STRATEGI Læring for framtiden

Transkript

1 STRATEGI Læring for framtiden

2 Rettigheter Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Materialet i denne publikasjonene er videre tilgjengelig under følgende Creative Commons-lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge, jf: Det innebærer at du har lov til å dele, kopiere og spre verket, samt å bearbeide (remikse) verket, så fremt følgende to vilkår er oppfylt: Navngivelse Du skal navngi opphavspersonen og/eller lisensgiveren på den måte som disse angir (men ikke på en måte som indikerer at disse har godkjent eller anbefaler din bruk av verket). Del på samme vilkår Om du endrer, bearbeider eller bygger videre på verket, kan du kun distribuere resultatet under samme, lignende eller en kompatibel lisens. Senter for IKT i utdanningen // Utgitt 2013 Foto: Lars Åke Andersen, s.3: Wavebreak Media, s.4: Anita Arntzen, s.15: istockphoto, design: Tank

3 STRATEGI Læring for framtiden Strategi Læring for framtiden 3

4 FORORD Denne strategien er utarbeidet for perioden 2013 til og med Den viser både til dagens innsats i Senter for IKT i utdanningen og til strategiske prioriteringer som vi mener er viktige for å få gjennomslagskraft og oppnå resultater i og for sektoren. Strategien er basert på de rammene som Kunnskapsdepartementet gir, på senterets kunnskapsgrunnlag om IKT i utdanningen, på innspill fra 80 interessenter og representanter for målgruppene, samt faglige innspill fra egne ansatte. Tusen takk til alle som har bidratt! Senteret skal bidra til å iverksette regjeringens politikk innenfor sitt ansvarsområde og med de virkemidlene senteret har. En sentral oppgave for senteret er å bidra med kunnskapsbaserte innspill til politikkutviklingen. Hovedmålet for senterets arbeid er bruk av IKT for økt kvalitet i utdanningen bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever og lærlinger i grunnopplæringen og studenter i barnehagelærer- og lærerutdanningene Norge er et høyteknologisk samfunn der teknologien stadig er i utvikling. Barn og unge anno 2013 vokser opp med en nærhet til ulike digitale verktøy som ingen annen generasjon før har gjort. Svært mange yrker krever digital kompetanse, og arbeidsgivere forventer at dagens og morgendagens arbeidstakere er digitalt kompetente. Digitale ferdigheter og digital kompetanse blir stadig viktigere for å delta i samfunnet. Dette forsterkes ytterligere av regjeringens satsing på å digitalisere offentlig sektor. Utdanningssektoren må være forberedt på å utvikle og levere digital kompetanse til samfunnet. I vår digitale samtid skal senteret være en sterk og tydelig pådriver og premissleverandør. Målet er at barn, elever og studenter tilegner seg nødvendig digital kompetanse og lærer mer ved hjelp av smart teknologibruk. Samarbeid og kunnskapsdeling i utdanningen er et av de viktigste redskapene for å oppnå målet om bedre læringsutbytte ved hjelp av IKT. Senterets virkeområde favner bredt: Det handler om utvikling og utnyttelse av digitale ferdigheter og digital kompetanse i barnehagen, i grunnopplæringen og i lærer- og barnehagelærerutdanningen. De forskjellige aktørene innenfor hver av målgruppene har sine unike behov. Senteret møter hver dag dyktige og entusiastiske mennesker i utdanningssektoren som utvikler og praktiserer kunnskap om læring ved bruk av IKT. Denne kunnskapen skal hjelpe oss å identifisere og formidle muligheter, løsninger og god praksis for sektoren. Strategien skal også gi retning til utvikling av Senter for IKT i utdanningen som organisasjon. Det skal være tydelig sammenheng og helhet i det vi gjør. Tromsø/Oslo, 15. februar 2013 Trond Ingebretsen, direktør 4 Læring for framtiden Strategi

5 INNHOLD 1. Utfordringer og muligheter for IKT i utdanningen i 2013 og framover 6 2. Visjon og verdier 8 3. Mål og målgrupper Prosessorientert tilnærming for bedre resultat Dagens innsats og strategiske prioriteringer Senter for IKT i utdanningen som organisasjon 16 Strategi Læring for framtiden 5

6 DEL 1 Utfordringer og muligheter for IKT i utdanningen i 2013 og framover Norge er et av de landene i verden som har lagt best til rette for bruk av IKT i skolen. Med innføring av Kunnskapsløftet i 2006 kom det politiske grunnlaget for å satse på digitale verktøy i skolen. Skole-Norge investerer hvert år i IKT-utstyr, infrastruktur og programvare. Skolens digitale tilstand målt i antall datamaskiner og internetthastighet har aldri vært bedre. Forholdene ligger med andre ord godt til rette for å skape læring for framtiden ved smart og pedagogisk bruk av IKT. Læreren er den enkeltfaktoren som betyr mest for elevenes resultater på skolen. Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet i grunnskole og videregående opplæring, og læreplanen stiller krav om at IKT skal brukes i alle fag på alle trinn. Innføringen av digitale ferdigheter og krav om bruk av IKT endrer lærerrollen. Lærernes digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at målene i Kunnskapsløftet nås. Dette stiller krav til både lærerutdanningene og etter- og videreutdanningstilbudene. I 2012 ble også IKTs rolle i barnehagene og barnehagelærerutdanningen stadfestet i ny rammeplan og nasjonale retningslinjer. Erfaring viser videre at ledernes engasjement for en målrettet digital satsing er en forutsetning for at den enkelte skole og barnehage skal lykkes med å ta i bruk IKT i faglig sammenheng. Senterets Monitor-kartlegging (2011) viser at mange lærere opplever at utstyr ikke fungerer tilstrekkelig, og at det går med mye tid til tekniske utfordringer. Det offentlige må satse ytterligere på å få ulike IKT-systemer til å virke tilfredsstillende, og det må sørges for en effektiv og samordnet IKT-infrastruktur for skolene og barnehagene. 6 Læring for framtiden Strategi

7 I dag er situasjonen at digitale skiller øker som følge av ulik tilgang til utstyr, stabil tilgang til Internett, utvikling av digital kompetanse, digitale læringsressurser og ulik grad av integrering av pedagogisk bruk av IKT. Vi finner digitale skiller mellom lærerutdannings- og barnehagelærerutdanningsinstitusjonene fylkeskommunene (skoleeier for videregående opplæring) kommunene (skoleeier for grunnskoler og barnehager) skoler under samme skoleeier lærere mellom skoler og på samme skole barnehagepersonell i ulike barnehager og i samme barnehage Digitale skiller medvirker blant annet til at elever og barn ikke får et likeverdig opplæringstilbud. Frafall i videregående skole og høyere utdanning berører ansvarsområdet vårt. Det er et mål at senterets tjenester innen karriereveiledning er med på å redusere frafallet Det utvikles og benyttes i økende grad digitale læringsressurser i skolesammenheng. Samtidig pågår det en diskusjon om hvorvidt bruk av digitale verktøy og læringsressurser i fagene fører til bedre læring eller ikke. På dette området trenger vi derfor å styrke kunnskapsgrunnlaget vårt. De fleste barn som begynner i barnehagen og på skolen, har allerede et forhold til teknologi. Skole- og barnehagesektoren må være rustet til å møte disse på en god måte. Den teknologiske utviklingen skjer raskt. Det er nødvendig å fange opp teknologi som kan ha relevans for skole- og barnehagesektoren. Senteret ønsker å påta seg en nøkkelrolle i å overvåke relevant teknologiutvikling. Senteret ser et potensial for å utnytte teknologien langt bedre i læringssammenheng, og har identifisert følgende behov: lærerutdanninger som utdanner digitalt kompetente lærere og barnehagelærere for å realisere læreplanenes kompetansemål. Det trengs faglige og relevante etterog videreutdanningstilbud i praktisk og pedagogisk bruk av IKT skoleeiere og barnehageeiere som har strategier og planer for en målrettet IKT-satsing, og som støtter skolelederne og styrerne i arbeidet med implementering, gjennomføring og evaluering stimulering til økt bruk av IKT i fagene. Dette åpner for faglig utvikling, variert undervisning og læring. Tilgang til digitale læringsressurser som er «klare til bruk», er nødvendig for alle trinn mer dokumentasjon av hvordan IKT kan benyttes som verktøy, slik at skoleledelse, lærere og elever lærer fra andre skoler og får utviklet metodene for å ta i bruk IKT økt bruk av IKT-støttet elev- og studentvurdering. Både underveisvurdering og digital eksamen gir muligheter for å forenkle og forbedre vurderingsarbeidet måling av digitale ferdigheter i nasjonale prøver eller tester. Dette er viktig for å dokumentere tilstanden og iverksette tiltak for videre utvikling og forbedring helhetlige IKT-satsinger der både utstyr, ulike systemer, digital kompetanse og læringsressurser ses i sammenheng Strategi Læring for framtiden 7

8 DEL 2 Visjon og verdier Visjon: Læring for framtiden Dagens utdanning skal på alle nivåer bidra til læring samtidig som den skal sikre framtidig kompetanse som Norge trenger for verdiskaping og velferd. IKT er et svært viktig verktøy for å øke kvalitet, innovasjon og kreativitet, men også for effektivisering og forenkling. De fleste barn har erfaringer med teknologi og trenger veiledning i hvordan den best kan brukes i lek og læring. Samtidig har Kunnskapsløftet innført digitale ferdigheter som én av fem grunnleggende ferdigheter, noe som stiller krav til både barnehager, skoler og lærerutdanninger. Barnehagene, skolene og lærerutdanningene må sikre at alle barn, elever og studenter opparbeider digital kompetanse for læring og til bruk i arbeidslivet.

9 Verdier Senterets verdier er utgangspunktet for våre holdninger og handlinger. Vi legger verdiene til grunn for hvordan vi samhandler med våre målgrupper og samarbeidspartnere. Verdiene er også en rettesnor for hvordan vi arbeider internt. Virksomheten vår skal være kunnskapsbasert, nyskapende, relevant og åpen: Kunnskapsbasert Senteret arbeider kunnskapsbasert og har en bred kunnskapsforståelse som inkluderer både forskning, erfaringer, observasjoner og framtidsperspektiver. Dette skal prege beslutningsprosesser, arbeidsmetoder og leveranser. En sentral oppgave for senteret er å bidra til kunnskapsbasert politikkutforming og praksisutvikling. Vi bygger virksomheten vår på både internasjonal og nasjonal kunnskap om IKT i utdanningen. Relevant Senteret samarbeider med sektoren for å imøtekomme dagens og morgendagens behov og utfordringer. Det innebærer at vi formidler nye ideer og gir konkrete eksempler og råd om praktisk bruk av IKT i barnehage, skole og lærerutdanning. Senterets leveranser skal være relevante og ta utgangspunkt i målgruppenes behov. Leveransene skal være aktuelle, anvendbare og ha høy kvalitet. Åpen Senteret praktiserer åpenhet på flere måter. Dialog og åpne beslutningsprosesser, både internt og eksternt, er viktig. Dette innebærer en inkluderende holdning overfor målgrupper og samarbeidspartnere. Senteret involverer praksisfeltet for å styrke kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av behov og utfordringer i sektoren. Åpenhet er også en premiss for god ledelse og godt medarbeiderskap, for intern kunnskapsdeling og utvikling av et motiverende arbeidsmiljø. Senteret legger vekt på å bruke åpne løsninger og fri programvare i egen tjenesteutvikling der det er hensiktsmessig. Vi ønsker samtidig å gjøre resultater tilgjengelige og legge til rette for gjenbruk av data. Nyskapende Senteret følger den teknologiske utviklingen nøye og er en drivkraft for å formidle smarte løsninger og verktøy for IKT i utdanningen. Nyskaping handler om at senteret er med på å utvikle nye tjenester for læring sammen med sektoren. Møtet mellom teknologi, fagdidaktikk og pedagogikk kan skape både bedre og ny læring. Her spiller senteret en vesentlig rolle for å vise hvordan teknologi kan brukes i pedagogisk praksis. Senteret arbeider nyskapende gjennom testing og utprøving. Det er rom for å prøve ut nye ideer, for å eksperimentere og for å feile. Nyskaping preger både arbeidet og leveransene våre. Strategi Læring for framtiden 9

10 DEL 3 Mål og målgrupper Senter for IKT i utdanningen jobber for at IKT bidrar til økt kvalitet i utdanningen bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærer- og barnehagelærerutdanningen Samfunnsoppdraget vårt er å iverksette regjeringens politikk innenfor senterets ansvarsområde med de ressursene som stilles til disposisjon. Senteret arbeider både langsiktig og strategisk, operativt og praktisk og skal være en tydelig premissgiver og bidragsyter til kunnskapsbasert politikkutvikling innen IKT og utdanning. Samtidig arbeider vi sammen med utdanningspolitiske myndigheter. Som skoleeiere er fylkeskommunene og kommunene viktige medspillere for senteret. Senter for IKT i utdanningen har følgende målgrupper: barnehage, grunnskole, videregående opplæring og lærer- og barnehagelærerutdanningen. Innen hver målgruppe er det en rekke aktører. Senteret tilbyr tjenester og har prosjekter for alle disse målgruppene. Dette er digitale tjenester og veiledere som er offentlige og gratis å bruke, slik at også andre enn målgruppene kan ha nytte av dem. 10 Læring for framtiden Strategi

11 Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Lærerutdanningen/ Barnehage-lærerutdanning Eiere Styrere i barnehager, barnehagelærere og annet pedagogisk personell Barn Foresatte Skoleeiere Skoleledere IKT-personell Lærere Rådgivere Elever Foresatte Skoleeiere Skoleledere IKT-personell Lærere Karriereveiledere/ rådgivere Elever og lærlinger Universiteter og høgskoler Lærerutdannere Lærerstudenter Barnehagelærer-utdanning Barnehagelærer-studenter For å nå ut til målgruppene arbeider vi sammen med og via andre aktører som er nærmere målgruppenes hverdag. Senter for IKT i utdanningen har en målrettet satsing på kommunikasjon og formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap direkte til målgruppene. De viktigste samarbeidspartnerne våre er utdanningssektorens myndigheter på ulike nivåer, FoU-miljøer og andre kunnskapsmiljøer, interesse- og brukerorganisasjoner og leverandører. Strategi Læring for framtiden 11

12 DEL 4 Prosessorientert tilnærming for bedre resultat Senteret legger vekt på en prosessorientert tilnærming til arbeidsoppgavene. Ambisjonen vår er å utvikle leveranser som målgruppene trenger. Målrettede leveranser Kunnskapsgrunnlaget Innspill til politikkutforming Samarbeid og relasjonsbygging Senterets virksomhet skal preges av fire utviklingsprosesser: utvikle et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag utvikle målrettede leveranser både tjenester og prosjekter utvikle samarbeid og relasjonsbygging gi innspill til politikkutforming 12 Læring for framtiden Strategi

13 Kunnskapsgrunnlaget Senteret bygger sin virksomhet på utvikling av et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag som er både forsknings- og erfaringsbasert. Som fagmiljø er senteret også et kunnskapssenter for IKT i utdanningen. Det innebærer både en pådriverog en tilretteleggerrolle. I rollen som kunnskapssenter legges det stor vekt på kommunikasjon med og formidling til sektoren. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget innebærer ulike initiativ og metoder. Senteret vil for eksempel ta initiativ til og samarbeide om FoU-prosjekter med private og offentlige miljøer gjennomføre brukerundersøkelser og kartlegginger legge vekt på bruker- og behovsorientering prioritere erfaringsinnhenting og få fram eksempler på god praksis tilrettelegge for formidling og kunnskapsdeling på ulike læringsarenaer delta i nasjonale og internasjonale nettverk for å dele kunnskap og for å lære fortløpende evaluere egne leveranser benytte ulike metoder som forstudier, pilotering, utredninger, scenarioer og caser Målrettede leveranser Senteret har en omfattende portefølje av prosjekter og utviklingsog driftsoppgaver. Det er essensielt at vi setter inn ressurser der det gir størst effekt. I tillegg til møter, seminarer og kurs har senteret ved inngangen av 2013 over 70 ulike nettbaserte tjenester, veiledere, rapporter med mer. Videreutvikling av dagens tjenester vil stå sentralt i strategiperioden. Målgruppene uttrykker for eksempel et ønske om flere helhetlige løsninger, der teknologiske og pedagogiske tjenester i større grad virker sammen. Senteret legger derfor vekt på å levere dette, særlig der markedet ikke tilbyr slike tjenester. Samarbeid og relasjonsbygging Alle tjenester og prosjekter som senteret leverer, har en samarbeidsdimensjon. Senterets gjennomslagskraft og suksess avhenger av utvikling og vedlikehold av gode relasjoner, tydelig kommunikasjon og formidling. Senteret legger vekt på å utvikle partnerskap og annet konkret samarbeid med myndigheter og med skolene. Skole- og barnehageeierne er sentrale samarbeidspartnere De er nøkkelen for å lage gode strategier og planer og for å sikre en velfungerende IKT-infrastruktur. Det er behov for å styrke og videreutvikle dialogen med andre myndighetsaktører, lærerutdanningsinstitusjonene, bransje- og interesseorganisasjoner, samt teknologi- og tjenesteleverandører. Økt samarbeid vil gi gjensidige gevinster. Utstrakt samarbeid skaper forventninger eksternt og stiller store krav til senterets evne til kommunikasjon, formidling og samfunnsdialog. Vi vil derfor ta i bruk både nettbaserte kanaler og fysiske møteplasser i enda større grad. Innspill til politikkutforming Som et ledd i samfunnsoppdraget vårt gir senteret innspill til politikkutforming. Dette handler om å gi innspill til stortingsmeldinger, bidra i høringsprosesser, delta på politiske arenaer og bygge relasjoner til utdanningspolitiske og IKT-politiske myndighetsaktører både sentralt, regionalt og lokalt. Dette gjør at senteret også har en viktig rolle som diskusjonspartner, kunnskapsutvikler og i enkelte tilfeller premissgiver. Strategi Læring for framtiden 13

14 DEL 5 Dagens innsats og strategiske prioriteringer Fra 2013 vil denne innsatsen videreutvikles i tråd med Kunnskapsdepartementets føringer. I dag har senteret prosjekter, tjenester og driftsoppgaver på følgende områder: forskning, analyse og kartlegging av den digitale tilstanden hos målgruppene utviklingsprosjekter og nettverkssamarbeid i praktisk-pedagogisk bruk av IKT kompetanseutvikling i bruk av IKT for utdanningssektoren utvikling og bruk av digitale læringsressurser og tjenester samordning av infrastruktur, IKT-drift, IKT-arkitektur, identitetsforvaltning og standardisering digital dømmekraft, personvern og informasjonssikkerhet utdannings- og yrkesinformasjon og karriereveiledning på nett innspill til politikkutvikling i feltet IKT i utdanningen veiledninger og anbefalinger innenfor senterets fagområder formidling til og kommunikasjon med målgrupper og samarbeidspartnere Strategiske prioriteringer Senteret gjør strategiske prioriteringer på områder der vi mener det er et klart utviklingspotensial, og der sektoren har uttrykt behov for innsats. Vi har valgt ut seks strategiske prioriteringer som skal bidra til å realisere senterets mål og dessuten tydeliggjøre og styrke våre samlede leveranser framover: 14 Læring for framtiden Strategi

15 Plan for kompetanseutvikling i sektoren Senteret skal utarbeide en plan for utviklingen av digital kompetanse i barnehagesektoren, grunnopplæringen og lærerog barnehagelærerutdanningene. Planen skal beskrive de ulike målgruppenes kompetansebehov, gi en ansvars- og arbeidsdeling og vise senterets rolle og oppgaver. Planen skal foreslå tiltak, blant annet for å utvikle læreres digitale kompetanse. I dette arbeidet vil vi samarbeide med fylkeskommuner, kommuner og andre interessenter og målgrupper. Økt innsats for lærerutdanningene Vi skal etablere et mer systematisk og langsiktig samarbeid med lærer- og barnehagelærerutdanningene. Senteret vil vurdere hvordan en flerårig praksisrettet satsing for å styrke bruken av IKT i lærerutdanningene kan implementeres. Det er også et mål å styrke vår rolle som premissleverandør på feltet. Økt satsing på bruk av IKT i fagene Senteret vil styrke innsatsen for å identifisere og formidle god praksis om hvordan IKT kan bidra til å øke læringsutbyttet hos barnehagebarn, elever og studenter. Det er også behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan bruken av IKT påvirker utviklingen og innholdet i de enkelte fagene. Senteret vil arbeide for å vise hvordan digitale læringsressurser kan bidra til mer variert læring og aktualisere innholdet i fagene. Bruk av ulike digitale verktøy i fag kan også stimulere læringsprosesser og samarbeid mellom elever, mellom elever og lærere og erfaringsdeling mellom lærere. På dette området vil vi blant annet samarbeide med de andre nasjonale fagsentrene under Utdanningsdirektoratet. Økt innsats for IKT-støttet vurdering Senteret skal styrke sitt arbeid med IKT i elevvurdering. Dette innebærer at vi samarbeider med Utdanningsdirektoratet og skoleeierne om gjennomføring av eksamen med IKT og bruk av IKT i underveisvurdering. Det vil også inkludere digitale ferdigheter som del av vurderingsgrunnlaget i fag og utvikling av prøver i digital kompetanse. Senteret har ansvar for å gi råd og veiledning og dokumentere god praksis med bruk av IKT i vurdering og prøvesituasjoner. Utjevning av skiller i IKT i utdanningen Senteret skal arbeide for at alle barn, elever og studenter får den samme muligheten til å nyttiggjøre seg IKT. Senteret vil prioritere å få en bedre oversikt over de viktigste digitale skillene i utdanningen og hvilke målgrupper det gjelder. Vi vil også rette oppmerksomheten mot bruk av IKT i yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Senteret vil arbeide for at digitale verktøy og tjenester, blant annet utprøving av nettbasert veiledning, skal bidra til et bedre og mer helhetlig veiledningstilbud. Teknologiovervåking Senteret har et ansvar for å fange opp aktuelle trender innen ny teknologi og vurdere relevans og potensial for utdanningssektoren. Dette innebærer å overvåke teknologi internasjonalt og i andre sektorer for å gi gode råd og anbefalinger om hvordan dette kan komme utdanningssektoren til gode. Senterets teknologiovervåking skal gi våre målgrupper anbefalinger som leder til fornuftige avgjørelser og gode veivalg. Strategi Læring for framtiden 15

16 DEL 6 Senter for IKT i utdanningen som organisasjon Som forvaltningsorgan må senteret forholde seg til at politiskestyringssignaler og rammevilkår endrer seg. Dette krever omstillingsevne, fleksibilitet og endringsledelse. Som kunnskapsorganisasjon må senteret hele tiden arbeide med både organisasjonsutvikling og leder- og medarbeiderutvikling. Medarbeiderne våre har sterk faglig integritet og er senterets viktigste ressurs og fremste fortrinn. Vi vil i tiden framover arbeide mer prosessorientert for å styrke senterets relevans og resultater. Dette vil også være med på å utvikle oss som organisasjon. En forutsetning for dette arbeidet er at medarbeiderne våre har tilgang til gode støtteverktøy og -funksjoner som bidrar til å heve kvaliteten på arbeidet og effektivisere jobbhverdagen. Senteret skal ha kapasitet og kompetanse til å utføre samfunnsoppdraget vårt. Vi har en kjernebemanning av fast ansatte i tillegg til at vi kjøper inn spesialtjenester (for eksempel juridiske tjenester, IKT-tjenester, trykk, oversetting med mer). Til sammen gjør dette at vi kan levere gode tjenester og forvalte utviklings- og driftsoppgavene våre på en hensiktsmessig måte. Vi henter også inn eksterne ressurser i form av engasjementer og anskaffelser i disse tilfellene: ved større nasjonalt finansierte oppdrag ved internasjonalt finansierte oppdrag og samarbeidsprosjekter når senteret ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet når markedet tilbyr mer kostnadseffektive og/eller bedre tjenester enn det senteret selv kan utføre 16 Læring for framtiden Strategi

17 Organisasjonsstrukturen og -kulturen må støtte opp under senterets strategi. Senteret vil jobbe aktivt for å utvikle en effektiv, leveranseorientert, åpen og inkluderende arbeidsplass der de ansatte trives og har det bra. Vi setter pris på kompetansen til våre ansatte, og kunnskapsdeling, samarbeid og læring står høyt på dagsordenen. Dette er også et ledd i arbeidet med å skape en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg kompetente medarbeidere. Organisatoriske prioriteringer Virksomhetsstyring og strategi Implementering av strategien er avhengig av at senterets virksomhetsstyring og årlige budsjettprosesser følger hverandre. Organisasjonsutvikling Organisasjonsstrukturen skal tilpasses strategien, føringer og oppdrag senteret får, med arbeidsformer som er hensiktsmessige, og som sikrer at hele organisasjonens kompetanse blir tatt i bruk. Ledelseskultur og lederutvikling Ledelsen ved senteret er enhetlig og teamorientert. Lederne er involverende, ansvarlige, samarbeidsorienterte, åpne og tydelige. Krav og forventninger til lederne er tydelig formulert og kommunisert. Medarbeiderskap/medarbeiderutvikling Medarbeiderne viser aktiv innsats, ansvarlighet, engasjement og samarbeidsvilje. Krav og forventninger til medarbeiderne er tydelig formulert og kommunisert. Kompetanseutvikling Rekruttering og videreutvikling av de ansattes kompetanse skal være knyttet til senterets utvikling så vel som til den enkelte medarbeiderens faglige og personlige utvikling. Senteret skal samlet sett ha medarbeidere med både spisskompetanse og bred kompetanse som styrker evnen til å løse samfunnsoppdraget vårt. Kompetanseutviklingen blant de ansatte er grunnleggende viktig og foregår i hovedsak gjennom de arbeidsoppgavene den enkelte utfører. Kunnskapsdeling og læring Senteret prioriterer og verdsetter kunnskapsdeling og læring på tvers av organisasjonen for å utnytte den samlede kompetansen vår best mulig og for å utvikle ny kunnskap. Strategi Læring for framtiden 17

18

19 DEL 2 DELENS TITTEL STÅR HER X 4. Kapittelets tittel står her side 12 Tis ea sitaspe 7 Quiantur 7 Te deligendun 8 Dolores dolumqui odit aut Kapittelets tittel står her side Tis ea sitaspe Quiantur Te deligendun Dolores dolumqui odit aut Kapittelets tittel står her side 12 Tis ea sitaspe 7 Quiantur 7 Te deligendun 8 Dolores dolumqui odit aut 11 DEL 2 DELENS TITTEL STÅR HER X 7. Kapittelets tittel står her side Tis ea sitaspe Quiantur Te deligendun Dolores dolumqui odit aut 11

20