Papir på egen dyktighet Dokumentasjon av realkompetanse fra arbeidslivet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Papir på egen dyktighet Dokumentasjon av realkompetanse fra arbeidslivet"

Transkript

1 Siden 1976 har voksne hatt en lovfestet rett til å få dokumentert sine faktiske kunnskaper og ferdigheter uavhengig av hvordan de har ervervet seg kunnskapene. Spørsmålet om utforming av egnede dokumentasjonsordninger for den kompetanse som arbeidstakerne har tilegnet seg gjennom arbeid, er på nytt satt på dagsordenen gjennom forslag til etter- og videreutdanningsreformer for voksne. Rapporten er et bidrag i denne diskusjonen. Norsk arbeidsliv er ikke bare en storbruker av kompetanse, den er også en storprodusent. Den bedriftsinterne kompetanseutviklingen, både den formelle og den mer uformelle, er av avgjørende betydning for arbeidslivets produksjons- og konkurranseevne. Et viktig spørsmål er hvordan denne læringen kan styrkes gjennom utforming av hensiktsmessige dokumentasjonssystemer. Forskningsstiftelsen Fafo har vært ansvarlig for prosjektet med Arne Pape som prosjektleder. Fafo og Senter for Organisasjonslæring AS har samarbeidet om gjennomføringen. Forfattere er Anders N. Reichborn fra Senter for Organisasjonslæring AS, Kjersti Kleven og Arne Pape, begge Fafo. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon. Forskningsstiftelsen Fafo Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo Fafo-rapport 245 ISBN Papir på egen dyktighet Temaet drøftes med utgangspunkt i en spørreundersøkelse til norske bedrifter om hvordan de har tilrettelagt sin kompetanseforvaltning, intervjuer med ledelse og ansatte i 15 bedrifter samt en spørreundersøkelse blant personer som har fått sin kompetanse dokumentert gjennom den såkalte 20-ordningen. Anders N. Reichborn, Arne Pape, Kjersti Kleven Papir på egen dyktighet Anders N. Reichborn Arne Pape Kjersti Kleven Papir på egen dyktighet Dokumentasjon av realkompetanse fra arbeidslivet

2

3 Anders N. Reichborn Arne Pape Kjersti Kleven Papir på egen dyktighet Dokumentasjon av realkompetanse fra arbeidslivet Fafo-rapport 245

4 Forskningsstiftelsen Fafo 1998 ISBN Omslag: Agneta Kolstad Omslagsfoto: Agneta Kolstad Trykk: Centraltrykkeriet AS 2

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag... 7 Bedriftenes praksis... 9 Ordninger som dokumenterer realkompetanse Retninger for et nasjonalt dokumentasjonssystem Rapportens anbefalinger Oppbygging av rapporten Del I Dokumentasjon av kompetanse avgrensning og fokus Kapittel 1 Begrepsdiskusjoner Kompetansebegrepet Dokumentasjon av kompetanse Kapittel 2 Metode og tilnærming Bedriftsundersøkelsen Undersøkelsen av 20-kandidater Intervjuundersøkelsen Del II Dokumentasjonspraksis i næringslivet Kapittel 3 Bedriftenes kompetanseforvaltning Hva vet bedriftene om de ansattes kompetanse? Hva er vesentlig kompetanseinformasjon Drivkrefter for registrering og dokumentasjon Kapittel 4 Forsøks- og utviklingsarbeid i bedriftene Forankring og målsettinger Konkret om kartleggingene Kritiske faktorer i innføringen Kapittel 5 Drøfting av bedriftspraksis Noen dilemmaer i kompetansearbeidet Ledelses- eller systemperspektiv på kompetanseforvaltning Bedriften som dokumentasjonssentral en oppsummering

6 Del III Ordninger som dokumenterer realkompetanse Kapittel 6 Sertifikater Kapittel 7 Fagbrev etter 20 i Lov om fagutdanning slik bedriftene ser ordningen Ordningen slik de ansatte ser den Oppsummering Kapittel 8 Dokumentasjon av arbeidsbasert kompetanse i Skottland Ambisjon System Dokumentasjon Utbytte Evaluering Investors in people Del IV Et nasjonalt dokumentasjonssystem Kapittel 9 Et dokumentasjonssystem med grunnlag i bedriften som lærested Bedriftenes interesser i en dokumentasjonsordning De ansattes interesser i en dokumentasjonsordning Forholdet mellom bedriftskompetanse og skolekompetanse Kapittel 10 Anbefalte retninger for videre utvikling av en dokumentasjonsordning Ikke all kompetanse kan dokumenteres Sluttattest som supplerende dokumentasjon Datostemplet kompetanse Bedriften som lærested bør styrkes gjennom valg og utforming av dokumentasjonsordning Utvide og bygge videre på 20 modellen Sertifisering av bedriften som lærested Litteratur Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

7 Forord I februar 1997 publiserte Fafo rapporten «Bedriften som lærested» som blant annet beskriver hvordan bedriftenes konkurranseevne hviler på den kompetansebygging som finner sted gjennom daglig praksis og problemløsning. En av rapportens konklusjoner er at en etter- og videreutdanningsreform som ikke inkluderer denne arenaen, som konsekvens utelukker en avgjørende del av den faktiske kompetansefornyelse som finner sted i arbeidslivet. Skal bedriften som lærested styrkes og den læring som finner sted ivaretas og utnyttes bedre, forutsetter det at kompetansen blir dokumentert. Papir på egen dyktighet er en oppfølging av denne konklusjonen og stiller spørsmålet om hvordan dokumentasjonsordninger kan utformes med utgangspunkt i norsk arbeidslivs faktiske praksis og behov. Temaet drøftes med utgangspunkt i en spørreundersøkelse overfor norske bedrifter om hvordan de har tilrettelagt sin kompetanseforvaltning, intervjuer med ledelse og ansatte i 15 bedrifter samt en spørreundersøkelse blant personer som har fått sin kompetanse dokumentert gjennom den såkalte 20-ordningen. Næringslivets Hovedorganisasjon er oppdragsgiver for prosjektet. Forfatterne har hatt stor nytte av velfunderte kommentarer fra NHOs kontaktgruppe, ledet av Helge Halvorsen. Vi takker også Opinion AS for effektivt og fleksibelt samarbeid om spørreundersøkelsene. Våre viktigste støttespillere har imidlertid vært ledere og ansatte i 15 bedrifter som åpent har stilt tid og kompetanse til vår disposisjon. Oslo mars 1998 Arne Pape, prosjektleder Anders N. Reichborn Kjersti Kleven 5

8 6

9 Sammendrag Det er over 20 år siden man i lovs form fikk fastslått retten til å få sin realkompetanse dokumentert. Det vil si den faktiske kompetanse man har tilegnet seg gjennom skole, arbeid og fritid. Lov om voksenopplæring, 3 sier blant annet: «Staten skal sørge for at voksne får adgang til å dokumentere sine kunnskaper og ferdigheter på alle nivåer og områder i det offentlige utdanningssystem, uavhengig av på hvilken måte de har skaffet seg kunnskapene. Muligheter til å dokumentere slike kunnskaper og ferdigheter som faller utenfor kompetanseområdene i utdanningssystemet, skal også søkes lagt til rette.» På oppdrag fra NHO har Fafo gjennomført en studie for å kunne si noe om hvordan en dokumentasjonsordning bør utformes. I studien er det lagt til grunn at det er to viktige arenaer for produksjon av kompetanse: Bedriftene og skolene. Vi har spurt: Hvordan bør en ordning for dokumentasjon av kompetanse se ut hvis vi tar utgangspunkt i bedriftenes kompetansearbeid, deres behov, måte å tenke kompetanse på samt de ansattes interesser og motiver for utdanning og læring? Vårt utgangspunkt er altså bedriften og grenseflaten til utdanningsinstitusjonene sett fra bedriftenes side. Figur 1 To arenaer for produksjon av kompetanse For å kunne danne oss et bilde av dette har vi hentet informasjon fra flere kilder: Samtaler med representanter fra om lag halvparten av landsforeningene Spørreundersøkelse per telefon av 150 tilfeldig utvalgte bedrifter med over 20 ansatte Spørreundersøkelse blant alle som i løpet av siste to år har tatt fagbrev gjennom 20-ordningen i ett utvalgt fylke Intervjuer med representanter fra både linjeledelse og stab, samt eventuelle 20-kandidater i 15 bedrifter. 7

10 Noen sentrale begreper Rapporten legger et handlingsorientert kompetansebegrep til grunn. Det betyr at vekten legges på evnen til å utrette, det vil si hva personen får til. Kompetanse defineres som: Kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til å løse problemer eller utføre oppgaver. Definisjonen understreker det som stadig mer synes å være i tråd med alminnelig språkbruk: Kompetanse er ikke bare noe man har, men betegner noe som anvendes og har et resultat. På samme måte er det viktig å presisere at kompetanse stadig er i endring og ikke noe man en gang erverver og så har resten av livet. En sentral side av kompetansebegrepet er læringsprosessen, det vil si hvordan kompetansen utvikles og endres gjennom tilføring, bruk og resultatskaping. Et av de vanskeligste spørsmålene i forhold til dokumentasjon er hvilke deler av kompetansen som skal inkluderes. Vi kan illustrere dette gjennom figur 2 som peker på at kompetanse kan bestå av alt fra offentlig godkjent kompetanse til personlige kvaliteter. Det er neppe tvil om at sosial kompetanse og personlige kvaliteter er med å bestemme hva en person kan utrette. Det er imidlertid ikke like opplagt at slike forhold er egnet for dokumentasjon. Et annet element fanges av begrepet «tacit knowledge» skjult kunnskap. Erfaring innebærer at man gjerne vet mer enn man kan sette ord på. Kjernen i kompetansedokumentasjon er på en eller annen måte å gjøre kompetansen kommuniserbar. Det vil si å gi den et uttrykk som gjør det mulig for en person som ikke kjenner kompetansen, å danne seg et pålitelig bilde av hva vedkommende kan. I denne rapporten siktes det mot dokumentasjon som kan være et allment nasjonalt uttrykk for kompetanse. Det må kunne sammenlignes med andre typer dokumentasjon på en måte som avspeiler kompetansens reelle omfang og nivå. Figur 2 Illustrasjon av handlingskompetanse 8

11 Bedriftenes praksis For at bedriften skal kunne forvalte de ansattes kompetanse må den vite hva de ansatte kan utrette altså kjenne de ansattes realkompetanse. To helt avgjørende spørsmål er derfor: Hva vet bedriftene om de ansattes kompetanse? Hva brukes informasjonen til? Disse spørsmålene leder til fokus på bedriftenes systemer for registrering av kompetanseinformasjon, og bedriftenes oppfatning av hva som er vesentlig og hva som er mindre vesentlig kompetanseinformasjon. Den viktigste kompetansen utvikles i arbeidslivet ikke i skolen Tidligere undersøkelser blant arbeidstakere viser at de mener at det viktigste de har lært, det har de lært gjennom jobb, ikke i skole og ikke på kurs. 1 Dette er bedriftene helt enige i (figur 3). Det kommer fram på direkte spørsmål og bekreftes gjennom hva som vektlegges ved ansettelser og interne opprykk (figur 4). For høyere utdannede fagspesialister og ledere, betyr skoleutdanning noe mer, men også der mindre enn daglig praksis. Figuren nedenfor viser at ved siden av den kompetanse som er produsert gjennom praksis, er det personens sosiale kompetanse og personlige kvaliteter bedriftene er opptatt av. Figur 3 Hvor mye betyr ulik type kompetanse for operatører i det daglige arbeidet. Prosentandel som svarer svært mye eller ganske mye. N=150 1 Larsen, Longva, Pape, Reichborn; Bedriften som lærested. Fafo-rapport 212,

12 Figur 4 Forhold som vektlegges ved ansettelse av operatører. Prosentandel som svarer avgjørende eller stor vekt. N=150 Ut fra dette skulle vi kunne forvente at bedriftene først og fremst var opptatt av å registrere den informasjonen de sier er viktigst. Det finner vi ikke i praksis. Det typiske synes å være at den informasjon bedriftene samler og registrerer bare er løst koplet til bedriftens forvaltning av egen kompetanse. De registrerer hyppigst det de selv mener har minst verdi. De største bedriftene registrerer mest informasjon (figur 5). Ser vi på ulikheter mellom bransjene, registrerer prosessindustri mest og service/transport minst. Figur 5 Prosentandel som ikke registrer kompetanseinformasjon, fordelt på bedriftsstørrelse. N=150 10

13 Forklaringen på dette er at det er mange grunner til at bedriftene registrerer kompetanse-informasjon, ikke alle har med kompetanseforvaltning å gjøre. Andre viktige drivkrefter for å registrere kompetanse har sammenheng med Lønns- og personalsystemer Myndighetskrav Kvalitetssikringsopplegg Markedskrav. Bedriftenes systematiske arbeid med å registrere og dokumentere de ansattes kompetanse, synes altså oftere å springe ut av krav fra andre funksjonsområder eller eksterne kilder, enn en direkte følge av behovet for å bruke og utvikle kompetansen. Inntrykket er at bedrifter flest ikke registrerer denne type informasjon før de er nødt. Den løpende kompetanseforvaltningen synes i stor grad å bli løst på andre og mer uformelle måter. Dette betyr ikke at bedriftene gjennomgående var fullt ut fornøyde med måten de forvaltet kompetansen på. Selv om to tredjedeler av bedriftene i vårt utvalg synes den informasjon de i dag registrerer er omtrent passe i omfang, mener en tredjedel at de bør registrere mer. Bedrifter som allerede registrerer mye kompetanseinformasjon synes like ofte å tilhøre den siste kategorien, som de som har mindre velutviklede registersystemer. Nå er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom kompetanseinformasjon registrert med utgangspunkt i for eksempel krav fra kvalitetssikring, og den med grunnlag i ønsket om bedre kompetanseforvaltning. Vi ser ofte en viktig sideeffekt i den forstand at det fokus som settes på kompetanse gjennom krav fra kvalitetssikring eller markedet, retter oppmerksomhet mot kompetanse på en gunstig måte. Selv om ikke det formelle systemet fanger de viktigste sidene sett fra et kompetansesynspunkt, påvirkes daglig adferd, erfaringsbearbeiding, samspill og beslutninger på en måte som stimulerer læring og utvikling. Hva gjør bedrifter som vil bli gode på kompetansearbeid? For å kunne si mer om dette, er det i utvalget av bedrifter inkludert noen som ble intervjuet spesielt fordi de var i gang med definerte kompetanseprosjekter. Bedriftene hadde ulike motiver for sin satsing på kompetanse. I hovedsak var satsingen forankret i strategiske målsettinger som direkte og indirekte handler om å styrke konkurranseevnen gjennom en kompetent arbeidsstokk. For flere av bedriftene handler deres deltakelse i prosjekter i stor grad om å etablere kompetanse som en strategisk ressurs for bedriften, på linje med teknologi, finans og varemerker. Å sette 11

14 søkelys på kompetansenivået til de ansatte betyr også at bedriftene har som målsetting å gjøre bruk av en større del av den enkelte ansattes realkompetanse. Felles for disse utviklingsprosjektene er at de i stor grad er fokusert på detaljerte systemer for kompetansekartlegging og analyse. De er bygget opp rundt en tanke om at enhetlig registrering som i neste omgang skal gi system og oversikt, vil skape en bedre kompetanseforvaltning til beste for bedriftens konkurranseevne, kvalitet, rekruttering eller personalpolitikk. Erfaringene tyder på at det er vanskelig å lykkes fullt ut. For det første synes det som flere av bedriftene søker å tilfredsstille mange typer behov gjennom ett felles grep. Systemet blir så omfattende og tungt at det i seg selv har en tendens til å kvele framdrift og nytteverdi. For det andre synes det å være slik at selv om det gjøres et meget grundig og detaljert arbeid for å definere kompetanseområder og elementer, er det alltid viktig kompetansebiter knyttet til det vi tidligere kalte skjult kunnskap og personlige og sosiale kvaliteter som mangler. Dette er informasjon som er en del av en leders uformelle viten og påvirker daglig adferd og beslutninger, men som vanskelig lar seg formalisere i et kartleggingssystem. Til tross for vanskene som ble erfart i disse utviklingsprosjektene, ser vi også her klare positive effekter. På samme måte som når drivkraften er kvalitetssikring oppnår bedriften å styre folks oppmerksomhet mot kompetanse og det å arbeide lærende og erfaringsbearbeidende. På mange måter ser det ut til å være to hovedtilnærminger til kompetanse i bedriftsutvalget. Ikke sjelden finner vi begge samtidig i samme bedrift og at den faktiske kompetansepraksis blir formet i grenseflaten mellom disse perspektivene. Den ene handler om det vi kan kalle et systemperspektiv på kompetanse, ofte representert ved bedriftens stabsenheter. I dette perspektivet antar man at det både er mulig og nødvendig å jobbe mer systematisk og planmessig med kompetansen. Det forutsetter spesifikasjoner, kartlegging og analyser for å få bedre styring med bruken og utviklingen av kompetansen som en bedriftsressurs. Den andre tilnærmingen kan vi kalle et ledelsesperspektiv. Kompetanse betraktes som like viktig, men man er ikke interessert i å isolere den og skille den fra annen aktivitet. Det er tilstrekkelig med mer overordnede begreper og kategorier. Kompetansen brukes, utvikles og kommer til uttrykk integrert i oppgaveløsning.. Kunsten er å få til en kontinuerlig kopling mellom oppgaver og mennesker hvor ikke minst den enkeltes initiativ og ansvar blir avgjørende. Mer enn styring av kompetanseelementer, blir stimulering, styring av oppmerksomhet og spillerom viktige ingredienser. 12

15 Bruken av sluttattest Ved siden av mer eller mindre tilfeldig utstedelse av kursbevis, er sluttattesten det dokumentet som hyppigst produseres og som innebærer en form for kompetansevurdering. Bedriftsundersøkelsen viser at det er betydelige forskjeller mellom operatører på den ene siden og ledere og høyere utdannede fagspesialister på den andre. Hvis det ikke spørres om ytterligere informasjon, noe denne type medarbeider vanligvis ikke gjør, får operatørene som regel bare en dokumentasjon på stilling, samt start og sluttdato. Ledere og fagspesialister får oftere supplerende informasjon og ber selv oftere om at dette blir inkludert (figur 6). Figur 6 Innhold i sluttattest for operatører. Prosentandel som svarer alltid eller som regel. N=134 Denne praksisen i forhold til operatørene synes klart forankret i avtaleverket som helt siden 1907 har fastslått en restriktiv utforming. Basert på frykten for trynetillegg synes altså operatørsjiktet i norsk arbeidsliv gjennom avtaleverket i stor grad å ha frasagt seg denne muligheten til en dokumentasjon av egen kompetanse. Oppsummert Motivet for bedriftsundersøkelsene var todelt: For det første ville vi undersøke hvilke behov, interesser og problemstillinger som var typiske for bedriftene på området. For det andre hadde vi en antakelse om at det innenfor bedriftenes praksis ville finnes ordninger for dokumentasjon som kunne gi føringer for utforming av et mer omfattende nasjonalt system, godt tilpasset bedriftsvirkeligheten. Bedriftene er seg mer bevisst rollen som bruker av realkompetanse, enn som produsent. Det legges følgelig også ned begrenset arbeid i å dokumentere den kompetansen som blir produsert. Antakelsen om at det kunne finnes egnede og kreative former for dokumentasjon blant de undersøkte bedriftene har da heller ikke slått til. Bedriftens rolle som dokumentasjonssentral finner vi bare få spor av utenom som attestutsteder, hvor vi har sett at praksis er både begrenset og av svært varierende 13

16 kvalitet. Vi ser også at noen bedrifters personalsystem fungerer som en god kilde for de ansattes utforming av egen CV, ikke sjelden med direkte bistand fra bedriften til å utforme dette personlige dokumentet. Vi har dessuten helt sporadisk utstedelse av kursbevis eller bedriftsinterne sertifikater. Ingen av disse områdene peker mot et nasjonalt dokumentasjonssystem. Når det gjelder eksisterende dokumentasjonsløsninger, sitter vi derfor igjen med de mer allmenne sertifikatordningene, pluss 20- ordningen som har klare elementer av dokumentasjon innebygget. Vi skal se nærmere på disse nedenfor. Viktigere enn manglene i bedriftenes dokumentasjonspraksis, er det å notere seg hvor de har sin oppmerksomhet. Bedriftenes fokus er på den kompetanse som produseres i arbeidslivet, med tanke på å bli brukt i arbeidslivet. Skolens produksjon og grensesnittet mot skolen spiller en forholdsvis beskjeden rolle i bedriftenes samlede kompetansearbeid. Dette må få konsekvenser for en nasjonal dokumentasjonsordning. Ordninger som dokumenterer realkompetanse Sertifikater Det er ingen tvil om at sertifikater spiller en svært viktig rolle i mange bedrifters kompetansearbeid samtidig som det berører et stort antall ansatte, særlig på operatørsiden. I mer enn en tredjedel av bedriftene i utvalget har 65 prosent eller flere av operatørene offentlig godkjente sertifikater (figur 7). Figur 7 Bedriftene fordelt etter hvor høy andel av operatørene som har offentlig godkjente sertifikater. N=134 14

17 Til tross for omfanget, at det er en viktig del av bedriftenes operative hverdag og at de tildels krever mye innsats for ajourhold og oppfølging, er ikke sertifikater noe sentralt element i bedriftenes kompetanseforvaltning og utviklingsarbeid. Sertifikatene ligger mer som en del av de praktisk administrative forutsetningene for produksjon, som bedriftene på ulikt vis har lært seg å leve med. Problemstillingen de er opptatte av, går mer i retning av forhold som mangel på samordning og problemer knyttet til antall, ajourhold og byråkrati. Antallet sertifikater som en enkelt operatør må ha og kunne forevise, kan i enkelte tilfeller bli ganske omfattende og oppfattes upraktisk. Ikke sjelden betraktes da heller ikke sertifikatet som et uttrykk for kompetanse, men som en formalitet man må skaffe seg for å få lov til gjøre en jobb som man på mange måter ellers mener man har kompetanse til å gjøre. Samlet blir det utvilsomt lagt ned et betydelig arbeid for å tilrettelegge opplæring, verifisere kompetanse, registrere og utstede sertifikater, registervedlikehold, erstatning av tapte sertifikater og annet. Det er neppe tvil om at det er et betydelig potensiale for rasjonalisering innen dette området både for bedriftene og deres ansatte, men også for et stort antall registereiere. Bedriftene har oppmerksomheten rettet mot de offentlige sertifikatene, eller sertifikater forankret i nasjonale eller internasjonale normer, gjennomgående der sanksjonene for ikke å ha sertifikatene er størst. De fleste har et mer avslappet forhold til floraen av leverandørsertifikater og ser også et begrenset behov for å systematisere denne delen. Det er vanskelig å se at sertifikatordningene kan danne noe fast grunnlag for en utvidet dokumentasjon av realkompetanse. Forankringsgrunnlaget er svært uensartet og siktemålet normalt meget avgrenset og spesifikt. Det er også store variasjoner med hensyn til om sertifikatet betraktes som et viktig kompetansedokument. Sett fra bedriftenes side vil det antakelig være omvendt; i den grad man kommer fram til andre dokumentasjonsordninger, vil det bli sett på som meget positivt om dette kunne overflødiggjøre og bidra til å harmonisere den hurtig voksende flora av sertifikater. Fagbrev etter 20 i Lov om fagutdanning 20 i Lov om fagopplæring slår fast at «fagprøve/svenneprøve kan avlegges utenom læreforhold. For førstegangsprøve må det dokumenteres minst 25 prosent lengre, allsidig praksis i faget enn den fastsatte læretid.» Denne ordningen blir vanligvis omtalt som 20-ordningen, og er den klart mest benyttede formen for videreutdanning i Norge for folk uten avlagt videregående eksamen. Buerutvalget oppgir at antallet fagbrev etter 20 for tida utgjør omkring 7000 i året, eller om lag 40 prosent av alle avlagte fagbrev. 15

18 Ordningen har en meget høy anerkjennelse både fra bedriftene og fra de ansatte som har fått sitt fagbrev på denne måten (figur 8). Figur 8 20-ordningen sett fra bedriftenes side. N=124 For det første er muligheten til å ta fagbrev etter 20 vel kjent i bedrifter hvor den er relevant. For det andre blir den hyppig brukt. Antallet privatistfagbrev for årene tilsvarer over 20 prosent av alle ufaglærte. I utvalget er 20 fagbrevene i perioden dobbelt så mange som antall fagbrev etter ordinær læretid. Like viktig er det store potensiale bedriftene mener ligger i ordningen. Om lag halvparten av de ufaglærte kunne etter bedriftenes oppfatning komme inn under ordningen, og sett fra bedriftens side ville det være ønskelig at så godt som alle disse faktisk tok fagbrevet. Tallene tyder altså på at mer enn 15 prosent av ufaglærte arbeidere innen NHO-området har tatt fagbrev etter 20 de siste tre åra, og at bedriftene mener at det er både mulig og ønskelig at dobbelt så mange gjør det i tida som kommer. Undersøkelse av bedriftenes oppfatninger av ordningen, viser også sterk oppslutning om positive vurderinger og liten vekt på begrensningene. Ordningen slik de ansatte ser den Opplysninger om arbeidstakerne bruk av og vurdering av ordningen ble samlet inn ved intervjuer av 402 kandidater til 20-prøve i Møre og Romsdal i 1995 og De ansattes motiver for å ta fagbrevet fordeler seg som vist i figur 9. Man legger størst vekt på det vi kan kalle dokumentasjonsaspektet ved prøven. Man tar fagbrev for å stå sterkere på arbeidsmarkedet og ønsker å få et papir på det man kan. Mange legger også stor vekt på læringsaspektet; de ønsker å bli dyktigere i det daglige arbeidet og skaffe seg bedre teoretiske kunnskaper. 16

19 Høyere lønn og trygghet i jobben veier mindre tungt, og det blir lagt minst vekt på ulike former for påvirkning; fra bedriften, fra familier, fra fagforeningen og fra arbeidskameratene. For øvrig dokumenterer resultatene at: Begrunnelsen varierer med ulik livssituasjon. Yngre legger større vekt på posisjon på arbeidsmarkedet, lønn og trygghet i jobben, mens eldre legger sterkere vekt på påvirkning fra omgivelsene. De fleste har opplevd positiv interesse og høy grad av støtte fra arbeidsgiver. Over to tredjedeler opplevde bedriften som aktivt støttende når de arbeidet med forberedelsene til fagprøven og nesten tre fjerdedeler oppgir at bedriften ytte økonomisk assistanse. På dette området er det liten forskjell på små og store bedrifter, og på bedrifter i ulike bransjer. Figur 9 Vektlegging av ulike grunner til å ta fagbrev. N=402 17

20 De spurte mener stort sett at kravene som blir stilt både til teori og praksis er slik de bør være. Teorien oppleves som nyttig og lærerik, man er stort sett ikke enig i at den er for vanskelig. Man synes fagbrevet i rimelig grad dokumenterer de yrkesferdighetene man har. De fleste er fornøyd med utbytte av arbeidet med fagbrevet, særlig de som legger størst vekt på læring og utvikling som begrunnelse for å ta fagbrev. Samlet framtrer ordningen som et velegnet redskap for svært forskjellige interesser og behov. Retninger for et nasjonalt dokumentasjonssystem Gjennom undersøkelsene framtrer det noen hovedinteresser fra bedriftenes og de ansattes side som et dokumentasjonssystem må utformes i forhold til. For bedriftene vil det være viktig at en dokumentasjonsordning: Personaladministrativt er enkel og oversiktlig å administrere og at man unngår systemer som blir liggende på siden av den løpende kompetansefornyelsen Personalpolitisk stimulerer personlig initiativ og ansvar og legger til rette for positiv karriereutvikling i bedriftene gjennom å kople arbeid, læring og framtidige muligheter Støtter opp under arbeid med bedriftsutvikling gjennom å gi stimulans til lærende og erfaringsbearbeidende arbeidsformer Sett fra de ansattes side, er det viktig å få ordninger som: Innebærer en tydelig verdsetting av dem som fagmenneske I seg selv innebærer læring og utvikling og større faglig sikkerhet i jobben Gjør karriereutvikling og mobilitet på arbeidsmarkedet enklere Gir en ny sjanse eller en alternativ mulighet til å få en formell utdanning som man i sin tid ikke tok gjennom skoleverket. Styrken ved 20-ordningen som dokumentasjonssystem er at den på en temmelig unik måte kan tilpasses samtlige av disse interessene. I dette grunnlaget ligger det viktige føringer for utvikling av en nasjonal dokumentasjonsordning. Det gjelder både hva slags former for kompetanse som bør dokumenteres, hvilke eksisterende 18

21 ordninger som virker og som bør beholdes og videreutvikles, og krav til hvordan et utbygget dokumentasjonssystem må utformes og virke. Vi kan betrakte skole og bedrift som to læringsarenaene som på ulike måter nærmer seg samme kompetanse. I sin enkleste form handler dette om vekslingen mellom teori og praksis. Om tyngden av teorien skal komme først eller sist. Samtidig er det slik at kompetanse innen ulike fag eller kompetanseområder, er komponert på ulikt vis, noe som kan gjøre den særlig egnet for læring gjennom organisert utdanning og teori eller for læring gjennom praksis. Vi kan illustrere komponentene gjennom figur 10. Figur 10 Kompetanseelementer Kompetansefornyelse handler i sin kjerne om å bearbeide grenseflatene mellom de tre elementene skjult kunnskap, bevisst kunnskap og teoretisk kunnskap. Ved å bevisstgjøre erfaring og skjult kunnskap, og ved å sette praksis inn i en teoretisk sammenheng for økt forståelse og evne til refleksjon. En videre utvikling av en dokumentasjonsordning bør ta utgangspunkt i de to arenaenes komplementære rolle og legge utdanningsinstitusjonenes faginndelinger og kompetansenivåer til grunn som et ordnende prinsipp, men samtidig støtte opp under læring gjennom arbeid som likeverdig alternativ for viktige fagområder. Mye av diskusjonen om dokumentasjonsordninger har gått i retning av anledning til å gå opp til ordinære eksamener, eller så og si få den samlede kompetanse vurdert av en instans. Begge deler trekker i retning av en form for takseringssystem som er frikoplet fra bedriftene. I motsetning til slike ordninger kan 20liknende modeller beskrives som en opsjonsordning. Med en viss tilleggsinnsats, fra den enkelte, men også fra bedriften, er den en anledning til å konvertere realkompetanse til formalkompetanse. Den fokuserer et forløp som gir læring, ender i verdsettelse og egner seg for inkorporering i et personalpolitisk system, uten store byråkratiske utlegg. 19

22 Rapportens anbefalinger Ikke all kompetanse kan dokumenteres En nasjonal dokumentasjonsordning må bygge på allment aksepterte kompetansebegreper. Selv om sosial kompetanse og personlige egenskaper er avgjørende kvaliteter, viser studien at snevrere grenser må brukes. Erfaringene understreker at et dokumentasjonssystem må fokusere et faglig orientert kompetansebegrep, der det er den anvendte kompetansen som er kjernen. Sluttattest som supplerende dokumentasjon Attest som dokumentasjonsordning er amputert, delvis som følge av føringer fra avtaleverket og delvis som følge av mangel på standardisering. Konsekvensen av det første er at store arbeidstakergrupper i praksis er avskåret fra tilgang til et personlig verdidokument. En oppmykning av låste tradisjoner gjennom en drøfting mellom partene, bør gi grunnlag for mer systematisk utprøving av attestordninger med høyere pålitelighet og anseelse. Det er etter vår vurdering tvilsomt om attest slik den i dag framtrer, i seg selv kan utvikles til en formell fullverdig dokumentasjonsordning. Gjennom et partsavtalt utviklingsarbeid finnes det imidlertid grunnlag for å utvikle et supplerende dokument av verdi både for ansatte og bedrift. En partsavtalt utprøving av attest som et tilleggsdokument bør inkludere en vurdering av hvorvidt enkelte personlige kvaliteter kan inkluderes på en seriøs og pålitelig måte. Datostemplet kompetanse En viktig side av den enkeltes og bedriftens kompetanseinnsats er relatert til å holde kompetansen intakt. En som ansettes med fagbrev, vil 10 år senere ha tilegnet seg atskillig ny kompetanse. For de fleste vil en vesentlig del av dette ikke være kompetanse på nivå «over» fagbrev, men nødvendig utvikling for å ha realkompetansen til fagbrev også 10 år senere. Både når det gjelder den enkeltes interesser i læring, mestring og utvikling, og bedriftens interesser i kontinuerlig kompetansebygging, vil en dokumentasjon av at man holder tritt, være viktig. En anledning til å dokumentere at man fortsatt har nivå og bredde tilsvarende moderne krav i faget, vil for mange være langt viktigere enn anledning til å fortsette utdanningen og ta eksamen på høyere nivå. En nasjonal dokumentasjonsordning bør derfor inkludere anledning til dokumentert ajourhold. 20

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Sammendrag Erfaringer

Sammendrag Erfaringer Sammendrag Formålet med denne rapporten er å evaluere forsøket med å utvikle en ny ordning for å dokumentere realkompetanse i arbeidslivet. Teknologibedriftenes Landsforening og Fellesforbundet står bak

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: - Et bredt kompetansebegrep,- handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

KOMPETANSE- KARTLEGGING

KOMPETANSE- KARTLEGGING KOMPETANSE- KARTLEGGING I VERRAN KOMMUNE Rapport og anbefaling fra arbeidsgruppe 1 Innhold: Side Innledning 3 Mandat 3 Kompetanse og ledelse 4 Kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling to sider av samme

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Arbeidshefte - realkompetanse STØTTEMATERIELL TIL KOMPETANSEBASEN. Feb 09

Arbeidshefte - realkompetanse STØTTEMATERIELL TIL KOMPETANSEBASEN. Feb 09 STØTTEMATERIELL TIL KOMPETANSEBASEN Heftet tilhører (Navn) Feb 09 Arbeidshefte - realkompetanse Hensikten med heftet er å bidra til en god og gjennomtenkt beskrivelse av egen kompetanse. Det vil være en

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune Lønnspolitisk plan for Flekkefjord kommune Vedtatt av: 22.02.2007 1 Innhold 1. Målet for lønnspolitikken 1.1 Innledning 1.2 Kommunens lønnspolitikk 1.3 Målet med den lønnspolitiske planen 1.4 Hvem planene

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer:

NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: TariffNytt Revisjon av Funksjonæravtalen NHO har sammen med Negotia, Parat og YTF gjennomført revisjon av Funksjonæravtalen. Det er gjort følgende endringer: 5.7 Ny bestemmelse Tilgjengelighetsteknologi

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Veiledning for administrator STØTTEMATERIELL TIL KOMPETANSEBASEN. Jan 09

Veiledning for administrator STØTTEMATERIELL TIL KOMPETANSEBASEN. Jan 09 STØTTEMATERIELL TIL KOMPETANSEBASEN Jan 09 Veiledning for administrator Dokumentet gir deg en enkel innføring i hvordan du klargjør og setter opp kompetansebasen for virksomheten. Applikasjonen er klargjort,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Vedtatt av KST 11.06.15

Vedtatt av KST 11.06.15 Deanu gielda Tana kommune Vedtatt av KST 11.06.15 FORORD Lønnspolitisk plan fra 2004 skal revideres. Det er nedsatt en arbeidsgruppebestående av personalleder Vigdis Blien, virksomhetsleder Tone Orvik

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter Dagfinn Hertzberg Sol Skinnarland 2006 1 Målsetninger for prosjektet Kartlegge

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kompetanse som begrep og ressurs

Kompetanse som begrep og ressurs Kompetanse som begrep og ressurs Presentasjon for KS Flink med folk i første rekke. Linda Lai, ph.d, dr.oecon. Professor i ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Professor Linda

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Kompetansestyring sett med et tilsynsperspektiv Avd. dir. Sjur Sæteren Statens jernbanetilsyn

Kompetansestyring sett med et tilsynsperspektiv Avd. dir. Sjur Sæteren Statens jernbanetilsyn Sikkerhet, samtrafikkevne, passasjerrettigheter og markedsovervåking ESRA 30.11.2010 Kompetansestyring sett med et tilsynsperspektiv Avd. dir. Sjur Sæteren Statens jernbanetilsyn Side 1 Innhold Hva er

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

Kompetanse for en ny tid. - inspirasjonshefte for strategisk kompetanseutvikling

Kompetanse for en ny tid. - inspirasjonshefte for strategisk kompetanseutvikling 3 2 1 Kompetanse for en ny tid - inspirasjonshefte for strategisk kompetanseutvikling En kommune trenger rett kompetanse på rett sted og til rett tid for å levere gode tjenester til innbyggerne. Refleksjon

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i kommunene

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Hvilke sammenhenger finnes mellom kompetansearbeid og innovasjon og utvikling i kommunesektoren?

Hvilke sammenhenger finnes mellom kompetansearbeid og innovasjon og utvikling i kommunesektoren? Sammendrag KS- kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon har gitt Asplan Viak as i samarbeid med forskningsstiftelsen Fafo et oppdrag med å utrede følgende problemstillinger: Hvordan benytter

Detaljer

Personlig kompetanse. -Hva legger du i dette begrepet?

Personlig kompetanse. -Hva legger du i dette begrepet? Personlig kompetanse -Hva legger du i dette begrepet? Slik er jeg eller slik vil jeg bli? Vi kan velge å forholde oss til våre personlighetstrekk som vår skjebne, eller å forholde oss aktivt og se på mulighetene

Detaljer

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 Behandles i Vadsø bystyre 17.12.2009. 1 INNLEDNING Vadsø kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING

KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING Helse- og oppvekstkonferanse Bergen Prosjektforum UiO 05.03.2014 PROSJEKTFORUM Kilde: oslo.kommune.no VI SKAL PRESENTERE: Problemstilling Metode og utvalg Teoretiske

Detaljer

Kompetansekartlegging i Telenor Nordic

Kompetansekartlegging i Telenor Nordic Kompetansekartlegging i Telenor Nordic Hvorfor og hvordan? Toril Lindstad, Telenor Nordic, HR Utvikling Strategiske utfordringer Utvidelse Insourcing Generasjonsskifte Ledelsesmessige utfordringer? Teknologiskift

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Bedriften som lærested En gjennomgang av etter- og videreutdanning i norske bedrifter

Bedriften som lærested En gjennomgang av etter- og videreutdanning i norske bedrifter Knut Arild Larsen, Frode Longva, Arne Pape og Anders N. Reichborn Bedriften som lærested En gjennomgang av etter- og videreutdanning i norske bedrifter Knut Arild Larsen, Frode Longva, Arne Pape og Anders

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse Prosjektet ble etablert i 1999 Mål: Å etablere et nasjonalt system for dokumentasjon av og verdsetting av realkompetanse med legitimitet både i arbeidslivet

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer