FORVALTNINGSREVISJON AV PSYKISK HELSEARBEID

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV PSYKISK HELSEARBEID SANDNES KOMMUNE MAI 2010

2 Forsidefoto: Stock Exchanging

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Psykisk helsearbeid i Sandnes kommune Status for oppfølging av plan Nasjonale føringer for innhold i tjeneste Omfang brukere Sammenligninger med andre kommuner Aktørbildet rundt brukeren og samordningen Barn og unge: Tjenestekoordinering Aktivisering Vurderinger og anbefalinger Et prioritert område Oppfølging av plan Bolig Styringsinformasjon - barn og unge Koordinering mot barn og unge Aktivisering voksne Vedlegg PSYKISK HELSEARBEID SANDNES KOMMUNE

4 SAMMENDRAG Prosjektet har belyst i hvilken grad kommunen oppnår hovedmålene for det psykiske helsearbeidet i kommunen. Handlingsplan. De aller fleste tiltakene i kommunens plan for psykisk helsearbeid er gjennomført. Et prioritert område. Gjennomgangen viser at psykisk helsearbeid i kommunene har vært et prioritert område de siste årene. Fra 2000 til 2008 økte de statlige øremerkede midlene til Sandnes kommune fra 6,8 til 39,2 millioner kroner (ca 475 %), og antall årsverk økte fra nesten 19 til 74 årsverk (ca. 300 %). I 2008 var 41 % av årsverkene i kommunen finansiert av de øremerkede midlene, mens 59 % var finansiert av kommunen. Innsats primært rettet mot voksne. Det var en nasjonal føring at 20 % av øremerkede midler skulle gå til barn og unge. Det har Sandnes oppfylt. Hvis vi derimot ser på det totale antallet årsverk kommunen har brukt til psykisk helsearbeid i 2009, ser vi at 10 % gikk til barn og unge. Dette var lavere enn andre kommuner. Bolig. Det er i alt 56 beboere i bofellesskap/omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser pr. februar 2010, og seks nye boliger blir klare i løpet av året. På samme tidspunkt var det 55 personer som stod på venteliste. I 2001 ble det kartlagt at i alt 81 personer i Sandnes innenfor målgruppen hadde et boligbehov, og 13 av disse hadde bolig. Tilbudet på boliger har altså økt i perioden, men antatt behov har utviklet seg mer. I intervjuene beskrives boligsituasjonen som det en har lykkes best og dårligst med. Dårligst fordi mange fremdeles står på venteliste, og best fordi det har vært en betydelig økning i antall boliger fra 1999 til 2010 (0 til 62). Aktivisering voksne. Hovedinntrykket er at kommunen har et variert tilbud for å sikre brukerne et aktivt liv, og brukerne gir gode tilbakemeldinger på tilbudet. Dataene tyder også på at brukerne medvirker i utformingen av tilbudet. Utfordring dagtilbud: Det er få unge brukere, spesielt unge menn. De fleste brukerne er i alderen 40-55, og nesten 70 % er kvinner. Utfordring støttekontakt/treningskontakt. Mange står på venteliste, men kommunen skal se nærmere på muligheten for gruppeaktiviteter med støttekontakter/treningskontakter. Koordinering barn og unge. Både brukere og en del tjenesteytere synes det er vanskelig å finne frem i hvilket psykisk helsetilbud kommunen har til barn og unge. Denne utfordringen har Sandnes kommune tatt tak i. Kommunen har nylig ferdigstilt et informasjonsprosjekt mot foreldre og foresatte til barn og unge med psykiske problemer. Med dette ønsker man å sikre god, brukervennlig, og lett tilgjengelig informasjon om Psykisk helse Sandnes kommune

5 kommunens tjenestetilbud. Pr. i dag er det opprettet et eget nettsted, Mitt barn, som ferdigstilles juni Samhandling. I intervjuene gis det et positivt inntrykk av hvordan kommunen og spesialisthelsetjenesten møter koordineringsutfordringene, og hvordan aktørene samhandler. Men det blir også pekt på noen samhandlingsutfordringer. Blant annet etterlyser flere kommunale aktører tettere intern samhandling (se vurderingskapittel). Brukermedvirkning. Dataene våre tyder på at samspillet mellom brukerne og kommunen fungerer meget godt i Sandnes. Brukermedvirkning har høy prioritet, og sentrale brukerorganisasjoner har aktive lokallag i byen. Individuell plan og ansvarsgrupper. Utfordringer: Skolene er lite villige til å påta seg koordineringsansvaret for Individuell plan. Fastleger deltar i ansvarsgruppemøter i varierende grad. Bruk av prosedyrer og rutiner. Sandnes kommunes modell for samhandling er Helhetlig modell. Modellen skal være en verktøykasse for ansatte, og brukes som oppslagsverk for tverrfaglig arbeid i Sandnes kommune. Flere aktører bruker ikke rutinene og prosedyrene i Helhetlig modell slik det er lagt opp til. Dette ser ut til å skyldes tre forhold: Prosedyrene oppleves å være for tungvinte og ordrike, modellen og prosedyrene oppdateres ikke jevnlig, og det er ikke lagt nok trykk på å bruke den fra de ulike virksomhetslederne. Vår hovedkonklusjon er at vi ikke har funnet alvorlige feil eller mangler i kommunens arbeid med psykisk helse. Vi oppfatter det slik at Sandnes arbeider systematisk for å styrke sitt tilbud til mennesker med psykiske lidelser, og sitt forebyggende arbeid blant mennesker med psykiske vansker. Vi ser likevel enkelte forbedringspunkter, og anbefaler kommunen å: Systemnivå (overordnet nivå) Se nærmere på ressursfordelingen mellom barn og unge og voksne med psykiske vansker Vurdere hvordan man kan nå et bredere lag brukere med dagtilbudet, spesielt yngre brukergrupper Skaffe til veie jevnlige oversikter over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester Styrke samarbeidet mellom noen av nøkkelaktørene innenfor psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Sikre en bedre bruk av Helhetlig modell, og de prosedyrer og rutiner som ligger der Se nærmere på hva man kan gjøre for å styrke utredningen av barn før de blir henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Psykisk helse Sandnes kommune

6 Individnivå Vurdere hva man kan gjøre for å få en jevnere fordeling av IP-koordinatoransvaret blant nøkkeltaktørene Vurdere tiltak for å bedre integreringen av fastlegene i utredning, behandling og oppfølging av personer med psykiske lidelser Psykisk helse Sandnes kommune

7 RÅDMANNENS KOMMENTAR Vi har mottatt følgende uttalelse: Av hovedkonklusjonen framgår det at det ikke er funnet alvorlige feil eller mangler i kommunens arbeid med psykisk helse. Samtidig pekes det på enkelte forbedringspunkter og anbefalinger blir gitt. Rådmannen tar dette til etterretning. Vi er i gang med en revisjon av plan for psykisk helsearbeid. Anbefalinger som gis i rapporten ser vi på som nyttige innspill som vi vil ta med i revisjonsarbeidet av planen. Når det gjelder organisering vil rådmannen se nærmere på dette i forbindelse med revisjonsarbeidet. Forslag til revidert plan vil bli lagt fram for politisk behandling ved årsskiftet. Vi vil gi noen utdypende kommentarer til noen enkeltpunkter i rapporten: Jf. Kap 1.2 psykisk helsearbeid i Sandnes kommune: Status for oppfølging av plan avlastningstiltak. Det ble ikke etablert et tilbud på en gård som beskrevet i planen. Et tilsvarende tilbud startet opp 1. august Tiltaket har vi kalt aktivitetsbasert avlasting. Målgruppen er ungdom i alderen år der familien kvalifiserer for avlastningstjenester, men ikke kan nyttiggjøre seg av eksisterende avlastningstilbud. Behovet for hjelp knytter seg til psykiske vansker/ psykiske diagnoser. Aktivitetsbasert avlastning er organisert i to grupper som hver drar på tur en helg i måneden. Gruppene består av to ledere og tre til fem brukere. Høsten 2009 ble denne formen for avlastning benyttet av 6 familier. Status for oppfølging av plan - brukermedvirkning overfor barn og unge. Brukerråd er brukermedvirkning på politisk nivå og tjenestenivå. Brukerråd for psykisk helsearbeid har fokus på voksne, men det har i tillegg fokus på barn som pårørende. Et av medlemmene representerer ungdomsgruppa i Mental Helse Sandnes. Et eksempel på brukermedvirkning på tjenestenivå innen psykisk helsearbeid til barn/unge er spørreundersøkelser etter konsultasjoner ved ressurshelsestasjonen. Brukermedvirkning på individnivå skjer for eksempel gjennom arbeid med individuell plan og gjennom familieråd (barnevern). Fastleger Det er vanskelig å få fastleger til å delta i planarbeid på systemnivå. Dette kan blant annet skyldes manglende økonomisk kompensasjon. Rådmannen har ikke funnet rom for å sette av midler til dette formålet. Psykisk helse Sandnes kommune

8 Jf. Kap 1.3 Vurderinger og anbefalinger: Fordeling av innsatsen mellom barn/unge og voksne Rapporten viser flere steder til at fordeling av innsatsen innen psykisk helsearbeid mellom barn/unge og voksne er 10% til barn og unge og 90 % til voksne. Samtidig vises det til at siden 2003 har det vært en nasjonal målsetting at minimum 20% av innsatsen rettes mot barn og unge (side 12) 1 Vi regner med at det er regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse det henvises til. Den kom i På side 8 i strategiplanen står følgende i siste avsnitt: Prioritering av statlige midler til psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene På vegne av helseministeren og sosialministeren sendte Sosial- og helsedirektoratet våren 2003 ut rundskriv med nasjonale mål og hovedprioriteringer rettet mot kommunenes helse- og sosialtjeneste. I rundskrivet blir de tre viktigste satsningsområdene for sektoren fremhevet, herunder tilbudet til mennesker med psykiske lidelser med spesiell vekt på tilbudet til barn og unge. Det fremgår av rundskrivet at minimum 20 prosent av de øremerkede midlene bør rettes mot barn og unge. Når vi leser revisjonsrapporten kommer det ikke klart fram at kravet var knyttet til bruk av de øremerkede midlene. Ved utløp av opptrappingsplanens periode (2008) var denne prosentfordelingen for Sandnes kommune sin del beregnet til å være ca 26 % til barn/unge. Siste gang status på dette ble oppdatert var i sak om merinntekter til bystyret 17. juni 2008: De statlige føringene sier at minst 20 % av beløpet skal gå til barn og unge. Sandnes kommune bruker nå nesten 26 % av tilskuddet til barn og unge Noe av forklaringen til forskjellen på 10% og 26% vil ligge i følgende forhold: Tall som er lagt til grunn for fordelinge er fra rapporteringen til fylkesmannen for Da ble spurt etter totalt omfang av psykisk helsearbeid (uavhengig av finansieringsform) I rapporteringen til fylkesmannen ble det i 2009 rapportert betydelig psykisk helsearbeid til brukere innen omsorg (ikke finansiert av øremerkede midler). Enkelte tjenester som vi kan definere som psykisk helsearbeid til barn og unge ble tilsvarende ikke rapportert og ikke etterspurt (for eksempel barnevern) I 2009 ble psykisk helsearbeid til voksne styrket med 5,8 årsverk i bofellesskap. En styrking av samordningsenhetens budsjett hvor en andel går til avlastning for barn og unge med psykiske vansker kommer ikke fram i rapportering til fylkes- 1 Rogaland Revisjons kommentar til henvisningen: Formuleringen lyder nå Fra 2003 til 2008 var det en nasjonal målsetting at minimum 20 % av de øremerkede midlene skulle rettes mot barn og unge. og står på side 15. Psykisk helse Sandnes kommune

9 mannen, fordi rapporteringskravet på avlasting ble tatt bort fra 2009 (endring fra 2008). Fordelingen mellom barn/unge og voksne når det gjelder den totale innsatsen innen psykisk helsearbeid vurderes i forbindelse med revisjon av plan for psykisk helsearbeid. Oversikt over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester Kartleggingen av antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester som ble gjort i forbindelse med revisjonen nå i vår, ser vi på som nyttig og noe vi kan bygge videre på. I rapporten anbefales vi å skaffe til veie jevnlige oversikter over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester. Denne anbefalingen vil bli tatt med i arbeidet som pågår i forbindelse med revidering av plan for psykisk helsearbeid. Styrking av samarbeidet mellom noen av nøkkelaktørene innenfor psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Det påpekes at flere aktører etterlyser tettere samhandling. De kulepunktene som er listet opp på side 39 2 er nyttige innspill, og vil bli tatt med i forbindelse med revidering av plan for psykisk helsearbeid. I arbeidet er de aktuelle enheter som nevnes i kulepunktene representert. Når det gjelder det siste kulepunktet om samarbeid i forbindelse med gravide som har rusproblemer, er dette et av fokusområdene i modellkommuneforsøket. Helhetlig modell Det er i vår påbegynt et større revideringsarbeid av helhetlig modell og det er nå lagt opp til jevnlig opplæring i bruk av modellen (start april 2010) Utredning av barn og unge før henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Sandnes poliklinikk (BUPA Sandnes) Da det ikke kommer klart fram i rapporten vil vi presisere at det er utarbeidet samarbeidsrutiner mellom BUPA Sandnes og Sandnes kommune. Rutinene er underskrevet av leder for BUPA Sandnes og kommunaldirektør oppvekst, barn unge. Rutinene trådde i kraft mai 2009 og ble revidert i april Rutine 4.1 om henvisning til BUPA beskriver blant annet hvordan kommunen vil ivareta utredning/kartlegging og hvordan disse skal komme fram i henvisninger. Fastlegens ansvar for å ta inn i henvisningen hvilke tiltak som er gjennomført av andre instanser presiseres også. Blant annet skal det vedlegges en fyldig skolerapport. I tillegg beskrives spesifikke krav til hvilke legeopplysninger som skal være med i henvisningen og spesifikt beskrives tilleggsopplysninger som skal være med i henvisningen når det er mistanke om ADHD eller ADD. 2 Rogaland Revisjons kommentar til henvisningen: Punktene står nå på side 42. Psykisk helse Sandnes kommune

10 Differensierte grupper og mestringskurs Som det fremgår av rapporten er tilbud i form av gruppeaktiviteter og mestringskurs et satsingsområde framover. Det vurderes om vi kan lage flere tilbud i gruppe og kurs som et alternativ til individuell oppfølging for de som allerede mottar individuell oppfølging. Vi vil føye til at vi nå også vil se på om gruppeaktiviteter og mestringskurs kan rettes mot en bredere brukergruppe. Vi tenker særlig på personer med depresjon, angst, overvekt, rusproblem og andre lidelser som gjerne har ført til langtidssykmelding og risiko for å falle i funksjonsnivå hvis ikke forebyggende og mestringsfremmende tiltak settes inn. Vi planlegger et prosjekt i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen og føringer for framtidige kommunale tjenester. Psykisk helse Sandnes kommune

11 RAPPORTEN Psykisk helse Sandnes kommune

12 1.1 INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Formålet med dette prosjektet er å belyse hvordan gjeldende plan for psykisk helsearbeid er blitt fulgt opp av administrasjonen. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Alle aldre: Hva er hovedtrekkene i administrasjonens oppfølging av gjeldende plan? o Hvilke tiltak er / er ikke gjennomført? o Hvilke vurderinger har administrasjon, tjenesteapparat og brukere av plangjennomføringen så langt? Voksne: Hva er status for dekningsgrad for bolig og oppfølgingstjenester? o Hvordan sikrer kommunen oppdaterte oversikter over udekket behov for boliger og oppfølgingstjenester? o Er det samsvar mellom vedtatte og utførte tjenester? o Hvordan informeres politikerne om status? Voksne: Hvordan sikrer kommunen at personer med alvorlige psykiske lidelser får et mest mulig aktivt liv i arbeid, utdanning og sosialt? o Hvilke metoder anvendes og hvilke resultater oppnås i å tilpasse tilbudene til den enkelte? o Oppleves individuell plan som et egnet virkemiddel for koordinering og individuell tilpasning? o Er det klare forskjeller avhengig av hvilken enhet brukeren er knyttet til og hvordan forklares eventuelle forskjeller? Barn og unge: Hvordan er koordineringsutfordringen møtt i de forskjellige instansene? o Hvilke likheter og forskjeller er det i tilnærming og resultater? o Hvordan opplever brukere og deres familier tjenestekoordineringen? o Hvordan opplever tjenesteytere på kommunalt nivå og statlig nivå tjenestekoordineringen Alle aldre: Hvilke utfordringer kan utledes av erfaringene? Psykisk helse Sandnes kommune

13 1.1.2 REVISJONSKRITERIER OG METODE I dette prosjektet er følgende grunnlag for revisjonskriterier anvendt: Plan for psykisk helse Lov om kommunehelsetjenesten Lov om sosiale tjenester Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (03/2007) Sammenligninger med andre En nærmere omtale av kriterier, metode, avgrensninger og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Psykisk helse Sandnes kommune

14 1.2 PSYKISK HELSEARBEID I SANDNES KOMMUNE STATUS FOR OPPFØLGING AV PLAN Vi får opplyst fra kommunen at man er i gang med revisjonsarbeidet for Plan for psykisk helsearbeid Planen er delt inn i delplan I for barn og unge, og delplan 2 for voksne, og i planene er det er satt opp en rekke konkrete tiltak. Plan I har 34 tiltak og plan II har 36 tiltak, totalt 70 tiltak. Vi får opplyst fra kommunen at de aller fleste tiltakene er gjennomførte. Følgende tiltak er ikke gjennomførte: Tiltak 5 - avlastingstiltak. Dette fikk ikke kommunen til slik som tiltaket er beskrevet i planen. Kommunen hadde tenkt å bygge opp en gård, men har ikke fått til et samarbeid med en bonde (som har en hest etc.). Dette tiltaket gjelder barn. Nå har kommunen planer om et nytt avlastningssenter. Tilbudet skal passe til barn med psykiske vansker. Barn, unge og voksne: Gruppe- og mestringskurs er gjennomført. Men vi får opplyst at man kommer til å satse mer på denne type tiltak fremover. Voksne: Tiltak 28. Voksne: Inn på tunet har blitt til en vaktmestertjeneste. Tjenesten gir vaktmestertjenester til kommunale boliger. Psykisk helse og rus henger mer sammen nå etter omorganiseringen enn det som fremgår av planen. Brukermedvirkning overfor barn og unge. Kommunen har Forum psykisk helse med foreldrerepresentanter, men ikke brukerråd slik kommunen har overfor voksne. Fra kommunen pekes det på at dette trolig ikke er nok NASJONALE FØRINGER FOR INNHOLD I TJENESTE Kommunehelsetjenesteloven: Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen ( 1-1). Lovens 1-2 slår fast at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Det finnes få konkrete krav til innholdet i det kommunale psykiske helsearbeidet, men den nasjonale opptrappingsplanen og de statlige veilederne gir enkelte føringer. Veiledere 3 : Kommunen skal bygge opp tjenester som skal forebygge psykiske lidelser, og gi tilbud til mennesker som har utviklet slike lidelser. 3 Veileder for barn og unge: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (2007), og Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (2005). Sosial og helsedirektoratet. Psykisk helse Sandnes kommune

15 Ifølge veileder for voksne omfatter kommunenes psykiske helsearbeid forebygging, utredning og behandling, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning 4. Psykisk helsearbeid inkluderer også tiltak for å fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske vansker, og vil dermed utgjøre et viktig ledd i kommunenes folkehelsearbeid. Forebygging er et sentralt tema i de nasjonale styringsdokumentene. I den nasjonale opptrappingsplanen er at av tiltakene at en skal styrke tilbudet i kommunene med vekt på forebygging og tidlig hjelp. I den nasjonale veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge står det at kommunen bør ha en særlig oppmerksomhet mot barn og unge som lever med risiko eller er i ferd med å utvikle psykiske vansker eller lidelser. Behov bør avdekkes og hjelp bør tilbys så tidlig som mulig for at problemene ikke utvikler seg. Kommunene må arbeide systematisk og tiltaksrettet med tidlig intervensjon, og tilbud om behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske lidelser. Det gis også ut et eget årlig rundskriv fra helse- og omsorgsdepartementet om Nasjonale mål og prioriteringer. I rundskrivet for 2010 står at for å møte de store folkehelseutfordringene vil styrking av psykisk helsearbeid i kommunene, herunder lavterskeltiltak, forebygging, tidlig avdekking av sykdom og tidlig behandling, være sentralt. Fra 2003 til 2008 var det en nasjonal målsetting at minimum 20 % av de øremerkede midlene skulle rettes mot barn og unge. Ansvar: Både kommunen og andrelinjetjenesten driver utredning og behandlingstiltak. Barn og unge: BUPene 5 har ansvar for utredning og behandling av barn i alderen 0-17 år som har psykiske vansker av slik art eller grad at det er behov for spesialiserte tjenester. Dette kan for eksempel være ADHD/ADD, depresjon, angst, traumer, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, spiseforstyrrelser og psykose. Voksne: DPSene 6 har ansvar for spesialisert utredning og behandling, og akutt og krisetjenester. I veilederen for voksne pekes det på at det er en særlig utfordring er knyttet til å vurdere om bruker kan hjelpes gjennom et utrednings-, behandlings-, oppfølgingstiltak i kommunal regi, eller om det er behov for utredning og eventuell behandling av spesialisthelsetjenesten. 4 Psykisk helsearbeid inkluderer også tiltak for å fremme psykisk helse i befolkningen og forebygge psykiske vansker, og vil dermed utgjøre et viktig ledd i kommunenes folkehelsearbeid 5 De barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene er en statlig tjeneste underlagt Helse Stavanger HF. 6 Distriktspsykiatrisk senter er også underlag Helse Stavanger HF. Psykisk helse Sandnes kommune

16 1.2.3 OMFANG BRUKERE Nedenfor presenterer vi nøkkeltall på antall brukere med psykiske vansker fra en del sentrale instanser i kommunen. Dette gjøres for å gi et bilde av hvor stort omfanget brukere er BARN OG UNGE Tabell 1 Antall barn og unge (0-18) som er registrert som mottakere av psykiske tjenester 7 Enhet Tjeneste Ant brukere Helsestasjon Skolehelsetjeneste i ungdomsskole 250 Skolehelsetjeneste i barneskole 700 Helsestasjon for ungdom (Samt m/helsesøster) 150 Helsestasjon for ungdom (Samt m/psykolog) 70 Mødre med fødselsdepresjoner/vansker 80 Ressurshelsestasjon (foreldre og barn) 290 Psyk helse/helsestasjon Mottakere av psyk tjenester PPT Sosioemosjonelle vansker 115 Adferdsvansker 40 Styrket barnehage Autisme, tilknytningsforstyrrelse osv. 12 Barnevern Barn m/psyk vansker el foreldre m/psyk vansker 160 Samordningsenhet Barn og unge som mottar støttekontakt 16 Barn og unge som mottar omsorgslønn 8 Barn og unge med avlastningstiltak 89 Barn og unge m/avlastningstiltak pga foreldres psyk vansker 4 Barn og unge m/ Individuell plan 36 Fritid Fritidskontakter for barn og unge med psykiske vansker 40 Tall fra SSB viser at det var drøyt av innbyggerne i Sandnes som var mellom 0 og 17 år (26 % av befolkningen). Kommentarer: En summering av tallene viser at det er totalt 2064 brukere av de ulike tjenestene. Hvis det hadde vært unike brukere hadde dette utgjort ca. 12 % av barn og unge i kommunen. Det bør imidlertid presiseres at noen brukere kan motta flere tjenester, og gå igjen i flere enheter. Dette betyr at det nok er en del færre personer/enkeltbrukere enn det som fremkommer i tabellen. 7 Oversikt mottatt av kommunen. Barn frem til fylt 18. De opprinnelige tallene fra helsestasjon er korrigert i samråd med leder. Tallene på Individuell plan ble mottatt etter vi mottok oversikten. Psykisk helse Sandnes kommune

17 Helsestasjon: Henvendelsene gjelder fødselsdepresjon, angst, depresjon hos ungdom, samspillvansker, Asperberger- og ADHD- problematikk, mobbing, stille og engstelige barn. Tallene fra helsestasjonen er beregnet ut fra antall konsultasjoner. Som regel mottar brukerne flere konsultasjoner. Barnevern: Av i alt 358 barn med omsorgs- eller hjelpetiltak anslås det at i 45 % av sakene har barn eller foreldre psykiske vansker. Ingen samlet oversikt over yngre brukere. Tallene vi har presentert over gir et visst bilde av hvor mange yngre brukere som mottar hjelp fra kommunen. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over denne målgruppen i kommunen. Man vet ikke hvor mange barn og unge med psykiske vansker som totalt sett mottar tjenester fra kommunen, eller hvor mange tjenester de mottar. Dette er imidlertid noe som går igjen i alle kommunene vi har undersøkt: Kommunene har vansker med å fremskaffe tall på hvor mange barn og unge som mottar psykiske helsetjenester. Det er minst tre årsaker til dette: 1) Det er veldig mange involverte parter, og 2) de ulike partene bruker ulike fagsystemer, 3) og det har ikke vært noen praksis for å fremskaffe en samlet tallmessig oversikt over denne brukergruppen VOKSNE I tabellen ser vi på antall voksne som mottar psykiske helsetjenester fra kommunen. Tabell 0-2 Antall voksne (over 18) som er registrert som mottakere av psykiske tjenester 8 Enhet Vedtak/utredning Ant vedtak Psykisk helse Antall tjenestevedtak eller tiltak 676 Psykisk helse Under utredning 12 Enhet Tjeneste/tiltak Ant vedtak Psykisk helse Grupper/mestringskurs 83 Psykisk helse Tilrettelagt arbeid 36 Psykisk helse Individuelle tjenester (psyk hjemmesykepleie fra 19 år) 220 Psykisk helse Beboere i bofelleskap (kommer 6 nye leill i 2010) 56 Psykisk helse Individuelle tjenester fra bofellesskap 143 Psykisk helse Dagtjenesten/kontaktsenteret 133 Psykisk helse Støttekontakt 55 Psykisk helse Treningskontakter 10 Psykisk helse Antall personer med individuell plan 92 Fritid Fritidstilbud (ikke vedtak) 60 Tallene våre gir et visst bilde av tjenestetilbudet til voksne i Sandnes kommune, og hvor mange brukere som mottar tjenester Vi ser at de aller fleste mottar tjenester fra Psykisk helse. Det bør også her presiseres at noen kan motta flere tjenester samtidig. 8 Oversikt mottatt av kommunen. Psykisk helse Sandnes kommune

18 Vi har også tall fra 2007, og en sammenligning viser at antall vedtak har økt med 42 % på to år. Vedtak om tilrettelagt arbeid og individuelle tjenester (psyk hjemmesykepleie) har økt mest (hhv 33 og 24 %). Antall vedtak på kurs og gruppeaktiviteter (mestringskurs osv.) har gått ned med 13 %. Brukere med behov kan få timebaserte individuelle tjenester 9, for eksempel fra fem til tjue timer i uken, alt etter behov. Vi får opplyst fra enheten at man tidligere hadde ventelister på denne type tjenester, men at man ikke har hatt ventelister det siste året (2009 og begynnelsen på 2010) BOLIGDEKNING Føringer: Kommuner har en lovpålagt plikt til å skaffe midlertidig og permanent bolig til mennesker som ikke kan skaffe seg det på ordinært vis, herunder også boliger med heldøgns omsorg 10. Ytterligere fire plikter kan utledes fra veileder til psykisk helsearbeid for voksne: For det første bør planlegging av boliger til mennesker med psykiske lidelser være en integrert del av det øvrige planarbeidet i kommunen. For det andre er det viktig at kommunen skaffer oversikt over hvor mange innbyggere med psykiske lidelser som trenger bistand til boligetablering og det å bo. For det tredje bør kommunen utarbeide faglig begrunnede, allment tilgjengelige, prioriteringskriterier for tildeling av bolig. I tillegg har bruker rett til nødvendig praktisk bistand og opplæring for å kunne bo. Dette etablerer en korresponderende plikt for kommunen. I Sandnes kommunes plan for psykisk helsearbeid, delplan II, heter det at en tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand er en forutsetning for å fungere i hverdagen. Antall beboere og antall på vent: Tabellen over viser at det i alt er 56 beboere i bemannede bofellesskap/omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser i Sandnes pr februar 2010, og seks nye leiligheter blir klare i løpet av året. I 2010 er det også inn- 9 Dette kan være: samtaler for å sortere tanker og følelser observasjon og hjelp med hensyn til helseproblem hjelp til å opprettholde og utvide et sosialt nettverk hjelp til medisinhåndtering veiledning og hjelp til etablering i bolig veiledning og hjelp til å finne fram til aktiviteter som passer den enkelte hjelp ved kriser eller ved selvmordstanker veiledning til pårørende hjelp til å etablere kontakt og samarbeid med andre aktuelle hjelpeinstanser Koordinering av tjenester - individuell plan, kriseplaner I intervjuene får vi opplyst at det også kan være hjelp til husarbeid, økonomi og trening, men at man ikke bruker terapeuter til denne type aktiviteter. 10 Dette følger av lov om sosiale tjenester. 3-4, 4-2 a-d, 4-3, 7-5 lovfester kommunens plikt til å skaffe bolig til personer som har vanskelig med å skaffe egen bolig midlertidig og permanent husvære, også når heldøgns omsorg er påkrevd. Lov om helsetjenesten i kommunene 1-3, definerer det som et kommunalt ansvar å sørge for boform med heldøgns omsorg og pleie. Psykisk helse Sandnes kommune

19 gått avtale om 10 boliger for personer med både rus- og psykiske lidelser, såkalte robuste boliger. Samtidig er det 55 personer på venteliste (søkere til bofellesskap med bemanning) 11. Hvor bor de som venter på å få plass i bofellesskap? Vi viser hvor hoveddelen av disse bor pr. februar 2010: 28 % bor på Sandnes- eller andre DPSer. 20 % vet ikke. Skal kartlegges nærmere. 18 % er unge (f 89-92) som er meldt fra barnevernet, og som i dag er i barneverntiltak 9 % leier privat. 7 % bor hos foreldre 7 % bor i gjennomgangsbolig. Synspunkter på boligsituasjonen: I intervjuene beskrives boligsituasjonen som det en har lykkes best og dårligst med. Dårligst fordi mange fremdeles står på venteliste. Best fordi det har vært en betydelig økning i antall boliger i bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser de siste årene. Fra 1999 (start for nasjonal opptrappingsplan) og frem til i dag har antallet økt fra 0 til 56 boliger. I 2000 ble det første bofellesskapet i Sandnes etablert (plass til 13 personer), og i 2005 ble det andre etablert (13 leiligheter), og i løpet av 2010 er det 62 boliger. Samtidig ble det allerede i 2001 kartlagt at ytterligere 68 personer hadde et slikt behov (i tillegg til de 13). Vi ser av tallene at behovet også har økt ytterligere. I intervjuene blir det pekt på at den økte etterspørselen skyldes at botilbudet er blitt mer synlig og meget populært blant målgruppen: I dag er nesten alle flyttet fra institusjonene. Mål i årene fremover: I boligsosial handlingsplan ( ) estimeres årlig behov for omsorgsboliger etter 2009 til å være 4 hvert år, og 20 i hele planperioden. I løpet av 2010 kommer 6 nye omsorgsboliger for denne målgruppen. Boligsosial handlingsplan har i tillegg mål om 2 robuste boliger pr år (totalt 16) til gruppen rus/psykiatri. Informasjon til politikerne: Politikerne opplyses om status årlig gjennom fremleggelsen av årsmeldingene. Enhetens årsmelding legges frem for helse- og sosialutvalget sammen med de andre resultatenhetene for levekårsområdet. I rapportene legges det frem en rekke nøkkeltall, blant annet hvor mange personer med psykiske lidelser som er på venteliste på bofellesskap. I henhold til bystyrets vedtak rapporteres det kvartalsvis om boligsituasjonen om fremdrift av tiltakene i boligsosial handlingsplan. 11 Pr. februar Tall mottatt fra Enhet for psykisk helse. Psykisk helse Sandnes kommune

20 I mars 2009 ble det også lagt frem en egen sak om boligbehovet for mennesker med psykiske lidelser, og i mars 2010 ble det lagt frem en sak om disponering av midler for boligsosiale formål for 2010 (oppfølging boligsosial handlingsplan). Listene over ventelister, bosituasjon og behov er tatt ut manuelt. Kommunen har nylig innført Bokart, som er et system som gir kunnskap om hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet, hovedårsak til problemet, og hvilke tiltak som trengs. Ifølge boligsosial handlingsplan for vil kommunen ved bruk av Bokart få få et bedre grunnlag for helhetlig planlegging, og det vil synliggjøre hvor det trengs samarbeid på tvers av dagens resultatenheter. Fra Psykisk helse får vi opplyst at man pr februar 2010 ikke har tatt systemet i bruk fullt ut ennå SAMMENLIGNINGER MED ANDRE KOMMUNER I denne delen har vi samlet noen utvalgte nøkkeltall fra feltet psykisk helse. Disse sier noe om ressursinnsats, prioriteringer og kompetanse. Vi sammenligner Sandnes med Sola og Eigersund. Grunnen til dette er at vi har parallelle forvaltningsrevisjoner innenfor psykisk helsearbeid i disse kommunene Vi trekker også inn noen tall fra en Sintef-rapport om kommunale tiltak i det psykiske helsearbeidet. Disse tallene er fra 2007, men kan likevel fungere som en pekepinn på hvordan Sandnes prioriterer i forhold til landsgjennomsnittet HOVEDBILDET Frem til 2008 mottok kommunene øremerkede statlige midler i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse. I 2009 gikk disse over i kommunenes rammetilskudd. I tabellen under viser vi hvor mye kommunene fikk i øremerkede midler i 2008 sammenlignet med Vi ser at det har vært en kraftig vekst de siste årene. Tabell 3 Øremerkede midler frå (Fylkesmannsrapporter 2000 og 2008) (1000 kr) Eigersund Sola Sandnes Økning Total økning i % 411 % 436 % 475 % Gjsnittlig årlig vekst i % 51 % 54 % 59 % Tilsvarende ser vi en sterk vekst i antall årsverk fra 2000 til Psykisk helse Sandnes kommune

21 Tabell 4 Økning i antall årsverk finansiert av øremerkede midler (Fylkesmannsrapporter 2000 og 2008) Eigersund Sola Sandnes ,5 18, ,8 22,8 74 Total økning 14,8 16,3 55,3 Total økning i % 296 % 251 % 296 % Gjsnittlig årlig vekst i % 37 % 31 % 37 % I tabellen vises utviklingen i antall årsverk finansiert av statlige øremerkede midler. Vi har beregnet omfanget av det for I Eigersund var 52 % av årsverkene finansiert av øremerkede midler, mens det i Sola og Sandnes var hhv. 60 og 41 % PRIORITERING Tabell 5 - Årsverkinnsats i tjenester for voksne, barn og unge psykisk helse (Fylkesmannsrapporter 2009) Tiltak for voksne Eigersund Sola Sandnes Personell tilknyttet boliger for voksne med psyk lidelser 29,9 11,5 114,5 Hjemmetjenester (for hjboende personer over 18 6,0 9,4 29,8 Behandling, oppfølging og rehab, miljøarbeid, koord/faglig ledelse 3,6 7,0 21,5 Aktivitetssenter og/eller dagsenter 1,5 2,0 5,4 Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud 0,5 1,0 1,2 Kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak 1,0 1,0 3,3 Sum årsverk voksne 42,5 31,9 175,7 Tiltak for barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 2,5 0,8 13,1 Behandling, oppfølging, rehabilitering, miljøarbeid 4,0 4,6 5,5 Aktiviteteter, kultur og fritidstiltak 2,7 1,2 1,3 Sum årsverk barn og unge 9,2 6,6 19,9 Sum årsverk alle 51,7 38,5 195,6 Tabell 6 Årsverkinnsats tjenester for voksne, barn og unge psykisk helse i % (Fylkesmannsrapport 2009) Tiltak for voksne Eigersund Sola Sandnes Personell tilknyttet boliger for voksne med psyk lidelser 58 % 30 % 59 % Hjemmetjenester (for hjboende personer over 18) 12 % 24 % 15 % Behandling, oppfølging og rehab, miljøarbeid, koord/faglig ledelse 7 % 18 % 11 % Aktivitetssenter og/eller dagsenter 3 % 5 % 3 % Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud 1 % 3 % 1 % Kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak 2 % 3 % 2 % Sum årsverk voksne 82 % 83 % 90 % Tiltak for barn og unge Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 5 % 2 % 7 % Psykisk helse Sandnes kommune

22 Behandling, oppfølging, rehabilitering, miljøarbeid 8 % 12 % 3 % Aktiviteteter, kultur og fritidstiltak 5 % 3 % 1 % Sum årsverk barn og unge 18 % 17 % 10 % Kommentarer: Det var en nasjonal føring at 20 % av øremerkede midler skulle gå til barn og unge. Det har Sandnes oppfylt. Hvis vi derimot ser på det totale antallet årsverk kommunen har brukt til psykisk helsearbeid i 2009, ser vi at Sandnes har brukt 90 % av årsverkene til voksne og bare 10 % til yngre brukere. En rapport fra Sintef 12 viser at 25 % av årsverkene på landsbasis går til tjenester for barn og unge (tall fra 2007), men at det er betydelige fylkesvise variasjoner. Kommunene i Sogn og Fjordane og Vestfold brukte hhv. 16 og 36 % av årsverkene til barn og unge. Sintef-rapporten opererer med både øremerkede midler og kommunalt egenfinansierte midler, mens nasjonalføringen altså kun omfattet øremerkede. I intervjuene våre gir brukerne uttrykk for at kommunens tilbud til voksne med psykiske vansker i all hovedsak er bra. En kan finne noe for alle. Flere, både brukere og ansatte, hevder at tilbudet til barn og unge ikke er godt nok: Det pekes blant annet på at individuelle tjenester bare er for voksne, og at kommunen burde hatt oppsøkende miljøteam rettet mot barn og unge. Vi får opplyst at barn og unge som er psykisk utviklingshemmet får miljøarbeidertjenesten, men ikke barn og unge med psykiske vansker. I intervjuene pekes det på at en del ungdom med psykiske vansker henvises til barnevernet selv om det ikke er noe i veien med foreldrenes omsorgsevne. Dersom en har prøvd alt annet, eller kommunen ikke har noe velegnet tilbud, havner gjerne sakene der. Dette bekreftes av barnevernet selv. Det blir også hevdet at kommunen ikke klarer å gi tilfredsstillende oppfølging av barn og unge som har fått en diagnose fra BUP, og som kommer tilbake til kommunen igjen. Disse brukerne krever..en tettere oppfølging enn det kommunen kan gi. I Sandnes er 65 % av årsverksinnsatsen i tjenester og tiltak kun for voksne tilknyttet boliger (36 % i Sola og 70 % i Eigersund). Til sammenligning viser en rapport fra Sintef 13 at 40 % av årsverkene i 2007, gikk med til dette på landsbasis. Hvis vi bare ser på årsverksinnsatsen som er rettet mot barn og unge så viser tallene at Sandnes har brukt størstedelen av ressursene på helsestasjon og skolehelsetjeneste, og betydelig mindre på behandlings- og oppfølgingsarbeid og fritids- og kulturaktiviteter. 12 Kommunale tilta i psykiske helsearbeid 2007 (2009). 13 Sintef-rapport: Kommunale tiltak i psykiske helsearbeid 2007 (2009). Psykisk helse Sandnes kommune

23 KOMPETANSE Så vidt vi har oversikt over foreligger det ikke noen nasjonale kompetansekrav til de som arbeider med psykisk helse i kommunene. Kompetanseheving har imidlertid vært et av satsingsområdene. En evaluering foretatt av Sintef viser at kommunene har rekruttert færre psykologer enn det måltallet var i den nasjonale opptrappingsplanen (121 mot 184). Regjeringen har som mål fremover å gjøre psykisk helsehjelp i kommunen mer tilgjengelig gjennom blant annet å øke antall psykologer i kommunene 14. Vi har ikke sammenlignbare tall på hvordan kompetansesammensetningen har utviklet seg over tid. Derfor ser vi i avsnittet under på kompetansesammensetningen slik den ser ut i dag. Tabell 8 Personell fordelt etter utdanning voksne årsverk (Fylkesmannsrapport 2009) Utdanning Eigersund Sola Sandnes Helse/sosialfaglig utd fra vgs m/videreutd i psyk helsearbeid 16 % 5 % 11 % Helse/sosialfaglig utd fra vgs u/videreutd i psyk helsearbeid 14 % 13 % 26 % Helse/sosialfag fra høyskole m/videreutd i psyk helsearbeid 21 % 22 % 23 % Helse/sosialfag fra høyskole u/videreutd i psyk helsearbeid 19 % 16 % 33 % Psykologer 0 % 0 % 0 % Andre m/høgskole/universitetsutd m/videreutd i psyk helsearbeid 6 % 3 % 0 % Andre m/høgskole/universitetsutd u/videreutd i psyk helsearbeid 0 % 31 % 1 % Annen utdanning 24 % 11 % 6 % SUM 100 % 101 % 100 % Samlet andel med videreutdanning i psyk. helsearbeid 43 % 30 % 34 % Kommentar: Ingen av kommunenes tiltak rettet mot voksne utføres av psykologer. De fleste tiltakene utføres av personer med helse- og sosialfaglig utdanning, enten fra videregående eller fra universitet/høyskole. I Sandnes kommune har nesten alle som arbeider mot voksne brukere helse- og sosialfaglig utdanning. Videre ser vi av tabellens nederste rad at 34 % av Sandnes ansatte har videreutdanning innen psykisk helsearbeid, mot 43 % for Eigersund. Alle som arbeider mot barn og unge har høyskole eller universitetsutdanning. I Sandnes er det 2,8 psykologårsverk (14 %) som arbeider mot barn og unge. Eigersund har ingen. Vi setter ikke opp en tilsvarende sammenligning omkring barn og unge fordi Sola ikke har rapportert inn tall her Psykisk helse Sandnes kommune

24 1.2.5 AKTØRBILDET RUNDT BRUKEREN OG SAMORDNINGEN Statlige føringer: Kommunen skal sikre at alle brukere med langvarige og sammensatte tjenester får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, uavhengig av om de ønsker en individuell plan eller ikke 15. Det er ønskelig at disse brukerne får tilbud om én ansvarlig tjenesteyter/koordinator å forholde seg til som skal ha et særlig ansvar for å sikre samarbeid og ivaretakelse av brukerens interesser. Et koordinert psykisk helsearbeid for barn, unge og voksne, samt deres familier, innebærer en helhetlig tenkning og et bredt spekter av tiltak i kommunen, på tvers av de tradisjonelle sektorgrensene. Aktørbildet: Både på barne- og ungdomsfeltet og på voksenfeltet er det en rekke aktører som kan være involvert i arbeidet med brukere med psykiske vansker: Figur 1 - Det kommunale aktørbildet rundt barn og unge med psykiske vansker Omsorgsdistrikte ne Mottaksktr. flyktninger PPT Barnehager Styrket barnehagetilbud Samordningstjen. Legevakt Skoler Psykisk helse SFO Fysio og ergo Bruker Altona Avlastningstjen. SLT Helsestasjon er Fritid psykisk helse Fritid utvikl.- hemmede Ressurshelsestasjon Helsestasjon ungd Skolehelsetjen- Særlig mot barn og unge kan det være mange involverte aktører. På grunn av det høye antallet aktører vises bare de kommunale aktørene i illustrasjonen over. 15 Rapport IS 1315: Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse, Sosial- og helsedirektoratet, 04/2006. Rapport IS 1405: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Psykisk helse Sandnes kommune

25 I tillegg kommer eksterne aktører som BUP, Psykiatrisk ungdomsteam (PUT), autismeteamet, familievernkontor, Bufetat og de ulike brukerorganisasjonene. Kommunen kjøper også avlastningstjenester fra Senter for tilpasset opplæring (TPO) og Smartvalg, som er en alternativ tilpasset opplæring. På voksenfeltet er det blant annet Psykisk helse, NAV, helsestasjon, fastleger, pleie- og omsorgstjenester, kriseteam, DPS og psykiatrisk klinikk. Ikke alle brukere vil ha kontakt med alle instanser, men aktørbildet kan for en bruker tenkes å framstå som uoversiktlig, særlig ettersom figuren inneholder begge forvaltningsnivåer, og private og frivillige aktører i tillegg. Følgelig er det av interesse hvordan kommunen har organisert sitt tilbud. Psykisk helsearbeid kan organiseres på ulike måter. I de tre kommunene vi har hatt parallelle prosjekter i, har Eigersund organisert barn, unge og voksne innenfor én enhet, mens Sola og Sandnes har valgt en delt løsning. Voksne: Fra 1. januar 2010 ble seksjon rusvern i Sandnes en del av resultatenhet for psykisk helse. Dermed hadde enheten ved starten av 2010 totalt 108 årsverk (80,5 fra Psykisk helse og 27,8 fra seksjon rusvern). Fra 2007 til 2009 økte antall ansatte i Psykisk helse med nesten 20 ansatte (I tillegg til de 27,8). Dette utgjorde en økning på nesten 33 %. Målgrupper og oppgaver: Psykisk helses hovedoppgave er å sørge for at mennesker med psykiske vansker får et individuelt tilpasset og samordnet tjenestetilbud. Målgruppen er voksne og ungdom fra 16 år og oppover med alvorlige eller moderate psykiske lidelser. Tjenester som tilbys er: Bofellesskap/bokollektiv Dagtjenester Individuelle tjenester Eksempler på dette er: samtaler for å sortere tanker og følelser observasjon og hjelp med hensyn til helseproblem hjelp til å opprettholde og utvide et sosialt nettverk hjelp til medisinhåndtering veiledning og hjelp til etablering i bolig veiledning og hjelp til å finne fram til aktiviteter som passer den enkelte hjelp ved kriser eller ved selvmordstanker veiledning til pårørende hjelp til å etablere kontakt og samarbeid med andre aktuelle hjelpeinstanser Koordinering av tjenester - individuell plan, kriseplaner Psykisk helse Sandnes kommune

26 Rusteamet 17 Støttekontakt Tilrettelagt arbeid Psykisk helse fikk i 2007 opprettet to årsverk for å jobbe med unge mellom år. Disse arbeider opp mot helsestasjonen. Tjenestene som tilbys denne gruppen er særlig rettet mot helsehjelp, tiltak i grupper/mestringskurs, og tilbud om familiearbeid BARN OG UNGE: TJENESTEKOORDINERING STRUKTURELL KOORDINERING Overordnede samarbeidsinstanser: Kommunen har en rekke overordnete samarbeidsinstanser, der aktørene møtes jevnlig. Dette illustreres under. Tabell 7 Overordnede samarbeidsinstanser (hentet fra handlingsplan for psykisk helse) Som vi ser i tabellen er det også en egen koordinator for psykisk helsearbeid i kommunen. Stillingen er plassert i fagstab. Det er også faste samarbeidsstrukturer mellom sentrale aktører i kommunen, brukere og andrelinjen. Tabell 8 Samarbeid og brukermedvirkning (rapportering Fylkesmann ) Har kommunen samarbeid med NAV (regelmessige møter og/eller kontakt ved behov) Har kommunen fast, strukturert samarbeid med speshelsetj (psyk helsevern) om barn og unge har kommunen fast, strukturert samarbeid med speshelsetj (psyk helsevern) om voksne Har kommunen samarbeid med bruker/pårørendeorga innen psykisk helse (regelmessige møter e.l) Ja Ja Ja Ja Det er egne retningslinjer for samarbeidet mellom Sandnes kommune og BUP, DPS og Helse Stavanger HF. Hensikten med retningslinjene er å bevisstgjøre partene til å sam- 17 Praktisk bistand og opplæring/ veiledning til dagliglivets gjøremål. Kan omfatte bistand til å ta vare på egen helse og bistand i bosituasjon. I tillegg gis bistand og hjelp til å komme i aktivitet på dag og fritid og få økt sosial mestring. Det kan også gis hjelp til å koordinere tjenester og bidra til individuell plan- kriseplan. 18 For eksempel gruppetilbudet Jeg kan. Dette er et tilbud for barn og unge fra Kilde: Enhetens hjemmeside. 19 Det ble ikke rapportert på dette i Psykisk helse Sandnes kommune

27 arbeide om å sikre pasientene et faglig og helhetlig tilbud, og en effektiv ressursutnyttelse. Samarbeidsavtalene revideres årlig. For mer om samarbeidsstrukturer når det gjelder barn og unge med psykiske vansker, se Helhetlig modell Kommunen er også med i et modellkommuneprosjekt i regi av Bufetat. Hensikten med prosjektet er å sikre helhetlig og systematisk oppfølging av barn og unge med foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer fra svangerskap til skolealder. Blant annet screening av gravide ved svangerskapskontroll (for å identifisere symptomer på nedstemthet), og kompetanseheving av barnehageansatte. Involverte enheter er helsestasjon, barnevern, PPT, styrket barnehage, Enhet for psykisk helse, samordningsenhet, NAV og flyktningavdelingen BRUKERRETTET TJENESTEKOORDINERING Føringer: I veileder for psykisk helsearbeid beskrives individuell plan og ansvarsgrupper som viktige instrumenter for å sikre og samordning mellom brukere, pårørende og tjenesteapparat 20. Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Den individuelle planleggingen skal sikre at det foretas nødvendige kartlegginger og at det etableres et samarbeid på tvers av sektorer, etater og nivåer for at tjenestemottakeren skal få et helhetlig tilbud. Individuell utviklingsplan i barnehager (IUP), individuell opplæringsplan IOP) i skolen og tiltaksplaner i barnevernet er kjente ordninger med egne lovkrav. Individuell plan (IP) er overbygningen, som skal sikre at tjenestemottakeren blir tildelt én tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølging av han eller henne. Prosessen skal også sikre tjenestemottakeren innflytelse og et tilpasset tjenestetilbud. Planen er dessuten et viktig verktøy for å ivareta samarbeid og planlegging ved overganger fra barn og ungdom til voksen. 21 En individuell plan skal være tjenestemottakerens plan og det er vedkommendes mål det skal arbeides mot. 22 Antall: I tabellen under ser vi hvor mange voksne og unge brukere som har IP totalt i kommunen, og hvor stor andel av disse som har psykiske lidelser. Vi ser andelen med psykiske lidelser er langt større blant voksne enn blant barn. 20 Retten til å få utarbeidet en individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a og pasientrettighetsloven 2-5. Plikten til å utarbeide individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a, kommunehelsetjenesteloven 6-2a, lov om spesialisthelsetjenesten 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, og barnevernloven 3-2a. 21 Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (03/2007) 22 Individuell plan Veileder til forskrift om individuell plan. Sosial- og helsedirektoratet, 2007 Psykisk helse Sandnes kommune

28 Tabell 9 Indiduelle planer i Sandnes, totalt og antall personer med psykiske lidelser Voksne Barn og unge Sum Alle Psyk vansker % m/ psyk vansker m/ip 60 % 30 % 47 % Ansvarsdeling: Sandnes kommune har egne retningslinjer for IPer. Ansvar tillegges den enhet som har eller vil få mest hjelpekontakt med bruker og eventuelt pårørende 23. Den enhet som tillegges koordinatoransvar skal utpeke koordinator, og da så langt råd er i samråd med bruker. Dette kan blant annet være: Helsestasjonen, barnevernet, Enhet for psykisk helse, sosialtjeneste, barnehage og skoler. Samordningsenheten har et sørge-for -ansvar for Individuell plan for barn/unge under 19 år. Psykisk helse har sørge-for -ansvar for de fra 19 og over. I intervjuene pekes det på at mange skoler er lite villige til å påta seg koordineringsansvaret. En av brukerrepresentantene vi intervjuet hadde opplevd dette: Helsesøster ved skolen måtte si fra seg koordineringsansvaret fordi hun jobbet deltid og måtte redusere antall IPer hun hadde koordineringsansvaret for. Skolen ville ikke overta ansvaret, og spesialpedagogen ved skolen skulle sjekke dette nærmere. Dette skjedde i september, og i midten av februar hadde bruker fremdeles ikke fått en avklaring på hvem som hadde overtatt koordineringsansvaret. Plikten til å utarbeide IP er ikke hjemlet i opplæringsloven, og dette blir brukt som argument for å ikke å påta seg koordineringsansvaret fra skolehold. I NOU 2009:18 Rett til læring foreslås det at bestemmelser om Individuell Plan hjemles i opplæringsloven og barnehageloven 24. Bestemmelsene ble nylig hjemlet i barnevernloven (2010). Det bør også legges til at i Eigersund kommune er det skolen v/rektor som har et fast koordinatoransvar for barn i grunnskolealder. Behov for IP blir meldt til den resultatenhet brukeren får sine tjenester fra, og behandles her. Resultatenheten vurderer retten, og det blir sendt ut et brev om bruker har rett til IP eller ikke. Dette er i tråd med føringene i kommunehelsetjenesteloven, og med signalene fra helsedirektoratet. Legers rolle i forbindelse med IP og ansvarsgrupper. I intervjuene pekes det på at fastlegene deltar i ansvarsgruppemøtene i varierende grad: Det er en tendens at yngre leger deltar oftere enn eldre leger. Dette har med vane å gjøre, hevdes det. 23 Retningslinjer for IP: ctid= &context=0&menuid=&topexpand=&subexpand=# 24 Psykisk helse Sandnes kommune

29 BRUKEROPPLEVELSER AV TJENESTEKOORDINERING BRUKERNES OPPLEVELSE AV IP Tilbakemeldingene tyder på at brukerne har blandede erfaringer med Individuell plan som virkemiddel for koordinering og individuell tilpasning. Noen har meget gode erfaringer og hevder planen er et veldig viktig dokument: Skriftlig gjøring og formalisering av koordinering gjør hjelpen mer målrettet, og det blir lettere for brukeren å ta kontakt med rette instans. De som får IP får et litt lettere liv. Det er noe av det viktigste som har skjedd i psykiatrien. Enkelte sier de ikke ønsker individuell plan. Andre mener at IPen er blitt et skuffdokument som i praksis ikke blir brukt. Det pekes også på at mange brukere ikke kjenner til muligheten for å ha en IP. En undersøkelse fra 2009 viser at en del brukere oppfatter IPen som frustrerende, og ikke er den hjelpen det er ment å være. 25 Vi får opplyst at kommunen i 2009 har fått et elektronisk basert IP-system (Sampro). Det innebærer at både bruker og tjenesteytere kan logge seg inn på IPen via Internett. Man håper at dette bidrar til at brukeren selv og involverte aktører får et mer aktivt forhold til dokumentet, og at planen blir et mer dynamisk og effektivt styringsverktøy. BRUKEROPPLEVELSER AV STRUKTURELL KOORDINE RING OG BRUKERMEDVIR K- NING Koordinering. Tilbakemeldinger både fra brukere og en del tjenesteytere i våre intervjuer tyder på at det er en utbredt oppfatning om at: Det er for vanskelig å finne ut hvilket tilbud kommunen har til barn og unge med psykiske vansker, og hvem som har ansvar for hva. Både erfarne medlemmer av brukerorganisasjonene og enkelte tjenesteytere er usikre på hvilket tilbud kommunen har til barn og unge med psykiske vansker. Dette har kommunen allerede fanget opp. I perioden september 2009 til februar 2010 har kommunen arbeidet med et informasjonsprosjekt rettet mot foreldre og foresatte til barn med psykiske vansker 26. Hensikten med prosjektet har vært å sikre god, brukervennlig og lett tilgjengelig informasjon om kommunens tjenestetilbud til barn og unge med psykiske problemer. I stedet for å vise kommunens tjenestetilbud ut i fra hvordan kommunen er organisert, vises tjenestetilbudet ut i fra de utfordringer man tenker seg at brukerne har. 25 Ikke en doktoravhandling i arkiv 13. Rapport for Sammen om brukerkunnskap psykisk helse, Utkast til sluttrapport (februar 2010). Psykisk helse Sandnes kommune

30 Prosjektgruppen er satt sammen av tre brukerrepresentanter, to fra kommunen, og prosjektet er ledet og ført i pennen av en journalist. Prosjektleder har hatt intervjuer/samtaler med en rekke sentrale instanser 27. Pr. i dag er det opprettet et eget nettsted, Mitt barn, som er under utvikling (april 2010). Brukermedvirkning er viktig for å sikre en god tjenestekoordinering. I et samarbeid mellom kommunen, andrelinjen og brukerrepresentanter er det gjennomført et prosjekt kalt Sammen for brukerkunnskap. Innhenting av kunnskap fra brukerne om tjenestetilbudet er sentralt i dette prosjektet. Erfaringer fra prosjektet er samlet på et felles nettsted som har adressen Dataene tyder på at brukermedvirkningen på systemnivå (for brukerrepresentantene) fungerer meget godt i Sandnes kommune. Dette synes å henge sammen med at dette er sterkt vektlagt av kommunen, og at sentrale brukerorganisasjoner har aktive lokallag i byen. Brukerne opplever å bli tatt på alvor, og at kommunen ser viktigheten av at de er involvert i arbeidet. I rapporteringen til Fylkesmannen i 2008 er kommunen også den av de tre undersøkte kommunene som bruker prosentvis mest av de øremerkede midlene til bruker/pårørende organisasjoner (1,6 % mot hhv 0,7 og 0,1 %). Brukerne medvirker i en rekke fora, og kommunen har et eget brukerråd. Noen eksempler på brukermedvirkning (utover det som er nevnt over): Mental helse driver dagttilbudet Brukerstyrt senter, se under. Brukerne er involvert i å finne nye lokaler til kontaktsenteret, Brukerne er involvert i planarbeid. Brukerrådet deltok i prosessen med å foreslå nytt navn for Enhet for psykisk helse. Deres forslag, Mestringsenheten, ble tatt til følge av rådmannen TJENESTEYTERNES SYNSPUNKTER PÅ SAMLET KOORDINERING Kommunen har ansvar for å fange opp behov, avdekke og behandle sykdom på et tidlig tidspunkt. Figur 1 (Aktørbildet) viser at det er mange aktører som kan være involvert i arbeidet rundt barn og unge. Disse aktørene har ulike roller, og det er ulike relasjoner mellom aktørene. Vi går ikke inn på alle aktørenes roller og relasjoner. Det vil være for om- 27 Helsestasjonstjenesten, skolehelsetjenesten, Ressurshelsestasjon, Styrket barnehagetilbud, PPT, Barnevern (ordinær), Barnevern (rus og kriminalitet), Tilrettelagt Fritid, Samordningsenhet, Fagstab skole, Psykisk helse, BUP Psykisk helse Sandnes kommune

31 stendelig og ta for mye plass. Det vi i stedet har gjort er å trekke frem noen eksempler på hvordan saksforløp og koordinering foregår hos noen av nøkkelaktørene i vedleggsdelen. Kort fortalt har instanser som barnehage, skole og SFO primært en oppdager- og henviserrolle, men også en rolle med hensyn til tilrettelegging. Instanser som Styrket barnehage og Altona har primært en oppfølgings-/veiledningsrolle, men også en viderehenviserrolle. Skolehelsestjeneste og skolehelsestasjon har en oppdager-/behandler- og henviserrolle. Ressurshelsestasjon og Helsestasjon er primært et veilednings- og konsultasjonstilbud for de som trenger mer oppfølging enn det den ordinære helsestasjonen/ skolehelsetjenesten kan tilby. I denne faktadelen oppsummerer vi tjenesteyternes synspunkter på koordineringen, med hovedvekt på samhandlingsutfordringer. I intervjuene gis det et positivt inntrykk av hvordan første- og andrelinjen møter koordineringsutfordringen, og hvordan aktørene samhandler. Samtidig erkjennes utfordringen med at det er vanskelig å finne ut hvilke tilbud kommunen har til barn og unge med psykiske vansker. Men dette har kommunen, som vist over, grepet fatt i. Selv om det gis et positivt hovedinntrykk, blir det også pekt på noen samhandlingsutfordringer: Bruk av prosedyrer og rutiner. Helhetlig modell og Firfotingen brukes ikke slik det er lagt opp til av flere aktører. o Helhetlig modell. Sandnes kommunes modell for samhandling er Helhetlig modell. Modellen skal være en verktøykasse for ansatte, og skal brukes som en kunnskapsbase og et oppslagsverk i tverrfaglig arbeid i Sandnes kommune. I plan for psykisk helsearbeid står det at utfordringen fremover er å ta denne i bruk, evaluere den hvert år, og videreutvikle den. o I 2009 overtok samordningsenheten ansvaret for å revidere modellen. Det har tidligere vært ressurshelsestasjonen sitt ansvar. Vår gjennomgang viser at denne ikke har vært oppdatert skikkelig. Dette støttes i intervjuene. Blant annet står det pr. april 2010 at det er ressurshelsestasjon som er ansvarlig for å oppdatere og revidere Helhetlig modell. o Bruk: Helhetlig modell brukes i varierende grad. Enkelte enheter bruker ikke prosedyrene i modellen i det hele tatt. Det pekes på at modellen i utgangspunktet er bra, men at den er noe komplisert, sjelden oppdatert, og at det ikke legges noe trykk på at man skal bruke den. o Firfotingen. Kartleggingsverktøyet firfotingen skal brukes når man henviser en sak videre, og inneholder nøkkelopplysninger om personen. Verktøyet skal brukes av de mest sentrale aktørene som er i kontakt med barn og unge. o Bruk: Intervjuene våre tyder på at flere aktører sjelden bruker verktøyet: Helsesøstrene bruker det jevnlig, mens fastleger, skoler, barnehager, barnevern og PPT sjelden bruker verktøyet. Psykisk helse Sandnes kommune

32 Flere aktører etterlyser tettere samhandling. Dette ville gi positive effekter for brukerne, hevdes det. Barnevernet er sentralt her. o Altona ønsker tettere kontakt og et mer formalisert samarbeid med barnevernet. Tilbakemeldingen tyder på at samarbeidet ikke fungerer så godt, og at det er ikke formalisert. o Barnevernet har ikke et tett og formalisert samarbeid med Enhet for psykisk helse. De ønsker et tettere samarbeid på ledernivå. o Helsestasjon ønsker tilbakemeldinger fra barnevernet om hva de har gjort i saker helsestasjonen har meldt inn. o Fra helsestasjonen pekes det også på at en kunne hatt god effekt av et tettere samarbeid med sosialtjenesten, og da særlig i forbindelse med gravide som har rusproblemer. Fastleger. Tilbakemeldingene fra kommuneoverlegen tyder på at fastlegene føler seg litt marginalisert med hensyn til kommunalt planarbeid. De vil gjerne ha oss med, men legger planene som har premisser som gjør at vi blir utestengt. Et viktig aspekt her er at legene, som er private næringsdrivende, ikke blir kompensert for systemrettet møtevirksomhet. Utredning BUP. I kommunens plan for psykisk helsearbeid står det at barn ofte ikke er tilstrekkelig utredet før de henvises til BUP. Vi får opplyst fra BUP at dette fremdeles er et problem. Det pekes på at PPT i liten grad er involvert som medhenviser sammen med lege i adferdsrelaterte saker. Helt konkret innebærer dette at mange barn med ADHD ikke har vært hos andre instanser enn skole og fastlege. BUP peker på at manglende forarbeid fra kommunen resulterer i at de bruker mer tid på utredningen AKTIVISERING FØRINGER Det foreligger ingen lovpålagte krav til innrettingen av kommunenes aktivitetstilbud. Den nasjonale veilederen for psykisk helsearbeid voksne pålegger imidlertid kommunen et ansvar i tilknytning til aktivisering. Kommunen skal legge til rette for aktiviteter som mennesker med psykiske lidelser kan oppleve som meningsfylte. Aktivitetstilbudene bør romme ulike ønsker og interesser, og ta høyde for ulikhet i kjønn, alder og grad av funksjonsevne. Det bør utvikles flere ulike typer møteplasser med fleksible åpningstider. Ut fra veilederne for barn, unge og voksne, kan kommunen sies å ha følgende oppgaver: Psykisk helse Sandnes kommune

33 Legge til rette for aktiviteter som oppleves meningsfylte, og som tar høyde for ulike kjønn, alder og interesser Etablere møteplasser Basere møteplassene på gjensidighet og likeverd mellom brukere og ansatte Etterstrebe fleksible åpningstider for aktivitetene Trekke det eksisterende nettverket rundt den enkelte med i planleggingen av tjenester Bistå den enkelte i å utvikle nye nettverk SØKNADSPROSESS VOKSNE Standard prosedyre for å få tildelt en psykisk helsetjeneste for voksne er at det skal søkes, og deretter fattes et vedtak. Et unntak her er de åpne dagtilbudene, som kontaktsenteret, der man ikke trenger et vedtak for å få plass. Hovedregelen er at alle søknader om tjenester til voksne med psykiske vansker skal sendes til Enhet for psykiske vansker. Unntaket fra denne regelen er at søknad om tilrettelagt bolig sendes sosialtjenesten/boligkontoret. Men disse sakene blir forelagt Psykisk helse, som foretar prioriteringene. Pr. februar 2010 var man i ferd med å endre praksis for tildeling av tjenester. Praksis pr. februar Søknader kommer inn, de ulike saksbehandlerne (med høyskoleutdanning) gjør vurderinger forut for det ukentlige møtet i Inntaksteamet. Vi får opplyst at dette ikke har fungert så godt fordi det har vært litt ulik praksis, og fordi det ikke bare har vært medlemmer av inntaksteamet som har gjort vurderinger. Dette har resultert i at sakene gått litt frem og tilbake mellom team og saksbehandler, at sakene har vært litt upresise, at konklusjonene har vært noe personavhengige, og at prosessen har tatt unødvendig mye tid. Praksis som skal etableres fremover. Alle saker som kommer inn går gjennom inntaksteam først, og man blir enige om hvem i teamet som får ansvar for saken. Den som får ansvaret kan gjerne ta med seg andre i dette arbeidet, men det er teammedlemmet som har ansvaret for vurderingene. Disse skal tas med tilbake til teamet, der vedtakene skrives fortløpende i møtene. I stedet for at det står i vedtaket at en bruker har fått x antall timer i individuell oppfølging skal det nå stå hva denne individuelle oppfølgingen skal inneholde, for eksempel støttesamtaler, og hva en skal jobbe med i støttesamtalene. Hensikten med dette er å sikre mer presise og konkrete vedtak, og at vedtaksprosessen går raskere. Kriterier skal revideres. På nettsidene står det hva som er kriteriene for å kunne motta en av tjenestene Psykisk helse tilbyr. Eksempel støttekontakt: Psykisk helse Sandnes kommune

34 Støttekontakt tildeles for å bryte en isolert tilværelse og hjelp til å etablere eget nettverk, som en hjelp ved utskriving fra institusjon og etablering i egen bolig og for å forebygge en forverring av livssituasjonen. Ved tildeling vektlegges følgende tilleggskriterier - alvorlig psykisk sykdom, lite nettverk, sosial isolasjon, relasjonsvansker, fare for forverring og mangel på aktiviteter. Kriteriene står ikke i prioritert rekkefølge. Intervjuene tyder på at nedsatt funksjonsevne og sosial isolasjon i praksis er de viktigste kriteriene for å få tildelt en tjeneste. Det blir pekt på at de nåværende kriteriene er uklare og at det skaper rom for vilkårlighet. Vi får opplyst fra Psykisk helse at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal revidere kriteriene. Som regel svar innen fire uker. I serviceerklæringen står det at søker skal få skriftlig svar innen fire uker etter mottatt søknad. Vi får opplyst at det hender at det tar lenger enn fire uker, spesielt om sommeren. Fast praksis er da at enheten sender brev om dette, og man har fortløpende kontakt med brukeren. Psykisk helse har ingen tallmessig oversikt over saksbehandlingstiden ÅPNE DAGTILBUD Hva finnes: Kommunen har to dagtilbud. I tillegg finnes et brukerstyrt senter, som drives av organisasjonen Mental helse. Kiwanis Club arrangerer også månedlige kveldstreff på Kontaktsenteret i samarbeid med Psykisk helse 28. BRUKERSTYRT SENTER Brukerstyrt senter drives av Mental helse. Fakta om dette tilbudet: Et møtested for mennesker med psykiske vansker. Åpent tre dager i uken for voksne. Ungdomsgruppe (18-30) en dag i uken. Egen huskoordinator. Anledning til å få kjøpt varmt måltid, kaffe og brus To PCer med tilgang til internett. Fri disposisjon for medlemmer. Egen turgruppe som tilbyr reiser lokalt og utenlands 28 Omtales ikke nærmere. Psykisk helse Sandnes kommune

35 KOMMUNENS TILBUD Mål med de åpne dagtilbudene i kommunen: Gi innbyggere som har en psykisk plage et dagtilbud som bidrar til trivsel og personlig vekst. Kommunens tilbud består av følgende tjenester: Kontaktsenteret åpen dag Holdeplassen tilrettelagt åpen dag Tilrettelagte arbeidsplasser Differensierte grupper og mestringskurs Kontaktsenter: Antall: 133 brukere totalt. Ca pr. gang. Ikke de samme hver gang. Brukerprofil: De fleste er i aldersgruppen 40-55, og 2/3 er kvinner. Få unge brukere, særlig yngre menn under 25. Åpent 3-4 dager i uken. Tirsdag, onsdag, fredag og annenhver mandag. Onsdag er som regel kursdag, og tilbudet er om kvelden. Hensikten med å ha et kveldstilbud er å sikre at de som er friske nok til å få seg et arbeid fremdeles har et tilbud. Tilbud: o Kafe og møteplass. Mat, drikke og aviser. PC, strikking, bordtennis, dart og fotballspill. o Det er en egen aktivitør på senteret. o Hobbykurs. Matkurs. Trimrom. Multimediautstyr. Kurs i mestring av depresjon (KID). Brukermedvirkning: o Allmøte. 2 ganger i året. Intervju: Stor deltakelse, mange tar ordet. o Brukerråd som representerer brukerne på senteret. En gang i måneden. Brukerrepresentanter får delta på årlig dagsenterkonferanse. Økonomisk støtte til dette fra dagsenter. o Tirsdagsforum: En gang i måneden. Informasjon og undervisning. Mål er økt brukerkompetanse og styrking av brukermedvirkning. Forskjell mellom kontaktsenter og brukerstyrt senter: Kaffen er den samme, det er gjerne de samme du treffer, men brukerstyrt senter har ikke fagpersonell inne. På Kontaktsenteret er det en rekke kurs, og en har fokus på økt mestring. Fagpersonell er også med og hjelper brukerne inn i ulike sosiale settinger. Brukerundersøkelse Kontaktsenteret høst 2007: Gjennomgående god score. Relativt lav score på brukermedvirkning og kjennskap til andre psykiske helsetilbud i kommunen (Psykisk helse og Tilrettelagt fritid)). Holdeplassen: Antall: 18 brukere. Tilbud: Tilrettelagt åpen dag på et mindre kontaktsenter. For de brukerne Kontaktsenteret blir for krevende å benytte. Psykisk helse Sandnes kommune

36 TILRETTELAGTE ARBEIDS PLASSER Tilrettelagt arbeid er en tjeneste innenfor Psykisk helse. Mål: Finne, etablere og tilretteleggearbeidsplasser for mennesker som er ufør på grunn av psykisk helsearbeid og dobbeltdiagnoser. Mennesker med psykiske lidelser er arbeidssøkere hos NAV på lik linje med andre som ønsker arbeid. Det er ikke et krav at man må være minst 50 % arbeidsufør for å delta i NAVs arbeidsmarkedstiltak, men intervjuene våre tyder på at dette noen ganger kan være praksis. De med langvarig psykisk lidelse, og varig svekket eller liten arbeidsevne, er de som oftest faller utenfor NAVs ordninger 29. Det har vist seg å være behov for å utvikle særskilte kommunale arbeidstiltak for mennesker med psykiske lidelser som ønsker å jobbe 50 % eller mindre. I 2009 ble det fattet 36 vedtak om tilrettelagt arbeid. Suksesskriterier blir beskrevet å være: Rett arbeid, noe bruker er interessert i å jobbe med. Rette personer på arbeidsplassen, som er inkluderende Tilrettelagt arbeidstid, gjerne kun 5-10 timer i uken. Bruker må selv ønske å være med på opplegget. Bruker har også plikter. Hun må komme seg på arbeid, ringe og gi beskjed dersom hun ikke kommer, og spille på lag med arbeidsgiver. Arbeidsplass- og tid tilrettelegges ut fra arbeidskapasitet, erfaring og interesse. Det kan først dreie seg fra noen timer i uka, opp til hele dager, for så ev å øke antallet. Psykisk helse driver med en del utadrettet virksomhet, og en får også telefoner fra ulike arbeidsgivere. Enheten disponerer tre plasser som er delt opp i tre på Sandnes Pro Service. Vi får opplyst at det som regel ikke er vanskelig å få tak i arbeidspasser, bortsett fra de med dobbeltdiagnoser. Den største utfordringen er å skaffe rett jobb til rett person STØTTEKONTAKT/TRENINGSKONTAKT Det er mange brukere som venter på å få en støttekontakt/treningskontakt. Ved utgangen av 2009 var det 38 personer på venteliste for støttekontakt/treningskontakt 30 Det er ikke like mange barn og unge som er på venteliste, men vi får opplyst fra samordningsenheten at noen har ventet opp mot et år. 29 Plan for psykisk helsearbeid Årsmelding Psykisk helse Sandnes kommune

37 Vi får opplyst fra Psykisk helse at rekrutteringen av støtte/treningskontakt har gått trått, og at man er i gang med å se på andre tilretteleggingsmuligheter. Blant annet skal man se nærmere på muligheten for gruppeaktiviteter med støttekontaktene. Det pekes på at det tidligere har vært et krav om at støttekontakten skal være en én til én tjeneste, men at departementet har åpnet opp for gruppeaktiviteter. Psykisk helse ønsker å lage attraktive, lukkede grupper. De med størst individuelt behov vil fremdeles få én til én støttekontakt, mens andre grupper vil kunne få tilbud om gruppeaktiviteter. Fordelen med gruppetilbud er at dette er mer nettverksbyggende enn den vanlige støttekontakttjenesten er. Dessuten vil det kunne bidra til å redusere ventelistene DIFFERENSIERTE GRUPPER OG MESTRINGSKURS Gruppeaktiviteter og mestringskurs er et satsingsområde fremover. Psykisk helse ønsker å få flere over fra individuelle tjenester til gruppetilbud, i de tilfeller dette vurderes å ha bedre effekt. Kontaktsenteret samarbeider med Individuelle tjenester (begge under Psykisk helse) om mestringskurs, og med Tilrettelagt fritid om kultur- og fritidsaktiviteter. Mestringskurs eksempler: Depresjonsmestring (KID), problemløsning, kroppsbeherskelse, sosiale samtaleferdigheter. Noen av kursene er samarbeid mellom Psykisk helse, Mental helse og Helse Stavanger. Kursene, spesielt KID, avlaster presset på individuelle tjenester. Vedtak fattes av Psykisk helse. Gruppetilbud - Tilrettelagt fritid: Tilrettelegger kultur- og fritidsaktiviteter for utviklingshemmede og mennesker med psykiske vansker. To team: Ett som har ansvar for tilbud til voksne og ett til barn og unge. Alle aktiviteter foregår etter 17.00, eller i helgene. Voksne: Alle aktiviteter til voksne er åpne tilbud. o Eksempler på aktiviteter: Fotturer, fisketurer, åpne dager på Holdeplassen, allsang, teater, konserter, revy, kunstutstillinger, åpne dansekvelder, videotek, datakurs, fotokurs. Noen samlinger gjentas ukentlig. o Utadrettet virksomhet: Det informeres om tilbudet i ulike kanaler; på institusjoner, bofellesskap, kontaktsenter, annonserer i avis, åpent møte på kinokino. Det sendes også ut info på enhetens adresseliste over nye og gamle brukere. Barn og unge: Får vedtak om å delta i fritidsaktivitet. Vedtak blir fattet av samordningsenheten. o Eksempler på tilbud: Fritidsgruppe, kreativt verksted og friluftsgruppe en gang pr måned med overnatting. o Tilrettelagt fritid henter og leverer brukerne. Psykisk helse Sandnes kommune

38 o Vedtak: I vedtaket står det som regel at vedkommende skal ha inntil en aktivitet, eller minimum en aktivitet, i uken. En representant fra Tilrettelagt fritid drar deretter hjem til bruker og forteller om tilbudet. o Det er et mål å arbeide for at barn og unge kan ta del i ordinære fritidsaktiviteter sammen med andre barn. Men det er også behov for særskilt tilrettelegging. Brukerundersøkelse for voksne brukere av gruppe- og mestringskurs 2008 viste: Totalt sett fornøyde brukere. Relativt lav score på informasjon om de andre psykiske helsetilbudene i kommunen. Lav score på brukermedvirkning. De fleste mener at kursene har hatt en positiv effekt på trivsel og fungering i hverdagen. Psykisk helse Sandnes kommune

39 1.3 VURDERINGER OG ANBEFALINGER ET PRIORITERT OMRÅDE Gjennomgangen viser at psykisk helsearbeid i kommunene har vært et prioritert område de siste årene. Fra 2000 til 2008 økte de statlige øremerkede midlene til Sandnes kommune fra 6,8 til 39,2 millioner kroner (475 %). Antall årsverk finansiert av øremerkede midler økte fra nesten 19 til 74 (ca. 300 %). Sandnes har også brukt en god del ressurser utover det som har vært finansiert gjennom de øremerkede midlene. I 2008 var 41 % av årsverkene i kommunen finansiert av de øremerkede midlene, mens 59 % var finansiert av kommunen selv. I Sandnes har 90 % av årsverkene vært rettet mot voksne og 10 % rettet mot barn og unge (2009). Det har vært en nasjonal målsetting at 20 % av innsatsen skal være rettet mot barn og unge. En nasjonal undersøkelse viser at 25 % årsverkene på landsbasis går til barn og unge. Flere, både brukere og ansatte, hevder at tilbudet til barn og unge ikke er godt nok. Kort oppsummert er hovedinnvendingen at de trenger mer individuell oppfølging, og da spesielt miljørettet innsats i hjemmet (se faktadel). Vi anbefaler kommunen å se nærmere på ressursfordelingen mellom barn og unge og voksne. Alle som arbeider med psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge har imidlertid høy utdanning i Sandnes. Alle har høyskole- eller universitetsutdanning, og det er 2,8 psykologårsverk som arbeider mot målgruppen OPPFØLGING AV PLAN Et fåtall av tiltakene i kommunens plan for psykisk helsearbeid er ikke gjennomført (se faktadel.) BOLIG Det er i alt 56 beboere i bofellesskap/omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser pr februar 2010, og seks nye blir klare i løpet av året. Samme tidspunkt var det 55 personer som stod på venteliste. I 2001 ble det kartlagt at i alt 81 personer i Sandnes innenfor målgruppen hadde et boligbehov, og 13 av disse hadde bolig. Vi ser at dette behovet ennå ikke er dekket, og at behovet har økt ytterligere. Psykisk helse Sandnes kommune

40 I intervjuene beskrives boligsituasjonen som det en har lykkes best og dårligst med. Dårligst fordi mange fremdeles står på venteliste, og best fordi det har vært en betydelig økning i antall boliger fra 1999 til 2010 (0 til 62) Politikerne informeres jevnlig om status. Listene over ventelister, bosituasjon og behov er tatt ut manuelt. Kommunen har nylig innført Bokart, som er et system som gir kunnskap om vanskeligstilte på boligmarkedet. Enhet for psykisk helse har imidlertid ikke tatt dette systemet i bruk fullt ut ennå STYRINGSINFORMASJON - BARN OG UNGE Det finnes ingen samlet oversikt over barn og unge med psykiske vansker som mottar tjenester fra kommunen. Man vet ikke hvor mange barn og unge med psykiske vansker som totalt sett mottar tjenester fra kommunen, eller hvor mange tjenester de mottar. Dette er imidlertid noe som går igjen i alle kommunene vi har undersøkt: Kommunene har vansker med å fremskaffe tall på hvor mange barn og unge som mottar psykiske helsetjenester. Det er minst tre årsaker til dette: 1) Det er veldig mange involverte parter, og 2) de ulike partene bruker ulike fagsystemer, og 3) det har ikke vært noen praksis for å fremskaffe en samlet tallmessig oversikt over denne brukergruppen. Dels er dette et definisjonsspørsmål, i den forstand at psykiske vansker varierer i symptombelastning, funksjonsnedsettelse og varighet. Noen vansker kan være av så omfattende karakter at de kvalifiserer til en diagnose, og betegnes som en psykisk lidelse. Vi anbefaler kommunen å skaffe til veie jevnlige oversikter over antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester. Dette tror vi vil gi bedre styringsinformasjon ved planlegging og prioritering, og dermed kunne bidra til en bedre målretting av innsatsen. Det vil også gi muligheter til å sammenligne utviklingen over tid. Vi vil understreke at få områder i kommunesektoren har opplevd liknende ressursvekst gjennom 2000-tallet (fire-femdobling). Selv om den statlige opptrappingsplanen er brakt til ende, er det viktig å sikre at den videre utbygging skjer ut fra best mulig kunnskap om behov, leveranser og oppnådde resultater KOORDINERING MOT BARN OG UNGE VANSKELIG Å FINNE FREM Både brukere og en del tjenesteytere synes det er for vanskelig å finne ut hvilket psykisk helsetilbud kommunen har til barn og unge, og finne frem i tilbudet. Psykisk helse Sandnes kommune

41 Dette har Sandnes kommune tatt tak i. Kommunen har nylig ferdigstilt et informasjonsprosjekt rettet mot foreldre og foresatte til barn med psykiske vansker. Hensikten med prosjektet har vært å sikre god, brukervennlig og lett tilgjengelig informasjon om kommunens tjenestetilbud til barn og unge med psykiske problemer. I stedet for å vise kommunens tjenestetilbud ut i fra hvordan kommunen er organisert, vises tjenestetilbudet ut i fra de utfordringer man tenker seg at brukerne har. Et utvalg brukere har medvirket i prosjektet IPER OG ANSVARSGRUPPER Når det gjelder bruk av IPer og ansvarsgrupper har vi registrert følgende utfordringer: Skolene er lite villige til å påta seg koordineringsansvaret. Dette bryter med de kommunale retningslinjene. Argumentet fra skolehold er at plikten til å utarbeide IP ikke er hjemlet i opplæringsloven. I NOU 2009:18 Rett til læring foreslås det at bestemmelser om Individuell Plan hjemles i opplæringsloven. Det bør også legges til at i Eigersund kommune er det skolen v/rektor som har et fast koordinatoransvar for barn i grunnskolealder. Brukerrepresentantene gir uttrykk for blandede erfaringer med IP. Noen er veldig fornøyde, mens andre hevder at IPen noen ganger er et skuffdokument som i praksis ikke brukes. Kommunen har nylig fått et elektronisk basert IPsystem. Med dette håper man at bruker og involverte aktører får et mer aktivt forhold til dokumentet, og at det blir et mer effektivt og dynamisk styringsverktøy. Fastleger deltar i ansvarsgruppemøter i varierende grad. Det hevdes at yngre leger deltar i større grad enn eldre leger. Tilbakemeldingene fra kommuneoverlegen tyder også på at fastlegene føler seg litt marginalisert med hensyn til kommunalt planarbeid. De vil gjerne ha oss med, men legger planer som har premisser som gjør at vi blir utestengt. Vi anbefaler kommunen å vurdere hva man kan gjøre for å få en jevnere fordeling av koordineringsansvaret blant nøkkelaktørene. Vi anbefaler kommunen å vurdere tiltak for å bedre integreringen av fastlegene i utredning, behandling og oppfølging av personer med psykiske lidelser. Når det gjelder deltakelse i kommunalt planarbeid (systemrettet arbeid),spiller økonomiske forhold inn. Fastlegene er private næringsdrivende, og blir ikke kompensert for systemrettet møtevirksomhet. Kommuneoverlegen peker på at legene må ha kompensasjon hvis de skal være med: Men i dag har midler til flere sykehjemsleger høyere prioritet enn å finne midler til deltakelse i kommunalt planarbeid. Psykisk helse Sandnes kommune

42 ØVRIGE SAMHANDLINGSUTFORDRINGER I intervjuene gis det et positivt inntrykk av hvordan første- og andrelinjen møter koordineringsutfordringen, og hvordan aktørene samhandler. Men det blir også pekt på noen samhandlingsutfordringer: Flere aktører etterlyser tettere samhandling. Dette vil kunne gi positive effekter for brukerne, hevdes det: Altona ønsker tettere kontakt og et mer formalisert samarbeid med barnevernet. Tilbakemeldingen tyder på at samarbeidet ikke fungerer så godt, og at det er ikke formalisert. Barnevernet har ikke et tett og formalisert samarbeid med Enhet for psykisk helse. De ønsker et tettere samarbeid på ledernivå. Helsestasjon ønsker tilbakemeldinger fra barnevernet om hva de har gjort i saker helsestasjonen har meldt inn. Fra helsestasjonen pekes det også på at en kunne hatt god effekt av et tettere samarbeid med sosialtjenesten, og da særlig i forbindelse med gravide som har rusproblemer. Vi anbefaler kommunen å se nærmere på hva man kan gjøre for å styrke samarbeidet mellom noen av nøkkelaktørene innenfor psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. Dette vil kunne styrke oppfølgingen av brukerne. Men: Mulige gevinster med et tettere og mer formalisert samarbeid bør vurderes opp mot ressursene som brukes ved å drive det. Bruk av prosedyrer og rutiner. Rutinene og prosedyrene som finnes i Helhetlig modell på nett brukes ikke slik det er lagt opp til av flere aktører. Dette ser ut til å skyldes tre forhold: Prosedyrene oppleves å være for tungvinte og ordrike. Modellen og prosedyrene er ikke oppdatert jevnlig, slik det er lagt opp til. Det er ikke lagt nok trykk på å bruke den fra de ulike virksomhetslederne Samtidig erkjennes det at modellen i utgangspunktet er bra, og burde vært brukt mer. På bakgrunn av disse momentene anbefaler vi at kommunen ser nærmere på hva man kan gjøre for å sikre en bedre bruk av helhetlig modell, og de prosedyrer og rutiner som ligger der Påtrykk fra virksomhetsleder er viktig for å få til dette. Andre stikkord for å få til dette er: Jevnlige oppdateringer og forenkling. Dette kan gjøres sammen med de som bruker (eller skulle brukt) modellen, slik at deres erfaringer bringes inn i oppdaterings- og for- Psykisk helse Sandnes kommune

43 enklingsarbeidet. På denne måten får også tjenesteyterne et mer aktivt forhold til modellen. Utredning BUP. Vi får opplyst at barn ofte ikke er tilstrekkelig utredet fra kommunen før de henvises til BUP: Det pekes på at PPT i liten grad er involvert som medhenviser sammen med lege i adferdsrelaterte saker. Helt konkret innebærer dette at mange barn med ADHD ikke har vært hos andre instanser enn skole og fastlege. BUP peker på at manglende forarbeid fra kommune resulterer at de bruker mer tid på utredningen. Vi anbefaler kommunen å se nærmere på hva man kan gjøre for å styrke utredningen av barn før de blir henvist til BUP. Det er ikke helt opplagt hvem som skal gjøre dette. I andre kommuner har gjerne PPT tatt på seg det meste av kartleggingen i både adferdssaker og saker som vedrører lærevansker. I Sandnes har PPT hatt fokus på lærevansker, mens Altona har hatt fokus på atferdsproblematikk. Altona foretar imidlertid ikke sakkyndige vurderinger. Fastlegene har også en rolle i den forutgående kartleggingen. Dette er blitt trukket frem i intervjuene i en tilsvarende rapport i Eigersund. Helse- og sosialdirektoratet har lagt opp til at fastlegene skal ha en sentral del av den forutgående kartleggingen. På direktoratets nettsider finnes det en oversikt over når fastlegen skal gjøre undersøkelser i forbindelse med AD/HD BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning er sentralt for å sikre en god tjenestekoordinering. Dataene tyder på at samspillet mellom brukerne og kommunen fungerer meget godt i Sandnes kommune. Brukermedvirkning har høy prioritet, og sentrale brukerorganisasjoner har aktive lokallag i byen. Kommunen har blant annet et eget brukerråd, og brukerne medvirker i tjenestetilbudet på noen områder, for eksempel dagtilbudet Brukerstyrt senter AKTIVISERING VOKSNE Hovedinntrykket er at kommunen har et variert tilbud for å sikre brukerne et aktivt liv, og brukerne gir gode tilbakemeldinger på tilbudet. Utfordringer: Støttekontakt/treningskontakt. Ved utgangen av 2009 var det 38 personer på venteliste. Det er ikke like mange barn og unge som er på venteliste, men vi får opplyst fra samordningsenheten at noen har ventet opp mot ett år. Vi får opplyst fra Psykisk helse at rekrutteringen av støtte-/treningskontakt har gått trått, og at man er i gang med å se på andre tilretteleggingsmuligheter. Blant annet skal man se nærmere på muligheten for gruppeaktiviteter med støttekontaktene. Dagtilbud. Kommunen har et variert dagtilbud der brukerne medvirker i utformingen av tjenestene. Men tilbakemeldingene tyder på at kommunen når en Psykisk helse Sandnes kommune

44 nokså ensartet brukergruppe. De fleste er i alderen 40-55, og nesten 70 % er kvinner. Det er svært få unge menn under 25 år som deltar. Denne gruppen fanges delvis opp av brukerstyrt senter (ungdomsgruppe en gang i uken). Fritidsgruppene til Tilrettelagt fritid fanger også opp noen, men dette er som regel de friskeste. Flere brukerrepresentantene mener dette er den største svakheten ved dagtilbudet: At det ikke favner yngre brukergrupper og barn, og at finnes få tilrettelagte treffplasser for disse. Vi anbefaler kommunen å se nærmere på hvordan man kan nå et bredere lag brukere med dagtilbudet, spesielt yngre brukergrupper. Tildeling av tjeneste. Det er positivt at Enhet for psykisk helse er i ferd med å endre prosedyrer og praksis for tideling av tjeneste (se faktadel). Kriteriene for tildeling skal også revideres. I dag har enheten en rekke kriterier, men disse er står ikke i prioritert rekkefølge, og intervjuene tyder på at det er ett eller to av disse som i praksis er det en vurderer sakene ut fra. Vi tror grepene som gjøres vil kunne bidra til likere, mer personuavhengig saksbehandling. Det vil også kunne sikre større samsvar mellom brukers behov og vedtatt tjeneste, og dermed også en bedre tilpasning av tilbudene til den enkelte. Psykisk helse Sandnes kommune

45 VEDLEGG Psykisk helse Sandnes kommune

46 Om forvaltningsrevisjon Rogaland Revisjon IKS I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Svein Kvalvåg og Frode K. Gøthesen, under ledelse av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Bård Humberset, og er gjennomgått av oppdragsleder Tove-Gunn Moen. Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Plan for psykisk helsearbeid Lov om kommunehelsetjenesten Lov om sosiale tjenester Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (03/2007) Sammenligninger med andre Metode Intervjuer 28 personer, hvorav o 16 ansatte i kommunen o 8 representanter for brukerorganisasjoner, o 1 representant for andrelinjetjenesten o 2 representanter fra Fylkesmannen o 1 representant fra Helsedirektoratet Skriftlige kilder Plan for psykisk helsearbeid Boligsosial handlingsplan Politiske saker, administrative saksdokumenter, interne notater Møtereferat brukerforum Nøkkeltall, fra Fylkesmannsrapporteringen og tall fremskaffet av kommunen i forbindelse med dette prosjektet. Retningslinjer, prosedyrer, blant annet for IP og ansvarsgrupper Samarbeidsavtale, retningslinjer for samarbeid med DPS, SUS og BUP Informasjonsprosjekt utkast til sluttrapport, Sandnes kommune (2010) Veileder psykisk helse for voksne og barn og unge (2007) Forskningsrapporter Nettsteder: Blant annet Sandnes kommune og regjeringen.no Psykisk helse Sandnes kommune

47 Øvrig: Vi har hatt forvaltningsrevisjoner av psykisk helse i Eigersund og Sola parallelt med dette prosjektet. Det er dratt veksler på erfaringene og datainnsamlingen i disse prosjektene. Avgrensning og begrepsavklaringer Ettersom plan for psykisk helsearbeid både retter seg mot barn og unge og voksne har vi i prosjektet belyst arbeidet mot begge disse brukergruppene. For å kunne belyse koordineringen mot barn og unge best mulig har vi intervjuet et utvalg av de mest sentrale aktørene som arbeider mot disse målgruppene (F.eks psykisk helsetjeneste, helsestasjon, barnevern, kommunelege, PPT, skole, barnehage og BUP). Sosial- og helsedirektoratets veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene gir følgende sentrale begrepsdefinisjoner 31. Psykiske vansker refererer til symptombelastning som for eksempel grad av angst, depresjon, søvnvansker osv. Vanskene vil i ulik grad påvirke daglig funksjon med hensyn til mestring, trivsel og relasjon til andre mennesker. Symptombelastningen behøver ikke å være så stor at det kan stilles diagnose. Med psykiske lidelser menes psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske vansker og lidelser og konsekvenser av disse hos den enkelte, deres familier og nettverk. Det forebyggende perspektivet er spesielt sentralt i psykisk helsearbeid med barn og ungdom. Psykisk helsearbeid avgrenses mot psykisk helsevern, som betegner psykisk helsetjeneste på spesialisttjenestenivå. Organisasjonskart Psykisk helse Tabell 1 Organisasjonskart Psykisk helse Koordineringsutfordringen slik den møtes i et utvalg instanser I avsnittet under ser vi på hvordan koordineringsutfordringen møtes i et utvalg av instanser. Vi har valgt barnevernet og tre instanser som er spesielle for Sandnes kommune: Altona skole og ressurssenter, Styrket barnehage og samordningsenheten. Altona skole og ressurssenter: Rolle: I Sandnes har en delt de pedagogisk-psykologiske oppgavene mot skolene mellom PPT og Altona. Mens PPT har hatt fokus på spesifikke lærevansker har Altona hatt fokus på adferdsproblematikk. Adferdsteamet ved Altona er et lavterskeltilbud og skal jobbe forebyggende mot skolene. I de fleste enkeltsaker der skolene tar kontakt har ikke elevene en diagnose. 31 Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (03/2007) Psykisk helse Sandnes kommune