Vurdering av utforming av sykkelforbindelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av utforming av sykkelforbindelse"

Transkript

1 Til: Fra: Fredrikstad kommune Norconsult AS v/guro Lehne Lundqvist Dato/Rev: Vurdering av utforming av sykkelforbindelse i Holme gata Dette notatet oppsummerer vurderingene som er gjort av sykkelforbindelse gjennom parkdraget i Holmegat a, og vil være et vedlegg til reguleringsplanen for Ve umbekken Holmen. Eksisterende situasjon Det er i dag ikke lagt til rette for sykling gjenno m Holmenområdet. Holmegata er hovedvei i området me d tofelts kjørebane og tosidig fortau og mulighet for kantsteinsparkering. Sykling skjer i blandet trafi kk. Langs Borggata er det tilrettelagt med sykkelfelt vest fo r Holmegata og gang- og sykkelvei øst for Holmegata. Sykkelhovedplan for Fredrikstad Fredrikstad kommune vedtok i 2004 en sykkelmelding Strategiske grep for økt sykkelbruk. Den definert e følgende visjon: Fredrikstad - rik på syklister. Gjennom en bevisst satsing på sykkel, hvor Fredrikstadsamfunnet i fellesskap tar ansvar, blir sykkel et reelt alternativ til privatbilen. Det ska l bli trygt og attraktivt å velge sykkel som framkomstmiddel. Sykkelmeldingen hadde også følgende målsetting: Minst 15 % av dagens bilreiser overføres til sykkel. Sykkelhovedplan for byen ble vedtatt i 2009, med ov erskriften: 'Sykkelbyen Fredrikstad'. Planen skal l igge til grunn for prioriteringer i framtidige budsjett og h andlingsplaner, men er ikke juridisk bindende. Plan en viser lokalisering og prinsipputforming for hovedsykkelve inett i Fredrikstad. Mål er å tilby innbyggerne, sæ rlig arbeidsreisende, et attraktivt sykkelveinett i en r adius på 5 km fra sentrum, slik at flere kan velge sykkel fremfor bil. Figur 1: Utsnitt av kart for hovedsykkelveinett Side 1 av 9

2 Hovedsykkelveinett i Holmenområdet Hovedsykkelveinettets rute 4: Veum er vist i bygate nettet øst for Holmegate. Fra Veumdalen skal sykkeltrafikken krysse riksveien og jernbanen i eks isterende undergang og videre via Vestre Frydenberg vei, Mulvadsgate, Hjørnerødgata, Myragata via Evjekaia t il Borggata. Det er lite trafikk i bygatene, men forbindelsen endrer flere ganger retning og mangler flyt og lesbarhet. Utformingsprinsipper Hovedprinsippene for utvikling av sykkelveinett i b ysentrum er følgende: i hovedgatene skal det etableres sykkelfelt (grønt ) i bygatene blandes syklende og kjørende (blått) i hovedgangaksen, gågaten og bryggepromenaden blan des syklende og gående (rødt) Figur 2: Kart som viser hovedprinsipper for utformin g av sentrumsgatene Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere bli r regnet som fullverdige sykkeltraseer. Indre sentrumsring Vedtak Etablering av sentrumsringen er en av de overordnet e strategier i kommunedelplan for Fredrikstad byområde. Med bakgrunn i utredning: 'Indre Sentrums ring Fredrikstad, Hovedrapport', datert den har Formannskapet fattet vedtak om prinsipper for p lanlegging av indre sentrumsring, deriblant at ring en skal ha god avviklingskapasitet for biltrafikken, mens d et i bygatene vektlegges kapasitet for myke trafika nter. Videre arbeider Etter en lokalpolitisk behandling av anbefalt konse pt, er arbeidet ført videre med anbefalinger for de t videre arbeid. Det er foreslått et hovedveinett for sykkel i byen som skal ha svært god kapasitet og framkommelighet, med sterkt fokus på trafikksikkerh et for alle trafikantgrupper. Holmegata er utpekt t il å være del av dette sykkelveinettet. Borggata skal kr ysses i plan. Et viktig kriterium for valg av konsept var målet om å gi gående og syklende attraktive og sikr e arealer og veier. Syklende velger ruter ut i fra Side 2 av 9

3 transport / fremkommelighet, opplevelse og trygghet. En sykkelopplevelse med variasjon, trygghet og veivalg som føles naturlig, bør stå i fokus ved eta blering av nye sykkelveier. Figur 3: Anbefalt løsning (Sak 2014/850) Planforutsetninger for Holmegata Målet for planarbeidet for detaljregulering Veumbek ken Holmen, er at tiltaket skal bidra til en posi tiv utvikling av Holmenområdet og Fredrikstad by. Holme gata skal utvikles til en viktig del av Fredrikstad s grøntstruktur med følgende hovedelementer: Bypark med rekreativ verdi for nærmiljøet. Standa rdheving av nærmiljø skal gi gode forutsetninger for revitalisering av området. Grønn forbindelse for gående og syklende som et a ttraktivt alternativ til bruk av bil Åpen kanal for å redusere flom For å få de nødvendige forutsetninger for etablerin g av de tre hovedelementene i planen: den åpne kana len, gang- og sykkelforbindelsen samt gode og inkluderen de oppholdsrom må tverrsnittet i Holmegata økes og bebyggelsen langs Holmegata rives. Rivingen må da f oregå i det bevaringsverdige bygningsmiljøet på Holmen, men er nødvendig for å kunne oppnå målet me d prosjektet. Holmegata vil bli transformert til et byrom forbeho ldt myke trafikanter mellom Borggata og Oslogate. Forbindelsen kobler seg til øvrig gang- og sykkelve inett, og gir direkte forbindelse mellom elvepromen aden, sentrum og grønne områder utenfor byen. Men selv når det rives en husrekke, er tverrsnittet i Holme gata begrenset. Plassbehovet for en hovedrute for sykkel må balanseres mot de andre funksjonene parkdraget også skal fylle. Side 3 av 9

4 Vurdering av utforming av sykkelforbindelsen Prinsipp: Sykkelfelt i Holm egata I bysentrum er det ønskelig å etablere sykkelfelt s om hovedprinsipp. Et sykkelfelt er et eget kjørefe lt for syklister i veibanen og prinsippet er derfor ikke a ktuelt i parkdraget. Prinsipp: tosidig gang-/sykkelvei Forutsetning for utforming av grøntdraget i Holmega te er at det tilrettelegges for ferdsel på vestsiden og for opph old på østsiden av den åpne kanalen. For å sikre at vannet i byrommet gir de ønskede opplevelseskvaliteter, er det vesentlig at nedtrapp inger siker god visuell og fysisk kontakt til vannet. I småhuskvartalene etabl eres i tillegg en smal oppholdssone ved husveggen for å legge gode forutse tninger for publikumsrettet aktivitet langs fasaden. Østsiden e r derfor lite egnet som sykkelvei. En tosidig sykkelvei vil ødelegge for muligheten ti l å prioritere en side for opphold. Kontakten med vannet vil bli brutt og begg e sider vil oppleves likeverdig med hovedfokus på transport. Det bryter med målsettingene i prosjektet og prinsippet om tosidig sykkelvei ble d erfor forlatt. Prinsipp: Ensidig gang-/sykkelvei Prinsippet for utforming av grøntdraget gir gode fo rutsetninger for å integrere en gang- /sykkelvei på vestsiden av kanalen. Gang- sykkelvei må da kunne f ungere i begge retninger. Figur 4: Tverrprofil for gang- og sykkelvei (mål i m), Håndbok N100, Statens vegvesen Gang- og sykkelvei har en anbefalt bredde fra 2,5 t il 3,5 meter. I tillegg kommer 0.25m skulder på hve r side. Gang- og sykkelvei med tillatt kjøring til eiendomm er, kan brukes som atkomstvei i utbygde områder, fo r inntil ca. 10 boliger. Gang- og sykkelveien bør da ha en bredde på 3 meter. Når gang- og sykkelveien o gså brukes som atkomstvei, bør skuldrene asfalteres. Side 4 av 9

5 Prinsipp: Ensidig sykkelvei med fortau Der det er mange gående og syklende anbefales det å skille de to gruppene. I henhold til Statens vegve sens håndbok V122 skal bredden på sykkelveidelen bør vær e 2-4 m og bredden av fortau bør være 1,5-2,5 m. I tillegg kommer 0,25 m skulder på hver side. Figur 5: Tverrprofil for sykkelvei med fortau (mål i m), håndbok V122, Statens vegvesen Figur 6: Tabell som viser anbefalte bredder på gang - og sykkelvei og sykkelvei med fortau basert på an tall gående og syklende pr. time. Statens vegvesen anbefaler ellers en minstebredde p å 2,0 meter for fortausareal. Figur 7: Inndeling av fortauet i soner med breddekra v, håndbok N100, Statens vegvesen Side 5 av 9

6 Tverrsnitt Holmegata i forprosjektet fra 2012 Det ble ikke gitt føringer for funksjon som en hove dsykkelforbindelse i forprosjektet fra Det bl e da foreslått en ferdselssone for gående og syklende me d 3,5 m bredde. Dette tilsvarer en standard gang- o g sykkelvei som vist i Figur 4. Figur 6 viser hvilken gang og sykkeltrafikk denne løsningen vil kunne h åndtere. Prinsippsnittet under viser bredden i det smaleste tverrsnittet langs vestsiden av kanalen. Den samled e bredden på 4,3m inkluderer 0,3m rekkverksrom, 3,5m ferdselsareal og 0,5m veggsone. Den samlede bredden fra fasade til kanalkant vil variere langs kanalen. Figur 8: Prinsippsnitt for gang- og sykkelvei med 3,5m ferdselsbredde. Vurdering av forprosjektet F orprosjektet er blitt revurdert med mål om å forbed re forhold for syklende på vestsiden av kanalen. Oppholdssonen på østsiden av kanalen er selve hoved motivet i landskapsplanen, og innsnevringer av dett e arealet vil gå på bekostning av oppholdsfunksjonen og tilrettelegging for byliv langs fasaden og ble d erfor vurdert som uaktuelt. Kanalløpet er dimensjonert i forhold til den visuel le opplevelsen av kanalen i byrommet og kapasitet f or å håndtere en 200-års flom. Ulike innsnevringer av ka nalen ble vurdert og det ble konkludert med at en k anal på 6,5 meter bredde vil ha tilfredsstillende kapasi tet for flom og ikke gi vesentlige ulemper for oppl evelsen av kanalen i byrommet. Et tverrsnitt med 4 meter ferdselsareal og en samle t bredde i smaleste tverrsnitt på 4,8 meter vil gi gode forhold for gående og syklende. Breddeøkning er ogs å positiv for utrykningskjøretøy og renovasjonsbile r. Derfor anbefales det å øke minstebredden for gang- sykkelvei fra Oslo gate til Borggata fra 3,5 til 4, 0 meter ferdselsareal. Side 6 av 9

7 Figur 9: Prinsippsnitt for gang- og sykkelvei med 4,0 m ferdselsbredde. Egnethet som hovedrute for sykkel Ingen av prinsippene for utforming i Sykkelhovedpla n for Fredrikstad tar høyde for utforming av sykkel vei i et parkdrag. Det er kanskje bryggepromenaden som best kan sammenlignes med framtidens situasjon i Holmegata. Her er prinsippet at syklende og gående blandes. Ferdselsåren foreslås med blandet trafikk i begge r etninger vest for kanalen. Sykkeltraseen er foreslå tt nærmest kanalen, markert i dekket men uten at den s killes høydemessig fra gangarealet. Det vil gi stør st fleksibilitet for bruk av ferdselssonen, samtidig m ed at gående og syklende henvises til hver sin side. De fysiske forutsetningene i området tilsier at man ikke kan sykle med høy hastighet. Gang- og sykkelv eien ligger tett inntil husvegger og det er mange gater som må krysses. I tillegg er det eiendommer tilknyt tet Holmegata som ikke kan få adkomst fra sidegatene. F or å sikre adkomst til disse eiendommer må det till ates kjøring på gang- og sykkelveien i begrenset omfang. For å ivareta tilfredsstillende sikkerhet må all f erdsel foregå på de gåendes premisser.samtidig vil man ved å flytte hovedruten for sykkel til Holmegata styrk e lesbarheten og opplevelseskvaliteten for syklistene sammenlignet med den foreslåtte traseen fra Hovedsykkelplanen (2009). Side 7 av 9

8 Sammenligning kapasitet for sykkeltrafikk med regis trerte trafikktall Det er ikke gjennomført sykkel- eller fotgjengertel linger som kan gi føringer for hvilken bredde sykke ltraseen i Holmegata skal ha, men Statens vegvesen har gjennom ført sykkeltellinger fra andre sentrale målepunkter som kan gi en indikasjon på hvilken trafikk som kan forventes langs en innfartsåre mot Fredrikstad sen trum. Av klimatiske grunner har sommerhalvåret størst syk kkeltrafikk, derfor er døgntrafikk for juni måned b enyttet i tabellen. Målingene som er gjort på Værstebrua, g angbrua og Kråkerøybrua er timesmålinger fra rushtidstimer om morgenen og på ettermi ddagen. Disse er omregnet til døgntrafikk, med utgangspunkt i at summen av timesmålingene utgjør 4 0% av døgntrafikken. Se tabell under. Målepunkt År Månedsdøgntrafikk juni Største registrerte timetrafikk Værstebrua 10. juni Gangbrua 11. juni Gangbrua 19. juni Kråkerøybrua (Gamlebrua) 17. juni Kråkerøybrua (Gamlebrua) 18. juni Steffensjordet - RV Når det gjelder kapasitetsberegninger brukes timest rafikk som grunnlag. Gangbrua er tydelig en viktig sykkelforbindelse mot sentrum med 102 og 117 syklen de som største registrerte timetrafikk henholdsvis 11. juni 2013 og 19. juni Man kan kanskje anta at Holmegata vil kunne få tilsvarende trafikktall. M ed en ferdselsbredde på 4 m vil den nye gang- og sykkelfo rbindelsen, i henhold til Figur 6, være dimensjoner t for trafikkmengder på syklende i kombinasjon me d gående i timen. Et annet sammenligningsgrunnlag er sykkelforbindels en langs Frognerstranda i Oslo, som er en av Norges mest trafikkerte sykkelruter. Den hadde i syklister per dag i juni (Sykkeltellinger i Oslo o g Akershus, Prosam). Forbindelsen har noe varierende bredder, men det ligger rundt 5,5 m totalt, med 2 m fortau og 3,5 m sykkelvei i to retninger (målt i fi nn.no). Side 8 av 9

9 Konklusjon/anbefaling Gang- sykkelsonen i landskapsplanen utvides med en halv meter sammenlignet med forprosjektet i hele gatens lengde. Samlet bredde på vestsiden av kanale n blir på det smaleste 4,8 m med en ferdselssone på minst 4,0 m, 1,8 m gangsone og 2,2 m sykkelsone. De t legges inn en markering i dekket mellom sykkelson e og gangsone. Kryssende gater bør synliggjøres i utf ormingen. Sykkelsonen legges nærmest kanalen for å bedre siktforhold i kryssene. Selv om kjøring til eiendommer må tillates for de t omter som ikke kan få alternativ adkomst fra sidega tene anbefales det å begrense bilkjøring så mye som muli g. I planforslaget frafalles derfor krav om bilpark ering og antall bilparkeringsplasser begrenses. Med bakgrunn i de fysiske forutsetninger i området bør hastigheten for syklistene på strekningen være lav. Er det noe som kan aksepteres av kommunen som en ho vedrute for sykkel, anbefales det at parkdraget integreres i hovedsykkelveinettet. Sandvika, Utarbeidet: Fagkontroll: Godkjent: Guro Lehne Lundqvist Finn Mellum Berit Elisabeth Bjørnsen Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opp havsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppd ragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gj øres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 9 av 9

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K FREDRIKSTAD KOMMUNE H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K OPPSUMMERING WORKSHOP med ungdommer fra Frederik II videregående skole og representanter fra ungdomsrådet 6. november 2014 Workshop den

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 Utarbeidet av: Dato: 15.09.2013. Innholdsfortegnelse BAKGRUNN...

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08

Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08 127-150 boliger i Kyrkjeveien 2013-08-12 Oppdragsnr.: 5131497 1 20130910 Utarbeidet TOst KjMed LaNie Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Rapporten det henvis ast til er Trafikkvurdering Hovsmarki frå Norconsult. Vedlegg 1

Rapporten det henvis ast til er Trafikkvurdering Hovsmarki frå Norconsult. Vedlegg 1 Sogndal kommune Plan og næring p.b. 153 6851 Sogndal Arkitektkontoret 4B AS Postboks 244 6852 Sogndal Telefon: 57 62 77 50 Telefax: 57 62 77 51 E - mail: post@arkitektkontoret4b.no Bankgiro 3720 12 79098

Detaljer

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden? Sykkelhåndboka Er vi på linje med resten av verden? Fagmøte om miljøvennlig bytransport 28. aug. 2008 Erik Spilsberg, seniorrådgiver Oppdraget Sammenligne den norske sykkelhåndboka med 6 andre Litteratursøk

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

ny gatestruktur Clausens gate å få til et

ny gatestruktur Clausens gate å få til et Til høringsparter Høringsvarsel: Forslag om endring av gatestruktur i Johan P. Clausens gate Bakgrunn Det startet arbeid med utskiftning av vann og avløpsledninger i Johan P. Clausenss gate på strekningen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og

Detaljer

VURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2

VURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2 Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS og Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 531796 Detaljregulering Frøylandsparken Dato: 2015-03-27 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Kjerlaug Marie Kuløy VURDERING

Detaljer

Innspill til Plan 129K Kommunedelplan for Stavanger Sentrum

Innspill til Plan 129K Kommunedelplan for Stavanger Sentrum Stavanger kommune Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Innspill til Plan 129K Kommunedelplan for Stavanger Sentrum Viser til tilsendt høring for Plan 129K Kommunedelplan for Stavanger Sentrum,

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr: 2013/2926 Klassering: Q10 Saksbehandler: Egil Stensheim TRAFIKALE FORBINDELSER

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 23.09.2016 16/25820-2 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 248/16 06.10.2016 På sakslisten

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York 16.05.2013 Prioritering av myke trafikanter i New York Gjøre sykkel mer attraktivt Sykkeltiltak en pakke med tiltak Delt ut 50 000 gratis

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

En liten bit av Ekebergveien

En liten bit av Ekebergveien En liten bit av Ekebergveien 1 Byrådssak 193/11 En liten bit av Ekebergveien Presentert av GLAʼNordstrand innbyggerinitiativ med 574 underskrifter Vi håper at kommunen: Ser sammenhengen med andre tiltak,

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges. Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges

Detaljer

Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Mai 2009

Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø. Mai 2009 Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø Mai 2009 INNHOLD: SAMMENDRAG...4 1 INNLEDNING......5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Avgrensning av prosjektet...5 1.3 Hovedmålsetting...5 1.4 Organisering...6

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær

Detaljer

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39

Oppdragsgiver. Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsgiver Nor Bolig AS 2013-05-20 TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 LINNESSTRANDA 39 2 (9) TRAFIKKANALYSE LINNESSTRANDA 39 Oppdragsnr.: 1120867 Oppdragsnavn: Linnesstranda 39 Dokument nr.: - Filnavn:

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning

Detaljer

Sykkel i Fredrikstad sentrum En beskrivelse av mulig løsninger på forbindelsene fra innfartsårene inn mot sentrum

Sykkel i Fredrikstad sentrum En beskrivelse av mulig løsninger på forbindelsene fra innfartsårene inn mot sentrum Sykkel i Fredrikstad sentrum En beskrivelse av mulig løsninger på forbindelsene fra innfartsårene inn mot sentrum VISTA UTREDNING AS - 23.04.01 2 Kartet på forsiden viser forslag til hovedforbindelser

Detaljer

Område D3 - Longyearbyen

Område D3 - Longyearbyen Område D3 - Longyearbyen Trafikkvurdering 29.10.2013 rao4n 2008-01-23 RAPPORT 29.10.2013 Trafikkvurdering Område D3 i RAPPORT Trafikkvurdering Område D3 i Longyearbyen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Porsgrunn gatebruksplan - konsept

Porsgrunn gatebruksplan - konsept Porsgrunn gatebruksplan - konsept Medvirkningsmøte 10.9.2014 1. GENERELT... 1 2. TRAFIKKSIKKERHET... 1 3. BUSSLINJER OG HOLDEPLASSER... 3 4. BILTRAFIKK... 5 5. SYKKELTRAFIKK... 10 6. FOTGJENGERAKSER, PROMENADER

Detaljer

Statens vegvesen. Notat Statens vegvesen avdeling Rogaland Svein Mæle. Hovedløsning for sykkel for E39 Smiene-Harestad

Statens vegvesen. Notat Statens vegvesen avdeling Rogaland Svein Mæle. Hovedløsning for sykkel for E39 Smiene-Harestad Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 35100 Statens vegvesen avdeling Rogaland Svein Mæle Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Aarland - 55516459 Vår dato: 20.10.2011 Vår referanse: 2010/055238-128 U Hovedløsning

Detaljer

Prinsipper for god planlegging

Prinsipper for god planlegging Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men

Detaljer

E39 Klettelva - Otneselva

E39 Klettelva - Otneselva Statens Vegvesen og Halsa kommune E39 Klettelva - Otneselva Reguleringsplan - detaljregulering Støyrapport 30.01.2014 Oppdragsnr.: 5130975 Reguleringsplan - detaljregulering Oppdragsnr.: 5130975 Dokument

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen 10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune

Detaljer

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet!

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! 5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet innspill til Lerøyplanen! Denne rapporten har bakgrunn i 3 forhold 3 innfallsvinkler:! 1) Bergen kommunes planavd.

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Trafikkanalyse Nygårdsviken justert mai 2013

Trafikkanalyse Nygårdsviken justert mai 2013 INNHOLD. Metode.... Dagens situasjon..... Arealbruk og planstatus..... Vei og adkomst... 3.3. Dagens trafikksituasjon... 4 Morgentrafikk... 5 Ettermiddagstrafikk... 7 Beregnet turproduksjon... 8 Sammenstilling

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune

Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune Oslostandard for sykkeltilretteleggin Storbysamling 19. -20. oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune Hvorfor Oslo-standard? 9 % 1 % Derfor Oslo-standard? Kilde: Oslosyklisten kartlegging

Detaljer

NOTAT TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING OG VURDERING AV VEILØSNING

NOTAT TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING OG VURDERING AV VEILØSNING NOTAT Oppdrag 1130517 Industriveien Spikkestad, tomt 6/40 Kunde Rondane Eiendom AS Notat nr. - Til Rondane Eiendom/Felix arkitekter Fra Kopi Rambøll v/børrud, Elin TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING OG VURDERING

Detaljer

Figur 1 Siktkrav i forkjørsregulerte kryss (SVV HB N100)

Figur 1 Siktkrav i forkjørsregulerte kryss (SVV HB N100) VEDLEGG Oppdrag Trafikkvurdering Rødsåsen Sandefjord Dato 09.02.2015 1. Siktforhold i kryss på Fv 260 Vesterøyveien Generelt skjer 30 til 40 % av alle politirapporterte ulykker i kryss og avkjørsler. De

Detaljer

Askim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum

Askim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum Mobilitetsstrategi for sentrum Fagnotat 2014-06-01 Oppdragsnr. 5122124 Oppdragsnr. 5122124 Mobilitetsstrategi for sentrum Fagnotat 0 01.06.2014 Fagnotat v1 beb ehn ahu Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 2.1 Planområdet 2 2.2 Trafikktellinger

Detaljer

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Stikkord for innlegget Hva er? Ny hovedgate i Bjørvika i Oslo : Dronning Eufemias gate Noen eksempler Hva er Hvem kjemper - og hva kjemper de om? Hvem Bilistene

Detaljer

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord

Vennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord Fv. 405 - Sentrumsvegen 3519/al 13.05.2016 Utarbeidet av ViaNova Kristiansand AS. FORORD I forbindelse med utbygging av områdene i og rundt Vennesla sentrum, har Vennesla kommune bestilt en vei- og trafikkfaglig

Detaljer

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende

Detaljer

1 Innledning Tiltaket Dagens situasjon Trafikkmengder Vegutforming og geometri Kollektivtrafikk...

1 Innledning Tiltaket Dagens situasjon Trafikkmengder Vegutforming og geometri Kollektivtrafikk... Oppdragsgiver: Wahl Eiendom Boligutvikling AS Oppdrag: 536000 Trafikkanalyse Fredlundveien Dato: 2015-04-27 Skrevet av: Audun Kvam Kvalitetskontroll: Morten Henriksen TRAFIKKANALYSE FREDLUNDVEIEN INNHOLD

Detaljer

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet

Detaljer

Presentasjon 26.3.2015

Presentasjon 26.3.2015 Presentasjon 26.3.2015 Sammenhengende sykkelvegnett Barnetråkk Sammenhengende sykkelvegnett i Narvik tar utgangspunkt i de traseene som inngår i «Tiltaksplan for sammenhengende sykkelvegnett i Narvik 2014-2015»

Detaljer

Vurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes

Vurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes NOTAT Til: Floire Daub Fra: Frode Konst Dato 2016-07-04 Vurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes Bakgrunn Denne vurderingen er en del av den samlede dokumentasjonen

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Trafikkanalyse Landåstorget Nord

Trafikkanalyse Landåstorget Nord Trafikkanalyse Landåstorget Nord Juni 2009 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Landåstorget er det laget en trafikkanalyse med tanke på: 1: Kartlegge dagens

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER Oppdragsgiver Arken/Porsgrunn kommune Rapporttype Trafikkvurdering 10.01.2013 REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER TRAFIKKVURDERINGER 3 (15) REGULERINGSPLAN ØSTRE PORSGRUNN KIRKE TRAFIKKVURDERINGER

Detaljer

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom 1999-2009, hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd.

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom 1999-2009, hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd. 8.3.1. Rute 1: Sentrum - Stølen - Tvedestrand grense Strekning: Ruta starter i sentrum og følger Østre og Vestre gate opp til Blødekjær. Videre går ruta opp Parkveien gjennom Langsækrysset og via Torsbudalen

Detaljer

Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta

Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta Trondheim kommune: Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta 12.mai 2011 VISTA Utredning AS 2 Forord Trondheim kommune har etter anbudskonkurranse engasjert konsulent for bistand på

Detaljer

Kongsberg. Ingebjørg Trandum Prosjektleder

Kongsberg. Ingebjørg Trandum Prosjektleder Sykkelbyen Ingebjørg Trandum 13.01.10 Prosjektleder Sykkelbyen Samarbeide mellom kommune, Statens vegvesen Region Sør, Buskerud Fylkeskommune. utpekt som Buskeruds sykkelby i 2006 av regionrådet for Buskerud,

Detaljer

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer