Rosenkilden. Til kamp mot svart arbeid. side 8-16 NÆRINGSLIVSMAGASINET NR ÅRGANG 20

Transkript

1 - VI MÅ VINNE NÆRINGS-VM side 18 OPTIMISME I NÆRINGSLIVET side 24 EN STOLT LEDER side 33 NÆRINGSLIVSMAGASINET NR ÅRGANG 20 Rosenkilden Til kamp mot svart arbeid side

2 STAVANGER SENTRUM - FREMTIDENS ARBEIDSSTED! Her tilbyr Øgreid Eiendom attraktive næringsarealer med førsteklasses beliggenhet til små og store virksomheter. Alle byens kvaliteter får du med på kjøpet. Kan du ønske mer? 2 KONTAKT Markedskonsulent Merethe Svensen ms@ogreid.no Markedssjef Thomas J. Middelthon tjm@ogreid.no

3 KOLON Business Center Stavanger 2. Strandkaien 2 3. Kongsgårdbakken 3 4. Haakon VII s gate 7 5. Haakon VII s gate 9 6. Straensenteret OGREID.NO

4 MAGASINET ROSENKILDEN Næringsforeningens magasin Rosenkilden kommer ut månedlig i et opplag på Det distribueres til alle bedrifter og offentlige virksomheter i regionen. Rosenkilden skal være dagsordensettende i regionens viktigste næringspolitiske saker og gjenspeile aktiviteten i medlemsbedriftene. Næringsforeningens nettside: rosenkilden.no. KONTAKTPERSONER TIPS: Egil Hollund, tlf: , epost: hollund@stavanger-chamber.no ANNONSER: Rune Dale, tlf: , epost: dale@stavanger-chamber.no MEDLEMSKAP: Tove Mette Sædberg, tlf: , epost: saedberg@stavanger-chamber.no MEDLEMSMØTER: Anne Woie, tlf: , epost: woie@stavanger-chamber.no KOMMENDE ARRANGEMENTER MEDLEMSMØTER 06.11: Lær av de beste 07.11: Kvinneplassen 11.11: Logistikkdagen : Introduksjonskurs i styrearbeid 13.11: Treffpunkt Sandnes 14.11: Lederskolen III: Lær å fly 19.11: Årets bedrift : Kommunikasjonsdagen 27.11: Styrehjulet IV For mer informasjon og påmelding, gå til rosenkilden.no. INN ACTIVITIES 05.11: Real Estate Seminar 10.11: CV Registration Course in English 11.11: Visit Figgjo Factory 12.11: Starting your own Business Seminar 13.11: Outdoor sports for winter! 27.11: Norwegian Design and Traditions 02.11: Meeting techniques For sign up, go to rosenkilden.com. Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Harald Minge. Redaktør: Egil Hollund. I redaksjonen: Ståle Frafjord, Frode Berge, Trude Refvem Hembre og Elianne Strøm Topstad. Utgivelse/produksjon: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: Epost: post@stavanger-chamber.no. Opplag: Trykk/layout: Gunnarshaug Trykkeri AS. Fotografer: Markus Johansson og Kim Laland/BITMAP. Årgang: 20. Redaksjonen avsluttet: 24. oktober Innhold Kampen mot arbeidskvaliteten Vi må til topps i "nærings-vm" Slik får du hjelp i Houston Fortsatt optimisme i Stavanger-regionen Profilen: Christian Vasques Bedriften: Uninor AS Ny i Næringsforeningen: Aktiv Treningssenter I varehandelens hjerte Nye medlemmer siden sist Nytt fra Brussel Styreleder Spaltisten Energikommentaren Kilden Høringsuttalelse INN Expats Stavanger rekrutteringsindeks Norges mest effektive næringspark? Nytt om navn Lunch

5 LEDER Skal vi vinne nærings- VM eller tape kretsmesterskapet? Stavanger-regionen har Norges mest kompetente næringsliv, men henger politikerne med? Svaret får vi i fylkestinget i desember. HARALD MINGE Adm. dir. i Næringsforeningen Bypakke Nord-Jæren, som inneholder tidenes satsing på infrastruktur, er helt avgjørende for rammebetingelsene og konkurransekraften til næringslivet. Totalrammen er på 25 milliarder kroner som skal finansiere bussvei, veier og sykkelstier. Mesteparten skal vi som vanlig betale selv i form av bompenger. Det er leit og vi er langt over smertegrensen når det gjelder avgifter, men uten bompenger ingen veier. Og næringslivet foretrekker som kjent veier. De som går i mot en bompengefinansiert transportpakke er følgelig imot veier og kollektivsystemer. Dermed blir det så lite friksjonsfritt å drive næring i regionen at vi risikerer utflytting. Den trusselen har vi allerede hengende over oss, for i den såkalte Storbyundersøkelsen som næringsforeningene i landets største storbyregioner gjennomførte i oktober, går det fram at bedriftene i Stavangerregionen uten sammenligning opplever de trafikale problemene som langt større enn Trondheim, Bergen og de andre storbyene. Det er ingen andre steder hvor så mange virksomheter vurderer å flytte på grunn av dårlig framkommelighet. Men det er også større vilje til å endre atferd her i regionen sammenlignet med de andre byene, dersom troverdige kollektivsystemer ser dagens lys. Det er et godt tegn med tanke på det trafikale trendskiftet det legges opp til de neste årene når bilregionen, som politikerne har bygget opp over tiår, skal bli til kollektivregion i løpet av noen få år. Det er et helt unisont krav fra nærings- livet at politikerne i fylkestinget klarer å enes om en transportpakke i desember. Hvis ikke kastes vi ut i en ny ørkenvandring, og det statlige bidraget til kollektivsatsingen vil utebli. Det er grunn til å frykte det verste, for prosessen halter. Den største utfordringen er ultimatumet fra Sandnes når det gjelder Gandsfjord bru som fylket har estimert til 7,5 milliarder kroner. Disse pengene er i dag ikke inne i 25-milliarderspakken. I så fall må noe ut, men hva? Ingen har begitt Skal vi vinne nærings-vm må vi først og fremst spille på lag. Alternativet er nemlig å tape kretsmesterskapet. seg inn på det ubehagelige regnestykket. I tillegg er et eventuelt flertall for bypakken i fylket uavklart. Bare noen få år etter bybane skandalen, er det en viss fare for at politikerne igjen klarer å styre seg inn i en prosess hvor et knappest mulig og elendig for ankret flertall, eller ingen løsning i det hele tatt, kan bli resultatet. Aldri før har det vært viktigere å se tilbake hvordan de virkelig store løftene vi har fått til har kommet som et resultat av godt politisk håndverk og fordomsfritt og tillitsfullt samarbeid mellom fylket og kommunene, og på tvers av partigrensene. Gode eksempler er Universitetet, Stavanger konserthus, Viking stadion og dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes. I en periode preget av skarpe politiske fronter internt i Sandnes, internt i Stavanger og internt i fylket, forventer nå et samlet næringsliv at våre lokale og regionale folkevalgte viser litt storsinn og vilje til å enes på en felles platt form, framfor å slå hverandre i hodet med argumenter, hvor man i iveren etter å vinne debatten til slutt, glemmer ut hva som faktisk er til regionens beste. Vi trenger denne pakken, og de økonomiske konsekvensene for hele regionen ved å mislykkes vil være massive! Hvert år vinner en av kommunene på Nord-Jæren det såkalte nærings-nm som NHO står bak. I en artikkel i dette nummeret av Rosenkilden gir UiS-professor Ragnar Tveterås klart uttrykk for at dette ikke lenger er nok. Skal vi være konkurransedyktige, må vi til topps i nærings-vm, og det er en helt annen arena å konkurrere på. Men opptrer vi i øyeblikket som en region hvor dette synes å være et felles mål ikke bare for næringslivet, men også for det offentlige? Går vi sammen for å nå dette målet, og hva er konsekvensen hvis vi ikke gjør det? Vi står foran betydelige omstillingsutfordringer, men uten skikkelige og forutsigbare rammebetingelser stilles næringslivet på store prøver. I fylkestinget i desember skal altså en av de viktigste føringene for regionen legges i form av en transportpakke. Skal vi vinne nærings-vm må vi først og fremst spille på lag. Alternativet er nemlig å tape kretsmesterskapet. 5

6 POSTADRESSE Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Postboks 182, 4001 Stavanger TELEFON: E-POST: post@stavanger-chamber.no NÆRINGSFORENINGEN ER TIL STEDE I HELE STAVANGER-REGIONEN FRA DALENE I SØR TIL RYFYLKE I NORD. Næringsforeningen har medlemsbedrifter, og over hele regionen har vi en lokal tilstedeværelse med egne ressursgrupper. Disse fungerer nærmest som lokalkontor og arbeider med lokale utfordringer, men i et regionalt perspektiv. Et grenseløst næringsliv i en stadig mer grenseløs region. Nå arrangeres det egne medlemsmøter i Egersund, Bryne, Gjesdal, Sandnes, Sola, Risavika, Randaberg, Rennesøy, i Ryfylke og selvfølgelig i Stavanger. Vi er på vårt aller beste når vi får til gode samarbeidsprosjekter ofte sammen med det offentlige. VISJON OG VERDIER Gir kraft til vekst er Næringsforeningens visjon. Våre tre utvalgte verdier er modig, dagsordensettende og godt vertskap. Vertskapsrollen er sentral i en nettverksorganisasjon, og foreningen har lange tradisjoner i å ivareta rollen som samfunnsdebattant og pådriver for å ivareta medlemmenes interesser. STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER De fem viktigste områdene Næringsforeningen skal levere på er infrastruktur, økt boligbygging, kompetanse, de to strategiske næringene energi og mat og Den grenseløse regionen. Herunder er det iverksatt 12 strategiske prosjekt. 23 RESSURSGRUPPER Næringsforeningen er i underkant av 20 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, energi, IT eller matbransjen, eller de kan være geografisk basert. Ressursgruppene er viktige temperaturmålere blant medlemsbedriftene, og i egenskap av sin kompetanse og nettverk løfter de fram viktige saker og ulike prosjekter i samarbeid med administrasjonen. De bidrar også til høringsuttalelser, deltar i offentlige utvalg eller arrangerer medlemsmøter. RENNESØY Leder: Joar Gangenes. Tlf: joar.gangenes@subsea7.com ENERGI Leder: Svein Olav Simonsen. Tlf: sveinolav.simonsen@eu.weatherford.com FORNYBAR STAVANGER Leder: Rune Hersvik. Tlf: rune@vind.no BYGG OG ANLEGG Leder: Egil Skjæveland. Tlf: egil@oh-tomter.no SYKKELLØFTET Anne-Trine Benjaminsen. Tlf: anne-trine.benjaminsen@akersolutions.com MAT Leder: Jostein Soland. Tlf: soland@stavanger-chamber.no STAVANGER SENTRUM Leder: Arild Tvedt. Tlf: arild.tvedt@tvedt-eiendom.no SANDNES Leder: Dag Halvorsen. Tlf: dag@sig-halvorsen.no RISAVIKA Leder: David Ottesen. Tlf: david.ottesen@risavika.no FORUS Leder: Svein Ivar Førland. Tlf: sveinivar.forland@sandnes-sparebank.no GJESDAL Leder: Silje Eriksen Bølla. Tlf: silje.eriksen.boella@sr-bank.no JÆREN Leder: Hans Kristian Aasland. Tlf: hk@jerentreprenor.no. DALANE Leder: Kolbjørn Rogstad. Tlf: kolbjorn.rogstad@akersolutions.com RYFYLKE Leder: Ronny Hus. Tlf: ronny@rush.no DEN GRØNNE LANDSBYEN Leder: Bent Bergersen. Tlf: post@mxsportrandaberg.no IT Leder: Hans Bagstevold. Tlf: hans.bagstevold@hatteland.com TILRETTELAGT ARBEID Leder: Arild Kastmann. Tlf: arild.kastmann@jias.no ENTREPRENØRSKAP Leder: Else-Marie Sandvoll. Tlf @online.no KAPITALFORVALTNING Leder: Rolf Johansen. Tlf: rolf.johansen@formue.no KULTURNÆRING Leder: Trude Marit Risnes. Tlf: TrudeMarit.Risnes@sso.no RESSURSGRUPPEN FOR SOLA Leder: Mette Finnebråten. Tlf Mette@selandoptikk.no INTERNASJONALE RELASJONER Leder: Steinar OIsen, Tlf: so1003@online.no LEAN Leder: Christine Wathne Seloter. Tlf: christine.w.seloter@sr-bank.no NÆRINGSFORENINGENS STYRE Steinar Aasland Leder Ådne Kverneland Nestleder Odd B. Skjærseth Tor Olav Gåsland Ronny Hus Ellen Wiik Lill M. Knutsen Cato Helmersen Ruth-Hege Holst 6

7 Stavanger 12 min Gausel Sandnes 7 min Klepp 16 min Bryne 20 min Nærbø 25 min Lei av at verdifulle medarbeidere må bruke tid i kø? Dobbeltsporet har 97%* punktlighet og gjør arbeidsreiser mer forutsigbare og presise. Kontakt oss i dag for et tilbud på kontorlokaler. Egersund 55 min Ring park.no *) Tall fra Jernbaneverket. 2011

8 Kampen mot arbeidskriminaliteten TEKST OG FOTO: STÅLE FRAFJORD ILLUSTRASJON: STÅLE ÅDLAND Flere hundre millioner kroner unndras årlig fra beskatning i Stavanger-regionen i et økende svart arbeidsmarked. Nærmere 250 selskap opererer i gråsonen bare i byggebransjen og stadig flere arbeidsinnvandrere havner under radaren til norske myndigheter. Nå vil politiet og andre tilsynsmyndigheter ta opp kampen mot den økende arbeidskriminaliteten i regionen. Det skal skje med bruk av tøffere virkemidler. Næringsforeningen vil også opprette en egen tipsordning mot svart arbeid. 8

9 9

10 - Flere hundre foretak Det er tidlig morgen og sen høst i Risavika Havn. På kaien stuer passasjerer seg inn i ventende, utenlandsregistrerte biler. De er arbeidssøkende og har kommet sjøveien med en drøm om økt inntekt i bagasjen og håp om fast arbeidskontrakt i neven. Svært mange arbeidsinnvandrere har kommet sjøveien til Stavanger-regionen de senere år. 10

11 jobber i gråsonen Det som venter er et marked og en region preget av høy aktivitet og store muligheter. Men også et distrikt i endring. Hvor arbeidslivskriminaliteten har vokst seg stor og faretruende i løpet av få år. Og der stadig flere havner under myndighetenes radar. - Vi var nettopp i kontakt med en person som har oppholdt seg her i landet i ni år uten å ha vært registrert noe sted, sier Gro Ellingsen, tilsynsleder for Arbeidstilsynet i Stavanger. - Han har jobbet i Norge hele tiden. For forskjellige firma. Han er langt fra alene, sier Ellingsen. Hvor mange som er en del av det svarte markedet som har utviklet seg i Stavangerregionen de siste årene, vet ingen. Det både politiet, Arbeidstilsynet, NAV, Skatt vest og kemneren i Stavanger registrerer, er at arbeidskriminaliteten har økt i omfang og kompleksitet. Seriøse bedrifter utkonkurreres og samfunnet taper store inntekter. - Bare i bygge-bransjen i vårt distrikt finnes det i dag mellom selskap som opererer i en gråsone, mener politibetjent Fred Sherling ved Rogaland politidistrikt. Den gråsonen vil politiet nå ta tak i for alvor i tett samarbeid med andre kontrollinstanser. VIL HA PROSJEKTGRUPPE I disse dager søker Rogaland politidistrikt om sentrale midler for å etablere en ny, tverrfaglig gruppe i forsøket på stanse utviklingen på det svarte arbeidsmarkedet. Politiinspektør og forvaltningssjef ved Roga land Politidistrikt, Leif Ole Topnes, mener politiet må få bedre muligheter til å bekjempe arbeidskriminaliteten og at nye og mer effektive tiltak må til. Beslutningen tas i løpet av november. - Målet er å stanse virksomheten før pengene ender i lommene på dem som står bak disse selskapene. Virkemidlene - i form av stans, bortvisning og utvisning - finnes allerede i det lovverket og de forskriftene vi har, mener Leif Ole Topnes. Planen er å opprette en egen gruppe med tilhørighet på politihuset. Der personer både fra politiet og andre offentlige kontrollmyndigheter jobber tett og operativt. Gjennom etterretning, utarbeiding av felles - Denne kampen kan ingen vinne alene, sier tilsynsleder Gro Ellingsen i Arbeidstilsynet. FAKTA Det er i dag registrert enkeltmannsforetak og mindre selskap innenfor bygg i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane hvor det ikke er krav til autorisasjon. Foretakene driver med alt fra utvikling av byggeprosjekter, oppføring av bygninger, snekkerarbeid, gulvlegging og tapetsering, maler- og glassarbeid, ferdiggjøring av bygninger og takarbeid. Nær av disse foretakene har i følge offisielle registre ingen ansatte av totalt registrerte foretak hadde i følge statistikk fra Skatt vest ingen omsetning. Nær halvparten av foretakene sto hverken oppført med regnskapsfører eller revisor. Over 1000 nye foretak ble registrert i Nær 1000 av registrerte foretak gikk konkurs i løpet av fjoråret (Kilde: Skatt vest) register, utveksling av informasjon og tips, skal en slik gruppe jobbe direkte og forebyggende ute i markedet. - Vi vil lage et etterretningssystem for dem som driver ulovlig. Legge inn all informasjon som kan utveksles mellom ulike etater, hvor det går frem hvem som er påtruffet under kontroller og hvilke anmerkninger som er gitt. Det vil bli lagt merke til ute i markedet. Vi vil i større 11

12 Politiinspektør Leif Ole Topnes vil ha opprettet en egen tverrfaglig prosjektgruppe og ta i bruk tøffere virkemidler i kampen mot svart arbeid og kriminelle i arbeidslivet. grad kunne stanse arbeid umiddelbart eller bortvise og utvise dersom registrerte forhold ikke er fulgt opp og det er grunn til å mistenke ulovlig virksomhet, sier Sherling og Topnes. ARBEIDSKRIMINALITETEN VOKSER Tilsynsleder i Arbeidstilsynet i Stavanger, Gro Ellingsen, mener arbeidslivskriminaliteten i regionen har eskalert bare i løpet av det siste året. - Den underskogen av folk som er her i landet og som befinner seg under myndighetenes radar vokser seg større og større for hver dag, sier Ellingsen. Hun krysser fingrene for at Rogaland politidistrikt får et positivt svar på sin søknad om å etablere en egen tverrfaglig prosjekt gruppe i kampen mot arbeidskriminalitet. - Det er høyst nødvendig. Denne kampen kan ingen vinne alene. Arbeidskriminaliteten seiler opp som den store utfordringen, sier Ellingsen. Allerede i dag møtes representanter fra politiet, Arbeidstilsynet, NAV, Skatt Vest og kemneren en gang i måneden på politihuset i Stavanger. Sammen går de gjennom tips, utveksler informasjon og legger planer for aksjoner og kontroller og for hva som skal følges opp. - Vi har et godt samarbeid i dag med andre etater og vi vet hvor enormt mye det betyr. Jo mer vi jobber med dette, jo bedre vi arbeider sammen, jo mer avdekker vi, sier Ellingsen. HAR FORGRENINGER - Er det svarte arbeidsmarkedet mer organisert enn man har trodd? - Det som ofte er tilfelle er at noe som i utgangspunktet kan se mer uskyldig ut viser seg å ha forgreninger til noe som er langt større: Skatteunndragelser, trygdesvindel og utnyttelse av arbeidstakere. Samtidig ser også kriminelle muligheten innenfor arbeidslivet fordi risikoen for å bli oppdaget her er mindre, sier Ellingsen. Politibetjent Fred Sherling mener en rekke av firmaene som opererer i det grå og svarte markedet er blitt mer taktiske og profesjonelle. - Det er ikke nødvendigvis slik at biler med flotte logoer og gjennomarbeidede fakturaark gjør at firmaet arbeider legalt. Selvfølgelig er det mange som driver sin virksomhet i henhold til norsk lov. Men sannheten er likevel at vi finner kriminalitet over alt. Bare i dag har vi ca 50 firma vi jobber aktivt med. Mange som står bak disse firmaene er norske, andre er utlendinger, sier Sherling. - Man kan få inntrykk av at det man så langt har gjort i bekjempelse av svart arbeid ikke har hatt den store effekten? - Problemet med disse sakene er at de faller mellom flere stoler. Denne gruppen vi nå søker om å få opp rettet skal være operativ, men flyte litt utenpå de tradisjonelle avdelingene som jobber med dels økonomisk kriminalitet, dels miljøkriminalitet, organisert kriminalitet osv. Vi skal påvirke og bli påvirket av de ulike etatene. Det vi ønsker er lage en dreiebok for resten av politi-norge og også lage et opplegg for å informere kunder. Vi har en veldig god plan. Får vi gjennom dette er vi sikre på at vi vil oppnå gode resultater raskt, sier Sherling. Flere kontrolletater ute sammen på en byggeplass. Slike kontroller skal det bli flere av i fremtiden, håper politiet. (Foto: Arbeidstilsynet) 12

13 Halvparten av kontrollene avslørte ulovlig arbeid I løpet av det siste året har kemneren i Stavanger foretatt rundt hundre utekontroller i restaurantnæring, bilpleie og frisørbransjen i kommunen. I nær halvparten av tilfellene er det avdekket uregelmessigheter. Det innebærer blant annet uregistrerte arbeidere, svart arbeid, ulovlig arbeidsinnvandring og manglende føring av personallister. I noen tilfeller har arbeidere stukket fra stedet. Nå skal kemneren i Stavanger også foreta utekontroller i bygg- og anleggsbransjen. - De etatene som har ansvar på dette området erkjenner nå fullt ut at arbeidslivskriminalitet er blitt et stort problem og har tatt det inn som et av sine viktigste satsningsområder, sier kemner i Stavanger, Kjartan Møller. Fysiske kontroller fra kemneren og andre kontrollmyndigheter på arbeidsplasser er et resultat av at bekjempelse av arbeidskriminalitet i langt større grad er blitt et satsnings område. I det ligger også en erkjennelse av at ulovlig virksomhet er et problem som har økt i omfang. Hvor stort skatte- og avgifts tapet er for felleskapet, vet ingen. - Det finnes ingen sikre tall på hvor stort det svarte markedet er verken i Norge eller i vår region. Kun anslag, basert på tall fra andre land. Men at vi snakker om flere hundre millioner årlig bare i vår region, tror jeg ikke er å ta for hardt i. Det er det økonomiske tapet. Men dette har også en virkning på næringslivet i form av at useriøse aktører kan ha konkurransemessige fordeler og den effekten dette vil ha over tid, sier Møller. VIKTIG FELLES ARENA Kemneren i Stavanger er også blitt en del av den felles tverrfaglige satsningen som foregår i Stavanger-regionen for å avdekke arbeidslivskriminalitet. - Dette er et arbeid hvor vi utveksler infor masjon med andre etater og det er ingen tvil om at dette har vært en veldig god og nyttig felles arena. Det kan eksempelvis vise seg at når man sjekker personallister Kemner Kjartan Møller og seksjonsleder for Kontroll hos kemneren, Kjetil Roaldsøy, etterlyser et tettere samarbeid med næringslivet i kampen mot arbeidslivskriminalitet. opp mot NAV, vil det avdekkes at ansatte egentlig mottar dag penger eller trygdeytelser, sier seksjonsleder for Kontroll hos kemneren i Stavanger, Kjetil Roaldsøy. Så langt har kemneren i liten grad konsentrert seg om bygge-bransjen. Det kommer etaten til å satse tyngre på i tiden fremover. - Det er en bransje som har vært underprioritert så langt, sier Roaldsøy. Roaldsøy sier at kemneren i dag har muligheten for å ta i bruk sterke virke - midler i kampen mot arbeidslivskriminalitet, men at man i for liten grad har tatt dem i bruk. Det synspunktet deles av Kjartan Møller. TETTERE SAMARBEID - Drømmetiltaket for myndigheter som oss ville være tiltak som har effekt der og da. Stoppe virksomheten på et eller annet vis. Utfordringen er at det er høy mobilitet på mange av disse firmaene. Kjører man en formell prosess går månedene og plutselig eksisterer ikke selskapet lenger, eller har etablert noe nytt, sier Møller. Han etterlyser også et tettere samarbeid med aktørene i næringslivet i bekjempelsen av svart arbeid og annen arbeidslivskriminalitet. - Næringslivet må og bør etterlyse handling fra det offentlige. Bedre oppfølging av svart og ulovlig virksomhet og bedre til rettelegging for de hvite og seriøse, sier Møller. 13

14 - Omfanget har sjokkert meg - Alle har visst at det har vært gråsoner og ulovligheter. Men omfanget og måten ting gjøres på har sjokkert meg. Rune Ophus er administrerende direktør i Malthus AS, men også nestleder i Entre prenørforeningen og medlem i Næringsforeningens ressursgruppe for bygg- og anlegg. Han mener nordmenn har et naivt forhold til omfanget av den økonomiske kriminaliteten på arbeidsmarkedet. - Det må kraftigere lut til. Man må ruste opp det tverrfaglige samarbeidet man har hatt her i regionen, gi dem nok ressurser til å drive aktive tilsyn og følge opp tips. Ophus mener bransjen selv også må bli flinkere til å føre kontroll med seg selv. - Jeg tror entreprenørforeningens medlemmer er seriøse og ryddige bedrifter. Men vi kan alle bli flinkere. Vi må kontrollere bedre verdikjeden nedover på prosjektene vi er involvert i. Og ha kontroll på det som er av arbeidskraft. I tidligere roller har Ophus vært med på å tape store anbud mot selskap som har hatt et prisnivå som er uforklarlig. - Når vi i ettertid har etterprøvd prosjekter vi prismessig har reagert på, har vi sett arbeidere som bor i campingvogn og som bruker nærmeste bensinstasjon som toalett. Det er tungt å se på og samtidig føler man seg relativt maktesløs, sier Ophus. VI ER NAIVE Ophus mener det er naivt å tro at arbeidskriminaliteten bare er noe som foregår i det private markedet. - Det nye er omfanget av ulovlig virksomhet på det profesjonelle markedet. Den utviklingen har funnet sted gjennom de siste årene. Risikoen for å bli tatt er liten og straffenivået lavt i forhold til annen type kriminalitet. Kan man tjene raske og store penger med å drive ulovlig i en bransje som det tilsynelatende er lett å skjule seg i, så er det langt mer fristende enn å drive annen type kriminalitet. - Gjøres den nok fra offentlige myndigheter og kontrollinstanser for å bekjempe det svarte arbeidsmarkedet? - Definitivt ikke. Når man bevilger 25 millioner kroner over statsbudsjettet for å bekjempe dette, er det en dråpe i havet. En av de store utfordringene er at både vi i bransjen og allmennheten generelt er grovt underorientert om hvor alvorlig dette Rune Ophus mener både bransjen og allmenheten er grovt underorientert om kriminaliteten i arbeidslivet. problemet er. Det gjør det også vanskelig for politikere å ta inn over seg omfanget og de milliardene det omsettes for årlig. Det er enorme beløp vi snakker om. Og konsekvensene er store. Særpreget konferansehotell med vekt på god mat. Det nære valget når man skal ut av byen. De beste overnattingsfasiliteter (26 dbl.rom). Restaurant for opp til 100 gjester. Kun 30 min. med bil fra Stavanger. Ta kontakt på tlf

15 PLAKAT BROSJYRE PRODUKTARK BANNER DM SALGSMAPPE MAGASIN KATALOG FOLDER BANNER HVOR SYNLIG ER DU? GRAFISK DESIGN FLYER ROLL UP VISITTKORT ROLL UP VISITTKORT GRAFISK DESIGN FLYER TELEFON E-POST 15

16 Tips Næringsforeningen om svart arbeid Næringsforeningen engasjerer seg i kampen mot svart arbeid og oppretter nå en egen tipsordning. Svart arbeid og kriminalitet i arbeidslivet er ødeleggende for alle parter. Derfor er det viktig at også vi engasjerer oss, sier strategisjef Anne Woie i Næringsforeningen. TEKST: EGIL HOLLUND Gjennom tipsordningen på Næringsforeningens nettsider, vil medlemsbedrifter og andre kunne tipse anonymt dersom de har mistanke om at det foregår svart arbeid. - Vi oppfordrer selvsagt alle å ta direkte kontakt med politiet dersom de har mistanke om at det foregår arbeidskriminalitet. Men vi tror at terskelen for å ta direkte kontakt med politiet og myndighetene, kan være litt høy for noen. Derfor tror vi at en tipsordning gjennom oss i Næringsforeningen kan bidra til at det kommer inn flere tips og mer kunnskap enn det ellers ville ha gjort, sier Woie. På nettsiden til Næringsforeningen kan du tipse om alle former for svart arbeid og arbeidskriminalitet tilknyttet dette som etter hvert er blitt en kjempeutfordring, ikke minst innenfor bygg- og anleggsbransjen. - Alle tips som kommer inn vil bli behandlet med 100 prosent diskresjon og tipserne kan velge å være helt anonyme, dersom de ønsker det. I neste omgang vil vi videreformidle alle tips til politiet og myndighetene. STORT ENGASJEMENT Utfordringene rundt svart arbeid er utvilsomt også noe som engasjerer medlemmene i Næringsforeningen. På medlemsmøte om organisert kriminalitet 28. mai, var det fullt hus i Rosenkildehuset. - Her belyste vi problemet fra flere aktører. På møtet ble vi også invitert til et samarbeid med politiet. Vi arrangerte også et dialogmøte med flere parter, hvor det kom opp mulige aksjonspunkter, forteller Woie. Næringsforeningen har nå et samarbeide - Svart arbeid er et stort samfunnsproblem, både menneskelig og økonomisk, sier strategisjef Anne Woie i Næringsforeningen. med politiet og de andre partene for å bidra til forebygging. Ressursgruppen for bygg og anlegg har problemstillingen høyt på agendaen. - Vi engasjerer oss ved å sette lys på saken og informere samt tipse. Vi satser på å ha flere medlemsmøter med dette temaet neste år, og det vil bli tatt opp på høstens boligkonferanse, sier Woie. VIKTIG - Hvorfor engasjerer Næringsforeningen seg såpass sterkt i dette? - Svart arbeid er et stort samfunnsproblem, både menneskelig og økonomisk. I vårt samfunn skal alle arbeidere arbeide innenfor rammene av arbeidsmiljøloven, og alle skal bidra til felleskassen på lik linje, sier Woie. Det er også utfordrende for lovlydige aktører og selskaper å konkurrere mot svart arbeidskraft. Dette ser vi konkrete eksempler på i deler av bygg- og anleggsbransjen. - Dette er en bransje som også trenger rekruttering. Da er det viktig at den framstår attraktiv, lovlydig og med trygge arbeidsforhold. Fortsetter trenden, kan dette bli en stor utfordring for rekrutteringen i framtiden, mener Woie. Så gjør din del av jobben og tips oss, der som du har mistanke om arbeidskriminalitet! svartarbeid 16

17 Foto: BITMAP / Kim Laland YOUR MULTIVISUAL PARTNER FILM PRODUCTION PHOTO EXHIBITION SIGNAGE PRINTING Kvitsøygata Stavanger Tlf post@bitmap.no 17

18 - Næringslivet her i regionen er ganske enkelt ekstremt, sammenlignet med andre steder i Norge, sier Ragnar Tveterås. 18

19 Professor Ragnar Tveterås: - Vi må til topps i nærings-vm - I framtiden må Stavanger-regionen til topps i nærings-vm for å være konkurransedyktig. En god start for å klare dette er å slå sammen kommunene i byområdet, sier UiS-professor Ragnar Tveterås. TEKST: EGIL HOLLUND FOTO: KIM LALAND/BITMAP Med det kaster han seg inn i debatten om kommunesammenslåing, en debatt som virkelig skjøt fart etter at regjeringen i fjor varslet en ny kommunereform. Tveterås er professor i industriell økonomi ved Handelshøgskolen på Universitetet i Stavanger (HHUiS), samtidig som han er leder for Stavanger innovasjonssenter. Han har blant annet forsket på mikroøkonomisk markedsanalyse, næringsøkonomi og mikroøkonometrisk analyse. Han har arbeidet mye med petroleumsnæringen, industri, havbruk, fiskeri og sjømatmarkeder. - Det jeg er opptatt av er at vi her i regionen har et næringsliv som er verdensledende innenfor olje- og gass. Vi ligger høyt oppe på effektivitetsskalaen i en bransje som er veldig internasjonalt orientert, både når det gjelder markeder, rekruttering av ansatte og lokalisering. Næringslivet her i regionen er ganske enkelt ekstremt, sammenlignet med andre steder i Norge, påpeker Tveterås. Han har merket seg at Stavangerregionen, og mange av kommunene i området, i en årrekke har toppet NHOs nærings-nm. Noe av det som måles er lønnsomhet, vekst og attraktivitet. - Det er vel og bra. Men skal vi fortsette å ha suksess i framtiden, må vi til topps i nærings-vm i alle fall i kategorien for olje- og gassregioner. Da er det ikke Oslo og Bergen vi skal konkurrere mot og sammenligne oss med, men Houston, Aberdeen, London og andre internasjonale storbyer, sier Tveterås. IKKE EN ENKEL OPPGAVE Fram til nå har vi kunnet konkurrere fordi vi profiterer på den fysiske nærheten til enorme olje- og gassressurser. Dette fortrinnet vil gradvis avta i tråd med synkende produksjon på norsk sokkel. Bedriftene i Stavanger-regionen må i enda større grad ut i den store verden for å finne kundene sine. - Det betyr at det vil kreve mer av hele regionen, det vil kreve ressurser og det vil kreve mer av kommunene, påpeker Tveterås. Det vil langt fra bli en enkel oppgave. Utgangspunktet er heller ikke det aller beste. Ikke det at Stavanger-regionen har lite å tilby. Men vi sliter med voksesmerter. Som storbyundersøkelsen til næringsforeningene i de store byene har dokumentert gjentatte ganger, er det ingen av de andre byene i Norge der flere virksomheter vurderer å flytte på grunn av dårlig framkommelighet. Det er heller ikke noen andre storbyer i landet der kollektivandelen er lavere og hvor kollektivtilbudet oppleves dårligere. Boligprisene er på nivå med Oslo og de dyreste storbyene i verden selv etter ett år med svakere utvikling. Og som KOMMUNEREFORMEN Regjeringen har satt i gang arbeidet med en kommunereform og utelukker ikke at det kan bli aktuelt å slå sammen kommuner med tvang. Utgangspunktet for reformen er ønske om større og mer robuste kommuner, men samtidig også sikre styringsdyktige storbyer og våre felles bo- og arbeidsmarkeder. En medlemsundersøkelse gjennomført av Næringsforeningen i vår, konkluderte med at 77 prosent ønsker en storby på Nord-Jæren bestående av Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, mens 86,2 prosent mener at antallet kommuner i regionen minst må halveres. Det var flertall for kommunesammenslåinger i alle kommunene. Årets storbyundersøkelse, som gjennomføres blant medlemmene av de største næringsforeningene i Norge i fellesskap, konkluderte med at hele 94 prosent i Stavanger-regionen ønsker kommunesammenslåinger i vår region. Næringsforeningen har fått bekreftet gjentatte ganger i medlemsundersøkelser, mellom 70 og 90 prosent i næringslivet i regionen ønsker seg færre kommuner. Bedriftene mener kommunestrukturen hemmer verdiskapingen. 19

20 - Dyre matvarer og restaurantpriser kan vi ikke gjøre så veldig mye med, men vi kan påvirke boligprisene og vi kan sørge for god framkommelighet slik at tidskostnaden blir minst mulig, sier Ragnar Tveterås. sted å være for bedriftene og menneskene som bor og jobber her. Dyre matvarer og restaurantpriser kan vi ikke gjøre så veldig mye med, men vi kan påvirke boligprisene og vi kan sørge for god framkommelighet slik at tidskostnaden blir minst mulig! Vi kan også gjøre alt vi kan for å ha nok boliger og gode skoler. Det er en kjent sak at langt fra alle de høyt utdannede mennesker vi rekrutterer internasjonalt, er fornøyde med den norske skolen. Kort fortalt, ifølge Tveterås kan vi konkurrere på trygghet, gode velferdsordninger, få tidstyver i hverdagen og det gode liv. Vi gjør en livsfarlig feil dersom vi ser spørsmålet om kommunestruktur og framtiden til regionen med de norske brillene på. Ragnar Tveterås - Vi har heller ikke et spesielt attraktivt klima og vi ligger langt ute i periferien. Vi kan ikke skilte med det samme teater- og kulturtilbudet som i London eller floraen av restauranter som du finner i Paris. På toppen av det hele er vi rangert som en av de tre-fire aller dyreste businessbyene i verden, sier Tveterås. EN FRIKSJONSFRI PLASS Kanskje høres Tveterås litt vel negativ ut på regionens vegne. Men han ser også muligheter. Vi har et godt velferdstilbud og gode og familievennlige ordninger i Norge, ikke minst når det gjelder foreldrepermisjoner. - Vi kan sørge for å bli et friksjonsfritt Og inn i dette bildet kommer kommunene inn. De er sentrale i arbeidet med å utvikle den myke infrastrukturen, barnehager, skole og omsorgstilbud. Kommunene spiller en minst like viktig rolle når det gjelder den harde infrastrukturen, som transport, boliger og næringsområder. - Når vår verdiskaping og vår velstand er avhengig av å samhandle og konkurrere med andre regioner i verden, regioner som også er veldig attraktive, er sammenslåing av kommunene i byregionen bra og nødvendig. En oppdelt storby vil ikke klare denne jobben strategisk og helhetlig. Men kommunesammenslåing er ikke tilstrekkelig for å lykkes. Den nye storkommunen må måle våre styrker og svakheter internasjonalt, sier Tveterås. Han fortsetter: - Vi gjør en livsfarlig feil dersom vi ser spørsmålet om kommunestruktur og framtiden til regionen med de norske brillene på. Og som Tveterås vet veldig mye om. I en fusjonert virksomhet kommer ikke endringene og utviklingen av seg selv. - Det vil alltid være behov for en skikkelig runde der spørsmålet om hvem vi betjener og hvem vi konkurrerer mot må stilles. Så må man finne ut hvilke grep som er mulige å gjennomføre for å bli mer konkurransedyktige, sier Tveterås. Er du enig eller uenig i hans resonnement? 13. november får du uansett mulighet til å høre mer fra han, når han holder foredrag på Treffpunkt Sandnes i Kino Kino. For program, se 20