Kunnskaps-, utdannings- og kompetansepolitikk: Status og utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskaps-, utdannings- og kompetansepolitikk: Status og utfordringer"

Transkript

1 Kunnskaps-, utdannings- og kompetansepolitikk: Status og utfordringer Av Kristin Clemet, utdannings- og forskningsminister 1 Mye kunnskap om norsk skole Vi har i dag mer kunnskap enn noen gang om norsk skole. Blant de viktigste kildene til kunnskap er: Evalueringen av Reform 97 Differensieringsprosjektet i videregående opplæring (etter R94) Civic-undersøkelsen (om demokrati) PIRLS-undersøkelsene (om lesing) PISA-undersøkelsene TIMSS-undersøkelsene (med vekt på matematikk) Education at a Glance (ressursdata) Nasjonal og internasjonal forskning KOSTRA og GSI Effektiviseringsnettverkene i KS Utdanningsspeilet Karakterstatistikk og nasjonale prøver m.m. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og skal i fremtiden gi oss mer kontinuerlig informasjon og kunnskap om norsk skole. Hva forteller all denne kunnskapen oss? Et godt utgangspunkt Norge har et av de beste utdanningssystemene i verden: Vi har god tilgang til utdanning for alle, uavhengig av bosted og inntekt. Utdanningen er gratis (skattefinansiert), det er gode støtteordninger til livsopphold for elever og studenter, og vi har et desentralisert skoletilbud. Over 98 prosent av elevene går i ordinær skole, og alle skoler skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Vi har et høyt utdanningsnivå. Over 95 prosent av elevene går videre fra grunnskolen til videregående opplæring, og ca. 50 prosent går videre til høyere utdanning. Norge er det landet der utdanningsnivået stiger mest markant, og vi ligger helt i verdenstoppen når det gjelder andel ungdom under utdanning. Vi har gode systemer for livslang læring, bl.a. systemer for anerkjennelse og dokumentasjon av realkompetanse. Elevene trives godt på skolen, og vi har, i forhold til andre land, lite mobbing. Brukertilfredsheten blant foresatte er høy og økende. Norske elever har gode kunnskaper om demokrati. 1 Dette er en utvidet og bearbeidet versjon av flere foredrag, herunder foredrag på Utdannings- og forskningsdepartementets landskonferanse og i Moss

2 Norske elever er flinke i engelsk sammenlignet med elever i andre europeiske land. Mange timer og høy kvalitet innenfor mange fagområder, for eksempel kunst- og kulturfagene og praktisk-estetiske fag. For eksempel er rekrutteringen til høyere musikkutdanning meget god. Det er små forskjeller mellom skolene sammenlignet med mange andre land. Vi bruker mer penger på skolen enn nesten noe annet land. Mye er bra! Meget høy brukertilfredshet Store ressurser God tilgang til utdanning Et av verdens høyeste utdanningsnivå Gode systemer for livslang læring Som regel godt læringsmiljø: Høyere trivsel og mindre mobbing Godt læringsutbytte for mange Små forskjeller mellom skoler Gode demokratikunnskaper Flinke i engelsk Høy kvalitet innen kunst/kultur og praktisk-estetiske fag Mye utviklingsarbeid pågår nå! 2 Samtidig store utfordringer Til tross for dette har vi store utfordringer: Altfor mange elever har svake faglige resultater. Ifølge den siste PISAundersøkelsen (fra 2003) hadde 18 % av norske 15-åringer så dårlige leseferdigheter at det kan være til hinder for videre utdanning. TIMSSundersøkelsen fra 2003 viser en markant tilbakegang i realfagsferdighetene blant elever i 4. og 8. klasse i forhold til Til tross for at fjerdeklassingene i 2003 hadde gått ett år lenger på skolen, lå de mellom et halvt og ett år etter sine jevnaldrende i 1995 mht faglige ferdigheter. Andel svake 15 åringer i lesing i PISA undersøkelsen

3 Norge Danmark Sverige Finland Tyskland Nederland EU (25) PISA/TIMSS 2003 Stor tilbakegang i matte og naturfag for 4. og 8.klasse fra Tilbakegang i matte, naturfag og lesing for 15-åringer fra Norske lærere har generelt høyt utdanningsnivå og deltar mye i EVU Norske lærere har lite fordypning i sine undervisningsfag og har lite relevant EVU Elevene arbeider mer på egen hånd enn i andre land Leksene følges mindre opp enn i andre land God tilgang på IKT men brukes lite Elever, lærere og rektorer rapporterer om mye bråk, uro og sløsing med tid (mer enn i alle andre land) Norske elever synes de har mindre utbytte av skolegangen enn elever i andre land 2 Det er dessuten store og systematiske forskjeller mellom norske elever når faglige ferdigheter undersøkes. Jenter gjør det klart bedre enn gutter. Elever med norsk som morsmål gjør det klart bedre enn minoritetsspråklige. Foreldrenes utdanningsbakgrunn har stor betydning for elevenes resultater. Det betyr at selv om alle har samme tilgang til utdanning og de samme formelle rettighetene, har ikke alle i praksis de samme mulighetene til å lykkes i utdanningssystemet. I motsetning til hva vi gjerne vil tro, er ikke norsk skole spesielt godt egnet til å utjevne sosiale forskjeller. Det norske utdanningssystemet reproduserer i stor grad de ulikhetene som finnes i samfunnet utenfor skoleporten. Andre land, som for eksempel Finland og Sverige, lykkes langt bedre i å kompensere for ulikheter mellom elevene, dvs. at de i større grad gir like muligheter i praksis, uavhengig av 3

4 sosial arv. Dette er den alvorligste og mest grunnleggende utfordringen for norsk skole. En hovedbegrunnelse for skolen er jo at den skal gi alle barn og unge den samme muligheten til å realisere sine evner og sitt talent og dermed bidra til sosial mobilitet. Reading mean vs social background Reading mean vs social background Mean reading literacy High quality Low equity Germany United Kingdom United States Belgium France Australia New Zealand Switzerland Czech Republic Hungary Portugal Austria Norway Denmark Canada Ireland Sweden Italy Poland Greece Spain Finland High quality High equity Iceland Korea Japan Luxembourg Low quality Low quality Low equity 420 Mexico High equity Social equity Source: OECD (2001) Knowledge and skills for life, Appendix B1, Table 2.3a, p.253 Vi har altfor svak gjennomføring i videregående opplæring. Det hjelper lite at vi er helt i verdenstoppen mht andel elever som begynner i videregående når over 40 prosent av elevene ikke greier å fullføre på normert tid og 25 prosent ikke fullfører i det hele tatt. Enda verre er det at vi her har en tilsvarende sosial ulikhet mellom elevene som i grunnskolen. Figur: Elever som startet i grunnkurs 1999, etter fullført videregående opplæring på normert tid, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. 4

5 Menn Kvinner Totalt Lang høyere utdanning Kort høyere utdanning Videregående utdanning Grunnskoleutdanning Uoppgitt Vi har for mye bråk og uro som forstyrrer undervisningen, slik både elever, lærere og skoleledere selv oppfatter dette problemet. Norske elever rapporterer om at mye tid går tapt fordi det ikke er ro og orden i klasserommet, og de synes de får for lite utbytte av skolegangen. I videregående skole rapporteres det om en ettergivenhetskultur en slags stilltiende kontrakt mellom lærer og elev om ikke å stille krav til hverandre. Elever og lærere trives svært godt, men skolearbeidet er kjennetegnet av lav innsats. Norske elever har et lite og svakt repertoar av læringsstrategier, dvs. svak forståelse for hvilke læringsteknikker de kan og bør bruke. Dette betyr at de i for liten grad lærer å lære og dermed får et dårligere grunnlag for livslang læring. En hovedkonklusjon i evalueringen av både grunnskolen og videregående skole er at det er for lite tilpasset opplæring. Opplæringen er for lite variert, differensiert og tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og behov. Skolen synes å være innrettet på en gjennomsnittselev som ikke finnes: Skulen synest å vere best for dei som er vanlege og gjennomsnittlege, og for dei som høyrer til dei gruppene som har tradisjon for å fungere godt i denne skulen. Tolkinga er at vi har ein skule som er lite kjenslevar overfor variasjon, heterogenitet, mangfald, avvik, fargerikdom, det som er annleis og ukjent. Skulen synest å vere sterkast og best for dei som passar inn i det mønsteret som skulen har skapt gjennom åra. Skulen har konstruert ein standard for kva som skal til for at kan få utbyte av å vere der. Dei som ikkje kan møte han som han er, får vanskar. (professor Peder Haug fra Evalueringen av Reform 97) Oppsummert viser dette et bilde av en skole hvor det er for lite konsentrasjon om skolens viktigste samfunnsoppdrag, nemlig læring. Vi har en for svak læringskultur. 5

6 Men mye kan bli bedre! Mange elever med svake faglige resultater Matte og naturfag 2003 Lesing 2004 Store forskjeller som følge av sosial bakgrunn Svak progresjon i vgo Bråk og uro Svake læringsstrategier For lite tilpasset opplæring Manglende kultur for læring 2 Klare tegn til forbedring Heldigvis er det nå klare tegn til forbedringer på viktige områder: Forskerne rapporterer om klar fremgang i leseferdighetene i 2. klasse. Data fra Senter for leseforsking viser at i 2000 var 21 pst. av elevene på andre trinn på eller under kritisk grense i lesing. I 2004 var dette redusert til 12 pst. 25 Elever på/under bekymringsgrense lesing 2. trinn 20 Andel elever på/under bekymringsgrense Kjenne igjen bokstavene Fra språklyd til bokstav Vi har mindre mobbing nå enn for få år siden 30% reduksjon på landsbasis i perioden Utdannings- og forskningsdepartementet har tatt initiativ til et langsiktig og systematisk samarbeid med alle parter i skolen som et ledd i 6

7 Manifest mot mobbing og som en oppfølging av den nye mobbeparagrafen i Opplæringsloven (9a). Det er også utarbeidet en egen strategiplan for et godt læringsmiljø 2. Senter for adferdsforskning kobler nedgangen i mobbing til økt vekt på læringsledelse og mener det er en klar sammenheng mellom god læringsledelse og elevenes adferd. Lærernes autoritet og respekt har altså betydning. Tre landsdekkende undersøkelser gjennomført av senteret viser at adferdsvanskene er redusert i grunnskolen både når det gjelder omfanget av disiplinproblemer, konsentrasjonsevne og mobbing. Resultatene viser at det er betydelig mindre forekomst av mobbing, at konsentrasjonen om skolearbeidet har økt, og at disiplinproblemene har blitt signifikant mindre i perioden Lærerne er blitt bevisstgjort, har styrket sine ferdigheter og er generelt blitt mer kompetante som ledere. De har fått tilbake en del tapt kontroll i klasserommet. (Professor Erling Roland, UiS. Stavanger Aftenblad ) Mobbing (indeks) 0,4 0,3 0,2 Mobbing (6. og 9. klasse) Brukertilfredshet (ungdomsskolen, elevens trivsel) 2000/ / Elevens trivsel (indeks) 17 Flere lærerstudenter velger realfag. En undersøkelse gjort ved ni høyskoler viser at matematikk og natur- og miljøfag nå rangerer høyest på listen over valgfagene i inneværende studieår. En av fem vil ta 60 studiepoeng realfag. Av elever med innvandringsbakgrunn som begynte i videregående opplæring i 1999 fullførte 46 prosent på normert tid. 38 prosent hadde avbrutt opplæringen. Av kullet som startet i 1998 fullførte 45 prosent på normert tid. 3 Undersøkelser fra NIFU STEP viser også at andelen elever med ikke vestlig bakgrunn med optimal progresjon i videregående opplæring har økt. Spesielt jentene har hatt en positiv utvikling når det gjelder progresjon. 2 Læringsmiljø i skole og lærebedrift. Strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen ( ) Utdanningsdirektoratet, 2005) 3 Statistisk sentralbyrå,

8 Mulige årsaker til problemene Mange har analysert hva som kan være årsaken til de problemene vi har i norsk skole. Forskerne som har gjennomført den norske delen av PISA og TIMSS-undersøkelsene, har bl.a. pekt på følgende faktorer 4 : Mulige årsaker Endrede lærer- og elevroller ( ansvar for egen læring, læreren som veileder, leking og læring) Fra undervisning til læring eller til aktivitet/underholdning? For lite tidlig trening på grunnleggende ferdigheter Tilpasset opplæring en rettighet for svake elever? Uklare mål i læreplanene Metodetvang Svak lærerkompetanse Sviktende lærerautoritet L97: Innhold og praktisering 2 Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er navnet på den store reformen som skal gjennomføres i grunnskolen og videregående skole fra høsten 2006, og som ble vedtatt av Stortinget våren 2004 i forbindelse med behandlingen av st.meld 30 Kultur for læring. Reformen er utformet for å møte disse utfordringene. Hovedelementene i reformen kan oppsummeres slik: Bedre lærerutdanning og styrket lærerkompetanse Nye læreplaner med klare mål og krav til kompetanse Ny fag- og timefordeling Større lokal handlefrihet mht metoder, arbeidsformer og organisering Bedre tilpasset opplæring Nasjonalt system for kvalitetsvurdering 4 Marit Kjærnsli m.fl (Svein Lie, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Are Turmoe): Rette spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003 Liv Sissel Grønmo m.fl. (Ole Kristian Bergem, Marit Kjærnsli, Svein Lie, Are Turmo): Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elvers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS

9 Bedre lærerutdanning og styrket lærerkompetanse Høsten 2003 ble det innført en ny lærerutdanning. Grunnleggende lese- og skriveopplæring ble obligatorisk, og det ble stilt strengere krav til faglig fordypning hos studentene. Vi tror ikke lenger at en lærer kan være en tusenkunstner som kan undervise like gode i alle fag på alle trinn fremtidens lærere må i større grad spesialisere seg. Høsten 2005 ble det innført opptakskrav til lærerutdanningen minimum karakteren 3 i norsk og matematikk. Dette vil føre til at studentene er bedre kvalifisert når de begynner på studiet og derved bidra til å bedre utdanningens og yrkets rennome. Samtidig gjennomføres det et historisk stort kompetanseløft for de lærerne som allerede er i skolen. Det skal brukes opp til tre milliarder kroner på kompetanseutvikling i forbindelse med Kunnskapsløftet. En stor del av disse midlene skal kanaliseres direkte til skoleeierne (kommuner, fylkeskommuner og friskoler) slik at de kan anvendes ut fra lokale behov for kompetanseutvikling. Dette kan omfatte både formell etter- og videreutdanning, lederutdanning, opplæring på den enkelte skole og uformell læring mellom skoler. Alle landets kommuner og fylkeskommuner må utarbeide en lokal plan for kompetanseutvikling som grunnlag for tildeling av midler. Til grunn for dette ligger en felles strategi utarbeidet i samarbeid mellom nasjonale myndigheter, Kommunenes Sentralforbund og lærerorganisasjonene. 9

10 Bedre lærerutdanning Valgmuligheter og fordypning/spesialisering Obligatorisk begynneropplæring; lesing, skriving og matematikk Påbygning til mastergrad 5-årig integrert mastergrad 3-årig yrkesfaglærerutdanning Egne skolelederutdanninger Opptakskrav 3 Strategi for kompetanseutvikling Historisk kompetanseløft: 2-3 mrd. kroner 500 mill. kroner i 2005 (i tillegg) + 40 mill RNB Felles strategi for kompetanseutvikling Noen satsingsområder: Reformrelatert kompetanseutvikling Videreutdanning Skoleledelse Prioriterte områder for videreutdanning: Matte, naturfag, norsk og samisk, engelsk, 2. fremmedspråk, tilpasset opplæring Den foreslåtte bevilgning til Kunnskapsløftet i 2006 er på 1,6 mrd. kroner, hvorav 600 mill. kroner skal gå til kompetanseutvikling. 10

11 Annen kompetanseutvikling Horisontal læring: Demonstrasjonsskolene Nasjonale sentre for matematikk, nynorsk, naturfag, fremmedspråk, minoritetspråklige, lesing Tradisjonell FoU Nytt program for skoleutvikling Utdanningsdirektoratet: Spre erfaringer, god praksis, kunnskap: Støtte- og veiledningsressurser Læremateriell Skoleporten Konkurranser Utdanningsspeilet m.m. 3 Nye læreplaner med klare mål Utdannings- og forskningsdepartementet har nylig fastsatt ny læreplan for alle fag i grunnskolen og for fellesfagene i videregående opplæring. Den nye planen er enklere, tydeligere og mer forpliktende enn den gamle. Med den nye planen holder vi fast ved skolens brede målsettinger om verdiformidling og allmenndannelse. Den generelle delen av L97 (skolens verdigrunnlag ) er beholdt uforandret for å understreke at utdannelse og dannelse er like viktig. I den nye læreplanen er det både presisert hvilket formål opplæringen i de enkelte fag skal ha, bl.a. hvordan det henger sammen med den generelle delen av læreplanen, og hva elevene faktisk skal lære i faget på ulike trinn. I motsetning til L97 er planen primært opptatt av hva elevene skal kunne og i langt mindre grad av hva de skal gjøre. Dessuten er fem grunnleggende ferdigheter lesing, regning, skriving, muntlig uttrykksevne og digitale ferdigheter - innarbeidet i alle fag på fagets egne premisser. På denne måten gir læreplanen klar beskjed til elever og foreldre om hva de kan forvente at elevene skal lære, og den er forpliktende for lærerne, skolen og skoleeierne i forhold til dette læringsoppdraget. Læreplanen inneholder også en Læringsplakat med grunnleggende kvalitetskrav til alle skoler og opplæringssteder. Den nye læreplanen setter høye faglige ambisjoner for alle elever. Kompetansemålene i de enkelte fagene er krevende å nå, slik at alle skal ha noe å strekke seg etter. Alle elever skal møte utfordringer på skolen. Men siden elever er forskjellige og har ulike forutsetninger, bl.a. i de ulike fag, vil ikke alle nå like langt i forhold til målene i læreplanen. Svært få elever, om noen, vil nå alle målene i alle fag fullt ut. De aller fleste vil likevel ha utbytte av å arbeide for å nå lengst mulig. For noen elever vil likevel kompetansemålene i ett eller flere fag ikke gi mening som grunnlag for opplæringen. For denne elevgruppen skal det, som i dag, utarbeides individuelle opplæringsplaner som grunnlag for spesialundervisning. Vi skal fortsatt ha en inkluderende skole der alle elever skal føle seg velkommen, uansett hvilke evner de har. 11

12 Ny læreplan og fag- og timefordeling Generell del videreføres Læringsplakaten innføres Gjennomgående læreplaner Tydelige mål for elevenes kompetanse Lokal metodefrihet Grunnleggende ferdigheter i alle fag Innføres fra skoleåret 2006/ skoler tjuvstarter i 2005/06 3 Større vekt på læring 12 ekstra timer i barneskolen Grunnleggende ferdigheter Lese- og skriveopplæring fra 1. trinn Styrking av bl.a. matematikk, naturfag, norsk, engelsk, fremmedspråk, samfunnsfag, KRØ Strategiplaner for realfag, lesing, IKT, minoritetsspråklige, fremmedspråk m.m. Obligatorisk 2. fremmedspråk Programfag på ungdomsskolen Skjerpede krav til generell studiekompetanse 4 Lokal handlefrihet Innenfor de målsettingene som er definert i læreplanen skal den enkelte skole ha stor frihet og et tilsvarende stort ansvar for opplæringen. Tidligere ga læreplanene anvisninger på hvilke metoder og arbeidsformer som skulle benyttes (bl.a. prosjektorganisering i L97). Med den nye læreplanen får den enkelte skole stor metodefrihet. Det betyr at skolen selv må bestemme hvilke metoder og hvilken organisering som er best egnet for de ulike opplæringsformål. Undervisningen må være variert og differensiert for at den skal kunne tilpasses den enkelte elev på en bedre måte. 12

13 Det er fortsatt fastsatt et nasjonalt minstetimetall (timer à 60 minutter) for hvert fag - for barnetrinnet, ungdomsskolen og hvert år i videregående. Så er det opp til den enkelte skole selv å avgjøre hvordan denne tiden skal fordeles hvor lange timene eller arbeidsøktene skal være, om timene skal spres ut over hele skoleåret eller legges i korte, intensive perioder osv. Klassedelingsreglene ble opphevet i Skolene står nå fritt til å velge hvordan de vil organisere elevgruppene, forutsatt at det er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. De kan, nå som før, dele dem inn i klasser med opp til elever - eller organisere dem i mindre grupper på elever. Dette er skolens, ledernes og lærernes profesjonelle ansvar men beslutningen om hvordan det skal være, kan gjerne skje etter eller i dialog med foreldrene. Disse endringene er gjort for å komme bort fra en skolekultur som i for stor grad har vært styrt av regler. Den regelstyrte skolen skapte en illusjon av likhet og enhet: Alle elever fikk samme undervisning i de samme fag med de samme metoder i like store klasser I virkeligheten skapte vi en forskjells-skole med store og systematisk ulikheter. Dessuten stimulerer slik regelstyring til ansvarsfraskrivelse: Når bare regelverket er fulgt, timene gjennomført og elevene har arbeidet med (og senere arbeidet videre med ) det som står i læreplanen, kan det oppfattes slik at skolen og læreren har gjort sin del av jobben, uavhengig av hva elevene har lært. Men ulike elever kan ikke møtes helt likt. Det er forskjell på likhet og likeverd. Tilpasset opplæring og større lokal handlefrihet Fleksibel fag- og timefordeling: 25 pst. avgjøres lokalt Lokal metodefrihet Klassedelingsregler endret Programfag Fag fra vgo i ungdomsskolen - og fra UH i vgo Fleksibel læring i skole og bedrift Enklere struktur i videregående Friere skolevalg i vgo Fleksibilitet i språkopplæring for minoriteter Nasjonal satsing på tilpasset opplæring Rett til vgo t.o.m. 24 år 4 Bedre tilpasset opplæring Hovedformålet med den lokale handlefriheten er at den enkelte skole og den enkelte lærer i større grad skal kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Når elevene er forskjellige både i medfødte evner og i sosial bakgrunn vil stor grad av likhet undervisningen i virkeligheten kunne skape ulikhet. Når elevene har ulike forutsetninger for læring, må de møtes individuelt på sine egne premisser. I vårt moderne samfunn blir dessuten mangfoldet i elevgruppen stadig større. Å ta hensyn til dette mangfoldet er skolens største utfordring. Skal den makte det, må den ha større mulighet til å velge ulike løsninger, dvs. handlefrihet. 13

14 Et konkret uttrykk for dette ligger i den nye bestemmelsen om at 25 prosent av timetallet kan flyttes fra ett fag til et annet etter avtale med eleven og foreldrene. Det betyr at en elev som sliter med et fag, kan få ekstra opplæring i dette faget uten å måtte gå den formelle veien om enkeltvedtak om spesialundervisning. På ungdomstrinnet skal elevene ha mulighet til å velge programfag dvs smaksprøver på fag fra videregående opplæring. Alle skoler skal tilby minst ett programfag fra studieforberedende og ett fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer. På den måten får elevene egen erfaring med ulike fag før de skal velge utdanningsløp i videregående. Og når de begynner på videregående skal elever som har valgt et yrkesfag, få mulighet til å arbeide med dette i praksis ikke bare lese om det allerede fra det første året. Det er også åpnet adgang for at elever som ønsker det, kan begynne med den praktiske opplæringen, i bedrift eller skole, helt eller delvis og så ta den teoretiske delen senere. Det viser seg at mange elever er lei av typiske skolefag etter grunnskolen. Gjennom Kunnskapsløftet får de nå langt bedre muligheter til praktisk opplæring. Den enkelte skole har hovedansvaret for å tilrettelegge for dette i praksis. I tillegg er det åpnet for at skoletrøtte elever kan ta seg jobb etter grunnskolen og komme tilbake til videregående etter noen år når de er mer motivert for skolegang. Grensen for å fullføre videregående er flyttet fra 19 til 25 år, og det vurderes nå om vi skal fjerne grensen helt. Slike tiltak som dette vil ha stor betydning for å redusere frafallet i videregående opplæring. Tilpasset opplæring innebærer at alle elever skal få utfordringer på sitt nivå, også de som ofte omtales som skoleflinke. Noen elever har raskere progresjon i enkelte fag enn andre. Når de har nådd læringsmålene for 10. klasse, kan skolen tilby elevene (det er ingen rettighet) å begynne på deler av fag fra videregående. Og når de nærmere seg slutten av videregående opplæring, kan de få tilbud om å begynne på elementer fra høyere utdanning. Elever er ulike og skal derfor få ulike tilbud. Bare da får alle like muligheter. Kunnskapsløftet i vgo Ny og enklere struktur Økte krav til generell studiekompetanse Utvidet adgang til UH fra bestemte yrkesfag Nye kompetanseplattformer i alle lærefag og yrkesutdanninger Styrking av grunnleggende ferdigheter Obligatorisk 2. fremmedspråk Programfag på ungdomstrinnet Lærefag fra vg1 25 pst. fleksibilitet i fag- og timefordeling Mer fleksibel læring i skole og bedrift Ny organisering av partssamarbeidet Utvidet rett til vgo t.o.m. 24 år 5 Prinsippet om tilpasset opplæring henger også nøye sammen med muligheten til å velge noe annet, dvs. valgfrihet. Siden elever er ulike, er det ikke alle som trives i samme skole. Derfor 14

15 er det viktig at elever og foreldre som foretrekker et alternativ til den offentlige skolen, skal få muligheter til å velge en friskole. Noen ønsker å velge seg til en annen skole andre kan ha behov for å velge seg fra en skole. Men muligheten må være den samme for alle. Derfor er det viktig med en friskolelov som sikrer at friskolene er tilgjengelige for alle, uavhengig av den enkeltes lommebok. Friskoler internasjonalt perspektiv Skille mellom: Offentlige skoler, offentlig avhengige privatskoler (= friskoler), privatskoler, hjemmeundervisning OECD-snitt: ca. 80 prosent går i offentlig skole Andelen elever i friskoler varierer fra 2 til 75 prosent Friskole-kriterier i Norge: Samme kvalitet som offentlig skole Ingen siling av elever Begrensning på egenandelene Forbudt med utbytte 39 Elever i friskoler, grunnskole og vgo Antall elever i friskoler Andel elever i friskoler i prosent av samlet elevtall Antall godkjente elevplasser i friskoler ,7 % Andel godkjente elevplasser i friskoler , i prosent av samlet elevtall Antall nye godkjente elevplasser i friskoler Totalt antall elevplasser i friskoler Andel godkjente elevplasser i friskoler i prosent av samlet elevtall ( ) Totalt antall elever 1. okt % ,4 %

16 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Skal vi gjøre skolen bedre, må vi til enhver tid vite hvor vi står. Det gjelder på alle nivåer fra det nasjonale plan til den enkelte skole. Vi trenger kunnskap om skolen for å skape en god kunnskapsskole. Kvalitet i skolen er et problematisk og omstridt begrep. Det blir aldri full enighet om hva en god skole egentlig er eller om hvordan vi skal avgjøre om en skole er god eller ei. Vi må ha en kontinuerlig debatt om kvalitetsbegrepet samtidig som vi begynner å kartlegge noen egenskaper ved en god skole som det ser ut til å være stor enighet om: De fleste er for eksempel enige om at trivsel, trygghet og motivasjon er viktig, og om at skolens hovedformål er læring.. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i 2002 tok initiativ til å få etablert et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i norsk skole. Her legges et bredt kvalitetsbegrep til grunn. Hensikten er å samle inn og presentere informasjon om skolens ressurser, læringsmiljø og læringsutbytte og å tilby gode veilednings- og læringsressurser til dem som vil eller bør forbedre seg. Det brukes informasjon som allerede finnes i offentlig statistikk, det gjennomføres årlige spørreundersøkelser Elevinspektørene og det er etablert et system med nasjonale prøver. De to første elementene har vært relativt ukontroversielle. Nasjonale prøver har skapt mye diskusjon. Det er egentlig ikke overraskende, siden det ikke har vært liten tradisjon for og dermed også for lite kunnskap om slike nasjonale prøveordninger her i landet. Nasjonale prøver skal tjene to formål: De skal gi lærere og elever bedre grunnlag for tilpasset opplæring ved å gi tilbakemelding om elevenes ferdigheter på et bestemt tidspunkt. Og de skal gi tilbakemeldinger om det gjennomsnittlige ferdighetsnivået hos en større gruppe elever til de som er ansvarlig for opplæringen på den enkelte skole, i kommunen/fylkeskommunen og på nasjonalt nivå. Det er for sent at vi får vite, for eksempel gjennom sjeldne internasjonale undersøkelser, at nærmere elever har meget svake leseferdigheter når de går ut av 10. klasse. Vi må selv foreta undersøkelser underveis og justere kursen hvis det er nødvendig. Dette er bakgrunnen for at Stortinget, enstemmig eller med meget bredt flertall, ved flere anledninger har sluttet seg til et system med nasjonale prøver. Prøvene kartlegger elevenes grunnleggende ferdigheter og gjennomføres i 4.,7., 10. og 11. klasse. Den enkelte elev og foresatte skal få resultatene av sine prøver. Lærerne må naturligvis ha tilgang til resultatene slik at de kan bruke dem til å forbedre opplæringen. Videre må foreldrene som gruppe og elevene som gruppe på ungdomstrinnet og i videregående bli orientert om resultatene for skolen som helhet. Og endelig må kommunestyrer og fylkesting få tilbakemelding om hvor elevene på deres skoler står mht grunnleggende ferdigheter. Men denne informasjonen er selvsagt anonymisert i tråd med strenge personvernregler. 16

17 Bedre styringsverktøy: Nasjonalt system for kvalitetsvurdering Bredt kvalitetsbegrep: Ressurser, læringsmiljø, læringsutbytte, progresjon Bredt valg av metoder: statistikk, brukerundersøkelser Nasjonale prøver underveis! Skoleporten.no Kun informasjonssystem Legger ikke til rette for rangering Veilednings-, støtte- og læringsressurser To formål: Bedre tilpasset opplæring - og informasjon til beslutningstakere 23 Nasjonale prøver 4., 7., 10. og 11.trinn Lesing, skriving, matematikk og engelsk Ferdigheter ikke fag Formål: Utvikling og forbedring Åpenhet med forbehold for personvern Omfattende evaluering Bred referansegruppe Forbedringsområder: Omfang og ambisjoner, informasjon, tidspunkt for gjennomføring m.v. 2005/06: 10. og 11.trinn flyttes til høsten 23 17

18 24 Åpenhet er meget viktig i et demokratisk samfunn, og det er spesielt viktig at skolen er åpen for innsyn og dialog. Samtidig kan åpenhet om resultatene fra nasjonale prøver skape diskusjon som kan oppleves som ubehagelig. Enkelte skoler kan komme i et kritisk søkelys, og noen kan oppfatte det som urettferdig. Det er vanskelig å sammenligne skoler med hverandre fordi de har ulik elevsammensetning. Noen skoler får gode resultater fordi skolen gjør en god jobb, andre fordi de har flinke elever med ressurssterke foreldre. Dette problemet kan løses på ulike måter: For det første er det mest interessante for en skole å sammenligne med seg selv over tid. I Oslo kommune har dette gitt meget positive utslag, bl.a. på Møllergata skole. For det annet er det mulig å justere resultatene for ulikheter i elevgruppens sammensetning. Slike metoder er utviklet i Sverige og blir nå anvendt også her i landet. Etter oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet har Statistisk Sentralbyrå bearbeidet karakterstatistikken for grunnskolen i forhold til sentrale bakgrunnsvariable blant foreldrene, og rapporten fra SSB vil snart være ferdig. På denne måten kan foreldre, myndigheter og publikum få et annet og bedre grunnlag for vurdering av læringsresultater ved den enkelte skole i forhold til andre skoler. Det har alltid gått rykter om hvilke skoler som er gode og dårlige. Dette er neppe til å unngå. Men det er en fordel om ryktene i størst mulig grad er basert på kunnskap og ikke myter. Derfor er kunnskap og åpenhet viktig. Skoleporten (www.skoleporten.no) inneholder et vell av informasjon om skolene (over 400 indikatorer) og skal bygges videre ut. Det arbeides bl.a. med å få frem kvalitetssikrede data om gjennomføring og frafall i videregående opplæring. Slik informasjon er nødvendig hvis den enkelte skole og skoleleder skal kunne ta større ansvar. Elevene har også et rimelig krav på få vite hvor stort frafallet er på den enkelte skole. Dessuten kan arbeidet med å få frem statistikk korrigert for elevgruppens sammensetning, såkalte skolebidragsindikatorer, fortsette og utvides til også å omfatte resultatene av nasjonale prøver. Jo mer variert informasjon vi har om kvalitet i skolen, jo bedre og jo vanskeligere 18

19 blir det å gjøre enkle, endimensjonale sammenligninger som ofte gir et misvisende bilde av realitetene. FREMTIDENS KOMPETANSEPOLITIKK Utdanningspolitikken har tradisjonelt konsentrert seg om det formelle utdanningssystemet fra grunnskole til høyere utdanning. Det er grunnmuren i utdanningssystemet. Samtidig er det viktig å understreke at det foregår veldig mye læring og opplæring også utenfor det formelle utdanningssystemet, først og fremst i arbeidslivet. Utdanningspolitikken er bare en del av kompetansepolitikken, og det er av stor betydning at vi får bedre samhandling mellom det formelle utdanningssystemet og kompetanseutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette er den største, langsiktige utfordringen for utdanningspolitikken i årene som kommer. Fremtidens kompetansepolitikk Kunnskap viktigste ressurs Kunnskap er ikke knapp ressurs Kunnskap må deles Nye organisasjons- og samarbeidsformer Livslang læring ny rolle for skolen Læring i det daglige Kompetanseberetning for Norge 2003: Skolen: En liten lærende organisasjon? 25 Det er velkjent at kunnskap er den viktigste ressursen i vår del av verden. Men kunnskap er ikke en knapp ressurs, for det blir mer av den, jo mer vi bruker av den.. Derfor må kunnskap deles. Dette er en særlig utfordring for skolen som både skal sørge for elevenes læring, og samtidig selv være en lærende organisasjon. Skolen må både forvalte og foredle kunnskap på en god måte. For å utrede grunnlaget for en ny kompetansepolitikk ble det høsten 2004 opprettet et eget prosjekt i UFD. Sluttrapporten peker på en rekke utfordringer for Norge som kompetansenasjon. Eksempler på dette er eldrebølgen, problemer med utstøting fra arbeidslivet, utfordringen med å skape mer kunnskapsintensive og innovative bedrifter i en mer globalisert økonomi, behovet for modernisering og brukerretting i offentlig sektor, og behovet for å integrere og inkludere etniske minoriteter. 19

20 Kompetanse er en del av løsningen på alle disse utfordringene, men ikke kompetanse fortstått utelukkende som formell utdanning. Samfunnsutfordringene må møtes med bredere perspektiver og må involvere en rekke politikkområder og andre samfunnsaktører. Kompetanse bør i i større grad bli et strategisk verktøy for å løse fremtidens samfunnsutfordringer. Kompetansepolitikk må dermed forstås som den politikk som påvirker og stimulerer både utvikling og anvendelse av individuell og kollektiv kompetanse. Regjeringen har konkludert med at vi bør forfølge tre hovedsatsingsområder i fremtidens kompetansepolitikk: 1) utvikle flere lærende virksomheter 2) bedre samhandlingen mellom utdanning og arbeidsliv 3) skape et mer inkluderende kunnskapssamfunn. Skape flere lærende virksomheter Poenget i denne strategien er at godt utdannet arbeidskraft ikke automatisk resulterer i høy verdiskaping eller god tjenesteyting i offentlig sektor. Virksomhetene må også videreutvikle og utnytte de ansattes kompetanse. Med lærende organisasjoner menes virksomheter som øker sin verdiskaping eller yter bedre offentlige tjenester gjennom bedre anvendelse av sine kompetanseressurser, også kalt humankapitalen. I Utdannings- og forskningsdepartementet har vi gjennomført et eget prosjekt for å undersøke skolen som lærende organisasjon. Kompetanseberetningen 2005 Hva kjennetegner lærende skoler? Lærer elevene mer på lærende skoler? Hvordan kan man utvikle en mer lærende skole? 25 I en studie utført for UFD Lærer elevene mer på lærende skoler? - har man forsøkt å måle om en skole er en lærende organisasjon og undersøke om de lærende skolene lykkes bedre med elevenes læring. Man fant bl.a. ut at de lærende skolene er kjennetegnet av to forhold: 1) Det er velfungerende organisasjoner, der medarbeiderne føler tilhørighet og kan bidra med ideer, og der man har en kultur hvor medarbeiderne ikke blir overlatt til seg selv, og 2) det er et høyt læringstrykk eller ambisjonsnivå i organisasjonen, der medarbeiderne har høye 20

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling

Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling Kunnskapsløftet Kultur for læring - Kompetanse for utvikling REGN MED OSS Kirkenes 07. - 08. mars RSK-ØST 1 Et åpent sinn Minds are like parachutes they only function when open!!! (Thomas Dewar) 2 Regn

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 04.02.08 Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole KS er opptatt av at diskusjonen om norsk skole skal være faktabasert.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Statistikk om grunnskolen for Telemark

Statistikk om grunnskolen for Telemark Statistikk om grunnskolen for Telemark Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen for Telemark. All statistikk i GSI-tall I GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) finner

Detaljer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer Utdanningsforbundets skolelederkonferanse, Oslo, 23. okt 2012 Svein Sjøberg Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sveinsj/ Bakgrunnslesing

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Morellbakken Strategisk Plan- Morellbakken - 2016 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer