FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE
|
|
- Johanne Løkken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE MÅL OG RAMMEDOKUMENT Revidert Innledning Opptrappingsplanen for psykisk helse er en omfattende helsepolitisk satsing som bygger på St.meld. nr. 25 Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene som ble lagt fram våren Meldingen ga en oversikt over status for tjenestene og utfordringene på feltet. I meldingen ble hovedlinjene for utviklingen av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser skissert. Stortinget fastla i sin behandling 17. juni samme år hovedlinjene for styrkingen og utviklingen av disse tjenestene framover. Det er viktig at en så omfattende helsepolitisk satsing følges tett, slik at en sikrer at utviklingen går i riktig retning. Det er videre nødvendig å legge til rette for korrigering av virkemiddelbruken underveis. Det er derfor aktuelt både med løpende, formativ evaluering og sluttevaluering/effektevaluering. I en så omfattende satsing som opptrappingsplanen er, vil den kritiske og konstruktive evaluering i seg selv være et viktig virkemiddel. Utgangspunktet for evalueringen er prinsipper og mål slik de er formulert i St.meld. nr. 25 ( ) og i St.prp.nr. 63 ( ). I dette dokumentet skisseres overordnede prinsipper for tjenestene, hovedmålsettinger og strategiske veivalg slik de er formulert i nevnte dokumenter. Videre er noen områder som ønskes belyst gjennom evaluering konkretisert. Dette dokumentet utgjør en oppdragsbeskrivelse og et styringsdokument i forhold til de miljøer som engasjeres i evalueringsarbeidet. Dokumentet har følgende innhold: Overordnede helsepolitiske mål Måltall og hovedsatsingsområder i Opptrappingsplanen Strategiske veivalg i Stortingsmelding nr 25 og i Opptrappingsplanen for psykisk helse Virkemiddelbruk Om evalueringens formål Temaer for evaluering For nærmere utdypning av opptrappingsplanens innhold, veivalg og virkemiddelbruk, vises til St.prp.nr. 63 ( ) Om opptrappings- planen for psykisk helse og St. meld. Nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Overordnede helsepolitiske mål Alminnelige helsepolitiske mål: Hele befolkningen skal sikres nødvendig tilgang til helsetjeneste uavhengig av alder, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn, økonomi og geografiske forhold Helsetjenesten skal være faglig forsvarlig og tilpasset brukernes behov 1
2 Ressursene skal utnyttes effektivt Helsetjenester skal ytes med respekt for den enkeltes integritet og menneskeverd Regjeringens overordnede prinsipper for Opptrappingsplanen for psykisk helse: Forebygging der dette er mulig, og i hvert fall å søke å påvirke forløp, alvorlighetsgrad og konsekvenser Ansvaret for tjenestene skal følge øvrig ansvarsfordeling innen helse- og sosialtjenesten Pasienten først, - brukernes behov skal avgjøre hvilket tilbud som skal gis ut fra et helhetlig menneskesyn Mest mulig frivillighet, - behandlingen må gis i mest mulig åpne normaliserte og frivillige former Mest mulig normalt liv, - velferd, økt livskvalitet og deltakelse i samfunnslivet gjennom uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv Hovedsatsingsområder og måltall i opptrappingsplanen styrking av brukerrettede tiltak og informasjon om psykiske lidelser styrking av tilbudet i kommunene med vekt på forebygging og tidlig hjelp både til barn, ungdom og voksne, samt bedre og flere tilbud til dem som trenger det. Måltallene er nye omsorgsboliger, styrking av hjemmetjenesten med nye årsverk og opptrapping av dagsentervirksomhet slik at 4500 flere brukere får tilbud. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes med 800 årsverk. satsing på sysselsettingstiltak slik at flere kan komme i arbeid. Styrking av Arbeidsmarkedsetatens innsats slik at 4000 flere får tilbud omstrukturering og styrking av voksenpsykiatrien, med flere aktive døgn- og dagbehandlingsplasser, primært gjennom utbygging av distriktspsykiatriske sentre og økt poliklinisk aktivitet. Antall døgnplasser for aktiv behandling skal økes med 1 185, herav 160 plasser til personer som dømmes til psykisk helsevern. Poliklinisk aktivitet skal økes med 50% utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien til en dekningsgrad på 5 % av barne- og ungdomsbefolkningen, bl.a. med 205 nye døgnplasser og 265 nye dagplasser stimulering av utdanning og forskning Utbyggingen av de ulike tjenestetilbudene for mennesker med psykiske lidelser vil gi et samlet personellbehov på drøye 9000 nye årsverk i løpet av planperioden. Det legges vekt på økt andel av leger og psykologer i takt med økt vekt på aktiv behandling. Strategiske veivalg i Stortingsmelding nr. 25 og Opptrappingsplanen for psykisk helse Utgangspunktet for opptrappingsplanen er at kommunens ordinære tjenesteapparat skal møte behovene til mennesker med psykiske lidelser. For å kunne oppfylle dette, må de ulike tjenestene styrkes både kvalitativt og kvantitativt. En ønsker ikke å utvikle en særomsorg, men å fremme en organisering og et tjenestetilbud som ivaretar tjenestemottakerens behov for tilbud fra ulike tjenesteledd, sektorer og forvaltningsnivåer. 2
3 Institusjonsopphold skal bare utgjøre en midlertidig innsats, og ingen skal ha spesialistinstitusjon som varig bosted. Institusjonsopphold må sees som en del av en mer omfattende prosess med mange andre tilbud som strekker seg over tid. Tjenestetilbudet og kompetansen skal være nærmest mulig brukeren. Fylkeskommunene skal bygge ut lett tilgjengelige distriktspsykiatriske tjenester. De fylkeskommunale spesialisthelsetjenestene skal i tillegg til å behandle, ivareta veiledningsfunksjoner for de kommunale helse- og sosialtjenestene slik at de blir i stand til å gi et godt tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden står i fokus. Brukerne skal ha mulighet til å utøve innflytelse på sin egen behandlingssituasjon, og på mer overordnet nivå ved utforming av tjenestetilbud. Grunnstammen i den fylkeskommunale spesialisthelsetjenesten skal i framtiden bestå av 3 hovedelementer: Spesialiserte sykehusavdelinger, distriktspsykiatriske sentra (DPS) og spesialister med fylkeskommunal driftsavtale. Denne strukturen medfører en omdefinering av funksjoner. DPSene skal ivareta det allmennpsykiatriske tilbudet til et definert geografisk område, mens sykehusens skal ivareta mer spesialiserte funksjoner og det akuttpsykiatriske tilbudet. Den volummessige økningen av tjenestetilbudet skal hovedsakelig skje ved økning i poliklinisk virksomhet og dagbehandling. Når det gjelder tjenester overfor barn og unge er det i hovedsak snakk om å øke tilbudet. På kommunalt nivå skal det forebyggende arbeidet prioriteres og utvikles. På fylkeskommunalt nivå skal det bygges døgn- og dagbehandlingsplasser. Den polikliniske kapasiteten skal dessuten økes betydelig. På dette tjenestefeltet vektlegges behovet for fleksible tjenester og behov for å utvikle nye arbeidsmetoder. En har ikke omtalt strukturproblemer som i voksenpsykiatrien. Derimot er grenseflatene mot for eksempel barnevern og voksenpsykiatrien viktige, og på kommunalt nivå forhold til helsestasjon og PP-tjenesten. Virkemidler Et viktig mål med opptrappingsplanen er å legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Virkemidler og strategiske grep som er valgt, kan i hovedtrekk betegnes som økonomiske, organisatoriske og bruker- og informasjonsrettede. Juridiske virkemidler har også betydning, selv om de faller utenfor virkemiddelbruken i selve opptrappingsplanen. Økonomiske virkemidler For å fremme en planmessig utbygging av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern, er økonomisk forutsigbarhet viktig. Stortinget har sluttet seg til at det skal investeres om lag 6,3 milliarder kroner utover 1998-nivå i løpet av planperioden. Investeringene skal skje både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. På fylkeskommunalt nivå ble det etablert en ordning med investeringstilskudd for å sikre nødvendig utbygging. Videre vil fylkeskommunene få dekket økte driftsutgifter som følge av opptrappingsplanen gjennom øremerkede tilskudd fordelt etter objektive kriterier. Kommunene tilføres driftsmidler til gjennomføring av opptrappingsplanen gjennom en økning av det eksisterende øremerkede tilskuddet. Videre skal det bygges 3400 nye omsorgsboliger Samlet investeringsbehov er anslått til vel 2,5 mrd kroner. Det er etablert en ordning med en kombinasjon av kontanttilskudd og tilskudd til renter og avdrag på 3
4 investeringslån over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.. Kommunen må ha en politisk vedtatt plan for at tilskudd skal utbetales. Personellbehov og utdanning Det er beregnet at utbyggingen av de ulike tjenestetilbudene på kommunalt og fylkeskommunalt nivå vil gi et samlet personellbehov på knappe 9300 årsverk i planperioden. Herav er 375 leger, 940 psykologer, ca 4300 høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell og ca 3600 personell uten høyere helse- og sosialfaglig utdanning. Det antas å bli en viss knapphet på leger og psykologer. I tillegg til at staten dimensjonerer og tilrettelegger for økt utdanningskapasitet, skal det satses på kompetansehevende tiltak, både videre- og etterutdanning, som gjennomføres lokalt. Bevilgningene til utdanningstiltak i barne- og ungdomspsykiatrien og styrking av regionsentrene økes med 50 mill. kroner i planperioden. I voksenpsykiatrien økes bevilgningene med 71 mill. kroner. Organisatoriske virkemidler For å bistå kommunene i deres arbeid med å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser er det opprettet engasjementer som rådgivere ved fylkeslegekontorene. I Sosial- og helsedepartementet er det opprettet et sekretariat som skal bistå fylkeskommunene i plan- og utviklingsarbeidet. På kommunalt nivå skal behov kartlegges og planer for tjenestetilbudet utarbeides. Disse planene forutsettes å inngå i kommunenes ordinære planarbeid. Fylkeskommunene skal også utarbeide planer for utbygging og omstrukturering av tjenestetilbudet. Planene skal godkjennes av SHD og danner fra 2000 utgangspunkt for tildeling av investeringsmidler. Om brukermedvirkning Det er en overordnet målsetning å øke graden av brukermedvirkning på flere felt. Brukermedvirkningen skal styrkes i en direkte behandlingssituasjon slik at brukerne får innflytelse på det behandlingstilbudet de mottar. Brukermedvirkningen skal også styrkes i forhold til medvirkning i selve utformingen av tjenestetilbudet i både kommuner og fylkeskommuner. For å nå målet om større grad av brukermedvirkning er det avsatt midler til etablering av brukerstyrte sentra, oppbygging av brukerorganisasjoner, opplæring av brukerrepresentanter mv. Fylkeskommuner og kommuner skal også bruke av sine midler til slike tiltak. Om informasjon Departementet satser på brede informasjonstiltak for å spre kunnskap og forståelse om psykisk helse og om hva det vil si å ha en psykisk lidelse. Målet er at informasjon skal bedre barn og voksnes forhold til egen psykisk helse og at kunnskap om psykisk helse skal redusere fordommer mot psykiske lidelser. Det er også en målsetting for informasjonstiltakene at informasjonsflyten skal bli bedre i og mellom forvaltningsnivåene, samt mellom tjenesteytere og brukere. Å bedre informasjonen på dette området skal bidra til å sikre større grad av brukermedvirkning og sikre bedre kvalitet på tjenestetilbudene som gis. Departementet har utarbeidet en egen informasjonsstrategi. Som et ledd i denne informasjonssatsingen knyttes en rekke informasjonstiltak til markeringen av Verdensdagen for psykisk helse 10.oktober hvert år. Juridiske virkemidler Tjenestenes juridiske grunnlag berøres av flere forskjellige lover og nye lover der forskriftsarbeidene i disse dager er under utforming og til høring. En må anta at de nye helselovene vil få konsekvenser for utforming av tjenestetilbudene og tjenestemottakernes valgmuligheter, bl.a. gjennom reguleringen av bruk av tvang, plikten til å utarbeide individuelle planer for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester samt ved retten til fritt sykehusvalg. Virkningen av de nye lovene faller utenom kjerneområdene for evalueringen, med 4
5 unntak av Lov om etablering av psykisk helsevern. Når tvangsbruk er nødvendig, skal bruken være regulert på en måte som sikrer rettssikkerhet, klageadgang og kontroll fra uavhengige organer. Ulike sider ved anvendelse av tvang i psykisk helsevern vil være et viktig evalueringstema. Om evalueringens formål I St.prp. 63 ( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse , sies det i kap Gjennomføring av opptrappingsplanen og resultatoppfølging: Departementet vil fortløpende følge opp opptrappingsplanen gjennom de mål og resultatkrav som vil bli stilt for tilskuddsordningene, samt overvåke gjennomføringen av kommunale og fylkeskommunale planer. Det vil bli etablert et eget evalueringsprogram for å følge effektene av opptrappingsplanen etterhvert som denne gjennomføres, og eventuelt justere bruken av virkemidlene. I opptrappingsplanen tas det sikte på et årlig beløp til evaluering på inntil 5 mill. kroner. Avgrensning mot oppfølging av rapporterings- og styringsdata. Opptrappingsplanen inneholder et bredt spekter av målsettinger. Det er konkrete måltall for bl.a. bygging av omsorgsboliger, 1025 nye DPS-plasser osv til mer generelle målsettinger som omhandler sammensatte og vanskelig målbare forhold som økt livskvalitet og mer deltakelse i samfunnslivet. De nevnte målsettinger tilsier at oppfølging av opptrappingsplanens effekter må foregå på ulike måter. De kan lettest tenkes langs et kontinuum fra rapportering i den ene enden, over mot mer avgrensede oppdragspregede, temaorienterte analyser og over mot effektevalueringer. Rapportering av ressursdata vil utgjøre den løpende oppfølging av utviklingen innen psykisk helsevern. For spesialisthelsetjenesten dekkes disse data i stor grad av SAMDATA psykiatri. For kommunehelsetjenesten dekkes data i stor grad av Hjulet, Gerix og innrapportering om bruk av øremerkede midler fra kommunene selv. Rapporteringen av ressursdata vil være grunnstammen i oppfølging av opptrappingsplanen, og faller utenfor evalueringsoppdraget. Datamaterialet står til rådighet via Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Det finnes også annet datamateriale som kan være sentralt i evalueringssammenheng. Fra arbeidet med Helhetlig Psykiatriplanlegging (HPP) foreligger det detaljerte data om ca personer fra omtrent 40 kommuner. Faglige vurderinger av behov, registrering av hvilket tilbud de får, kontakt med 2. linjetjeneste og tilfredshetsvurderinger er lagt i en database. Videre er det intervjuer med ca 2000 personer. Annet datatilfang er SSBs levekårsundersøkelser. Videre utføres det pasienttellinger hvert 5 år. Siste telling var pr 1. november Avgrensning mot helsetjenesteforskning og klinisk forskning Flere områder av opptrappingsplanen glir over i og har grenseflater mot helsetjenesteforskning og klinisk forskning. Eksempler er utvikling av indikatorer på kvalitet, vurdering av slutteffekt av ulike typer organisering av kommunale tjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser, bruk av GAF-skårer (Global Assessment of Functioning) til å vurdere 5
6 effekter av behandling, analyser av samhandlingsmønstre mellom institusjoner og forvaltningsnivåer. En målsetting i opptrappingsplanen er å styrke forskningen på disse områdene generelt. Det kan bli aktuelt å kanalisere deler av evalueringsarbeidet mot helsetjenesteforskning og klinisk forskning. Arbeidet med opptrappingsplanen kan komme til å avdekke områder der kunnskapsgrunnlaget bør bli bedre. Dette vil bli formidlet fra departementet til NFR i ordinære prosesser. Hovedfokus for evalueringen Departementet ønsker at evalueringen i hovedsak innrettes mot analyser av virkemiddelbruken og analyser av hva utbygging av tilbud betyr for livskvalitet, tjenestenes tilgjengelighet mv for brukerne. Det må anvendes metoder og design som er egnet til å få fram pålitelige analyser av spesifikke effekter av opptrappingsplanens tiltak og virkemiddelbruk. Evaluering av opptrappingsplanen er tenkt som en bred tilnærming til den samlede satsingen, der man: 1. Belyser ulike sider ved tilsiktede og eventuelle utilsiktede virkninger av Opptrappingsplanens virkemidler, med hovedvekt på de økonomiske og organisatoriske 2. Ser på hvordan virkemiddelbruken i Opptrappingsplanen påvirker tjenestetilbudene mht. både omfang, innhold, kvalitet 3. Følger opp hvorvidt befolkningens kunnskaper om og holdninger til psykiske lidelser er endret 4. Evaluerer hvordan tiltakene i Opptrappingsplanen påvirker brukernes samlede livssituasjon Hovedfokus skal være på om tiltakene i sluttsum når brukerne med en kvalitet som både tjenestemottakere, tjenesteytere, administrasjon og politikere er enige om er av tilfredsstillende kvalitet. I opptrappingsplanen skisseres en utvikling av tjenestetilbudet innen dagens kjente arbeidsformer. Brukerønsker og faglig utvikling kan føre til at nye, og hittil ikke-tenkte, tjenestetilbud utvikles. Det er selvsagt ikke en uønsket utvikling, og slike tilbud må inngå i den samlede evaluering av tjenestetilbudet. Behov for flerfaglig tilnærming Den skisserte tilnærmingen betyr videre at det er behov for ulike faglige innfallsvinkler. Det er derfor ønskelig å trekke inn ulike fagmiljøer i evalueringsarbeidet. Det er også ønskelig at fagmiljøer inngår samarbeid på områder der et forskningsmiljø ikke har tilstrekkelig kompetanse. Korrigering av mål og virkemidler Et viktig formål med evalueringen er å sikre mulighetene for korrigeringer av både mål og virkemidler i løpet av opptrappingsperioden. Ved tett oppfølging av utviklingen søker departementet tidlig å kunne avdekke problemer og iverksette tiltak for å sikre at målene innfris. Det har konsekvenser for krav til rapportering og langsiktighet i evalueringsprosjektene. For en del områder/temaer vil en ønske fortløpende resultater for å kunne 6
7 iverksette tiltak dersom utviklingen skulle tilsi det. Det kan for eksempel gjelde effekter av de økonomiske virkemidlene, samt analyser av utvikling av tvangsbruk. Det innebærer at det er nødvendig å få resultater/rapporter innen gitte frister for å kunne innarbeide eventuelle endringer i aktuelle beslutningsprosesser. Sentrale temaer og problemstillinger Departementet har i et eget dokument presentert en oversikt over sentrale temaer og problemstillinger innenfor de ulike evalueringsområdene. Disse vil bli gjenstand for jevnlig gjennomgang og revisjon. Vedlegg: 1. St prp nr 63 ( ) Om opptrappings- planen for psykisk helse St. meld. Nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene 7
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle
DetaljerET LØFT FOR PSYKISK HELSE
ET LØFT FOR PSYKISK HELSE Bedre tjenester til mennesker med psykiske lidelser Brukernes behov og medvirkning skal stå i sentrum Mer kunnskap og økt åpenhet om psykisk helse Større vekt på forebyggende
DetaljerOpptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Hva ville vi oppnå? Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon psykisk helse og rus Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) 1.Om kulturen og historien
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV FASTLEGEREFORMEN.
1 Sosial- og helsedepartementet Vedlegg til Helseavdelingen Samarbeidsavtale datert 05.01.2000 13.07.2000 MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV FASTLEGEREFORMEN. Innledning I dette dokumentet
DetaljerVeien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?
Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var
DetaljerTilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.
Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse
DetaljerSyv år med Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi?
Syv år med Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi? I 24 stakk en mann ned og drepte en tilfeldig medpassasjer på trikken i Oslo. Mannen var fire dager tidligere skrevet ut fra akuttpsykiatrisk
DetaljerOpptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen
Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste
DetaljerOpptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet
Opptrappingsplanen. Hvor står vi? Nye mål for psykisk helse mot 2008 Mari Trommald Prosjektdirektør Sosial- og helsedirektoratet Mål for tjenestene til mennesker med psykiske lidelser Mestre eget liv Forebygging
DetaljerOmsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak og løfter fram fire hovedsaker: Nye årsverk nye omsorgsplasser Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015
Norges Forskningsråd Deres ref Vår ref Dato 05.2010 Oppdragsbrev- Resultatevaluering av Omsorgsplan 2015 Innledning I St.meld. nr. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening, la Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerSt. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.
St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan
DetaljerDe viktigste resultatene for tilbud til barn og unge
De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge Forsker Sonja Heyerdahl Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen 17.06.09 1 Tjenestene til barn og unge var sterkt fokusert i Opptrappingsplanen
DetaljerVidere utfordringer i psykisk helsevern
Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø
DetaljerOpptrappingsplan for rusfeltet
Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan
DetaljerForslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne
DetaljerTilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005
Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen
DetaljerSaksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:
Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerDe viktigste resultatene for voksne
De viktigste resultatene for voksne Professor Odd E. Havik Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse 17.06.09 1 Opptrappingsplanens mål: Psykiske helsetjenester for
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerArbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus
Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens
DetaljerHva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?
Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell
DetaljerHøringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
DetaljerSignaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.
DetaljerPsykisk helsevern Meldal kommune
vern kommune BAKGRUNN I sak 21/15 vedtok Kontrollutvalget (KU) i kommune å bestille en forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid i kommunen. 1.1 BESTILLING I plan for forvaltningsrevisjon omtales prosjektet
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010
Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud
DetaljerNasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse
Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn
DetaljerHelhetlig tjenestetilbud
Helhetlig tjenestetilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens arbeid med å gi et helhetlig tjenestetilbud til innbyggerne.
DetaljerEt utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.
Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring
DetaljerHelse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet
Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk
DetaljerArbeidsgruppe 2. DPS -sykehus
Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal
DetaljerOpptrappingsplan for rusfeltet ( )
Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
DetaljerNedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.
Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet
DetaljerEVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003
OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerSamlet saksfremstilling
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerHøringssvar «Plan for psykisk helse »
Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud
DetaljerMed mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE
Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten
DetaljerHelse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle
Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 11 helseforetak 65.000 medarbeidere Omsetning i 2009 om lag 52 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF Årlig melding for Helse Sør-Øst med styrets plandokument oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 008-2009 ÅRLIG MELDING 2008 TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Forslag til vedtak: 1. Årlig melding for Helse
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerSeniorrådgiver Yngve Osbak, Fylkesmannen i Nordland
Samhandlingsreformen Hovedutfordringene er knyttet til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fokus på bedre samhandling. Den sterke satsningen på bedre samhandling skal ikke fjerne oppmerksomheten
DetaljerSignaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger
Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i
DetaljerRus og psykisk helse utfordringer for kommunene
Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen
DetaljerMelding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering
Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging
DetaljerNasjonal konferanse NSH okt 2010
Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk
DetaljerOpptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste i vestibulære sykdommer Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Det er utarbeidet en beskrivelse
DetaljerOpptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering
DetaljerUTDRAG. fra. St.prp. nr. 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet
UTDRAG fra Stprp nr 1 (2004-2005) Helse- og omsorgsdepartementet og BinnstSnr11 (2004-2005) Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 UTDRAG fra Stprp nr 1 (2004-2005)
DetaljerOpptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff
Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør
DetaljerGenerell informasjon
Generell informasjon Ny veileder for psykisk helse- og rusarbeid for voksne Statsbudsjettet 2015 Barn og unge Tilskuddsordninger Tilsynserfaringer Strategier Opptrappingsplanen for rusfeltet 2015. OECDs
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerUtdanning og rekruttering til psykisk helsevern og kommunene i perioden 1998-2005
SINTEF A851 RAPPORT Utdanning og rekruttering til psykisk helsevern og kommunene i perioden 1998-2005 Nås Opptrappingsplanens mål innen 2008? Marian Ådnanes og Marit Sitter SINTEF Helse Januar 2007 SINTEF
DetaljerDet viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16
Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper
DetaljerPerspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen
Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:
DetaljerPsykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse
Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv
DetaljerPresentasjon av forslag til Strategi 2020
Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Prosjektdirektør Anne Hafstad Oppdraget fra HOD «Helsedirektoratet gis i oppdrag i samarbeid med brukerorganisasjoner, regionale helseforetak/relevante fagmiljøer og
DetaljerDrammen Opptrappingsplanen for rusfeltet Fagdag Drammen 22.nov. 2016
Drammen Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Fagdag Drammen 22.nov. 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i stortinget 28 april 2016 Tiltaksdelen er spisset mot personer
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerFremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver
Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerIndividuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud
Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den
DetaljerÅrlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF
Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte
DetaljerUtfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.
Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv. 1 Sikre tjenester av god kvalitet til mennesker med psykiske lidelser Bedre befolkningens psykiske
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte lidelser St. Olavs Hospital Tjenestens innhold: Tjenesten er beskrevet. Det
Detaljer2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING
TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Autismeenheten AE Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny beskrivelse av tjenestens
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
DetaljerHELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK
25.09.2007 Harald Buhaug HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringen av helseforetakene i 2008 skal baseres på en
DetaljerHvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?
Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny
DetaljerFem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerOm individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no
Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd
DetaljerPsykisk helsevern for barn og unge BUP
Psykisk helsevern for barn og unge BUP Presentasjon Styret HNT 3.okt 2017 Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter (hittil i år) Styringsmål 2017 SOM maks. 57 dager VOP maks. 45 dager BUP maks. 40
DetaljerSvar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord
LPP - Sendes kun til LPP@lpp.no med kopi til postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/731 Saksbehandler/dir.tlf.: Forbergskog/Nohr, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Svar på deres brev
DetaljerKommunale rettigheter og tjenester
Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerLokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015
Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
Detaljerrusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av
Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi
DetaljerDu er kommet til rett sted...
Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse
DetaljerPasientens helsetjeneste
Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene
DetaljerNotat til helse- og omsorgskomiteen fra Organisasjonen Voksne for Barn
Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf: 488 96 215 Fax: 23 10 06 11 vfb.no vfb@vfb.no Orgnr: 954 804 488 Kontonr: 7032 05 82189 Oslo 14. oktober 2019 Notat til helse- og omsorgskomiteen fra Organisasjonen Voksne
DetaljerForskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012
Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser
DetaljerHelhetlig tjenestetilbud
tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse
DetaljerHelse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur
Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/1888-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Kompetanseplan 2016 - Helse og omsorg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
Detaljer