STRATEGI Læring for framtiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGI 2013 2015. Læring for framtiden"

Transkript

1 STRATEGI Læring for framtiden

2 Rettigheter Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Materialet i denne publikasjonene er videre tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge, jf: Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt: Navngivelse Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Del på samme vilkår Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens. Senter for IKT i utdanningen // Utgitt 2013 Foto: Lars Åke Andersen, s.3: Wavebreak Media, s.4: Anita Arntzen, s.15: istockphoto, design: Tank

3 STRATEGI Læring for framtiden Strategi Læring for framtiden 3

4 FORORD Denne strategien er utarbeidet for perioden 2013 til og med Den viser både til dagens innsats i Senter for IKT i utdanningen og til strategiske prioriteringer som vi mener er viktige for å få gjennomslagskraft og oppnå resultater i og for sektoren. Strategien er basert på de rammene som Kunnskapsdepartementet gir, på senterets kunnskapsgrunnlag om IKT i utdanningen, på innspill fra 80 interessenter og representanter for målgruppene, samt faglige innspill fra egne ansatte. Tusen takk til alle som har bidratt! Senteret skal bidra til å iverksette regjeringens politikk innenfor sitt ansvarsområde og med de virkemidlene senteret har. En sentral oppgave for senteret er å bidra med kunnskapsbaserte innspill til politikkutviklingen. Hovedmålet for senterets arbeid er bruk av IKT for økt kvalitet i utdanningen bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever og lærlinger i grunnopplæringen og studenter i barnehagelærer- og lærerutdanningene Norge er et høyteknologisk samfunn der teknologien stadig er i utvikling. Barn og unge anno 2013 vokser opp med en nærhet til ulike digitale verktøy som ingen annen generasjon før har gjort. Svært mange yrker krever digital kompetanse, og arbeidsgivere forventer at dagens og morgendagens arbeidstakere er digitalt kompetente. Digitale ferdigheter og digital kompetanse blir stadig viktigere for å delta i samfunnet. Dette forsterkes ytterligere av regjeringens satsing på å digitalisere offentlig sektor. Utdanningssektoren må være forberedt på å utvikle og levere digital kompetanse til samfunnet. I vår digitale samtid skal senteret være en sterk og tydelig pådriver og premissleverandør. Målet er at barn, elever og studenter tilegner seg nødvendig digital kompetanse og lærer mer ved hjelp av smart teknologibruk. Samarbeid og kunnskapsdeling i utdanningen er et av de viktigste redskapene for å oppnå målet om bedre læringsutbytte ved hjelp av IKT. Senterets virkeområde favner bredt: Det handler om utvikling og utnyttelse av digitale ferdigheter og digital kompetanse i barnehagen, i grunnopplæringen og i lærer- og barnehagelærerutdanningen. De forskjellige aktørene innenfor hver av målgruppene har sine unike behov. Senteret møter hver dag dyktige og entusiastiske mennesker i utdanningssektoren som utvikler og praktiserer kunnskap om læring ved bruk av IKT. Denne kunnskapen skal hjelpe oss å identifisere og formidle muligheter, løsninger og god praksis for sektoren. Strategien skal også gi retning til utvikling av Senter for IKT i utdanningen som organisasjon. Det skal være tydelig sammenheng og helhet i det vi gjør. Tromsø/Oslo, 15. februar 2013 Trond Ingebretsen, direktør 4 Læring for framtiden Strategi

5 INNHOLD 1. Utfordringer og muligheter for IKT i utdanningen i 2013 og framover 6 2. Visjon og verdier 8 3. Mål og målgrupper Prosessorientert tilnærming for bedre resultat Dagens innsats og strategiske prioriteringer Senter for IKT i utdanningen som organisasjon 16 Strategi Læring for framtiden 5

6 DEL 1 Utfordringer og muligheter for IKT i utdanningen i 2013 og framover Norge er et av de landene i verden som har lagt best til rette for bruk av IKT i skolen. Med innføring av Kunnskapsløftet i 2006 kom det politiske grunnlaget for å satse på digitale verktøy i skolen. Skole-Norge investerer hvert år i IKT-utstyr, infrastruktur og programvare. Skolens digitale tilstand målt i antall datamaskiner og internetthastighet har aldri vært bedre. Forholdene ligger med andre ord godt til rette for å skape læring for framtiden ved smart og pedagogisk bruk av IKT. Læreren er den enkeltfaktoren som betyr mest for elevenes resultater på skolen. Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet i grunnskole og videregående opplæring, og læreplanen stiller krav om at IKT skal brukes i alle fag på alle trinn. Innføringen av digitale ferdigheter og krav om bruk av IKT endrer lærerrollen. Lærernes digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at målene i Kunnskapsløftet nås. Dette stiller krav til både lærerutdanningene og etter- og videreutdanningstilbudene. I 2012 ble også IKTs rolle i barnehagene og barnehagelærerutdanningen stadfestet i ny rammeplan og nasjonale retningslinjer. Erfaring viser videre at ledernes engasjement for en målrettet digital satsing er en forutsetning for at den enkelte skole og barnehage skal lykkes med å ta i bruk IKT i faglig sammenheng. Senterets Monitor-kartlegging (2011) viser at mange lærere opplever at utstyr ikke fungerer tilstrekkelig, og at det går med mye tid til tekniske utfordringer. Det offentlige må satse ytterligere på å få ulike IKT-systemer til å virke tilfredsstillende, og det må sørges for en effektiv og samordnet IKT-infrastruktur for skolene og barnehagene. 6 Læring for framtiden Strategi

7 I dag er situasjonen at digitale skiller øker som følge av ulik tilgang til utstyr, stabil tilgang til Internett, utvikling av digital kompetanse, digitale læringsressurser og ulik grad av integrering av pedagogisk bruk av IKT. Vi finner digitale skiller mellom lærerutdannings- og barnehagelærerutdanningsinstitusjonene fylkeskommunene (skoleeier for videregående opplæring) kommunene (skoleeier for grunnskoler og barnehager) skoler under samme skoleeier lærere mellom skoler og på samme skole barnehagepersonell i ulike barnehager og i samme barnehage Digitale skiller medvirker blant annet til at elever og barn ikke får et likeverdig opplæringstilbud. Frafall i videregående skole og høyere utdanning berører ansvarsområdet vårt. Det er et mål at senterets tjenester innen karriereveiledning er med på å redusere frafallet Det utvikles og benyttes i økende grad digitale læringsressurser i skolesammenheng. Samtidig pågår det en diskusjon om hvorvidt bruk av digitale verktøy og læringsressurser i fagene fører til bedre læring eller ikke. På dette området trenger vi derfor å styrke kunnskapsgrunnlaget vårt. De fleste barn som begynner i barnehagen og på skolen, har allerede et forhold til teknologi. Skole- og barnehagesektoren må være rustet til å møte disse på en god måte. Den teknologiske utviklingen skjer raskt. Det er nødvendig å fange opp teknologi som kan ha relevans for skole- og barnehagesektoren. Senteret ønsker å påta seg en nøkkelrolle i å overvåke relevant teknologiutvikling. Senteret ser et potensial for å utnytte teknologien langt bedre i læringssammenheng, og har identifisert følgende behov: lærerutdanninger som utdanner digitalt kompetente lærere og barnehagelærere for å realisere læreplanenes kompetansemål. Det trengs faglige og relevante etterog videreutdanningstilbud i praktisk og pedagogisk bruk av IKT skoleeiere og barnehageeiere som har strategier og planer for en målrettet IKT-satsing, og som støtter skolelederne og styrerne i arbeidet med implementering, gjennomføring og evaluering stimulering til økt bruk av IKT i fagene. Dette åpner for faglig utvikling, variert undervisning og læring. Tilgang til digitale læringsressurser som er «klare til bruk», er nødvendig for alle trinn mer dokumentasjon av hvordan IKT kan benyttes som verktøy, slik at skoleledelse, lærere og elever lærer fra andre skoler og får utviklet metodene for å ta i bruk IKT økt bruk av IKT-støttet elev- og studentvurdering. Både underveisvurdering og digital eksamen gir muligheter for å forenkle og forbedre vurderingsarbeidet måling av digitale ferdigheter i nasjonale prøver eller tester. Dette er viktig for å dokumentere tilstanden og iverksette tiltak for videre utvikling og forbedring helhetlige IKT-satsinger der både utstyr, ulike systemer, digital kompetanse og læringsressurser ses i sammenheng Strategi Læring for framtiden 7

8 DEL 2 Visjon og verdier Visjon: Læring for framtiden Dagens utdanning skal på alle nivåer bidra til læring samtidig som den skal sikre framtidig kompetanse som Norge trenger for verdiskaping og velferd. IKT er et svært viktig verktøy for å øke kvalitet, innovasjon og kreativitet, men også for effektivisering og forenkling. De fleste barn har erfaringer med teknologi og trenger veiledning i hvordan den best kan brukes i lek og læring. Samtidig har Kunnskapsløftet innført digitale ferdigheter som én av fem grunnleggende ferdigheter, noe som stiller krav til både barnehager, skoler og lærerutdanninger. Barnehagene, skolene og lærerutdanningene må sikre at alle barn, elever og studenter opparbeider digital kompetanse for læring og til bruk i arbeidslivet.

9 Verdier Senterets verdier er utgangspunktet for våre holdninger og handlinger. Vi legger verdiene til grunn for hvordan vi samhandler med våre målgrupper og samarbeidspartnere. Verdiene er også en rettesnor for hvordan vi arbeider internt. Virksomheten vår skal være kunnskapsbasert, nyskapende, relevant og åpen: Kunnskapsbasert Senteret arbeider kunnskapsbasert og har en bred kunnskapsforståelse som inkluderer både forskning, erfaringer, observasjoner og framtidsperspektiver. Dette skal prege beslutningsprosesser, arbeidsmetoder og leveranser. En sentral oppgave for senteret er å bidra til kunnskapsbasert politikkutforming og praksisutvikling. Vi bygger virksomheten vår på både internasjonal og nasjonal kunnskap om IKT i utdanningen. Relevant Senteret samarbeider med sektoren for å imøtekomme dagens og morgendagens behov og utfordringer. Det innebærer at vi formidler nye ideer og gir konkrete eksempler og råd om praktisk bruk av IKT i barnehage, skole og lærerutdanning. Senterets leveranser skal være relevante og ta utgangspunkt i målgruppenes behov. Leveransene skal være aktuelle, anvendbare og ha høy kvalitet. Åpen Senteret praktiserer åpenhet på flere måter. Dialog og åpne beslutningsprosesser, både internt og eksternt, er viktig. Dette innebærer en inkluderende holdning overfor målgrupper og samarbeidspartnere. Senteret involverer praksisfeltet for å styrke kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av behov og utfordringer i sektoren. Åpenhet er også en premiss for god ledelse og godt medarbeiderskap, for intern kunnskapsdeling og utvikling av et motiverende arbeidsmiljø. Senteret legger vekt på å bruke åpne løsninger og fri programvare i egen tjenesteutvikling der det er hensiktsmessig. Vi ønsker samtidig å gjøre resultater tilgjengelige og legge til rette for gjenbruk av data. Nyskapende Senteret følger den teknologiske utviklingen nøye og er en drivkraft for å formidle smarte løsninger og verktøy for IKT i utdanningen. Nyskaping handler om at senteret er med på å utvikle nye tjenester for læring sammen med sektoren. Møtet mellom teknologi, fagdidaktikk og pedagogikk kan skape både bedre og ny læring. Her spiller senteret en vesentlig rolle for å vise hvordan teknologi kan brukes i pedagogisk praksis. Senteret arbeider nyskapende gjennom testing og utprøving. Det er rom for å prøve ut nye ideer, for å eksperimentere og for å feile. Nyskaping preger både arbeidet og leveransene våre. Strategi Læring for framtiden 9

10 DEL 3 Mål og målgrupper Senter for IKT i utdanningen jobber for at IKT bidrar til økt kvalitet i utdanningen bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærer- og barnehagelærerutdanningen Samfunnsoppdraget vårt er å iverksette regjeringens politikk innenfor senterets ansvarsområde med de ressursene som stilles til disposisjon. Senteret arbeider både langsiktig og strategisk, operativt og praktisk og skal være en tydelig premissgiver og bidragsyter til kunnskapsbasert politikkutvikling innen IKT og utdanning. Samtidig arbeider vi sammen med utdanningspolitiske myndigheter. Som skoleeiere er fylkeskommunene og kommunene viktige medspillere for senteret. Senter for IKT i utdanningen har følgende målgrupper: barnehage, grunnskole, videregående opplæring og lærer- og barnehagelærerutdanningen. Innen hver målgruppe er det en rekke aktører. Senteret tilbyr tjenester og har prosjekter for alle disse målgruppene. Dette er digitale tjenester og veiledere som er offentlige og gratis å bruke, slik at også andre enn målgruppene kan ha nytte av dem. 10 Læring for framtiden Strategi

11 Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Lærerutdanningen/ Barnehage-lærerutdanning Eiere Styrere i barnehager, barnehagelærere og annet pedagogisk personell Barn Foresatte Skoleeiere Skoleledere IKT-personell Lærere Rådgivere Elever Foresatte Skoleeiere Skoleledere IKT-personell Lærere Karriereveiledere/ rådgivere Elever og lærlinger Universiteter og høgskoler Lærerutdannere Lærerstudenter Barnehagelærer-utdanning Barnehagelærer-studenter For å nå ut til målgruppene arbeider vi sammen med og via andre aktører som er nærmere målgruppenes hverdag. Senter for IKT i utdanningen har en målrettet satsing på kommunikasjon og formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap direkte til målgruppene. De viktigste samarbeidspartnerne våre er utdanningssektorens myndigheter på ulike nivåer, FoU-miljøer og andre kunnskapsmiljøer, interesse- og brukerorganisasjoner og leverandører. Strategi Læring for framtiden 11

12 DEL 4 Prosessorientert tilnærming for bedre resultat Senteret legger vekt på en prosessorientert tilnærming til arbeidsoppgavene. Ambisjonen vår er å utvikle leveranser som målgruppene trenger. Målrettede leveranser Kunnskapsgrunnlaget Innspill til politikkutforming Samarbeid og relasjonsbygging Senterets virksomhet skal preges av fire utviklingsprosesser: utvikle et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag utvikle målrettede leveranser både tjenester og prosjekter utvikle samarbeid og relasjonsbygging gi innspill til politikkutforming 12 Læring for framtiden Strategi

13 Kunnskapsgrunnlaget Senteret bygger sin virksomhet på utvikling av et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag som er både forsknings- og erfaringsbasert. Som fagmiljø er senteret også et kunnskapssenter for IKT i utdanningen. Det innebærer både en pådriverog en tilretteleggerrolle. I rollen som kunnskapssenter legges det stor vekt på kommunikasjon med og formidling til sektoren. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget innebærer ulike initiativ og metoder. Senteret vil for eksempel ta initiativ til og samarbeide om FoU-prosjekter med private og offentlige miljøer gjennomføre brukerundersøkelser og kartlegginger legge vekt på bruker- og behovsorientering prioritere erfaringsinnhenting og få fram eksempler på god praksis tilrettelegge for formidling og kunnskapsdeling på ulike læringsarenaer delta i nasjonale og internasjonale nettverk for å dele kunnskap og for å lære fortløpende evaluere egne leveranser benytte ulike metoder som forstudier, pilotering, utredninger, scenarioer og caser Målrettede leveranser Senteret har en omfattende portefølje av prosjekter og utviklingsog driftsoppgaver. Det er essensielt at vi setter inn ressurser der det gir størst effekt. I tillegg til møter, seminarer og kurs har senteret ved inngangen av 2013 over 70 ulike nettbaserte tjenester, veiledere, rapporter med mer. Videreutvikling av dagens tjenester vil stå sentralt i strategiperioden. Målgruppene uttrykker for eksempel et ønske om flere helhetlige løsninger, der teknologiske og pedagogiske tjenester i større grad virker sammen. Senteret legger derfor vekt på å levere dette, særlig der markedet ikke tilbyr slike tjenester. Samarbeid og relasjonsbygging Alle tjenester og prosjekter som senteret leverer, har en samarbeidsdimensjon. Senterets gjennomslagskraft og suksess avhenger av utvikling og vedlikehold av gode relasjoner, tydelig kommunikasjon og formidling. Senteret legger vekt på å utvikle partnerskap og annet konkret samarbeid med myndigheter og med skolene. Skole- og barnehageeierne er sentrale samarbeidspartnere De er nøkkelen for å lage gode strategier og planer og for å sikre en velfungerende IKT-infrastruktur. Det er behov for å styrke og videreutvikle dialogen med andre myndighetsaktører, lærerutdanningsinstitusjonene, bransje- og interesseorganisasjoner, samt teknologi- og tjenesteleverandører. Økt samarbeid vil gi gjensidige gevinster. Utstrakt samarbeid skaper forventninger eksternt og stiller store krav til senterets evne til kommunikasjon, formidling og samfunnsdialog. Vi vil derfor ta i bruk både nettbaserte kanaler og fysiske møteplasser i enda større grad. Innspill til politikkutforming Som et ledd i samfunnsoppdraget vårt gir senteret innspill til politikkutforming. Dette handler om å gi innspill til stortingsmeldinger, bidra i høringsprosesser, delta på politiske arenaer og bygge relasjoner til utdanningspolitiske og IKT-politiske myndighetsaktører både sentralt, regionalt og lokalt. Dette gjør at senteret også har en viktig rolle som diskusjonspartner, kunnskapsutvikler og i enkelte tilfeller premissgiver. Strategi Læring for framtiden 13

14 DEL 5 Dagens innsats og strategiske prioriteringer Fra 2013 vil denne innsatsen videreutvikles i tråd med Kunnskapsdepartementets føringer. I dag har senteret prosjekter, tjenester og driftsoppgaver på følgende områder: forskning, analyse og kartlegging av den digitale tilstanden hos målgruppene utviklingsprosjekter og nettverkssamarbeid i praktisk-pedagogisk bruk av IKT kompetanseutvikling i bruk av IKT for utdanningssektoren utvikling og bruk av digitale læringsressurser og tjenester samordning av infrastruktur, IKT-drift, IKT-arkitektur, identitetsforvaltning og standardisering digital dømmekraft, personvern og informasjonssikkerhet utdannings- og yrkesinformasjon og karriereveiledning på nett innspill til politikkutvikling i feltet IKT i utdanningen veiledninger og anbefalinger innenfor senterets fagområder formidling til og kommunikasjon med målgrupper og samarbeidspartnere Strategiske prioriteringer Senteret gjør strategiske prioriteringer på områder der vi mener det er et klart utviklingspotensial, og der sektoren har uttrykt behov for innsats. Vi har valgt ut seks strategiske prioriteringer som skal bidra til å realisere senterets mål og dessuten tydeliggjøre og styrke våre samlede leveranser framover: 14 Læring for framtiden Strategi

15 Plan for kompetanseutvikling i sektoren Senteret skal utarbeide en plan for utviklingen av digital kompetanse i barnehagesektoren, grunnopplæringen og lærerog barnehagelærerutdanningene. Planen skal beskrive de ulike målgruppenes kompetansebehov, gi en ansvars- og arbeidsdeling og vise senterets rolle og oppgaver. Planen skal foreslå tiltak, blant annet for å utvikle læreres digitale kompetanse. I dette arbeidet vil vi samarbeide med fylkeskommuner, kommuner og andre interessenter og målgrupper. Økt innsats for lærerutdanningene Vi skal etablere et mer systematisk og langsiktig samarbeid med lærer- og barnehagelærerutdanningene. Senteret vil vurdere hvordan en flerårig praksisrettet satsing for å styrke bruken av IKT i lærerutdanningene kan implementeres. Det er også et mål å styrke vår rolle som premissleverandør på feltet. Økt satsing på bruk av IKT i fagene Senteret vil styrke innsatsen for å identifisere og formidle god praksis om hvordan IKT kan bidra til å øke læringsutbyttet hos barnehagebarn, elever og studenter. Det er også behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan bruken av IKT påvirker utviklingen og innholdet i de enkelte fagene. Senteret vil arbeide for å vise hvordan digitale læringsressurser kan bidra til mer variert læring og aktualisere innholdet i fagene. Bruk av ulike digitale verktøy i fag kan også stimulere læringsprosesser og samarbeid mellom elever, mellom elever og lærere og erfaringsdeling mellom lærere. På dette området vil vi blant annet samarbeide med de andre nasjonale fagsentrene under Utdanningsdirektoratet. Økt innsats for IKT-støttet vurdering Senteret skal styrke sitt arbeid med IKT i elevvurdering. Dette innebærer at vi samarbeider med Utdanningsdirektoratet og skoleeierne om gjennomføring av eksamen med IKT og bruk av IKT i underveisvurdering. Det vil også inkludere digitale ferdigheter som del av vurderingsgrunnlaget i fag og utvikling av prøver i digital kompetanse. Senteret har ansvar for å gi råd og veiledning og dokumentere god praksis med bruk av IKT i vurdering og prøvesituasjoner. Utjevning av skiller i IKT i utdanningen Senteret skal arbeide for at alle barn, elever og studenter får den samme muligheten til å nyttiggjøre seg IKT. Senteret vil prioritere å få en bedre oversikt over de viktigste digitale skillene i utdanningen og hvilke målgrupper det gjelder. Vi vil også rette oppmerksomheten mot bruk av IKT i yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Senteret vil arbeide for at digitale verktøy og tjenester, blant annet utprøving av nettbasert veiledning, skal bidra til et bedre og mer helhetlig veiledningstilbud. Teknologiovervåking Senteret har et ansvar for å fange opp aktuelle trender innen ny teknologi og vurdere relevans og potensial for utdanningssektoren. Dette innebærer å overvåke teknologi internasjonalt og i andre sektorer for å gi gode råd og anbefalinger om hvordan dette kan komme utdanningssektoren til gode. Senterets teknologiovervåking skal gi våre målgrupper anbefalinger som leder til fornuftige avgjørelser og gode veivalg. Strategi Læring for framtiden 15

16 DEL 6 Senter for IKT i utdanningen som organisasjon Som forvaltningsorgan må senteret forholde seg til at politiskestyringssignaler og rammevilkår endrer seg. Dette krever omstillingsevne, fleksibilitet og endringsledelse. Som kunnskapsorganisasjon må senteret hele tiden arbeide med både organisasjonsutvikling og leder- og medarbeiderutvikling. Medarbeiderne våre har sterk faglig integritet og er senterets viktigste ressurs og fremste fortrinn. Vi vil i tiden framover arbeide mer prosessorientert for å styrke senterets relevans og resultater. Dette vil også være med på å utvikle oss som organisasjon. En forutsetning for dette arbeidet er at medarbeiderne våre har tilgang til gode støtteverktøy og -funksjoner som bidrar til å heve kvaliteten på arbeidet og effektivisere jobbhverdagen. Senteret skal ha kapasitet og kompetanse til å utføre samfunnsoppdraget vårt. Vi har en kjernebemanning av fast ansatte i tillegg til at vi kjøper inn spesialtjenester (for eksempel juridiske tjenester, IKT-tjenester, trykk, oversetting med mer). Til sammen gjør dette at vi kan levere gode tjenester og forvalte utviklings- og driftsoppgavene våre på en hensiktsmessig måte. Vi henter også inn eksterne ressurser i form av engasjementer og anskaffelser i disse tilfellene: ved større nasjonalt finansierte oppdrag ved internasjonalt finansierte oppdrag og samarbeidsprosjekter når senteret ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet når markedet tilbyr mer kostnadseffektive og/eller bedre tjenester enn det senteret selv kan utføre 16 Læring for framtiden Strategi

17 Organisasjonsstrukturen og -kulturen må støtte opp under senterets strategi. Senteret vil jobbe aktivt for å utvikle en effektiv, leveranseorientert, åpen og inkluderende arbeidsplass der de ansatte trives og har det bra. Vi setter pris på kompetansen til våre ansatte, og kunnskapsdeling, samarbeid og læring står høyt på dagsordenen. Dette er også et ledd i arbeidet med å skape en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg kompetente medarbeidere. Organisatoriske prioriteringer Virksomhetsstyring og strategi Implementering av strategien er avhengig av at senterets virksomhetsstyring og årlige budsjettprosesser følger hverandre. Organisasjonsutvikling Organisasjonsstrukturen skal tilpasses strategien, føringer og oppdrag senteret får, med arbeidsformer som er hensiktsmessige, og som sikrer at hele organisasjonens kompetanse blir tatt i bruk. Ledelseskultur og lederutvikling Ledelsen ved senteret er enhetlig og teamorientert. Lederne er involverende, ansvarlige, samarbeidsorienterte, åpne og tydelige. Krav og forventninger til lederne er tydelig formulert og kommunisert. Medarbeiderskap/medarbeiderutvikling Medarbeiderne viser aktiv innsats, ansvarlighet, engasjement og samarbeidsvilje. Krav og forventninger til medarbeiderne er tydelig formulert og kommunisert. Kompetanseutvikling Rekruttering og videreutvikling av de ansattes kompetanse skal være knyttet til senterets utvikling så vel som til den enkelte medarbeiderens faglige og personlige utvikling. Senteret skal samlet sett ha medarbeidere med både spisskompetanse og bred kompetanse som styrker evnen til å løse samfunnsoppdraget vårt. Kompetanseutviklingen blant de ansatte er grunnleggende viktig og foregår i hovedsak gjennom de arbeidsoppgavene den enkelte utfører. Kunnskapsdeling og læring Senteret prioriterer og verdsetter kunnskapsdeling og læring på tvers av organisasjonen for å utnytte den samlede kompetansen vår best mulig og for å utvikle ny kunnskap. Strategi Læring for framtiden 17

18

19 DEL 2 DELENS TITTEL STÅR HER X 4. Kapittelets tittel står her side 12 Tis ea sitaspe 7 Quiantur 7 Te deligendun 8 Dolores dolumqui odit aut Kapittelets tittel står her side Tis ea sitaspe Quiantur Te deligendun Dolores dolumqui odit aut Kapittelets tittel står her side 12 Tis ea sitaspe 7 Quiantur 7 Te deligendun 8 Dolores dolumqui odit aut 11 DEL 2 DELENS TITTEL STÅR HER X 7. Kapittelets tittel står her side Tis ea sitaspe Quiantur Te deligendun Dolores dolumqui odit aut 11

20

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Innføring av nye systemer i organisasjoner : med fokus på informasjon og tilrettelegging for ansatte

Innføring av nye systemer i organisasjoner : med fokus på informasjon og tilrettelegging for ansatte Innføring av nye systemer i organisasjoner : med fokus på informasjon og tilrettelegging for ansatte Elisabeth Sundholm elisabeth.sundholm@difi.no Skal si noe om Utgangspunkt: God ledelse, og styring og

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering

Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Skape TILLIT og ANERKJENNELSE til varer og tjenester. Strategi 2014-2017 Norsk akkreditering Visjon 1 Vår visjon Virksomhetsidé 2 Norsk akkreditering (NA) har som visjon at vi skal; Skape TILLIT og ANERKJENNELSE

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer