Vestby kommune Kommunestyret

Transkript

1 Vestby kommune Kommunestyret Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte etter nærmere beskjed. Eventuelt forfall meldes til tlf SAKSLISTE K -55/12 PRINSIPPSAK EIENDOMSSKATT PÅ NÆRINGSEIENDOMMER K -56/12 SYKEHUSLOKALISERING K -57/12 NY FASTLEGEHJEMMEL K -58/12 OPPFØLGING AV RAPPORT OM KVALITETEN I SYKEHJEMSTILBUDET K -59/12 SUPPLERINGSVALG TIL RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Vestby, John A. Ødbehr Ordfører

2 Sak K -55/12 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret K -55/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 145// 12/1523 Sjur Authen * K -55/12 PRINSIPPSAK EIENDOMSSKATT PÅ NÆRINGSEIENDOM Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Notat om eiendomsskatt næringseiendommer m.m SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Finanskomiteen (FIK) har i sitt møte 11. september enstemmig bedt rådmannen fremme prinsippsak om eiendomsskatt på næring til kommunestyremøtet 15. oktober. FIK har tidligere behandlet temaet eiendomsskatt i særskilt møte 22. august. Historikk Innføring av eiendomsskatt i kommunen Kommunestyret vedtok i K-103/04 Handlingsprogram punkt 4 å innføre eiendomsskatt på verk og bruk med virking for skatteåret Vedtaket var basert på en forutgående behandling i en nedsatt finanskomité. Utskriving av eiendomsskatt i landet I 2011 var det 316 kommuner (av 429) som hadde innført eiendomsskatt. Av disse hadde 116 kommuner innført eiendomsskatt kun på verk og bruk. Ytterligere 7 kommuner hadde innført eiendomsskatt bare på verk og bruk og annen næringseiendom. De resterende kommuner hadde innført eiendomsskatt på all fast eiendom i hele kommunen eller deler av kommunen (bymessige utbygde områder). Den samlede skatteinntekten utgjorde i ,5 milliarder kroner fordelt på om lag 3,2 milliarder for bolig- og fritidseiendommer og ca 4,3 milliarder for andre eiendommer. Lovendringer Etter innføring av eiendomsskatt i kommunen i 2005 er det vedtatt flere endringer i eiendomsskatteloven. Den viktigste endringen av betydning er adgangen til å differensiere utskrivingen av eiendomsskatt på ulike kategorier av faste eiendommer. Det er eksempelvis adgang til å utskrive eiendomsskatt på: All fast eiendom Fast eiendom i avgrensede områder (bymessige utbygde områder) Verk og bruk Side 2 av 14

3 Sak K -55/12 Verk og bruk og annen næringseiendom Alle faste eiendommer med unntak av verk og bruk og annen næringseiendom Andre varianter Utskrevet eiendomsskatt på verk og bruk For skatteåret 2012 utgjør utskrevet eiendomsskatt med tusen fordelt på 15 skatteobjekter. Utvidelse av eiendomsskattegrunnlaget Ved en eventuell utvidelse av eiendomsskattegrunnlaget er det tatt utgangspunkt i matrikkelen (register over alle eiendommer i kommunen). Matrikkelen mangler fortsatt en del opplysninger og en del opplysninger er feil. Om disse manglene i matrikkelen vil utgjøre store avvik sammenliknet med hva som faktisk er tilfelle, antas foreløpig ikke å innbære et problem tatt i betraktning det grovmaskede vurderingsgrunnlaget som legges til grunn nedenfor. Med utgangspunkt i matrikkelen anslås antall nye skatteobjekter til om lag 170. Til sammen utgjør disse objektene en bygningsmasse på ca m². Som et utgangspunkt for et estimat for hva skattegrunnlaget kan utgjøre, stipuleres en takstverdi på kr pr. m² inkl. tomt. Dette gir et skattegrunnlag på 8,55 milliarder kroner (kr x ). En beskatning av all næringseiendom til da kunne utgjøre: Verk og bruk , , ,- Annen næringseiend , , ,- Sum , , ,- Netto skatteinntekt det enkelte skatteår må reduseres med innføringskostnadene, jf punktet nedenfor. Gjennomføring av utvidet eiendomsskatt Dersom eiendomsskattegrunnlaget utvides til å omfatte all næringseiendom, legges det til grunn at utvidelsen kan gjennomføres med virkning for skatteåret Dette forutsetter imidlertid at planlegging og tilrettelegging starter umiddelbart etter eventuelt vedtak om utvidelse av skattegrunnlaget i denne saken. Selve gjennomføringen forutsettes utført av egne tjenestemenn med unntak for taksering av eiendommene. Antall nye skatteobjekter er stipulert til 170, slik at det antas at det løpende arbeid med innkreving m.m. kan håndteres med nåværende bemanning. Det påløper dermed bare en engangsutgift til taksering av næringseiendommene i gjennomføringsåret samt godtgjøring til takstnemnd og overtakstnemnd. Kostnaden stipuleres til 1,4 mill kr. slik at netto skatteinntekt blir tilsvarende lavere i 2013 eventuelt Side 3 av 14

4 Sak K -55/12 2. VURDERING Økonomi Kommunens økonomiske situasjon er i gjeldende handlingsprogram anstrengt. Selv med salg av tomter for 340 millioner kroner vil kommunen mot slutten av planperioden gå med over 18 millioner kroner i underskudd. Dersom tomtesalget ikke blir innfridd som forventet vil underskuddet stige til 46 millioner kroner i gjeldende handlingsprogramperiode. Rådmannen har ikke i skrivende stund klart for seg hvor stort behovet for å endre driftsbalansen i neste handlingsprogram er. Dette fordi statsbudsjettet ennå ikke er lagt frem, og fordi administrasjonen fortsatt jobber med innspill til handlingsprogrammet. Takseringsarbeidet Dersom kommunestyret fatter et prinsipielt vedtak om å utvide eiendomsskatt til også å omfatte alminnelig næringseiendom, må arbeidet med taksering starte umiddelbart. Administrasjonen ser for seg følgende tidsplan: 15.okt Prinsippvedtak fattes 29.okt Konkurransegrunnlag legges ut på Doffinbasen 26.nov Frist for å levere tilbud på takseringen 03.des Kontrakten tildeles 17.des Kontrakten undertegnes og arbeidet kan starte 01.feb Takseringsarbeidet avsluttes 22.feb Takstnemda ferdig 28.feb Eiendomsskatten skrives ut I praksis vil dette antakelig medføre at takseringsarbeidet starter tidlig i januar 2013, og man har en måned til rådighet. Grunnen til at man har relativt lite tid til arbeidet er fordi man allerede har eiendomsskatt på verk og bruk i Vestby kommune. I henhold til eiendomsskatteloven skal da eiendomsskatten være skrevet ut innen 1. mars. Om antatt tidsplan lar seg gjennomføre kan ikke garanteres. I eiendomsskattesaken som FIK behandlet 22. august var administrasjonen tydelig på at arbeidet måtte settes i gang tidlig i oktober for å rekke fristen 1. mars. Innføringstidspunktet Dersom man velger å innføre eiendomsskatt fra skatteåret 2013, må man vedta skattepromillen før man kjenner det eksakte skattegrunnlaget. Det vil da usikkert om man treffer med vedtatt skattepromille. Utsetter man innføringen til skatteåret 2014, vil skattegrunnlaget være kjent før kommunestyret vedtar skattepromillen, og man kan således oppnå en større treffsikkerhet. Utbygging og vekst Slik rådmannen ser det er kommunens økonomi det som er viktigst å vurdere i en prinsippsak om eiendomsskatt på næring. Likevel bør man også ta hensyn til hva en innføring av slik eiendomsskatt kan bety for salg av næringstomter og utbygging i Vestby sentrum. En høy promillesats vil antakelig virke negativt i konkurransen om privat kapital for utbygging og vekst. 3. ALTERNATIVER For å rette den økonomiske ubalansen må Vestby kommunen enten redusere utgiftsnivået, og/eller øke inntektene. Å innføre eiendomsskatt på næring er ett av flere alternativ. 4. KONKLUSJON Om kommunen skal innføre eiendomsskatt på næring eller ikke er et politisk spørsmål. Enten må Vestby kommune redusere utgiftsnivået vesentlig, eller øke inntektene. Rådmannen oppfatter FIK s Side 4 av 14

5 Sak K -55/12 bestilling slik at det nå eventuelt skal fattes et prinsippvedtak om eiendomsskatt på næring eller ikke. Dersom prinsippet vedtas i denne saken, må promillefastsetting og det eksakte skattevedtaket tas i handlingsprogramsaken. Dersom man ønsker eiendomsskatt på næring fra 2013, må promillesatsen fastsettes basert på en skjønnsmessig vurdering av skattegrunnlaget. Ved å vente til 2014 med å innføre eiendomsskatt på næring, men vedta prinsippet i denne saken, kan promillesatsen fastsettes mer nøyaktig. Denne løsningen gjør at man kan vedta lavest mulig eiendomsskatt på næring, og det er den løsningen rådmannen anbefaler. Uansett vedtak i denne saken finner rådmannen det riktig å minne om at administrasjonen på fritt grunnlag fremmer de tiltak som anses nødvendige for å oppnå balanse når handlingsprogrammet skal behandles. RÅDMANNENS INNSTILLING 1. Det innføres eiendomsskatt på næringseiendommer i Vestby fra skatteåret Det avsettes midler i 2013 i forbindelse med handlingsprogrammet for å gjennomføre takseringsarbeidet. 3. Takseringsarbeidet skal være gjennomført til 1. oktober Nøyaktig skatteøre fastsettes i handlingsprogrammet for Side 5 av 14

6 Sak K -56/12 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Helse- og omsorgsutvalget HOM -33/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF -17/ Eldrerådet E -5/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF -19/ Helse- og omsorgsutvalget HOM -38/ Kommunestyret K -56/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang /H11/ 08/461 Benedikte Selsing * K -56/12 SYKEHUSLOKALISERING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser HOM, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER 1.1 Historikk Sykehusområde Vestby kommunes befolkning har gjennom tidene vært tilhørende forskjellige sykehus sitt opptaksområde. Som del av Akershus har tidligere SIA (nå Ahus) vært sentralt etter at fylkeskommunen i sin tid overtok ansvar for sykehusene. På grunn av avstand og manglende tilbud ved lokalsykehuset i Ski, ble det i sin tid bestemt å bygge Moss sykehus med noe større dimensjoner enn strengt tatt nødvendig, med den forutsetning og plan, at Vestby og noen andre kommuner i søndre Follo skulle få dekket lokalsykehusfunksjonen der. Gjennom mange år var sykehustilknytning til Moss en selvsagt del av Vestbys helsetjeneste. Pasienter utskrevet fra andre sykehus enn Moss til Vestby sykehjem, var en sjeldenhet helt til etter årtusenskiftet. Etter at sykehusreformen med helseforetakene kom, ble det Aker som var Vestbys sykehus med ansvar for alle tjenester. Akers situasjon gjorde at de måtte avtale med andre sykehus. I Akerperioden sognet dermed Vestbys befolkning til syv forskjellige sykehus etter som hva som var problemstillingen. Med Osloprosessen ble Aker nedlagt og Vestby ført tilbake til Ahus fullt og helt, for første gang i historien. Ahus har de aller fleste fasiliteter, slik at det nå stort sett er ett sykehus å forholde seg til, selv om 6-7 andre mer eller mindre fullverdige sykehus ligger nærmere vår kommune enn Ahus Legevakt Legevakt ble en kommunal oppgave i Da hadde Vestby og Ås en felles legevakt, som ble videreført. På bakgrunn av det historiske faktum at Sonsbefolkningen, og antakelig deler av Vestbys øvrige befolkning, i stor grad benyttet Moss legevakt, fant Vestby kommune det riktig å bidra til finansiering av Moss legevakt også i perioden , etter at kommunen hadde etablert egen fullverdig legevakt. Så lenge legevakt har vært en kommunal oppgave, har altså Side 6 av 14

7 Sak K -56/12 Vestbybefolkningen vært gitt et legevaktstilbud i Moss. Da samarbeidskommunen Ås sa opp avtalen i 1995, vurderte man i Vestby tre muligheter: 1) Egen uavhengig vaktordning. 2) Tilknytning til Follo legevakt. 3) Tilknytning til Moss legevakt. Egen ordning var ansett som uaktuelt av flere grunner. Follo legevakt mente på den tiden ikke å ha god nok kapasitet til å kunne inkludere Vestby, slik at Moss var den eneste praktiske muligheten som gjensto. Etter 1996 har derfor Vestby hatt fullt legevaktsamarbeid med Moss, Våler, Råde og Rygge. Dette samarbeidet var knirkefritt, helt til Vestbys befolkning, til tross for forsikringer om det motsatte fra daværende ledelse ved Østfoldsykehuset, ikke lengre var velkomne som pasienter ved Østfoldsykehuset (Moss). Etter at Vestbys pasientstrøm gradvis ble snudd nordover, ble det en del vansker for legevakten med å holde styr på pasientstrømmene som gikk i to retninger. Det ble også konflikter knyttet til ambulansetransport ut og inn av Akershus fylke, fra Vestby til Moss og tilbake fra Moss til Ahus. Ingen ambulansetjeneste likte denne ordningen. 1.2 Dagens situasjon Vestbys befolkning skal nå få sine spesialisthelsetjenester dekket fra Ahus. Formelt er dette korrekt, og i teorien går det greit. Det er imidlertid er del praktiske ulemper med dette Legevakt Vestbys befolkning risikerer å bli feilsendt fra legevakten i og med at den er en minoritet som ikke skal sluses mot Østfoldsykehuset. Til tider glemmer legene å tenke på dette, og da kan det gå galt med overflyttinger og lignende. Pasienter fra legevakten må fraktes først km i retning vekk fra sykehuset for å komme hjemmefra til legevakt, senere ca 80 km tilbake til sykehuset til tross for at legevakten ligger i den bygningen Vestbys befolkning tidligere brukte som sykehus. Dette gjelder ikke bare pasienter som skal innlegges, men også all småkirurgisk aktivitet (bruddskader, større sår ol) som ikke kan behandles på Legevakten. Det er vanskelig for legene å akseptere at en pasient, som trenger litt gips på armen, må reise helt til Ahus i stedet for halvparten av veien til Fredrikstad. Dette blir desto mer uforståelig når alternativet blir Kalnes (nær E6). Det må erkjennes at Akershus sin beredskap for småkirurgi for befolkningen i søndre Follo er meget utilfredsstillende, når pasientene må reise gjennom Oslo og langt ut igjen for å stelle med et armbrudd Kommunal akuttinnleggelse. Fra 2016 skal kommunene kunne legge inn pasienter akutt i egen institusjon i stedet for i sykehus. Dette blir utredet som Distriktsmedisinske sentre (DSM) i Folloregionen og i Mosseregionen. I Moss vil det bli etablert et slikt senter nærmest i samlokalisasjon med legevakten. Det vil bli svært tungvindt dersom Vestby skal ha legevakt et sted og DSM et annet sted, i motsetning til alle de andre samarbeidende kommunene. Det valget Vestby kommune må ta vedrørende DSM, vil påvirkes av mulig endringer i sykehustilknytning. I den grad Vestby finner at DSM i Moss er ønskelig, vil sykehustilknytning sørover fremstå som desto mer naturlig Reisevei sykehusområde Når Østfoldsykehuset på Kalnes blir bygget, blir reiseveien dit et par mil kortere enn til Ahus. Reisetiden er en helt annen sak. Det er alminnelig kjent at store deler av strekningen mellom Vestby og Ahus er ganske kraftig belastet med rushtrafikk og til dels kraftig forsinkende køer flere timer hvert døgn. Dette er en ulempe for all syketransport, men spesielt for syketransport som haster. Det vil også belaste ambulansekapasiteten ved at biler blir stående i kø, uten muligheter til å bruke blålys ved mer rutinepregede transporter. Det er uhensiktsmessig å frakte pasienter til det Side 7 av 14

8 Sak K -56/12 sykehuset som ligger lengst vekk av alle mulige sykehus man kan tenke seg i regionen. Selv til Drammen ville det ofte gått raskere Øvrig spesialisthelsetjeneste Akershus har en rekke privatpraktiserende legespesialister, og de er lokalisert stort sett utenfor Follo. Østfold har imidlertid en rekke spesialister lokalisert i Moss, herunder leger med kunnskap om sykdommer i øye, kvinnesykdommer, indremedisin, øre/nese/hals, hud osv. Vestbys befolkning nyttiggjør seg disse tjenestene i stor grad. Slik sett kan man hevde at Vestby høster av Østfolds spesialisthelsetjenestetilbud allerede Sykehusenes opptaksområder Alle sykehus i landet har et sørge-for -ansvar for et eget areal, der de må sikre at innbyggerne får tilfresstillende spesialisthelsetjenester. Hvilke sykehus som har ansvar for hvilket areal bestemmes av departementet etter tilrådning fra de regionale helseforetak, for Vestbys del betyr dette Helse Sør-Øst. De enkelte sykehus, her aktualisert med Ahus og Østfoldsykehuset, har i liten grad innvirkning på eget opptaksområde. I forbindelse med hovedstadsprosessen der arealene i og rundt Oslo ble redistribuert til nye opptaksområder, ble det knesatt at et opptaksområde ikke burde være under 300 tusen innbyggere. Denne grensen er satt for at det skal være tilstrekkelig tilgang på medisinske oppgaver til at fullverdige vaktlag kan etableres innen et rimelig antall spesialiteter. Tallet 300 tusen må ses som et klart minimumstall, internasjonalt opereres det med større tall på nødvendig befolkning for å kunne gi fullverdig rasjonell spesialisthelsetjeneste. Det er på det rene at Østfoldsykehuset vil få et opptaksområde på 270 tusen. Det er ingen grunn til å tvile på at det ville være lettere å forsvare mye av den virksomheten som skal foregå på fremtidige Kalnes, dersom opptaksområdet ble utvidet til å omfatte Vestby og evt. andre områder i tillegg. Det er ingen grunn til å tro at ikke majoriteten av sentrale aktører i Østfoldsykehuset skulle ønske en slik utvikling, men slike synspunkter kan vanskelig kommuniseres offentlig. For Ahus sin del synes det å være klart at omfanget av oppgaver til tider har vært i største laget etter at opptaksområdet ble utvidet. For Ahus betyr imidlertid et redusert opptaksområde automatisk mindre penger. Det er få aktører i sykehusvesenet som uten videre vil kjempe for et slikt mål. Det må dermed antas at Vestby av politiske og praktiske grunner ikke kan forvente drahjelp innenfor de aktuelle lokalsykehus for den ønskede utviklingen. 2. VURDERING Når det nye sykehuset ved Kalnes står ferdig om noen år, vil det beste for befolkningen være at pasientstrømmen fra Vestby blir rettet dit. Dette ville fange opp den historiske tilknytningen og slik sett gjenopprette det helseregimet som har vært i moderne tid helt til ca Det ville bety en stor lettelse for ambulansetjenesten i regionen og redusere transportkostnader og transporttid betraktelig. Det ville gjøre at Vestby ikke lenger var en slags gjøkunge i legevaktsamarbeidet, slik situasjonen har vært de siste årene etter at Vestbybefolkningen ikke lenger var velkomne på Østfoldsykehuset. Til alt overmål ville det sannsynligvis være til gunst for Østfoldsykehuset som trenger et opptaksområde noe større enn Østfold for å kunne forsvare det beredskaps- og kompetansenivå som er planlagt etablert. Det synes for tiden ikke å være like påkrevet at Ahus skal beholde hele sin pasientportefølje, slik mediene beskriver pågangen og situasjonen der. Det er i det hele tatt svært lite som peker mot en slik løsning, og tidens overordnede helsepolitiske mål, samhandling og ressursutnytting, vil bedre kunne realiseres ved denne løsningen enn ved dagens ordning. Også personell fra Ahus og Vestby kommune merker avstanden mellom disse Side 8 av 14

9 Sak K -56/12 stedene som hemmende for nært og personlig samarbeid. Ikke minst vil det være en betydelig lettelse og kvalitetsforbedring for alle pasienter fra Vestby å kunne forholde seg til et sykehus med akseptabel reisevei, muligheter for besøk fra pårørende og trygghet for ikke å bli sittende med akutte tilstander innestengt i bilkø. Nybygget ved Kalnes bør bli kommunens nye sykehus. I vår kontakt med Helse Sør-Øst HF har vi fått forståelse for at man vil være lydhør for gode argumenter. Vårt inntrykk er at dette ønsket ikke umiddelbart blir avvist, men vil bli undergitt åpen realitetsbehandling. 3. ALTERNATIVER Alternativet er utelukkende å la situasjonen være som den er. Det finnes formelle og helsebyråkratiske argumenter for dette. Fylkesgrensen kan brukes som argument også, men helseregionene var vel ment å skulle være fylkesovergripende. Det er redegjort for grunnene til at dette alternativ fremstår som mindre gunstig for befolkningen. 4. KONKLUSJON Rådmannen vil tilrå at ansvaret for spesialisthelsetjenesten søkes overført fra Ahus til det nye Østfoldsykehuset når det står ferdig. RÅDMANNENS INNSTILLING Vestby kommune søker om å få bli overført fra Ahus til Østfold sykehusområde fra det tidspunkt nytt sykehus er etablert ved Kalnes. BEHANDLING I Helse- og omsorgsutvalget DEN Repr. Henrik Engeseth (H), fremmet følgende forslag: Saken sendes ut på offentlig ettersyn frem til 1. september. Votering: Henrik Engesets forslag fikk seks stemmer og ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken sendes ut på offentlig ettersyn frem til 1. september. BEHANDLING I Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne DEN Rådet drøftet saken. Saken tas opp til behandling i rådets møte 28. august slik at høringsuttalelse kan avgis før 1. september. VEDTAK: Saken tas opp til behandling i rådets møte 28. august slik at høringsuttalelse kan avgis før 1. september. Side 9 av 14

10 BEHANDLING I Eldrerådet DEN Sak K -56/12 Rådet bifaller enstemmig rådmannens innstilling. VEDTAK: Rådet bifaller enstemmig RÅDMANNENS INNSTILLING: Vestby kommune søker om å få bli overført fra Ahus til Østfold sykehusområde fra det tidspunkt nytt sykehus er etablert ved Kalnes. BEHANDLING I Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne DEN Rådet drøftet synspunkter vedrørende sykehustilknytning. Det var enighet om at leder gis fullmakt til å sende uttalelse på vegne av rådet. VEDTAK: Leder gis fullmakt til å sende uttalelse på vegne av rådet. SAKSFREMLEGGET FORTSETTER Saken ble behandlet i Helse- og omsorgsutvalget den Vedtaket ble følgende; Saken sendes ut på offentlig ettersyn frem til 1. september. I juni ble saken lagt ut på offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside, bibliotekene, Moss avis og Østlandets blad. Saken har vært behandlet i Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet og LHL Vestby, samt at seks privatpersoner har uttalt seg i saken. Uttalelsene er entydige for at Vestby bør tilknyttes til sykehuset Østfold, med unntak av en privatperson som ber om at kommunen skal beholde Ahus. BEHANDLING I Helse- og omsorgsutvalget DEN Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Vestby kommune søker om å få bli overført fra Ahus til Østfold sykehusområde fra det tidspunkt nytt sykehus er etablert ved Kalnes. Side 10 av 14

11 Sak K -57/12 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Helse- og omsorgsutvalget HOM -39/ Kommunestyret K -57/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang /G21/ 12/1310 Morten Laudal * K -57/12 NY FASTLEGEHJEMMEL Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Fastlegeordningen har nå virket i 11 år. I Vestby har antall pasienter tilmeldt lege i kommunen økt fra drøyt personer til nærmere personer. Differansen mellom antall personer som er tilmeldt lege i kommunen og innbyggertallet har holdt seg noen lunde konstant på ca 1500 i alle disse årene. Oppgavene og forventningene til fastlegene har økt gjemnnom perioden. Det synes å være sentrale politiske føringer mot at ytterligere oppgaver og forpliktelser skal legges på fastlegene. Antall pasienter pr lege er i Vestby gjennomsnittlig snaue Det normale på landsbasis er mellom 1000 og Disse forhold er førende for at det i vår kommune har vært riktig og nødvendig å øke antallet leger fra syv i 2001 til ti + turnuslege i dag. Dette til tross, oppleves det som behov for ytterligere en lege. (Realiteten er at det i dag arbeider 1-2 leger i kommunens legegruppe allerede, som ikke har egen liste, men vikarierer i andre legers fravær.) Denne trenden synes å fortsette, slik at med uendret politisk kurs og uendret boligpolitikk, vil det i fremtiden kunne påregnes behov for ca en ny lege pr 1000 nye innbyggere diskuterte kommunens allmennlegeråd saken og sluttet seg til forslaget om å etablere en ny fastlegehjemmel ved Saglia legesenter. Der er det ledige lokaler, slik at de praktiske forhold ligger godt til rette, og kollegene ved dette senteret ser seg tjent med å redusere sine lister tilstrekkelig til at en ny lege kan komme i gang. Erfaringene hittil har vært at nye lister raskt fylles opp når de etableres ble saken drøftet i lokalt samarbeidsutvalg, som er det formelle samarbeidsorgan mellom kommunen og fastlgene. LSU sluttet seg til forslaget og ba sekretæren om å arbeide videre med saken, med sikte på å etablere en ny liste. Saksgangen er som følger: Etter at ønsket er fremmet og Allmennlegerådet og LSU har uttalt seg, må saken behandles politisk. Når det foreligger politisk vedtak, kan administrasjonen søke fylkeslegen som utarbeider en vurdering basert på innkomne søknader og kjennskapen til legedekningen i fylket. Fylkeslegen sender deretter sin vurdering og anbefaling til Sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Vi antar at svaret derfra vil bli posistivt. Deretter kan hjemmelen lyses ut. Med normalt tempo vil denne saken kunne resultere i en ny legehjemmel før sommeren VURDERING Side 11 av 14

12 Sak K -57/12 Situasjonen i kommunen er ikke kritisk, og det er tilgjengelige ledige plasser hos flere leger. Dette til tross, er det noen leger som ønsker avlastning og ingen som har innsigelser. Med det helsepolitiske klima som rår, og den befolkningsutvikling som foregår, synes det forutseende og fornuftig å etterkomme dette ønsket. Alternativet er selvfølgelig å la forholdene være som de er. Økonomisk har denne saken ingen konsekvenser for kommunen, ettersom kostnadene til fastlgeordningen er knyttet til antall innbyggere og ikke til antall leger. Administrasjonen anbefaler at kommunen ber om en ny hjemmel for fastlege. 3. ALTERNATIVER Alternative løsninger synes ikke aktuelle i denne saken. 4. KONKLUSJON Kommunen planlegger og gjennomfører nødvendige aktiviteter for å utvide legetilbudet med en fastlegehjemmel. RÅDMANNENS INNSTILLING Vestby kommune søker å utvide allmennlegetjenesten med en fastlegehjemmel. BEHANDLING I Helse- og omsorgsutvalget DEN Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Vestby kommune søker å utvide allmennlegetjenesten med en fastlegehjemmel. Side 12 av 14

13 Sak K -58/12 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret K -58/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 216/H12/ 10/1383 Elin Tokerød * K -58/12 OPPFØLGING AV RAPPORT OM KVALITETEN I SYKEHJEMSTILBUDET Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Særutskrift fra behandling i kontrollutvalget 16.mai K 2. Brev fra Vestby kommune om Tilbakemelding vedrørende oppfølging av rapport om kvaliteten i sykehjemstilbudet K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kontrollutvalget behandlet Tilbakemelding vedrørende oppfølging av rapport om kvaliteten i sykehjemstilbudet i møte 16.mai Kontrollutvalget ber kommunestyret ta kommuneadministrasjonens tilbakemelding om oppfølgingen av forvaltningsrevisjonsrapporten om kvaliteten i sykehjemstilbudet til orientering. KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: Kommunestyret tar kommuneadministrasjonens tilbakemelding om oppfølgingen av forvaltningsrevisjonsrapporten om kvaliteten i sykehjemstilbudet til orientering. Side 13 av 14

14 Sak K -59/12 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret K -59/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 033//&15 11/1389 Kari Røen * K -59/12 SUPPLERINGSVALG TIL RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Det vises til sak K-48/12. Det skal velges vararepresentant til RFF for Funksjonshemmedes forening Vestby. RFF behandlet sak om suppleringsvalg i sitt møte 28. august 2012 og fattet følgende enstemmige vedtak: Dagfinn Valsvik, Mosters vei 12, Vestby, velges som ny vararepresentant for Funksjonshemmedes forening Vestby. RÅDMANNENS INNSTILLING Forslag fra RFF til vararapresentant for funksjonshemmedes Forening Vestby vedtas. Side 14 av 14