Blikk for kulturforskjeller Et utviklingsprosjekt om helsetjenester for sørsamer del 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blikk for kulturforskjeller Et utviklingsprosjekt om helsetjenester for sørsamer del 2"

Transkript

1 Blikk for kulturforskjeller Et utviklingsprosjekt om helsetjenester for sørsamer del 2 Marianne Hedlund Anne Moe NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2001

2 Tittel Forfatter NTF-notat : 2001:3 Prosjektnummer : 1263 : BLIKK FOR KULTURFORSKJELLER Et utviklingsprosjekt om helsetjenester for sørsamer, del 2 : Marianne Hedlund Anne Moe ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeidere : Utvikling av helsetjenester til sørsamisk befolkning : Det norske Sameting : Marianne Hedlund : Sigbjørn Dunfjeld Nora Brandsfjeld, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Anders Sønstebø Layout/redigering : Anders Sønstebø Referat Emneord Dato : Mars 2001 Antall sider : 36 Pris : 50, Utgiver : Beskrivelse av et utviklingsprosjekt rettet mot helsetjenester til sørsamer : Sørsamer, Helsetjenester, Minoritet, Kompetanseutvikling : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Dette notat har sin bakgrunn i en undersøkelse som Nord-Trøndelagsforskning gjennomførte i 1999 som het "De forstår ikke hva som er viktig for oss sørsamer og helsetjenesten" (NTF rapport 2000:2). Undersøkelsen konkluderte med at det finnes mange problemer knyttet til sørsamiske brukeres benyttelse av helsetjenestetilbudet i kommuner i Nord-Trøndelag. På bakgrunn av dette ble det søkt om gjøre et FoU-prosjekt for å utvikle helsetjenestetilbudet slik at det bedre tar hensyn til sørsamisk minoritetsproblematikk. Dette FoUprosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, avd. for ingeniør-, lærer- og sykepleieutdanning i Levanger og avd. helsefag Namsos, Saemien Sijte samisk kultursenter på Snåsa og Nord-Trøndelagsforskning. Vi takker spesielt stipendiat Nora Bransfjell, høgskolelærer for sørsamisk språk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag for konstruktive innspill og ideer underveis i prosjektet. Det samme gjelder leder Sigbjørn Dunfjeld ved Samien Sijte som har vært en viktig samarbeidspartner. Nord-Trøndelagsforskning har hatt ansvar for gjennomføring av prosjektet og der har Anders Sønstebø og Solrun F. Spjøtvold vært viktige medarbeidere, i tillegg til forsker Anne Moe og undertegnede. De to sistnevnte har jobbet noe vekselvis i prosjektet, men Anne Moe har hatt hovedansvar for å utvikle kompetansenettverk og tiltak for å fremme kompetanseutvikling, mens undertegnede har hatt hovedansvar for kompetansekartleggingen i det sørsamiske miljøet, kontakt med oppdragsgiver og skriftlig rapportering. Vi har ved de interkommunale seminarer hatt et fint samarbeid med konsulent Kirsti Kjeldahl Mørkved ved kommunal- og familieavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Vi takker for engasjement og innleggene fra henne. En takk også til Bierna Biente og Anna Granefjell for innlegg om sørsamers møte med helsevesenet ved seminariene. Steinkjer, februar 2001 Marianne Hedlund prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD SAMMENDRAG i iii v 1. INNLEDNING Prosjektets bakgrunn Målgruppe Hovedmålsetting Gjennomføring Kartlegging av eksisterende kompetanse Formidling, utvikling og tilbakeføring av kompetanse Samarbeidsparter Prosjektets utvikling og styring 5 2. KUNNSKAPSFORMIDLING, UTVIKLING OG KUNNSKAPSOVERFØRING Innledning Samarbeid med Fylkesmannen og Fylkeslegen i Nord- Trøndelag Forskningsformidling Undervisning på utdanninger ved Høgskolen i Nord-Trøndelag STIMULERINGSTILTAK OG KOMPETANSEKARTLEGGING BLANT SØRSAMER Formål og gjennomføring Hvilken kompetanse finnes? Grunnlag for kompetansenettverk KONSEKVENSER NÅR DET GJELDER KOMPETANSENETTVERK SOM FØLGE AV PROSJEKTET Kunnskapsutvikling som prosessarbeid Utvikling av kompetansenettverk Konklusjon 20 LITTERATUR 21

6

7 v SAMMENDRAG Dette notatet beskriver kort hva som har skjedd med et utviklingsprosjekt som er gjennomført i regi av Nord-Trøndelagsforskning i år Prosjektet er gjort i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Saemien Sijte samisk kultursenter på Snåsa. Vi har også hatt kontakt med prosjektleder ved noenlunde tilsvarende prosjektet ved Saemien Jarnge i Hattfjelldalen, gjennom deres prosjektleder Klaaspeter Kuperus. Notat er kortfattet deskriptivt og beskriver utviklingsarbeidets innhold og form uten nærmere analyse. Dette siden de økonomiske ressurser vi har hatt til rådighet, drøye to forskermånedsverk har vært begrensende. Vi har valgt å nedprioritere arbeidet med å rapportere til fordel for å gjennomføre og utvikle tiltakene. Notatet beskriver først bakgrunnen for prosjektet. En tidligere undersøkelse ble gjennomført av Nord-Trøndelagsforskning i 1999, viste at det er stort behov for å tilrettelegge helsetjenester til samer i sørsamisk område. I sitt møte med helsetjenestene opplever sørsamer det ofte vanskelig å bevare sin sørsamiske kultur og tradisjon. Utviklingsprosjektet har hatt som siktemål å bidra til å bedre tilretteleggingen av helsetjenester til samer i sørsamisk område. Vi har begrenset tiltakene geografisk til Nord-Trøndelag. Hovedmålsettingene har vært å videreutvikle helse og sosialtjenestene i Trøndelagsfylkene slik at de bedre tilpasses den sørsamiske befolkningens behov og kultur, og å stimulere personer i sørsamiske miljø som allerede har fagkompetanse i helse og sosialfag eller i samiske kulturfag, samt å kartlegge eksisterende kompetanse i disse fagområdene i det sørsamiske miljø. Prosjektet har også ønsket å påvirke høyere helse- og sosialfaglig utdanning i samsvar med en mer tilgjengelig og tilrettelagt helse- og sosialtjeneste slik det framgår av NOU 1995:6. I den forbindelse har det vært viktig å ruste opp kulturkompetanse og forståelsen av sørsamers behov innenfor helsefaglige utdannelser ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, men også praksisfeltet ved det kommunale hjelpeapparatet i fylket. Utviklingsprosjektet har ha vært konsentrert om disse temaene: Kompetanseutvikling i sørsamisk kulturforståelse. Etablering av kompetansenettverk i sørsamisk kulturforståelse.

8 vi Målgruppen var sørsamer, helse- og sosialarbeidere, tilsynsmyndigheter, utdanningspersonell og studenter. For å oppnå målsettingene med utviklingsprosjektet er det gjennomført to hovedtyper av tiltak 1) Kunnskapsformidling, utvikling og kunnskapsoverføring: Det er gjennomført 2 interkommunale seminar hvor i alt 7 kommuner var invitert til å delta. Om disse tiltakene samarbeidet prosjektet med Fylkeslegen og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I tillegg er resultat fra tidligere undersøkelse formidlet på forskningsdagene som ble arrangert i Nord-Trøndelag fylke, og vi har formidlet resultat fra undersøkelsen ved flere undervisningstilfeller ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Disse tiltakene er gjennomført med forskjellige metoder og har variert noe i innhold. 2) Stimuleringstiltak og kompetansekartlegging blant sørsamer Gjennom kontakt med sørsamer har prosjektet kartlagt helse- og sosialfaglig kompetanse og kulturforståelse blant sørsamer. Vi har gjennomført kompetansekartlegging i form av telefonintervjuer av enkelte samer og med skriftlige henvendelser til sørsamiske organisasjoner og reindriftslag. Vi har også oppfordret folk til å ta kontakt med oss. Dette resulterte etter hvert i et tjuetalls navn på personer med helse eller sosialfaglig bakgrunn. I tillegg til dette, har vi oppmuntret personer fra de sørsamiske miljø vi har vært i kontakt i prosjektet, til å skaffe seg fagutdannelse innen helse og sosialsektoren. Enkeltpersoner som allerede har denne type kompetanse er brukt som innledere ved de interkommunale seminarer som er arrangert. Konklusjon Konklusjonene fra utviklingsprosjektet kan sammenfattes på følgende måte: Utviklingsprosjektet har satt i gang prosesser. Utviklingsprosjektet har satt fokus på samisk minoritetsproblematikk i møte med helsetjenesten.

9 vii Utviklingsprosjektet har bidratt til kompetanseheving innen dette temaet i kommunehelsetjenesten. Utviklingsprosjektet har vist at det er et stort behov for kompetanseutvikling/heving i tilsynsapparatet og praksisfeltet. Utviklingsprosjektet har vist at det er behov for å systematisere og implementere sørsamiske helsearbeideres erfaringer på systemnivå i helsetjenestene.

10

11 1 1. INNLEDNING Marianne Hedlund 1.1 Prosjektets bakgrunn Nedenfor beskrives i korte trekk dette utviklingsprosjektet bakgrunn, formål og hovedmålsetting. Prosjektet er finansiert av Sametinget. Bakgrunnen for utviklingsprosjektet er å finne i en undersøkelse Nord-Trøndelagsforskning (NTF) gjennomførte i Dette prosjektet het "Kritisk søkelys på helsetjenester til sørsamisk folk" og resulterte i en skriftlig rapport "De forstår ikke hva som er viktig for oss helsetjenesten og sørsamer" (NTF rapport 2000:2). På bakgrunn av funn i denne undersøkelsen ble det søkt om å gjøre en undersøkelse hvor NTF rettet kritisk søkelys på sosialtjenester når det gjaldt sørsamiske brukere. Opprinnelig var det planlagt at dette prosjektet skulle bestå av følgende to deler: 1. En studie av møte mellom sosialtjenesten og sørsamer. Fokus skulle rettes mot sosiale, psykososiale og psykiske problemer og stress. 2. Forskningsformidling og utvikling av lokalt kompetansenettverk. Pga av betydelig mindre økonomiske rammer enn det som var tenkt, ble det ikke mulig å gjennomføre dette prosjekt slik det opprinnelig var planlagt. I samråd med samarbeidspartnere ble det bestemt å avgrense arbeidet til et rent utviklingsprosjekt. Dette ble ansett være mest formålstjenlig og ønskelig, og i samsvar med sørsamiske organisasjoner sine behov og forventinger til prosjektet. Det har medført at dette utviklingsprosjektet har fokusert på forskningsformidling og utvikling av lokalt kompetansenettverk. En slik vinkling har gjort det mulig å aktualisere sørsamers kulturmøte med majoritetsamfunnets helsetjeneste. Utviklingsprosjektet har rettet tiltakene mot den kommunale primærhelsetjenesten samt de statlige tilsynsmyndigheter for helse- og sosialsektoren i fylket. De siste har tilsynsansvar overfor helse og sosialtjenester som gis av kommunene. I tillegg har det blitt jobbet med en systematisk kartlegging av kompetanse blant sørsamer for å se hvilken kompetanse som finnes og hvordan den kan aktiveres til å utvikle lokalt kompetansenettverk på dette fagområde.

12 2 Utviklingsprosjektet kan av den grunn sies å ha vært rettet mot disse hovedtema: kompetanseutvikling i sørsamisk kulturforståelse etablere kompetansenettverk i sørsamisk kulturforståelse 1.2 Målgruppe Prosjektet har hatt disse målgrupper: sørsamer helse- og sosialarbeidere tilsynsmyndigheter/byråkrater utdanningspersonell studenter De målgruppene som her nevnes kan ha ulike motiv og behov når det gjelder kompetanse og utvikling av kompetanse knyttet til sørsamisk kulturforståelse. I dette oppfølgingsprosjektet har vi derfor forholdt oss til at forskjellige behov skulle bli ivaretatt. Dette siden den overordnede målsettingen for utviklingsprosjektet har vært langsiktig, og bør bidra til mer selvbærende prosesser enn det som har vært mulig å gjennomføre i løpet av prosjektperioden. Den langsiktige målsettingen har vært å bidra til prosesser som sikrer kvalitet på tjenestetilbudet til sørsamer på en bedre måte enn tidligere. Det er vår erfaring med slike langsiktige målsettinger at arbeidet bør rettes mot forskjellige behov for kompetanseutvikling og tiltak. Det har gjort det nødvendig å ha en fleksibel og prosessorientert arbeidsform. 1.3 Hovedmålsetting Hovedmålsettingene for oppfølgingsprosjektet har vært knyttet til det arbeidet som tidligere er utført og rapportert (Hedlund & Moe 2000:2), slik at også utviklingsprosjektet har hatt som siktemål å: A. Videreutvikle helse og sosialtjenestene i Trøndelagsfylkene slik at de bedre tilpasses den sørsamiske befolkningens behov og kultur.

13 3 B. Stimulere personer i sørsamiske miljø som allerede har fagkompetanse i helse og sosialfag eller i samiske kulturfag. Kartlegge eksisterende kompetanse i disse fagområdene i det sørsamiske miljø. C. Påvirke høyere helse- og sosialfaglig utdanning i samsvar med en mer tilgjengelig og tilrettelagt helse- og sosialtjeneste slik det framgår av NOU 1995:6.I den forbindelse gjelder det særlig å ruste opp kulturkompetanse og forståelsen av sørsamers behov innenfor helsefaglige utdannelser ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, men også praksisfeltet ved det kommunale hjelpeapparatet. 1.4 Gjennomføring Nedenfor beskrives hvordan dette utviklingsprosjektet er blitt gjennomført: Kartlegging av eksisterende kompetanse I prosjektet har vi kartlagt personer med kompetanse om sørsamisk kultur eller fagkompetanse i helse- og sosialsektoren. Kartleggingen har hatt som siktemål å få oversikt over sørsamer med formell eller erfaringsmessig bakgrunn i helseog sosialfag i Trøndelagsfylkene, og få kartlagt sørsamer med bred kulturkompetanse. Arbeidet med denne oversikten har NTF gjort i samarbeid med Samien Sijte, samisk kultursenter i Snåsa. Siktemålet med kompetanseoversikten har vært å finne fram til referansepersoner som kan aktiveres i rådgivende spørsmål når det gjelder kvalitetssikring og utvikling av helsetjenestetilbudet, i tillegg til å stimulere til kompetanseutvikling blant sørsamer med bakgrunn i helse- og sosialfaglige spørsmål. Senere i notatet blir dette arbeidet beskrevet nærmere Formidling, utvikling og tilbakeføring av kompetanse Tema belyst og diskutert i undersøkelsen som NTF gjennomførte i 1999 (Hedlund & Moe 2000:2) har i dette prosjektet blitt tilbakeført til de aktuelle målgrupper. Vi har presentert resultater fra undersøkelsen i helsefagutdannelser ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og til helsearbeidere i praksisfeltet, og til deltakere ved arrangement i regi av forskningsdagene i fylket. Tilbakeføring av kunnskap og tilpassing av tjenestetilbudet er et møysommelig arbeid, som er avhengig av flere faktorer enn innsatsen som har vært mulig innenfor dette utviklingsprosjektet. Formålet har vært å sette søkelyset på samisk minoritets-

14 4 problematikk innen helsesektoren i Nord-Trøndelag og få det opp på dagsorden. Gjennom å få det opp på dagsorden og skape en arena for bevisstgjøring i fylket om sørsamisk minoritetsproblematikk, vil det bli mulig for tilsynsmyndighetene og helsepersonell i praksisfeltet å jobbe mer målrettet slik at de kan lage strategier for en tilrettelagt helsetjeneste for sørsamiske brukere. Uten en slik bevisstgjøring er risikoen stor for at problematikken fortsatt usynliggjøres og majoritetssamfunnets normer blir styrende for utviklingen. Det er gjennomført forskjellige tiltak med sikte på omløp av kompetanse når det gjelder sørsamisk kultur i grunn- og etterutdannelsene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, og egne arrangement overfor helsearbeidere i kommunen. Senere i notatet beskriver vi dette arbeidet mer i detalj. Metodisk kan en si at utvikling, formidling og tilbakeføring av kompetanse i dette prosjektet har skjedd i form av: Mobilisering av fagpersoner og miljø med aktuell kompetanse, som har blitt brukt i undervisningstilbud om sørsamer og samiske kulturforståelse. Utarbeidelse av kurstilbud til helse- og sosialarbeider i kommuner om sørsamisk kulturforståelse i helse og sosialfaglige spørsmål. Gjennomføring av kurs for aktuelle målgrupper i Nord-Trøndelag. Bidrag til undervisningstilbud i helse- og sosialfagutdanninger innen Høgskolen i Nord-Trøndelag. Bidrag til forskningsformidling av funn fra NTFs tidligere prosjekt. Etablering og utvikling av kompetansenettverk på tvers av forvaltningsnivåer og fagmiljøer knyttet til sørsamisk kulturforståelse Samarbeidsparter NTF har som prosjektansvarlig hatt forskjellige samarbeidspartnere i prosjektet. Arbeidet med planlegging og gjennomføring av tiltakene har skjedd i nært samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for lærer- ingeniør og sykepleierutdanning ved Levanger og avdeling for helsefag, Namsos. Vi har også hatt et samarbeid med Saemien Sijte på Snåsa i arbeidet med kompetansekartleggingen i det sørsamiske miljøene. I tillegg har personer ved samisk kultursenter, Sijti Jarnge i Hattfjelldal bidratt med navn i kompetansekartleggingen. Samarbeid med sørsamiske organisasjoner i Nord-Trøndelag har vært avgjørende for utviklingen og informasjon om personer som har sin bakgrunn eller interesse for helsefaglig utdannelse.

15 1.4.4 Prosjektets utvikling og styring Vi beskriver senere innhold i hvert av utviklingstiltakene som har foregått i prosjektet, men først gir vi en kort sammenfatning av utviklingen og styringen av prosjektet. Prosjektet startet med en mer detaljert planlegging på sensommeren Planlegging og organisering av tiltakene ble gjort høsten 2000 og den skriftlige rapporteringen ble avsluttet ved inngangen til NTF har hatt utvikling og rapporteringsansvar overfor oppdragsgiver. I løpet av høsten 2000 var prosjektet representert ved prosjektlederseminar som Sametinget arrangerte. Ved dette seminaret deltok alle oppfølgingsprosjekt finansiert av Sametinget, som har som siktemål å bedre helse og sosialtjenester for den samiske befolkning i landet. Etter oppstart på dette prosjektet i september 2000 ble det dannet et nettverk av representanter fra ulike miljøer ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, forskere på Nord-Trøndelagsforskning og representanter fra Samien Sijte. Disse personene har ikke utgjort en formalisert prosjektgruppe for prosjektet, men snarere fungert som en ad-hoc-gruppe ved behov. Personene har blitt koblet på ulike tiltak eller arrangement som har blitt gjennomført underveis i løpet av prosjektperioden. 5

16

17 2. KUNNSKAPSFORMIDLING, UTVIKLING OG KUNNSKAPSOVERFØRING Anne Moe Innledning I undersøkelsen om møtet mellom helsetjenester og sørsamer kom det fram at enkelte helsearbeidere opplevde at de hadde manglende kulturforståelse i møtet med sørsamiske brukere, mens andre helsearbeidere ikke så på manglende kulturforståelse som et problem (Hedlund & Moe 2000:2). Selv om flere sørsamer kunne fortelle om god hjelp fra helsearbeidere og kommunenes tjenester i enkelte situasjoner, kunne de også fortelle om situasjoner der de følte seg lite forstått og ikke har fått den hjelp de mente de hadde behov for. Sørsamer rapporterte om erfaringer fra eget liv eller som pårørende, at ved kronisk sykdom og/eller innleggelse i institusjon er det vanskelig å ivareta og opprettholde sin samiske kultur og tradisjoner. Manglende forståelse i forhold til egen kultur gir ofte en følelse av avmakt i forhold til helsetjenestene og storsamfunnet. Denne følelsen ble knyttet til identiteten som same. Slike erfaringer og følelser kan gi konsekvenser for om helsetjenestene oppleves tilgjengelige og adekvate for aktuelle brukere. Det kan også innebære at tjenestene ikke gir tilfredsstillende effekt. Dette viser at sørsamers spesielle behov ut fra kultur og tradisjoner ikke blir godt nok ivaretatt ved tilrettelagte helsetjenester. Det tyder også på at regjeringens handlingsplan om tilrettelagte helsetjenester for samer ikke blir innfridd (SHD 1999). I dette prosjektet har vi fokusert på sørsamiske brukeres spesielle behov for helsetjenester ut fra deres kultur og tradisjoner. En oppmerksomhet på dette kan bidra til forsøk på, erfaringer med og kompetanse til å utvikle tilrettelagte tjenester. De gjennomførte tiltakene har konkretisert seg som: Interkommunale seminarer. Samarbeid med tilsynsmyndighetene. Forskningsformidling forskningsdagene ved Høgskolen i Nord- Trøndelag, arrangement i Levanger og Namsos. Undervisning på grunn-, videre- og etterutdanninger ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

18 8 Målgruppen har vært helsearbeidere, studenter og sørsamer. Helsearbeidere og studenter har vært viktige ettersom de i kraft av sine stillinger utformer innholdet i helsetjenestene. Prosjektet angår sørsamiske brukere og den systematiserte kunnskapen bør derfor tilbakeføres til dem. Tilsynsmyndighetene (Fylkesmann og Fylkeslege) er etater som kan bidra til å sette kunnskap i system innenfor offentlig forvaltning, både gjennom opplæring og tilsynsfunksjon. Slik har disse tilsynsmyndighetene blitt en del av målgruppen. Interkommunale seminarer for helsearbeidere og sørsamer. Det ble arrangert to interkommunale seminarer for helsearbeidere og sørsamer i regioner med sørsamisk befolkning. Vi inndelte 7 kommuner med samisk bosetting i to interkommunal grupper, og gjennomførte to seminarer for helsearbeiderne og sørsamene i disse kommunene. Kommunene ble inndelt etter geografisk nærhet. Den kommunen som hadde mest sentral geografisk plassering blant kommunene, ble møtested for seminaret. Under planleggingen av seminarene hadde vi kontakt med etatsleder for kommunale helsetjenester i kommunen der seminaret skulle foregå. Dette ble gjort for å inngå et samarbeid om arrangementet, undersøke om det var interesse og tilpasse tid og sted. De sørsamiske organisasjonene og institusjonene i aktuelt distrikt fikk samme invitasjon som kommunene. Fylkesmannen og Fylkeslegen i Nord-Trøndelag var medarrangør sammen med Nord-Trøndelagsforskning. Seminarene hadde en tidsramme på 3 timer. Programmet på seminarene bestod av innlegg fra en representant for den sørsamiske befolkning, tilsynsmyndighetene og Nord-Trøndelagsforskning. På det ene seminaret var det en sørsame som hadde innlegg om egne erfaringer som ansatt i helsevesenet, på det andre seminaret var det et innlegg fra en sørsame om egne erfaringer i møtet med helsetjenestene. Fylkesmannens innlegg var en redegjørelse om aktuelle statlige handlingsplaner og satsinger som skal og bør ivareta sørsamers behov for tilrettelagte tjenester. Forskerne fra Nord- Trøndelagsforskning presenterte kunnskap fra undersøkelsen som ble gjennomført i Kulturforskjeller som kan oppstå i møtet mellom storsamfunnets helsetjenester og sørsamer ble spesielt vektlagt. Det var avsatt tid til spørsmål, kommentarer og diskusjon på seminarene. Det var også sørsamisk kulturinnslag ved begge seminarene. På det ene seminaret ble det framført en joik, på det andre seminaret var det utstilling med sørsamisk brukskunst.

19 Våre kommentarer til seminarene Selv om oppmøtet på seminarene var mer begrenset enn det vi hadde ønsket og forventet, så var både helsearbeidere og sørsamer som deltok på disse seminarene engasjerte og interesserte. Det kan være at vi i våre forventninger ikke tok tilstrekkelig hensyn til lange geografiske avstander og lavt innbyggertall i de inviterte kommunene. De fleste helsearbeiderne som møtte på seminarene, kom fra den kommunen der seminaret ble arrangert. Nærhet til møtestedet fikk sannsynligvis betydning for helsearbeideres deltakelse. Nødvendige prioriteringer i en travel arbeidsdag gjorde seg sannsynligvis gjeldende for enkelte helsearbeidere. Dessuten var ikke dette et seminar som kommunene eller helsearbeiderne hadde bedt om, det var etter invitasjon fra Nord-Trøndelagsforskning, Fylkesmannen og Fylkeslegen i Nord-Trøndelag. I hvilken grad sørsamer hadde kjennskap til seminarene og at de var velkomne, var utenfor vår kontroll og rekkevidde. Enkelte personer i de sørsamiske organisasjonene mobiliserte til seminaret, men hvor mye de fikk spredt invitasjonen er ukjent for oss. Seminarene ble også annonsert i den sørsamiske sendinga på radioen. Om det hadde betydning for den sørsamiske deltakelsen at det var representanter for storsamfunnet som var arrangør, vet vi lite om. Imidlertid var det samarbeidet med kommunene, sørsamiske organisasjoner og brukere samt tilsynsmyndighetene som gjorde det mulig å arrangere seminarene. Våre samarbeidspartnere var positive til ideen, og bidro til å spre informasjon og deltok på seminarene. Forhåpentligvis vil de fortsette diskusjonene i etterkant av seminarene. I diskusjonene kom det fram at kommunene hadde forskjellige erfaringer når det gjaldt kulturforskjeller mellom storsamfunn og samiske brukere. Helsearbeidere som hadde erfaringer med at kulturforskjeller gjorde det vanskelig å finne gode og tilrettelegge helsetjenester for sørsamiske brukere, hadde tidligere diskutert temaet. De som ikke hadde erfart kulturforskjellene som vanskelig, hadde nok ikke hatt noen grunn til å ha tilsvarende diskusjoner. Hvilke konkrete problemstillinger kommunene har stått overfor i sitt møte med sørsamiske brukere og hvordan kulturforskjeller er blitt håndtert, varierer mellom kommunene og den enkelte helsearbeider. Der de hadde erfaringer med slike problemstillinger, ønsket kommunens helsearbeidere å fortsette dialogen og samarbeidet med samiske organisasjoner og brukere med hensikt å forbedre kommunens helsetilbud. En videre dialog mellom kommunene og sørsamiske brukere kan være nødvendig for å øke kommunens forståelse for den sørsamiske kulturen og behov for tilrettelagte tjenester. 9

20 10 I kommuner som hadde liten erfaring med sørsamiske brukere og problemstillinger knyttet til sørsamisk kulturforståelse, ble dette et nytt tema. Selv om det er samisk bosetting i kommunene, ble vi usikre på i hvilken grad dette temaet virker relevant og aktuelt for dem. Befolkningen i disse kommunene er liten og de bor geografisk spredt, og det har kanskje vært minimal kontakt mellom kommunal helsetjeneste og sørsamer. Det kan forklare hvorfor disse kommunene stilte seg noe undrende til at temaet ble tatt opp og til hva det kan bety for dem. At temaet ble satt på dagsorden i form av et eget seminar bidro forhåpentligvis til at ny oppmerksomhet på minoritet og kulturforskjeller i egen kommune blir aktualisert. Sørsamene har mange erfaringer og uttrykte ønsker om bedre forståelse for egen kultur og tradisjoner. 2.2 Samarbeid med Fylkesmannen og Fylkeslegen i Nord-Trøndelag Arbeidet i dette prosjektet har initiert et samarbeid med Fylkesmannen og Fylkeslegen ettersom vi har ansett det som viktig for å tilbakeføre kunnskap til kommunene og brukerne. Det vil også være viktig for et videre arbeid for kompetanseheving i sørsamisk kulturforståelse. Fylkesmannen og Fylkeslegen har som tilsynsmyndigheter utstrakt kontakt med kommunene både i forhold til rådgiving og tilsyn. Disse myndigheter skal bidra til at kommunene realiserer myndighetenes politikk, riktignok på den måten som kommunene selv finner formålstjenlig og som bevarer kommunens selvstyre. Spørsmålet om til rettelagte helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen inngår i en slik tilsynsutøving. Vi hadde flere kontakter med de nevnte tilsynsmyndigheter angående dette prosjektet. Tilsynsmyndighetene viste interesse for og støttet initiativet med interkommunale seminarer ved å være formell medarrangør. Fylkesmannen bidro dessuten faglig med et innlegg som redegjorde for regjeringens satsinger og målsettinger. I tillegg informerte Fylkesmannen om at i det siste hadde de blitt mer oppmerksomme på å reise spørsmål om sosialtjenestene i kommunen er tilfredsstillende for den samiske befolkningen. Slik tyder det på at prosjektene til Nord-Trøndelagsforskning har bidratt til økt oppmerksomhet på tilrettelagte tjenester til den sørsamiske befolkning i fylket. Imidlertid kunne ikke Fylkeslegen delta på noen av seminarene. Dette ble begrunnet med kapasitetsproblemer. I hvilken grad Fylkeslegen som tilsynsmyndighet kan bidra til å sette kunnskap om dette tema i system og bidra til økt kulturforståelse, er et område utenfor vår kontroll i dette prosjektet.

21 11 Kontakten vi hadde med tilsynsmyndighetene bidro i hvert fall til å sette denne problematikken på dagsorden. Likevel er det vanskelig å vurdere hvordan temaet implementeres i disse myndigheters virksomhetsområde. Når tjenester skal tilrettelegges, må det være forståelse for kulturforskjeller og kompetanse til å håndtere disse, også hos tilsynsmyndighetene. Så langt er dette et tema som i hovedsak er blitt behandlet ide nordligste fylkene i landet. 2.3 Forskningsformidling De årlige landsomfattende forskningsdagene ble i år arrangert fra september. I Nord-Trøndelag var en rekke institusjoner deltakere på ulike typer arrangementet, både som arrangør og deltakere. Høgskolen i Nord-Trøndelag var en av hovedarrangørene i fylket, og Nord-Trøndelagsforskning bidro med forskningsformidling ved flere av arrangementene. Dette var en arena hvor vi formidlet fra vår forskning om møtet mellom helsetjenester og sørsamer. Vi formidlet hva vi hadde gjort i denne undersøkelsen og de viktigste funnene (Hedlund og Moe 2000:2). Vi hadde presentasjoner ved arrangement både i Levanger og Namsos. I Levanger deltok en håndfull tilhørere, mens i Namsos var det ca. 70 tilhørere. Begge steder utløste formidlingen fra prosjektet spørsmål og senere henvendelser. Presentasjonen på forskningsdagene fikk også omtale i en lokalavis. Forskningsformidling kan foregå på ulike måter og i ulike fora, både i form av konferanser, populærvitenskapelige framstillinger og vitenskapelige artikler. Rammene for dette prosjektet har ikke gitt rom for den slags formidling. Imidlertid har rapporten som NTF gjorde i 1999 blitt kjent i et større virkefelt, og det har medført flere uformelle henvendelser angående rapportering fra undersøkelsen. Disse henvendelsene har vært fra studenter, samer eller andre interesserte som av en eller annen grunn gjerne vil ha mer kjennskap til vårt arbeide. Vi har naturligvis besvart spørsmål, formidlet resultat fra undersøkelsen og formidlet aktuelle kontakter. 2.4 Undervisning på utdanninger ved Høgskolen i Nord-Trøndelag I løpet av prosjektperioden har vi undervist på grunn-, videre- og etterutdanninger innenfor Høgskolen i Nord-Trøndelag. Den faglige sammenhengen som undervisningen har vært en del av, har vært avgjørende for hva

22 12 som er vektlagt og hvordan vi har formidlet fra prosjektet om sørsamers møte med helsetjenester. Innholdet har likevel alltid tatt opp kulturforskjeller, minoritet, avmaktsfølelse, behov for tilrettelagte tjenester med mer. Følgende utdanninger har mottatt undervisning om dette tema i prosjektperioden: grunnutdanning sykepleie, 3. studieår grunnutdanning vernepleie, 1. studieår videreutdanning aldring, eldre og eldreomsorg videre- og etterutdanning i sosialt arbeid til mennesker med sammensatte hjelpebehov Alle disse utdanningene er ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling helsefag Namsos. Så langt har vi ikke hatt undervisning ved helsefagutdanningene ved samme høgskole lokalisert i Levanger eller andre høgskoler i det sørsamiske området. De norske helse- og sosialfaglige utdanninger fikk i 1995 en felles rammeplan på 10 vt. (RHHS 1997). Denne rammeplanen inneholder faglige tema som skal være felles i alle helse- og sosialfaglige utdanninger. Mange av disse tema er aktuelle for å forstå og håndtere problemer som kan oppstå i møtet mellom sørsamer og helsetjenestene. Disse tema hentes fra fag som samfunnsfag, etikk og kommunikasjon/samhandling, og gjelder blant annet menneskesyn, ulike verdioppfatninger, konsekvenser av helse- og sosialpolitikken for ulike brukergrupper og tverrkulturell kommunikasjon. Studenter i dagens helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger skal utvikle kunnskap om og utvikle ferdigheter til å håndtere problemstillinger knyttet til kulturforskjeller som oppstår i møtet mellom sørsamiske brukere og storsamfunnet. Oftest henvises det til innvandrere og flyktninger i spørsmål som gjelder kulturforskjeller, etnisitet og minoritet, noe som også gjenspeiles i pensumlitteraturen. Imidlertid har vi og har hatt slike problemstillinger innenfor Nord-Trøndelag fylke lenge før vi fikk moderne innvandring. Det er absolutt ingen grunn til ikke å ta opp lokale problemstillinger knyttet til dette faglige tema. Utdanning alene kan nok ikke sikre at vanskelighetene som oppstår i møtet mellom sørsamer og storsamfunn overvinnes. Likevel håper vi at den deltakelsen som har foregått gjennom undervisningen har gitt et nyttig grunnlag til å møte kulturforskjeller i yrkesutøvelsen. Innhold i studiet kan gi grunnlag for økt refleksjon som igjen kan bidra til å utvikle kompetanse i å håndtere kulturforskjeller og tilrettelegging av tjenester.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Handlingsplan for NFE samisk

Handlingsplan for NFE samisk Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Søknadsskjema for støtte fra ABM-utvikling 2006

Søknadsskjema for støtte fra ABM-utvikling 2006 Søknadsskjema for støtte fra ABM-utvikling 2006 Søknaden gjelder (kryss av): X Utviklings- og samarbeidsprosjekt Regionale ABM-satsinger Prosjektstøtte fra Kulturnett.no til produksjon av innhold på nett.

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene

Detaljer

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2014 Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale kompetansetjenesten og hvilken

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal

PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER wenche.sagvold.kluken@verdal.kommune.no 74048200 e-post telefon Verdal

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv

Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor på pleie- og omsorgsfeltet i et distriktsperspektiv Prosjektgruppe Marit Solbjør Birgitte Johansen Hanne Hestvik Kleiven Problemstillinger Hva er status i

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Samarbeid om kompetanseutvikling for barnehagene i

Samarbeid om kompetanseutvikling for barnehagene i Samarbeid om kompetanseutvikling for barnehagene i forslag til tiltak Januar 2009 Forord I barnehagenettverkets forstudie er et av fokusområdene for felles samarbeid i Knutepunktet Felles oversikt over

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole Plan for dagen Felles: (1000-1130) Presentasjoner Fagskolen i Nord-Trøndelag Levanger fagskole Fagvis: (1200-1330) Arbeid med strategi for Levanger

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

FØRINGER FOR TILDELING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER OG SÆRSKILTE TILTAK

FØRINGER FOR TILDELING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER OG SÆRSKILTE TILTAK FØRINGER FOR TILDELING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER OG SÆRSKILTE TILTAK I statsbudsjettet for 2006 ble bruken av praksisveiledningsmidlene endret. Intensjonen var å stimulere til gode samarbeidsprosjekter

Detaljer

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Februar 2009 Innhold 1.0 Kunnskapsutvikling og - deling i prosjektene... 3 1.1 Formål... 3 2.0 Kontaktperson og prosjektoppfølging...

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

ET RÅDSLAG OM STRATEGI

ET RÅDSLAG OM STRATEGI ET RÅDSLAG OM 1 INNLEDNING i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har siden september 2016 jobbet med ny strategi. Dette arbeidet har vært utfordrende og engasjerende! Det er alltid vanskelig å se inn i

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Invitasjon til barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet til å søke kompetansemidler 2016

Invitasjon til barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet til å søke kompetansemidler 2016 Alle kommunene i Nord-Trøndelag Vår dato: 14.04.2016 Deres dato: Vår ref.: 2016/2576 Arkivkode: Deres ref.: Invitasjon til barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet til å søke kompetansemidler

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/02689-5 Saksbehandler Sigurd Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13 Regional handlingsplan for sørsamisk

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

GJENNOMGANG AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN LEVANGER KOMMUNE 2005 KRAVSPESIFIKASJON

GJENNOMGANG AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN LEVANGER KOMMUNE 2005 KRAVSPESIFIKASJON GJENNOMGANG AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I LEVANGER KOMMUNE 2005 KRAVSPESIFIKASJON Bakgrunn Levanger kommune har i flere år arbeidet med organisasjonsutvikling. Som følge av dette arbeidet behandlet Kommunestyret

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

Innhold, tiltak og virkemidler

Innhold, tiltak og virkemidler Innhold, tiltak og virkemidler Avtalepartene vil i fellesskap stimulere kommunenes arbeid for gode tjenester til innbyggerne. Programmet avgrenses til temaene sykefravær, heltid/deltid, kompetanse og rekruttering,

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund

Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund Anna Kuoljok prosjektleder Sametingets temakonferens i Östersund 19. mai 2011 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen Sametingets

Detaljer

SAEMIEN SIJTE - SØKNAD OM MIDLER TIL INTERREG-PROSJEKTET "SYDSAMER - LANDSKAP OCH HISTORIA"

SAEMIEN SIJTE - SØKNAD OM MIDLER TIL INTERREG-PROSJEKTET SYDSAMER - LANDSKAP OCH HISTORIA Saknr. 11/7564-3 Ark.nr. Saksbehandler: Tina Amundsen Ove Holseng SAEMIEN SIJTE - SØKNAD OM MIDLER TIL INTERREG-PROSJEKTET "SYDSAMER - LANDSKAP OCH HISTORIA" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap Høgskolen i Nord-Trøndelag 2013 2016 Nærhet til kunnskap Vedtatt av styret i HiNT 7. juni 2012 2 (Foto: Simon Aldra) HiNTs rolle og egenart Høgskolen i Nord-Trøndelags samfunnsoppdrag er å utdanne kunnskapsrike

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Statped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19.

Statped. - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. Statped - informasjon ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i voksenopplæringen i Møre og Romsdal Geiranger, 19. oktober 2015 Hva er Statped Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND Fondsregionene Innlandet, Nord- og Midt-Norge søker sammen 10 millioner fra 15% - potten i det regionale forskningsfondet til forskning på samisk kultur og identitet,

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7 Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram

Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram 14.6.12 Navn: Gina Anette Brekke, - rådgiver på helsefaglige spørsmål for kommunalsjef og rådmann i Halden kommune. Medlem i arbeidsgruppen i boligsosialt

Detaljer

"VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ"

VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ Vedlegg nr.2 til årsmelding "VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ" Fordi vi mennesker ikke er like, er det viktig at vi kommer fram til løsninger og utforminger som er universelle og som gjør at alle kan benytte

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i 2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL PRESENTASJON 7.JUNI 2010 EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE 2005-2009 I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL INNHOLD I PRESENTASJONEN 01 Om kompetansetiltaksprosjektet

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

St.meld.nr. 28 ( ) Samepolitikken

St.meld.nr. 28 ( ) Samepolitikken St.meld.nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken Milepæler i samepolitikken de siste tiårene Sameloven Opprettelse av Sametinget Grunnlovens 110 a Språkreglene Samiskopplæring i skolen Finnmarksloven Konsultasjonsavtalen

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012 1 1. m a i 2 0 1 2 Helsekonferansen 8. mai 2012 Agenda Utdanning av helsepersonell Omfang, to læringsarenaer - samspill Samspillmeldinga Unik, perspektivene Den gode retningen Utfordringene Praksisstudiene-/arenaene

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv En mulighetsreform med store utfordringer Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Arbeidsgiverutvikling Losby 21. august 2009 Hva blir kommunenes største utfordringer

Detaljer

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Møtested: Avd. for IR Møtedato: 22.11.2007 Arkivref: wwg/ Innstilling fra: Organisasjonskonsulent Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: 57-07 Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt.

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt. Regionalenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref. : 201200335-57 Lillehammer, 17. april 2015 Deres ref. : Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 382 2016 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e):

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

FoU-strategiplan for Senter for omsorgsforskning Midt-Norge, perioden 2010-2014

FoU-strategiplan for Senter for omsorgsforskning Midt-Norge, perioden 2010-2014 Senter for omsorgsforskning Midt- Norge FoU-strategiplan for Senter for omsorgsforskning Midt-Norge, perioden 2010-2014 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeid er sentralt når det gjelder å utvikle

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer