitt namn: Alle felt der du kan skrive merkast når du sett musepeikar inn på venstre side i feltet. Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering
DetaljerKLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage
KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland
DetaljerKvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe
DetaljerEvaluering av heldigital dialogkonferanse
Evaluering av heldigital dialogkonferanse Bakgrunn Kystverket har et behov for et digitalt system for delegering av myndighet og tilgangsstyring. Det ble satt ned en prosjektgruppe for å undersøke om slike
DetaljerEvaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerÅrsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13
Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.
DetaljerStatped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19.
Statped - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. oktober 2015 Hva er Statped Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte
DetaljerBarn på smarttelefon og nettbrett
Pressemelding 26.juni 2015 Barn på smarttelefon og nettbrett Foreldre gjør mye praktisk for å styre barnas bruk av smarttelefon og nettbrett, men ønsker flere råd om hvordan. En ny undersøkelse fra Statens
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerSeljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14
Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
DetaljerEn varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!
Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena
DetaljerRedd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport
Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna
Detaljer2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN
2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN Kurs Lederseminar Barnehagebasert kompetanseutvikling Web-basert personalutviklingssystem Bedriftsdoktoren LARS R. GRIMSTAD BEDRIFTSDOKTOREN KURS DU OCH JAG ALFRED!
DetaljerVerksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste
Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Vest-Telemark PPT IKS Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Besøksadresse:
DetaljerRegler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn
Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn
DetaljerProsjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk
og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerRessursteam skole VEILEDER
Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...
DetaljerKVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013
KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerSpredningsprosjektet i Rogaland - en ny modell for læring av tilsyn?
Spredningsprosjektet i Rogaland - en ny modell for læring av tilsyn? Nordisk tilsynskonferanse 2011 ass. avdelingsdirektør Lone M. Solheim Helsetilsynet i Rogaland Helsetilsynet i Rogaland 1 Bakgrunnen
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015
Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,
DetaljerHospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule
Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein
DetaljerOPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN
GJEMNES KOMMUNE Avdeling for skole og barnehage PLAN FOR IKT i OPPLÆRINGA BARNEHAGANE GRUNNSKOLEN Vedtatt av Gjemnes kommunestyre den, 29.05.07, sak 28 1 1. Innleiing Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED
1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind
DetaljerEvalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1
Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerTil: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14
Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen
DetaljerVedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE
Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester... 1 Testrapport Wireframe... 2 1. INTRODUKSJON... 2 1.1 Systemoversikt... 2 1.2 Meningen med testen... 2 2 TESTPLAN... 2 2.1 Funksjoner som
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerHer kommer nyhetsbrev nr. 2 med oppdatering av prosjektet så langt og en oppsummering fra møtet i referansegruppa fredag den 17.12. 2010.12.
Nyhetsbrev 2 Lillehammer 21.12.2010 Til medlemmene i referansegruppa i prosjektet: KVALITETSUTVIKLING AV SPESIALUNDERVISNING I OPPLAND FYLKESKOMMUNE Her kommer nyhetsbrev nr. 2 med oppdatering av prosjektet
DetaljerInformasjon om undersøkelsen
Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
Detaljer-fordi nærmiljøet betyr mest
-fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerFelles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:
Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For
Detaljerhttps://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM
Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning
DetaljerGjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.
RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og
DetaljerKarriereveiledning og sosialpedagogikk
-Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
DetaljerProsjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.
Prosjektperioden I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Tenk at det er drift dere skal komme frem til i prosjektperioden.
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerOppsummering Temperaturmåler Sykehjem
Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerUB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER
UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og
DetaljerAktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.
SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen
DetaljerSKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
DetaljerKompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:
Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober
DetaljerRUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra
DetaljerAlvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe
Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder
DetaljerDATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN
DATAMASKINER FORMIDLET GJENNOM FOLKETRYGDEN Suksessfaktorer som bør være på plass for å få et godt resultat ved lån av datautstyr fra folketrygden brukt i undervisningssammenheng Et samarbeidsprosjekt
Detaljer