SNO eller som er innmeldt i krigens første år, finnes dem som har gjort. -r' o ROR D.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNO. 1933 eller som er innmeldt i krigens første år, finnes dem som har gjort. -r' o ROR D."

Transkript

1 ! :..., I -r' o ROR D. ) I en stille stund er det nok mange som med meg har undret seg over hvorledes den djevelske kraft - intoleransen - har kunnet herje blant menn~skene og skapt konflikter, som har bra~t de sl~tte~le instinkter S3, sterkt i forgrunnen under og etter krlgen. KJæ!llgheten~ evangelium som på vår livsvei skulle være rettesnoren for vare handllnger synes helt å være glemt. Gjennom alle tider har menneskenes intoleranse vært drivfjæren til all verden~ ondskap.o~ har satt menneskene opp m?t hinannen nar det gjaldt spørsdk'11 om rellglon, samfunnsorden og politlkk. Menneskene er blitt blendet av sin egen envishet og egoisme. Far har stått mot sønn, den ene samfunnsklasse mot den annen og nasjon mot nasjon, for i blindhet å tviholde på sin rett. Hat har avlet hat og så har ofte den minste konflil<:t bli tt blåst opp til dimensjoner som har brakt hele den siviliserte rase til henimot et sammenbrudd. Det er vanskelig å forstå at det i en verden av overflod som vi vitterlig hadde arbeidet oss fram til før siste krig, ikke har vært mulig å skape en ordning hvorved alle mennesker innen de forskjellige samfunnslag og alle nasjoner - kunne ha funnet en utvei til en rettferdig fordeling av de. ~,-. materielle goder, uten å forsøke å framtvinge en bedre ordning for seg og sine gjennom tvang og krig. Det viser hvor lite - selv etter snart 2000 års forløp Kristi evangelium har fått rotfeste og hvor sterkt den djevelske intoleranse ennu hersker over menneskeskjebnene. Det har lenge stått for meg at det er den kapitalistiske samfunnsordning vi har levet under, og hvis eneste mål har vært penger, gull, som har stått hindrende iveien for å muliggjøre et GUDSRIKE her på jorden - ikke i tro alene ~ men sterkere i gjerningene. Vi lever idag i en gjæringens tid, som sikkert kommer til å endre gamle teser om gullets allmakt og enkelte menneskers og nasjoners rett til å herske og utnytte andre, men det er sårt å tenke at en slik ny kurs kun har vært mulig ved en ødeleggende krig, som i sitt kjølspor har brakt så megen ondskap med seg. Intoleransens gift har satt seg fast i menneskesinnene og mannen med hestehoven gleder seg nok: over hvor lett d,:;;t er å vel te overende alle gode for'~setter blott ved å holde trangen til hat og hevn vedlike, for at kløften mellom de enkelte mennesker og samfunnets klasser kan utdypes ~jennom misforståelser og splid, som skaper disharmoni og ulykker for sa vel det enkelte menneske som for hele samfunnet. Nar et lem er sykt er hele legemet sykt. Det er et fåtall av mennesker idag som vil innrømme at der blandt NS-kvinner og menn der har stått som medlemmer i partiet siden 1933 eller som er innmeldt i krigens første år, finnes dem som har gjort dette av rene idealistiske grunner - og uten henblikk på noen personlig fordel eller gevinst. Disse mennesker slåes skånselsløst i hartkorn med forbrytere og landsforrædøre og de skal alle straffes eller mulkteres etter landssvikanordningen og bli sviemerket som landssviker.. Det vil bli vanskelig å få bygget bro over den kløft som er?ppstått mellom disse tu~8n~r a~ passive NS-menn og kvinner og det øvrlge samfunn - for om mullg a utje'itne det som skiller og klarlegge det enkelte individs handlinger. Dette må dog skje hvis der skal bli

2 ~I en utveg til forståelse. Når tusener av passive NS-medlemmer, som ikke føler seg noen skyld bevisst, kommer fri og ut i samfunnet stemplet som landssvikere, vil de nok en lang tid framover bli møtt med forakt og kulde fordi så få har hatt anledning til å granske deres motiver Å hvorledes skal der så kunne bygges en bro over den kløft som skiller!. lover et år har folket vært overlesset med hatefulle angrep på alt og alle som har hatt noe med NS å gjøre. Pressen må en si har vært temmelig ensrettet slik at selv den mest uskyldige NSkvinne eller mann er blitt betraktet som en landsforræder og et samfunnsfarlig individ som helst burde mentalundersøkes og settes på en 0rndragelsesanstal t. Det må være lett å. forstå, at dor blandt diss,,-, rader sterk bitterhet over at de skal være straffskyldige, til tross for at de ikke er sog bevisst å ha forbrudt seg mot gjeldende norsk lov og rett og over at de allikevel blir betraktet som mindreverdige individer. Enhver må også forstå, at straff for en skyld, som ikke er bevisst_' vanskelig kan glermnes - 0e skal så straffen økes med fortsatt forakt og kulde blir det ikke sa lett for mange. Dertil kommer at med straffen også følger tap av borgerlige rettigheter opptil 10 år, hvorved såret vil være åpent i en lang tid framover. pen kom" og at Jeg vil minnes biskop Berggravs ord i sin bok: "Da kamside 57: "En rna kunne r8videre sin oppfatning, når en får nye kjenns "gjerninger og får bedre tid til å vurdere" "Ingen ansvarlig mann tenkte eller kunne tenke i 1940 som "i 1944". I mine etterfølgende betraktninger over landssvikoppgjøret har jeg satt fram de kjennsgjerninger som de fleste NS-medlemmer støtter seg til, og som de mener har krav på å bli hørt. Jeg har selvsagt sett bort fra dem der har gjort seg skyldig i angiverier, tortur eller andre straffskyldige kriminelle forhold og som har fortjent sin straff... Vårt håp er så at dette inn~egg må kunne tjene til å bygge bro over 'don kløft som er oppstått på grtmn av misforståelser, som aller:cdo har gj ort så megen skade og forckrsaket så me~en bit terhet. - Hvis alle menneskers feiltrin i livet, som er oppstatt uforskyldt - i uvitenhet - skulle straffes eller bøtelegges, ble det ikke mange der kunne kaste den første sten. Bisko~ Bergarav skriver i sin bok (side 56): "Det må ga an at vi gjør opp med denne perioden uten at det "skal gå ondskap i det. Vi må i sindighet kunne oppklare, "ja, innrømm~. Det som på begge sider lå dypest og som opp "rørte oss sa veldig var ett og cl8t samme: gløden for fedre- "landet". ' "Visst har det vært gjort feil, kanskje Skjebnesvanere feil, timen det var også en ulykke som kom over oss. Vi rna ha råd "til nå etterpa å behandle den nøkternt og la lite være lite "og stort være stort". Disse ord vil jeg gjøre til mine og til en bønn til våre statsmyndigheter, så vi alle kan synge: Lat.folket som brøder saman bu som kristne det kan seg søma. \

3 "L AN;] S S V I K"- OPPGJØRET, MED LOV SY.AL LANDET BYGGES,, \.\ r \ t. LE1Ddssvikanordningi:.ne utstedt i London under kri.g J}: Vi har altid vært stolte av parolen fra vår gamle sagatid: at med lov SkRl lrndet byvges. :Nkm idag ser det ut til å være anderlodes. De kgl. forordninger-ble ikke ~unngjort i ~orge før ette~ frigjøringen. Et ter gm11rrlel norsk ret ~sbevlssthet var lngen lov o gyldlg før den v;}r kunngjort for folket, sa en visste hvad en hadde a rette seg etter. Ingen lov kunr:e gis tilbakevirkende kraft. Helt fra Kristus tid har vi en parallell i Paulus' ord: Uten lov ingen synd. Nu derimot skal en gruppe mennesker straffes for forbrytelser mot disse anordningor som de ikke har hatt noe kjennskap til. Prof. dr. jur. Skeie har på det sterkeste fordømt at en mann som blir kjent skyldig etter anordningen av 15/12-44 skal kunne bli fradømt sine midler, utelukket retten til selvstendig erhverv også fra adgangen til arbeid i andres tjeneste og vanæren rammer tillike. hans parørende. Skoie konkluderer med: "Vi har aldri i vår historie hatt on sådnn rettsløshet". Selv under krigens år mener Skeie at vi' ikke var så rettsløse som nu. Dr. jur..astrup Hoel fordømte landssvikanordningen på det sterkeste i en brochyre som ble utgitt i mai eller begynnelsen av juni Han stemplet den som stridende mot vår grunnlov og også mot folkeretten. Stortingspresident C.J. Hambro har i en artikkel i Tr.heims Ad[lcsse8vis i mars 1946 uttalt: "at man gjennom landssvikanordningen har oppgitt den konstitusjonelle garanti for den enkeltes frihet, for å oppnå en større strafferettslig bevegelighet, som man mente var bekvem i øyeblikketit (i 1945). Hambro uttaler videre: "Dette offer på alteret til alle de der i tiden etter freden har krevet hevn og blod - har ført det norske folk langt bort fra frihet~n8 baner - og vi er ført inn på de samme veger, som ble stukket ut av tyskerne". C. J. Ha mbro sicr åpent, at den svikt i ærbødigheten for grunnloven (ved å gi landssvikanordningen tilbakevirkende kraft) er et skritt i nazistisk retning og at stortingsmennene under behandlingen c:v de provisoriske Clnordninger har hatt frykt for å tale åpent ut, ldet han vel mener, at det var den av pressen og kirkens primas, biskop Berggrav, opphissede menneskemasse, som stortingsmennene feigt hadde bøyet seg for, og videre: "at den tapte respekt for de korrekte konstitusjonelle former betyr at folket har tapt sin selvaktelse". Gjennom C. J. Eambro's artikkel framgår det at vår grunnlov har fått et farlig grunnskudd, som følge av do rettstilstander landssvtkanordningen har brakt oss inn i. Gerh. I sin bok om "De passive NS-medlem.'1ler" sier h.r.advokat Holm: "Så synes jeg vi alle må være klar over at det vil være en "landsulykke å få mennesker stemplet på livstid som "landsforrædere". ".. Det droier seg her for det meste om arbeidssomrne og lov "lydigo borgere, og a~ ot slikt stempel vil kunne berøve dem

4 - 2 - r "både livsmot og arbeidsglede i en tid da vi trenger deres "arbeids ydelse mer enn noensinne. Og vi straffer ikke bare "dem men også deres nærmeste pårørende, det vil si i alt "over st?r8dt over hele landet". At en slik 'opprensning" skal kunne gavne samfunnet er helt utelukket. Samfunnet vil derimot få et ulivssår. Gerh. Holm ko~kluderer med følgende: "Men hvorledes skal vi komme ut av det skjeve spor vi her er "kommet inn i, når vi nå har dommene i Stephanson saken for "øye? Det beste vil selvfølgelig være om Høyesterett etter "å ha fått seg forelagt et nytt og "rent" tilfelle av passivt "medlemsskap uten sammenkobling med opplagte forbrytelser som "i Hålandssaken, ville komme til et annet resultat. For det "vil opinionen utvilsomt bøye seg". Og så til slutt sier Gerh. Holm: "Jeg har alltid næret en dyp ærbødighet for Høyesterett, men "jeg kan ikke få inn i mitt hode at den flertallsavgjørelse "vi her taler om kan være riktig. "Jeg kan ikke jage bort den tanke, at en 4-1/2 års suspen "sjon for enkelte virkelystne dommere ikke har vært egnet til "å styrke deres objektivitet, selv når det gjelder så utmerkede menn og framragende dormdere som de vi nu har i Høyeste- "rett". "Jeg sa, at jeg alltid har næret en dyp ærbødighet for Høyesterett. Men aldri er min respekt større enn når Høyesterett "fraviker et av sine prejudikater på grunn av et endret syn "i utviklingens medfør". Den paragraf som er grunnsteinen i rettsoppgjøret mot de såkallte landssvikere er paragraf 36 i den alm. borgerlige straffelovo Den lyder: "Med hefte i minst 3 år eller fengsel fra 3 år inntil livstid "straffes den som rettsstridig bærer våpen mot Norge - eller "som i en krig, hvori Norge deltar - eller med sådan krig for "øye, yder fienden bistand i råd og dåd eller svekker Norges "eller noen med Norge forbunden stats stridsevne". Forutsetningen for at en skal kunne dømmes er, at Norge var i krig mot Tyskland og at de såkallte landssvikere bevisst har forbrudt seg (forsett). Lartdssvikanordningen av 14/ (ikke kunngjort før etter 8/5~44) kan ikke separat anvendes, da ingen lov kan gies tilbakevirkende kraft. Den menes imidlertid å kunne anvendes med den motivering at den er en"amnestilov" - med midlere straffer enn de der er fastsatt i straffelovens paragr. 86. Begrunnelsen for at landssvikanordningen er en amnestilov er dog absolutt uholdbar. De fleste NS-medlemmer vilde overholdet ikke kunne straffes etter paragt. 86. For de fleste NS-medlemmer rammerlands-

5 - 3 - svikanordningen med betydelig strengere straffer enn vår gamle straffelov. "Mildheten" kan det derfor være meget delte meninger om. Ja, det er riktignok at i enkelte tilfelle kan straffen etter landssvikanordningen gå ned til betinget dom og l krone i mulkt for landsforræderi, men stemplet landssviker vil allikevel for livstid ha sviemerket mannen. Prof~ Skeie sier i sin bok: "Landssvik" (1945): "Men heller ikke en formildende straffelov har Kongen bemyn- "digelse til å gi". Landssvikanordningen har derimot helt nye tilleggsstraffer som før var ukjent i Norge. Landssvikerne kan bli idømt rettighetstap, tillidstap, idømt store erstatninger, inndragning av formue og inntekt. Flere av diss8 byrder vil bety langt større byrder for mange enn f.eks. en straff på 3 år etter den gamle straffelov. Ta f.eks. embedsmenn, professorer, officerer, lærere og prester (som medle~der - passive - av NS). De vil for alltid kunne komme til å miste rotten til å arbeide i sitt tidligere erhverv. En jurist og en forretningsmann kan miste retten til sine bevilgninger for 10 år. Er så ve~kom~ende litt til års vil det rett og slett bety at han må falle forsorgen til byrde. Alle disse mennesker ville selvsagt langt foretrekke et opphold på Ilebu i 3 år, istedenfor å se fram til en framtid i nød og elendighet - for alltid - ribbet for det de tidligere hadde eiet. Høyere-straff enn3 år ville et passivt NS medlem vel neppe kunne få " for å ha stått som medlem av et - før lovlig politisk parti, Jblvis de overho-det kunne straffes horfor etter gammel rettspraksis. I sin bok (side 19) skriver Skeie: "Ingen av de foran under B nevnte anordninger har noen retts "gyldighet. Om alle gjelder at deres innhold ligger utenfor "rmnmen av Kongens lovgivningsmyndighet. Og de anordninger "som bestelil~er nytt oller skjerpet ansvar, er ugzldi~e også av "den grunn at de strider mot grunnlovens prgr. ':37: " Ingen "lov må gis tilbakevirkende kraft"". Grunnlovens paragr. 17 sier: "Kongen kan gi og oppheve anordninger der angår handel, toll "næringsveie og politi, dog må de ikke stride mot konstitusjo "nen og de av stortinget givne love". Nå setter imidlertid regjeringen Nygaardsvold seg på det forhold at stortinget på et møte Då Elverum 9. april 1940 ga regjering~n Nygaardsvold en fullmakt til a utstede provisoriske anordninger som matte være nødvendige under den foreliggende"situasjon ll Senere er det klarlagt i pressen ved stortingsmann Førre, Haugesund (som var tilstede på Elverum), at der ikke ble framsatt noe formulert forslag og ikke stemt over noe forslag på Elverum. Fullmakten eksisterer derfor ikke. Den har kun vært brukt~som "bløff" likeoverfor tyskerne i 5 år. I S8rrme avisartikkel har Førre referert en uttalelse om denne SRk fra Nygaardsvold (i stortinget i 1946):

6 - 4 - "Hadde hans regjering (Nygaardsvold) ikke fått denne fullmakt "hadde hans regjering gjort seg skyldig i et konstitusjonelt "overgrep". Når det nå er en kjennsgjerning at fullmakten ikke er gitt, så skulle det også være slått fast (med Nygaardsvolds egne ord) at hans regjering har begått et konstitusjonelt o~ergt2q... Skulle ikke dette være nok til a stllle regjerlngen for riksrett? Passivt medlemskap i Nasjonal Samling. H.r.dommer Erik Solem har skutt høyt over målet når han i sin bok "Landssvikanordningen" (1945) på side 41 sier: "Om Nasjonal Samling var en lovlig forening eller sammenslut "ning før 9/ kan være tvilsomt nok". et Når et lands borgere slutter seg opp or~politisk p~rt~, så er det fordi de erkjenner det oppsatte program som det de har tlllld til som oftest uten å ha kjennskap til partiets ledelse., A. Bergløv har i sin bok "Etter den 7. mai" (decbr.45) satt' ODn en sammenligning mellom NS-program og det samlingsprogram som alle politiske partier i 1945 ble enige om. A. Bergløv finner at det er m8?en stor overensstemmelse mellom disse to programmer. De ideer som.~ NS s medlemmer har hatt for øye - er altså nå - etter at partiet er dødsdømt kommet tir,hæder og verdighet. Men de mennesker som hadde framsyn nok til å anerkjenne disse programposter i 193~ og senere, skal nå straffes som landssviker. Skeie sier: {side 13). netter prgr. 86 må aktor bevise at tiltalte har ytet fienden "bistann i råd og dåd, og at han har gjort dette med viljen. Det er jo helt absurd å påstå at tusener av passive NS-medlemmer har ment å bistå fienden med råd og dåd ved å stå som medlem av partiet. Selv biskop Berggrav sa til prester at de i så henseende måtte stå fritt.. llvor langt sterkere måtte en ikke kunne benevne det tidligere kommunistiske parti som samfunnsfiendtlig, når en ser hen til at partiet offentlig ropte ut: "Ned med Kongen og presteskapet. Leve Sovjetunion;". Ja, selv arbeiderpartiets stortin~smenn har i sin tid forsøkt å sjikanere bort Kongehuset ved å nekte å ga med på de bevilgninger som måtte til. Ingen kan vel si at Nasjonal Samlig drev samfunnsfiendtlig politikk i årene før slik som Solem nå vil ha det til. For å ta et eksempel som nylig er offentliggjort i Oslo: Petra Kure meldte seg inn som medlem av NS høsten På ettersommeren 1940 hadde hun bl.a. som gjest, Paal Berg. Petra Kure fikk da anledning til å overhøre en rekke politiske diskusjoner, hvori Paal Berg deltok, men aldri hørte hun at han framkom med et nedsettende ord om Quisling. Derimot hadde hun i aprildagene 1940 hørt Paal Berg hedre Quisling for hans fedrelandssinnved å trekke seg tilbake og overlate landets styre til Administrasjonsrådet. Petra Kure hadde ved sin innmeldelse sikkert også kjennskap til biskop Berggravs rundskriveiser til prestene (også offentliggjort i dagspressen), hvori han hadde uttalt til sine,

7 - 5 - prester at det sto dem fritt for å melde seg inn i Nasjonal Samling'og at enhver i dette spørsmål måtte handle slik som ens samvittighet tilsa. Kan det være overensstemmende med gammel norsk rettsbevissthet, at Petra Kure skal kunne straffes med fengsel og bøter fordi hun har trodd på uttalelser fra to av landets høyeste embedsmenn? Har ikke Petra Kure da vært i god tro? Skal en så allikevel straffes - på tross av at straffelovens prgr. 36 forlanger at der skal være forsett med å ha bistått fienden i råd og dåd? Kan disse to høye herrer gå fri for straff når de ved sine uttalelser har ført tusener godtroende mennesker i ulykke? Hvis de høye herrer mener å ha vært under tvang - og derfor talt med IIdobbelt tunge 10 hvorfor tok de så ikke heller martyr-straffen ved å si hva de mente, istedenfor å tale usannhet for tusener av borgere? Tenk om en NS-mann i de dager hadde framført de samme uttalelser. Han hadde utvilsomt fått en meget hård tilleggsstraff for å ha villedet folket. Nå er det nok om en NS-mlnn tidligere har hatt en god utdannelse - en framskutt stilling i samfunnet, for at han skal straffes ekstra hårdt. (Jfr, dommen over Stephanson). Kan en så si at her hersker likhet for loven? Kan det være riktig å straffe de prester der har meldt seg inn i NS etter at deres biskop stilte dem helt fritt i så henseende gjennom sine hyrdebrever? Hvem nan godta biskop Berggravs aggressive holdning likeoverfor NS-prestene etter den 9.mai 1945, da han som villmann lyste disse i bann - utstøtte dem fra sine embeder for alltid - og bebudet den hårdeste straff fordi de hadde trodd at deres biskop talte sannhet. Disse NS-prester må vel også sies å ha vært i god tro når de meldte seg inn i NS. Noen forsettlig overtredelse mot straffelovens prgr. 36 skulle der ikke kunne være tale om. Det er fristende å ta flere eksempler for å vise hvor hårreisende urettferdig landssvikanordningen kan virke: En gammel dame som har vært sengeliggende i mange år (også UDder hele krigen) opprettholdt sitt medlemskap i NS. Vedkommende har levet av sine oppsparede midler. Denne dame kan nå vente å få mulkt og kanskje straff som landssviker. En frisk ung mann som den 16. april 1940 forlot sitt tidligere arbeide som gårdsgutt, meldte seg til tjeneste hos tyskerne på Værnes flyplass. Der arbeidet han med flyplassen, lastning, lossing av mnmunisjon som skulle nordover til tyske tropper som kjempet ved o Narvik-område t, og tjente opp til kr pr. dag, skal ga fri som god nordmann. r mars 1942 sat en pur ung mann / S. R. - på Møllergt. 19 sammen med statsminister Gerhardsen og en annen fange. r cellen fortalte S.R. til Gerhardsen at han ville søke å bli fri fangenskapet ved å melde seg inn i SS for så deretter å forsøke å rørmne til Sverige. I en skriftlig erklæring har Gerhardsen bekreftet at S.R. har nevnt dette og Gerhardsen har også uttalt at han trodde gutten

8 - 6 - hadde ærlige hensikter. Gerhardsen frar~det imidler~id ikke gutten til å ta dette skritt, hva han vel burte ha gjort hvis han (Gerhardsen) hadde vært klar over at det senere kunne bli nåtalt som en straffbar handling (landsforræderi). Det er vel den minste risiko Gerhardsen burtettatt, når de:;t gjaldt å. redde en ung umoden manns skje?ne. Gerhar~s~n unnskylder seg i sin erklæring med at han Ikke turte risikere ~ gi gutten et slikt råd, antageli~ fordi han var bange for at gu_tten senere skulle komme til a sladre, hvis hans plan R. ble kom mislykket. til Tvskland men bar aldri v~pen for"fienden l1 Han ble syk og kom derfor tilbake til Norge, men rømte så t}l Sverige. Hans list var lykkedes, men derfor skal han.na straffes. Først satt han internert i Sverige og har l lang tid sittet som varetektsfange på Ilebu og venter sin dom som "landssvil<er". En sørgel ig sk j ebne for en ung mann der har villet det beste. Nå! en leser biskop Berggravs bok: "Da kampen kom" e1'\ det lett å forsta at han selv må være klar over, at hans opptreden yed forskjellige anledninger sommeren og høsten 1940 har vært gjenstand for sterk kritikk. Allerede i mai 1940 følte biskopen seg så utrygg, at han ikke vovet å ta reisen til "worms" - nei TromsØ - av frykt for å bli arrestert (se side 43 i hans bok). Der skriver han: "Etter det vi hadde hørt, ville vi i mildeste fall bli satt "i arrest hvis vi kom fram". For de tusener av passive NS-medlemmer som i god tro hadde meldt seg inn i NS, hadde biskopen i 1945 ikke noen unnskyldninger, da skulle der straffes skånselsløst. Da skulle lite være stort og stort være lite. Undres rå om biskopen nå (juni 1946) har endret sin oppfatning. I sin bok T'ointerer biskoppen så å si på hver side hvor norsk og urædd han har vært i s in tal~ med tyskerne..al t har hcad sagt "uvattert". Men det var annerledes nar han skulle tale til pre;:-;+'--' ene gjennom rundskriv 23/10-40, som han dog måtte vite ville komme menigheterne for øye eller for øre (brevet ble sogar offentliggjort i dagspressen). I dette skrev biskoppen: "En tredje engstelse er kommet fram ved spørsmålet om å melde seg inn i Nasjonal samling. Enhver må her følge sin egen fl overbevisning. "Enhver følge sin samvittighet og overbevisning". Aldri kan biskoppen fri seg fra det ansvar han har i at tusener av mennesker og endel prester har tatt biskoppen alvorlig.. For å unnskylde seg har biskoppen i et brev i 1945 til Riksadvokaten unnskyldt seg med at han i et møte ved dannelsen av Kristent Samråd den 25/ har sagt: "at Nazismens vesen var av satan" men dette hørte kun de 7 tilstedeværende. Biskop Berggrav frawnolder også at prestene visste hva hans uttrykk betød, men han nevner ikke noe ~m alle dem som intet forsto - annet enn det som var skrevet, og som Ikke kunne tenke seg at en norsk biskop måtte uttrykke seg i sitt skrift med en tale som hadde "dobbelt bunn".

9 - 7 - Biskoppen peker i sin bok (side 208) på det forhold at Den norske sakførerforening i et sirkulære av 13/12-40 brukte liknende uttrykk i samme hensikt ("stå fullstendig frittl!). Dette gjaldt også medlemskap i Nasjonal Samling. har som/lest har r et t straffes " Det må vel stå klart for alle at de tusener av mennesker og hørt disse råd (om å gå inn som medlem av NS) med god grunn til å si at de har vært i god tro, og at de derfor ikke kan for å hå stått som medlem av NS. Straks etter 9/4-45 raste Berggrav for å få ~traffet alle passive NS-medlemmer og alle NS-prester, de skulle alle sta solidarisk ansvarlig for tyskernes og NS~s meritter. Da så kritikken ble reist mot biskoppen skrev han (side 79): "Dette er å dømme 1940 etter parolene fra De som nå "prøver å skyte skam over dem som i det første året tok konsek "vensene av Folkeretten og f.eks. advarte mot sivil skytning "og sabotas j e, bør huske at også den kgl. regj ering (19/4-40) "i sin proklamasjon brukte ordet naturligvis om den ting å "resnektere Folkeretten og unngå rettsstridige handlingertl. Dette biskoppelige forsvar gjelder dog kun for selve biskop~en, men hvorfor ikke også la dette gjelde for alle der i krigens år har holdt seg på Folkerettens grunnlag. - Hvis biskop Berggrav hadde vært den modige mann - som han gjennom hele sin bok skryter av at han var - så hadde han ropt høyt for hele det norske folk hva han mente om NS og at tlnazismens vesen er av satan", og ikke tullet sin tale og skrift inn i vatt, når han som han sier: alltid talte uvattert til tyskerne. Hvis passivt medlemskap i NS skal være straffbart, skulle da nedenfor nevnte forhold også være straffbare:. Ved årsskiftet 1940/41 innbød en forberedende komite, hvori bl.a. Lorentz Vogt, p. M. Røwde og F. Heyerdahl hadde sæte, til dannelse av tysk handelskmmner i Norge. En rekke av våre aller største industridrivende, banker m.fl. sluttet seg med sine underskrifter til dette opdrop. Etter forlydende skal der dog ikke reises tiltale mot noen av disse herrer. Eller ta fram Oslo Illustrerte for 1940 og 1941 og se på billede~ av framtredendeonorske menn, som fraterniserte med de høyeste tyske krigsmenn f. eks. pa 0vrevold og andre steder. De har sikkerlig gitt "fienden tips" og dermed bistått i råd og dåd.

10 - s - Var Norge i krig med Tvskland etter den g.juni 1940? Forutsetningen for at prgr. s6 i straffeloven skal kunne anvendes er) for de fleste saker det her handler om, at Norge på det tidspunkt da den påståtte straffbare handling ble begått, befant seg i krig med Tyskland. Hver eneste frontkjemper og andre NS-medlemmer blir av retten eksaminert om dette Dunkt. Men selv om tiltalte framholder det han mener er gode beviser for at der ikke eksisterte noen krig etter at okkupasjonen den 9/6-40 var fullbyrdet og etter at den norske hær hadde:' kapitulert, våpenstilstand var etablert, Kongen og regjeringen flyktet til England, så tar det kun noen få minutter for dommerne å protokollere følgende "trykte sats": retten anser det bevisst at tiltalte visste at Norge var i krig med Tyskland. Det nytter absolutt ikke tiltalte om han protesterer aldri så meget. Spørsmålet om tiltalte har handlet med forsett for å bis~å fienden med råd og dåd - hopper ret ten som regel l'bukk over". Det er forresten høyst merkelig, fordi uten forsettlig vilje skulle jo ingen kunne straffes etter prgr. 36. Er nå dette spørsmål om Norge var i krig med Tyskland etter dep 9. juni 1940 så klart som retten vil ha det til. Selv de lærdeste Fo11{eret t skynd ige vil nok i framt iden også kunne komme t i l å diskutere dette spørsmål. denne dato fullbyrdet side 162). Et er i alle fall sikkert: Tyskland hevdet at der etter ikke var krigstilstand i landet etter at okkupasjonen var (se h.r.dommer Schjelderups bok: IlFra Norges kamp om retten" Tyskerne hevdet at de kom til Norge uten noen krigserklær ing fordi deres motstandere hadde krenket Norges nøytrali tet flere gan- ger (Altmark og mineutle ;gningen), og fordi Tyskland mente å ha beviset for at de allierte planla en besettelse av norske havner. Straks etter sin ankomst kunngjorde tyskerne at de kom som våre venner, og at de kun kom for å beskytte den nøytralitet vi selv ikke kunne - eller ville beskytte. En slik nøytralitetskrenkelse er i]<;:ke krig (jfr. et senere citat fra prof. Castbergs bok om Folkerett 1937), Dette spørsmål om der hersket krigstilstand mellom Norge o~ Tyskland etterat krigen ble erklært for opphørt den 9/6-40, vil inn ~aende bli behandlet gjennom en kritikk over prof. Frede Castbergs bok: 'Norge under okkupasjonen", hvori han har framsatt en rekke juridiske betenkninger om dette forhold, etter anmodning av stortingets presidentskap m. fl. I dette avsnitt skal der kun taes med momenter og beviser fra tiden før 1940 og etter, som klarlegger forholdet. Allerede i 1906 til 1903 søkte Norge å få stormaktene til å garantere Norges nøytralitet på samme måte som Schweiz hadde ordnet seg. Det visste seg den gang at Tyskland, Frankrike og Russland var villige til å gi Norge en slik garanti. Derimot avslo England.

11 - 9 - Sveriges f0rst~ g~andt i Norge, Cunther, har i sin bok: "Minnen" utgitt i Stockholm i 1923 meddelt, at grunnen til Englands avslag var at E0g1and ikke ville risikere, at Tyskland?g Russl~nd skulle kunne koitline pa samme side under en kommende verdenskrlg, fordl England mente at de under en sådan krig måtte kori1'1le til å besette Norge. Gjennom en innberetning av 3/3-40 fra dr. Ræstad var den norske regjering blitt gjort oppmerksom pa ~t Vestmaktene planla angrep på Norge. Ved Vestmaktenes beslutning av 2ti/3-40 og ved notene av 5. og 8. a~il 1940 var disse planer blitt klare kjennsgjerninger, som en ansvarlig norsk regjering burte ha regnet med. Den 29/3-39 fikk den norske marine ordre om i k k e å bruke makt mot overmakt i tilfelle krenkelse i territorialfarvannet. Var dette kun ment mot England? Av overlæge Scharffenbergs foredrag i Universitetets gamle festsal den 9/4-46 (referert i Aftenposten nr. 175) framgår det at Churchill i sin skildring av forrige verdenskrig hadde framholdt at England allerede dengang hadde overveiet et framstøt mot Norge. Videre at den daværende engelske marineattache i sin bok hadde kritisert at England den gang hadde respektert Norges nøytralitet. Overlæge Scharffenberg nevner også at det var på det rene, at selv etter Mo~kva-freden (Finlands fred) vedble særlig den franske regjering å arbeide energisk for en operasjon mot Norge, spesielt mot Narvik, og at en fransk divisjon ble forberedt for denne aksjon. Scharffenberg uttaler videre: det har vært påstått at denne plan ble skrinlakt i slutten av mars 1940, men fra annet hold hevdes det bestemt at den britiske krigsledelse den 28. mars besluttet å ~å igang med aksjonen mot Norge. Til grunn for denne aksjon lå den sakailte Stratforce-plan, som skal bli behandlet Senere. En bekreftelse av Scharffenbergs påstand om de franske planer finner en i en bok: "Vi som inntok Narvik" av Sture Ronnøe, som tjenestegjorde i den franske fremmedlegion i 1939/40. Ronnøe nevner, at han den 13. februar 1940 fikk meddelelse om at Frankrike skulle sende hjelpetropper til Finland, og at de fremmedlegionærer som var villige til å gå med, skulle melde seg. Den 27. februar 1940 satte den utvalgte tropp seg i beve~ gelse nordover med kurs for Glasgow. Det transportskip som førte fremmedlegionen fra Frankrike (Brest) nordover kolliderte med en ledsagende jager og måtte søke nødhavn i Liverpool, hvor troppene ble liggende en tid før nytt transportskip kunne bringe troppene til Glasgow, hvorfra de så ble sendt til Narvik og hvor de deltok i kampene i Narvik-området. At stormaktenes spionasje-systemer var så fullkomne, at neppe noen slik "hemmelighet" (krigsplaner) var ukjent, må vel enhver kunne tenke seg. Overlæge Scharffenberg konkluderer derfor med følgende: I1Hvis man forutsetter at de britiske planer var kjent i "Tyskland, i hvilken utstrekning mener en da at disse planer kan ha påvirket oller bestemt Tysklands handlemåte?".

12 For å ta fram andre beviser for at våre myndigheter var klar over at vi lå sterkt i faresonen, kan nevnes notater som biskop Berggrav skal ha nedtegnet etter sine konferanser med Lord.Halif~x og erkebiskodden av Canterburry i desember 1939, og som han slkkerllg har gjort d?n-norske regje:'ing orpmerksom på. Dette hadde ~ alle ~all væ:t hans pll){t. Nota tet lyder scuedes et ter den svenske hvl tbok s lde 158. IIEngland vil ha oss inn i krigen. Tyskland vil helst ha oss "utenfor men ikke slik at vi bøyer oss for Englands kra.v som "er forfbrdelige i Biskop Berggrav hadde på denne reise også besøkt Frankrike og Berlin. I den svenske hvitboken som utkom i desember 1945 i Stockholm står det på side 8, at allerede på et tidlig tidspunkt var det tegn på at såvel tyskerne som britterne betraktet Norges mulighet til å OPPret tholde sin nøytrali tet med Il skepsis'~. Videre står nevnt at den 6/1-40 fikk den norske regjering underretning fra den britiske regjering om, at den med bekymring hadde iakttatt at tyske sjøstridskrefter flagrant krenket nøytraliteten i norske farvann. Den virkelige sannhet om dette forhold får en tydeligere lese litt senere i boken: "Såsom en høvlighetsåtgærd underrettade brittiske regjeringen "den svenska om dette meddelande, under framhållande av att "avsevarda varumengder av svensk ursprung (malm fra Narvik) Il skeppades t il Tyskland från nors1e hamna l' ", og ennu tydligere kommer forholdet til klarhet på side 8 i den svenske hvi tbok: "Dessa demarcher føranledde brittiske regjeringen at tilsvidere "upnskuta sin planerade aksjon, och en diskussion utspann sig "i- saken, varvid uttryckeligen bekreftades, at planen tilkom "fni t huvuds?,kl igen i syfte at t s t,jnpa malmski nnningarna. från "Narvik til Tysklcmd ll Her har man åltså sort på hvttt den virkelige årsak til Vestmaktenes hensikt med å bryte eien norske nøytralitet. Likeoverfor den norske regjering bruker engelskmennene som unnskyldning, at Tyskland har krenket Norges nøytralitet, men 1ikeoverfor Sverige tilkjenne-gir England den virkelige årsak: ma1mtransporten må stoppes. Den allierte aksjon mot Norge var forberedt 3-4 mdr. før den tyske offensiv mot Norge som ble foretatt - ikke av annen grunn enn for å hindre den planla~te britiske aksjon. Den 16. februar 1940 kom så "Altmark" episoden, hvorved England helt åpent krenket den norske nøytralttet, og tyskerne har neppe ventet at dette "forsptll'l skulle bli den siste aksjon fra brittisk side mot Norges nøytralitet. " Ifølge dagsnressen for den 9/5-46 har Storadmiral Døni tz under Nur~nberg prosessen uttalt: at han den 5.mars 1940 ble tilkalt til

13 Berlin for å motta ordrer i s::mband med hans oppgave 11 0m eventuelt angrep på, Norge". I den svenske hvitboken på side 10 står det: "Den lt:). m&rs 1940 inntreffade icke mindre enn sexton "från norsk sida iakttagna brittiske inflygningar øver norsk "sjøterritorium". Herrned forberede de allierte ved flyoperasjoner sin kommende aksjon mot Norge. Her' finnes også et annet bevis på 8.t det var malmtrafikken som det på død og liv gjaldt å få stoppet, og som i virkeligheten er den årsak der har brakt oss inn i krigen. I svenske hvitboken står det: "Norska regjeringen føranlets dessutom att vid slutet av "månaden i London avgiva skarpa protester mott att brittiska "krigsfartyg vid: upprepade tilfellen førfølj t tyske las tångar (;j innenfør den norske territorialgrensen". Allerede mange måneder tidligere hadde der fra alliert hold vært rettet henvendelse til den norske regjering (også den svenske) om tilladelse til å føre allierte tropper gjennom Norge og Sverige til hje}p for Finland. Helt fra denne tid har selvsagt tyskerne vært forberedt pa, motaksjoner, hvis de alliertes planer var blitt ført til virkelighet. At disse planer virkelig var alvor er jo også bekreftet av den svenske fremmedlegionær Ronnøe i sin bok: "Vi som inntok Narvik", idet han den 13/2-40 fikk ordre om å reise fra Afrika og nordover. Etter "Altmark" affæren hadde tyskerne nå fått full visshet for at Norge ikke hadde til hensikt å beskytte sin nøytralitet, og at den norske marine fulgte sin regjerings ordre om ikke å bruke makt mot overmakt. Ifølge den svonske hvitbokens side 11 uttalte Churchill dm 2. adril 1940: Al tså en ilden brittiska flottan redan vidtagit visse åtgjerder før at Førsvåra tyske lastfartygs obehindrade passage från Skandin~ "vien, samt att andra mått og steg vore under øvervægande". ny trussel mot Norge. Videre står det på side 12: "Huru det enn må forhål12. seg med vestmaktenes avs ikter i av "seende å Norden, torde man a andra sidan kunne fastslå, att "den tyska riksledningen varit fullt øvertygad om, att brit "tiske och franske regjeringarne i lengden icke skulde undlåta "att på nogot sett aktivt ingripa i dessa områden før att "kommaltyske intrut 3Gn(malmtransporten) tillivs". Tysklands påstand om at vestmaktene for alvor truet med angrep over norsk område må vel etter forannevnte være bevisst. Ytterligere beviser kom like etter den 2.april (Churchills trussel) nemlig ved minelegningen i april 1940 nordpå. Som andre beviser kan nevnes den bekjente Stratforce-plan (som skal bli redegjort for senere) se tysk

14 hvitbok nr. 4, likeså franske generalstabsplaner offentliggjort i den tyske hvitbok nr. 6, også omtalt i "Farmann" for den 27. april 1946 og hvori det en~elske p8rlamentsmedlem: Cornmander Stephen King-nall i en publication 'Report no. 5" med tittelen "Secret History of " hvori han uttaler (etter "Farmann"s oversettelse): ~Her vil De se - kanskje til Deres overraskelse - at den bri "tiske og franske regjering pla01a å gjøre invasjon i Norge o "og.ta havnene og flyplassene pa vestkysten, men at de var sa "somlete i sine r.letoder at Hitler besluttet å gå først. "Jeg vil gå såclangt sorp til å våge den oppfatning, og jeg "baserer den pa førstehands informasjoner fra hr. Mandell, at "hvis Daladier ikke hadde lokket hr. Reynaud til å lage regje "ring og hr. Reynaud, støttet av hr. Churchill, ikke hadde "overtalt den britiske regjering til å foreta sin offensiv i "Norge, er det meget mulig at Hitler ikke ville ha gjort sin "ekspedisjon til Norge, og det er da ikke sikkert det heller "var blitt noe angrep på Frankrike, i alle fall i 1940". King-Hall refererer telegramrner og referater fra møter hvori denne påstand på det kraftigste blir bekreftet: l) Telegram fra Daladier til den franske ambassadør i London av 21. Iebru0r 1940: "Besettelsen av de viktigste norske havner og landsetning i "Norge av den første bølge av allierte tropper, vil gi sven "skene en følelse av sikkerhet. "Den britiske regjering er berettiget til å insistere ~å er "statning og garantier. Den er særlig berettiget til Ei under "rette den norske regjering om at i framtiden vil His. Maje "styls Government påta seg den nødvendige overvåking av Nor "ges territoriale farvann, hvis ukrenkelighet Oslo-regjerin "gen konsekvent har visst seg ute av stann til å fors~are. "Hvis, hva er me~et sannsynlig, dette forslag blir møtt med et "norsk avslag, ma den britiske regjering, som er fullt klar "over den norske hjelpeløshet (impotence), øyeblikkelig skaffe "seg baser nødvendige for å sikre sine rettigheter". 2) Referat av alliert møte den 9. mars 1940 for å studere det skandinaviske projekt: "Komiteen var sammenkalt plutselig den 9/3-40 for å behandle "de bemerkninger som var gjort i KrigskRbinettets møte 3/3-40. "r dette møte hadde hr. Winston Churchill uttalt sin engstelse "over, at den norske innstilling kunne ødelegge hjelpen til "Finland, særlig etter de første landinger i Narvik. "Under disse omstendigheter antydet the First Lord, at for det "første ville det bli best å lande utenfor Narvik. Det var "ikke spørsmål om noen sterk invasjon, men bare å vise styrke "for å slippe å bruke den". Commander King-Hall slut ter med følgende kom.mentar: "I lys av de dokumenter som er trykt i denne rapport får "Churchills bemerkning i hans tale i "House of Commons" 11. :l a-pri1 1940, ln ny og fu11~te0dtger~!!lening._ Han sa:

15 13 - ''''Jeg må erklære til Huset at jeg føler vi har oppnådd en stor fordel, forutsatt vi handler med stadig økende kraft for å få størst mulig fordel av den strategiske feil som vår dødsfiende er blitt provosert til"". Her får vi åpent - kynisk høre at Churcllill er fornøyet med at Tyskland ble tvunget til å skride inn i Norge. Forklaringen lå vel deri, at Churchill mente at tyskernesistridskrefter ble spredt og de mat~e bruke store kvanta av kull og olje til det behov besettelsestroppene l Norge hadde. Hensynet til Norge spilte ingen rolle for Churchill. Ser man nå på disse opplysninger og sammenligner de med det dementi som den britiske ambassadør ga Oslo-pressen i april 1946, kan man ikke annet enn forbauses. Nå er det så et viktig spørsmål som må klarlegges: Har vår høye utenrikskomite - som en vel skulle formode var meget godt orientert fra engelsk side - hatt rede på disse engelske planer, og er det av den ~runn at våre havner lå åpne og at ITlinene ved Oscarsborg m.fl. steder ikke var utlagt? Noen annen plausibel grunn kan en vanske~ lig tenke seg. Som nevnt foran har den britiske ambassadør i Norge i Oslo-pressen framlagt et forsøk på å bevise at britterne ikke hadde besluttet å angripe Norges nøytralitet, men han glemte desværre å referere en viktig del av statsminister Chamberlains tale i Underhuset den 2/5-~ (som han-berører): "For en måneds tid siden ble det besluttet at visse styrker "skulle holdes parat til å besette norske havnebyer på vest "kysten. "Det norske fel t tog" ble åpnet den 7/tt:-40. Den "kveld gikk hovedflåten og en kryssereskadre fra Scapa Flow "og Rosyth. Den 3/4 gikk en kryssereskadre for å delta i "operasjonene". Noe kowmentar til denne kjennsgjerning skulle være overflødig. Det kan være av interesse å ta med nok et bevis for at engelskmennene tidlig hadde vært på veg mot Norge: I begynnelsen av mai 1940 traff Oddvar Jøndal en engelsk løytnant i Tallerås (ved Dovre). Engelskmannen var kommet bort fra sin avdeling som var sprengt ved Rosten, og han visste ikke hvor avdelingen da var blitt av. Tysk8rne kom som bekjent til Dovre den 29/4-40 og til Dombås den 30/4-40, etter kampen mot britterne. Løytnant ml. ble med Jø.lI1l'" dal hjem til Jøndalen på Dovre (ca. 14 km. syd for Dovre) og ble der i 2 dager. Han gikk så over fjellet nordvestover og kom til Lesja, hvor han fant fram til sine egne avdelinger. Jøndals far, Anton Rognrusten, og hans onkel Johan Rognrusten, snakket med løytnanten som meddelte, at hans avdeling hadde vært lmdervegs til Norge før tyskerne, men oppga at den var blitt oppholdt i ljordsjøen av årsaker som Jøndal nu ikke husker. Oddvar Jøndal eto framstilt for Oslo byrett den 21/1-4& Hans forsvarer o.r.sakfører Asland la da fram skrivelser fra Jøndals ven, John Rognrusten (ikke medlem av NS) som bevitnet at Oddvar og John hadde møtt den engelske løytnant og hjulpet harrl forbi de tyske linjer og fram til de engelske avdelinger.

16 Etter at Stratforce-planen ble kjemt i Norge er det bevisst at det var des?,mme regimenter som etter denne plan var tiltenkt Stavanger - Sola -~er landet på Andalsnes, og det var et av disse regimenter som nevnte løytnant tilhørte.. Den o. ClDril 1940 om morgenen,da de engelske sjøstridskrefter var på jakt etter de tyske sjøstridskrefter, der var på veg nordover (se neste avsnitt) tilkalte det engelske Qdmiralitet den norske minister i London, Colban, og rpeddel te ham: '. "Sterke tyske sjøstridskrefter befant seg på veg nbraover "langs den norske kyst og at de ventelig kunne være i Narvik "ved 22 tiden". Denne melding ble så sendt ut fra Oslo til den norske nøytralitetsvakt langs kysten ved middagstider den 8. april og den nådde i alle fall de fleste interesserte hold innen kl. 22 samme aften. (8.april 19)+0).' Tiltross herfor nektet den norske regjeringen å mobilisere. Nygaardsvold ville vente - tltil imorgenil. Foruten den alvorlige meddelelse den norske regjering fikk fra sin ministeri,berlin den 5. april om frykt for en tysk invasjon, må den norske regjering ha vært op!'merksom på alle de beviser der foran er nevnt og som skulle 'være tydelig nok for at Norge ville bli bragt inn i krigen. Men kan noen så løse den gåten hvorfor regjeringen stadig vekk avslo generalst2bens anmodninger om å få mobilisere? Forelå der n<;?ed hemmelig avtale med England som der ble ymtet om i Oslo tidlig på varen 1940? ' Den 8. aprij/om aftenen - altså før den tyske invasjon var en kjennsgjerning henvendte Koht seg til den engelske gesandt i Oslo og ba pa regjeringens vegne om hjelp til krig mot Tyskland. Samme aften holdt norske' officerer fest i MILITÆRE SAM FUND. Under denne middag holdt advokat Brøgger foredrag om spisning og drikk i forfaldets Rom. Menyen var svinerygg med svisker, dram og Øl, rødvin - og til dessert ost og kjeks med sherry~ Etter maten var det kaffe og punsch i fes tsalen. Tilstede var general Hvinden Haug!j plassmajor Schnitler,kommclDdanten på Fornebu: Munthe Dahl m. fl. Da sirenene gikk ved 24 tiden ble der rettet forespørsel til kaptein Langlie ved Luftvernet om det V2r øvelser eller alvor, Langlie svrrte hertil, at det måtte være alvor, da øvelser ikke var beordret. Man fikk så under festens videre forløp ut på natterl avgjort tvilen, idet der ble meddelt at Oslofjordens ytre befestninger var i KÆ~. Det må være innlysende, at den norske regjering må ha holdt generalstaben - ja alle norske offiserer - i komplett uvitenhet om alle de.offisielle kjenns~jerninger som er nevnt foran. Ellers er det vel umulig å kunne forsta, at offisererne vilde ha vært så lettsindige å innlate seg på fest, da landet stod stillet overf9r den mulighet å bli brakt inn 'i verdenskrigen. En kan spørre i hvilken hensikt hadde landet i de siste generasjoner ofret flere hundrede millioner kroner til vårt forsvar? Det må hvile et tungt ansvar på vår regjering og vår utenriksledelse, som aven eller annen grunn har holdt generalstaben - ja også hele folket - i blank uvitenhet om hvad der forestod.

17 Det som tyder på at regjeringen har hatt en bestemt hensikt med ikke å mobilisere og ikke la generalstabed være a jour og leke blindebukk med folket i det hele tatt er følgende kjenns*jerning: Gjennom Berlingske Tidende, Kjøbenhavn mottok Morgenbladet" omkring den 2.april 1940 et.spes~altelegram fraoparis 00 at franske sjøofficerer var relst tll England for a delta l en engelsk/fransk operasjon mot Norge. Omtrent samtidig mottok Morgenbladet et telegram fra Berlin med meddelelse om tyske troppeansamlinger i Nord Tyskland, bestemt for en aksjon mot Skandinavien. Disse telegrammer ble "MorgenbladetIt nektet å offentliggjøre. (Meddelt av hr. Lyder Solem, som var Adresseavisens korrespondent i MorgenblRdet). Her skal også nevnes en rekke andre forhold som stempler regjeringens holdning helt ansvursløs: l) Allerede den 5. april 1940 hadde kommanderende general Laake framsntt forslag til regjeringen om å forsterke nøytralitetsvakten ved å innkalle brigadene i Sør Norge (jfr. generalstabssjef Hatledals forklaring i Quisling saken). Forslaget ble avvist av regjeringen. 2) Den 8.april - under det hemmelige stortingsmøte - forelå kl melding om senkning av det tyske skib "Rio de Janeiro" i norsk territorialfarvann. 4) At tyske transportskiper var på veg nordover. (Den eneste reaksjon man merket var Kornm. admirals" tannløsel! ordre om slukning av fyrene langs kysten). Etter at minelegningen nordpå var offentliggjort skal komm.general og generalstabssjefen gjennom forsvarsministeren gjentagne ganger ha søkt å få utvirket mobiliseringsordre fra regjeringen. Men - n,3iregjeringen var for det meste av dagen opptatt med møter og en fikk det inntrykk, at regjeringen nærmest føl~e seg plaget av de stadi- ge henvendelser fra generalstaben om a fa mobilisere. r stortinget var man ivrig opptatt med spørsmål om margarin - smør - og blanding av disse to næringsmidler, i naiv uvitenhet om at krigen om noen timer ville være en kjennsgjerning. Marinens ledelse skal før den 9. april flere ganger ha anmodet om tilladelse til å utlegge minene ved Oscarsborg m.fl. steder, men forgjeves. Vittige hoder visste i 1940 å berette at Nygaardsvold tilslutt skulle ha blitt så forarget over disse stadige henvendelser om mobiu.sering, at han skulle ha uttalt at: "no var han lei av dette mobiliseringsmaset" Om uttalelsen er laget så dekker den i alle fall inntrykket av regjeringens standpunkt den gang så godt, at den ble trodd i vide kretser.

18 Skulle noen idew stemples som EKTE 1ANDSFØR.I.~"S:DERE og ikke l;:mdssvikere, må det være de høve herrer, der har hatt ansvaret for 2.t ikke landets vålienføre menn fikk anlednin~ til å møte en invasjon - enten den nå var blitt en~elsk eller tysk - med vepnet motstand. Det merkelige var, at der fra vel informert hold sogar er blitt hevdet, at regjeringen den 8.april kl. 20 skal ha tillatt de øverste militære en viss avslappelse i det skjerpede beredskap, som disse på eget initiativ i løpet av dageq hadde inntatt. Regjeringen skal ha uttalt, at den ville vente med a treffe noen avgjørelse om mobilisering til "dagen etter". Trondheim ble tatt av tyskerne så tidlig på dagen den 9. april 194o, at Ste divisjon (Trondheim) iklze fikl<: sendt ordre til Inf.reg. Il (Molde) om å innkalle 2 feltbataljoner. Sjefen for Inf.Reg. 11 Molde, oberst David Thue, som forgjeves hadde søkt sine militære foresatte, fikk på formiddagen den 9. april telefonforbindelse med statsminister Nygaardsvold på Hamar. Oberst Thue spurte statsministeren om Inf.Reg.II (oberstens regiment) på Setnesmoen skulle mobilisere. Statsministeren svarte herpå, at han ikke visste om nevnte regiment var blant de avdelinger som hadde fått ordre til å mobilisere. og at han ikke kunne ta noen avgjørelse før han hadde fått snakket med forsvarsministeren, som ikke var tilstede (Hamar). Kan noen forklare seg hvorledes en statsminister, som senere hevder at Norge var i krig med Tyskland fra den 9.aprtl 1940 ikke satte "himl"!lel og jord" i bevegelse for å få alle mobilisert, over hele landet. Inf.Reg.II hadde sitt opp~etningssted på Setnesmoen ved Åndalsnes og det var det regiment som pa dette tidspunkt hadde den største mulighet for en ordnet mobilisering. At Nygaardsvold landets statsminister - i en slik skjebnetime ikke forstår sin plikt - er en forsønnelse av aller groveste Rrt. Dette er et forhold som granskningskomiteen bør undersøke. En behøver ikke å ~re dreven i politisk intrigespill for å, kunne forstå, at der må ha vært en re2,li tet til grunn for de rykter der har vært i omløp om at: regjeringens handlemåte måtte ant&s å være diktert ut fra den forutsetning at der ville komme en invasjon fra England - slik som bebudet -. Dette må ha vært grunnen til at ingen miner skulle legges ut og ingen mobilisering skulle finne sted. Man måtte anta atæt virkelig var så at de allierte skulle få fritt innpass i landet med sine invasjonstropper. Kan dette stemples som noe annet enn et åpent landsforræderi.j.1vis dis. se anta~elser viser seg å være korrekte?

19 Det må så videre undersøkes om o~så våre ledende officerer har vært kjent med alle detaljer som forela gjennom Utenriksdepartementet og dets kilder. Har disse o~så vært delaktige i en politikk som tok sikte på å legge landet helt apent for en krigførende nasjon, som kunne ventes å sende invasjonstrop:per til Norge, eller visste offiserene at disse tropper allerede var pa veg mot sitt offer? Var det for å dekke over denne sannhet at officerene hadde arrangert sin fest i Militære Samfund den 3. april kl. 20, for senere plumpt å søke å bevise sitt "alibill ved å si, at de visste intet, derfor kunne de tillate seg å feste - en fest som varte til de første skudd var løsnet ved 23-tiden i yttre Oslofjord. Som det vil sees av forannevnte telegram som "Morgenbladet" fikk fra Kjøbenllavn - var dette avsendt f~a Paris den 2.april eller dagen før. Gjennom referatene fra Nurnberg-processen har vi nylig sett at det var den 2.april 1940 at Hitler ga sin ordre om at invasjonen av Norge skulle virkeliggjøres. Noe kommentar hertil skulle være overflødig. La oss for et øyeblikk ten$e over hvorledes forholdene ville ha artet seg i Norge om regjeringen hadde gjort sin plikt ved å mobilisere landets samtlige våpenføre menn våren 1940, etter at de første SOS var mottatt. Nasjonal Samlings innflydelse ville da ha vært lik - O -. De frontkjempere som idag stemples som landssvikere og sitter fast som tvangsarbeidsfanger, ville alle som en ha ofret sitt liv i kampen for fedrelandet. De er nå syndebukker for regje~ ringens feiltrin, og fordi regjeringen bevisst har ført folket bak lyset - eller ved ikke ;l la folket få sannheten om det virkelige forhold som var under utvikling å vite. De fleste av disse frontkjempere dro ut til kamp mot tyskerne i april ja selv unge NS-menn gjorde det samme, menodette blir ikke engang tatt med i formildende retning ved straffeutmalingen. Noen frontk~empere får 3 år, noen andre 6 år for nøyaktig den samrne"forbrytelse, alt ettersom hvilken dommer der avgjør saken. Kan dette kalles likhet for loven og er det verdig en"rettsstat" at rene tilfeldigheter avgjør om de far 3 eller 6 år? De der har det fulle ansvar for at forholdene utviklet seg som de gjorde, burte være de første til å gå i spissen for et fullstsndig amnesti for de unge frontkjempere. Disse unge menn har vist i handling at de var villige til åætte livet inn for sitt fedreland. Det var i alle fall den tro de hadde da de:; moldte seg til kamp. Stratforce - planen: Mange vil ha undret seg over hvor det ble av de engelske flåteavdelinger som den 7. april 1940 om kvellen startet med kurs for norske havner. På formiddagen den 3. april burte de ~urtiggående skip i alle fall ha vært utenfor Bergen - Stavanger - altsa ca timer før de tyske skip kom fram. Mot den britiske hovedflåte og 2 kryssereskadrer sto den sterkt oppdelte tyske flåte i disse farvann. Var disse tørnet sammen ville sikkert ikke noen tysk landgang på vestkysten ha kunnet finne sted. Full oppklaring på dette får en vel ikke før det britiske admiralitets dokumenter blir:1offentliggjort, hvis så overhodet vil skje. Men faktum er at disse flåtestyrker ikke var tilstede ved Stavanger/

20 Bergen da tyskerne kom. De må derfor være dirigert til ake eller til et annet sted. Man lmn stille seg det spørsmål om de omhandlede engelske flåteavdelinger, som avgikk fra Scara Flow den 7. april om kvellen har vært eskorte for de engelske mineutleggero, som la ut miner i våre nordlige farvann om natten til den 3. april (jfr. Chamberlains tale i Underhuset). Men dette kan heller ikke stemme. Mineutleggerne må ha forlatt sin engelske basis senest den 6. april for å nå fram til sitt bestemmelsessted den 3. april. Trolig allerede den 5. april. Det norske "felttog;: som Chamberlain omtaler beg1nte den 7. adril,kan ikke være noen minelltieggere. Det ligger da nær a finne scjnnheten i Stratforce-planen. Jfr. tysk hvi tbok no. 4 og Utenriksluonikk for mai Disse plener (Stratforce) ble funnet hos engelske fanger på Lillehammer den 22. april Blant de fundne 1'a'0iror var der 2 ordrer til innlastede tropper: en brigadeorc1re datert 7/4-40, og en bataljonsordre av Vanlig militær.praksis er at ordror som utstedes til sjøtransporterte tropper ikke rna nevne beste~nelsessteder m.v. før etter at troppene er innlastet og fartøyene er undervegs. Foruten de nevnte 2 ordrer fins en alm. ordre datert 4/4-40 og også andre anvisninger, men først i ordrene av 7. og 3/4 nevnes landgangspunktene og andre detaljer, ~om Stavanger, Sola og sjøflybavnene sammesteds Cl. v. Dette tyder pa at transporten har avgatt fra engelsk havn 7/4, altså samme dag som Chamberlain nevnte i sin tale i Underhuset (se side 13). Det må derfor være Stratforce-planen, som Chamberlain sikter til med sin uttalelse i Underhuset. Hvor ble det så av disse engelske flåteavdelinger? Det har vært antydet at de engelske styrker var blitt oppdaget RV tyske fly, og dermed tvunget til å vende. At de engelske transportavdelinger returnerte er imidlertid en kjennsgjerning. Utdrag aven engelsk dagbok, som ble funnet ved Lillehammer, er blitt offent~iggjort sarmdcn med. ovennevnte ordre?g visse andre dokumenter (i tysk h~indbok nr. 4). Av denne dagbok framgal' det, at ~ropt'etrc"tdsporten gjorde vendereis, og at utlastningen ble foretatt i 'springrnarch"t i S31nmc; ongelsl--:-e havn hvorfra den var utgåt t. '.' Etter poen dagers o:0phold ble troppene igjen innlastet og trans}iortert til Andalsnes, hvor de landet den 17/4. Derav forklaringen at dette er de samme regir:1onter som opprindelig etter Stratforce-pl:=men skulle ha lemdet i StC=l.vc'.nger, som kom til Andalsnes. Som før nevnt er ovså, dette bekreftet av den engelske løvtnant som forvill~t seg vedodovre og som har avgitt vitnesbyrd herom til flere troverdlgtj menn P2, stedet. ' J1V8. kc:m så grunnen ha vært til at Stratforce-planens eksnedisjonskorps måtte gjøre vendereis? En meget yndet oppfatning i Norge har vært at den tyske aksjon kor:: helt overraskende pa den engelske ledelse, og da den var sterkt besktttet av mektige f11eskadrer turte ikke engelskmennene risikere sin flate for dette m~l: a "hjelpe" Norge.

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 Innhold Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 DEL 1 1940 - samarbeid framfor alt 21 Norge i krig 23 En uforberedt regjering 24 Ro og orden i besatte områder 27 Høyesteretts

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SNO 10 5135

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SNO 10 5135 10 5135 I Da var det han skrek gjennom brenningens sus til Gud i sin høyeste nød: «Innerst derinne på strandens grus, sitter min viv ved det fattige hus o~ venter med barnet på brød» I, l,'. Englands militære

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Husk rettighetene dine:

Husk rettighetene dine: Følgende rettigheter og berettigelse er garantert for deg i samsvar med loven i England og Wales og er i overensstemmelse med Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter. Husk rettighetene dine: 1.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN Rundskriv fra RIKSADVOKATEN Del II nr. 2/976. R. 2537/76. Oslo, 20. oktober 976. Statsadvokaten i a. OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN I. Merverdiavgiftsloven

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7056 7.1.2008 IF MOTORVOGN Kollisjon ifm. brukstyveri uriktige opplysninger om sjåføren sviks hensikt? FAL 8-1. Den 19.2.05 var sikrede på fest hos A. Han ble tilbudt

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE. Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne

EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE. Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne HUMANIST FORLAG 2008 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN: 978-82-8282-016-5 ISBN:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

1942 Litt om familien Hoås under krigen

1942 Litt om familien Hoås under krigen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer