Grimstad kommune. Langemyr skole og ressurssenter. Et prosjekt i Grimstad kommune Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grimstad kommune. Langemyr skole og ressurssenter. Et prosjekt i Grimstad kommune 2007-2011. Sluttrapport"

Transkript

1 Grimstad kommune Langemyr skole og ressurssenter Utvikling av relasjonskompetanse i skolen. Marte Meo som redskap. Et prosjekt i Grimstad kommune Sluttrapport

2 Innhold Forord. 3 Sammendrag. 5 Gjennomføring i henhold til prosjektplanen 7 Enhetenes deltakelse 8 Hovedaktiviteter 9 Informasjon, kurs, veiledningsforløp og tema Møtevirksomhet ved enhetene Utdanning 11 Evaluering 12 Ekstern presentasjon av prosjektet.. 12 Målrealisering 13 Målgruppe og målsettinger.. 13 Svar på evalueringsskjemaene. 15 Prosjektorganisering og ressursdisponering. 17 Referansegruppe. 17 Styringsgruppe 18 Prosjektgruppe 18 Veiledere, prosjektleder.. 19 Eksterne samarbeidspartnere.. 19 Kostnader og finansiering Erfaringer og veien videre 20 Organisering 20 Personalets tilbakemeldinger.. 21 Ledernes rolle og skolekultur. 21 Veien videre 22 Avslutning 23 Litteraturliste Vedlegg 1 11 Enhetenes egne målsettinger for deltakelse i prosjektet 12 Evalueringsskjema for skolene 13 Evalueringsskjema for SFO/barnehagen 14a/b Spørreskjema fra Sørlandet kompetansesenter til pedagogene 15 Spørreskjema fra Sørlandet kompetansesenter til lederne 16 Reportasje i Grimstad Adressetidende, mai-08, ved Karin Engh 17 Reportasje om prosjektet i Utdanning nr , fagtidsskriftet til Utdanningsforbundet ved Lena Opseth 18 Leserinnlegg i Grimstad Adressetidende, apr.-10, ved Anne Sofie Samuelsen 19 Leserinnlegg i Grimstad Adressetidende, mai-10, ved Nina B. Peersen 2

3 Forord Det har vært en spennende prosess å sette i gang og drive et prosjekt av denne størrelsen i Grimstadskolen. I tillegg til Trondheim kommune, er Grimstad kommune, så vidt jeg vet, den kommunen som har satset bredest på Marte Meo veiledning i skolen i Norge. Vi visste naturligvis ikke hvordan prosjektperioden ville forløpe, selv om det meste var godt planlagt. Målet var, i løpet av fire år, å gi tilbud til alle lærerne om veiledning og mulighet for refleksjon. I tillegg var det også å oppdatere kunnskap om relasjonens betydning for elevenes læring og utvikling og utviklingsstøttende kommunikasjon. I dette lå ikke en skepsis til lærernes dyktighet og engasjement i arbeidet. Vi vet at de fleste lærere både er gode kunnskapsformidlere og møter sine elever på en positiv måte med støtte og oppmuntring. Det dreier seg mer om at de aller fleste yrkesutøvere ønsker å bli sett i den jobben de faktisk gjør hver eneste dag. Vi trenger å få bekreftet det positive, se potensialet for utvikling og nye muligheter og opprettholde motivasjonen. Veiledningen har bygget på allerede god utviklet kompetanse hos den enkelte lærer. Vi håper at skolene gjennom prosjektet har opplevd en positiv effekt på flere områder; - at lærernes motivasjon for og tro på eget arbeid har blitt styrket og at kursing, veiledning og refleksjon har bidratt til kvalitetsheving og bevisstgjøring. I løpet av fireårs perioden har alle elleve enhetene vært med i prosjektet, syv barneskoler, tre ungdomsskoler, Kvalifiseringstjenesten, to skolefritidsordninger og en barnehage. Alle enhetslederne ønsket prosjektet til sin skole og har vært positive til innholdet i det. Likevel har deltakelsen på enhetene variert, fra ti til nittitre prosent. På fire enheter har deltakelsen vært obligatorisk, på de andre frivillig. Det mest spennende i prosjektet har vært å følge de som har deltatt og fått veiledning, til sammen 127 personer. De lærerne som var først ute på skolene opplevde det positivt og ble gode talerør for det å motta veiledning og reflektere over eget arbeid i klasserommet. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra deltakerne hele tiden, og de fleste som har deltatt har vært positive. Noen av deltakerne ved de skolene der det har vært obligatorisk å delta, har vært skeptiske. Veiledning generelt og filming spesielt har stor sett ikke vært vanlig i skolene til nå. Vi fire som har vært veiledere har fått utvidet vår veiledererfaring. Det har vært lærerikt og spennende å bruke Marte Meo inn i skolen på denne måten. Vi har bygget på erfaringer fra Nederland og andre kommuner i Norge, og tilpasset filming og veiledning til hver enkelt deltaker. Temaene for veiledningen og refleksjonen har vært foreslått fra prosjektets side, men lærerne og miljøarbeiderne har blitt oppfordret til å melde i fra om emner eller situasjoner som de mente det ville være nyttig og interessant å se på. Det har vært inspirerende å møte så mange ulike og dyktige personer som brenner for det samme; - å sørge for så gode læringsbetingelser som mulig for den enkelte elev. Gjennom veiledningen håper vi å ha bidratt til å belyse lærernes viktige posisjon og relasjonens betydning for elevenes læringsutbytte og utvikling. En tydelig og positiv klasseledelse er avgjørende for et godt læringsmiljø og gjennom videoklipp har vi pekt på hva og hvorfor det lærerne gjør er med på å fremme dette. Vi håper hver enkelt deltaker har hatt nytte og glede av å være med i prosjektet. Som prosjektleder vil jeg gjerne takke alle som har vært med på å gjøre det mulig å gjennomføre prosjektet. Først og fremst kollegaer ved Langemyr skole og ressurssenter: enhetsleder Dag Røyseland som satset på prosjektet, veilederne Terna Mark Nielsen, Hjørdis Vindi og Marthe Berit Aasen som har stått for kvalitet og grundige filmanalyser og to inspirerende kursholdere; Birgit Madland og Kristian Melby. Videre prosjektveileder Sissel Holten ved Bredtvet kompetansesenter for støtte og oppmuntring både i forhold til selve prosjektet og ikke minst under gjennomføringen av utdanning av fem personer innen Marte Meo programmet. Takk til alle pedagogene og miljøpersonalet på skolene, i SFO og i barnehagen som tok utfordringen og viste filmklipp av seg selv og formidlet egne erfaringer 3

4 for kollegaer, og spesielt takk til pedagogene Mona Paulsen og Kristin Haga som i tillegg var med på andre skoler. Takk til alle som har vært med i styringsgruppa og referansegruppa og bidratt med konstruktive innspill, til Bjørn Kristian Pedersen, kommunalsjef for kultur- og oppvekstsektoren, som hele tiden har hatt tro på prosjektet og til alle enhetslederne for at dere så potensialet og ønsket dette til deres skoler. Sist men ikke minst takk til alle lærere, miljøarbeidere og miljøterapeuter som har deltatt i pilotprosjektet og prosjektet disse fire og et halvt årene. Uten dere hadde det ikke blitt noe prosjekt. At innholdet i prosjektet har vært og er aktuelt, viser de mange TV serier, filmer og debattprogrammer som har gått og går og artikler og avisinnlegg som har blitt og blir skrevet om temaet. Det er mange meninger om skolen og alle har eller har hatt et forhold til den, men bare lærerne og elevene kjenner skolehverdagen fullt ut. Det er disse lærerne og deres forhold til elevene som har gjort dette prosjektet så interessant og spennende. Jeg håper prosjektet har vært med på å senke terskelen for veiledning og refleksjon i Grimstadskolen, slik at det i fortsettelsen kan bli en naturlig del av lærernes og miljøpersonalets hverdag. Prosjektet har bidratt til å dekke et behov som helt klart er tilstede. Framover blir det viktig å arbeide for å få på plass tilstrekkelige ressurser og gode rammer slik at det blir mulig å videreføre intensjonene i prosjektet. Det forligger konkrete planer for dette, og dersom det finnes politisk vilje, vil de kunne bli realisert. Grimstad, Nina Birgitte Peersen prosjektleder 4

5 Sammendrag Prosjektet Utvikling av relasjonskompetanse i skolen. Marte Meo som redskap startet opp august 2007 og ble avsluttet juni Våren 2007 ble det som en forberedelse til dette gjennomført et pilotprosjekt med tittelen Marte Meo i skolen (Peersen 2007a). Pilotprosjektet og prosjektet ble initiert av Langemyr skole og ressurssenter (Langemyr SRS). Bakgrunnen var at det i Prosjekt spesialundervisning - en god skole for alle (Løhaugen 2006) ble uttrykt at Grimstad kommune ønsket å opprettholde en god kvalitet på undervisningen for alle elevene på tross av nedskjæringer i Grimstadskolen ( ) som også medførte reduksjon av antall årsverk. Som et ledd i dette så man på ulike tiltak, som for eksempel skolenes behov for etterutdanning og veiledning, fleksible arbeidsmåter og kompetanse om læringsstrategier. I nevnte prosjekt ble det vurdert hvordan Langemyr SRS kompetanse kunne benyttes i hele Grimstadskolen. Langemyr SRS kan blant annet bidra med kursing og veiledning i forhold til relasjonskompetanse og klasseledelse, og det var her prosjektet kom inn (Peersen 2007b). De siste årene har de skolefaglige miljøene generelt blitt mer og mer opptatt av relasjonen mellom lærer og elev og den betydning den har for elevens læring og utvikling. Det er også stort fokus på klasseledelse. Utdanningsdirektoratet tar for seg disse temaene i artikkelsamlingen Råd og ressurser - Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet og sier blant annet at forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen/gruppen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet og dermed elevenes læring. Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Lærerens ledelse foregår alltid i en samhandling med elevene. Kvaliteten på relasjonen mellom læreren og elevene vil derfor være helt avgjørende for hvordan læreren kan utføre oppgaven som leder av klassen/gruppen, og dermed være i stand til å utvikle et godt læringsmiljø. ( ) Kvaliteten på relasjonen mellom lærere og elever henger nøye sammen med elevenes læring, atferd og opplevelse av skolesituasjonen. Det er læreren som har hovedansvaret for hva slags relasjon det er i forholdet lærer - elev. (Nordahl et al. 2009) Disse områdene har vært hovedfokus i prosjektet. I prosjektet, som i pilotprosjektet, ønsket vi å se nærmere på i hvilken grad lærere gjennom kursing, refleksjon og veiledning opplevde å øke sin egen bevissthet om relasjonens betydning i skolehverdagen, å bli mer klar over sin egen rolles betydning i samværet med elevene og å videreutvikle sin positive tilnærming til elevene. Vi ønsket videre å gi dem flere redskap i møte med elever som utfordrer og øke deres egen motivasjon for yrkesutøvelsen. Dette ble gjort ved refleksjon over og veiledning av lærerens klasseledelse og relasjon til enkeltelever. Marte Meo er en veiledningsmetode som retter seg mot kommunikasjon og samhandling mellom mennesker. Video brukes som arbeidsredskap. Marte Meo betyr av egen kraft og henviser til at hvert enkelt menneske har en iboende kraft til positiv utvikling. I Marte Meo legges det vekt på generelle utviklingsstøttende kommunikasjonsprinsipper, og det er disse som blir benyttet for å se på samhandlingen mellom voksen - elev. Deltakerne reflekterer altså over egen væremåte i klasserommet, og lærer seg ikke selve veiledningsmetoden. Maria Aarts fra Nederland har utviklet metoden med utgangspunkt i analyse av positive samspill mellom barn og deres foreldre (Aarts, Maria 2000). Andre profesjonelle har så videreført metoden til nye arenaer, og skole og barnehage er noen av disse (Aarts, Josje 2006). I skolen står klasseledelse og relasjonsbygging sentralt, og gjennom filming, videoanalyse, refleksjon og veiledning har metoden vist seg å være en av de mest effektive måter vi har for å se på dette. 5

6 I pilotprosjektet ble det innhentet opplysninger om erfaringer fra andre skoler, fagmiljøer og personer som arbeidet med Marte Meo veiledning i skolen i inn- og utland, blant annet Bærum, Trondheim, Gøteborg, Ålborg og Eindhoven i Nederland. For å prøve ut veiledningsmetoden deltok fire lærere ved Myra skole i Arendal i pilotprosjektet. Erfaringer fra pilotprosjektet er nærmere beskrevet i rapporten Pilotprosjektet Marte Meo i skolen (Peersen 2007a). Videre omtale referer til selve prosjektet, jfr. prosjektbeskrivelsen (2007). I løpet av de fire årene prosjektet har vart, har alle de elleve skoleenhetene deltatt. De fleste skoleansatte har vært til stede på de to innføringskursene. 127 personer har deltatt aktivt i prosjektet, dvs blitt filmet, reflektert over egen praksis og fått veiledning. Tilbakemeldingene fra disse, både muntlige og skriftlige, er overveiende positive. På evalueringsskjemaet krysser de fleste av på de to høyeste (mest positive) scorene. Det å se seg selv på film i undervisningssituasjonen, sammen med elevene, har vært en positiv erfaring. De fleste synes ikke det tok mye tid, de mener de har lært noe nytt, er blitt mer bevisste klasseledere og at refleksjonen/veiledningen har hatt betydning for læringsmiljøet i klassen. Kommentarer som at jeg er blitt mer bevisst min egen rolle i forhold til elevene og at det har vært godt å få en bekreftelse på den jobben jeg gjør går igjen. En lærer kalte det å være med i prosjektet for et pedagogisk spa (Peersen 2008). For flere detaljer, se Evaluering. Prosjektet var egentlig ment å gå over fem år, men det ble satt inn flere ressurser skoleåret slik at det kunne avsluttes etter fire. Eksterne samarbeidspartnere har vært Bredtvet kompetansesenter og Sørlandet kompetansesenter i samarbeid med Agderforskning. Sluttrapporten omhandler organisering, gjennomføring, måloppnåelse, refleksjoner omkring erfaringer vi har gjort i prosjektperioden og tanker om videreføring av prosjektets intensjoner i Grimstadskolen etter at prosjektet er avsluttet. 6

7 Gjennomføring i henhold til prosjektplanen Alle skolene ved enhetslederne fikk i april 2007, på et sektormøte for undervisning, tilbud om å være med i prosjektet, og alle takket ja, inkludert Kvalifiseringstjenesten (Voksenopplæringen). Et oppvekstsenter og en ungdomsskole startet opp høsten Våren 2008 ble det satt opp en framdriftsplan for skolenes deltakelse i løpet av de fem årene prosjektet skulle vare. Kvalifiseringstjenesten ble med våren 2009 på grunn av lav deltakelse ved en annen skole. Eide var i 2007 et oppvekstsenter og bestod av barnehage, skole og SFO. Ved to skoler har SFO ønsket å være med. På grunn av økte ressurser ble Jappa- og Frivoll skole med skoleåret , istedenfor Gjennomføringen av prosjektet har stort sett gått etter planen. SKOLEÅR ENHETER Eide oppvekstsenter Grimstad ungdomsskole Fevik skole/kvalifiseringstjenesten Holviga skole, barnetrinnet Landvik sentralskole Fjære skole, barnetrinnet Holviga skole, ungd.trinnet Fjære ungdomsskole Jappa skole Frivoll skole For at skolelederne og lærerne skulle få informasjon om prosjektet, ble det våren 2007, før oppstart, holdt to møter. På sektormøtet for undervisning ble det i april informert og vist filmklipp fra pilotprosjektet ved prosjektleder, og på et gratis kurs i mai som var åpent for alle ansatte på skolene, foreleste avdelingsleder Sissel Holten fra Bredtvet Kompetansesenter og sosiallærer Mette Høy fra Møvig skole i Kristiansand. Det var ca. 35 deltakere fra skoler i Grimstad og Arendal, Veilednings- og utviklingstjenesten og Familiesenteret i Grimstad, Sørlandet Kompetansesenter og Marte Meo nettverket på Agder. I tillegg til disse møtene har prosjektleder før oppstart på hver enkelt enhet hatt møter med ledelsen der prosjektets intensjoner og innhold, hvordan ledelsen ville bruke prosjektet og framdrift på skolene ble drøftet. Før oppstart av selve prosjektet har prosjektleder også informert personalet ved skolene om prosjektets bakgrunn, intensjoner og innhold. Hver enhet har formulert egen målsetting, innhold og plan for praktisk gjennomføring av prosjekt -deltakelsen (vedlegg 1-11). En enhet valgte å bruke prosjektet som et utviklingsarbeid, noe som innebar at personalet gikk mer i dybden i forhold til egen målsetting og relasjonskompetanse enn de andre enhetene (se Hovedaktiviteter). Selve gjennomføringen av kursene og veiledningen/refleksjonen av personalet har gått som planlagt (se Hovedaktiviteter). Det har variert hvor mye fokus ledelsen og personalet har hatt på prosjektet mens det har pågått på skolene, for eksempel hvor mange ganger det er blitt tatt opp på personalmøter, andre møter eller snakket om blant personalet. Dette har blant annet kommet fram i styringsgruppemøter. I mai 2010 ble status og tema i prosjektet tatt opp på et nytt sektormøte for undervisning. Temaene ble presentert gjennom filmklipp. Ledernes rolle ift til lærernes deltakelse i prosjektet, videreføringen på den enkelte skole etter prosjektslutt og utdanning av personalet var spesielt i fokus. En av intensjonene i prosjektet var å utdanne en til to personer på hver enhet til Marte Meo kollegaveiledere for å kunne videreføre prosjektets intensjoner etter prosjektslutt (se Målrealisering). Fire lærere startet på utdanningen det andre prosjektåret, men ingen av dem fullførte. Derimot har det blitt utdannet to terapeuter fra Grimstad Familiesenter og to terapeuter/kollegaveiledere og en superviser fra Langemyr SRS. 7

8 Enhetenes deltakelse Antall deltakere i prosjektet på de ulike skolene har variert. Da vi startet opp, snakket vi om at personalets deltakelse, altså det å motta veiledning, kunne være frivillig, men at det var opp til ledelsen ved skolene, - hvis de ønsket det, å gjøre det obligatorisk for hele personalet. Allerede det første året fikk vi gode eksempler på hvordan ledelsens satsning virket inn på hvor mange som ble med. På Eide oppvekstsenteret ble det sagt at alle skulle delta, og resultatet ble en oppslutning på 93 %. Av et personale på totalt 30, var det to personer i avd. skolen som reserverte seg og ikke ønsket veiledning. På Grimstad ungdomsskole var det opp til hver enkelt lærer, og her ble det 15 % deltakelse. Figuren under viser når, hvem og hvor mange som har deltatt på de ulike enhetene. (Grimstad ungdomsskole er her oppført med 27% fordi lærerne som mottok veiledning neste skoleår av sine kollegaer under utdanning også er tatt med). Enhet Skoleår Pedagoger Miljø- SFO Barnehage antall prosent personale Eide Oppvekstsenter % 2 100% 4 100% 8 av 11* Grimstad ungdomsskole 9 27% Holviga skole, barnetrinnet % Fevik skole 3 10% Kvalifiseringstjenesten våren % Landvik skole % 1 Fjære skole, barnetrinnet 6 24% 2 17% Fjære ungdomsskole % Holviga skole, ungdomstr. 5 22% Frivoll skole 11 73% Jappa skole 20 80% *100% har deltatt under veiledning/refleksjon, men tre ble ikke filmet Det kan være nødvendig å knytte noen kommentarer til oversikten. På enhetene med størst deltakelse, har lederne vært tydelige på sine forventninger i forhold til dette og uttrykt at de ville at alle skulle delta. Det gjelder Eide oppvekstsenter, Landvik -, Frivoll og Jappa skole. Pedagogene i en klasse på Frivoll skole og en på Jappa skole var allerede inne i andre veiledningsforløp og deltok derfor ikke. Fevik skole har kommet ut med lavest deltakelse. Ni lærere meldte seg før sommerferien, men da det ble klart at det ikke ville bli obligatorisk å være med, trakk de fleste av disse seg. Av ulike årsaker på skolen, ble prosjektet lagt på is til etter høstferien, og skolen trakk seg i all hovedsak fra prosjektet før nyttår. Fra Kvalifiseringstjenesten deltok personale fra spesialpedagogisk -, fremmedspråklig avdeling og flyktningtjenesten. Veiledningstemaene ble justert etter deres behov (se Hovedaktiviteter). Vi ser at det har vært relativt lav deltakelse på de tre ungdomsskolene. Vi vet lite om hva grunnene til dette er. Grimstad ungdomsskole var i en slags unntakstilstand på grunn av renovering av skolen. Derfor var personalet, elevene og undervisningen fordelt på to fysiske steder. En kan tenke at veiledningstemaene ikke har truffet ungdomsskolelærerne like godt som barneskolelærerne, men det avkrefter de som har deltatt, blant annet i svarene de gir på dette spørsmålet i evalueringsskjemaet. Det kan være ulike årsaker til at deltakelsen er forholdsvis liten på noen skoler. Temaet har vært drøftet kontinuerlig på referanse- og styringsgruppemøtene. Noen ytre forhold har enkelte steder spilt en rolle, som for eksempel høyt sykefravær, ekstra vikartimer og andre prosjekter Grimstadskolen har satset på samtidig. Trolig henger det også sammen med skepsis til veiledning generelt og det skulle filmes spesielt. Tradisjonelt har ekstern veiledning hatt liten plass i skolen. På styringsgruppemøter ble det nevnt at hverdagen 8

9 oppleves ulikt. Selv om veiledning har vært etterspurt i flere år av enkelte, deltok de likevel ikke i prosjektet. En antakelse er at årsaken kan ligge på det mentale planet hos hver enkelt lærer. Hovedaktiviteter Under følger en beskrivelse av hvordan hovedaktivitetene er utført i forhold til prosjektplanen. - Flott at vi har fått denne muligheten! - Et løft endelig noe veiledning på det viktigste mitt møte med elevene. Informasjon Som et første ledd i prosjektet, ble enhetslederne informert og invitert til å delta med sin skole(se Enhetenes deltakelse). For å forberede personalet på skolene, ble det innledningsvis holdt et informasjonsmøte, der innhold og intensjoner i prosjektet og praktisk gjennomføring ble presentert. Kurs Etter dette ble det holdt to kurs for hver enhet eller avdeling: Relasjonens betydning for læring og utvikling og Marte Meo i skolen. Det har vært viktig at hele personalgruppen i enhetene har fått en forståelse av hva prosjektet har gått ut på. Derfor har så mange som mulig deltatt på to timers kursene. På noen skoler har personalet på SFO fått egne kurs tilpasset deres arbeidssituasjon. Barnehagen hadde også eget Marte Meo - kurs. Kursholdere på det første kurset var Birgit Madland (Langemyr SRS) og prosjektleder, - på det siste prosjektleder. På Marte Meo kursene ble det vist filmklipp av lærere fra den aktuelle skolen, og de siste årene av lærere fra andre skoler som hadde deltatt året før og som delte sine erfaringer og opplevelser. På Marte Meo kursene i barnehagen foreleste også veilederne Hjørdis Vindi og Marthe Berit Aasen (Langemyr SRS). Veiledningsforløp og tema Da kursene var gjennomført, startet vi veiledningsforløpene. Alle begynte med et møte der forventninger og innhold ble tatt opp. Et veiledningsforløp har i hovedsak sett slik ut: veileder filmet læreren mellom to og ti minutter i en avtalt situasjon - veileder analyserte filmen etter Marte Meo - prinsippene om utviklingsstøttende kommunikasjon - læreren fikk en tilbakemelding/veiledning med gjennomgang av deler av eller hele filmklippet I løpet av tilbakemeldingen fikk læreren reflektere over det hun så og opplevde. Hver veiledning tok mellom minutter. Lærer og veileder ble så enige om et tema som hun skulle ha fokus på fram til neste filming. Dette ble det arbeidet direkte med i selve undervisningen. Det gikk ca. en uke mellom hver veiledning. Personalet som har deltatt i et helt veiledningsforløp har hatt mellom fire og ni filmer. Gjennomsnittet har ligget på fem til seks og hvert veiledningsforløp har derfor i gjennomsnitt tatt fem til seks uker. Noen har av ulike årsaker (spesielle veiledningstema, langvarig sykdom, sluttet) hatt færre filmer. En del lærere, som jobbet på samme trinn, valgte å ha felles tilbakemeldinger, og har altså sett hverandres filmer og reflektert sammen. De som gjennomførte dette opplevde det positivt selv om de da brukte lenger tid på tilbakemeldingene. Hovedtemaet på skolene har vært positiv klasse-/gruppeledelse med vekt på gode relasjoner til elevene. Følgende situasjoner har blitt filmet både på barnetrinnet og ungdomstrinnet: - ta imot/hilse elevene inn i klasserommet - oppstart av timen, og evt. overgang mellom ulike aktiviteter i timen 9

10 - individuell veiledning av elevene I tillegg har lærernes problemstillinger vært knyttet til tema som - bekymring for enkeltelevers utvikling - utfordringer knyttet til relasjonen til elever i klassen - utfordringer i forhold til uro i timene - guttegruppe i klassen i forhold til urolig atferd - jentegruppe som ble oppfattet som passiv - spesialpedagoger med smågrupper som ønsket å se på sitt samspill med dem og samspillet elevene imellom - timelæreres utfordringer knyttet til relasjoner til elever de er lite sammen med Utfordringer knyttet til enkeltelever var framtredende for flere av lærerne og resulterte i de tilfellene ofte i mellom seks og ni filmer. I et par kommentarer på evalueringsskjemaene kommer det fram at ikke alle har oppfattet at de hadde denne muligheten. På ungdomsskolene hilser de vanligvis ikke elevene inn i gruppene om morgenen eller når de møter en ny gruppe i løpet av dagen. Men de fleste lærerne som deltok i prosjektet ønsket å prøve dette, og de uttrykte alle sammen at de så en tydelig positiv effekt. I det korte møtet med hver enkelt elev, får læreren vist elevene at hun trives sammen med dem, bryr seg om dem og kan også få gitt korte individuelle beskjeder. Samtidig får hun informasjon om hvordan elevene har det. De fleste har fortsatt å hilse på elevene sine. Noen av lærerne på ungdomstrinnet tok opp med elevene (muntlig og skriftlig) hva de syntes om å hilse på læreren, og responsen var overveiende positiv. Temaene for veiledningene i Kvalifiseringstjenesten har vært noe ulike ut fra hvilken avdeling de ansatte jobbet i, men hovedfokus har vært på relasjonen mellom den ansatte og den voksne eleven/brukeren. Temaet klasseledelse kunne brukes i avdelingen for fremmedspråklige. For spesialpedagogisk avdeling foregikk veiledningen i forhold til kommunikasjonsprinsippene i Marte Meo, og det samme for flyktningtjenesten. Personalets ønske om fokus var utgangspunkt for alle veiledningsprosessene, og de ville gjerne se på følgende: hvordan få eleven mer aktivt med, oppstart av time, møtet med bruker og kontakten som oppstår, kommunikasjon med en gruppe, og hvordan ivareta bruker og få til en god kommunikasjon når tolkingen skjer via telefon. Personalet i Kvalifiseringstjenesten har hatt færre filmer enn på de andre skolene, mellom en og fem hver. Også på SFO ble temaene tilpasset behovene til personalet, og situasjonene for filmingen har vært: - registrering; - hvordan tar vi imot ungene når de kommer til SFO? - barnas initiativ; - hvordan møter vi deres initiativ (til aktiviteter o.a.) etter registrering? - måltidet; - hvordan setter vi i gang måltidet (som eneste fellesaktivitet)? - frilek; - hvordan følger vi opp ungene i frilek, og da spesielt ute? - gjennomføring av en gruppeaktivitet; - hvordan leder og ivaretar vi barna? På Eide skole ble alle de ansatte på SFO filmet og hadde to filmer hver. På Fjære barneskoles SFO hadde de to som var med en og fire filmer. Veiledningene/ refleksjonene foregikk både individuelt og i gruppe. Temaene på de to avdelingene i barnehagen har vært relasjonen barn voksen og barn barn. Situasjonene som ble filmet var samling/informasjon, måltid, frilek inne og ute og påkledning i garderoben. Personalet fikk to filmer hver. Tilbakemeldingene forgikk alltid i gruppe. Som i SFO er dette spesielt nyttig også i en barnehageavdeling fordi alle de voksne er sammen med alle barna. Personalet i barnehagen satte seg godt inn i de utviklingsstøttende kommunikasjonsprinsippene i Marte Meo og hadde fokus på temaet også på personalmøter. 10

11 Møtevirksomhet ved enhetene Rundt nyttår har vi på alle enhetene brukt et personalmøte til foreløpig oppsummering av prosjektet. Et viktig punkt har vært at personalet har fått dele sine erfaringer. Vi har også alltid vist filmklipp av noen av personalet ved enheten, enten det har vært skole, barnehage eller SFO. Med dette ønsket vi å skape større forståelse for hva veiledningen gikk ut på og samtidig motivere og oppfordre til deltakelse. Mot slutten av året har vi hatt et evalueringsmøte med avsluttende oppsummering. I tillegg har prosjektleder vært til stede på flere personalmøter på noen skoler for å informere og motivere ekstra til deltakelse sammen med ledelsen. Fordi Eide skole ønsket prosjektet som et utviklingsarbeid, ble det i tillegg brukt tre personalmøter med en måneds mellomrom til temaer knyttet opp mot prosjektet. Kristian Melbye (fra Langemyr SRS) og u.t. hadde ansvaret for møtene. Utgangspunktet for møtene var skolens målformulering for sin deltakelse i prosjektet. To møter ble lagt opp som dialogkafé og ett hadde mer karakter av forelesning (Peersen 2008). Filmklipp fra prosjektet har vært benyttet i flere sammenhenger på enhetene. Prosjektleder har blitt invitert til å delta på møter med foresatte på Eide oppvekstsenter; - på 7. trinn og i barnehagen ble det informert om prosjektet. På 7. trinn ble det vist film fra klassen, og i barnehagen ble det ved bruk av filmklipp vist eksempler på utviklingsstøttende kommunikasjon. I tillegg har noen lærere ønsket å vise filmklipp av enkeltelever til foresatte i utviklingssamtaler og en lærer har brukt filmklipp av en elev og seg selv i møte om overgang for eleven til ungdomstrinnet. På en skole ønsket kontaktlæreren å jobbe med elevenes motivasjon for endring av atferd i klasserommet med hele gruppen. Vi gjennomførte derfor et tre ukers opplegg med elevene med utgangspunkt i Unger kan (Furman 2004). Det startet med et informasjonsmøte for foreldrene og ble avsluttet Blitt mer bevisst og tenker over min rolle som lærer hver dag på en helt annen måte. Mer fokus på de grepene som virkelig har nytteverdi. med feiring sammen med foreldrene. Kontaktlæreren brukte det samme opplegget i forhold til to elever og deres foreldre. Utdanning Som nevnt, var målsettingen - for å kunne videreføre prosjektets intensjoner etter prosjektslutt - å utdanne Marte Meo kollegaveiledere ved skolene slik at de selv kunne ha tilgang til kompetansen. To utdanningsgrupper startet derfor opp høsten 2008 med samlinger annenhver uke. Utdanningen går over to år, hver student skal gjennomføre fem til seks veiledningsprosesser og selv ha hundre timers veiledning på sin egen veiledning. Den ene gruppa besto av fire lærere fra de to første skolene, Eide oppvekstsenter, avdeling skole og SFO og Grimstad ungdomsskole. Da vi var i gang, viste det seg at det ble for stor arbeidsmengde totalt sett for lærerne. De hadde ikke fått avsatt nok tid til filming, analyse, tilbakemelding og egen veiledning. Resultatet var at ingen fortsatte det andre året. Etter det ble det ikke satset nok, verken fra skoleledernes, lærernes eller kommunens side til at det ble flere utdanningsgrupper. En stor del av årsaken var nok at kommunens økonomiske situasjon ble ytterligere forverret (kommunen kom på den såkalte Robekk-lista i 2010), og skolene måtte kutte enda mer i sine budsjett. Prosjektet tok antakelig heller ikke stor nok høyde for hvordan de økonomiske rammene i skolen ville spille inn i forhold til utdanningen. Den enkelte skole har begrensede midler til å drive med fagutvikling. Den andre gruppa fullførte løpet og de fire ble sertifiserte juni 2010; - to fra Familiesenteret til Marte Meo terapeuter og to fra Langemyr SRS til Marte Meo kollegaveiledere og terapeuter. Gjennom veiledning av disse i to år samt egenveiledning på hundre timer og eksamen ble prosjektleder sertifisert til superviser (se Målrealisering). 11

12 Evaluering I tillegg til uformelle muntlige tilbakemeldinger fra ledelse og deltakere til prosjektveileder og veiledere direkte og i mer formelle fora som felles oppsummeringsmøter (rundt nyttår) og evalueringsmøter (ved slutten av skoleåret), har hver deltaker blitt oppfordret til å gjennomføre to skriftlige evalueringer. Når pedagog/miljøarbeider/assistent har avsluttet sin deltakelse i prosjektet, har de blitt bedt om å svare på et evalueringsskjema prosjektleder har utarbeidet (se Evaluering under Målrealisering). Som prosjektleder har jeg ønsket å få tak i den enkeltes opplevelse av å være med i prosjektet, og samtidig kunne ha mulighet til å justere innholdet underveis dersom det kom fram informasjon som tilsa det. Sørlandet kompetansesenter ved seniorrådgiverne Else Jorun Karlsen og Kerstin Bergem har i samarbeid med Agderforskning ved Anne Halvorsen utarbeidet to andre spørreskjema, et til lederne og et til lærerne. Kompetansesenteret ble invitert til å evaluere prosjektet, blant annet med tanke på om noe lignende Grimstadprosjektet kan overføres til andre kommuner. Deres undersøkelse er ikke avsluttet når dette skrives, men resultatet blir tilgjengelig i en rapport. Ekstern presentasjon av prosjektet Prosjektet har blitt presentert i ulike fora mens det har pågått. Der andre ikke er nevnt, har prosjektleder stått for presentasjonen. Skoleåret 07-08: - på Marte Meo Forum Sør (Agderfylkene) i Kr. Sand ved to anledninger, den ene i september på et kurs med Sissel Holten - på sektormøte for oppvekst i april - i Grimstad Adressetidende i mai, ved Karin Engh (vedlegg 12) - i kommunestyret i mai, ved kommunalsjef for kultur- og oppvekstsektoren Skoleåret 08-09: - på Marte Meo forum Sør i Arendal i desember Skoleåret 09-10: - på en fagdag i november i regi av Marte Meo forum Sør på Undervisningssenteret ved Sørlandet sykehus, Kr.sand. Tittel på foredraget var For at vi skal få bedre sånn derre greie med læreren - relasjonens betydning for læring og utvikling. Filmklippene var fra prosjektet - en reportasje om prosjektet i Utdanning nr , fagtidsskriftet til Utdanningsforbundet ved Lena Opseth (vedlegg 13). Prosjektleder tok kontakt med redaksjonen som gjerne ville skrive om det. Journalisten kom fra Oslo og fulgte prosjektleder en halv dag, snakket med mange lærere på Landvik skole og var til stede under en veilednings - og refleksjonssekvens med en av lærerne der - to leserinnlegg i Grimstad Adressetidende i kjølevannet av reportasjen, det ene av Anne Sofie Samuelsen (spesialist i PP- rådgivning, Utdanningsforbundet) det andre av prosjektleder (vedlegg 14 og 15) Skoleåret 10-11: - en artikkel om prosjektet i Årboka for Veiledernettverket i Agder, som de utgir i samarbeid med UiA Jeg har fått redskap jeg kan bruke i møte med elevers problemer. En konstruktiv måte å jobbe på. Jeg har blitt mer bevisst på møtet med elevene, jeg har blitt bedre kjent med dem. Jeg kan tilrettelegge undervisningen min bedre for den enkelte elev. 12

13 Målrealisering Målgruppe Målgruppa i prosjektet har i hovedsak vært pedagogene/lærerne. Der det har vært hensiktsmessig og mulig ift til ressurser, spesielt tidsressurser, har miljøpersonalet i vanlig undervisningstid og på SFO også fått tilbud om veiledning. Innimellom har vi hatt kapasitet til noe mer veiledning enn etterspørselen. Målsettinger Målsettingene har vært mange. Både prosjektets evalueringsskjema og spørreskjemaene til Sørlandet Herlig å få positiv og konstruktiv tilbakemelding på det jeg gjør kompetansesenter tar utgangpunkt i disse. I denne rapporten sees målrealiseringen i lys av målbare faktorer, prosjektets erfaringer og evalueringsskjemaene. Bildet vil sannsynligvis bli mer komplett når dataene fra spørreskjemaene også er behandlet ved kompetansesenteret. Hovedmålet var at flertallet av lærerne i Grimstadskolen anvender utviklingsstøttende kommunikasjon i samhandling med elevene. Dersom hovedmålet skulle kunne vært oppnådd, måtte over halvparten av alle lærerne i kommunen ha deltatt i prosjektet. Det har de ikke. Omtrent en tredel har vært med. Av de som har vært med, svarer samtlige på evalueringsskjemaet at det stemmer at de bruker utviklingsstøttende kommunikasjonsprinsipper. 80 % svarer at det stemmer helt eller i stor grad. Delmålene ble plassert i tre grupperinger. I den første grupperingen er målformuleringen at - alle skolene har i løpet av prosjektperioden tatt imot tilbud om kursing og Marte Meo veiledning - både det pedagogiske personalet og miljøpersonalet ved skolene har innsikt i hva de utviklingsstøttende kommunikasjonsprinsippene går ut på - flertallet av lærerne har deltatt direkte eller indirekte (vært til stede under tilbakemeldinger) i et veiledningsforløp - flertallet av miljøpersonalet har gjort det samme De to første delmålene er oppnådd på de fleste skolene. Til det andre punktet svarer de fleste at de har fått et godt innblikk i kommunikasjonsprinsippene. På to skoler var ikke miljøpersonalet med på kursingen. Som nevnt har ikke flertallet av pedagogene deltatt i et individuelt veiledningsforløp, og det gjelder også miljøpersonalet. Andre gruppering tar for seg følgende områder: - veiledning og refleksjon bidrar til at læreren utøver en positiv og tydelig klasseledelse - læreren bruker de utviklingsstøttende kommunikasjonsprinsippene aktivt i møte med den enkelte elev - den enkelte lærer opplever en økt mestringsevne i samhandlingen med elevene - lærerne styrkes i arbeidet med å tilrettelegge et godt læringsmiljø - læreren bidrar til å skape gode læringsmuligheter for den enkelte elev Dette er områder som ikke lar seg måle i tall. Her er det lærernes opplevelser av sin egen undervisningssituasjon som tematiseres. Flertallet sier at de er blitt mer bevisste på hva som er viktig for å utøve en tydelig og positiv klasseledelse. Det er tankevekkende at dette gjelder alle lærerne, både de helt nyutdannede og de med fartstid på over tjue år. Det kan bety at det har vært for lite konkret fokus på dette i Grimstadskolen til nå. Klasseledelse er uten tvil en av lærernes viktigste oppgaver, og må være en del av Grimstadskolens videre satsing. De aller fleste sier også at de bruker de utviklingsstøttende kommunikasjonsprinsippene aktivt som for eksempel å "se elevenes initiativ, bekrefte dem, benevne elevene og seg selv, og kommenterer selv at de er blitt mer klar over hvor viktig deres egen rolle er i møtet med elevene. Videoklippene er slik sett et unikt virkemiddel for å se på nyansene i samspillet. 13

14 Det har vært lærerikt.. Det har satt i gang en tankerekke som jeg tror kommer til å fortsette. Jeg kan selv prøve ut ting ut fra det jeg har lært. Om lærerne opplever økt mestringsevne kommer ikke eksplisitt fram på evalueringsskjemaet, men det tangerer flere påstander som lærerne har tatt stilling til. De fleste sier at de har lært noe nytt, faktisk så mange som åtti prosent og også de som har undervist i over tjue år. Sytti prosent sier at veiledningen har påvirket deres klasseledelse. Nesten alle synes at de har fått en bekreftelse på at de gjør en god jobb. Lærerne står i en krevende jobbposisjon. Det å trives, oppleve mestring og glede i arbeidet er avgjørende for å gjøre en god jobb. Både det å se seg selv og å bli sett og bekreftet kan stimulere til videre faglig utvikling. Utsagn som: Veiledningen og refleksjonen har gjort meg til en tryggere og bedre lærer, fikk rett og slett styrket selvtilliten i mitt arbeid!, jeg har fått et redskap jeg kan bruke i møte med elevers problemer, har blitt tryggere på meg selv, det har vært lærerikt... bekrefter dette. I løpet av prosjektperioden er det kun svært få som sier at deltakelsen i prosjektet ikke har påvirket deres undervisning. De fleste mener at veiledningen har hatt betydning for læringsmiljøet i klassen og sier de er blitt mer bevisst sin måte å møte elevene på. Samtidig er det bare litt over halvparten som ser en positiv utvikling hos noen av elevene. En av årsakene til det kan være at mange lærere ikke har hatt spesielt fokus på det. Mange gikk ikke inn på utfordringer knyttet opp mot enkeltelever, og har ikke hatt dette å måle veiledningen opp mot. Av de som ønsket å se på enkeltelever er det flere som nevner at det var nyttig, og det er antakelig lærere i denne gruppen som krysser av på at de ser en endring. Siste gruppering omhandler utdanning av skolenes personale til Marte Meo kollegaveiledere og videreføring av prosjektets intensjoner etter prosjektperioden: - en til to lærere på hver skole er utdannet til Marte Meo veiledere - det er utdannet en eller flere Marte Meo supervisorer - det er opprettet et nettverk for kollegaveilederne - det er opprettet en ressursbank av Marte Meo - kollegaveiledere for skolene i Grimstad kommune Av disse punktene har vi fått gjennomført at det er utdannet fem personer i kommunen, to på Familiesenteret til Marte Meo terapeuter, to på Langemyr SRS til kollegaveiledere og terapeuter og en til superviser. Dette er gjort etter internasjonal standard over to år. Kandidatene har gjennomgått fem eller seks veiledningsforløp, der alle har hatt 100 timer egenveiledning, gjennomført eksamen og blitt godkjent av lisensiert supervisor Sissel Holten. Utdanningen har en kostnadsramme på ca kr ,-. De fire kollegaveilederne/terapeutene har gjennom prosjektet fått utdanningen vederlagsfritt, noe alle skolene fikk tilbud om. Det er opprettet et nettverk i Grimstad av disse fire og andre Marte Meo terapeuter ved Langemyr SRS som har jevnlige møter. Intensjonen var også at det skulle utdannes en til to Marte Meo - kollegaveiledere på hver skole avhengig av skolenes størrelse. For å nå prosjektets mål om å tilby veiledning til alle lærerne ved skolene, tenkte vi at det var en forutsetning at det måtte utdannes flere Marte Meo - kollegaveiledere på skolene. Vi hadde ikke nok ressurser i prosjektet til å veilede alle lærerne. Derimot ville vi ved å utdanne noen parallelt, kunne gjøre det. Under utdanningen veileder kandidatene fem kollegaer på egen eller annen skole i kommunen. Det viste seg at deltakelsen på skolene ikke ble større enn at de ressursene vi hadde til rådighet dekket etterspørselen. Derimot mener vi det er avgjørende for videreføring av Marte Meo veiledning i skolene at det satses på å utdanne pedagoger på skolene i dette. Som nevnt startet vi opp etter planen det andre prosjektåret med til sammen fire kandidater fra Eide oppvekstsenter og Grimstad ungdomsskole. To avbrøt etter et halvt år, to etter ett år. En sluttet i skolen, men for de andre tre var årsaken at de ikke fikk gjennomført filming, analyse og tilbakemeldinger pga tidspress og ingen ressurstildeling ved skolene. Dette hadde antakelig sammenheng med skolenes pressede økonomiske situasjon, noe som kom fram på et sektormøte for 14

15 undervisning. Alle lederne kunne tenke seg å ha kompetansen ved sin skole, men ingen så seg i stand til å gi for eksempel to lærere nedsatt undervisningstid. På et referansegruppemøte kom vi fram til at to timer pr. lærer ville kunne være tilstrekkelig, selv om det nok går med mer tid, og spesielt i starten for å lære seg filmanalysen. I tillegg til personalet ved skolene, har også personalet ved Veilednings og utviklingstjenesten fått tilbud om å ta utdanningen. De har takket nei. I andre kommuner ligger ofte Marte Meo kompetansen hos PPT, eksempelvis i Kristiansand der seks medarbeidere er utdannet. Marte Meo - veiledning i skolen er et redskap som kan brukes både til å se på relasjonen mellom elev lærer og klasseromsledelse og kan altså brukes i en systemisk/systemrettet tilnærming. Referansegruppa har jevnlig hatt temaet utdanning og videre muligheter for Marte Meo - veiledning på dagsorden. Det vil bli fremmet en sak i et kommunestyremøte høsten 2011 fra kommunalsjef for kultur- og oppvekstsektoren om å opprette en stilling i Grimstad kommune til en Marte Meo kollegaveileder i skolen. Dersom dette blir politisk vedtatt, vil stillingen kunne tre i kraft fra nyttår Fordi det bare er Langemyr SRS som innehar kompetansen pr dags dato, vil stillingen legges hit. Skolene vil kunne få hjelp uten å måtte betale for det slik de må nå. Det betyr i tillegg at en ressursbank foreløpig blir på Langemyr SRS. I tillegg uttrykker ledere og sosiallærere at de gjerne vil ha denne veileder - kompetansen ved egen skole. Sosiallærere sier at de vil kunne ha stor bruk for dette. De observerer og veileder kollegaene sine, og for dem vil Marte Meo metoden være et nyttig, holdningsskapende og tidsbesparende verktøy. De trekker også fram viktigheten av å ha det på egne skoler, fordi det da vil være en lavere terskel for å ta det i bruk. Svar på evalueringsskjemaet 127 personer har vært med i prosjektet; - det er personalet på de elleve skolene, to SFO er og en barnehage som fikk veiledning av veilederne i prosjektet samt de som fikk veiledning av sine kollegaer som var under utdanning. Alle som gjennomførte en veiledningsprosess, det vil si minst fire filmer og veilednings-/refleksjonsøkter, har fått utdelt evaluerings- og spørreskjemaene, med unntak av Kvalifiseringstjenesten. De ansatte i Kvalifiseringstjenesten har ikke mottatt skjemaene fordi arenaene i de tre avdelingene er såpass annerledes enn vanlige skoler at mange av spørsmålene ikke kan besvares. Det har vært laget et evalueringsskjema for skolene (vedlegg 16) og et for SFO/barnehagen (vedlegg 17) fordi arenaene er forskjellige. I materialet som nevnes her i sluttrapporten, er bare pedagogene på barne- og ungdomstrinnet i skolene tatt med fordi denne yrkesgruppen var hovedfokus i prosjektet. Evaluering fra barnehage og SFO foreligger i årsrapportene ( , ). De to spørreskjemaene fra Sørlandet kompetansesenter, det ene til pedagogene (vedlegg 18) og det andre til lederne (vedlegg 19), vil bli behandlet av kompetansesenteret og kommer i en egen rapport senere. På evalueringsskjemaene er det en svarprosent på 73. De fleste har krysset av på de to høyeste scorene, og responsen er altså gjennomgående svært positiv. Samtidig er det viktig å være klar over at et skjema ikke gir et helhetlig bilde av virkeligheten. Av de som har svart på evalueringsskjemaet er det åtte menn og resten kvinner, syv er spesialpedagoger. Lærerne har i snitt tretten års erfaring i skolen. Det ser ikke ut til at alder har spilt noen rolle Du får enda større fokus på de små enkeltdeler i dialogen som du har med den enkelte elev. Du blir mye mer bevisst på hva du gjør og hva du skal gripe fatt i og utvikle videre. Selv om du tror at du gjør en del av dette i hverdagen, er det interessant å se filmene, hvor det viser seg at du ikke benytter deg av diverse invitasjoner til kontakt som kommer. Dette viser jo at vi kan lære mer hele tiden. for deltakelsen i prosjektet. En kunne kanskje tro at det mest ville være de yngste lærerne som ville deltatt i prosjektet, men på noen skoler var det lærere med lang fartstid som ønsket å bli 15

16 med først. De fleste har deltatt på Marte Meo kurset, færre på relasjonskurset og flesteparten synes at det stemmer i stor grad at kursene ga en god innføring i emnet. Lærerne sier at de har hatt stort utbytte av å se seg selv på video. I utgangspunktet er dette litt overraskende. Mange syntes nettopp det å skulle bli filmet var den største utfordringen med å være med i prosjektet, og vi tror noe av den lave deltakelsen på enkelte skoler blant annet skyldes det. For de fleste forsvant denne uroen når de fikk se de første filmklippene og ble kjent med måten å jobbe med dem på. De nevner at det å se på seg selv utenfra, i samspill med elevene, har vært en ny, positiv og lærerik opplevelse; - har hatt en unik anledning til å se meg selv i fugleperspektiv, en ser ting en ellers ikke får øye på. Et overveiende flertall sier at de gjennom prosjektet har fått bekreftelse på at de gjør en god jobb, og at det er mange dyktige lærere i Grimstadskolen er det ikke tvil om. Noe av tanken i Marte Meo - veiledningen er å rette oppmerksomheten mot det som fungerer godt, enten det gjelder samspillet med enkeltelever eller hele klassen. Ved å ha fokus på dette, gjøre mer av det som fungerer og ta elementer av det i bruk i situasjoner der en blir utfordret, tydeliggjøres det som er bra og hva en kan endre på. Det er kanskje også noe av grunnen til at flesteparten også mener at de har lært noe nytt. Klasseledelse har vært et viktig emne i prosjektet. En god klasseledelse er avgjørende for læringsmiljøet og styrker elevenes sosiale og kunnskapsbaserte ferdigheter. De fleste mener at de har blitt mer bevisste på hva som er viktig for å utøve en tydelig og positiv klasseledelse og at veiledningen i stor grad har påvirket deres ledelse av klassen; - Jeg er blitt bevisst på min tydelighet som leder. Mange små ting kan gjøre dagen mye hyggeligere for både elevene og meg.. Nå hilser jeg ved oppstart, holder øyekontakt, ser alle elevene, sier hva jeg forventer av innsats osv. Altså mye tydeligere enn før. De som ikke mener det er noen forandring sier at de har hatt et lignende fokus tidligere som det som ble belyst i prosjektet; - Føler ikke jeg er blitt så veldig påvirket. Har gjort det jeg pleier å gjøre og fått bekreftelse på at det jeg gjør er bra. Det er flott!. Majoriteten sier at de gjennom veiledningen og refleksjonen har fått større fokus på sin egen rolle i samhandling med elevene og at de har blitt mer bevisst sin måte å møte elevene på. Dette gjelder også de som har mer enn tjue års erfaring i skolen. Fra et elevperspektiv er dette oppløftende; - Jeg føler at jeg er bedre i stand til å gi elevene mine positive opplevelser, og jeg ser eleven bedre nå enn tidligere, Jeg har blitt mer bevisst på møtet med elevene, jeg har blitt bedre kjent med dem. Jeg kan tilrettelegge undervisningen min bedre for den enkelte elev. Samtidig kan en regne med at det også oppleves positivt for læreren å få en nærere relasjon til elevene. Svarene på de to påstandene om at veiledningen har hatt betydning for læringsmiljøet i klassen og for den enkelte elev skiller seg litt ut fra de andre. Selv om over halvparten krysser av på de to høyeste scorene her også (fra 54 til 86 %), fordeler avkrysningene seg på flere alternativer enn ved de andre påstandene. Følgende kan muligens belyse dette: Det siste året i prosjektet deltok to ungdomsskoler og to barneskoler. Resultatene fra disse skolene er til en viss grad sammenholdt i årsrapporten (2010/11) for å se om det var stor variasjon mellom barne- og ungdomstrinnet. (ta med i betraktningen at det var mange flere fra barnetrinnet med ). Lærerne på ungdomstrinnet mener i større grad enn barneskolelærerne at veiledningen har påvirket deres ledelse av klassen og hatt betydning for læringsmiljøet i klassen. Lærerne på barnetrinnet sier likevel at veiledningen har hatt større betydning for læringsmiljøet for den enkelte elev enn ungdomsskolelærerne. Grunnen kan være at det var langt flere lærere på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet som ønsket å ha fokus på enkeltelever i tillegg til klasseledelse. Dette kan også være årsaken til at det er flest på barnetrinnet som ser en positiv utvikling hos noen elever; - det kan, som nevnt ha vært lettere for dem å registrere endringer hos disse elevene. Samtidig kan noe av årsaken være at det har gått kort tid fra veiledningen/refleksjonen ble avsluttet til skjemaet ble fylt ut. 16

17 Nesten alle er enige i påstanden om at det alltid er den voksne som har ansvaret for relasjonen med elevene ; - Veiledningen har hjulpet meg å se annerledes på undervisningen og den viktige relasjonen mellom meg og elevene. Samtidig som jeg har blitt mer bevisst på mitt eget "uttrykk" i relasjonene. Innholdet i denne påstanden er avgjørende for hvordan elevene har det i samhandlingen med læreren. Det er den voksne som har mest kunnskap, erfaring, posisjon og gjerne definisjonsmakten. Eleven verken kan eller skal ha ansvaret for kvaliteten på relasjonen med læreren. Dette handler om lærerens bevissthet om disse temaene og hennes holdning til elevene. Derfor er det positivt at så mange sier seg enige i påstanden. Flertallet mener at temaene for veiledningen var relevante for deres undervisningssituasjon. I utgangspunktet var det fra prosjektets side knyttet spenning til om temaene ville være like nyttige for lærerne på ungdomstrinnet som på barnetrinnet, men det viste seg å være ubegrunnet. De fleste ungdomsskolelærerne har som nevnt også fortsatt å håndhilde på elevene sine. Som sagt sier de fleste at de helt eller i stor grad bruker utviklingsstøttende kommunikasjon i samhandling med elevene (se Målrealisering). Nær sagt alle som har vært med i prosjektet mener at alle kollegaer burde tatt imot veiledning og nesten like mange ser det som viktig at skolen satser videre på relasjonskompetanse og Marte Meo. Godt over halvparten ønsker fortsatt tilgang til veiledning, bare noen få sier at de ikke ønsker det. Det er et klart budskap både til ledelsen ved skolene og kommunen om å ta tak i dette videre. Tolv pedagoger kan tenke seg å utdanne seg til Marte Meo kollegaveiledere, - fire av disse arbeider ved samme skole. En kommenterer at det er aktuelt dersom det settes av nok tid og ikke kommer på toppen av det andre arbeidet. Det er et oppløftende tall og vil være noe å bygge på ved eventuell oppstart av en utdanningsgruppe. De som svarer negativt begrunner det med at de trives best med elevarbeid, at det ikke er noe for dem, vil prioritere andre ting, har nok å gjøre eller ønsker å utvikle andre deler av seg selv eller sitt fag. Flertallet ser på deltakelsen i prosjektet som en bevisstgjøring av sin egen rolle i samvær med elevene. I tillegg (her kan de krysse av på flere alternativer) ser noen på det som en oppdatering av relasjonskompetanse og noen få ser på det som etterutdanning. Til sammen Jeg har fått flere redskap jeg kan bruke til å utvikle og opprettholde en positiv tilnærming til elevene. En positiv måte å veilede dem på, både faglig og sosialt. i løpet av de fire årene, er det bare åtte personer som ser på deltakelsen som et pliktløp. De er pedagoger på skolene der alle i utgangspunktet skulle være med. Av disse er det bare to som ikke krysser av på flere svar, - fem krysser av på bevisstgjøring og to på oppdatering i tillegg. Det kan dermed se ut til at ledernes beslutning ved de fire skolene generelt ikke har vekket sterke reaksjoner som misnøye og motstand fra lærerne. Prosjektorganisering og ressursdisponering Referansegruppe Faste medlemmer gjennom alle årene har vært Marit Grefstad, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Hanne Johnsen, representant fra Familiesenteret, Bjørn Kristian Pedersen, kommunalsjef for kultur- og oppvekstsektoren og prosjektleder. Bent Sætra, enhetsleder ved Landvik sentralskole var med de tre første årene. Øvrige medlemmer har vært enhetsledere fra skolene og en representant fra Veilednings og utviklingstjenesten (VUT), og disse har vært: /08: Espen Svendsen, enhetsleder ved Eide oppvekstsenter og Marit Terkelsen, fagleder ved VUT /09 Brit Eskedal, enhetsleder ved Fevik skole (høsthalvåret), Ingrid Tønnesen, enhetsleder ved Kvalifiseringstjenesten (vårhalvåret) og Mette Kvammen, rådgiver ved VUT (høsthalvåret) 17

18 - 2009/10: Hallgeir Berge, enhetsleder ved Fjære barneskole, Astrid Glimsdal, fagleder ved VUT /11: Maj-Elin Sunde Lien, enhetsleder ved Jappa skole, Erik Evensen (vara), enhetsleder ved Fjære ungdomsskole og Astrid Glimsdal, fagleder ved VUT Referansegruppas funksjon har vært å være rådgivende, representere prosjektet i skolelederfora og andre sammenhenger der det har vært ønskelig. Medlemmene har bidratt med interessante og nyttige innspill i drøftinger underveis i prosjektet. Informasjon om prosjektet har blitt gitt av prosjektleder og enhetslederne, og utfordringer knyttet til deltakelse og utdanning har også vært tatt opp her. I tillegg har gruppa drøftet forankring og videreføring av prosjektets intensjoner i Grimstadskolen. Gruppa har hatt møter en gang pr. semester. Styringsgruppe I styringsgruppa har det sittet representanter fra de skolene som har vært med til enhver tid. Det har vært fagledere, avdelingsledere, enhetsleder, spes.ped. koordinatorer eller sosiallærere. I tillegg har en representant fra PPT som har kontakt med de aktuelle skolene deltatt. Det betyr at det har vært en ny representant herfra hvert år. Fra Sørlandet kompetansesenter har Else Jorun Karlsen og Kjerstin Bergem vært med det siste året. I tillegg har enhetsleder ved Langemyr skole og ressurssenter, Dag Røyseland, og prosjektleder deltatt hvert år. Representantene fra skolene og PPT de ulike årene har vært: /08: Astrid H. Nordby, spesialpedagog ved Eide oppvekstsenter, Ellen Vardaasen, trinnleder og senere Hege Bråten, lærer ved Grimstad ungdomsskole, Svein Pedersen, enhetsleder ved Grimstad ungdomsskole og Astrid Glimsdal, rådgiver ved PPT /09: Berit Fossestøl, spesialpedagog ved Holviga skole, Anne Terese Austenå, fagleder ved Fevik skole, Ragnhild Viken, pedagog ved Kvalifiseringstjenesten (vårhalvåret) og Hilde Gunn Jensen, rådgiver ved PPT (høsthalvåret) /10: Ida Steenfeldt - Foss, sosiallærer ved Landvik skole, Magnus Mork, fagleder ved Fjære barneskole og Gro Nordbø, rådgiver ved PPT /11: Linn Kronheim, sosiallærer ved Jappa skole, Roald Abrahamsen, fagleder ved Frivoll skole, Kirsten Bjørnenak, sosiallærer ved Holviga skole, ungdomstrinnet, Marita Baugstø Hansen, sosiallærer/spes.ped. koordinator ved Fjære ungdomsskole og Ingunn Andersen, rådgiver ved PPT Styringsgruppas oppgave har vært å bistå prosjektleder i gjennomføring, videre planlegging og evaluering underveis i prosjektet. Medlemmene har bidratt med konstruktive forslag og positive tilbakemeldinger. Representantene fra skolene har oppmuntret til deltakelse og vært gode ambassadører for prosjektet på sine respektive skoler. Prosjektleder har rapportert til styringsgruppa, dvs gitt informasjon om status i prosjektet og tatt opp utfordringer knyttet til gjennomføringen av prosjektet på skolene, eksempelvis deltakelsen fra personalet på de skolene der det var frivillig å være med, utdanning av Marte Meo kollegaveiledere og innlevering av evalueringsskjemaene. Styringsgruppa har hatt ett til to møter i semesteret. Prosjektgruppe Prosjektgruppa har bestått av veilederne med prosjektleder og har vært ansvarlige for gjennomføring av veiledningen og kvaliteten på denne. Høsten 2007 fikk gruppa veiledning av Marte Meo - terapeut og rådgiver fra Sørlandet kompetansesenter, Siri Grønnæss. Prosjektgruppa har hatt møter etter behov, alt fra hver uke til en gang pr. måned. Kjempebra opplegg! Flott å se elevene og meg på film, ser da elevenes reaksjoner/blikk. Motiverende for det man holder på med hver dag!! 18

19 Veiledere To til tre Marte - Meo terapeuter/kollegaveiledere fra Langemyr skole og ressurssenter har deltatt i prosjektet i tillegg til prosjektleder. De to første årene var det Marte Berit Aasen, Terna Mark Nielsen og Hjørdis Vindi. De to siste årene var det de to sistnevnte. Disse veilederne har hatt fra en halv til to timer pr. uke til rådighet. Prosjektleder Prosjektleder har hatt det daglige ansvaret for prosjektet og for framdriften. De tre og et halvt første årene var stillingen som prosjektleder 50%, det siste året 100%. Arbeidet har bestått av utforming av innhold og gjennomføring av pilotprosjektet, beskrivelse av pilotprosjektet og (hoved)prosjektet, utarbeidelse og gjennomføring av kursene, rapportbeskrivelser for hvert avsluttet skoleår og presentasjon av prosjektet i ulike fora (se Presentasjon av prosjektet). Videre opprettelse av prosjekt-, styrings- og referansegruppene og gjennomføring av disse møtene, kontakt med skolelederne og representantene fra Sørlandet kompetansesenter og prosjektveileder ved Bredtvet kompetansesenter. Det meste av tiden har vært brukt til veiledning av personalet ved skolene. Fra høsten 2008 til våren 2010 ble prosjektleder utdannet til Marte Meo superviser ved å utdanne fire personer til Marte Meo terapeuter/kollegaveiledere (se Målsettinger). Prosjektleder har deltatt i en kommunal gruppe som skulle se på det totale veiledningstilbudet i Grimstad og har fortsatt i en nettverksgruppe, ift veiledningsmetodene ICDP, PMTO og Marte Meo, som et resultat av dette. Eksterne samarbeidspartnere Med et ønske om å kvalitetssikre prosjektet som helhet og vurdere deler av prosjektet, ble det våren 2007 innledet et samarbeid med Bredtvet Kompetansesenter ved avdelingsleder Sissel Holten og Sørlandet Kompetansesenter ved rådgiver Siri Grønnæss. Sissel Holten er Marte Meo lisensiert superviser og har blant annet drevet et lignende prosjekt ved Løkeberg skole Den (veiledningen) har for meg vært med på å synliggjøre min kompetanse og samtidig gjort meg oppmerksom på hva det er jeg gjør som er godt. i Bærum. Hun har vært prosjektveileder alle fire årene, veileder for prosjektleder i to år under utdanningen til superviser og godkjent alle fem kandidatene etter eksamen. Med sin erfaring og klokskap har hun vært til uvurderlig hjelp og støtte. Kontakt har forgått gjennom møter, mail og telefon. Sørlandet kompetansesenter har bidratt med noe veiledning og skal også være med å evaluere prosjektet. Siri Grønnæss er Marte Meo terapeut og veiledet to av veilederne i prosjektet høsten Hun sluttet på kompetansesenteret, og seniorrådgiverne og Marte Meo terapeutene Else Jorun Karlsen og Kirstin Bergem overtok samarbeidet våren Kontakt har foregått gjennom mail, telefon og møter. Skoleåret 2007/2008 utarbeidet kompetansesenteret to spørreskjema - ett til lærerne og ett til skolelederne i samarbeid med Agderforskning ved daværende adm. dir. Anne Halvorsen. Da samarbeidet ble inngått, ønsket Langemyr skole og ressurssenter å få hjelp til å evaluere prosjektet. Kompetansesenteret så på dette som en mulighet til å undersøke om erfaringer herfra kan brukes i andre kommuner. Denne evalueringen vil starte høsten Kostnader og finansiering Langemyr SRS har i forhold til kostnader og finansiering vurdert prosjektet som et veiledingsog utdanningsprosjekt for Grimstadskolene og som et etterutdannings- og 19

20 kompetansehevingsprosjekt for skolen selv. Det har derfor vært naturlig å se på finansiering innenfor skolens egne rammer samt å se på eksterne samarbeidspartnere. Kostnadene er i all hovedsak knyttet opp mot lønnskostnader. I prosjektets tre første år beløper dette seg til ca 65% stilling fordelt på fire ansatte på Langemyr SRS. Prosjektet valgte å slå sammen år 4 og 5 til ett prosjektår. Lønnskostnadene ble dermed doblet i forhold til de tre første årene. Totalt er det gått med lønnskostnader tilsvarende 3 stillinger for hele prosjektperioden. Kostnader til skyss, veiledning av prosjektleder ift supervisorutdanning, og lignende beløper seg til pr år, eller ca. 1 lærerårstime pr år. Enhetene som har vært med i prosjktet har ikke hatt kostnader knyttet til sin deltakelse. Prosjektet har søkt ekstern finansiering i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond to ganger. Prosjektet ble ikke prioritert. Videre har prosjektet søkt finansiering i KS. KS vurderte prosjektet som svært interessant, men avslo søknaden. På bakgrunn av utlysning av prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet ble det søkt om delfinansiering derfra. Også denne søknaden ble avslått med begrunnelse av at Utdanningsdirektoratet ikke finansierte prosjekt som allerede var igangsatt. Prosjektet ble derfor finansiert gjennom interne midler, midler som ikke er direkte elevrelatert. Som nevnt over, har skolen også sett dette prosjektet som etterutdannings- og kompetansehevingstiltak. Prosjektet er derfor finansiert av ressurser satt av til rådgivning, etterutdanning og byrdefull undervisning, til sammen 69% stilling pr år de tre første årene og 116% stilling siste år. Budsjetterte kostnader for et eventuelt femte år ble brukt det fjerde året. Avdelingsleder Jorun Palm i avdeling barnehagen, Eide oppvekstsenter, søkte kompetanseutviklingsmidler hos fylkesmannen, og fikk kr ,-. Disse ble brukt på kursing av personalet i Marte Meo og relasjonskompetanse. Erfaringer og veien videre Utvikling av relasjonskompetanse i skolen. Marte Meo som redskap har vært et stort og omfattende prosjekt. Det var derfor viktig med en grundig planlegging slik vi fikk gjort det i pilotprosjektet våren Det å innhente informasjon fra andres erfaringer, gjorde at vi kunne unngå noen fallgruver og tilpasse innholdet, tidsperspektivet og ressursene vi hadde til rådighet i gjennomføringen av prosjektet. Organisering Noe av arbeidet i pilotprosjektet var å etablere en god struktur for organiseringen og trekke inn flere personer som kunne bidra til blant annet å kvalitetssikre prosjektet. Av alle som er spurt i løpet av de fire årene har prosjektleder blitt møtt med velvilje hele tiden. Alle har på forespørsel om å bidra på ulike måter sagt ja: medlemmer i referanse -, styrings-, og prosjektgruppa, representanter fra Sørlandet kompetansesenter, prosjektveileder fra Bredtvet kompetansesenter, kursholdere og lærere. Prosjektet har hatt både en referanse - gruppe og en styringsgruppe, i tillegg til prosjektgruppa. Det viste seg å være en funksjonell struktur. Medlemmene i referansegruppa har bidratt med viktige innspill med hensyn til overordnede tanker om forhold i undervisningssektoren. Det har handlet om samkjøring og koordinering av veiledning i skolene, forventninger til lærere og ledere, ledernes rolle, og visjoner og realisme i forhold til 20

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Møteprotokoll Oppvekst- og omsorgsutvalget

Møteprotokoll Oppvekst- og omsorgsutvalget GRIMSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtedato: 12.05.09 Møtested: Formannskapsalen Møtetid: 14:00 19:00 Møtet ble ledet av nestleder Jørgen Dalaker Til stede: Kjell Gunnar Eskildt,

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Vedtatt planprogram: Kommunedelplan for skolesektoren. Undertittel

Vedtatt planprogram: Kommunedelplan for skolesektoren. Undertittel Vedtatt planprogram: Kommunedelplan for skolesektoren 2014 2018 Vedtatt 18.06.2014 Undertittel Innhold 1 Innledning 3 1.1 Planprosess og formelle rammer 3 1.2 Planens tidsperspektiv 3 1.3 Referansegruppe

Detaljer

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte En veileder 2010 Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Solveig Storbækken 1 Innhold Bakgrunn for veilederen

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager.

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. - Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. Innholdsfortegnelse 2 Hva er Parrhesia3000?... 3 Hva skal systemet hjelpe dere med?... 3 1) Gi ledere økt innsikt i driften... 3 2) Sikre

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer