Studieporteføljestyring Bakgrunnsnotat

Transkript

1 Studieporteføljestyring Bakgrunnsnotat

2 Innhold 1.0 Sammendrag Innledning Rammebetingelser Føringer fra Kunnskapsdepartementet Føringer fra HiOA-styret En modell for studieporteføljestyring («SEFØ-modellen») HiOAs modell for porteføljestyring Nøkkeltall: HiOA, fakultet og statlige høgskoler Resultater fra gjennomgangen av HiOAs studieportefølje basert på SEFØ-modellen Rekruttering Faglig bærekraft Økonomisk bærekraft Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning Oppsummering og noen kommentarer Forslag til tiltak...24 Vedlegg

3 Forord Fellesadministrasjonen har i vår- og høstsemesteret 2013 innhentet tilgjengelige tall på programnivå for aktive bachelorstudier og masterstudier ved HiOA. Arbeidet er gjennomført i tett dialog med prorektor for utdanning og dekaner samt seksjonssjefer for økonomi og studieadministrasjon ved fakultetene. I tillegg er det gitt informasjon om fremdriften i blant annet IDF-møtet og Studieutvalget. Målet med undersøkelsen er få en statusoversikt over høgskolens studieportefølje. God styring av studieporteføljen bidrar til økt utdanningskvalitet og bedre utnyttelse av ressursene. Hvert studium vurderes ut fra fire indikatorer: rekruttering, økonomisk bærekraft, samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning og faglig bærekraft. Undersøkelsen vil danne grunnlag for å sette inn tiltak der det identifiseres behov for dette. Følgende personer i Fellesadministrasjon har på ulike måter bidratt til gjennomgangen av studiene og arbeidet med presentasjonen av det innsamlede materialet: Rådgiver Ib Christian B. Hillestad, seniorrådgiverne Trygve Bjørnæs, Mette Torp Christensen, Bjørn Ervik, Kari Hoel, Petter Lindstad (prosjektleder), Anne Løken, Gudrun Elisabeth Njå, Veronica Wright, og seksjonssjefene Ellen Merethe Magnus og Anka Ødegaardshaugen. Studiedirektør Marianne Brattland har vært leder av arbeidet. 3

4 1.0 Sammendrag De fleste av masterstudier har færre studenter enn finansierte studieplasser. Dette øker kostnadene per benyttede studieplass. Svært få av studiene i porteføljen er økonomisk bærekraftige. Et flertall av masterstudiene er små, med mellom fem og 25 studenter. Fagmiljøene må kunne beskrives som små og lite robuste. Mange masterstudier har lavere studiepoengproduksjon og gjennomføring enn måltall for HiOA. For de fleste bachelorstudiene viser tallmaterialet at antallet studenter per finansierte studieplass er høyere enn for masterstudiene, antall studiepoeng per heltidsekvivalent er høyere, og andel studenter som gjennomførte på normert tid er høyere. Det er fakultetsvise variasjoner. Med de forutsetninger som ligger grunn for undersøkelsen kan det se ut som om høgskolen går med «underskudd» for hver bachelorstudent som innvilges studieplass. 2.0 Innledning Arbeidet med gjennomgangen av studieporteføljen ved HiOA i vår- og høstsemesteret 2013 ble igangsatt etter vedtak i styret i desember Hensikten med arbeidet er å skaffe samlet oversikt over HiOAs studieprogrammer, vurdere kvalitetene i porteføljen og identifiseres behov for forbedringstiltak for å øke utdanningskvaliteten og bedre utnyttelsen av ressursene. I langtidsplanen og langtidsbudsjettet for Høgskolen i Oslo og Akershus for perioden er satsing på videreutvikling av kvalitet og relevans i studiene gjennom strategisk og operativ styring av studieporteføljen et prioritert område: 2 Hovedutfordringene i planperioden er å videreutvikle studieporteføljen både strategisk og operativt og fortsatt arbeide for god gjennomstrømming i studiene. Dette innebærer både å konsolidere og videreutvikle studietilbudet i takt med samfunnets behov for kunnskap og kompetanse, videreutvikle kvalitet og relevans i studiene, arbeide videre med organisering og konsolidering av studieprogrammene og videreføre arbeidet med å redusere frafall i studiene. 3 Styret diskuterte strategisk utvikling av HiOAs studieportefølje i møte 12. mars I saksnotatet fra administrasjonen ble det vist til et betydelig fremtidig underskudd på lærere, personer med teknologisk og naturvitenskapelig utdanning, helse- og sosialfaglig utdanning og økonomisk-administrativ utdanning. HiOA gir i dag utdanninger på disse etterspurte områdene, og veksten i utdanningskapasiteten prioriteres innen de samme områder. Samtidig er det behov for å foreta noen tydeligere prioriteringer. Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr i dag seks ph.d.-program og et stort antall bachelor- og masterstudier samt en rekke videreutdanninger, frittstående årsstudier, halvårsstudier og mindre emner på ulike nivåer, hvorav de fleste på lavere grads nivå. I vårsemesteret 2013 var det registrert om lag studenter ved HiOA. Flertallet er å finne på bachelornivå, mens masterstudentene 1 S-sak 56/2012, vedtatt av styret 5. desember Saksframlegg til styret datert (S-sak 56/2012), pkt. 1 Oppsummering, s Ibid., pkt. 4 Forslag til resultatmål og tiltak, s

5 utgjør om lag 10 prosent. Andelen studenter som gjennomfører bachelorstudiet på normert tid er stabilt på om lag 52 prosent mens for masterstudentene har gjennomføringen på normert tid gått tilbake med 2,3 prosentpoeng fra 35,6 prosent i 2011 til 33,3 prosent i Syv av 34 masterprogrammer har mer enn 30 plasser. Kun to programmer hadde venteliste ved opptak til høsten Arbeidet med studieporteføljen vil kunne bidra til at høgskolen får økt handlingsrom til å gjøre de riktige satsingene som peker framover i tid. Målet er å gi en samlet oversikt over HiOAs studieprogrammer og en vurdering av kvalitetene i porteføljen. Der det identifiseres behov vil riktig tiltak kunne settes inn. Behov for utvikling av strategi for studieporteføljestyring Styring av studieporteføljen basert på en strategisk tilnærming og en samlet vurdering av behov og etterspørsel, høgskolens samfunnsoppdrag og faglige og økonomiske bærekraft, vil være avgjørende for høgskolens videre utvikling. 4 Signalene fra diskusjonen i styret 12. mars er at høgskolens studieportefølje må gjennomgås med tanke på konsolidering, prioritering og spissing. Føringene fra styret kan oppsummeres slik: Videreutvikle studieporteføljen strategisk og operativt. Konsolidere og videreutvikle studietilbudet i takt med samfunnets behov for kunnskap og kompetanse. Se særskilt på prioriteringer på masterporteføljen. Med «studieportefølje» menes i denne sammenheng studietilbud som tilbys over tid. «Studieporteføljestyring» er de strategier, retningslinjer og kriterier som legges til grunn for utvikling, videreføring og eventuell utfasing og nedlegging av studier. De to tidligere høgskolene HiO og HiAk hadde ikke noen samlet plan for utvikling av studiene og den samlede studieporteføljen. Forslag om nye studier, justering og videreutvikling av studietilbudet er i stor grad kommet fra fagmiljøene selv. Porteføljeutviklingen er i liten grad blitt styrt ut fra en samlet vurdering av samfunnets behov, institusjonens profil, fremtidige konkurranseevne og faglige og økonomiske bærekraft. Studietilbudet sett under ett er profesjonsrettet, med betydelig bredde i tilbudet. Innretningen på den eksisterende studieporteføljen er i hovedsak basert på etablerte tradisjoner for studietilbud innenfor bestemte fagområder. Ved etablering og endring av studier kobles styret i dag først inn i saken når den i det alt vesentlige er ferdigbehandlet internt. Styrets handlingsrom som strategisk beslutningstaker begrenses i stor grad av en slik arbeidsdeling. For å sikre at det strategiske innholdet i beslutninger ivaretas på en mer tilfredsstillende måte, arbeides det for at styret kobles tidligere inn i beslutningsprosessen. Styret vil da få mulighet til å ta stilling til strategiske spørsmål før det brukes ressurser på å utforme forslag til studieprogram og eventuelt søknad til NOKUT. Høgskolen vil oppnå en større grad av styring med den strategiske og operative utviklingen av studieporteføljen. En tidligere utredning om studieportefølje I mai 2010 ble det lagt frem en sak for styret for daværende Høgskolen i Oslo om den videre 4 Administrasjonens saksnotat av til diskusjonssak i styret om strategisk utvikling av studieporteføljen ved HiOA. 5

6 utviklingen av masterstudier ved høgskolen. 5 I saksdokumentene ble det vist til fraværet av en overordnet strategi for utvikling av studier på høyere grads nivå, og at det ikke hadde vært noen samlet plan eller prioritering i utbyggingen av nye studier. Det ble det lagt frem tall for søkere til masterstudier ved HiO for perioden ; semesterregistrerte masterstudenter ; antall opptatte studenter, antall fullført/tildelt kvalifikasjon (dvs. grad) og gjennomføringstid etter 1. januar 2003; og antall tildelte kvalifikasjoner fordelt på masterstudium og år ved HiO for perioden Tilstanden for masterutdanningene ble beskrevet på følgende måte (oppsummert): Et flertall av masterstudiene er små, med få aktive studenter. Studiepoengproduksjonen på masternivå er for lav. Masterstudiene er dyre i utvikling og drift. Det er for få kvalifiserte søkere til mange av HiOs masterstudier. Gjennomgående høyt frafall av søkere fra tilbud om studieplass blir akseptert og fram til studiestart. Til tross for overbooking og suppleringsopptak er det vanskelig å få fylt opp studieplassene på en del av studiene. Det er for høyt frafall i løpet av studiet for mange av studienes del. Hertil kommer dårlig gjennomstrømning på flere masterstudier, dvs. at studentene brukte lengre tid enn normert for å oppnå mastergraden. Små og lite robuste fagmiljøer. Det ble blant annet pekt på følgende behov for tiltak (oppsummert): Det må foretas grundigere vurderinger av behov og etterspørsel, rekrutteringsgrunnlag, ressursbruk og fagmiljø når et fagmiljø ønsker å etablere nye masterstudier. Slike vurderinger må foreligge før det eventuelt kan fattes vedtak om tildeling av utviklingsmidler (i den grad utviklingsmidler tildeles), og før søknad om akkreditering og etablering kan behandles i høgskolens organer. Behov for rekrutteringskampanjer for å nå flere søkere til masterutdanningene. Det må fortsatt arbeides aktivt og målrettet med konkrete tiltak rettet mot høyt frafall og dårlig gjennomstrømning. Fellesadministrasjonen har i vår- og høstsemesteret 2013 innhentet tilgjengelige tall på programnivå for aktive bachelorstudier og masterstudier ved HiOA. Som det fremkommer i dette notatet, kan det innsamlede materialet tyde på at mange av utfordringene ved studieporteføljen ved tidligere HiO som det ble pekt på i utredningen fra 2010, også gjelder for den fusjonerte Høgskolen i Oslo og Akershus. Datakilder Det er flere kilder til informasjon om studietilbud ved HiOA. Databasen til Samordna opptak gir oversikt over statistikk for opptakstall og utdanninger HiOA tilbyr gjennom den nasjonale opptaksmodellen (NOM). I 2012 ble det tilbudt 73 bachelorstudier og årsstudier gjennom Samordna Opptak ved HiOA. Høgskolen foretar selv opptaket til masterstudier. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser oversikter over alle studietilbud på nivåene bachelor, master og videreutdanning i Norge. En kan få frem ulike oversikter over studietilbud ved å ta utgangspunkt i ulike tabeller. For eksempel viser tabell 7 (Studieprogram/emne) under statistikkområdet Studietilbud i DBH, at HiOA hadde 77 5 Se HiO-styresak (S-sak) 14/2010, styremøtet 6. mai

7 studietilbud på bachelornivå høsten 2012, mens tabell 20 «Studiepoengproduksjon fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet», under statistikkområdet Studentdata (som viser ved hvilke studier det ble avlagt studiepoeng høsten 2012) viser 68 bachelorutdanninger. I opptaket til masterstudier ved HiOA var det 34 tilbudte utdanninger i 2012, mens DBHs oversikt over studietilbud (tabell 7) viser 48 studier pluss enkeltemner. Kunnskapsdepartementets årlige tilstandsrapport for universitets og høyskolesektoren presenterer tall om situasjonen i universitets- og høyskolesektoren og ser på utviklingen over tid. Tilstandsrapporten baserer seg blant annet på data innrapportert til DBH. Tallmaterialet i dette notatet er basert på en undersøkelse av 51 bachelorstudier 6 og 21 masterstudier 7 fordelt på fire fakulteter ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i alt 72 studietilbud (se vedlegg 1 for en nærmere oversikt). Studietilbud som tilbys både som heltidsstudium og deltidsstudium er i undersøkelsen regnet som ett studietilbud. Studietilbud som tilbys i samarbeid med andre institusjoner er ikke tatt med. Data i undersøkelsen er basert på antallet finansierte studieplasser tilgjengelige for opptak høst 2012 og antall semesterregistrerte studenter vår Det meste av tallmaterialet er hentet fra DBHdatabasen og fra høgskolens felles studentsystem (FS). Tall for utviklingen i antall studieplasser ledige for opptak og førstevalgssøkere i perioden er fra databasen til Samordna opptak. Videre er det benyttet noe tallmateriale fra Kunnskapsdepartementets årlige tilstandsrapport. Tallene fra DBH er for studiepoengproduksjon (studentdata tabell 19) og kandidatproduksjon (studentdata tabell 5) i 2012, mens tallene fra FS er for opptak og semesterregistrering studieåret 2012/2013. I tillegg er det innhentet tall direkte fra fakultetene. Det er blitt utarbeidet en kalkylemal for å kartlegge økonomisk bærekraft på programnivå knyttet til undervisning og andre aktiviteter ved de ulike studiene. Målet med kalkylegrunnlaget er å få et anslag for planlagt ressursbruk for ett kull som gjennomfører et bachelorstudium eller et masterstudium, med utgangspunkt i kullet som begynte på studiet høsten Kalkylemalen er vedlagt (vedlegg 2). Informasjonen i kalkylemalen er egenrapportering fra fakultetene. Fakultetene har rapportert data noe ulikt. Der ett institutt har gitt tilbakemelding på grunnlag av budsjettnormtall har et annet tatt utgangspunkt i tilsattes arbeidsplaner. Dette gir et litt ulikt detaljeringsnivå i rapporteringen. Forskjeller i grunnlaget for innhentede data kan påvirke sammenlignbarheten mellom fakultetene. Det er derfor viktig å forstå at datamaterialet som fremkommer gjennom kalkylemalen er å betrakte som estimater. Den kvalitative informasjonen som ligger til grunn for kriteriet «Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning» er på tilsvarende måte en egenrapportering på programnivå fra fakultetene (se vedlegg 3). Fakultetene ble bedt om å svare på spørsmål om blant annet betydningen av den spesifikke kompetansen som studieprogrammet gir, hvor godt arbeidslivets behov er dekket med dagens tall for studieplasser og ferdigutdanning av kandidater i hele UH-sektoren, og om det er andre særskilte forhold som har betydning for studiets posisjon innenfor høgskolens portefølje. 6 Hvorav 14 bachelorstudier fra Fakultet for helsefag, 15 fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, 10 fra Fakultet for samfunnsfag og 12 fra Fakultet for teknologi, kunst og design. 7 Hvorav 7 masterstudier fra HF, 5 fra LUI, 5 fra SAM og 4 fra TKD. 7

8 3.0 Rammebetingelser 3.1 Føringer fra Kunnskapsdepartementet HiOA utfordres av sin eier, Kunnskapsdepartementet, utdanning, til å samle kreftene og foreta tydelige prioriteringer. Samtidig er de økonomiske forutsetningene under press. Videre ønsker KD økt kapasitet i høyere utdanning innen lærerutdanning, MNT-fag (matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag) og helse- og sosialfagene. Kunnskapsdepartementet ønsker også økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) som kan bidra til økt kvalitet. Tildeling av økonomiske midler i finansieringskategorier Universitets- og høyskolesektoren er rammebudsjettert. Finansieringen består av langsiktig og strategisk bevilgning (basismidler) og regelstyrt resultatbasert uttelling for utdanning og forskning. Størrelsen på basismidlene har sitt grunnlag i historisk fastsatte budsjettrammer. Alle studier er plassert i en kategori fra A-F med ulike satser. Ved opprettelse av nye plasser tildeles 60 prosent av satsen som en strategisk tildeling og inngår dermed i institusjonens «basistildeling», mens 40 prosent av satsen tildeles på grunnlag av studiepoengene studentene avlegger. Utdanningsinsentivene har en åpen ramme og institusjonene får midler på grunnlag av avlagte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter. Forskningsinsentivene har en lukket budsjettramme for sektoren og beregnes som en resultatbasert omfordeling mellom institusjonene. Majoriteten av HiOAs masterstudier er finansiert i kategori D, mens bachelorstudiene i hovedsak er finansiert i kategori E og F. I «Orientering foreløpig tildelingsbrev», om forslag til statsbudsjett 2013 for universiteter og høgskoler, tilsvarer finansiering i kategori D totalt kroner per år, i kategori E totalt kroner per år, mens finansiering i kategori F tilsvarer kroner Vedlegg 1 gir en oversikt over studienes finansieringskategori med tilhørende kronebeløp for Føringer fra HiOA-styret Lokal omfordeling av midler Den enkelte institusjon velger selv om den vil benytte samme insentivmodell (som i det sentrale finansieringssystemet) i den interne fordeling av midler eller om den vil tilpasse denne og/eller utvikle egne supplerende insentiver. HiOA har en lokal omfordeling av midler i sitt budsjett, som avviker fra den årlige tildelingen fra departementet, der noen av de «gamle» masterstudiene 8 får en annen finansieringsordning enn nyere masterstudier. «Gamle» masterstudier plasseres av departementet i kategori D for basisfinansiering og resultatbasert uttelling. I sin budsjettmodell gir HiOA disse masterstudiene kategori C for basisfinansiering (for gamle studieplasser fra før fusjonen) og kategori D for resultatbasert uttelling. 9 Ifølge informasjon innhentet fra Fakultet for samfunnsfag finansieres for eksempel «gamle» studier som masterstudiet i styring og ledelse og masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap lokalt på HiOA med en basiskomponent tilsvarende kategori C og studiepoengproduksjon tilsvarende kategori D. «Nye» masterstudier/ studieplasser (etablert etter fusjonen) får samme finansiering som departementet gir. Dette gjelder blant annet 8 Masterstudier etablert før fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. 9 Dette er en videreføring av en lokal finansieringspraksis fra Høgskolen i Oslo, og har sin forklaring i at departementets finansiering av masterstudier ble vurdert som svak. 8

9 masterstudiet i bibliotek styring og ledelse og masterstudiet i økonomi og administrasjon, der både basiskomponent og studiepoengproduksjon finansieres i kategori D. Den lokale omfordelingen ved HiOA gjør det krevende å gi en presis vurdering av studieprogrammers økonomiske bærekraft. Vedlegg 4 viser satsene for hver finansieringskategori, både for hvor mye som overføres fra Kunnskapsdepartementet til HiOA og hvor mye som fordeles til fakultetene internt på høgskolen. Kolonnen for halvårssats basis viser basismidler per studieplass som opprettes ved studiestart. Når vi i dette notatet kommenterer studieprogrammene økonomiske bærekraft tas det utgangspunkt i departementets tildeling. Det er imidlertid viktig å være klar over at fakultetenes totale inntektsbilde på programnivå er noe mer sammensatt. 4.0 En modell for studieporteføljestyring («SEFØ-modellen») En arbeidsgruppe med representanter fra studieadministrasjonen ved fem norske institusjoner, blant dem HiOA, utredet i 2012 studieporteføljestyring ved institusjonene, der det også ble lagt fram forslag til en modell/et verktøy for dette. 10 Modellen er inspirert av den såkalte EMMAP-modellen som er utviklet av The Knowledge Partnership i Storbritannia og ble videreutviklet av arbeidsgruppen og tilpasset norske forhold. Arbeidsgruppen valgte å kalle denne for «SEFØ-modellen». EMMAP-modellen er et balansert målstyringsverktøy («balanced scorecard method») som kan hjelpe universiteter/høgskoler i deres vurdering av studie- og kursportefølje i forhold til strategi og prioriteringer. Betegnelsen EMMAP er hentet fra forbokstavene i hvert av de fire områdene i modellen: Economic, Mission, Market Attractiveness, Performance. 11 Gruppens omarbeidede versjon av modellen er kalt «SEFØ» som står for Strategisk betydning, Etterspørsel, Faglig bærekraft og Økonomisk bærekraft. Strategisk betydning (Mission): Under strategisk betydning vurderes i hvilken grad studiene har spesiell samfunnsbetydning og/eller er viktige for institusjonens strategiske utvikling. Etterspørsel (Market Attractiveness): Under etterspørsel vurderes utdanningstrender og søkernes etterspørsel etter studieplass (rekrutteringsgrunnlag). Faglig bærekraft (Performance): Prestasjon/Utførelse. Under faglig bærekraft (prestasjon/utførelse) vurderes studenttilfredshet, studiepoengproduksjon, kontakt mellom studenter og lærere, fagmiljøets robusthet, vitenskapelig tilsatte i FoU og formidling samt synliggjøring og anerkjennelse av fagmiljø. Økonomisk bærekraft (Economic): Under økonomisk bærekraft vurderes studiets økonomiske bærekraft, dvs. hvordan inntektene står i forhold til utgiftene. 10 Deltakerne var Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Nordland. 11 Se 9

10 Modellen kan være til hjelp for å vurdere det enkelte studieprogram i porteføljen og identifisere studier som: a) bør satses på og investeres i b) krever gjennomgang og fornyelse/endring c) kan vurderes å fases ut/nedlegges Modellen balanserer ulike verdier både i et kortsiktig og noe mer langsiktig perspektiv. Studiene (fortrinnsvis hele studieprogram/gradsprogram) sammenlignes ved hjelp av et «trafikklys-system» med en summativ score som reflekteres i en farge (rød, gul eller grønn) for hvert av de fire indikatorene. Noen av spørsmålene kan på forhånd gis en vekting etter den relative betydningen for institusjonen, men det er et poeng at ingen av faktorene bør ha for stor vekting. 5.0 HiOAs modell for porteføljestyring Tilgjengelige data på programnivå for master- og bachelorstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus og denne undersøkelsens rammevilkår medfører at gjennomgangen av studieporteføljen er gjort på et relativt smalt grunnlag. Dette innebærer at HiOA-versjonen av SEFØ-modellen er en forenklet modell med vesentlig færre dimensjoner. Indikatoren «Strategisk betydning» kalles for «Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning». Indikatoren er da et uttrykk for samfunnets og arbeidslivets behov for arbeidskraft med den kompetansen studiet gir. Indikatoren «Rekruttering» er basert på antall søkere og semesterregistrerte studenter vår 2013 i forhold til antall finansierte studieplasser tilgjengelige for opptak høst Utnyttelsesgraden av finansierte studieplasser er basert på heltidsekvivalenter. «Faglig bærekraft» måles ved å se på gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent per studium. «Økonomisk bærekraft» er basert på informasjon om ressursbruk knyttet til undervisning og andre aktiviteter for ett kull som gjennomfører et studium, med utgangspunkt i kullet som begynte på studiet høsten Når det gjelder samfunnets etterspørsel etter ulike utdanninger, så drøftes dette i ulike rapporter, for eksempel «Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020» (Kunnskapsdepartementet 2010). Det refereres også til framskrivinger som viser behov for bestemte typer arbeidskraft i «Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus». Indikatoren «Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning» er i denne undersøkelsen vurdert på bakgrunn av vurderinger i nevnte rapport og strategidokument, samt innhenting av fakultetenes egen vurdering av de enkelte studieprogrammenes samfunnsmessige etterspørsel og strategiske betydning. 10

11 Samfunnsmessig etterspørsel / strategisk betydning Vurdere arbeidslivets og samfunnets behov for kandidater med den kompetansen studiet gir, samt eventuelle særskilte hensyn. Faglig bærekraft Vurdere studiepoengproduksjon. Scorecard Rekruttering Vurdere studentenes etterspørsel etter studiet. Økonomisk bærekraft Vurdere studiets økonomiske bærekraft, dvs. inntekt i forhold til kostnad. Hver av de fire indikatorene består av en rekke spørsmål som gis score. Hver indikator gis en summativ score (samlet avrundet gjennomsnitt). Den summative scoren for hver indikator reflekteres i en farge: Eksempel: Samfunnsmessig etterspørsel/ strategisk betydning Rekruttering >0,9 0,75 <0,75 Scorecard Faglig bærekraft Økonomisk +/- 10% i forhold til KDs finansieringskategori. bærekraft +/- 20% i forhold til KDs finansieringskategori. >51 (mål 2012) studie- >20% i forhold til poeng/heltidsekvivalent KDs finansieringskategori studiepoeng/ heltidsekvivalent <44 studiepoeng/ heltidsekvivalent 11

12 6.0 Nøkkeltall: HiOA, fakultet og statlige høgskoler Sammenliknet med andre statlige høgskoler og sektoren for øvrig ligger HiOA godt an med hensyn til studiepoengproduksjon. Det samme gjelder gjennomføring på normert tid for bachelorstudier. Tabell 1 og 3 viser noen nøkkeltall for utvalgte indikatorer for HiOA sammenliknet med gjennomsnittstall for statlige høgskoler. Tabell 2 og 4 viser antall studenter per finansierte studieplass 2012/2013 fordelt på fakultet for henholdsvis masterstudier og bachelorstudier. Tabell 1: Masterstudier: Høgskolen i Oslo og Akershus sammenliknet med andre statlige høgskoler Indikator Studiepoeng per heltidsekvivalent, masterstudier 2012 Studiepoeng per student, masterstudier 2012 Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) 2012 Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) 2011 Statlige høgskoler HiOA HF LUI SAM TKD 39,4 40,3 38,2 45,3 38,1 38,1 31,0 31,9 28,1 36,5 28,9 38,1 39,7 33,3 39,0 35,6 Kilde: KDs tilstandsrapporter 2012 og 2013 og tabell fra DBH på studiepoengproduksjon (KDportalen). Tabell 2: Masterstudier: Antall studenter per finansierte studieplass 2012/2013 fordelt på fakultet Indikator HF LUI SAM TKD Antall studenter per finansierte studieplass 2012/2013 0,61 0,91 0,92 0,61 Kilde: DBH. 12

13 Tabell 3: Bachelorstudier: Høgskolen i Oslo og Akershus sammenliknet med andre statlige høgskoler Indikator Studiepoeng per heltidsekvivalent, bachelorstudier 2012 Studiepoeng per student, bachelorstudier 2012 Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) 2012 Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) 2011 Statlige høgskoler HiOA HF LUI SAM TKD 48,9 50,4 49,0 52,9 48,8 51,6 46,0 47,7 47,1 47,9 46,4 50,5 41,84 51,71 40,78 51,70 Kilde: KDs tilstandsrapport for 2012 og tabell fra DBH på studiepoengproduksjon (KD-portalen) Tabell 4: Bachelorstudier: Antall studenter per finansierte studieplass 2012/2013 fordelt på fakultet Indikator HF LUI SAM TKD Antall studenter per finansierte studieplass 2012/2013 0,96 0,80 0,85 0,92 Kilde: DBH. 7.0 Resultater fra gjennomgangen av HiOAs studieportefølje basert på SEFØ-modellen I denne delen presenteres resultater fra gjennomgangen av HiOAs studieportefølje. Presentasjonen redegjør for noen hovedfunn ved hvert fakultet, indikator for indikator. Kvaliteten på tallene i DBH er sårbare for variasjoner i rapporteringspraksis. For enkelte studieprogrammer viser tallene for eksempel en unaturlig høy studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent. Dette kan blant annet ha sammenheng med at det er rapportert inn studiepoeng for to (evnt. flere) ulike kategorier studenter som har avlagt eksamen, men der den ene kategorien ikke tilhører det kullet det rapporteres om. 7.1 Rekruttering Kriteriet «Rekruttering» er basert på antall aktive studenter våren 2013 per finansierte studieplass studieåret 2012/2013. Antallet studenter per finansierte studieplass er et uttrykk for oppfyllingsgraden: hvor stor andel av de finansierte studieplasser som er utnyttet på programnivå og på fakultetsnivå. Ved LUI og SAM er mer enn 90 prosent av studieplassene utnyttet. For de to andre fakultetene er utnyttelsesgraden 61 prosent av de finansierte 13

14 studieplassene. I 2012 var antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass på masternivå om lag 2. Tilsvarende tall for lavere grads studier var 2,9. 12 Når det gjelder lavere grad er det generelt sett god søkning til bachelorstudier som tilbys ved Høgskolen i Oslo og Akershus, dog med noen fakultetsvise variasjoner. Det gjennomsnittlige antall studenter per finansierte studieplass i første studieår ved bachelorprogrammene på LUI og SAM er for eksempel noe lavere enn ved HF og TKD. Rekrutteringen til flere av bachelorstudiene ved de to førstnevnte fakultetene kunne med andre ord vært bedre. Gjennomstrømningen for studenter i HiOAs bachelorstudier er vesentlig bedre enn for masterstudier. Mens andelen studenter på høgere grads nivå som gjennomfører på normert tid er 33,3 prosent (2012), er denne andelen til sammenlikning for bachelorstudenter 51,7 prosent. Fakultet for helsefag Masterstudier Fakultetet for helsefag har syv masterstudier. 61 prosent av fakultetets 175 finansierte mastergradsplasser er utnyttet. Ved samtlige studier er det registrert mindre enn én student per studieplass våren Tre av studiene har særlig svak rekruttering. Dette gjelder masterstudiet i psykisk helsearbeid og masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap, begge med 0,35 studenter per finansierte studieplass, og masterstudiet i samfunnsernæring med 0,52 studenter per finansierte studieplass. Den høyeste utnyttelsesgraden finner vi på masterstudiet i biomedisin og masterstudiet i rehabilitering og habilitering, med henholdsvis 0,93 og 0,9 studenter per finansierte studieplass. Bachelorstudier Mange av bachelorstudiene ved HF har mer enn én student per finansierte studieplass. Et flertall av fakultetets bachelorstudier har mer enn 0,9 studenter per finansierte studieplass. Gjennomsnittlig antall studenter per finansierte studieplass i første studie år i bachelorprogrammene er 0,96. Rekrutteringen til fakultetets bachelorstudier er med andre ord jevnt over tilfredsstillende. Noen studier skiller seg imidlertid ut. Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag ligger i nederste ende av skalaen med 0,66 studenter per finansierte studieplass. Antall studieplasser er imidlertid lavt på dette studiet med kun 12 finansierte studieplasser, slik at kvotienten er sårbar for tilfeldig variasjon mellom ulike studieår. Det kan derfor være like god grunn til å holde øye med rekrutteringssituasjonen for bachelorstudiet i vernepleie som har 190 finansierte studieplasser, men bare 0,73 studenter per studieplass. Også bachelorstudiet i tannteknikk har lav dekning med 0,71 studenter per plass (24 finansierte studieplasser). Fakultet for samfunnsfag Masterstudier Fakultetet for samfunnsfag har fem masterstudier, hvorav ett (masterstudiet i sosialfag) omfatter fire studieretninger. Om lag 46 prosent av masterstudentene er deltidsstudenter. 92 prosent av fakultetets 160 finansierte masterplasser er utnyttet. Det er særlig svak rekruttering ved ett av studiene, masterstudiet bibliotek- og informasjonsvitenskap, med 0,48 studenter per finansierte studieplass. 12 (hvorav 7 heltid og 10 deltid) av de 25 finansierte plassene ved dette studietilbudet er utnyttet. Til sammenlikning har masterstudiet i styring og ledelse 1,17 studenter per finansierte studieplass. 12 Rapport og planer 2012/2013. Høgskolen i Oslo og Akershus. 14

15 Bachelorstudier Bachelorstudiene ved SAM har gjennomsnittlig antall studenter per finansierte studieplass i første studieår på 0,85. Tre av 10 bachelorstudier har 0,9 studenter eller mer per finansierte studieplass. Lavest dekning har bachelorstudiet i arkiv og dokumentbehandling med kun 0,68 studenter per finansierte studieplass (32 studieplasser). Tre andre studier har også lav dekning, det gjelder bachelorstudiet i medier og kommunikasjon med 0,76 studenter per finansierte studieplass (50 plasser), bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap med 0,78 per finansierte studieplass (120 plasser) og bachelorstudiet i økonomi og administrasjon med 0,78 studenter per finansierte studieplass (200 plasser). Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Masterstudier Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier har fem masterstudier. 27 av i alt 100 masterstudenter er deltidsstudenter. 91 prosent av de finansierte masterplassene på LUI er utnyttet. To av masterstudiene har forholdsvis svak rekruttering. Det gjelder masterstudiet i skolerettet utdanningsvitenskap og masterstudiet i IKT-støttet læring med henholdsvis 0,6 og 0,67 studenter per finansierte studieplass. Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning og masterstudiet i yrkespedagogikk har god rekruttering med henholdsvis 1,25 og 1,2 studenter per finansierte studieplass. Bachelorstudier Gjennomsnittlig antall studenter per finansierte studieplass i første studieår i bachelorprogrammene er 0,80. Flere av LUIs bachelorstudier har et svært lavt antall studenter per studieplass. Dette gjelder primært yrkesfaglærerutdanningene. Samlet har de åtte utdanningene innenfor denne kategorien bare 0,52 studenter per finansierte studieplass (150 plasser). To andre bachelorstudier har også lav dekning, det gjelder bachelorstudiet i førskolelærerutdanning/barnehagelærerutdanning med 0,72 studenter per finansierte studieplass (410 plasser) og faglærerutdanningen for tospråklige lærere med 0,67 studenter per studieplass (30 plasser). Fakultet for teknologi, kunst og design Masterstudier Dette fakultetet har fire masterstudier. Alle de 59 masterstudentene ved TKD er heltidsstudenter. 61 prosent av de finansierte studieplassene er utnyttet. Ved to av masterstudiene ser rekrutteringen ut til å være kritisk svak. Det gjelder masterstudiet i universell utforming med 0,1 student per finansierte studieplasser, og masterstudiet i energi og miljø i bygg med 0,23 studenter per finansierte plass. På den annen side har masterstudiet i produktdesign og masterstudiet i estetiske fag svært god rekruttering, henholdsvis med 1,26 og 1,1 studenter per finansierte studieplass. Bachelorstudier Gjennomsnittlig antall studenter per finansierte studieplass i første studieår i bachelorprogrammene ved dette fakultetet er 0,92 studenter. Her er det to bachelorstudier som har lav dekning, henholdsvis ingeniørfagene bioteknologi og kjemi med 0,70 studenter per finansierte studieplass (40 plasser) og data med 0,77 studenter per finansierte studieplass (75 plasser). 15

16 7.2 Faglig bærekraft 13 Faglig bærekraft måles her primært etter antall studiepoeng per heltidsekvivalent. Normert studieprogresjon er normalt 60 studiepoeng per studieår for heltidsstudenter. Av HiOAs resultatindikator fremkommer det at antall studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent i 2012 var 52,5 studiepoeng. 14 Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent for høgskolens masterstudier høsten 2012 var 40,3 studiepoeng, mens gjennomsnitt for statlige høgskoler var 39,4. Variasjonen i antall studiepoeng per heltidsekvivalent på programnivå på de fire fakultetene er stor, fra mindre enn 15 til mer en 60. Når det gjelder lavere grads nivå er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent på lavere grads nivå ved HiOA 50,4, mens tilsvarende gjennomsnitt for statlige høgskoler er 48,9. LUI og TKD ligger over HiOA-gjennomsnittet, mens HF og SAM ligger noe under. Generelt sett er antall studiepoeng per heltidsekvivalent høyere på bachelornivå sammenliknet med masternivå. Av det innsamlede tallmaterialet for antall studiepoeng per heltidsekvivalent og antall studenter per finansierte studieplass på både høyere og lavere grads studier er det lite som tyder på en systematisk sammenheng mellom rekruttering og faglig bærekraft. Et supplerende mål for faglig bærekraft kan være å se på de ferdige kandidatenes tidsbruk i forhold til den normerte studietiden etter program-/emneplanen som kandidatene har fulgt. I vedlegg 5 og 6 gis det vist en oversikt over slik tidsbruk for masterkandidater som ble ferdige i vårsemesteret Omkring halvparten av masterprogrammene tilbyr deltidsordninger hvor studietiden er normert til enten tre eller fire år. Til tross for slike fleksible ordninger viser gjennomgangen at det likevel er enkelte fag hvor en større andel av kandidatene har overskredet normert tidsbruk. Fakultet for helsefag Masterstudier Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent for masterstudiene ved Fakultet for helsefag er 38,2 studiepoeng. Masterstudiet i helse og empowerment er registrert i DBH med svært lav studieeffektivitet, kun 13,7 studiepoeng per heltidsekvivalent. Også masterstudiet i samfunnsernæring har lav effektivitet med 27,0 studiepoeng per heltidsekvivalent. For de øvrige masterstudiene er det registrert mellom 35,9 og 45,9 studiepoeng per heltidsekvivalent. Bachelorstudier Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent på lavere grad er 49,0. Bachelorstudiet i læringspsykologi med adferdsanalyse har den laveste studieeffektiviteten blant bachelorstudiene med 41,8 studiepoeng per heltidsekvivalent. Bachelorstudiet i farmasi ligger nest nederst med 42,3 studiepoeng per heltidsekvivalent. I den andre enden av skalaen finner vi bachelorstudiet i ortopediingeniørfag med overraskende høy studieeffektivitet med 78,8 studiepoeng per heltidsekvivalent. 13 Alle tallene gjelder høst For studieprogram der heltids- og deltidsstudenter er registrert separat i DBH er det benyttet veid gjennomsnittsverdi basert på studenttall som er oppgitt i foilene «Nøkkeltall masterprogrammer». Disse studenttallene kan avvike noe fra opptakstallene som ligger i DBH (Statistikk, studentdata nr 13). 14 Rapport og planer 2012/

17 Fakultet for samfunnsfag Masterstudier Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent for masterstudiene ved SAM er 38,1 studiepoeng. Gjennomsnitt for HiOA er 40,3. Masterstudiet i bibliotek styring og ledelse har lavest studieeffektivitet blant masterstudiene på SAM, med bare 17,8 studiepoeng. Også masterstudiet i økonomi og administrasjon ligger lavt, med 26,5 studiepoeng. Masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er registrert med 32,8 studiepoeng, mens masterstudiet i sosialfag har den høyeste registrerte effektivitet, med 36,7 studiepoeng per heltidsekvivalent (vektet snitt). Bachelorstudier På SAM er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent 48,8. Bachelorstudiet i arkiv og dokumentbehandling, bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap har forholdsvis lav studieeffektivitet med henholdsvis 38,8, 44,9 og 45,2 studiepoeng per heltidsekvivalent. I den andre enden av skalaen finner vi blant annet bachelorstudiet i fotojournalistikk, bachelorstudiet i administrasjon og ledelse og bachelorstudiet i sosialt arbeid med henholdsvis 60, 57,3 og 56,4 studiepoeng per heltidsekvivalent. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Masterstudier Ved LUI er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent 45,3 studiepoeng. Ingen av masterstudiene på LUI har totalt sett spesielt lav studieeffektivitet. Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning ligger nederst med 31,8 studiepoeng per heltidsekvivalent, mens masterstudiet i IKT-støttet læring befinner seg nest nederst med 34,6 studiepoeng. Masterstudiet i yrkespedagogikk har høyest effektivitet med totalt 53,2 studiepoeng per heltidsekvivalent (vektet snitt). Et lavt antall studenter per finansierte studieplass for masterstudiet i IKT-støttet læring og masterstudiet i skolerettet utdanningsvitenskap ser ikke ut til å påvirke antall studiepoeng per heltidsekvivalent i vesentlig grad. Bachelorstudier På fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent på lavere grad 52,9. Bachelorstudiet for tospråklige lærere ligger i den nederste delen av skalaen med 29,8 studiepoeng per heltidsekvivalent. Også bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid, har lave tall for studieeffektivitet med 25,9 studiepoeng per heltidsekvivalent. Grunnskolelærerutdanningene 1-7 og 5-10 ligger også lavt med henholdsvis 41,5 for og 43,8. Yrkesfaglærerutdanningene utmerker seg med svært høy studieeffektivitet, sett under ett genererer de 67,8 studiepoeng per heltidsekvivalent. To av fagene ligger likevel lavt, det gjelder yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel med 36,0 og yrkesfaglærerutdanning i medier og kommunikasjon med 41,8. Fakultet for teknologi, kunst og design Masterstudier Ved TKD er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent 38,1 studiepoeng. Fakultetet tilbyr ingen masterstudier på deltid. Masterstudiet i universell utforming av IKT har lavest effektivitet av fakultetets masterstudier med kun 20 studiepoeng per heltidsekvivalent. Også masterstudiet i estetiske fag ligger lavt med 24,8 studiepoeng. Høyest effektivitet har masterstudiet i produktdesign med 55,4 studiepoeng. Tallmaterialet for dette fakultetet tyder 17

18 ikke på at det er noen direkte sammenheng mellom antall studenter per finansierte studieplass og studiepoeng per heltidsekvivalent. Bachelorstudier På fakultet for teknologi, kunst og design er gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent på lavere grad 51,6. Kun ett av bachelorstudiene på TKD kan sies å ha lav studieeffektivitet, dette gjelder bachelorstudiet i informasjonsteknologi der antall studiepoeng per heltidsekvivalent er 38,6. På bachelorstudiet i drama og teaterkommunikasjon er antallet 46,1 og på bachelorstudiet i anvendt datateknologi er det 47, Økonomisk bærekraft Kriteriet «Økonomisk bærekraft» er basert på fakultetenes egenrapportering i kalkylemalen. Studieprogrammenes økonomiske bærekraft er vurdert som forholdet mellom inntekt etter plassering i departementets finansieringskategori og kostnader beregnet på grunnlag av egenrapportering. Studienes finansiering er langt mer kompleks, både som følge bevilgningene til studiet historisk sett, ulik bevilgning til eksisterende og nyetablerte studieplasser innen ett og samme studium og intern tilleggsfinansiering. Vi har valgt å forenkle vurderingen av økonomisk bærekraft ved å vurdere forholdet mellom kostnader og den finansieringen studiene ville hatt dersom de hadde blitt etablert nå. I teksten nedenfor er kronebeløp som oppgis på programnivå for henholdsvis kostnad per studieplass og kostnad per registrerte student for tre år for bachelorstudier og to år for masterstudier. Som det fremgår av teksten er for eksempel kostnad per studieplass over tre år for bachelorstudiet i ortopediingeniørutdanning kroner Som tidligere nevnt har fakultetene rapportert data noe ulikt, noe som påvirker sammenlignbarheten mellom fakultetene. Likevel gir tallmaterialet en indikasjon på et kostnadsbilde for det enkelte studieprogram som kan holdes opp mot de årlige utdanningsinsentivene fra Kunnskapsdepartementet. Fakultet for helsefag Masterstudier Ved HF ligger masterstudiene i klinisk sykepleievitenskap og masterstudiet i psykisk helsearbeid i øverste sjikt når det gjelder høyest beregnet kostnad per registrert student (heltid). For beregnet kostnad per studieplass er fordelingen jevnere, der masterstudiet i rehabilitering og habilitering og masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap ligger høyest. 15 Med unntak av masterstudiet i biomedisin har alle masterstudiene ved Fakultet for helsefag betydelig høyere kostnader enn stipulerte inntekter via insentivsystemet (basis og studiepoeng). Masterstudiet i biomedisin er i økonomisk balanse selv med et lavere antall studenter enn finansierte studieplasser. En betydelig utfordring for masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap er det lave antallet studenter i forhold til finansierte studieplasser. Masterstudiene i helse og empowerment, læring i komplekse systemer, samfunnsernæring og rehabilitering og habilitering har alle høye kostnader og en ikke ubetydelig overkapasitet. Bedre utnyttelse av kapasiteten ville bedre økonomien i studieprogrammene. 15 Fakultetet har levert nye tall for klinisk sykepleievitenskap som de mener viser lavere kostnader. Av tidsmessige årsaker har det ikke vært mulig å ta hensyn til de nye tallene i dette notatet. 18

19 Bachelorstudier Av bachelorstudiene ved HF ligger ortopediingeniør og tanntekniker i øverste sjikt når det gjelder kostnad per studieplass med henholdsvis kroner og Ortopediingeniør er finansiert i kategori B med kroner over tre år, mens tanntekniker ligger i kategori D med kroner over tre år. Ortopediingeniør og tanntekniker befinner seg i øvre sjikt også når det gjelder kostnad per registrerte student, med kroner og Av fakultetets bachelorstudier har vernepleie og fysioterapi lavest kostnad per studieplass med henholdsvis kroner og Vernepleie er finansiert i kategori E med kroner over tre år mens fysioterapi er finansiert i kategori D. Fysioterapi har også lavest kostnad per registrerte student med kroner Lav kostnad har også sykepleie med kroner Fysioterapi er finansiert i kategori D med kroner over tre år, mens sykepleier er finansiert i E med kroner over samme tidsspenn. Bachelorstudiet i sykepleie (heltid, Pilestredet) har mye undervisning og store kostnader, men mange studenter å fordele kostnaden på. Utdanningen er en av høgskolens store økonomier. På lik linje med flere av de andre bachelorstudiene har også sykepleieutdanningen høyere kostnader enn finansieringskategorien skulle tilsi. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Masterstudier Alle masterstudier ved LUI er plassert i kategori D i henhold til Kunnskapsdepartementets utdanningsinsentiver, det vil si et tilskudd per år på kroner for 2013 (totalt kroner per studieløp). For masterstudiene i barnehagepedagogikk, flerkulturell og internasjonal utdanning og IKT-støttet læring er det balanse mellom kostnader og inntekter knyttet til programmene. Disse masterstudiene hadde i studieåret 2012/13 omlag 56 prosent av masterstudentene ved LUI. Dersom studieplassene i masterstudiet i barnehagepedagogikk og masterstudiet i IKT-støttet læring hadde vært fylt opp, ville økonomien i programmene vært ytterligere styrket. Masterstudiet i skolerettet utdanningsvitenskap og masterstudiet i yrkespedagogikk har begge betydelig høyere kostnader enn stipulerte inntekter via insentivsystemet. Det gjelder spesielt masterstudiet i yrkespedagogikk, som til tross for 1,2 studenter per finansierte studieplass (regnet som heltidsekvivalenter), har kostnader som er over det dobbelte av inntektene som studiet genererer. Dersom studieplassene i masterstudiet i skolerettet utdanningsvitenskap ble fylt opp ville dette studiet ha god balanse mellom inntekter og utgifter. Bachelorstudier Et flertall av bachelorstudiene ved LUI er finansiert i kategori E med kroner over tre år. En del studier er finansiert i kategori D. Bachelorstudiene ved dette fakultetet ligger nokså jevnt når det gjelder kostnad per studieplass og kostnad per registrerte student. Grunnskolelærerutdanning 1-7 og faglærerutdanning i idrett, friluftsliv og helse har høyeste kostnad per studieplass med og , mens yrkesfaglærerutdanning i teknologiske fag og utviklingsstudier har laves kostnad med og Grunnskolelærerutdanning 1-7 og faglærerutdanning for tospråklige lærere har høyeste kostnader per registrerte student med og , mens utviklingsstudier og yrkesfaglærerutdanning i design og håndverksfag ligger lavest med og

20 Fakultet for samfunnsfag Masterstudier Masterstudiet i sosialfag har en god balanse mellom kostnader og inntekter, selv om ikke alle studieplassene er fylt opp. Masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap og masterstudiet i bibliotek styring og ledelse har begge en betydelig høyere kostnadsside enn inntektsside. Dersom alle studieplassene ble belagt, vil kostnadene komme innenfor en +/- 10 prosent differanse mellom kostnader og stipulerte inntekter. Når det gjelder masterstudiet i styring og ledelse og masterstudiet i økonomi og administrasjon er bildet noe annerledes. For masterstudiet i økonomi og administrasjon, med 40 studieplasser og et merinntak på 10 prosent, er kostnadene så vidt innenfor +/-10 prosentgrensen for differanse mellom kostnad og inntekt. For masterstudiet i styring og ledelse overskrider også kostnadene inntektene. Som for masterstudiet i økonomi og administrasjon er det også her et betydelig merinntak, som bedrer inntektssiden. Dersom inntaket hadde vært 100 prosent (15 studenter), ville kostnaden vært om lag kroner 1,7 millioner høyere enn den stipulerte inntekten via departementets insentivordning. Bachelorstudier På samme måte som ved LUI er et flertall av SAMs bachelorstudier finansiert i kategori F med kroner over tre år. Som eneste studium ved SAM er fotojournalistikk finansiert i kategori D. Bachelorstudiet i fotojournalistikk har både høyest kostnad per studieplass og høyst kostnad per registrerte student med og Bachelorstudiet i barnevern (deltid) ligger også i øver kostnadssjikt med i kostnad per studieplass og i kostnad per registrerte student. Lavest ligger bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap og bachelorstudiet i økonomi og administrasjon med og i kostnad per studieplass og og i kostnad per registrerte student. Fakultet for teknologi, design og estetiske fag Masterstudier Masterstudiet i energi og miljø i bygg ved TKD gjennomføres godt innenfor rammen av tildelingen fra Kunnskapsdepartementet. Selv med 23 prosent utnytting av antall finansierte studieplasser gjennomføres programmet med positivt resultat. Dersom de finansierte studieplassene hadde blitt benyttet fullt ut ville det gitt et positivt resultat på kroner 5,2 millioner, under forutsetning av at kostnadene ikke øker med tiltagende antall studenter opp til det antallet programmet er dimensjonert for. Masterstudiet i estetiske fag har også god ø. S ud C KD y, u plassert i kategori B. Studiet gjennomføres godt innenfor rammene for kategori C og tallene viser et overskudd på kroner per studieplass. Masterstudiet i produktdesign er plassert i kategori B og gjennomføres med et overskudd på kroner per studieplass, mens masterstudiet i universell utforming av IKT, som ble tilbudt første gang i 2012, har en mindre positiv utnyttelse av de finansierte studieplasser (10%), noe som gir svært høye kostnader per finansierte studieplass og et underskudd i underkant av kroner 1,2 millioner i første «driftsår». Bachelorstudier De fleste bachelorstudier ved TKD er finansiert i kategori E med kroner over tre år. Ett studium, produktdesign, er finansiert i kategori B med kroner over tre år. 20

21 Samtidig har mange av dette fakultetets utdanninger en nokså høy kostnad både per studieplass og per registrerte student. Produktdesign, drama og teaterkommunikasjon og ingeniørutdanning bioteknologi og kjemi har høyest kostnad per studieplass med kroner , og Ingeniørutdanning data har lavest kostnad med kroner Produktdesign og ingeniørutdanning bioteknologi og kjemi ligger også høyt når det gjelder kostnad per registrerte student, med kroner og , mens bachelorstudiet i informasjonsteknologi ligger lavest med kroner Samfunnsmessig etterspørsel/strategisk betydning Informasjonen i dette avsnittet er i hovedsak basert på fakultetenes egenrapportering (se vedlegg 3). I skjemaet som ble benyttet er det blant annet spurt om betydningen av den spesifikke kompetansen som studieprogrammet gir og hvor godt arbeidslivets behov er dekket med dagens tall for studieplasser og ferdigutdannede kandidater. De nevnte forventninger om økt etterspørsel etter bestemte typer arbeidskraft er basert på rapporten «Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020» (Kunnskapsdepartementet 2010) og «Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus». Fakultet for helsefag Det er en forventning om økt etterspørsel etter arbeidskraft med helsefagutdanning i årene framover. I stortingsmeldinger er det varslet økt vekt på desentralisert forebyggende helsearbeid. Fakultetet har flere studier som HiOA er alene om i Norge. Flere av fakultetets masterstudier gir kompetanse som er etterspurt i flere sektorer/bransjer. De fleste av fakultetets bachelorstudier kvalifiserer for opptak til et masterstudium ved HiOA. De fleste masterstudier ved fakultetet kvalifiserer til ph.d.-studier ved HiOA. Fakultet for samfunnsfag Det forventes økt etterspørsel etter arbeidskraft med økonomisk-administrativ utdanning og styring og ledelse i årene fremover. Behovene er ikke like uttalte når det gjelder SAMs øvrige fagtilbud. Flere av fakultetets masterstudier gir en (tilnærmet) eksklusiv kompetanse for en bestemt type stilling; arbeidslivets etterspørsel er større enn tallet på nyutdannede kandidater; bransjeaktører konkurrerer om nyutdannede. De fleste av fakultetets bachelorstudier kvalifiserer for opptak til et masterstudium ved HiOA. Tilsvarende kvalifiserer de fleste masterstudier ved SAM for opptak til ph.d.-studier ved HiOA. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Det forventes økt etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft med pedagogisk utdanning frem mot Fakultetet har flere studier som HiOA er alene om i Norge. For flere av masterstudiene er det tilstrekkelig etterspørsel etter nyutdannede kandidater til alle får relevant jobb innen kort tid. De fleste av fakultetets bachelorstudier kvalifiserer for opptak til et masterstudium ved HiOA; de fleste masterstudier ved fakultetet kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier ved HiOA. Fakultet for teknologi, kunst og design Det er en forventet økt etterspørsel etter arbeidskraft med teknologisk utdanning i årene som kommer. Enkelte av fakultetets masterstudier er typiske profesjonsstudier som gir (tilnærmet) eksklusiv kompetanse for en bestemt type stillinger. For noen av fakultetets masterstudier er arbeidslivets etterspørsel større enn tallet på nyutdannede kandidater. Bransjeaktører 21

22 konkurrerer om de nyutdannede. De fleste av fakultetets bachelorstudier kvalifiserer for opptak til et masterstudium ved HiOA. 8.0 Oppsummering og noen kommentarer I innledningsdelen ble det vist til en undersøkelse fra 2010 som blant annet inneholdt en konkret punktvis beskrivelse av tilstanden til masterutdanningene ved Høgskolen i Oslo. Datamaterialet som er samlet inn i vår- og høstsemesteret 2013 i forbindelse med studieporteføljestyringsprosjektet ser ut til å bekrefte at flere av utfordringene på høgere grads nivå ved tidligere HiO, også gjelder for masterstudier ved den fusjonerte Høgskolen i Oslo og Akershus. Samtidig er det i det foreliggende datamaterialet lite som tyder på at eventuelle konkrete utviklingstiltak som eventuelt ble iverksatt som følge av undersøkelsen i 2010, har hatt vesentlig effekt. Høsten 2013 kan situasjonen for masterstudiene ved HiOA beskrives på følgende måte: De fleste av høgskolens masterstudier har færre studenter enn finansierte studieplasser. Et flertall av masterstudiene er små, med mellom fem og 25 studenter; fagmiljøene må kunne beskrives som små og lite robuste. Mange masterstudier har lavere studiepoengproduksjon og gjennomføring enn måltall for HiOA. Om studiepoengproduksjon og gjennomføring Det kan være flere årsaker til lav studiepoengproduksjon. På masternivå kan studiepoengproduksjonen ha sammenheng med i hvilken grad studenter fullfører og leverer masteroppgaven. I så fall vil tiltak som resulterer i at flere studenter fullfører masteroppgaven kunne gi god effekt med hensyn til studiepoengproduksjon. På bachelornivå er ikke sammenhengen mellom fullføring av bacheloroppgaven og studieløpet like sterk. Når det gjelder studenters gjennomføringsfrekvens så er det i denne omgang ikke gjennomført systematiske undersøkelser på programnivå. Det vises likevel til vedlegg 5 og 6 som viser uteksaminerte masterkandidaters tidsbruk relatert til normert studietid. I «Rapport og planer 2012/2013» for Høgskolen i Oslo og Akershus fremkommer det at andelen HiOA-studenter på høyere grads nivå som gjennomførte på normert tid i 2012 var 33,3 prosent (mot 35,6 i 2011). Resultatet for bachelornivå var 51,7 prosent (mot 51,7 i 2011). Utnyttelse av finansierte studieplasser fakultetsvise variasjoner Av tabell 2 og 4 fremkommer enkelte fakultetsvise variasjoner som det kan være verd å merke seg når det gjelder utnyttelsen av finansierte studieplasser. Mens HF og TKD har lavest utnyttelse av studieplasser på masternivå, med 0,61 registrerte studenter per finansierte studieplasser mot 0,91 og 0,92 på LUI og SAM, så er situasjonen omvendt for bachelorstudiene. Her ligger HF og TKD i øvre sjikt med 0,96 og 0,92 studenter per finansierte studieplass mens LUI og SAM oppnår en utnyttelsesgrad på 0,80 og 0,85. På LUI er det særlig yrkesfaglærerutdanningene som trekker ned fakultetets samlede utnyttelsesgrad. De fakultetsvise forskjellene kan være tilfeldige. Utviklingen bør imidlertid følges opp med årlige rapporter. Et aktuelt spørsmål er hvorfor det er vanskelig å få fylt opp studieplassene på især masterstudiene. Noe av årsaken kan være at høgskolens ferdige bachelorkandidater innenfor de tradisjonelle yrkesfeltene har lavere studietilbøyelighet på masternivå, rett og slett fordi det 22

23 ikke har vært en sterk tradisjon for dette, men også fordi det fremdeles er forholdsvis liten etterspørsel etter kandidater med mastergrader i den delen av arbeidslivet som bachelorkandidatene er utdannet til. Dette kan imidlertid endre seg etter som det blir stadig vanligere blant universitets- og høgskolestudenter å ta en mastergrad, og arbeidslivet også den delen av arbeidslivet som tradisjonelt har greid seg med bachelorkandidater i større grad etterspør kandidater med høyere kvalifikasjoner enn bachelorgrad. En annen mulig årsak er at flertallet av høgskolens masterstudier er så vidt nye at de ikke eg i bevisstheten til de aktuelle søkergruppene. Ser vi på når høgskolens masterstudier startet opp, finner vi at de fleste masterprogrammene startet opp i 2007 og senere, som fortsatt ikke er veldig lenge siden. Men dersom HiOA skal få bedre rekruttering, må det sannsynligvis også investeres mer i markedsføring og det å gjøre mastertilbudene bedre kjent for større søkergrupper. Dette vil derfor måtte vies spesiell oppmerksomhet framover. En tredje årsak kan være at det rett og slett er for mange studietilbud, og da særlig mastertilbud, i sektoren, altså at tilbudet er for stort i forhold til etterspørselen. Ved de statlige høgskolene og de nye universitetene, som er den delen av sektoren der HiOA primært møter konkurranse om søkere/studenter, akkrediterte NOKUT i perioden over 100 masterstudier og 20 doktorgradsstudier. I 2012 akkrediterte NOKUT ytterligere åtte doktorgradsutdanninger ved statlige høyskoler. 16 Tilsvarende problemstilling gjør seg også gjeldende på HiOA-nivå ved at de fleste av høgskolens masterstudier har færre studenter enn finansierte studieplasser mens et flertall av masterstudiene er små. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter masterstudier ser ikke ut til å være i balanse. Om masterstudienes økonomiske bærekraft Når det gjelder masterstudienes økonomiske bærekraft ser vi at flere har et kostnadsnivå som ligger over hva størrelsen på de årlige finansieringsinsentivene fra Kunnskapsdepartementet skulle tilsi. Dette forholdet forsterkes av at man ikke klarer å fylle opp antall studieplasser. Et relevant spørsmål vil da være om store avvik mellom plassering i departementets finansieringskategori og kostnader beregnet på grunnlag av fakultetenes egenrapportering kan gis en hensiktsmessig faglig begrunnelse. Det er imidlertid ikke noe i tallmaterialet som bekrefter en systematisk sammenheng mellom høye kostnader per studieprogram og faglig bærekraft. Det samme gjelder antall studenter per finansierte studieplass og antall studiepoeng per heltidsekvivalent. Det er lite som tyder på en sammenheng mellom rekruttering og faglig bærekraft. Om bachelorstudienes økonomiske bærekraft Det er eller har vært en oppfatning om at HiOAs bachelorstudier «finansierer» masterstudiene. Analysen av dataene fra kalkylemalen for bachelorstudiene tyder imidlertid på noe annet. Med de forutsetninger som ligger til grunn for undersøkelsen, blant annet tidsressursene til FoU og undervisning, kan det se ut som om høgskolen går om lag kroner i «underskudd» for hver bachelorstudent som innvilges studieplass. Samtidig er det 16 Tallene for perioden inkluderer også statlige institusjoner som var høgskoler og nå er blitt universiteter, se utredningen Institusjonell dynamikk i høyere utdanning og fagskolesektoren, NOKUT, juni 2013, kap. 6.1, side 11 ( akken_p%c3%a5l_institusjonell_dynamikk_i_h%c3%b8yere_utdanning_og_fagskolesektoren_2013 _4.pdf). Det vises også til NOU 2008: 3 Sett under ett (Stjernøutvalgets innstilling), kap. 5.1, side 46; vedlegg 2 tabell 2.1, side og vedlegg 3, pkt , side

24 slik at både HiOA og fakultetene i hovedsak går i budsjettmessig balanse. Datamaterialet i undersøkelsen kan tyde på at tidsressursen som går med til undervisning «spiser» av tidsressursen til FoU. Dersom dette er tilfelle ser vi her en ressursbruk som tilsynelatende ikke fanges opp i fakultetenes budsjettbalanse og som sannsynligvis også gir negativt utslag på høgskolens FoU-resultat. For bachelorstudiene viser tallmaterialet at selv om situasjonen samlet sett ikke utelukkende er positiv, så er det for de fleste programmene likevel slik at antallet studenter per finansierte studieplass er høyere enn for masterstudiene, antall studiepoeng per heltidsekvivalent er høyere, og andel studenter som gjennomførte på normert tid er høyere. Det er generelt sett god søkning til de fleste eller mange bachelorstudier som tilbys. Opptakskullene ved om lag halvparten av bachelorstudiene er større enn 50 studenter (hvorav 10 har mellom 100 og 500 studenter). HiOAs bachelorstudier fremstår i et positivt lys sammenliknet med gjennomsnittet for statlige høgskoler. 8.1 Forslag til tiltak P u H OA u vil det være av stor betydning å sette inn tiltak for å styrke bærekraften i høgskolens masterportefølje. I avsnittet «Behov for utvikling av strategi for studieporteføljestyring» i innledningsdelen vises det til at forslag om nye studier, justering og videreutvikling av studietilbudet i stor grad kommer fra de enkelte fagmiljøene. En slik saksgang er ønskelig og sikrer faglig styrke og forankring. Samtidig er det liten tvil om at det ikke tilligger de enkelte fagmiljøene ved utviklingen av nye studietilbud å ha ansvar for å vektlegge institusjonenes samlede faglige profil, fremtidige konkurranseevne og faglige og økonomiske bærekraft. Ved etablering og endring av masterstudier kobles styret i dag først inn i saken når den er ferdigbehandlet internt og søknadsprosessen er gjennomført. En slik arbeidsdeling begrenser i vesentlig grad styrets handlingsrom som strategisk beslutningstaker. Dersom styret ble koblet inn tidlig i utviklingsprosessen og kunne ta stilling de strategiske spørsmålene før det ble brukt ressurser på å utforme forslag til studieprogram og eventuelt søknad til NOKUT, ville høgskolen kunne oppnå en større grad av styring med den strategiske og operative utviklingen av studieporteføljen. Dagens praksis ved etablering og endring av studier bør derfor gjennomgås. I utgangspunktet bør samtlige studieprogrammer ved HiOA være viktige for universitetssatsingen. For å oppnå vedtatte målsettinger kan det i langsiktig strategisk sammenheng likevel være nødvendig å prioritere bruk av ressursene. Signalene fra styret er at høgskolens studieportefølje må gjennomgås med tanke på konsolidering, prioritering og spissing. Dette medfører at noe nødvendigvis må komme foran noe annet. I diskusjonene om studieportefølje som har vært ført i ulike fora ved HiOA våren 2013, har det vært enighet om at det er positivt at det nå foretas en gjennomgang av studieporteføljen, især masterstudiene. Samtidig er det fremholdt at det er viktig at økonomiske faktorer ikke tillegges all vekt, og at flere forhold må tas med i de vurderinger som gjøres. Blant annet er det påpekt at enkelte små masterstudier kan være viktige i en nasjonal sammenheng, og at høgskolen ikke uten videre bør avstå fra å tilby disse. Det er også enighet om at kvalitet i studiene vil være avgjørende for hvorvidt de kan opprettholdes. Det finnes ingen enkel definisjon på hva som er god kvalitet, men både faglige hensyn og de føringer vi er pålagt av 24

25 KD, blant annet gjennom NOKUTs studietilsynsforskrift, må ligge til grunn. På denne bakgrunn foreslås det følgende tiltak: Dagens praksis ved etablering og endring av studier gjennomgås, med henblikk på at styrets strategiske rolle i utviklingen og styringen av studieporteføljen styrkes. Analyseverktøyet for studieporteføljestyring videreutvikles. Det utarbeides årlige rapporter om høgskolens studieportefølje. Sette minimumskrav for igangsetting av masterstudier (15-20 studenter?). Sette inn tiltak som resulterer i at flere studenter leverer masteroppgaven. Vurdere om flere masterprogrammer kan samkjøres. Sette krav om å synliggjøre hvordan studier med et budsjettmessig underskudd skal finansieres. Jobbe med markedsføringen. Undersøke om navnene på studieprogrammene kommuniserer godt. Sette inn tiltak som resulterer i at studietilbud på masternivå ikke konkurrerer om de samme studentene. Undersøke bruk av faktor blant annet på veiledning av masteroppgaver (varierende praksis p.t.). Se nærmere på: - Type undervisning i det enkelte studium og balansen mellom forelesning, gruppeundervisning, veiledning og selvstudium. - Timebruk til eksamen; vurdere nye eksamensformer. - Timebruk til koordinering av studier. 25

26 Vedlegg Vedlegg 1: Oversikt over bachelor- og masterstudier i undersøkelsen Masterstudier Studium Finansieringskategori Årlig sats Fakultet for helsefag - Biomedisin C Helse og empowerment D Klinisk sykepleievitenskap D Læring i komplekse systemer D Samfunnsernæring - Psykisk helsearbeid D Rehabilitering og habilitering D Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier - Barnehagepedagogikk D Flerkulturell og internasjonal utdanning D IKT-støttet læring D Skolerettet utdanningsvitenskap D Yrkespedagogikk D Fakultet for samfunnsfag - Bibliotek- og informasjonsvitenskap D Bibliotek - styring og ledelse D Sosialfag D Styring og ledelse D Økonomi og administrasjon D Fakultet for teknologi, design og estetiske fag - Energi og miljø i bygg C Estetiske fag C Produktdesign B Universell utforming av IKT C

27 Bachelorstudier Studium Finansieringskategori Årlig sats Fakultet for helsefag - Bioingeniørutdanning D Ergoterapeututdanning D Farmasiutdanning D Fysioterapeututdanning D Fysioterapeututdanning, mensendieck D Ortopediingeniør B Tannteknikk D Radiografutdanning D Samfunnsernæring - Sykepleierutdanning E Vernepleierutdanning, Kjeller E Læringspsykologi med vekt på adferdsanalyse F Facility Management - Husøkonomi og serviceledese F Kostøkonomi, ernæring og ledelse F Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier - Barnehagelærerutdanning E Grunnskolelærerutdanning trinn D Grunnskolelærerutdanning trinn D Faglærerutdanning, idrett, friluftsliv og helse E Faglærerutdanning for tospråklige lærere E Yrkesfaglærerutdanning i bygg og anleggsteknikk E Yrkesfaglærerutdanning i design- og håndverksfag E Yrkesfaglærerutdanning i elektrofag E Yrkesfaglærerutdanning i helse- og oppvekstfag E Yrkesfaglærerutdanning i medier og kommunikasjon E Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag E Yrkesfaglærerutdanning i service og samferdsel E Yrkesfaglærerutdanning i teknikk og industriell produksjon E Tegnspråk og tolking D Utviklingsstudier F Fakultet for samfunnsfag - Barnevernspedagogutdanning F Sosialt arbeid F Velferdsfag F Arkiv og dokumentbehandling F Bibliotek- og informasjonsvitenskap F Fotojournalistikk D Journalistikk E

28 - Medier og kommunikasjon F Administrasjon og ledelse F Økonomi og administrasjon F Fakultet for teknologi, kunst og design - Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk D Drama og teaterkommunikasjon E Kunst og design E Produktdesign B Informasjonsteknologi E Anvendt datateknologi E Ingeniør, bioteknologi og kjemi E Ingeniør, bygg E Ingeniør, data E Ingeniør, elektronikk og informasjonsteknologi E Ingeniør, energi og miljø E Ingeniør, maskin E Kilde: DBH 28

29 Vedlegg: 2: Kalkylemal for undersøkelse av ressursbruk på studieprogrammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus Navn på studium: Kalkylemal for ressursbruk Antall studieplasser Antall grupper Gruppestørrelse Faktor i Timer til arbeidsplan til hver student Totalt antall timer UF-tilsatt SUM TIMER Kostnader Gruppeundervisning i klasse 220 Storforelesning Verkstedsundervisning praktisk og estetiske fag Bacheloroppgaven - Undervisning / veiledning og vurdering Timebruk til veiledning av studenter i praksis (HiOA tilsatte) Eksterne praksisveiledere på praksisstedet Vurdering og veiledning herunder arbeidskrav 220 Faglig koordinering program 220 Faglig ledelse av emner 220 SUM TOTALE TIMER Praksisutlegg for studenter (bosted,reise) Kronebeløp til administrasjon av det aktuelle studiet Kronebeløp til markedsføring av det aktuelle studiet - Påslag 25 % for FoU-tid (beregnes av økonomiavdelingen) Infrastruktur (beregnes av økonomiavdelingen) 29

30 Vedlegg 3: Egenrapportering om samfunnsmessig etterspørsel / strategisk betydning Studieporteføljestyring: Informasjon om samfunnsmessig etterspørsel / strategisk betydning Studieprogrammets navn:. Sett kryss utenfor det svaralternativ som passer. 1. Betydningen av den spesifikke kompetansen som dette studiet gir? a. Studiet er et typisk profesjonsstudium som gir (tilnærmet) eksklusiv kompetanse for en bestemt type stillinger... b. Studiet gir kompetanse som er etterspurt i ulike bransjer c. /sektorer d. Studiet gir kompetanse som er moderat etterspurt i en eller flere sektorer/bransjer Hvor godt er arbeidslivets behov dekket med dagens tall for studieplasser og ferdigutdanning av kandidater i hele UH-sektoren? a. Det er betydelig konkurranse mellom nyutdannede kandidater om ledige stillinger innenfor sektoren/bransjen som studiet retter seg mot.. b. Det er moderat konkurranse mellom nyutdannede kandidater om ledige stillinger innenfor sektoren/bransjen som studiet retter seg mot. c. Det er tilstrekkelig etterspørsel etter nyutdannede kandidater til at alle får relevant jobb innen kort tid... d. Arbeidslivets etterspørsel er større enn tallet på nyutdannede kandidater. Bransjeaktører konkurrerer om de nyutdannede Er det forhold som tilsier at etterspørselen etter kandidater vil øke vesentlig fra dagens nivå? a. Ja 30

31 b. Nei.. S d d: 5. Er det andre særskilte forhold som har betydning for studieprogrammets posisjon innenfor Høgskolens portefølje? Spesifiser:.. 31

32 Vedlegg 4: Finansiering av nye studieplasser; beregning av utdanningsinsentiver Tabellen viser satsene for hver finansieringskategori, både for hvor mye KD gir HiOA og hvor mye HiOA fordeler ut til fakultetene. Kolonnen for halvårssats basis viser basismidler pr. plass som opprettes ved studiestart om høsten. 32