Underveisvurdering av lærlinger og lærekandidater - en veiledning til forståelse av bestemmelsene i Forskrift til Opplæringsloven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Underveisvurdering av lærlinger og lærekandidater - en veiledning til forståelse av bestemmelsene i Forskrift til Opplæringsloven"

Transkript

1 Sør Trøndelag fylkeskommune Opplæringsavdelingen Underveisvurdering av lærlinger og lærekandidater - en veiledning til forståelse av bestemmelsene i Forskrift til Opplæringsloven Utgitt i juni 2010 Målgrupper: - Instruktører og faglige ledere i lærebedrifter - Ansatte i opplæringskontor 1

2 Innholdsfortegnelse Forord Side 3 Kapittel 1: Innledning Side 4 Kapittel 2: Vurdering i praksis Side 6 ff Aktuelle bestemmelser i Forskrift til Opplæringsloven med kommentarer, forklaringer og eksempler 3-1. Rett til vurdering Side Formålet med vurdering Side Grunnlaget for vurdering i fag Side Karakterar i fag mv Side Dialog om anna utvikling Side Undervegsvurdering Side Eigenvurdering Side Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift Side Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Side 17 VEDLEGG 1: Eksempel på kjennetegn på måloppnåelse Side 18 VEDLEGG 2: Eksempel på kjennetegn på måloppnåelse Side 22 VEDLEGG 3: Eksempel på beskrivelse av system for Side 23 underveisvurdering og dialog om annen utvikling VEDLEGG 4: Eksempel på loggføring av underveisvurdering Side 26 VEDLEGG 5: Eksempel på Side 27 halvårsvurdering - mal for egenvurdering - dokumentasjon av dialog om annen utvikling VEDLEGG 6: Eksempel på Side 33 halvårsvurdering - mal for egenvurdering - dokumentasjon av dialog om annen utvikling 2

3 FORORD Fylkesrådmannen v/fylkesdirektør for videregående opplæring vedtok høsten 2009 å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et forslag til veiledning om vurdering av lærlinger og lærekandidater (slik det tidligere er utarbeidet en tilsvarende veiledning om vurdering av elever) med utgangspunkt i den såkalte Vurderingsforskriften, dvs Forskrift til Opplæringsloven kap 3. Arbeidsgruppen har hatt flg medlemmer: Representanter for opplæringskontor/selvstendige lærebedrifter: Jan Olav Eide (Rørfag) Tor Oddvar Eggen (Rørfag) Ingunn Olsen Berg (Salgsfag) Kirsti Talmo Trondheim kommune) Lisbeth Jensen (Trondheim kommune) Gerd Gaasø (Frisørfag) Peter A. C. Knudsen (Tømrerfag) Carina Grønning (Blomsterdekoratørfaget) Gei Haugland (Sør-Trøndelag Fylkeskommune) Fra Fagenhet for videregående opplæring: Grethe Jøndahl Eirik Granås Marit Heggeriset Herdis Floan Gunnar Solberg Målet for arbeidet i arbeidsgruppen har vært å utarbeide et veiledningshefte som forklarer og fortolker Forskrift til Opplæringsloven på et språk som er lett å forstå for målgruppene. Vi er klar over at Utdanningsdirektoratet nylig har gitt ut materiell beregnet på etterutdanning av blant andre instruktører og faglige ledere. I denne serien inngår også temaet vurdering. Fordi vi holder oss ganske strengt til en fortolkning og forklaring av teksten i forskriften, vil vårt veiledningshefte være et verdifullt supplement til materialet fra Utdanningsdirektoratet. Erfaringen tilsier at Forskrift til Opplæringsloven endres forholdsvis ofte. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å trykke heftet på papir, bare for å måtte trykke opp en ny og revidert utgave igjen etter kort tid. Veiledningen vil derfor bli distribuert elektronisk, dvs at den legges ut på fylkeskommunens hjemmeside i tillegg til at den sendes som vedlegg til epost til opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter. Juni

4 Kapittel 1: INNLEDNING 1.1. Takk for at dere tar ansvar! Takk for at du har tatt på deg å være instruktør/faglig leder for én eller flere lærlinger! Takk for at din bedrift har tatt sitt samfunnsansvar på alvor! I det øyeblikket bedriften din søkte om og fikk godkjenning som lærebedrift, ble den en del av det store nasjonale prosjektet som går ut på å hjelpe norsk ungdom til å mestre sine liv og forberede dem for deres oppgaver i arbeids- og samfunnsliv, slik det beskrives i formålsparagrafen i Opplæringsloven (se nedenfor) Fagopplæring i bedrift er en del av det offentlige videregående opplæringssystemet. Det innebærer blant annet at bedriften din er forpliktet til å gi lærlinger og lærekandidater en opplæring som er i overensstemmelse med de nasjonale styringsdokumentene: - Opplæringsloven - Forskrift til opplæringsloven - Generell del av læreplanen - Prinsipper for opplæringen, herunder Læringsplakaten - Læreplanen for fag Disse dokumentene er like forpliktende for lærebedrifter som for skoler. Derfor må du som instruktør/faglig leder sette deg godt inn i disse dokumentene. Noen av dem følger med som et eget vedlegg til dette heftet Hvorfor vurdering? Vurdering er først og fremst en måte å hjelpe lærling og lærekandidat til stadige å oppleve MESTRING. Det betyr at all vurdering skal ha et positivt fortegn. Poenget er å fortelle lærlingen og lærekandidaten hva han/hun gjør bra og hva de skal gjøre for å kunne lære seg mer, ikke å fokusere på hva de ikke kan eller hva de gjør feil. Å oppleve MESTRING i den daglige lærings- og arbeidssituasjonen er den viktigste kilden til faglig fremgang og utvikling Hva er det som skal vurderes faglig utvikling og/eller personlig utvikling? Grunnlaget for all vurdering i videregående opplæring, både i skolen og i lærebedriften, er alle kompetansemålene i læreplanen i faget. Intet mindre, og intet mere. Det gjelder både under læretiden i bedriften og til 4

5 fag-/svenneprøven. Selvfølgelig er det også andre forhold som er viktige for lærlingens utvikling, som for eksempel oppførsel, punktlighet, samarbeidsevne m.m., dvs lærlingens og lærekandidatens personlige utvikling. Slike ting skal du veilede lærlingen og lærekandidaten om i en tett dialog gjennom hele læretiden. Men vurdering i den betydning av ordet som brukes i styringsdokumentene, gjelder bare lærlingens og lærekandidatens faglige utvikling, målt i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Derfor er det viktig å skille klart mellom disse to forholdene Rollefordeling i vurderingsarbeidet Det er du som instruktør, som er nærmest lærlingen og lærekandidaten i det daglige arbeid, som skal gjennomføre vurderingen av lærlingen og lærekandidaten under læretiden i bedriften. Du skal også gjennomføre halvårsvurderingen (se lenger bak), og du skal føre dialogen med lærlingen og lærekandidaten om deres personlige utvikling (se lenger bak). Som i alt annet kan du selvfølgelig få hjelp i dette arbeidet fra opplæringskontoret, men det er du som skal gjennomføre vurderingen. Opplæringslovens 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. 5

6 Kapittel 2: VURDERING I PRAKSIS Aktuelle bestemmelser i Forskrift til Opplæringsloven med kommentarer, forklaringer og eksempler 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse..... Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova første ledd. Ved opplæring i bedrift er det lærebedrifta som oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering. Kommentarer: Hver enkelt lærling og lærekandidat i videregående opplæring i bedrift har en forskriftsfestet rett til både underveisvurdering og sluttvurdering, slik det er beskrevet i dette kapitlet. De har også en forskriftsfestet rett til til å få dokumentert hvilken opplæring de har fått. Det betyr: - Underveisvurdering: se 3-2 og 3-11 med kommentarer lenger bak. - Sluttvurdering: Med sluttvurdering menes her karakteren til fag- /svenneprøven og kompetanseprøven. - Dokumentasjon av opplæringen de har fått: Det skjer normalt ved vitnemål, fag-/svennebrev og kompetansebevis. Ved heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt før læretiden er ute, skal lærebedriften skrive ut en attest for den delen av opplæringen som er gjennomført, med en uttalelse om denne delen av opplæringen. Det fremgår av Opplæringslovens 4-6. Uttalelsen skal bla angi hvilke kompetansemål lærlingen har arbeidet med. Lærlingen og lærekandidaten har dessuten rettigheter etter Arbeidsmiljøloven som ansatt. 6

7 Instruktøren/faglig leder skal gjøre lærlingen og lærekandidaten kjent med målene i læreplanen, hva som kjennetegner ulik måloppnåelse og hva instruktøren/faglig leder ser etter når han/hun vurderer en prestasjon. Det betyr: Hver lærebedrift må gjennomføre sin egen lokale prosess, der de utarbeider kjennetegn på måloppnåelse. Kjennetegn (eller kriterier) på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det lærlingen mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen. I en slik prosess kan bedriften gjerne trekke inn medlemmer i aktuelle prøvenemnder og lærere i aktuelle utdanningsprogram. Du finner to eksempler på slike kriterier i vedlegg 1 og vedlegg 2. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at vurderingskravet blir oppfylt, mens det er bedriften som har ansvar for den praktiske gjennomføringen. Det betyr: Fylkeskommunen ber lærebedriftene å sørge for å ha en skriftlige beskrivelse av hvordan vurderingen skal gjennomføres i bedriften, for eksempel av hvem som gjør hva. Fylkeskommunen vil kunne kreve å få dokumentert at det finnes en slik beskrivelse i forbindelse med sin rapportering til fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet. Bedriften må altså ha et SYSTEM for underveisvurdering, som i det minste består av flg elementer: HVEM gjør HVA, NÅR og HVORDAN. Eksempel på et slikt system for underveisvurdering: Se vedlegg Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget

8 Kommentarer: Vurdering er først og fremst et virkemiddel for å fremme læring. Den skal dessuten uttrykke kompetansen til lærlingen og lærekandidaten underveis og ved avslutning av opplæringen. Det finnes to typer vurdering: Underveisvurdering brukes som et redskap i læreprosessen, danner grunnlag for tilpasset opplæring og bidrar til at lærlingen øker kompetansen sin i fag. Underveisvurdering skal fungere som en fremovermelding til lærlingen og lærekandidaten og motivere for videre læring. Sluttvurderingen i form av karakter ved fag- og svenneprøven (kompetanseprøven for lærekandidater) gir informasjon om kompetansen til lærlingen og lærekandidaten ved avslutning av opplæringen i faget. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring kan for eksempel føre til at man blir enige om forlengelse av læretid. Se mer om underveisvurdering under 3-11 nedenfor Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn.... Læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærling og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget..... Kommentarer: Grunnlaget for vurdering i fag, også underveisvurdering, er ALLE kompetansemålene i læreplanen for faget, og BARE kompetansemålene i læreplanen for faget. Andre forhold, for eksempel lærlingens og lærekandidatens personlige utvikling, samarbeidsevne, innsats, punktlighet mht oppmøte osv, skal være gjenstand for det som Forskriften kaller Dialog om anna utvikling, som omtales og kommenteres i 3-8, se lenger bak. De skal altså IKKE trekkes inn i vurderingen av lærlingens og lærekandidatens kompetanse. 8

9 I vurderingen i fag skal ikke den enkelte lærlings og lærekandidats forutsetninger eller fravær, eller forhold knyttet til orden og oppførsel trekkes inn. Også lærlinger og lærekandidater med for eksempel funksjonshemninger eller lærevansker av forskjellig slag skal vurderes objektivt på grunnlag av kompetansemålene. Det betyr at det skal settes de samme krav til dem som til helt funksjonsfriske. Men i slike tilfeller skal det vurderes hvordan opplæringen skal tilpasses til den enkeltes forutsetninger. Her gjelder Opplæringslovens 1-3: Opplæringslovens 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.... Det er altså opplæringen og ikke vurderingen som skal tilpasses den enkelte lærlings og lærekandidats evner og forutsetninger. Det er viktig å merke seg! Når det kommer til vurdering, skal alle lærlinger og lærekandidater, uansett læreforutsetninger, vurderes opp mot de samme faglige målene, nemlig kompetansemålene i læreplanen i faget. På den ene siden skal instruktøren strekke seg så langt det er mulig for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen, slik at lærlingens og lærekandidatens rett til vurdering etter 3-1, blir oppfylt. Dette gjelder også dersom stort fravær eller andre særlige grunner gjør vurdering vanskelig. På den annen side skal lærlingen og lærekandidaten møte til og delta aktivt i opplæringen, slik at instruktøren får grunnlag for å vurdere kompetansen i faget. Når det oppstår tvil om lærlingen har nådd kompetansemålene ved fullført læretid, blir det aktuelt å vurdere om læretiden skal forlenges. Stort fravær, manglende deltagelse i planlagte vurderingssituasjoner eller andre særlige grunner kan være årsaker. Her omtaler vi to tenkte situasjoner: 1. Lærlingen insisterer på å avlegge prøven ved utløpet av ordinær læretid, mens bedriften ønsker å forlenge læretiden, fordi lærlingen etter deres mening ikke har nådd langt nok i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Fylkesmannen har slått fast at i slike tilfeller er det lærlingens mening som avgjør. En annen ting er at bedriften bør forsøke å ha en dialog med lærlingen om saken og begrunne sitt standpunkt, for eksempel ved å vise til den underveisvurderingen som er foretatt. 9

10 2. Lærlingen ønsker å forlenge læretiden fordi han/hun ikke føler seg klar til å gå opp til prøven, mens bedriften ønsker å avvikle prøven ved utløpet av ordinær læretid. I slike tilfeller har lærlingen ingen rett til forlengelse. Her har derfor begge parter et ansvar for å komme til enighet. Bedriften bør forsøke å ha en dialog med lærlingen om saken og begrunne sitt standpunkt, for eksempel ved å vise til den underveisvurderingen som er foretatt. Om nødvendig kan opplæringskontoret trekkes inn. Selvstendige lærebedrifter kan be om hjelp fra Fagenhet for videregående opplæring. I begge situasjonene som er beskrevet ovenfor blir det tydelig hvor viktig det er for bedriften å ha skriftlig underveisvurdering å kunne vise til. I bedriftens vurdering av om lærlingen er kvalifisert til å avlegge fag- /svenneprøven ved utløpet av ordinær læretid er det viktig å være bevisst på skillet mellom vurderingen av lærlingens kompetanse i faget og vurderingen av andre forhold, som lærlingens oppførsel, arbeidsinnsats, samarbeidsevne m.m., dvs de tingene som er omtalt i kommentaren til 3-8 (se denne!). I forhold til spørsmålet om lærlingen er kvalifisert til å avlegge fag-/svenneprøven er det kun vurderingen av lærlingens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for faget som er avgjørende Karakterar i fag mv.... Ved fag- og sveineprøve og kompetanseprøve skal det ved vurderinga brukast ein tredelt skala som har dette innhaldet: a)bestått mykje godt: mykje god eller framifrå kompetanse i faget b)bestått: tilfredsstillande eller god kompetanse i faget c)ikkje bestått: svært låg kompetanse i faget. Kommentarer: Karakterene ved fag- og svenneprøven er altså: - Bestått meget godt - Bestått - Ikke bestått. Den tredelte karakterskalaen skal kun benyttes ved fag-/svenneprøven. 10

11 Selv om karakterene ikke skal benyttes av lærebedriften under læretiden, er det naturlig at dere har dem i tankene når dere utarbeider kjennetegn på måloppnåelse, slik det er beskrevet i kommentarene til Dialog om anna utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. I tillegg til læreplanen i faget styres opplæringen av følgende dokumenter i læreplanverket, som det er viktig at du som instruktør/faglig leder setter deg grundig inn i: - Formålsparagrafen,( Opplæringslovens 1-1, se kap 1) Formålsparagrafen beskriver helheten i de unges utvikling mot å bli voksne, dannede, ansvarsbeviste mennesker med sosial kompetanse. Dersom vi har fokus på denne utviklingen i sammenheng med den faglige utviklingen, vil læringsprosessene bli gode, og opplevelsen av mestring hos lærling og instruktør, faglig og personlig, forsterkes. - Generell del av læreplanen Dette dokumentet er en mer detaljert beskrivelse av denne personlige utviklingen hos våre lærlinger, som vil være på ulike nivå i denne utviklingen, avhengig av alder, bakgrunn og erfaring. Utviklingen er beskrevet innenfor 7 hovedområder: Det meningssøkende menneske Det skapende menneske Det arbeidende menneske Det allmenndannede menneske Det samarbeidende menneske Det miljøbevisste menneske Det integrerte menneske Systematisk og synlig bruk av den generelle delen av læreplanen, og jevnlig dialog om dette gjennom hele læreløpet, vil bidra til god personlig utvikling hos lærlingen, og også øke instruktørens/faglig leders pedagogiske kompetanse, gjennom bevisste erfaringer. I overgangen fra skole til opplæring i bedrift vil kanskje spesielt fokuset på det arbeidende menneske være viktig i forhold til forventning til verdiskapning. 11

12 - Prinsipper for opplæringen I dette dokumentet understrekes skolens og lærebedriftens forpliktelser og betydningen av det samlede regelverket, herunder formålsparagrafen og den generelle delen av læreplanen. Opplæringen skal fremme lærlingens allsidige utvikling, kombinert med faglig utvikling. Dette innebærer blant annet kravet til at barn og unge lærer å tilpasse seg lærebedriftens og fagets normer og verdier, og hvordan de lærer rettferdighet og sosialisering i det voksne fellesskapet. Spesielt viktig er fokuset på samarbeid med hjemmet, lokalsamfunnet og livslang læring, både for lærling og instruktør/faglig leder. Forpliktelsene i Prinsipper for opplæringen er oppsummert og konkretisert i LÆRINGSPLAKATEN som begge har status som forskrift til Opplæringsloven. Det innebærer at bestemmelsene i denne er bindende for alle nivå i opplæringen, både når det gjelder kvalitetsvurdering, kvalitetsutvikling, rapportering og tilsyn. Kommentarer: Lærlingen og lærekandidaten har rett til dialog med instruktøren og tilbakemelding ut fra disse dokumentene ifølge kapittel 3 i Forskriften. Fylkeskommunen har ansvar for at denne retten blir oppfylt, jfr 3-1. Denne dialogen er ikke å betrakte som underveisvurdering slik Forskriften bruker ordet. Underveisvurdering slik Forskriften bruker ordet er kun det som omtales i 3-11 til 3-15 og som gjelder den rent faglige utviklingen i forhold til kompetansemålene i læreplanen i faget. Den dialogen som omtales her i 3-8 derimot, er en arena for drøfting av alle andre sider ved opplæringen i bedriften enn kompetansemålene i læreplanen. Det er ingenting i veien for at samtaler om dette kan slås sammen med samtaler om lærlingens og lærekandidatens faglige utvikling. - Samtalene skal være regelmessige, (kanskje oftere tidlig i læreløpet) og gjerne med faste tidspunkt. - Samtalene bør ha en skriftlig agenda som lærling og instruktør/faglig leder er kjent med, husk å ha med en åpen eventueltpost. - Bruk gjerne faste skjema, hvor begge dokumenterer det de ønsker å ta opp i møtet. Det er ofte lettere å ta opp et problem når dette er godt gjennomtenkt og dokumentert. 12

13 - Samtalene skal gjennomføres av instruktøren, som er den som er nærmest lærlingen, og alene med lærlingen, slik at lærlingen føler trygghet i situasjonen. - Samtalen bør dokumenteres ved et skriftlig referat som inneholder møtets agenda og konklusjoner evt tiltaksplaner og som undertegnes av begge parter. Hensikten med slik skriftlig dokumentasjon: a) Det er lettere å følge opp det man er blitt enige om, sjekke ut om tiltakene er blitt gjennomført. b) Når det blir lettere å følge opp tiltak, blir det også lettere å forebygge og hindre at problemer utvikler seg slik at læreforholdet må avsluttes før tiden. c) Dersom lærlingen eller lærekandidaten utvikler en uønsket adferd, kan en eventuell advarsel knyttes til dokumentasjonen. d) Dokumentasjonen kan benyttes i en eventuell hevingssak. Stikkord for tema i disse samtalene kan være: Arbeidsinnsats Initiativ til arbeidsoppgaver og egen målsetting Oversikt over egen aktivitet Punktlighet mht oppmøte Samarbeidsevne Holdninger Oppførsel Orden Miljøbevissthet Kreativitet I fagopplæringen i bedrift er dette den eneste arenaen der orden og oppførsel kan tas opp, fordi dette ikke skal være en del av den faglige vurderingen. (I skole gis det karakter i Orden og Oppførsel.) Se eksempler på dokumentasjon av dialog om annen utvikling i vedlegg 5 og vedlegg 6. 13

14 3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga.... Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova 5-5 første ledd. Kommentarer: Underveisvurderingen skal selvfølgelig inneholde informasjon til lærlingen og lærekandidaten om deres kompetanse på det tidspunktet, vurdert i forhold til læreplanens kompetansemål. Med dette som utgangspunkt skal instruktøren benytte underveisvurderingen til å gi lærlingen og lærekandidaten veiledning om hvordan de skal utvikle seg videre i forhold til kompetansemålene i læreplanen for faget, gi lærlingen og lærekandidaten tips om læringsprosessen motivere dem for videre læring komme med innspill i forhold til spørsmålet om tilpasning av opplæringen når det er aktuelt. Hovedfokuset for underveisvurderingen er altså lærlingens og lærekandidatens faglige utvikling i tiden som ligger foran. Derfor kaller vi ofte underveisvurderingen for en fremovermelding (i motsetning til tilbakemelding). Fremovermelding signaliserer at dette ikke bare dreier seg om hva lærlingen og lærekandidaten har lært til nå, men hvordan de skal kunne lære mer i tiden som kommer. Underveisvurdering av lærlinger og lærekandidater skal altså alltid gis i form av en melding, aldri i form av karakterer, som for eksempel de som benyttes ved fag- og svenneprøven. Underveisvurdering, eller fremovermelding, slik den er beskrevet ovenfor, skal gis løpende og systematisk. Det betyr at den skal gis jevnlig, ofte, og etter en plan, et system. Det er ikke godt nok at den gis av og til, mer eller mindre tilfeldig. 14

15 Vi ser for oss tre former for underveisvurdering: Den regelmessige underveisvurderingen fra instruktør i tilknytning til det daglige arbeidet. Vurdering av prøver eller oppgaver underveis i opplæringen, enten de kommer med faste mellomrom eller ikke. Halvårsvurderingen, som omtales i 3-14, se nedenfor. Ved alle formene for underveisvurdering skal det benyttes underveisvurdering uten karakter, altså i form av en melding, slik det er beskrevet ovenfor her. Målet med all underveisvurdering er at lærling og lærekandidat skal oppleve MESTRING. Det betyr at all underveisvurdering må ta utgangspunkt i det som er positivt. Underveisvurdering må legge hovedvekten på det lærlingen og lærekandidaten mestrer på det tidspunktet vurderingen blir gitt og på hva han/hun skal gjøre for å mestre mer. Opplevelsen av MESTRING er kilden til all faglig fremgang. Som et ledd i den systematiske underveisvurderingen har lærlingen og lærekandidaten rett til en forberedt samtale med instruktøren om sin faglige utvikling i forhold til læreplanens kompetansemål minst én gang hvert halvår, gjerne i tilknytning til halvårsvurderingen, som omtales i Men retten til underveisvurdering er altså ikke oppfylt i og med en slik samtale. Underveisvurdering, slik den er beskrevet ovenfor, kan gis både skriftlig og muntlig. Den regelmessige underveisvurderingen knyttet til det daglige arbeid kan være muntlig, men den må loggføres. Vurdering av prøver eller oppgaver underveis i opplæringen, enten de kommer med faste mellomrom eller ikke, skal være skriftlig. Halvårsvurderingen, som omtales i 3-14, se nedenfor, skal være skriftlig. Bedriften skal ta vare på både loggføring og kopi av de skriftlige vurderingene i minst 6 måneder etter at læreforholdet er avsluttet. Eksempel på loggføring: se vedlegg 4. Opplæringslovens 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen

16 Henvisningen til Opplæringslovens 5-5 viser bare at de lærlingene og lærekandidatene som har kontraktsvilkår som avviker fra den ordinære læreplanen i faget, skal ha underveisvurdering/fremovermelding i forhold til kompetansemålene i sin kontrakt Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Opplæringslovens 3-4 annet ledd: Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa... Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa..... Kommentarer: Lærlinger og lærekandidater skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og faglig utvikling. Instruktør/faglig leder må legge til rette for at egenvurderingen blir en del av underveisvurderingen, og har ansvar for at lærlingen/lærekandidaten settes i stand til å vurdere seg selv. Egenvurdering innebærer at lærlingen og læekandidaten vurderer seg selv og reflekterer over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. Egenvurdering er viktig blant annet fordi lærlingen og lærekandidaten gjennom det forstår bedre hensikten med det de skal lære forstår bedre hvilken kompetanse det er forventet at de skal nå forstår bedre hva som skal til for at de skal nå forventet kompetanse forstår bedre både sterke og svake sider ved sin egen kompetanse. Se eksempler på mal for egenvurdering i vedlegg 5 og Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift Halvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar og lærekandidatar. Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren gjennomfører halvårsvurderinga utan karakter. 16

17 Kommentarer: Det skal ikke benyttes karakterer ved halvårsvurderingen. Den skal gis som en melding til lærlingen og lærekandidaten. Halvårsvurderingen skal beskrive hvor mye lærlingen kan og har lært i forhold til kompetansemålene i læreplanverket. Den skal også gi veiledning om hvordan lærlingen kan jobbe videre for å utvikle og øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen, slik den er beskrevet under 3-11, se kommentaren til Den skal være skriftlig. Opplæringskontorene kan bistå lærebedriften i utarbeidelsen av rutiner for dokumentering av halvårsvurderingen. Se eksempler på mal for halvårsvurdering i vedlegg 5 og Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga... Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf til Kommentarer: Den regelmessige underveisvurderingen knyttet til det daglige arbeid kan være muntlig eller skriftlig. Dersom den er muntlig, må den loggføres med dato. I vedlegg 4 finner du et eksempel på loggføring av muntlig underveisvurdering. 17

18 VEDLEGG 1 : Eksempel på kjennetegn på måloppnåelse Opplæringskontoret for frisørfag: Opplæringskontorets vurderingsmal for prøve. Følgende kompetansemål er vektlagt og konkretisert i denne prøven: - velge og begrunne egen arbeidsprosess - klippe hår og skjegg i de fire grunnformene - kombinere grunnformene for å oppnå maskuline og feminine uttrykk - utføre ulike tradisjonelle og aktuelle teknikker, med forskjellig verktøy tilpasset ulik hårlengde og hårkvalitet - utføre brudefrisering med slør, løshår og pynt tilpasset ulik hårlengde - utføre ulike strukturendringer og fargebehandlinger samt gjøre rede for kjemiske prosesser tilknyttet disse, og begrunne valg av produkt og metode - gjennomføre makeup for å skape et helhetlig uttrykk i frisyredesignen - kombinere ulike formelementer og farger for å skape et definert uttrykk i frisyredesign - utføre ulike massasjeteknikker på hodebunn - veilede kunder i valg av produkter til hjemmepleie av håret - bruke arbeidstegninger og annen visuell informasjon i produktutvikling og produksjon - analysere kundens ønsker og forutsetninger for et personlig uttrykk i frisyredesign - vurdere eget arbeid i lys av trender og markedsbehov - presentere og dokumentere eget arbeid visuelt, verbalt og ved hjelp av digitale verktøy gjøre rede for og vurdere virkninger av ulike frisørprodukter Kompetansen vurderes på en tredelt skala som har følgende innhold: Kjennetegn på fremragende og meget god kompetanse: Lærlingen er i stand til å vurdere, er løsningsorientert, klarer å reflektere, å mestre, å velge ut, å være kritisk til eget arbeid og til å drøfte seg fram til alternative resultater. Kjennetegn på tilfredsstillende og god kompetanse: Lærlingen klarer å vise, å forklare, å utføre, å handle vanemessig, å vurdere, (forståelse for eget arbeid) Kjennetegn på lav kompetanse: Lærlingen klarer å beskrive, å presentere, å kopiere og gjenta sitt arbeid. Konkretisering av kompetansemål Plan for dagen: Klipp av rett oppstående frisyre: Det skal klippes jevn overgang i nakken, rene markeringer ved ørepartiene og nakkelinjen mot sidepartiene. Klippen skal være effilert. Det skal legges vekt på form og kledelighet. Arbeidstegning skal være klar på forhånd. Kjennetegn på kompetanse Kompetanse: Meget god: viser en strukturert og hensiktsmessig tidsplan med alle arbeidsoppgaver og fullstendig utstyrsliste. God: viser arbeidsoppgavene, og utfører disse i henhold til tidsplan og utstyrsliste. Lav: Presenterer noen av arbeidsoppgavene, unøyaktig tidsplan, mangelfull utstyrsliste 18

19 Arbeidstegninger i forhold til ferdig produkt Begrunnelser for valg i arbeidsbeskrivelser Teknikk og utførelse av arbeidet Ferdig produkt Kompetanse: Meget god: Fullstendig tegning som stemmer med ferdig produkt. God: arbeidstegninger er tilnærmet fullstendig, med små avvik fra ferdig produkt.. Lav: Ufullstendig og mangelfull arbeidstegning, som ikke stemmer med ferdig produkt. Kompetanse: Meget god: Drøfter bruken av klippeformer, reflekterer over og gir gode begrunnelser for valg, følger alle holdepunkter i beskrivelsen. Fagterminologien godt ivaretatt. God: forklarer klippeformer og viser begrunnelser for valg, terminologien delvis ivaretatt. Lav: beskriver klippeformer, få begrunnelser for valg, terminologien lite ivaretatt. Kompetanse: Meget god: velger riktig verktøy, viser god teknikk og verktøyføring, og mestrer effileringsteknikker. God: bruker riktig teknikk og verktøyføring. Lav: benytter uhensiktsmessig verktøy, mangelfull teknikk og verktøyføring, lite forståelse for effekt av effilering. Kompetanse: Meget god: mestrer oppgaven i henhold til oppgavetekst. God: utfører kombinasjon av klippeformer, viser forståelse for effileringsteknikker, viser rene markeringer. Lav: viser ikke forståelse for kombinasjon av klippeformer, ikke rene markeringer, manglende eller ujevn effilering. Fargebehandling på ferdig klippet modell: Du skal utføre en fargeendring på en ferdig klippet modell, det ferdige resultatet skal vise tre forskjellige farger, naturfargen kan være en. Arbeidstegning skal være klar på forhånd. Arbeidstegninger i forhold til ferdig produkt Begrunnelser for valg i arbeidsbeskrivelser Teknikk og utførelse av arbeidet Kompetanse: Meget god: Fullstendig tegning som stemmer med ferdig produkt. God: arbeidstegninger er tilnærmet fullstendig, med små avvik fra ferdig produkt.. Lave: Ufullstendig og mangelfull arbeidstegning, som ikke stemmer med ferdig produkt Kompetanse: Meget god: Drøfter bruken av klippeformer, reflekterer over og gir gode begrunnelser for valg, følger alle holdepunkter i beskrivelsen. Fagterminologien godt ivaretatt. God: forklarer klippeformer og viser begrunnelser for valg, terminologien delvis ivaretatt. Lav: beskriver klippeformer, få begrunnelser for valg, terminologien lite ivaretatt. Kompetanse: Meget god: velger riktig verktøy, viser god teknikk og verktøyføring. God: bruker riktig teknikk og verktøyføring. Lav: benytter uhensiktsmessig verktøy, mangelfull teknikk og verktøyføring 19

20 Ferdig produkt Hår og hodebunnspleie med massasje: Analyser hår og hodebunn på fargemodellen og utføre riktig behandling i forhold til diagnosen, i tillegg skal du anbefale hjemmepleie til kunden. Begrunnelser for valg i arbeidsbeskrivelser Teknikk og utførelse av arbeidet Brudefrisering med slør og pynt: Du skal lage en tidsriktig brudefrisering på egnet modell, du står fritt i valg av frisyre. Løshår kan benyttes. Arbeidstegninger skal være klar på forhånd. Arbeidstegninger i forhold til ferdig produkt Begrunnelser for valg i arbeidsbeskrivelser Teknikk og utførelse av arbeidet Ferdig produkt Make-up: Du skal legge en makeup på bruden, som er tilpasset stil, frisyre og modellens anatomiske forutsetninger. Kompetanse: Meget god: mestrer oppgaven i henhold til oppgavetekst. God: utfører kombinasjon av to fargekombinasjoner Lav: viser en/ to fargekombinasjoner, fargen er ikke jevn Kompetanse: Meget god: Drøfter bruken av teknikker og følger alle holdepunkter i beskrivelsen. Fagterminologien godt ivaretatt. God: forklarer bruken av teknikk og produkter, viser gode begrunnelser for valg og følger alle holdepunkter i beskrivelsen. Fagterminologien delvis ivaretatt. Lav : beskriver bruken av teknikk og produkter, få begrunnelser for valg. Fagterminologien lite ivaretatt Kompetanse: Meget god: mestrer god teknikk og utførelse. God: utfører massasjeteknikk. Lav: mangelfull teknikk og utførelse. Kompetanse: Meget god: Fullstendig tegning som stemmer med ferdig produkt. God: arbeidstegninger er tilnærmet fullstendig, med små avvik fra ferdig produkt.. Lav: Ufullstendig og mangelfull arbeidstegning, som ikke stemmer med ferdig produkt Kompetanse: Meget god: Drøfter bruken av klippeformer, reflekterer over og gir gode begrunnelser for valg, følger alle holdepunkter i beskrivelsen. Fagterminologien godt ivaretatt. God: forklarer klippeformer og viser begrunnelser for valg, terminologien delvis ivaretatt. Lav: beskriver klippeformer, få begrunnelser for valg, terminologien lite ivaretatt Kompetanse: Meget god: mestrer god teknikk og utførelse. God: utfører teknikk Lav: mangelfull teknikk og utførelse. Kompetanse: Meget god: mestrer oppgaven i henhold til oppgavetekst. God: utfører oppgaven Lav: viser liten forståelse for oppgaven 20

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i frisørfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i frisørfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i frisørfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Faglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Faglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Faglig lederperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: Bedrift: Faglig leder/instruktørs ansvar og

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering 2010 2 FORORD Formålet med disse fylkeskommunale retningslinjene om vurdering er todelt: For det første skal de

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

Fagprøve. Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel.

Fagprøve. Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel. Fagprøve Barne- og ungdomsarbeiderfaget Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Navn: Tel.: Navn: Tel.: Sist revidert juni 2016 Prøven består av 4 deler: Planlegging

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING Skoleåret 2011-12 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta

c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta KONTAKT MED HJEMMET - En planlagt og strukturert samtale mellom kontaktlærer og foresatte Elevens navn: Skoleår: Kontaktlærer: Dato og tid for samtalen: Dag og dato: Klokkeslett: Foreldresamarbeid i grunnskolen

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: FRISØR Programfag: FRI2001 Produksjon

Vurderingskriterier for programområde: FRISØR Programfag: FRI2001 Produksjon Kompetansemål Planlegge og utføre grunnleggende frisyredesign i henhold til egen arbeidsplan, kvalitetskriterier og gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet Konkretisering av kompetansemålene

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Opplæringskontoret for håndverk og industrifag

Opplæringskontoret for håndverk og industrifag o Opplæringskontorenes rolle i yrkesutdanning o Hvordan jobber vi o Begrepsavklaring o Gjennomgående dokumentasjon o Utfordringer skole/næringsliv o Forankring av fagbrev i næringslivet o Fremtidig behov

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Utarbeidelse av vurderingskriterier et lovpålagt hjelpemiddel for prøvenemnda og kandidaten

Utarbeidelse av vurderingskriterier et lovpålagt hjelpemiddel for prøvenemnda og kandidaten Utarbeidelse av vurderingskriterier et lovpålagt hjelpemiddel for prøvenemnda og kandidaten Hæge Nore, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus PN sikrer kvalitet på fagkompetansen!

Detaljer

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30 Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/kunnskapsdepartementet/bostadutvalget

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B Kontor- og administrasjonsfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B Kontor- og administrasjonsfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4 Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole Vikhammer skole har jobbet med skolens vurderingsarbeid over tid. Forskriften opplæringsloven legger føringer for hvordan skolen kan ta ned sitt vurderingsarbeid i

Detaljer

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn BRUNDALEN SKOLE Årsplan 2010/11 1. trinn 1 Presentasjon av de voksne på trinnet: Hege Andresen: Kontaktlærer Kari Øverås: Kontaktlærer Kenneth Fossland: Kontaktlærer Håvard Sterten: Musikklærer Silje Løftamo:

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Frisør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utvikle

Detaljer

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Analyse av fagopplæring Agder 2013 Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Etablert 2001 65 ansatte Release knowledge! Viktige kunder: Utdanningsdirektoratet 18 Fylkeskommuner 13 av de 15 største kommunene

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

FRA LÆREKONTRAKT TIL FAG-SVENNEBREV. Kåre Blålid Konst. Fagopplæringssjef VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE UTDANNINGSAVDELINGEN

FRA LÆREKONTRAKT TIL FAG-SVENNEBREV. Kåre Blålid Konst. Fagopplæringssjef VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE UTDANNINGSAVDELINGEN FRA LÆREKONTRAKT TIL FAG-SVENNEBREV Kåre Blålid Konst. Fagopplæringssjef VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE UTDANNINGSAVDELINGEN Heidi Nomeland Larsen 1 års lærling i kont & adm faget HVA HAR FYLEKSKOMMUNEN ANSVAR

Detaljer

Avdeling for vurdering Bjørn W. Bjelke. Vandreboka 22.04.08

Avdeling for vurdering Bjørn W. Bjelke. Vandreboka 22.04.08 Avdeling for vurdering Bjørn W. Bjelke Vandreboka 22.04.08 Vurdering i f.t. kompetansemålene Elever og lærlinger har rett til vurdering Elever og lærlinger skal delta i vurdering av eget arbeide Vurdering

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B IKT-servicefaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B IKT-servicefaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4 Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca 19.15 20.

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca 19.15 20. Velkommen Agenda Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder Faglærere fra ca 19.15 20.00 Karakterfastsetting 3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011 Vurdering for læring Lillehammer mars 2011 Gode skoler og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det? Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger.

Kandidaten kan ut fra mottagers kompetanse, velge og bruke relevante og presise faguttrykk i samtaler og drøftinger med kunder, brukere og kolleger. Kompetansemål Karakteren 5 og 6 myke god/framifrå kompetanse Utvikle ideer til produkter og Kandidaten vurderer og drøfter ulike tjenester som grunnlag for ideer, for så å velge ut en ide. egen produksjon

Detaljer

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida Postadresse: Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Besøksadresse: Gydasvei 4, Oslo Telefon: 22 59 05 00 Telefaks: 22 59 05 05 E-post: post@mf.no http://www.mf.no Bankgiro: 3000 17 41841 Org.nr.: NO 970011994

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne. Vurderingskriterier for aktivitørfaget Planleggingsdel Bestått meget Bestått Ikke bestått - Innsamling av info -Dagsplan - Mål og observasjonsmuligheter av bruker og aktivitet - Motivasjon av brukere -

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 37/2010 Dato: 17. august 2010 Saksnr.: 201000011-37 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-20 Til skoler med ungdomstrinnselever

Detaljer

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis?

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Jan Henrik Høines Jurist Rektor Erfaring fra offentlig forvaltning Forfatter av boken Elevvurdering i Kunnskapsløftet (andre utgave kom i oktober 2010) Første

Detaljer

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS Revidert 100814 HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra

Detaljer