Plan for Pleie- og Omsorgstjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for Pleie- og Omsorgstjenesten"

Transkript

1 Plan for Pleie- og Omsorgstjenesten

2 Innhold Kapittel 1. SAMMENDRAG Kapittel 2. BAKGRUNN OG MANDAT... 5 Kapittel 3. ARBEIDSFORM I PLANPROSJEKTPERIODEN... 6 Kapittel 4. AVGRENSNING AV PLANEN... 7 Kapittel 5. STATUS FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I LENVIK KOMMUNE Kapittel 6. UTFORDRINGER FOR DAGENS PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER:... 9 De nye brukerne Befolkningsutvikling Sterk økning i aldersgruppen 70 år og eldre Utvikling av omsorgstyngde i Lenvik kommune Redusert tilgang på omsorgsytere Sentralisering og mindre familieomsorg Redusert tilgang på faglært arbeidskraft Helse- og sosialbygg Samhandling og medisinsk oppfølging Kortere liggetid i sykehus Utvidet bruk av dagkirurgi og polikliniske undersøkelser og behandling Økende antall demente Terskel for krav om tjenestetilbud Etniske minoriteter Økonomiske ressurser Nettoutgifter 2009 pr. innbygger Fordeling av nettoutgifter i % (2009) Kapittel 7. STATLIGE STYRINGSSIGNALER OG KOMMUNENS MÅLSETTTINGER Relevante lover Kvalitetskrav HANDLINGSPLAN FOR ELDREOMSORGEN (STORTINGSMELDING 50, ) SYKEHJEMMENES ROLLE OG FUNKSJONER I FREMTIDENS PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER STORTINGSMELDING 25 ( ): Mestring, muligheter og mening UTVIKLING I ENKELTKOMMUNER OG NASJONALT Kapittel 8. VERDIGRUNNLAG OG MÅLSETTING FOR PLO-TJENESTENE I LENVIK I PERIODEN Kapittel 9. SATSINGSOMRÅDER/TILTAK

3 Partnerskap med frivillige og forebyggende tiltak Etablere og drifte tildelingsenhet for PLO-tjenester Sosiale støttetjenester Dagsentertilbud og avlastning Hjemmetjenester Omsorgsboliger med heldøgns omsorg Sykehjem, korttidsplasser Sykehjem, langtidsplasser Kapittel 10. KOMPETANSE OG PERSONELL Kompetansebehov Rekruttering av personell Opplæring Utvikling av lederkompetanse Kapittel 11. STRUKTURELLE KONSEKVENSER Geografisk lokalisering Effektive størrelser Kapittel 12. ØKONOMISKE KONSEKVENSER OG OPPFØLGING Kapittel 13. VEDLEGG Vedlegg 1. Relativ dekningsgrad PLO tjenester Vedlegg2. Sammenligning av kostnader fordeling Forkortelser brukt i plandokumentet: PLO: Pleie- og Omsorg PU: psykisk utviklingshemmede (Tjenester for psykisk utviklingshemmede) KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom KS: Kommunenes sentralforbund SSB: Statistisk sentralbyrå 3

4 Kapittel 1. SAMMENDRAG. Pleie- og omsorgstjenesten i Lenvik kommune bygger sitt verdigrunnlag på menneskets rett til, og behov for å forme sitt liv ut fra begrepene mestring trygghet verdighet samarbeid Det foreslås at utviklingen av pleie- og omsorgstjenestene skal gå i retning av mer hjemmetjenesteorientering, hvilket bl.a. betyr følgende: Tilbudet i omsorgsboliger utvikles til en døgnbemannet boform der innbyggere med behov for tjenester og tilsyn gjennom hele døgnet, fortsatt kan bo. Her legges det til grunn en videreføring av prinsippene og erfaringene fra Finnsnes Bo- og aktivitetssenter. Planen forventer en utvikling der tjenestene skal legge økt vekt på å forebygge at behov for tjenester oppstår. Denne tenkingen bygger på kunnskapen om at det ikke er et mål i seg selv å bli avhengig av kommunal hjelp, hvilket bl.a. betyr: At tjenesten også skal motivere den enkelte tjenestemottaker til å mestre/bli selvhjulpen ved hjelp av opptrening, tilrettelegging og/eller bruk av hjelpemidler. Videre legger planen til grunn følgende: Planen tar hensyn til at det i planperioden trolig blir størst utfordring innenfor demenstilbudet, og et voksende antall yngre med sammensatte behov. Et bærende prinsipp i lovverket og som planen bygger på, er at alle har krav på individuelt tilrettelagte tjenester. Ingen i Lenvik kommune skal tildeles tjeneste ut fra alder eller diagnose alene, men ut fra en faglig vurdering av faktiske behov, i samråd med den enkelte bruker. Innbyggerne i Lenvik kommune skal gjøres kjent med hvilke forventninger de kan ha til morgendagens tjenester, nivå og innhold. Det betyr også at det går noen grenser for hva kommunen kan ta ansvar for. Planen bygger på stor tillit til de ansatte og deres evne til å omsette verdigrunnlaget og målsettinger til praktisk handling. Ansatte skal gis muligheter for kunnskapsutvikling, til å lære av hverandres gode eksempler og til å få del i ny kunnskap. For å oppnå dette, legger planen til grunn følgende bærebjelker: Forebygging og mestring Skreddersøm og helhetlige tjenester Samarbeid med andre bl.a. spesialisthelsetjenesten og frivillige. Aktiv omsorg Kompetanse i endring og utvikling Ressurseffektiv, det vil si få mest mulig og best mulig tjeneste for hver krone 4

5 Eksempler på tiltak som er foreslått for de aktuelle satsingsområdene: Utvide kompetanse og ressurser ved tildelingsenhet som skal vurdere behov og saksbehandle fram til vedtak for de fleste brukergruppene i tjenesten. Utforme tjenestebeskrivelser som sier noe om kjennetegn ved tjenestens praksis, grunnlag for tildeling og hva kommunen kan ta ansvar for samt hva den enkelte må forventes å ta ansvar for selv. Utvikle arbeidsmåter som sikrer et aktivt samspill mellom tjenesten og frivillige ressurser rundt den enkelte tjenestemottakeren. Gi trygghet for tjenester basert på faglig vurdering av behov, hele døgnet, til eldre og yngre som bor i omsorgsboliger eller i egen bolig. Egen kompetanseplan som skal bygge på planens verdigrunnlag og strategier, og som skal sikre ansatte ny kunnskap av betydning for utvikling av tjenestepraksis. Utvikle praksis med større grad av utveksling av kompetanse og øvrige ressurser mellom driftsenheter. I større grad å reindyrke sykehjemsplassene til behandlingsplasser, til et helsetilbud for alle med behov for rehabilitering, etterbehandling eller avlastning. Tiltak for rekruttering og kompetanseutvikling. Kapittel 2. BAKGRUNN OG MANDAT Eldrerådet har i møte 24. mars 2009 bedt om at en plan for pleie- og omsorgstjenesten (eldreplan) blir utarbeidet. Lenvik formannskap tok initiativ til utarbeidelse av en plan for pleie- og omsorgstjenesten i sak 161/09. Bestillingen fra formannskapet var slik: Det opprettes en prosjektgruppe som kan forestå og koordinere arbeidet med PLO-plan. Gruppen får i oppgave å utvikle en plan for pleie og omsorgstjenestene som er basert på føringene gitt i relevante statlige dokumenter som eksempelvis st.meld.nr. 25, omsorgsplan 2015, demensplan 2015 og lignende. I planarbeidet må gruppen ta hensyn til de lokale forutsetningene som vil kunne virke inn på innbyggernes behov for tjenester både kvalitativt og kvantitativt. Planen må dekke alt av PLO-tjenester, inkludert behov for investeringer og bygninger, alle aldersgrupper og alle diagnosegrupper. Planen må i størst mulig grad tilpasses kommunens vedtatte boligsosiale handlingsplan. Aktuell planperiode er (Planscenariet ble underveis i prosessen forlenget til 2020) Det skal gjennomføres en planprosess hvor relevante parter eller representanter gis anledning å delta gjennom møtevirksomhet. 5

6 Prosjektgruppa ble satt sammen på følgende vis: Formannskapet oppnevnte 2 politiske representanter. 1. Martin Ness. Vara: Anne-Grete Normann 2. Jorhill Andreassen. Vara: Tonni Nylund Eldrerådet oppnevnte 1 representant. 1. Knut Melangen. Vara: Johanne Uteng Råd for personer med nedsatt funksjonsevne oppnevnte 1 representant. 1. Magnus Westberg. Rådmannen oppnevnte to representanter fra PLO-tjenesten. 1. Virksomhetsleder PU, Ernst Syvertsen. 2. Virksomhetsleder hjemmetjenesten, Helen Marie Henriksen Ansatte har vært representert ved Fagforbundets Anita Vestad. I tillegg har rådmann Margrethe Hagerupsen tiltrådt gruppen Helse- og sosialfaglig ansvarlig Jostein Jenssen har fungert som gruppens sekretær. Rådmannen har i dokument av 18. august 2009 utdypet mandatet slik: - PLO- planen må avdekke Lenvik kommunes framtidige hovedutfordringer innenfor pleie- og omsorgsområdet og foreslå både kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. - Planen må tilfredsstille Stortingsmelding nr.25 ( ): Mestring, muligheter og mening framtidas omsorgsutfordringer, mottatt i kommunen den 5. oktober 2006, når det gjelder utforming og innhold. Kapittel 3. ARBEIDSFORM I PLANPROSJEKTPERIODEN Planarbeidet har vært organisert som et tilnærmet prosjekt. Det ble etablert en prosjektgruppe som har gjennomført 7 møter hvor det har framkommet føringer for innholdet i planen. Plankoordinator har i tillegg benyttet PLO-nettverk og enkeltpersoner innen fagområdet som sparringspartner for mer detaljerte deler av planen. 6

7 I planprosjektperioden (Høst 2009-Høst 2010) har kommunens økonomiske rammebetingelser endret seg betydelig. Det har underveis vært igangsatt flere prosesser for å ta ned driftskostnadene inne PLO-tjenesten. Tiltak som er foreslått og delvis gjennomført har medført konsekvenser for planarbeidet. Slik har forutsetningene som opprinnelig lå til grunn for planleggingen blitt endret. Dette har gjort at planarbeidet tok mer tid enn opprinnelig forutsatt. Kapittel 4. AVGRENSNING AV PLANEN Den foreliggende PLO-plan bygger på og må sees i sammenheng med overordnede kommunale planer og gjeldende sideordnede planer. Her kan nevnes: Kommuneplanens samfunnsdel. Boligsosial handlingsplan Rusmiddelpolitisk plan Handlingsplan for psykisk helse. Rehabiliteringsplan. Strategisk kompetanseplan I forhold til denne PLO-planen gir sideordnede tiltaksplaner en mer detaljert og utdypende beskrivelse på sine respektive områder. Samhandlingsreformen. Den bebudede Samhandlingsreformen vil influere sterkt på utformingen av framtidige PLOtjenester i Lenvik. Konsekvenser av denne reformen er innarbeidet i den grad en er kjent med hva den realiteten vil bety for kommunene. Likeledes vil den nye helse- og omsorgsloven gripe inn i de kommunale omsorgstjenestene. Loven er nettopp kommet på høring og derfor er den ikke lagt til grunn for dette planarbeidet. Ved revisjon av planen må den nye loven tas inn som en del av grunnlagsmaterialet. Likeså må konkrete oppgaver som blir pålagt kommunene gjennom samhandlingsreformen integreres i planleggingsarbeid og kommunens tjenesteproduksjon. Kapittel 5. STATUS FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I LENVIK KOMMUNE. I Lenvik er det etablert en rekke tilbud innen fagområdet pleie- og omsorg. Nedenfor gis en kortfattet oversikt over de forskjellige tjenestetilbudene samt kapasitet pr Heldøgns omsorgstilbud. I dette inngår: Sykehjem - langtidsopphold (80 plasser). Omsorgsboliger med heldøgnstjenester (138 plasser) herunder bl.a. Bo- og aktivitetssenteret på Finnsnes, PU boliger og Fristad psykiatriboliger. Tjenestene gis av personell tilknyttet boligen eller av ordinær hjemmetjeneste. 7

8 Langtidsopphold i sykehjem og døgnbemannet omsorgsbolig gis til mennesker som på grunn av redusert funksjonsnivå fysisk eller mentalt, ikke kan fortsette å bo i eget hjem. Disse menneskene har gjerne et betydelig funksjonstap og har stort behov for bistand fra hjelpepersonell. Korttidsopphold i sykehjem (17 plasser) som dekker følgende: - akutt behov for opphold i sykehjem - medisinsk utredning og behandling - rehabilitering - avlastning for personer/familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid - terminal omsorg Dag- og nattopphold i sykehjem (ikke definert antall plasser men tas inn i den grad eksisterende kapasitet gjør det mulig) Omsorgsboliger uten heldøgns tjenestetilbud. Gibostad (8+3 leil.), Botnhamn (4 leil.), Lysnes (8 leil.), Lars Johans minne Aspelund (9 leil.), LHL Rossfjord (10 leil.), Rossfjord servicesenter, uetg. (5 leil.), LHL Finnsnes 13 leil. Til sammen 60 boenheter. Hjemmetjenester Hjemmesykepleie Praktisk bistand og opplæring, herunder matombringing Formidler trygghetsalarm og andre tekniske hjelpemidler Sosiale tjenester Støttekontakt Omsorgslønn Avlastning (barn) Dagtilbud Dagsenter for mennesker med psykiske lidelser Aktiviseringstilbud ved DMS- sykehjem og på FBAS Arbeidssenter for psykisk utviklingshemmede Koordinator for rehabilitering Koordinator er kommunenes henvendelsesinstans ved behov for rehabiliteringstjenester. Koordinators rolle er å bidra til koordinering av de enkelte deltjenester. Alle tjenestene gis etter individuell vurdering av behov. Kommunen har utviklet egene vurderingskriterier for bruk til dette formål. Folkehelsekoordinator. Lenvik kommune etablerte i 2010 en 50 % stilling for folkehelsekoordinator. Stillingen er organisert innen virksomheten kultur. Fra 2011 er funksjonen planlagt øket til 100% stilling. Private omsorgstjenester. 8

9 Lenvik kommune kjøper tjenester fra private omsorgstilbydere for et betydelig antall millioner pr. år. Det finnes en rekke aktører som tilbyr tjenester på området men i hovedsak mindre firma som har spesialisert seg på nisjeprodukter. Kommunen har etablert driftsavtaler med 4 forskjellige firma og benytter i tillegg 2 firma til spesielle ad hoc tjenester som for eksempel. avlastningsopphold. I 2010 har kommunen kjøpt tjenester fra følgende private firma: Tranøy Gård, Stenimed, Klippa Lenvik, ULOBA, Aleris Ungplan & BOI, KOA (Kvæfjord Opplevelse og Avlastning), Boog Bistand, Nymogården, Gårdsweekend, Stall Holtås, Mellem Gård Vetinor AS og Stø Kurs. I tillegg har Lenvik kommune kjøpt tjenester fra Tromsø kommune og fra Skånland kommune. Kapittel 6. UTFORDRINGER FOR DAGENS PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER: De nye brukerne. Brukere av PLO-tjenester i de yngre aldersgrupper, øker kraftig. På landsbasis ble antallet brukere yngre enn 67 år bortimot fordoblet i løpet av de siste ti årene. I perioden 1992 til 2004 økte (nasjonalt) andelen mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester under 67 år fra 17 prosent til 29 prosent av totalt antall mottakere. Brukere av omsorgstjenester under 67 år står for over 50 prosent av den totale ressursbruken innen PLO i noen kommuner. I Lenvik utgjør andelen hjemmetjeneste- mottakere under 67 år med omfattende bistandsbehov, 30,5 prosent. Gjennomsnitt for sammenlignbare kommuner på landsbasis er 20,2 %, for Troms fylke er gjennomsnittet 28,7 % og på landsbasis alle kommuner 17,6 %. Grunnen til denne utviklinga ligger hovedsakelig i at kommunene gjennom nye lover er pålagt å etablere nye tjenester. Slik realiseres statlige helse- og sosialpolitiske reformer. Befolkningsvekst medfører også at det blir økt antall personer som har behov for omsorgstjenester. Andel mennesker med psykisk utviklingshemming er relativt konstant ca. 4 4,5 promille av befolkningen. I Lenvik er andelen innbyggere med diagnosen utviklingshemming høyere en gjennomsnittlig, 7,47 promille. (Beregningsgrunnlag: 84 personer med diagnosen: PU) Forskning/utvikling av medisinsk teknologi og spesialisthelsetjenestens behandlingsevne, medfører at stadig flere overlever ulykke og akutt sykdom. Resultatet kan bli stadig flere yngre innbyggere i Lenvik som vil ha livslangt behov for kommunal pleie og omsorg. Denne utfordringen gjør seg også gjeldende ved at flere barn overlever for tidlig fødsel, noen ganger med resultat sammensatte funksjonsnedsettelser. 9

10 Økt grad av bevissthet om rettigheter og økte forventninger hos kommunens innbyggere og andre ikke kommunale tjenesteytere bidrar til at flere stiller krav til kommunen. Innbyggerne kvier seg mindre for å be kommunen om hjelp, terskelen synes å være senket. De nye brukere består av en mangeartet gruppe som er sammensatt av blant annet mennesker med psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser, KOLS, diabetes, kreft, demens og rus. Rapporten Kostnadsbilder i pleie og omsorg (KS 2004), viser at 1/3 av brukerne i kommunenes hjemmetjenester er under 67 år, men de legger beslag på 2/3 av ressursene i hjemmetjenesten. Unge brukere bør gis tilbud om helhetlige tverrfaglige tjenester som kan bidra til maksimal inkludering og deltakelse i samfunnet ikke minst i forhold til arbeid, utdanning og sosiale aktiviteter. Dette dreier seg om individ som gjennomlever størstedelen av livsløpet i en situasjon hvor de er avhengig av forskjellige kommunale hjelpetjenester. Således vil forebyggende tiltak gi positive utslag på sikt både for det enkelte individ og for kommunen som samfunn. Mange unge brukere vil ha krav på individuell plan og stor grad av innflytelse på eget tjenestetilbud. En del vil kunne dra nytte av ordningen med brukerstyrt personlig assistent. Ressurskrevende brukere, andel av befolkningen. Antall innbyggere Antall registrerte ressurskrevende Andel av befolkningen i brukere i Lenvik ,69 Sortland ,74 Flora ,04 Tvedestrand <5 0,60 Alta ,24 Vestvågøy ,49 Namsos ,25 Hå ,06 Troms fylke ,35 Landet (- Oslo) ,10 Tabellen viser at andelen ressurskrevende brukere ligger relativt høyt i Lenvik sammenlignet med lands- og fylkesgjennomsnitt. Også i forhold til en del kommuner i gruppe 11, ligger Lenvik i det øvre sjikt. Selv små tallmessige utslag i tabellens høyre kolonne medfører store kostnadsmessige utslag. Dette gir betydelig større driftskostnader til tjenesteproduksjon enn for de fleste kommunene denne oversikten viser. Befolkningsutvikling. Befolkningsendringer har betydning for: behovet for tjenester (ant. personer som mottar tjenester) mulighetene til å gi tjenester (rekruttering av personell) 10

11 Nye folketallsprognoser fra SSB basert på folketallsendringer de siste år fram til 2009 viser ei folketallsutvikling i Lenvik baser på middels nasjonal vekst slik: Faktisk folketall Prognose Totalt år år år år år år år år år år Sterk økning i aldersgruppen 70 år og eldre. Figuren nedenfor gir et bilde av folketallsutviklinga i aldersgruppene 70+ fram til 2025 i Lenvik kommune. Vi ser at økningen i denne aldersgruppen i perioden er på 50% og i perioden er på 45%. Det framgår også at vi får en relativt stor økning i aldersgruppen 90+. I perioden øker gruppen 90+ med 68 personer, tilsvarende 150% økning. I perioden øker 90+ med 47 personer, tilsvarende 71% økning. Folketallsutvikling 70+ i Lenvik 11

12 Tabell 1.:Folketallsutvikling 70 + i Lenvik kommune Faktiske tall Prognose år år år Total Med basis i data fra SSB ser en at folketallet i kommunens ytterkanter synker mens det er økende på Finnsnes og Silsand. Økningen i de eldste aldersgruppene kommer også på Silsand og Finnsnes mens det i ytterkantene vil være små endringer de nærmeste årene. De forskjellige aldersgrupper har ulike behov for omsorgstjenester. Grovt anslått er det på landsbasis vanlig å beregne et behov på 2,5-5 % i aldersgruppa år, 15-20% i aldersgruppa år og 25-50% i gruppa over 90 år. Av dette ser vi at en økning på 10 personer i gruppa 90+ gir like store konsekvenser (kanskje større) som en økning på 100 personer i gruppa Utvikling av omsorgstyngde i Lenvik kommune. Omsorgstyngdeindikator samlet framstilling for perioden Tabellen er basert på statistiske behovsanslag for aldersgruppen 70+ og er utarbeidet med basis i forventet folketallsutvikling i Lenvik kommune. 12

13 Figuren viser en vektor som tar hensyn til at det er ulike omsorgsbehov i de ulike aldersgruppene. Vektoren gir dermed et bilde av endringer over tid i det samlede omsorgsbehovet for personer 70+ i Lenvik kommune. Sentrale myndigheter definerer som en tommelfingerregel at det vil være behov for sykehjemsplass eller bolig med døgnkontinuerlig bemanning, til 28 % av gruppen 80+. Denne dekningsgraden skal da være dekkende for alle aldersgrupper med slike behov. I Lenvik vil dette anslagsvis gi behov for 150 heldøgnsplasser i 2010, økende til 154 i Beregningen er gjort med basis i endringer i folketall og demografi. Tabeller og grafer som anskueliggjør relativ dekningsgrad PLO tjenester 2008 er tatt inn som vedlegg til plandokumentet. Redusert tilgang på omsorgsytere Sentralisering og mindre familieomsorg. Det er en klar trend på landsbasis at relativ andel familieomsorg er synkende og at antallet alenehusholdninger øker. Denne utviklinga ser ut til å fortsette. Pr. 1. Januar 2010 bodde nesten 20% av befolkningen alene. (Lenvik 15,4%) Blant personer på 80 år og over bor nærmere seks av ti personer alene, mens én av tre bor alene i aldersgruppen år. Blant kvinner på 80 år og over bor mer enn 70 prosent alene, mens dette gjelder for bare en tredjedel av mennene i samme aldersgruppe. 13

14 Figur 1. Holdninger til familieansvar for gamle foreldre, etter land. Gjennomsnitt, på en skala fra 0 (lavest) til 4 (høyest) Redusert tilgang på faglært arbeidskraft. En av de viktigste og kanskje vanskeligste problemstillingene i framtiden blir å få nok helsepersonell. Rekruttering blir derfor en stor utfordring, både mht. kapasitet og kompetanse. Lenvik kommune har over en relativt lang periode hatt god tilgang på kvalifisert arbeidskraft, mens man nå begynner å få problemer med å skaffe kompetente søkere og stillinger må lyses ut flere ganger. Dette gjelder spesielt for lederstillingene. Dagens situasjon innen omsorgsyrkene preges av utstrakt bruk av deltidsstillinger. Dette medfører fragmentering av tjenestene som vanskeliggjør kvalitet, samhandling og helhet. Omsorgsyrkenes relativt lave status gjør også rekrutteringen vanskeligere. Mangel på helsefagarbeidere (videregående skole nivå) har allerede begynt å gjøre seg gjeldende og denne tendensen vil forsterkes i kommende år. Kommunen bør treffe tiltak for å bedre rekrutteringen av helsefagarbeidere og andre personellkategorier på VGS- nivå. Også høyskolegruppene innen helsefag vil bli mangelvare i løpet av de nærmeste årene. Det vil de nærmeste årene være forholdsvis stor naturlig avgang i personalgruppen. Pr. mai 2010 er det i aldersgruppen år 35 ansatte i PLO-tjenesten, mens det i aldersgruppen år er 79 ansatte. I løpet av de nærmeste år vil det altså være behov for en erstatning på ca 115 ansatte. I tillegg kommer erstatning av ansatte som slutter i jobb av andre årsaker enn alder, og rekruttering i tilknytning til økning i antall brukere. Innen tjenestefeltet for psykisk utviklingshemmede der det foreligger 4A vedtak, hvor det er aktuelt med planlagte skadeavvergende tiltak med basis i repeterende nødssituasjoner, skal det i følge myndighetskrav være tilstede personell med helseog sosialfaglig høyskoleutdanning. Lenvik kommune har pr. i dag dispensasjon for 11 av det aktuelle personalet for å dekke den aktuelle vaktplanen. Kommunen bør treffe tiltak for å øke andelen høyskoleutdannede slik at behovet for dispensasjoner bortfaller og kommunen samtidig yter en faglig tilfredsstillende tjeneste til brukerne. En styrking av fagmiljøet vil også virke rekrutterende i seg selv. 14

15 Den sterke økningen i antallet eldre samt nye brukerkategorier vil medføre at behovet for arbeidskraft stiger kraftig. I samme periode vi den yrkesaktive delen av befolkningen bli mindre. Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening antyder en økning i personellbehovet på 50% fram til 2030 og 130% fram til Dette gir signaler om framtidige utfordringer som vanskelig kan mestres. Pr utdanner hver sjette ungdom seg innen helse- og omsorg. Dersom etterspørselen skal imøtekommes må hver tredje ungdom utdanne seg innen helseog omsorg i Befolkningstilvekst gjennom innvandring har i bykommunene vært en avhjelpende faktor for rekruttering til omsorgsyrker de siste årene. Denne effekten vil neppe få samme betydning i landkommuner. Konkurranse om arbeidskraften vil bli en kostnadsdrivende faktor. Konkurransen vil i hovedsak stå mellom bykommuner og landkommuner i distriktene. Lenvik kommune vil kunne stå sterkere i framtidig rekrutteringskonkurranse gjennom å gjøre de riktige strategiske valgene nå. (Ha fokus på struktur og kompetanse samt desentralisert utdanning og robuste fagmiljø) Helse- og sosialbygg Av kommunens samlede bygningsmasse disponerer Lenvik kommune om lag kvadratmeter til helse og sosialformål. Størstedelen benyttes av PLO-tjenesten. Mye av bygningene er av relativt god standard og tilpasset dagens krav til universell utforming samt faglige standarder. Nytt omsorgssenter ferdigstilles våren 2011 med om lag 7000 kvadratmeter. Enkelte større enheter trenger betydelig oppgradering for å fylle nevnte krav. Dette dreier seg bl.a. om Rossfjord Omsorgssenter, Røde Kors Eldresenter og Lenvik helsesenter (DMS), til sammen vel kvadratmeter. (Jfr. Boligsosial handlingsplan og Handlingsplan for psykisk helse.) Ombygging og endring som finansieres av husbanken må fylle de areal- og utformingskrav som stilles av myndighetene. Det er både faglige og økonomiske argumenter som taler for å samle tjenesteproduksjonen i større enheter. Erfaringen viser at en samlet tjenesteproduksjon bidrar til bedre kommunikasjon mellom tjenesteytere og lettere tilgang til flere tjenester for brukerne. Erfaringene som er gjort med å samle flere tjenester i større enheter vil være viktig å ta med seg videre i framtiden for å oppnå en best mulig effektivitet i tjenesteproduksjonen. Samhandling og medisinsk oppfølging Kortere liggetid i sykehus. Liggetiden i sykehus er synkende, pasientene skrives ut til kommunen på et tidligere stadium i behandlingsforløpet enn det som var vanlig tidligere. Det betyr nye faglig krevende oppgaver for kommunene. Oppfølgende behandling og rehabilitering vil utgjøre en økende andel av kommunale helsetjenester. Intermediæravdeling og interkommunalt samarbeid er faktorer som må vurderes i denne sammenheng. 15

16 Utvidet bruk av dagkirurgi og polikliniske undersøkelser og behandling. Stadig flere behandlingsopplegg utføres nå som poliklinisk dagbehandling som tidligere ble gjort ved innleggelse i sykehus. Disse pasientene har gjerne behov for kompetent oppfølging og veiledning fra kommunehelsetjenesten. Dette bidrar til å øke kommunens behov for kvalifisert kompetent personell. Kommunen får nå overlatt oppfølgingsansvar for flere pasientgrupper med kroniske lidelser som tidligere ble lagt inn i sykehus. Eksempelvis pasienter med alvorlige kroniske lungelidelser, alvorlige nerve/muskelsykdommer, hardt trafikkskadde, alvorlig syke og døende mennesker. Moderne medisinskteknisk utstyr gjør det mulig for flere å være hjemme med oppfølging fra kommunen. For kommunen kan dette utgjøre en betydelig faglig og økonomisk utfordring. Etablering og drift av intermediære helsetjenester/intermediære senger i kommunehelsetjenesten (jfr. St. meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen) vil gi kommunen et potensial for å ivareta observasjon, diagnostikk og behandling av pasientgrupper som tidligere la beslag på plass og ressurser i sykehusene. Dette tiltaket er under utredning og det forutsettes et samarbeid mellom kommunene og helseforetak om ressursfordeling og kompetanse. Spesialisthelsetjenester. Desentraliserte tjenester som normalt regionens innbyggere kun fikk på sykehusene er i noe grad etablert på Finnsnes. Dette gjør at mange behandlingstrengende får betydelig kortere reisevei for undersøkelse og behandling. Kostnader til transport blir betydelig redusert og mange av pasientene trenger ikke å være borte fra jobben en hel dag slik som før. Følgende spesialisthelsetjenester er etablert i Lenvik: Områdegeriatrisk tjeneste. Tjenesten retter seg mot 10 kommuner med til sammen ca innbyggere. Tjenesten har 8 sengeplasser for spesialistrehabilitering, poliklinikk og driver utadrettet virksomhet gjennom demensnettverk, rehabiliteringsnettverk og kompetansebygging. Avdelingen har 17,95 årsverk, deriblant 2 legestillinger. Fødestue med 7 sengeplasser. Avdelingen hadde 126 fødsler i 2008, og nesten 2000 svangerskapskontroller. I tillegg kom ca. 100 kvinner som hadde født i Tromsø til barsel på Finnsnes. Røntgen åpnet 20. mai 2009 og gjorde 2840 undersøkelser i På årsbasis vil det bety undersøkelser. Tilbudet er til beboer ytre Midt-Troms kommunene. Radiografene som jobber på røntgen er ansatt på UNN. Lenvik kommune dekket utgifter til investering ombygging ved etablering av røntgen. 16

17 Poliklinikk hvor det gis cellegift, andre transfusjoner og behandling til pasienter fra Midt-Troms kommuner. Oppstart november Lenvik kommune dekker lønnskostnader til driften. Medisinene er på blå resept og UNN skaffer noe av utstyret. Lenvik kommunen har størstedelen av kostnadene ved tilbudet. I 2009 ble det utført 142 Behandlinger. Ca 30 % ble gitt til andre enn pasienter fra Lenvik. I 2010 er det en stor økning i antall behandlinger. Øre- nese hals-spesialist og audiolog fra privat klinikk ambulerer i kommunale lokaler 2 ganger pr måned. Øyelege, ambulerende fra Tromsø, ca. 4 d. pr, måned på Finnsnes. Fullstendig privat regi. Gynekologi ambulerer fra UNN x 1 pr. måned. Ultralydscreening: Jordmor ambulerer fra UNN. Dialyse Oppstart februar Det er etablert lokaler med 4 dialysestoler noe som gir en kapasitet på 8 pasienter mandag onsdag og fredag. Personalet som skal jobbe ved dialysen er ansatt i Lenvik kommune, mens UNN har fagansvar. Det blir 2,4 årsverk knyttet til dialyseavdelingen. - Hud/lysbehandling Det har lenge vært jobbet for å få etablert lysbehandling og ambulering av hudlege. Direktøren på UNN har godkjent opplegget, og Helse Nord har bevilget ,- til innkjøp av utstyr. Økende antall demente. Prognoser med basis i SSB data viser at vi får en sterk økning i antall individer med demens i kommunene. Dette gjelder også Lenvik. I tabellen nedenfor har en beregnet utviklingen i antall demente i Lenvik fram til Tallene er hentet fra SSB- Statistikkbanken og bygger på framskrivningstall for folketall etter alder og kjønn alt. MMMM (fra 2009) Tallene for 2015 og 2020 er korrigert for effekt av endret folketallssammensetning pr Forekomsttallene for demens baseres på kriterier utviklet gjennom Rotterdamstudien, Ott et al Forekomst demente i Lenvik Aldersgrupper år år år år år år Total år

18 Tabell 2. Antallet som framgår av tabellen har i seg samtlige individ med små og store funksjonsbortfall grunnet demens. Det vil være en andel på om lag % som vil ha behov for omfattende døgnbasert omsorgstilbud. Søylediagrammet viser innholdet i tabell 2. Tilrettelegging av tjenester til denne gruppen vil omfatte kompetanse og botilbud. I departementets Demensplan 2015 poengteres det at kommunene bør bygge alle nye enheter på en slik måte at de er tilpasset demente. Dette er det tatt hensyn til i forbindelse med planlegging og utbygging av Finnsnes omsorgssenter. Demens krever ikke bare spesielt tilpassede boenheter, det kreves også spesiell kompetanse. Kommunen bør følge opp det sentralt initierte opplæringstilbudet Demensomsorgens ABC som er iverksatt fra Grunn- og videreutdanninger for egne ansatte må prioriteres høyt. Å bruke tilpasset kompetanse i de forskjellige tjenestetilbudene vil være effektiviserende og således kostnadsdempende for driften. Terskel for krav om tjenestetilbud. Ved etablering av kommunale PLO-tjenester noen år tilbake i tid, har mange kommuner startet ut med en svært lav terskel for å innvilge folk hjelp. Etter hvert som tjenestetilbudet har blitt kjent blant flere og etterspørselen har økt ut over de disponible ressurser har kommunene kommet i et dilemma med tanke på tildelingskriterier og terskel for hjelp. Tilgjengelig statistikk gir oss indikatorer som sier noe om etablert praksis i Lenvik sammenlignet med landet for øvrig. Statistikken gir oss ingen klare holdepunkter for at terskelen for innvilgelse av hjelp er spesielt lav i Lenvik. Dersom vi fokuserer på variabelen Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får ser vi at vi ligger noe lavt her. Dette kan indikere at vi 18

19 har mange brukere med lavt bistandsbehov som har fått tildelt få timer hjemmehjelp til renhold av hus og lignende. Dette er et forhold som bør analyseres nærmere og underlegges vurdering og streng prioritering i tiden framover. Med økende privat velstand og knappe ressurser innen kommunal sektor kan det vurderes å heve terskelen for innvilgelse av praktisk bistand. Indikatorer PLO, tall fra 2009 Hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Enhet : Prosent Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepl. får Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon Lenvik Gj.snitt kommgrp. 11 Gj.snitt Troms Gj.snitt landet ( Oslo) 2,6 6,3 7,2 6, ,7 42,2 38,2 44,4 32,5 25,2 27,9 23,4 4,5 8,4 5,9 6,6 6,3 4,5 5,1 4,5 6,3 4,5 5,1 4,5 Etniske minoriteter. Pr. 1.januar 2010 var det bosatt 564 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Lenvik kommune. Dette utgjør 5 % av totalbefolkningen i Lenvik kommune noe som er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 11,4 %. Gjennomsnittet for Troms fylke ligger på 18,4 %.(Kilde: SSB) Pr. juni 2010 er det bosatt 197 flyktninger i Lenvik. Det er i tillegg planlagt å bosette 8 personer i inneværende år av den vedtatt ramme på 30. Antallet refererer seg til personer som pr. definisjon regnes som flyktning. Dvs. personer som er innenfor 5 års intervallet hvor kommunen har et ansvar for spesiell oppfølging i integreringssammenheng. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. Erfaringstall for familiegjenforening tilsier en bosetting på personer årlig. De største andelene av bosatte flyktninger kommer fra Kongo, Somalia, Irak og Eritrea. I alt er det bosatt personer fra 15 forskjellige land. Av tidligere bosatte, før 2006, er det om lag 30 personer som er gjenværende i kommunen. Til sammen kan en påregne at gruppen bosatte flyktninger utgjør om lag personer. Asylanter kommer i tillegg. Pr. juni 2010 oppholder det seg 170 asylanter i Heimly mottak. 19

20 Omsorgstjenesten har særskilte utfordringer ved bistand til flyktningegruppen. I grove trekk handler det om språkbarrierer, kulturforståelse og religiøse oppfatninger. I de tilfellene hvor det er nødvendig å bruke tolketjenester vil effektiviteten på tjenesteytingen bli redusert. Kulturforskjeller kan også bidra til at terskelen for å søke kommunen om bistand er høyere enn hos den ordinære norske innbygger. I kommunal plansammenheng kan det være hensiktsmessig å rekruttere hjelpepersonell fra flyktningegruppen. Dette kan bidra til å dempe individuell problematikk samtidig som det kan virke positivt for rekrutteringsutfordringen. Økonomiske ressurser. Økonomien i Lenvik kommune er under stort press. Utviklingen de siste to årene viser at kommunen har driftskostnader som overstiger den reelle økonomiske bæreevnen. Kommunestyret har allerede vedtatt en betydelig reduksjon av driftsrammen for 2010 og Det er gitt signaler om ytterligere reduksjoner i perioden Innen PLO-sektoren har driftskostnadene økt merkbart. Dette kan sees i sammenheng med økningen i antallet eldre samt generell økning i brukere, også i yngre aldersgrupper. Etablering av to midlertidige omsorgsenheter for eldre med til sammen 20 nye døgnbetjente plasser er et vesentlig bidrag til økte kostnader. Kostnadsutviklingen anskueliggjøres i diagram nedenfor. 20

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/5471-1 Dato: 29.05.2007 ELDREOMSORG I DRAMMEN 2008 2011 BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG /

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon / Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN Kvalitet i pleie og omsorg Rissa kommune Forvaltningsrevisjon 2015 1 INNLEDNING - BAKGRUNN Kontrollutvalget i Rissa har satt forvaltningsrevisjon av kvalitet i

Detaljer

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder

Strategi for nedtak av sykehjemsplasser. Informasjon til kommunestyret v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Strategi for nedtak av sykehjemsplasser Informasjon til kommunestyret 20.06.2013 v/ Gitte Christine Korvann Helse- og omsorgsleder Bakgrunnen for orienteringen Kommunestyret ber rådmannen komme tilbake

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Bestillerenheten i Ringerike kommune Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013

Detaljer

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Overordna Samhandlingsutvalg 07.11.15 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FASTSATT AV KOMMUNESTYRET I TJØME KOMMUNE DEN., Kommunestyret i Tjøme kommune har

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Berit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon

Berit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon Hjelp til flere utenfor institusjon Det er ikke blitt flere institusjonsplasser innenfor pleie og omsorg de siste årene. Stadig flere eldre og funksjonshemmede får imidlertid hjelp hjemme, enten de bor

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Innhold Om riksrevisjonen, mandat, arbeid og rapporter Bakgrunn, mål og

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KRITERIER VENTELISTE VED TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM I ÅMLI KOMMUNE BAKGRUNN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient-

Detaljer

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune

Kriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/1377-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kriterier

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM Høringsutkast til forskrift Sammendrag Med bakgrunn i lovendring, gjort av Stortinget juni 2016, har Berg kommune utarbeidet forslag til kriterier for tildeling

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene Velkommen til opplæring i helse- og omsorgslovene Dagen i dag Rettsområdet, bakgrunnen for endringene Fylkesmannens rolle Nytt lovverk: -pasient/brukers rettigheter -kommunens plikter Samtykke som vilkår

Detaljer

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Saksframlegg. HØRING - FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE K-kode: F22

Saksframlegg. HØRING - FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE K-kode: F22 Saksframlegg Arkivsak: 07/1345 Sakstittel: Saken skal behandles av: Eldrerådet HØRING - FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE K-kode: F22 Hovedutvalg

Detaljer

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar) Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra

Detaljer

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 2 UTFORDRINGENE Utfordringer Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og

Detaljer

MOTTATT. DSS: Skanning. Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/ Songdalen, (Bes oppgitt ved henvendelse)

MOTTATT. DSS: Skanning. Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/ Songdalen, (Bes oppgitt ved henvendelse) Songdalen kommune Helse og omsorg Helse og omsrogsdepermentet MOTTATT ~9DESZ015 DSS: Skanning Vàr ref.: Deres ref.: Dato: 15/01820-1 Songdalen, 07.12.2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) Høringsuttalelse

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Uttale Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Tingvoll kommune ser positivt på hovedintensjonene i samhandlingsreformen men

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for levekår Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Kommunestyret. Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for levekår Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Kommunestyret. Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr. Snu omsorgstrappen - mål og strategiske veivalg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for levekår Råd for funksjonshemmede Eldrerådet Kommunestyret Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2016/2821-1

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand Seniorrådgiver Inger Huseby Reformens intensjoner Avvikle institusjonsomsorgen Utviklingshemmede skulle få mulighet til å leve et så normalt liv som mulig

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong 06.02.2007 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-7 053 &14 PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Økonomi Ansatte Interne prosesser

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Medisinsk kompetanse på sykehjem Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1210-3 Saksbehandler: Mari Holien BEDRE RESSURSUTNYTTELSE INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret 28.11.2013 Vedlegg:

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer