FORVALTNINGSREVISJON AV RUS OG PSYKISK HELSE SAMHANDLING MELLOM ETATER

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV RUS OG PSYKISK HELSE SAMHANDLING MELLOM ETATER SOLA KOMMUNE MAI 2010

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Psykisk helsearbeid og rusvern i Sola kommune Nasjonale føringer Kommunens tilbud Aktørbildet rundt brukeren Samarbeid Individuell plan Barn som pårørende Brukeropplevelsen Status for oppfølging av plan Sammenligninger med andre kommuner Vurderinger og anbefalinger Vedlegg Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

4 SAMMENDRAG Prosjektet har belyst i hvilken grad Sola kommune samordner involverte tjenester for å nå hovedmålene innen rusvern og psykisk helse overfor barn, unge og voksne. Rapporten går gjennom dagens tilbud og behov, og hvordan kommunen arbeider systemog individrettet innen dette feltet. Når det gjelder rusvern, er rapporten spesielt rettet inn mot barn av foreldre med rusproblemer. En kraftig økning i ressursinnsatsen Gjennomgangen viser at psykisk helsearbeid i kommunene har vært et prioritert område de siste årene. Som følge av nasjonal opptrappingsplan, økte de statlige øremerkede midlene til Sola kommune fra 2,5 til 13 millioner kroner (ca. 400 %), og antall årsverk økte fra 6,5 til nesten 23 årsverk (ca. 250 %) i perioden 2000 til Sola har også brukt en god del ressurser utover det som har vært finansiert gjennom de øremerkede midlene (ca. 40 % i 2008). Statsfinansieringen er fra 2009 bakt inn i rammetilskuddet. 1 Kortfattet plan I en orientering til Utvalg Levekår beskrives plan for psykisk helsearbeid for perioden (saksnr 00/ ). Kommunens plan for psykisk helsearbeid fremstår som noe kortfattet og generell, da planen mangler klart formulerte målsettinger. I økonomiplanen er 4 nye boenheter planlagt i Disse skal være i drift fra Når disse er på plass har kommunen nådd eget mål om antall boliger til voksne med psykiske lidelsere. Brukeropplevelsen Kommunen har nylig valgt å ikke opprette et eget brukerråd, men NAV Sola har et eget brukerutvalg. Dataene tyder på at brukerorganisasjonene har en viktig funksjon i å gi hjelp til personer som trenger å finne frem i kommunens tilbud. Organisasjonene har også blitt invitert til å delta i ulike prosjekter i kommunen, og flere av dem sier seg fornøyd med brukermedvirkningen. Et godt samarbeid er langt på vei avhengig av at brukerorganisasjonene har tilstrekkelig rekruttering fra sine egne medlemsrekker. Noen av organisasjonene har hatt redusert aktivitet i Sola kommune de seneste årene. Samarbeid Det er gode rutiner for det psykiske helsearbeidet i kommunen, og i all hovedsak god ansvarsdeling mellom nivåene. Mange skoler er imidlertid lite villige til å påta seg koordineringsansvar for individuell plan. Plikten til å utarbeide individuell plan er ikke hjemlet i opplæringsloven, og dette blir brukt som et argument for ikke å påta seg koordineringsansvar. 1 Vi har basert tallene på opplysninger fra kommunens egen rapportering til Fylkesmannen. Vi ser at tallene avviker noe fra rådmannens oppsummering av opptrappingsplan psykisk helse, sak 09/691-1 Arkiv: G70 Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

5 Med opprettelsen av en prosjektstilling av ett års varighet, forsøker kommunen å få kartlagt og systematisert arbeidet med individuell plan. Samarbeidet mellom kommunen og den statlige andrelinjetjenesten synes å fungere bra. Kommunen og andrelinjetjenesten kan imidlertid ha ulike oppfatninger om behovet til enkelte tyngre brukere. I noen tilfeller har kommunen mangelfull kjennskap til andrelinjens tilbud og begrensninger. Barn av voksne med psykiske lidelser eller rusproblemer Gjennom ulike tiltak forsøker kommunen å gi disse barna et godt tilbud. Kommunen har egne rutiner for å fange opp barn av foreldre med psykiske lidelser eller rusproblemer, og vi får opplyst at de ansatte er ekstra oppmerksomme på denne målgruppen. På ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter blir situasjonen til eventuelle barn av brukerne særskilt behandlet. Helsetjenesten tilbyr kurs for barn og ungdom av foreldre med psykiske/rus- eller andre problemer som gjør utøvelsen av omsorgsrollen vanskelig. Kurstilbudene heter Barn som pårørende og Ungdom som pårørende. Første forsøk traff ingen i målgruppen, annet forsøk utvidet målgruppene og traff bedre slik at kursene kunne avholdes. Utfordringen er å nå ut til disse barna og få dem til å møte opp på kurset, også når foreldrene ikke er med å bidra til dette. Dersom foreldrene for eksempel ikke sørger for transport av barna til og fra kurstilbudet, blir den praktiske gjennomføringen vanskelig. Kommunen er avhengig av samtykke fra foreldrene for å kunne trekke barna inn i kommunens tilbud. Foreldrene er på mange måter med på å sette standarden for hva kommunen kan gjøre overfor disse barna. For å markere Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober 2009, distribuerte kommunen en kalender til alle husstandene i kommunen. I denne kalenderen er kontaktinformasjon til ulike hjelpeinstanser innenfor området psykisk helsearbeid oppgitt. Håpet er at terskelen for å ta kontakt skal bli mindre, og at innbyggerne får informasjon om tilbudet som finnes. Kurs i depresjonsmestring overfor foreldrene, såkalte KID-kurs, vil kunne bidra til at situasjonen blir bedre for barna. I Øygarden barnehage er det opprettet en egen familieveiledningsavdeling som gir hjelp til barn og foreldre. Målet er å fremme et godt samspill mellom foreldre og barn. Hvordan fange opp barn og unges behov? Det finnes ingen samlet tallmessig oversikt over denne målgruppen i kommunen. Man vet ikke hvor mange barn og unge med psykiske vansker som totalt sett mottar tjenester fra kommunen, hvor mange tjenester de mottar, eller i hvilken grad tjenestene er tilpasset behovene. Dette er noe som går igjen i andre kommuner vi har undersøkt. Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

6 Sola kommune har flere virkemidler til å fange opp barn og unges behov for psykiske helsetjenester. Tallene og intervjuene tyder på at Sola når ulike brukere med tilbudet sitt. Hvordan fange opp voksnes behov? Det er vanskeligere å fange opp voksnes behov ettersom voksnes psykiske vansker ofte ikke er synlige for andre deler av det kommunale tjenesteapparatet (går ikke på skole). Her spiller fastlegen en nøkkelrolle. For de som søker akutt sosialhjelp eller statlige ytelser har NAV en viktig rolle, både når det gjelder mottak og videre oppfølging. Kommunen når også en del personer gjennom tilbudet Livskrisehjelpen. Her nås gjerne brukere med mindre alvorlige vansker, som trenger hjelp til å komme seg over kneika. Brukerorganisasjonene bidrar også til å sluse brukerne inn i det kommunale systemet. Hovedkonklusjon Både brukerne og kommunen som tjenesteyter løper alltid en viss risiko for at noen faller gjennom og ikke fanges opp av kommunens tilbud. Spørsmålet er da hvordan kommunen arbeider for å redusere risikoen. Vi oppfatter det slik at Sola kommune arbeider systematisk for å styrke sitt tilbud til mennesker med psykiske lidelser. I tillegg forsøker kommunen å fange opp barn av foreldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Bruker har alltid anledning til å bestemme selv om kommunen skal trå til med hjelpetiltak. Dersom brukeren ikke medvirker, er det alltid en risiko for at dette kan få negative konsekvenser. Vi ser enkelte forbedringspunkter: Utarbeide oversikter over antallet barn og unge som mottar psykiske helsetjenester Vurdere hva man kan gjøre for å få en jevnere fordeling av koordinatoransvaret knyttet til individuell plan Tettere samarbeid og bedre informasjonsutveksling mellom kommunen og andrelinjetjenesten om tyngre brukere Styrke samhandlingen med brukerorganisasjonene Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført parallelt i Eigersund og Sandnes. Vi har i rapporten lagt inn sammenligninger med disse for å sette Solas innsats i relieff, og vi har tatt med eksempeler på mulige gode tiltak som kan ha overføringsverdi til Sola. Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

7 RÅDMANNENS KOMMENTAR Utkastet er lest med interesse. Rådmannen vil legge rapporten til grunn i det videre utviklingsarbeidet av tjenestene i Sola kommune. Sola Trond Nerdal rådmann Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

8 RAPPORTEN Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

9 1.1 INNLEDNING Formålet med denne forvaltningsrevisjonen, er å belyse i hvilken grad kommunen samordner involverte tjenester for å nå hovedmålene innen rusvern og psykisk helse overfor barn, unge og voksne. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, fremgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan er tjenestene organisert og styrt (tjenester, mål, rutiner, organisering, styring, ledelse, kompetanse, ressursinnsats)? Hvilket samsvar er det mellom målsettinger og praksis (resultater) og hvordan rapporteres dette? Hvordan er brukeropplevelsen av tjenestene? Hvordan sikres samordningen og overgangene mellom kommunale tjenester, og tjenester utenfor kommunen? Hvordan sikres det at noen pasientgrupper eller personer med kombinerte diagnoser ikke faller gjennom i hjelpeapparatet? Hvordan følger kommunen opp situasjonen til barn av voksne med rusproblematikk eller psykiske lidelser, slik at man sikrer en helhetlig tilnærming til familiens hjelpebehov? Hvordan arbeider kommunen for å fange opp personer som kan tenkes å utvikle alvorligere diagnoser og sterkere hjelpebehov? Statlige krav og retningslinjer vil være styrende for utformingen av kommunens tilbud. Den enkelte brukers behov kan være svært omfattende. Noen personer med et rusproblem har en psykiatrisk diagnose, andre ikke. Ikke alle personer med en psykisk lidelse har et rusproblem. Rus og psykiatri er hver for seg komplekse områder og kunne vært behandlet adskilt, men er her koblet. Psykisk helsearbeid i kommunen dekker et vidt spekter av behov i befolkningen, alt fra kortvarige og milde depresjoner til alvorlige, kroniske sinnslidelser. Mange kommunale enheter er eller kan bli involvert, så vel som en rekke statlige enheter i spesialisthelsetjenesten, psykiatrien, barnevernet osv. Primærhelsetjenesten kalles ofte førstelinjetjenesten, i motsetning til andrelinjetjenesten som er spesialisthelsetjenesten. Primærhelsetjenesten er den delen av helsevesenet som er organisert i kommunene. Den består av allmennpraktiserende lege, hjemmesykepleie, helsesøstre, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder og av institusjoner som sykehjem og bo- og aktivitetsentre. Spesialisthelsetjenesten/andrelinjetjenesten er den delen av helsevesenet som har ansvar for somatiske og psykiatriske sykehus, andre institusjoner (som for eksempel distriktspsykiatriske sentre), samt ambulansetjenesten. Ansvarsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten endrer seg over tid. Jf. wikipedia.no Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

10 På grunn av den store bredden i behov, variasjonen i virkemidler, og omfanget av et hjelpeapparat på flere forvaltningsnivåer, kan tilbudet oppleves som fragmentert for brukerne. Et godt tjenestetilbud overfor personer med mer alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer forutsetter som regel nært og forpliktende samarbeid mellom mange involverte parter. Revisjonskriterier er krav eller forventninger som brukes til å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f. eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kilder for revisjonskriterier anvendt: Nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet Kommunens plan for psykisk helsearbeid Lov om kommunehelsetjenesten Lov om sosiale tjenester Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (03/2007) Sammenligninger med andre kommuner Dette revisjonsoppdraget er gjennomført parellelt med tilsvarende prosjekter i Eigersund og Sandnes, og vi trekker utover i rapporten veksler på det gjennom sammenligninger mv. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

11 1.2 PSYKISK HELSEARBEID OG RUSVERN I SOLA KOMMUNE NASJONALE FØRINGER Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen ( 1-1). Lovens 1-2 slår fast at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Det finnes få konkrete krav til innholdet i det kommunale psykiske helsearbeidet, men den nasjonale opptrappingsplanen og de statlige veilederne gir enkelte føringer. I følge veiledere utgitt av Sosial- og helsedirektoratet, skal kommunen bygge opp tjenester som skal forebygge psykiske lidelser, og gi tilbud til mennesker som har utviklet slike lidelser 2. I følge veileder for voksne omfatter kommunenes psykiske helsearbeid forebygging, utredning og behandling, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning 3. Psykisk helsearbeid inkluderer også tiltak for å fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske vansker, og vil dermed utgjøre et viktig ledd i kommunenes folkehelsearbeid. Forebygging er et sentralt tema i de nasjonale styringsdokumentene. I den nasjonale opptrappingsplanen er at av tiltakene at en skal styrke tilbudet i kommunene med vekt på forebygging og tidlig hjelp. I den nasjonale veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge står det at kommunen bør ha en særlig oppmerksomhet mot barn og unge som er i ferd med å utvikle psykiske vansker eller lidelser. Behov bør avdekkes og hjelp bør tilbys så tidlig som mulig. Helse- og omsorgsdepartementet sender årlig ut et rundskriv som omhandler nasjonale mål og prioriteringer. I rundskrivet for 2010 står at for å møte de store folkehelseutfordringene vil styrking av psykisk helsearbeid i kommunene, herunder lavterskeltiltak, forebygging, tidlig avdekking av sykdom og tidlig behandling, være sentralt. Siden 2003 har det vært en nasjonal målsetting at minimum 20 prosent av innsatsen rettes mot barn og unge. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk har ansvar for utredning og behandling av barn i alderen 0-17 år som har psykiske vansker av slik art eller grad at det er behov for spesialiserte tjenester. Dette kan for eksempel være ADHD/ADD, depresjon, angst, traumer, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, spiseforstyrrelser og psykose. De distriktspsykiatriske sentrene har ansvar for spesialisert utredning og behandling for voksne, både akutt- og krisetjenester. 2 Veileder for barn og unge: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (2007), og Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (2005). Sosial og helsedirektoratet. 3 Psykisk helsearbeid inkluderer også tiltak for å fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske vansker, og vil dermed utgjøre et viktig ledd i kommunenes folkehelsearbeid Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

12 Kommunen og andrelinjetjenesten driver begge med utredning og behandling. I veilederen for voksne heter det at en særlig utfordring er knyttet til å vurdere om bruker kan hjelpes gjennom et utrednings-, behandlings-, oppfølgingstiltak i kommunal regi, eller om det er behov for utredning og eventuell behandling av spesialisthelsetjenesten KOMMUNENS TILBUD Hvordan arbeider kommunen for å fange opp personer som kan tenkes å utvikle alvorligere diagnoser og sterkere hjelpebehov? REVISJONSKRITERIER Sosialtjenesteloven 3-1 fastslår at sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, rette spesiell oppmerksomhet mot trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunehelsetjenesteloven 1-4 fastslår at kommunens helsetjeneste til enhver tid skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Kommunens ansvar etter blant annet ovennevnte bestemmelser i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven bør inngå i kommunens planarbeid på det psykiske helsefeltet, i følge veileder for psykisk helse blant barn og unge FUNN Barn og unge: Kommunen forsøker å fange opp barn og unge med psykiske lidelser gjennom følgende tiltak: Deprimerte mødre, som er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, Barneog ungdomspykiatrisk poliklinikk (BUP) og Sola distriktspsykiatriske senter (Sola DPS). Hensikten med prosjektet er å bli oppmerksom på angst- eller depresjonstilstander i forbindelse med svangerskap, slik at hjelp kan settes inn på et tidlig stadium. Helsestasjonen har jevnlige kontroller av barn 0-5 år. Både syn, hørsel og språkutvikling blir sjekket. Hvordan foreldrene samhandler med barnet vil ofte kunne gi en pekepinn på om det foreligger psykiske vansker hos noen av partene. I tillegg samarbeider helsestasjonen med barnehagen med hensyn til observasjon av barnets atferd. Skolehelsetjenesten har flere konsultasjoner i løpet av et år, og mange av disse dreier seg om psykiske vansker. I åttende klasse får alle elever tilbud om samtale med helsesøster. Disse samtalene dreier seg ofte om psykisk helse. For niende- Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

13 klassingene arrangeres gruppetilbud, hvor psykisk helse er et av teamene som tas opp. Kommunens prosjekt Tidlig Z. Gjennom dette prosjektet får barnehagepersonalet hjelp til å vurdere om det er behov for ekstra innsats og tilpasning overfor barn som kan trenge det. Både fysioterapitjenesten, PP-tjenesten, barnevernstjenesten og helsesøstertjenesten bistår barnehagepersonalet i dette arbeidet. Målet er å gi et godt tilpasset barnehagetilbud til det enkelte barn. Barn med psykiske lidelser vil gjennom dette prosjektet kunne bli oppdaget på et tidlig tidspunkt. Tidlig Z er gjennomført i sju barnehager så langt, og dette vil utvides i årene fremover. Målet er å dekke alle. I tillegg har kommunen gruppetilbud av ulik art. Dette er for eksempel sorggrupper og grupper for barn hvor foreldrene bor adskilt. PMTO 4 er en opplærings- og behandlingsmodell for å forebygge, stoppe og redusere adferdsproblemer. Målgruppen er familier med barn mellom 3 og 12 år som har utviklet adferdsvansker. Metoden går ut på å forsterke ønsket adferd. PMTO består av ulike moduler. I Sola har man tatt i bruk foreldreveiledning og foreldrerådgivning. Førstnevnte retter seg mot familier der det foreligger adferdsvansker. Slik veiledning går over ca veiledninger. Sistnevnte retter seg mot foreldre til barn i risikosonen. Rådgivning består gjerne av 3-5 konsultasjoner. Sosial ferdighetstrening retter seg mot barnet. Sosial ferdighetstrening skal hjelpe barnet til hensiktsmessig adferd. Fritid har tilrettelagt grupper for barn og unge innen psykisk helse. Fritid driver også ART grupper på Tananger ungdomsklubb, på alle de tre ungdomsskolene og ved et par av barneskoler. ART er en forkortelse for Aggression Replacement Training. Deltakerne lærer å takle vanskelige sosiale situasjoner uten bruk av trusler eller vold, og hvordan de kan kontrollere eget sinne og aggresjon. I tillegg diskuteres ulike etiske og moralske dilemmaer. Det er et eget oppvekstteam ved alle skolene i Sola, både barne og ungdomsskolene 5. Teamene møtes vanligvis én gang i måneden og diskuterer elevsaker som omhandler både miljøet på skolen og nærmiljøet. Voksne: Bestillerkontoret får brukere henvist fra NAV, fastlege og Sola DPS. Privatpersoner kommer med tips eller brukeren tar selv kontakt. Typisk er at mange med 4 Parent Management Training Oregon. 5 Her deltar både rektor/inspektør, sosiallærer/miljølærer/rådgiver, saksbehandler PPT, saksbehandler barnevernstjenesten, helsesøster, oppsøkende ungdomsarbeider, fritidsklubbleder og SLT-koordinator. Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

14 psykiske lidelser møter opp på NAV grunnet dårlig økonomi. NAV gir beskjed videre til bestillerkontoret dersom dette er i orden for bruker. Bruker har alltid anledning til å bestemme selv om kommunen skal tråd til med hjelpetiltak. Dersom brukeren ikke selv vil ha hjelp, er det alltid en risiko for at dette kan få negative konsekvenser. Men kommunen har ikke anledning til å bruke tvang. Bestillerkontoret har ingen klare og entydige kriterier for tildeling av tjenester, da kontoret mener dette blir vanskelig i praksis. Diagnose og funksjonsnivå blir avgjørende ved tildeling av tjenester. Kontoret har hyppige møter med Psykisk helsearbeid for å kunne komme frem til gode løsninger, men bestillerkontoret er den instans som til slutt avgjør ved uenighet. En utfordring er å følge opp personer som går på legemiddelassistert rehabilitering (LAR-brukere). Dette er personer som har hatt en langvarig narkotikamisbrukskarriere. Misbrukeren får hjelp til å komme seg ut av et hardt belastet rusmiljø, redusere skadene, forhindre overdosedødsfall, styrke fysisk og psykisk helse, bedre livskvaliteten og å oppnå rusfrihet. 6 Tilbudet til denne gruppen er noe begrenset. Kommunen opplever at det er vanskelig å få tak i kvalifisert personale. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et av regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom. Programmet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. KVP innebærer ett års tilbud om opplæring og arbeidstrening, med tilhørende stønad. Oppfølging rettet mot å få folk i arbeid eller meningsfylt aktivitet blir prioritetert. Programmet gir også mulighet til å avklare rettigheter til inntekt dersom en ikke klarer vanlig arbeid. Gjennom KVP har NAV fått et nytt verktøy for å gi hjelp til rusavhengige og brukere med dobbeltdiagnoser (både rusproblemer og psykiske lidelser). Brukerne får hjelp til å komme seg i aktivitet og til å få avklart hvilke rettigheter de har. Noen brukere har fått seg arbeid i RANSO 7. Gjennom kvalifiseringsprogrammet er det i tillegg mulig å legge til rette for en bedring på andre livsområder, som for eksempel økonomi og bosituasjon. To av fokusområdene i KVP: o Fra skolen til KVP. Kommunen jobber med personer som er i overgangen mellom skole og arbeidsliv, og som står i fare for å bli langtids sosialmottakere. Denne gruppen kan få tett oppfølging og arbeidstrning, samtidig som kommunen ser på muligheter for mer skolegang. Dette skjer i samarbeid med barnevern, karriererådgiver, voksenopplæring og RANSO. o Fra fengsel til KVP. Kommunen samarbeider med fengsel angående deltakere som trenger ekstra oppfølging i overgangen til liv i frihet. Vi får opplyst at 6 Jf kommunens nettsider 7 Bedriften RANSO har som formål å skape varig arbeidsplasser tilpasset yrkeshemmede i Randaberg og Sola kommune som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud, jf bedriftens nettsider. Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

15 man tenker helhetlig angående hver enkelt deltaker. Man ser på bolig, økonomi, psykisk og fysisk helse, samt formell kvalifisering. Kommunen har pr mai deltakere i programmet, og målet er å ha ca. 40 deltakere til enhver tid. Nav er representert i rådgivende utvalg for Ranso og inn på tunet - organisasjonen i kommunen. Fra andrelinjetjenesten meldes det om behov for flere boliger til rusavhengige. I tillegg trengs det flere ansatte for å følge opp denne gruppen. Omfanget av pasienter med rusproblemer viser en betydelig økning OMFANG BRUKERE Psykisk helsearbeid har meldt inn at de har fire brukere i kategorien barn og unge, og 168 voksne. Antallet brukere som benytter dagsenteret er rundt 20. Psykisk helsearbeid yter hjemmesykepleie til 125 brukere. Dette er samtale, legemiddelhåndtering, forebygging etc. Noen brukere kan gå igjen i flere enheter. NAV Sola har registrert ca. 60 rusmisbrukere, og de fleste av disse har psykiske vansker, i følge NAV. Antallet brukere som er med i kvalifiseringsprogrammet er for tiden 36, og hittil har rundt stk opplevd en kraftig forbedring av sin livssituasjon som følge av programmet. De siste årene har antallet unge rusmisbrukere vist en kraftig økning. NAV samarbeider både med bestillerkontoret, psykisk helsearbeid og barnevernet med hensyn til sine brukere. Barnevernsbarn som fyller 18 år får ekstra oppfølging. I 2009 var det 365 fødsler i Sola kommune. De tre helsestasjonene i Sola kommune foretar småbarnskontroller 0-5 år. Når barnet begynner på skolen, overtar skolehelsetjenesten. Helsestasjonene har ellers følgende tilbud: Barn som pårørende to grupper med seks barn seks ganger, til sammen tolv stk. Sorggrupper: Én gruppe med seks barn seks ganger, til sammen seks stk. Helsestasjon for ungdom hadde 31 konsultasjoner/samtaler som dreide seg om psykisk helse i Rådgiver ved helsestasjon: Oppfølgingssaker av barn/unge/foreldre, til sammen 30 stk. Oppfølging av fødselsdepresjon. Henvist fra jordmor, til sammen én stk. Familiekonsulent ved helsestasjon: Oppfølgingssamtaler av barn/ ungdom/foreldre, til sammen 26 stk. Parsamtaler, til sammen åtte stk. PMTO saker, til sammen seks stk 8. 8 PMTO er et behandlingstilbud for foreldre til barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som hyppig kommer i konflikt med andre barn og voksne. Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

16 BOLIGDEKNING Revisjonskriterier: Lov om helsetjenesten i kommunene 1-3, definerer det som et kommunalt ansvar å sørge for boform med heldøgns omsorg og pleie. Lov om sosiale tjenester 3-4, 4-2 a- d, 4-3, 7-5, lovfester kommunens plikt til å skaffe personer som har vanskelig med å skaffe egen bolig, midlertidig og permanent husvære, også når heldøgns omsorg er påkrevd. Veileder til psykisk helsearbeid for voksne i kommunen skisserer følgende fire plikter: For det første bør planlegging av boliger til mennesker med psykiske lidelser være en integrert del av det øvrige planarbeidet i kommunen. For det andre er det viktig at kommunen skaffer oversikt over hvor mange innbyggere med psykiske lidelser som trenger bistand til boligetablering og det å bo. For det tredje bør kommunen utarbeide faglig begrunnede, allment tilgjengelige, prioriteringskriterier for tildeling av bolig. For det fjerde har bruker rett til nødvendig praktisk bistand og opplæring for å kunne bo. Erfaringer tilsier at et optimalt antall beboere som skal bo i fellesskap eller samlokalisert er mellom seks og ti. Funn: Boligdekningen for brukere med psykiske vansker fordeler seg slik: Åsenveien 116. Et botiltak for seks beboere (utvides med fire til) Fredtunveien: Bofellesskap for seks brukere med dobbeldiagnose Klokklyngveien: Tre leiligheter for tre brukere Trygghetshybel: Ett stk. Forbeholdt kjente brukere Enkelte brukere befinner seg i trygdeboliger som bestillerkontoret leier I tillegg har kommunen 61 trygdeboliger i Solakrossen og Tananger. Bestillerkontoret kan leie noen av disse trygdeboligene til personer med psykiske lidelser. I 2008 stod 30 personer på venteliste. I skrivende stund står 25 personer på venteliste for kommunal bolig (mars 2010). Dette gjelder totalt sett, men majoriteten av disse personene sliter med rusproblemer eller psykiske vansker/lidelser. Fordelt på psykiatri, rus og rus/ psykiatri er tallene slik: Psykiatri: Fem personer Rus: Seks personer Rus/psykiatri: Syv personer NAV har ansvar for kommunale gjennomgangsboliger. Bestillerkontoret har ansvar for omsorgsboliger og trygdeboliger. Kommunen har egne retningslinjer for tildeling av kommunale boliger, og boliger tildeles i tildelingsmøtet som er representert ved NAV, bestillerkontor og eiendomsforvaltningen. Kommunen har utarbeidet kriterier som følger sosialtjenesteloven. For å få plass i Åsenveien gjelder følgende kriterier: Alvorlig Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

17 psykisk lidelse, ute av stand til å skaffe egen bolig, og ute av stand til å bo alene. Et nytt bofellesskap i tillegg til de eksisterende er lagt inn i kommunens siste handlings- og økonomiplan. Revisjonen får opplyst at Sola kommune har 11 personer boende i pensjonat, per Ingen av disse er barn. Tabell 1 Kjøp av private pensjonatplasser i Sola kommune (per ): (Budsjettall er endelig vedtatt budsjett) Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Kommentar til tabellen: Sola kommune har hittil i år (per ) brukt begrensede midler til kjøp av private pensjonatplasser sammenlignet med tidligere år AKTØRBILDET RUNDT BRUKEREN Kommunen skal sikre at alle brukere med langvarige og sammensatte tjenester får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, uavhengig av om de ønsker en individuell plan eller ikke 9. Det er ønskelig at disse brukerne får tilbud om å ha én ansvarlig tjenesteyter/koordinator å forholde seg til. Koordinatoren skal ha ansvar for å sikre samarbeid og ivaretakelse av brukerens interesser. Et koordinert psykisk helsearbeid for barn, unge og voksne, samt deres familier, innebærer en helhetlig tenkning og et bredt spekter av tiltak i kommunen, på tvers av de tradisjonelle sektorgrensene. Der er en rekke aktører som kan være involvert i arbeidet, særlig mot barn og unge. Dette vises i figuren, og er en illustrasjon på hvor viktig det er med samordning og koordinering. 9 Rapport IS 1315: Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse, Sosial- og helsedirektoratet, 04/2006. Rapport IS 1405: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune

18 Figur 1 - Aktørbildet rundt barn og unge med psykiske vansker Sola kommune Ikke alle brukere vil ha kontakt med alle instanser, men aktørbildet kan for en bruker tenkes å framstå som noe uoversiktlig. Følgelig er det av interesse hvordan kommunen har organisert sitt tilbud. Psykisk helsearbeid kan organiseres på ulike måter. I de tre kommunene vi har hatt parallelle prosjekter i, har Eigersund organisert barn, unge og voksne innenfor én enhet, mens Sola og Sandnes har valgt en delt løsning. I Sola kommune har de enkelte sektorene et selvstendig ansvar for å drive psykisk helsearbeid overfor barn og unge. I Sola ivaretas voksne brukere av Psykisk helsearbeid, som holder til i Åsenveien 116. Alle som er bosatt i kommunen er i realiteten enhetens målgruppe. De som ønsker informasjon eller trenger hjelp i forbindelse med psykiske plager, eller opplever kriser og problemer av ulike slag, kan benytte seg av enhetens tiltak. Enheten skal være et lavterskeltilbud som omfatter forbyggende og støttende/hjelpende virksomhet. Enheten tilbyr blant annet: Rus og psykisk helse samhandling mellom etater Sola kommune