Evaluering av SATS Norge
|
|
- Ingolf Andersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mottaksklinikken, Helse Bergen HF Evaluering av SATS Norge Rapport Merete Eide
2 Bakgrunn Akuttmottak ved Haukeland Universitetssjukehus fikk i 212 lokale kvalitetsutviklingsmidler for å identifisere og implementere et vurderings- og prioriteringsverktøy for pasienter i den akuttmedisinske behandlingskjede. Prosjektet var et samarbeid mellom Akuttmottak, Akuttmedisinsk Seksjon i Helse Bergen, samt de kliniske avdelingene som behandler pasienter i den akuttmedisinske kjede. Målet var å få ett felles standard kriteriesett for hva som skal observeres og vurderes og hvordan pasienten skal prioriteres på bakgrunn av dette, samt at en felles oppfatning og lik kommunikasjon rundt hastegradsvurdering av pasienter vil bidra til en bedre ressursbruk. Prosjektgruppen ønsket et verktøy som er enkelt å bruke både i ambulansetjenesten og i sykehus, inneholder en vurdering av vitale parametere, er symptombasert og som kan tilpasses lokale forhold. Valget falt på The South African Triage Scale (SATS), og det ble innhentet tillatelse til å gjøre lokale tilpasninger, samt å kalle den norske versjonen for SATS Norge. SATS Norge er et standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy der man vurderer pasienten utfra en klinisk prioritetsliste, en scoring av vitale parametere (TEWS Triage Early Warning Score), samt bruker sitt kliniske skjønn til eventuelt å oppgradere pasientens hastegrad. Hastegraden kan kun settes ned av lege. Hastegraden angir hvor raskt pasienten bør tilses av lege. De kliniske avdelingene har vært med å avgjøre hvilken hastegrad ulike symptomer/tilstander skal ha, samt om de skal kjøres direkte til sykehus av ambulanse. Pasienter med hastegrad RØD skal ha lege umiddelbart, hastegrad ORANSJE innen 1 minutter, GUL innen 6 minutter og GRØNN innen 12 minutter. Se vedlegg 1: SATS Norge manual, versjon 1.2. SATS Norge ble innført i Akuttmottak ved Haukeland Universitetssjukehus i april 213, samt trinnvis i ambulansetjenesten i Helse Bergen i perioden mai til september 213. Samtidig med innføringen ble det satt inn en sykepleierressurs i triage fra kl 7 om morgenen til kl. 22 om kvelden, og det ble også bestemt at hvis mer enn 2 pasienter ventet på å bli vurdert og prioritert skulle det settes inn en ekstra sykepleierressurs. På helg og helligdager har medisinerstudenter jobbet i triage i samarbeid med koordinerende sykepleier. Før implementeringen hadde man én sykepleierressurs i perioden alle hverdager som skulle vurdere og prioritere pasienter ved ankomst. Antall leger som går vakter i Akuttmottak er det samme før og etter implementeringen av SATS Norge. Målet med evalueringen Målet med evalueringen er å finne ut om innføringen av SATS Norge har bidratt til raskere sykepleierog legetilsyn for pasienter med et tidskritisk behov for behandling. Videre ønsker vi å se om det at ambulansetjeneste og akuttmottak bruker samme system for vurdering og prioritering av pasienter har bidratt til at hastegraden inn og den som blir satt i Akuttmottak er mer samstemt. Vi tror at SATS Norge har bidratt til et økt fokus på pasienter med infeksjonssykdom og sepsis, og ønsker å se om SATS Norge fanger opp pasienter med alvorlig infeksjon/sepsis slik at de får en høy hastegrad og raskere legetilsyn og oppstart av behandling. 1
3 Denne rapporten tar utgangspunkt i ulike datainnsamlinger som er gjort. Datagrunnlag og metode vil derfor bli presentert under de ulike punktene. Resultater Tid til sykepleier, tid til lege og hastegrad i ambulanse og Akuttmottak. Metode: Data om tid til sykepleier og lege er hentet fra Akuttdatabasen gjennom rapporter i Proclarity for perioden juli-desember i 212, 213 og 214. Antall pasienter i 212 er 16571, i og i 214. Det er tatt ut median tid fra pasienten ankommer Akuttmottak til han/hun får sykepleier og lege, koblet mot de ulike hastegradene både inn til sykehus og i Akuttmottak. Resultater: JULI AUG SEPT OKT NOV DES Figur 1. Median tid til lege for pasienter med hastegrad RØD inn, periode juli-desember Median tid til lege er gått ned for pasienter meldt inn med rød og oransje hastegrad (figur 1 og 2) og det er også en reduksjon i ventetid på lege for hastegradene gul og grønn. 2
4 JULI AUG SEPT OKT NOV DES Figur 2. Median tid (min) fra ankomst til lege for pasienter med hastegrad ORANSJE inn, periode juli-desember Hastegrad oransje var svært lite brukt i 212, for noen måneder var det ingen pasienter meldt inn med hastegrad oransje JULI AUG SEPT OKT NOV DES Figur 3. Median tid(min) fra ankomst til lege for pasienter som får hastegrad RØD etter ankomst Akuttmottak, periode juli-desember Figur 3 viser at pasienter som får rød hastegrad i Akuttmottak har en lavere median tid til lege i 214, sammenlignet med 212. Samtidig viser figur 1 at der median tid til lege for pasienter som kommer inn med hastegrad rød på det er maksimum 2 minutter i 214, er median tid til lege for pasienter som får hastegrad rød når de kommer til Akuttmottak jevnt over høyere i 214 (figur 3). Noen av de pasientene som får rød hastegrad i Akuttmottak, har gjerne kommet inn med en lavere hastegrad og det kan gå litt tid før pasienten blir vurdert og prioritert til rød. Hastegraden pasienten blir meldt inn med er derfor svært relevant for hvor raskt pasienten får ressursene som er nødvendig i Akuttmottak. 3
5 JULI AUG SEPT OKT NOV DES Figur 4. Median tid(min) fra ankomst til sykepleier for pasienter meldt til Akuttmottak med hastegrad GRØNN, periode juli-desember For median tid til sykepleier er det ingen eller bare små forskjeller i tiden fra ankomst til pasienten får sykepleier for pasienter som er meldt inn med hastegrad rød, oransje eller gul. Pasienter meldt inn med grønn hastegrad fikk raskere sykepleier både i 213 og 214 enn i 212 (figur 4). Som et ledd i implementeringen av SATS Norge ble det satt en eller flere sykepleierressurser «i front» for å gjøre en rask vurdering og prioritering av pasientene så raskt som mulig etter ankomst. Figur 5 viser at pasienter meldt med grønn hastegrad inn ofte får en høyere hastegrad etter vurdering i Akuttmottak, og at det er flere pasienter som får en høyere hastegrad etter implementeringen av SATS Norge. I 214 ble,8 % av grønne inn rød, 7,6 % ble oransje og 3,6 % fikk gul hastegrad etter ankomst akuttmottak. 4
6 Fordeling av hastegrad i AKMO Pasienter med grønn hastegrad inn (med og uten ambulanse) og fordeling av hastegrad de fikk i AKMO 9,% 8,% 7,% 6,% 5,% 4,% 3,% 2,% 1,%,% RØD ORANSJE GUL GRØNN 212,37% 2,75% 2,35% 76,5% 213 1% 6,2% 26,6% 66,1% 214,8% 7,6% 3,6% 6,9% Figur 5. Pasienter meldt med hastegrad INN GRØNN og prosentvis fordeling av hastegraden de fikk i Akuttmottak. Alle pasienter i perioden juli-desember i 212, 213 og 214. I underkant av 5 % av disse pasientene kom i ambulanse til Akuttmottak. 6% HG RØD INN - RØD I AKMO 5% 4% 3% 2% HG RØD INN - RØD I AKMO 1% % Figur 6. Prosentvis andel av pasienter meldt med hastegrad INN RØD, som får RØD hastegrad i Akuttmottak. Alle pasienter i perioden juli-desember i 212, 213 og
7 HG RØD INN - GRØNN I AKMO 5,% 4,5% 4,% 3,5% 3,% 2,5% 2,% 1,5% 1,%,5%,% HG RØD INN - GRØNN I AKMO Figur 7. Prosentvis andel av pasienter meldt med hastegrad INN RØD, som får hastegrad GRØNN i Akuttmottak. Alle pasienter i perioden juli-desember i 212, 213 og 214. Et av målene med å innføre et likt vurderings- og prioriteringsverktøy i akuttmottak og ambulanse var at man skulle få en felles forståelse og lik kommunikasjon på tvers av faggrupper og nivåer. En håpet at dette ville bidra til en bedre ressursbruk i Akuttmottak ved at pasientene som var meldt som rød inn hadde et reelt behov for de ressursene som sto klar. En høy andel av røde pasienter inn som egentlig skulle hatt en lavere hastegrad, gjør at pasienter med en lavere hastegrad inn må vente før man får gjort en vurdering og prioritering av dem. Figur 6 viser at andelen av de som kommer inn med hastegrad rød som også får en rød hastegrad i Akuttmottak er gått opp med 1 % fra 212 til 214. Figur 7 viser at andelen av pasienter som kommer inn med hastegrad rød og får grønn hastegrad i akuttmottak også er redusert. Alle pasienter innlagt i uke (n548) og i uke (n487). Metode: Datauttrekk fra Akuttdatabasen koblet mot pasientopplysninger i Dips, levert av Seksjon for helsetjenesteutvikling, en tilfeldig uke i 212 og tilsvarende uke i 213. Begge ukene skulle vært 43, men grunnet leveringsproblem for akuttjournaler i uke og dermed manglende nødvendige opplysninger i forhold til bruken av SATS Norge måtte dette endres midt i datasamlingen. Uke ble derfor valgt for å sikre at de nevnte problemene var løst. Barn under 13 år er ekskludert fra materialet da SATS Norge gjelder for barn over 13 år og voksne. Likeså er pasienter med DVT dag 2, 3 og 4 ekskludert, sammen med pasienter som kommer for kontroller, pasienter som er gått direkte til post eller av andre årsaker ikke møter i akuttmottak, samt pasienter der det mangler full pasientidentitet i materialet. Etter denne sorteringen har vi gjennomgått pasientens journal i Dips (ambulansejournal, akuttjournal, innkomstnotat og epikrise) og hentet opplysninger om målinger av vitale parametere, vurdering av hastegrad, bruk av SATS Norge, utskrivningsdato og diagnose og eventuelt mors. Resultat: Datamaterialet er stort og ikke ferdig gjennomgått, men her presenteres noen funn. 6
8 1:12 1:4 :57 :5 :43 :36 :28 :21 :14 :7 : Tid fra ankomst til spl og lege (min) gj.snitt og median GJ.SNITT TID TIL MEDIAN TID TIL SPL. SPL. GJ.SN. TID TIL LEGE MEDIAN TID TIL LEGE Figur 8. Tid fra ankomst til sykepleier og lege i 212(n548) og 213(n487). Pasienter som ikke har fått registrert lege (16 i 212 og 7 i 213) eller sykepleier (6 i 212 og 1 i 213) er ekskludert. Figur 8 viser at i dette materialet er både gjennomsnitt og median tid til lege og sykepleier fra ankomst Akuttmottak kortere enn i 212. Tabell 1. Måling av vitale parametere (puls, blodtrykk, temperatur, respirasjonsfrekvens, AVPU, Sp₂, skade og mobilitet) uke (n 548). AVPU (bevissthetsvurdering), skade og mobilitet er ikke målt systematisk i 212, men hentet fra pasientopplysninger i Dips der det var dokumentert. Vitale parametere Antall målt Antall ikke Andel målt % (TEWS) målt Respirasjonsfrekvens ,2 % SpO₂ ,1 % Puls ,3 % Blodtrykk ,4 % AVPU (bevissthet) ,3 % Temperatur ,8 % Skade ,8 % Mobilitet ,7 % Tabell 2. Måling av vitale parametere - TEWS (puls, blodtrykk, temperatur, respirasjonsfrekvens, AVPU, Sp₂, skade og mobilitet) uke (n 487) Vitale parametere Antall målt Antall ikke Andel målt % (TEWS) målt Respirasjonsfrekvens ,6 % SpO₂ ,9 % Puls ,3 % Blodtrykk ,3 % AVPU (bevissthet) ,1 % Temperatur ,8 % Skade ,6 % Mobilitet ,3 % 7
9 Tabell 1 viser antall pasienter som har fått målt / ikke målt vitale parametere i Akuttmottak i 212, altså før implementeringen av SATS Norge. Tabell 2 viser tilsvarende tall fra 213 etter implementeringen av SATS Norge. Det er økning i måling av alle parametere, og for respirasjonsfrekvens er økningen betydelig fra 25,2 % målt i 212 til 91,6 % målt i 213. Måling og scoring av vitale parametere er en viktig del av vurderingen i SATS Norge og må gjøres for å kunne sette hastegrad på pasienten. 25 Antall målt/ikke målt respirasjonsfrekvens per hastegrad 212 (n548) Resp.fr. målt Resp.fr. ikke målt 5 RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG Figur 9. Akuttmottak uke Målt respirasjonsfrekvens (RF) i hht. hastegrad (HG) Antall målt/ikke målt respirasjonsfrekvens per hastegrad 213 (n487) RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG Resp.fr. målt Resp.fr. ikke målt Figur 1. Akuttmottak uke Målt respirasjonsfrekvens (RF) i hht. hastegrad (HG) 8
10 Figurene 9 og 1 over viser antall pasienter per hastegrad der respirasjonsfrekvens er målt i henholdsvis 212 og 213, og viser en betydelig økning i måling av respirasjonsfrekvens etter at SATS Norge ble implementert. Pasienter i datamaterialet som kommer i ambulanse til Akuttmottak Ambulanse med pasient til Akuttmottak uke , alle pasientkategorier (n 254) Tabell 3. Måling av vitale parametere(vp), AVPU(bevissthetsvurdering), skade og mobilitet 212, ambulanse til Akuttmottak HUS. VP Antall målt Antall ikke målt Andel som er målt % Resp.frekv , % SPO₂ ,1 % Puls ,3 % Blodtrykk ,5 % AVPU ,8 % Temp , % Skade ,1 % Mobilitet Det er i snitt gjort målinger på 27,1 % av pasientene som kom til Akuttmottak i ambulanse i 212 (n254). Mobilitet er ikke tatt med. Ambulanse med pasient til Akuttmottak uke , alle pasientkategorier (n 244). Tabell 4. Måling av vitale parametere (VP), AVPU (bevissthetsvurdering), skade og mobilitet 213, ambulanse til Akuttmottak HUS. VP Antall målt Antall ikke målt Andel som er målt % Resp.frekv ,9 % SPO₂ ,3 % Puls ,2 % Blodtrykk ,9 % AVPU ,7 % Temp ,1 % Skade ,5 % Mobilitet ,8 % Det er i snitt gjort skåringer på 52,7 % av pasientene som kom til Akuttmottak i ambulanse i 213 (n244). Ved gjennomgang av dataene fra ambulansen viste det seg at mange av oppdragene var gjennomført med gammel ambulansejournal, der SATS Norge ikke er en del av journalen. Det kom også frem at der man hadde nye ambulansejournaler ble ikke de brukt i henhold til opplæringen som var gitt, og for noen var det ikke gjennomført 9
11 noen målinger i det hele tatt. Dette ble tatt opp på fagdager for ambulansetjenesten, samt at vi valgte å utarbeide et e-læringskurs i SATS Norge for alle som skal bruke verktøyet. E-læringskurset var ferdigstilt i oktober 213. Det vil bli gjennomført nye målinger i ambulansetjenesten når alt personell har gjennomført e-læringskurs i SATS Norge. Utvalg av pasienter innlagt med infeksjonsdiagnose (infeksjon i luftveier, urinveier, hud- og bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner med ukjent fokus og mistanke om sepsis) i en periode i 212 og i 213. Metode: Pasienter innlagt med infeksjonsrelatert diagnose (infeksjon i luftveier, urinveier, hud- og bløtvevsinfeksjoner, infeksjoner med ukjent fokus og mistanke om sepsis) i en to ukers periode i 212 (før implementering av SATS Norge), og tilsvarende for 213 (etter implementeringen av SATS Norge). For 212 er dataene hentet manuelt fra Akuttdatabasen, for 213 har Seksjon for helsetjenesteutvikling levert et rådatasett fra Akuttdatabasen. Barn under 13 år er ekskludert, det samme er pasienter innlagt med infeksjon til kirurgiske avdelinger. For å finne data til utvalget til denne evalueringen av SATS er det hentet ut data fra pasientens journal i Dips (ambulansejournal, akuttjournal, innkomstnotat, kurver og epikrise) og hentet opplysninger om målinger av vitale parametere, vurdering av hastegrad, bruk av SATS Norge, om antibiotika var ordinert og når første dose ble gitt, utskrivningsdato og diagnose og eventuelt mors. Resultater: Dette er et lite utvalg av pasienter innlagt med infeksjon, og vi har ønsket å se om pasientene raskere får lege og raskere oppstart av antibiotika etter implementeringen av SATS Norge Median tid (min) til lege for hastegrad rød inn og i AKMO, infeksjonspasienter 212 (n11) og 213 (n135) MEDIAN TID TILMEDIAN TID TIL LEGE 212 LEGE 213 RØD INN RØD AKMO Figur 11. Median tid til lege for utvalg av pasienter innlagt med infeksjon i 212 (n11) og 213(n135)med hastegrad inn RØD og ved hastegrad RØD i Akuttmottak. 1
12 HG AKMO RØD Tid til antibiotika gitt før og etter implementering av SATS Norge HG AKMO ORANSJE HG AKMO GUL HG AKMO GRØNN MEDIAN TID (MIN) TIL AB 212 MEDIAN TID (MIN) TIL AB 213 Figur 12. Median tid til antibiotika er gitt før (212, n11) og etter (213, n135) implementeringen av SATS Norge for utvalg av pasienter innlagt med infeksjon. Figur 11 viser at median tid fra ankomst til lege for pasienter med hastegrad rød inn og i Akuttmottak ikke har endret seg, mens figur 12 viser at for pasienter med hastegradene rød og oransje har tid til antibiotika gått ned fra 12 minutter i 212 til 69 minutter i 213. Det ser ut til at dette har gått på bekostning av pasienter med hastegrad grønn, som ventet lengre før antibiotika ble gitt. Disse pasientene er imidlertid vurdert til å ha en ikke alvorlig tilstand. Tabell 5. Infeksjonspasienter fra studie 212; måling av vitale parametere (VP), AVPU (bevissthetsvurdering), skade og mobilitet (før implementering av SATS Norge). AVPU, skade og mobilitet er ikke målt systematisk i 212, men hentet fra dokumenterte pasientopplysninger i Dips der det fantes. Infeksjoner 212 (n 11) VP Antall målt Antall ikke målt Andel målt(%) Resp.frekv ,6 % SpO₂ ,6 % Puls ,7 % Blodtrykk ,7 AVPU ,7 % Temp ,8 % Skade Mobilitet ,1 % 11
13 Tabell 6. Infeksjonspasienter fra studie 213; måling av vitale parametere (VP), AVPU(bevissthetsvurdering), skade og mobilitet (etter implementering av SATS Norge) Infeksjonspasienter 213 (n 135) VP Antall målt Antall ikke målt Andel målt (%) Resp.frekv ,5 % SpO₂ % Puls % BT % AVPU ,3 % Temp % Skade ,4 % Mobilitet ,9 % Tabell 5 og 6 viser hvor mange av infeksjonspasienter det var målt ulike vitale parametere på i henholdsvis 212 og 213. Tabellene viser en betydelig økning i måling av respirasjonsfrekvens. Respirasjonsfrekvens er en del av SIRS-kriteriene for å vurdere om pasienter med alvorlig infeksjon har sepsis, og det er derfor viktig at dette parameteret måles slik at det kan gjøres en kvalifisert vurdering av om pasienten har sepsis. 12
14 Tabell 7. Infeksjonspasienter utskrevet med sepsis i 212 (n11) hastegrad inn, hastegraden gitt i Akuttmottak, hastegraden SATS Norge ville gitt, tid til sykepleier og lege, liggedøgn i sykehuset og utskrivningsdiagnose. HGINN HG AKMO HVIS SATS BRUKT* TID TIL SPL (MIN) TID TIL LEGE (MIN) AB GITT (MIN) LIGGE- DØGN A419? ORD, IKKE DOK. NÅR 12 GITT 15 A415? A41 1 IKKE 5 ORDINERT 8 A A A A A A41? A A A A A413? 22 7 A A A419? A419 * SCORET BASERT PÅ OPPLYSNINGER OM VITALE PARAMETERE HENTET FRA DIPS, DER DETTE VAR MANGELFULLT UTFYLT ER FELTET MERKET MED? UTSKRIVNINGS- DIAGNOSE I tabell 7 vises pasienter utskrevet med sepsis fra 212-materialet (n11) og hvilken hastegrad de var meldt inn, hvilken de fikk i Akuttmottak og hvilken de ville fått om SATS Norge hadde vært brukt i vurderingen av hastegrad, samt tider til sykepleier, lege og antibiotika gitt og liggedøgn i sykehuset. 12 av 18 pasienter ville fått like høy (3 rød, 1oransje) eller høyere (8) hastegrad med SATS Norge, mens 1 pasient ville fått oransje istedenfor rød hastegrad av SATS Norge. 5 pasienter kan ikke vurderes med SATS Norge grunnet manglende dokumentasjon om vitale parametere i pasientens journal. Pasienter utskrevet med sepsisdiagnose i perioden juli-desember i 212, 213 og 214. Metode: Datauttrekk fra Akuttdatabasen koblet mot Dips for alle pasienter utskrevet med en sepsisdiagnose i perioden juli til desember 212 (n228), 213 (n99) og 214 (n6), levert av Seksjon for helsetjenesteutvikling. 13
15 Resultat: 45,% 4,% 35,% 3,% 25,% 2,% 15,% 1,% 5,%,% Hastegrad ved innleggelse AKMO for pasienter utskrevet med sepsis RØD HG ORANSJE HG GUL HG GRØNN HG 212 (228 PAS) 213 (99 PAS) 214 (6 PAS) Figur 13. Hastegrad ved innleggelse i Akuttmottak for pasienter utskrevet med sepsisdiagnose, periode julidesember i 212, 213 og Median tid (min) til lege/spl i AKMO for pasienter med utskrivningsdiagnose sepsis Median tid til lege Median tid til spl (228 PAS) 213 (99 PAS) 214 (6 PAS) Figur 14. Median tid fra ankomst til sykepleier og lege i Akuttmottak for pasienter utskrevet med sepsisdiagnose, periode juli-desember i 212, 213 og 214. Figur 13 over viser hvilken hastegrad pasienter som er utskrevet med sepsisdiagnose, fikk da de ble innlagt i Akuttmottak. Det er en stor økning i pasienter som får hastegrad rød i 213 og 214, i forhold til 212, samt en reduksjon i sepsispasienter som får hastegrad gul og grønn i Akuttmottak. Høy hastegrad har betydning for hvor raskt pasienten får lege og dermed også hvor raskt pasienten kan få antibiotikabehandling. Figur 14 viser da også at median tid fra ankomst til lege er gått ned fra 33 minutter i 212 til 19,5 minutt i 214. Median tid fra ankomst til sykepleier er gått ned fra 8 minutter i 212 til 1 minutt i
16 I 213 endret KITH kodereglene, og mange av sepsisdiagnosene er nå erstattet av organspesifikke infeksjonsdiagnoser, derav færre pasienter utskrevet med sepsisdiagnose i 213 og 214. Vedlegg 2: Evaluering av SATS-Norge sepsis sept okt 213, Heidi Synnøve Brevik. Diskusjon Vi har prøvd å vise hvordan SATS Norge har hatt effekt på vurdering og prioritering og dermed også tid til sykepleie- og legeressurser i Akuttmottak, Haukeland Universitetssjukehus. Vi har vist at median tid til sykepleier og lege har gått ned etter implementeringen av SATS Norge. Årsaken til at tid til sykepleier er gått ned, skyldes nok i stor grad organiseringen av sykepleierressursene i Akuttmottak i forbindelsen med innføringen av SATS Norge, med et større fokus på tilgjengelige ressurser i front for å gjøre en rask vurdering og prioritering av pasientene ved ankomst. SATS Norge er et enkelt og lite tidkrevende verktøy for å gjøre raske vurderinger, og det betyr at sykepleierne ikke bruker lang tid på å vurdere hver pasient. Jo raskere pasienten får en hastegrad, jo raskere vil pasienten også få lege hvis det er vurdert som tidskritisk. Etter implementeringen av SATS Norge er andelen av pasienter med rød hastegrad inn som får rød hastegrad i Akuttmottak økt. Lik vurdering og prioritering utenfor og i sykehus, bidrar til en riktig ressursbruk. Denne andelen vil kunne øke ytterligere når e-læring i SATS Norge er gjennomført i ambulansetjenesten. Pasientens hastegrad er et øyeblikksbilde som kan endres, derfor vil hastegrad målt på samme pasient til forskjellige tider i noen tilfeller være ulike. Infeksjonspasienter er en stadig økende pasientgruppe som det er viktig å ha fokus på i Akuttmottak. En del av disse pasientene har sepsis og det er viktig å komme raskt i gang med antibiotikabehandling for å redusere mortalitet og liggedøgn i sykehus. Det er gjort tilpasninger i SATS Norge nettopp for å ivareta disse pasientene, både i forhold til TEWS, der normalområder er tilpasset SIRS-kriteriene, samt i prioritetslisten. Figur 13 viser at det er en stor økning i pasienter utskrevet med sepsis som får hastegrad rød i 213 og 214, i forhold til 212, samt en reduksjon i sepsispasienter som får hastegrad gul og grønn i Akuttmottak. Dette har stor betydning for hvor raskt pasienten får lege og dermed også hvor raskt pasienten kan få antibiotikabehandling. Konklusjon Innføringen av SATS Norge har ført til en økning i måling av vitale parametere, og dermed økt beslutningsgrunnlaget i vurderingen av pasienten. Det har bidratt til at pasienten får lege raskere i henhold til hastegrad og det ser ut som infeksjonspasientene, og da særlig de som har en alvorlig infeksjon/sepsis, får behandling på et tidligere tidspunkt etter innleggelse enn tidligere. Det er ikke gjennomført en brukerundersøkelse blant sykepleiere og ambulansepersonell som bruker SATS Norge, men det er gitt mange tilbakemeldinger på at verktøyet oppleves som enkelt og systematisk å bruke, og gir en god beslutningsstøtte. Flere har sagt at de føler seg tryggere etter at SATS Norge ble innført, og vi tror at SATS Norge har bidratt til økt trygghet også for pasientene våre. Vi har et stort datamateriale som vi ønsker å jobbe videre med for å se om det er ting vi kan gjøre enda bedre i SATS Norge, men alt i alt mener vi at SATS Norge har vist seg å være et godt verktøy for vurdering og prioritering av pasienter både i Akuttmottak og i ambulansetjenesten. 15
17 16
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering
DetaljerSATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS
SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Bakgrunnen for arbeidet med triage i Helse- Bergen er fokus på kvalitet og pasientsikkerhet
DetaljerInnføring av SATS Norge. Merete Eide Hernes
FELLES VURDERINGS- OG PRIORITERINGSVERKTØY I AKUTTMEDISINSK KJEDE I HELSE VEST Innføring av SATS Norge Merete Eide Hernes Kvalitetssatsinga i Helse Vest Dagens agenda Triage og hastegradsvurdering Litt
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.
DetaljerErfaringer med RETTS prehospitalt
1 Erfaringer med RETTS prehospitalt Jon E Steen-Hansen klinikkoverlege Mål med innføring av RETTS i ambulansetjenesten Kvalitativt bedre pasientomsorg Mer systematikk i pasientundersøkelse og dokumentasjon
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 07.08.2017 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.
DetaljerSATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak
2019 SATS Norge 4.0 praktisk guide for legevakt, ambulanse og akuttmottak SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy INTRODUKSJON Dette er en kort, praktisk guide til deg
DetaljerUtarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy)
MONITORERINGSVERKTØY FOR KOMMUNALE ØH-SENGER Utarbeidet i samarbeid mellom Helse Bergen og kommunene Fjell, Sund, Fusa, Os og (Askøy) Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 25. nov
DetaljerNytt verktøy for Prehospital Triagering av pasienter
Kort om Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten i Fonna er en godt utviklet tjeneste, som dekker både et stort areal og en stor befolkningsgruppe. Populasjonen består av ca 170.000 personer, fordelt på de
DetaljerArendal; implementering og evaluering
Triage i akuttmottaket Sørlandet sykehus Arendal; implementering og evaluering Prosjektmedlemmer: Torunn Vatnøy fagutviklingssykepleier; g Prosjektleder Nina Smith enhetsleder Akuttmottaket Mariann Sundseth
DetaljerHistorien om et avviki. lys av Sepsis-3 og «I trygge hender»
Historien om et avviki lys av Sepsis-3 og «I trygge hender» Anders B. Martinsen Medisinskfaglig ansvarlig overlege Akuttmottaket/ overlege Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål Sepsis-3, 2016 Infeksjon Behandling
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy INNHOLD 1. Forord 2. Begrepsavklaring 3. South African Triage Scale (SATS) 4. SATS Norge retningslinjer for bruk 4.1 Utstyr 4.2
DetaljerTidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Det forholder seg med dette som det gjør med tvinsoten, i begynnelsen av sykdomen
DetaljerTriage i den akuttmedisinske kjede
Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?
DetaljerKOMMUNALE ØH-SENGER S A M H A N D L I N G S U T VA LG E T 2 8. 0 8. 1 3. Pål Ove Vadset Seksjonsleder FoU-avd
KOMMUNALE ØH-SENGER E TA B L E R I N G, M O N I TO R E R I N G O G E VA LU E R I N G AV Ø H - S E N G E R I H E L S E B E R G E N S I T T O P P TA K S O M R Å D E S A M H A N D L I N G S U T VA LG E T
DetaljerManchester Triage Scale
Manchester Triage Scale 1 TRIAGE SYSTEMER Hospital triage innført ca 1950 ved ulike sykehus i USA. Deretter Australia og England De første akuttmottak i Sverige innførte Triage (MTS) i 1997 Første akuttmottak
DetaljerInnføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag. Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling
Innføring av METTS triage- system i ambulansetjenesten i Sør-Trøndelag Skandinavisk Akuttmedisin 2011 Siv Moen Overlege, Akuttmedisinsk fagavdeling TRIAGE Riktig behandling til riktig pasient til riktig
DetaljerSpørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak
Appendiks til Stine Engebretsen, Olav Røise, Lis Ribu. Bruk av triage i norske akuttmottak. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 285-9. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet
DetaljerStyresak Stopp sepsis i akuttmottakene
Direktøren Styresak 068-2018 Stopp sepsis i akuttmottakene Saksbehandler: Pernille Aune, Hanne Winge Kvarenes Dato dok: 30.09.2018 Møtedato: 08.10.2018 Vår ref: 2010/1702 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:
DetaljerDagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand
Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand Benedicte Severinsen Seksjonsleder Akuttmedisinsk seksjon Kristiansand 18.1.2018 «Rett etter vaktskiftet til nattevakt kom et varslet traume.
DetaljerStyresak Status ProAct og PedSafe
Direktøren Styresak 108-2015 Status ProAct og PedSafe Saksbehandler: Benedikte Dyrhaug Stoknes Saksnr.: 2010/1702 Dato: 30.10.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg: Bakgrunn Nordlandssykehusets
DetaljerMETTS-A pasientsikkerhet i prioritering for legetilsyn. - evaluering etter implementering av triage i Akuttmottaket SSA.
METTS-A pasientsikkerhet i prioritering for legetilsyn. - evaluering etter implementering av triage i Akuttmottaket SSA. Triage i akuttmottaket SSA; implementering og evaluering Prosjektgruppen: Torunn
DetaljerTriage. Akuttdagene Tromsø 17.10.2007. Ole Christian Langlo
Triage Akuttdagene Tromsø 17.10.2007 Ole Christian Langlo Utgangspunkt Antallet pasienthenvendelser i akuttmottakene øker hvert år. Det kommer, og oppholder seg flere pasienter i akuttmottak, enn vi klarer
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerStandardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»
Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om
DetaljerPilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014
Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014 Mål for prosjektet Hovedmål: Redusere antall reinnleggelserfor pasienter innlagt med hjertesvikt Hvordan: Iverksette konkrete tiltak på sykehus og i
DetaljerForbedringsarbeid i praksis
Forbedringsarbeid i praksis Læringsnettverk sepsis 11.12.18 Åse Mette Haldorsen Forbedringsagent, kvalitetsrådgiver Sykehuset Levanger Hvordan forbedrer vi? 2 Forbedringskunnskap Implementering av ny kunnskap
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede
Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderingsog prioriteringsverktøy Agenda Bakgrunn Triage SATS Norge Hva er SATS Norge? Hvem bruker SATS Norge? Hvordan bruke SATS Norge? Dokumentasjon Case-oppgaver
DetaljerKategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten
Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer
DetaljerKapasitet i Akuttmottaket Del 2: Tiltak som bør vurderes
Kapasitet i Akuttmottaket Del 2: Tiltak som bør vurderes Forfatter: Joseph Samuel Schultz Dato: 16.01.2018 Anbefalt: Dato: Godkjent: Dato: 1. Strategisk forankring...2 2. Mål...2 3. Diskusjonen...2 4.
DetaljerInfeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient)
Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian
DetaljerSvekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)
Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt
DetaljerDen eldre pasienten. Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier
Den eldre pasienten Temadag Fosen DMS 4.des 2017 Kaja Flatøy, Akuttsykepleier Sepsis Tilsynet økt fokus QSOFA smal SIRS bred Klinisk diagnose Systemisk påvirket Mistanke om infeksjon Sepsis Pas med mistanke
DetaljerTriage i akuttmottak OUS Ullevål
Triage i akuttmottak OUS Ullevål Stine Engebretsen Fagutviklingssykepleier Avdeling for Akuttmottak Akuttklinikken OUS Akuttmottaket OUS Ullevål Ca 29 000 pasienter årlig 10-15% teampasienter Triage siden
DetaljerInfeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)
Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon
DetaljerBruk av Manchester Triage System ved en legevakt og et aku8mo8ak, en erfaringsstudie
Bruk av Manchester Triage System ved en legevakt og et aku8mo8ak, en erfaringsstudie Grethe Dølbakken, Marit Røed Halvorsen, Trine Staff og SBne Engebretsen (OUS) Bakgrunn for studien Helse&lsynets rapport
DetaljerTelefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat
Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser
DetaljerLaboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak
Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet
DetaljerTriagering ved Legevakten i Oslo
Triagering ved i Oslo Endre Sandvik Direktør, Helseetaten Triage Triage er klinisk risikostyrings- og prioriteringssystem som kan brukes innen akuttmedisin for å styre pasientflyt når behovene/etterspørselen
DetaljerTidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic Teamleder: Sylvia Aastad og Gunhild Grimstad-Kirkeby. Måleansvarlig: Miljana
DetaljerAkuttmottak Kvalitetsindikatorer Erfaringer og videre planer
Akuttmottak Kvalitetsindikatorer Erfaringer og videre planer Styremøte 27.januar 2017 Tilsyn 2016 Nedslående mht. samspill, samordning av informasjon og «compliance» opp mot anbefalte retningslinjer Det
DetaljerSTATUS ØH SENGER MAI 2015
SAMARBEID OM ØH SENGER I KOMMUNANE I HELSE BERGEN STATUS ØH SENGER MAI 2015 Oversikt over status innfasing av kommunale ØH senger i HB Pr mai 2015, til saman 56 senger starta og under planlegging. Samnanger
DetaljerMålet med presentasjonen
Nye tilganger Målet med presentasjonen Kjenne til: Bakgrunnen for automatisk tilgangsstyring Hvilke konsekvenser innføring av automatisk tilgangsstyring i DIPS har for Sørlandet sykehus Automatisk tilgangsstyring
DetaljerHvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF
Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Kort gjennomgang av hendelsen Administrative vurderinger
DetaljerSvar på forespørsel om innspel om prehospitale tenester i Helse Bergen
Helse Vest RHF v/ingvill Skogseth Bergen 18.10.16 Svar på forespørsel om innspel om prehospitale tenester i Helse Bergen Styret i Helse Vest har bede om ei styresak med oppdatering om ambulansedekning
DetaljerErfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser
Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Sett fra en fastlege og avd. lege for KØHD (KAD) SØLVSUPER HELSE- OG VELFERDSSENTER BYGGET VI BOR I... Vebjørn Tandbergs vei 18 Prislapp: ca 400
DetaljerPasientsikkerhet og forbedring av sepsisbehandling i Akuttmottaket
Den er enkel å kurere på et tidlig stadium, men vanskelig å oppdage. Blir sykdommen hverken oppdaget eller kurert i begynnelsen, vil den med tiden bli lett å oppdage og vanskelig å helbrede. Fyrsten, Niccolò
DetaljerStig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig
1 S 104 -teamet Tiltakene vi har testet ut: Stig Müller- Eier av prosjekt Solfrid Nadden- Prosjektleder Karina Egge- Co- prosjektleder Eilen Smaadal- Måleansvarlig Madeleine Enersen Måleansvarlig Vegard
DetaljerPilot - Skedsmotun post 2 - korttidsavdeling
Pilot - Skedsmotun post 2 - korttidsavdeling August 2016 September 2017 04.03.2019 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 Disposisjon Informasjon om avdelingen Prosjektorganisering Gjennomgang av
DetaljerInger Stokke Prosjektleder
Prosjekt «Intravenøs antibiotikabehandling ved spesialisert hjemmesykehus» utvikling, pilotering og evaluering av en ny tjenestemodell for samhandling med bruk av mestrings- og avstandsoppfølgende teknologi.
DetaljerKORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?
Madli Indseth, 12/2014 Kriterier for innleggelse i Drammen kommunes døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Drammen helsehus. Revidert 12/2014 KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse
DetaljerSæravtale til Tjenesteavtale 4.
Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering
DetaljerErfaringer etter ett år
Kommunal ø-hjelp døgnopphold i Halden & Aremark Erfaringer etter ett år Institusjonsoverlege Anders Schönbeck Helsehuset for Halden & Aremark anders.schonbeck@halden.kommune.no Helsehuset i Halden Nov
DetaljerSTATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD
STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD ORGANISERING AV ARBEIDET 5 HOVEDOMRÅDER Informasjon til befolkningen Tid til sykehuset Door to needle time Implementering av sjekkliste Fall Målinger Informasjon
DetaljerMåledokument Forebygging av skade hos pasienter med hjerneslag
Måledokument Forebygging av skade hos pasienter med hjerneslag Prosesser og resultater for innsatsområdet Forebygging av skade hos pasienter med hjerneslag skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens
DetaljerForslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF
Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og
DetaljerSTATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.
STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig
DetaljerVisjon legevakt Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010
Visjon legevakt 2015 Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010 Jesper Blinkenberg Forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Spesialist i allmennmedisin, fastlege og legevaktlege Askøy Medredaktør
DetaljerPROSJEKTNR.:!30437! GRADERING:!Åpen! DATO:!04.09.2014! SIDETALL:!91! VEDLEGG:!4!
RAPPORT&nr.&2&+&2014 Nasjonalkompetansetjenestefor prehospitalakuttmedisin Norwegian*National*Advisory*Unit*on* Prehospital*Emergency*Medicine TITTEL:Triageidenakuttmedisinskekjeden Postadresse: OslouniversitetssykehusHF
Detaljer3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold
3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold Maria Romøren & Morten Lindbæk Antibiotikasenteret for primærmedisin Universitetet i Oslo 3IV Samarbeidspartnere Sentralsykehuset i Vestfold
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS
Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og
DetaljerOversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1
Resultat og tiltaksrapport kvalitet - Januar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt
DetaljerForprosjektrapport MetaView
Forprosjektrapport MetaView BACHELOROPPGAVE VÅREN 2014 Presentasjon Tittel: MetaView Oppgave: Utvikle en Windows 8 applikasjon som skal forenkle en liten del av MetaVision. Et verktøy for sykehus, leger
DetaljerHvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool
Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper
DetaljerSPC (Statistisk prosesskontroll) Kunnskapsesenterets - nye PPT-mal et inspirerende verktøy
SPC (Statistisk prosesskontroll) Kunnskapsesenterets - nye PPT-mal et inspirerende verktøy Hamar, 11.juni 2009 Bjørnar Nyen GRUK, Seksjon for kvalitetsutvikling Disposisjon Metoder og verktøy for forbedringsarbeid
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerHarry Svendsen, prosjektleder kommunene i Østre Agder. Oslo 4. desember 2012
Kartlegging av pasienter i Akuttmottak Kompetanseheving av sykepleiere Samarbeidsprosjekt mellom 8 kommuner i Østre Agder og Sørlandet sykehus, Arendal Harry Svendsen, prosjektleder kommunene i Østre Agder
DetaljerKompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring
Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere
DetaljerPassion for data. Målinger som drivkraft i forbedringer
Passion for data Målinger som drivkraft i forbedringer Hvilke endringer har du vært med på som ikke har bedret helsetjenesten? Har du vært med på endringer som ikke førte til bedre helsetjeneste? Hvilke
DetaljerStyresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:
DetaljerKompetanse og logistikk på skadepoliklinikken Prosjektgruppas sammensetning:
Kompetanse og logistikk på skadepoliklinikken Prosjektgruppas sammensetning: Mette Grundetjern, sykepleier akuttmottak, prosjektleder Ingar Boge, seksjonsoverlege akuttmottak Erik M. Pettersen, ass.lege
DetaljerNasjonalt legevaktregister - 2014
Nasjonalt legevaktregister - 2014 Gjennomføres av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin etter oppdrag fra Helsedirektoratet. Når du har startet, må du fullføre hele registreringen uten å avbryte.
DetaljerBjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune
Bjarkøymodellen Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Bjarkøy kommune, Troms Ivar Aaraas, prof. UiT
DetaljerFylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak ved Finnmarkssykehuset HF - klinikk Hammerfest Virksomhetens adresse: Sykehusveien 35, 9600 Hammerfest Tidsrom for tilsynet:
DetaljerSpørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning.
Spørreundersøkelse som ledd i evaluering av avtale om henvisning, inn- og utskrivning. I siste møte i Lokalt samarbeidsutvalg (LSU) 7. september sak nr. / ble det besluttet at avtalen om inn og utskrivning
DetaljerJournalanalyser for å avdekke pasientskader
Journalanalyser for å avdekke pasientskader Resultater fra journalundersøkelse på Akershus universitetssykehus i 2007 Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Pasientsikkerhetskonferansen 10.september 2008 Begreper
DetaljerSamarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune. Embjørg Lie Prosessleder Gode pasientforløp SI Hoftebrudd Ole Edgar Sveen Kvalitetsrådgiver Gausdal kommune
Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune Embjørg Lie Prosessleder Gode pasientforløp SI Hoftebrudd Ole Edgar Sveen Kvalitetsrådgiver Gausdal kommune Gode pasientforløp SI Hoftebrudd fra hjem til hjem Bakgrunn
DetaljerPasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø
Pasientflyt inn i sykehuset v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø AGENDA Organisering av mottak av ø-h-pasienter ved SiV Litt tallgrunnlag Triagesystemer
DetaljerSak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus
Sak til styringsgruppa for Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus Frå: Styringsgruppeleiar Møtedato: 27. februar 2013 Sak 17/13 «Raude responsar» - pasientar som har kome med kriterium kirurgisk og
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 06/16 Risikovurdering av overordnede styringsmål Evaluering av måloppnåelse ved årets slutt.
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 04.02.2016 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2016/2/012 Arild Johansen Styresak 06/16 Risikovurdering av overordnede styringsmål
DetaljerFylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF Virksomhetens adresse: Tidsrom for tilsynet: Kontaktperson i virksomheten:
DetaljerFristbrudd orientering om status
Saksframstilling Arkivsak Saksbehandler Else Kristin Reitan/Anne Grethe Vhile/Anne Wenche Emblem Fristbrudd orientering om status Sak nr. Styre Møtedato 09/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 24.2.2010
DetaljerVærnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder
Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013 Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder VR DMS Ø.hjelpsplasser Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal søkte sammen med St.Olav og Helse
DetaljerResultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold
Resultat- og tiltaksrapport kvalitet - Februar 2014 Innhold 1. Ventelister... 1 Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden.... 1 Oversikt 2: Ventetid fordelt
DetaljerAgenda Greit å bli kikket i kortene Klinikkoverlege Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Beskrive hendelse som førte til tilsyn fra utrykningsgruppa Administrative vurderinger/tiltak
DetaljerSikkerhetsarbeide i nyfødtintensivavdelingen. Metode: Mål på suksess: Tilfeldig sikkerhets-audit ( audit= overvåkning) Bakgrunn.
Sikkerhetsarbeide i nyfødtintensivavdelingen. Tilfeldig sikkerhets-audit ( audit= overvåkning) Bakgrunn. Nyfødtintensivmedisin er et fagområde der små feil kan ha stor betydning for pasientene. I tillegg
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerØyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014
Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig
DetaljerAnalyse av bruk av aktualisering i elektronisk pasientjournal. v/personvernombud Aksel Sogstad Medforfatter: Eirik Nikolai Arnesen
Analyse av bruk av aktualisering i elektronisk pasientjournal v/personvernombud Aksel Sogstad Medforfatter: Eirik Nikolai Arnesen Bakgrunn KITH-rapport: Risikoanalyse av EPJ ved Rikshospitalet, 2003 For
DetaljerRETTS i ambulansetjenesten NAKOS
RETTS i ambulansetjenesten NAKOS 7.5.15 Erfaringer fra Midt-Norge Per Chr. Juvkam Leder fag og fagsystemer, Regional fellesfunksjon for ambulansetjenesten Klinikk for Akutt- og mottaksmedisin St Olavs
DetaljerBruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne
Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4
DetaljerPasientforløp Cholecystitt
Cholecystitt For pasient Utredning Behandling Kontroll Oppfølging Kontakter For henviser Administrative opplysninger Mål og resultatoppfølging Cholecystitt For pasient Helsebiblioteket Cholecystitt For
DetaljerSYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost
SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30
DetaljerFylkesmannen i Nordland
Rapport fra tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak ved Helgelandssykehuset HF Mo i Rana Virksomhetens adresse: Postboks 601, 8607 Mo i Rana Tidsrom for tilsynet: 6.9.2016 9.3.2017 Sammendrag Statens
DetaljerKartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA
Kartlegging juni 2013 ALLE INNLEGGELSER GRØNN DEL AV SKJEMA Inn fra Antall Andel Annet sykehus 60 7,7 % Hjem 586 75,2 % Komm instit 40 5,1 % Poliklin. 26 3,3 % Ulykkessted 58 7,4 % Åpen retur 7 0,9 % Ikke
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerProsjekt Samarbeid og kompetanseoverføring mellom første- og andrelinjetjenesten
Prosjekt mellom første- og andrelinjetjenesten Vidar Kårikstad, prosjektleder Kristine Braastad, prosjektmedarbeider Bakgrunn En økende tendens til at sykehjemsbeboere blir innlagt ved Medisinsk divisjon.
DetaljerERFARINGER FRA FOSNES OG OVERHALLA
ERFARINGER FRA FOSNES OG OVERHALLA Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud Samhandlingskonferansen 2015, Stiklestad 29.1.15 Bente Eidesmo Anne Johanne Lajord Fosnes Fakta Innbyggere 640 3700 Tilskudd fra
DetaljerOslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune
Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status
Detaljer