FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE"

Transkript

1 FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE MÅL OG RAMMEDOKUMENT Revidert Innledning Opptrappingsplanen for psykisk helse er en omfattende helsepolitisk satsing som bygger på St.meld. nr. 25 Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene som ble lagt fram våren Meldingen ga en oversikt over status for tjenestene og utfordringene på feltet. I meldingen ble hovedlinjene for utviklingen av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser skissert. Stortinget fastla i sin behandling 17. juni samme år hovedlinjene for styrkingen og utviklingen av disse tjenestene framover. Det er viktig at en så omfattende helsepolitisk satsing følges tett, slik at en sikrer at utviklingen går i riktig retning. Det er videre nødvendig å legge til rette for korrigering av virkemiddelbruken underveis. Det er derfor aktuelt både med løpende, formativ evaluering og sluttevaluering/effektevaluering. I en så omfattende satsing som opptrappingsplanen er, vil den kritiske og konstruktive evaluering i seg selv være et viktig virkemiddel. Utgangspunktet for evalueringen er prinsipper og mål slik de er formulert i St.meld. nr. 25 ( ) og i St.prp.nr. 63 ( ). I dette dokumentet skisseres overordnede prinsipper for tjenestene, hovedmålsettinger og strategiske veivalg slik de er formulert i nevnte dokumenter. Videre er noen områder som ønskes belyst gjennom evaluering konkretisert. Dette dokumentet utgjør en oppdragsbeskrivelse og et styringsdokument i forhold til de miljøer som engasjeres i evalueringsarbeidet. Dokumentet har følgende innhold: Overordnede helsepolitiske mål Måltall og hovedsatsingsområder i Opptrappingsplanen Strategiske veivalg i Stortingsmelding nr 25 og i Opptrappingsplanen for psykisk helse Virkemiddelbruk Om evalueringens formål Temaer for evaluering For nærmere utdypning av opptrappingsplanens innhold, veivalg og virkemiddelbruk, vises til St.prp.nr. 63 ( ) Om opptrappings- planen for psykisk helse og St. meld. Nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Overordnede helsepolitiske mål Alminnelige helsepolitiske mål: Hele befolkningen skal sikres nødvendig tilgang til helsetjeneste uavhengig av alder, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn, økonomi og geografiske forhold Helsetjenesten skal være faglig forsvarlig og tilpasset brukernes behov 1

2 Ressursene skal utnyttes effektivt Helsetjenester skal ytes med respekt for den enkeltes integritet og menneskeverd Regjeringens overordnede prinsipper for Opptrappingsplanen for psykisk helse: Forebygging der dette er mulig, og i hvert fall å søke å påvirke forløp, alvorlighetsgrad og konsekvenser Ansvaret for tjenestene skal følge øvrig ansvarsfordeling innen helse- og sosialtjenesten Pasienten først, - brukernes behov skal avgjøre hvilket tilbud som skal gis ut fra et helhetlig menneskesyn Mest mulig frivillighet, - behandlingen må gis i mest mulig åpne normaliserte og frivillige former Mest mulig normalt liv, - velferd, økt livskvalitet og deltakelse i samfunnslivet gjennom uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv Hovedsatsingsområder og måltall i opptrappingsplanen styrking av brukerrettede tiltak og informasjon om psykiske lidelser styrking av tilbudet i kommunene med vekt på forebygging og tidlig hjelp både til barn, ungdom og voksne, samt bedre og flere tilbud til dem som trenger det. Måltallene er nye omsorgsboliger, styrking av hjemmetjenesten med nye årsverk og opptrapping av dagsentervirksomhet slik at 4500 flere brukere får tilbud. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes med 800 årsverk. satsing på sysselsettingstiltak slik at flere kan komme i arbeid. Styrking av Arbeidsmarkedsetatens innsats slik at 4000 flere får tilbud omstrukturering og styrking av voksenpsykiatrien, med flere aktive døgn- og dagbehandlingsplasser, primært gjennom utbygging av distriktspsykiatriske sentre og økt poliklinisk aktivitet. Antall døgnplasser for aktiv behandling skal økes med 1 185, herav 160 plasser til personer som dømmes til psykisk helsevern. Poliklinisk aktivitet skal økes med 50% utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien til en dekningsgrad på 5 % av barne- og ungdomsbefolkningen, bl.a. med 205 nye døgnplasser og 265 nye dagplasser stimulering av utdanning og forskning Utbyggingen av de ulike tjenestetilbudene for mennesker med psykiske lidelser vil gi et samlet personellbehov på drøye 9000 nye årsverk i løpet av planperioden. Det legges vekt på økt andel av leger og psykologer i takt med økt vekt på aktiv behandling. Strategiske veivalg i Stortingsmelding nr. 25 og Opptrappingsplanen for psykisk helse Utgangspunktet for opptrappingsplanen er at kommunens ordinære tjenesteapparat skal møte behovene til mennesker med psykiske lidelser. For å kunne oppfylle dette, må de ulike tjenestene styrkes både kvalitativt og kvantitativt. En ønsker ikke å utvikle en særomsorg, men å fremme en organisering og et tjenestetilbud som ivaretar tjenestemottakerens behov for tilbud fra ulike tjenesteledd, sektorer og forvaltningsnivåer. 2

3 Institusjonsopphold skal bare utgjøre en midlertidig innsats, og ingen skal ha spesialistinstitusjon som varig bosted. Institusjonsopphold må sees som en del av en mer omfattende prosess med mange andre tilbud som strekker seg over tid. Tjenestetilbudet og kompetansen skal være nærmest mulig brukeren. Fylkeskommunene skal bygge ut lett tilgjengelige distriktspsykiatriske tjenester. De fylkeskommunale spesialisthelsetjenestene skal i tillegg til å behandle, ivareta veiledningsfunksjoner for de kommunale helse- og sosialtjenestene slik at de blir i stand til å gi et godt tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden står i fokus. Brukerne skal ha mulighet til å utøve innflytelse på sin egen behandlingssituasjon, og på mer overordnet nivå ved utforming av tjenestetilbud. Grunnstammen i den fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten skal i framtiden bestå av 3 hovedelementer: Spesialiserte sykehusavdelinger, distriktspsykiatriske sentra (DPS) og spesialister med fylkeskommunal driftsavtale. Denne strukturen medfører en omdefinering av funksjoner. DPSene skal ivareta det allmennpsykiatriske tilbudet til et definert geografisk område, mens sykehusens skal ivareta mer spesialiserte funksjoner og det akuttpsykiatriske tilbudet. Den volummessige økningen av tjenestetilbudet skal hovedsakelig skje ved økning i poliklinisk virksomhet og dagbehandling. Når det gjelder tjenester overfor barn og unge er det i hovedsak snakk om å øke tilbudet. På kommunalt nivå skal det forebyggende arbeidet prioriteres og utvikles. På fylkeskommunalt nivå skal det bygges døgn- og dagbehandlingsplasser. Den polikliniske kapasiteten skal dessuten økes betydelig. På dette tjenestefeltet vektlegges behovet for fleksible tjenester og behov for å utvikle nye arbeidsmetoder. En har ikke omtalt strukturproblemer som i voksenpsykiatrien. Derimot er grenseflatene mot for eksempel barnevern og voksenpsykiatrien viktige, og på kommunalt nivå forhold til helsestasjon og PP-tjenesten. Virkemidler Et viktig mål med opptrappingsplanen er å legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Virkemidler og strategiske grep som er valgt, kan i hovedtrekk betegnes som økonomiske, organisatoriske og bruker- og informasjonsrettede. Juridiske virkemidler har også betydning, selv om de faller utenfor virkemiddelbruken i selve opptrappingsplanen. Økonomiske virkemidler For å fremme en planmessig utbygging av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern, er økonomisk forutsigbarhet viktig. Stortinget har sluttet seg til at det skal investeres om lag 6,3 milliarder kroner utover 1998-nivå i løpet av planperioden. Investeringene skal skje både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. På fylkeskommunalt nivå ble det etablert en ordning med investeringstilskudd for å sikre nødvendig utbygging. Videre vil fylkeskommunene få dekket økte driftsutgifter som følge av opptrappingsplanen gjennom øremerkede tilskudd fordelt etter objektive kriterier. Kommunene tilføres driftsmidler til gjennomføring av opptrappingsplanen gjennom en økning av det eksisterende øremerkede tilskuddet. Videre skal det bygges 3400 nye omsorgsboliger Samlet investeringsbehov er anslått til vel 2,5 mrd kroner. Det er etablert en ordning med en kombinasjon av kontanttilskudd og tilskudd til renter og avdrag på 3

4 investeringslån over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.. Kommunen må ha en politisk vedtatt plan for at tilskudd skal utbetales. Personellbehov og utdanning Det er beregnet at utbyggingen av de ulike tjenestetilbudene på kommunalt og fylkeskommunalt nivå vil gi et samlet personellbehov på knappe 9300 årsverk i planperioden. Herav er 375 leger, 940 psykologer, ca 4300 høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell og ca 3600 personell uten høyere helse- og sosialfaglig utdanning. Det antas å bli en viss knapphet på leger og psykologer. I tillegg til at staten dimensjonerer og tilrettelegger for økt utdanningskapasitet, skal det satses på kompetansehevende tiltak, både videre- og etterutdanning, som gjennomføres lokalt. Bevilgningene til utdanningstiltak i barne- og ungdomspsykiatrien og styrking av regionsentrene økes med 50 mill. kroner i planperioden. I voksenpsykiatrien økes bevilgningene med 71 mill. kroner. Organisatoriske virkemidler For å bistå kommunene i deres arbeid med å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser er det opprettet engasjementer som rådgivere ved fylkeslegekontorene. I Sosial- og helsedepartementet er det opprettet et sekretariat som skal bistå fylkeskommunene i plan- og utviklingsarbeidet. På kommunalt nivå skal behov kartlegges og planer for tjenestetilbudet utarbeides. Disse planene forutsettes å inngå i kommunenes ordinære planarbeid. Fylkeskommunene skal også utarbeide planer for utbygging og omstrukturering av tjenestetilbudet. Planene skal godkjennes av SHD og danner fra 2000 utgangspunkt for tildeling av investeringsmidler. Om brukermedvirkning Det er en overordnet målsetning å øke graden av brukermedvirkning på flere felt. Brukermedvirkningen skal styrkes i en direkte behandlingssituasjon slik at brukerne får innflytelse på det behandlingstilbudet de mottar. Brukermedvirkningen skal også styrkes i forhold til medvirkning i selve utformingen av tjenestetilbudet i både kommuner og fylkeskommuner. For å nå målet om større grad av brukermedvirkning er det avsatt midler til etablering av brukerstyrte sentra, oppbygging av brukerorganisasjoner, opplæring av brukerrepresentanter mv. Fylkeskommuner og kommuner skal også bruke av sine midler til slike tiltak. Om informasjon Departementet satser på brede informasjonstiltak for å spre kunnskap og forståelse om psykisk helse og om hva det vil si å ha en psykisk lidelse. Målet er at informasjon skal bedre barn og voksnes forhold til egen psykisk helse og at kunnskap om psykisk helse skal redusere fordommer mot psykiske lidelser. Det er også en målsetting for informasjonstiltakene at informasjonsflyten skal bli bedre i og mellom forvaltningsnivåene, samt mellom tjenesteytere og brukere. Å bedre informasjonen på dette området skal bidra til å sikre større grad av brukermedvirkning og sikre bedre kvalitet på tjenestetilbudene som gis. Departementet har utarbeidet en egen informasjonsstrategi. Som et ledd i denne informasjonssatsingen knyttes en rekke informasjonstiltak til markeringen av Verdensdagen for psykisk helse 10.oktober hvert år. Juridiske virkemidler Tjenestenes juridiske grunnlag berøres av flere forskjellige lover og nye lover der forskriftsarbeidene i disse dager er under utforming og til høring. En må anta at de nye helselovene vil få konsekvenser for utforming av tjenestetilbudene og tjenestemottakernes valgmuligheter, bl.a. gjennom reguleringen av bruk av tvang, plikten til å utarbeide individuelle planer for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester samt ved retten til fritt sykehusvalg. Virkningen av de nye lovene faller utenom kjerneområdene for evalueringen, med 4

5 unntak av Lov om etablering av psykisk helsevern. Når tvangsbruk er nødvendig, skal bruken være regulert på en måte som sikrer rettssikkerhet, klageadgang og kontroll fra uavhengige organer. Ulike sider ved anvendelse av tvang i psykisk helsevern vil være et viktig evalueringstema. Om evalueringens formål I St.prp. 63 ( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse , sies det i kap Gjennomføring av opptrappingsplanen og resultatoppfølging: Departementet vil fortløpende følge opp opptrappingsplanen gjennom de mål og resultatkrav som vil bli stilt for tilskuddsordningene, samt overvåke gjennomføringen av kommunale og fylkeskommunale planer. Det vil bli etablert et eget evalueringsprogram for å følge effektene av opptrappingsplanen etterhvert som denne gjennomføres, og eventuelt justere bruken av virkemidlene. I opptrappingsplanen tas det sikte på et årlig beløp til evaluering på inntil 5 mill. kroner. Avgrensning mot oppfølging av rapporterings- og styringsdata. Opptrappingsplanen inneholder et bredt spekter av målsettinger. Det er konkrete måltall for bl.a. bygging av omsorgsboliger, 1025 nye DPS-plasser osv til mer generelle målsettinger som omhandler sammensatte og vanskelig målbare forhold som økt livskvalitet og mer deltakelse i samfunnslivet. De nevnte målsettinger tilsier at oppfølging av opptrappingsplanens effekter må foregå på ulike måter. De kan lettest tenkes langs et kontinuum fra rapportering i den ene enden, over mot mer avgrensede oppdragspregede, temaorienterte analyser og over mot effektevalueringer. Rapportering av ressursdata vil utgjøre den løpende oppfølging av utviklingen innen psykisk helsevern. For spesialisthelsetjenesten dekkes disse data i stor grad av SAMDATA psykiatri. For kommunehelsetjenesten dekkes data i stor grad av Hjulet, Gerix og innrapportering om bruk av øremerkede midler fra kommunene selv. Rapporteringen av ressursdata vil være grunnstammen i oppfølging av opptrappingsplanen, og faller utenfor evalueringsoppdraget. Datamaterialet står til rådighet via Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Det finnes også annet datamateriale som kan være sentralt i evalueringssammenheng. Fra arbeidet med Helhetlig Psykiatriplanlegging (HPP) foreligger det detaljerte data om ca personer fra omtrent 40 kommuner. Faglige vurderinger av behov, registrering av hvilket tilbud de får, kontakt med 2. linjetjeneste og tilfredshetsvurderinger er lagt i en database. Videre er det intervjuer med ca 2000 personer. Annet datatilfang er SSBs levekårsundersøkelser. Videre utføres det pasienttellinger hvert 5 år. Siste telling var pr 1. november Avgrensning mot helsetjenesteforskning og klinisk forskning Flere områder av opptrappingsplanen glir over i og har grenseflater mot helsetjenesteforskning og klinisk forskning. Eksempler er utvikling av indikatorer på kvalitet, vurdering av slutteffekt av ulike typer organisering av kommunale tjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser, bruk av GAF-skårer (Global Assessment of Functioning) til å vurdere 5

6 effekter av behandling, analyser av samhandlingsmønstre mellom institusjoner og forvaltningsnivåer. En målsetting i opptrappingsplanen er å styrke forskningen på disse områdene generelt. Det kan bli aktuelt å kanalisere deler av evalueringsarbeidet mot helsetjenesteforskning og klinisk forskning. Arbeidet med opptrappingsplanen kan komme til å avdekke områder der kunnskapsgrunnlaget bør bli bedre. Dette vil bli formidlet fra departementet til NFR i ordinære prosesser. Hovedfokus for evalueringen Departementet ønsker at evalueringen i hovedsak innrettes mot analyser av virkemiddelbruken og analyser av hva utbygging av tilbud betyr for livskvalitet, tjenestenes tilgjengelighet mv for brukerne. Det må anvendes metoder og design som er egnet til å få fram pålitelige analyser av spesifikke effekter av opptrappingsplanens tiltak og virkemiddelbruk. Evaluering av opptrappingsplanen er tenkt som en bred tilnærming til den samlede satsingen, der man: 1. Belyser ulike sider ved tilsiktede og eventuelle utilsiktede virkninger av Opptrappingsplanens virkemidler, med hovedvekt på de økonomiske og organisatoriske 2. Ser på hvordan virkemiddelbruken i Opptrappingsplanen påvirker tjenestetilbudene mht. både omfang, innhold, kvalitet 3. Følger opp hvorvidt befolkningens kunnskaper om og holdninger til psykiske lidelser er endret 4. Evaluerer hvordan tiltakene i Opptrappingsplanen påvirker brukernes samlede livssituasjon Hovedfokus skal være på om tiltakene i sluttsum når brukerne med en kvalitet som både tjenestemottakere, tjenesteytere, administrasjon og politikere er enige om er av tilfredsstillende kvalitet. I opptrappingsplanen skisseres en utvikling av tjenestetilbudet innen dagens kjente arbeidsformer. Brukerønsker og faglig utvikling kan føre til at nye, og hittil ikke-tenkte, tjenestetilbud utvikles. Det er selvsagt ikke en uønsket utvikling, og slike tilbud må inngå i den samlede evaluering av tjenestetilbudet. Behov for flerfaglig tilnærming Den skisserte tilnærmingen betyr videre at det er behov for ulike faglige innfallsvinkler. Det er derfor ønskelig å trekke inn ulike fagmiljøer i evalueringsarbeidet. Det er også ønskelig at fagmiljøer inngår samarbeid på områder der et forskningsmiljø ikke har tilstrekkelig kompetanse. Korrigering av mål og virkemidler Et viktig formål med evalueringen er å sikre mulighetene for korrigeringer av både mål og virkemidler i løpet av opptrappingsperioden. Ved tett oppfølging av utviklingen søker departementet tidlig å kunne avdekke problemer og iverksette tiltak for å sikre at målene innfris. Det har konsekvenser for krav til rapportering og langsiktighet i evalueringsprosjektene. For en del områder/temaer vil en ønske fortløpende resultater for å kunne 6

7 iverksette tiltak dersom utviklingen skulle tilsi det. Det kan for eksempel gjelde effekter av de økonomiske virkemidlene, samt analyser av utvikling av tvangsbruk. Det innebærer at det er nødvendig å få resultater/rapporter innen gitte frister for å kunne innarbeide eventuelle endringer i aktuelle beslutningsprosesser. Sentrale temaer og problemstillinger Departementet har i et eget dokument presentert en oversikt over sentrale temaer og problemstillinger innenfor de ulike evalueringsområdene. Disse vil bli gjenstand for jevnlig gjennomgang og revisjon. Vedlegg: 1. St prp nr 63 ( ) Om opptrappings- planen for psykisk helse St. meld. Nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene 7

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) 1.Om kulturen og historien

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Utdanning og rekruttering til psykisk helsevern og kommunene i perioden 1998-2005

Utdanning og rekruttering til psykisk helsevern og kommunene i perioden 1998-2005 SINTEF A851 RAPPORT Utdanning og rekruttering til psykisk helsevern og kommunene i perioden 1998-2005 Nås Opptrappingsplanens mål innen 2008? Marian Ådnanes og Marit Sitter SINTEF Helse Januar 2007 SINTEF

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

1.Innledning og sammendrag

1.Innledning og sammendrag 1.Innledning og sammendrag 1.1 Formål med rapporten Denne rapporten ser på utviklingen i utdanningskapasitet samt rekruttering av personell til psykisk helsevern og psykisk helsearbeid i kommunene gjennom

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I SKI KOMMUNE 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 5 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen 5 5.2 Bruk av

Detaljer

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse Hvem er bruker? voksne, barn, unge og eldre pårørende (obs! barn kan også være pårørende

Detaljer

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF 1 VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Den 19.januar 2004 ble det avholdt stiftelsesmøte for Rusbehandling Midt-Norge HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 014/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling 2015 Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Rådgiver Ann Nordal, Sosial- og helsedirektoratet Mitt mål med presentasjonen Dere vet mer om: brukermedvirkning hva det kan bety i praksis at

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse - historikk og bakgrunn. Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet

Opptrappingsplanen for psykisk helse - historikk og bakgrunn. Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen for psykisk helse - historikk og bakgrunn Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet Rundskriv fra 4 departementer 1981 Utredning fra Helsedirektoratet 1985 Tidligere reformarbeid

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I VESTBY KOMMUNE

FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I VESTBY KOMMUNE FOLLO DISTRIKTSREVISJON PSYKIATRITILBUDET I VESTBY KOMMUNE Mars 2006 INNHOLD: SIDE 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 3 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 4 4. METODE 5 5. ANALYSEN 5 5.1 Kommunens planer for psykiatrisatsingen

Detaljer

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015 Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet Kontaktmøte 9. november 2015 Kompetanseløft 2020 regjeringens plan for rekruttering, fagutvikling og kompetanse Nasjonal lederutdanning

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4):

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4): Saksredegjørelse Bakgrunn Styret i Helse Sør-Øst RHF fattet i styresak 108/2008 om hovedstadsprosessen vedtak om inndeling i sykehusområder. Vedtaket innebar bl.a. at befolkningen i bydel Alna i Oslo og

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. Funksjonskontoplan for 2009 400 Administrasjon Basert på de gamle funksjonene 400, 410 og 420 Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. HF-kostnader til administrasjon fordeles

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse status etter fire år

Opptrappingsplanen for psykisk helse status etter fire år Opptrappingsplanen for psykisk helse status etter fire år Helge Hagen (red) SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 3/03 ISBN 82-446-0996-6

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse

Detaljer

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen 2 Forord Dette er den første av tre del-rapporter fra prosjektet Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse supplerende analyser innen spesialisthelsetjenesten. Formålet har vært å supplere de

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra RIO/Marborg Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord RHF RIO/Marborg (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Detaljer

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi?

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi? Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 - hvor står vi? - hvor går vi? Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer