Gjør sulten til historie!

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Gjør sulten til historie! Se de nye tallene: Sultkartet 2011

2 Leder Et sviktende matsystem... og veien ut av uføret Det globale matsystemet er under sterkt press som en følge av menneskeskapte klimaendinger, tap av biologisk mangfold og jordsmonn, økende etterspørsel etter kjøtt og melkeprodukter og sterkere konkurranse om landbruksarealer. Økt produksjon av bio-drivstoff, økt indu stri og urbanisering bidrar ytterligere til utfordringene. En viktig rapport fra FNs matorganisasjon (FAO) konkluderer med at business as usual is no longer an option. Advarslene er klare. Økte kostnader for mat, flere konflikter over vann, vår kollektive sårbarhet i lys av klimaendringene er alle symptomer på en krise som er i ferd med å bli permanent: det globale prisnivå på matvarer forventes å øke med 70 til 90% innen før effekten av klimaendringer slår inn. På toppen av dette: 31. oktober ble innbygger nummer født, FN anslår at vi er 9 milliarder mennesker på jorda i Vi trenger å satse mye tøffere på et matsystem som er mer motstandsdyktig, produktivt og bærekraftig for å møte disse utfordringene. Forskning og Utviklings fondets prosjektarbeid viser at satsing på et økologisk bærekraftig landbruk i fattige land kan være mer produktivt en det tradisjonelle landbruket som er avhengig av store doser eksterne innsatsfaktorer. Verden trenger med andre ord en storstilt satsing på et bærekraftig globalt landbruk. Gjennom våre prosjekter, eid av de fattigste i flere land i Afrika, Mellom Amerika og Sør-Øst Asia, demonstrerer vi gjerne hvordan dette kan gjøres i praksis. Teser for en sultfri verden Bærekraftig: En verden uten sult kan bare oppnås ved bruk av bærekraftige jordbruksmetoder, slik som disse bøndene i Nepal bruker når de planter ris. Vi har kunnskapen som trengs for å gjøre sulten til historie. Nå mangler bare den tilstrekkelige viljen. Av Andrew Kroglund, informasjonssjef I følge folketradisjonen oppgis startpunktet for reformasjonen til den 31. oktober 1517, da Martin Luther spikret opp sine teser mot avlatshandel på kirkedøren i Wittenberg. Noe så naivt! Enda mer naivt ville det være å tro at vi kan endre dagens uverdige situasjon hvor rundt 1 milliard mennesker sulter. Eller? Utviklings fondet lanserte nettopp en sultrapport som viser noen grep vi kan ta, med 10 enkle teser som handlingsalternativ (disse kan du se på s 6). Og det passer ekstra godt akkurat nå, ettersom 2011 er 150 årsjubileet for Fridtjof Nansens fødsel. På 1920-tallet ledet Nansen Folkeforbund ets arbeid med å organisere hjelpe arbeidet for 35 millioner mennesker som var truet av sult i datidens Sovjetunionen. Kilder sier at ca 5 millioner mennesker døde. Nansens innsats førte til at Norge påtok seg et viktig inter nasjonalt engasjement som vi har fortsatt, og at sultproblematikken ble satt på den internasjonale agendaen. Dagens matproduksjon fungerer ikke I Nansen-året er det derfor på tide å konkludere og bli enige om veien videre for å utrydde sult som fenomen. Vi vet at matproduksjon består av en kombinasjon av tre faktorer: jord, arbeidskraft og kapital (i form av gjødsel, såfrø, maskiner osv). Dagens globale modell for matproduksjon pøser på med kapital, tar for seg av jord og bruker lite arbeidskraft. Omkostningene i miljømessig forstand kalkuleres ikke inn. Mange mener at den eneste veien til salighet er at alle land skal bli som de store produsentene, USA, Storbritannia og Nederland, hvor ca 1 prosent av befolkningen er bønder. Men i utviklingsland er arbeidskraft en overskuddsvare. Skulle tallet på bønder i India, nå i underkant av 60 prosent av de yrkesaktive, bli redusert til USAs nivå, ville nye 59 prosent av befolkningen bli arbeidsledige. Verken India eller verden har arbeid å tilby dem. God matjord er en knapphetsfaktor verdt å ta vare på. Tilstrekkelig arbeidskraft, nøktern kapitalbruk og respekt for jorda må til. Og sannsynligvis mindre høyindustrialisert kjøtt. Og minst mulig sløsing. Banalt. Kjedelig politisk korrekt. Men som den lille gutten i Keiserens ny klær viste oss: verden er ofte enklere enn vi tror. Konflikter som sultgenerator I tillegg til bærekraftige jordbruksmetoder, krever en sultfri verden først og fremst bedre styresett og fravær av konflikt. Fred er det vanskeligste. Men et jordbruk som både gir avkastning økonomisk og økologisk kommer heller ikke av seg selv. Ikke alle er like interessert i lavkarbonløsninger tidens mantra er derimot lavkarbo. Hungerskatastrofer bør være anakronismer fra en fortid vi er ferdige med - en skamplett for våre menneskesamfunn. Men menneskeslekten forblir sulten, både fysisk og i overført betydning. Vår hunger etter kunnskap ga oss det berømte epletyveriet fra Edens Hage. Det ga grunnlaget for overgangen til jordbrukssamfunn, skriftspråk og sivilisasjon. Og sult og hungersnød. Men også kunnskapen til å gjøre noe med det. Nå mangler bare den tilstrekkelige viljen. Mange sultne: Fortsatt lever i underkant av en milliard menneske rmed sult. For å utrydde sult i verden vil det, ifølge tall fra FNs mat og ernæringsorganisasjon, FAO, kreves ca 44 milliarder dollar i årlige investeringer frem mot Frem mot 2050 vil investeringsbehovet være større pga befolknings økningen. Det er lite i den store sammenhengen. Ansvarlighet i den globale landsby Samtidig har bistandsorganisasjonen Action- Aid regnet ut av de årlige tapene på grunn av sult i Afrika sør Sahara og Asia alene beløper seg til 450 milliarder dollar. Sannheten er dermed at verden kan tjene enorme summer på å avskaffe sult. Klarer vi å tenke på menneskeheten som borgere i en stor global landsby, må denne nødvendige kunnskapen føre til ny giv blant politikere, byråkrater og folk flest: vi må alle bli mer ambisiøse på å utrydde sult som fenomen. Det er verdig et Nansen-jubileum. Ny rapport og kampanje mot sult Den 31. oktober UTvikLingSfondeTS SULTrapporT 2011 Hva koster en sultfri verden og lanserte sin Hvordan komme dit? Et diskusjonsnotat sultrapport for 2011 i et fullsatt lokale på SULT Litteraturhuset i Oslo. Et panel bestående av generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres, statssekretær i Ute nå: s utenriksdepartementet Ingrid sultrapport 2011 Fiskaa, Aksel Nærstad fra og Dan Banik fra Senter for utvikling om miljø diskuterte veien videre etter sultkatastrofen på Afrikas horn, og ulike strategier for å bekjempe sult. Et av temaene var om bistanden burde målrettes mot de sultende og fattige, eller om den burde gå til å styrke det sivile samfunn og demokratibygging. Rapporten, som vil bli en årlig publikasjon, tar for seg hvor mye det vil koste verdenssamfunnet å avskaffe sult, og inneholder ti anbefalinger til norske myndigheter om hvordan Norge best kan bidra. Hovedbudskapet er at det er fullt mulig å avskaffe sult innen 2020 dersom den politiske viljen er til stede. Høsten 2012 vil resultatet av underskriftskampanjen bli lagt fram for norske utviklingspolitikere. På utviklingsfodnet.no kan du støtte kampanjen ved å underskrive de ti anbefalingene og laste ned rapporten i sin helhet SULT 2011 Knut Harald Ulland Daglig leder er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia., Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: Ny fem-års prosjektsøknad har nettopp levert en ny og ambisiøs 5-års rammeavtalesøknad til Norad. Her skisserer organisasjonen hvor mange hushold som skal bli mer matsikre i årene som kommer, hvilke politiske prosesser vi skal delta i og hvordan vi skal bli bedre til å nå kvinner gjennom prosjektarbeidet Redaktør: Andrew P. Kroglund andrew@utviklingsfondet.no Redigerer: Anders S. Hosar anders@utviklingsfondet.no Redaksjonsmedlem: Siv Helén Strømland siv.helen@utviklingsfondet.no vårt. Vi har stor tro på at Norad ser styrken i å fortsette sitt gode samarbeid med oss, ikke minst fordi det siste statsbudsjettet signaliserer klart at et klimarobust landbruk er en av Norges nye satsingsområder. får svar fra Norad innen februar måned U-Nytt trykkes på Cyclus Print 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. Forsidebilde: Gutt med mais, Honduras. Foto: VERV OG VINN - kampanjen Nå er høstens store verv og vinn - kampanje over. Vi er i skrivende stund i ferd med å registrere resultatet. Automatisk betaling av regninger JA TAKK! Jeg vil bli ny fast giver til. Jeg er vervet av... Mottaker Mottakers konto Gavebeløp (kryss av for månedlig beløp) kr 100 kr 200 kr 300 Valgfritt beløp kr... Mitt kontonummer... Navn... Adresse... Postnr...Sted... Din støtte gjør en forskjell! Tusen takk til dere som bidro. Det blir spennende Dato...signatur... Personnnr. 11 siffer (må fylles ut om skattefradrag ønskes)... å se hvem som vinner. Dessverre fikk vi ikke helt Kidnr. (fylles ut av )... den responsen vi håpet på. Men alle nye givere er Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen verdifulle og hjertelig velkommen - uansett når de kommer. Vi håper du og alle de andre støttespillerne våre vil benytte de sjansene dere har til å hjelpe oss med å skaffe nye faste givere, selv om Verve-kampanjen er over. Vi trenger fremdeles mange flere. I forbindelse med de nye hjemmesidene våre, vil det bli mye lettere å bli fast giver i. Da kan de som ønsker det opprette avtale direkte med sin BankId på våre hjemmesider. Avtalegirokuponger kan lastes ned fra 2 3

3 Albania USA Guatemala El Salvador Laget etter World Hunger Map 2011utgitt av World Food Programme. Kilder: The State of Food Insecurityin the World 2010, Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) Belize Honduras Costa Rica Nicaragua Cuba Jamaica Panama Ecuador Bahamas Haiti Peru C h i l e Argentina Grønland (Danmark) SULTkartet 2011 Den dominikanske republikk Puerto Rico (USA) Venezuela Fransk Guiana Colombia Suriname Underernærte og sultne i verden etter region Guyana Latin-Amerika Bolivia og Karibien Paraguay Brasil Uruguay Kapp Verde Gambia Guinea Bissau Antall mennesker i millioner og i andel prosent underernærte og sultne i region Afrika sør for Sahara 30 % Nord-Afrika og midtøsten Asia og Stillehavsområdet 0 8 % 9 % Kategori Grad av sult og underernæring Island Vest-Sahara Senegal Sierra Leone Mauritania Guinea Liberia Irland Portugal Marokko Spania Gibraltar (UK) Mali Frankrike Burkina Faso Ghana Algerie Togo Nederland Benin Belgia Luxembourg Andorra Ekvatoriale Guinea Sao Tome og Principe Norge Danmark Tyskland Sveits Monaco Tunisia Niger Nigeria Cabinda (Angola) Hvert 6. sekund dør et barn grunnet sult. Hvert fjerde 16 % barn i utviklingsland er underernært eller feilernært <5% Ekstremt lav 5-9% Veldig lav 10-19% Lav 20-34% Høyt Italia Gabon Sverige Kamerun Tsjekkia Liechtenstein Østerrike Slovenia San Marino Kroatia Malta Libya Rep. Kongo Polen Ungarn Bosnia Herzegovina Tsjad Den sentralafrikanske republikk Angola Namibia Slovakia Montenegro Serbia Makedonia Hellas Litauen Romania Bulgaria Kongo Kinshasa 35% Mangler data/ Ekstrem høy statistikk Finland Kypros Libanon Israel Okkuperte Palestina Zambia Botswana Sør- Afrika Estland Latvia Elfenbenskysten Storbritannia Hvite- Russland Moldova Ukraina Egypt Sudan Zimbabwe Lesotho Rwanda Burundi Uganda Malawi Tyrkia Jordan Tanzania Syria Russland Etiopia Kenya Mosambik Swaziland Eritrea Georgia Armenia Irak Saudi-Arabia Djibouti Somalia Aserbajdsjan Jemen Madagaskar Kuwait Iran Bahrain Qatar Forente Arabiske Emirater Turkmenistan Oman Mauritius Usbekistan Kasakhstan Afghanistan Pakistan Tadjikistan Kirgisistan Jammu og Kashmir India Madivene Nepal Sri Lanka Bhutan Bangladesh Mongolia Kina Burma Underernærte og sultne i verden etter region Thailand Vietnam Kambodsja Malaysia Singapore Antall underernærte og sultne mennesker i millioner og i prosentandel per region Afrika sør for Sahara 30 % Nord-Afrika og midtøsten Latin-Amerika og Karibien Asia og Stillehavsområdet En milliard mennesker, 1 av 7 på jorden, har ikke nok mat og lever med sult. Det tilsvarer mer enn befolkningen i hele USA, Canada og EU til sammen. 0 8 % 9 % Laos 16 % Taiwan Indonesia Nord-Korea Sør-Korea Filippinene Øst-Timor Australia Japan Papua Ny-Guinea

4 RIV UT OG SEND INN eller gå inn på Støtt s 10 teser for å bli kvitt sult og underernæring innen 2020! I følge folketradisjonen oppgis startpunktet for reformasjonen tradisjonelt til 31. oktober 1517, da Martin Luther spikret opp sine teser mot avlatshandel på kirkedøren i Wittenberg. er heller ikke for avlatshandel, i moderne forstand: utviklingsbistand alene er ikke nok for å hindre sult, men må komme i tillegg til nødvendige strukturelle og sosiale reformer som vil endre dagens uverdige situasjon hvor rundt 1 milliard mennesker sulter. Vi utfordrer deg derfor til å ta stilling til våre 10 teser, klippe ut og sende til oss, eller gå inn på for å svare på utfordringen vår der. Innen 30. oktober 2012 vil vi presentere resultatene for norske utviklingspolitikere. Bli med å påvirke du også! TESE 1 Utryddelse av sult og feilernæring og retten til mat må bli en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk. HELT ENIG DELVIS ENIG HELT UENIG Smånytt Ny leder i Spire Spire, s Ungdom, hadde sitt årlige Stormøte i begynnelsen av oktober. Her ble det valgt nytt styre i organisasjonen, og Julia Dahr ble valgt som ny leder. Julia har vært aktiv i Spire i lenge, og er regissør av filmen Wind of Change som på premieren i høst fikk svært god mottakelse. Hun har mye organisasjonserfaring fra før, og Spires nye leder: Julia Dahr har blant annet vært aktiv i KFUK- KFUM og Sosialistisk Ungdom. I tillegg til vervet i Spire jobber hun også som koordinator for Norges Sosiale Forum. Julia gleder seg til å ta fatt på ledervervet, og sier hun er spesielt opptatt av organisasjonsutvikling i tiden framover. Stormøtet er Spires årsmøte, og i tillegg til Julia som ny leder ble det valgt nytt sentralstyre og opprettet landsråd for de nystartede lokallagene. Spire har hatt kraftig vekst den siste tiden, og har siden august i år opprettet lokallag over hele landet. Hvordan vil du motta nyheter fra utviklingsfondet? Kjære leser. Fordi portokostnadene har økt er det ikke like lett for organisasjoner som å gi ut medlemsblad lenger. ønsker å bruke våre knappe ressurser til det vi mener er viktigst: Å hjelpe fattige mennesker med å skape seg et bedre liv gjennom konkrete prosjekter og politisk påvirkning. Vi vurderer derfor å gi ut et elektronisk nyhetsbrev til neste år, og at du som bidragsyter vil få en årsmelding i året, for å kunne følge med på hvordan pengene dine blir brukt. Men for å kunne sende deg et oppdatert nyhetsbrev trenger vi din e-post adresse. Send den til: anders@utviklingsfondet.no Til de av våre støttespillerer som ikke har tilgang til elektronisk post vil vi fortsatt forsøke å sende oppdateringer på papir noen ganger i året. Hvis du ønsker å motta slike oppdateringer i posten, gi oss beskjed på , eller ved å skrive til v/anders, Grensen 9B, 0159 Oslo. 2 Norsk bistand til bærekraftig landbruk må økes betydelig, fra ca 2,5 % i 2010 til minst 10 % av bistandsbudsjettet. Les mer om Julia og Spires arbeid på spireorg.no. Hilsen Andrew Kroglund, Informasjonssjef Norsk landbruksbistand må vris mot en satsing på agroøkologiske og andre former for bærekraftig småskala landbruk, i tråd med anbefalingene fra FNs spesialrapportør for retten til mat. Norge må arbeide for at ledere i utviklingsland selv prioriterer bærekraftig matproduksjon i sine egne budsjetter, og har som mål at minimum 10 % av budsjettet øremerkes landbruksutvikling, slik afrikanske statsledere faktisk vedtok som målsetting i Norge må støtte prinsippet om matsuverenitet, som bl.a. betyr sikring av bønders rettigheter og at ethvert land har rett til å føre den politikken som er nødvendig for å fø sin egen befolkning så lenge dette ikke hindrer andre i å gjøre det samme. Norge må innføre en egen skatt på finanstransaksjoner som øremerkes til det internasjonale arbeidet med matsikkerhet og klimatilpasning i fattige land. Norge må arbeide mot oppkjøp av matjord og landran i utviklingsland, det være seg fra multinasjonale selskap eller stater. Norge må heller gå inn for landreformer til fordel for småbrukere. Multinasjonale selskap ønsker monopol over matkjeden. Men Norge må ikke la seg presse fra storselskap til å godkjenne genmodifiserte planter og dyr. Vår oljebaserte økonomi er en trussel for både klima og biologisk mangfold. Vi må alle arbeide for at politikere og andre fremmer en debatt om en ny og grønn økonomi. Vårt daglige forbruk av kjøtt basert på soyaimport og kraftfôr er ikke bærekraftig. Dyr avlet opp på gress og i utmark er mer bærekraftig. Vi må derfor kutte ned på antallet middager basert på ikke-bærekraftig kjøttproduksjon. KJØP JULEGAVER MED MENING - NY NETTBUTIKK Nå kan du kjøpe dine julegaver i den nye og spennende nettbutikken vår. Vi har fått ny design og nye muligheter for alle som ønsker å gi en symbolsk og meningsfull gave på en personlig og enkel måte. Samtidig gleder du noen du er glad i - og ikke minst gir du et medmenneske nye muligheter til et bedre liv. 1. Nå kan du velge produkter og skrive din egen hilsen på et gavekort med bilde og informasjon om gaven. 2. Underveis kan du se hvordan gavekortet vil se ut med din hilsen på. 3. Så kan du gå til kassen og betale med din BankId 4. Gavekortet ferdig. En PDF-fil blir umiddelbart sendt elektronisk til den du har oppgitt som mottaker - enten det er til deg eller til andre. Hvis du heller vil sende gavekortet i papirutgave, sender vi det til den adressen du ønsker. bruker gavens verdi til å gjennomføre tiltak som gir nye muligheter og bedre livsvilkår for lokalbefolkningen i våre prosjektområder. De aller fleste gavene er utstyr det er behov for og som er nødvendig for å gjennomføre forskjellige prosjekttiltak. Grensen 9b 0159 Oslo Husk frimerke Klipp ut og send inn HER KAN DU SKRIVE DIN PERSONLIGE HILSEN På baksiden er vil det bli litt informasjon om Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 6

5 Avsender: Grensen 9B 0159 Oslo God jul! ønsker deg og dine en riktig god jul og et godt nytt år. Takk for all støtte i Slik kan du støtte s arbeid Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på. Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: kan formidle juridisk bistand og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Skattefradrag: Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om på våre nettsider. Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.