1. POLITISK ARBEID Tariffarbeid Oslo kommune Tariffoppgjøret HOVEDAVTALEFORHANDLINGER JANUAR

Transkript

1 ÅRSMELDI NG UTDANNI NGSFORBUNDETOSLO

2 1. POLITISK ARBEID Tariffarbeid Oslo kommune Tariffoppgjøret HOVEDAVTALEFORHANDLINGER JANUAR Hovedtariffoppgjøret Tariffoppgjøret Reduksjon av pensjonsutbetalingene i Oslo kommunes pensjonsordning Statlig avtaleverk Tariffoppgjøret Hovedtariffoppgjøret Tariffoppgjøret Spekter Tariffoppgjøret Hovedtariffoppgjøret Tariffoppgjøret Virke (Tidligere Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) Tariffoppgjøret Tariffoppgjøret Tariffoppgjøret KA Kirkens arbeidsgiverorganisasjon Tariffoppgjøret Hovedtariffoppgjøret Tariffoppgjøret PBL-A Tariffoppgjøret Hovedtariffoppgjøret Tariffoppgjøret FUS AS Tariffoppgjøret Hovedtariffoppgjøret Tariffoppgjøret Private arbeidsplasser Ikke-kommunale barnehager med standard tariffavtale Ikke-kommunale barnehager uten tariffavtale Private skoler med tariffavtale Private skoler uten tariffavtale Studieforbund og private tilbydere av voksenopplæring Arbeidsmiljø Sentralt Arbeidsmiljøutvalg i Oslo kommune Arbeidsmiljøutvalget i Utdannings- etaten Arbeidsutvalget i arbeidsmiljøutvalget Underutvalg for byggesaker Attføringsutvalget i Utdanningsetaten AKAN-utvalget Arbeidsmiljø i barnehagen Personalnemnda i utdanningsforbundet Oslo Utdanningspolitikk Høringer Skolepolitisk arbeid Bruk av ufaglærte og assistenter i grunnskolen Den delte osloskolen

3 Elevenes årstimetall Erfaringsdeling Gruppestørrelse i videregående skole Vikarundersøkelse Overgang mellom barnehage og skole Elevevaluering av lærere i videregående skole (undervisningsevaluering) Vurderingsarbeid og tidsbruk i Osloskolen Kontaktlærerarbeidet Samlingsstyreravtalen Tiltakspakke rekrutteringspakke Teach First Yrkesopplæringsnemda Skolebehovsplaner Kartlegging og prøver forhandlinger i Utdanningsetaten Resirkulerte midler Karakterer på barnetrinnet Barnehagepolitisk arbeid Prosjekt Oslobarnehagen Kartlegging av barn i barnehagen Overgang mellom barnehage og skole Stedfortreder for styrer i kommunale barnehager Grunnbemanningsavtalen Oppfølging av bydelslag Deltakelse i Referansegruppe for øvingslærere i barnehagen på Høgskolen i Oslo Rekruttering av førskolelærere Arbeidstid i barnehagen Samarbeid med Høgskolen i Oslo OG AKERSHUS Rehabilitering og utbygging av barnehager Finansiering av private barnehager Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning Overtallighet i bydeler i Oslo kommune Styrerressurs i kommunale barnehager i Oslo Fagsentrene/ressurssentrene Sentrale forhandlinger etter Evaluering av førskolelærerutdannelsen Kvalitetsutviklingssystem Ny førskolelærerutdanning Andre saker Stortingsvalget 2009 og kommunevalget Pensjonsreformen Oslo kommunes budsjett De økonomiske rammene Bydelene og barnehagene Skolene Ressursfordelingssystemet i grunnskole og videregående skole Arbeid med budsjettene Medbestemmelse Oslo kommune Møter mellom partene i Oslo kommune PIO-møter Forum for barn og utdanning Kontaktutvalget i Oslo kommune

4 1.5.4 Hovedavtalemøtet i Utdanningsetaten Annen kontakt med Utdanningsadministrasjonen Samarbeid og allianse Elevorganisasjonen i Oslo Forsvar Offentlig Pensjon Kunnskapssenter for politisk analyse Aksjon forsvar dagens uføretrygd Kvinner på tvers Utvikling av egen organisasjon Støtte og hjelp til tillitsvalgte og medlemmer Verving og profilering Besøk i klubber, på arbeidsplasser og i bydelslag Kursvirksomhet Tillitsvalgtes arbeidsvilkår Skolene Bydelslag foretak Stipend Melding fra seksjon barnehage Melding fra seksjon grunnskole Melding fra seksjon videregående opplæring Melding fra seksjon skoleledere Melding fra seksjon HUK Melding fra likestillingsutvalget Melding fra internasjonalt utvalg Melding fra utvalg for voksen-opplæring Melding fra utvalg for små medlemsgrupper Akershus og Oslo Melding fra UH/FAS-utvalget Forum for rådgivere Lederråd og lederforum i Oslo Melding fra forum for spesialskoler og spesialklasser Fagforumsvirksomheten INFORMASJONSARBEID Intern informasjon Fylkesnytt Medlemsbrev E-postutsendinger til tillitsvalgte Ekstern informasjon Media Utdanningsforbundet Oslo i media Nettside Facebook Twitter ADMINISTRASJON OG ADMINISTRATIVT ARBEID Fylkesstyret Medlemmer Arbeidsutvalg Frikjøp Hovedtillitsvalgte Fylkesstyremøter Fylkesstyreseminar Seksjonsstyrene Seksjon barnehage

5 3.2.2 Seksjon grunnskole Seksjon videregående opplæring Seksjon skoleledere Seksjon høgskole, universitet og kompetansesenter (HUK) Bydelslagsledere, ledere i foretak Bydelslagsledere i perioden Lederråd Utvalg under fylkesstyret Likestillingsutvalget Internasjonalt utvalg Utvalg for voksenopplæring Utvalg for små medlemsgrupper UH/FAS-utvalget Forum for rådgivere og sosiallærere Forum for spesialskoler og spesialklasser Personalnemnd Valgkomité Sekretariatet Medlemsutviklingen i Utdannings- forbundet Oslo Oversikt over kursvirksomhet REPRESENTASJON OG OPPNEVNINGER Personer som innehar verv i Utdanningsforbundet sentralt Representantskapet Kontaktfora Kontaktforum Barnehage Kontaktforum grunnskole Kontaktforum Videregående skole Kontaktforum FAS Sentralt Lederråd Sentralt utvalg for lønns- og arbeidsvilkår Ledermøte i Utdanningsforbundet sentralt Sentral valgkomité Utdanningspolitisk utvalg Organisasjonsutvalget Arbeidsgruppe for Ungpolitikk i Utdanningsforbundet Representasjon eksternt Møter mellom partene i Oslo kommune PIO-møter Faglig Forum for barn og utdanning Kontaktutvalget Oslo kommune S-AMU - Sentralt AMU OU-fond Oslo kommune IA-rådet for Oslo og Akershus Medbestemmelsesutvalget i Utdannings-etaten, MBU Arbeidsutvalg for medbestemmelsesutvalget i Utdanningsetaten Arbeidsmiljøutvalget i Utdanningsetaten, AMU Arbeidsutvalget for arbeidsmiljøutvalget i Utdanningsetaten Underutvalg for AMU i byggesaker, UBY Attføringsutvalget AKAN-utvalget Vernetjenesten - Etatshovedverneombud Utdanningsforbundet Oslos medlemmer i forhandlingsdelegasjonen for Unio i Oslo kommune

6 Forhandlingsdelegasjonen - lokale forhandlinger i Utdanningsetaten Referansegruppe for samordning og styrking av spesialundervisningen i grunnskolen Referansegruppe for krafttak for norskopplæring Referansegruppe for prosjekt gjennomgang Oslo VO Referansegruppe for Oslobarnehagen FORKORTELSER VEDLEGG Lønnsutvikling i Oslo kommune

7 FORORD Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo legger med dette fram årsmelding for perioden Perioden har blant annet vært preget av at vi har videreutviklet rutiner og arbeidsformer for å finne fram til gode måter å organisere arbeidet på. Siden valgene på forrige årsmøte, har vi også hatt en viss utskifting av medlemmer av fylkes- og seksjonsstyrer med bakgrunn i at tillitsvalgte har søkt og fått arbeid og verv utenfor Oslo kommune. Tariffarbeid, Oslobudsjettene, kvalitet i skole og barnehage og det politiske arbeidet opp mot byrådet og Utdanningsetaten i Oslo kommune har vært prioriterte oppgaver sammen med den interne skolering av tillitsvalgte og informasjonsarbeid. Særlig har arbeidet med lokale forhandlinger krevd en stor innsats fra tillitsvalgte sentralt og lokalt. Håndtering av konfliktsaker relatert til enkeltmedlemmer og arbeid med konflikter mellom arbeidsgiver og hele eller deler av personalet er også høyt prioriterte oppgaver som krever mye tid. Mange medlemmer og tillitsvalgte har vært aktive i vårt fagforeningsarbeid. På vegne av fylkesstyret vil vi takke alle medlemmer og tillitsvalgte spesielt for den innsatsen som blir gjort i bydelslag og på arbeidsplasser for organisasjonen. Vi er alle sammen viktige aktører for å ivareta og utvikle Utdanningsforbundet Oslo til å bli en organisasjon som våre medlemmer identifiserer seg med, og som er med på å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og forsvare og forbedre barnehage- og utdanningstilbudet i Oslo. Terje Vilno Leder Aina Skjefstad Andersen Fungerende nestleder 5

8 1. POLITISK ARBEID 1.1 TARIFFARBEID En stor del av Utdanningsforbundet Oslos arbeid er knyttet opp mot tariffarbeid. Vi har statlige, kommunale og private tariffområder. Vi organiserer høringer, vi sitter i flere tariffutvalg, og vi nedsetter beredskapsutvalg i tilfelle konflikt. Mye av arbeidet organiseres gjennom Unio som er hovedorganisasjonen vår. Unio består av Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Politiets Fellesforbund, Norsk Fysioterapiforbund, Norsk Ergoterapiforbund, Forskerforbundet, Akademikerforbundet, Presteforeningen, Skatterevisorenes Forening og Diakonforbundet. Det vises ellers til landsmøtets vedtak om tariff som ligger til grunn for den lønnspolitiske utøvelsen i alle tariffområder Utdanningsforbundet Oslo er involvert i OSLO KOMMUNE I Oslo kommune forhandler Utdanningsforbundet gjennom Unio. Unio Oslo har et eget forhandlingsutvalg med 12 representanter, hvorav 3 kommer fra Utdanningsforbundet sentralt og 3 fra Utdanningsforbundet Oslo. I tillegg til tarifforhandlinger og oppfølging av tariffavtalene har Unio Oslo en omfattende møtevirksomhet i Oslo kommune i forbindelse med aktuelle politiske saker som berører de ansatte. Det mest sentrale partssammensatte organet er Kontaktutvalget hvor Unio har to representanter. Partene i Oslo kommune (PIO) har også jevnlige møter hvor oppfølging av tariffavtalen/hovedavtalen er tema. Prosedyrer for omorganiseringer og håndtering av overtallighet har blant annet preget arbeidet. Lønnsutviklingen i Oslo kommune finnes vedlagt i tabell bakerst i Årsmeldinga TARIFFOPPGJØRET 2009 Mellomoppgjøret i 2009 ble helt spesielt fordi partene var enige om å behandle pensjonsspørsmålet i oppgjøret i tillegg til økonomi. Pensjon ble behandlet samlet for alle de 3 offentlige tariffområdene, Staten, KS og Oslo kommune, da pensjonsordningene er knyttet sammen gjennom overføringsavtalen (avtalen som sikrer arbeidstakernes rettigheter ved stillingsskifte mellom områdene). Vi gjengir her teksten som ble behandlet av landsmøtet 2009 om pensjonsdelen av mellomoppgjøret: Når den nye folketrygden trer i kraft fra 2011, får vi et helt nytt pensjonssystem i Norge. Stortinget har sagt at dette vil få konsekvenser også for tjenestepensjonsordningene, og det er vedtatt at tilpasningen skal skje i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. I hovedoppgjøret 2008 ble partene enige om å utsette forhandlingene om tjenestepensjon, AFP, særaldersgrenser og uføreordninger til mellomoppgjøret I mellomoppgjøret 2009 var Unio en sterk aktør i forhandlingene og meklingen i offentlig sektor. De fire hovedorganisasjonene Unio, LO, YS og Akademikerne leverte felles pensjonskrav i tariffområdene KS, Staten og Oslo kommune og stod samlet gjennom hele tariffoppgjøret. Både den felles fronten fra arbeidstakerorganisasjonene, den langvarige meklingen som i 6

9 realiteten foregikk direkte med arbeids- og inkluderingsministeren, og det faktum at forhandlingene dreide seg om pensjonskrav for framtidige generasjoner, gjorde dette til et helt spesielt tariffoppgjør. 66, 65 og 30 var tre tall som ble vesentlige både i forhandlingene og i kommunikasjonsarbeidet i pensjonsoppgjøret. Unio vil ha framtidige pensjonsordninger i offentlig sektor som sikrer 66 prosent av sluttlønn ved 65 år, med en opptjeningstid på 30 år. I tillegg må det være gode pensjonsordninger for dem som må gå av ved 62. Det ble brudd i forhandlingene på grunn av liten framdrift i pensjonssaken. Resultatet av mekling ble en videreføring av dagens tjenestepensjonsordning, noe som må betraktes som en stor seier for Unios hovedmålsetting om å opprettholde en bruttogaranti for pensjonen. Spørsmålene om videreføring av særaldersgrensene og uførepensjon i tjenestepensjonsordningene ble utsatt til Spørsmålene om særaldersgrenser og uføretrygd gjenstår. Da pensjonsdelen var i havn, meklet vi ferdig økonomien. Unio Oslo hadde krevd minst samme ramme som i KS og prosentvise tillegg. Resultatet ble et prosentvist tillegg på 1,95 %, dog minimum kr 6000 med virkning fra 1. mai, noe som ga en ramme tilsvarende KS. Unio Oslo kommune anbefalte resultatet HOVEDAVTALEFORHANDLINGER JANUAR 2010 Det ble gjennomført Hovedavtaleforhandlinger i januar Oslo kommune ønsket endringer som blant annet omfattet håndtering av overtallige, innfasing av undervisningspersonalet i Hovedavtalen, forenklinger i bestemmelser og reguleringer, prosesser ved konkurranseutsetting og oppdatering av avtalen som gjelder lovhenvisninger og faktiske forhold. På noen områder mente hovedsammenslutningene at endringene ville svekke avtalen. Unio fremmet krav om innfasing av undervisningspersonalet, styrking av tillitsvalgtes arbeidsvilkår, oppdatering av avtalen og bedre medvirkningsprosesser. I forkant av forhandlingene gjorde partene et forarbeid på området tilpasninger for undervisningspersonalet, der partene kom med omforente anbefalinger, og på avtalen om overtallighet, der partene ikke kom til omforente anbefalinger. Gjennom forhandlingene ble det tydelig at det var områder der uenighetene var store. Partene kom ikke til enighet om en ny avtale. Selv der partene var enige ble det ikke gjort endringer, noe som er særlig beklagelig når det gjelder undervisningspersonalet. I etterkant av forhandlingene var det en prosess for å avklare statusen og rettighetene til tillitsvalgte for undervisningspersonalet. Dette er fremdeles ikke avklart snart 8 år etter at Oslo kommune overtok arbeidsgiveransvaret for undervisningspersonalet fra staten. I realiteten har tillitsvalgte for undervisningspersonalet på fylkesplan dårligere vilkår og svakere rettigheter enn tillitsvalgte for øvrige grupper i Oslo kommune. Det er etter vårt syn ikke samsvar mellom hva Oslo kommune sier sentralt og det Utdanningsetaten framfører lokalt. Det arbeides videre med saken HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Forberedelsene til tariffoppgjøret 2010 var annerledes enn vanlig ved hovedtariffoppgjør. I og med at landsmøtet høsten 2009 hadde vedtatt både lønnspolitikk og lønnspolitiske mål for perioden , ble det ikke gjennomført en vanlig tariffhøring. Viktige prioriteringer inn i oppgjøret var likelønn, lønnsnivå og lønnsutvikling for våre grupper og lønn for relevant kompetanse ut over det stillingene krever. 7

10 Hovedtariffoppgjør består av mange deler. Oppgjøret besto av særavtaleforhandlinger i mars og hovedforhandlinger i april med frist 1. mai. Da vi ikke kom til løsning innen fristen, gikk oppgjøret til mekling der vi kom til løsning. Som en del av resultatet var det forhandlinger om særskilte lønnsmessige tiltak og lokale forhandlinger høsten Alle disse delene behandles summarisk i det følgende. For øvrig vises det til informasjon sendt ut i forbindelse med de ulike fasene i oppgjøret. Særavtaleforhandlingene Utdanningsforbundet og Oslo kommune førte forhandlinger om særavtalene i mars Utdanningsforbundet hadde krav om blant annet sikring av styrerressurs, lønn for relevant tilleggskompetanse, rett til veiledning for nytilsatte, økning av lønn og tidsressurs for kontaktlærere, justering av diverse tillegg, opprettelse av kontaktlærertjeneste i voksenopplæringen og tilsvarende leseplikt i norsk for vg1 som i KS-området. Oslo kommune stilte krav om normalarbeidsdag (fleksitidsavtale) for rådgivere, sosiallærere og lærere i voksenopplæringen, endring av byrdefullressursen til også å gjelde økt personaltetthet, som ville medføre at arbeidsgiver ville få styringsrett over en slik bruk av ressursen. Partene ble enige om protokollformuleringer om styrerressurs og veiledning, og å nedsette et utvalg for å skaffe oversikt over rådgivere og sosiallæreres arbeidssituasjon. Øvrige krav ble henvist til behandling i hovedforhandlingene. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet ble forhandlet før jul i 2009 i KS. Der kom de fram til en 2 års videreføring av samme avtale. I Oslo kommune gjorde vi derfor heller ingen endringer, og avtalen ble prolongert med noen prosessuelle endringer. Avtalen skal evalueres ute på skolene i forkant av en reforhandling. Det skal også vurderes hvorvidt man har behov for en ny forhandling eller om lokal arbeidstidsavtale skal videreføres. Hovedforhandlingene Hovedforhandlingene ble brutt før 1. mai, og partene møttes til mekling. Vanligvis holder partene i Oslo på lenger enn KS, da begge parter ønsker å se resultatet der før man konkluderer. Selv om arbeidstakerorganisasjonene i KS gikk til streik, bestemte partene i Oslo seg for å fortsette for å forsøke å finne en løsning. Omtrent halvannet døgn på overtid fremla meklingsmannen en skisse som alle parter aksepterte. Resultatet hadde en økonomisk ramme på om lag 3,4 %. Generelt tillegg på kr 6000 for lønnstrinn 1 til og med 32, kr 8500 fra lønnstrinn 33 til og med 53, og fra lønnstrinn 54 gis et tillegg på 1,8 %. Det ble avsatt 0,3 % av lønnsmassen på årsbasis til sentrale lønnsmessige tiltak med virkning fra Det ble avsatt 0,6 % av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra Både de sentrale lønnsmessige tiltakene og de lokale forhandlingene skulle ha en likelønnsprofil. Profilen på det generelle tillegget traff kvinner noe bedre enn menn. I tillegg ble det noen viktige endringer i fellesbestemmelsene, blant annet bedrede bestemmelser for å redusere uønsket deltid, opptjening av feriepenger ved sykdom og ved svangers-, fødsels- og foreldrepermisjoner, like rettigheter for lesbiske og homofile foreldre som for andre foreldre, heving av lørdags- og søndagstillegg og økning av tillegg ved delt dagsverk. Det ble en generell særbestemmelse om seniorpolitikk. Satsen for kontaktlærertillegg økte fra kr 525 til kr 575 pr. elev. 8

11 Resultatet ble godkjent i uravstemningen med 84 % av avgitte stemmer. Deltakelsen var 46 %. Det var forsinkelser i utsending av uravstemningsdokumentene, noe som forklarer en lav deltakelse. Sentralstyret godkjente likevel oppgjøret. Prosessen rundt kommende uravstemninger vil bli annerledes. Justeringsoppgjøret Potten til sentrale lønnsmessige tiltak var begrenset. Det ble gitt noen tillegg til våre medlemsgrupper, blant annet 1 lønnstrinn til pedagogiske ledere, førskolelærer, førskolelærer 1 og fagpedagoger, og 3 lønnstrinn til PP-rådgivere. I tillegg ble minsteinnplassering endret for flere grupper, blant annet 2 alternativer for adjunkt med opprykk og 1 alternativ for øvrige lærergrupper. Lokale forhandlinger i bydelene Utdanningsforbundet Oslo var representert med forhandlingsdelegasjoner i alle bydelene. Følgende prioriteringer for de lokale forhandlingene ble forelagt forhandlingsutvalgene i bydelene: Pedagogiske ledere som ligger under gjennomsnittslønnen for pedagogiske ledere i bydelen Styrere (inkludert fagledere og enhetsledere) og administrasjonsansatte på fagsentrene Videreutdanning for alle grupper Førskolelærer 1 Bydelslagene fikk myndighet til å vurdere prioriteringene ut ifra lokale forhold. Utdanningsforbundet Oslo avholdt en skoleringsrekke over tre dager, hvor forhandlingsdelegasjonene ble skolert i prosessen til lokale forhandlinger og forhandlingsteknikk. Forhandlingsdelegasjonene fikk sjekklister og ulike maler de kunne bruke lokalt. Forhandlingsdelegasjonene fikk kontaktpersoner som skulle være tilgjengelige for hjelp og støtte underveis i prosessen. Nesten halvparten av forhandlingsdelegasjonene gir tilbakemelding om at det er liten dialog mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver om føringer, kriterier og rutiner i forkant av forhandlinger. Mange bydeler ga tilbakemelding om lite avsatt tid og at forhandlingene ikke opplevdes som likeverdige. En bydel gikk til brudd, og det ble vurdert brudd i to bydeler. Det ble ført sentrale forhandlinger etter bruddet i bydel Vestre Aker. Resultatet ble uforandret. Det ble i stor grad ført forhandlinger på stillingsgrupper. I tre bydeler ble det i tillegg gitt lønnstillegg etter personvurdering. Resultatene fra bydelene er alt fra 62 % 170 % av pro rata. Fire bydeler fikk uttelling på kravet om lønnskompensasjon for videreutdanning. I de fleste bydeler fikk styrergruppen uttelling, alt fra 1 4 lønnstrinn. Variasjonene ligger i hvilken stilling de innehar og størrelsen på barnehagen. Pedagogiske ledere, førskolelærere og støttepedagoger fikk uttelling i ti bydeler. Her varierer det fra 1 2 lønnstrinn. Førskolelærer 1 fikk 1 2 lønnstrinn i åtte bydeler. Bydelslagene utarbeidet og sendte ut oversikt over resultatet til medlemmer i den enkelte bydel. Lokale forhandlinger Utdanningsetaten Innenfor potten avsatt til lokale forhandlinger ble det gitt tillegg ut fra kriteriene. Vi vektla krav knyttet til kompetanseutvikling, de med lavest innplassering i stillingskodene relatert til 9

12 minsteinnplassering i KS-området, rådgivere/sosiallærere, PP-tjenesten, skoleledere, unge under 41 år og ansatte i grunninnplassering ved skoler med rekrutteringsproblemer. Vi fikk stort gjennomslag for våre prioriteringer og et resultat noe over pro-rata. Omtrent 67 % av våre medlemmer fikk tillegg. I og med at tillegg bare kan gis i hele lønnstrinn, kunne vi med maksimum 1 lønnstrinn nådd omtrent 85 % av medlemmene. I forhold til tidligere lokale oppgjør i etaten når vi stadig flere av våre medlemmer innenfor den potten som er til rådighet. I protokollen er det bestemmelser om at lønnstrinn gitt som personlige tillegg til ansatte som slutter, skal vurderes brukt ved utlysning av nye ledige stillinger for å rekruttere. Dette er viktig med hensyn til mindrelønnsutviklingen for lærere. Lønnsmidler som er fordelt i lokale forhandlinger blir i realiteten overført til driftsbudsjettene hvis ikke lønnstilleggene overføres til andre. Dette er en av årsakene til mindrelønnsutviklingen for lærere. Hvis disse midlene refordeles, vil kostnadene ved heving av minsteinnplassering bli lavere. Lokale forhandlinger i andre kommunale virksomheter I tillegg til Utdanningsetaten og bydelene deltok Utdanningsforbundet i de lokale forhandlingene i Barne- og familieetaten og Renovasjonsetaten. I tre etater forhandlet andre forbund etter fullmakt for våre medlemmer, fordelt slik: Rusmiddeletaten Sykepleierforbundet, Kulturetaten Forskerforbundet, Undervisningsbygg AS Juristforbundet. Vurdering av oppgjøret samlet sett Utdanningsforbundet gikk inn i oppgjøret med krav om likelønnspott fra regjeringen, heve lønnsnivå for utdanningsgruppene, sikre lønnsutviklingen i skoleverket og krav om uttelling for kompetanseutvikling ut over det stillingsplasseringene krever. Gjennom forhandlingene og mekling kom vi et stykke på vei i forhold til noen av målsetningene. Avgjørende for at Unio Oslo og Utdanningsforbundet anbefalte meklingsmannens forslag var at vi fikk avsatt penger til sentrale lønnsmessige tiltak med likelønnsføring. En hovedårsak til streiken i KS-området var at KS ikke ville forhandle sentralt om likelønn. Ved avslutning av streiken i 2008 ble det undertegnet en protokoll hvor man særlig skulle se på lønnsutviklingen for ulike grupper i perioden Den viste at det ikke var en mindrelønnsutvikling i skoleverket i den perioden. Samtidig var det til dels store forskjeller mellom minstelønnsinnplassering i Oslo og minstelønn i KS for flere av våre grupper. De grepene som ble gjort i sentrale lønnsmessige tiltak og lokale forhandlinger, bidro til å redusere eller utlikne forskjellene. Utdanningsforbundet ønsker ikke lokale forhandlinger, men våre tillitsvalgte på alle nivåer har vist stor profesjonalitet i å håndtere forhandlingene, og resultatene viser at våre medlemmer i sum får relativt god uttelling, selv om vi ikke får gjennom alle våre krav. Selv om noen bydeler fikk god uttelling, er det i mange tilfeller ikke de gruppene vi har prioritert, og det er en manglende likeverdighet mellom arbeidsgiver og organisasjonene i forhandlingene. Den dynamikken som har vært i 2008 og 2010 mellom sentrale lønnsmessige tiltak der minsteinnplassering heves og en profil på de lokale tilleggene som treffer bredt, gir et resultat av oppgjøret totalt sett som gjør at de store lønnsforskjellene vi tidligere har sett mellom ansatte med samme ansvar og utdanning, er blitt redusert TARIFFOPPGJØRET 2011 I mellomoppgjøret 2011 var hovedkravet til Utdanningsforbundet en økonomisk ramme med et prosentvist generelt tillegg som kompenserte kommunene for etterslep av fjorårets oppgjør. 10

13 Det viste seg nemlig at det var brukt mer penger i privat sektor og staten enn det som lå til grunn for meklingsresultatet i Da KS etter forhandlinger fram mot 1. mai landet på en ramme på om lag 4¼ %, viste det seg at Oslo kommune ikke ville imøtekomme et krav om tilsvarende ramme. Dermed ble det brudd. Etter mekling ble det tildelt tillegg med en ramme på om lag 4¼ %. Resultatet ble et generelt tillegg på 3,35 %, dog minimum kr Denne profilen treffer våre medlemmer noe bedre enn profilen på tilleggene i KS. I tillegg ble det avtalt noen bestemmelser som sikrer forhandlinger i pensjonsrelaterte spørsmål. Unio Oslo anbefalte resultatet, og Utdanningsforbundet godkjente det REDUKSJON AV PENSJONSUTBETALINGENE I OSLO KOMMUNES PENSJONSORDNING I oktober 2011 fikk forhandlingssammenslutningene et krav fra Oslo kommune om å drøfte reduksjon av kompensasjonsnivået ved pensjonering fra 70 % av nettolønn til 67,3. Begrunnelsen var å redusere Oslo kommunes pensjonsutgifter. I tillegg skulle man drøfte tilpasning til lovverket om gullenkemenn og ankeordninger. Forhandlingssammenslutningene var ikke varslet på forhånd om at Oslo kommune ønsket slike drøftinger, selv om partene i Oslo nettopp hadde hatt møte og byrådet hadde lagt fram et budsjettforslag der det ville vært naturlig å si ifra. Oslo kommune forventet drøftingene avsluttet innen ca. 3 uker. De temaene Oslo kommune ville drøfte var komplekse, og forhandlingssammenslutningene ba om en lengre og grundigere prosess for å avklare ulike problemstillinger. Oslo kommune var ikke villige til det. Forhandlingssammenslutningene jobbet tett og koordinert med drøftingene og etablerte en ekspertgruppe som hjalp til. Det ble mye møtevirksomhet og brevveksling med kommunen og Oslo pensjonsforsikring i et forsøk på å avklare realitetene i endringene og følgevirkningene av dem. Oslo kommunes framferd og manglende avklaringer viste at de i realiteten ikke var interessert i en reell og avklarende prosess. Vi møtte i finanskomiteen før saken kom opp i bystyret, men opplevde at flertallet hadde bestemt seg og trumfet saken igjennom. Det gjenstår mange avklaringer, og det vurderes også juridiske og arbeidsrettslige prosesser. Forhandlingssammenslutningene samarbeider tett om saken og vil følges opp videre STATLIG AVTALEVERK Pr hadde Utdanningsforbundet Oslo 463 medlemmer innenfor statlig tariffområde. De fleste av disse er ansatt ved kompetansesentra, universitetet, høyskoler, departementer og direktorater. De lokale forhandlingene på disse arbeidsplassene føres til dels av tillitsvalgte på arbeidsplassen, dels av det sentrale sekretariatet og i noen tilfeller av fylkesstyremedlemmer. Ved kompetansesentrene har den sentrale hovedtillitsvalgte for Statped en sentral rolle. De siste årene har hovedsammenslutningsmodellen i økende grad vært valgt i de lokale forhandlingene, og i noen tilfeller har Utdanningsforbundet forhandlet for medlemmer av andre Unio-forbund og vice versa. 11

14 TARIFFOPPGJØRET 2009 Oppgjøret gikk til mekling. Det ble inngått en avtale om offentlig tjenestepensjon fra 2011 som bygger på pensjonsforliket fra 2006 og innebærer en fleksibel ordning fra fylte 62 år. Det ble gitt et fast kronebeløp på kr 2400 for lønnstrinn 1 44, et prosenttillegg på 0,68 % fra lønnstrinn 46 80, og et fast kronebeløp på kr 4800 for lønnstrinn Det ble nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle utarbeide konkrete forslag til tiltak for å sikre likelønn i staten. Dette skulle danne grunnlag for et likelønnsløft i hovedoppgjøret i Det ble ikke avsatt sentrale midler til lokale forhandlinger, men dersom arbeidsgiver mente det var grunnlag for lokale forhandlinger, stod arbeidsgiver fritt til å fastsette pottens størrelse. De resirkulerte midlene utgjorde 0,1 % av lønnsmassen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Oppgjøret gikk til mekling. De generelle tilleggene skulle sikre en lavtlønns- og likestillingsprofil, i den forstand at de kvinnedominerte yrkesgruppene skulle sikres en større vekst enn de mannsdominerte. Fordelingen ble slik: lønnstrinn 1 29: stigende fra kr 7100 til kr 9600, ltr : kr 9700, ltr : 2,1 %. I de sentrale justeringsforhandlingene ble partene enige om å fordele midlene slik: 300 millioner kroner fordeles slik at kvinner skal ha minst to tredeler (66 %). 285 millioner kroner ble fordelt slik at minst 60 % gikk til kvinner. Pr. 1. september 2010 ble 0,8 % avsatt til lokale forhandlinger og 0,1 % i resirkulerte midler. Fylkeslaget deltok i de lokale forhandlingene i Vegdirektoratet og BUF-dir. I Helsedirektoratet ble det avtalt at Sykepleierforbundet forhandlet for Utdanningsforbundets medlemmer TARIFFOPPGJØRET 2011 Forhandlingene kom i havn uten mekling. Alle ansatte fikk et lønnstillegg på minst 7000 kroner. I tillegg ble det satt av 0,15 % til lokale forhandlinger og 0,1 % i resirkulerte midler. Fylkeslaget deltok i de lokale forhandlingene i NAV Oslo og i Vegdirektoratet. I NAV Oslo forhandlet vi også for et medlem av Norsk Ergoterapeutforbund. I Helsedirektoratet var det en Unio-delegasjon bestående av tillitsvalgte fra Sykepleierforbundet og Forskerforbundet som også forhandlet for Utdanningsforbundets medlemmer SPEKTER På landsbasis har Utdanningsforbundet om lag 800 medlemmer innenfor tariffområdet Spekter. De fleste arbeider i overenskomstområde 10 Helseforetak. Pr hadde Utdanningsforbundet Oslo 112 medlemmer innenfor Spekter. Medlemmene fordeler seg på Oslo Universitetssykehus (Spekter 10 Helse) med 41 medlemmer, Lovisenberg (Spekter 4 Lovisenberg) med 8 medlemmer og Studentsamskipnaden (Spekter 9 Øvrige) med 63 medlemmer. 12

15 TARIFFOPPGJØRET 2009 Utdanningsforbundet og Spekter gjennomførte sentrale A-2-forhandlinger for overenskomstområde 10 Helseforetak og overenskomstområde 4 Lovisenberg. Det ble gitt et generelt tillegg på 2 % i begge overenskomstområdene til pedagoger med spesialkompetanse og et tillegg på 1,5 % til øvrige medlemmer av Utdanningsforbundet med virkning fra 1. november Det ble også enighet om endringer i minstelønnssatser med virkning fra 1. november Det ble for disse to områdene avtalt at det ikke skulle iverksettes lokale forhandlinger (B-delsforhandlinger). Resultatet var likt med Sykepleierforbundets resultat og lå på linje med offentlig sektor for øvrig. For Studentsamskipnadene (Spekter 9 Øvrige) ble det avtalt lokale forhandlinger. Her ble det forhandlet lokalt for Studentsamskipnaden i Oslo. Det ble ikke enighet i første omgang. Etter sentrale bistandsforhandlinger hvor Utdanningsforbundet sentralt bisto i samarbeid med Utdanningsforbundet Oslo, ble det enighet om en noe høyere ramme. En målsetting er å minke forskjellene til lønnsnivået i sammenlignbare kommunale barnehager HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Etter en streik ved helseforetakene kom det til enighet mellom Spekter og Unio hvor en hovedsak i avtalen er likestilling av skift/turnus. Finansieringen av dette ble tatt utenfor ramma for lønn. Det ble ikke avtalt avsetning til lokale forhandlinger. Ramma ble ca. 3,5 %. Det ble avtalt generelle tillegg fra 1. juni. Førskolelærere fikk kr Pedagoger med spesialkompetanse fikk kr I Studentsamskipnaden ble det gjennomført B-delsforhandlinger lokalt. I dette oppgjøret ble det enighet uten sentral bistand. Protokollen fastsetter ny lønn for hvert medlem som inkluderer generelle og lokale tillegg. Det ble bestemt å sette ned et utvalg som skulle se på lønns- og arbeidsvilkår for pedagogiske ledere, og spesielt styrere med ansvar for to hus TARIFFOPPGJØRET 2011 I mellomoppgjøret ble det enighet i A2-forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og Spekter om at samtlige medlemmer i Spekter Helse og Spekter Lovisenberg skulle få et generelt tillegg på 2,4 % fra 1. mai Minstelønnssatsene for førskolelærerne ble samme dato hevet med samme prosentsats. Det ble samtidig gitt en føring for de lokale forhandlingene: «Pedagoger med spesialkompetanse med 20 års ansiennitet eller mer skal prioriteres og sikres ytterligere tillegg i lokale forhandlinger». I lokale forhandlinger ble det gitt tillegg på opp til 7000 kroner. Mange av medlemmene til Utdanningsforbundet fikk lokale tillegg ut fra innretningen på tilleggene. I Studentsamskipnaden ble ny minstelønn for førskolelærere satt til Det ble gitt tillegg til førskolelærere med lang ansiennitet og til styrere med ansvar for to hus. Etter at Samskipnadene i Akershus og Oslo nå er slått sammen, ble det i 2011 prioritert å jevne ut skjevheter. Total ramme for oppgjøret ble 3,14 %. 13

16 1.1.4 VIRKE (TIDLIGERE HANDELS- OG SERVICENÆRINGENS HOVEDORGANISASJON) HSH skiftet navn til Virke Utdanningsforbundet Oslo har for tiden omtrent 40 arbeidsplasser innen Virke med 160 medlemmer. Dette er en økning i medlemstallet på nesten 7 % siden TARIFFOPPGJØRET 2009 Våre medlemmer fikk i hovedsak samme økonomi som i korresponderende områder. For Utdanningsforbundets medlemmer betød det økonomisk uttelling som i KS og Staten. Utdanningsforbundet Oslo deltok i forberedelsene til konfliktberedskap sammen med de andre organisasjonene i Unio TARIFFOPPGJØRET 2010 Økonomien ble omtrent som i de korresponderende områdene i KS og Staten. Det ble ikke enighet om Arbeidstidsavtalen for Folkehøyskolene. Ny særavtale kom først på plass våren 2011 etter lønnsoppgjøret. I oppgjøret ble det avsatt en pott til lokale forhandlinger, og Utdanningsforbundet Oslo bisto sine tillitsvalgte i de ulike virksomhetene der det var ønsket av de tillitsvalgte. Vi deltok også i forberedelsene som Unio hadde i forbindelse med en eventuell konflikt TARIFFOPPGJØRET 2011 For alle våre områder innen HSH ble det i juni oppnådd enighet i forhandlingene med unntak av Landsoverenskomsten for Spesialisthelsetjenesten. Resultatet ble for de fleste områder som i korresponderende områder i offentlig sektor (KS og Staten). Det ble meklingsløsning i HSH Spesialisthelsetjenesten den 30. august. Resultatet ble en pott til lokale forhandlinger på om lag 1,3 prosent, som gir en ramme i oppgjøret på om lag 4,3 prosent. Beregningsutvalg i HSH/HUK skal innhente lønnsstatistikk for å etablere en felles forståelse av lønnsutviklingen på Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten. Utdanningsforbundet har rundt 65 medlemmer i spesialistoverenskomsten. Utdanningsforbundet Oslo deltok i forberedelsene til konfliktberedskapen i Unio KA KIRKENS ARBEIDSGIVERORGANISASJON Utdanningsforbundet forhandler gjennom hovedorganisasjonen Unio i KA-området. Pr har Utdanningsforbundet Oslo 10 medlemmer som tilhører KAs tariffområde. De aller fleste er ansatt ved menighetsbarnehager under Kirkelig fellesråd. Det foreligger egen særavtale for barnehager i Oslo TARIFFOPPGJØRET 2009 Ved tariffoppgjøret i 2008 ble det avtalt lønnstillegg med virkning fra Forhandlingene om 2. avtaleår innebar at det ikke ble gitt ytterligere lønnsjusteringer. 14

17 Pensjonsspørsmålet var ikke tema i forhandlingene i KA-området. Partene ble enige om et partssammensatt arbeid på sentralt nivå som gjaldt analyse av lokal lønnsdannelse i perioden HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 For første gang ble det brudd i et hovedtariffoppgjør i denne sektoren. Alle organisasjonene på arbeidstakersiden gikk inn i disse forhandlingene med felles krav. Bakgrunnen for kravet var å få et resultat på linje med årets kommuneoppgjør. For våre grupper ble det gitt et tillegg på 2000 kroner pr. 1. juli. Og pr. 1. august ble det et generelt tillegg på 2,1 % samt heving i minstelønnssatsene. Dette inkluderte et 16-årstrinn med 2500 kroner høyere sats enn 10- årstrinnet. Det var avsatt 0,5 % av lønnsmassen til lokale forhandlinger. Utdanningsforbundet Oslo forhandlet for våre medlemmer i Kirkelig fellesråd. Arbeidsgiver uttrykte et generelt ønske om å heve lønnsnivået til de barnehageansatte i samarbeid med menighetene som lønner dem, slik at de kommer nærmere nivået i Oslo kommune. Utdanningsforbundet la dette ved i en protokolltilførsel. Resultatet av forhandlingene tilsvarte ca. 200 % av pro rata TARIFFOPPGJØRET 2011 Forhandlingene kom i havn uten mekling. Kun økonomien var tema i dette mellomoppgjøret. Våre grupper fikk 1,72 prosent lønnsøkning, minimum 7000 kroner. Nye minstelønnssatser i tråd med tilsvarende satser i KS-tariffområdet. Oppgjøret hadde en økonomisk ramme på cirka 4,9 prosent, noe som var litt høyere enn i kommunesektoren PBL-A Private barnehagers landsforbund (PBL) er en interesseorganisasjon for private barnehager. Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta har inngått tariffavtale med arbeidsgiverseksjonen i PBL-A. Pr hadde Utdanningsforbundet Oslo 205 medlemmer som tilhører PBL-As tariffområde TARIFFOPPGJØRET 2009 Oppgjøret ble som i kommunal sektor, det vil si om lag 4,7 %. Alle fikk et generelt tillegg fra 1. mai på 3,1 %, minimum 9000 kr. I tillegg ble minstelønnssatsene for våre medlemmer som er førskolelærere, pedagogiske ledere, spesialpedagoger og styrere, hevet ytterligere HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Det ble brudd i forhandlingene, og konfliktberedskapen var høy i Oslo. Oppgjøret ble løst gjennom mekling i oktober. Arbeidstakerorganisasjonene stilte felles krav og samarbeidet tett under forhandlinger og mekling. 38,1 % av medlemmene våre i tariffområdet deltok i uravstemningen, og 96,4 % svarte ja. Meklingsresultatet gav lønnsvekst på linje med oppgjøret i kommunesektoren (KS). Generelle tillegg til våre grupper på mellom og kroner. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende. Det ble opprettet et 16. årstrinn for stillinger med krav om høyskoleutdanning og krav om ytterligere spesialisering. Avtale om lønnsmessig kompensasjon for etter- og videreutdanning ble bedret noe, og det ble avtalt at 15

18 det skulle arbeides frem en ny AFP-ordning, tilpasse ny folketrygd fra 2011, som vil styrke rettighetene for arbeidstakerne. Det ble avtalt generelle tillegg fra 1. mai TARIFFOPPGJØRET 2011 Fagforeningene ble enige med arbeidsgiver om å videreføre AFP-ordningen. Det ble avtalt at det nedsatte partssammensatte utvalget skulle fortsette sitt arbeid med å arbeide frem en ny AFP-ordning tilpasset ny folketrygd. Det ble forhandlet frem høyere generelle tillegg enn tidligere avtalt. Det ble gitt generelle tillegg til våre grupper på mellom og kroner. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende. Oppgjøret hadde en total ramme på linje med lønnsoppgjørene i offentlig sektor (KS) FUS AS Pr hadde Utdanningsforbundet Oslo 34 medlemmer i 9 barnehager som tilhører FUS AS tariffområde. 1. mars 2009 ble det en virksomhetsoverdragelse av barnehagene ved Aker sykehus til FUS AS TARIFFOPPGJØRET 2009 Den første avtalen som ble inngått mellom FUS AS på den ene siden og LO/Fagforbundet og Utdanningsforbundet på den andre siden, ble signert 25. mai Den består av hovedavtale og hovedtariffavtale med fire vedlegg. Vedleggene om pensjonsforhold og forsikringsordninger har samme status som hovedtariffavtalen. De to delene har forskjellig varighet. Hovedavtalen gjelder fra 1. mai 2009 til 31. desember Hovedtariffavtalen gjaldt fra 1. mai 2009 til 30. april Minstelønnssystemet og lønnsreguleringen for 2009 var tilsvarende endringen i PBL-A HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Oppgjøret i FUS-barnehagene ble på linje med PBL-A og kommuneoppgjøret (KS). Resultatet gav mellom kroner i lønnsøkning for våre medlemsgrupper, og ytterligere lønnsøkning på mellom kroner fra 1. mai Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende TARIFFOPPGJØRET 2011 Det ble avtalt et generelt tillegg, samt en tilsvarende heving av minstelønnssatsene. Størrelsen på det generelle tillegget ble større enn det som allerede var avtalt ved forhandlingene for hovedtariffoppgjøret i Tilleggene er for øvrig på lik linje med det som ble avtalt for tariffområdet PBL-A. Partene er enige om å ta opp bestemmelsene om avtalefestet førtidspensjon i hovedtariffoppgjøret PRIVATE ARBEIDSPLASSER Pr har Utdanningsforbundet Oslo 965 medlemmer som er ansatt i private virksomheter. 342 av disse medlemmene er ikke berørt av en tariffavtale. 16

19 Utdanningsforbundet ønsker primært at private virksomhetseiere melder seg inn i en sentral arbeidsgiverorganisasjon som forbundet har tariffavtale med. Utdanningsforbundet har en felles standard tariffavtale sammen med Fagforbundet som vi kan inngå med private virksomheter. Vi har i perioden veiledet og bistått private virksomhetseiere i å melde seg inn i bl.a. PBL-A IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER MED STANDARD TARIFFAVTALE Vi har medlemmer i en barnehage vi har inngått standard tariffavtale med, men som i løpet av perioden har blitt omfattet av PBL-As tariffavtale IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER UTEN TARIFFAVTALE Utdanningsforbundet Oslo har en samarbeidsavtale med Fagforbundet Oslo om inngåelse av tariffavtaler med ikke-kommunale barnehager. Vi har i samarbeid med Fagforbundet Oslo sendt et felles brev til alle ikke-kommunale barnehager uten tariffavtale i Oslo. Brevet inneholdt informasjon om hvorfor vi mener at alle barnehager burde ha en tariffavtale, og hvordan man kan opprette en tariffavtale. Våre medlemmer i de berørte barnehagene mottok et brev med likelydende informasjon. Målet er å bidra til at flere av våre medlemmer skal arbeide i barnehager hvor det er inngått tariffavtaler. Vi har mottatt et titalls henvendelser etter denne utsendingen PRIVATE SKOLER MED TARIFFAVTALE Enkelte private skoler har tariffavtaler ved at skoleeierne har meldt bedriften inn i Virke. Utdanningsforbundet Oslo har i perioden vært involvert i arbeidet med å få opprettet tariffavtale ved Den franske skolen som er innmeldt i Virke. Fylkeslaget har også bistått tillitsvalgte og klubben ved Kristelig Gymnasium i arbeidet med å opprette en egen tariffavtale mellom Kristelig Gymnasium og Utdanningsforbundet. Forhandlingene ble sluttført, og tariffavtalen med KG gjelder fra PRIVATE SKOLER UTEN TARIFFAVTALE Utdanningsforbundet har utarbeidet et forslag til en standard tariffavtale med private skoler som har eiere som ikke er tilsluttet en arbeidsgiverforening med en sentral avtale. Denne standardavtalen ligger til grunn for avtalen inngått ved KG. Utdanningsforbundet Oslo har i perioden startet opp et arbeid for at medlemmer som arbeider ved virksomheter uten tariffavtale, skal bli omfattet av en avtale. I en første fase av dette arbeidet har det vært prioritert å henvende seg til eiere av private barnehager uten tariffavtale og medlemmer som arbeider der STUDIEFORBUND OG PRIVATE TILBYDERE AV VOKSENOPPLÆRING Utdanningsforbundet har medlemmer ved AOF Oslo, Folkeuniversitetet og Kia (Kristelig interkulturelt arbeid). Utdanningsforbundet har ikke tariffavtaler med disse kursstedene, men vi har i perioden hatt kontakt med tillitsvalgte og medlemmer. Ved AOF Oslo har Utdanningsforbundet, sammen med jurist fra sentralleddet, vært involvert i forbindelse med 17

20 overtallighet etter at bedriften avviklet sin kontrakt med kommunen om å tilby voksne innvandrere opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kia Oslo gjennomfører fortsatt undervisning for voksne innvandrere på oppdrag av Oslo kommune. Utdanningsforbundet Oslo følger opp en sak som gjelder lønns- og arbeidsvilkår til ansatte ved Kia. Offentlig forskrift medfører at ansatte i virksomheter som utfører tjenester for offentlige arbeidsgivere, ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjelder i landsomfattende tariffavtaler. Utdanningsforbundet Oslo ser det som viktig å følge opp at disse bestemmelsene, som har sin bakgrunn i ILO 94, følges opp. 1.2 ARBEIDSMILJØ SENTRALT ARBEIDSMILJØUTVALG I OSLO KOMMUNE Sentralt AMU (S-AMU) behandler saker som er overordnet for alle etater og foretak i Oslo kommune på bakgrunn av at Oslo kommune er å betrakte som en virksomhet og må dermed følge bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om et arbeidsmiljøutvalg. Utvalget har om lag 6 møter i året, og det utarbeides årlige rapporter om utvalgets virke. Sentralt arbeidsmiljøutvalg for Oslo kommune (S-AMU) skal bidra til å bevisstgjøre arbeidsgiver i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) i kommunen. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og følge nøye med på utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Målet er at ansatte i kommunen skal ha et godt arbeidsmiljø både psykisk og fysisk. Sentralt arbeidsmiljøutvalg er et organ som behandler overordnede og generelle arbeidsmiljøspørsmål som er av prinsipiell betydning for hele Oslo kommune eller større deler av den. S-AMU behandler ikke enkeltsaker ved de forskjellige virksomheter. S-AMU er i noen sammenhenger et rådgivende organ og i andre sammenhenger et besluttende organ. S- AMU behandler også saker etter eget initiativ eller etter anmodning og innspill fra andre. S-AMU får rapporter fra alle lokale AMU i etater og bydeler. Utvalget arbeider kontinuerlig med rapportering og oppfølging av sykefraværet i kommunen. Utvalget har i perioden arbeidet med mange saker, blant annet redusert sykefravær i Oslo kommune, rutiner for behandling av saker som berører flere verneområder, IA-avtalen, diverse omstillingsprosesser i Oslo kommune, HR-prosjektet (nytt lønns- og personalsystem) og medarbeiderundersøkelsen ARBEIDSMILJØUTVALGET I UTDANNINGS- ETATEN Utforming av skoleanlegg har i perioden vært et viktig tema for Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Nye skoler er under planlegging, andre rehabiliteres eller bygges om. Til grunn for mye av planleggingsarbeidet ligger det rullerende dokumentet «Krav og forventninger til skolebygg». For arbeidstakerrepresentantene har kravet om gode arbeidsplasser for lærerne og tilgjengelighet til andre personalarealer stått sentralt. Vi har langt igjen før dette er sikret. Utvikling av brukermedvirkningsprosesser, sikring av at de som skal inn i nye eller rehabiliterte skolebygg, skal få være med på å påvirke utformingen, har også vært et viktig arbeid i perioden. 18

21 Organisasjonenes representanter har stort utbytte av samarbeidet med etatshovedverneombudene som også møter i AMU. I perioden har vernetjenesten blitt utvidet fra to til tre personer. En systemutfordring har vært rollefordelingen mellom Utdanningsetaten og Undervisningsbygg. På noen av møtene har det vært satt av tid til ulike temaorienteringer fra eksperthold. Ellers har blant annet følgende temaer blitt berørt: Årlige statistikker for sykefravær, innmeldte tilfeller av volds- og trusselsituasjoner og mulige yrkesskader Medarbeiderundersøkelsen HMS-opplæring Risikovurderinger Beredskapsplaner Tilsyn Innføring og bruk av bedriftshelsetjeneste for skolene ARBEIDSUTVALGET I ARBEIDSMILJØUTVALGET Arbeidsutvalget i arbeidsmiljøutvalget er et saksforberedende organ for møtene i AMU og UBY. Noen saker har blitt avsluttet i AU-AMU etter delegering fra AMU UNDERUTVALG FOR BYGGESAKER UBY er et underutvalg av AMU. UBY behandler i hovedsak arbeidsmiljøperspektivet ved planløsninger og byggetekniske løsninger. Hvis det ikke oppnås enighet i UBY, løftes sakene til behandling i AMU ATTFØRINGSUTVALGET I UTDANNINGSETATEN Attføringsutvalget i Utdanningsetaten er et underorgan til etatens arbeidsmiljøutvalg (AMU). Utvalget er partssammensatt med to fra arbeidstakersiden og to fra arbeidsgiversiden. Arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden bytter årlig på å lede utvalget. Medlemmene har taushetsplikt. Utvalget behandler saker ut fra saksfremlegg som rektorene har utarbeidet og gir råd og fatter konklusjoner etter diskusjon i utvalget. Rådene/konklusjonene følger rektorene opp i samarbeid med den det gjelder. Utvalget har møte en gang i måneden, men en sterk tendens er at møter avlyses da det ikke foreligger saker til behandling fordi mye ansvar er blitt delegert til den enkelte rektor. Utvalget behandler saker hvert år AKAN-UTVALGET Utvalget er en del av Utdanningsetatens HMS-arbeid, og Utdanningsforbundet har en representant her. Det er vanligvis 4 møter i året. Hovedmålsettingen med AKAN-arbeidet er et rusfritt arbeidsmiljø. Utvalget er ansvarlig for å utarbeide en handlingsplan for AKANarbeidet i etaten der mye dreier seg om skolering og opplysningsarbeid. Det arrangeres kurs for skoleledere i å håndtere AKAN-saker, og man har knyttet til seg et utvalg rektorer som skal fungere som ressurspersoner for andre skoleledere. 19