Rapport fra tariffgruppe hovedavtale/medbestemmelsesordninger

Transkript

1 Rapport fra tariffgruppe hovedavtale/medbestemmelsesordninger KA

2 Rapport fra tariffgruppe hovedavtale/medbestemmelsesordninger Bakgrunn: Bakgrunnen for opprettelsen av arbeidsgruppen er Kirkerådet og KAs samarbeidsavtale som ble inngått høsten 2014, der Kirkerådet uttrykker en intensjon om å melde seg inn i KA så snart dette er rettslig mulig etter opprettelsen av et sentralt rettssubjekt for Den norske kirke (Dnk). Arbeidet er en del av den uformelle forberedelsen fram mot en varslet virksomhetsoverdragelse av statlig tilsatte i Dnk til et sentralt rettssubjekt den 1. januar Hovedfokuset i arbeidsgruppen har vært en forberedelse før hovedavtaleforhandlinger i 2018, og ikke ev. overgangsordninger. Mandat for gruppen: Gjennomgang av innhold og erfaringer med hovedavtale på KA-sektoren. Gjennomgang av HA på statlig sektor og vurdering av om det er noen anliggender som kan/bør videreføres i en felles, ny og samlende hovedavtale for kirkelig sektor (HA reforhandles i 2018). Identifisere behov for ev. overgangsordninger for mellomliggende periode ( ). Tariffgruppen skulle etableres 2. kvartal 2015, med frist for å utføre arbeidet til 1. oktober Underveis i arbeidet ble det klart at det var hensiktsmessig å avslutte arbeidsgruppens arbeid før tariffoppgjøret i juni Gruppen arbeidet derfor med siktemål om å ferdigstille sitt arbeid før 1. april Deltakere i arbeidsgruppen: Arbeidsgruppen har bestått av 12 medlemmer, seks fra arbeidsgiversiden, og seks fra arbeidstakersiden. Marianne T. Brekke (KA) har vært gruppens sekretær. Fra arbeidsgiversiden: Gruppens leder har vært Ingrid B. Tenfjord (KA), øvrige deltakere har vært Marit Halvorsen Hougsnæs (KA), Randi M. Letmolie (KA), Sissel Vartdal (Kirkerådet), Arne Lerheim (rådsmedlem i MR) og Bjørn Olaf Storhaug (Møre bdr.) Fra arbeidstakersiden: Arne Løseth (Fagforbundet), Ole-Johs. Huuse (Presteforeningen), Liv Håkonsen (Delta), Leiv Sigmund Hope (Diakonforbundet), Veronika Klimplova (Samfunnsviterne) og Harald Skarsaune (KUFO). Arbeidsform: Gruppen har hatt fire dagsmøter, hvorav ett åpent møte hvor man åpnet opp møtet for flere deltakere. På det åpne møtet deltok personer fra bispedømmerådene, Kirkerådet og fagforeningene. Gruppens drøftinger har vært uformelle og synspunkter som er fremkommet i møtene vil være uforpliktende i senere forhandlinger for medlemmene/de organisasjoner eller organer de representerer. På det første møtet holdt forsker Inger Marie Hagen (FAFO), avdelingsdirektør Thom M. Rafoss (Kulturdepartementet), og seniorrådgiver Randi M. Letmolie (KA) foredrag, se vedlegg 3. 2

3 Utfordringer og ulikheter Til arbeidet i gruppen har KA utarbeidet en sammenligning/synopse av hovedavtalene i staten og KAsektoren. Denne ligger vedlagt rapporten. Sammenligningen viste at systematikken i de to avtalene er nokså forskjellig, og statens hovedavtale er mer detaljert enn KA-avtalen eksempelvis er det mer eksplisitte bestemmelser om hvilke saker som skal informeres, drøftes og forhandles enn det som er tilfellet i KA-avtalen. Det er ulikheter i partsforholdene mellom de to områdene ettersom statens hovedavtale inngås med hovedsammenslutningene og KAs hovedavtale inngås med det enkelte forbund, se videre om dette nedenfor. Da hovedavtalen i staten er innrettet på flere nivåer i medbestemmelsen i en større virksomhet, har den også beskrevet permisjonsreglene for de tillitsvalgte mer inngående enn i KA-avtalen. Det gis tjenestefri under utøvelsen av vervet, det beskrives frikjøpsordninger, og det gis tjenestefri til å delta i regionale og sentrale møter og kursvirksomhet. Slik tjenestefri skal ikke nektes uten tvingende grunn. Erfaringer fra KA-sektoren I mandatet står det at man skal gjennomgå innhold og erfaringer med dagens hovedavtale på KAsektoren. Det er enkelte utfordringer i KA-systemet mht. hvordan medbestemmelsen fungerer i praksis i enkelte fellesråd, men dette antas å ikke skyldes avtalenes innhold, men mer organenes størrelse, med mange små enheter med få ansatte. Det er også mange uorganiserte arbeidstakere innenfor KA-sektoren, særlig innenfor små deltidsstillinger, noe som også kan være en utfordring for å få medbestemmelsen til fungere tilfredsstillende. Når det gjelder de stillingene som nå skal overføres vil ikke disse problemstillingene være aktuelle i samme grad for denne virksomheten, ettersom det her blir en stor virksomhet/rettssubjekt som opprettes. Det er også antakeligvis høyere organisasjonsgrad blant de som nå er ansatt i staten enn tilfellet er for de fellesrådsansatte, og det er hovedsakelig heltidsstillinger som overføres. Det antas derfor at en del av de utfordringer mht. medbestemmelse som gjør seg gjeldende innenfor KA-sektoren, ikke vil være like aktuelle for de virksomhetene som nå overføres fra staten og samles til en stor virksomhet. Formålsbestemmelser i hovedavtalene Foredraget til FAFO-forsker Hagen avdekket at det er stor variasjon i formålsbestemmelsene i ulike hovedavtaler på forskjellige områder, se foiler fra som ligger vedlagt. Formuleringene i formålsbestemmelsen i statens hovedavtale er mer detaljerte og retter seg mot flere tema enn tilsvarende formuleringer i KA-avtalen. I senere forhandlinger kan man vurdere om det er grunn til å se på formålsbestemmelsen i KA-avtalen med sikte på ev. endringer. Det antas at dette ikke har så store praktiske konsekvenser med tanke på virksomhetsoverdragelsen. Medbestemmelse og politiske/kirkepolitiske beslutninger I statens hovedavtale er det i 2 nr 3 og 4 regler om hvordan medbestemmelsen skal fungere opp mot politiske beslutninger i det alminnelige politiske demokrati (regjering og Storting). Bakgrunnen for bestemmelsen er avveining av forholdet mellom det alminnelige politiske demokrati, og reglene om bedriftsdemokratiet. Ansatte i staten skal ikke ha større innflytelse på alminnelige politiske beslutninger som tas av regjering og Storting enn andre borgere i Norge. På den annen side skal ansatte i staten heller ikke være avskåret fra reglene om medbestemmelse og bedriftsdemokrati. Bestemmelsen inneholder regler som ivaretar denne avveiningen. 3

4 Stat-kirkeprosessen vil innebære at Kirkemøtet og Kirkerådet får større ansvar for både personale og for økonomien i Den norske kirke. Kirkemøtet er det øverst valgte demokratiske organ innenfor Den norske kirke. Den norske kirke er imidlertid ikke en hierarkisk struktur, og lokalkirkelige organer vil beholde sin selvstendighet også etter reformen. På enkelte områder kan Kirkemøtet og Kirkerådet etter reformen er gjennomført likevel sammenlignes med Stortinget og regjeringen når det gjelder situasjoner der KM/KR treffer kirkepolitiske beslutninger på vegne av hele Den norske kirke, som eksempelvis fordeling av budsjettmidler, fastsetting av liturgier salmebok osv. Det kan også tenkes situasjoner der bispedømmeråd, kirkelige fellesråd og menighetsråd treffer beslutninger som kan betegnes som «kirkepolitiske». KAs hovedavtale inneholder ikke noen særskilt regulering av forholdet mellom de ansattes medbestemmelse og kirkelige organers kirkepolitiske rolle. Til nå har nok statens regler for de borgerlige politiske myndigheter vært brukt analogisk når det gjelder KMs, KRs og bispedømmerådenes rolle. Når det gjelder fellesråd og menighetsråd har det i liten grad vært fokus på denne problemstillingen. Det bør vurderes om det er grunn til å ta inn bestemmelser i KAs hovedavtale om hvordan medbestemmelsen skal organiseres når det gjelder innflytelsen på kirkepolitiske beslutninger i de ulike demokratiske organer i trossamfunnet Dnk, slik at ansatte lokalt, regionalt og sentralt ikke får uforholdsmessig mye større innflytelse på kirkepolitiske beslutninger enn øvrige medlemmer i Dnk. Samtidig skal ansatte i Dnk skal sikres medbestemmelse på sine arbeidsplasser på linje med det som er tilfellet i øvrig arbeidsliv. Partsforhold og medbestemmelsesordninger Som nevnt ovenfor bygger KAs hovedavtale på en forbundsmodell der hvert enkelt forbund har forhandlingsrett direkte med KA, og hovedavtalen er inngått mellom KA og for tiden 22 ulike organisasjoner. Staten har på sin side en hovedsammenslutningsmodell der hovedavtalen i staten er inngått med de fire hovedsammenslutningene, og ikke direkte med de ulike forbundene. Dette setter imidlertid ikke begrensninger for hvordan medbestemmelsen skal organiseres innenfor hver enkelt virksomhet i KA-sektoren. Når det gjelder organiseringen av tillitsvalgte åpner KAs hovedavtale for flere ulike løsninger, både tillitsvalgt for en enkelt organisasjon jf. 8-5, fellestillitsvalgt jf. 8-6, områdetillitsvalgt 8-7. Det faktum at hovedavtalen er inngått med det enkelte forbund er således ikke til hinder for et samarbeid mellom ulike tillitsvalgte, evt. innenfor en hovedsammenslutningsmodell, der man finner det hensiktsmessig. Reglene i kirkeloven 35 og hovedavtalen 10-1 om partssammensatt utvalg gjelder bare for fellesrådene, og vil således ikke være gjeldende/bindende for det sentrale rettssubjektet Den norske kirke. Begrensningen mht. antall tillitsvalgte som i praksis kan få plass i et slik medbestemmelsesorgan vil dermed ikke gjelde for det sentrale rettssubjektet. Innenfor KAs hovedavtale ligger det til partene innenfor hver virksomhet å forhandle om hvilken medbestemmelsesordning man skal ha, jf. hovedavtale i KA 9-2. Medbestemmelsen må organiseres i forhold til den organisasjon den skal fungere innenfor og hvilke nivåer denne har og hvor myndighet er plassert. Medbestemmelse skal utøves overfor det nivået som skal treffe avgjørelsen. Først når det er gjort klart hvilke nivåer, og hvilken myndighet de ulike organer skal ha innenfor den nye virksomheten (myndighetsfordeling og organisasjonskart) vil det være mulig å finne en medbestemmelsesordning som 4

5 er tjenlig i forhold til den organisasjon den skal fungere innenfor. Hovedavtalen på KA-sektoren overlater her mye til partene i den enkelte virksomhet, og den antas ikke å være til hinder for at man kan finne tjenlige løsninger for medbestemmelsen innenfor virksomheten i det sentrale rettssubjektet «Den norske kirke». Forhandling av personalreglement m.m. I hovedavtalen i staten 13 fremgår det hvilke emner partene må bli enige gjennom forhandlinger, se vedlegg 1. Det er følgende saker: interne organisasjonsendringer etter nærmere vilkår, opprettelse av ny stilling, velferdstiltak og fordeling av velferdsmidler, personalreglement, disponering av arealer til arbeidslokaler m.m., saker under aml. 7-2 (2) (arbeidsmiljøutvalg). Det er ikke en tilsvarende bestemmelse som statens HA 13 som gir rett til forhandlinger om slike spørsmål i KAs hovedavtale, men slike spørsmål skal drøftes med de tillitsvalgte. Det skal altså forhandles om inngåelse av personalreglement i den enkelte virksomhet i staten reglementene må deretter stadfestes av Kommunal og Moderniseringsdepartementet (KMD) for å bli gyldige. På dette punktet skiller avtalen i KA og staten seg i og med at det i KA ikke må føres forhandlinger om slike reglement, men bare krav om at disse skal drøftes med de tillitsvalgte. På dette punktet er det ulike standpunkter om hvilken løsning man ønsker i en fremtidig avtale. Fagforeningsrepresentantene i gruppen har signalisert at ordningen med forhandlinger i en del ulike spørsmål i statens hovedavtale 13 er en ordning som bør videreføres. Tilsettingsprosessen I statens hovedavtale og i tjenestemannsloven er det mer detaljerte regler om hvordan medbestemmelsen skal organiseres i forbindelse med tilsetting enn i KA-avtalen. I KA er det opp til arbeidsgiver om tillitsvalgte skal delta på intervjuet, mens i staten er dette hovedregelen. Både staten og KA har offentlig utlysning som hovedregel. Begge områder er også omfattet av kvalifikasjonsprinsippet. Likestilling Bestemmelsene om likestilling er formulert ulikt, men bestemmelsene gir i praksis et ganske likt utgangspunkt, og det er ikke avdekket vesentlige utfordringer på dette feltet. Kompetanseutvikling Det er enkelte forskjeller i bestemmelsene i de to avtalene på dette punktet. På KA-sektoren ligger mye av tariffreguleringen av kompetanseutviklingen ikke i hovedavtalen, men i HTA. Innenfor begge tariffområder har avtalene gode intensjoner. I praksis vil ofte kompetanseutvikling være noe enklere å gjennomføre ved en større enhet og enhetenes økonomi vil også være av betydning for mulighetene for å få kompetanseutvikling. Det antas at eventuelle forskjeller i mulighetene til kompetanseutvikling i staten og fellesrådene mer skyldes slike forhold enn de tariffmessige bestemmelsene på de ulike områdene. Det vises her til tariffgruppe 3 om etterutdanning og OU-ordninger for en nærmere beskrivelse av utfordringer på dette feltet. 5

6 Permittering KAs hovedavtale gir bare rett til permittering i følgende tilfeller: Når konflikt som omfatter en del av virksomhetens arbeidstakere medfører at andre arbeidstakere ikke kan sysselsettes på rasjonell måte, jf. 13 a) og når det er inntruffet slike uforutsette hendelser som er nevnt i arbeidsmiljøloven 15-3 nr. 10. Det kan innenfor KA-sektoren derfor ikke foretas permittering av økonomiske grunner, i likhet med situasjonen innenfor staten. Medbestemmelse forutsetter tilstrekkelige ressurser For at medbestemmelsen skal fungere på en god måte er viktig at tillitsvalgte har tilstrekkelige ressurser til å skjøtte sitt verv. I tillegg vil det også være viktig at arbeidsgiver i den enkelte virksomhet har tilstrekkelige administrative ressurser til å kunne håndtere medbestemmelse på en god måte. Videre prosess før virksomhetsoverdragelse Arbeidsgruppen forutsetter at det må skje formelle forhandlinger mellom partene i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. Fokuset i arbeidsgruppen har ikke primært vært ev. overgangsforhandlinger, men mer en forberedelse fram mot hovedavtaleforhandlinger pr. 1. januar KA har berammet møte med de berørte parter på arbeidsgiver og arbeidstakersiden den 4. mai 2016, for å planlegge den videre prosess fram mot overdragelsen som ventelig vil skje den 1. januar Vedlegg: 1) Synopse/sammenligning av hovedavtalen i staten og KA-sektoren 2) Referat/oppsummering fra arbeidsgruppens møter 3) Foiler fra faglige foredrag på første møte Ingrid B. Tenfjord Marit Halvorsen Hougsnæs Randi M. Letmolie Sissel Vartdal Bjørn Olaf Storhaug Arne Lerheim Marianne T. Brekke (sekretær) Arne Løseth Ole-Johs. Huuse Liv Håkonsen Veronika Klimplova Harald Skarsaune Leiv Sigmund Hope 6