STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET I 2008

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/09 Sak 2/09 Sak 3/09 Sak 4/09 REFERATSAKER LIKESTILLINGSRAPPORT 2008 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET I 2008 VELFERD ANSATTE - UTNEVNING AV VELFERDSKOMITE FOR 2009 OG BEVILGNING AV MIDLER TIL KOMITEENS ARBEID Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Eilert Hestehagen Leder Frode Frydenlund Personalkonsulent

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 440 Arkivsaksnr.: 09/137 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/09 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund REFERATSAKER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): To rapporter fra BHT Innlandet SAKSOPPLYSNINGER: 1. Bedriftshelsetjenesten Innlandet, årsrapport 2008 for utførte oppdrag i Gausdal kommune i henhold til Samarbeidsavtalen. 2. BHT Innlandet, rapport fra inneklimabefaring på Forsettunet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Rapportene fra BHT Innlandet tas til etterretning. Side 2 av 15

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 490 Arkivsaksnr.: 09/138 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/09 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2008 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Oversikt over overtidsutbetaling i 2008 planområder. SAMMENDRAG: Status i 2008 for likestilling i Gausdal kommune er mye lik tidligere år. Kjønnsfordelingen blant de ansatte er 78% kvinner og 22% menn, på linje med forutgående år. Gjennomsnittslønna for menn er stort sett høyere enn for kvinner, men forskjellen blir jevnt over mindre og for assistenter/ufaglærte var gjennomsnittslønna i 2008 høyere for kvinner enn for menn. Overtidsutbetalinga gikk noe opp i 2008, de planområdene med størst økning var skole og PLO. Kommunen er og blir en stor kvinnearbeidsplass, og i den grad vi ønsker å få en jevner kjønnsfordeling opplever vi at vi har svært begrenset muligheter for å påvirke denne. SAKSOPPLYSNINGER: Tallmaterialet tar utgangspunkt i ansatte på fast lønn i kommunen (ansatte på midlertidige hjemler er også med), og det er lønn etter lønnsendringene pr Tabell 1 Ansatte fordelt på kjønn Kvinner 78,09% 79,31 79,85% 81% 83% 79,5% Menn 21,91% 20,69 20,15% 19% 17% 20,5 % Tabellen viser at kjønnssammensetningen i arbeidsstokken er forholdsvis stabil, med en svak tendens i retning av at det blir noen flere mannlige ansatte. Tabell 2 Ansatte fordelt på kjønn og utdannelse (ledere unntatt) Ufaglært/Faglært Høyskole Lærere Kvinner Menn Andel Kvinner Menn Andel Kvinner Menn Andel ,50% 16,50% 61,43% 72,92% 27,08% 19,09% 72,45% 27,55% 19,48% ,7% 15,3% 58,4% 70,48% 29,52% 19,96% 75,29% 24,72% 16,16% ,32% 13,68% 61,28% 72,55% 27,45% 20,36% 75,27% 24,73% 18,36% ,68% 12,32% 66,67% 33,33% 75,95% 24,05% % 11% 59% 41% 78,80% 21,2% Tabellen viser andelen kvinner og menn i de ulike utdannelseskategoriene, og hvor stor andel de utgjør inne sin gruppe. Enhetsledere og ledergruppa er holdt utenfor. Side 3 av 15

4 Sak 2/09 Ufaglærte/faglærte er den største gruppa av kommunens ansatte, utgjør over 61% av arbeidsstokken. Her har det vært en økning fra 2007 i deres relative andel av de ansatte. Som tidligere er det flest kvinner i denne gruppa, men prosentvis har det vært en liten økning i andelen menn. Ser vi på fordeling av kjønn på stillinger, så er det som tidligere år en klar kjønnsfordeling. Innen renhold, barnehage, SFO, kontor og pleie- og omsorg er det så å si bare kvinnelige ansatte, og innen vedlikehold (ikke renhold) dominerer menn. Vi har noen mannlige hjelpepleiere og pleiemedarbeiderer som nyanserer bildet noe. Høyskolegruppa favner vidt, og omfatter all utdannelse som kan defineres å være ut over fag- /videregående utdanning. Gruppa omfatter alt fra teknisk fagskole, enkeltfag fra høyskole/ universitet til ansatte med høyere universitetsgrad. Lærere med godkjent utdanning er plassert i egen kategori. Ansatte med høgskole utgjør i underkant 1/5 av arbeidsstokken. Menn er noe bedre representert i denne gruppa enn hva tilfelle var for ufaglærte/faglærte, men de har hatt en liten nedgang i antall. Kvinner er i klart flertall også her. I høyskolegruppa er det også en klar tendens til rene kvinne og mannsyrker. Vi har ingen mannlige førskolelærere/ped.ledere og svært få mannlige sykepleiere. På den andre siden er kvinner dårlig representert innen teknisk område. Blant lærere er kvinner i flertall, men i 2008 har det vært en liten økning i andelen mannlige lærere. Tabell 3 Kjønn og andel som arbeider heltid / deltid Kvinner Menn Samlet Heltid Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid ,57% 66,43% 71,79% 28,21% 41,95% 58,05% ,30% 63,70% 78,90% 21,10% 45,14% 54,86% ,00% 65,00% 74,77% 25,23% 43,20% 56,80% ,26% 69,74% 81,32% 18,68% ,90% 72,10% 74,40% 25,60% ,37% 68,63% 78,85% 21,15% Andelen kvinner som har full stilling gikk dessverre noe tilbake i Det samme har skjedd prosentvis i enda større grad for menn, men fortsatt er deltid mest vanlig blant kvinner. Av de kvinnene som har mindre enn 100% stilling, så er den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen på 61,02% (59,81% i 2007 og 59,51% i 2006). Det er 55 (54 i 2007 og 64 i 2006) kvinnelige ansatte som har under 50% stilling. Tabell 4 Side 4 av 15

5 Andel som tjener over i % Andel som tjener over i % Andel som tjener under i % Andel som tjener under i % Totalt Kvinner Menn Sak 2/09 Fordeling på årslønn, og gjennomsnittslønn unntatt ledere Årslønn under kr. Årslønn over kr. Gjennomsnittslønn Kvinner Menn Kvinner Menn Gj.sn. lønn for de under Gj.sn. lønn for de under Gj.sn. lønn for de over Gj.sn. lønn for de over , , , , , , , , , , , , I denne oversikten er ikke enhetsledere og ledergruppa tatt med. For 2008 skiller vi mellom de som tjener over/under kr. (i og i kr ) Grensen tar utgangspunkt i hovedtariffavtalens årslønn for stillinger med krav om høyskoleutdanning, beløpet tilsvarer minstelønn med full ansiennitet. Det er en liten økning i andelen kvinner som tjener over kr, og da en nedgang i kvinner som tjener under. For menn er det en liten økningen andre veien. De siste åra har vi sett at for ansatte som tjener under kr har differansen mellom menns og kvinners gjennomsnittslønn blitt stadig mindre, og i 2008 var gjennomsnittslønna for kvinner høyere enn for menn. For ansatte som tjener under kr. var kvinnenes gjennomsnittlige årslønna høyere en mennenes. Det er første gangen siden vi begynte med denne sammenligningen at dette har skjedd. Ser vi på differansen mellom menn og kvinners gjennomsnittlig årslønn har denne blitt mindre for hvert år, og kvinnene går forbi mennene i For ansatte som tjener over kr er det fortsatt slik at menn sin gjennomsnittlige årslønn er høyere enn kvinnenes. I 2008 hadde kvinnene i snitt 97,03% av sine mannlige kollegaers gjennomsnittslønn, i 2007 var tallet 96,55%. Går vi ned på stillingskoder og ser på lønnsforskjellene finner vi følgende. Tabell 5 Gjennomsnittslønn før kvinner og menn for noen stillingskategorier Stillinger Kvinner Menn Undervisningspersonale (med godkjent utdanning) Rådgivere (HTA kap.5) Arbeidsleder (uten høyskole) årig høgskole (St.koder i HTA kap 4; sykepl, sosialkurator, vernepleier, fysioterapeut ) Fagarb./hj.pleier/sekretærer Assistent/arbeider Undervisningspersonalet, i 2006 og 2007 var gjennomsnittlønna for kvinner høyere enn for menn, i 2008 har de tilnærmet lik gjennomsnittlønn. For rådgivere, arbeidsledere, stillinger med høgskole og fagarbeidere/sekretærer har Side 5 av 15

6 Sak 2/09 forskjellen økt fra 2007 til 2008 i mennenes favør. For ufaglærte har i 2008 kvinnene høyere gjennomsnittslønn en menn. Tabell 6 Kjønnsfordeling lederstillinger og gj.snittlig årslønn (Rådmann, kommunalsjefer og enhetsledere) Kvinner Menn Alle Andel Gjennomsnittslønn Andel Gjennomsnittslønn Antall Gjennomsnittslønn ,06% kr 41,94% kr kr % kr 42% kr kr , kr 44, kr kr ,33% kr 36,37% kr kr ,33% kr 36,37% kr kr ,67% kr 33,33% kr kr Vi har en overvekt av kvinnelige ledere, kjønnsfordeling blant lederne er forholdsvis stabil. Mannlige ledere tjener i snitt mer enn sine kvinnelige kollegaer. Men det har helt fra 2003 forgått en utjamning. Differansen var i 2008 på 9754 kr, 2007 på kr, 2006 på kr og kr i Bruk av overtid i 2008 Planområde Kommentarer 1 Adminstrative fellestjenester Administrativ ledelse 2 Næring og miljø 3 Skole Innleie av lærere i fulle stillinger ved sykdom og annet fravær og møter på kveldstid. 4 Barnehage Forbundet med personal- og foreldre-møter avholdt på kveldstid 5 Kultur og fritid Samme med planområde 1. 6 Teknisk drift Utrykning utenom ord arb.tid 7 Bygg/areal Eiendomsforvaltnin g 9 Barn- og familie Sosale tj./syssels Rehabilitering Pleie- og omsorg Samlet * *Tallene er hentet fra konto 10400, OVERTIDSGODTGJØRELSE, i Regnskapssystemet For å dekke vakt-behovet ved sykdomsforfall m.v. Det ble utbetalt noe mer i overtid i 2008 enn i Økningen er todelt, både en noe større bruk av overtid, men selve overtidsgodtgjøringen øker også fra år til år. Å fordele planområdene på ansvar gir ikke et helt riktig bilde, det er noen ansvar som er delt på flere planområder. De som har hatt størst økning i overtidsutbetalingen i 2008 er planområde skole, med en Side 6 av 15

7 Sak 2/09 økning på kr. PLO har økt med kr. mens barnehagene har hatt en mindre økning. Overtid er i hovedsak brukt i forbindelse med behov knyttet til vaktordinger, og arbeid utover ordinær arbeidstid. VURDERING: Tallmaterialet som her presenteres må brukes med en viss varsomhet, og vi må være forsiktige med å legge for mye inn i mindre endringer fra ett år til ett annet. Det er slik at få personer kan gi utslag på gjennomsnittet eller prosenten. For eksempel har det sluttet flere kvinnelige lærere med høy ansiennitet, og vi har ansatt nyutdannende kvinner, så gir det seg utslag i gjennomsnittslønna for kvinnelige lærere. Skjer det imidlertid en endring over tid, har vi et noe større grunnlag for å si at her skjer det en varig endring. Eksempler på dette er utviklinga i lederlønningene, og gjennomsnittslønna for ufaglærte hvor forskjellen mellom kvinner og menn stadig ble mindre, og hvor kvinnene i 2008 har høyere lønn enn sine mannlige kollegaer. Fordelinga på kjønn ( Tab.1) er som tidligere år. Økningen av menns andel de siste åra er for liten og skjedd over for kort tid til at vi kan si noe sikkert om denne. Det er det samme å si om fordelinga av kjønn innen de ulike utdanningsgruppene. (Tab.2) Andelen mannlige lærere har hatt en viss økning, men vi kan ikke lege for mye inn i dette. I antall dreier det seg om at to kvinner har sluttet, og i deres stillinger har vi har ansatt to menn. Kommunene er store kvinnearbeidsplasser, og særlig i en landkommune og for så vidt en distriktskommune med landbruk og industri som i Gausdal, er det viktig med arbeidsplasser for kvinner. Andelen menn i PLO har økt litt, men det endrer ikke bildet av PLO som en kvinnearbeidsplass. Hvis vi ønsker flere menn i kvinneyrker og kvinner inn i mannsyrker, så har Gausdal kommune som arbeideidsgiver svært få om ingen virkemiddel. Vi har er kjønnskvottering og lønnsstimulering. Det er nok andre mekanismer som eventuelt vil føre til endringer her. Graden av heltid og deltidsarbeid (Tab.3) har hatt en negativ utvikling, men det er vanskelig å trekke noen konklusjon. Med tanke på uønsket deltid burde andelen kvinner som arbeider heltid ha økt. Skal vi peke på et lyspunkt, så er det at den gjennomsnittlige stillingsprosenten for kvinner i deltid har gått opp fra 59,81% i 2007 til 61,02% i Men endringen er for liten til å tas som inntekt av kommunens arbeid for å bøte på uønsket deltid. Vi må nok se på utviklingen over flere år for å kunne prøve oss på en konklusjon. Fordeling av årslønn (tab.4) hvor vi forsøksvis prøver å skille mellom høytlønnet og lavtlønnet, viser at i et likestillingsperspektiv så er det en tendens i riktig retning. For de som tjener under kr, så har forskjellen i gjennomsnittslønna til kvinner og menn stadig blitt mindre, og i 2008 hadde kvinner en høyere gjennomsnittslønn enn menn. For de som tjener over kr har menn fortsatt høyere lønn enn kvinner. Men det kan tyde på at det skjer en tilnærming, i 2007 tjente kvinnene i snitt 96,55% av mennenes lønn, i 2008 var tallet endret til 97,03%. I sin lønnsfastsettelse, det være seg ved ansettelse, lokale forhandlinger etter HTA kap.4 eller lokal lønnsregulering etter HTA kap.5 og 3, så skal lønnsfastsettelsen vurderes uavhengig av kjønn, det er andre kritterier som legges til grunn. Men vi bør være åpne på at det kan være mekanismer som vi ikke er klart over som enten favoriserer menn eller de typiske mannsyrkene, eller tilsvarende disfavoriserer kvinner. Side 7 av 15

8 Sak 2/09 Det er det samme bildet for ledernes lønninger, kvinner har en lavere gjennomsnittslønn enn menn, men forskjellen blir mindre for hvert år. Utbetaling av overtid har økt noe fra 2007 til Hvor mye bruken av overtid i timer har økt kan vi ikke si noe. Selv med likt antall overtidstimer i 2007 og 2008, vil beløpet brukt på overtid i 2008 være høyere, da det har vært en vesentlig lønnsøkning i 2008 som gjør seg gjeldende i overtidsutbetalingen. Ser vi på planområdene så er det skolene som har hatt den største økningen i overtids, utbetalingen, deretter PLO. Når vi i 2008 utbetalte over 1,5 mill. kroner i overtidsgodtgjøring så må vi vurdere muligheten for å gjøre om dette til faste stillinger. Der overtid brukes til å dekke hull i vaktlista, det er utrykning på kveld/natt/helg eller det er møter som må legges utenom ordinær arbeidstid, så er argumentet fortsatt at det er vanskelig å erstatte dette med å ansette fast. Det er de stedene hvor stor arbeidsbelastning løses ved at de ansatte arbeider kveld eller helg for å være à jour, at økning av fast ansatte kan vurderes for å få ned overtiden. Dette kan være stillinger innen administrasjonen, og situasjonen er at disse planområdene har en forholdsvis moderat overtidsutbetaling. Skal vi moderere bruken av overtid så må hvert planområde gå inn og se på hva som utløser overtid, og vurdere muligheten for å begrense den. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Likestillingsrapporten for 2008 tas til etterretning. Side 8 av 15

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 461 Arkivsaksnr.: 09/139 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/09 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET I 2008 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Kommunens fravær i 2008 var på 6,65%, dette er en positive nedgang fra 2007, og vi ligger under landsgjennomsnittet. Analysen viser at de langtidssykmeldte står for den største del av fraværet, og har en større del av det enn året før. Arbeidet med sykefraværet er sammensatt og det må arbeidet på mange områder, og vi opplever at selv med stor innsats så kan fraværet likevel gå opp. Vi holder på å dreie fokus bort fra sykefravær og over på nærværsfaktorer, og vi er i den heldige situasjonen at vi har et godt utgangspunkt for vårt nærværsarbeid i SAKSOPPLYSNINGER: Sykefraværet for 2008 bygger på kalenderåret, og var samlet for kommunen på 6,65%. Samlet sykefraværsprosent for 2007, og tidligere år Gausdal 6,65% 7,06% 6,05% 5,2% 7,0% 8,1% 6,5% 6,2% 6,6% 5,4% 5,9% Landsgjennom- 7% 6,8% 6,8% 6,6% 7,62% 7,92% snitt * I SSB sin statistikk var ikke fraværet for 4 kvartal 2008 klart, fraværsprosenten 3 kvartal er derfor brukt to ganger. Tidligere år har fraværet for 4 kvartal vært lik eller noe høyere enn 3 kvartal. Sykefraværet i kommunens er lavere i 2008 enn hva det var i 2007, og vi ligger noe under landsgjennomsnittet. Tabell 2 Fraværsprosent fordelt på områder År Administrasjonshus inkl. Eiendomsforvaltningen Skoler, barnehage, SFO og Voksenopplæringa PLO med psykiatri, og tjenesten tilb. psykisk utv.hemmede Pleie- og omsorg (De 4 sonene + kjøkken) ,72% 5,97% 7,45% 8,14% ,77% 4,89% 10,89% 12,55% ,51% 4,30% 9,98% 11,47% ,15% 6,73% 6,87% 6,44% ,63% 7,13% 9,83% 12,67% ,36% 6,98% 9,79% 10,62% ,48% 5,18% 8,70% 9,28% ,87% 5,88% 7,28% 8,37% ,62% 5,49% 9,30% 10,13% Tabell 2 viser fraværet fordelt på områder. Administrative enheter, tekniske enheter, skoler og Side 9 av 15

10 Sak 3/09 barnehager har for tredje året en økning i sykefraværet. Fraværsprosenten mellom samme type enheter kan variere en del, for eksempel har en skole et fravær på 9% mens en annen ligger under 4%. Pleie- og omsorgsenhetene har hatt en veldig positive utvikling i sitt fravær, ett par enheter er under 6% fravær, noe som er veldig bra for denne typen virksomhet. Tabell 3 Hvor stor andel av fraværet har de ulike fraværskategoriene År 1-8 dg. egenm >16 dager sykmeld dg. fravær Over 56 dager ,54% 10,34% 17,21% 62,90% ,28% 11,44% 15,43% 61,87% ,89% 10,26% 19,36% 58,49% ,51% 15,17% 28,40% 46,92% ,29% 13,02% 21,40% 58,29% ,21% 12,06% 24,57% 56,15% Fraværet på egenmelding står for en betraktelig mindre del av fraværet i 2008 enn året før, det er og en nedgang i det legemeldte korte fraværet. For fjerde året på rad så øker det lange fraværet på over 56 dager, og det har også vært en økning i det mellomlange fraværet. Tabell 4 Fordeling av fraværet på lengde innen tjenesteområdene 1 8 dg. Sykmeld dg. Sykmeld dg. Sykmeld. over 56 dg. Adm.Tekn Skole SFO Bhg PLO PU ,15% 9,23% 16,36% 14,28% 11,10% 9,67% ,24% 10,73% 10,44% 28,41% 7,87% 15,73% ,98% 14,46% 48,50% 13,00% 8,74% 18,60% ,57% 6,3% 8,33% 8,40% 10,38% 12,51% ,09% 4,91% 2,12% 12,35% 6,97% ,21% 4,30% 0,57% 12,21% 7,49% ,92% 8,96% 53,62% 11,69% 11,69% 13,48% ,06% 8,30% 18,60% 25,23% 8,69% 22,61% ,98% 10,18% 51,50% 15,00% 8,17% 21,39% ,64% 10,39% 4,52% 12,71% 19,26% 12,14% ,87% 7,71% 20,18% 18,38% 12,33% ,89% 8,85% 4,76% 16,78% 10,68% ,86% 12,59% 0% 19,73% 19,73% 32,19% ,20% 15,49% 40,16% 18,16% 14,58% 14,03% ,00% 19,45% 00,00% 30,86% 14,44% 23,51% ,94% 19,48% 23,05% 43,27% 25,42% 26,96 % ,03% 15,37% 15,27% 15,97% 22,79% ,89% 23,27% 27,27% 37,93% 22,62% ,07% 69,22% 30% 57,48% 57,48% 44,66% ,52% 65,48% 30,81% 28,20% 68,88% 47,64% ,04% 55,91% 00,00% 41,14% 68,66% 36,51% ,86% 63,81% 64,11% 35,62% 44,93 % 48,39% ,62% 72,17% 62,49% 53,29% 57,29% ,75% 63,60% 67,52% 33.09% 65,05% Adm.Tekn Skole SFO Bhg PLO PU Fordelinga av type sykefravær mellom de ulike planområdene variere fra år til år. Det som skiller seg ut i 2008 er endringene i PLO, hvor andelen av fraværet på egenmeldinger har økt, og det helt lange fraværet har gått noe ned. Administrasjonen og tekniske etater skiller seg ut med hele 71% av fraværet på langtidsfraværet. Side 10 av 15

11 Sak 3/09 Langtidssykemeldte Langtidssykemeldte er ansatte med ett sammenhengende fravær på 20 dagsverk eller mer. Til det lange fraværet legger vi til det kortere fraværet som disse personene eventuelt har hatt i tillegg, får dermed det samlede fraværet for denne gruppa. I 2008 hadde vi 83 personer som kom under definisjonen landtidssykemeldte, 67 kvinner og 16 menn. Tabell 5 Langtidssykemeldte, antall personer, hvor stor andel av det totale sykefraværet de står for, og gjennomsnittlig lengde på fraværet. År Antall Andel av totale Gj.snittlig fravær Totalt Kv i % Menn i % fraværet , ,3 74,31% 62,87 dagsverk , ,6 72,44% 64,16 dagsverk ,29% 58,54 dagsverk ,35% 59,63 dagsverk ,93% 68,80 dagsverk ,69% 73,24 dagsverk De langtidssykemeldte står for nesten ¾ av det totale fraværet. Deres gjennomsnittlige fravær har gått noe ned fra Ser vi på kjønnsfordelingen i personalet, så er kvinnelige ansatte svakt overrepresentert i gruppa langtidssykmeldt, de står for 80,7% (78,09%) av fraværet, menn 19,3% (21,91%). Tallene i parentes er deres prosentvise andel av arbeidsstokken. En annen måte å se på de langtidssykmeldte sin innvirkning på sykefraværet er å se på ansatte som i 2008 hadde over 100 dagsverk fravær, dette gjaldt for 14 ansatte. Holdes disse utenfor, vil den samlede fraværsprosenten i kommunen vært 4,91%. Disse 14 personen sto for 28,23% av fraværet i kommunen. Oppfølging av sykefraværet i 2007 I forbindelse med analysen av sykefraværet i 2007 vedtok AMU å se nærmere på de enhetene innen Pleie- og omsorg, skole, barnehage og administrasjonen/teknisk som hadde det høyeste sykefraværet innen sitt planområde i IA-utvalget har hatt flere oppfølgingssamtaler med disse fire enhetene, og de har hatt ulik tilnærming på sitt arbeid. Kort oppsummer og utviklinga i fraværsprosenten kan vises slik. Fravær i Fravær i A Har sett det som et viktig virkemiddel å få besatt ledige stillinger. 8,57% 9,39% B Arbeider med det generelle arbeidsmiljøet. Skal bruke BHT til å arrangere arbeidsmiljøkonferanser, disse ble flyttet til ,63% 10,88% C Har ikke hatt særskilte tiltak, har god innsikt i hva fraværet skyldes. 9,82% 7,60% D Kjører prosesser med personalet i samarbeid med BHT. 6,63% 13,27% VURDERING: Det er positivt at fraværet har gått ned i 2008 mot året før. Og at vi ikke følger landet forøvrig, hvor fraværet gikk noe opp i Over en periode på ti år så har fraværet i kommunen variert mellom 6% og 8%, og bortsett fra i 2008, så følger vi landstrenden. Går fraværet opp på landsbasis, så går vårt fravær opp, går det ned på landsbasis så går fraværet i Gausdal også ned. Tyder dette på at det er noen mekanismer i fraværet som vi i begrenset Side 11 av 15

12 Sak 3/09 grad har innvirkning på? Ser vi fraværet fordelt på områder, tabell 2, så har Pleie- og omsorg hatt en nedgang i sitt fravær, mens de øvrige områdene (skoler, barnehage, administrasjon/teknisk) har hatt en økning i sitt fravær. Det totale fraværet i kommunen har likevel gått ned. Det skyldes at Pleie- og omsorg utgjør mange ansatte, og deres reduksjon i fraværet har vært større enn økningen i fraværet på de andre områdene. Fordelinga av fraværet på kort og langt fravær viser at det korte fraværet står for en mindre del av det totale fraværet enn tidligere år. For noen år siden gav vi utvidet rett til å levere egenmelding. Målet var å redusere det korte legemeldte fraværet, mot at det egenmeldte fraværet økte noe. Vi finner en reduksjon i det korte legemeldte fraværet (tab.3), men (gledelig nok) bruken av egenmelding har ikke økt som forventet. Ser vi på hvordan de ulike områdene fordeler seg, så skiller administrasjon/teknisk seg ut med at egenmeldt fravær står for en liten del av fraværet, mens det helt lange sykefraværet står for over 70% av det totale fraværet. Skolene skiller seg også ut ved at langtidsfraværet står for nesten 70% av det totale fraværet. SFO har en helt annen fordeling, det kortere fravær står for 70% av deres samlede fravær. Hvor vi har mest å hente for å holde et akseptabelt nivå på sykefraværet synes å være på langtidsfraværet. Makter vi å redusere det gjennomsnittlige fraværet her vil det ha merkbar innvirkning på kommunens samlede fravær. Betydningen av de langtidssykmeldte sitt fravær synliggjøres ved at 14 ansatte sto for 28% av det totale fraværet i kommunen. Arbeidet overfor de som er langtidssykemeldt eller som står i fare for å bli det, fordrer en god kommunikasjon mellom ansatte, enhetsleder, primærlege, BHT og Arbeidslivssenteret. I arbeidet med sykefraværet er det viktig at enhetene har så god kunnskap som mulig om hva fraværet skyldes. I 2008 fulgte vi opp 4 enheter særskilt. For to av enhetene gikk fraværet ned fra 2007 til 2008, for de to andre gikk det opp. For de enhetene hvor fraværet ble redusert, så kan vi ikke vise til gjennomførte enkelttiltak som gir dette utslaget. Et paradoks er at den enheten som kom lengst i sitt spesifikke oppfølgingsarbeid i 2008, var den enheten som hadde det høyeste fraværet. Vi mener å ha brukbar kunnskap om hva som er årsak til fraværet ved disse fire enhetene. De vesentlige årsakene til fraværet var alvorlig sykdom, kronisk sykdom, ulykker på fritid, utfordrende arbeidsoppgaver og endring/omstilling. Det kan synes som at enkelte ganger så er det noen tilfeldigheter som spiller inn på om fraværet går opp eller ned det enkelte året. Vi var inne på at kommunens fravær stort sett følger fraværsutviklingen i landet som helhet. Vi forventer et par forhold som antas vil ha innvirkning på enhetenes fravær i 2009, uten at vi kan spå på hvilken måte. Det ene er et strammere arbeidsmarket, hvor stillinger i kommunen vil oppleves som trygge og attraktive. Det andre er kommunens økonomi som er strammere enn hva den har vært tidligere år. Hva vil en innstramming i enhetens budsjett og en mulig reduksjon i kommunens tjenestetilbud virke inn på de ansatte? Fokus på nærværsfaktorer For 2009 endrer vi i organisasjonen fokuset, fra sykefravær til nærværsfaktorer. Vi ønsker i større grad å sette fokus på hva som gir gode arbeidsplasser og ett sunt arbeidsmiljø? Hva er det som gjør at 94% av våre ansatte til enhver tid møter på arbeid? Enhetsledere utfordres i dette arbeidet, bla. gjennom lederavtalen og styringskortet. Side 12 av 15

13 Sak 3/09 Det positive i dette arbeidet er at vi har et godt utgangspunkt for nærværsarbeidet i Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: AMU støtter administrasjonens nærværsarbeid, og tar analysen av sykefraværet i 2008 til etterretning. Side 13 av 15

14 Gausdal kommune 14 Ark.: 450 Arkivsaksnr.: 09/140 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/09 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund VELFERD ANSATTE - UTNEVNING AV VELFERDSKOMITE FOR 2009 OG BEVILGNING AV MIDLER TIL KOMITEENS ARBEID Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Regnskap velferdskomiteen 2008 SAMMENDRAG: Det skal velges to nye medlemmer til velferdskomiteen, sammen med Nina Hjelmstad utgjør de komiteen i Arbeidstakersida i Amu fremmer forslag på nye medlemmer. Forslag om at Amu bevilger kr til komiteens arbeid. SAKSOPPLYSNINGER: Velferdskomiteen i 2008 har bestått av Nina Hjelmstad, Petter Aspebakken og Kristin Bergseng. Aspbakken og Bergseng ble valgt inn i 2007, går dermed ut av komiteen. Det skal velges to nye medlemmer til komiteen, de velges for to år. Det er arbeidstakersida i AMU som fremmer forslag på nye medlemmer til velferdskomiteen. Velferdskomiteen arrangerte i 2008 tur til Geiranger. Utflukt til en av gårdene som ligger på fjellhyllene langs fjorden sto på programmet. Hjemturen gikk via Trollstigen, og mellom 30 og 40 deltakere var med. Veldferdskomiteen har gjort opp regnskap for 2008, og pr har de 11587,40 kr på bok. AMU bevilger penger til komiteens arbeid, i 2008 fikk de kr. VURDERING: Velferdskomiteen og deres arrangement er innarbeid i Gausdal kommune, og blir godt mottatt av de ansatte. Type arrangement varierer, likeså antall deltakere. Vanligvis er det rundt 60 deltakere, slik hadde fjorårets arrangement færre deltakere enn hva vi er vant til. Men skal vi ha variasjon i type arrangement, så medfører dette også variasjon i interessen. I et år hvor det er snakk om dårlig økonomi og innsparinger er det kanskje desto viktigere å holde på dette velferdstilbudet som er felles for de ansatte. Dette er et argument for å bevilge penger til velferdskomiteen. Siden dette er en komite av og for de ansatte er praksisen at arbeidstakersida finner nye medlemmer til den, administrasjonen ser ingen grunn til å endre på denne praksisen. Side 14 av 15

15 Sak 4/09 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Arbeidstakersida i AMU fremmer forslag på to medlemmer til velferdskomiteen, som velges for to år. Disse to sammen med Nina Hjelmstad utgjør velferdskomiteen for Amu bevilger kr til veldferdskomiteen, belastes konto Side 15 av 15