Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset - Formannskapssalen. Dato: Tidspunkt: 08:30

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset - Formannskapssalen. Dato: Tidspunkt: 08:30"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 08:30 Rådhuset - Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Generalforsamlinger: Bopro Banken AS Aspmyra Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksliste Saksnr PS 13/105 Innhold OPS Tverlandet skole PS 13/106 Høring - Kulturutredningen 2014 PS 13/107 PS 13/108 PS 13/109 PS 13/110 PS 13/111 PS 13/112 PS 13/113 PS 13/114 Arctic Race of Norway - kommunalt bidrag Behandling av søknader om støtte til kulturelle prosjekt og arrangement Søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser Drift av Mørkvedlia idrettspark Bankgata skole - utleie av lokaler til Nordland fylkeskommune Ny brannstasjon Bodø - Forprosjekt Tilbakeføring av veigrunn Nupen Søknad om forlengelse av håndgivelse av tomt i Mørkvedbukta - Newton Læringsenter mv. PS 13/115 Søknad om kjøp av tilleggsareal til Storvollen 46 PS 13/116 Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Binneveien 15 PS 13/117 Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Joveien 45 PS 13/118 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Åltjønnveien 26 PS 13/119 PS 13/120 PS 13/121 PS 13/122 PS 13/123 PS 13/124 PS 13/125 PS 13/126 PS 13/127 PS 13/128 PS 13/129 PS 13/130 RS 13/8 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Lunevollen 11 A Søknad om kjøp av tomt ved Gammelveien 2 Bertnes - Den læstadianske forsamling i Bodø Søknad om næringstomt Dreyfushammarn på Rønvikleira - fra Dreyfushammarn 31/33 AS og Bodø næringspark AS Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika - Nortech AS Kommunal forkjøpsrett Skagen Gaard gnr 80 bnr 52 i Bodø Knerten barnehage - forlengelse av festetid for feste av tomt til barnehage Karin Høiskar, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag Status barneverntjenesten Galleri Bodøgaard AS - søknad om serverings- og skjenkebevilling PBL-Huset - Søknad om servering og skjenkebevilling En Kopp - søknad om utvidelse av serverings- og skjenkeareale for uteservering Referatsaker Avhendingsprosjekt - oppstart RS 13/9 Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen RS 13/10 Driftsavtale Hålogatun - status Side2

3 RS 13/11 RS 13/12 Planprosess om framtidig bruk av Geitvågen basseng og friluftsområde 17. mai rapport Bodø, 19. juni 2013 Ole H. Hjartøy Ordfører Torill E. Kristiansen Konsulent Side3

4 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /13038 A20 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/105 Formannskapet Skolestruktur Tverlandet Forslag til vedtakadministrasjonen fortsetter arbeidet med prosjektet. 2. Ferdigstillelse av prosjektet forskyves 1 år til utgangen av En økning av rammen for utvikling og oppfølgingskostnadene søkes inntatt i forbindelse med behandling av kommunens økonomiplan for Sammendrag Administrasjonen har arbeidet med å øke egen kunnskap om problematikk og nødvendig prosess i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. Det er fremkommet behov for innleie av eksterne ressurser, både i forhold til intern kompetanse og kapasitet. Man har nådd kritisk linje, og for å komme videre må det engasjeres eksterne rådgivere. Ønsket ferdigstilling innen utgangen av 2015 er ikke realistisk, og mer realistisk tidshorisont er ferdigstillelse innen utgangen av Det er avsatt 2 Mill i budsjettet for kostnader til utvikling og utarbeidelse av grunnlag for OPS konkurransen samt nødvendig oppfølging av OPS leverandøren. Dette er for lite og behovet er estimert til 7 Mill. Anskaffelse av eksterne rådgiver ressurser kan ikke gjennomføres før nødvendig finansiering er på plass. Administrasjonen arbeider videre med prosjektet. Budsjett for utvikling- og oppfølgingskostnader søkes inntatt i forbindelse med behandling av kommunens økonomiplan for Ønsket ferdigstilling av bygget forskyves til utgangen av Saksopplysninger Bystyret vedtok i møte at ny skole på Tverlandet skal bygges som et OPS-prosjekt og at prosjektet skal innarbeides i økonomiplanen for I bystyrets behandling av økonomiplan for i møte PS 12/193 ble rådmannen bedt om å ta ut Tverlandet skole fra opplåningsporteføljen og fortsette arbeidet med realisering av skolen som OPS uten kommunalt låneopptak. Skolen ønskes ferdigstilt innen utgang 2015 og Bystyret bevilget 1 mill. i 2013 og 1 mill. i 2014 i prosjekteringsmidler. Behov Prosjektet skal dekke behov for endring av skolestruktur for Løding/Tverlandet. Det skal utvikles en samlet løsning med 1-10 skole på Tverlandet skoles område/nærområde som skal løse skolebehovet på kort og lang sikt. Oppgradering av svømmebasseng og flerbrukshall med Side4

5 renoverte garderober skal inngå. Samtidig skal området utvikles slik at det får et tidsmessig og fremdriftsrettet bydelssenter med bibliotek, kafe/kantine, auditorium/kino/kultursal mv. med et stort oppgradert uteområde. Det skal tas utgangspunkt i at deler av skolen bygges som nybygg i Havgulheia og deler av skolen på nåværende tomt i form av rehabilitering/ombygging av eksisterende arealer samt tilbygg til disse. Det skal forhandles om overtakelse av idrettshallen fra Tverlandshallen A/L slik at utviklingen av hele arealet kan ses i sammenheng Forhold til planverk Det er i forslag til ny kommunedelplan for Tverlandet foreslått at Tverlandet skoles område/nærområde reguleres til offentlig tjenesteyting for å ivareta planer om bygging av ny skole. Det må utarbeides reguleringsplan. Status Realisering av prosjekter ved bruk av OPS modellen er ny for kommunen, og eiendomskontoret har arbeidet med å øke kunnskapen om problematikken og nødvendig prosess i forbindelse med dette. Det har blant annet vært kontakt med Skanska, Tromsø og Bergen kommune samt Undervisningsetaten i Oslo kommune (UDE). Det planlegges videre et studiebesøk til UDE som har god erfaring med realisering av skoler ved bruk av OPS modellen. Kommunen vil her være leietaker og ikke byggherre som ved en tradisjonell entreprise og det krever en noe annen tilnærming til oppgaven enn ved tradisjonell entrepriseform. Det finnes foreløpig ingen standard for OPS kontrakter. I stedet for en investeringskostnad over relativt kort tid vil man her forplikte seg til en fast årlig leiesum over et gitt antall år, normalt år. Årlig leiesum vil være avhengig av hvordan man velger å fordele investeringskostnadene samt de krav til dimensjonering, utforming, kvalitet, drift og vedlikehold man legger inn i leveransekravene. Det er ekstra utfordrende at man i dette prosjektet har en miks av ombygging av eksisterende bygningsmasse og tilbygg/nybygg og håndtering av dette mot OPS leverandøren. Man har også en idrettshall som kommunen foreløpig ikke eier. En annen faktor som bør vurderes er om markedet i landsdelen er klar for OPS. Det er igangsatt arbeid med prosjektets organisering og rammer, som grunnlag for et styringsdokument som skal forelegges opprettet styringsgruppe for godkjenning. Organisering Det er opprettet en styringsgruppe for prosjektet bestående av Eiendomssjefen, Kommunaldirektøren og Økonomisjefen. Eiendomskontoret har utpekt en prosjektansvarlig for prosjektet. Foreløpig forslag til organisering fremgår av figur under. Side5

6 Bystyret Formannskapet Rådmann Eiendomssjef Styringsgruppe Eiendomssjef Kommunaldirektør Økonomisjef Seksjonsleder Prosjektansvarlig Prosjektleder/OPS rådgiver Juridisk rådgiver Finansiell rådgiver Rådgiver skoleplanlegging Brukermedvirkning Brukerkoordinator Intern ressursgruppe Eiendom, økonomi, IKT, byplan OPS leverandør Lag/foreninger Skole Anskaffelser Da dette er første gang man gjennomfører denne type prosjekt vil det være hensiktsmessig å anskaffe en ekstern prosjektleder med OPS kompetanse. Erfaringsmessig vil det også være behov for å anskaffe eksterne relevante ressurser med juridisk og finansiell kompetanse. Dette kan knyttes til anskaffelsen av prosjektleder. Fordelen er at det er tilstrekkelig med en konkurranse, og man får et «team» som selv har valgt å samarbeide. Opplæringskontoret har ved flere anledninger engasjert rådgiver med spisskompetanse på områdene funksjonsbeskrivelse og brukerprosess, som har bistått grunnskolekontoret både i inspirasjonsseminar og møte med lærere. Både fra OK sin side og Eiendomskontoret er det ønskelig at det anskaffes denne type rådgiver til prosjektet på den pedagogisk/organisatoriske siden og i relasjon til brukermedvirkning (brukerkoordinator). Selve hoved anskaffelsen blir OPS konkurransen. Basert på erfaring fra andre som har gjennomført denne type prosjekt anbefales det å gjennomføre en konkurranse med forhandling i to trinn. Dette fordi forhandlinger om et så vidt omfattende prosjekt er krevende både for tilbyder og oppdragsgiver. Det er derfor ønskelig å sikre at kun kvalifiserte leverandører får anledning til å inngi tilbud samtidig som det er ønskelig å begrense mengden tilbydere det skal forhandles med. I denne form for anskaffelse er det også ekstra viktig at man får til en god konkurranse med kvalifiserte tilbydere. En måte som er blitt brukt for å stimulere markedet er å premiere og 3. plass i konkurransen med et pengebeløp. Før anskaffelsen kan igangsettes er det en del som må på plass/tas stilling til, blant anna: Utarbeide funksjonsbeskrivelse for behovet med tekniske og pedagogiske spesifikasjoner. Krav til dimensjonering, utforming, kvalitet, drift og vedlikehold må utformes. Det må tas stilling til leietid, vanlig år Risikofordeling (f.eks. i forhold til grunnforhold/tomt) Betalingsmekanisme Endringshåndtering både i byggefase og leiefase. Side6

7 Overtakelse av bygningsmassen etter leieperiodens slutt må vurderes i forhold til fordeling av investeringa, her kan man fordele alt utover leieperioden eller ta deler av investeringa på slutten, altså ved overtakelse. Hvordan håndtere at vi her får en miks av ombygging i eksisterende bygningsmasse og tilbygg/nybygg. Skal f.eks. OPS leverandøren kjøpe eksisterende bygningsmasse? I tillegg har man en idrettshall som kommunen foreløpig ikke eier. Undersøke markedet Undersøke muligheter/betingelser for rentekompensasjon fra Husbanken Kartlegge muligheter/betingelser for momskompensasjon Interne ressurser Prosjektansvarlig for prosjektet har valgt å slutte på grunn av flytting og prosjektet står per tiden ubemannet. Eiendomskontoret arbeider med å reorganisere prosjektet og prosess med rekruttering er igangsatt. Når det gjelder økonomikontorets støtte inn til prosjektet må den baseres på mye kjøp av tjenester. Dette er kompetanse økonomikontoret ikke besitter (pga. manglende erfaringsgrunnlag) samtidig som de har kapasitetsbrist i forhold til at mye av ressursene går med til å styre og sørge for framdrift i prosjekt «Framtida vårres». Fra OK avdelingens side er det også ønskelig at det leies inn ressurs på den pedagogisk/organisatoriske siden og i relasjon til brukermedvirkning. Fremdrift/oppgaver Med hensyn til ønsket ferdigstillelse innen utgang av 2015 er det, ut i fra det man ser i forhold til erfaring andre har gjort og generell erfaring med gjennomføring av prosjekter, ikke mulig. For å få gjennomført en forsvarlig prosess anses et mer realistisk ferdigstillelsestidspunkt for prosjektet å være årsskifte 2016/2017. Dette forutsatt at kommunen har intern ressurs til å drive prosjektet fra høst Tabell under viser hoved milepæler i prosjektet med antatt tidsforbruk. For sjølve OPS konkurransen er forbruk basert på erfaring fra Søreide skole i Bergen som er under oppføring. Oppgaver Anskaffelse ekstern PL med rådgiver kontrakts juss og økonomi Anskaffe ekstern rådgiver skoleplanlegging/brukerkoordinator Utarbeide prekvalifisering grunnlag Gjennomføre prekvalifisering Utarbeide konkurransegrunnlag Tilbudsregning Gjennomføre forhandling og inngå kontrakt Prosjektering og bygging (OPS entreprenør) Antatt tidsforbruk 3 måneder 3 måneder 3 måneder 2 måneder 4 måneder 3 måneder 3 måneder 2 år Kostnader Foreløpig anslått investeringskostnad er 231,4 mill. Beregning er gjennomført av BOARCH Arkitekter AS. Beregningen innehar noe usikkerhet da skisseprosjekt ikke er gjennomført for valgte alternativ. Prissetting er basert på erfaringstall i forbindelse med nybygging og ombygging i Bodø. Det er ikke utført beregning av en såkalt PSC Public sector comparator, dvs. en nåverdi av livsløpskostnadene når prosjektet gjennomføres som en tradisjonell offentlig anskaffelse. PSC kan brukes i evalueringen av OPS-tilbudene, men ikke alle velger å gjøre en slik beregning, dvs. at svaret kommer når tilbud fra OPS leverandørene foreligger. Interne gjennomføringskostnader Side7

8 Det er avsatt 2 Mill i budsjettet for kostnader til utvikling og utarbeidelse av grunnlag for OPS konkurransen samt nødvendig oppfølging av OPS leverandøren fra kommunens side underveis. Det er for lite. Det er utført følgende beregning for disse kostnadene: Innleie prosjektleder og rådgivere ca. 4,5 Mill Interne kostnader ca. 1,5 Mill Premiering av deltakere i konkurransen ca. 1 Mill Sum ca. 7,0 Mill Estimerte kostnad for innleie av prosjektleder med juridisk og finansiell rådgiver er basert på erfaringstall fra Bergen kommune. Differansen fra 6,5 Mill som er oppgitt i tertialrapporten opp til 7 Mill er behov for rådgiver skoleplanlegging som tilkom i etterkant. Tabell under viser bevilga kostnader fordelt pr. år Bevilga budsjett Beregna kostnad Konklusjon og anbefaling Administrasjonen har arbeidet med å øke egen kunnskap om problematikk og nødvendig prosess i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. Det er identifisert en del oppgaver/spørsmål som det må tas stilling til, forslag til organisering er utarbeidet og det er utført vurderinger i forhold til ressursbehov, kostnader og fremdrift. Det er fremkommet behov for innleie av eksterne ressurser for å kunne gjennomføre prosjektet, både i forhold til intern kompetanse og kapasitet. Man har her nådd kritisk linje, og for å komme videre må det engasjeres eksterne rådgivere. Bystyrets vedtak om at skolen ønskes ferdigstilt innen utgangen av 2015 er ikke realistisk, og mer realistisk tidshorisont er ferdigstillelse innen utgangen av Det er avsatt 2 Mill i budsjettet for kostnader til utvikling og utarbeidelse av grunnlag for OPS konkurransen samt nødvendig oppfølging av OPS leverandøren. Dette er for lite og behovet er estimert til 7 Mill. Anskaffelse av eksterne rådgiver ressurser kan ikke gjennomføres før nødvendig finansiering er på plass. Administrasjonen arbeider videre med prosjektet og så snart det er ny prosjektansvarlig på plass samt tilstrekkelig finansiering igangsettes anskaffelse av rådgivere. Budsjett for utvikling- og oppfølgingskostnader søkes inntatt i forbindelse med behandling av kommunens økonomiplan for Ønsket ferdigstilling av bygget forskyves til utgangen av Saksbehandler: Aud Val Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Side8

9 Trykte vedlegg: <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side9

10 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3654 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/106 Formannskapet Høring - Kulturutredningen 2014 Forslag til vedtak Formannskapet godkjenner rådmannens forslag til høringsuttalelse slik den fremkommer i oppsummering i denne sak. Sammendrag Kulturdepartementet har sendt ut NOU 2013: 4 «Kulturutredningen 2014» til høring. Høringsfristen er satt til 1. juli Formålet har vært å utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005, og gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står foran i årene som kommer. Sentralt i kulturpolitikken etter 2005 er Kulturløftet I og Kulturløftet II, som innebærer et stort økonomisk løft for norsk kulturliv. Utvalget har ved dette dokumentet utarbeidet Norges første offentlige utredning om kulturpolitikk. Utredningen er en selvstendig, analytisk og kunnskapsbasert rapport som inneholder flere kritiske merknader til gjeldende kulturpolitikk. Utredningen tar for seg hovedområder som historisk bakgrunn tilbake til nasjonsbyggingen fra 1814, kulturpolitikkens berettigelse, kulturpolitikken etter 2005, samt strategier for kulturpolitikken etter 2014 og konkrete tilrådinger. Utvalget foreslår nasjonale mål for kultur, og en avgrensing av det kulturpolitiske ansvarsområdet. Utvalget mener den kulturelle grunnmuren må styrkes og foreslår et lokalt kulturløft. I denne sammenheng mener utvalget det bør vurderes øremerking av midler til kommunene i en tidsavgrenset periode. Når det gjelder kulturpolitikkens sektoransvar foreslår utvalget kulturdepartementet som et sterkere sektordepartement gjennom overføring av flere ansvarsområder, samt styrking av lovgrunnlaget for kulturpolitikken på flere av dens virkeområder. Bodø kommune mener Enger-utvalget har gjort et grundig arbeid i sine analyser, drøftinger og vurderinger. Rådmannens forslag til høringsuttalelse er konsentrert om de områder som berører kommunens kulturpolitikk. Bakgrunn for saken Regjeringen oppnevnte 18. mars 2011 et offentlig utvalg som skulle arbeide med Kulturutredningen Leder av utvalget har vært Anne Enger og utvalget har bestått av 14 medlemmer. Utvalget overleverte sin utredning på 330 sider 4. mars Kulturdepartementet har sendt ut NOU 2013: 4 «Kulturutredningen 2014» til høring. Høringsfristen er satt til 1. juli Formålet med arbeidet i Enger-utvalget har vært følgende: utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk i perioden som omfattes av de to kulturløftene, gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står overfor i årene fremover. Side10

11 Dette dokumentet er Norges første offentlige utredning om kulturpolitikk. Utredningen er en selvstendig, analytisk, kunnskapsbasert og kritisk rapport. Arbeidet med utredningen bygger på åtte delutredninger, mange møter med og innspill fra kulturlivet, et enstemmig utvalg, en lyttende og samlende leder, samt et dyktig sekretariat. Utredningen uttrykker flere kritiske merknader til gjeldende kulturpolitikk. Utredningen har følgende inndeling: Historisk bakgrunn Kulturpolitikkens berettigelse Kulturpolitikken etter 2005 (utgjør ca. 200 sider) Kulturpolitikk etter 2014 Tilrådinger Historisk bakgrunn Navnet Kulturutredningen 2014 henspiller på at det er dette året Kulturløftet skal være innfridd. I 2014 er det også to hundre år siden Norge fikk sin Grunnlov. Utvalget har i sitt arbeid vært opptatt av denne historiske begivenheten, og av betydningen verdiene som er nedfelt i Grunnloven demokrati, rettsstat, menneskerettigheter har hatt for kulturpolitikken som har blitt ført i Norge fra 1814 og frem til i dag. Utvalget ser det som avgjørende at kulturpolitikken bygger opp under disse verdiene også i fremtiden. Utredningen beskriver i denne delen av dokumentet kulturens rolle i nasjonsbyggingen fra 1814 og kulturpolitikkens rolle i utviklingen av velferdsstaten fra siste halvdel av 1900-tallet. Kulturpolitikkens berettigelse Utvalget er opptatt av å gjøre seg opp en mening om hva som ligger i begrepet kultur og hvilke betydning kulturen har for samfunnet. Dette mener utvalget er nødvendig for å rettferdiggjøre at kunst- og kulturvirksomheter subsidieres med fellesressurser. Utvalget foreslår begrepet «ytringskultur» for å gi det politiske kulturbegrepet substans og avgrensing uten å identifisere kultur med et gitt, forhåndsbestemt innhold. Begrepet har to dimensjoner. På den ene siden viser det til formidling, vern og videreføring av materiell og immateriell kulturarv. På den andre siden viser det til kunstneriske virksomheter i vid forstand. Begrepet ytringskultur er et romslig kulturbegrep som omfatter både den profesjonelle og den frivillige og amatørbaserte kulturvirksomhet. Samtidig avgrenser begrepet ytringskultur seg til virksomheter som har ekspressive formål. Utvalget er opptatt av at kunstnerisk virksomhet og kulturvirksomhet er grunnlag for mange former for sosialt liv og at kultur er en samfunnsskapende kraft. Drivkraften er utøveres og publikums interesse for kulturuttrykkenes innhold og kvaliteter. Utvalget understreker kulturvirksomhetens betydning for demokratiet gjennom å gi arenaer eller møteplasser for offentlig samtale og på den måten i stor grad bidrar til «uenighetsfellesskapet». Begrunnelsene for at offentlige myndigheter bør yte støtte til kulturlivet, er etter utvalgets syn å finne i verdiene demokrati, rettferdighet og mangfold. Dette utdypes blant annet slik: For at kulturlivet skal kunne oppfylle den demokratifremmende rollen, må kulturpolitikken innrettes på en slik måte at den bidrar til mangfold i uttrykksformer så vel som i de sosiale erfaringene som kommer til uttrykk i kulturlivet. Det forutsetter også at kulturvirksomheter har kulturprodukter av faglig høy kvalitet og når ut til varierte publikumsgrupper. I tråd med rettferdighetsperspektivet er det naturlig at kulturpolitikken fokuserer på grupper som barn, ungdom, eldre, kulturelle minoriteter, personer med nedsatt funksjonsevne og fattige. Samtidig understreker utvalget at denne kulturpolitiske innsatsen ikke bør underordnes andre formål som forebygging, helse eller integrering. Grunnlaget for kulturpolitiske tiltak rettet mot disse gruppene må være å sikre at de får oppfylt sin rett til gode kunst- og kulturopplevelser på en likeverdig måte. Side11

12 Kulturpolitikk etter 2005 Kulturløftet I og Kulturløftet II har som målsetting at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultursektoren/kulturlivet. Regjeringens kulturpolitikk har, tross økte bevilgninger til kulturlivet, ikke sagt noe om hvorfor kulturpolitikk er viktig og hvorfor det er nødvendig å heve dette politikkområdets status. Kulturutredningen 2014 har gjort en hederlig innsats for å rette på dette gjennom sine analyser av begrunnelsen for kulturpolitikk. Den statlige kulturpolitikken etter 2005 har bidratt til at det er blitt reist en rekke kulturbygg i landet og det har blitt etablert nye kulturinstitusjoner. En større andel av de statlige kulturmidlene har blitt kanalisert til regionene, som følge av at realøkningen på flere kulturfelt har gått til region- og landsdelsinstitusjoner. Kulturutredningen 2014 peker på at mange av målene i Kulturløftene er oppfylt, eller man er kommet langt i å oppfylle dem. Det gjelder også målet om at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Men økningen i kunstproduksjonen og publikumsoppslutning står ikke i forhold til denne innsatsen. Kulturløftet har ikke ført til særlig stimulering av den skapende virksomheten utenfor institusjonene, og det økende kulturelle mangfoldet i befolkningen gjenspeiles ikke i kulturlivet. I kulturløftperioden har frivilligheten gått fra å være en liten post på det statlige kulturbudsjettet til å bli den nest største. En god del av disse midlene går til områder utenfor ytringskulturen, det vil si idretten. Mønsteret i fordelingen av budsjettmidlene er stort sett opprettholdt og forsterket. På den ene siden er det foretatt en betydelig vekst i driftsutgifter til kulturformål, samt kraftig vekst i investeringsutgiftene til kulturformål. På den andre siden opplever ikke lokalt kulturliv vekst, men tvert imot nedgang. Det har i perioden etter 2005 gjennom Kulturløftet I og Kulturløftet II foregått et «idrettsløft, et «kulturhusløft» og/eller kanskje et «festivalløft/begivenhetskulturløft» i kommunene. Den kulturelle grunnmuren som folkebibliotek, fritidsklubber og kulturskole har stagnert eller gått tilbake. I tillegg har det samlet sett foregått en nedbygging av kommunal kultursektor slik at det er færre som taler kulturens sak i kommunene i mange kommuner er kulturfeltet i mindre grad enn før et selvstendig virksomhetsområde. Dette gjelder ikke de største kommunene. Utvalget mener Kulturloven fra 2007 har vært helt uten effekt. Også for Nordland det ut til at beskrivelsene til Enger-utvalget stemmer. Det har vært et idrettsløft og et kulturhusløft, mens folkebiblioteket og kulturaktiviteter for barn og unge er taperne i satsingen etter Kulturskolene er også godt under gjennomsnittet. Satsingen har vært dominert av svært store idrettsanlegg og kulturbygginvesteringer. Perioden etter 2005 har på alle forvaltningsnivåer vært en tid for kulturpolitiske investeringer i storslåtte bygg og scener. Det har vært en tid for oppbygging og styrking av organisasjoner og institusjoner. Kulturpolitikk etter 2014 Utvalget legger vekt på at i kulturpolitikken etter 2014 bør trykket ligge på innholdet i de etablerte infrastrukturer. Det må dreie seg om å øke produksjonen av kunst og kultur, om et økt fokus på aktiviteter som kommer publikum til gode og om en forsterket vektlegging av kunstnerisk og faglig kvalitet. Utvalget presenterer strategier som bør legges til grunn for å løse disse utfordringene i fremtiden. Kort fortalt mener utvalget at kulturpolitikken etter 2014 må legge opp til et lokalt kulturløft, den må sette kunstproduksjon og publikum i sentrum, den må satse på kunnskap og kvalitet, den må fremme kulturelt medlemskap, legge til rette for en bærekraftig kunstnerpolitikk og stimulere til en utvidelse av kulturlivets finansieringsgrunnlag. Utvalget mener det er helt sentralt i kulturpolitikkens videre satsing at de etablerte rettferdighetsmålene må opprettholdes. Disse målene oppsummeres i begrepet kulturelt medlemskap, som viser til at alle grupper i samfunnet må gis mulighet til å utvikle kulturen de Side12

13 forstår seg selv gjennom, samtidig som de gis mulighet til å delta på kulturelle fellesarenaer. Utvalget uttrykker dette på følgende enkle måte: Utfordringen med å skape et inkluderende kulturliv som gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet er avgjørende for kulturpolitikkens legitimitet. Når utvalget mener at videre satsing må være et løft i det lokale kulturlivet, er det nettopp basert på et mangfolds- og inkluderingsmål. Dels mener utvalget at en økonomisk styrking av den kulturelle grunnmuren i det lokale kulturlivet i seg selv vil kunne bidra til å oppfylle dette målet. For som utvalget sier: «Folkebibliotekene og fritidsklubbene, eller kulturhus for ungdom, er kulturarenaer som utmerker seg ved at de er åpne for alle. Å styrke disse kulturarenaene rundt om i kommunene er å bidra til et mer inkluderende kulturliv.» Dels er dette også ment som en utfordring til det lokale kulturlivet om å bli en inkluderende arena. Det ligger betydelige utfordringer i å sørge for at andre kulturarenaer i det lokale kulturlivet, som kulturskolene, skal bli tilgjengelige for alle deler av befolkningen. Vurderinger Høringsuttalelsen er konsentrert om de områder som berører kommunens kulturpolitikk. Bodø kommune mener Enger-utvalget har gjort et grundig arbeid i sine analyser, drøftinger og vurderinger. Bodø kommune vil berømme utvalget for en velskrevet rapport som gir en solid gjennomgang av kulturpolitikken. Det er verdifullt at vi med dette har fått landets første offentlige utredning om grunnlaget for en kulturpolitikk. Nasjonale mål for kultur Utvalget peker på at det å føre en offensiv kulturpolitikk er en nødvendig oppgave for offentlige myndigheter. Utvalget understreker betydningen av å opprettholde og styrke den kulturelle infrastrukturen som en viktig forutsetning for et levende demokrati. Kunst og kultur er en ressurs som er ulikt fordelt i befolkningen. Kulturpolitikken bidrar til et mer rettferdig kulturliv. Det må legges til rette for et mangfold av kunstnere og kulturuttrykk, og for at hele befolkningen skal kunne delta i kunst- og kulturlivet. Utfordringen med å skape et inkluderende kulturliv som gjenspeiler det kulturelle mangfoldet i samfunnet, er avgjørende for kulturpolitikkens legitimitet. De nasjonale målene for kulturpolitikken bør være demokrati, rettferdighet og mangfold. Tid for et lokalt kulturløft Utvalget mener den kulturelle grunnmuren må styrkes og foreslår et lokalt kulturløft. Styrking av kulturskole, åpne bibliotek, blomstrende kulturaktivitet i øvings- og fremføringslokaler, samt frivillig innsats blant annet i korps og kor, forutsetter større oppmerksomhet og mer penger også fra statlig hold sier utvalget. Og mener derfor det kan være behov for å vurdere øremerking av midler til lokalt kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode. Disse midlene bør særlig rettes inn mot tiltak som: folkebibliotekene kulturskolene innføring av en dirigentlønnsordning øvings- og fremføringslokaler i det lokale kulturlivet Bodø kommune er enig i at det er tid for å styrke den kulturelle grunnmuren gjennom et lokalt kulturløft. Side13

14 Bodø kommune mener det er viktig å finne ordninger som sikrer tilgang til midlene i forhold til skisserte tiltak. Det er viktig i for forholdt til prosjektmidler og driftsmidler knytte til de statlige ordningene. Bodø kommune er enig i at voksenopplæringsloven 7 suppleres vedrørende behovsprøvd lager. Dette er særlig et tydelig behov for korps-aktivitetene. Kulturpolitikkens sektoransvar Kulturen er sektorovergripende og de fleste departementer har ansvar for kulturaktiviteter og deler av kulturarven. Slik bør det fortsatt være, men utvalgets vurderinger av utviklingen innenfor deler av kulturlivet, tilsier at det bør gjøres flere organisatoriske endringer. Mer spesifikt mener utvalget at: ansvaret for kulturskolene bør overføres fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet. det bør vurderes om ansvaret for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene skal flyttes fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Kulturdepartementet. det bør vurderes om ansvaret for fritidsklubbene skal flyttes fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Kulturdepartementet. det bør vurderes om ansvaret for kulturminnevernet bør flyttes fra Miljøverndepartementet til Kulturdepartementet. Bodø kommune er i positive til prinsippet om å samordne og omorganisere på nye måter i kulturfeltet. Det er samtidig viktig at det er rom for lokale tilpassinger i kommunene. Oppsummering 1. Bodø kommune er enig i at den endelige etableringen av Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester gjennomføres og at det blir gitt driftsbetingelser i det nasjonale kulturbygget Stormen i Bodø, på samme måte som for symfoniorkester i andre nasjonale bygg for eksempel i Kristiansand og Stavanger. 2. Bodø kommune er i positive til prinsippet om å samordne og omorganisere på nye måter i kulturfeltet. Det er samtidig viktig at det er rom for lokale tilpassinger i kommunene. 3. Bodø kommune er enig i at det er tid for å styrke den kulturelle grunnmuren gjennom et lokalt kulturløft. 4. Bodø kommune mener det er viktig å finne ordninger som sikrer tilgang til midlene i forhold til skisserte tiltak. Det er viktig i forhold til prosjektmidler og driftsmidler knyttet til de statlige ordningene. 5. Bodø kommune er enig i at voksenopplæringsloven 7 suppleres vedrørende behovsprøvd lager. Dette er særlig et tydelig behov for korps-aktivitetene. 6. Bodø kommune stiller seg positiv til regjeringens løft for biblioteksektoren og styrking av nasjonalbiblioteket. Stormen Bibliotek og Litteraturhus søker i den sammenheng å bli en modell og en utprøvingsarena for fremtidens bibliotek. I tillegg til målsetninger om å bli et senter for landsdelen i form av nyskapende formidlingsarbeid i bibliotek og digital formidling. Bodø kommune støtter forslag til ny biblioteklov, som understøtter kommunens egne strategier. Formannskapet godkjenner rådmannens forslag til høringsuttalelse. Side14

15 Saksbehandler: Per Grøtterud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side15

16 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/107 Formannskapet Arctic Race of Norway - kommunalt bidrag Forslag til vedtak 1. Formannskapet er positive til å bidra med personell og utstyr for i størst mulig grad med å imøtekomme og tilrettelegge for de behov som sykkelrittet Arctic Race of Norway måtte medføre. 2. Formannskapet bevilger inntil 1,0 million kroner til å koordinere, gjennomføre lokale/regionale arrangement, samt skape en god profil av Bodø som vertskommune for rittet med de vertskapsbehov som er nødvendig. Beløpet finansieres ved meravkastning fra salg av Grunnfondsbevis Sparebanken 1 Nord Norge. 3. Vedtaket gjøres av formannskapet; i samsvar med kommunelovens 13. Saksopplysninger Arctic Race of Norway (ARN) er et internasjonalt etapperitt på sykkel som skal arrangeres i Nord- Norge august Første etappe er lagt til Bodøregionen. Løypa har start og mål i Bodø, og den går via «gamleveien» gjennom Valnesfjord, Fauske, Saltdal, rundt Skjerstadfjorden, over Saltstraumen tilbake til Bodø. Bodø, Fauske og Saltdal har offisielt vertskommune status for denne etappen. Rittet går videre til Lofoten og Vesterålen, og avsluttes i Harstad 11. august. I Norge har TV 2 rettighetene og de skal sende alle etappene direkte på hovedkanalen. Også andre nordiske land vil sende rittet direkte; herunder TV2 Danmark. 110 land vil sende opptak fra rittet. 12 TV stasjoner og 4 nyhetsbyrå vil komme og dekke rittet. Det er et ønske fra arrangør, sponsorer, næringsliv, viktige offentlige aktører og frivillig sektor at det skal lages folkefest i alle arrangørbyene. Det har vært arbeidet intens fram til det siste med å avklare ansvarsforhold og finansiering. Ut fra dette har det ikke vært mulig å få fram saken tidligere, slik at saken må derfor avgjøres i Side16

17 formannskapet. Ut fra dette innstilles på at formannskapet bruker Kommunelovens 13 «Utvidet myndighet i haste-saker». Spesifikasjon Bakgrunn Ideen om ARN et internasjonalt etapperitt på sykkel i Nord-Norge har grunnutspring fra arrangementet Tour de Andørja. Rittet skal gå over fem etapper, med start og mål på ulike steder i Nord-Norge. I startåret 2013 skal det være fire etapper. Etappene vil endres fra år til år, slik at mer eller mindre alle steder i landsdelen kan få besøk av rittet. Prosjektmål Visjon og den bærende iden bak ARN er følgende: Arctic Race of Norway skal være det viktigst signalarrangementet for profilering og synliggjøring av kyst-norge som bosted og reisemål. For Bodøregionens del vil det viktigst være å fremstå som en dyktig arrangør av et internasjonalt sykkelritt, og lage en folkefest som virkelig setter regionen på reiselivs og opplevelses kartet både nasjonalt og internasjonalt. Forankring Fylkeskommunene i Nord-Norge har alle arbeidet for å få realisert Arctic Race of Norway. De har hver bevilget en årlig støtte med inntil 4 millioner kroner i 3 år. Også O6 kommunene har arbeidet for å få realisert rittet. Formannskapet i Bodø har gitt rittet en garanti på inntil ,- kroner for å få realisert rittet i 2013, PS-sak 12/126. Bodø kommunes Strategiske Næringsplan handlingsprogram i Satsingsområde 2 Bodø som møtested har vedtatt oppfølging av satsing på nasjonale/internasjonale arrangement innen kultur, idrett og næringsliv. Rittet er ellers i tråd med Bodø kommunens nordområdesatsing og regionens satsing på reiseliv og folkehelse. Prosjektorganisering Rittansvarlig er Arctic Race of Norway AS og Amaury Spots Organisation (ASO). Bodø kommune har i sin prosjektorganisering hatt som mål å etablere en prosjektorganisasjon som tilsier at det er Bodøsamfunnet som står bak arrangementet. Ansvarlig er Samfunnskontoret i Bodø kommune. Det er etablert samarbeid med Fauske og Saltdal kommune. Se vedlegg. Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere er byen og regionens næringsliv og idrettsorganisasjonen; herunder idrettskretsen, sykkelkretsen, idrettsråd. Videre reiselivsorganisasjonen, viktige offentlige aktører og øvrige ved behov. Det samarbeides med andre arrangører; herunder Svolvær, Hadsel, Sortland og Harstad. Det er videre etablert samarbeid med Visit Tromsø og Tromsø kommune. Aktiviteter Arrangørstedene har alle mottatt teknisk beskrivelse på hva som må leveres arrangørene for gjennomføring av rittet. Det skal produseres bannere for start og mål, kommunale veier må stenges, Side17

18 storstilt søppelhåndtering, skaffe tilgjengelig hjelpemannskaper, stille aktivitetsrom til disposisjon, ordne ekstra strøm og it-tilgang, parkeringsareal for 300 biler, toalett for besøkende etc, etc Det skal videre arbeides for å markedsføre kyst-norge som et vilt og naturskjønt reisemål. Rittet og arrangementene rundt rittet skal styrke regional identitet og bolyst gjennom å fungere som arena for fremvisning av regionens natur, tradisjoner, matkultur, friluftsliv, kystkultur og kultursektor; herunder musikk, dans, håndverk, husflid og mattradisjoner. Det er oppnevnt egne delprosjekt for gjennomføring av nevnte. Vurderinger Arctic Race of Norway er et arrangement som kommer hele idretten i Nord-Norge til gode, og det vil samtidig gi Bodø og regionen og hele Nord-Norge en markedsføringseffekt som er unik. Et sykkelritt hvor topp lagene i verden konkurrerer vil være av stor internasjonal medieinteresse. At første etappe legges til Bodø og regionen vil gi kommunene, næringsliv og reiselivsnæringen stor og viktig profilering. I Bodø skal det gjennomføres visningsturer for tilreisende pressefolk. Det er også kommet signaler om at TV 2 vil følge opp rittet ved å sende mat -/kulturprogram. Det er derfor viktig at Bodøsamfunnet følger opp og bidrar med å tilrettelegge forholdene best mulig for et vellykket arrangement. Det er startet arbeid med å få avklart hvilke personellmessige og økonomiske rammer som stilles til rådighet fra kommunen, regionen, næringsliv og frivillige. Alle parter må bidra dersom arrangementet skal bli av topp kvalitet. Det kommer mange tilreisende som knyttes opp mot selve arrangementet. I Bodø er alle overnattingssteder fullbooket, og det arbeides nå med privat innkvartering. Bodø som startsted for første etappe får stor oppmerksomhet fra arrangør inklusive ASO. Rittets offisielle middag med inviterte vip-gjester vil bli arrangert i Bodø. Administrasjonen er videre kjent med at flere nasjonale gjester fra næringsliv, idrett og politikk har planer om å besøke Bodø i forbindelse med rittet. O6 gruppen har møte i Bodø, og det har vært uttrykt ønske om å invitere alle ordførere i Nord-Norge til åpningsdagen. Dette krever at Bodø er et godt og gjestfritt vertskap for besøkende gjester. Arrangementet krever bruk av disponibel kommunal personell ved behov inkludert ansatte i kommunale foretak i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Det er også behov om å bruke nødvendig og tilgjengelig utstyr; eksempelvis kommunale lokaler. Det er søkt regionalt næringsfond om støtte til Bodø på ,- kroner. Fauske kommune har bevilget arrangementet i Fauske med ,- kroner. Kostnadsplan Arr tekniske kostnader Profilering / markedsføring Representasjon Sponsor bidrag Øvrige kostnader Sum kostnader Finansieringsplan Side18

19 Bodø kommune Kommunalt næringsfond Sponsorer Sum finansiering På nåværende tidspunkt er det usikkert om det vil bli kostnader til asfaltering. Det forutsettes at eventuelle kostnader dekkes over byteknikks budsjett. Utviklingssjefens kommentarer: Arrangementet er samlende og viktig for regionen og må sees på som et pilotprosjekt, der Bodø er startsted for Nord Norge. Planleggingstiden er ekstrem kort i forhold til størrelsen på prosjektet. Denne type arrangementer er samlende, øker nettverksarbeidet, og gir ytterligere kompetanse til et antall miljøer i Bodøregionen. Arrangementet er muliggjort gjennom et stort økonomisk engasjement fra regionale offentlige og private aktører, noe som er en forutsetning for at det hele skal kunne gjennomføres. Det er også et godt samarbeid med Fauske og Saltdal kommuner, og engasjement fra våre nærmiljøkontor. Arbeidet er en bra forberedelse for åpningen av Stormen i 2014, samt Bodø Byjubileum i I fortsettelsen er det viktig at det skapes kommunale budsjettmessige muligheter, som gjør det lettere å ta på seg denne type prosjekt. En stor honnør til de som bruker deler av sin ferie, så vel profesjonelle som frivillige for at dette skal kunne gjennomføres på en best mulig måte. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Anne-Britt Norø Kyrre Dahl Utviklingssjef Trykte vedlegg: Organisering av ARN i Bodø Side19

20 Side20

21 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/108 Formannskapet Behandling av søknader om støtte til kulturelle prosjekt og arrangement Forslag til vedtak 1. Nødutgangfestivalen blir innvilget kr i økonomisk støtte til årets festival. 2. Adelsten Normann Stiftelsen får dekket forsikringspremie som et engangsbeløp på kr fra intern konto Sammendrag Søknader om økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement skal framlegges formannskapet med administrativ innstilling når søkesummen overskrider kr Søknader under kr behandles administrativt fra samme konto. Det er mottatt to søknader om tilskudd til prosjekt og arrangement som skal behandles i denne saken. Administrasjonen anbefaler en tildeling på kr fordelt på de to søknadene. Saksopplysninger I budsjettet for 2013 er det satt av kr til økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement, som blir belastet konto Etter formannskapets siste behandling er det politisk tildelt kr til kulturelle prosjekt og arrangement i Kr er tildelt administrativt fra samme konto, der søknadene har vært på maksimalt kr Kr er hittil tildelt i 2013, og det gjenstår kr Søknadene er behandlet etter retningslinjer for tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement. Bodø kommunes tilskuddsordninger har som formål å stimulere til aktivitet og produksjon. Barneog ungdomsarbeid har hovedprioritet. Det blir tildelt to typer tilskudd: 1. Driftsstøtte/aktivitetsstøtte til sosiale og kulturelle formål Side21

22 Lag og foreninger kan søke om årlig driftstilskudd, med søknadsfrist 1.mai. 2. Støtte til kulturelle prosjekt og arrangement For å stimulere til økt aktivitet, kan Bodø kommune gi prosjektstøtte til enkeltarrangement. Prosjektenes form og profil er i hvert enkelt tilfelle avgjørende for støtte. Alle lag og foreninger hjemmehørende i Bodø er i utgangspunktet støtteberettiget. Profesjonelle kulturarbeidere hjemmehørende i Bodø kan søke støtte til utstillinger, konserter og forestillinger. Årvisse tiltak prioriteres vanligvis ikke. Søknad sendes med prosjektbeskrivelse og budsjett. Det er ikke utarbeidet eget søknadsskjema. Vurderinger 1. Søknad om økonomisk støtte til Nødutgangfestivalen 2013 Nødutgangfestivalen søker om kr i støtte til årets festival. Nødutgangfestivalen er en av festivalene i Bodø med tradisjoner og kvalitet, og som har vært prioritert med økonomisk støtte fra Bodø kommune, Norsk kulturråd og Nordland fylkeskommune. Budsjettet for festivalen i år er på kr Festivalen opererer ikke i det kommersielle segmentet av musikklivet, men har avantgardistisk og eksperimentelle kunstutrykk, med hovedvekt på musikk. Siden oppstart i 2006 har festivalen utviklet seg til å bli en unik arena og et møtepunkt for musikere og artister fra flere genre. Programmet blir satt sammen av internasjonale, nasjonale og lokale/regionale artister. Ut fra reduksjoner i tilskuddsbudsjettet ser ikke administrasjonen å kunne holde tilskuddet på samme nivå som i 2012, men anbefaler en tildeling på kr fra kulturelle prosjekt og arrangement. Nødutgangfestivalen mottar tilskudd fra Norsk kulturråd og Nordland fylkeskommune. Slik støtte er et kvalitetsstempel, som bygger opp under festivalens profesjonelle fundament, og som også betinger lokale bevilgninger. Administrasjonen anser det som viktig å prioritere festivalen, ut fra det nyskapende innholdet og samarbeidet aktørene har på tvers av alder, arena og sjanger. For å kunne opprettholde det kommunale tilskuddet på samme nivå som i 2012, finner administrasjonen grunnlag for å prioritere kr fra tilskuddsordningen for driftsstøtte til festivalen. Administrasjonene anbefaler et tilskudd til Nødutgangfestivalen som skissert på kr Søknad om dekning av forsikringspremie Adelsten Normann stiftelsen (ANS) søker om å få etterbetalt kr fra Bodø kommune for forsikring stiftelsen har betalt i perioden , for bilder som eies av Bodø kommune. Dette er en søknad knyttet til drift av stiftelsen, men behandles i saken da søkesummen overskrider kr Forsikringen er regnet ut til å være på kr årlig. Bodø kommune stoppet, etter politisk vedtak, den faste årlige utbetalingen til ANS i Stiftelsen har en anstrengt økonomi og ber om at Bodø kommune betaler forsikringspremien på bildene som er i kommunens eie, men forvaltes av ANS. ANS søker om en etterbetaling på kr , og samtidig ber de Bodø kommune for fremtiden tar det økonomiske ansvaret for forsikringspremien som er på kr Administrasjonen vil i forbindelse med budsjettarbeidet komme tilbake til ANS sin oppfordring til Bodø kommune om å betale forsikringspremien for de fem kommunalt eide bildene av Adelsten Normann som forvaltes av stiftelsen. Administrasjonen anerkjenner arbeidet ANS gjør for kunstformidling av en viktig og svært verdifull kunstsamling. Det vil med fordel kunne anbefales at stiftelsen søker eksterne finansiører til formidling av visuell kunst, som for eksempel Norsk kulturråd eller SpareBank 1 Nord-Norges Kulturnæringsstiftelse. Side22

23 Kulturkontorets årlige overføring på kr til Tusenhjemmet Bodø AS for drift av Hålogatun, er knyttet opp til lokalene til kunstsamlingen som ANS forvalter. Driftstilskudd for 1. og 2. kvartal er utbetalt. Kr vil bli bedt tilbakeført fra Tusenhjemmet Bodø AS etter at driftsavtalen gikk ut Et tilskudd til ANS vil bli knyttet opp til driftstilskuddet øremerket Hålogatun, og ikke bli belastet tilskuddsbudsjettet. Administrasjonen anbefaler at Adelsten Normann Stiftelsen får etterbetalt forsikringspremie som et engangsbeløp på kr fra intern konto Konklusjon og anbefaling Det er mottatt to søknader om tilskudd til prosjekt og arrangement som skal behandles i denne saken, total søkesum på kr Administrasjonen anbefaler en tildeling på kr til den ene søknaden fra tilskuddsbudsjettet. Nødutgangfestivalen mottar tilskudd fra Norsk kulturråd og Nordland fylkeskommune. Slik støtte er et kvalitetsstempel, som bygger opp under festivalens profesjonelle fundament, og som også betinger lokale bevilgninger. Administrasjonen anser det som viktig å prioritere festivalen, ut fra det nyskapende innholdet og samarbeidet aktørene har på tvers av alder, arena og sjanger. For å kunne opprettholde det kommunale tilskuddet på samme nivå som i 2012, finner administrasjonen grunnlag for å prioritere kr fra tilskuddsordningen for driftsstøtte. Administrasjonene anbefaler et tilskudd til Nødutgangfestivalen som skissert på kr Adelsten Normann Stiftelsen forvalter 5 bilder i kunstsamlingen som eies av Bodø kommune. Grunnet anstrengt økonomi ber ANS Bodø kommune etterbetale kr de har betalt i forsikringspremie for disse bildene fra Et tilskudd til ANS vil bli knyttet opp til driftstilskuddet øremerket Hålogatun, og ikke bli belastet tilskuddsbudsjettet. Administrasjonen anbefaler at Adelsten Normann Stiftelsen får dekket forsikringspremie som et engangsbeløp på kr fra intern konto Det er nå ikke frie midler igjen til ytterligere fordelinger av tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement i Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Utrykte vedlegg: Søknadene følger saken som utrykte vedlegg Side23

24 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/109 Formannskapet Søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser Forslag til vedtak 1. Administrasjonens innstilling tas til følge: Nærmiljøtilskudd - administrativt vedtak # Søker Tiltak Kostnad Søknad Vedtak 1 Bukkene Bruse velforening Lekeplass vest kr kr kr Geitvågen Drift A/S Geitvågen friluftsområde kr kr kr Stokkvika velforening Lekeplass og balløkke kr kr kr Sum kr kr kr Sammendrag Det er mottatt 3 søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser. Det foreslås tildelt kr ,-. Side24

25 Saksopplysninger I denne saken behandles 2 søknader om støtte til nærmiljøanlegg og lekeplasser. Søknadene er behandlet etter retningslinjer for disponering av kommunalt nærmiljøtilskudd. I formannskapets møte ble 9 søknader til nærmiljøanlegg og lekeplasser behandlet, og kr ,- ble vedtatt tildelt. En søknad fra Stokkvika velforening er behandlet administrativt og tildelt kr ,- etter dette. Det er mottatt søknader på til sammen kr ,-. Det gjenstår ,- til fordeling i Vedtatte tilsagn belastes konto , og overføres søker når tiltaket er gjennomført, og rapport med regnskap er innlevert. For å gi mulighet til andre søkere å nyttiggjøre seg eventuelle inndratte midler settes rapporteringsfristen til 1. november. Erfaringen tilsier at flere søknader kommer til kommunen når sommeren nærmer seg. Søknader: Bukkene Bruse velforening Bukkene Bruse velforening har søkt om kr ,- i støtte til innkjøp av huskestativ, balanseapparat, materialer til fundament, fallsand, gjerde, sandkasse og grønnsakshageinnhegning til «lekeplass vest». Velforeningen består av over 40 husstander og antallet barn er økende. Bukkene Bruse velforening fikk tilsagn på kr ,- i støtte til «lekeplass øst» Basert på antall søknader frem mot sommeren skulle søknaden «lekeplass vest» vurderes på nytt. Stokkvika velforening Stokkvika velforening har søkt om kr ,- i støtte til innkjøp av deler til husker, sand, innkjøp av karusell og diverse materiell (maling etc.). Geitvågen drift A/S Geitvågen drift A/S har søkt om kr ,- i støtte til innkjøp av nye lekeapparater til Geitvågen bad og camping. Geitvågen er et av Bodø kommunes mest populære friluftsområder, og hyppig i bruk på sommeren. Bodø kommune eier området og har driftsavtale med Geitvågen drift A/S. Nye lekeapparater vil bli stående ved utløp av eksisterende driftsavtale. Nåværende lekeapparater er slitte og har behov for oppgradering. Vurderinger Bukkene Bruse velforening innstilles på kr ,- i støtte til «lekeplass vest». Stokkvika velforening innstilles på kr ,- i støtte til sin nærmiljølekeplass. Geitvågen drift A/S innstilles på kr ,- i støtte til innkjøp av nye lekeapparater. Rolf Kåre Jensen Rådmann Side25

26 Saksbehandler: Rune Lund Sommerseth Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen. Utrykte vedlegg: Søknad fra Bukkene Bruse velforening. Søknad fra Stokkvika velforening. Søknad fra Geitvågen Drift A/S. Side26

27 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /469 D11 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/110 Formannskapet Drift av Mørkvedlia idrettspark Forslag til vedtak Mørkvedhallens tilbud om å overta driftsansvaret for Bodø kommunes friidrettsanlegg, gress- og grusbane på Mørkvedlia avslås. Sammendrag Bodø kommune (BK) eier og drifter friidrettsanlegget, gress- og grusbanen på Mørkvedlia. Mørkvedhallen SA (MH) eier og drifter i samme område to flerbrukshaller og en kunstgressbane. MH har henvendt seg til BK og tilbudt seg å overta driften av kommunens ovennevnte anlegg. Tilbudet fra MH er vurdert opp mot kommunens nåværende drift mht. kostnader, utstyr, maskinpark, kompetanse, kvalitet, etc. Administrasjonens konklusjon er at nåværende drift utført av Bodø Byteknikk (BB) er rimeligere enn MHs tilbud. I tillegg vurderer adm. at BB fortsatt vil levere kvalitetsmessig bedre og mer stabile tjenester. Saksopplysninger Friidrettsanlegget, gress- og grusbanen ble ferdigstilt i De første årene driftet kulturkontoret anleggene i egen regi. Fra 2003 driftet Bodø Bydrift anleggene etter den såkalte bestiller/utførermodellen. Dette etter politisk behandling og vedtak i PS 02/88 Melding om ny organisering av kommunalteknisk område. Her heter det bl.a. at «Bodø Bydrift skal være en foretrukket leverandør av kommunaltekniske drifts-, vedlikeholds- og anleggstjenester, under ellers like konkurransevilkår». Bestiller/utførermodellen ble avviklet fra og med MH har i e-post datert uttrykt seg «mer enn villig» til å overta driftsansvaret for BKs anlegg på Mørkvedlia. MH oppgir at bakgrunnen for henvendelsen er et vedtak fra 1999 i formannskapet PS 53/99 hvor det bl.a. heter at «Drift av hele Mørkvedlia idrettspark (friidrett og fotball) vurderes under ett, med sikte på en driftsorganisasjon i regi av Mørkvedhallen BA». MH ber samtidig om rimelig tid til å forberede seg med henholdsvis kunnskap, utstyr, mannskap, etc. Kulturkontoret svarte MH i e-post , og ba MH bl.a. redegjøre nærmere for: Driftsansvarlige og driftsmodell Side27

28 Driftspersonellets kompetanse på drift av gressbane og friidrettsanlegg Nødvendig utstyr og maskinpark Økonomi; Hva kan MH drive de tre anleggene for pr år? Det ble bedt om kostnadsberegning for hver enkelt post på de tre anleggene. Det vistes også til et vedlagt prosjekt-ark hvor arbeidsoppgavene med mengde og hyppighet var beskrevet. Den mottok BK et konkret pristilbud fra MH på kr ,- pr år + mva., samt en redegjørelse vedrørende de spørsmål og krav Kulturkontoret hadde stilt. MH`s pristilbud inneholdt bl.a. en forutsetning: «Under forutsetning av at det tidsforbruk som er forelagt til å gjennomføre driftsoppgavene er tilstrekkelig, vil vårt tilbud være med dette tidsforbruk som utgangspunkt, og eventuelt mertid utover dette vil bli fakturert etter medgått tid.» Adm. har gjennomgått og vurdert tilbudet fra MH. Resultatet fra denne gjennomgåelsen ble forelagt MH i møte med deres representanter på rådhuset Vurderinger Kulturkontoret har lagt følgende til grunn i vurderingen: Pris og kvalitet Kompetanse og erfaring Maskin- og utstyrspark Driftsmodell med ønske om en enhetlig og helhetlig drift ved alle kommunenes idrettsanlegg. En stor leverandør av alle disse tjenestene (stordriftsfordeler) Tidligere erfaringer ved dagens driftsmodell og leverandør Styring ved drift i egenregi, rapportering og kontroll Med bakgrunn i disse vurderinger ble MH orientert om følgende: Pristilbudet fra MH var kr ,- dyrere pr år enn drift i regi av Bodø Byteknikk ( ,-) BB har lang erfaring og grunnleggende bedre kompetanse enn MH på denne typen driftsoppgaver og anlegg BB rår over et større faglig miljø. BB drifter mange anlegg og drar av den grunn i betydelig grad veksler på stordriftsfordeler. MH har i dag ikke den maskinparken som kreves Drift i egenregi/samarbeide med BB har fungert svært tilfredsstillende i alle år. BB har opparbeidet seg nødvendig spesialkompetanse for drift av spesielt friidrettsanlegget med tartan underlag og naturgressbanen. De leverer tjenestene til avtalt pris, uten krav om ekstra betaling om der medgår ekstra tid. Gjennom årene er det investert betydelige beløp i en rekke kostbare spesialmaskiner. Maskinene nyttes i stor grad også på andre kommunale anlegg, noe som gir stordriftsfordeler. Her nevnes; Kostemaskin, vertikalskjærer, stor klipper med oppsamler, gjødselspreder, høytrykksvasker, re-så maskin, plenlufter, sandutlegger, med mer. I driften og bruken av anlegget inngår det administrasjon og tett samarbeid mellom BK og spesielt Bodø friidrettsklubb, Bodø cykleklubb, andre lag/foreninger, kommunale- og videregående skoler, høgskole/universitet. Baneanlegget, spesielt naturgressbanen, er sårbar for slitasje ved fuktig vær og mye bruk. For å ivareta anlegget innebærer det jevnlig oppfølging og sjekk/kontroll av bruken. Om nødvendig innføres det restriksjoner på bruken. De siste årene er driften på spesielt gressbanen tatt ned til et minimumsnivå. Dette skyldes bl.a. utbygging av mange nye kunstgressbaner og dermed redusert Side28

29 etterspørsel, høyere leiepriser på naturgress enn på kunstgress, innførte restriksjoner på bruk pga. slitasje, etc. Konklusjon og anbefaling Økonomisk, organisatorisk og kvalitetsmessig er BB bedre enn MH på alle områder. Det anbefales derfor at driften av friidrettsanlegget, gress- og grusbanen fortsatt skal være i kommunal regi. Eventuelle nye driftsmodeller vurderes under arbeidet med Kommunal plan for idrett og friluftsliv Denne skal politisk behandles høsten I den sammenheng bør det også fra 2015 være naturlig å vurdere kommunens tilskudd til Mørkvedlia kunstgressbane, som er vesentlig dyrere i drift enn sammenlignbare kommunale kunstgressbaner. Saksbehandler: Lars Bang Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Brev fra Mørkvedhallen datert , mottatt Bodø kommune : Pristilbud for drift av Mørkvedlia friidrettsbane, gressbane og grusbane. Side29

30 k_( _ Bodø kommune Seksjonsleder Lars Bang OK. avdelingen. Rådhuset 8006 Bodø Bodø Pristilbud for drift av Mørkvedlia friidrettsbane, gressbane og grusbane. Viser til deres mail av 18.januar til Jonny Gulbrandsen angående saken om drift av friidrettsbanen, gressbanen og grusbanen i Mørkvedlia idrettspark. Denne saken bunner i et vedtak fra 1999, nærmere bestemt i F.sak 53/99 Hvor det ble gjort slik vedtak: Mørkvedlia Idrettspark utvikles etter de hovedlinjer som framkommer i utarbeidet rapport om «Mørkvedlia idrettspark forslag til arealdisponering». Bodø kommune fmansierer reetablering av friidrettsanlegg med fast dekke, friidrettsbane med 8 løpebaner, gress indrebane etter anbefalte normer for fotball og friidrett, nødvendige grøfter, kablinger og indre gjerde rundt firiidrettsbanen. Bodø kommune inngår forhandlinger med Mørkved11211enBA om etablering og drift av erstatningsbaner 2 og 3 fotball i Mørkvedlia. Det føres også forhandlinger om drift av friidrettsanlegget i regi av Mørkvedhallen BA. I tillegg til de premisser som er nevnt under modell 2 i saken legges følgende premisser til grunn for forhandlingene: En hurtigst mulig realisering av erstatningsbane fotball 2 og 3, gjerne sett under ett. Drift av hele Mørkvedlia idrettspark (friidrett og fotball) vurderes under ett, med sikte på en driftsorganisasjon i regi av Mørkvedhallen BA. - Bodø kommune starter umiddelbart prosjekteringensarbeidet fram til anbudsdokumenter for banene. Prosjektering forskutteres av Bodø kommune. - Det legges firemegen sak for formannskapet om aktuelle modeller for samordnet drift av hele idrettsanlegget. Side30

31 Etter at vi har innhentet nødvendig tallgrunnlag for kostnader når det gjelder investeringer i nødvendig maskinutstyr, mener vi at det er rimelig å forvente at en eventuell avtale må ha en lengde på minimum 3 år og helst 5 år. Under forutsetning av at det tidsforbruk som er forelagt til å gjennomføre driftsoppgavene er tilstrekkelig, vil vårt tilbud være med dette tidsforbruk som utgangspunkt, og eventuelt mertid utover dette vil bli fakturert etter medgått tid. Vi garanterer levering av de kvaliteter som er forventet og beskrevet, og anlegget vil få vår største oppmerksomhet. Foretaket har lang erfaring innen drift og vedlikehold av kunstgress og idrettshaller. Vi har erfarne arbeidere som jevnlig oppdateres på nyvinninger innen drift og vedlikehold, og som til enhver tid har det beste vedlikeholdsutstyret på markedet. Dette utstyret vil bli supplert med nødvendig vertikalskjærer og gressklipperpadde til vår John Deere maskin. Når det gjelder bruk av maskin til vårrengjøring av løpebaner, vil denne maskinen bli leid inn for hver gang. Vi har fagfolk med god fagkompetanse i alle ledd, her kan nevnes driftsleder Freddy Wist, lang erfaring i de forskjellige deler på anleggssiden, kompetanse i alt av anleggsmaskiner, arbeidserfaring gjennom vedlikehold og service av alle maskiner for Feiring Bruk AS, som hadde utbygging av landets hovedflyplass på Gardermoen i perioden Videre i alt 20 år hos H&O Bernhardsen AS i Bodø gjennom forskjellige anleggsoppdrag, med ansvar også for drift og vedlikehold av maskinparken. Ståle Stensaker med bred praktisk kompetanse når det gjelder bruk av maskiner og utstyr. I bunn Narvik Ingeniørskole avdeling for Bygg og anlegg, med studieretning Anlegg og kommunalteknikk. Odd Rune Stokvik, med fagbrev som snekker fra 1986, og bred praktisk kompetanse når det gjelder bruk av maskiner og utstyr. Videreutdanning innen Statsvitenskap, og tre-årig kommunalkandidatutdanning. Samtlige personer innehar nødvendige sertifikater for bruk av våre maskiner. Vi tar forbehold i bruk av gjødsel for oppgjødsling av gressbanen, da det ikke foreligger noen jordanalyser. Om det finnes jordprøver, hadde det vært fint om det kan bli lagt frem jordprøver for de siste årene. Vi har beregnet en nonnalgjødsling til ca. 200 kg per gang i alt seks ganger i løpet av sesongen, om det blir nødvendig med ytliggere gjødsling må dette beregnes i tillegg til nevnte priser som er gitt i tilbudet. Det er ikke nevnt om det skal gjennomføres noe regime på ugressbekjemping, så det far vi komme tilbake til om det ønskes. Det vises ikke til bortkjøring av gress og transport til Vikan, dette har vi tatt høyde for i de nevnte priser. Side31

32 Etter dette kan vi tilby gjennomført nødvendig arbeidsoppgaver som beskrevet for drift og vedlikehold av gressbane, friidrettsbane og grusbane i Morkvedlia Idrettspark til en pris på kr ,- + mva. per år. Det kan også være en tanke, om det er ønskelig, å legge dette inn som en del av en driftsavtale alene for anlegget, eller sett i sammenheng med den allerede inngåtte driftsavtalen for de øvrige anlegg Vi kan også stå ansvarlig for utleie av friidrettsbanen om dette er ønskelig fra deres side, dette mot en rimelig godtgjørelse som vi måtte kunne komme tilbake til. Vi kan garantere at oppdraget vil ravår fulle oppmerksomhet. Vi imøteser en rimelig rask tilbakemelding fra dere på dette pristilbud, da vi må ta høyde for eventuell bestilling og levering av nødvendig utstyr. Vennlig hilsen Ulf Saxrud Daglig leder ørkve llen SA Side32

33 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2793 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/111 Formannskapet Bankgata skole - utleie av lokaler til Nordland fylkeskommune Forslag til vedtak 1. Nordland fylkeskommune får leie ca. 700 m² i 2. etasje på Bankgata skole fra til med rett til forlengelse i ytterligere ett år. 2. Årlig leie settes til kr ,-. 3. Øvrige vilkår for leieforholdet fremgår av fremforhandlet leieavtale som er vedlagt saksframlegget. Sammendrag Det tilrås at Nordland fylkeskommune får leie ca. 700 m² i 2. etasje på Bankgata skole fra til med rett til forlengelse i ytterligere ett år. Årlig leie settes til kr ,-. Saksopplysninger Nordland fylkeskommune har et midlertidig behov for å leie lokaler til undervisningsformål. I forbindelse med behandling av sak angående nye lokaler til Bodø Voksenopplæring, vedtok formannskapet i møte , sak PS 12/201, at det iverksettes forhandlinger med Nordland fylkeskommune om utleie av ledig areal på Bankgata skole på markedsmessige vilkår. Forhandlingene er nå sluttført, og det er enighet om at Nordland fylkeskommune kan få leie ca. 700 m² i 2. etasje på skolen fra og fram til Deretter kan leieforholdet forlenges med ytterligere ett år. Lokalene bortleies i den stand de er. Det er kun behov for minimale tilpasninger, og det er meningen at fylkeskommunen selv utfører disse. Leien er fastsatt med bakgrunn i tilbud fra fylkeskommunen, og utgjør kr ,- pr. år (kr 2.600,- pr. m²). Utgifter til strøm, renhold, renovasjon og vann- og avløpsavgifter er ment å være inkludert i leiebeløpet. Utgiftene til strøm og renhold er beregnet å utgjøre henholdsvis kr ,- og kr ,-, mens vann- og avløpsavgifter samt renovasjon anslås å utgjøre kr ,-. Leie pr. m² eksklusive disse kostnadene blir således ca. kr 1.900,- pr. m². I henhold til merverdiavgiftslovens bestemmelser skal leiebeløpet ikke tillegges moms. Øvrige vilkår for leieforholdet fremgår av vedlagte avtale utarbeidet av Eiendomskontoret. Vurderinger Som opplyst i sak PS 12/201 blir det ledig kapasitet på Bankgata skole når Bodø Voksenopplæring flytter over i nye lokaler i løpet av sommeren. Det vurderes derfor som greit å kunne leie ut ledige arealer til fylkeskommunen for en periode på 2-3 år. Side33

34 I henhold til formannskapets vedtak i sak PS 12/201 skal utleie av angjeldende lokaler skje på markedsmessige vilkår. Sett i forhold til andre sammenlignbare leieforhold, oppfattes den fremforhandlede leieprisen å være bra. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at Nordland fylkeskommune får leie ca. 700 m² i 2. etasje på Bankgata skole fra til med rett til forlengelse i ytterligere ett år. Årlig leie settes til kr ,-. Øvrige vilkår for leieforholdet fremgår av vedlagte avtale. Saksbehandler: Rolf Arne Åsheim Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Avtale om leie av lokaler på Bankgata skole Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side34

35 Eiendomskontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /2793 Leieavtale LEIEAVTALE 1. Partene Utleier: Navn: Bodø kommune Adresse: Postboks 319 Postnr./-sted: 8001 Bodø Org.nr.: Leietaker: Navn: Nordland fylkeskommune Adresse: Fylkeshuset Postnr./-sted: 8048 Bodø Org.nr.: Regningsadresse: Navn: Nordland fylkeskommune, Utdanningsavdelingen Adresse: Fylkeshuset Postnr./sted: 8048 Bodø 2. Leieobjektet Leieforholdet omfatter leie av lokaler i 2. etasje i Bankgata ungdomsskole, gnr. 138 bnr Leieobjektets areal utgjør ca. 700 m², og fremgår på vedlagte tegning datert Leietaker har i tillegg anledning til å benytte toaletter for elever i kjelleren samt toaletter for personell i kommunens del av 2. etasje. 3. Lokalenes fysiske stand Lokalene overtas av leietaker i den stand de er i, og med det eventuelle inventar som er i lokalene på overtakelsestidspunktet. 4. Leieforholdets varighet Leieforholdet løper fra og fram til og med Leietaker har rett til å forlenge leieforholdet med 1 år. Dersom leietaker ønsker å benytte sin rett til forlengelse, må utleier varsles om dette innen 6 måneder før utløpet av gjeldende leieperiode. 5. Leiesummen Årlig leie settes til kr ,-. Leien betales forskuddsvis for hvert kvartal med kr ,- etter utsendelse av faktura fra utleier. Faktura sendes til oppgitt regningsadresse. I leieperioden kan leien reguleres hvert år pr med endringen i konsumprisindeksen. Indeks pr legges til grunn ved første gangs regulering. 6. Dekking av driftsutgifter Leieobjektets strømutgifter, utgifter til renhold og renovasjon samt vann- og avløpsavgifter er inkludert i husleien. Side35

36 Leietaker må selv dekke øvrige driftskostnader forbundet med leietakers egen virksomhet i leieobjektet. 7. Bruk av leieobjektet Leieobjektet skal benyttes til undervisningsformål. Rutiner for sambruk av skolens lokaler og utearealer skal avklares nærmere i møte mellom partene i forkant av skolestart. Leietaker kan ikke foreta endringer av leieobjektet uten forutgående samtykke fra utleier. Leietaker plikter å følge de ordensregler, branninstruks og andre forordninger som til enhver tid gjelder for skolen. Leietaker plikter videre å behandle de leide lokaler og eiendommen for øvrig med tilbørlig aktsomhet, og plikter å erstatte all skade som skyldes han selv, eller andre som har hatt adgang til lokalene etter samtykke fra leietaker. Bruken av leieobjektet må ikke foregå på en måte som kan være til ulempe eller skade for øvrig drift av eiendommen, naboer eller omgivelsene for øvrig. 8. Framleie av leieobjektet Leietaker har ikke adgang til å fremleie eller på annen måte overlate sin bruksrett til andre uten samtykke fra utleieren. 9. Leietakers plikter Leietaker har ansvar for innvendig vedlikehold av leieobjektet, med unntak for skader som oppstår på grunn av mangler ved bygningen eller felles ledninger og anlegg. Leietaker plikter omgående å melde til utleier enhver skade på de leide lokaler som må utbedres uten opphold. Annen skade eller mangel skal leietaker melde innen rimelig tid. Forsømmer leietakeren pliktig melding er han ansvarlig for skade som følge av forsømmelsen. 10. Utleiers plikter Utleier har ansvar for utvendig bygningsmessig vedlikehold. Utleier plikter å sørge for at lokalene i leietiden står til rådighet for leietakeren, og at bygningen med tekniske anlegg er i ordentlig stand. 11. Fraflytting av leieobjektet Leietaker skal ved fraflytting tilbakelevere de leide lokaler ryddet og i rengjort stand. Leietaker har ikke ansvar for forringelse av leieobjektet som skyldes elde og alminnelig slitasje. Mangler iht. denne bestemmelse kan utleier rette opp for leietakers regning. Nøkler til leieobjektet skal tilbakeleveres til utleier så snart leieobjektet er fraflyttet. 12. Leietakers avtalebrudd - utkastelse Leietaker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis leien eller avtalte tilleggsytelser ikke blir betalt, jfr ledd (a) i tvangsfullbyrdelsesloven. Leietaker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves når leietiden er utløpt, jfr ledd (b) i tvangsfullbyrdelsesloven. Gjør leietaker seg skyldig i vesentlig mislighold av leieavtalen kan utleier heve denne, og leietaker plikter da å fraflytte leieobjektet. Side36

37 13. Forsikring Utleier skal holde bygget forsikret i leieperioden. Leietaker har ansvar for forsikring av eget inventar og løsøre. 14. Husleieloven Utover det som er uttrykkelig avtalt i denne leieavtale, reguleres forholdet mellom utleier og leietaker av husleieloven. 15. Prosessuelle bestemmelser Kommer partene ikke til enighet om avtalens innhold kan hver av partene kreve tvisten avgjort av de alminnelige domstoler. For øvrig vedtar partene eiendommens verneting i øvrige tvister som gjelder leieforholdet. Hvis begge parter samtykker bør det anvendes voldgift. Denne leieavtale er underskrevet i to eksemplarer, hvorav utleier og leietaker har hvert sitt. Bodø, den Bodø, den for Bodø kommune for Nordland fylkeskommune Side37

38 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/112 Formannskapet Ny brannstasjon Bodø - Forprosjekt Forslag til vedtak 1. Prosjektet videreføres med basis i utarbeidet forprosjektet. 2. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. 3. Mulighet for å gjennomføre de 3 kutt tiltak som er beskrevet videreføres ved å beskrive disse som opsjoner i konkurransegrunnlaget. 4. En økning av rammen søkes inntatt i forbindelse med behandlingen av kommunens økonomiplan for Sammendrag Det er utarbeidet forprosjekt for ny brannstasjon. Det har vist seg umulig å komme ned på rammen på 150 Mill uten å kutte betraktelig i funksjonalitet i bygget. Forprosjekt er bearbeidet med hensyn på kostnadseffektive løsninger og ivaretar det beskrevne behov på en nøktern og tilfredsstillende måte. I denne prosessen er det blant annet foretatt kutt som har ført til at er redusert med 700 m2. Prosjektkostnaden er etter dette 168 Mill, noe som er 18 Mill over vedtatt kostnadsramme og som indikerer at rammen bør økes. Det er utarbeidet 3 mulige kutt tiltak for å kunne redusere kostnadene ytterligere i forhold til forprosjektet, men da med konsekvenser for funksjonalitet og drift av bygget. Selv etter gjennomføring av kutt tiltakene er man ikke nede på godkjent ramme. Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse av forprosjektet for blant annet å identifisere de viktigste usikkerhetsområder og evaluere tidsmessige og økonomiske konsekvenser knyttet til disse. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise slik at prosjektkostnaden avklares tidligst mulig. De tre identifiserte kutt tiltakene innarbeides i anbudsmaterialet, slik at de kan aktiveres om ønskelig. Saksopplysninger Bakgrunn Behovet for ny brannstasjon har vært kjent lenge. I kommunens vedlikeholdsplan for står det at dagens brannstasjon er i en slik stand både funksjonsmessig og bygningsmessig at den bør saneres. Byens størrelse har økt slik at eksisterende brannstasjon ikke lenger tilfredsstiller dagens arealbehov verken i forhold til personell, utstyr eller operative behov. Brannvernstyrken skal ved passering av innbyggere utvides, det, samt etablering av ny nødnettsentral, gir et økt arealbehov i nær fremtid. Side38

39 Forhold til planverk Områdereguleringsplan for Albertmyra, Nordland Kultursenter, Elveparken og Bodin kirke er utarbeidet av Byplankontoret i samarbeid med Nordland Fylkeskommune. Tomten og nødvendig adkomst for ny brannstasjon er detaljregulert i samarbeid med Eiendomskontoret gjennom områdeplanen slik at bygging kan skje uten mer reguleringsarbeid. Områdeplanen skal behandles i bystyret Forhold til lovverk I henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven skal kommunen sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 5 står det bl.a. at det skal være minst 2 vaktlag og nødvendig støttestyrke i tettsted fra til Andre opplysninger/uttalelser En samlokalisering av operasjonssentraler for nødetatene er under vurdering og det er nedsatt en prosjektgruppe bestående av representanter fra Salten Politidistrikt, Salten Brann IKS, Nordland fylkeskommune, Salten regionråd og Bodø kommune som skal jobbe med dette. I planleggingen av ny brannstasjon er det lagt til rette for at alle sentralene kan få plass på tomten, i tilknytning til 110- sentralen visst dette skulle bli aktuelt. Det vil også være en fremtidig mulighet å bygge på en tredje etasje på kontorfløyen, forutsatt at fløyen dimensjoneres for dette. Kostnad forbundet med oppdimmensjonering er medtatt i forprosjektkostnaden. Salten interkommunale utvalg mot akutt forurensing (Salten IUA), som har ansvar for å ivareta kommunens forpliktelser etter Forurensningsloven kapittel 6, har i brev av fremlagt ønske om at deres beredskapslager samlokaliseres med ny brannstasjon. Dette av kompetansemessige, organisatoriske og praktiske grunner. De har i dag leide lokaler for dette på kaia i Bodø. Det er på tomta mulighet for å etablere dette lageret i forbindelse med den planlagte brannstasjonen, det er imidlertid ikke en del av prosjektet i dag. Grovt kostnadsestimat for etablering av et slikt lager er på 6,8 Mill kr. Status forprosjekt Behovet for ny brannstasjon og plassering på Albertmyra er anerkjent i tidligere behandlinger av saken. Det er avsatt ei ramme på 150 Mill til bygging av ny stasjon og ferdigstilling i løpet av Investeringskostnaden på 150 Mill var grovt beregna basert på erfaringstall fra tilsvarende prosjekt i Tromsø som var ferdigstilt i Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse av forprosjektet for å bevisstgjøre beslutningstakere og prosjektdeltakerne om hvor usikkerheten for gjennomføring av prosjektet ligger, både teknisk, tidsmessig og økonomisk, samt identifisere de viktigste usikkerhetsområder og evaluere tidsmessige og økonomiske konsekvenser knyttet til disse. Kostnader Det foreliggende forprosjekt er over kostnadsrammen. Forprosjektet er utarbeidet basert på Salten Brann IKSs funksjonskrav av Første utkast resulterte i en brannstasjon på m2 brutto med prosjektkostnad på 190 Mill etter gjennomført usikkerhetsanalyse. Det ble da gjennomført en grundig prosess med gjennomgang av forprosjektet for å redusere areal og kostnader. Gjennomgangen resulterte i en kraftig reduksjon av bruttoareal fra 5.523m2 til m2. og ny Side39

40 kostnad på 168 Mill. De utførte reduksjonene har i liten grad innvirkning i forhold til funksjonalitet og drift av stasjonen, men gir mindre handlingsrom i forhold til fremtidig utvikling. Mulige kutt Det er vurdert 3 ytterligere kutt i forhold til forprosjektet som kan gjennomføres, men da med konsekvenser i forhold til funksjonalitet og drift av stasjonen. Tiltakene er prioritert i henhold til innspill fra brukerne. Tiltak 1: Forebyggende avdeling reduseres ytterligere 3 løp a 3,6m bredde. Størstedelen av kjøretøyene til forebyggende avdeling må parkeres utendørs. Gymnastikksalen flyttes ned og reduseres i grunnflate fra 11,5 x 19 m til 10,5 x 13m. I tillegg blir det et disponibelt rom i 2. etasje på 10,5 x 7m som kan benyttes til treningsrom eller annen virksomhet. Konsekvenser er at biler plasseres utendørs. Dette medfører fare for tyveri av materiell og utstyr. Driftsmessige konsekvenser spesielt på vinterstid knyttet til kulde, snø og is. Redusert levetid på elektronisk utstyr og levetid på bilmateriell. Reduksjon av størrelse på gymnastikksal medfører at mulighetene for fellestreninger reduseres. Tiltaket gir en reduksjon i brutto areal på 148 m2 og total prosjektkostnad på 164 Mill kr. Tiltak 2: Branntårnet nord for brannstasjonen utgår. Funksjonen med slangevask og tørking av slangene løses ved anskaffelse av en slangevaske-/ tørkemaskin som plasseres inne i vognhallen. Konsekvenser: Bruker har undersøkt erfaring fra andre stasjoner som benytter denne løsningen og har ikke funnet at noen har fått den til å fungere tilfredsstillende. Den medfører stor slitasje på brannslangene. En plassering av slangevask og tørkemaskin i vognhallen er en uheldig løsning som bør unngås. Dette er knyttet til støy og vannsøl og de konsekvenser dette får for lagret materiell og arbeidsforhold i vognhallen. Tiltaket gir økte driftskostnader for drift av slangevaske-/tørkemaskin i forhold til tradisjonell vasking med luft tørking i tårn. I tillegg til luft tørking av slangemateriell benyttes tårnet til øvingsaktiviteter knyttet til redning med tau(urban redning). En fjerning av tårn gir alvorlig konsekvens fordi kravene til øvelse på urban redning ikke lenger kan utføres på stasjonen. Følgen er at man må leie seg inn hos andre og gjennomføre øvelser i egnet terreng. Dette vil også kreve bruk av overtid siden vaktlaget da ikke er tilgjengelig på stasjonen. Kostnadsmessig konsekvens i forhold til økte driftskostnader er ukjent, men antas å ligge rundt ca ,- pr. år. Tiltak 2 medfører en arealreduksjon i brutto areal på 106 m2 og total prosjektkostnad på 161 Mill kr. Beløpet er inklusive kostnader til innkjøp av slangevaske-/tørkemaskin. Tiltak 3: Verksted utgår. Konsekvens: Fjerning av verkstedet vil gi økte driftskostnader ved leie av verkstedtjenester på det private markedet. Fjerner muligheten for vedlikehold av beredskapsmateriell. Vedlikehold av utstyr og materiell er en viktig del av kompetanseutviklingen til mannskapene. Dette gir også en fornuftig og fleksibel ressursutnyttelse ved at mannskaper vedlikeholder utstyr som en del av vakttjenesten. En utsetting av denne tjenesten vil fullt ut generere en økt driftskostnad, tap av kompetanse om utstyret i egen organisasjon og mindre fleksibilitet. Kostnadsmessig konsekvens i forhold til økte årlige driftskostnader er estimert til ca. kr ,- pluss egne administrative kostnader. Tiltaket reduserer byggets bruttoareal med 91 m2. Total prosjektkostnad 159,7 Mill kr. Tiltak vist i tabellform Forprosjekt anbefalt løsning Tiltak 1 Total prosjektkostnad 168 Mill 164 Mill Økte årlige driftsutgifter Side40

41 Tiltak 1 og Mill Ca ,- Tiltak 1,2 og 3 159,7 Mill Ca ,- Fordyrende elementer Kostnadsrammen på 150 Mill er grovt beregna på et tidlig stadium i prosessen med referanse i Tromsø brannstasjon. I arbeidet med forprosjektet får man naturlig større innsikt i de behov, krav og tiltak som må utføres for å etablere en ny brannstasjon i Bodø og her ser man at denne innsikten i seg selv tyder på at kostnadsrammen i utgangspunktet var noe lav. Konkret kan følgende elementer nevnes som fordyrende: Nye forskriftskrav i forhold til handtering av rein og skitten sone. Romforløp, organisering og omfang av utstyr er mer utviklet i henhold til nye forskriftskrav enn i Tromsø. Det medfører større arealforbruk og større omfang av bygge utstyr med tilkobling til tekniske anlegg. Estimert merkostnad er på ca. kr 2 Mill. I Tromsø er brannstasjonen plassert meget nært eksisterende bebyggelse og vei, altså nært eksisterende infrastruktur. Tomten slik den er plassert for ny brannstasjon i Bodø krever noe mer kostnader til byggemodning, det vil si etablering av innkjøring, tilførsel vann- og avløp samt strøm. Totalt kommer dette på ca. kr. 5 Mill. Grovt antas at i forhold til Tromsø kan det være snakk om merkostnad på ca. 3 Mill. Prisstigning er også en faktor som virker inn. Det har naturlig skjedd en prisstigning fra estimatet ble laget til i dag. Prisstigning fra mars 2012 og frem til februar 2013 utgjør ca. kr. 4 Mill. (Forventa prisstigning fra til ferdigstillelse er medtatt i forprosjektkostnadene og utgjør kr 6,8 Mill). Markedssituasjonen i Bodø er ganske stram, det foregår, og vil foregå, mye bygging og dette har også naturlig innvirkning på prisnivået. Samlet utgjør de konkrete fordyrende elementene en kostnad på ca. kr 9 Mill i forhold til rammen. Entrepriseform: Det er vurdert både detaljbeskrivelse av prosjektet (hovedentreprise, generalentreprise eller delte entrepriser) og totalentreprise. Rådgivergruppen i prosjektet har anbefalt generalentreprise begrunnet med: En entreprisekontrakt og mindre administrasjon for byggherren Klare ansvarsforhold og mindre risiko for byggherren enn hovedentreprise, hvis arbeidet er godt definert Ved ekte generalentreprise vil entreprenørene ha valgt samarbeidspartene selv og kan ofte ha utnyttet markedet godt med hensyn på kostnadseffektivitet / veletablerte samarbeidsrelasjoner. For totalentreprisemodellen gjelder blant annet: Kostnadsrammen blir tidlig fastsatt og entrepriseformen gir byggherren en relativ trygg styring med kostnadene under forutsetning at det ikke er vesentlige mangler i funksjonsbeskrivelsen til totalentreprisekonkurransen forut for valg av totalentreprenør. Ansvar for prosjektering og bygging samles hos totalentreprenøren. Gir fokus på byggbare løsninger og klare ansvarsforhold Totalentreprise kan gi mindre styring med kvaliteten og detaljløsningene på ferdig bygg. Minst innsats fra byggherren for gjennomføring av prosjektet. Erfaringsmessig kan interessen for å regne på totalentrepriser være lav når markedet er stramt. Side41

42 Etter en totalvurdering anbefales bruk av totalentreprise. I forhold til økonomisk situasjon i kommunen er det viktig å få oversikt over kostnadene så raskt som mulig, det oppnås best ved totalentreprise. Forprosjektmaterialet er også godt utvikla og gir derved et godt grunnlag for en funksjonsbeskrivelse som underlag for en totalentreprisekonkurranse. Skulle totalentreprisekonkurransen bli mislykket med liten/ingen konkurranse og/eller høy pris, så kan en detalj beskrivelse av prosjektet gjennomføres for å søke å oppnå større konkurranse og lavere pris. Det vil da kreve noe mer tid og prosjekteringskostnader. Fremdrift: Tentativ fremdriftsplan er som følger Aktivitet Dato Godkjenning av forprosjekt Juni 2013 Oppstart utarbeiding av totalentreprisegrunnlag August 2013 Utsendelse av tilbudsunderlag Oktober 2013 Kontrahering Desember 2013 Byggestart Mai 2014 Overlevering Oktober 2015 Driftskostnader Salten Brann IKS Brannvernstyrken må utvides med mer personell i takt med økningen i innbyggertall, det vil naturlig få økonomiske konsekvenser, men disse er uavhengig av lokalisering og bygging av ny brannstasjon og dekkes innenfor Salten Branns egne rammer. Konklusjon og anbefaling Det viser seg gjennom arbeidet med forprosjektet at det er umulig å komme ned på rammen på 150 Mill uten å kutte betraktelig i funksjonalitet i bygget. Forprosjekt er godt gjennomarbeidet og bearbeidet med hensyn på kostnadseffektive løsninger og gir i stor grad ønsket funksjonalitet og drift av brannstasjonen. I denne prosessen er blant annet bruttoarealet redusert med 700 m2. Prosjektkostnaden er imidlertid etter dette 168 Mill, noe som er 18 Mill over vedtatt kostnadsramme. Det er tilkommet fordyrende elementer på ca. 9 Mill. etter at kostnadsrammen ble fastsatt, noe som indikerer at rammen bør utvides. Kommunens økonomiske situasjon er meget stram og det er med bakgrunn i det utarbeidet 3 kutt tiltak med samlet effekt på 8,3 Mill. i forhold til forprosjekt, men da med konsekvenser for funksjonalitet og drift av bygget. Det anbefales å videreføre forprosjektet og gjennomføre prosjektet som en totalentreprise slik at prosjektkostnaden avklares tidligst mulig. De tre identifiserte kutt tiltakene innarbeides i anbudsmaterialet, slik at de kan aktiveres om ønskelig. Kommunen vil da opprettholde sitt handlingsrom i forhold til økonomisk evne til de faktiske prosjektkostnadene er kjent etter anbudskonkurranse. Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Side42

43 Saksbehandler: Aud Val Trykte vedlegg: <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side43

44 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / /42 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/113 Formannskapet Tilbakeføring av veigrunn Nupen Forslag til vedtak 1. Veigrunn på strekningen Sjånes og rundt Nupen i Misvær tilbakeføres vederlagsfritt til eieren av gnr 231 bnr 3 i Bodø 2. Teknisk avdeling sørger for at nødvendige tiltak for gjennomføring av vedtaket, herunder fradeling, oppmåling mv. iverksettes. Sammendrag Bodø kommune har mottatt en forespørsel fra tidligere eier av veigrunnen på strekningen Sjånes og rundt Nupen i Misvær, om tilbakeføring av veigrunn. Kommunen har ikke behov for arealet. Rådmannen anbefaler at veigrunn på strekningen Sjånes og rundt Nupen i Misvær tilbakeføres vederlagsfritt til eier av gnr 231 bnr 3 i Bodø kommune. Saksopplysninger Det er kommet en forespørsel til Teknisk avdeling fra tidligere eier av veigrunnen på strekningen Sjånes og rundt Nupen i Misvær, om tilbakeføring av veigrunn. Tidligere eier er Johnny Tverli er fortsatt eier av tilstøtende eiendom, gnr 231 bnr 3. Veistykket er stengt gjennom Nupen og er ikke tillatt gjenåpnet ifg reguleringsplan for Ursetvika og rapport fra Statens vegvesen. Ingen type offentlig ferdsel er anbefalt tillatt gjennom Nupen. Det verst utsatte området er stengt med steinblokker for passering. Veiparsellen starter etter Sjånes hyttefelt. Det er ingen andre enn Tverli som har en berettiget interesse av å overta arealet. Veien ble avviklet som kommunal vei så tidlig som i I forbindelse med bygging nevnte vei stykke ble veiarealet stilt gratis til disposisjon. Det tidligere veiarealet er på ca m² Vurderinger Etter administrasjonens vurdering har Bodø kommune ingen behov knyttet til det arealet som ønskes tilbakeført. Dersom det gamle veiarealet overføres til andre er det naturlig som følge av Side44

45 beliggenhet og historikk å tilbakeføre det til eieren av eiendom som stilte veigrunnen til disposisjon når veien ble bygget. En overføring av arealet til andre fremstår som uaktuelt. Kommunen kan risikere at det aktuelle veiarealet over tid kommer til å representere en belasting. Siden veiarealet i sin tid ble stilt gratis til disposisjon synes det rimelig at en tilbakeføring av arealet også skjer uten at det betales vederlag. Dette understøttes av avhendingsinstruksen punkt Tilbakekjøp av tidligere ervervet/ ekspropriert grunn Dersom areal som kommunen tidligere har ervervet/ekspropriert fra en eiendom, skal selges tilbake som tilleggsareal til eiendommen, kan prisen settes lik den prisen kommunen betalte for arealet justert for endringen i konsumprisindeksen. Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen at tidligere veiareal på strekningen Sjånes og rundt Nupen tilbakeføres til eier av gnr 231 bnr 3 uten at det betales vederlag for arealet. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at tidligere veiareal på strekningen Sjånes og rundt Nupen tilbakeføres til eier av gnr 231 bnr 3 uten at det svares vederlag. Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik Brækkan Kommunaldirektør Saksbehandler: Roger Jenssen Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Kart Nupen Side45

46 Side46

47 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/114 Formannskapet Søknad om forlengelse av håndgivelse av tomt i Mørkvedbukta - Newton Læringssenter mv. Universitet i Nordland Forslag til vedtak 1. Håndgivelsen til fordel for Universitetet i Nordland av et areal på ca 5 daa forlenges med 2 år fra vedtaksdato. 2. Prisen på tomta fastsettes med utgangspunkt i ny takst. 3. Håndgivelse penger kreves ikke. 4. Tomta skal utnyttes i samsvar med forutsetningene for tildelingen. For øvrig gjelder vanlige kommunale vilkår ved tomtesalg. Sammendrag Universitetet i Nordland har søkt om å få forlenget håndgivelsen av et areal på ca 5 daa i Mørkvedbukta med 2 år. Håndgivelsen utgår Søknaden begrunnes med at det fortsatt jobbes med finansiering av prosjektet. Rådmannen anbefaler at søknaden om å forlenge håndgivelsen med 2 år innvilges. Saksopplysninger I møte vedtok formannskapet i sak PS 11/105 følgende: 1. Universitetet i Nordland får håndgitt et areal på ca 5 da i 2 år fra vedtaksdato. 2. Prisen på tomta fastsettes med utgangspunkt i ny takst. 3. Håndgivelse penger kreves ikke. 4. Tomta skal utnyttes i samsvar med forutsetningene for tildelingen. For øvrig gjelder vanlige kommunale vilkår ved tomtesalg Arealet skal benyttes til etablering av Newton Læringssenter, samt Kyst og Havbruk Visningssenter. Håndgivelsen utgår den Universitetet jobber fortsatt med å få prosjektet finansiert og har søkt om at håndgivelsen forlenges med 2 år på de vilkår formannskapet forutsatte i sak PS 11/105. Side47

48 Søknaden er begrunnet med at det fortsatt jobbes med å finansiere prosjektet. Vurderinger Universitetet jobber med finansieringen av prosjektet. Som følge av at finansieringen av prosjektet ikke er på plass har reguleringsarbeidet stoppet noe opp. Med tanke på status i prosjektet synes det etter administrasjonens vurdering fornuftig å forlenge håndgivelsen med 2 år. En lokalisering av sentrene i Mørkvedbukta vil kunne bidra til at ideen om å få etablert et miljø der kunnskapsformidling, forskning, innovasjon og næringsdrift blir en realitet. Administrasjonen anser fortsatt en etablering av et Newton Læringssenter og Kyst og Havbruk Visningssenter så interessant at den etter en samlet vurdering finner å kunne anbefale at håndgivelsen forlenges med 2 år. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at håndgivelsen til fordel for Universitetet i Nordland forlenges med 2 år. Igangsettelse prosjektet er fortsatt betinget av en omdisponering fra næringsareal til annet formål. Risikoen knyttet til Bystyrets behandling av en fremtidig omreguleringssak hviler fullt ut på UIN. Dersom arealet ikke blir omregulert fra næring til annet formål bortfaller håndgivelsen. Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Kart - angir plassering av tomt 2 Ber om forlangelse av håndgivelse Side48

49 SITUASJUNSKART UVER ADRESSE: Gnr/ Bnr: 42/718 m.fl Målestokk: 1:1300 Tegnforklaring Dato: Kartinnhoidet er ikke kontroliert. Tiltakshaver plikter å utføre nødvendig kontroll. Ved utskrift fra PDF kan maiestokken bli unøyaktig AVLØP FELLES OVERVANNSLEDNING SPILLVANN VANNLEDNING SIGNALKABEL Kartreferanse: EUREF89 UTM-sone 33 Høyderef.: NN1954 Side49

50 SITUASJUNSKART OVER ADRESSE: Mørkvedbukta Gnr/ Bnr: mfl Målestokk: 1:1000 Dato: Tegnforklaring AVLØP FELLES OVERVANNSLEDNING SPILLVANN VANNLEDNING SIGNALKABEL Kartreferanse: EUREF89 UTM-sone 33 Høyderef.: NN1954 vann og.3 daa 223 sl vann og avlop 4.0 daa -(NN. aw aw, 911k iøss Ift% " Side50

51 I NORDLAND Siii UNIVERSITETET Bodø kommune Postboks Bodø Deres ref: 2011/5365 Vår ref: 2011/1458//TAL Dato: I-IÅNDGIVELSEAV TOMT TIL MØRKVEDBUKTA - SAK PS 11/105 Søknad om forlenget håndgivelse av tomt i Mørkvedbukta Det vises til deres brev vedrørende håndgivelse av tomt i Mørkvedbukta. Newton Læringssenter og Kyst og Havbruk Visningssenter er fortsatt i en fase der man arbeider med finansieringen av prosjektet. Vi forventer en avklaring på dette innen relativt kort tid (6-12 måneder). Vi søker derfor om at håndgivelsen forlenges med det med 2 nye år og på samme vilkår som beskrevet i deres brev av Dersom det er behov for nærmere informasjon så kan det tas kontakt med vår saksbehandler Terje Almendingen. Med vennlig hilsen Ani a Eriks n økonomidirektør CL rj Aln4iendinge tviklingsleder Postadresse: Avdeling: økonomiavdelingen Saksbehandler Terje Almendingen Universitetet i Nordland E-post: postmottak@uin.no Telefon: Postboks 1490 Internett: Sentralbord: BODø Org.nr: Telefaks: Side51

52 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/115 Formannskapet Søknad om kjøp av tilleggsareal til Storvollen 46 Forslag til vedtak Søknaden fra Tor Hansen om kjøp av ca 200 m² kommunalt areal som tilleggsareal til Storvollen 46 avslås. Sammendrag Søknad om kjøp av ca. 200 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Storvollen 46 ble forelagt formannskapet for behandling i møte , men saken ble da vedtatt utsatt. Det foreligger nå vedtak i sak angående planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter, og søknaden fremmes derfor til ny behandling. Rådmannen anbefaler ikke salg av omsøkt areal. Saksopplysninger Omsøkt areal er regulert til friområde, felles lekeområde i gjeldende reguleringsplan. Arealet består av trær, planter osv og oppfattes av utenforstående som en del av tomten til Storvollen 46. I forbindelse med at Tor Hansen juli 2012 skulle overta Storvollen 46 søkte han om å få kjøpe arealet, jfr søknad med kartvedlegg 1. Omsøkt areal er vist på kart vedlegg 2, regulert lekeområde med stier er avmerket med gult. Det ble innhentet uttalelser fra byplan- og kulturkontoret. Søknaden ble fremmet for behandling i formannskapets møte , sak PS 12/148. Formannskapet fattet da følgende vedtak: «Saken utsettes. Det bes om en egen sak med tanke på en oppmykning av bestemmelsene i 1.9 i kommuneplanens arealdel. Det innarbeides en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Grøntareal av betydning for allmennheten skal ikke avhendes. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet.» I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 1.9 Bevaring av grøntområder i byutviklingsområder, står det følgende: «Alle grøntområder i byutviklingsområdet skal bevares, og det er ikke tillatt med nedbygging av slike områder. Forslag om bruk av grøntarealer til andre formål, krever utarbeidelse av ny regu- Side52

53 leringsplan og utbygger må dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for omdisponering. Grøntområder over 100 m² skal ha særlig vern. Korridorer mellom bebyggelsen og grøntområder og bebyggelsen og marka skal opprettholdes.» Med bakgrunn i ovennevnte vedtak, ble det i formannskapets møte fremmet en sak som omhandlet en planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter (sak PS 13/56). Følgende vedtak ble da fattet: «A. Ved behandling av søknader om tilleggstomt til eksisterende boligtomter, legges følgende kriterier til grunn for vurdering av saken: - Grøntområdene i boligområdene er en kvalitet som må ivaretas og sikres som fellesgoder for beboerne. Ut fra dette anbefales det at det føres en restriktiv linje i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter. Dog innarbeides det en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet frem til ny kommuneplan er vedtatt. - Arealer regulert til trafikkformål eller kommunaltekniske anlegg selges ikke som tilleggstomt til private grunneiere. B. Ved salg av kommunale tomter der arealet er avsatt til annet formål i gjeldende reguleringsplan, skal det i vedtaket tas forbehold og tas inn vilkår om at det innvilges dispensasjon fra gjeldende plan, eller at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan gjennomføres.» Med bakgrunn i sistnevnte vedtak, sak PS 13/56, fremmes søknaden nå til ny behandling. Vurderinger Omsøkt areal er avsatt til friområde/felles lekeområde i gjeldende reguleringsplan. Salg av arealet som tilleggsareal til boligeiendom vil således være i strid med reguleringsformålet. Byplan uttaler at omsøkt areal er en del av et sammenhengende lekeareal og grønnstruktur i boligfeltet. Ved salg av tilleggstomt vil den sammenhengende korridoren/snarvei/sti bli redusert i størrelse og lekeplassen/grøntarealet bli redusert av en privat boligtomt. Byplan anbefaler ikke å selge grøntområder som inngår som en del av korridorer i boligområdene, og som reduserer lekeplassområder sentralt i et eksisterende boligområde. Kulturkontoret sier i sin uttalelse at de generelt sett fraråder at areal regulert til friområder tas til annet formål, og at de i denne saken ikke kan finne noen vektige grunner til å fravike fra dette. Omsøkt areal er en ressurs for framtidig utvikling av lekeplassen. Søker begrunner sin søknad med at omsøkt areal ikke fremstår som en del av lekeplassen. Det er beplantet med trær, planter osv. og oppfattes av utenforstående som en del av tomten til Storvollen 46. Det er prisverdig at ny eier tar initiativ til å avklare og evt formalisere eierforhold. Det er innhentet uttalelse til søknaden fra kulturkontoret og byplankontoret, som begge frarår salg av omsøkt areal. Med utgangspunkt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 1.9 Bevaring av grøntområder i byutviklingsområder, og formannskapets vedtak i sak PS 13/56 der det gis føringer om at man skal være restriktiv i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter, finner administrasjonen etter en skjønnsmessig vurdering å anbefale at søknaden om kjøp av tilleggsareal avslås. Side53

54 Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at Tor Hansen gis avslag på sin søknad om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Storvollen 46. Saksbehandler: Helga Vik Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor-Arne Tobiassen eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Søknad fra Tor Hansen datert med kart 2 Kart Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/116 Formannskapet Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Binneveien 15 Forslag til vedtak Søknaden fra Jørn Olav Estensen og Trine Solheim om kjøp av ca 40 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Binneveien 15 avslåes. Sammendrag Søknad om kjøp av ca. 40 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Binneveien 15 ble forelagt formannskapet for behandling i møte , men saken ble da vedtatt utsatt. Det foreligger nå vedtak i sak angående planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter, og søknaden fremmes derfor til ny behandling. Rådmannen anbefaler ikke salg av omsøkt areal. Saksopplysninger Eier av Binneveien 15, Jørn Olav Estensen og Trine Solheim har søkt om å få kjøpe et tilleggsareal på ca 40 m². Arealet skal benyttes til å anlegge mur med en høyde på cm, samt til utvidelse av plen. Arealet er regulert til lekeplass. Lekeplassens samlede areal er på ca 800 m². Søkerne anfører at arealet ikke har vært benyttet til lekeareal de siste årene. Søknaden ble fremmet for behandling i formannskapets møte , sak PS 12/147. Formannskapet fattet da følgende vedtak: «Saken utsettes. Det bes om en egen sak med tanke på en oppmykning av bestemmelsene i 1.9 i kommuneplanens arealdel. Det innarbeides en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Grøntareal av betydning for allmennheten skal ikke avhendes. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet.» I bestemmelsene i 1.9 i kommunedelplanens arealdel om bevaring av grøntområder i byutviklingsområder står det følgende: Side58

59 «Alle grøntområder i byutviklingsområdet skal bevares, og det er ikke tillatt med nedbygging av slike områder. Forslag om bruk av grøntarealer til andre formål, krever utarbeidelse av ny reguleringsplan og utbygger må dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for omdisponering. Grøntområder over 100 m² skal ha særlig vern. Korridorer mellom bebyggelsen og grøntområder og bebyggelsen og marka skal opprettholdes.» Med bakgrunn i nevnte vedtak, ble det i formannskapets møte fremmet en sak som omhandlet en planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter (sak PS 13/56). Følgende vedtak ble da fattet: «A. Ved behandling av søknader om tilleggstomt til eksisterende boligtomter, legges følgende kriterier til grunn for vurdering av saken: - Grøntområdene i boligområdene er en kvalitet som må ivaretas og sikres som fellesgoder for beboerne. Ut fra dette anbefales det at det føres en restriktiv linje i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter. Dog innarbeides det en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet frem til ny kommuneplan er vedtatt. - Arealer regulert til trafikkformål eller kommunaltekniske anlegg selges ikke som tilleggstomt til private grunneiere. B. Ved salg av kommunale tomter der arealet er avsatt til annet formål i gjeldende reguleringsplan, skal det i vedtaket tas forbehold og tas inn vilkår om at det innvilges dispensasjon fra gjeldende plan, eller at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan gjennomføres.» I sakens anledning er det innhentet uttalelser fra Byplan- og Kulturkontoret. Vurderinger Omsøkte areal er avsatt til friområde/lekeplass i gjeldene reguleringsplan. Med utgangspunkt i dagens regulering er det ikke grunnlag for å selge det omsøkte areal til boligformål. Søker begrunner sin søknad med behovet for en utvidelse av plen, samt ønske om å kunne sette opp en støttemur som markering av tomtegrensen. Det hevdes også at en utvidelse av tomta vil medføre at området vegetasjonsmessig vil fremstå mer ryddig. Isolert sett har administrasjonen forståelse for at søkerne har et ønske om å kjøpe tilleggsareal for å utvide sin egen tomt. Et eventuelt salg betinger en omdisponering av arealet fra lekeplass til boligformål. Det anføres at det omsøkte areal ikke har vært brukt til lekeplass de siste årene. Dette bør ikke tillegges avgjørende vekt da bruken av denne type arealer vil variere alt etter hvilken livsfase beboerne området er i. Etter administrasjonens vurdering vil sannsynligvis det at man åpner for en privatisering av offentlige lekearealer påvirke den fremtidige bruke av disse. En reduksjon av lekeplassens areal vil gjøre den mindre attraktiv med tanke på den fremtidige bruk. Med utgangspunkt i bestemmelsene 1.9 i kommuneplanens arealdel om bevaring av grøntområder i byutviklingsområdet og formannskapets vedtak i sak PS 13/56 der det gis føringer om at man skal være restriktiv i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter finner administrasjonen etter en skjønnsmessig vurdering å anbefale at søknaden kjøp av tilleggsareal avslås. Side59

60 Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegeringsreglementet vedtatt 8. desember 2011 tilrås det at Jørn Olav Estensen og Trine Solheim gis avslag søknad om kjøp av tilleggsareal på ca 40 m². Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Søknad om kjøp av tilleggsareal 2 Kart Binneveien Side60

61 Bodø kommune Eiendomskontoret Postboks BODØ Bodø 12.juni 2012 Jørn Olav Estensen Binneveien BODØ Mobil: E-post: Søknad om kjøp av tilleggsareal Vi bor i en enebolig i Binneveien 15, 8029 Bodø. Vi ønsker å kjøpe tilleggsareal på sørsiden av vår tomt i henhold til Bodø kommunes prissats. Tilleggsarealet består stort sett av en skråning full av brennesler. Vi ønsker å kjøpe 2,4 meter x vår tomts bredde som er ca 16,5 meter. Totalt tilleggsareal som ønskes kjøpt er 40 m2. Dersom vi får kjøpt tilleggsarealet planlegger vi å lage en mur med ca cm høyde. Det vil bli noe skråning fra topp av mur og opp til dagens plen. Med dette får vi en skjerm fra stien som går på sørsiden av vår tomt, samt at det blir enldere å holde brennesler på avstand. I tillegg vil vi få noe mer plenareal. For de som ferdes på stien vil det bli en mer ryddig sti når mye brennesler forsvinner Til orientering så har ingen benyttet arealet som vi ønsker å kjøpe siden vi kjøpte huset i Med vennlig hilsen k -- Tine Solheim Jørn Olav Estensen Vedlegg: Kart fra Bodø kommune sin hjemmeside, der vi har påkladdet arealet som vi ønsker å kjøpe. Side61

62 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av 1 14 Binnevelen / Y ,4f1; Binneveien 15 43, :, '545 44S 27 44i / bo dø K M N ' 44:57 Grunnkart MMestokk: 1:500 Ofrto ? 10 m 74 Kertoppfysninger som kreves ved omsetning av eiendommer. skel bestilles skriftlig hos kommunen. Ellers står ikke kommunen ensverlig. GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av 1 Side62

63 Side63

64 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/117 Formannskapet Søknad om kjøp av tilleggsareal til bolig - Joveien 45 Forslag til vedtak Søknaden fra Ludvik Gundersen om kjøp av ca 30 m² kommunalt areal som tilleggsareal til Joveien 45 avslås. Sammendrag Eier av Joveien 45, Ludvik Gundersen har søkt om å få kjøpe et areal på ca 30 m². Søknaden ble forelagt formannskapet til behandling i møte , men saken ble da vedtatt utsatt. Det foreligger nå vedtak i sak angående planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter, og søknaden fremmes derfor til ny behandling. Arealet er regulert trafikkformål og skal benyttes til parkeringsplass i tilknytning til bolig. Rådmannen anbefaler ikke salg av omsøkt areal. Saksopplysninger Eier av Joveien 45, Ludvik Gundersen har søkt om å få kjøpe et areal på ca 30 m². Det omsøkte areal skal benyttes til parkeringsplass. Arealet er regulert til trafikkformål (snuplass). Søker anfører at han har behov for større parkeringsareal på egen tomt. I ytterkanten av nevnte areal ligger det en sti som går ut til friområde (marka). Søknaden ble fremmet for behandling i formannskapets møte , sak PS 12/147. Formannskapet fattet da følgende vedtak: «Saken utsettes. Det bes om en egen sak med tanke på en oppmykning av bestemmelsene i 1.9 i kommuneplanens arealdel. Det innarbeides en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Grøntareal av betydning for allmennheten skal ikke avhendes. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet.» I bestemmelsene i 1.9 i kommunedelplanens arealdel om bevaring av grøntområder i byutviklingsområder står det følgende: «Alle grøntområder i byutviklingsområdet skal bevares, og det er ikke tillatt med nedbygging av slike områder. Forslag om bruk av grøntarealer til andre formål, krever utarbeidelse av ny reguleringsplan og utbygger må dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for omdisponering. Side64

65 Grøntområder over 100 m² skal ha særlig vern. Korridorer mellom bebyggelsen og grøntområder og bebyggelsen og marka skal opprettholdes.» Med bakgrunn i nevnte vedtak, ble det i formannskapets møte fremmet en sak som omhandlet en planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter (sak PS 13/56). Følgende vedtak ble da fattet: «A. Ved behandling av søknader om tilleggstomt til eksisterende boligtomter, legges følgende kriterier til grunn for vurdering av saken: - Grøntområdene i boligområdene er en kvalitet som må ivaretas og sikres som fellesgoder for beboerne. Ut fra dette anbefales det at det føres en restriktiv linje i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter. Dog innarbeides det en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet frem til ny kommuneplan er vedtatt. - Arealer regulert til trafikkformål eller kommunaltekniske anlegg selges ikke som tilleggstomt til private grunneiere. B. Ved salg av kommunale tomter der arealet er avsatt til annet formål i gjeldende reguleringsplan, skal det i vedtaket tas forbehold og tas inn vilkår om at det innvilges dispensasjon fra gjeldende plan, eller at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan gjennomføres.» I sakens anledning er det innhentet uttalelser fra Byplan-, Kommunalteknisk- og Kulturkontoret. Vurderinger Det omsøkte areal er regulert til trafikkformål. Arealet er opparbeidet som snuplass (trafikkformål), og fungerer som atkomst til tilgrensende friområde. Det fremgår av formannskapets vedtak i sak PS13/56 at areal regulert til trafikkformål og kommunaltekniske anlegg selges ikke som tilleggsareal til privat grunneier. Etter dagens delegeringsreglement kan denne saken avgjøres administrativt. Siden saken har vært forelagt formannskapet tidligere med det resultat at den ble besluttet utsatt finner administrasjonen det naturlig å legge saken tilbake til formannskapet for avgjørelse. Med utgangspunkt i de føringer som er gitt av formannskapet med hensyn til salg at trafikkareal anbefaler rådmannen at søknaden om kjøp avslås. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at Ludvik Gundersen gis avslag på sin søknad om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Joveien 45. Saksbehandler: Roger Jenssen Trykte vedlegg: 1 Kart Joveien Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Side65

66 2 Søknad om kjøp av tilleggsareal Side66

67 Side67

68 Ludvik Gundersen, Joveien 45, 8014 Bodo. Bodo den 18.juni Søknad kjøp av tilleggsareal til min eiendom Joveien 45. Saken. Arealet saken gjelder er regulert til snuplass men har i praksis aldri blitt brukt til det fbrmålet. Plassen brukes utelukkende til parkeringsplass og for hensetting/lagring av diverse ting så som bil hengere etc. Det går en sti opp til friområde i enden av dette arealet ( den delen som grenser mot Joveien Stien er mye trafikkert men dårlig merket og er omentrent ikke synlig når vegetasjonen er på sitt hoyeste. Grunnen til at jeg vil kjope dette arealet er todelt, jeg mangler parkeringsplass til to biler på egen tomt. parkering - Til hoved leilighet - Utleieenhet Stottemur. Jeg onsker å sette opp en stottemur i bakkant av nevnte areal slik at det blir pyntet opp og om nå,det ser ut som et anleggsområde. Se for ovrig merknader i vedlegg som er markert med rodt. Forslag til løsning. Jeg tilføres min tomt areal nok til 2 biler. Det avsettes plass til en ekstra parkeringsplass grensende opp mot stien,stien merkes med skilt. Det ville glede meg meget om jeg fikk positivt svar på min søknad. ed hil L i n Side68

69 8 Joveien - Google Maps Side 1 av 1 Address 8 Joveien Oversikt over snuplass som øsnkes kjøpt Side69

70 8 Joveien - Google Maps Side 1 av 1 Go gk maps Address 8 Joveien Address is approximate Nedenfor muren tilhørende Joveien 45 er det etablert parkerinsplasser meg der jeg ved visse mellomrom har fått tildelt grus fra Bodø bydrift.disse parkerinsgplasser brukes imidlertid fritt av alle da halve arealet er veiskulder som eies av kommunen. Det er skjelden jeg har mulighet å parkere der og om vinteren brøytes heller ikke plassen. Det arealet jeg står igjen med til parkering for meg selv og utleieenhet er fra den brune postkassen til hjørnet av bilen som dukker opp. Jeg har feks. ingen plass til å legge sne på vinteren etc. \11-uk-1 hup://maps.google.com/maps?q=joveien+45.+bod%c3%b8,+norge&s11= Side70

71 8 Joveien - Google Maps Side 1 av 1,81.emaps Address 8 Joveien Address is approximate Slik blir plassen brukt idag stort sett til oppbevaring av ting og tang tilhørende beboerne.(se henger). Korridor til grøntareal er stor sett skjult enten av hensatte hengere etc. og gress. Støttemur mot bakken mangler og jord kommer ned på snuplassen,området ser ut som et annlegsområde. På venstre side av henger der stien går opp til grøntareal ligger trase for hoved vannledningen '' Side71

72 SITUASJONSKART OVER ADRESSE: Joveien 45 Gnr/ Bnr: 32/777 Målestokk: 1:500 Tegnforklaring Dato: Kartinnholdet er ikke kontrollert. Tiltakshaver plikter å utføre nødvendig kontroll. Ved utskrift fra PDF- fil kan målestokken bli unøyaktig 2/76 AVLØP FELLES OVERVANNSLEDNING SPILLVANN VANNLEDNING SIGNALKABEL Kartreferanse: EUREF89 UTM-sone 33 Høyderef.: NN ,-/ ' \ *\ , X =, '"' * X 7 Side72

73 SITUASJUNSKART UVER ADRESSE: Joveien 45 Gnr/ Bnr: 32/777 Målestokk: 1:500 Tegnforklaring Dato: Kartinnholdet er ikke kontrollert. Tiltakshaver plikter å utføre nødvendig kontroll. Ved utskrift fra PDF- fil kan målestokken bli unøyaktig AVLØP FELLES OVERVANNSLEDNING SPILLVANN VANNLEDNING SIGNALKABEL Kartreferanse: EUREF89 UTM-sone 33 Høyderef.: NN1954 /,- ". -.`!..." ',:,, k-., \ ' ',. t)''', \ =. ç. B då -. 6 Side73

74 SITUASJUNSKART UVER ADRESSE: Joveien 45 Gnr/ Bnr: 32/777 Målestokk: 1:500 Tegnforklaring Dato: AVLØP FELLES OVERVANNSLEDNING Kartinnholdet er ikke kontrollert. SPILLVANN ' Tiltakshaver plikter å utføre nødvendig VANNLEDNING Kartreferanse kontroll. Ved utskrift fra PDF- fil kan målestokken SIGNALKABEL bli unøyaktig 6 EUREF89 UTM-sone 33 Høyderef NN ' \ , f Side74

75 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/118 Formannskapet Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Åltjønnveien 26 Forslag til vedtak Søknaden fra Hall Alvestad om kjøp av ca. 250 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Åltjønnveien 26 avslås. Sammendrag Søknad om kjøp av ca. 250 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Åltjønnveien 26 ble forelagt formannskapet for behandling i møte , men saken ble da vedtatt utsatt. Det foreligger nå vedtak i sak angående planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter, og søknaden fremmes derfor til ny behandling. Rådmannen anbefaler ikke salg av omsøkt areal. Saksopplysninger Eier av eiendommen Åltjønnveien 26, Hall Alvestad, har søkt om å få kjøpe ca. 250 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen. Av søknaden fremgår at omsøkt areal skal benyttes til hageanlegg. Omsøkt areal er avsatt til friområde/park i bebyggelsesplan for Lauvås. Søknaden ble fremmet for behandling i formannskapets møte , sak PS 12/145. Formannskapet fattet da følgende vedtak: «Saken utsettes. Det bes om en egen sak med tanke på en oppmykning av bestemmelsene i 1.9 i kommuneplanens arealdel. Det innarbeides en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Grøntareal av betydning for allmennheten skal ikke avhendes. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet.» I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 1.9 Bevaring av grøntområder i byutviklingsområder, står det følgende: «Alle grøntområder i byutviklingsområdet skal bevares, og det er ikke tillatt med nedbygging av slike områder. Forslag om bruk av grøntarealer til andre formål, krever utarbeidelse av ny reguleringsplan og utbygger må dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for omdisponering. Grøntområder over 100 m² skal ha særlig vern. Korridorer mellom bebyggelsen og grøntområder og bebyggelsen og marka skal opprettholdes.» Med bakgrunn i ovennevnte vedtak, ble det i formannskapets møte fremmet en sak som omhandlet en planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter (sak PS 13/56). Side75

76 Følgende vedtak ble da fattet: «A. Ved behandling av søknader om tilleggstomt til eksisterende boligtomter, legges følgende kriterier til grunn for vurdering av saken: - Grøntområdene i boligområdene er en kvalitet som må ivaretas og sikres som fellesgoder for beboerne. Ut fra dette anbefales det at det føres en restriktiv linje i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter. Dog innarbeides det en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet frem til ny kommuneplan er vedtatt. - Arealer regulert til trafikkformål eller kommunaltekniske anlegg selges ikke som tilleggstomt til private grunneiere. B. Ved salg av kommunale tomter der arealet er avsatt til annet formål i gjeldende reguleringsplan, skal det i vedtaket tas forbehold og tas inn vilkår om at det innvilges dispensasjon fra gjeldende plan, eller at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan gjennomføres.» Med bakgrunn i sistnevnte vedtak, sak PS 13/56, fremmes søknaden nå til ny behandling. Vurderinger Omsøkt areal er avsatt som friområde/park i bebyggelsesplan for Lauvås. Salg av arealet som tilleggsareal til en boligeiendom vil således være i strid med reguleringsformålet. I behandlingen av søknaden er det innhentet uttalelse fra Byplan og fra Kulturkontoret. Byplan uttaler at salg av omsøkt areal til privat formål vil føre til at eksisterende friområde blir redusert og får dårligere kvalitet. De kan ikke se at det foreligger tungtveiende argumenter for å selge arealet, og vil ikke tilrå salg. Kulturkontoret sier i sin uttalelse at de generelt sett fraråder at areal regulert til friområder tas til annet formål, og at de i denne saken ikke kan finne noen vektige grunner til å fravike fra dette. Med utgangspunkt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 1.9 Bevaring av grøntområder i byutviklingsområder, og formannskapets vedtak i sak PS 13/56 der det gis føringer om at man skal være restriktiv i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter, finner administrasjonen etter en skjønnsmessig vurdering å anbefale at søknaden om kjøp av tilleggsareal avslås. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at Hall Alvestad gis avslag på sin søknad om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Åltjønnveien 26. Saksbehandler: Rolf Arne Åsheim Trykte vedlegg: 1 Søknad om tilleggstomt 2 Oversiktskart Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Side76

77 Utrykte vedlegg: Ingen Side77

78 Side78

79 Side79

80 Side80

81 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/119 Formannskapet Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Lunevollen 11 A Forslag til vedtak Søknaden fra Ole Andreas Moholt om kjøp av ca. 100 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Lunevollen 11 A avslås. Sammendrag Søknad om kjøp av ca. 100 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Lunevollen 11 A ble forelagt formannskapet for behandling i møte , men saken ble da vedtatt utsatt. Det foreligger nå vedtak i sak angående planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter, og søknaden fremmes derfor til ny behandling. Rådmannen anbefaler ikke salg av omsøkt areal. Saksopplysninger Eier av eiendommen Lunevollen 11 A, Ole Andreas Moholt, har søkt om å få kjøpe ca. 100 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen. Av søknaden fremgår at omsøkt areal skal benyttes for oppføring av garasje, tørkestativ og lekeapparater til ungene. Omsøkt areal er avsatt som park/friområde i kommunedelplanen for Rønvik. Søknaden ble fremmet for behandling i formannskapets møte , sak PS 12/145. Formannskapet fattet da følgende vedtak: «Saken utsettes. Det bes om en egen sak med tanke på en oppmykning av bestemmelsene i 1.9 i kommuneplanens arealdel. Det innarbeides en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Grøntareal av betydning for allmennheten skal ikke avhendes. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet.» I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 1.9 Bevaring av grøntområder i byutviklingsområder, står det følgende: «Alle grøntområder i byutviklingsområdet skal bevares, og det er ikke tillatt med nedbygging av slike områder. Forslag om bruk av grøntarealer til andre formål, krever utarbeidelse av ny reguleringsplan og utbygger må dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for omdisponering. Grøntområder over 100 m² skal ha særlig vern. Korridorer mellom bebyggelsen og grøntområder og bebyggelsen og marka skal opprettholdes.» Side81

82 Med bakgrunn i ovennevnte vedtak, ble det i formannskapets møte fremmet en sak som omhandlet en planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter (sak PS 13/56). Følgende vedtak ble da fattet: «A. Ved behandling av søknader om tilleggstomt til eksisterende boligtomter, legges følgende kriterier til grunn for vurdering av saken: - Grøntområdene i boligområdene er en kvalitet som må ivaretas og sikres som fellesgoder for beboerne. Ut fra dette anbefales det at det føres en restriktiv linje i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter. Dog innarbeides det en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet frem til ny kommuneplan er vedtatt. - Arealer regulert til trafikkformål eller kommunaltekniske anlegg selges ikke som tilleggstomt til private grunneiere. B. Ved salg av kommunale tomter der arealet er avsatt til annet formål i gjeldende reguleringsplan, skal det i vedtaket tas forbehold og tas inn vilkår om at det innvilges dispensasjon fra gjeldende plan, eller at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan gjennomføres.» Med bakgrunn i sistnevnte vedtak, sak PS 13/56, fremmes søknaden nå til ny behandling. Vurderinger Omsøkt areal er avsatt som park/friområde i kommunedelplanen for Rønvik. Salg av arealet som tilleggsareal til en boligeiendom vil således være i strid med reguleringsformålet. I behandlingen av søknaden er det innhentet uttalelse fra Byplan og fra Kulturkontoret. Byplan uttaler at omsøkt areal er en del av et friområde som vurderes som viktig for omkringliggende boligområde samt for barnehagen/skolen. Samtidig er dette friområdet det eneste større og sammenhengende grøntområdet i Nedre Rønvik-området. Byplankontoret vil derfor ikke tilrå salg av omsøkt areal. Kulturkontoret sier i sin uttalelse at de generelt sett fraråder at areal regulert til friområder tas til annet formål, og at de i denne saken ikke kan finne noen vektige grunner til å fravike fra dette. Med utgangspunkt i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 1.9 Bevaring av grøntområder i byutviklingsområder, og formannskapets vedtak i sak PS 13/56 der det gis føringer om at man skal være restriktiv i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter, finner administrasjonen etter en skjønnsmessig vurdering å anbefale at søknaden om kjøp av tilleggsareal avslås. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at Ole Andreas Moholt gis avslag på sin søknad om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Lunevollen 11 A. Saksbehandler: Rolf Arne Åsheim Trykte vedlegg: 1 Søknad om kjøp av tilleggsareal 2 Oversiktskart Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Side82

83 Utrykte vedlegg: Ingen<Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side83

84 Ole Andreas Moholt Lunevollen 11A 8012 Bodø Bodø Bodø kommune Eiendomskontoret Postboks Bodø Søknad om k'ø av tille sareal. Søker med dette om å få kjøpe tilleggsareal fra gnr/bnr 138/3206 til gnr/bnr 138/3129 Arealet som ønskes kjøpt gjelder området vest for vår eiendom, mellom vår tomt og lunevollen vei. Området som ønskes kjøpt er av størrelse ca 96m2, se for øvrig vedlagt kartskisse. Arealet er ønsket for å kunne sette opp Garasje, tørkestativ og lekeapparater til ungene. Området ligger naturlig skilt fra resten av Kirkehaugen og kommunen har bare delvis stelt dette området sommerstid. Mesteparten av det aktuelle arealet har blitt overlatt til oss å slå gress, rake løv og kvister, noe vi også har funnet naturlig å gjøre. Således vil det forhåpentligvis bli gunstigere arondereingsmessig for både kommunen og oss. Er det behov for nærmere opplysninger eller spørsmål til søknaden så kan undertegnede nås på mobil Håper at kommunen ser med velvilje på vår søknad. Mvh Ole Andreas Moholt Side84

85 Side85

86 Side86

87 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Eiendomskontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 13/120 Formannskapet Søknad om kjøp av tomt ved Gammelveien 2 Bertnes - Den læstadianske forsamling i Bodø Forslag til vedtak 1. Ca 4200 m² håndgis vederlagsfritt et år fra vedtaksdato til Den læstadianske forsamling i Bodø forutsatt bruk av opsjon for kjøp av Gammelveien Pris på tomta fastsettes ved taksering. 3. Det tas forbehold om at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan gjennomføres. Den læstadianske forsamling i Bodø er ansvarlig for å utarbeide og bekoste regulering. 4. Kjøper dekker kostnader knyttet til fradeling, oppmåling, tinglysing mv. 5. Bodø kommune er uten ansvar for forurensinger i grunnen og øvrige grunnundersøkelser. 6. Netto salgsinntekt avsettes til tomteutbyggingsfondet. Sammendrag Den læstadianske forsamling i Bodø har opsjon på kjøp av Gammelveien 2 (den gamle ullvarefabrikken) på Bertnes til forsamlingshus og søker om kjøp av ca 4200 m² nord for Gammelveien 2. Rådmannen tilrår at tomta håndgis til Den læstadianske forsamling i Bodø i et år. Saksopplysninger Den læstadianske forsamling i Bodø har søkt om kjøp av areal nord for Gammelveien 2, vedlegg 1. Formål å opparbeide del av arealet til parkering. Omsøkt areal er vist på vedlegg 2. Ca 2300 m² avdelt av gammelt elveleie med installasjoner fra den gamle ullvarefabrikken er regulert til næring og det resterende er bratt friområde. Det er avholdt oppstartmøte med byplan der det ble konkludert at det kan fremmes reguleringsendring. Opsjonen knyttet til Gammelveien 2 går ut , og forsamlingen må innen den tid avklare flere forhold, herunder muligheten for kjøp av tilleggsareal. Side87

88 Vurderinger Generelt er det behov for næringsarealer i Bodø kommune. Å omregulere og selge næringstomter til andre formål er i utgangspunktet lite ønskelig. Gammelveien 2 har vært tilgjengelig i markedet i lengre tid. Den kommunale næringstomta kan best utnyttes sammen med Gammelveien 2, bl.a på grunn av vanskelig atkomst for større kjøretøy. I dette tilfellet ligger det derfor til rette for å gjøre et unntak. Det tas forbehold om at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan gjennomføres. For begge parter er det mest hensiktsmessig med en håndgivelse istedenfor salg og dette er avklart med Den læstadianske forsamling. Det er ikke vanlig å beregne håndgivelsespenger ved håndgivelse til annet formål enn næring. I dette tilfelle der søker representerer et trosamfunn foreslås det derfor ikke å kreve håndgivelsespenger, da det er usannsynlig med alternativ utnyttelse som gir inntekter. Markedsverdi fastsettes ved taksering, saken fremmes uten at taksering er foretatt da det er viktig for søker at saken behandles før sommerferien fordi opsjpn går ut Taksering er bestilt og forventes levert i løpet av juni. Veigrunn beholdes i kommunal eie, da Gammelveien er mye benyttet som turvei. Konklusjon og anbefaling Omsøkt areal er lite anvendelig som selvstendig næringstomt. Omsøkt areal håndgis vederlagsfritt et år fra vedtaksdato til Den læstadianske forsamling i Bodø. Netto salgsinntekt settes av til tomteutbyggingsfondet. Saksbehandler: Helga Vik Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor-Arne Tobiassen eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Søknad fra Den læstadianske forsamling i Bodø datert Kart Side88

89 Side89

90 Side90

91 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/121 Formannskapet Søknad om næringstomt Dreyfushammarn på Rønvikleira - fra Dreyfushammarn 31/33 AS og Bodø næringspark AS Forslag til vedtak 1. Søknad om kjøp av ca 1275 m² til Bodø næringspark AS avslås. 2. Søknad om kjøp av ca 1275 m² til Dreyfushammarn 31/33 AS innvilges. 3. Pris pr m² settes til kr 1.750,- pr m². 4. Kjøper dekker kostnader knyttet til fradeling, oppmåling, tinglysing mv. 5. Det sikres tinglyst rett til Nordlandsnett AS for eksisterende nettstasjon. 6. Bodø kommune er uten ansvar for forurensinger i grunnen og øvrige grunnundersøkelser. 7. Netto salgsinntekt avsettes til tomteutbyggingsfondet. Sammendrag Bodø næringspark AS og Dreyfushammarn 31/33 AS har uavhengig av hverandre søkt om å få kjøpe tomt ved siden egne tomter i Dreyfushammarn. Tomta tilrås solgt til Dreyfushammarn 31/33 AS. Saksopplysninger Tomta ligger på Rønvikleira mot Jernbaneveien men med atkomst fra Dreyfushammarn og er ca 1275 m². Tomta var tidligere håndgitt til Heidenreich AS, men håndgivelsen er utgått. Tomta er i april 2013 taksert til kr 1.750,- pr m². Dreyfushammarn 31/33 og Bodø næringspark AS har uavhengig av hverandre søkt om å få kjøpe mer areal. Bodø næringspark AS har søkt om å få kjøpe areal ved siden av egen tomt i Dreyfushammarn vedlegg 1, vist på situasjonskart vedlegg 2, men har ikke noe konkret prosjekt på tomta foreløpig. Bodø næringspark AS kjøpte nabotomta til omsøkt areal for kr 2.000,- pr m² i august Ved å få kjøpt omsøkt areal har Bodø næringspark AS bedre muligheter for å få utviklet et prosjekt som vil kunne dekke en del av den etterspørsel etter nye lokaler fra interessenter. Dreyfushammarn 31/33 AS har også søkt om å kjøpe tomta, vedlegg 3. Det er søkt om utvidelse av eget bygg med 701 m² BRA og egen tomt vil da være maksimalt utnyttet. Leietaker Statens Side91

92 vegvesen har allerede nå signalisert behov for mer plass. Dreyfushammarn 31/33 AS ser at det vil være behov for større tomt for å ha et potensiale for senere utvidelse av bygget. Vurderinger Det er mottatt to uavhengige søknader fra aktører som begge har behov for større areal for å utvikle sine egne tomter. Bodø næringspark AS har ikke klar noen konkrete prosjekt for utnyttelse av tomten men vil sikre seg en mer hensiktsmessig tomtereserve. De anfører også at prisen er for høy, se vedlagt søknad. Dreyfushammarn 31/33 AS er også gjort kjent med takst på kr 1.750,-. Leietaker Statens vegvesen har signalisert behov for ytterligere utvidelse enn det som det nå er søkt om, og egen tomt blir nå maksimalt utnyttet. Det er sikret tinglyst atkomstrett for omsøkt areal over Dreyfushammarn 35 slik at tomta kan brukes som selvstendig tomt. Etablering av Statens vegvesens regionkontor har vært viktig for kommunen. Rådmannen anbefaler at kommunen fortsatt støtter opp og legger til rette for at leietaker Statens vegvesen kan få gode utviklingsmuligheter. Etter en samlet vurdering der det legges særlig vekt på å legge til rette for fortsatt utvikling og samling av Statens vegvesens regionkontor sin virksomhet i området, tilrås det at omsøkt areal selges til Dreyfushammarn 31/33, som har konkrete utbyggingsplaner. Det framgår av taksten for omsøkt areal at kablinger i grunnen og plassering av trafostasjon er noe negativ i forhold til utnyttelsesmuligheter på naboeiendom 138/4657 kjøpt august 2012 for kr 2.000,- pr m² av Bodø næringspark AS. Det vil bli sikret tinglyst rett til Nordlandsnett AS for eksisterende nettstasjon. Det har vært setninger på nabobygg i Dreyfushammarn 35 og det presiseres av den grunn at Bodø kommune er uten ansvar for forurensinger i grunnen og øvrige grunnundersøkelser. Konklusjon og anbefaling Etter en samlet vurdering der det legges særlig vekt på å legge til rette for at leietaker Statens vegvesen kan få gode utviklingsmuligheter tilrås det at omsøkt areal selges til Dreyfushammarn 31/33. Netto salgsinntekt settes av til tomteutbyggingsfondet. Saksbehandler: Helga Vik Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor-Arne Tobiassen eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Søknad fra Bodø næringspark AS datert Søknad fra Dreyfushammarn 31/33 AS datert Kart Side92

93 Side93

94 Side94

95 Side95

96 Side96

97 Side97

98 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/122 Formannskapet Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika - Nortech AS Forslag til vedtak Søknaden fra Nortech Bodø AS om kjøp av kommunalt areal til naust-/næringstomt i Skivika avslås. Sammendrag Nortech Bodø AS har søkt om å få kjøpe nausttomt i Skivika. Tomta er på ca 70m² og ligger i et område som er regulert til friområde. Naustet er tenkt benyttet i forbindelse med selskapets næringsvirksomhet til tørking av tørrfisk og klippfisk. Det ligger i dag to naust i samme område. Saken ble forelagt formannskapet for behandling i møte , men ble vedtatt utsatt. Det foreligger nå vedtak i sak angående planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter, og søknaden fremmes derfor til ny behandling. Rådmannen anbefaler ikke salg av omsøkt areal. Saksopplysninger Nortech Bodø AS har søkt om å få kjøpe nausttomt i Skivika. Tomta er på ca 70m² og ligger i et område som er regulert til friområde. Det ligger med andre ord utenfor den delen av Skivika som er regulert til naustområde. Naustet er tenkt benyttet i forbindelse med selskapets næringsvirksomhet til tørking av tørrfisk og klippfisk. Det ligger i dag to naust i samme område. Søknaden ble fremmet for behandling i formannskapets møte , sak PS 12/183. Formannskapet fattet da følgende vedtak: Saken utsettes, jfr. Vedtak i sak 12/145 i formannskapet. I sak 12/145 i formannskapet ble det fattet følgende vedtak: «Saken utsettes. Det bes om en egen sak med tanke på en oppmykning av bestemmelsene i 1.9 i kommuneplanens arealdel. Det innarbeides en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Grøntareal av betydning for allmennheten skal ikke avhendes. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet.» Side98

99 I bestemmelsene i 1.9 i kommunedelplanens arealdel om bevaring av grøntområder i byutviklingsområder står det følgende: «Alle grøntområder i byutviklingsområdet skal bevares, og det er ikke tillatt med nedbygging av slike områder. Forslag om bruk av grøntarealer til andre formål, krever utarbeidelse av ny reguleringsplan og utbygger må dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for omdisponering. Grøntområder over 100 m² skal ha særlig vern. Korridorer mellom bebyggelsen og grøntområder og bebyggelsen og marka skal opprettholdes.» Med bakgrunn i nevnte vedtak, ble det i formannskapets møte fremmet en sak som omhandlet en planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter (sak PS 13/56). Følgende vedtak ble da fattet: «A. Ved behandling av søknader om tilleggstomt til eksisterende boligtomter, legges følgende kriterier til grunn for vurdering av saken: - Grøntområdene i boligområdene er en kvalitet som må ivaretas og sikres som fellesgoder for beboerne. Ut fra dette anbefales det at det føres en restriktiv linje i forhold til salg av kommunale grøntområder til private boligtomter. Dog innarbeides det en skjønnsmessig mulighet for avhending av areal som tilleggsareal. Slike avhendingssaker skal behandles av formannskapet frem til ny kommuneplan er vedtatt. - Arealer regulert til trafikkformål eller kommunaltekniske anlegg selges ikke som tilleggstomt til private grunneiere. B. Ved salg av kommunale tomter der arealet er avsatt til annet formål i gjeldende reguleringsplan, skal det i vedtaket tas forbehold og tas inn vilkår om at det innvilges dispensasjon fra gjeldende plan, eller at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan gjennomføres.» Byteknikk og Byplankontoret har avgitt uttalelse i saken. Vurderinger Omsøkte areal er i gjeldende reguleringsplan avsatt til friområde. Med utgangspunkt i dagens regulering er det ikke grunnlag for å selge det omsøkte areal til naust-/næringstomt. Selv om den faktiske situasjonen i denne sak ikke omfattes direkte av saken vedrørende en planmessig vurdering knyttet til salg av tilleggsareal til boligtomter (sak PS 13/56) er det likheter som gjør at administrasjonen finner det forsvarlig at en del av vurderingskriteriene i sak PS 13/56 kommer til anvendelse. Også i strandsonen er det viktig å sikre at fri-/grøntområdene forblir fellesgoder for beboerne / befolkningen Kommunalteknisk kontor gjør oppmerksom på at den omsøkte tomta ligger 80 meter fra eksisterende kommunal septiktank/utslipp noe som etter administrasjonens vurdering gjør at området ikke er egnet til matproduksjon. Byplankontoret fraråder salg av omsøkte areal. Dette begrunnes med at området inngår i et viktig friområde ved sjø og et større inngrep vil være til hinder for ferdselen i strandsonen, som strekker seg sammenhengende helt bortover til Bratten aktivitetssenter. Side99

100 Etter rådmannens vurdering må kommunen være restriktiv med å tillate bygging av næringsbygg/naust i områder som er regulert til friområde. Når det gjelder de to naustene som er lokalisert i området er rettet til disse tomtene knyttet til rettsforhold langt tilbake i tid og bør etter administrasjonens vurdering tillegges begrenset vekt i denne saken. På den annen side er det snakk om et relativt begrenset areal 70 m² beliggende i nær tilknytning til eksisterende bygninger (naust). Selv om det er snakk om næringsaktivitet i små skala synes formålet tomta skal benyttes til ikke å være i samsvar med formålet i gjeldede reguleringsplan. En eventuell endring av formål må håndteres som et reguleringsmessig forhold Det omsøkte areal ligger i et friområde som er viktig å sikre for allmenheten. Etter administrasjonens vurderinger er det ikke fremført argumenter som gir grunnlag for å åpne for et salg av omsøkte areal. Det anbefales derfor at søknaden om kjøp av naust-/næringstomt avslås. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegeringsreglementet tilrås det at Nortech Bodø AS gis avslag på søknaden om kjøp av nausttomt/næringstomt i Skivika. Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Søknad om kjøp av nausttomt 2 Kart Skivika naust Side100

101 G.J6V l2/c1 k Bodø Kommune Eiendomskontoret 8000 Bodø S knad om k av nausttomt i Skivika ved siden av Nortech Bodø as org.nr driver bla. med salg og produksjon av tørrfiskprodukter. Dette er en videreføring av driften som personlig næringsdrivende og som har foregått i ca. 6 år. Planen er å sette opp et naustbygg for tørking av fisk til tørrfisk og klippfisk. Det er nye krav til godkjent tørkeplass og denne tomten er ideell når det gjelder klima og vindretning. Tørking under tak gir også en meget bra kvalitet og det er et stort marked for naturlig tørket fisk. Eier av 32/921 Torbjørn Nilsen, er kontaktet og har ikke noe i mot dette eller bruk av vei frem til tomten. Området brukes kun av de 2 nausteiere og pga.sin beskaffenhet er det ikke egnet til rekreasjon, og tomten vil heller ikke hindre dette. Bodø Nortech Bodø as Lunevollen 6a 8012 Bodø John P. Karlsen Side101

102 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av 1 37:92 11, i, Grunnkart MMestokk: 1:181 Doto bodø 0 M M li N 1-5 m Kertopplysninger som kreves ved omsetning av eiendommer, skel bestilles skriftlig hos kommunen. Ellers står ikke kommunen ansvarlig Side102

103 Side103

104 Side104

105 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3886 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/123 Formannskapet Kommunal forkjøpsrett Skagen Gaard - gnr 80 bnr 52 i Bodø kommune Forslag til vedtak 1. Bodø kommunen benytter seg ikke at forkjøpsrett knyttet Skagen Gaard. 2. Det forutsettes at forkjøpsretten fortsatt skal hvile på eiendommen. Sammendrag Skagen Gaard er solgt for kr I den forbindelse er Bodø kommune forespurt om den har til hensikt å gjøre kommunens forkjøpsrett gjeldende. Rådmannen anbefaler at Bodø kommune ikke benytter seg av forkjøpsretten knyttet til Skagen Gaard. Det forutsettes imidlertid at forkjøpsretten fortsatt skal hvile på eiendommen. Saksopplysninger Den mottok Bodø kommune en forespørsel om kommunen har til hensikt å gjøre forkjøpsretten knyttet til Skagen Gaard gjeldende. Eiendommen har tidligere vært i kommunal eie. I forbindelse med at Bodø kommunen solgte eiendom på midten av 1990 tallet ble det tinglyst forkjøpsrett til fordel for kommunen. Bygningsmassen på eiendommen består av en hovedbygning, fjøs, naust/eldhus, brygge, dobbeltgarasje og jordkjeller. Den eldste bygningen er fra Eiendommen er nettopp solgt for kr Det opplyses at kjøperne har til hensikt å videreføre driften i en eller annen form. For kjøperne er det viktig, så raskt som mulig å få avklart hvorvidt Bodø kommune har til hensikt å benytte seg av forkjøpsretten. Siden forkjøpsretten er vedtatt av formannskapet i B.F.sak 211/93, legges det til grunn at myndigheten til å beslutte at forkjøpsretten ikke skal gjøres gjeldende er tillagt formannskapet. Det anmodes også om at forkjøpsretten frafalles på permanent basis og at den slettes fra eiendommen. Vurderinger Det å ta vare på og vedlikeholde en bygningsmasse bestående av seks bygninger der den eldste er fra 1600 tallet er krevende, ikke minst økonomisk. Videre foreligger det ingen konkrete behov som antas å kunne ivaretas/dekkes ved at Bodø kommune kjøper Skagen Gaard. Det er også grunn til å tillegge de økonomiske utfordringer Bodø kommune står overfor vekt når man vurderer hvorvidt kommunen skal påberope seg forkjøpsretten. Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen at Side105

106 Bodø kommune ikke benytter seg av forkjøpsrettene knyttet til Skagen Gaard. Med utgangspunkt i dagens sitasjon er det ønskelig at den kommunale forkjøpsretten fortsatt skal hvile på eiendommen Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at Bodø kommune ikke benytter seg av forkjøpsretten knyttet til Skagen Gaard. Det forutsettes imidlertid at forkjøpsretten fortsatt skal hvile på eiendommen. Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Avklaring av forkjøpsrett Skagen Gaard Side106

107 Side107

108 Side108

109 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/124 Formannskapet Knerten barnehage - forlengelse av festetid for feste av tomt til barnehage Forslag til vedtak 1. Festeforholdet for eiendommen gnr. 31/1487 forlenges fram til Festeforholdet forlenges på samme vilkår som tidligere. 3. Kommunen samtykker i at festeretten overdras fra Knert n Barnehage AS til Knerten Miljøbarnehage AS (SUS). Sammendrag Det tilrås at festeforholdet for tomt til Knerten barnehage, gnr. 31/1487, forlenges fram til Kommunen som bortfester samtykker i at festeforholdet overdras fra Knert n Barnehage AS til Knerten Miljøbarnehage AS. Saksopplysninger Knert n Barnehage AS fester av Bodø kommune eiendommen gnr. 31/1487 til bruk som tomt til barnehage. Tomta har adresse Fjellveien 56, og har en størrelse på ca m². Festeforholdet ble inngått i 1988, og var i utgangspunktet gitt en varighet på 16 år. Festeforholdet er senere forlenget med bakgrunn i vedtak i f.sak 96/98, og har nå en varighet fram til Tomta bortfestes vederlagsfritt, men i forbindelse med forlengelse av festeforholdet ble det samtidig tatt med en klausul om at kommunen kan kreve leie etter Eieren av barnehagen har bestemt seg for å rive barnehagen, for deretter å bygge ny miljøbarnehage av samme størrelse på tomta. Den nye barnehagen vil bli oppført og eid av Knerten Miljøbarnehage AS (SUS). Med bakgrunn i krav fra Husbanken i forhold til avdragstid på lån, er det behov for minimum 32 års forlengelse av festeforholdet fra og med I og med at festeforholdet utløper , vil det i så fall være behov for en ytterligere forlengelse på omtrent 27 år fra Festeforholdets totale varighet blir i så fall 57 år. Det søkes samtidig om samtykke til at festeforholdet overdras fra Knert n Barnehage AS til Knerten Miljøbarnehage AS (SUS). Av sammenlignbare saker nevnes at formannskapet i møte , sak 12/8, vedtok en tilsvarende forlengelse for festet tomt til Nerenga barnehage, og i møte , sak 10/84, forlengelse for festet tomt til Stiftelsen Rønvik Menighetsbarnehage. Side109

110 I forbindelse med behandlingen av søknaden er selskapet forespurt om interessen for å kjøpe festetomten. Selskapet svarte da at de ikke hadde mulighet til å ta stilling til dette nå, men vil eventuelt komme tilbake til dette senere. Vurderinger Det anses som positivt at eieren av Knerten barnehage ønsker å erstatte eksisterende bygningsmasse med nybygg. Kommunen bør derfor imøtekomme søknaden om forlengelse av festetiden i tråd med Husbankens krav, slik at barnehageeier kan få realisert sine planer. I festekontrakten er det tatt med en klausul om at tomta kun skal benyttes til barnehageformål. Kommunen er dermed sikret at tomta fortsatt benyttes som forutsatt ved tildelingen. Omsøkte overdragelse av festeretten fra Knert n Barnehage AS til Knerten Miljøbarnehage AS (SUS) anses å være uproblematisk, og kommunen som bortfester bør derfor kunne samtykke i overdragelsen. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegasjonsreglementet tilrås det at festeforholdet for eiendommen gnr. 31/1487 forlenges fra og fram til Samtidig tilrås det at kommunen samtykker i at festeretten overdras fra Knert n Barnehage AS til Knerten Miljøbarnehage AS (SUS). Saksbehandler: Rolf Arne Åsheim Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Søknad om overdragelse og forlengelse av festetomt til Knerten barnehage 2 Oversiktskart Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side110

111 11/ H1c,-3 Knerten barnehage Fjellveien Bodø Bodø kommune Eiendomskontoret v/ Rolf Asheim Boks Bodø Bodø Søknad om overdragelse og forlengelse av festetomt til Knerten barnehage. Knerten barnehage har bestemt seg for å bygge ny barnehage på samme tomt som eksisterende barnehage står. Eksisterende barnehage blir revet og ny Miljøbarnehage av samme størrelse vil bli bygd. Den nye barnehagen kommer til å bli eid av Knerten Miljøbarnehage AS (SUS). Selskapet antas registrert i Brønnøysund August I denne forbindelse krever Husbanken en festetid på minimum 32 år, fra og med Håper at en slik forlengelse lar seg gjøre, samtidig som nye festeavtaler etableres. Gjelder G.nr/B.nr: 31/1487 Skulle ytterligere opplysninger trenges, er det bare å kontakte undertegnede. Med hils?n -)/» Knerten barnehage Geir H. Ludviksen Mob: Mail: ghl@b-d.as Vedlegg: - kopi av situasjonskart som viser tomtene. Side111

112 Kart KOMMUNE Gnr/ Bnr: 31/1487 PLAI INAVN KDPRø nrik Målestokk: 1:1000 Dato: Sign: AHO UTSNITT AV KOMMUNEDELPLAN Fjeilveien \." EUREF$9 Ul-M.sone33 IKartreferanse: rwycierei.. NN1asa ; _ _-,......_, \, /2144, 114; f j? ( ---i ; r / ' -- r 1k17 31 i /, 1 ', r i i '-'--) ii i f I -1,-----,.,./1, r kr * 31/301 D 1 \,1 ' e 3 1/538 I ' ' ' - Ir- 37/14 - Næringsmegling Side112

113 Side113

114 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /192 K01 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/125 Formannskapet Karin Høiskar, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag Karin, Kåre og Alf Kåre Høiskar søker om dispensasjon fra forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Det søkes om dispensasjon så lenge de kan benytte hytta. Det søkes om å få kjøre med ATV fra skogsveien i Sørvika til kommunegrensen mot Beiarn. Formålet for kjøringen er å frakte bagasje, utstyr til hytta på Sandmoen i Beiarn kommune. Vedlagt følger legeerklæring fra Karin og Hans. Da deres helse ikke er den beste, er det deres sønn Alf Kåre Høiskar som kjører. Det er tidligere innvilget dispensasjon. Vurdering Søkeren har reelt behov for motorisert transport som ikke knyttes seg til turkjøring. Kjøringen skal kun foregå på skogsveien mellom Sørvika og Sandmoen, slik at det ikke vil bli kjøreskader av betydning. En tillatelse som omsøkt kan ikke sees å føre til skader eller ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen i utmark. Beiarn kommune har gitt dispensasjon for 5 år fra kommunegrensa til Sandmoen. Hjemmel Formannskapet er delegert myndighet til forvaltningen av saker i henhold til nasjonale forskrift for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6. I medhold av forskriften kan det gis samtykke til slik kjøring som omsøkt dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdsel til et minimum. Forslag til vedtak Karin, Hans og Alf Kåre Høiskar innvilges dispensasjon fra forskrifter om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Dispensasjonen gjelder bruk av en ATV fra Sørvika til kommunegrensa til Beiarn. Dispensasjonen gjelder for 5 år fra Side114

115 Saksbehandler: Yngve Fløttkjær Rolf Kåre Jensen Rådmann Kyrre Dahl Utviklingssjef Trykte vedlegg: Søknad Kart Kjøretillatelse fra grunneierne Utrykte vedlegg: Legeerklæring Side115

116 Side116

117 Side 117

118 Side118

119 Side119

120 Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / F47 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/126 Formannskapet Status barneverntjenesten Forslag til vedtak Saken tas til orientering Sammendrag Barnevernet har over år hatt utfordringer knyttet til budsjett og nøkkeltall med krav til saksbehandling. Økonomisk har vi fortsatt store overskridelser. KOSTRA tall viser at kommuner gruppe 13 har 17 % høyere netto driftsutgifter enn Bodø kommune. Når det kommer til tjenesteproduksjon så er det flere indikatorer på at Barneverntjenesten i Bodø kommune har ei positiv utvikling. Det er en økning på antall barn i tiltak, selv om andel barn med barneverntiltak fortsatt ligger lavere enn gjennomsnittet i gruppe 13. Bemanningen ligger marginalt lavere enn snittet i gruppe 13. Konklusjonene i analysen må vurderes nærmere med hensyn til budsjett, bemanning, saksbehandlingskrav og tiltak/løsninger for barn/unge. Saksopplysninger Opprettelse av ny seksjon Seksjon Mottak/vakt har siden oppstart mottatt 181 bekymringsmeldinger. Av disse ble 46 saker henlagt før undersøkelse. I tillegg til disse overtok mottak/vakt 28 saker som allerede sto på venteliste på barneseksjonen og ungdomsseksjonen. En del av målsettingen før oppstart ny seksjon var å komme i gang med undersøkelser umiddelbart for å nyttiggjøre seg lovpålagt undersøkelsesfrist, samt å «luke unna» saker som ikke gir grunnlag for tiltak i barneverntjenesten. Disse sakene har tidligere stått på venteliste og bidratt til fristbrudd. Alvorlige saker blir dermed ikke stående på vent i og med at sakene blir tatt tak i og fordelt kontinuerlig. Nøkkeltall viser at antall fristbrudd for undersøkelser har gått ned totalt i barneverntjenesten. Pr er det 32 saker med fristbrudd (jfr vedlegg 4), til sammenligning var det samme tallet 67 pr Vi forventer at denne trenden vil fortsette. Eventuelle fristbrudd skal ikke være flere enn at hver og en av dem kan begrunnes. Det er nærliggende å tro at dette er en direkte konsekvens av at vi har Side121

121 opprettet mottak/vakt. Denne seksjonen gjør en stor forskjell i forhold til arbeidsmengden på barnog ungdomsseksjonen, som nå får jobbet utelukkende med saker som hører hjemme i barneverntjenesten. Vi har pr. dato 103 saker under undersøkelse. Akuttjobbing: Det synes som om at det er en sammenheng med tidlig oppstart av undersøkelser og en markant nedgang i antall akuttplasseringer. Mottak/vakt kommer nå tidlig inn i sakene og får gjort en kartlegging som kan være med på å avverge akutte situasjoner. Dette er en konsekvens vi ikke forutså, men som er positiv for alle involverte. Struktur: Mottak/vakt lager undersøkelsesplan. Dette er for å utarbeide hypoteser og struktur på undersøkelsen. Mottak/vakt vektlegger struktur og kontroll. Vaktordningen: Mottak/vakt har ansvaret for barnevernberedskapen i Bodø kommune. Formålet med barnevernvakt er å ivareta akutte saker utenom normalarbeidstid samt følge opp tilsynssaker. Det viser seg at vi ved å ha stabil arbeidsstokk som går i en arbeidsplan unngår mye overtid. 8 ansatte jobber i denne seksjonen og går i en arbeidstidsordning som innebærer at vi er tilgjengelig for publikum frem til kl alle dager, mens henvendelser mellom kl og 8.00 må gå via politi. De største utfordringene er uforutsigbare arbeidsdager ved at mottak/vakt mottar alle nye bekymringsmeldinger. Saksbehandlerne har mange saker i omløp og må takle omskiftninger i forhold til sak. Det er krav om hurtig dokumentføring, noe som krever ro og avsatt tid. Meldinger Vi ser i tabellen over at antall meldinger er gått ned fra 2011 og frem til i dag. Hvis antall mottatte meldinger fortsetter som hittil i år, vil vi motta 434 meldinger i Samtidig med dette har vi flere barn/ungdommer i tiltak. (se tabell under heading ungdom). Det er positivt all den tid ca. 70 % av sakene ble henlagt i Det ble da brukt tid på å avklare at saken ikke skulle være i barnevernet. Grunnen til nedgangen i meldinger kan forklares med ny seksjon som i større grad har anledning til å veilede og avklare hvor saken hører hjemme. En kan også tenke at fokus på forebyggende barnevern bl.a. ved familiesenter og gjennom barnverntjenesten sin satsing på å nå ut med informasjon, kan ha innvirkning. Barn Barneseksjonen har pr. dato 150 aktive saker. 23 av sakene dreier seg om fysisk mishandling, 42 gjelder psykisk sykdom hos foreldrene, 69 av sakene gjelder rus hos foreldrene. De sakene som er over frist er påbegynt etter 3 måneder. Vi har kontroll og oversikt over alle saker med fristbrudd. 1/3 av sakene er uten tiltaksplan. De fleste av disse er under evaluering og noen av dem vil få en ny tiltaksplan i nær framtid. 106 barna som har tiltak i hjemmet er ikke blitt evaluert i tide, dvs. de oppfyller ikke krav til evaluering. Det jobbes kontinuerlig med å sørge for at alle oppfyller dette kravet. Side122

122 Saker som omhandler asylbarn og flyktningbarn Barneverntjenesten har mottatt meldinger knyttet til 18 barn fra de to asylmottakene i Bodø kommune fra og med 2012 og frem til mai Disse kommer i tillegg til meldinger vi får fra andre instanser som helsesøster, lege, politi osv. Dette er gjerne saker som omhandler psykisk helse og/eller vold og som igjen går på omsorgsutøvelsen og omsorgskompetansen til foreldrene. Disse meldingene gir gjerne grunnlag for tunge tiltak som eksempelvis tilsyn i bolig, besøkshjem og i verste fall plassering i beredskapshjem. Dette er ressurskrevende tiltak, både økonomisk og personellmessig. Barneverntjenesten er forpliktet gjennom loven å gi tiltak når mottatt melding er av en slik art at det gir grunnlag for tiltak. I mottakene blir asylsøkere med barn gjerne plassert sammen på tvers av nasjonalitet, religion osv. Dette går som oftest greit, men det krever tett oppfølging av personale på mottakene. Vi har en hypotese om at økt bemanning på mottakene samt bedre og flere tilbud til barnefamilier, ville ha forebygget tunge tiltak fra barneverntjenesten. Eksempelvis så har en barneansvarlig ved ett av mottakene ansvar for ca. 35 barn. (april 2013) Når vi så vet at dette er barn i ulik alder, i familier fra ulik kultur, med ulik religion som i tillegg lever under det presset det er å vente på om en får opphold eller vente på bostedskommune, så tenker vi at om det hadde vært ansatte nok til å veilede og kommunisere med disse så kunne familiene fått hjelp før det ble så alvorlig at barnevernet må kobles inn. Etter en undersøkelse ved d.d. er det nå til sammen 23 barn plassert i mottak i Bodø kommune, de fleste i skolepliktig alder. Nedgangen forklares med ferie og retur; både frivillig og ved tvang, men det forventes at tallet på antall barn i mottak vil øke til høsten igjen. Når det gjelder de bosatte flyktninger så blir barneverntjenesten kontaktet der det er bekymringer knyttet opp mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og vold. Barneverntjenesten samarbeider tett med politi i slike saker. Når det nærmer seg ferie mottar vi mange meldinger fra skoler, barnehager og SFO grunnet bekymring over hva barn/ungdom blir utsatt for i ferien. Vi har også mottatt bekymringsmeldinger fra UDI ut fra opplysninger de er blitt gjort kjent med i asylintervju. De har avvergeplikt etter straffeloven og gir bekymringsmelding på det grunnlag. Det er ressurskrevende for barnverntjenesten å jobbe i slike saker fordi det gjerne er barnefamilier med mange barn. Ansatte skal alltid snakke med barna, det skal foregå en til en, og samtalene skal foregå til samme tidspunkt. En skal gi informasjon til foreldre, en skal samarbeide med andre instanser osv. Flerkulturelle utfordringer er et område der barneverntjenesten ønsker å tilegne seg mer kompetanse. En opplever usikkerhet både internt og i støtteapparatet for hvordan møte disse utfordringene. Ungdom Barneverntjenesten har pr dato 11 ungdommer plassert i institusjon. 3 ungdommer er nylig flyttet fra institusjon. De har i stedet ettervernstiltak i form av DUE. Barn i institusjon totalt. Omsorg og atferd er plassert etter 4.12 (Bodø kommune har omsorgen) Side123

123 3 er plassert etter 4.24 (Adferd, tvang) 2 er plassert etter 4.26 (Adferd, frivillig) Kostnader til DUE er ca. 50 % av det et institusjonsopphold koster med dagens egenandeler. (se vedlegg 1). Forslaget til ny barnevernlov melder en markant økning på egenandel til institusjon for kommunene. Som en konsekvens at vi gjennomgår våre rutiner i alle ledd, så er vi nå i gang med å søke oppfostringsbidrag fra biologiske foreldre. Eksempelvis så har vi i to saker fått innvilget til sammen ca. kr ,- pr mnd. fra foreldre som har barn i institusjon. Barnverntjenesten jobber med rutiner for å gå opp grenser for hva som er barnverntjenesten sitt ansvar og hva som er andre kommunale tjenester sitt ansvar som eksempelvis, tildelingskontor, flyktningkontor og NAV. Vi hadde satt av 15 plasser til ettervern i form av DUE. Det er ikke satt av midler i budsjett til å drifte DUE da det ved oppstart i 2009 var tenkt at en ville spare store utgifter til institusjon. Det har vist seg at innsparingen ikke ble som forventet. Vi har dermed besluttet å inntil videre redusere antall plasser i DUE til 10. Dette medfører at vi vil få venteliste for å kunne komme inn i tiltaket. De som følger ungdommene i ettervern har engasjementsavtaler. For å få ned kostnadene blir disse sagt opp og en satser i stedet på i større grad å bruke fast ansatte til oppfølging i ettervernstiltak. Etter å ha gjort en undersøkelse gjennom Bufetat, viser seg at Bodø kommune de siste to år har en nedgang i bruken/søknad på institusjon, også til akuttplasseringer.( disse er ikke regnet med i tabellen over) Mottatt 22 søknader på institusjonsplass for ungdom, på totalt 15 ungdommer Mottatt 17 søknader på institusjonsplass for ungdom, på totalt 11 ungdommer Frem til mottatt 4 søknader på institusjonsplass for ungdom, på totalt 4 ungdommer. Basert på dette ser det ut som kommuner som har gode bo- og nærmiljøtiltak opplever en nedgang i søknaden på og bruken av institusjonsplasseringer. Bodø har sammen med Bergen og Stavanger en tilnærmet lik modell for ettervern, og har samme utviklingen med nedgang i bruk av akutte institusjonsplasseringer. Trondheim og Tromsø har økning, mens Oslo er stabil med små endringer. Det er i denne sammenhengen nærliggende å fokusere også på fosterbarna mellom 18 og 23 år som Bodø kommune har hatt omsorgen for. 1. juli 2009 kom ny lov som sier at ungdommene har krav på ettervern frem til fylte 23 år. Ettervern er kostbart og genererer mye jobb. Pr. dato har Bodø kommune 28 fosterbarn(ungdommer) som inngår i denne gruppen. Kostnadene på denne gruppen er å anse som formidable. Vi starter nå «prosjekt ettervern 18-23» som skal se på denne gruppen ungdommer for å forsøke å få satt dette i system. Her tenker vi at det nødvendigvis ikke er/bare er barneverntjenesten som skal yte bistand, her er det naturlig å koble inn tildelingskontoret, NAV, husbanken, lånekassen osv., men at barnverntjenesten bidrar med oppfølging j.fr DUE metodikk. Målet er å få kvalitetssikret både økonomi og det barnevernfaglige. Det er også viktig for oss å få frigjort tid til saksbehandling og oppfølging i saker for de små barna. Om man legger et godt grunnlag i nye omsorgssaker er det avgjørende for å få fosterhjem å stå i de utfordringer som måtte komme og således kunne fungere mest mulig som en ordinær familie. Dette kan også innebære også at en unngår frikjøp i lange perioder. Barneverntjenesten opplever at innsparinger og omorganiseringer i statlig barnevern, Bufetat, gir utfordringer for det kommunale barnevern. Vurderinger gjort av kommunalt barnevern blir Side124

124 overprøvd, og det blir gitt tilbud som ikke treffer problematikken. En opplever at det ikke er samsvar mellom vedtak fattet av kommunalt barnevern og tilbud gitt av statlig barnevern. Faglige hensyn må vike til fordel for økonomiske hensyn. Barn i tiltak totalt for barn- og ungdomsseksjonen Omsorg Omsorgsseksjonen skal ivareta de barn og ungdommer som Bodø kommune har omsorgen for. Pr dato har seksjonen ansvar for 107 barn/ungdom. Ca. 1/3 del av disse er plassert utenfor kommunen, fra Troms i nord til Telemark i sør. Dette medfører mye reisevirksomhet i forbindelse med fosterhjemsoppfølging og fosterhjemsgodkjenninger. Ei fosterhjemsgodkjenning innebærer tre besøk fra to saksbehandlere. I tillegg så må ansatte ved denne seksjonen i stor grad møte i fylkesnemnd og i retten med saker. Resterende, ca. 1/3 er plassert i Bodø kommune og 1/3 i Salten. Vi bruker mye penger på å frikjøpe fosterforeldre for å stille i møter med barneverntjenesten. Vi vil undersøke muligheten for at fosterforeldre får fri med lønn for å stille på møter på lik linje med at foresatte får fri med lønn for å stille på konferansetimer i skole og barnehage. (se vedlegg 2) Barn i fosterhjem totalt. Omsorg- og hjelpetiltak. Over og under 18 år Tilsynsbarn i Bodø (fra andre kommuner) Tallet her viser hvor mange barn som er plassert i Bodø kommune fra andre kommuner. Barneverntjenesten har et oppfølgingsansvar ved at vi må skaffe tilsynsfører og følge opp disse. Regnskapsanalyse BV første 5 måneder Nettoforbruk 2012 mai Nettoforbruk 2013 mai Budsjettstørrelse 2012 Resultat 2012 Prognose 2013 Saksbehandling - Lønn 55 % 55 % Driftsutgifter 84 % 91 % 1 510* Inntekter 72 % 19 % Sum saksbehandling 57 % 64 % Tiltak i hjemmet Side125

125 - Lønn 39 % 46 % Driftsutgifter 48 % 13 % Inntekter Sum Tiltak i hjemmet 37 % 8 % Tiltak u/ hjemmet - Lønn 45 % 49 % Driftsutgifter 32 % 56 % Inntekter Sum tiltak u/hjemmet 34 % 52 % Sum 42 % 53 % Merk at budsjettet for driftsutgifter på saksbehandling 2012 er regulert med underskuddsoverføring fra 2011 pålydende -1,1 mill kroner. Opprinnelig budsjett var på rundt 2,5 mill kr. Det samme vil skje i Forklaring saksbehandling (prognose - 6 mill kr) Saksbehandlingsutgifter er utgifter som løper til undersøkelse av barn. På denne funksjonen ligger alle lønnsutgiftene til saksbehandlerne i barnevernet, samt vanlige driftsutgifter som blant annet kontorrekvisita, IKT-utstyr, reiseutgifter, transportutgifter og opplæring av ansatte. På inntektssiden ligger Fylkesmannsmidler tilknyttet styrking av barnevernet. Lønnsutgiftene ligger på samme nivå som i fjor, og det er ventet et lignende merforbruk på denne posten likt tidligere år. Det er likevel noen klare forbedringer. Det er kuttet mye ned på overtid, og på denne posten forventes det balanse, mot rundt 0,8 mill kr overskridelser i fjor. Videre er det ventet refusjoner i størrelsesorden 0,5 mill kr for stilling knyttet til booppfølgingsprosjektet (Bodø Foyer), disse er per nå ikke budsjettregulert. Økningen i antall ungdom i DUE er derimot med på å forverre resultatet med rundt 1 mill kr. I sum er prognosen et lignende merforbruk som fjoråret. Driveren for underskuddet er her DUE-prosjektet, som det ikke er midler til i budsjettet. Prosjektet er tenkt finansiert gjennom lavere institusjonsbruk (tiltak u/hjemmet). Uansett betyr dette en forverring av resultatet for funksjonen saksbehandling. Driftsutgiftene på funksjonen for saksbehandling er bedret i år. Nettoforbruket er høyere, men dette skyldes investeringer i nytt datautstyr som skal refunderes fra IKT-kontoret sine budsjetter med rundt 0,6 mill kr. Videre er det lavere forbruk på kontormateriell, transportutgifter og innkjøp av konsulenttjenester. Det er derimot en økning i reiseutgifter. Det forventes en bedring i resultatet her på omkring 0,5 mill kr i forhold til fjoråret. På inntektssiden er det forventet at det kommer midler tilknyttet engasjementsstillingene fra Fylkesmannen i henhold til budsjettet. Forklaring tiltak i hjemmet (+ 3,5 mill kr) Tiltak i hjemmet er tiltak for barn som bor i sin opprinnelige familie. Dette kan være råd og veiledning, besøkshjem, støttekontakt, barnehage osv. Disse tiltakene er relativt billige sett i forhold til tiltak utenfor hjemmet, da foreldrene har ansvaret for å ta seg av barna økonomisk. Side126

126 Lønnsutgiftene til tiltak i hjemmet er på nivå med fjoråret. Denne budsjettposten er relativt liten, og det forventes balanse ved årets slutt. På driftsutgiftene var det på fjoråret feilført 0,6 mill kr tilknyttet transportutgifter i første halvår, og ved tilbakeføring ble feil funksjon brukt, slik at dette ikke ble tatt med. I år er det ikke en slik feilføring, og det forventes dermed et overskudd på rundt 0,5 mill kr. På inntektssiden kommer refusjonene til fosterhjemsplasseringene på dette området. Her har det vært en økning i antallet fosterhjemsplasseringer, og på lønnen til fosterhjemsforeldre, og det er dermed forventet en liten økning i refusjoner her. Disse inntektene er ikke budsjetterte, og må sees i sammenheng med prognosen på lønnsutgiftene på tiltak utenfor hjemmet. Forklaring tiltak utenfor hjemmet (- 7,5 mill kr) Tiltak utenfor hjemmet er tiltak for barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. De vanligste eksemplene på slike tiltak er fosterhjem, institusjon og midlertidige plasseringer. Disse tiltakene er relativt kostbare, da det er kommunen som må finansiere livsopphold til barna og lønn til omsorgspersonene. Sammenlignet med tiltak i hjemmet var disse tiltakene rundt 10 ganger dyrere i Lønnsutgiftene på denne posten er for det meste knyttet til lønn til fosterforeldre, mens driftsutgiftene knytter seg både til fosterhjemmene og institusjonsopphold. Det er også en viss andel som går til reise- og transportutgifter, moderert foreldrebetaling i SFO og barnehage samt andre tilsvarende utgiftsposter. Lønnsutgiftene til tiltak utenfor hjemmet har økt med rundt 15 % fra i fjor til i år, mens lønnsbudsjettet er økt med rundt 5 %. Dette innebærer en reell økning av kostnadene til fosterforeldrelønn på omkring 10 %. Dette vil føre til en del økte refusjoner fra BUFETAT som kommer på regnskapet til tiltak i hjemmet, disse er derimot ikke høye nok til å kompensere for den økte utgiftstakten. Det er forventet at underskuddet på denne posten øker fra 3 mill kr i fjor, til 4,5 mill kr i år (ser man på refusjonsøkningen på 0,5 mill kr, vil dette dermed innebære en netto økt utgift på 1 mill kr). På driftsutgiftene er den store driveren utbetaling til institusjoner, samt livsopphold til fosterhjemsbarn. Forbruket til nå viser en langt høyere forbruksprofil enn fjoråret, men dette skyldes i all hovedsak periodisering, da det er mottatt og betalt ut et ekstra kvartal tilknyttet institusjonsbruk enn fjoråret. Det er likevel forventet en viss økning i utbetalingene utover indeksjustering, og sammen med en økning i fosterhjem- og avlastningsutgifter er prognosen på rundt 1 mill kr høyere merforbruk enn fjoråret. På inntektssiden er det noen refusjoner tilknyttet enslige mindreårige flyktninger samt noen andre små refusjoner og tilskudd, disse er ikke budsjetterte da de er avhengige av om det er enslige mindreårige tilknyttet barnevernet. I 2012 kom det inn rundt 1,4 mill kr tilknyttet denne gruppen, mens det i år bare kom inn rundt 0,3 mill kr. Det er dermed forventet et overskudd på inntektssiden rundt 0,5 mill kr i år, mot 1,7 mill kr i fjor. KOSTRA-analyse av barnevernet 2012 utvalgte nøkkeltall Videre vil det bli presentert KOSTRA tall fra 2012, samt en liten vurdering og forklaring av de ulike parameterne. KOSTRA-tallene er basert på regnskap. Det er dermed viktig å ta med seg at Barnevernet gikk i underskudd med 7,5 MNOK kroner i 2012 i forhold til budsjett når en leser forklaringene og ser på grafene. Det er valgt ut 6 sammenlignbare kommuner basert på folketall, og disse er Sandefjord, Drammen, Skien, Molde, Ålesund og Tromsø. Det er også gjort en Side127

127 sammenligning med gjennomsnittet til Gruppe 13. Først en tabell med relevante økonomi- og tjenestenøkkeltall: Sandefjord Drammen Skien Molde Ålesund Tromsø Gruppe 13 KOSTRA utvalgte nøkkeltall Bodø Økonomi / Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år Netto driftsutgifter per barn i tjenesten Netto driftsutgifter per barn med tiltak Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 45,7 36,3 37,5 28, ,2 42,6 35,6 Tjeneste Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 16,6 20,3 18,8 19,5 20,3 20,6 16,2 18,7 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,2 3 3,8 3,8 2,7 3,1 4,4 3,4 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 38,7 0,5 5,5 11,4 18,2 19,7 12,5 19,0 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3,5 3,7 5,6 6,4 4,5 5,6 5,6 4,6 Tallene viser at Bodø kommune ligger i det nedre sjiktet når det kommer til den utgiftsmessige prioriteringen av barnevernet sammenlignet med andre kommuner. Molde og Sandefjord bruker mindre per innbygger enn Bodø, mens de resterende kommunene bruker mer. Bodø bruker mer til saksbehandling, men dette skyldes delvis at DUE-koordinatorene lønnes under denne funksjonen. Videre bruker en mer per barn med tiltak enn i de andre kommunene, noe som indikerer en større bruk av kostbare tiltak utenfor hjemmet (institusjon, fosterhjem) enn de de andre kommunene i undersøkelsen. Det kan også komme av geografiske årsaker som distansene i Nord-Norge og mangel på nære institusjons- og fosterhjemstilbud, da mye reising fører til dyrere tiltak ogmindre tilgjengelig saksbehandlingstid. Andel barn med barnevernstiltak er veldig lavt i forhold til sammenlignbare kommuner (den eneste kommunen som er i nærheten er Sandefjord). Videre vil utviklingen over relevante nøkkeltall de siste tre år fremstilles grafisk, og redegjøres for. Bodø er uthevet i rødt, mens gruppe 13 er uthevet i rosa. BV i Bodø har i 2012 den desidert høyeste andelen av fristbrudd i de sammenlignbare kommunene. Den er for eksempel dobbelt så høy som nestemann på lista, og 8 ganger høyere enn «bestemann» Drammen. Utviklingen har jevnt over vært en lavere andel fristbrudd i de sammenlignbare kommunene, men Bodø kommune har gått motsatt vei i Sammenlignet med gruppe 13 ligger Bodø kommune på rundt det dobbelte av fristbrudd som gjennomsnittet. Side128

128 Som vi ser videre så har Bodø en sammenlignbar bemanning som de andre kommunene i undersøkelsen, selv om det spriker veldig fra høyest bemanning (Tromsø på 4,4) til lavest bemanning (Molde på 2,7). Vi kan derimot se at de tre kommunene med høyest bemanning også er de kommunene som har lavest antall undersøkelser over frist (Drammen, Skien og Tromsø). Det er likevel ikke en entydig trend, da Sandefjord ligger med lavere bemanning enn Bodø, men de har likevel en andel undersøkelser over frist som ligger rundt 0 og er dermed desidert best i denne sammenligningen. Økt bemanning vil dermed sannsynligvis senke antall undersøkelser over frist, men det er ikke gitt at en litt moderat bemanning fører til flere antall saker over frist. Trenden i netto driftsutgifter er en ganske klar økning av utgiftene de siste 3 år. Sett bort fra Molde og Hamar har alle kommunene hatt en økning i sine utgifter knyttet til barnevern i 2012, og alle kommunene har hatt en økning siden Når det kommer til netto driftsutgifter er det igjen Molde som utmerker seg som en by med lave barnevernskostnader. Molde sitt barnevern klarer seg med rundt halvparten av det barnevernet i Drammen bruker per innbygger. Sandefjord utmerker seg også med lave driftsutgifter. Bodø Side129

129 kommune ligger i det nedre sjiktet med om lag 61 % av utgiftene i forhold til Drammen. Kommunene med høyest bemanning kommer ut med det dyreste barnevernet. Dette tyder på en viss sammenheng mellom antall fagpersoner i barnevernet og antall barn med tiltak eller undersøkelse. Om dette skyldes at tilbudet blir justert etter etterspørselen, eller at etterspørselen justeres etter tilbudet vites ikke. Dersom Bodø skulle lagt seg på det høyeste nivået (Drammen) ville resultatet i regnskapet vært rundt 40 MNOK høyere, altså en økning fra rundt 64 MNOK til 104 MNOK. Dersom Bodø skulle lagt seg på det laveste nivået (Molde) ville resultatet blitt MNOK lavere, eller en redusering fra rundt 64 MNOK til rundt 50 MNOK. Gjennomsnittet for gruppe 13 er et forbruk på rundt 76 MNOK, noe som var rundt 11MNOK høyere enn barnevernets regnskap i 2012 (18-19 MNOK høyere enn budsjett). Barneverntjenesten i Bodø kommune har opprettet kontakt med noen andre kommuner i gruppe 13 for å kunne finne ut mer hva som ligger bak de ulike rapporteringene som kommer frem i Kostra. Innsparinger Øke antall stillinger i ekspedisjonen. Dette for i større grad å kunne følge opp i forhold til refusjoner. Vi vil være restriktiv med reiseutgifter og se på muligheten for å gjennomføre flere oppgaver pr. reise samt se på muligheten til å gjennomføre møter via web. Når vi nå kommer tidligere inn i saker får vi utført bedre kartlegging over de reelle behov. Det er også fokus hva som er realistiske kostnader og hvem vi har mulighet å søke refusjoner fra. Vi vil gjerne være «i forkant», dvs. forsøke å forhindre kortsiktige og dyre løsninger. Avtale Barnevernleder og kommunaldirektør har en signert avtale på 18 punkter for å holde fokus på de utfordringer BVT står i. (se vedlegg 3) Avtalens punkter gir klare handlingsregler og setter fokus på viktige områder. Eksempler er bedre faktureringsrutiner, jevnlig oppfølgning av regnskap, utarbeidelse av nøkkeltall knyttet til tjeneste og økonomi og avklaring av ansvarsforhold. Avtalen følges opp jevnlig og det foretas en statussjekk minst 1 gang per måned. Punkt 14 i avtalen er opprettelse av Ressursteam. Dette for å forebygge plasseringer. Her tenkes det at BVT gir foreldreveiledning i hjemmet for å styrke omsorgskompetansen og gi alternativer for positiv endring. En kan også tenke at det i noen tilfeller vil kunne besluttes omsorgsovertakelse etter at ressursteamet har jobbet med familien. En unngår da at sakene blir værende over år i BVT med tiltak som ikke nødvendigvis treffer og som sannsynligvis gjør at barnet får problemer som eskalerer når de blir ungdom. Det er besparende på alle måter å få jobbe bredest mulig, tidligst mulig etter at det er opprettet sak i BVT. Det er igangsatt arbeid med å finne ut av hva som ligger bak de ulike avvik i økonomiske nøkkeltall. En ønsker å se trender, følge opp avvik samt få bedre kontroll på hvilke utgifter som vil påløpe i den neste perioden. Dette gir bedre oversikt og et bedre rapporteringsgrunnlag. I tillegg er målet at tjenesten på et tidligere tidspunkt kan ta tak i de utfordringene som vil oppstå. En følger også opp tjenesteproduksjon ved hjelp av nøkkeltall over lovpålagte oppgaver. (se vedlegg 4) Side130

130 Konklusjon Barnevernet har over mange år hatt utfordringer knyttet til budsjettoverskridelse og avvik på lovpålagte oppgaver. Økonomisk er det fortsatt store overskridelser i forhold til budsjettet. KOSTRA tall viser at BVT i Bodø kommune har et lavere driftsbudsjett enn kommunene i gruppe 13, og dette innebærer at tjenesten må prioritere sine oppgaver strammere. I tillegg til dette generelle tiltaket er det også satt i gang flere enkelttiltak. Når det kommer til tjenesteproduksjon, så hadde Bodø kommune en høyere andel fristbrudd på lovpålagte oppgaver enn gruppe 13. Det er derimot dokumentert en markant nedgang i slike fristbrudd i løpet av 2013, og det er et mål å komme ned på nivå med gruppe 13. Tjenesten hadde en marginalt lavere bemanning i 2012 enn gruppe 13. Det arbeides med tiltak for å bedre situasjonen. Rolf-Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Tone Hilde Birkelund Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Satser for kommunal egenbetaling i barneverntiltak Veiledende satser for fosterhjem og besøkshjem 3. Avtale for barneverntjenesten i Nøkkeltall Side131

131 Side132

132 Side133

133 bodø KOMMUNE Avdelingfor oppvekstog kultur Notat til oppfølging Unntatt etter off.l. 16 /!! Avtale for Barneverntjenesten i 2013 Dato: Saksbehandler: Arne Øvsthus Telefon direkte: Deres ref.: Løpenr.: 74685/2012 Saksnr./vår ref 2011/2435 Arkivkode: Regnskap skal gjennomgås og kontrolleres månedlig av barnevernleder. Årsresultat skal styres mot - 2% i hht vedtatte retningslinjer. Barnevernet skal i samarbeid med økonomikontoret utarbeide og følge opp relevante nøkkeltall i deres tjeneste. Det etableres bedre rutiner for fakturabehandling. Oppfølging av refusjoner til barnevernet skal sikre et bedre inntektsgrunnlag. Totale kostnader v/due-satsingen skal analyseres. TelestudiO tas i bruk med tilhørende reduksjon i reisekostnader. Ansvarsforhold i forbindelse med disponering av økonomiske ressurser forbedres. Bemanningsøkning ved tildeling av stillinger fra Fylkesmannen i Nordland vektlegges. Ved ansettelse av personell, vektlegges forutsetninger for å inneha en krevende funksjon som barnevernsarbeider. Saksbehandlingskrav relatert til fristbrudd, utarbeidelse av tiltaksplaner, oppfølging av fosterhjern/fosterhjemsbarn opprettholdes. Det vektlegges avklaring av hva som er barnevernets primære oppgaver, også sett i forhold til tilbud fra andre offentlige tjenester. Utekontakten forutsettes integrert på en måte som gir en bedre og mer rasjonell barneverntjeneste. Det vektlegges å bestrebe seg for et lavt sykefravær. Ordningen med ressursteam avklares på kort sikt, og praktiseres for å oppnå bedre resultater den grad interkommunalt samarbeid prioriteres, skal det dokumenteres økonomisk gevinst for barnevernet. Oppfølging av retningslinjene skjer minimum månedlig. Referat fra alle ledermøter/personalmøter sendes Arne Øvsthus og Eirik E. Haugmo. 18 et rapporteres jevnlig etter avtale til politiske organ. Arne Øvsthus Kommunaldirektør et -KL Tone Hilde Birkelund barnevernleder Kopi til: Eirik E. Haugmo Økonomikontoret Rolf Kåre Jensen Rådmannen Side134

134 Side135

135 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7664 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/127 Formannskapet Galleri Bodøgaard AS - søknad om serverings- og skjenkebevilling Forslag til vedtak Serveringsbevilling: 1. Galleri Bodøgaard AS, org.nr tildeles serveringsbevilling i følgende lokaler i Galleri Bodøgaard: Oscarshall, Ole Parelius, Vitis Polaris, Cafe Onkel Halfdan, Vinterhagen, Gamlefløyen og Tårnet, samt på avgrenset uteområde ved Bodøelva. 2. Harald Bodøgaard godkjennes som daglig leder. Skjenkebevilling: 1. Galleri Bodøgaard AS, org.nr tildeles for perioden frem til bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i følgende lokaler i Galleri Bodøgaard: Oscarshall, Ole Parelius, Vitis Polaris, Cafe Onkel Halfdan, Vinterhagen, Gamlefløyen og Tårnet, samt på avgrenset uteområde ved Bodøelva. 2. Harald Bodøgaard godkjennes som styrer. 3. Bjørnar Eide godkjennes som stedfortreder. Sammendrag Harald Bodøgaard søker den om overdragelse av serverings- og skjenkebevillingen i Galleri Bodøgaard AS, etter at samarbeidet med Lystpå AS ble avsluttet Saksopplysninger Galleri Bodøgaard AS eies av Harald og Ragna Bodøgaard. Galleriet har hatt serverings- og skjenkebevilling fra 2003 frem til april 2012, da Lystpå AS overtok serveringsdriften på stedet. Avtalen med Lystpå AS gikk ut , og samarbeidet er avsluttet. Galleri Bodøgaard AS ansetter nå sin egen stab for videre drift av serveringsvirksomheten. Konseptet er som tidligere: å tilby kundene er totalopplevelse med god mat og drikke i en ramme av kunst, kultur og kulturhistorie. Kundegrupper er offentlig og privat næringsliv samt privatpersoner, Side136

136 og knyttes opp mot selskaper, møter, kurs og konferansevirksomhet, samt drift av egen kafé med uteservering i sommersesongen. Serveringsloven 22 og alkoholloven 1-10 fastslår at bevillingen bortfaller med overdragelse av virksomheten, såfremt det ikke søkes om ny bevilling innen 30 dager etter overdragelsen. Dersom søknaden er innsendt innen fristen, kan driften av serveringsstedet fortsette i inntil 3 måneder, i påvente av søknadsbehandling i kommunen. Søknaden er innsendt i tide, og serveringsvirksomheten i Galleri Bodøgaard AS har derfor fortsatt på tidligere drivers bevilling. Både serveringsloven 6 og alkoholloven 1-7 b stiller krav til vandel for bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Saken er derfor sendt Salten politidistrikt, Skatt Nord og Bodø kemnerkontor for uttalelse. Ingen har merknader til søknaden. Helse- og omsorgsavdelingen har heller ingen innvendinger mot at det gis skjenkebevilling. Serveringsloven 4 og 5 setter krav om at serveringsstedet skal ha en daglig leder, og at denne skal ha bestått etablererprøven. Harald Bodøgaard har bestått prøven, og søkes godkjent som daglig leder. Det følger av alkoholloven 1-7c at det for hver bevilling skal utpekes en styrer og en stedfortreder som har bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Harald Bodøgaard og Bjørnar Eide søkes godkjent som hhv. styrer og stedfortreder, og de har begge bestått prøven. Konklusjon og anbefaling Søknad om overdragelse av serverings- og skjenkebevillingen er innsendt i tide. Det er ikke mottatt uttalelser som skal tilsi at søknadene ikke kan innvilges. Det henstilles derfor til formannskapet om å imøtekomme søknadene. Saksbehandler: Ellen S. Neeraas Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Saksdokumentene Side137

137 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2279 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/128 Formannskapet PBL-Huset - Søknad om servering og skjenkebevilling Forslag til vedtak Serveringsbevilling 1. PBL-Huset AS, Org.nr , tildeles bevilling for servering i PBL-huset Prinsensgate 91 samt avgrenset uteområde. 2. Roger Tømmerås godkjennes som daglig leder. Skjenkebevilling: 1. PBL-Huset AS, Org.nr , tildeles for perioden frem til bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i sluttet selskap for PBL-huset Prinsensgate 91 samt avgrenset uteområde. 2. Roger Tømmerås godkjennes som styrer. 3. Bjørgunn Pedersen godkjennes som stedfortreder. Sammendrag Arild Olsen søker den på vegne av PBL-Huset AS, org.nr , om bevilling til servering og skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1,2 og 3 i sluttet selskap for Prinsensgate 91 samt avgrenset uteareal. Under henvisning til delegeringsreglement del 5, tilrås formannskapet å imøtekomme søknaden. Saksopplysninger Skjenkebevilling til sluttet selskap for kantine/kafeteria og uteareal. PBL-Huset AS ønsker å benytte konferanseavdeling med kantine til selskapsservering, servering av alkohol, når lokalene ikke er i bruk internt. Det ønskes også skjenkebevilling til avgrenset uteareal. Det fremkommer av søknaden at sistnevnte vil bli utøvd leilighetsvis, fortrinnsvis til interne arrangementer. Serveringsloven 4 og 5 setter krav om at serveringsstedet skal ha en daglig leder, og at denne skal ha bestått etablererprøven. Roger Tømmerås har bestått prøven, og søkes godkjent som daglig leder. Side138

138 Det følger av alkoholloven 1-7c at det for hver bevilling skal utpekes en styrer og en stedfortreder som har bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Roger Tømmerås og Bjørgunn Pedersen søkes godkjent som hhv. styrer og stedfortreder. De har begge bestått prøven. Vurderinger Både serveringsloven 6 og alkoholloven 1-7 b stiller krav til vandel for bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Saken har vært sendt til uttalelse hos Salten Politidistrikt, Skatt Nord, Bodø kemnerkontor og Helse- og Omsorgsavdelingen. Fra Skatt Nord fremkommer det at Roger Tømmerås er styremedlem Flisbutikken AS. -Selskapet er et konkursbo. Fra Skatt Nord og bostyrer i Flisbutikken AS, Arve Håkestad, fremkommer det at Roger Tømmerås rolle ikke har vært fremtredende. Slik har det ikke fremkommet opplysninger som skulle tilsi at søknaden ikke kan imøtekommes, og saken fremmes derfor til behandling. Konklusjon og anbefaling Som fremkommer av søknad samt vurdering og uttalelser fra Salten Politidistrikt, Skatt Nord, Bodø kemnerkontor og Helse- og Omsorgsavdelingen er saksbehandlers andefaling at søknad imøtekommes. Saksbehandler: Øystein Alstad Wasmuth Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Saksdokumentene<Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side139

139 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /12798 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/129 Formannskapet En Kopp - søknad om utvidelse av serverings- og skjenkeareal for uteservering Forslag til vedtak Jovil AS, org.nr tildeles utvidelse av serverings- og skjenkearealet for uteserveringen til å gjelde Entra Eiendom AS sitt tomteareal som ligger langs Tollbua mot Sjøgata i Tollbugt. 2, gnr 138, bnr 447. Utvidelsen betinges av gyldig avtale med grunneier Entra Eiendom AS. Sammendrag Abdullah Köseoglu søker på vegne av Jovil AS om utvidelse av eksisterende uteservering i En Kopp til å gjelde arealet i Tollbugata 2 som ligger mot Sjøgata. Saksopplysninger Jovil AS har i dag bevilling for uteservering foran inngangen til En Kopp. Uteserveringen søkes nå utvidet. Det er fremlagt e-post fra eiendomssjef Stine Hostad i Entra Eiendom AS, som eier gnr 138, bnr 447, Tollbugata 2. Det bekreftes der at Jovil AS får leie tomtearealet i Tollbugata 2 som ligger mot Sjøgata for sommersesongen Bruken av arealet skal gjøres etter avtale og i samråd med Tollregion Midt Norge. Området er i dag belastet i forhold til byggearbeidene med Kulturkvartalet. Det var derfor ønskelig å klargjøre om trafikken og byggearbeidene kunne være til hinder for uteserveringen. Abdullah Köseoglu har gitt følgende tilleggsopplysninger til søknaden: «Området det her er snakk om følger husveggen langs Tollboden og er skilt fra den ordinære gangveien med kraftige steinsøyler. Mellom steinsøylene er det voksne trær. På den måte er området veldig godt beskyttet mot all trafikk. Avstanden mellom husveggen og steinsøylene er vel tre meter. Etter steinsøylene er det vel 2,5 meter ordinær gangvei. Pr. i dag er de tunge anleggsmaskinene flyttet til enden av byggeplassen og medfører ingen risiko for gjestene i uteservering.» Han har også sendt bilder av det aktuelle arealet, se sakens vedlegg. Side140

140 Vurderinger Salten politidistrikt har ingen merknader til søknaden. Det følger av alkoholloven 1-7a om kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om salg eller skjenking, at kommunen bl.a. kan legge vekt på trafikale hensyn. F.eks. vil skjenkestedets plassering i forhold til trafikkert vei, fortau etc. være relevante hensyn å ta. Eiendomskontoret v/ hovedbyggeleder Rune Aas Larsen og prosjektleder Dagfinn Nilsen i Kulturkvartalet ser betenkeligheter med mye trafikk og anleggsvirksomhet, noe som vil foregå helt inntil fortauskant ved aktuelt areal, samt mulig veistøv/ byggestøv. Saksbehandler har hatt en samtale pr. telefon med Mattilsynet v/ Heidi Holmstrøm. Hun understreker at Mattilsynet kun har hjemmel for å pålegge tiltak i forhold til kjøkken og tilhørende lager. Hun ga midlertid råd til serveringsstedet om at man serverer mat og drikke innendørs. Gjestene kan deretter selv velge om de vil benytte bordene utendørs. Konklusjon og anbefaling Det er på det rene at området ved En Kopp i Sjøgata 3 er belastet i forhold til trafikk og anleggsmaskiner i forbindelse med bygging av Kulturkvartalet. Det vil likevel ikke frarådes En Kopp å utvide arealet for uteservering. Serveringsstedet må ta sine forholdsregler ved at man serverer mat og drikke innendørs når forholdene tilsier det, og at man stenger servering i utearealet når det er nødvendig av hensyn til gjestenes sikkerhet. Det henstilles derfor til formannskapet å imøtekomme søknaden om utvidelse av serverings- og skjenkearealet i En Kopp. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Saksbehandler: Ellen S. Neeraas Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Saksdokumentene Side141

141 PS13/130Referatsaker Side142

142 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Formannskapet Avhendingsprosjekt - oppstart Forslag til vedtak Saken tas til orientering Sammendrag I saksfremlegget gis det en oversikt over bygningsmasse/eiendom der det er igangsatt en prosess med tanke på avhendelse, samt bygningsmasse/eiendom kommunen har til hensikt å avhende. Oversikten må sees i sammenheng med salgsinntektene som allerede ligger inne i kommunens økonomiplan for perioden Det er viktig at administrasjonen har fokus på gjennomføring av de påbegynte salgsprosesser. Saksopplysninger Bystyret har i verbaldelen til budsjettet for 2013 bedt rådmannen om å utarbeide en sak om oppstart av et avhendingsprosjekt. Prosjektets formål er å samordne de avhendingsvedtak gitt tidligere av bystyret. Rådmannen bes også om å legge frem den kommunale avhendingsinstruksen til politisk behandling. I tillegg til vedtak om salg av kontrete eiendommer i enkeltsaker og budsjettvedtak, synes det naturlig å ta utgangspunkt i de vurderinger som er gjort i de to sakene som var opp til politisk behandling i 2012, Oversikt over kommunal bygningsmasse og eiendom som kan avhendes på lang og/eller kortsikt sak PS 12/100 og Oversikt over eiendommer som kan legges ut for salg umiddelbart RS 12/12. Formålet med avhendingsprosjektet er blant annet: - Reduksjon av overflødig kommunal bygningsmasse - Legge til rette for boligbygging/boligproduksjon - Sikre at kommunen ved et salg får realisert bygningsmassens underliggende verdi Bodø kommunen har flere eiendommer der den kommunale aktiviteten helt eller delvis er avviklet. Det er viktig at kommunen på et tidlig stadium tar stilling til etterbruken av bygningsmassen når en virksomhet opphører. I de fleste tilfeller kan disse vurderingene gjøres i forkant av at aktivitetene på Side143

143 eiendommen avvikles. Det må alltid vurderes om kommunen selv har behov for det frigitte areal/bygningsmasse. Videre er det viktig at kommunen i den grad den ikke har egne behov, legger til rette for at andre kan utvikle arealene/bygningsmassen. Når et salg er besluttet er det også viktig at prosedyrer og kapasitet sikrer en rask gjennomføring av dette. Det fremgår av tabellen nedenfor at administrasjonen er i gang med å forberede salg av flere bygg/eiendommer. I tillegg til arbeidet med å tilrettelegge for salg av de eiendommene som nevnes særskilt i dette saksfremlegget håndterer kommunen et betydelig antall saker som omhandler salg av tilleggsareal og enkelt tomter. Oversikt/status i enkelt saker: Eiendom Reg. Areal Merknader Kvalvikodden Næring Ca 70 daa Reguleringsplan for atkomst til Kvalvikodden er vedtatt. Arbeidet med å legge til rette for et salg er igangsatt. Fradeling av et areal på 70 daa er påbegynt. Takst er bestilt og forventes ferdig innen utgangen av juni. Ligger inne i budsjettet/økonomiplanen for 2013 med en forventet salgsinntekt på kr 70 mill. Ragnar Schjølbergsvei 5 Bolig Ca 2,2 daa Bodø Boligbyggelag og Bodø kommune har innledet et samarbeid om en felles reguleringsplan av området. Det jobbes med et skisseprosjekt. Et eventuelt videre samarbeid utover reguleringsprosessen avklares særskilt i egen politisksak. Årnesveien 4 Offentlige formål Ca 4 daa Arbeidet med omregulering av tomta fra offentlig formål til bolig er igangsatt. Tilretteleggingen for et salg er igangsatt (fradelings- og reguleringsprosessen er igangsatt). Eiendommen kan legges ut for salg rundt årsskiftet 2013/2014. Bodøsjøen, salg av boligtomteareal Toppseilveien Brannstasjonen Ligger inne i budsjettet/økonomiplanen for 2014 med en forventet salgsinntekt på kr 7 mill. Bolig Ca 2 daa Tomtearealet fradeles og legges ut for salg. Takst bestilt. Offentlige formål Ca 2,2 daa Arbeidet med å legge til rette for et fremtidig salg er iverksatt. Det er innledet et samarbeid med Tine SA som eier den andre delen av kvartalet der vi ser på muligheten for å legge til rette for et felles salgsfremstøt. Saken fremmes til politisk behandling tidlig høst inneværende år. Kirkhaugen skole Herredshuset Hellevik skole Offentlige formål Offentlige formål Offentlige formål Ca. 10 da Ca. 8,5 da Ca. 11 da Ligger inne i budsjettet/økonomiplanen for 2016 med en forventet salgsinntekt på kr 10 mill. Kirkehaugen barnehagen og Årnesveien barnehage skal avvikles. Dette innebærer at kommunen må ta stilling til om eiendommen skal realiseres eller om den skal beholdes som en fremtidig arealreserve. I budsjett/ økonomiplanarbeidet er eiendommen nevnt som et mulig salgsobjekt etter Anbefales solgt, forutsatt nytt Rådhus. Det anbefales at eiendommen omreguleres før den legges ut for salg. Er byggemodnet. I budsjett/økonomiplanarbeidet er eiendommen nevnt som et mulig salgsobjekt etter Mulig å avhende. Anbefaler at denne avhendes uten at det iverksettes omregulering. Ligger inne i budsjettet/økonomiplanen for 2014 med en forventet salgsinntekt på kr Instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune Instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune følger som vedlegg. Dagens instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune ble vedtatt i bystyremøte Instruksen er en kodifisering av kommunens praksis sammenholdt med gjeldende regelverk. Etter at instruksen ble vedtatt har den vært styrende for kommunens håndtering av saker som omhandler salg av fast eiendom. Side144

144 Vurderinger Det er viktig for Bodø kommune å sikre at saker knyttet eiendom/bygningsmasse der kommunalvirksomhet opphører håndteres på en god måte. For det først må det etableres prosedyrer som sikrer at bruken av ledige kommunale arealer avklares på tidlig tidspunkt. Det må avklares om kommune har behov for arealene/bygningsmassen til alternativ bruk. I den grad kommune ikke har egne behov må det tas stilling til om eiendommen skal selges. Videre er det avgjørende at det dedikeres/settes av tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser med tanke på gjennomføring av salgsprosessen sikre tilstrekkelig trykk i gjennomføringen. Det er også viktig av salgsmål/forventede salgsinntekter kvalitetssikres. Dette for å sikre at det ikke skapes urealistiske forventninger om inntektspotensialet knyttet til den enkelte eiendom. For å avklare rammene for det enkelte salg fremmes hver enkelt salgssak til politisk behandling. I denne saken vil det også være naturlig at politikerne tar stilling til om de ønsker saken tilbake før kommunen inngår forpliktene avtale om salg. Instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune Instruksen har vært og er et godt verktøy i kommunes arbeid knyttet til salg av fast eiendom. Det er likevel grunnlag for å vurdere hvorvidt det er behov for å justere/revidere instruksen. Dette gjelder blant annet prising av tilleggsareal, tilbakekjøp av tidligere ervervet grunn, samt bruken av takst. Det anbefales at instruksen vurderes/revideres i løpet høsten. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at det arbeidet som er startet for å legge til rette for salg av de ovennevnte eiendommer videreføres. Det er viktig at administrasjonen har fokus på gjennomføring av de påbegynte salgsprosesser. Videre anbefales det at det i løpet av høsten foretas en gjennomgang/revisjon av Instruks for salg av fast eiendom i Bodø kommune og at denne fremmes som en egen politisk sak. Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Salginstruks fast eiendom 2 Oversikt over fasteiendom som kan avhendes Side145

145 Side146

146 Side147

147 Side148

148 Side149

149 Side150

150 Side151

151 Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4134 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Formannskapet Viktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Bakgrunn for saken Gjennom opprettelse av samfunnskontoret samlet kommunen mange av de viktigste utviklingsspørsmålene under samme tak. Akkurat nå arbeides det med samfunnsdelen til den nye kommuneplanen, og det er riktig å gjøre oppmerksom på et antall sentrale utviklingsområder, som er viktige for kommunens vekst, uavhengig av politisk tilknytning. Det er viktig å peke på noen sentrale utviklingsområder, der vi ser at det kan være mulighet for politisk enighet og der sentrale myndigheter er avgjørende for hvordan vi lykkes. Det stunder nå til valgkamp. All erfaring tilsier at sentrale rikspolitikere og potensielle stortingskandidater fra de fleste parti vil besøke Bodø, Salten og Nordland for å synliggjøre sin politikk og for å skaffe velgere fra vår region. Som et mulig bidrag til våre lokalpolitikeres møter med de som legger turen innom Bodø, har rådmannen og samfunnskontoret, i nært samarbeid med bl.a. universitetet i Nordland, sett på hvilke viktige og mulige utviklingsoppgaver det kan være naturlig å løfte frem for å synliggjøre hvilke fortrinn Bodø har og hvilke uløste behov vi har av nasjonal karakter. Vi har også sett på hvilke regionale og nasjonale oppgaver byen kan ta på seg. Ikke minst er dette viktig nå fordi Bodø står foran store utfordringer, men også muligheter, når Bodø hovedflystasjon legges ned om få år. Denne valgkampen representerer også en viktig mulighet til å kreve noe tilbake til byen og regionen når en så viktig hjørnestensbedrift som Hovedflystasjonen om noen år legges ned. En rekke saksfelt kan være aktuelle. I uprioritert rekkefølge kan nevnes: Side152

152 Videre utvikling av universitetet i Nordland Fortsatt innsats for å sikre at det i Nord-Norge også i fremtiden blir to universitet. Hvordan skape en betydelig vekst i antall studentboliger for å dekke studentvekst i Bodø? Mulig mål: 1000 nye de neste fem årene. Arealsituasjonen på Bodøhalvøya der staten sitter med nøkkelen. Jfr. Rønvikjordene og flyplassområdet. Dette inkluderer behov for deponering av tunellmasser fra RV 80 som kan brukes til arealutvidelser i sør på flyplassen. Bodø som turist- og reisemål. Realisere Isfronten. Realisering av «Blålysprosjektet». Flybyen Bodø. Forsvarsbyen Bodø. Beredskapshovedstaden i nord. Petrosatsingen. M.m. For å fremstå med et klart og entydig budskap som kan samle et bredt flertall lokalt og regionalt, er det viktig å prioritere noen viktige hovedområder som kan ha et betydelig potensiale for Bodøs utvikling og vekst de neste årene. Og det er viktige å gjøre kravene konkrete. Videre er det viktig i denne sammenhengen å velge områder der staten vil være den viktigste aktøren for gjennomføring. Med dette som bakteppe vil vi foreslå at Bodø satser hardt for politisk gjennomslag for følgene hovedsatsinger: 1. Videre utvikling av Universitetet i Nordland. I utviklingsplan for Campus Bodø planlegges det for en sterk økning av antall studenter ved universitetet. I 2011 var det 6185 studenter. Forventet studenttall i 2020 er Tilsvarende veksttall for ansatte er h.h.v. 629 og Allerede i dag preges campus av trangboddhet. Skal universitetet i Nordland være rustet til en slik vekst, må staten øke sin ressursinnsats betydelig. Følgende områder må ha prioritet: a) Gjennomslag for byggetrinn 6. Det innebærer nybygg på m2 til en kostnad på ca. 400 mill. kr. b) En bedre statlig basisfinansiering, spesielt av de nye universitetene. c) Økt satsing på nye studentboliger i Bodø. Det beskrives et behov for 1000 nye studentboliger de nærmeste årene. 2. Bodø Sikkerhets- og beredskapshovedstaden i nord. Dette er kanskje det satsingsområdet som peker seg sterkest ut og som kan ha et betydelig potensiale. Det innebærer også å satse videre på institusjoner som allerede finnes i Bodø og som både løser regionale og nasjonale/internasjonale oppgaver. Områder det er viktig å fremme er: Beredskaps- og sikkerhetskoordinator for nordområdene lokalisert til HRS. Side153

153 Nyorganisering av hovedredningssentralene. Ledelse lokaliseres i nord. Ny politiorganisering. Opprettholde og/eller utvide ansvarsområdet til Salten politidistrikt. Jfr. forslag om 6 politidistrikter i Norge. Beredskapsenhet i nord lokalisert til Bodø. Barents Watch lukket del. Kompetansesenter tilknyttet politihøgskolen avd. Bodø. «Blålysprosjektet». En mulig samordning og samlokalisering av nødetatene 110, 112 og 113 i Salten knyttet til den nye brannstasjonen i Bodø. 3. Samferdsel: Realisering av Bypakke Bodø. Bodø kommune forventer at en stortingsproposisjon om igangsetting av Bypakke Bodø senest behandles av stortinget i høstsesjonen 2013 slik at oppstart kan skje i Å forbedre veiforbindelsen inn og ut av Bodøregionen har stor betydning både for næringslivet og for persontrafikken. Havneutvikling. Regjeringen sier i NTP at det vil bli utformet en tilskuddsordning for statlig støtte til investeringer i Utpekte havner. Bodø havn har ikke denne status i dag. Nord for Trondheim er det bare Tromsø havn som en slik status. I kriteriene for utpekte havner er det vektlagt «utvikling til nasjonale knutepunkt for sjø, vei og bane.» Bodø havn burde fylle kriteriene for også å være blant landets utpekte havner. Vi bør intensivere arbeidet for å oppnå en slik status. Særlig viktig blir det nå når utpekte havner skal gis prioritet med hensyn til oppgradering og utvikling fra statlig hold. Her kan det være mulig med statlige tilskudd til tunge infrastrukturinvesteringer som Bodø havn i høyeste grad kunne ha nytte av. Videre utvikling av Nordlandsbanen. Nordlandsbanen er en viktig transportnerve både for gods- og persontrafikk. Skal sentrale målsettinger om flytting av mer gods fra vei til bane/sjø bli en realitet, må opprustningen av Nordlandsbanen forseres. Det gjelder spesielt bygging av krysningsspor og automatisk varslingssystem. I NTP er fjernstyring på Nordlandsbanen foreløpig prioritert i siste del av perioden, dvs. 2021/2022. Dette må det være et mål å få framskyndet. En viktig opplysning er at ingen nye krysningsspor kan tas i bruk før et fjernstyringssystem er på plass. Dette er også nødvendig for å kunne utnytte den viktige lokaltogfunksjonen som Saltenpendelen er. Nye togstopp på Reitan, Tverlandet og Bodin leir er viktig å få på plass. På kort sikt må det skaffes bevilgninger til å bygge ut togstopp slik at de står klare når kapasiteten kan økes. Det kan også være på tide å sette spørsmålet om elektrifisering av Nordlandsbanen fra Steinkjer til Bodø på den politiske dagsorden. Side154

154 Videreføring av Nord-Norgelinja. Tollpost har nylig besluttet å legge ned Tegebåten som i mange år har vært en viktig forlengelse av Nordlandsbanen når det gjelder transport av gods fra Bodø og nordover. Jfr. punktet ovenfor vedr. Nordlandsbanen. Det må både kunne forventes og kreves at arbeidet med å få på plass en erstatning for Tege intensiveres i tråd med sentrale politiske målsettinger. Staten må bidra aktivt i samarbeid med de nordnorske fylkeskommunene. 4. Luftfartsbyen Bodø. Bodø har en betydelig kompetanseklynge innenfor luftfart, sikkerhet og beredskap. Dette bør vektlegges ved utforming av ny kontrollsentralstruktur, fjernstyring av tårntjenester og lokalisering av et ev. flysikringsselskap under Avinor. Målet skal være: Fortsatt lokalisering av kontrollsentral i Bodø Etablering av en ev. Flysikringsdivisjon til Bodø. 5. Frigjøring av statlige arealer på Bodøhalvøya til nærings- og boligformål. Staten eier en betydelig del av Bodøhalvøya gjennom sitt eierskap på flyplassområdet (forsvaret) og deler av Rønvikjordene (landbruksdep). Bodø kommune har stor mangel på sentrumsnære arealer til nødvendig byutvikling, og da spesielt til næringsformål. Samtidig står Bodø i den utfordrende posisjon at Bodø hovedflystasjon legges ned. Dette innebærer at det i løpet av noen år vil kunne frigjøre betydelige arealer til byutvikling. Bodø forventer at staten er seg bevisst sitt sitt ansvar for å bidra til at Bodø kan få nødvendig «armslag» til sin byutvikling og også til å kompensere for bortfall av et betydelig antall arbeidsplasser knyttet til aktiviteten på flystasjonen, både direkte og indirekte. Det vises også til regjeringens merknad i Nasjonalt transportplan om at staten vil dra til å finne en langsiktig løsning for flyplassen i Bodø. 6. Forsvaret. Oppfølging av stortingets beslutninger når det gjelder flytting av aktivitet til Reitan. Nedleggelse av flystasjonen i Bodø var en kontroversiell og krevende beslutning selv om det til slutt ble vedtatt med et stort flertall i stortinget. Stortinget vedtok samtidig å flytte ny aktivitet til Bodø og Reitan i hovedsak gjennom flytting av oppgaver fra Rygge flystasjon. Dette gjelder bl.a. Generalinspektøren for luftforsvaret og dennes portefølje. Totalt utgjør dette ca. 200 arbeidsplasser. Side155

155 Denne beslutningen er ikke like solid forankret i stortinget. Det vil derfor være viktig å bringe temaet opp i valgkampen for å sikre forpliktende løfter fra begge regjeringsalternativene i det kommende stortingsvalget. Dokumentet er produsert som et innspill til de politiske partiene i Bodø til bruk i valgkampen Rolf Kåre Jensen Rådmann Kyrre Dahl Utviklingssjef Trykte vedlegg: Kunnskapsinnhenting i nordøstlige Norskehavet Utrykte vedlegg: Ingen Side156

156 Side157

157 Side158

158 Side159

159 Side160

160 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/10 Formannskapet Driftsavtale Hålogatun - status Sammendrag Driftsavtalen for Hålogatun mellom Bodø kommune og Tusenhjemmet Bodø AS gikk ut Tusenhjemmet Bodø AS ber om en økning på kr i økt driftstilskudd før de eventuelt vil inngå en ny driftsavtale. Administrasjonen finner ikke rom for en slik økning innenfor budsjettrammen og vil derfor igangsette en prosess med sikte på å få nye drivere av Hålogatun innenfor den økonomiske rammen. Saksopplysninger Driftsavtalen mellom Bodø kommune og Tusenhjemmet Bodø AS gikk ut Tusenhjemmet Bodø AS ber om en økning på kr i økt driftstilskudd før de eventuelt vil inngå en ny driftsavtale. Administrasjonen finner ikke rom for en slik økning innenfor budsjettrammen. Hålogatun har ingen drivere, men benyttes av Adelsten Normann stiftelsen og Tandbergerne. Tilskuddet til Hålogatun ble oppjustert i 2011 til kr Rettmessig beløp for 2013 er kr Da er det lagt til grunn indeks på 3,3 %. Kr er allerede utbetalt i 2013, og resterende beløp på kr blir betalt i 2 like store beløp for 3. og 4. kvartal dersom ny driftsavtale videreføres. Bodø kommune har mottatt et notat datert fra Tusenhjemmet Bodø AS ved drifts- og utviklingsleder Tove J. Fagertun, hvor det orienteres om de bakenforliggende årsakene til behovet for økt driftstilskudd. Notatet følger saken som utrykt vedlegg. Bodø kommune har ikke avsatt midler i budsjettet som forsvarer en økning på kr i driftsstøtte til Hålogatun. Det vil ikke være utleie av bygget i perioden frem til ny driftsavtale er inngått. Vurderinger Administrasjonen finner ikke rom for en økning på kr i driftstilskudd for Hålogatun til Tusenhjemmet Bodø AS innenfor budsjettrammen. Bodø kommune kan inngå en ny driftsavtale for Hålogatun med Tusenhjemmet Bodø AS innenfor samme økonomiske ramme som tidligere. Alternativt kan Bodø kommune åpne for å finne nye drivere, alternativt ikke drifte bygget med utleie til ulike formål. Det vil ikke være utleie av bygget i perioden frem til ny driftsavtale er Side161

161 inngått. Adelsten Normann Stiftelsen (ASN) og Tandbergerne vil ha tilgang til sine lokaliteter, og tar selv ansvar for renhold av disse. ASN og Tandbergerne er orientert om dette. Konklusjon Driftsavtalen for Hålogatun mellom Bodø kommune og Tusenhjemmet Bodø AS gikk ut Tusenhjemmet Bodø AS ber om en økning på kr i økt driftstilskudd før de ønsker å inngå en ny driftsavtale. Administrasjonen finner ikke rom for en slik økning innenfor budsjettrammen. Hålogatun har ingen drivere, men benyttes av Adelsten Normann stiftelsen og Tandbergerne, som selv tar ansvar for renhold i sine lokaler. Administrasjonene tar til etterretning at driftsavtalen for Hålogatun mellom Bodø kommune og Tusenhjemmet Bodø AS har gått ut. Det vil bli satt i gang en prosess med sikte på å finne nye drivere av Hålogatun, innenfor eksisterende økonomiske rammer. Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Utrykte vedlegg: Deres brev av tilskudd administrering bruk/utleie Hålogatun Side162

162 Kulturkontoret Saksframlegg/Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/11 Formannskapet Planprosess om framtidig bruk av Geitvågen basseng og friluftsområde Sammendrag Prinsippsak om framtidig bruk av Geitvågen basseng og friluftsområde fremmes til komite` for plan, næring og miljø til deres møte i september Saksopplysninger Geitvågen har i mange år vært blant Bodøs mest attraktive bade- og friluftsområde jfr. mai Flere aktører har uttrykt planer og ønsker for Geitvågen: Formannskapet ba i møte ( PS 12/166 ) om en sak angående hvordan Geitvågen skal utvikles i fremtiden. Bodø Wavesenter Holding SUS (BWH) har søkt kommunen om bruksrett og byggetillatelse for bl.a. en bølgemaskin i bassenget, foreløpig kostnadsberegnet til ca. kr. 26 mill. KNA Bodø har fått laget et skisseprosjekt for hvordan campingområdet kan utvikles. Kostnadsberegnet til ca. kr 41 mill. eks. mva. Eventuell utbygging kan gjøres etappevis over flere år. De har søkt Bodø kommune om dekning av kostnader til reguleringsarbeid dersom tiltakene krever omregulering. Bodø kommune har inngått en to-årig driftsavtale med Arnt-Johan Hanssen for 2013 og Driftsavtale fra 2015? Forespørsler fra andre private om «hva skjer med Geitvågen» Kort historikk Geitvågen ble ervervet i 1950 og 1986 for å etablere et badeanlegg i friluft inkludert idrett- og campingplass. Deler av ervervet er gjort med kommunale midler resten med statlige tilskudd. Arealene ervervet for statlige midler har klausul vedr. bruksendring. Hovedbygning sørvisbygg ble etablert i 1952, demning ble bygget i Arealet er på 391 da med rik flora, bergstrender, slette og lave åser med skog. Oppdemt basseng, hytter, caravanplass, teltplasser og parkeringsplasser. Drivere av campingplassen har hatt avtale med kommunen om drift av offentlig friluftsområde. Gjeldende avtale med Arnt-Johan Hanssen går ut i Campinganlegget er nedslitt og må oppgraderes for å møte dagens krav til standard. Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i Det ble gjort oppstart på ny reguleringsplan i 2006, men arbeidet med denne ble avsluttet før det kom til vedtak. I sistnevnte lå det planer om fritidsboliger, småbåthavn oa. Side163

163 Vurderinger Opprusting av campingområdet og etablering av bølgeanlegg reiser flere spørsmål og problemstillinger: Er tiltakene forenlig med intensjonene til erverv og etablering av et offentlig bad- og friluftsområde? Kommersialisering av et offentlig sikret friluftsområde? Hvilke tiltak kan gjennomføres uten ny reguleringsplan, og hvilke tiltak krever ny regulering? Hvem skal eventuelt utarbeide og bekoste ny reguleringsplan (kr ,-)? Hensyn til kommunalt og statlig sikret friluftsområde. Godkjenning fra departement. Deler av Geitvågen er statlig sikret og har heftelser om at arealene ikke kan brukes til annet enn frilufts- formål uten godkjenning fra departementet (gn./br. 28/19,20,26 og 30). Er det mulig å drive kommersielt bølgeanlegg sammen med en badeplass som skal være offentlig tilgjengelig? Hvordan vil en bølgemaskin påvirke vågen under bruk? Nødvendige tiltak mot arrondering, og hvem dekker kostnadene dette medfører. Også med dagens bruk er utauring og oppfylling av finstoff et problem. Finnes det alternative områder/strender rundt Bodø som kan brukes til surfing med bølgemaskin? Forhold mellom campingdrift/kommune/friluftsområde/bølgemaskin/andre Finansiering av investeringer Bodø kommunes rolle i dette? Bærekraftig driftsøkonomi? Trafikksikkerhet og parkeringsforhold? Støy? Forurensning? Sikkerhet for badende kreves organisert badevaktordning? Lov om offentlige anskaffelser/anbudsregler. Lengde på eventuell leieavtale/driftsavtale/bruksrett? Dersom driften avvikles, hvem rydder opp og bærer eventuelle kostnader dette kan medføre? annet Administrasjonen har avholdt møter med representanter fra BWH den og KNA Bodø den Begge parter har fremmet spennende ideer og konkrete planer om hvordan de ønsker å benytte og utvikle Geitvågen. De har også forståelse for at punktene nevnt over krever nærmere drøftelser og avklaringer, og samordning mellom flere aktører. Det er enighet om at kulturkontoret, i samarbeid med BWH og KNA, fremmer en prinsippsak til komite` for plan, næring og miljø i september Byplan fremmer saken til komiteens behandling. Konklusjon Saken tas til orientering Saksbehandler: Lars Bang Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side164

164 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /658 X01 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/12 Formannskapet mai rapport./. Vedlagt følger rapport fra 17. mai 2013, til formannskapets orientering. Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Torill Kristin Svedhaug Trykte vedlegg: 17. mai rapport Side165

165 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur 17. mai rapport Dato: Saksbehandler:...Torill Kristin Svedhaug Telefon direkte: Deres ref.:...«ref» Løpenr.: /2013 Saksnr./vår ref.: /658 Arkivkode:... X mai komiteen har i år bestått av: Allan Ellingsen Berit Sennesvik Lisbet Herring Joakim Sennesvik Bente Haukås (FrP) leder (AP) (AP) (H) (KrF) Martin Eide, representant for Bodø ungdomsråd Jirde Ali Abdi, representant for Dialogforum Rolf Åsheim, representant for musikkorpsene Jan Martin Blomstereng, oppnevnt av Bodø Hovedflystasjon Per-Sverre Steinbakk, oppnevnt av Bodø politistasjon Torill Kristin Svedhaug sekretær, fellesadministrasjonen, OK-avdelingen. Vi har i perioden hatt 5 møter. I tillegg kommer selve nasjonaldagen, og et evalueringsmøte i etterkant. MUSIKK I GATENE Bodø Janitsjar spilte i gatene og Bodø Harmonimusikk deltok i speidertoget. Misvær Musikkforening/Misvær skolekorps spilte i Misvær-området. SPEIDERSAMLING OG SPEIDERTOG Speiderne samlet seg ved Speiderbarnehagen i Sivert Nielsens gate. Bodø Harmonimusikk spilte i toget. På sin vei gjennom byen la speiderne ned blomster ved kongestatuen før de gikk rundt Sentrum sykehjem og deltok ved bekransningen av de falnes minnestein ved Domkirkens tårnfot. KORPSFROKOST Korpsene som spilte i sentrumsområdet spise frokost på Skagen hotell. Dette kom i stand etter avtale mellom 17. maikomiteen og hotellet. Komiteèn gir tilskudd til korpsfrokost til de øvrige korpsene, slik at de korpsene som ikke deltar på fellesfrokosten kan lage sine egne opplegg. FLAGGAPPELL PÅ RÅDHUSPLASSEN Forsvaret foretok flaggappellen. Et flott og stilfullt arrangement som mange møtte fram for å se på. Ole-Bjørn Nikolaisen fra Bodø Harmonimusikk spilte flaggsignalet. Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: postmottak@bodo.kommune.no Besøksadresse: Ekspedisjon: torill.k.svedhaug@bodo.kommune.no Bankkonto: Kongensgt 23, 8006 Bodø Telefax: Side166

Arctic Race of Norway - kommunalt bidrag

Arctic Race of Norway - kommunalt bidrag Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.06.2013 38474/2013 2012/5940 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/107 Formannskapet 26.06.2013 Arctic Race of Norway - kommunalt bidrag Forslag

Detaljer

Skolestruktur Tverlandet

Skolestruktur Tverlandet Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.06.2013 40827/2013 2010/13038 A20 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/105 Formannskapet 26.06.2013 Skolestruktur Tverlandet Forslag til vedtakadministrasjonen

Detaljer

Høring - Kulturutredningen 2014

Høring - Kulturutredningen 2014 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.06.2013 37890/2013 2013/3654 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/106 Formannskapet 26.06.2013 Høring - Kulturutredningen 2014 Forslag til vedtak Formannskapet

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.10.2014 66182/2014 2014/252 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/216 Formannskapet 19.11.2014 Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /13 PS

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /13 PS Moss kommune Saksutredning Høring av NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Saksbehandler: Annette Thorgersen Dato: 16.05.2013 Arkivref.: 13/21991/FA-C00, TI-&13 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut.

Detaljer

Høringsdokument fra Verdal kommune til NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsdokument fra Verdal kommune til NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Høringsdokument fra Verdal kommune til NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 er et omfattende dokument som har gått grundig inn i alle relevante problemstillinger knyttet til kulturområdet

Detaljer

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU

Detaljer

Arctic Race of Norway Bodø som vertsby

Arctic Race of Norway Bodø som vertsby Næring og etablering Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.03.2016 20205/2016 2015/6711 233 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/36 Formannskapet 14.04.2016 Formannskapets behandling i møte den 14.04.2016:

Detaljer

Adelsteen Normann Stiftelsen - driftstilskudd

Adelsteen Normann Stiftelsen - driftstilskudd Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2015 11120/2015 2014/1109 614 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/19 Formannskapet 04.03.2015 15/22 Bystyret 26.03.2015 Adelsteen Normann Stiftelsen

Detaljer

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * TILSKUDDSORDNINGER I KULTUR - PRINSIPPGJENNOMGANG

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * TILSKUDDSORDNINGER I KULTUR - PRINSIPPGJENNOMGANG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/11659-1 Dato: * TILSKUDDSORDNINGER I KULTUR - PRINSIPPGJENNOMGANG INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for kultur og byutvikling / Bystyret

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: I pause under bystyrets møte

Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: I pause under bystyrets møte Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Rådhuset Dato: 12.12.2013 Tidspunkt: I pause under bystyrets møte Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50

Detaljer

Møteinnkalling. Tverlandet lokalutvalg. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll.

Møteinnkalling. Tverlandet lokalutvalg. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll. Møteinnkalling Tverlandet lokalutvalg Utvalg: Møtested: Tverlandet samfunnshus Dato: 18.11.2009 Tidspunkt: Kl. 19:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Tverlandet lokalutvalg,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/1724 C01 Per Aimar Carlsen HØRINGSUTTALELSE NOU 2013:4 KULTURUTREDNINGEN 2014

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/1724 C01 Per Aimar Carlsen HØRINGSUTTALELSE NOU 2013:4 KULTURUTREDNINGEN 2014 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/1724 C01 Per Aimar Carlsen HØRINGSUTTALELSE NOU 2013:4 KULTURUTREDNINGEN 2014 RÅDMANNENS FORSLAG: Saken legges frem til behandling. Vedlegg:

Detaljer

Verdal kommune Kulturtjenesten

Verdal kommune Kulturtjenesten Verdal kommune Kulturtjenesten Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: INAA 2013/1791 Dato: 19.06.2013 NOU2013:4 Kulturutredningen 2014. Høringsuttalelse fra Verdal kommune

Detaljer

Avhendingsprosjekt - oppstart

Avhendingsprosjekt - oppstart Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2013 40524/2013 2012/3868 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/8 Formannskapet 26.06.2013 Avhendingsprosjekt - oppstart Forslag til vedtak

Detaljer

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Kronlia 16.

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Kronlia 16. Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.09.2014 58664/2014 2014/4842 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/185 Formannskapet 15.10.2014 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen. Dato: Tidspunkt: 08:00

Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen. Dato: Tidspunkt: 08:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 09.09.2011 Tidspunkt: 08:00 Rådhuset, Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat telefon 75 55 50 12,

Detaljer

Revidering av politisk og administrativt delegeringsreglement i forbindelse med tilbakeføring av Bodø kommunale eiendommer KF til Rådmannen

Revidering av politisk og administrativt delegeringsreglement i forbindelse med tilbakeføring av Bodø kommunale eiendommer KF til Rådmannen Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2016 82399/2016 2016/7305 Saksnummer Utvalg Møtedato Organisasjonsutvalget 22.11.2016 Bystyret 08.12.2016 Revidering av politisk og administrativt

Detaljer

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Kronlia 14.

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Kronlia 14. Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.01.2014 470/2014 2013/3551 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/73 Formannskapet 23.04.2014 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Kronlia

Detaljer

Komite for plan, næring og miljø

Komite for plan, næring og miljø Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 08.12.2011 Tidspunkt: Kl. 17:30 Komite for plan, næring og miljø Rådhuset, Bystyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for

Detaljer

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 18:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 23.11.2017 Tidspunkt: 18:00 Røst rådhus kommunestyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt så tidlig at varamedlem kan innkalles med

Detaljer

Ad-sak PS 12/217 - Driftsmodell Stormen

Ad-sak PS 12/217 - Driftsmodell Stormen Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.01.2013 3259/2013 2011/9620 D12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/22 Formannskapet 30.01.2013 Bystyret 14.02.2013 Ad-sak PS 12/217 - Driftsmodell

Detaljer

Høring og offentlig ettersyn - Plan for idrett og friluftsliv

Høring og offentlig ettersyn - Plan for idrett og friluftsliv Kulturkontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.05.2018 38339/2018 2017/8057 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/25 Komite for oppvekst og kultur 30.05.2018 18/28 Komite for oppvekst og kultur

Detaljer

Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg

Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.01.2014 2245/2014 2013/2911 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Formannskapet 29.01.2014 Samlokalisering alarmsentraler - forprosjekt bygg Forslag

Detaljer

Søknad om erverv av deler av gnr 31 bnr 102 - Trollåsen - Ole H. Strømseth/Stein Larsen (selskap under stiftelse) og Even Claudi

Søknad om erverv av deler av gnr 31 bnr 102 - Trollåsen - Ole H. Strømseth/Stein Larsen (selskap under stiftelse) og Even Claudi Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.10.2014 67069/2014 2012/4237 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/212 Formannskapet 19.11.2014 Søknad om erverv av deler av gnr 31 bnr 102 -

Detaljer

Bodø kulturhus KF. Årsbudsjett 2010

Bodø kulturhus KF. Årsbudsjett 2010 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.10.2009 55559/2009 2009/6297 145 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/38 Formannskapet 23.11.2009 Bystyret 10.12.2009 Bodø kulturhus KF. Årsbudsjett

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 13.02.2014 Tidspunkt: Lunsjen i forbindelse med bystyremøte

Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 13.02.2014 Tidspunkt: Lunsjen i forbindelse med bystyremøte Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Rådhuset Dato: 13.02.2014 Tidspunkt: Lunsjen i forbindelse med bystyremøte Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon

Detaljer

Saltstraumen kommunedelsutvalg. Saltstraumen nærmiljøsenter, Bygg II - Saltstraumen fritidssenter

Saltstraumen kommunedelsutvalg. Saltstraumen nærmiljøsenter, Bygg II - Saltstraumen fritidssenter Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 06.10.2014 Tidspunkt: 09:00 Saltstraumen kommunedelsutvalg Saltstraumen nærmiljøsenter, Bygg II - Saltstraumen fritidssenter Forfall med angivelse av forfallsgrunn

Detaljer

Søknad fra Bodø seilforening om å få disponere kommunal grunn, ved Kløkstad, til båthus for optimistjoller.

Søknad fra Bodø seilforening om å få disponere kommunal grunn, ved Kløkstad, til båthus for optimistjoller. Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.07.2014 45572/2014 2013/7938 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/157 Formannskapet 03.09.2014 Søknad fra Bodø seilforening om å få disponere

Detaljer

Møteinnkalling. Hovedutvalg for næring. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00. Røst rådhus kommunestyresalen

Møteinnkalling. Hovedutvalg for næring. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00. Røst rådhus kommunestyresalen Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 29.08.2017 Tidspunkt: 10:00 Hovedutvalg for næring Røst rådhus kommunestyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt så tidlig at varamedlem kan innkalles

Detaljer

Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale

Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.10.2014 68210/2014 2010/6519 030 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/219 Formannskapet 19.11.2014 Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale

Detaljer

Behandling av søknad om tilskudd til ventilasjon og brannsikring - Tusenhjemmet Bodø AS

Behandling av søknad om tilskudd til ventilasjon og brannsikring - Tusenhjemmet Bodø AS Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.01.2015 1376/2015 2014/252 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/10 Formannskapet 28.01.2015 Behandling av søknad om tilskudd til ventilasjon og

Detaljer

Møteinnkalling. Komite for helse og sosial. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Bodø fengsel Merk møtested! Dato: Tidspunkt: Kl. 10.

Møteinnkalling. Komite for helse og sosial. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Bodø fengsel Merk møtested! Dato: Tidspunkt: Kl. 10. Møteinnkalling Utvalg: Komite for helse og sosial Møtested: Bodø fengsel Merk møtested! Dato: 26.08.2010 Tidspunkt: Kl. 10.00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for

Detaljer

Tverlandet kommunedelsutvalg. Tverlandet samfunnshus, møterommet

Tverlandet kommunedelsutvalg. Tverlandet samfunnshus, møterommet Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 21.05.2014 Tidspunkt: 19:00 Tverlandet kommunedelsutvalg Tverlandet samfunnshus, møterommet Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat,

Detaljer

Overtakelse av Tusenhjemmet Bodø AS

Overtakelse av Tusenhjemmet Bodø AS Økonomiseksjonen Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.11.2015 80175/2015 2015/6730 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/156 Formannskapet 25.11.2015 15/143 Bystyret 10.12.2015 Overtakelse av Tusenhjemmet

Detaljer

Møteinnkalling. Godtgjøringsutvalget. Dagsorden. Utvalg: Møtested:

Møteinnkalling. Godtgjøringsutvalget. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Godtgjøringsutvalget Moloveien 16 Blåsalen Dato: 22.11.2016 Tidspunkt: Etter møtet i organisasjonsutvalget Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat,

Detaljer

Møteinnkalling. Lokalutvalget Skjerstad. Dagsorden. Saksliste. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, Dato: Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Lokalutvalget Skjerstad. Dagsorden. Saksliste. Utvalg: Møtested: Kommunehuset, Dato: Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lokalutvalget Skjerstad Kommunehuset, Dato: 25.5.2009 Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Lokalutvalget Skjerstad, telefon

Detaljer

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK Byrådssak 407/16 Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift GENI ESARK-335-201602702-24 Hva saken gjelder: Denne saken gjelder en samordning av kommunalt og statlig

Detaljer

Søknad fra Nordlandsmuseet om 150.000 kroner i støtte til forprosjekt jektemuseum.

Søknad fra Nordlandsmuseet om 150.000 kroner i støtte til forprosjekt jektemuseum. Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.10.2013 73183/2013 2013/6982 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/189 Formannskapet 20.11.2013 Søknad fra Nordlandsmuseet om 150.000 kroner i støtte

Detaljer

Norsk musikkråds innspill til Kulturutredningen mai 2012

Norsk musikkråds innspill til Kulturutredningen mai 2012 s innspill til Kulturutredningen 2014 15. mai 2012 Om Norsk musikkråd Norsk musikkråds medlemmer 33 norske musikkorganisasjoner utgjør Norsk musikkråds medlemmer. Til sammen har disse organisasjonene ca.

Detaljer

Bodø kommunes næringsfond - retningslinjer

Bodø kommunes næringsfond - retningslinjer Næring og etablering Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2018 66279/2018 2018/8212 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 30.08.2018 Bodø kommunes næringsfond - retningslinjer Rådmannens

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Søknad om forlengelse av håndgivelse av tomt på Burøya - Maskinering AS/Ysland Eiendom As

Søknad om forlengelse av håndgivelse av tomt på Burøya - Maskinering AS/Ysland Eiendom As Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.11.2014 76636/2014 2011/9399 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/251 Formannskapet 17.12.2014 Søknad om forlengelse av håndgivelse av tomt på

Detaljer

Møteinnkalling. Ruspolitisk råd. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Dato: Tidspunkt: 12:30

Møteinnkalling. Ruspolitisk råd. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Dato: Tidspunkt: 12:30 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ruspolitisk råd Rådhuset, Dato: 29.03.2012 Tidspunkt: 12:30 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Ruspolitisk råd, Torill Kristiansen telefon

Detaljer

RENOVERING AV SKIHYTTA - SØKNAD OM TILSKUDD

RENOVERING AV SKIHYTTA - SØKNAD OM TILSKUDD Berlevåg kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 16.04.2013 Tid: 18:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING

Detaljer

Møteinnkalling. Valgstyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Blåsalen Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Valgstyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Blåsalen Dato: Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Valgstyret Rådhuset Blåsalen Dato: 21.10.2015 Tidspunkt: 12:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post: pol.sek@bodo.kommune.no

Detaljer

Oppgradering Rådhusparken - Solparken

Oppgradering Rådhusparken - Solparken Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.04.2017 13027/2017 2017/5381 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 06.06.2017 Bystyret 15.06.2017 Oppgradering Rådhusparken - Solparken Rådmannens

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/74-41 Roger Andersen,

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/74-41 Roger Andersen, VIKNA KOMMUNE Kulturdepartementet MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/74-41 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 01.07.2013 Høring av NOU 2013:4 Kulturutredingen 2014 - Høringssvar

Detaljer

Byjubileet Framdrift og organisering.

Byjubileet Framdrift og organisering. Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 10960/2013 2013/1078 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/24 Formannskapet 06.03.2013 Byjubileet 2016. Framdrift og organisering. Sammendrag

Detaljer

Moloveien 16, 6. et. Formannskapssalen

Moloveien 16, 6. et. Formannskapssalen 24.01.2017 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 31.01.2017 Tidspunkt: 10:00 Organisasjonsutvalget Moloveien 16, 6. et. Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat,

Detaljer

Knerten barnehage - forlengelse av festetid for feste av tomt til barnehage

Knerten barnehage - forlengelse av festetid for feste av tomt til barnehage Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.06.2013 37489/2013 2011/146 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/124 Formannskapet 26.06.2013 Knerten barnehage - forlengelse av festetid for

Detaljer

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,

Detaljer

Rådmann Kommunaldirektør teknisk avdeling Kommunaldirektør OK Eiendomssjef Økonomisjef

Rådmann Kommunaldirektør teknisk avdeling Kommunaldirektør OK Eiendomssjef Økonomisjef Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 15.04.2010 Tidspunkt: 09.30-10.00 Til stede: Navn Funksjon Repr Vara for Odd-Tore Fygle Ordfører AP Kirsten Hasvoll Varaordfører

Detaljer

Møteinnkalling. Tverlandet lokalutvalg. Utvalg: Møtested: Tverlandet samfunnshus, Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Tverlandet lokalutvalg. Utvalg: Møtested: Tverlandet samfunnshus, Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Tverlandet lokalutvalg Møtested: Tverlandet samfunnshus, Dato: 25.05.2010 Tidspunkt: 13:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Tverlandet lokalutvalg,

Detaljer

Videreutvikling Tusenhjemmet, jf. PS 16/212

Videreutvikling Tusenhjemmet, jf. PS 16/212 Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.05.2017 21094/2017 2017/9978 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 06.06.2017 Bystyret 15.06.2017 Videreutvikling Tusenhjemmet,

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING

LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE -ETABLERING AKSJESELSKAP - KOMMUNAL MEDFINANSIERING Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.03.2014 18385/2014 2010/1031 140 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 27.03.2014 14/48 Bystyret 27.03.2014 LANGSTRANDA INDUSTRIOMRÅDE

Detaljer

Det blir møte i Godtgjøringsutvalget rett etter Organisasjonsutvalget. Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra

Det blir møte i Godtgjøringsutvalget rett etter Organisasjonsutvalget. Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 01.02.2012 Tidspunkt: Kl. 10:00 Organisasjonsutvalget Rådhuset, Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Organisasjonsutvalget,

Detaljer

Søknad om håndgivelse av tomt til studentboliger i Osphaugen - Studentsamskipnaden i Bodø

Søknad om håndgivelse av tomt til studentboliger i Osphaugen - Studentsamskipnaden i Bodø Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.06.2012 35318/2012 2012/3309 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/109 Formannskapet 27.06.2012 Søknad om håndgivelse av tomt til studentboliger

Detaljer

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.

Detaljer

BODØ KUNSTFORENING Strategi

BODØ KUNSTFORENING Strategi BODØ KUNSTFORENING Strategi 2018-2021 INNHOLD FORORD 3 1. VISJON 4 2. FORMÅL 4 3. VIRKSOMHETSOMRÅDER 4 4. STRATEGISKE MÅL I PERIODEN 6 4.2 Stabil, profesjonell og bærekraftig drift 6 4.3 Profesjonell formidler

Detaljer

Klage på tilskudd til Studentbarnehagen

Klage på tilskudd til Studentbarnehagen Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.03.2012 17220/2012 2010/14920 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/54 Formannskapet 28.03.2012 Klage på tilskudd til Studentbarnehagen Sammendrag

Detaljer

Byrådssak 1053 /15. Retningslinjer for tilskudd til frivilligsentraler og seniorsentre ESARK

Byrådssak 1053 /15. Retningslinjer for tilskudd til frivilligsentraler og seniorsentre ESARK Byrådssak 1053 /15 Retningslinjer for tilskudd til frivilligsentraler og seniorsentre GENI ESARK-335-201501641-1 Hva saken gjelder: Bystyret har vedtatt Bergen kommunes Plan for frivillighet i sak 33/15,

Detaljer

Rapporter - Tverlandet idrettspark med idretts- og svømmehall

Rapporter - Tverlandet idrettspark med idretts- og svømmehall Kulturkontoret Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.09.2018 77300/2018 2018/1000 0 D11 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for oppvekst og kultur 10.10.2018 Bystyret 25.10.2018 Rapporter - Tverlandet

Detaljer

Komite for Oppvekst og kultur

Komite for Oppvekst og kultur Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite for Oppvekst og kultur Thon Hotel Nordlys Dato: 26.10.2017 Tidspunkt: 09:30 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, e-post: pol.sek@bodo.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Kunstgressløkker ved Rønvik og Saltvern skoler

Kunstgressløkker ved Rønvik og Saltvern skoler Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 8.4.2015 25665/2015 2014/1751 D11 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/66 Formannskapet 13.05.2015 15/71 Bystyret 18.06.2015 Kunstgressløkker ved Rønvik

Detaljer

Tverlandet kommunedelsutvalg

Tverlandet kommunedelsutvalg Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 19.06.2013 Tidspunkt: 18:00 Tverlandet kommunedelsutvalg Tverlandet Samfunnshus, møterom Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat,

Detaljer

Etablering av parkeringsselskap

Etablering av parkeringsselskap Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.05.2014 34484/2014 2014/3329 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/106 Formannskapet 03.06.2014 14/83 Bystyret 19.06.2014 Etablering av parkeringsselskap

Detaljer

Møteinnkalling. Godtgjøringsutvalget. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: Etter møtet i organisasjonsutvalget

Møteinnkalling. Godtgjøringsutvalget. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: Etter møtet i organisasjonsutvalget Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Godtgjøringsutvalget Rådhuset Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: Etter møtet i organisasjonsutvalget Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon

Detaljer

Saksprotokoll. bso g 3 o 03,- Motedato : Sak: 31/07

Saksprotokoll. bso g 3 o 03,- Motedato : Sak: 31/07 Saksprotokoll bso g 3 o 03,- o Utvalg: Formannskapet Motedato : 23.01.2007 Sak: 31/07 Resultat : Behandlet Arkivsak : 06/40867 Tittel : HØRINGSUTTALELSE VEDR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN FRA TRONDHEIM KOMMUNE

Detaljer

Møteprotokoll. Til stede: Følgende fra administrasjonen møtte:

Møteprotokoll. Til stede: Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Moloveien 16, 6. et. Dato: 14.12.2017 Tidspunkt: 08:00 08:25 Til stede: Navn Funksjon Medl. Varamedl. for Ida Maria Pinnerød Leder AP Synne

Detaljer

Møteinnkalling. Orientering Sissel Hoseth og Dag-Christer Røberg vil orientere om arbeidet med Ruspolitisk handlingsplan. Ruspolitisk råd.

Møteinnkalling. Orientering Sissel Hoseth og Dag-Christer Røberg vil orientere om arbeidet med Ruspolitisk handlingsplan. Ruspolitisk råd. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ruspolitisk råd Rådhuset, Blåsalen Dato: 28.09.2010 Tidspunkt: 12:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes politisk sekretariat v/vibeke Nikolaisen telefon 75 55 50

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Møteinnkalling. Valgstyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Etter Formannskapsmøte

Møteinnkalling. Valgstyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Etter Formannskapsmøte Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Valgstyret Rådhuset, Formannskapssalen Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: Etter Formannskapsmøte Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Valgstyret, Svein

Detaljer

Søknad om nye lokaler til Kreativt gjenbrukssenter i Salten - Bodøsjøen barnehage salg av Smålia 13 og 15

Søknad om nye lokaler til Kreativt gjenbrukssenter i Salten - Bodøsjøen barnehage salg av Smålia 13 og 15 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.05.2014 32691/2014 2011/3983 614 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/136 Formannskapet 25.06.2014 Søknad om nye lokaler til Kreativt gjenbrukssenter

Detaljer

Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika - Nortech AS

Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika - Nortech AS Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.06.2013 38862/2013 2012/6545 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/122 Formannskapet 26.06.2013 Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika - Nortech

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Administrativt delegeringsreglement, vedtatt av rådmannen 1. august 2009, omhandler videredelegering av rådmannens myndighet til underordnede virksomhetsledere/seksjonsledere.

Detaljer

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Bjørnebærveien 12

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Bjørnebærveien 12 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 01.12.2014 76920/2014 2014/6241 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/250 Formannskapet 17.12.2014 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen

Detaljer

Status - Turn- og klatrehall i Mørkvedlia

Status - Turn- og klatrehall i Mørkvedlia Kulturkontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.02.2016 12167/2016 2015/208 D11 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/21 Formannskapet 03.03.2016 Status - Turn- og klatrehall i Mørkvedlia Forslag til

Detaljer

Stiftelsen Rønvik menighetsbarnehage - forlengelse av festetid for feste av tomt til barnehage

Stiftelsen Rønvik menighetsbarnehage - forlengelse av festetid for feste av tomt til barnehage Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.05.2010 24746/2010 2010/9025 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/84 Formannskapet 02.06.2010 Stiftelsen Rønvik menighetsbarnehage - forlengelse

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Sør-Aurdal kommune Sør-Aurdal kommune Saksframlegg Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 07.11.2013 ArkivsakID JournalID Klassering Saksbehandler 13/127 13/9515 144 Gunvor Elene Thorsrud Kommunedelplan for idrett og

Detaljer

Orientering om fremdrift for Skjerstad gårds- og

Orientering om fremdrift for Skjerstad gårds- og Kulturkontoret Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2014 69056/2014 2012/2556 004 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/24 Formannskapet 17.12.2014 Orientering om fremdrift for Skjerstad gårds- og Sammendrag

Detaljer

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * TILSKUDD TIL KULTURLIVET - AMATØRKULTUREN I FOKUS

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * TILSKUDD TIL KULTURLIVET - AMATØRKULTUREN I FOKUS SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 10/16373-2 Dato: * TILSKUDD TIL KULTURLIVET - AMATØRKULTUREN I FOKUS INNSTILLING TIL: Administrasjonens innstilling: Bystyret slutter

Detaljer

Klatreanlegg i Mørkvedlia

Klatreanlegg i Mørkvedlia Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.04.2015 19882/2015 2015/1651 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/65 Formannskapet 13.05.2015 Klatreanlegg i Mørkvedlia Forslag til vedtak 1. Bodø

Detaljer

Fauske Kommune FORMANNSKAP

Fauske Kommune FORMANNSKAP Møteprotokoll Fauske Kommune FORMANNSKAP Møtedato: 14.06.2012 Fra kl. 12:00 Til behandling: Sakene 118/12-122/12 Møte nr: 10/2012 Til kl. 12:45 Møtested: Administrasjonsbygget, kantina TILSTEDE PÅ MØTET:

Detaljer

Kommunaldirektør, oppvekst og kultur Kommunaldirektør, teknisk avdeling. Kommunaldirektør, økonomi og finans Direktør, Bodø kommunale eiendommer KF

Kommunaldirektør, oppvekst og kultur Kommunaldirektør, teknisk avdeling. Kommunaldirektør, økonomi og finans Direktør, Bodø kommunale eiendommer KF Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Rådhuset Dato: 23.06.2016 Tidspunkt: 10:00 12:00 Til stede: Navn Funksjon Medl. Varamedl. for Ida Maria Pinnerød Leder AP Synne Høyforsslett

Detaljer

Europeisk kulturhovedstad - status og arbeidet fremover mot oppstart av søkeprosessen

Europeisk kulturhovedstad - status og arbeidet fremover mot oppstart av søkeprosessen Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.06.2017 25518/2017 2017/11349 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 22.06.2017 Europeisk kulturhovedstad - status og arbeidet fremover mot

Detaljer

Aspmyra stadion status og veien videre

Aspmyra stadion status og veien videre Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.9.2012 56556/2012 2011/40 D11 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/168 Formannskapet 10.10.2012 Aspmyra stadion status og veien videre Sammendrag I

Detaljer

AKTIVITETSMIDLER TIL BARN OG UNGE I INDRE FOSEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING VEDTATT AV KULTURUTVALGET I INDRE FOSEN

AKTIVITETSMIDLER TIL BARN OG UNGE I INDRE FOSEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING VEDTATT AV KULTURUTVALGET I INDRE FOSEN AKTIVITETSMIDLER TIL BARN OG UNGE I INDRE FOSEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING VEDTATT AV KULTURUTVALGET I INDRE FOSEN 09.05.2018 Innhold 1 Hjemmel... 2 2 Formål og Mandat... 2 2.1. Formål - Intensjon...

Detaljer

Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting av kulturhensyn

Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting av kulturhensyn Dato: 09.01.2007 Saksnr.: 200700048-2 Arkivkode E: C &13 Saksbehandler: Borgfrid Møen Saksgang Kulturstyret Formannskapet Møtedato 17.01.2007 31.01.2007 Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting

Detaljer

Avtale om årlig særtilskudd til Studentbarnehagen

Avtale om årlig særtilskudd til Studentbarnehagen Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.05.2012 27058/2012 2012/3058 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/91 Formannskapet 06.06.2012 12/98 Bystyret 21.06.2012 Avtale om årlig særtilskudd

Detaljer

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.03.2013 20081/2013 2012/6690 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/56 Formannskapet 10.04.2013 13/5 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013

Detaljer

Saltvern skole, parkeringsløsning

Saltvern skole, parkeringsløsning Avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.11.2010 63228/2010 2010/8243 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/6 Formannskapet 26.01.2011 Saltvern skole, parkeringsløsning

Detaljer

Bodøgaard - salg av tidligere ervervet areal fra eiendommen gnr. 37/6

Bodøgaard - salg av tidligere ervervet areal fra eiendommen gnr. 37/6 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.07.2013 61812/2012 2012/744 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/161 Formannskapet 25.09.2013 Bodøgaard - salg av tidligere ervervet areal fra

Detaljer

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen gnr. 124/23 på Kjerringøy

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen gnr. 124/23 på Kjerringøy Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.01.2014 1733/2014 2013/2748 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/12 Formannskapet 29.01.2014 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen gnr.

Detaljer

Tilskuddsordninger - Hedmark fylkeskommune. Hva gir vi tilskudd til?

Tilskuddsordninger - Hedmark fylkeskommune. Hva gir vi tilskudd til? Tilskuddsordninger - Hedmark fylkeskommune Hva gir vi tilskudd til? Hvor finner jeg tilskuddsordningene? http://www.hedmark.org/hedmark-fylkeskommune/om-fylkeskommunen/fag-stab-og-serviceenheter/kultur-bibliotek-ogkompetanse/soeke-tilskudd

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2014/577-2 Arkiv: C40 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 23.04.2014 Innspill til strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust-Agder 2015-2018 Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer