Helse og omsorg. Temahefte om Arbeiderpartiets helse- og omsorgspolitikk. Arbeiderpartiet.no

Transkript

1 Helse og omsorg Temahefte om Arbeiderpartiets helse- og omsorgspolitikk Arbeiderpartiet.no

2 Innhold DEL 1: Vårt hovedbudskap... 2 Del 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Hva har vi oppnådd... 6 Del 4: Høyresidas løsninger... 9 Del 5: Påstander vi må imøtegå

3 DEL 1: VÅRT HOVEDBUDSKAP Arbeiderpartiet har store ambisjoner for helsevesenet, og vårt mål er at dersom du blir syk i Norge, skal du kunne være trygg på at et av verdens beste helsevesen står klar til å hjelpe deg. Norsk helse og omsorg er blant verdens beste. Allikevel er det her noen av de største utfordringene vil ligge i årene framover. For å dekke framtidas omsorgsbehov må vi rekruttere nok kvalifiserte ansatte som vil jobbe med helse, pleie og omsorg, og vi må tenke nytt rundt folkehelse, forebygging og tilrettelegging. Derfor er det fire store oppgaver som er de viktigste framover: Mobilisering for folkehelse og forebygging Fellesskapets ansvar for kvalitetsløft i sykehusene Nye løsninger og ny teknologi for å gi eldre trygghet og valgfrihet Rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft til helse, pleie og omsorg En mobilisering for folkehelse og forebygging Alle har ansvar for egen helse. Men fellesskapet har ansvar for alles helse. Norge er et land med små økonomiske forskjeller. Likevel finner vi tydelige sosiale forskjeller innen helse. God fordelingspolitikk er derfor god folkehelsepolitikk. Som en konsekvens av økt levealder og nye livstilsutfordringer vet vi at mange flere mennesker kommer til å leve med sykdom. For å sikre trygghet og frihet for den enkelte, mener Arbeiderpartiet at dette gjør det enda viktigere å prioritere grunnleggende og langsiktig folkehelsearbeid og helseforebygging. Vi står overfor en økning av ikke-smittsomme livsstilssykdommer som Verdens helseorganisasjon kaller en epidemi; hjertelidelser, diabetes, kreft, lungesykdommer og psykiske lidelser. 80 prosent av alle dødsfall i Norge skyldes nå disse ikke-smittsomme sykdommene, og det er klare sosiale forskjeller. Skal vi lykkes med å forebygge og slå tilbake denne epidemien av livsstilssykdommer, trengs en mobilisering for folkehelse. Folkehelse handler om å sørge for at barn og unge får en god start i livet. Det er det viktigste av alt. For en god barndom varer livet ut. Det avgjørende arbeidet for folkehelse foregår ikke i helsetjenesten. Det foregår i lokalsamfunnene der vi lever livene våre. Det er der vi legger grunnlaget for helse og uhelse. Derfor må vi tenke bredt når vi skal satse på folkehelse. Mange sektorer og mange aktører må jobbe sammen. Viktig arbeid gjøres av frivillige organisasjoner, idretten, skole og barnehage, folkehelserådgivere, skolehelsetjenesten, helsestasjoner og frisklivssentraler. Folkehelse handler også om å skape et rettferdig arbeidsmarked og gode arbeidsforhold for alle. Det handler om samfunnets evne til rettferdig fordeling. Og det handler ikke minst om å utvikle trygge lokalsamfunn med gode møteplasser hvor alle kan føle tilhørighet 2

4 Fellesskapets ansvar for kvalitetsløft i sykehusene Når du trenger sykehus, så skal et av verdens beste helsevesen stå klar til å hjelpe. Vi vil sikre best mulig sykehustilbud for alle uavhengig av bakgrunn eller bosted. Sykehusene får høyest kvalitet når vi løser oppgavene i fellesskap. Sterke fagmiljøer og godt samarbeid er avgjørende for å ta i bruk ny medisinsk teknologi og behandlingsmuligheter. Avanserte behandlinger skal gjennomføres på færre sykehus. Mindre kompliserte behandlinger skal gis nær der du bor. Ventetidene i sykehus skal reduseres, og når du blir alvorlig syk skal du ha trygghet og kunnskap om når behandlingen kommer i gang. Åpenhet om resultater i sykehusene er viktig for å heve kvaliteten ytterligere, og å redusere antall feil og pasientskader. Vi må ha en nytenkning innenfor IKT, og vårt hovedmål er én innbygger - én journal. Nye løsninger og ny teknologi for å gi eldre trygghet og valgfrihet Folk lever lenge i Norge. Det er veldig flott. Det er ett av de beste tegnene på at den norske velferdsmodellen, virker. Vi har allerede gjort mye for å styrke omsorgstjenesten. Men vi står fortsatt overfor store utfordringer både knyttet til økningen i behovet for omsorg og mangelen på omsorgsytere. Derfor skal vi lage en ny politikk for en innovativ og framtidsrettet omsorgstjeneste. Kompetanse vil fortsatt stå i høysetet. Vi vil se på nye måter å organisere tjenesten på, utvikling og bruk av velferdsteknologi, mobilisere den ressursen eldre er, se på samarbeide med ideell sektor, pårørende og belyse nye boformer og nye arbeidsmetoder. Å rekruttere nok kompetente ansatte til helse og omsorg er en av de største utfordringene i årene framover. 3

5 Målet må alltid være gi den enkelte mulighet til å mestre egen hverdag og oppleve livskvalitet og trygghet, samt gode helse og omsorgstjenester når man trenger det. De som ønsker det bør så langt det er mulig kunne leve trygt, også de som har behov for hjelp til å klare seg i hverdagen. Innovasjon i omsorgen og bruk av velferdsteknologi vil kunne bidra til at flere får hjelp, og at flere kan bo hjemme lenger. Alle som trenger en institusjonsplass eller en bolig med heldøgns omsorg skal ha det. Derfor vil vi fortsette utbyggingen av plasser og nå målet om å gi støtte til plasser med heldøgns omsorg innen

6 DEL 2: HVA VIL VI? Vi går til valg på en rekke konkrete forslag for å bedre forebygging og folkehelse, fortsette kvalitetsøkningen i sykehusene og videreutvikle en god omsorg. Her er noen konkrete forslag fra utkastet til partiprogram som skal vedtas av landsmøtet i april. Folkehelse Styrke det lokale folkehelsearbeidet og legge til rette for folkehelserådgivere i kommunene Styrke tilskuddsordningen til frisklivssentraler og læring- og mestringssentre Anlegge stier, turveier, gang- og sykkelveier Oppmundre kommunene til å inngå rammeavtaler med ideelle aktører om forebyggende helsearbeid Styrke skolehelsetjenesten og gjennomføre et helsesøsterløft Sykehus Sikre samhandling og informasjonsflyt i alle deler av helsevesenet for helhetlige og koordinerte pasientforløp, også elektronisk At poliklinisk spesialisthelsetjeneste skal være tilgjengelig for innbyggerne med kortest mulig ventetid og reisevei Alle skal ha tilgang til egen pasientjournal på nett, og at det skal arbeides mot målet én innbygger én journal. Journalopplysninger skal følge pasienten, ikke den enkelte virksomheten Alle som henvises til sykehus med behov for helsehjelp, gis en forpliktende frist for behandling og automatisk oppfølging Alle pasienter skal innen ti dager etter henvisning få en dato for møte på sykehuset Omsorg Sette kommunene i stand til å øke med ytterligere årsverk i helse og omsorgsektoren fram mot 2020, samtidig som det planlegges for en ytterligere vekst fra Ha som mål å øke andelen ansatte med formell kompetanse i helse- og omsorgssektoren slik at ¾ besitter slik kompetanse Kommunene skal lage utviklingsplaner som viser behovet for rehabilitering og bygging av heldøgns bo- og omsorgsplasser. Vi skal nå målet om tilsagn om nye plasser med heldøgns omsorg innen Deretter skal staten videreføre en statlig tilskuddsordning. Utarbeide nasjonale og lokale planer for innovasjon og bruk av velferdsteknologi i kommunene og fjerne hindre for bruk av velferdsteknologi i lovverk med nødvendig respekt for personvern og personlig integritet Lovfeste en kommunal plikt til å ha dagtilbud til personer med demens Sammen med partene arbeide for en heltidskultur i omsorgssektoren. Det langsiktige målet er at hovedregelen i helsesektoren skal være heltidsstillinger 5

7 DEL 3: HVA HAR VI OPPNÅDD Flere får behandling og flere overlever alvorlig sykdom. Sykehussektoren har i dag 1,5 millioner flere utredninger/behandlinger enn i I tillegg går ventetidene nedover. Vi har klart å rydde opp i sykehusøkonomien samtidig som ventetidene går ned måned for måned sammenlignet med fjoråret. En sunnere sykehusøkonomi gir muligheter til investeringer i nytt utstyr, nye medisiner og flere behandlinger. Antall dødsfall går klart ned ved norske sykehus. Ny internasjonal forskning tyder på at norske sykehus er blant de tryggeste i Europa når det gjelder komplikasjoner under og etter operasjoner. Vi har gått fra å være middels til best i behandlingen av en rekke kreftsykdommer. På sykdommer som brystkreft, tykktarmskreft og livmorhalskreft er vi best i Norden. Det betyr mye for titusenvis av rammede og pårørende. Omorganiseringen av kreftbehandlingen var omstridt, men har gitt sterkere kompetansemiljøer og et kvalitativt bedre tilbud. Samtidig som kvaliteten er økt og flere får behandling er sykehusøkonomien brakt i balanse. Kontroll på økonomien gjør at man kan gjøre gode prioriteringer, bedre kvaliteten og investere i moderne sykehus. 6

8 Forebygger mer og bedre Vi har sørget for nye ansatte i kommunehelsetjenesten, og kommuneøkonomien er styrket med 60 milliarder siden Kommunene har fått større ansvar for forebyggende helse, og for pasienter som ikke har behov for hjelp på sykehus. Gjennom at flere kan få hjelp i kommunen sin kan vi forebygge mer, og hindre at folk blir syke. Flere kan også få behandling nær der de bor. Dette er hensikten med samhandlingsreformen. Ny fastlegeforskrift trer i kraft Fastlegene er en sentral samhandlingsaktør, og fastlegens ansvar og rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal tydeliggjøres. Allmennlegene skal bli mer tilgjengelige, og kommunene kan få tilskudd for å ansette flere leger. For å få til bedre samarbeid til det beste for pasientene har vi satt i gang en opprustning av de digitale tjenestene i helse- og omsorgssektoren. Bedre elektronisk samhandling gir mer trygghet, og fjerner tungvint byråkrati. Trygg og verdig alderdom eldreplan

9 Kommuneøkonomien har fått en historisk styrking. Vi ser at kommunene prioriterer omsorgstjenestene: Vi har fått nye årsverk i omsorgstjenestene i perioden Om lag 80 % av disse har helse- og sosialfaglig utdanning omsorgsplasser innen Halvveis i perioden (utgangen av 2011) var det gitt tilsagn om tilskudd til ca 5700 plasser. Vi er i rute. Stor satsing på å bedre kvaliteten i demensomsorgen, blant annet gjennom pårørendeskoler og egne demensteam. Alle sykehjemsplasser som bygges skal tilpasses beboere med demens, og vi jobber mot målet om at alle kommune skal tilby dagaktivitetstilbud til pasienter med demens. Innbyggerne i kommunene har ulike behov. Kommunenes frie inntekter gir kommunene mulighet til å sette inn innsatsen der behovet er størst. Vi har innført en forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) for å sikre at de eldre får et godt tilbud. 8

10 DEL 4: HØYRESIDAS LØSNINGER Hovedforskjellene på oss og høyrepartiene på helse knytter seg til særlig følgende punkter: Høyre har foreslått kutt i sykehusene og kutt i kommuneøkonomien. De prioriterer skattekutt fremfor fortsatt utbygging av gode helse- og omsorgstjenester Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en massiv privatisering av helse, og mer konkurranse- og markedstenkning innen omsorgstjenestene. Vi prioriterer kvalitet, og å bruke fellesskapets midler på bedre tjenester, framfor utbytte til store kommersielle eiere. Helse og omsorg er så viktige samfunnsoppgaver at fellesskapet og ansvarlige politikere må stå for prioriteringene, slik at vi kan gjøre det viktigste først. Det kan ikke markedet styre. Fremskrittspartiet ønsker å statliggjøre mye av omsorgen. Vi mener at det er store forskjeller i landet og at kommunene vet best hvordan man kan lage gode omsorgstjenester for sine innbyggere. Høyre: Fritt behandlingsvalg Modellen innebærer at alle private aktører som ønsker å tilby helsetjenester og som oppfyller bestemte kvalitetskrav, kan tilby helsetjenester betalt av det offentlige. Den enkelte pasient kan med en slik ordning velge leverandør av helsetjenester der det er ledig kapasitet, enten privat eller offentlig. I etterkant skjer det et direkte oppgjør mellom tilbyder og det offentlige etter en fast pris. En slik modell vil fungere som en offentlig subsidiering av å bygge opp et privat sykehusmarked i Norge, og redusere kvaliteten i sykehusene våre. Muligheten til å prioritere det mest alvorlige først vil svekkes. De private er en viktig samarbeidspartner og supplement til det offentlige sykehustilbudet. Men det må være sykehusene og helseregionene som avgjør hva slags tjenester de leverer selv, og hva de kjøper av private.. Mens de offentlige sykehusene må prioritere hardt hver eneste dag, vil forslaget til Høyre bety nærmeste et frislipp av kommersielle aktører som skal kunne sende regningen til det offentlige. Prioriteringene i helsevesenet flyttes bort fra fellesskapet over til det kommersielle markedet. Forslaget vil ikke få flere mennesker behandlet, men folk med mindre alvorlige lidelser kan komme foran i køen for de med mer sammensatte lidelser. Erfaringen viser at private, kommersielle sykehus gjennomfører enklere og lønnsomme behandlinger. Utredning og behandling av ukompliserte lidelser, vil da kunne ta en større del av ressursene, på bekostning av pasienter med kompliserte problemstillinger Det er ikke masse ledig kapasitet i det private helsevesenet slik Høyre hevder. Dette forslaget vil derfor bety at leger i det offentlige slutter for å begynne hos private selskap. De offentlige sykehusene mister både penger og personell. Det betyr svekkelse av fagmiljøer, dårligere utdanning og dårligere kvalitet på den offentlige behandlingen. Det offentlige må tilby akutt- tilbud og 9

11 krevende behandlinger. Dette vil også svekkes når ressurser og fagkompetanse forsvinner. Gode fagmiljøer vil kunne splittes opp. Vi vil også se et voksende helsebyråkrati som skal godkjenne, kontrollere, og betale ut offentlige penger etter stykkpris. Det betyr mindre igjen for skattepengene og mer penger til kommersielle tilbydere 10

12 Frp: Statlig finansiering av eldreomsorgen. FrP har ved flere anledninger foreslått å flytte finansieringsansvaret for eldreomsorgen fra kommunene til staten gjennom folketrygden. Dette er Arbeiderpartiet imot. En slik modell vil gi økt byråkratisering og et rapporteringssamfunn vi ikke ønsker. Vi vil heller bruke ressursene på kvalitet nær brukerne. Fordi ulike mennesker har ulike behov må vi ha et system som ser individene. Nærhet til brukerne gir kommunene best mulighet til å gi omsorg og utforme et tjenestetilbud ut fra lokale forhold. Det sikres best gjennom rammefinansiering og lokal handlefrihet. Et system med rammefinansiering sikrer utvikling av forebyggende arbeid. Det sikrer også partnerskap mellom kommunen som ansvarlig og frivillige og pårørende som bidragsytere. Dette er et partnerskap som blir viktig å videreutvikle for framtida. I Frp sitt system skal også private og offentlige institusjoner likebehandles. En automatisk tildeling av midler når en bruker oppfyller gitte krav kan føre til en stor økning i utgifter hvis kommersielle krefter får muligheten til å presse opp prisene. 11

13 DEL 5: PÅSTANDER VI MÅ IMØTEGÅ Køer og ventetider Høyresiden argumenterer stadig med at køene i helsevesenet øker. Til det er det to svar. For det første er det ikke hvor mange som eventuelt står i kø til behandling som er viktig, det er hvor lenge man må vente. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp kommer inn til behandling uten ventetid. Dette gjelder om lag 70 pst. av alle døgnopphold. For andre behandlinger har ventetidene gått ned fra 2011 til 2012, samtidig som flere har blitt henvist til behandling. Vi behandler stadig flere pasienter, og det er stadig flere lidelser vi kan gjøre noe med. Derfor blir det også stadig flere som står i «kø». Men det er jo bra! Før var det ingen kø å stå i for da fantes det ikke behandling. Utbygging av sykehjemsplasser Det kommer stadig påstander, særlig fra Fremskrittspartiet, om at vi bryter løftene våre knyttet til eldreomsorgen. Det stemmer ikke. Derimot er vi godt i rute til å nå målsetningene om flere plasser med heldøgns omsorg, og flere ansatte i omsorgen satt i Eldreplan Kommunene har ansvaret for å tilby sykehjemsplasser og omsorg til de som trenger det. De søker om støtte til å bygge, og får tilskudd fra staten. Innen 2012 skal vi innvilge tilskudd til minst slike plasser. 12

14 Diskusjonsoppgave: Spørsmål / påstander vi må kunne svare på: På stand: 1. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre med eldreomsorgen? 2. Hva er de viktigste sakene innenfor helse de neste årene? 3. Er ikke alle partiene enige om at helse og omsorg er viktig. Vil det være noen forskjell om de borgerlige vinner valget? 4. Har Arbeiderpartiet noen nye forslag knyttet til psykisk helse? I lunsjpausen: 1. Hvorfor kan ikke det offentlige betale for at Ola får ryggen operert på en privat klinikk, i stedet for at han går sykmeldt? Det kan da ikke lønne seg at han ikke jobber? 2. Moren til Kari får ikke sykehjemsplass, selv om hun ikke er i stand til å stå opp av senga eller lage seg et måltid selv. Hvordan kan det være riktig? I sosialt lag: 1. Men er ikke det forslaget til Høyre fornuftig da, å la de private ta unna køene? Har Arbeiderpartiet allergi mot private? 2. Jeg syns det er fælt med alle de enkeltsakene vi stadig ser på nyhetene. Hvordan kan det være så mange feil og mangler ved helsevesenet i verdens rikeste land? 3. Hvorfor skal politikerne hele tiden bry seg med hvordan folk lever. Kan man ikke bestemme selv om man ønsker å røyke eller drikke? Ikke alle liker å gå på ski eller sykle Trondheim- Oslo.. 13